Kommentarar til Vedtak om driftskonsesjon for Nussir og Ulveryggen kobberforekomst.av 14. februar 2019

Eg har her lima inn heile vedtaket og markert med gult det eg spesielt reagerer på. Under kvart punkt har eg så sett inn ein kommentar merka med grøn bakgrunn. SL.

Tiltakshaver: Nussir ASAVedtak: Nærings- og fiskeridepartementet tildeler med dette driftskonsesjon til NussirASA for utvinning av kobber fra forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsundkommune. Departementet legger vekt på at tiltaket kan bidra positivt til samletverdiskaping. Departementet vurderer at tiltaket ikke vil bidra til å hindrereindriftsutøvelsen i området, men at det bør stille vilkår om avbøtende tiltak for åhensynta reindriftens kalvingsområder og flyttlei.

Dette er ekstremt drøyt. Mens tilhengerarane elles til vanlig innrømmer at det vil bli problem for reindrifta, går ein her høgt ut og seier det ikkje ein gong vil bidra til å hindre. Så skal det likevel stillast vilkår, som ein eigentlig i første del av setninga seier er unødvendige. Dette heng ikkje på greip og grammatikkfeil i setninga („det bør stille vilkår”) kan tyde på at her har denne setninga vore klipt og limt i. Setninga avslører at Departementet ikkje veit noko om reindrift og ikkje bryr seg om å vite det.

InnholdVedtak om driftskonsesjon for Nussir og Ulveryggen kobberforekomst. Tiltakshaver: NussirASA ....................................................................................................................................... 11. Innledning og bakgrunn ..................................................................................................... 22. Konsesjonen ...................................................................................................................... 33. Godkjenning av driftsplan................................................................................................... 44. Vilkår.................................................................................................................................. 45. Høring ................................................................................................................................ 66. Nærings- og fiskeridepartementets vurdering................................................................... 10 6.1 Innledning og rettslig grunnlag.................................................................................... 10 6.2 Utvinningsrett ............................................................................................................. 11 6.3 Prosjektets økonomi ................................................................................................... 11 6.4 Bergfaglig forsvarlig drift ............................................................................................. 15 6.5 Søkers kompetanse for drift av forekomsten .............................................................. 15 6.6 Søkers skikkethet: oppsummering og konklusjon ....................................................... 16 6.7 Tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling ............................................ 16 6.8 Reindriftsinteresser og hensynet til samisk kultur ....................................................... 20 6.9 Miljømessige konsekvenser av utvinning .................................................................... 37 6.10 Forholdet til omgivelsene og nærliggende områder under drift ................................. 39 6.11 Langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området............................ 40 6.12 Driftsplan .................................................................................................................. 42 6.13 Økonomisk sikkerhetsstillelse ................................................................................... 42 6.14 Oppsummering og utkast til konklusjon .................................................................... 457 Driftskonsesjonens varighet .............................................................................................. 458 Orientering om tiltakshavers plikter ................................................................................... 469 Partsrettigheter ................................................................................................................. 461. Innledning og bakgrunnNussir ASA, organisasjonsnummer 937 917 376, søkte den 6. mai 2016 Direktoratet for

mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) om driftskonsesjon for utvinning avRepparfjord kobberforekomst etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning avmineralressurser (mineralloven).Repparfjord kobberforekomst omfatter Ulveryggen og Nussir kobberforekomster.Planområdet for tiltaket er på 37,6 km2 inkludert sjøarealer, og ligger langs riksveg 94 vedRepparfjorden i Kvalsund kommune. Søknaden gjelder et konsesjonsområde på nærmere9 150 mål i overflateplanet, se vedlegg 1. Kobber omfattes av kategorien statens mineraler,jf. mineralloven § 7 første ledd bokstav a.Folldal verk drev kobberutvinning fra Ulveryggen i dagbrudd mellom 1972 og 1978. Nussirsplaner innebærer underjordsdrift på gjenværende ressurser under det gamle dagbruddet iUlveryggen, samt ny drift av Nussirforekomsten. Søknaden legger opp til bruk aveksisterende infrastruktur

Kva er denne eksisterande infrastrukturen? Det er eit gamalt industribygg frå 1971, som sidan nedlegginga i 1978 bl.a. har vore brukt til lagring av giftig avfall. Det var sett opp for ein mye mindre produksjon for snart 50 år sidan, og det er svært tvilsomt om Nussir i praksis vil bruke dette anlegget. Eg mistenker at dei seier det for lettare å få konsesjon og så vil dei deretter bygge nytt. Det finst så vidt eg veit ingen avtale om overtaking av dette anlegget og noverande eigarar (Wergeland?) vil trulig selge seg så dyrt som råd. Spørsmålet er og om dette anlegget brukast til drifta av steinbrotet.

på industriområdet Øyen, som ble etablert i forbindelse medFolldal verks virksomhet på 70-tallet. Alternativt planlegges det for etablering avoppredningsverk i et nytt industriområde ved Markoppneset, 3 km lengre vest langs Rv. 94.

Alternativet på Markoppneset (Norsk forvrenging av samisk Márregohppenjárga) er ikkje med i reguleringsplanen av 2012. Dette er ulovlig lagt ut til industriområdet av Kvalsund kommune og anleggsarbeidet er igangsett utan at det er gjennomført noko KU. Dette kan ikkje takast i bruk av Nussir utan at reguleringsplanen blir endra. Markopneset er eit viktig beiteområde for rein på våren,da det er nesten einaste plassen ved Repparfjorden at reinen kan komme ned til sjøen og ete tang og ferske spirer. Alt snakk om Markopneset i dritskonsesjonen er derfor å rekne som saksbehandlingsfeil.

Nussir ASA planlegger å ta ut 25 millioner kubikkmeter masse over en driftsperiode på 25-30år. Samtidig oppgis det at det per 2017 er kartlagt om lag 70 millioner tonn malm iRepparfjord kobberforekomst. Tiltaket er beregnet å gi nærmere 700 millioner kroner i årligomsetning og om lag 150 direkte årsverk.Nussir ASA fikk godkjent reguleringsplan etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging ogbyggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) for Nussir og Ulveryggen, ved Kommunal- ogmoderniseringsdepartementets vedtak 20. mars. 2014. Videre fikk Nussir ASA tillatelse etterlov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) tilgruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjødeponi i Repparfjorden vedMiljødirektoratets vedtak 15. januar 2016. Vedtaket ble etter klagebehandling opprettholdtved Klima- og miljødepartementets vedtak 19. desember 2016.DMF sendte søknaden på høring den 21. juni 2017 med høringsfrist 1. september sammeår. Sametinget kom i sitt høringsinnspill med innsigelser til søknaden. I tråd med regelen imineralloven § 43 4. ledd, jf. § 17 femte ledd, ble saken 27. september 2017 oversendtNærings- og fiskeridepartementet (NFD).I brev datert 25. oktober 2017 ga NFD oppdrag til DMF om å utarbeide et faglig innspill tilsøknaden. DMF leverte innspillet 27. februar 2018, med supplerende merknader i brev av24. mai. I forbindelse med DMFs arbeid med faglig innspill var NFD, DMF og tiltakshaverNussir ASA på en innledende befaring i det omsøkte konsesjonsområdet den 23. november

2017. Den 8. mai 2018 ble det holdt innspillsmøte, befaring og konsultasjoner medreindriftsaktørene i området. Representanter fra Kvalsund kommune, Fylkesmannen iFinnmark, Sametinget, DMF, samt berørte reinbeitedistrikt var til stede. Det har også blittavholdt konsultasjoner med reinbeitedistrikt 22 den 30. november 2018.Det ble avholdt konsultasjoner mellom NFD og Sametinget på administrativt nivå den 29.januar 2019, og nye konsultasjoner på politisk nivå den 11. februar 2019. Det ble ikkeoppnådd enighet under konsultasjonene.

2. KonsesjonenKonsesjonsområdet er regulert til område for utvinning av kobber i henhold til reguleringsplanfor Nussir og Ulveryggen vedtatt av Kvalsund kommune 8. mai 2012, godkjent avKommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mars 2014. Det er tiltakshavers ansvar åpåse at drift skjer i tråd med reguleringsplanen.Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at tildeling av driftskonsesjon ettermineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etterannen lovgivning, jf. mineralloven § 5 første setning.

Kva betyr dette? Kva krav er det for løyver som er gitt og ikkje gitt, og betyr dette at Nussir enno må vente på nokre behandlingar. Eg syns dette er svært uklart, det burde stått i klartekst kva løyver som er gitt og kva som manglar. Minerallova §5 seier heller ikkje meir enn det som står her.

Videre viser departementet til atutvinning og drift på mineralske forekomster bare kan utøves innenfor de begrensninger somfølger av mineralloven og annen lovgivning, jf. § 5 siste setning. Departementet understrekerogså at tildeling av driftskonsesjon ikke erstatter tiltakshavers behov for avklaring av deprivatrettslige forhold i konsesjonsområdet. Driftskonsesjon etter mineralloven fritar ikketiltakshaver fra krav om å yte erstatning til rettighetshavere i området for eventuelleøkonomiske tap de måtte lide som følge av tiltaket.

Med det som står om at tiltaket ikkje vil bidra til problem for reindrifta, har departementet allereie erklært at det ikkje er behov for å yte erstatning, og vil dermed måtte stille i ei skjønnsak med påstand om at det ikkje er noko tap å betale erstatning for.

3. Godkjenning av driftsplanDepartementet godkjenner driftsplanen for Nussir og Ulveryggen under forutsetninger somfremgår av punkt 4 nedenfor.

4. VilkårNærings- og fiskeridepartementet stiller følgende vilkår til driftskonsesjonen:DriftsplanNærings- og fiskeridepartementet ber om at oppdatert driftsplan, blant annet i tråd medvilkårene som departementet stiller, sendes DMF i god tid og senest seks måneder føroppstart for godkjenning. Med "før oppstart" menes før fysiske arbeider i konsesjonsområdeter påbegynt.

Dette fortel for det første at driftsplanen som var del av søknaden om driftskonsesjon ikkje var god nok (noko DirMin har påpeika), og at driftskonsesjon derfor ikkje skulle vore gitt. Her har NFD gittløyve til å oppfylle eit av vilkåra i ettertid, noko som er svært tvilsamt. For det andre fortel dette at fysiske arbeid i konsesjonsområdet ikkje kan starte før tidligast eit halvtår etter at oppdatert driftsplan er innlevert. Kva betyr det for framdrifta? Det betyr som eit absolutt

minimum at Nussir ikkje kan stikke spaden i jorda eller sprenge i berget før om minst eit halvt år fråno + den tida dei vil trenge til å gjøre ferdig oppdatert driftsplan. Altså ingen fysisk aktivitet å aksjonere mot før tidligast september 2019. Vi bør sjå nærare på kvifor den driftsplanen som blei levert med konsesjonssøknaden ikkje er godkjent. Trulig vil Nussir måtte bruke litt tid på denne, da dei har jobba med driftsplanen i fleire år, og denne har gått fram og tilbake med DirMin, og enno er den altså ikkje god nok. Det må vere svært alvorlige feil og manglar ved denne når dei elles svært såvelvillige dir og dept ikkje vil gå god for han.

Driftsplan skal rulleres hvert femte år regnet fra vedtaksdato. DMF er godkjenningsmyndighetfor driftsplanen, som skal være i samsvar med kravene i DMFs veileder for utarbeidelse avdriftsplan, jf. forskrift 23. desember 2009 nr. 1842 til mineralloven § 1-8 første ledd bokstav b.Økonomisk sikkerhetsstillelseTiltakshaver pålegges å stille økonomisk sikkerhet med 15 390 000(femtenmillionertrehundreognittitusen) kroner, som beskrevet i vedtakets punkt 6.13, foroppfyllelse av nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak etter mineralloven §§ 49 og 50, jf.mineralloven § 51.Den økonomiske sikkerheten skal stilles med bankgaranti for et grunnbeløp stort5 390 000 (femmillionertrehundreognittitusen) kroner, og deretter årlige avsetninger tilbankkonto som det skal etableres pant i til fordel for DMF slik at Tiltakshaver ikke kan rådeover denne på noe vis, begge deler som beskrevet i punkt 6.13.Senest én (1) måned før oppstart skal Nussir ASA overfor DMF ha: I. Inngått avtale om finansiell sikkerhetsstillelse, se vedlegg 2; II. Fremlagt en påkravsgaranti fra bank som DMF anser tilfredsstillende, se vedlegg 3; III. Etablert pantet til fordel for DMF, jf. panteloven §§ 4-4 til 4-6, se vedlegg 4.Dokumentene som er vist til i vedlegg 2-4 fylles ut av DMF etter dialog med tiltakshaver.Bergteknisk ansvarligNærings- og fiskeridepartementet har registrert administrerende direktør Øystein Rushfeltsom bergteknisk ansvarlig for uttaket. Ethvert skifte av bergteknisk ansvarlig for uttaket skalmeldes skriftlig til DMF uten ugrunnet opphold.Øvrige vilkårNærings- og fiskeridepartementet stiller ytterligere vilkår til driftskonsesjonen: Side 4Ved etablering og i driftsfasen 1) Det skal ikke være drift eller annen aktivitet i tilknytning til Ulveryggenforekomsten i perioden 1. mai til 15. juni. Dette innebærer at det ikke skal være aktivitet på veien fra industriområdet på Øyen og opp til påhugget til Ulveryggen, eller mellom påhugget til Ulveryggen og avlossingsplassen ved styrtsjakten. 2) I perioden 15. april til 30. april og perioden 16. juni til 1.oktober skal det være lavere aktivitet i samme område som angitt i vilkåret over. Formålet er å påvirke reindriftens bruk av området minst mulig under gruvedriften. Plan for redusert aktivitetsnivå i perioden, og hvilke tiltak som gjøres for å ta hensyn til reindriften, skal fremgå av den til enhver tid godkjente driftsplanen. 3) Drift på Ulveryggenforekomsten må avsluttes innen ti år fra oppstartstidspunktet. DMF kan gi tillatelse til videre drift i inntil fem år. Søknad om dette må sendes DMF senest to år før tiårsfristen løper ut. 4) Ved påhugget til Ulveryggen og i området frem til avlossingsplassen ved styrtsjakten, skal det ikke settes opp konstruksjoner eller lagres utstyr og lignende som er til hinder for reindriften.

Dette vilkåret er ei innrømming av at dette er område som reindrifta brukar og som er viktige for dei. (Dette gjeld vel både flyttinga til Fála og drifta til Fiettar.) Nettopp derfor blei det i KU om reindrift (Norut) stilt krav om at ingen påhugg måtte vere høgare oppe enn 100 m.o.h.

Påhugget til Ulveryggen ligg på omlag 200 m.o.h. Her har Nussir av økonomiske grunnar avvist si eiga KU og slepp unna med det.

5) Manglende inngjerding rundt dagbruddet ved Ulveryggen skal rettes opp og vedlikeholdes kontinuerlig i driftsperioden.

Det skal altså ikkje gjørast noko anna enn å reparere gjerdet. I nemnde KU om reindrift var det stilt krav om gjenfylling, landskapsforming og revegetering ved dei gamle dagbrota, men dette er heller ikkje følgt opp. Nussir seier det blir for dyrt, og ikkje er deira ansvar. Det er dessutan feil når det står „dagbruddet ved Ulveryggen” da her er fleire dagbrot (3 eller 4)

6) Alle dagåpninger skal sikres med nødvendig inngjerding.

7) Etablering, vedlikehold og riving av luftesjakter skal skje i perioder hvor det ikke er reindriftsaktivitet i området.

Det er ikkje presisert noko tidspunkt for dette, og det er derfor uklart korleis ein definerer at det ikkje er reindriftsaktivitet. Om det skal gjørast mens all reinen er på innlandet, vil det avgrensast til oktober til april, og da burde det datofestast. Elles kan Nussir bare starte når dei ikkje har sett rein der på nokre dagar.

Driving av sjaktene skal skje nedenfra og støydempende vifte skal installeres.

Det vil bli fleire hundre meter lange sjakter og det blir ganske mange av dei. Har vi tala på kor mange? Vil dei bli stengt etter kvart som drifta går bortover? Blir det bare ei sjakt i drift av gangen?

8) Gråbergsdeponiet ved gruveåpningen til Ulveryggen skal planeres og gjøres fremkommelig for reindriften.

Dette står i motsetning til Nussir sine påstandar om at dei skal få seld alt gråberget. Kvifor ligg det eit gamalt gråbergdeponi her samtidig som det blir gitt løyve til å ta ut ny stein nede ved Øyen, og det står gamle dagbrot som skulle vore gjenfylte?

9) I årlig driftsrapportering til DMF skal mengde gråberg som er lagret og gjenstående lagringskapasitet til deponiene fremgå. 10) Sikring- og oppryddingsarbeid skal skje kontinuerlig.Ved avvikling av drift 11) Dagåpninger skal sperres av for uvedkommende. Påhuggene skal ha dreneringsåpning og inspeksjonsdør. 12) Nødoppholdshytte og ventilasjonsanlegg i overflaten skal fjernes. Sår i naturen skal revegeteres. Side 5 13) Alt utstyr knyttet til gruvedriften og sjødeponiet, som utgjør eller kan utgjøre en forurensningskilde, skal fjernes. Forslag til avslutningsplan skal godkjennes av DMF. Se for øvrig vedtakets punkt 6.11. 14) Landdeponiene skal beplantes.5. HøringDMF sendte søknaden om driftskonsesjon på offentlig høring 21. juni 2017 med høringsfrist1. september 2017. Høringsbrev ble sendt til følgende instanser: - Kvalsund kommune - Statens vegvesen, region Nord

- Sametinget - Fylkesmannen i Finnmark - Finnmark fylkeskommune - Fiskeridirektoratet, region nord - Miljødirektoratet - Reinbeitedistrikt 22 Fiettar - Reinbeitedistrikt 20 Fàla - Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening - Repparfjord grunneierforening - Finnmarkseiendommen - Naturvernforbundet - Sami Njarga AS - Repparfjord eiendom AS - Yeoman Halsvik AS - Hammerfest Energi ASDMF mottok i alt 15 uttalelser til søknaden, deriblant innsigelse fra Sametinget slik atsøknaden ble sendt NFD for behandling iht. mineralloven § 43 4. ledd, jf. § 17 femte ledd.Høringsuttalelsene er kort sammenfattet i det følgende:Kvalsund kommune (22.9.2017) skriver at kommunen tidligere har vedtatt reguleringsplanfor tiltaket og ønsker å legge til rette for gruvevirksomhet i Repparfjord. Kommunenvektlegger at prosjektet sannsynligvis vil føre til positive ringvirkninger for kommunen ogbidra til økt verdiskaping, og dermed gi en positiv samfunnsutvikling. Kommunen peker på atdet er begrensede muligheter for annen næringsvirksomhet i kommunen og at prosjektet eranslått å gi mange nye arbeidsplasser. Kvalsund kommune foreslår i sin høringsuttalelseogså flere vilkår til driftskonsesjonen.

Kva er desse vilkåra? Og er dei oppfylte? Eg meiner å hugse at kommunen stilte vilkår om ein viss prosent av overskotet til kommunen. Dette er ikkje oppfylt. Er det slik at kommuneleiinga no jublar for ein plan der deira eigne vilkår ikkje er oppfylte?

