Kyrre Groven, Vestlandsforsking

Foto: Oddleiv Apneseth

Klimaendringar og naturskade Klimaendringar og naturskade – kommunane sitt ansvar– kommunane sitt ansvarSeminar på Kommuneplan-konferansen 2008, Røros 11.02.08

www.vestforsk.no

Disposisjon

1. Bakgrunn og sentrale begrep

2. Kommunane sitt ansvar for forebygging og sikring

3. Konsekvensar av klimaendringar

4. Konsekvensar av samfunnsendringar

5. Konsekvensar av institusjonelle endringar

6. Korleis planlegge for å unngå naturskade i framtida?

7. Etiske perspektiv

www.vestforsk.no

1. BAKGRUNN OG SENTRALE BEGREP

www.vestforsk.no

Prosjektbakgrunn

”Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid”

Prosjekt 2007-08 finansiert av KS FoU, går til april 2008. Samarbeid mellom Vestlandsforsking, Østlandsforskning, NGI og Universitetet i Stavanger http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=6&articleid=2077

”Rettleiar for kommunal tilrettelegging av klimarobust bustadbygging”

Prosjekt 2007-08 finansiert av Husbanken, går til desember 2008. http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=10&articleid=2134

www.vestforsk.no

Framlegg til modell:Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit

Samla lokal klimasårbarheitSamla lokal klimasårbarheit

Endringar i institusjonarEndringar i

institusjonar

Naturlig sårbarheit

Samfunnsøk. sårbarheit

Institusjonell sårbarheit

Endringar i samfunnetEndringar i samfunnet

Endringar i naturen

Endringar i naturen

Endringar i klimaet

Endringar i klimaet

www.vestforsk.no

2. KOMMUNANE SITT ANSVAR FOR FOREBYGGING OG SIKRING

www.vestforsk.no

Oversikt

1. Forebygging og sikring: Om lovverket og ansvaret til kommunen

2. Beredskapsplanlegging

3. Erstatning

4. Regress-saker

www.vestforsk.no

Forebygging og sikring (1)

Kommunen kan styre arealdisponeringa i tre stadium i planlegginga: Arealdelen av kommuneplanen

Reguleringsplan og/eller utbyggingsplan (bebyggelsesplan)

Ved søknad om byggeløyve

www.vestforsk.no

Forebygging og sikring (2)

Pbl §25-5: Fareområde I reguleringsplanen skal det ”i nødvendig utstrekning”

settast av fareområde der det ikkje er lov å bygge, evt berre på nærare vilkår

Bakken og Steen (2001): I følgje naturskadeloven §20 har kommunen plikt til å regulere område som fareområde

Pbl §68: Omsyn til naturskade i byggesakshandtering Grunn kan berre delast eller byggast på ”dersom det er

tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følgje av natur- eller miljøforhold.”

Ot.prp.57 (1985-86) avviser krav om absolutt sikkerheit, men det må ikkje byggast der det er markert risiko for at fare kan oppstå.

www.vestforsk.no

Forebygging og sikring (3)

Lov om sikring mot og erstatning for naturskader Naturskadeloven §20 (1994): Kommunane har hovudansvaret for sikring mot

naturskadar §24: Kommunen har i utgangspunktet ansvar for å dekke

utgiftene for sikringstiltak, men kan krevje refusjon frå eigar/festar av berørt eigedom (lite nytta)

Kan søke om støtte (NVE, Naturskadefondet), men ingen har ansvar for å støtte kommunane økonomisk

Kommunen har ansvar for å gjere risikovurderingar basert på ekspertuttale

Aktivitetsplikt i byggesaker ved kunnskap om fare (pbl §68) Kommunen skal avslå søknad og påby sikringstiltak Søkar sitt ansvar å dokumentere at det ikkje er fare + sikre

området

www.vestforsk.no

Forebygging og sikring (4)

Økonomisk ansvar ved mangelfull planprosess Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i

fareområder (MD):

”Kommunen vil antakelig ikkje kunne holdes erstatningsansvarlig for å ha unnlatt å foreta nærmere undersøkelser dersom det på det aktuelle vurderingstidspunktet ikkje forelå noen grunn til mistanke om en potensiell fare.”

Domstolane som vurderer tvilstilfella. Ei rekke regress-saker

www.vestforsk.no

Beredskapsplanlegging

Beredskapsomsyn skal innarbeidast i arealplanlegging (Pbl § 68), gjennom Risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) og kriseplanlegging

Krav til ROS vil truleg kome på området ”samfunnstryggleik knytt til arealbruk”

www.vestforsk.no

Risiko- og sårbarheitsanalysar

www.vestforsk.no

DSB kommuneundersøking

1 av 3 kommunar ikke gjennomført ROS analyse (av noko slag) dei fire siste åra

3 av 4 kommuner mangler ROS-analysar knytt til arealbruk

www.vestforsk.no

Sivil beredskap Kommunane er

grunnstammen i det sivile beredskapssystemet

Mange kommunar har utdaterte beredskapsplanar og plan for kriseleiing

Ofte dårlege informasjons-strategiar

www.vestforsk.no

Erstatning

To erstatningsordningar

Erstatningsbeløp

Regress

Rettspraksis

www.vestforsk.no

To erstatningsordningar

Naturskadeforsikring Naturskadeforsikringsloven

Norsk Naturskadepool – alle forsikringsselskap

Naturskadeforsikring del av lovpålagt brannforsikring

Øvre grense per naturkatastrofe på 12,5 mrd. kr

Naturskadeerstatning Naturskadeloven

Statens naturskadefond / SLF

Der kommersielle forsikringsselskap ikkje tilbyr forsikring

Inga øvre grense

www.vestforsk.no

Utbetalingar frå Norsk Naturskadepool 1994-2006

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Mil

l. k

r Storm

Flaum

Andre

www.vestforsk.no

Utbetalingar frå Statens naturskadefond 1980-2006

www.vestforsk.no

Tilbakeslag i kommunalt avløpsnett

Konflikt om ansvar for flaumskadar ved tilbakeslag knytt til ekstremnedbør

2007: >2 mrd kr forsikringsutbetalingar etter vasskade

Dommar i 2007: Stavanger og Fredrikstad. Force majeure. Siger for kommunane

Gunstige forsikringsordningar for vatn og avløp

Forsikringsbransjen vil truleg svare med auka eigenandelar på skadeforsikring

www.vestforsk.no

Dom: If skadeforsikring mot Stavanger kommune

Tilbakeslagsskade 29. juni 2003

If skadeforsikring sendte kravet til Stavanger som avviste kravet i sept. 2004

If og huseigar reiste sak for Stavanger tingrett jan. 2005, som dømte Stavanger

Gulating lagmannsrett frifann kommunen i juni 2006 og Høgsterett let denne dommen stå i mars 2007

Kommunen set vilkåra for bruk av offentleg avløpsnett

Guttorm Jakobsen, advokat for kommunen:

”Dommen betyr at kommunene har mulighet til å si at om det regner mer enn kommunens avløp er konstruert for, så har de ikke ansvar for eventuelle skader”

Norvar: Dommen er svært viktig for VA-bransjen

Forsikringsbransjen: Vi få konsekvensar for forsikringspremiane

www.vestforsk.no

Lovendringar i vente?

Plan- og bygningsloven

Naturskadeloven

www.vestforsk.no

Ny plan- og bygningslov

Framlegg har vore ”undervegs” lenge, kan vi tru på Stortingsvedtak i 2008?

Vesentlege endringar i plansystemet Fleire spørsmål enn i dag skal avgjerast og regulerast gjennom kommunale

arealplanar

Hensynssoner Vilkår for bruk av areal; hensyn og restriksjoner

Risiko og sårbarhetsanalysar i arealplanlegginga

DSB arbeider for lovfesta krav, MEN: Knut Storberget mars 2007: Vi skal framleis motivere

kommunane til å bruke ROS, men ser ikkje ytterligare lovpålegg til allereie pressa kommunar å vere aktuelt verkemiddel.

Ressurskrevjande for kommunene?

www.vestforsk.no

Ny naturskadelov

Statens landbruksforvaltning: Utgreiing, vurderer heile ordninga, også erstatningsdelen

Kva skal loven dekke? Endring i skadetypar?

Viktige grenseavklaringar Blir regulert med tilvising til PBL. Avklaringar i

erstatningssystemet.

www.vestforsk.no

KLIMAENDRINGAR- konsekvensar for naturlig sårbarheit

www.vestforsk.no

Naturlig sårbarheit Sårbarheit overfor naturlige

prosessar som er gjenstand for påverknad frå klimaendringar

Kor sårbar er kommunen for ulike typar naturskade

Generelt låg naturlig sårbarheit i Norge, men store lokale variasjonar

www.vestforsk.no

Nedbør Nedbør, særlig intense

nedbørepisodar, viktig utløysande årsak til mange typar naturskade

RegClim: Svak auke i ekstreme nedbørverdiar til ca 2030 i store delar av landet, kraftigare auke fram til 2050. Størst auke ytre Vestlandet, Sør-Trøndelag og Nordland

Endring i tal døgn med nedbør > 20 mm/døgn, scenario for endring fram til perioden 2071-2100 (RegClim)

www.vestforsk.no

Storm

Større uvisse for vind enn for andre klimaparametrar; ulike modellar gir ulike svar

Leckebusch et al. 2006: ”Dei aller kraftigaste stormane vil bli hyppigare”

Foto: Oddleiv Apneseth

www.vestforsk.no

Stormflo

Reknestykke basert på Drange mfl, Cicerone nr.2/2007:

Havnivåauke langs norskekysten 90 cm (65-120 cm) innan 2100

- Landheving etter siste istid

(Indre Oslofjord: 50 cm innan 2100, Sørvestlandskysten: 10 cm)

+ Høgste observerte stormflo

+ Endra stormfloklima ca 10 cm

= Mulig stormflo i 2100 (sjå kart)

Foto: Eivind Hjellum

Mulig stormflo i 2100, cm over sjøkartnull (Drange et al. 2007)

www.vestforsk.no

Ekman og Mäkinen (1996)

Landheving 2000-2100

Kirkenes: 30 cm

Tromsø: 27 cm

Bodø: 36 cm

Trondheim: 48 cm

Kristiansund: 27 cm

Florø: 20 cm

Bergen: 17 cm

Stavanger: 12 cm

Oslo: 49 cm

www.vestforsk.no

Jord- og leirskred Heile landet vil oppleve fleir

enkeltdøgn med intens nedbør og dermed fleir jord- og leirskred. Mest usikkert for Austlandet

Jordskred vil auke mest langs kysten frå Vestlandet til Nord-Norge fordi intens nedbør her er viktigaste utløysingsårsak og samtidig vil auke mest

Trøgstad 1967. Foto: NGI

Foto: BT

www.vestforsk.no

Steinskred

Fleire enkeltdøgn med kraftig nedbør vil auke frekvensen av steinsprang – mest uttalt langs kysten

Hyppigare frysepunktspassasjar vinters dag i indre fjordstrøk kan gi fleire steinskred

www.vestforsk.no

Snøskred

Hyppigare snøskred på kysten av Nord-Norge, Sørlandet og indre delar av Sør-Norge pga auka vindtransport av snø

Gjengroing kan motverke snøskred

Meir snø i høgfjellet og mindre snø lenger nede kan gi endra snøskredmønster

www.vestforsk.no

Flaum Vårflaumen redusert pga fleir

mildvêrsperiodar om vinteren

Seine haustflaumar og mindre vinterflaumar blir vanligare

Skadeflaum pga skybrott vanligare om sommaren i indre strøk

Fleire regnflaumar langs kysten

Katastrofetapping av bredemte sjøar

www.vestforsk.no

SAMFUNNSENDRINGAR- konsekvensar for

samfunnsøkonomisk sårbarheit

www.vestforsk.no

Samfunnsøkonomisk sårbarheit Eigenskapar ved

lokalsamfunnet som påverkar kor sårbart det er overfor klimaendringar

Samfunnsøkonomisk sårbarheit er generelt undervurdert

www.vestforsk.no

Klima-prosesser

nå framtiden

Klima-prosesser

SamfunnSamfunn

I) naturfagscenario

SamfunnSamfunn

Klima-sårbarhet

Klima-sårbarhet

Klima-tilpassing

Klima-tilpassing

To scenarietilnærminger

Samfunns-prosesser

Samfunns-prosesser

II) samfunnsscenario

Klima-sårbarhet

Klima-sårbarhet

Klima-tilpassing

Klima-tilpassing

www.vestforsk.no

Eksempel på samfunnsendringar som kan påverke sårbarheit for naturskade

Meir sårbare strukturar

Plassering av bygnignar og infrastruktur Krav om å få bygge nær sjøen eller på

utsiktstomter

Byggkvalitet Ferdighus som ikkje er tilpassa lokalt klima

Mentalitet Haldningar til mobilitet – krav til regularitet

Kø på Gardermoen – vi skal reise med fly

www.vestforsk.no

ENDRING AV INSTITUSJONAR- konsekvensar for

institusjonell sårbarheit

www.vestforsk.no

Institusjonell sårbarheit

Kva kapasitet har kommunen til å handtere klimautfordringane? Kunnskap, personell

Planar (ROS)

Økonomiske ressursar til å gjennomføre tilpassingstiltak

Norge godt rusta, men hittil har det vore låg institusjonell merksemd om klima

Vindsonekart for Fræna kommune

www.vestforsk.no

Deregulering av el-forsyninga

Frå 1980-talet: New Public Management med deregulering og konkurranse-utsetting

Eks: Energilova (1990) gav høve til å ta ut eigarutbytte frå nettselskapa. Her har kommunane ei viktig rolle som eigarar

Har gått ut over vedlikehaldet av el-nettet

Linebygging og -vedlikehald sett ut til underleverandørar: Avgrensa reparasjonskapasitet ved ein ny “nyttårsorkan”

www.vestforsk.no

Avvikling av kommunal bygningskontroll

Byggesaksreformen 1997 erstatta off. bygningskontroll med systemrevisjon Kontrollere dokumentasjon

Tilsyn

Byggteknisk kompetanse forvitrar

Mangelfullt vedlikehald av byggesaksarkivet

Teikning: Åsmund Åmdal

www.vestforsk.no

Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit

Naturlig sårbarheitMeir slagregn

Mildt/fuktig klima: auka risiko for rôte

Høgare stormflo

Institusjonell sårbarheitSvakare bygningskontroll

Svakare oppfølging av arealplanar

Dårlegare byggesaksarkivMindre kunnskap om lokale klimaforhold i

byggsektorenSamfunnsøkonomisk sårbarheitEndra samansetting av bygningsmassen

Endra lokalisering av bustaderAsfaltering og avløpsnett gir urban flaum Dei største problema?

www.vestforsk.no

KORLEIS PLANLEGGEfor å unngå naturskade i framtida?

www.vestforsk.no

Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske”

klimaendringer?

Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer?

Den oppdelte klimapolitikken

”Beredskaps-Norge”

Statlig klimapolitikk Barne- og Likestillingsdep.,FIVH, noen foregangskommuner

Miljøbevegelsen

Ingen?

Spredt på en rekke departementer

www.vestforsk.no

Utsleppsreduksjon og klimatilpassing: to sider av same sak?

Kjelde: DSB

Reduksjon av klimagassutslepp

Tilpassing til klimaendringar?

www.vestforsk.no

Kva kan kommunen gjere?

Start med analysen Lokal klimasårbarheit Moglege tilpasningsstrategiar Lokal dialog med interessegrupper

Grip fatt i det ”enkle” Historiske naturskadetilfelle Samfunnsendringar som kan føre til større klimasårbarhet Dei minst usikre klimaendringane (nedbør, havnivå)

Alle dei tre tradisjonelle rollene er relevante for klimatilpassing Drift Tenesteproduksjon Samfunnsutvikling og arealplanlegging

www.vestforsk.no

Det ”lokale” som inngang til å handtere uvisse

Tolke nasjonale/globale data i ein lokal kontekst

Supplere nasjonale/globale data med lokale data

Få fram nye problemstillingar som innspel til nye kjøringar av nasjonale/globale modellar

Samspel mellom ovanfrå-og-ned og nedanfrå-og-opp kunnskaps-utvikling kan gjere det enklare å handtere uvissa

www.vestforsk.no

Bør kommunane arbeide med klimatilpassing?

Kilde: DSBs ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007

71 %

www.vestforsk.no

ETISKE PERSPEKTIV

www.vestforsk.no

IPCC 2007: Kva effektar får klimaendringane?

Frå www.sft.no

Press mot sårbare økosystem og artar, særleg i polare strøk

Vass-system vil bryte saman

Kystsamfunn vert råka av flaum og havnivåstiging

Jordbruksproduksjonen i Afrika vert hardt råka

Ventar 30% reduksjon i avlingane i Sentral- og Sør-Asia

Negative helseeffektar: Feilernæring, infeksjonssjukd., auka dødeligheit knytt til heitebølgjer, flaum og tørke

www.vestforsk.noIPCC (2007) 4.AR-WGII

www.vestforsk.no

Kjelde: IPCC

www.vestforsk.no

Kor stort er ”det norske utsleppet”?

Ordet “forbruk” nemnt éin gong i samandraget til klimameldinga: ”Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene”.

Utslepp frå norsk produksjon er om lag like stor som utslepp frå norsk forbruk

10% reduksjon i oljeproduksjonen svarer til 100% reduksjon i dei norske ”Kyoto-utsleppa”

Nordmenns forbruk i Norge

Nordmenns forbruk i utlandet (sydenturar)

”Kyoto-utslepp” : Produksjon + privatbilisme

Utanriksfart + fly i utlandet

Oljefondet

www.vestforsk.no

Kontaktinformasjon:

Kyrre Groven

Tel direkte: 57 67 61 52

Mobil: 991 27 344

E-post: kyrre.groven@vestforsk.no

Vestlandsforsking

Postboks 163

6851 Sogndal

Tel: 57 67 61 50

Faks: 57 67 61 90

Takk for meg!