I

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma

lht_ adressefiste Vår dato: Vår ref.:03.07.2014 2013/8033

Arkivkode:421 .4Deres dato: Deres ref.:

Klage på lnnherred kommunens vedtak av detaljregulering for Djupvikahyttefelt i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes

SammendragSaken gjelder klage på vedtatt detaljreguleringsplan. Fylkesmannen har gjennomgåttsaken, og kommet til at kommunen har behandlet planen i samsvar med plan- ogbygningslovens bestemmelser. Vi har ingen merknader til kommunens skjønn.Kommunens vedtak stadfestes.

'k**

Fylkesmannen viser til Innherred samkommunes brev av 06.12.2013 hvor ovennevnte sakble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som Klageinstansfølger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-9 femte Iedd og delegering fra overordnetdepartement.

Vi beklager lang Saksbehandlingstid.

Sakens bakgrunnBergersen Arkitekter AS har på oppdrag fra Weto Eiendom Norge AS utarbeidet forslag tildetaljreguleringsplan for Djupvika hytteomräde i Åsenfjorden, Levanger. Plan- ogutviklingskomiteen i Levanger vedtok à legge forslaget til detaljreguleringsplan ut til høring ogoffentlig ettersyn den 12.06.2013.

l løpetav høringsperiodenbledet leverti alt 21 merknader.

Levanger kommunestyre behandlet saken den 16.10.2013. Følgende vedtak ble fattet:«Detaljregulering for Djupvika hyttefelt revidert 17.09.2013 vedtas i medhold av plan- ogbygningslovens § 12-12.»

Vedtaket ble påklaget av grunneier Irene Løvtangen v/advokatfullmektig Bertil Fyrileiv i brevav 18.11.2013. Det anføres at feil grunndata er lagt til grunn for vedtaket. Etter klagerensskjønn er det lagt til grunn en for lav àrsdøgnstrafikk (ÅDT) i COWI sin beregning av framtidigbruk av veien. Et vedtak fattet på feil grunnlag, vil blant annet kunne medføre at nivået forutbedringstiltak settes for lavt. Underdimensjonerte veitiltak vil føre til et vedvarende problemmed hensyn til vedlikehold og oppgradering. For øvrig vises det til at: «den private vegen gårtett ved Lø vtangens bolig, og økt trafikk vil medføre en betydelig merbelastning forLøvtangen. Økt trafikk vil ha konsekvenser for støy, trafikksikkerhet, tilgjengelighet, ogbelastning av vei og grunn - og økte kostnader i tilknytning til dette. En utbygging vil videremedføre reduksjon av fremtidige utnyttingsmuligheter samt en betydelig verdiforringelse avhennes eiendom»

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler:Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Sigurd Bøe Sletten7734 Steinkjer Org.nr.:fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974772108 fmntsbs@fylkesmannen.no

Side 2 av 5

Klager fastholder merknaden i høringsuttalelsen, hvor det redegjøres for en alternativ traseover Nordaune til Mevika. Det vises til at det ikke er foretatt en forsvarlig vurdering av denalternative vegtraseen, og at dette bør vurderes på nytt. Videre fastholdes det at det avberedskapshensyn bør være to adkomstveier til Djupvika. Den alternative traseen vil i såmåte styrke kriseberedskapen for området i vesentlig grad.

Vedtaket ble også påklaget av Finn Erik Iversen i brev av 07.11.2013. Han anfører at denplanlagte veien, som vil gå mellom hans to eiendommer, umulig kan etableres uten at dettevil forringe hans eiendom og gå utover hans eiendomsrett. Klager krever at veien etablereslengre mot nord med forlengelse av vei fra planlagte tomter benevnt som H1 - H9 påplankartet.

Klagen ble behandlet av plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune den 04.12.2013.Når det gjelder Iversen sin klage, viser kommunen til at hans klagemomenter er de sammesom ble bemerket da planforslaget var utlagt til høring og offentlig ettersyn. Kommunenanfører at den planlagte veien vil få en bredde på 2,5 meter og at den skal sørge for adkomsttil syv hytter. Videre går det allerede en sti mellom de to eiendommene, og det må såledesforutsettes at ferdsel her er en allerede anerkjent premiss for bruken av området.Planbestemmelsen § 3.2 sikrer at støybelastningen fra trafikken ikke kan overskridegjeldende grenseverdier fastsatt av Miljøverndepartementet. Kommunen viser til at dersomveien skulle komme i fysisk inngripen med klagers eiendommer, anses dette for å være etprivatrettslig forhold som ikke styres gjennom planvedtak. Klagers forslag til alternativveiføring anses som lite aktuelt da det vil føre til betydelig terrenginngrep. På bakgrunn avdette ble klagen ikke tatt til følge.

Når det gjelder Løvtangens klage, viser kommunen hennes anførsler om feil grunndata ogskriver at: «Når det gjelder de påklagede angivelige uriktigheter i grunndatamateria/et synesklager å ha lagt til grunn andre opplysninger enn de rent faktiske. Kvalitetskontrol/ ved hjelpav kommunens matrikke/register viser at den private veien fra Und/inan til Djupvika benyttesav 187 fritidsboliger i tillegg til fem bolig/våningshus. Til sammen skulle dette utgjøre 192enheter som også er det tal/grunnlaget som utreder har lagt til grunn for sine beregninger avÅDT. Fyrileivs formodning om at enheter langs fv. 103 inngår i grunntallene for beregningenav ÅDT for den private veien er således også grunnløs. Riktignok er forholdstallet mellomfritidsboliger og boliger/våningshus noe avvikende fra oppgitt estimat, med dog ikke i etomfang som skulle endre konklusjonen nevneverdig. Kommunen kan på denne bakgrunnikke se at det foreligger feil i forutsetningene for de faglige vurderingene som ligger til grunnfor kommunens vedtak. »

Hva angår Løvtangens anførsel om alternativ trase, mener kommunen at det er mesthensiktsmessig å videreutvikle eksisterende vei framfor å foreta de betydelige terrenginngrepsom gjennomføringen av forslaget ville medføre. Kommunen er enig i at det ikke erutarbeidet nærmere konsekvensutredning for denne alternative traseen. Planmyndighetensvurdering er basert på kart, flybilder og det faktum at det allerede foreligger en vei som mednoe utbedring er tilfredsstillende. Kommunen viser til pbl. § 3-1 tredje ledd, hvor det framgårat planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger forgjennomføring, og at den ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. På dennebakgrunn ser ikke kommunen behov for å sette i gang utredning nå.

Kommunen mener videre at kriseberedskapen er tilstrekkelig i området. Både NVE ogFylkesmannen peker på at forhold identifisert i ROS-analysen er godt ivaretatt gjennomplanforslaget. Kommunen Iegger til grunn at den alminnelige, Iokale og regionaleberedskapen er tilfredsstillende dimensjonert for å kunne håndtere de hendelser som errelevante å ta høyde for at kan oppstå i området. Kommunen tok ikke klagen til følge.

Klagen ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling i brev av 06.12.2013.

I

Side 3 av 5

Som et Iedd i Fylkesmannens saksbehandling ble klagen oversendt Fylkeskommunen for enplanfaglig vurdering. Fylkesmannen mottok svar fra Fylkeskommunen i brev av 26.02.2014.Fylkeskommunen redegjør først for sitt syn pà Iversens klage, og skriver følgende:

«Vi er enig med klageren i at anlegg av vedtatt adkomst vil være uheldig for hans del.Både hytte og anneks vil ligge helt inn til adkomstvegen og en opprusting av stien til kjørevegvil innebære en helt annen bruk av stiadkomsten. Etter vår vurdering ville en omlegging avveien rundt eiendommer/bygninger vært å foretrekke. Vi er ikke kjent med om dette er blittvurdert i planprosessen.

Vi har forståelse for at kommunen anser klagerens alternative trasé, fraadkomstvegen fra hyttene H2-H9, som en lite aktuell løsning. Tomtene her har kungangadkomst fra felles parkeringsplass, vei måtte anlegges gjennom feltet oganlegget vil, pga. høydeforskjell og terrengforhold ned mot hyttene MV1-MV7, medførebetydelige terrenginngrep»

l vurderingen av klagen til Løvtangen v/advokatfullmektig Fyrileiv skriver Fylkeskommunenat:

«Mht. spørsmålet om feil i vurderingsgrunnlaget for trafikkbelastning konstaterer vi atsamlet antall hytte- og boenheteri COWl`s beregning av ÅDT på strekningenUndlinan-Djupvika er ens med tal/ fra kommunens matrikkelregister.

Vi er ikke kjent med om det finnes eventuelle akseptable nye veiforbindelser tilplanområdet, men mener på generelt grunnlag at en utbedring av eksisterendeadkomstveg er å foretrekke foran nye terrenginngrep tatt i betraktning en ÅDT på rundt 45kjøretøy. Vi har derfor ikke merknader til at kommunen ikke utreder andreveialternativer. Vi kan heller ikke se at det ut fra hensynet til Kriseberedskap ersynliggjort eller framkommet innspill fra fagmyndígheten som understøtter at det ernødvendig å ha to adkomstveger til Djupvika»

Den 13.06.2014 mottok Fylkesmannen brev fra advokat Tore Welde som i sakenrepresenterer Odd Tore Kvamvold, Irene Løvtangens sønn. Det følger av brevet atLøvtangen den 18.12.2013 overførte eiendommen og dermed den rettslige klageinteressentil Odd Tore Kvamvold. Det framgår videre at Kvamvold har inngått avtale om veien medWeto Eiendom Norge AS, og at klagen derfor trekkes. Anførslene i denne klagenkommenteres derfor ikke.

Fylkesmannens vurderingEtter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er såledeskommunestyret som, etter en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seggjeldende innenfor planområdet, avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen, og hva dissearealene skal brukes til. Dette under forutsetning at det ikke foreligger innsigelser mot denvedtatte reguleringsplanen fra Fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet.

Fylkesmannen er etter delegasjon fra overordnet departement tillagt oppgaven somklageinstans for reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret. Fylkesmannen kan prøve allesider av reguleringsvedtaket, men i forvaltningsloven § 34 annet ledd er det bestemt atstatlige organ som klageinstans for vedtak fattet av en kommune, skal legge vekt påhensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet.

Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at reguleringsplanens nærmere innhold innenlovens rammer er overlatt til kommunestyrets frie skjønnsmessige vurdering. Ingen kan siesà ha krav på at et område reguleres, eller ikke reguleres, til et bestemt formål. Her som ellers

Side 4 av 5

må vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, ogvurderingene må bygge på en forsvarlig saksbehandling og riktig faktisk grunnlag.

Iversens klageIversen eier to parseller hvor fritidseiendommen er oppført på den ene, og annekset står påden andre. Parsellene er adskilt av et område som tilhører grunneiendommen og hvor detgår en sti. Avstanden mellom parsellene er av Iversen oppgitt til å være 3,5 meter. Ireguleringsplanen for Djupvika hyttefelt er arealet mellom disse parsellene regulert tiladkomstveg for 7 fritidsboliger. I følge Iversen vil ikke en opparbeidelse av vei mellom hansparseller kunne gjennomføres uten inngripen på hans eiendom. Iversen har i tillegg kommetmed et alternativt forslag om å forlenge veien fra planlagte tomter, benevnt H1-H9. Iversensanførsler var også kjent for kommunen ved førstegangsbehandling av saken.

Tiltakshaver har opplyst at parsellen med annekset ble solgt på den andre siden av traseenfordi grunneier vurderte dette som den eneste farbare veien ut i terrenget der, og ville av dengrunn beholde den. I likhet med fylkeskommunen mener Fylkesmannen at dette ikke er enoptimal løsning, men Fylkesmannen mener at det ikke kunne anses som upåregnelig forklager at det i framtiden ville bli opparbeidet en vei mellom parsellene hans. Avstandenmellom parsellene er på 3,5 meter, og er dermed bred nok til at en vei på 2,5 meters breddeopparbeides. Klager har anført at opparbeidelse av veien ikke vil kunne gjennomføres uteninngripen på hans eiendom. Utgangspunktet må følgelig være at det skal la seg gjøre åopparbeide veien uten inngripen, og dersom det blir aktuelt med inngrep, må dettebehandles som en egen sak.

Fylkesmannen anser, i likhet med kommunen og fylkeskommunen, at den foreslåttealternative traseen fra adkomstveien fra fritidsboligene H2-H9 er lite aktuell, daopparbeidelse av vei ned til fritidsboligene MV1-MV7 vil medføre betydelige terrenginngrep.

KonklusjonFylkesmannen har vurdert klagen, og finner at de forhold som er anført har vært kjent forkommunen ved behandlingen av detaljreguleringsplanen. Vi har ingen innvendinger tilkommunens skjønn ved vedtakelsen av reguleringsplanen, der det har blitt tillagt større vektå bruke eksisterende sti framfor løsninger som ville medføre betydelige terrenginngrep.Fylkesmannen har ut fra foreliggende dokumentasjon kommet fram til at saksbehandlingen iforbindelse med utarbeidelsen og vedtakelsen av planen har vært i samsvar med loven.Kommunens vurdering ligger innenfor det frie skjønnet som de som planmyndighet kanutøve, og innenfor rammene i plan- og bygningsloven.

ii*

Side 5 av 5

På denne bakgrunn fatter Fylkesmannen følgende

vedtak:

Levanger kommunestyret vedtak av 16.10.2013, detaljreguleringsplan for Djupvika hyttefelt,stadfestes.

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. § 28.

Med hilsen

Ragnhild Torsdatter Grønvold (e.f.) Sigurd Bøe SlettenSeniorrådgiver RådgiverKommunalavdelingen Kommunalavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift.

Likelydende brev sendt til:Advokatfirmaet Welde Postboks 139 7501 STJØRDALInnherred samkommune Postboks 130 7601 LEVANGERFinn Erik Iversen Sunnlandsv. 46B 7032 TRONDHEIMAdvokatfirma Arntzen de Besche Postboks 8853 Solsiden 7481 TRONDHEIM