Miljødirektoratet (17.8.2017) viser til at de ga Nussir ASA tillatelse til forurensendevirksomhet etter forurensningsloven 15. januar 2016. I tillatelsen er det stilt strenge vilkår tilutslipp av kjemikalier og til maksimal tillatt støy. I tillegg er det stilt strenge krav til overvåkingbåde av utslippene direkte, og av hvilke effekter de vil medføre på land og i sjø.Miljødirektoratet peker på at kravene som er satt i forurensningstillatelsen medfører atforurensningssituasjonen er ivaretatt. Miljødirektoratet presiserer også at deres krav omøkonomisk sikkerhet er ment å dekke forurensningsbidraget fra deponiet, ikke krav tileventuelle nødvendige sikkerhetstiltak.Fylkesmannen i Finnmark (30.8.2017) peker på at det omsøkte området er et viktigbeiteområde for rein på våren og sommeren. Det pekes på at det særlig om våren er viktig åredusere forstyrrelsene til et minimum. Fylkesmannen ber derfor om at støyende virksomhet istørst mulig grad skjer i industriområdet nede ved fjorden, at inngrep som for eksempelinstallasjoner utenfor industriområdet bør gjennomføres og utformes i samråd medreinbeitedistriktet, og at virksomhet og trafikk i tilknytning til driften på Ulveryggen begrensestil et minimum i perioden 1. mai – 15. juni. Avslutningsvis foreslår fylkesmannen også kravom faste dialogmøter mellom tiltakshaver og reinbeitedistriktet hver vår.Finnmark fylkeskommune (30.8.2017) peker kun på en kulturminnelokalitet som antas å bliberørt av tiltaket, og der aktsomhetsplikten etter kulturminneloven § 8 er ivaretatt iplanbestemmelsene.Fiskeridirektoratet (1.9.2017) skriver at det ikke bør gis driftskonsesjon. Fiskeridirektoratetbegrunner synet sitt i det vesentlige med at tiltaket vil få negative konsekvenser forfiskerinæringen i et lokalt og regionalt perspektiv. Fiskeridirektoratet viser til at

kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredningen er mangelfullt på et generelt grunnlag, ogspesielt med hensyn til gyte- og oppvekstområder. Fiskeridirektoratet peker her påinnvendingene som fremkommer av egne og Havforskningsinstituttets innspill tilreguleringsplan og utslippstillatelse i samme sak. Videre peker Fiskeridirektoratet på nyeresultater av undersøkelser fra 2017 som ikke var kjent ved utarbeidelsen avreguleringsplanen eller ved behandling av utslippstillatelsen for tiltaket. Dersom det skulle gisdriftskonsesjon foreslår Fiskeridirektoratet at det bør stilles vilkår om avbøtende tiltak som tarhensyn til det omkringliggende miljø og reduserer negativ påvirkning på fiskeriaktiviteten iRepparfjorden.

Desse innvendingane frå Fiskeridirektoratet vise svært alvorlige saksbehandlingsfeil og dette bør leggast stor vekt på i klagen vår og evt. seinare rettssak. Det er eit av dei beste argumenta for at driftskonsesjonen rett og slett er ulovlig, og at det bevisst har vore arbeida for å underslå fakta.

Statens vegvesen (16.8.2017) har ingen innvendinger mot at driftskonsesjon gis, men bertiltakshaver redegjøre for tiltakets virkninger, herunder omfanget av virkningene, på riksveg94 som passerer gjennom konsesjonsområdet. Vegvesenet skriver at veistrekningen skalutbedres på sikt og at det trengs god oversikt over forhold som kan få betydning for detarbeidet som skal planlegges.Finnmarkseiendommen (19. september 2017) er positive til Nussir ASAs søknad omdriftskonsesjon. De legger stor vekt på at tiltaket vil gi grunnlag for en positivsamfunnsutvikling som igjen kan gi grunnlag for ivaretakelse av samiske interesser gjennomøkt bosetting i marginaliserte kystsamiske områder. Samtidig legger Finnmarkseiendommentil grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til enighet omtilfredsstillende avbøtende tiltak slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive medreindrift i området. Til det siste momentet vises det til vedtaket av Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.Finnmark gjenvinning (1.9.2017) gjør oppmerksom på at de i 2009 fikk tillatelse tiletablering av deponi for mottak av vannbasert kaks på Ulveryggen. Deponiet ble avsluttet i2017, men Finnmark gjenvinning har et ansvar for etterdrift i 30 år. Driften og etterdriften avdeponiet krever sikring av deponiet mot lekkasje, setninger og vannprøvekontroller. Til å tavannprøver er det etablert tre prøvepunkter. Finnmark gjenvinning skriver at det vil være ensannsynlighet for at de typiske parameterne ved prøvepunktene ikke vil være til stede ved nyaktivitet i området. På denne bakgrunn peker Finnmark gjenvinning på at det er nødvendigmed et samarbeid med Nussir ASA om prøvetakingen i fremtiden, noe også Miljødirektoratetvil orienteres om.Sametinget (1.9.2017) skriver at de går mot at søknaden skal innvilges i tråd med regelen imineralloven § 43 fjerde ledd, jf. § 17 femte ledd. Sametinget peker på atmineralforvaltningen er forpliktet til å vurdere tiltakets virkninger for samisk kultur,næringsutøvelse og samfunnsliv i tråd med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter(SP) artikkel 27. Videre viser Sametinget til ILO-konvensjonen nr. 167 artikkel 6 og 7 sompålegger statene en plikt til å konsultere vedkommende urfolk når det overveies å innførelovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem. Sametinget menerat konsultasjonsplikten ikke er oppfylt i denne saken. Sametinget konkluderer med at tiltaketsett i sammenheng med tidligere tiltak og planlagte tiltak i samme område, vil gi såpass storekonsekvenser for samisk kultur med næringer knyttet til reindrift og fiske at det i vesentliggrad vil krenke retten til utøvelse av samisk kultur. Videre konkluderer Sametinget med at detikke finnes avbøtende tiltak for reindriften som muliggjør en fortsatt bruk av området.Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) (25.8.2017) peker innledningsvis på at endriftskonsesjon til Nussir ASA vil representere et brudd på rettighetene som reinbeitedistriktFiettar har opparbeidet seg gjennom alders tids bruk, så lenge det ikke foreligger et fritt og

forhåndsinformert samtykke. Videre peker NRL på at søknaden om driftskonsesjon måvurderes i lys av det vern samer har både etter norsk rett og folkeretten. NRL viser i dennesammenheng til Grunnloven § 108, reindriftsloven, FNs konvensjon om sosiale og politiskerettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjonen nr. 169. NRL viser også til FNs erklæringom urfolksrettigheter til støtte for vern av det samiske folk, og særlig prinsippet om innhentingav et på forhånd fritt og informert samtykke, som er nedfelt i erklæringen. NRL skriver at endriftskonsesjon vil representere et klart brudd på de nasjonale og folkerettslige bestemmelsersom er påpekt, og at innvilgelse av driftskonsesjon derfor frarådes på det sterkeste.Norske Samers Riksforbund (NSR) (31.8.2017) skriver at søknaden om driftskonsesjon måavslås. NSR begrunner dette med at tiltaket vil medføre så store og gjennomgripendekonsekvenser for det materielle samiske kulturgrunnlaget, både for sjø- og reindriftssamiskeinteresser, at prosjektet bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)artikkel 27. NSR fremhever at det ikke er gjort en vurdering av sumvirkningene av en rekkeenkelttiltak i området som berører samisk kulturutøvelse. Videre peker NSR på at det ikke erkonsultert med rettighetshaverne i området på forsvarlig vis. NSR skriver avslutningsvis attiltaket også medfører negative miljømessige konsekvenser og at det ikke er påvist ensamfunnsøkonomisk gevinst som kan forsvare de store og alvorlige negative konsekvensenefor urfolk, miljø og bærekraft.Reinbeitedistrikt 22 Fiettar (10.9.2017) skriver innledningsvis at det planlagte tiltaket vilutgjøre et stort inngrep i sentrale kalvingsområder, høst- og vårbeite, samt sentrale trekkleierfor flere reinbeitedistrikt. Konsekvensene må karakteriseres som svært kritiske for Fiettar.Reinbeitedistrikt 22 har brukt området der tiltaket er planlagt som sommerbeite over et langttidsrom. Videre i høringsuttalelsen beskriver Fiettar hvordan distriktet bruker Gumppenjunni-,Nussir-, og Asavaggi-området gjennom året og hvilke konsekvenser gruveaktiviteten vil få forområdet. Fiettar peker på at reindriften er vernet både etter nasjonal og internasjonal rett, ogat staten må påse at søknaden vurderes opp mot dette vernet. I denne sammenheng pekesdet på statens folkerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon om sivile og politiskerettigheter artikkel 27, samt ILO-konvensjon nr. 169. Fiettar peker på at det har vært mangelpå involvering av reindriftsinteressene på tidligere stadier i prosessen, herunder manglendekonsultasjoner. Videre mangler det en helhetsvurdering av det samlede inngrepsbildet idistriktet. Fiettar peker også på at det må foreligge enighet mellom reindriften og tiltakshaverfør noe tiltak kan iverksettes, og at slik enighet ikke under noen omstendighet er oppnådd isaken. Fiettar konkluderer med at gruveprosjektet bryter med deres rett til eiendom, bådeetter EMK 1. tilleggsprotokoll artikkel 1 og etter FNs konvensjon om bekjempelse avrasediskriminering (CERD) slik denne er fortolket av CERD-komiteen. I tillegg pekes det påat prosjektet bryter med Fiettars rett til kulturutøvelse iht. SP artikkel 27.Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Vest Finnmark Jeger- og fiskeforening (13.september 2017) peker innledningsvis på at arealbruken etter deres syn er i strid medfinnmarksloven § 1. Videre fremgår det at ved vurderingen av om driftskonsesjon skal gis,må det tas hensyn til verdiskapingen fra andre næringer som vil bli skadet av gruvedriften.Det pekes også på påvirkning på reindriften og sjøsamisk næring og kultur. Ihøringsuttalelsen vises det til at den alternative plasseringen av prosessanlegget,Markoppneset, ikke er konsekvensutredet. Avslutningsvis skrives det om de negativekonsekvensene ved sjødeponi og forurensning for øvrig.Per Ole Israelsen (1.9.2018) peker på at kravene som er foreslått i konsekvensutredningen,må stilles dersom det skal gis driftskonsesjon til gruvedrift. Særlig gjelder dette bergtekniskeforhold. Videre står det at det må stilles krav om tilbakefylling av avgangsmasser igruverommene så langt det er fysisk plass til det, i tillegg til krav om å levere avgangsmasserkostnadsfritt til eventuelle gjenbrukere. Israelsen mener også at tiltakshaver bør få ansvar forå aktivt lete etter og tilrettelegge for alternativ bruk av avgangsmassene.

Åse-Marie Småvik/Hammerfest SV (31.8.2017) er sterkt mot sjødeponi, men ikke gruvedrift

som sådan. Hun peker på at Repparfjord og Kvalsundet er kjent for sterk strømføring og atstrømmålingene som er gjort som bakgrunn for utslippstillatelsen, ikke tar høyde forvariasjoner over sesongene og flere år.

Dette er viktig som ei utfylling av den kritikken frå Fiskeridirektoratet som er nemnd foran her.

Oppsummert mener Småvik at det må lages en plan for hvor deponering i fylket kan foregå på land,og at det må forskes på hvordan deponiløsninger kan forbedres.

Når det gjeld deponeringsplan på land er denne laga for Nussir, men denne har ikkje fått støtte av nokon, med unnatak av akkurat Hammerfest SV. Dette har samanheng med at Hammerfest SV ikkjeønsker å ta omsyn til reindrifta, men heller vil ha denne bort, slik representantar for partiet har gitt uttrykk for når det gjeld Kvaløya (distrikt 20 Fála) Ein plan for landdeponering i fylket er noko somvi aldri må finne på å støtte. Vårt alternativ må vere forsking på korleis ein kan unngå varig deponering utafor gruva.

6. Nærings- og fiskeridepartementets vurdering6.1 Innledning og rettslig grunnlagMineralloven fastsetter rammene for utøvelse av mineralvirksomhet. Formålet medmineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk avmineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling, jf. mineralloven § 1.Mineralloven § 2 gir nærmere anvisning på hvilke hensyn som er særlig sentrale for å ivaretalovens formål.Mineralloven § 43 første ledd stiller krav om driftskonsesjon for uttak av 10 000 m3 masseeller mer, og utgjør dermed det rettslige grunnlaget for adgangen til å gi tillatelse til gruvedriftav et visst omfang. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det blant annet leggesvekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten.Ved behandling av søknad om driftskonsesjon skal Nærings- og fiskeridepartementetvurdere om Nussir ASA er skikket til å utvinne forekomsten. Med dette menes det atdepartementet skal foreta en helhetsvurdering av om Nussir ASA har de relevanteegenskaper som gjør selskapet egnet til å utvinne den konkrete forekomsten som søknadengjelder. Dette kravet vil variere etter hva slags forekomst det er tale om og hvilke negativekonsekvenser som kan følge av utvinning. Slike konsekvenser kan for eksempel væremiljøkonsekvenser eller konsekvenser for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet og kan knytte segtil særlig krevende forekomster eller geologi, krevende tekniske forhold, mv. Det stilles somregel strengere krav til skikkethet for utvinning av metaller som krever mer omfattende ogteknisk krevende operasjoner, enn andre bergarter. I helhetsvurderingen skal det ogsålegges vekt på om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp tilen bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift avforekomsten. Disse momentene vurderes i punkt 6.3 til 6.5 nedenfor. Punkt 6.6oppsummerer.Bak minerallovens formål om en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk avmineralressursene ligger det kort oppsummert at mineralforekomstene skal utnyttes på ensamfunnsøkonomisk best mulig måte. Videre gir § 2 anvisning på hvilke hensyn som skalivaretas ved forvaltning og bruk av mineralressursene, innenfor rammen av formålet. Dissehensynene er listet opp i bokstav a-e og vurderes i punkt 6.7 til 6.11 nedenfor.Avslutningsvis gir mineralloven § 43 andre ledd anledning til å stille vilkår til konsesjonen, jf.tredje setning. Det fremgår også av fjerde og femte setning at driftsområdet skal fastsettes,samt at søknaden skal inneholde en driftsplan. Søknadens driftsplan vurderes i punkt 6.12,mens økonomisk sikkerhetsstillelse for søknaden vurderes i punkt 6.13. En oppsummering er

gitt i punkt 6.14.

6.2 UtvinningsrettNussir ASA har etter søknad blitt meddelt utvinningsretter for forekomstene av statensmineraler "Ulveryggen" og "Nussir", jf. mineralloven § 29, jf. § 7 første ledd. Forekomstene erdelt inn i nummererte felter beskrevet som "Ulveryggen" 1 og 2, samt "Nussir" 1-12 og"Nussir Deep" 1-11. Til sammen utgjør begge forekomstene det som beskrives somRepparfjord kobberforekomst.Det er følgelig klart at Nussir ASA har nødvendige utvinningsretter i tråd med kravet imineralloven § 43 andre ledd første setning.

6.3 Prosjektets økonomiSøknadens vedlegg 5.6 redegjør for driftsinntekter, driftsutgifter, investeringskostnader,resultat og en kort presentasjon av potensielle kunder.Vedlegg 5.6.1 er et dybdedokument for driftsbudsjettet som redegjør grundigere for hvilkeforutsetninger som ligger bak kostnads- og inntektsanslagene. Dybdedokumentet tar for segvalutakurs, det norske skattesystemet, markedet for kobber og kobberkonsentrat, fremtidigkobberpris, finere underdeling av investerings- og driftskostnadene, en vurdering avprosjektets nettonåverdi og en sensitivitetsanalyse.ValutaValutakursene som legges til grunn for vurderingen av prosjektets økonomi, ergjennomsnittet av valutakursene for 2016.KobbermarkedPrisen som Nussir ASA kan ta for kobber-, sølv og gullkonsentratet, bestemmes avkobberprisen, som fastsettes i et globalt marked.Metallprisene er innhentet fra Golder Associates og det finansielle rådgivingsselskapetClarkson Platou Securities Inc. I tillegg er det innhentet offentlig tilgjengelig informasjon fradet internasjonale pengefondet, Verdensbanken, Infomine, Kitco og Maquarie Bank. Detlegges til grunn en gjennomsnittlig kobberpris på omlag 6424 USD per tonn.

InvesteringskostnaderDet deles inn i investeringer knyttet til utvinningen og investeringer knyttet tiloppredningsanlegget. For de fleste kostnadsanslagene er det lagt til et påslag på 10 pst. forå ta høyde for uforutsette hendelser, men dette påslaget varierer med hvor usikkert NussirASA vurderer at kostnadsanslaget er. I søknaden oppgis erfaringer fra Rana Gruber somhovedkilden til anslagene. Det har også blitt hentet inn estimater og prisantydninger fraforskjellige underleverandører, konsulentselskaper og andre gruveselskaper. Hovedvektenav investeringskostnadene påløper i prosjektets tre første leveår, før selve utvinningenstarter.DriftskostnaderDriftskostnadene deles inn i kostnader knyttet til gruvedriften, til drift av oppredningsanleggetog til administrative kostnader. Det gis også en nærmere beskrivelse av lønnsstrukturen.Driftskostnadene angis som månedlige, årlige og per tonn konsentrat produsert.Driftskostnadsanslagene er basert på erfaringer gjort av Rana Gruber, en kostnadsdatabasefor gruvedrift og prisantydninger fra leverandører. Kraftkostnadene baserer seg på spotpriserfra Nasdaq. Lønnskostnadene tar utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå.Nettonåverdi analyseKostnads- og inntektsanslagene og antagelsene om metallpriser og valuta brukes til å regneut prosjektets nettonåverdi. Med en kalkulasjonsrente på 10 pst. finner Nussir ASA en klarpositiv netto nåverdi.Nussir ASA har gjennomført en sensitivitetsanalyse som sier noe om hvor stor innvirkningendringer i kostnadsstrukturen, kobberprisen og valutakursen har på prosjektets lønnsomhet.

Sensitivitetsanalysen ser på en 20 pst. endring i positiv og negativ retning forinvesteringskostnader, driftskostnader, vekslingskursen mellom norske kroner ogamerikanske dollar, og kobberprisen. Analysen viser at prosjektets lønnsomhet er mestfølsom for endringer i kobberprisen, deretter driftskostnader, så valutakurs og minst følsomfor investeringskostnader.

MiljødirektoratetMed utgangspunktet i Nussir ASAs anslag for inntekter og kostnader estimerteMiljødirektoratet at netto nåverdi av prosjektet over 13 år kunne bli i størrelsesorden 1,4 mrd.kroner før skatt ved en kalkulasjonsrente på 10 pst.Miljødirektoratet påpeker at det er usikkerhet knyttet til lønnsomheten iprosjektet, og at den vil påvirkes av endringer i viktige forutsetninger som råvarepriser,valutakurser, mengden utvinnbare ressurser og investerings- og driftskostnader. De påpekervidere at Nussir ASA vil være nødt til å overbevise potensielle investorer om lønnsomheten iprosjektet for skaffe til veie nok kapital før igangsettelse, og at dette vil bidra til at prosjektetsøkonomi vil bli nærmere vurdert.

DMFs vurdering av prosjektets økonomiDMF påpeker at kobberprisen og valutakursen er volatile. De påpeker videre atvekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar historisk sett har vært svakereenn gjennomsnittet for 2016, som er vekslingskursen som legges til grunn i søknaden.DMF sammenligner anslått driftsmargin med fire sammenlignbare kobberprodusenter. DMFfinner at gjennomsnittlig driftsmargin for kobberprodusentene Boliden, Freeport McMoran,Southern Copper Corp. og BHP Billion i perioden 2014-2016 er lavere enn forNussirprosjektet. DMF påpeker videre at mange av kostnadsanslagene til Nussir ASAbaserer seg på erfaringer fra Rana Gruber, og at driftsmarginen til Rana Gruber fra 2014 til2016 var langt lavere enn det Nussir ASA forventer. DMF mener også at Rana Gruberserfaringer ikke kan overføres direkte til drift på Nussir og Ulveryggen.DMFs overordnede vurdering er at forekomsten har middels/begrenset økonomisk potensial.Dette begrunnes med at forekomstens kobberinnhold er på 1,1 pst. og at forekomstensorientering og utstrekning generelt tilsier at kostnadene knyttet til oppfaring, sikring oggråbergshåndtering vil bli relativt store. Med utgangspunkt i dette vurderer DMF atsøknadens anslag for lønnsomhet ikke er troverdig. DMF anbefaler at en eventuelldriftskonsesjon bør stille krav om at det fremvises en investering-/finansieringsplan.

Vista AnalyseNorske Samers Riksforbund (NSR) og Sametinget viser i sine høringsinnspill til en rapportutarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra Sametinget om de samfunnsøkonomiskekonsekvensene av gruvedriften ved Nussir og Ulveryggen1.NSR fremholder at rapporten viser at beregningene for bedriftsøkonomisk lønnsomhet er foroptimistiske. Sametinget fremholder at rapporten viser at det ikke er grunnlag for økonomiskstabil og driftssikker virksomhet. Begrunnelsen er ifølge Sametinget de siste års utvikling ikobberprisen og dollarkursen, og stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kobberprisen ogdollarkursen fremover.Vista Analyse gir ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, men en gjennomgang avdet tilgjengelige faktagrunnlaget. Vista Analyse vurderer at verdiskapingspotensialet knyttetdirekte til gruvedriften er usikkert. De understreker at den fremtidige verdiskapingen i storgrad avhenger av kobberprisen og dollarkursen, og illustrerer dette ved hjelp av eksempler.Tallgrunnlaget i rapporten er forskjellig fra det som foreligger i driftskonsesjonssøknaden.Departementets vurderingSom ledd i vurderingen av søkers skikkethet skal prosjektets økonomi vurderes, jf. § 43andre ledd andre setning. Formålet er å sikre en god ressursforvaltning ved å hindre at

driftskonsesjon gis til useriøse virksomheter og urealistiske prosjekter. I dette ligger det atprosjektet må fremstå som økonomisk gjennomførbart. Prosjekter som legger til grunnurealistiske forutsetninger, vil ha en økt risiko for å gå konkurs. Vurderingstemaet innebærerat departementet vil se på forutsetningene som prosjektet bygger på, med sikte på om defremstår som urealistiske.En avgjørende faktor for prosjektets økonomi er kobberprisen i norske kroner, som påvirkesav både kobberprisen internasjonalt og vekslingskursen mot dollar. I anslag fra 13. juli 2017forventet Det internasjonale pengefondet at kobberprisen skal stige gradvis fra om lag 5 800USD/t i 2017 til å ligge stabilt på ca. 6 000 USD/t fra 2019 til 2022. I anslag fra april 20181 Vista Analyse (2016). Gruvedrift ved Repparfjorden – gjennomgang av utredninger om samfunnsmessigekonsekvenser (Rapport 2016/26). Hentet fra: https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5590/va-rapport_2016-26_gruvedrift_ved_repparfjorden.pdf2 https://www.imf.org/external/np/res/commod/index.aspxforventet Verdensbanken at kobberprisen skal stige fra 6 800 USD/t i 2018 til 7 000 USD/t i2030. Macquarie Bank, som Nussir viser til i søknaden, forventet at prisen skal stige fra omlag 6 150 USD/t i 2017 til om lag 8 275 USD/t i 2022.

Det einaste som her er pålitelig er at kopparprisane er „volatile” eller skiftande. Dei spådomane om prisane som her er vist til her sprikar fullstendig, men alle går ut på at prisen skal gå opp, ingen ser for seg at han skal gå ned. Nussir viser til den spådomen som gir høgast pris, da det tener dei best, men det er ikkje angitt noko grunnlag for at denne skal vere meir pålitelig enn andre. Ved tidligare gruvedrift har ein gjort på same måte, berekna at prisane ville minst vere stabile og helst stige, men så har kopparprisen ramla med konkurs og nedlegging som resultat.

Valutakursen vil påvirke både inntekts- og kostnadssiden. En svekket vekslingskurs motamerikanske dollar vil øke verdien av kobberkonsentratet i norske kroner. Samtidig vil utstyrog maskiner kjøpt i amerikanske dollar bli dyrere. Vi antar imidlertid at den førstnevnteeffekten vil dominere, og at en svak vekslingskurs mot amerikanske dollar vil værefordelaktig for prosjektets økonomi. Nussir ASA anslår at kronekursen mot dollar vil være littsvakere enn dagens kurs, og en del svakere enn gjennomsnittet de sist 5 årene.Både vekslingskursen mot amerikanske dollar og kobberprisen har tradisjonelt sett værtvolatile. Hvis kobberprisen målt i norske kroner stiger, vil gruvedriften bli mer lønnsom, mensen tilstrekkelig sterk motsatt utvikling vil kunne velte prosjektet. Det er flere forhold som virkerinn på utviklingen i kobberpris og den norske kronen, og det er ikke mulig å fastslå medsikkerhet om og hvordan de fremtidige størrelsene vil avvike fra dagens nivå eller fraanslagene i søknaden.Usikkerheten knyttet til råvarepriser og til valutakurs er en utfordring for de flestemineralutvinningsprosjekter, og det vil alltid være noe usikkerhet. Vi anser imidlertid at detikke har fremkommet informasjon som tilsier at søkers vurderinger knyttet til kobberpris ogvalutakurs har vesentlige mangler som tilsier at andre priser bør legges til grunn.

Utrulig! Dei viser sjølv til at spådomane sprikar og Nussir vel det alternativet som passar dei best og så går NFD god for dette!

Med utgangspunkt i Nussir ASAs anslag for inntekter og kostnader har vi estimert nettonåverdi av prosjektet over 17 år til å kunne bli omlag 1 350 mill. kroner før skatt med enkalkulasjonsrente på 10 pst. Tallene er i faste priser. Vi har videre estimert at prosjektet vil hapositiv netto nåverdi med en reduksjon i kobberprisen på over 25 pst. eller øktedriftskostnader på over 50 pst.

Er dette ein reduksjon i forhold til noverande kopparpris eller i forhold til den prisen Nussir drøymer om vil vere i 2022?

Forutsetningene som legges til grunn i driftsbudsjettet, kan anses å være optimistiske, menvi kan ikke se at forutsetningene er urealistiske. Prosjektet viser en høy positiv netto nåverdi,og vil dermed være forholdsvis robust for svingninger i de underliggende parameterne somhar betydning for prosjektets lønnsomhet, herunder kobberpris, driftsinntekter, valutakurs,utvunnet mengde og investeringskostnader.Departementet vurderer det som uhensiktsmessig at driftskonsesjonen skal stille vilkår om atdet fremlegges investeringsplan.

DirMin har krevd dette, men dept avviser det utan grunngiving.

Nussir ASA har allerede informert om at tiltaket skalfinansieres ved hjelp av egenkapital og ny gjeld. Investorer og långivere må vurdereprosjektets lønnsomhet og risiko på selvstendig grunnlag.3 http://pubdocs.worldbank.org/en/271041524326092667/CMO-April-2018-Full-Report.pdf4 https://www.macquarie.com.au/dafiles/Internet/mgl/au/apps/retail-newsletter/docs/2018-01/MacquarieCommoditiesComment240118e.pdf Side 146.4 Bergfaglig forsvarlig driftKravet om bergfaglig forsvarlig drift er lovfestet i mineralloven § 41 der det fremgår at "[d]riftpå mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte". Utvinningen må skje på enteknisk forsvarlig måte, driften må bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og ellers skje påbærekraftig vis.Detaljert plan for driften av de to forekomstene fremgår av søknadens vedlegg 7b"dybdedokument for gruvedrift" og i forslaget til driftsplan. Departementet legger til grunn atressursen er godt undersøkt og beskrevet, og at bergmekaniske forhold er kartlagt vedundersøkelser i et tilfredsstillende omfang. Tiltakshaver har valgt et gruvedesign og etbrytningsopplegg som er velkjent, utprøvd og anerkjent.Nærings- og fiskeridepartementet finner at den foreslåtte driftsmåten for uttaket er bergfagligforsvarlig. Som nevnt i punkt 3 forutsetter departementet at driftsplanen oppdateres i trådmed de krav som stilles i dette vedtak, og sendes til DMF for godkjenning i god tid og senestseks måneder før oppstart.

6.5 Søkers kompetanse for drift av forekomstenAv forskrift 23. desember 2009 nr. 1842 til mineralloven kapittel tre følger det krav om at detskal utpekes og registreres en bergteknisk ansvarlig for utvinningen. Kort oppsummert skalden bergtekniske ansvarlige sørge for at driften skjer på teknisk forsvarlig og bærekraftigmåte, og at driften skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan.For drift av underjordsanlegg fremgår det av forskriftens § 3-2 første ledd at bergtekniskansvarlig skal ha en eksamen på nivå med master of technology med spesialisering innenfordrift på mineralske ressurser.Nussir ASA har meldt inn administrerende direktør Øystein Rushfelt som bergtekniskansvarlig for drift av Repparfjord kobberforekomst. På bakgrunn av Rushfelts utdannelse ogerfaring finner departementet at han tilfredsstiller kravene i forskriftens § 3-2 første ledd.DMF peker i sitt faglige innspill på at Nussirs driftsplan beskriver planer for organisasjonensom skal drive gruven etter at investeringsbeslutning er tatt, men at det per i dag ikke finnesnoen organisasjon. Store gruveprosjekter krever naturlig nok en stor organisasjon.Departementet peker på at det ligger i denne type omfattende prosjekters natur at det ikkenødvendigvis er etablert noen organisasjon på det tidspunktet det søkes om driftskonsesjon.I likhet med DMF forutsetter departementet at endelig og komplett organisasjonsstruktur

foreligger og skal inngå i oppdatert driftsplan før drift startes. Nussir ASA oppgir atdriftsplanen vil bli oppdatert på dette punktet.

Kor forpliktande vil dette vere når aksjane blir seld til utanlandske selskap som vil ta inn utanlandskarbeidskraft?

Departementet finner at søker har tilfredsstillende kompetanse for drift av forekomsten.

6.6 Søkers skikkethet: oppsummering og konklusjonPå bakgrunn av gjennomgangen gjort i punkt 6.3 til 6.5 finner Nærings- ogfiskeridepartementet at prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk. Videre finnerdepartementet at det legges opp til en bergfaglig forsvarlig drift og at søker har tilstrekkeligkompetanse for drift av forekomsten.

6.7 Tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutviklingI minerallovens forarbeider, Ot.prp nr. 43 s. 129 fremgår det nærmere hvordan hensynet tilverdiskaping og næringsutvikling etter mineralloven § 2 bokstav a skal forstås. Omverdiskaping står det:Med verdiskaping menes samfunnsøkonomisk verdiskaping i vid forstand. Kjernen i dettemålet er at mineralressursene skal forvaltes på den måten som gir størst samfunnsmessignytte, alle hensyn tatt i betraktning.Forarbeidsuttalelsen innebærer at driftskonsesjon ikke kan gis til mineralutvinningsprosjekterhvis netto verdiskapingsbidrag er negativt, alle hensyn tatt i betraktning.

Kva er eit netto verdiskapingsbidrag? Er det tatt omsyn til tap av verdiskaping i reindrift og fiske? Korleis er i såfall dette berekna?

Verdiskapingsbidraget og næringsmessige konsekvenser av tiltaket har blitt vurdert iforbindelse med konsekvensutredningen av tiltaket (2011), av Miljødirektoratet (2016) iforbindelse med utslippstillatelsen, av Vista analyse (2016) og i søknaden. De ulikeanslagene er utarbeidet på forskjellige tidspunkter og opererer derfor med noe uliktinformasjonsgrunnlag.Reguleringsplan med konsekvensutredningDet ble gjennomført kvalitative vurderinger av nærings- og samfunnsmessige konsekvenserav gruvevirksomheten i forbindelse med konsekvensutredningen ((Didriksen, 2011)5 og(Moutka, 2011)6).For Kvalsund kommune forventes det at gruvevirksomheten vil bidra til økt etterspørsel etterboligtomter over tid, og at Kvalsund kommune er godt rustet til å møte etterspørselen. Detpåpekes at Kvalsund kommune ikke har tilstrekkelig med ledige næringsarealer til å møteeventuell stor økt etterspørsel fra ny næringsvirksomhet som følge av gruvedriften. Dette kanbli en flaskehals til hinder for utvikling av ny næringsvirksomhet, men kan avhjelpes ved ålegge til rette for et nytt oppredningsanlegg på Markoppnes.

Som nemnd tidligare er dette ikkje med i reguleringsplanen, og kan derfor ikkje gjennomførast utan at denne blir revidert.

I konsekvensutredningen ble det anslått at det ville være behov for om lag 150 årsverkdirekte knyttet til gruvedriften, i tillegg kommer behovet for støttetjenester og5 Didriksen. T. A. (2011). Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggeni Kvalsund Kommune. Sweco. Rapport nr. 2. Hentet fra:

http://www.kvalsund.kommune.no/getfile.php/1660155.747.vusqfuvrxa/Reguleringsplan+med+konsekvensutredning+Nussir%2C+03.06.2011.pdf6 Moutka. J. S. (2011). Delutredning samfunn tilknyttet reguleringsplan med KU – konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Bedriftskompetanse AS. Hentet fra:http://www.kvalsund.kommune.no/getfile.php/1660127.747.pwtbfrurdq/18.+Delutredning+samfunn.+Bedriftskompetanse+AS+2011.pdf

servicefunksjoner fra lokale, regionale, nasjonale og internasjonale virksomheter, avhengigav hvor den nødvendige kompetansen er tilgjengelig. Det forventes at det vil bli behov forblant annet bygg- og anleggstjenester, mekanisk virksomhet, elektroingeniører, leveranse ogvedlikehold av maskinelt utstyr, sprengningstjenester, laboratorietjenester og en rekkemindre vare- og tjenesteleveranser.

Vista AnalyseVista Analyse7 har først og fremst sett på effekten av gruvedriften på aktiviteten i lokaltnæringsliv og på lokal sysselsetting. Med utgangspunkt i at arbeidsledigheten lokalt errelativt lav, at mye av spesialkompetansen som vil være nødvendig for driften, ikke ertilgjengelig lokalt og kapasitetsutnyttelsen i den lokale bygg- og anleggsnæringen er relativtgod, vil eventuelle positive effekter av gruvedriften i stor grad komme utenfor Kvalsund ogHammerfest kommuner.

Dette punkterer fullstendig Kvalsund kommune sine argument for gruva.

Økt etterspørsel fra gruvedriften vil enten møtes av aktører som ikkeer lokale, eller ved å erstatte lokale prosjekter. Vista påpeker at anleggsfasen er relativt kortog i en periode hvor prosjektets risiko er relativt stor, og at potensialet for varige positivelokale ringvirkninger derfor er størst i driftsfasen.Vista Analyse deler inn innkjøp av varer og tjenester i lokale, regionale, nasjonale oginternasjonale innkjøp. Lokale innkjøp er for eksempel mat, overnatting, transport, elektro,mekaniske tjenester og sprengningstjenester. Regionale innkjøp er for eksempel større ellermer avanserte entreprenørtjenester og forretningsmessig tjenesteyting som revisjon ogjuridisk bistand. Nasjonale og internasjonale innkjøp er for eksempel spesialisertekonsulenttjenester, avansert utstyr, og varer som leveres en gros av nasjonale ellerinternasjonale aktører. De anslår at mineralprosjekt inkludert lokal oppredning i gjennomsnittfår 20 pst. av leveransene lokalt, 22 pst. regionalt og 58 pst. nasjonalt og internasjonalt.Vista Analyse konkluderer med at verdiskapingspotensialet er usikkert, og at det vil varieremed svingninger i kobberprisen og valutakursen. De påpeker at kapasitetsutnyttelsen lokalter god og at arbeidsmarkedet er stramt. Verdiskapingsbidraget avhenger derfor av omverdiskapingen fra gruvedriften er høyere enn i næringslivet det vil komme til erstatning for.Vista Analyse viser også til en gjennomgang utført av Sweco i 2010 av norske ogutenlandske studier som verdsetter utslipp av miljøgifter. Basert på helsekostnadene ogforventede utslipp av krom, kobber og nikkel, estimeres årlige kostnader som følge avgruvedriften til 50 mill. kroner målt i 2015-kroner med et usikkerhetsintervall fra 13 til 201 mill.kroner.

Dette er et svært viktig punkt og må undersøkast nøyare. Det er uklart i teksten her i kva grad dette er konkret vurdert for Repparfjorden og kva berekningane bygger på. Og kven skal betale for dette?Helsemessig og økonomisk.

Miljødirektoratet

7 Vista Analyse. (2016). Gruvedrift ved Repparfjorden – gjennomgang av utredninger om samfunnsmessige konsekvenser (Rapport 2016/26). Hentet fra: https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5590/va-rapport_2016-26_gruvedrift_ved_repparfjorden.pdf

I forbindelse med Miljødirektoratets vurdering av tillatelse for Nussir ASAs gruvevirksomhetetter forurensingsloven § 11 (Miljødirektoratet, 2016)8 foretok Miljødirektoratet en vurderingav de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulempersom tiltaket for øvrig vil medføre. Avveiningen ble i hovedsak en avveining mellom demiljømessige skadene og ulempene på den ene siden og de økonomiske ognæringsmessige fordelene ved tiltaket på den andre siden.Miljødirektoratet har vurdert at gruvevirksomheten forventes å gi inntekter i form avavkastning til aksjonærene i selskapet, samt økte skatteinntekter til stat, fylkeskommune ogkommune. De påpeker videre at Kvalsund kommune vil kunne få økte inntekter gjennominntekts- og eiendomsskatt, og at det samme gjelder andre kommuner i området ettersomdet er rimelig å anta at ikke alle vil bo eller bosette seg i Kvalsund kommune.

Her er det fleire alvorlige feil. Kvalsund kommune vil ikkje eksistere frå 01.01.2020. Det vil ikkje bli verken inntekts- eller eigedomsskatt før den tid. Eventuell inntekt vil gå til Hammerfest kommune, utan nokon garanti for at eit øre hamnar i noverande Kvalsund. Andre kommunar vil vel ikkje få auka eigedomsskatt, da alle nye bygg vil bli i Kvalsund. Samtidig arbeider regjeringa for å avskaffe eigedomsskatten og denne er høgst usikker. Om tilsette i gruva vil pendle frå andre kommunar, vil det ikkje gi auka inntektsskatt til desse i forhold til om dei hadde hatt anna arbeid. Lite tyder på at det er arbeidsledige som vil pendle frå andre kommunar.

Nussir ASASøknadens vedlegg 5.11 omhandler gruvedriftens betydning for verdiskaping ognæringsutvikling. Nussir viser her til vurderingen som ble gjort i forbindelse medkonsekvensutredningen, til "Notat om verdiskaping og litt om ringvirkninger – gruvedrift iRepparfjord" utarbeidet av Bedriftskompetanse i 2016, og til Miljødirektoratets tillatelse etterforurensingsloven. Avslutningsvis gis det en overordnet beskrivelse av Nussir ASAs rolle ilokal nærings- og samfunnsutvikling.Fra de tre eksterne rapportene fremholder Nussir ASA at gruvedriften vil føre til øktskatteinngang, økt etterspørsel etter varer og tjenester og økt sysselsetting. I beskrivelsen avNussir ASAs egen rolle fremholder selskapet at de skal arbeide for utvikling i det lokalenærings- og samfunnslivet, ivareta samiske interesser, språk og kultur og fremme fritid,kultur og miljø.

Dette er den absolutte toppen av frekkheit. Sametinget og reindrifta har gått kraftig imot Nussir-planen, nettopp fordi denne vil svekke samiske interesser språk og kultur. Og så skal Nussir betale avlatspengar, f.eks. til kulturfestival med Nussir som sponsor.

Bedriftskompetanse ASBedriftskompetanse AS utarbeidet i april 2013 et notat om verdiskaping og ringvirkninger avmineralutvinning ved Nussir og Ulveryggen. Det ble gjort på oppdrag fra Kvalsund kommunei forbindelse med prosjektet "Lokal samfunnsutvikling i kommunene" eller LUK-prosjektet,initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Bedriftskompetanse estimerer at verdiskapingsbidraget fra gruvedriften i gjennomsnitt er 545mill. kroner per år, i de 9 første årene med gruvedrift. Med utgangspunkt i at det forventes atNussir vil sysselsette om lag 150 årsverk, og basert på en undersøkelse av ringvirkningenefra Syd-Varanger Gruve, anslår Bedriftskompetanse AS at gruvevirksomheten vil kunnemedføre 195-210 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge, og at 75-90 av disse

arbeidsplassene vil skapes i lokalområdet.

Basert på SVG året før bedriften gikk dundrande konkurs og tok med seg lokale bedrifter („ringvirkninger”) i konkursen. I sanning pålitelige tal!

8 Miljødirektoratet (2016). Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven – NussirASA. Hentet fra:http://www.miljodirektoratet.no/Documents/Oversendelse%20av%20tillatelse%20til%20virksomhet%20etter%20forurensningslover%20Nussir%20ASA.pdf SINTEFI et prosjekt fra 2013 har SINTEF kartlagt og beregnet ulike typer økonomiske ringvirkningerknyttet til mineralutvinning i Engebøfjellet9. Oppdragsgiver var Sunnfjord NæringsutviklingAS.SINTEF estimerte at mineralutvinningen i gjennomsnitt vil gi et verdiskapingsbidrag, måltsom bruttoprodukt, på om lag 60 pst. av driftsinntektene. Det er også sannsynliggjort atprosjektet vil bidra til økt sysselsetting, produksjon og verdiskaping ut over selvemineralutvinningen som følge av kjøp av varer og tjenester og økt skatteinngang.Disse resultatene er igjen basert på erfaringstall fra Titania AS, Hustadmarmor AS, RanaGruber AS og Sydvaranger Gruve AS. Disse har i gjennomsnitt et verdiskapingsbidrag påom lag 44 pst. av driftsinntektene.

Kan ein no bruke desse tala utan å sjå på kva 3,5 milliardars konkursen ved SVG kosta samfunnet. Og det var på håret at ikkje Rana Gruber gikk konkurs med det same.

Inklusiv anslagene om mineralutvinningsprosjektet i Engebø estimeres det atmineralprosjektene i gjennomsnitt gir regionale ringvirkninger i form av omlag én ekstraansatt per direkte sysselsatt i mineralutvinningen, og ytterligere verdiskaping på om lag 36pst. av direktebidraget fra mineralutvinningen.

AndreI sitt høringsinnspill av 22. september 2017 fremholder Kvalsund kommune at gruvedriftensannsynligvis vil gi økt verdiskaping og positive ringvirkninger i kommunen i form avarbeidsplasser og utvikling av leverandørbedrifter i kommunen. De viser i den forbindelse tilreguleringsplan med konsekvensutredning for området, som de selv vedtok 8. mai 2012.

Etter det har Kvalsund kommune vedtatt å legge ned seg sjølv. Så mye tru hadde dei altså på eigen kommune!

I høringsinnspill av 1. september 2017 påpeker Per Ole Israelsen at det ikke foreligger enfullgod samfunnsøkonomisk analyse. Israelsen legger vekt på at prosjektets lønnsomhet erutsatt for svingninger i kobberpris og valutakurs. I tillegg påpeker Israelsen at sjødeponietkan ha en kostnad i form av svekket omdømme for norsk fisk.

Dette vil kunne gi svært store samfunnsøkonomiske verknadar for Noreg. Noreg eksporterte i 2017 sjømat for 94,5 milliardar kroner. Bare nyheita om sjødumping kan gi svekka omdømme og med einmogleg boikottaksjon igangsertt av f.eks. Greenpeace eller Earthworks er det ikkje usannsynlig med10-20% reduksjon i salget. Det vil kunne gi 10-15 mrd. i reduserte eksportinntekter. Langt meir enn Nussir vil eksportere for.

Departementets vurderingForvaltningen og bruken av mineralressursene skal legge til rette for høyest mulig samletverdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Det innebærer at de samfunnsøkonomiskenyttevirkningene fra mineralutvinningen må avveies mot samfunnsøkonomiske kostnader,som i prinsippet inkluderer alle både prissatte og ikke prissatte negative virkninger av driften.Eksempler på mulige negative virkninger fra mineraldrift er støv og støy, negative virkningerfor naturen i form av utslipp, økte kostnader/reduserte inntekter for andre næringer ognegative virkninger for reindrift og samisk kulturutøvelse.

Dette er nettopp det motstandarane har sagt heile tida, men Nussir og statlige organ har nekta for. No står dette som moglege negative verknadar, altså ein innrømmer i alle fall at dette kan skje.

Negative virkninger av det omsøktetiltaket er beskrevet i punkt 6.9 miljømessige konsekvenser av utvinning og 6.8. samiskeinteresser. Negative konsekvenser av tiltaket er i stor grad ikke prissatt.

Positive konsekvensar derimot er prissett og det vil seie at alle tal på positive konsekvensar er bruttotal og dermed upålitelige. Det er ikkje gjort noko berekning av samla samfunnsøkonomiske verknadar, men av Nussir ASA sin bedriftsøkonomiske vinst, som andre næringar må betale prisen for.

På den andre siden vil prosjektet gi verdiskaping i samfunnsøkonomisk forstand ogringvirkninger i form av kjøp av varer og tjenester. Ringvirkningene vil være lokalt, regionalt9 SINTEF (2013). Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet. SINTEF-rapport A23129.

og nasjonalt, og gi økt verdiskaping og sysselsetting i tilstøtende næringer.Verdiskapingsbidraget fra prosjektet går i hovedsak til lønn til arbeidskraft og tilkapitalavkastning i form av overskudd/utbytte. Deler av dette vil tilfalle staten i form av øktskatteinngang.Vi har beregnet forventet verdiskaping fra gruvedriften utrykt som bruttoprodukt.Bruttoproduktet er beregnet som summen av driftsresultatet og lønnskostnader. Det hefterusikkerhet ved beregningene ettersom tallene i søknaden er anslag, og på grunn av attallene i søknaden ikke helt tilsvarer tallene som definisjonsmessig skal inngå i en beregningav bruttoprodukt. Vi finner at den direkte verdiskapingen fra gruvedriften er positiv ogtilsvarer omlag 60 pst. av driftsinntektene. Verdiskapingsbidraget vil modereres av atgruvedriften dels vil fortrenge annet næringsvirksomhet.

Dette er ei svært viktig innrømming, som ein ikkje tar konsekvensen av. Det er heller ikkje gjort noko forsøk på å talfeste dette.

Det er imidlertid ikke naturlig å antaat denne effekten vil bidra i netto negativ retning, ettersom bruttoprodukt per sysselsatt imineralnæringen ligger om lag 15 pst. over gjennomsnittet i øvrig næringsliv10.I konsesjonsbehandlingen har departementet vurdert tiltakets bidrag til verdiskapingsammenholdt med negative virkninger for miljøet og reindriften. Mens verdiskapingsbidragetfra bedriftens omsetning er tallfestet, er de negative virkningene for miljøet og reindriften istor grad ikke-prissatte.

Nettopp!

Vi viser i den forbindelse til vurderingene gjort av Miljødirektoratetnår det gjelder tiltakets verdiskapingsbidrag sammenholdt med negative miljøvirkninger ogvirkningene for sjøsamisk kultur og næringsvirksomhet. Vedtaket ble etter klagebehandlingopprettholdt av Klima- og miljødepartementet. Det fremgår av Miljødirektoratets vedtak at detvil være miljøvirkninger særlig i deponiområdet i deponeringsperioden. Virkninger fornæringsliv, kysttorsk, rødlistearter mv. er begrensede.

Kva seier dette? Er det nokon som meiner ei ville vere ubegrensa Så lenge desse verknadane ikkje er ubegrensa (dvs. utryddar alt av næringsliv, kysttorsk, rødlistearter, så er det altså akseptabelt!

Videre viser vi til kommunal- ogmoderniseringsdepartementets vedtak 26. mars 2014 om godkjennelse av reguleringsplan.For virkninger på reindriften viser vi til vurderingen under punkt 6.8. der det fremgår at det vilvære virkninger for reindriften, men at virkningene for samiske interesser av tiltaket ikke vilmedføre en økning av den samlede belastningen på en måte som hindrer viderereindriftsaktivitet eller betydelig innsnevrer mulighetene for dette.

Her blir det altså innrømt at det vil vere verknadar for reindrifta, noko ein i innleiinga på første side nektar for.

I tillegg er det stilt vilkår omavbøtende tiltak som skal minimere eventuelle ulemper for reindriften.

Med uttrykket „eventuelle” om ulempene viser ein at ein egentlig ikkje trur på det reindrifta og KUom reindrift seier om ulempene.

Samlet sett anser departementet at det positive verdiskapingsbidraget fra gruvedriften ertilstrekkelig stort og robust til at vi finner at det er sannsynliggjort at de overstiger de negativevirkningene ved tiltaket som beskrevet i punkt 6.8 og 6.9.

6.8 Reindriftsinteresser og hensynet til samisk kulturInnledningNussir ASAs virksomhet er planlagt innenfor reinbeitedistrikt 22 Fiettar sin distriktsgrense.Området brukes også av reinbeitedistrikt 20 Fálá periodevis gjennom året. Reinbeitedistrikt22 bruker området som vår-, sommer-, og høstbeite fra mai til oktober, samt kalvingsland,10 SSB Nasjonalregnskapetmens reinbeitedistrikt 20 flytter gjennom området til og fra sommerbeite på Kvaløya på vårog høst.Ifølge Landbruksdirektoratets reindriftskart går det flere flyttleier gjennom planområdet.Reinbeitedistriktenes bruk av området er nærmere beskrevet i Nussirs søknad (vedlegg 5.10om samiske interesser) som blant annet viser til Noruts rapport 2011:2, utarbeidet avChristian Nellemann og Ingunn Ims Vistnes i forbindelse med konsekvensutredningenForeslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar – konsekvenser forreindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá. En oppsummering av rapportens funn er inntatt i forslagettil reguleringsplan punkt 6.4, utarbeidet av Sweco.Reinbeitedistrikt 22 redegjør for konsekvensene for bruken av området i sitt høringsinnspilldatert 10.9.2017. Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Norske SamersRiksforbund har også kommet med høringsinnspill til søknaden.I tillegg til reindrift har Kvalsund kommune også en sjøsamisk befolkning og en sjøsamiskkulturarv. Denne er beskrevet i NIKU oppdragsrapport 70/2011 Konsekvenser for sjøsamiskbruk av Repparfjorden og sjønære arealer, utarbeidet av Einar Eythórson som ledd ikonsekvensutredningen av tiltaket.

I forbindelse med konsultasjonene har departementet utarbeidet et referat som er blittforelagt for begge reinbeitedistrikter for merknader, og hvor distriktenes innspill er tatt ordrettinn.Samlet sett utgjør søknaden, rapportene, høringsinnspillene og konsultasjonsmøtenekunnskapsgrunnlaget for behandling av gruveplanenes påvirkning på reindriftsinteresser ogivaretakelsen av samisk kultur.Både Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Norske Samers Riksforbund ogreinbeitedistrikt 22 Fiettar, peker i sine høringsuttalelser på at tiltaket vil påvirke reindriften iområdet negativt, og stiller seg derfor sterkt kritiske til gruveplanene. Oppsummert peker depå at tiltaket vil bryte med vernet samene som urfolk har i norsk rett, og viser til flererettsregler som grunnlag for dette, deriblant Grunnloven, internasjonale konvensjoner,mineralloven og reindriftsloven. Sametinget har i sitt høringsinnspill pekt på at myndigheteneer forpliktet til å foreta en helhetlig og samlet vurdering av gruveplanenes virkning for samiskkultur, en vurdering som etter Sametingets syn ikke er blitt gjort hittil i beslutningsprosessen.

Dette er framleis ikkje gjort.

De berørte reinbeitedistriktene stiller seg bak Sametingets innspill på dette punktet.På grunn av tiltakets planlagte beliggenhet vurderer departementet at gruveetableringen ihovedsak vil kunne påvirke de samiske reindriftsinteressene. Hensynet til sjøsamisk kulturvurderes også. Samiske interesser er særskilt vernet i norsk rett, og tiltakets påvirkning må iutgangspunktet vurderes opp mot det samlede vernet disse reglene gir.

Myndighetene har et ansvar for å påse at et tiltak som vurderes tillatt, er i samsvar med dekonvensjonsforpliktelser Norge er bundet til. Dette er i utgangspunktet tilfelle selv om det harvært flere beslutningsprosesser i tilknytning til samme sakskompleks der spørsmålet har blittvurdert.

Dette er ei viktig innrømming. Kan ein konvensjonsforpliktelse vere ivaretatt når den parten som konvensjonen skal ivareta klart uttrykker at den ikkje er det?

Her kan det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedtak omreguleringsplan datert 20. mars 2014 som vurderte innvirkningen arealbruken på land har påreindriften og Miljødirektoratets vedtak 15. januar 2016 om utslippstillatelse, opprettholdt avKlima- og miljødepartementets vedtak 19. desember 2016, som vurderte innvirkningen av deforurensningsmessige ulempene ved tiltaket for samiske interesser.

I det følgende redegjøres det for reglene som verner samiske kultur og samiske interesser inorsk rett, og sammenhengen mellom disse.

Rettslig rammeverkMineralloven, reindriftsloven og finnmarkslovenMineralloven inneholder regler som skal hensynta samiske interesser der disse berøres avmineralaktivitet. Ved behandling av søknad om driftskonsesjon skal det vurderes om tiltaketer i tråd med minerallovens formål, jf. § 43, jf. § 1. Som ledd i dette skal det blant annetvurderes om bruken av mineralressursene hensyntar naturgrunnlaget for samisk kultur,næringsliv og samfunnsliv, jf. § 2 bokstav b, jf.I merknadene til § 2 bokstav b, Ot.prp. nr. 43 (2008-2009) s. 129 og 130, fremgår detnærmere hva som ligger bak de nevnte interessene:Samisk kultur og livsstil har alltid vært sterkt knyttet til naturen, til dels sårbar natur, og erderfor avhengig av god ressursforvaltning. Ved planlegging og saksforberedelse knyttet tilmineralvirksomhet er det viktig å ta hensyn til tidligere inngrep i samme område. Reindriften

er en samisk næring og en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Der hvorreindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede effektene av tiltak vurderes.Videre fremgår det av mineralloven § 43 fjerde ledd at bestemmelsene i § 17 andre til sjetteledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknad om driftskonsesjon i Finnmark.Av mineralloven § 17 andre ledd heter det at "[u]ndersøker skal i rimelig utstrekningfremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skalundersøkes". Departementet finner at tiltakshavers innhenting av Noruts rapport 2011:2Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar – konsekvenser forreindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá, utarbeidet av Christian Nellemann og Ingunn Ims Vistnes iforbindelse med konsekvensutredningen, tilfredsstiller kravet i § 17 andre ledd, jf. § 43 fjerdeledd.

Det er henta inn ei utredning om verknadane for reindrift, og denne er god. Men Nussir og styresmaktene har vald å ikkje ta omsyn til dei vilkåra som i KU settast for at gruva skal vere akseptabel for reindrifta. Kva er dette da verdt? Ikkje anna enn formalitetar.

Det er særlig § 17 tredje ledd som er relevant i vår sammenheng. I § 17 tredje ledd førstesetning heter det at "[s]ærskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interessertaler imot at søknaden innvilges". Videre fremgår det av andre setning at det "[v]edvurderingen [etter første setning] skal (…) legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur,reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv". Tredje setning sier at det kan settes vilkår for åivareta samiske hensyn dersom søknad innvilges.Paragraf 17 tredje ledd andre setning er i forarbeidene beskrevet som den såkaltevektleggingsregelen. Bestemmelsen er innholdsmessig lik den tidligere bergverksloven § 22aførste ledd, som ble tatt inn i forbindelse med vedtakelsen av finnmarksloven. I forarbeidenetil finnmarksloven, Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) s. 141 står det om vektleggingen:Dette innebærer at hensynet til samiske interesser skal tillegges vesentlig vekt i vurderingenav om søknaden skal innvilges. I tilfeller der samiske interesser taler imot at søknadeninnvilges, mens andre allmenne interesser taler i motsatt retning, må det foretas en avveiningmellom på den ene siden i hvilket omfang samiske interesser vil bli skadelidende, og på denandre siden i hvilken utstrekning andre hensyn vil bli ivaretatt av tiltaket. I avveiningen skalsamiske interesser tillegges vesentlig vekt, men ikke avgjørende betydning dersom dehensynene som trekker i motsatt retning, er vesentlig mer tungtveiende enn hensynet til desamiske interessene.Mineralloven § 17 tredje ledd andre setning og kravet om "vesentlig" vekt er redegjort for iOt.prp. nr. 43 (2008-2009) s. 107. Der fremgår det blant annet at:Det må vurderes konkret hvilke samiske interesser som er i det aktuelle området og hvilkenbetydning de har for utøvelsen av den samiske kulturen. At det er samisk næringsutøvelse iet område, for eksempel reindrift vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til å nektemineralutvinning. Også reindriftens omfang og viktighet må vurderes konkret i forhold tilandre samfunnsmessige hensyn, herunder fordeler av mineraltiltaket. For å sikre hensynet tilsamisk kultur og den enkelte sames rett til å utøve sin kultur, vil det i enkelte tilfeller ikkevære tilstrekkelig å se på konsekvensene av en utvinningsrett isolert sett. Det må foretas envurdering av alle tiltak/inngrep i området over tid; den totale belastningen for samiskeinteresser vil ha betydning for om tillatelse skal gis. Det kan også være grunnlag for åvurdere om det kan legges et noe bredere perspektiv til grunn slik at den faktiske bruken avet areal vurderes opp mot tåleevnen til et større område.

Dette har det heile tida vore sagt frå reindrifta, at her må ein sjå på dei totale belastningane. Særlig Fiettar har vore utsett for mange belastningar, som gjennomført og planlagt vasskraft, hyttebygging,kraftleidning under bygging og planar om vindkraft og oljeilandføring. Det har aldri vore gjort nokosamla vurdering.

Av mineralloven § 17 tredje ledd tredje setning fremgår det at det kan settes vilkår for åivareta hensynene nevnt i andre setning, dersom søknaden innvilges. Paragraf 17 tredje ledder for øvrig godt beskrevet i kommentarutgaven til mineralloven (Falkanger 2018) s. 73.Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) er også relevant. Loven har blant annettil formål å tilrettelegge for en økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samiskkultur. Paragraf 22 andre ledd gir et særlig vern for reindriftens flyttleier. Der heter det somhovedregel at "[r]eindriftens flyttleier (…) ikke [må] stenges". I merknadene til bestemmelsen,Ot.prp.nr.25 (2006-2007), fremheves det at reindriftens flyttleier har fått et særlig vern i loven,noe som begrunnes med at flyttleiene utgjør kretsløpet i årssyklusen og er normalt av heltavgjørende betydning for reindriften i området.Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmarkfylke (finnmarksloven) § 4 andre ledd sier at det i saker om endret bruk av utmark skalvurderes hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk,næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn vedvurderingen.Myndigheter som behandler enkeltsaker som kan berøre samiske interesser, skal påse atNorges konvensjonsforpliktelser er overholdt i den konkrete saken. For behandling avenkeltsaker etter mineralloven fremgår dette også av mineralloven § 6. Etter forarbeidene til§ 6 siktes det særlig til FNs konvensjon 16. desember 1966 om politiske og sivile rettigheter(SP) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.Om Grunnloven og internasjonale konvensjonerGrunnloven § 108 gir et overordnet vern av samiske interesser. Av § 108 fremgår det at"[d]et påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppekan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv". Bestemmelsen er etter sittinnhold lik den tidligere Grl. § 110a og retter seg i hovedsak mot Stortingets og regjeringensmyndighetsutøvelse. FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27 var sentralved vedtakelsen av § 110a, og grunnlovsbestemmelsen er iht. forarbeidene, NOU 1984:18,ment å samsvare i det vesentlige med Norges forpliktelse etter denne. Dette er også lagt tilgrunn i Høyesterettsdommen HR-2017-2247-A, avsnitt 118.ILO- konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater inneholder bl.a. reglerom konsultasjonsplikt og landrettigheter. Konvensjonen er ikke inkorporert i norsk rett i sinhelhet, men har internrettslig betydning gjennom blant annet presumsjonsprinsippet, i tilleggtil begrensede inkorporasjoner, for eksempel i finnmarksloven. I NOU 2007:13, Den nyesameretten, er det lagt til grunn at konvensjonens bestemmelser om konsultasjoner langt påvei anses som en konkretisering av SP artikkel 27, fordi Menneskerettskomiteens praksis hargitt artikkel 27 et innhold som innebærer at den stiller krav som er relativt sammenfallendemed ILO-konvensjonens krav.

Dette er eit forsøk på å snakke seg bort frå denne konvensjonen, som om denne er oppfylt dersom det blir halde konsultasjonar der det ikkje blir tatt omsyn til urfolka sitt syn

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter er gjort til norsk lov gjennommenneskerettsloven (Lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenesstilling i norsk rett) § 2, med forrang foran annen lovgivning, jf. § 3. SP følges opp av FNsmenneskerettskomité, som avgir uttalelser i individuelle klagesaker i tillegg til å behandlestatusrapporter og utarbeide generelle kommentarer. FN-komiteenes uttalelser i individuelleklagesaker er ikke i seg selv rettslig bindende for eller i den konvensjonsstaten de gjelder.Høyesterett har i Rt. 2008 s. 1764 lagt til grunn at en konvensjonstolkning av FNsmenneskerettskomité må ha betydelig vekt ved fortolkning av konvensjonen.

SPs artikkel 27 inneholder en grunnleggende bestemmelse om minoritets- og kulturvern somlyder slik: "In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, personsbelonging to such minorities shall not be denied the right, in community with the othermembers of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion,or to use their own language".Det er klart at samer regnes som en etnisk minoritet etter konvensjonen. Ordlyden av"denied" tilsier at det skal mye til for å konstatere brudd. Videre tilsier en alminnelig forståelseav samme vilkår at staten har en passiv forpliktelse. Det er imidlertid lagt til grunn i engenerell uttalelse fra FNs Menneskerettskomité at staten har en aktiv plikt til å sikreminoriteters rett til å dyrke sin kultur, herunder å utøve tradisjonelle næringer (GeneralComment No. 23: The rights of minorities (Art. 27) av 8. april 1994) premiss 6.1). Det er ogsålagt til grunn i menneskerettskomiteens praksis at tiltak som betydelig innsnevrer minoritetersrett til kulturutøvelse, vil stride mot SP artikkel 27. SP artikkel 27 oppstiller altså en materiellskranke for hva staten kan foreta seg, eller tillate at andre foretar seg, som påvirker samiskkulturutøvelse. Samtidig innebærer den ikke et absolutt vern mot inngrep i kulturutøvelsen,noe sakene fra Menneskerettskomiteen som gjennomgås nedenfor, viser.

En sentral side ved minoritets- og kulturvernet etter SP art. 27 er kravet om at myndigheteneskal konsultere vedkommende minoritetsgruppe når det vurderes tiltak som påvirker ellergriper inn i deres tradisjonelle områder eller levesett. Kravet skal sørge for involvering avberørte samiske interesser på et så tidlig tidspunkt som mulig i beslutningsprosessen, for påden måten å sikre innflytelse på beslutningen som skal fattes. SP artikkel 27 er redegjort for iblant annet NOU 2007:13, Den nye sameretten, kapittel 5.5, der blant annet praksis fra FNsMenneskerettskomité er presentert. Innholdet i SP artikkel 27 er utdypet i flere dommer fraHøyesterett.11 I plenumsdommen Rt. 1982 s. 241 var et av spørsmålene om vedtak omregulering av Alta/Kautokeinovassdraget (Altasaken) var i tråd med det folkerettslige vernetav minoriteter etter SP art. 27. Høyesterett uttalte generelt på s. 299-300:"En forutsetning for at det overhodet kunne oppstå noe folkerettslig spørsmål i enreguleringssak, måtte i alle fall være at reguleringen medførte bastante og meget skadeligeinngrep i slike interesser. Først da kunne man reise spørsmål om den nevnte art. 27 var gåttfor nær, fordi inngrepet i reindriftsnæringen var så stort at det truet samenes kultur. Detinngrep som her finner sted, er imidlertid langt fra av denne alvorlige karakter."I dommen fant Høyesterett at et tap av om lag 2,8 kvadratkilometer vår- og høstbeite, somvar en knapphetsfaktor, ikke var av en slik alvorlig karakter. Selv om det har skjedd enrettsutvikling på området siden Høyesteretts avgjørelse i Altasaken, kan det trekkes ut avdommen at bortfall av beiteområder av noe størrelse ikke i seg selv er i strid med SP art. 27.Etter Menneskerettskomiteens praksis er det flere forhold som må tas i betraktning vedvurdering av om SP art. 27 er overtrådt. Det er særlig tre saker om arealinngrep overforfinske samer som er av interesse.11 Av nyere Høyesterettspraksis kan for eksempel nevnes dommene HR-2018-456-P, HR 2017-2428-A, og HR-2017-2247-A. Dommene gjaldt spørsmål nokså ulike fra denne saken, men inneholder uttalelser om SP artikkel 27 som er av generell relevans.I saken Ilmari Länsman mfl. mot Finland fra 8. november 1994 (Communication No.511/1992) var spørsmålet om finske myndigheters tillatelse til uttak av stein i et område hvordet ble drevet reindrift, var i strid med art. 27. Finske myndigheter hadde gitt tillatelse til uttakav 5000 kubikkmeter stein i dagbrudd. På tidspunktet da klagen ble behandlet hadde det blittforetatt prøveuttak på om lag 100 tonn (30 kubikkmeter). Komiteen uttalte at inngrep somutgjorde "a denial of the right" ville være i strid med konvensjonen. Tiltak som derimot har "acertain limited impact on the way of life of persons belonging to a minority" ville ikkenødvendigvis utgjøre "denial of the right under article 27". Komiteen fant at det var flereforhold i saken som tilsa at det gjennom tiltaket ikke var tale om å nekte samene i områdetretten til kulturutøvelse. Interessene til reindriftsgruppen hadde blitt vurdert, og

reindriftsutøverne hadde blitt konsultert i beslutningsprosessen. For aktiviteter i fremtiden lakomiteen vekt på at staten hadde bestrebet å kun tillate uttak som ville påvirkereindriftsaktiviteten minimalt. Videre skulle aktivitetene foregå i perioden hvorreindriftsutøverne ikke brukte området. Komiteen viste til at dersom andre økonomiskeaktiviteter skulle være i tråd med artikkel 27, måtte det skje på en måte som tillotreindriftsutøverne å drive reindrift på en regningssvarende måte. På denne bakgrunn fantmenneskerettskomiteen at SP art. 27 ikke var krenket.I saken Jouni E. Länsman mfl. mot Finland fra 22. november 1996 (Communication No.671/1995) var spørsmålet for menneskerettskomiteen om tømmerhogst og bygging av veiertil transport av tommer i et 30 000 mål stort område som blant annet ble brukt somvinterbeite av en reindriftsgruppe, var i et omfang som forhindret reindriftens kulturutøvelse iområdet. Reindriften disponerte et areal på til sammen 2 550 000 mål, hvorav en femtedelvar vinterbeite. Hogstområdet var planlagt i nærheten av reindriftens oppsamlingsområde ogslakteanlegg. Det var anslått at 40 pst. av reinen i reindriftsgruppen brukte områdetvinterstid. I tillegg ble området brukt som kalvingsområde om våren. Menneskerettskomiteengjentok uttalelsene sine fra Ilmari Länsman mfl. mot Finland 1992 om at et tiltak som barehar en begrenset påvirkning ikke nødvendigvis vil være i strid med SP art. 27. Komiteenpekte på at reindriftsgruppen var blitt konsultert under beslutningsprosessen og atinteressene var hensyntatt ved måten tømmerdriften ble innrettet på. Avslutningsvis slokomiteen fast at hogsten bidro til "additional work and extra expenses" for reindriften, men atden "does not appear to threaten the survival of reindeer husbandry". På denne bakgrunnfant komiteen at tiltaket ikke var i strid med SP art. 27.I saken Jouni E. Länsman mfl. mot Finland fra 15. april 2005 (Communication No.1023/2001) var spørsmålet igjen hvilke konsekvenser tømmerhogst i et samisk områdehadde for utøvelsen av samisk kultur. Reindriftsutøverne pekte på at det var hugget 16 000mål skog i beitearealene deres siden 1980-tallet. Dette utgjorde om lag 40 pst. av alt lavet,som reinen beitet på, i det aktuelle området. Reindriftsutøverne pekte også på at den finskestat hadde pålagt dem gjentatte reduksjoner i reinflokken, noe de mente skrev seg frastatens tillatelse til mer hogst. Det ble også fremhevet at hogsten truet lønnsomheten tilreindriftsgruppen. Den finske stat på sin side pekte på at reintallsreduksjonen skyldtes etbehov for en mer bærekraftig reindrift generelt. Menneskerettskomiteen uttalte at det måtteses nærmere på tidligere hogst, hvordan hogst skjer i dag og hvordan aktiviteten vil foregå ifremtiden. Komiteen fant ikke at hugsten var av et omfang som brøt med minoritets- ogkulturvern i artikkel 27. Når det gjaldt klagers anførsel om lønnsomhet, viste komiteen til sinuttalelse i Jouni E. Länsman mfl. mot Finland fra 1996 og uttalte at det er flere andre faktorerbak reindriftsnæringens lave lønnsomhet.En fjerde sak av generell interesse er Ángela Poma mot Peru fra 24. april 2009(Communication No. 1457/2006) der komiteen fant at artikkel 27 var krenket. Peruanskemyndigheter hadde regulert et vassdrag slik at en minoritetsgruppe som drev enalpakkagård, mistet drikkevannet sitt. Følgen av dette var at tusenvis av husdyr døde ogminoritetsgruppen måtte forlate området. Inngrepet gjorde at klager mistet livsgrunnlaget sittfullstendig, noe som innebar en nektelse av kulturutøvelsen. Komiteen hadde ogsåprinsipielle uttalelser om konsultasjonskravet etter artikkel 27. Ved tiltak med konsekvenser iomfanget som det der var tale om gjelder det krav om innhenting av informert samtykke fraden berørte minoriteten.Gjennomgangen av sakene fra Menneskerettskomiteen viser at det er den samledepåvirkningen på reindriften av tidligere og aktuelle tiltak som må vurderes opp mot vernet iartikkel 27. Dette betyr at selv om tiltaket isolert ikke innebærer en nektelse av retten til åutøve sin kultur, kan dette være tilfelle når man ser det i sammenheng med øvrige tiltak medtilhørende negative effekter. Nettopp,og ei slik vurdering er ikke gjort her

I denne forbindelse er det relevant å vurdere om det er gjorttilpasninger av hensyn til reindriften, om reindriftsutøverne har blitt involvert i prosessen, ogom fordelene ved tiltaket er minst proporsjonale med de ulemper reindriften påføres.Sakene fra Menneskerettskomiteen gir ikke et klart svar på hvor store inngrepene kan værefør grensen etter artikkel 27 er overskredet. Det fremgår at økt arbeidsbyrde eller økteutgifter som følge av et tiltak ikke vil innebære brudd med kulturutøvelsen.Ved behandling av søknad om driftskonsesjon skal det som nevnt under punkt 6.1 foretas enavveining av en rekke hensyn som til sammen innebærer en tilnærmet total avveining avfordeler og ulemper ved søknaden. Reindriften er imidlertid i en særstilling, ettersom det avSP art. 27 følger en absolutt grense for hvilke inngrep i samisk kulturutøvelse som kantillates. Av denne grunn kan ikke den ordinære samfunnsmessige avveining alene legges tilgrunn ved vurderingen av om konsesjon skal gis. Konsekvensene av folkeretten kan dermedføre til at det ikke kan gis driftskonsesjon til et tiltak som ellers har en positiv nåverdi isamfunnsøkonomisk forstand. En krenkelse av samenes rett til kulturutøvelse som er etbrudd med SP art. 27, innebærer etter departementets oppfatning at det ikke er anledning tilå gi driftskonsesjon etter mineralloven § 43.Nærings- og fiskeridepartementet peker også på at det skal legges vesentlig vekt påhensynet til samisk kulturutøvelse selv om et tiltak ikke er i strid med det folkerettsligeminoritetsvernet, jf. mineralloven § 17 tredje ledd. Det betyr at det også i tilfeller hvor SPartikkel 27 ikke er krenket, skal tas hensyn til skader og ulemper på reindriften i den samledeavveiningen av tiltakets fordeler og ulemper. Det kan stilles vilkår til en eventuelldriftskonsesjon for å ivareta hensynet til samisk kulturutøvelse.

Konklusjon: Bit-for-bit-politikken kan fortsette. Konvensjonane gjeld først når dei tar den siste biten. Her er ikkje nemnd Kalvvatn, der vindkraftverk blei avslått grunngitt med Art 27.

Om reindriftsutøvelsen i områdetReindriftens bruk av området er beskrevet i Noruts rapport 2011:2 som ble utarbeidet somledd i konsekvensutredningen til Nussir ASAs reguleringsplanforslag. På side 12 i rapportenbeskrives det hvordan reinbeitedistrikt 20 og 22 bruker området, basert på intervjuer medreindriftsutøverne. Der fremgår det at distrikt 20 Fálá befinner seg på Kvaløy og i områdetsør for Repparfjord sommerstid.

Dette kan ikkje stemme. Fála er bare på Kvaløya på sommaren

Distrikt 22 Fiettar befinner seg samtidig nord og sør forRepparfjorddalen. Områdene utgjør vår-, sommer-, og høstbeite, samt kalvingsland.Oppsummert beskriver Norutrapporten at distrikt 20 Fálá har om lag 2300 rein og består avseks driftsenheter og som regel én siida sommerstid. Distrikt 20 møter fire såkalteflaskehalser for flytting frem og tilbake fra kalvings- og sommerbeiter, dvs. områder som erkritiske for tilgang til kalvingsland eller beiteområder. Én er gjennom Nussirområdet og overfjorden til Kvaløy. En annen er på forflyttingen om høsten, da reinen kommer fra vest ogbeveger seg over anleggsveien til Ulveryggen og planområdet til Nussir ASA. Avhengig avvær- og føreforhold flytter distrikt 20 til sommerbeite i april/mai, og tilbake til vinterbeite ioktober.Ifølge rapporten har distrikt 22 Fiettar om lag 7000 rein og fordeler seg på 14 driftsenheter ogto til fire siidaer sommerstid. Distrikt 22 flytter ut mot kysten i april. Sommerbeiteområdetinnbefatter hele den delen av distriktet som ligger nord for Repparfjorddalen. Reinen beiternormalt i den nordligste delen av distriktet fra april til juli, før den flytter til sentrale og senerevestlige deler av distriktet, og også mot Repparfjorddalen. I rapporten vises det til

distriktsplanen for reinbeitedistrikt 22 fra 2001, der det oppsummert fremgår at reinen vedinnflytting til sommerbeite og kalvingslandet er spredt over hele distriktet avhengig avsnøforholdene, og trekker nedover i terrenget etter hvert som snøen forsvinner og det spirer isjønære områder. Hvor reinen befinner seg i området er avhengig av flere faktorer slik somtid, sosial dynamikk, beite, vær, vind og senere på sommeren insekter. I Norutrapporten erflyttruten forbi den planlagte Nussirutbyggingen samt kryssingen av Repparfjorddalenbeskrevet som kritisk for fire til fem siidaer og rundt 11 000 rein. Videre fremgår det atnedbygging av denne flyttleien kan ødelegge for sommer-vinter rotasjonen og et over 20 millangt trekk for to reinbeitedistrikt, noe som beskrives som et alvorlig og betydelig inngrep.Departementet viser for øvrig til rapporten for beskrivelse av reindriftsutøvelsen i området.I referatet etter departementets konsultasjon med distrikt 20 og 22 er det gjengitt følgendeom hva som ble sagt om bruken av området:Reinbeitedistrikt Fálá flytter reinen til Kvalsund, vest for Nussir og bruker et område nedenforNussir som beiteområde før svømmeforholdene blir gode nok til å krysse sundet. Dette skjeri månedsskifte april-mai. På høsten flytter de reinen tilbake langs Repparfjorden og vestsidenav Repparfjorddalen med et beiteopphold mellom Nussir og Gumpenjunni. Fálá anslo atflyttingen gjennom området, når det gikk veldig bra, kunne ta én til to dager, men at det oftekunne ta lengre tid. Dette avhenger av vær- og føreforhold, men også andre påvirkningersom menneskelig aktivitet og unaturlige elementer i området og på anleggsveien.Fiettar reinbeitedistrikt beskrev hvordan reinen flyttes til vårbeite fra syd, og først opp tilhøydene som ligger ca. midt i distriktet. Derfra flytter reinen seg nord-nordøstover til merkuperte områder. Kalvingen skjer normalt i områder der det tidligst oppstår grønnbeite ellerområder i tilknytning til disse. Kalvingen begynner rundt 1. mai og fortsetter til omtrent midtenav juni. Etter hvert som det blir bart også i de høyereliggende delene av distriktet, omtrent ijuli, bruker reinen hele distriktet. Reinen er da i kontinuerlig bevegelse i hele distriktet frem tiloktober da den flytter sørover til vinterbeite.I Nussir ASAs søknad fremgår at Norutrapporten baserer seg på sviktende faktagrunnlag ogforståelse for hvordan uttaket er planlagt. På den bakgrunn mener Nussir ASA at det har blitttrukket feilaktige slutninger i rapporten. Flere av Nussir ASAs innvendinger er presentertvidere i samme vedlegg som kommentarer til et høringsinnspill til reguleringsplanforslaget fraLandbruks- og matdepartementet, datert 26. august 2013. Oppsummert peker Nussir ASApå at området som skal benyttes til industriell aktivitet, er ca. 0,4 kvadratkilometer stort, mensreinbeitedistrikt 22 er 1844 kvadratkilometer stort.

Dette viser at Nussir ikkje har forstått eller ikkje vil forstå verknadane på reindrifta av underjordsdrift med sprenging, luftekanalar osv. Dei har allereie gjort store inngrep gjennom prøveboringane, som sikkert vil halde fram. Reindrifta kan ikkje framstillast som bare kvadratkilometer, dersom ein stenger ein flytte- eller trekklei har ein stengt tilgangen til den andre sida.

Det pekes også på at industriområdet er ibruk i dag, blant annet til pukkproduksjon av Repparfjord Eiendom og engelske Aggregates,samt til deponivirksomhet. Nussir ASA mener at beskrivelsen fra distrikt 20 og 22 avtrekkmønsteret forbi gruveområdet ikke stemmer overens med det som faktisk er tilfelle.

Nussir hevdar altså å kjenne reindrifta betre enn reineigarane sjølve.

Nussir ASA beskriver også at det har vært godt samarbeid mellom dem og reindriften når dethar vært flytting i perioder hvor Nussir ASA har drevet prøveboring.

Om konsekvensene for reindriftsutøvelsenI den nevnte Norutrapporten pekes det på at det fysiske tapet av landarealer i de aller fleste

tilfeller vil være begrenset. Det er de såkalte indirekte regionale effektene som fremhevessom store. Her pekes det på at enkeltdyr opplever stressreaksjoner når de møterforstyrrelser som overflyvninger, folk eller kjøretøy. Dette kan føre til unnvikelser, det vil si atdyret trekker unna forstyrrelsen. Ifølge Norutrapporten viser studier av unnvikelseseffekter atkonsekvensene av menneskelige inngrep er betydelig mer omfattende enn tapet av detfysisk beslaglagte arealet. Blant annet vises det til studier av at rein unnviker veistrekninger,hyttefelt og strømkabler. Forstyrrelser kan presse reinen sammen på mindre beiteområder,noe som gir redusert vekt og produksjon. I rapporten vises det også til noe som kalleskumulative effekter, som er de samlede og langvarige effektene av utbygginger ibeiteområdet til reinen. Disse effektene viser at utbygging går ut over produksjonen også pålengre sikt.Både reinbeitedistriktene og tiltakshaver har pekt på hvilke konsekvenser tiltaket får forreindriften. I referatet etter departementets konsultasjon 8. mai 2018 med distrikt 20 og 22 erdet gjengitt hva som ble sagt under konsultasjonene om konsekvensene gruven vil få forreindriftsutøvelsen:Fiettar forklarte at tiltaket vil ha store konsekvenser for dem dersom det gis tillatelse. Entillatelse til drift av Ulveryggen vil gi trafikk på anleggsveien mellom dagens garasjeanleggder påslaget til Ulveryggen er, og ned til styrtsjakta. I tillegg vil det bli noe trafikk mellomgarasjeanlegget og industriområdet på Øyen. Aktiviteten gjør at reinen ikke vil trekkegjennom området. Hvis en trekklei stenges vil sirkulasjonen av reinen forhindres og reinen vilspres ut av området. Dette vil gi vesentlig redusert bruksverdi for deler av arealet somreinbeitedistriktet har rettigheter i, og betydelig merarbeid for reindriftsutøverne. Depresiserte at hele området brukes sammenhengende og at det ikke er mulig å finneerstatningsområder. Redusert bruksverdi for ett område, vil kunne gi negative virkninger foralle tilstøtende områder. Fiettar pekte også på at de allerede er sterkt berørt av E6, hyttefelt iRepparfjorddalen, vassdragsutbygging i Porsa-området, pålegg om reintallsreduksjon og denplanlagte 420 kV-linja til Skaidi.(…)Reinbeitedistriktene påpekte at selv om aktiviteten ved Ulveryggen vil ha størst negativpåvirkning på reindriften, så vil det fortsatt være luftesjakter og støv- og støyproblematikkknyttet til utvinning Nussir og økt aktivitet på Øyen. Dette vil gi unnvikelseseffekter for reinen.I sitt høringsinnspill peker distrikt 22 oppsummert på at aktivitet ved Gumppenjunni og Áres-området allerede har stengt en passasje for rein. Ytterligere aktivitet i forbindelse medgruvedrift vil ha svært store konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 22 fordi det vilinnebære inngrep og forstyrrelser i kalvingsområdet. Distrikt 22 mener at det vil innebæredirekte beslag av beitegrunnlag og forstyrrelser som gjør at reinen vil unnvike detnødvendige kalvingsområdet og den viktige passasjen i området. Distrikt 22 peker på at detvil skje en fragmentering og forringelse av hele sommerbeiteområdet, noe som vil være etytterligere inngrep i et allerede tungt belastet reinbeitedistrikt.Nussir peker i sin søknad på at de reintrekkene som har forekommet samtidig som det harvært boreaktivitet i området har vært uproblematiske å gjennomføre. Nussir ASA bemerker atdet ikke kan trekkes paralleller til erfaringer fra Folldal gruvers virksomhet på 70-tallet fordiNussirs planer baserer seg på underjordsdrift. Samtidig vises det til at den planlagte driftenikke vil stenge trekkleien som ligger over det eksisterende tunnellinnslaget og at aktivitet vedselve tunnelinnslaget kan tilpasses reindriften ved høsttrekket. Det vises også til at det pågårlovlig aktivitet i området i dag. Nussir ASA skriver at de ikke har observert at reinen trekkergjennom området i det omfanget som blir beskrevet, snarere tvert imot.

Departementets vurderingNærings- og fiskeridepartementet har vurdert om tiltaket berører reindriften på en måte sominnebærer en nektelse av kulturutøvelse i henhold til SP artikkel 27. Hensynet til samiskkultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv skal tillegges vesentlig vekt i vurderingen

selv om tiltaket ikke strider mot artikkel 27, jf. mineralloven § 17 tredje ledd.Nussir ASAs gruveplaner baserer seg på allerede eksisterende infrastruktur etter Folldalverks gruvevirksomhet fra 70-tallet. Dette gjelder adkomstveien fra rv. 94, påhugget tilUlveryggen og oppredningsverket på Øyen. Det fremgår av reguleringsplanen atanleggsveien mellom gruveåpningen til Ulveryggen og industriområdet på Øyen planleggesutbedret noe, men det er ikke behov for generell breddeutvidelse av vei. Det kan væreaktuelt med breddeutvidelse i svinger samt enkelte møteplasser. Søknaden gjelderunderjords gruvedrift, både for Ulveryggen- og Nussirforekomsten. Generelt vil underjordsgruvedrift være mindre arealkrevende enn dagbruddsdrift og dermed ha mindre påvirkningpå aktivitet som foregår i overflateplanet.Selv om det er planlagt underjords gruvedrift, finner departementet at Nussirs gruveplaner vilpåvirke reindriften på tre måter: For det første vil det bli en generelt økt aktivitet i området, iform av trafikk, noe som kan medføre mer støy og støv. For det andre vil reindriften påvirkesav arealbeslag ved at det skal bygges luftesjakter, nødoppholdshytte, gruveåpning tilNussirforekomsten og gråbergsdeponi ved Ulveryggen. For det tredje vurdererdepartementet at trafikk mellom påhugget på Ulveryggen og styrtsjakten ned tiloppredningsverket vil berøre en flyttlei for reindriften.

Departementet synest her å innrømme meir enn det Nussir gjør, som bortforklarar all negativverknad. Det vil seie at Nussir har forsøkt å nekte for så mye at ikkje ein gong NFD kan gå god for det.

Det antas at påvirkningen vil værestørre i anleggsfasen og når gruvene klargjøres for drift, enn i driftsfasen.Nussir ASA peker på at det allerede er aktivitet i området der gruven planlegges i dag, foreksempel pukkvirksomhet og deponivirksomhet, og at dette ikke påvirker reindriften.

Igjen veit Nussir betre enn reineigarane kva som påverkar reindrifta.

Departementet finner det likevel sannsynlig at etablering av ny virksomhet som er antatt å gi150 årsverk er av et omfang som vil innebære en økt menneskelig aktivitet i området ogdermed en økt påvirkning på reindriften.Når det gjelder forurensning til det ytre miljø, herunder støv og støy, som følge av aktivitetrundt det planlagte tiltaket, er dette regulert i Miljødirektoratets utslippstillatelse opprettholdtav KLD 19. desember 2016. I tillatelsen etter forurensningsloven er det stilt strenge vilkår tilutslipp av støv og til maksimalt tillatt støy, noe som vil redusere belastningen for reindriften.Det er også vurdert eventuelle forurensningsmessige virkninger av sjødeponiet for sjøsamiskfiske. For øvrig anser Miljødirektoratet og KLD at de negative konsekvensene for reindriften iall hovedsak er knyttet til arealdisponeringen og legger til grunn at det ble vurdert i KMDsplanvedtak 26. mars 2014.Ifølge Norutrapporten kan økt menneskelig aktivitet og utslipp av støv og støy medføreunnvikelseseffekter for rein. Arealbeslag og menneskelig aktivitet kan stresse reinen slik atden flykter unna, noe som øker energibehovet og kan gjøre at beitet ikke blir effektivt.Unnvikelse kan også presse reinen sammen på mindre areal, noe som fører til lavereproduksjon. Her viser Norutrapporten blant annet til studier av reinens unnvikelse fraveistrekninger, strømledninger og hyttefelt. Dette gjelder både distrikt 20 og 22, men særlig22, som oppholder seg i Repparfjord-området over lengre tid og bruker dette som beite- ogkalvingsområde.Departementet vurderer likevel at planene legger opp til menneskelig aktivitet i overflaten i etnokså konsentrert område, om lag 0,4 kvadratkilometer stort. Den største aktiviteten vilforegå under jord, eller inne i eksisterende industrianlegg på Øyen. Dette tilsier at den økteaktiviteten vil gi begrensede virkninger på reindriften.Når det gjelder bygging av luftesjakter, nødoppholdshytte og gruveinngang på

Nussirforekomsten, vil dette beslaglegge arealer som reindriften bruker. Det kreves treluftesjakter til Nussirforekomsten på 7 kvadratmeter og to luftesjakter til Ulveryggen som eroppgitt å være 3 kvadratmeter. Videre skal det lages gruveåpning til Nussirforekomsten ogalternativ adkomst. Det skal også settes opp en flyttbar nødoppholdshytte ved nødutgangenfra gruven som vil være tilknyttet den til enhver tid aktuelle luftesjakt. Det er med andre ordmindre komplisert å fastsette det direkte tapet av beiteareal. Nussir ASA anslår i søknadens"oversikt over dagåpninger" at det til sammen vil være tale om 151 kvadratmeter beslaglagtareal som følge av dagåpningene. Departementet vurderer anslaget som rimelig.

Kva seier reindrifta til dette? Vil ikkje støy og støv gjennom opningane gjøre påverknadsområdet langt større?

I tillegg kommer etablering av gråbergsdeponiet ved Ulveryggen mot styrtsjakten.Gråbergsdeponering er regulert i utslippstillatelsen og godkjent reguleringsplan. Det er gitttillatelse til 40 000 kvadratmeter og inntil 500 000 kubikkmeter gråbergslagring fordelt på tredeponier. Overskytende masse er planlagt solgt. Maksimal gråbergsdeponering utgjør iunderkant av 10 pst. av det totale beslaglagte arealet som aktiviteten vil skje innenfor. Ett avde tre gråbergsdeponiene er planlagt i en grop vest for adkomsttunnelen til Ulveryggen,langs veiaksen mellom gruveåpning og styrtsjakt. Gråbergsbehovet fra Ulveryggen erestimert til om lag 70 000 kubikkmeter. Over denne veiaksen går det en flyttlei iht.Landbruksdirektoratets reindriftskart.Reindriften peker på at luftesjaktene ved siden av å være fremmedelementer i landskapetsom reinen kan unnvike, også kan føre med seg støv og støy som forstyrrer reinen.

Her kom svaret på det eg spurte om over her.

Det fremgår av reguleringsplanen at Nussirforekomsten vil ventileres gjennomadkomsttunnelen i driftens første fase, en periode på om lag 5 år. Deretter vil det drives utsjakter opp i overflaten. Sjaktene vil drives ut nedenfra for å minimere terrengbelastningen.Dette vil skje i perioder hvor det ikke forstyrrer reindriften. Sjaktene skal utstyres med rister,eventuelt med små overbygg på overflaten som tilpasses omgivelsene i størst mulig grad.Det skal bygges tre slike sjakter til Nussirforekomsten. Det fremgår at støyen vil reduseresved at vifter monteres litt inne i sjakten, og ved montering av støydemping. Sjaktene opp ioverflaten vil sende ut luft fra gruven. Norutrapporten legger til grunn at dette vil medføre luktsom kan forstyrre reinen.Luftesjaktenes konkrete påvirkning på reindriften er vanskelig å fastslå eksakt. Det er tale omtil sammen fem luftesjakter som vil beslaglegge relativt små områder, tilpasses terrenget ogsom ifølge søknadens kartvedlegg vil ligge spredt. Det vil ikke være menneskelig aktivitetrundt sjaktene etter etablering, som er planlagt å skje når reindriften ikke er området.Luftesjaktene kan derfor etter departementets syn ikke direkte sammenlignes medveistrekninger eller hyttefelt når det gjelder unnvikelse av rein. Det er også departementetsvurdering at luftesjaktene ikke kan sammenlignes med strømledninger hvor mastene stårtettere og normalt er større. Tiltakshaver har planlagt for å minimere både terrenginngrepetog støy fra luftesjaktene. Med de grep som tiltakshaver planlegger er det departementets synat inngrepets påvirkning på reindriften vil være minimale.Altså ei fornekting av det reindrifta og KU seier.

Både reindriftsutøverne og Norutrapporten peker på at aktivitet på veiaksen mellomgruveåpningen til Ulveryggen og styrtsjakten vil stenge en viktig flyttlei for reindriften.Reindriften beskriver at konsekvensen av dette vil være at rotasjonen av rein i distriktetstopper opp og at reinen sprer seg ut av området. Norutrapporten konkluderer med at bruken

av veien vil innebære et alvorlig og betydelig inngrep i deres virksomhet. Reinbeitedistrikt 22beskriver også at første delen av sommerhalvåret er av avgjørende betydning for kalvensoverlevelse og vekst. I denne perioden befinner simler og kalver seg spredt rundt i områdetrundt Ulveryggen.Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark fremhever i sitt høringsinnspill at våren eren sårbar tid for reinen, med flytting og kalving. For å redusere forstyrrelsene tilråderfylkesmannen at det skal være et minimum av aktivitet i perioden 1. mai til 15. juni.Nussir ASA på sin side peker på at driften vil foregå under jord og dermed ikke påvirkereindriften. Nussir ASA har oppgitt at det vil være tale om jevn transport av malm gjennomdøgnet, men ikke kontinuerlig. Veiaksen mellom gruveåpningen til Ulveryggen og Øyen vil ihovedsak benyttes til skiftbytter under vanlig drift, eventuelt til utstyrsfrakt. Videre bemerkerNussir ASA at de ikke kjenner seg igjen i at det skjer reinflytting i området i det omfangetsom blir beskrevet i Norutrapporten og av reindriftsutøverne.Departementet viser til at Norutrapporten tilsynelatende baserer seg på bygging avtransportbelte mellom Ulveryggen og avlossingsplass ved styrtsjakten. Her vises det tilrapportens vedlegg 1, som inneholder informasjon fra Sweco, som utarbeidetreguleringsplanforslaget. Nussir ASA har oppgitt at de har gått bort fra planene omtransportbelte på grunn av stengselen dette vil medføre for reindriften. Det fremgår avsøknaden at de vil basere seg på transport til avlossingsplassen med lastebil.Når det gjelder den nevnte flyttleien ser departementet gråbergsdeponeringen isammenheng med den planlagte transporten av malm til styrtsjakten. Som nevnt ovenforfremgår det av reindriftsloven § 22 andre ledd første setning at reindriftens flyttleier ikke måstenges. Hvorvidt deponering av gråberg og transport av malm vil påvirke flytting av rein påen slik måte at det i praksis er snakk om en stenging av flyttleien, fremstår som usikkert.Departementet vurderer likevel at det vil være en betydelig aktivitet, og at dette kaninnebære utfordringer når reinen flytter eller oppholder seg i området i forbindelse medkalving. Dette gjelder spesielt i anleggsfasen. På grunn av det særlige vernet av reindriftensflyttleier og behovet for å unngå forstyrrelser mener departementet at det er behov fortilpasninger i den planlagte driften ved Ulveryggen.Nussir ASA er positivt til avbøtende tiltak, men peker på at det er ønskelig at selskapetutarbeider avbøtende tiltak i dialog med reindriften. Reindriften på sin side peker på at detikke finnes avbøtende tiltak som vil avhjelpe konsekvensene av gruvedriften. I referatet etterdepartementets konsultasjon med distrikt 20 og 22 er det gjengitt hva som ble sagt om DMFsforslag til avbøtende tiltak i sitt faglige innspill:Særlig Fiettar reinbeitedistrikt pekte på at forslagene til avbøtende tiltak ikke ville forhindrestengsel av trekk- og flyttleien gjennom området. Fálá reinbeitedistrikt uttrykte bekymring forom de avbøtende tiltakene ville være tilstrekkelig. Samtidig pekte de på at konsekvenseneville være større for Fiettar ettersom Fálá kun flytter gjennom området til og fra sommerbeite.Departementet vurderer at dialog mellom tiltakshaver og reindriften er viktig. Plikten til å sikreminoriteters kulturutøvelse etter SP artikkel 27 og til å vektlegge samisk kultur påhvilerimidlertid myndighetene. Det innebærer at et krav om dialog mellom tiltakshaver og berørtereindriftsinteresser ikke nødvendigvis oppfyller denne plikten.Departementet slutter seg til fylkesmannens vurdering, men finner at det er behov for etklarere krav til virksomhet i denne viktige perioden for reindriften. Departementet har ogsåfått innspill fra distrikt 22 om at kalvingsperioden er noe lengre. Vi mener derfor at det ergode grunner til å stille vilkår om at det ikke skal være aktivitet i forbindelse medUlveryggenforekomsten i perioden 1. mai til 15. juni.I perioden mellom 15. april og 1. oktober, når distrikt 22 oppholder seg i området og før bådedistrikt 20 og 22 flytter til vinterbeite, skal aktiviteten ved Ulveryggen være lavere enn restenav året og innrettes i forståelse med reindriften. Departementet kan vanskelig forplikte noentil å gå i dialog, men mener at innrettelsen bør avklares gjennom faste dialogmøter mellomNussir ASA og berørte reindriftsinteresser, minst hver vår. Dette er i tråd med fylkesmannens

anbefaling. Tiltakshavers planer for redusert aktivitetsnivå i perioden og hvilke tiltak somgjøres for å ta hensyn til reindriften, skal fremgå av driftsplanen som godkjennes av DMF.Videre finner departementet at det er behov for et uttrykkelig krav om at gråbergsdeponietved Ulveryggen skal planeres kontinuerlig for å sørge for fremkommelighet for reindriften.Ved avslutning av driften skal deponiet dekkes til og beplantes. Det skal settes av midler tildette.Norutrapporten vurderer ikke en slik nedskalert og tilpasset drift i sin beskrivelse avkonsekvensene. Nedskalert drift vil gi mindre menneskelig aktivitet i området og i periodensom fremstår som mest problematisk. Departementet finner det sannsynlig at reindriften vilbli mindre berørt dersom det ikke er aktivitet i en periode eller aktivitetene holder et laverenivå mens reindriften bruker området. Departementet mener derfor at tiltakene vil hensyntareindriften i den mest sårbare perioden.Et alternativ til et forbud mot drift i en periode og nedskalert drift ellers i sommerhalvåret, kanvære å avslå drift av Ulveryggenforekomsten helt. Departementet finner at tiltakene over vilivareta hensynet til reindriften og finner det derfor ikke nødvendig å avslå søknaden fordenne delen av kobberforekomsten.Til tross for avbøtende tiltak kan reindriften fortsatt berøres av tiltaket. Påvirkningen påreindriften skal ses i sammenheng med pågående og tidligere tiltak som berører reindriften,og vurderes i lys av minoritets- og kulturvernet som følger av SP art. 27. Flere enkeltståendetiltak som isolert sett ikke hindrer kulturutøvelse, kan samlet sett utgjøre brudd med artikkel27.Distrikt 22 har pekt på at de er sterkt berørt av E6, hyttefeltet i Repparfjorddalen,vassdragsutbygging i Porsa-området, pålegg om reintallsreduksjon og utbyggingen av 420kV-linjen mellom Balsfjord og Skaidi som særlige inngrep som berører dem sterkt. Videre erdepartementet kjent med at NVE den 10. desember 2015 ga Finnmark Kraft AS tillatelse til åbygge Korselva kraftverk innenfor distriktsgrensen. Både reinbeitedistrikt 22 og Sametingetviser til inngrepsbildet som NVE la til grunn for sitt avslag på Aurora Vindkraft AS' søknad omkonsesjon for Kvalsund vindkraftverk (11. januar 2013), og peker på at tålegrensen tilreindriften er overskredet.I saken om NVEs avslag til Aurora Vindkraft AS var det tale om båndlegging av et vesentligstørre areal i et mer sentralt område i reinbeitedistriktet. Videre bemerker departementet atdet ikke var hensynet til reindriften alene, men også hensynet til naturmangfold, som varårsak til at konsesjonssøknaden ble avslått. Departementet finner derfor at saken ikke hardirekte overføringsverdi til nærværende sak.I vedtaket om utbygging av 420 kV-linjen til Skaidi, datert 30. april 2015, vurderte Olje- ogenergidepartementet (OED) konsekvensen av strekningen mellom Voggeneselva og Skaiditransformatorstasjon samt sumvirkningene av utbygginger for reinbeitedistrikt 22. Detteomfattet eksisterende 132 kV kraftledning, E6, hyttefelt, scooterkjøring og rypejakt. OED la tilgrunn at det vil være mulig å fortsette reindriften til distrikt 22 selv om ledningen realiseres iden traseen som konsesjonen legger opp til. OED vektla også at det er fastsatt avbøtendetiltak slik som tilpasninger til reindriften i anleggsperioden. Samlet sett fant OED at tiltaketikke var i strid med SP art. 27.I NVEs tillatelse til bygging av Korselva kraftverk anså NVE at konsekvensene avutbyggingen ville være akseptable for reindriften gitt avbøtende tiltak i anleggsperioden.NVEs vurdering var at utbyggingen ikke ville medføre en økning i den samlede belastningenpå reinbeitedistriktet i særlig grad.

Departementets vurdering av sjøsamisk kulturutøvelseSjøsamisk fiske i Repparfjorden er nærmere beskrevet i egen rapport fra 2011 av EinarEythórson som ledd i konsekvensutredningen av tiltaket. Der fremgår det blant annet at densamlede økonomiske verdien av dagens næringsfiske i Repparfjorden er liten, men noe

større dersom rekreasjonsfiske tas med i beregningen.

Det er galt å kalle mataukfisket for rekreasjon. Fisk til eige forbruk er ein del av livsgrunnlaget, ikkje bare rekreasjon,Ein kan ikkje ta utgangspunkt i det låge nivået på yrkesfisket dei siste åra. Dette er dels eit resultat av tidligare rovfiske og forureining frå tidligare gruvedumping, dels av statlig fiskeripolitikk med kvotar og konsesjonar som har hindra lokalbefolkninga sitt fiske. Utgangspunktet må vere det potensialet fjorden har til gjenoppbygging av det fisket som var tidligare.

Både Sametinget og Norske Samers Riksforbund peker på at sjødeponiet i prosjektet vilødelegge fiske i fjorden og dermed frata de sjøsamiske interessene i området muligheten tilå styrke sitt materielle kulturgrunnlag. Den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdi har ogsåfremhevet dette i sin høringsuttalelse i forbindelse med høringen av reguleringsplanforslaget,datert 4. mars 2012.Departementet viser til at de forurensningsmessige ulempene for sjøsamiske interesser blevurdert av Miljødirektoratet i behandlingen av søknad om utslippstillatelse. Som pekt påunder punkt 6.9 avgrenser departementet mot de vurderinger som ble gjort der.Miljødirektoratet vurderer at et eventuelt fremtidig sjøsamisk fiske i fjorden ikke vil bli berørtav sjødeponiet i særlig grad. Dette er stikk i strid med både røynslene frå tidligare gruvedrift (dokumentert bl.a. i KU av NIKU) og med vurderingar av HI og Fiskeridirektoratet.

De forurensningsmessige effektene av gruvedriften vil derfor,etter Miljødirektoratets vurdering, ikke innebære en innskrenking av samisk kulturutøvelse.Sametinget har i sin høringsuttalelse og muntlig i konsultasjoner med departementet ogsåfremhevet at industrietableringer i samiske lokalsamfunn erfaringsmessig vil føre til utarmingav samisk språk og samfunnsliv på grunn av sosiokulturelle endringer ved tilflytting oginnpendling av arbeidskraft. Tidligare gruver var trulig ein sterkt medverkande årsak til tilbakegangen for samisk språk i Kvalsund kommune. Språket heldt seg lengst i Kokelv og Revsnes der det aldri var gruver og lita innflytting. Innflyttinga til Kvalsund har i stor grad vore knytt til gruver og Porsa kraftverk.

Kvalsund kommune har på sin side pekt på ønsket om en styrketsjøsamisk kultur som en av grunnene til at de er positive til gruveetablering.Finnmarkseiendommen har i sin høringsuttalelse fremhevet at gruveetableringen og tilgangpå arbeidsplasser kan forhindre ytterligere fraflytting fra kommunen og dermed leggegrunnlaget for samisk bosetting som kan sikre samisk kultur.Departementet registrerer at Sametinget og Finnmarkseiendommen har ulikt syn på hva somvil være konsekvensen for samisk språk og levevis, herunder også sjøsamisk kulturforutenom fiske. Departementet anser det ikke som sannsynlig at en industrietablering iKvalsund vil utarme samisk språk eller kultur i en kommune med netto fraflytting, ogsådersom gruvens arbeidskraft skulle bestå av tilflyttere.

Dette er stikk i strid med all røynsle frå etablering av gruver og industri i samiske område, eks. Sydvaranger, Kiruna, Sulitjelma, 2xKåfjord, osv.

På denne bakgrunn finner ikkedepartementet det sannsynliggjort at en gruveetablering vil skade utviklingen av samiskspråk og annet levevis i kommunen.

KonklusjonNussir ASAs aktivitet på overflaten skal skje på i underkant av 400 mål (0,4kvadratkilometer). Departementet finner at gruveplanene skiller seg vesentlig fra foreksempel de to i Länsman-sakene som ble vurdert av Menneskerettskomiteen, både når detgjelder omfanget av båndlagt areal og påvirkning på reindriften.Selv om reinbeitedistrikt 22 berøres av flere tiltak, er det departementets vurdering atgruveplanen kan gjennomføres på en måte som muliggjør videre drift for bådereinbeitedistrikt 20 og 22. Departementet vektlegger at en nedskalert drift vil hindreforstyrrelser i kalvingsperioden og muliggjøre flytting og sirkulasjon gjennom området isommerhalvåret. Tiltaket vil derfor ikke medføre en økning av den samlede belastningen påen måte som hindrer videre reindriftsaktivitet eller betydelig innsnevrer mulighetene for dette.Avslutningsvis viser departementet til at det har blitt gjennomført høring, befaring ogkonsultasjoner med de berørte reindriftsinteressene og Sametinget. Dette innebærer atreindriftsinteressene har fått god anledning til å fremme sitt syn og fått påvirke beslutningensom skal tas.Reindrifta har fått høve til å snakke for døve ører.

Sametinget skriver i sin høringsuttalelse at det gjelder et krav om innhenting av et informertsamtykke av reindriften i denne saken, og at myndighetene ikke kan gi driftskonsesjon fordislik tillatelse ikke er gitt. Departementet bemerker at SP artikkel 27, slik den er forstått avMenneskerettskomiteen, unntaksvis stiller krav om innhenting av informert samtykke fraberørt minoritet før iverksetting av et tiltak. Etter departementets vurdering ligger ikke sakenslik an her.Departementet anser at konsultasjonskravet i artikkel 27 er oppfylt.På denne bakgrunn mener Nærings- og fiskeridepartementet at tiltaket ikke er i strid med SPart. 27.På bakgrunn av vurderingen ovenfor og vilkårene som er stilt, anser departementet athensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv er tillagt vesentlig vektog ivaretatt, jf. mineralloven § 17 tredje ledd. Departementet anser at de hensynene som erfremhevet i punkt 6.14 nedenfor, er vesentlig tungtveiende i denne saken.Departementet anser også at Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark (forskrift tilfinnmarksloven 11. juni 2007 nr. 738) er fulgt i saken, jf. finnmarksloven § 4 andre ledd.

Departementet tar seg retten til å vurdere om omsynet til samiske interesser er oppfyllt, trass i at desse interessene seier det stikk motsette. Da er lovverket ingenting verdt.

6.9 Miljømessige konsekvenser av utvinningMineralloven og forholdet til annet miljøregelverkI mineralloven § 2 bokstav d, jf. § 1, heter det at det "[i]nnenfor rammen av § 1 skalforvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til (…)miljømessige konsekvenser av utvinning".Begrepet "miljømessige konsekvenser" tilsier at flere forhold ved tiltakets påvirkning på naturog det ytre miljø skal vurderes og inngå i helhetsvurderingen av om driftskonsesjon kan gisetter § 43, jf. mineralloven § 2 bokstav d. Dette kan for eksempel innebære en vurdering avhva slags forurensning tiltaket vil bidra til, omfanget av forurensningen og hvordanforurensningen vil virke inn på det ytre miljø i området der utvinning er planlagt.I forarbeidene Ot.prp. nr. 43 (2008-2009) s. 130 står det følgende om § 2 bokstav d:Miljøhensyn ivaretas først og fremst gjennom plan- og bygningslovens regelverk, herunderreglene om arealplanlegging og konsekvensutredninger. Bokstav d synliggjør at hensynet tilmiljø også skal vektlegges etter mineralloven. Mineralvirksomhet kan medføre inngrep somkan innebære at viktige verdier knyttet til naturens mangfold går tapt eller forringes. Dettekan gjelde både arter, naturtyper og økosystemer. Slik virksomhet kan også medføre store

inngrep som kan innebære skjemmende sår i naturen.Videre viser forarbeidene til hensynet til naturens mangfold. Dette må leses som enhenvisning til prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold(naturmangfoldsloven) §§ 8- 12, som skal legges til grunn som retningslinjer ved forvaltningav fast eiendom.Når det gjelder forurensning og avfall i det ytre miljø er det lov 13. mars 1981 nr. 6 omforurensninger og avfall (forurensningsloven) som kommer til anvendelse, jf.forurensningsloven § 3 første ledd første setning. Til tross for vid ordlyd i mineralloven § 2bokstav d, må behandling av miljøtemaet ved søknad om driftskonsesjon avgrenses motvurderinger som er gjort i forbindelse med behandling av søknad om utslippstillatelse etterforurensningsloven, alternativt ta høyde for at dette vil bli behandlet på et senere tidspunkt.Mineralloven legger med andre ord ikke opp til en dobbeltbehandling av miljøtemaet.

Driftskonsesjon skal altså kunne giast utan ei sjølvstendig vurdering av miljøet?

Ved vurdering av om driftskonsesjon kan gis, skal hensynet til miljøet som kan berøres avtiltaket, vektlegges. Departementet kan stille vilkår til en eventuell driftskonsesjon for åivareta miljøhensyn. Departementets avgjørelse etter mineralloven må imidlertid avgrensesmot avgjørelse om forurensningstillatelse som ble gitt ved Miljødirektoratets vedtak 15.januar 2016, opprettholdt av Klima- og miljødepartementets vedtak datert 19. desember2016.

Miljømessige virkninger av sjødeponiMiljødirektoratet har som nevnt vurdert tiltakets virkninger for miljø, fiskeriinteresser ogsjøsamiske interesser i vurderingen av søknad om utslippstillatelse.Miljødirektoratet beskriver i sitt vedtak avveiningen mellom fiskeriinteresser, sjøsamiskeinteresser og miljø og verdiskapingsbidraget fra mineralutvinningen.

Miljødirektoratet er instruert av departementet til å gi slik avveiing. Det skjedde under Førdefjordsaka da dir. først sa nei til utslepp ut frå miljøfaglig vurdering, så etter ordre sa ja ut frå „samfunnsmessige vurderinger”. No har dei lært at dei skal svare etter fasiten.

Miljømessige virkningerer i hovedsak at bunnfauna innenfor det avgrensede deponiområdet forsvinner ideponeringsperioden som følge av at partikulært materiale plasseres på sjøbunnen ideponeringsområdet. Det vil også være negative miljøvirkninger i en randsone rundtdeponiet, som også inngår i området regulert til deponi.

Dette er ei viktig innrømming. I debatten om deponiet blir det stadig påstått av tilhengarar at deponeringa bare vil „påvirke bunnvegetasjonen” og at påverknaden vil vere avgrensa til sjølve deponeringsområdet. Dette kan no tilbakevisast med departementet sine eigne ord.

Avgangen inneholder metaller og beregninger viser lav utlekking av metaller.

Desse berekningane er gjort av einmannsfirmaet Kjeøy, og er ettertrykkelig tilbakevist av ei rekke andre institusjonar. Til og med Kjeøy sjølv seier forsøka ikkje er tilstrekkelige til å gi sikre tal. Detteer ønsketenking ut frå bestillingsverk.

Miljødirektoratet legger til grunn at Repparfjorden, utenfor det regulerte deponiområdet, ikke vil blivesentlig påvirket av partikler fra gruveavgangen.

Dette står i motsetning til det som står få linjer lenger oppe. Direktoratet bare „legg til grunn” utan at ein har noko grunnlag for dette. Sjølv Akvaplan-niva sin modell (som er mangelfull pga. dårlige straummålingar) viser at det vil bli spreiing langt ut over deponiområdet.

De miljømessige virkningene vil ikke medføre negative effekter for rødlistede arter i fjordeneller for laksesmolt og laksen vil i liten grad bli påvirket av tiltaket.

Dette er noko av den grovaste ønsketenkinga utan grunnlag:1. Ein kan ikkje påstå at det ikkje vil gi negative effektar for raudlista artar, så lenge det ikkje er gjort noko kartlegging av kva raudlista artar som måtte finnast i dag. 2. Statistikk frå Repparfjordelva viser at laksesmolten ikkje overlevde tidligare dumping. Hadde ikkje gruva vore stansa i 1978 ville laksen i Repparfjordelva forlengst vore historie. Det finst INGEN grunnlag for denne påstanden.

Direktoratet vurderer at det kan være påvirkning på gyting for kysttorsk, men at det er liten sannsynlighet for vesentlig skade på arten og bestanden.

Her skal ein dumpe midt i gyteområdet og så hevdar ein at dette ikkje vil skade bestanden! Igjen henta fullstendig ut frå lufta. Gyteområda har vore dårlig kartlagt, men det er kjent at eit gyteområde blei øydelagt av tidligare dumping, og det har ikkje vore tatt opp igjen. No er det gyteområde som delvis overlappar deponiområdet, men spreiing av partiklar vil trulig føre til at heile denne gytinga forsvinn. Og da er det eit heilt ope spørsmål om torsken vil kunne finne nye gyteområde i Repparfjorden eller om den lokale bestanden av kysttorsk vil døy heilt ut.

Miljødirektoratet påpeker at sjødeponiet vil kunne gi negativ påvirkning på fisket iRepparfjorden, men at det samtidig er begrenset fiske i Repparfjorden og at den samledeøkonomiske verdien av dagens næringsfiske i fjorden er anslått å være liten.

Først har ein øydelagt fjorden med overfiske og dumping, så hindra fisket med kvotar som gjør at lokale fiskarar vanskelig kjem inn igjen i fisket, så brukar ein denne situasjonen for å seie at dagens fiske er lite. Faktum er at Repparfjorden i stor grad har tatt seg opp igjen som fiskefjord og at det pågår arbeid med gjenoppbygging av fiske og mottak i kommunen. Dette vil vere bortkasta om det blir dumpa i fjorden. Det minner om da staten skulle demme ned Máze på 1970-talet og argumenterte med at det bare var fattig jordbruk der som produserte lite pengar, så det var ikkje verdt å ta vare på.

Miljødirektoratetvurderer at det er lite sannsynlig at deponiet i Repparfjorden får store konsekvenser formuligheten for framtidig fjordfiske.

Departementets vurderingForvaltningen skal legge prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn somretningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og ved forvaltning av fast eiendom, jf.naturmangfoldloven § 7. Kommunal- og moderniseringsdepartementets la i sitt vedtak av 20.mars 2018 til grunn tilrådningen fra det daværende Direktoratet for naturforvaltningvedrørende naturmangfoldet på land, friluftsliv og landskap. Direktoratet for naturforvaltningfant at kravet om at saken i hovedsak skal basere seg på eksisterende og tilgjengeligkunnskap om naturmangfold og konsekvenser for dette av det planlagte tiltaket, er oppfylt.Videre fant de at konsekvensutredningen på tross av noen mangler hadde en tilstrekkeligbeskrivelse av tiltakets effekter og konsekvenser for landskap og biologisk mangfold på landog i ferskvann. KMD fant at naturmangfoldlovens § 9, "føre var"-prinsippet, kunne gis mindre

vekt i saken. Direktoratet for naturforvaltning pekte på at det ikke var grunnlag for å frarådetiltaket såfremt det ble stilt krav om miljøforsvarlige teknikker og avbøtende tiltak iht.naturmangfoldloven §§ 11 og 12. KMD la tilrådningen til grunn for sin konklusjon.Departementet viser til KMDs godkjenning av reguleringsplan og finner at prinsippene inaturmangfoldloven §§ 8-12 er tilfredsstillende lagt til grunn, jf. § 7.Departementet bemerker samtidig at naturinngrep, for eksempel i forbindelse med byggingav luftesjakter og andre lignende tiltak, vil kunne etterlate seg skjemmende sår i naturen.Nærings- og fiskeridepartementet stiller derfor vilkår om at konstruksjoner som er satt opp iforbindelse med driften, skal fjernes ved avvikling. Videre skal eventuelle sår etter fjerningenrevegeteres, se punkt 6.13 nedenfor.

6.10 Forholdet til omgivelsene og nærliggende områder under driftForvaltning og bruk av mineralressurser skal ivareta forholdet til omgivelsene ognærliggende områder under drift. Mineralvirksomhet kan medføre store inngrep i naturen ogrisiko for skade på eiendom, mennesker og dyr. Det er derfor viktig at tiltakshaveregjennomfører nødvendige sikringstiltak for å hindre eventuelle skader, og at myndighetenefører tilsyn med at dette skjer.Departementet viser til at det gjelder en alminnelig varsomhetsplikt og en sikringsplikt etterminerallovens §§ 49 og 49 som skal etterleves av tiltakshaver.Nussir ASA oppgir i sitt forslag til driftsplanen at luftesjakter fra gruven og opp til overflaten vilha en liten overbygning som sikrer mot at dyr og mennesker faller ned i sjaktene. Disse skalutformes slik at de passer i omgivelsene. Nussir ASA oppgir at oppredningsverket er planlagtå gå døgnkontinuerlig. Det fremheves i søknaden at et moderne oppredningsverk i liten gradvil forstyrre omgivelsene eller reindriften. Nussir ASA oppgir i sin driftsplan at de vil foretamålinger av støv, støy, vibrasjon og andre forhold, både over og under jord.Til dette viser departementet til at krav om målinger av tiltakets utslipp til luft og vann, bidragtil utendørs støy og støvnedfall er fastsatt i utslippstillatelsens punkt 11, opprettholdt av KLD19. desember 2016. Grenseverdiene for tiltakets bidrag til utendørs støy er fastsatt iutslippstillatelsens punkt 7. I vedtatt reguleringsplan er det også inntatt en rekkebestemmelser blant annet knyttet til bygge- og anleggsområder, samferdselsanlegg ogteknisk infrastruktur, og natur- og friluftsområder og reindrift, som også vil ivareta hensynet tilomgivelsene og nærliggende områder under drift.Departementet vurderer det som nødvendig at eksisterende dagbrudd ved Ulveryggengjerdes inn på tilfredsstillende måte og sikres permanent, og at gjerdene vedlikeholdes avNussir ASA i hele driftsperioden. Hjemmel for krav om sikring av tidligere arbeid som erforetatt av andre, finnes i mineralloven § 49 andre ledd. Videre finner departementet detnødvendig at alle dagåpninger i fjellet sperres av for uvedkommende og at området rundtdagåpningene gjerdes inn for å forhindre fallulykker for både mennesker og dyr. Dette erogså påpekt i Nussir ASAs forslag til driftsplan. I tillegg er det vist til planer for hvordanhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal følges opp i virksomheten.På denne bakgrunn finner departementet at hensynet til omgivelsene og nærliggendeområder under drift er tilfredsstillende ivaretatt.

6.11 Langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av områdetVed forvaltning og bruk av mineralressursene skal det tas hensyn til den langsiktigeplanlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området. Det skal med andre ord legges tilrette for å bruke området til annen aktivitet når mineralvirksomheten etter hvert tar slutt. Enviktig del av dette er at området ryddes og sikres etter at mineralvirksomheten er avsluttet iht.de lovfastsatte kravene i mineralloven §§ 49 og 50.Nussir ASA oppgir i søknadens vedlegg 5.7 om økonomisk sikkerhetsstillelse hvordan driftenplanlegges avsluttet. Når det gjelder gruveåpninger fremgår det at luftesjakter og andrelufteanlegg eller rømningsveier fortløpende vil sperres når det ikke lenger er behov for dem.

Alt som er etablert av bygninger på overflaten ved aktiv luftesjakt, herundernødoppholdshytte og ventilasjonsanlegg, vil bli fjernet. Samtidig ønsker Nussir ASA å leggetil rette for langsiktig ressurstankegang ved å holde gruveåpningene og enkelte andredagåpninger tilgjengelige etter at driften er avviklet. Dermed kan endrede forutsetningermuliggjøre en gjenåpning av gruven.Når det gjelder Ulveryggenforekomsten, peker Nussir ASA på at det ikke vil bli noen nyeveier eller påhugg ut over eksisterende infrastruktur. I reguleringsplanen fremgår det atveiene ikke vil bli gjort bredere, eventuelt med unntak av i enkelte svinger. Av sikringstiltakfremgår det at Nussir vil opprettholde dagens gjerder rundt dagbruddet og skifte dem utfortløpende dersom det blir nødvendig. Ut over dette kreves det ingen sikrings- elleroppryddingstiltak i tilknytning til Ulveryggen.

Dei stygge dagbrota skal altså ligge slik til evig tid, inkludert det som er oppfyllt med giftig avfall!

Når det gjelder Nussirforekomsten, pekes det på at det heller ikke der vil etableres nye veier og at transportbeltet fra malmuttaket vil gå gjennom eksisterende knuserhall til oppredning.Nussir ASA viser til at det vil bli bygget en rundfortykker med deponeringsrør for avgangen uttil sjødeponiet. Videre vises det til at det følger med egne krav til Nussir ASA iutslippstillatelsen til dette, slik at det ikke er nødvendig med øvrige tiltak i forbindelse medavslutning og etterbruk av området. Når det gjelder gråbergsdeponiene, skriver Nussir ASAat gråbergsdeponiet nær oppredningsverket på Øyen vil bli benyttet som bufferlager foravgangsmasse fra oppfaring og er planlagt solgt som aggregat. Planering av deponiene vilutføres fortløpende mens deponiene er i drift, slik at det ikke blir behov for avsluttende tiltak.

Dette heng ikkje saman. Skal gråberget seljast eller deponerast? Skal det bare planerast eller skal det revegeterast?

Departementets vurdering av planene for tilbakeføring og etterbrukNærings- og fiskeridepartementet peker innledningsvis på at mineralloven har til formål åsørge for forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om enbærekraftig utvikling. I dette ligger det et krav om forsvarlig bruk av arealer og andrenaturressurser balansert med samfunnsmessig forsvarlig utnytting i et langsiktig perspektiv.Ved vurdering av om tiltakets planer for tilbakeføring og etterbruk må det nødvendigvisidentifiseres en balanse mellom disse hensynene.Departementet legger til grunn at Nussir ASA har planer om en driftsperiode på 25-30 år. I etslikt tidsperspektiv, med tilhørende teknologisk utvikling, kan det tenkes at forutsetningenefor eventuell ny drift av gruven kan endres selv om den hittil identifiserte kobberforekomstenblir utvunnet. Per i dag anser likevel departementet at spørsmålet om eventuell ny drift etteren avvikling såpass langt frem i tid som hypotetisk. Departementet anser derfor at det i dagmå inntas en bestemmelse om at gruvene med tilhørende utstyr som utgjør en potensiellforurensningskilde, som hovedregel skal ryddes og sikres uten hensyn til eventuell ny drift ifremtiden.

Altså i strid med Nussir sitt ønske om tilrettelegging for framtidig drift.

Departementet mener også at midler til slik opprydding må sikres ved økonomisksikkerhetsstillelse i tilfelle uventet avvikling av driften.I overflaten over de planlagte gruvene brukes arealene av reindriften. Av hensyn tilreindriften finner departementet at alle åpninger i dagen, med unntak av påhugg tilUlveryggen og Nussir, skal sikres permanent. Det stilles også vilkår om revegetering aveventuelle sår i naturen ved luftekanaler eller andre dagåpninger opp i overflaten, se punkt 3om vilkår. Når det gjelder gjerder rundt eksisterende dagbrudd ved Ulveryggen, viser vi til

omtalen av dette i punkt 6.10 ovenfor.I DMFs faglige innspill legges det til grunn at gråbergsdeponier skal ryddes ved avvikling avgruven. Nussir ASA på sin side bestrider at det er anledning til dette, fordi utslippstillatelsentillater permanent landdeponi med gråberg.

Ifølge utslippstillatelsens punkt 9.3 er det gitt tillatelse til tre landdeponier for lagring ogmellomlagring av gråberg. Departementet finner derfor at Nussir ASA har tillatelse tilpermanent deponering av gråberg iht. utslippstillatelsen. Tiltakshaver oppgir i søknaden atdeponiene skal planeres fortløpende. Når det gjelder gråbergsdeponiet, understrekerdepartementet viktigheten av stadig planering og tilpasning til terrenget over veien mellompåhugget og avlossingsplassen ved styrtsjakten, jf. punkt 6.8 ovenfor. Ved avvikling avgruven skal deponiene beplantes. Dette er vel faktisk første gang det stilles et slikt krav i en driftskonsesjon. Isolert sett derfor et framskritt. Men dette skal først skje ved avvikling, altså etter 25-30 år.

I den årlige driftsrapporteringen til DMF må det i fremstillingen av gråbergshåndteringen fremgå hvor mye gråberg som er lagret i deponiene, og hvor stor lagringskapasitet som gjenstår. Se for øvrig punkt 3 om vilkår.

6.12 DriftsplanDriftsplanen er et styringsverktøy for tiltakshaver i gjennomføringen av uttaket og etreferansedokument ved DMFs tilsyn. Nussir ASA har fremlagt forslag til driftsplan for drift avNussir og Ulveryggen. Forslaget omfatter plan for både etablering, drift og avvikling avuttaket. Departementet finner at ressursen er godt undersøkt og beskrevet, og atbergmekaniske forhold er kartlagt ved undersøkelser i et tilfredsstillende omfang.Tiltakshaver har valgt en gruvedesign og et brytningsopplegg som er velkjent, utprøvd oganerkjent. Planen beskriver hvordan uttaket av de to forekomstene vil skje. Totalt volum somskal tas ut, anslås til 25 millioner kubikkmeter masse i gruvens totale levetid. Dette tilsvarer550 000 kubikkmeter årlig over en driftsperiode på 25-30 år.DMF peker på at detaljeringsgraden for enkelte elementer i prosjektet, som for eksempeldesign av kronepilar og plan for eventuelle lekkasjer, bør økes. Tiltakshaver oppgir at det vilforeligge en oppdatert utgave av driftsplanen for hele prosjektet før oppstart av gruve- ogprosessanlegget. Departementet anser at DMFs øvrige innspill til driftsplanen er avklart.Etter departementets oppfatning er forslaget til driftsplan slik det foreligger per i dag,tilfredsstillende, men vi forutsetter at oppdatert driftsplan for hele prosjektet skal sendes DMFfor godkjenning i god tid før oppstart av gruve- og prosessanlegget. Driftsplanen skal ogsåjusteres i tråd med vilkårene som stilles, jf. punkt 3 ovenfor. Nussir ASA har også oppgitt atoppdatert driftsplan vil bli sendt inn før oppstart.Selv om ny driftsplan skal sendes inn, gjør departementet her oppmerksom på at dersom detunder driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften,eksempelvis geologiske og kvalitetsmessige variasjoner, kan det på vilkår gis åpning for ågjøre endringer og tilpasninger i planen. I tilfeller hvor tiltakshaver ønsker å gjøre vesentligeavvik fra den til enhver tid gjeldende driftsplan, skal dette på forhånd godkjennes av DMF.Underveis i driften vil DMF kunne ha behov for oppdaterte kart som dokumenterer dagenssituasjon i uttaksområdet og status sett opp mot godkjent driftsplan. Det inntas derfor somvilkår i konsesjonen at DMF kan kreve at tiltakshaver foretar ny oppmåling og at ajourførtekart og profiler sendes inn når DMF finner det nødvendig.

6.13 Økonomisk sikkerhetsstillelseNussir ASA har i samsvar med forskrift til mineralloven § 2-1 fremsatt forslag tilsikkerhetsstillelse i sin søknad om driftskonsesjon. Nærings- og fiskeridepartementetfastsetter endelig krav til sikkerhetsstillelsen. Nussir ASA foreslår avsatt 300 000 kroner i

økonomisk sikkerhetsstillelse til oppryddings- og sikringstiltak. Ut fra søknaden legges detogså opp til suksessive avsettinger opptil 3 000 000 kroner.Departementet finner ikke Nussir ASAs forslag til sikkerhetsstillelse tilfredsstillende.Departementet er klar over at vilkåret om sikkerhetsstillelse medfører en kostnad fortiltakshaver ved at det binder opp kapital. Her peker vi imidlertid på at vilkåret er knyttet til etbegunstigende vedtak i form av tillatelse til å bergverksvirksomhet. Økonomisksikkerhetsstillelse er et nødvendig verktøy i mineralforvaltningen for å sørge for attiltakshaver oppfyller sikrings- og opprydningsplikten i mineralloven §§ 49 og 50.Sikkerhetsstillelsen skal ta høyde for at tiltakshaver kan tenkes å ikke lenger være i stand tilå oppfylle sikrings- og opprydningsplikten. En situasjon som gjør at denne plikten ikke lengerkan oppfylles, for eksempel en konkurs, kan i prinsippet oppstå når som helst i uttaketsdriftsperiode. Nivået på sikkerhetsstillelsen skal gjenspeile at mineralforvaltningen ved eneventuell konkurs må kjøpe sikrings- og opprydningstjenester i det åpne markedet. Dettereflekteres i nivået på sikkerhetsstillelsen. Det understrekes at nivået er beregnet ved bruk avmodeller som skal sørge for så lik vurdering av behovet for sikkerhetsstillelse som overhodetmulig.Som det er redegjort for i punkt 6.11 anser departementet at alt gruveutstyr som kan utgjøreen forurensningskilde, skal ryddes uten hensyn til eventuelle endrede forutsetninger som kanmuliggjøre ny gruvedrift i fremtiden. Dette ligger til grunn for departementets estimater.DMF legger i sitt faglige innspill til grunn at gråberget som er lagret i deponiene, skal fjernesog deponeres ved avvikling av driften. Nussir ASA motsetter seg dette fordi prosjektetallerede har tillatelse til lagring av gråberg iht. reguleringsplanen og utslippstillatelsen.Departementet finner at Nussir ASA har tillatelse til lagring av maksimalt 400 000 tonngråberg i startfasen og deretter 300 000 tonn per år under ordinær drift iht. godkjentreguleringsplan og utslippstillatelsens punkt 9.3. Maksimalt tillatt mengde gråberg ilanddeponiene er 500 000 kubikkmeter over et areal på 40 000 kvadratmeter. Sjødeponiethar en lagringskapasitet på 25 millioner kubikkmeter.

Dette vil seie at deponiet kan ta imot heile den avgangen som blir ved å drive ut den ressursen som er kjent i dag. Undersøke om dette har endra seg gjennom tidene. Det har tidligare vore hevda at deponiet bare kunne ta imot delar av den planlagte utvinninga. Korleis er berekninga av kor høgt deponiet vil gå? Dersom deponiområet er 8 km2 vil det vel gi vel 3 m høgde i gjennomsnitt. Held det? Akvaplan-niva sine berekningar er bygd på opptil 40 m men ved bare eitt utsleppspunkt, og dette bygger på 15 års utslepp, altså bare halve utsleppet. Noko som kan seie meir om dette?

Som nevnt i punkt 6.9 skalvurderingene etter mineralloven avgrenses mot plan- og bygningsloven ogforurensningsloven. Dersom Nussir ASA lagrer mer gråberg enn tillatt ellerlanddeponikapasiteten skal utvides, må dette avklares med planmyndighet ogforurensningsmyndighet.

SikkerhetsstillelsenNærings- og fiskeridepartementet pålegger Nussir ASA å stille finansiell sikkerhet med15 390 000 (femtenmillionertrehundreognittitusen) kroner totalt. Summen skal dekkemassehåndtering og arrondering, inngjerding av Ulveryggen, tetting av dagåpninger ogdirekte kostnader ved fjerning av forurensende gruveutstyr og utskiping av dette.Fordi det allerede tidlig i etableringsfasen vil kunne påløpe vesentlige kostnader vedopprydding og sikring ved uventet avvikling, finner departementet det nødvendig at det totalebeløpet skal være stilt innen tre år fra oppstart.Formen på sikkerhetsstillelsen skal være slik at den ved konkurs hos tiltakshaver ikke vilinngå i konkursboet, jf. forskrift til mineralloven § 2-1 tredje ledd.NFD finner det hensiktsmessig at den økonomiske sikkerheten stilles ved bankgaranti og

individuell fondsavsetning til bankkonto, som det i henhold til egen avtale om finansiellsikkerhetsstillelse skal etableres pant i til fordel for DMF, jf. panteloven §§ 4-4 og 4-6.NFD vurderer at Nussir ASA senest én (1) måned før oppstart skal stille en bankgaranti somen påkravsgaranti, som DMF finner tilfredsstillende, for et beløp stort 5 390 000(femmillionertrehundreognittitusen) kroner. Dette for å ha tilstrekkelig sikkerhet i enoppstartsfase før det samme grunnbeløpet er satt på bankkonto (fondet) med betryggendepant til fordel for DMF.DMF kan fremme krav under bankgarantien i følgende tilfeller: I. Etter utløpet av tiltakshavers frist til å utføre nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak som aksepteres av DMF; II. Ved konkurs, opphør eller annen avvikling av tiltakshavers virksomhet; og III. Ved tilbakekall av konsesjonen.Ved melding til garantisten om at ett av tilfellene i punkt I-III over foreligger, skal DMF ha retttil å få utbetalt det krav som gjøres gjeldene under bankgarantien. Bankgarantien skal beståså lenge beløpet innestående på bankkontoen (fondet) ikke har nådd 5 390 000(femmillionertrehundreognittitusen) kroner. Når beløpet innestående på bankkontoen harnådd 5 390 000 (femmillionertrehundreognittitusen) kroner, eller etter skriftlig samtykke fraDMF forut for dette tidspunktet, faller plikten etter bankgarantien bort. Deretter skaltiltakshaver gjøre to årlige avsetninger til bankkontoen på 5 000 000 (femmillioner) kronerhver, inntil totalbeløpet på 15 390 000 kroner (femtenmillionertrehundreognittitusen) kronerer innbetalt.

RapporteringInnestående beløp på konto skal årlig dokumenteres ved å gi DMF tilgang til oppdatertkontoutskrift. All avkastning på midlene godskrives kontoen.Tiltakshaver skal kontinuerlig vurdere om den eksisterende sikkerhetsstillelsen er tilstrekkeligtil å dekke kostnadene til sikrings- og oppryddingstiltak, og gi DMF tilbakemelding om dette.Dersom uttakets beregnede driftsperiode endres, eller det skjer andre vesentlige endringer idriftsplanen, skal DMF underrettes umiddelbart. Hvert femte år skal tiltakshaver utarbeide enrapport med vurderinger av om den økonomiske sikkerheten er tilstrekkelig, som skal sendesDMF.Etter forskrift til mineralloven § 2-2 første ledd andre punktum kan DMF fatte vedtak omendring av avsetningens størrelse, herunder om tiltakshavers årlige innbetaling og tidspunktfor innbetaling.

6.14 Oppsummering og utkast til konklusjonNussir ASA er ett av de største mineralprosjektene som søkes realisert i Norge på lang tid.Utvinning av kobber i Kvalsund kommune vil kunne bidra til økte eksportinntekter og øktverdiskaping i norsk mineralnæring. Nussir ASAs gruveprosjekt vil styrke næringsgrunnlageti nord og gi et positivt bidrag til utviklingen av lokalsamfunnet i og rundt Kvalsund kommune,gjennom bl.a. tilføring av nye arbeidsplasser og industriell kompetanse. Prosjektet vil ogsåkunne ha en positiv regional effekt.Nussir ASA fremstår som skikket til å utvinne Repparfjord kobberforekomst i tråd medminerallovens krav. Departementet legger vekt på at tiltaket fremstår som robust forsvingninger i blant annet prisforutsetninger og kostnadsanslag som har betydning forprosjektets lønnsomhet.Departementet finner at prosjektet ikke vil bidra til å hindre eller betydelig innsnevremulighetene for reindrift og dermed samisk kulturutøvelse i området. Nussir ASAs planlagtedrift legger etter departementets syn opp til en samfunnsmessig forsvarlig utvinning avmineralene i tråd med prinsippet om en bærekraftig utvikling, i henhold til minerallovensformål.Nærings- og fiskeridepartementet finner at kravene i mineralloven § 43 er tilfredsstilt.

Departementet har avgrenset sin vurdering mot det som ble regulert i KMDs vedtak omreguleringsplan og Miljødirektoratets vedtak om utslippstillatelse etter hhv. plan- ogbygningslovens og forurensningslovens bestemmelser.Nærings- og fiskeridepartementet tildeler driftskonsesjon for utvinning av Repparfjordkobberforekomst til Nussir ASA med de vilkår som fremgår av punkt 4.

7 Driftskonsesjonens varighetDriftskonsesjonen kan revideres etter 10 år, jf. mineralloven § 43 tredje ledd tredje setning.Driftskonsesjonen bortfaller hvis ikke drift er startet opp senest fem år etter atkonsesjonen er gitt. Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år. Detkan søkes til DMF om forlengelse av disse fristene. Driftskonsesjonen faller også bortdersom: Utvinningsretten for statens mineraler slettes avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers mineraler opphører skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter mineralloven § 37 andre ledd bokstav a

Er det gitt ekspropriasjonstillatelse? Følger denne automatisk av driftskonsesjon eller er det eget vedtak, i tilfelle hvor?

Driftskonsesjonen kan ikke overdras. Dette gjelder også ved overdragelse avutvinningsretten.

8 Orientering om tiltakshavers plikterTiltakshaver har rettigheter og plikter i henhold til mineralloven med forskrifter, herunder:Meldeplikt ved oppstart og stans av driftSenest én uke før oppstart av driften skal tiltakshaver sende melding til DMF. Tiltakshaverskal også sende melding til DMF før driften midlertidig stanses eller legges ned, iht.mineralloven § 44.

Driften skal utføres med varsomhetDriften skal utføres med varsomhet slik at inngrepet ikke blir større enn nødvendig.Arbeidene skal heller ikke føre til unødvendig forurensning eller skade på miljøet iht.mineralloven § 48.

Forsvarlig sikring og oppryddingOmrådet skal sikres fortløpende slik at arbeidene ikke medfører far for mennesker eller dyr.Sikringsplikten omfatter også gruveåpninger, steintipper og utlagte masser ikonsesjonsområdet iht. mineralloven § 49. Området skal ryddes på forsvarlig måte mensarbeidet pågår iht. mineralloven § 50. Området skal være forsvarlig ryddet og sikret etter atarbeidene er avsluttet iht. mineralloven §§ 49 og 50. DMF kan fastsette en frist for nåroppryddingen skal være avsluttet.

Ansvar for bergteknisk ansvarligBergteknisk ansvarlig har et særskilt ansvar for å påse - At driften skjer på teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas. - At avbygging av forekomsten skjer på en bærekraftig måte- At driften til enhver tid skjer etter ajourført og godkjent driftsplan

RapporteringTiltakshaver skal sende årlig driftsrapport til DMF via "Minside" på www.dirmin.no.

Driftsrapporten skal omfatte en beskrivelse av gråbergshåndteringen, herunder hvor myegråberg som er lagret og hva lagringskapasiteten i deponiet er, jf. punkt 4 om vilkår.Når uttak av statens mineraler legges ned, kan DMF stille krav om å sende inn sluttrapport,måledata og prøvemateriale. Dette gjelder dersom uttaket har mineraliseringer av vesentliggeologisk interesse.

9 PartsrettigheterDenne avgjørelsen kan påklages til Kongen av parter i saken og andre med rettsligklageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretningen er kommet frem, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Klage til Kongen fra Sametinget eller grunneier har oppsettendevirkning, jf. mineralloven § 43 fjerde ledd, jf. § 17 sjette ledd. En eventuell klage skalbegrunnes skriftlig og sendes Nærings- og fiskeridepartementet. Vi foretrekker elektroniskoversendelse til vår sentrale e-postadresse postmottak@nfd.dep.no

Med hilsenSigrid Dahl Grønnevet (e.f.)avdelingsdirektør Håvard Røksund rådgiverDokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer