Økokyst – delprogram nordland · 2015. 6. 23. · Økokyst - nordland | m-340 5 forord...
TRANSCRIPT
-
Årsrapport 2014
MILJØOVERVÅKING
M-340|2015
Økokyst – Delprogram Nordland
-
1
-
2
KOLOFON
Utførende institusjon
Havforskningsinstituttet
Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i miljødirektoratet
Lars Johan Naustvoll Pål Inge Hals
M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer
M-340 2015 24 15078022
Utgiver Prosjektet er finansiert av
Miljødirektoratet Miljødirektoratet
Forfatter(e)
Lars Johan Naustvoll, Terje Jåvold og Svein Erik Enersen
Tittel – norsk og engelsk
Økokyst – Nordland, miljøtilstand 2014
Økokyst – Nordland, Environmental status 2014
Sammendrag – summary
ØKOKYST-Nordland ble igangsatt i 2013 med pelagisk overvåkning. I 2014 ble det kun gjennomført pelagisk
overvåkning. Det pelagiske programmet omfatter støtteparametere og planteplankton med prøvetakning på
stasjonen «Skrova» i Vestfjorden. Foreløpig miljøtilstandsvurdering basert på planteplankton (Klorofyll a), kjemiske
parametere (næringssalter, oksygen) og siktdyp tilsier at vannforekomsten er i miljøtilstand «Svært god» (I) for alle
målte parametere. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter eller oppblomstringer av
planteplankton i 2014.
The environmental monitoring program ØKOKYST-Nordland was started in 2013 with pelagic monitoring at station
«Skrova». In 2014 only pelagic monitoring has been performed. The pelagic program consistent includes physical
parameter, nutrients, and phytoplankton. Preliminary classification of the environmental status based on nutrients
and phytoplankton biomass (chlorophyll a) showed that the station fall within the class «Very good» for all
monitored parameters.
4 emneord 4 subject words
vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand,
biomangfold WFD, Nutrients, environmental status, biodiversity
Forsidefoto
Lofoten, Foto: Kathrine Michalsen, Havforskningsinstituttet
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
5
Forord
ØKOKYST-Nordland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i
Kystvann – ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland,
Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Finnmark.
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og
kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om
viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og organisk belastning
på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn),
pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp,
temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske
overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte
områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år.
I Nordland er det gjenneomført et pelagisk prøvetakningsprogram i 2014 av Havforskningsinstituttet. I
løpet av perioden 2013 til 2016 vil også prøvetakning av hardbunn og bløtbunn gjennomføres slik at
programmet tilfredstiller innsamling i henhold til vannforskriftens biologiske tilstandsvurdering. I de årene
der det kun gjennomføres prøvetakning av et element vil dataene presenteres i en kortfattet årsrapport
for området.
En rekke personer har vært innvolvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesiell takk rettes
til vår prøvetaker på Skrova Johnny A. Kristiansen.
Arendal, Mai 2015
Lars Johan Naustvoll
Forsker, Havforskningsinstituttet
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
6
Innhold
1. Om ØKOKYST ................................................................................................ 7
2. Sammendrag ................................................................................................. 8
3. Områdebeskrivelse ......................................................................................... 9
4. Metodikk ................................................................................................... 10
5. Biologisk kvalitetselement (BKE) ...................................................................... 11
5.1 Makroalger ........................................................................................... 11
5.2 Bløtbunnsfauna ..................................................................................... 11
5.3 Planteplankton...................................................................................... 12
5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier ............................................................ 12
5.3.2 Klassifiserte resultater .................................................................... 13
5.3.3 Utvikling over tid ........................................................................... 13
6. Støtteparametere ........................................................................................ 14
6.1 Næringssalter ....................................................................................... 14
6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ............................................................ 14
6.1.2 Klassifiserte resultater .................................................................... 15
6.2 Siktdyp ............................................................................................... 16
6.3 Oksygen .............................................................................................. 17
6.4 Årsvariasjoner ....................................................................................... 17
6.4.1 Hydrografi/-kjemi .......................................................................... 17
7. Konklusjon og samlet vurdering ........................................................................ 20
8. Referanser ................................................................................................. 20
9. Vedlegg ..................................................................................................... 21
9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk................................................ 21
9.2 Vedlegg 3, Støtteparameter ...................................................................... 24
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
7
1. Om ØKOKYST
Bakgrunn og formål
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og
kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om
viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig
stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og
danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en
videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS)
og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO).
Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon.
Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016
Skagerrak Makroalger x x x x
Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x
Planteplankton (taxa) x x x x
Hydrografi/kjemi x x x x
Rogaland Makroalger x x x
Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x
Planteplankton (taxa) x* x*
Hydrografi/kjemi x x x
Hordaland Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x* x*
Hydrografi/kjemi x x x x
Møre og
Romsdal
Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x* x*
Hydrografi/kjemi x x x x
Trøndelag Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x x x x
Hydrografi/kjemi x x x x
Helgeland
Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x x x
Hydrografi/kjemi x x x
Nordland Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x* x*
Hydrografi/kjemi x x x x
Finnmark
Makroalger x
Makroevertebrater (bløtbunn) x
Planteplankton (taxa) x x x
Hydrografi/kjemi x x x
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
8
2. Sammendrag
Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker
næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i
programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i 2016. Denne forenklede rapporten vil kun
dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer.
Næringssaltkonsentrasjon og dynamikken i 2014 anses som normal for eksponerte og åpne områder. Stort
forbruk av næringssalter i forbindelse med våroppblomstringen i april-mai resulterte i en kraftig reduksjon
av næringssaltene. I sommerperioden var det relativt lave konsentrasjoner av de målte parameterne.
Omrøring og innblanding av dypereliggende vannmasser medførte økning i næringssaltkonsentrasjon på
høsten. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter i løpet av 2014 ved stasjonen.
Planteplanktonsammensetningen og biomassen anses som normale for området. Våroppblomstringen fant
sted i månedsskifte april-mai. Oppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystis, men arten
ble ikke registrert i 2014. I 2014 oppblomstringen ble det målt lave tettheter av ulike kiselalger
(Skeletonema, Chaetoceros, Fragilariopsis). Sommerperioden er dominert av små flagellater og ulike arter
av fureflagellater (Gymnodinium, Ceratium) men kun i lave tettheter. Det ble ikke registrert unormale
oppblomstringer av planteplankton i 2013 og 2014.
En foreløpig tilstandsvurdering basert på kjemiske parametere og planteplankton viser at stasjonen faller i
tilstandsklassen «Svært god» (I) for alle parametere (Kart 1, Tabell 2).
Kart 1. Samlet tilstandsvurdering basert på biologisk kvalitetselementer og støtteparametere basert på samlet data fra 2013 og 2014.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
9
Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Nordland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi pr stasjon og
kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer gitt i tabell. Kun foreløpig
tilstandsvurdering.
Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Samlet
tilstandsvurdering
Tilstands-
forekomst type Makroalger
RSLA
Bløtbunns-
fauna
nEQRst
Planteplankton
Chl a
Støtte-
parameter
klasser
Vestfjorden indre
G1 nd nd VT29 VT29 I
I.Svært god
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
Summary The monitoring program for ØKOKYST – Nordland only cover pelagic parameters in 2014. Soft bottom and
makroalgae will be included in the program for 2015 along with pelagic parameters. The nutrient
concentrations and dynamic in 2014 is regarded as normal for the area. The nutrient concentration
decrease rapidly during the annual spring bloom in April – May 2014. During the summer the concentration
was low until autumn circulation increase the nutrient concentration in September – November. During
2014 there were no unexpected increases in nutrients or phytoplankton biomass at the monitoring site.
The only major difference in 2014, compare to 2013, was the high sea temperature. From January to April
and from June to September the sea temperature in the surface were well above the long time average
(IMR time series 1936-2013). Based on two year monitoring data for nutrients and chlorophyll the
environmental status at Skrova is classified as ”Very good” (I) for all measured parameter (Map 1, Table
2).
3. Områdebeskrivelse
I programmet for ØKOKYST-Nordland er det inkludert en stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser.
Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre».
Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder (Kart 2). Stasjonen ligger
i vanntype G1 (se vedlegg 1, Vanntyper), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (se
vedlegg 1, Økoregioner). Vestfjorden er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215
meter. Innenfor øker dypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde
(ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger sørvest for
dypområdet med dyp på ca 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver
eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende havområder. Stasjonsinformasjon for alle
typer stasjoner som inngår i ØKOKYST – Nordland er gitt i Tabell 3.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
10
Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland. Kun hydrografisk stasjon er inkludert i 2014 programmet.
Stasjonen for bløtbunn og hardbunn inkluderes i 2016. Endelig posisjon for disse må avklares ved første prøvetakning. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 2 år. Vanntypekoding er hentet fra oversikt i «Revidert Stasjonsnett for Basisovervåkningen»
(Miljødirektoratet).
Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Prøvedyp
(Maks m) Frekvens*
POS: N
(WGS84)
POS: Ø
(WGS84)
HYDv VT29 Skrova Vestfjorden-indre G1 320 11 (1/mnd) 68,117470 14,532390
HAB HT78 Fuglbergøya Vestfjorden-indre G1 - 1 (1/3år) 68,153945 14,688735
HAB HT77 Våtvikneset Vestfjorden-indre G2 - 1 (1/3år) 68,216377 14,829298
BLB BT10 Skrovsvedet Vestfjorden-indre - - 1 (1/3år) 68,178410 14,710170
BLB BT9 Molløra Vestfjorden-indre - - 1 (1/3år) 68,225530 14,805040
4. Metodikk
Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 kun gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker
næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i
programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i 2016 (se Tabell 1). Denne forenklede
rapporten vil kun dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer.
I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere
(saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til 300m. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat
og silikat) fra ICES standarddyp, med unntak av ammonium som kun innhentes fra de øvre fem dypene (0
til 30m). Parameterne total nitrogen og total fosfat samles i standarddyp ned til 100 og i 300m dyp.
Oksygen samles i de fem dypeste dypene (100-300m). Planteplankton sammensetning og mengde
bestemmes fra en prøve tatt i fem meters dyp, som vil være representativ for planteplanktonproduksjon i
de øvre vannlagene. De fysiske parameterne innhentes ved bruk av SAIV sonde. En oversikt over hvilke
parametere som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 1(Parameterdyp). Alle prøver
analyseres ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratorium i henhold til standardisert
og internasjonale beskrevne metoder (Tabell 4).
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
11
Tabell 4. Oversikt over analysemetodikk benyttet av Havforskningsinstituttet
Matriks Kvalitets-
element Parameter Enhet Metodikk
Hydrografi/ kjemi
Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3
Fluorometrisk
Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water.
Artssammensetning Taxa, antall
celler/l NS-EN 15972:2011
Støtte- Temperatur °C NS 9425-3
parameter Salinitet NS 9425-3
Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813
Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878
Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878
Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1
Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395
Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005
Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring
Guidelines: Nutrients
Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027
Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027
5. Biologisk kvalitetselement (BKE)
I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (veileder02:2013) skal
tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitt kvalitetselementer. Hovedvekten
legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiske-kjemiske parametere (støtteparametere) er å anse
som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det
utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i
de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og sub-regioner.
I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnsfauna, Ålegress og
Planteplankton. I 2014 er det kun samlet inn data for BKE Planteplankton i Nordland.
5.1 Makroalger
Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for 2015.
5.2 Bløtbunnsfauna
Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for 2015.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
12
5.3 Planteplankton
Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en
rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat
for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne
påvirke vekst, sammensetning og biomasse økning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer
relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne
føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at
enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret
artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft,
dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse.
I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved
utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal gi datagrunnlag for videreutvikling av et
klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenters
artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i
teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen
klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra
de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen
algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste
gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter.
Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og
svelgflagellater. Gruppen, slik det er brukt i denne sammenhengen, vil dekke alle øvrige arter foruten
kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flageller (bevegelsesorgan),
enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk
opparbeiding svært vanskelig da de ved fiksering endrer form eller mister sentrale taksonomiske
kjennetegn.
5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier
I veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som
benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med
miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer
mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle gruppe.
I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 5). I
klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Nord-Norge (fra Stadt)
skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med
klassifiseringen skal man foreta vurderingen basert på minimum tre års samlede data for at naturlig
variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-
10m). For ØKOKYST-Nordland har vi ikke tilstrekkelig tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For
denne rapporten er det besluttet å gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
13
Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner (veilederen 02:2013). *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton.
**) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen).
5.3.2 Klassifiserte resultater
For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90-
persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen «Skrova» (VT29) satt til «Svært god» (I)
tilstand i den foreløpige klassifiseringen i 2013 og 2014 (Tabell 6). Ved bruk av to års samlede data er
tilstanden satt til «Svært god» (I). Det er viktig å påpeke at dette er en foreløpig klassifisering av
tilstanden da det kun inngår to år samlede data i analysen. Usikkerheten anses som relativt stor da
naturlig variasjon mellom årene i planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige
analysen.
Tabell 6. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og to års samlede data.
5.3.3 Utvikling over tid
Planteplanktonbiomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 1. Prøvetakningen i 2014 traff ikke
maksimum klorofyll a i forbindelse med våroppblomstringen. Med månedelig prøvetakning vil det være en
fare for at man mister kortvarige oppblomstringer. Basert kun på klorofyll a målingen kan det virke som
om det ikke var noen våroppblomstring eller en oppblomstring med svært lav biomasse. Dersom man
inkluderer næringssaltdata i tolkningen er det tydelig at det var en våroppblomstring i april-mai 2014.
Målingene av klorofyll viste bare en beskjeden økning i mai sammenlignet med måneden før og etter og
viser nok ikke maksimum konsentrasjon av klorofyll i oppblomstringen. Årets oppblomstring kom litt
senere enn i 2013 men er innenfor det som anses som den normal perioden. I sommerperioden er
konsentrasjonen lav ved stasjonen og omtrent på samme nivå som i 2013. Som i 2013 ble det målt noe
høyere klorofyllkonsentrasjoner i september-oktober 2014.
Klassifisering 90-Persentil
Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a nEQR
Skrova G1 Vestfjorden
indre 2013 2 1
2014 0,5 1
Skrova 2013-2014 0,6 1
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
14
Figur 1. Planteplankton biomassen uttrykt som klorofyll a (µg/l). Medianverdier av de øvre 0 til 10m. Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data.
Våroppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystic som er en vanlig slekt i
våroppblomstringen i Nord-Norge. I 2014 traff ikke prøvetakningen på maksimum tetthet i
våroppblomstringen, men fremtredende grupper i april – mai 2014 var flagellater og kiselalger. Av
kiselagene var vanlige vårformer som Chaetoceros, Skeletonema og Fragilariopsis tilstede.
Sommerplanktonet er normalt dominert av små flagellater. Også i 2014 var små flagellater vanlig i
sommermånedene, men også større fureflagellater (Gymnodinium og Ceratium) var tilstede i moderate til
lave tettheter.
6. Støtteparametere
Kjemiske og fysiske parametere anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle
endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om
mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne
benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013.
Sammensatt kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område.
Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi
informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk
informasjon om området, der grunne terskler og oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene
benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av
vannmassene. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet.
Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og
partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av
lys for å vokse, som for eksempel makroalger.
6.1 Næringssalter
6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier
Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de
kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell
under (Tabell 7a og b). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
15
vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for
vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon utover naturlig konsentrasjon av næringssalter i en
vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for
vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler
som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på
disse.
I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum tre års samlede data for å
kunne fange opp naturlig variasjon. På grunn av manglende referanseverdier foreligger det ikke noen
«EQR» verdier for kjemiske parametere og sammenligning på tvers av parametere innen en stasjon
vanskeliggjøres. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den
dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering.
Tabell 7a. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03).
Tabell 7b. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03).
6.1.2 Klassifiserte resultater
I utgangspunktet kan det ikke foretas en kjemisk eller biologisk tilstandsklassifisering med to års data ut
fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). Veilederen forutsetter at
tilstanden skal vurderes ut fra minimum tre års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I
Tabell 8 er det allikevel valgt å presentere en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. I
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
16
oversikten er resultatene for de enkelte årene vist, samt samlet vurdering for perioden 2013-2014.
Vurdering vil være usikker på grunn av lite datagrunnlag. Basert på eksiterende datagrunnlag faller alle
målte parametere inn i tilstandsklassen «Svært god» (I) i begge årene i sommerperioden og vinterperioden
og samlet for perioden 2013-2014 er tilstanden «Svært god» (Tabell 8).
Tabell 8. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Klassifiseringen basert på næringssalter i vinterperioden og sommerperioden. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering
(Veileder 02:2013)
Klassifisering vinterverdier (des-feb)
Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N
Skrova Vestfjorden
indre
2013 10 15 60 5 157
2014 10 15 59 5 144
Skrova 2013-2014 10 15 60 5 150
6.2 Siktdyp
Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en
rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land.
Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for
eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i veilederen
02:2013 og er gitt i tabell 7a. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum tre
sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp
er den samlede foreløpige vurderingen med tilgjengelige data fra 2013 og 2014 «Svært god» (I) (Tabell 9)
for vannforekomsten «Vestfjorden-indre».
Tabell 9. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (veileder 02:2013).
Tilstandsklasser
I. Svært god
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)
Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N
Skrova Vestfjorden
indre
2013 2 9 2 3 119
2014 2 10 1 8 149
Skrova 2013-2014 2 10 1 5 134
Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)
Stasjon Vannforekomst År Sikt
Skrova Vestfjorden indre 2013 11
2014 10
Skrova 2013-2014 11
Tilstandsklasser
I. Svært god
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
17
6.3 Oksygen
Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som gir informasjon om organisk belastning og
oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel
om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på
data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer
fra område til område. Ifølge veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av tre års samlede data for å
kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 og gjengitt i
Tabell 7a. Foreløpig klassifisering er derfor kun gitt basert på samlet data fra 2013 og 2014. Foreløpig
tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet er at forholdene er «Svært god» (I) ved Skrova
(Tabell 10).
Tabell 10. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Oksygendata er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering
(Veileder 02:2013).
6.4 Årsvariasjoner
6.4.1 Hydrografi/-kjemi I dypvannet er det forholdsvis stabile forhold i løpet av året og mellom årene. I dypvannet ligger
saltholdigheten stort sett rett i overkant av 35 (Psu). I 2014 var det en kortere periode (april –juni) med
saltholdigheter rett under 35 (Psu) før det økte igjen i juli. Stabiliteten skyldes først og fremst en dyp
terskel i ytre del av Vestfjorden (Bodø-Røst) på 215 meter som muliggjør en kontinuerlig innstrømning av
friskt atlantiske vann. Utskiftninger av dypvannet skjer regelmessig ved at tungt atlantisk vann presses
over terskelen og ned i dypområdene på innsiden.
I overflatelaget (øvre ti meter) var det forholdsvis stabile saltholdighetsforhold, med unntak av en kort
periode i august – september med lavere saltholdigheter i de øvre to meterne (Vedlegg 3, Fysiske forhold).
Det samme mønsteret ble observert i 2013, men saltholdigheten var lavere i 2014. Stasjonen «Skrova» er i
liten grad påvirket av ferskvannstilførsel og i større gardpåvirket av innstrømninger fra utenforliggende
havområder. Utviklingen i temperaturen i de øvre 10 meterne er vist i Figur 2. I forbindelse med
Havforskningsinstituttets klimaovervåkning har man foretatt temperaturmålinger ved «Skrova» siden 1935.
I 2014 var temperaturen godt over det historiske langtidsmiddel (1935-1993) i januar – april og i juni,
august og september. For de øvrige dekningene var temperaturen over gjennomsnittet men innenfor det
man anser som «normalt».
Klassifisering Høst (sept-nov)
Stasjon Vannforekomst År Oksygen 02 metning
Skrova Vestfjorden indre 2013 5,7 86
2014 5,6 84
Skrova 2013-2014 5,7 85
Tilstandsklasser
I. Svært god
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
18
Figur 2. Månedlig gjennomsnittlig temperatur for de øvre 0 til 10 m ved stasjon ”Skrova” (VT29) i 2014 (blå linje). Data sammenlignet
med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden 1936-2013 (Datakilde:
Havforskningstinstituttet)
Vannets klarhet (siktdyp) varierte fra 15 til 8m i løpet av 2014 (Vedlegg 3, Fysiske forhold). Lavest siktdyp
ble målt i april og kan være forårsaket av påbegynt våroppblomstring. Størst siktdyp ble målt i februar og
mars.
Mengden næringssalter viser et forholdsvis «normalt» forløp gjennom 2014 (Figur 3). I vintermånedene er
det naturlige konsentrasjoner av næringssalter i overflatelaget (0-10m) på grunn av omrøringsprosesser og
blanding med dypvannet. Konsentrasjon av nitrogen og fosfat var på omtrent samme nivå i 2014 som i
2013. Eneste avvik fra 2013 mønsteret var at oppblomstringen kom i gang noe senere og dermed var det
mer næringssalter i april 2014 enn i 2013. Silikatkonsentrasjonen var betydelig lavere i etterkant av
oppblomstringen i april 2014, noe som skyldes forskjeller i artssammensetningen mellom årene.
Vinterinnblandingen startet omtrent samtidig i 2014 og 2013 men med høyere konsentrasjoner i november
2014.
Det ble målt lave ammoniumkonsentrasjoner gjennom hele 2014. Total Nitrogen (N) viser ikke store
variasjoner i konsentrasjonen i løpet av året. Sammenlignet med 2013 var total N konsentrasjonene
omtrent like i 2014, med unntak av april og juni da det ble målt noe høyere verdier av total N. Også for
total fosfat (P) var forholdene omtrent like i 2013 og 2014. Kun i april og mai var det avvik med betydelig
høyere total P konsentrasjoner i 2014.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
19
Oksygenforholdene i bunnvannet ved ”skrova” er forholdsvis stabile og vaierte i 2014 mellom 5,7 og 6 ml/l
(Figur 4). Lavest oksygenkonsentrasjon ble målt i septemeber i 2014. Sammenlignet med 2013 var
forholdene omtrent like i 2014. De små forskjellene som kan observeres mellom årene er forårsaket av
ulike tidspunkt for utskiftninger i bunnvannet og pelagisk produksjon.
Figur 4. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i dypvennaet ved stasjon ”Skrova” (VT29) i perioden 2013 og 2014
Figur 3. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon «Skrova» (VT29). Grå søyler data for 2013 og blå søyler data for 2014.
Medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og nitritt, B. Fosfat, C. Silikat.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
20
7. Konklusjon og samlet vurdering
Næringssaltdynamikken og suksesjonen i 2014 er forholdsvis lik det som ble observert i 2013.
Våroppblomstringen fant sted ca en måned senere i 2014 enn i 2013. Sen oppblomstring medførte en
mindre forskyvning i næringssaltsuksesjonen, med høyere konsentrasjoner i april. Oksygeforholdene og
vannets klarhet var i 2014 omtrent som i 2013.
Innen det biologiske kvaliteteselementet (BKE) ”planteplankton” er det kun klorofyll som kan benyttes til
tilstandsklassifisering. I Veilederen (02:2013) er det gitt at minimum tre års data skal benyttes. I en
foreløpig samlet vurdering av to års samlede data for klorofyll a kommer stasjonen i tilstandsklasse ”Svært
god” (I).
En foreløpig samlet tilstandsklassifiseringen basert på to års data for støtteparameter viser at alle målte
parametere kommer ut i tilstandsklasse ”Svært god” (I). Samlet tilstandvurdering gitt i Tabell 11.
Tabell 11. Samlet tilstandsvurdering basert på planteplankton og støtteparametere
Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Samlet
tilstandsvurdering
Tilstands-
forekomst type Makroalger
RSLA
Bløtbunns-
fauna
nEQRst
Planteplankton
Chl a
Støtte-
parameter
klasser
Vestfjorden indre
G1 nd nd VT29 VT29 I
I. Svært god
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
8. Referanser Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann,
grunnvann, innsjøer og elver.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
21
9. Vedlegg
9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk
Parameterdyp Alle parametere samles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er
parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike
parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen ”Skrova” (VT29) i
Nordland.
Stasjon dyp
Parameter
Skrova Salt. Temp Turbiditet Tot P. Tot N NO2/NO3 NH4 SiO3 PO4 O2 Chl. Alger
0 X X X X X X X X X X
5 X X X X X X X X X X X
10 X X X X X X X X X X
20 X X X X X X X X X X
30 X X X X X X X X X X
50 X X X X X X X X
75 X X X X X X X X
100 X X X X X X X X X
150 X X X X X X X
200 X X X X X X X
250 X X X X X X X
300* X X X X X X X X X
*Dypeste dyp minus fem meter sikkerhetssone for vitenskapelig utstyr
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
22
Økoregioner Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske
forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i 6 ulike økoregioner ut
fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsesmønster for forskjellige arter (biologiske
kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013) sammenfatter overordnet
inndeling.
Figur Regioner og Vanntyper. Oversikt over inndeling av norske vannforekomster i økoregioner og
vanntyper benyttet i norske farvann.
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
23
Vanntyper
Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene
innen økoregionene. Tabell hentet fra Vannforskriftveileder 02:2013. Uthevet skrift angir viktige faktorer.
Saltholdigheten gjelder for de øverste ti meterne av vannsøylen.
Vanntyper Dyp (m) Tidevann (m)
Saltholdighet (gj.sn øvre 10m)
Eksponering/ Innblanding
Oppholds-tid Strøm i knop
1- Åpen eksponert kyst >30 ≥1*
>30
Høy Blandet
Dager 1-3
2- Moderat Eksponert kyst/fjord
>30 ≥1*
>30 Moderat Blandet
Dager 1-3
3- Beskyttet kyst/fjord >30 ≥1*
>30 Beskyttet Delvis blandet
Dager til uker 30
≥1*
18 - 30 Beskyttet
Delvis lagdelt
Dager til uker
-
ØKOKYST - Nordland | M-340
24
9.2 Vedlegg 3, Støtteparameter
Fysiske forhold Sammenstilling av figurer som ikke er vist i selve rapporten.
Figur Siktdyp. Siktdyp (m) ved stasjon «Skrova» for perioden 2013 (grå søyler) og 2014 (blå søyler)
Figur Saltholdighet. Månedlig gjennomsnittlig Saltholdighet for de øvre 0 til 10 m ved stasjon ”Skrova” i 2014 (blå linje). Data
sammenlignet med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden 1936-2013 (Datakilde: Havforskningstinstituttet)
0
2
4
6
8
10
12
14
16
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov
Dyp
(m
)
28
29
30
31
32
33
34
Jan feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Salt
hold
ighet
(psu
), 0
-10m
-
Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere
klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre
forurensning.
Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og
har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i
Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn
(SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.
Våre viktigste funksjoner er å overvåke
miljøtilstanden og formidle informasjon, være
myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og
kommunalt nivå, samarbeide med berørte
sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra
i internasjonalt miljøarbeid.
Miljødirektoratet
Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected]
Nett: www.miljødirektoratet.no
Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo