KOMMISJONSMELDING om basisdokumentene til rådsdirektiv 89/106/EØF (94/C 62/01) INNHOLD Side Allmenn innledning til de seks basisdokumentene 1 Basisdokument nr. 1: Mekanisk motstandsevne og stabilitet 4 Basisdokument nr. 2: Brannsikring 32 Basisdokument nr. 3: Hygiene, helse og miljø 103 Basisdokument nr. 4: Sikkerhet ved bruk 144 Basisdokument nr. 5: Støyvern 179 Basisdokument nr. 6: Energiøkonomisering og varmeisolering 200 Allmenn innledning til de seks basisdokumentene 1.Artikkel 3 og 12 i byggevaredirektivet 89/106/EØF(1) fastsetter at basisdokumentene skal gi en konkret form til de grunnleggende krav nevnt i vedlegg 1 til samme direktiv, fortolket i samsvar med innledningen til nevnte vedlegg. Artikkel 12 nr. 3 fastsetter at basisdokumentene skal offentliggjøres i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende etter at Det faste byggeutvalg er rådspurt. 2.Hovedmålsettingen med basisdokumentene er å opprette en forbindelse mellom de grunnleggende krav og de mandater Kommisjonen gir europeiske standardiseringsorganer for å opprette harmoniserte standarder og Den europeiske organisasjon for teknisk godkjenning for å utarbeide retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. For dette formål skal basisdokumentene: -harmonisere terminologi og grunnleggende tekniske begreper eller kartlegge behovet for slik harmonisering, -angi klasser eller nivåer for hvert grunnleggende krav, i det omfang det er nødvendig og mulig, -angi korrelasjonsmetoder mellom klasser eller nivåer og tekniske spesifikasjoner(2),

-fungere som referanse for utarbeidingen av harmoniserte standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 3.Selv om byggevaredirektivet fastsetter en uttømmende liste over grunnleggende krav til bygg, krever det ikke at medlemsstatene pålegger disse krav gjennomført i byggene. Medlemsstatene kan med andre ord fritt avgjøre om de vil innføre forskrifter for bygg eller ikke. Dersom de imidlertid innfører forskrifter for disse byggene, og dersom forskriftene har virkning på byggevarene, må medlemsstatene overholde bestemmelsene i direktivet, og følgelig tilpasse sine nasjonale forskrifter. De kan derfor ikke pålegge andre grunnleggende krav til bygg enn dem som er fastsatt i direktivet, og de kan bare tillate markedsføring av byggevarer som av produsenten er tiltenkt bygg dersom de er egnet til slik bruk. En byggevare er egnet for sitt tiltenkte bruk når den gjør det mulig for bygget den er en del av, å oppfylle gjeldende grunnleggende krav. En byggevare antas å være egnet for sitt tiltenkte bruk dersom den er påført CE-merket som attesterer at byggevaren er i samsvar med tekniske spesifikasjoner (harmoniserte standarder, europeisk teknisk godkjenning, nasjonale tekniske spesifikasjoner anerkjent ved fellesskapsprosedyrer, jf. artikkel 4 nr. 2 bokstav c)). Harmoniserte standarder for byggevarer og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning utarbeides på grunnlag av mandater som gis standardiseringsorganer og EOTA. Disse mandatene er fastsatt ved henvisning til basisdokumentene, hvor det er tatt hensyn til den betydning de grunnleggende krav til bygg har for varene. 4.Strukturen og terminologien i denne første utgaven av basisdokumentene behandler ikke eksplisitt anerkjennelse av nasjonale tekniske spesifikasjoner, ettersom det ikke eksisterer noen harmonisert standard (artikkel 4 nr. 2 bokstav c) og artikkel 4 nr. 3 i byggevaredirektivet). Dersom det er aktuelt, skal imidlertid ordningene i basisdokumentene gjelde for anerkjennelse av nasjonale tekniske spesifikasjoner i henhold til artikkel 12 nr. 2 bokstav c) i byggevaredirektivet i den grad dette er relevant, samtidig som det tas hensyn til de grunnleggende krav, den aktuelle byggevaretype og dens tiltenkte bruk. 5.Innenfor rammen av gjennomføringen av byggevaredirektivet utgjør basisdokumentene også en referanse for vurderingen av en byggevare i følgende to tilfeller: -artikkel 4 nr. 4 i direktivet (når en produsent ikke eller bare delvis har anvendt eksisterende tekniske spesifikasjoner, vurderes byggevarens egnethet av et godkjent laboratorium), -artikkel 9 nr. 2 i direktivet (når retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning ikke eller ennå ikke eksisterer, vurderer de organer som er medlem av EOTA i fellesskap om byggevaren egner seg til sitt formål, med henblikk på utstedelse av en europeisk teknisk godkjenning).

6.Basisdokumentene er underlagt utviklingen, og kan derfor endres med tiden. De bygger på en kombinasjon av følgende elementer: -de grunnleggende krav nevnt i vedlegg I til direktivet, -kjennskap til nåværende nasjonale forskrifter for bygg, herunder på området offentlige innkjøp, samtidig som det tas hensyn til eventuelle forskjeller i geografiske eller klimatiske forhold eller levemåte, samt eventuelle forskjeller i vernenivå (artikkel 3 nr. 2) som kan gjøre det nødvendig å opprette klasser eller nivåer av krav og/eller ytelse, -byggevareteknikkens utviklingsstadium på det tidspunkt basisdokumentene utarbeides, -tiltenkt bruk av byggevarene. Disse ulike elementene kan endre seg. Ettersom de grunnleggende krav er formulert som målsettinger, kan den betydning basisdokumentene uttrykker på et gitt tidspunkt endre seg, hovedsakelig på grunn av teknologisk utvikling og det stadium teknikken befinner seg på. Disse endringsfaktorene kan altså berettige en tilpasning av basisdokumentene og påvirke fortolkningen av de grunnleggende krav. En medlemsstat kan anmode om at ett eller flere basisdokumenter revideres for å ta hensyn til foreslåtte nye krav til ytelse i forskriftene for byggverk innenfor de områder som omfattes av de grunnleggende krav. Slike anmodninger skal gis høy prioritet av Kommisjonen og Det faste byggeutvalg, med forbehold for den formelle informasjonsrutinen i henhold til direktiv 83/189/EØF(3). 7.I de foreliggende basisdokumenter er det opprettet ytelsesklasser eller -nivåer i basisdokument nr. 2 (brannsikring). Direktivet fastsetter at klasser eller nivåer av krav og/eller ytelse om nødvendig også kan fastsettes utenfor basisdokumentene. Med hensyn til innholdet av farlige stoffer i byggevarer skal de klasser og/eller nivåer av ytelse det henvises til i de tekniske spesifikasjoner, gjøre det mulig å garantere at de vernenivåer som er nødvendige for byggene overholdes, samtidig som det tas hensyn til byggets formål. 8.Ettersom direktivets formål er å fjerne handelshindringer som skyldes nåværende lover eller forskrifter, bør de tekniske spesifikasjoner som utarbeides på grunnlag av direktivet ta behørig hensyn til begrunnede tekniske tradisjoner i medlemsstatene. Dette innebærer at de tekniske spesifikasjonene ikke skal hemme eller hindre bruken av byggevarer som er i bruk i medlemsstatene og som gjør det mulig for byggverk å oppfylle de grunnleggende krav.

BASISDOKUMENT Grunnleggende krav nr. 1 "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET" INNHOLD Side 1. ALLMENT 6 1.1. Formål og virkeområde 6 1.2.Nivåer eller klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer 7 1.3. Betydningen av alminnelige uttrykk som brukes i basisdokumentene 7 1.3.1. Byggverk 8 1.3.2. Byggevarer 8 1.3.3. Normalt vedlikehold 8 1.3.4. Tiltenkt bruk 8 1.3.5. Økonomisk rimelig levetid 8 1.3.6. Påvirkninger 9 1.3.7. Ytelse 9 2.FORKLARING AV DET GRUNNLEGGENDE KRAV "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET" 9 2.1. Betydningen av uttrykk som brukes i teksten til det grunnleggende krav "Mekanisk motstandsevne og stabilitet" 9 2.1.1. Bærende konstruksjon 10 2.1.2. Belastninger som kan påvirke bygget 10 2.1.3.Sammenbrudd 10

2.1.4. Uakseptabel deformasjon 10 2.1.5.Skade ved en hendelse hvor skaden er av et omfang som ikke står i rimelig forhold til den opprinnelige årsak 10 2.2. Andre særlige uttrykk 10 3.GRUNNLAG FOR VERIFISERING AV AT DET GRUNNLEGGENDE KRAV "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET" ER OPPFYLT 10 3.1. Allment 10 3.2. Påvirkninger 10 3.3. Verifisering av at det grunnleggende krav er oppfylt 11 3.4. Metoder for verifisering av byggverks mekanisk motstandsevne og stabilitet 12 4. TEKNISKE SPESIFIKASJONER OG RETNINGSLINJER FOR EUROPEISK TEKNISK GODKJENNING 13 4.1. Allment 13 4.2. Bestemmelser om bygg eller deler av bygg 14 4.3. Grunnlag for verifisering 14 4.2.2. Påvirkninger 14 4.2.3. Partialkoeffisientmetoden 15 4.2.4. Forenklede regler 15 4.3. Byggevarebestemmelser 15 4.3.1.Byggevarer og byggevareegenskaper som kan være relevante for de grunnleggende krav 15 4.3.2. Byggevarenes ytelse 16 4.3.3. Samsvarsattestering for byggevarer 16 5. LEVETID, BESTANDIGHET 17

5.1. Behandling av byggverks levetid med hensyn til det grunnleggende krav 17 5.2. Behandling av byggevarers levetid med hensyn til det grunnleggende krav 17 VEDLEGG 18 GRUNNLEGGENDE KRAV: MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET 1. ALLMENT 1.1 Formål og virkeområde 1)Dette basisdokument er knyttet til rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, heretter kalt "direktivet". 2)Artikkel 3 i direktivet fastsetter at de grunnleggende krav skal presiseres i basisdokumentene for å skape den nødvendige forbindelse mellom de grunnleggende krav fastsatt i vedlegg I til direktivet og mandatene for utarbeiding av harmoniserte standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning eller anerkjennelse av andre tekniske spesifikasjoner i henhold til artikkel 4 og 5 i direktivet. Der det anses nødvendig vil bestemmelsene i dette basisdokument bli nærmere beskrevet i hvert enkelt mandat. Ved utformingen av mandatene vil det om nødvendig tas hensyn til direktivets andre grunnleggende krav, samt andre relevante direktiver om byggevarer. 3)Dette basisdokument behandler aspekter ved bygg som kan berøre det grunnleggende krav "Mekanisk motstandsevne og stabilitet". Det angir varer eller varegrupper og egenskaper som bidrar til at ytelsen er tilfredsstillende. For hver tiltenkt bruk av varen vil mandatene angi nærmere hvilke egenskaper som skal tas inn i de harmoniserte spesifikasjonene ved hjelp av en trinnvis prosedyre med CEN/CENELEC/EOTA, som om nødvendig vil gjøre det mulig å endre eller supplere byggevarenes egenskaper. Vedlegg I til direktivet gir følgende definisjon av det grunnleggende krav som får anvendelse når bygget er underlagt forskrifter som inneholder et slikt krav: "Et bygg skal planlegges og oppføres på en slik måte at belastninger det kan bli utsatt for under bygging og bruk ikke vil føre til noe av det følgende:

a)sammenbrudd i hele eller deler av bygget, b)deformasjoner i et omfang som ikke kan godtas, c)skade på andre deler av bygget eller på utstyr eller monterte innretninger som følge av store deformasjoner i de bærende konstruksjoner d)skade som skyldes uhell, og som ikke står i rimelig forhold til den opprinnelige årsak." 4)I samsvar med rådsresolusjon av 7. mai 1985 (ny metode) og direktivets preambel, er hensikten med denne fortolkning av det grunnleggende krav å unngå at medlemsstatenes nåværende og berettigede vernenivåer for byggverk reduseres. 1.2.Nivåer eller klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer 1.2.1. Der forskjeller omhandlet i artikkel 3 nr. 2 i direktivet er fastslått og begrunnet i samsvar med fellesskapsrett, kan det være nødvendig å fastsette klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer. Formålet med slike klasser er å oppnå fri omsetning og bruk av byggevarer. I dette tilfellet skal klassene fastsettes enten i basisdokumentet eller i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 2 bokstav a) i direktivet. Dersom denne framgangsmåten viser at de ulike kravnivåer til bygg skal uttrykkes ved klassifisering av byggevarenes ytelse, vil Kommisjonen innenfor sitt mandat anmode CEN, CENELEC eller EOTA om å utarbeide et hensiktsmessig forslag. Hvilke og hvor mange kravnivåer klassene skal omfatte avhenger av nåværende og begrunnede nivåer i medlemsstatene. Dersom en medlemsstat i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktivet fastsetter at bare én eller noen av disse klassene skal anvendes på dens territorium (eller på en del av det), skal dette skje utelukkende på grunnlag av forskjellene omhandlet i artikkel 3 nr. 2 i direktivet. 1.2.2. Dersom det ikke fastslås begrunnede forskjeller som angitt i artikkel 3 nr. 2 i direktivet, kan standardiseringsorganene også bruke ytelsesklasser (eller -nivåer) for byggevarer for å lette oppgaven til rådgivere, produsenter og kjøpere. For visse byggevarer gjør klasser (eller nivåer) det enklere å bruke standarden for å sette varens ytelse i sammenheng med dens tiltenkt bruk. Slike ytelsesklasser (eller -nivåer) for varer kan derfor, i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktivet, opprettes av standardiseringsorganene, som vil holde Kommisjonen og Det faste byggeutvalg underrettet om det løpende arbeidet på dette området innenfor rammen av gjennomføringen av mandatene.

1.2.3. Hver gang det defineres klasser for bygg eller byggevarer, er det nødvendig å opprette en klasse kalt "ytelse ikke fastsatt" når minst én medlemsstat ikke har noe rettslig krav på dette området. 1.3. Betydningen av alminnelige uttrykk som brukes i basisdokumentene 1.3.1. Byggverk Med uttrykket "byggverk" menes alt som bygges eller som er et resultat av byggevirksomhet og er grunnfast. Dette uttrykket omfatter både bygg og anlegg. I basisdokumentene kalles "byggverk" også "bygg". Byggverk omfatter særlig boliger, bygninger og kontorer til industri, handel, helse, utdanning, fritid og landbruk, broer, veier, jernbaner, rørsystemer, idrettsanlegg, svømmebasseng, kaier, plattformer, dokker, sluser, kanaler, demninger, tårn, tanker, master, tunneler osv. 1.3.2. Byggevarer 1)Med uttrykket "byggevare" menes enhver vare som er produsert for permanent innføyelse i byggverk, og som markedsføres som dette. I basisdokumentene omfatter uttrykket "byggevarer" eller "varer" materialer, elementer og deler (enkle eller i sett) av prefabrikerte systemer eller installasjoner som gjør det mulig for bygget å oppfylle de grunnleggende krav. 2)Med "permanent innføyelse av en vare i et bygg" menes -at byggets ytelse reduseres dersom varen fjernes, og -at demontering eller utskifting av varen medfører bygge- eller anleggsvirksomhet. 1.3.3. Normalt vedlikehold 1)Med vedlikehold menes en rekke forebyggende og andre tiltak som blir anvendt på bygget for at det skal kunne oppfylle alle sine funksjoner i hele sin levetid. Disse tiltakene omfatter rengjøring, ettersyn, maling, reparasjoner, samt utskifting av deler av bygget der det er nødvendig osv. 2)Normalt vedlikehold omfatter vanligvis inspeksjoner og utføres på et tidspunkt hvor kostnadene ved inngrepet ikke står i misforhold til verdien av den aktuelle delen av bygget, samtidig som det tas hensyn til følgekostnadene. 1.3.4. Tiltenkt bruk

Med en vares tiltenkte bruk menes den eller de funksjoner varen er ment å fylle i oppfyllelsen av de grunnleggende krav. 1.3.5. Økonomisk rimelig levetid 1)Med levetid menes det tidsrom hvor byggets ytelse opprettholdes på et nivå som er forenlig med oppfyllelsen av de grunnleggende krav. 2)En økonomisk rimelig levetid forutsetter at det tas hensyn til alle relevante aspekter, som f.eks. -prosjekterings-, bygge- og driftskostnader, -kostnader dersom bruken forhindres, -risiko for og konsekvenser av at byggverket svikter i løpet av levetiden samt kostnader ved forsikring mot slik risiko, -planlagt delvis fornying, -inspeksjons-, vedlikeholds-, tilsyns- og reparasjonskostnader, -drifts- og administrasjonskostnader, -riving og håndtering, -miljøforhold. 1.3.6. Påvirkninger Påvirkninger som kan ha betydning for om bygget overholder de grunnleggende krav er faktorer som påvirker bygget eller deler av det. Slike påvirkninger kan være av mekanisk, kjemisk, biologisk, termisk og elektromagnetisk art. 1.3.7. Ytelse Ytelse er et kvantitativt uttrykk (verdi, sortering, klasse eller nivå) for hvordan et bygg, deler av et bygg eller en vare reagerer på en ytre påvirkning eller en påvirkning som den selv frambringer under de tiltenkte brukstilstander (for bygg eller deler av bygg) eller den tiltenkte bruk (for byggevarene). 2. FORKLARING AV DET GRUNNLEGGENDE KRAV "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET"

2.1. Betydningen av uttrykk som brukes i teksten til det grunnleggende krav "Mekanisk motstandsevne og stabilitet"(4): 2.1.1. Bærende konstruksjon Organisert montering av deler som er beregnet på å gi bygget mekanisk motstandsevne og stabilitet. I dette basisdokument kalles "bærende konstruksjon" "konstruksjonen". 2.1.2. Belastninger som kan påvirke bygget Påvirkninger og annen innvirkning som kan forårsake spenninger, deformering eller nedbryting av bygget under oppføring og bruk. I dette basisdokument kalles "påvirkninger og annen innvirkning" "påvirkninger". 2.1.3. Sammenbrudd Ulike former for konstruksjonssammenbrudd, som beskrevet i avsnitt 3.4.1. 2.1.4. Uakseptabel deformasjon Deformasjon eller sprekkdannelse i bygget eller deler av det som ugyldiggjør de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen av hele eller deler av byggets stabilitet, mekaniske motstandsevne eller anvendbarhet, eller som medfører en vesentlig reduksjon i byggets bestandighet. 2.1.5. Skade ved en hendelse hvor skaden er av et omfang som ikke står i rimelig forhold til den opprinnelige årsak Dette betyr stor skade på bygget i forhold til den opprinnelige årsak (som følge av hendelser som eksplosjoner, støt, overbelastning eller menneskelig svikt), som kunne ha vært unngått eller begrenset uten uakseptable vanskeligheter eller kostnader. 2.2. Andre særlige uttrykk Andre særlige uttrykk defineres eller forklares der de forekommer i teksten. Se særlig kapittel 3. 3. GRUNNLAG FOR VERIFISERING AV AT DET GRUNNLEGGENDE KRAV "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET" ER OPPFYLT

3.1. Allment 1)Dette kapittel angir de grunnleggende prinsipper som vanligvis gjelder i medlemsstatene for verifisering av at det grunnleggende krav "Mekanisk motstandsevne og stabilitet" er oppfylt. Disse prinsippene overholdes for tiden der bygget er underlagt forskrifter som inneholder dette grunnleggende krav. Kapittel 4 angir hvordan dette grunnleggende krav kan oppfylles ved å overholde de tekniske spesifikasjonene nevnt i artikkel 4 i direktivet. 2)Det grunnleggende krav oppfylles, i den grad det får anvendelse, med en akseptabel sannsynlighet gjennom en økonomisk rimelig levetid for bygget. 3)Oppfyllelsen av det grunnleggende krav sikres gjennom en rekke tiltak som er forbundet med hverandre, særlig om følgende: -planlegging og prosjektering av bygget, oppføring av bygget samt nødvendig vedlikehold, -byggevarenes egenskaper, ytelse og bruk. 4)Medlemsstatene kan i den grad de finner det nødvendig treffe tiltak for tilsyn med planlegging, prosjektering og oppføring av bygg, og om de berørte parters og personers kvalifikasjoner. Der tilsynet og kvalifikasjonskontrollen er direkte forbundet med byggevarenes egenskaper, skal de relevante bestemmelser for de aktuelle varene fastsettes innenfor mandatet for utarbeiding av standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 3.2 Påvirkninger 1)Se avsnitt 2.1.2 2)I vurderingen av hvorvidt det grunnleggende krav er oppfylt, kan det skilles mellom følgende typer påvirkninger: -varige påvirkninger: varige påvirkninger som følge av tyngdekraften, jord- og vanntrykk, deformasjoner påført under oppføringen osv. -skiftende påvirkninger: belastninger påført gulv, tak eller andre deler av byggverket (unntatt vind og snø), snø- og isbelastning, vindbelastning (statisk og dynamisk), vann- og bølgebelastning, varmepåvirkning, frost, silo- og tankbelastninger, trafikkbelastning på broer og fortauer, påvirkninger fra kraner, dynamisk påvirkning fra maskineri, belastning under oppføring osv. -utilsiktede påvirkninger: støt, eksplosjoner, seismisk påvirkning, påvirkning fra brann osv.

3.3 Verifisering av at det grunnleggende krav er oppfylt 1)I medlemsstatene baseres vanligvis verifikasjonen på grensetilstandmetoden omhandlet i avsnitt 3.4, ved bruk av hensiktsmessige beregningsmodeller (om nødvendig supplert av prøver) som tar i betraktning alle relevante variabler. Dette forutsetter at modellene er tilstrekkelig nøyaktige til å forutse konstruksjonens reaksjoner, og at de vanligvis tar i betraktning hvilken håndverksmessig standard som minimum kan forventes oppnådd, samt påliteligheten av de opplysninger som beregningene baserer seg på og hvilke antagelser som er gjort med hensyn til vedlikehold. 2)Prøving blir også benyttet der beregningsmetodene ikke kan benyttes eller ikke er hensiktsmessige. I slike tilfeller skal prøvingen være i samsvar med de grunnleggende prinsipper fastsatt i dette kapittel. 3)Det kreves særlige tiltak for noen påvirkninger, f.eks. seismisk påvirkning eller virkninger av brann eller støt. 4)Potensiell skade på byggverk ved en hendelse hvor skaden ikke står i rimelig forhold til den opprinnelige årsak, kan begrenses eller unngås ved hensiktsmessig valg av ett eller flere av følgende tiltak: -å unngå, fjerne eller redusere de farer konstruksjonen kan bli utsatt for, -å velge en konstruksjonsform som er lite følsom for de vurderte farene, -å sørge for at konstruksjonen har tilstrekkelig duktilitet med henblikk på energiabsorpsjon. 3.4. Metoder for verifisering av byggverks mekaniske motstandsevne og stabilitet 1)Grensetilstand er en tilstand hvor overskridelse innebærer at kravene til ytelse ikke lenger oppfylles. En grensetilstand kan ha forbindelse med varige belastningstilstander i løpet av byggets levetid, variable situasjoner i løpet av oppføringen av bygget (oppføringsstadium og/eller monterings- eller reparasjonsstadium), eller med utilsiktet bruk eller ulykker. Det skilles vanligvis mellom bruddgrensetilstander og bruksgrensetilstander. 2)Bruddgrensetilstand er en tilstand som har forbindelse med ulike former for konstruksjonssammenbrudd, eller tilnærmet konstruksjonssammenbrudd, som av praktiske årsaker også anses som bruddgrensetilstander. 3)De bruddgrensetilstander det eventuelt skal tas hensyn til omfatter -tap av likevekt i hele eller deler av konstruksjonen, som anses som et stivt legeme,

-sammenbrudd på grunn av for stor deformasjon eller setning, omdanning til en mekanisme, brudd eller tap av stabilitet i hele eller deler av konstruksjonen, herunder støtter og fundamenter. 4)Bruksgrensetilstand er en tilstand hvor overskridelse fører til at de spesifiserte kriteriene for konstruksjonens bruk eller funksjon ikke lenger er oppfylt. 5)De bruksgrensetilstander det eventuelt skal tas hensyn til omfatter -deformasjon eller avbøyning som skaper utrygghet, hindrer effektiv bruk av byggverket eller medfører uakseptabel skade på overflatebehandlinger eller ikke-bærende deler, -vibrasjoner som forårsaker ubehag for mennesker eller skade på bygget eller det som befinner seg i bygget, eller som begrenser en effektiv bruk, -skadelig sprekkdannelse. 4. TEKNISKE SPESIFIKASJONER OG RETNINGSLINJER FOR EUROPEISK TEKNISK GODKJENNING 4.1. Allment 1)Med "tekniske spesifikasjoner" menes de som er omhandlet i artikkel 4 i direktivet. Med "retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning" av en vare eller en varegruppe menes de som er omhandlet i artikkel 11 i direktivet. 2)Det skilles i alminnelighet mellom -kategori A: Dette er standarder for prosjektering og oppføring av byggverk og anlegg og deler til eller særlige aspekter ved disse, med henblikk på å oppfylle de grunnleggende krav fastsatt i rådsdirektiv 89/106/EØF. Kategori A-standarder bør tas i betraktning innenfor direktivets virkeområde når forskjeller mellom medlemsstatenes lover og forskrifter hindrer utarbeiding av harmoniserte byggevarestandarder. -kategori B: Dette er tekniske spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning som utelukkende gjelder byggevarer som er underlagt attestering av samsvar og merking i henhold til artikkel 13, 14 og 15 i rådsdirektiv 89/106/EØF. De gjelder krav til ytelse og/eller andre egenskaper, herunder bestandighet, som stilles til egenskaper som kan påvirke oppfyllelsen av de grunnleggende krav, prøving og samsvarskriterier for en vare. Kategori B-standarder som gjelder én eller flere varegrupper har en annen karakter og kalles horisontale standarder (kategori Bh-standarder).

3)Hensikten med å skille mellom kategori A og B er ikke å fastsette ulike prioriteringer for arbeidet med de respektive dokumenter, men å gjenspeile ansvarsforholdet mellom medlemsstatenes myndigheter og organene for europeisk standardisering og teknisk godkjenning med hensyn til gjennomføringen av rådsdirektiv 89/106/EØF. 4)For å sikre disse dokumentenes kvalitet med henblikk på å oppfylle det grunnleggende krav, vil bestemmelsene i dette basisdokument resultere i særlige vilkår som vil bli omfattet av mandatene for utarbeiding av de respektive europeiske standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 5)De forutsetninger som ligger til grunn for kategori A-standarder på den ene side og for spesifikasjoner i kategori B på den annen side, skal være innbyrdes forenlige. 6)Tekniske spesifikasjoner i kategori B og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning skal angi de(n) aktuelle vare(r)s tiltenkte bruk. 4.2. Bestemmelser om bygg eller deler av bygg 4.2.1. Grunnlag for verifisering For å oppfylle det grunnleggende krav til mekanisk motstandsevne og stabilitet, blir byggene i medlemsstatene for tiden verifisert på grunnlag av følgende framgangsmåter: a)samsvar med bestemmelsene i kapittel 3 i dette basisdokument, herunder de relevante grensetilstander som skal tas i betraktning, b)fastsettelse av bestemmelser med hensyn til bruksgrensetilstander; byggets eier kan fastsette særlige eller ytterligere brukskrav, avhengig av byggets funksjon. 4.2.2. Påvirkninger 1)De verdiskalaer for påvirkninger og annen innvirkning som må tas i betraktning under prosjektering, oppføring og bruk av bygget, er for tiden fastsatt i nasjonale forskrifter. Disse forskriftene angir også representative verdier for påvirkninger og belastninger samt hvilke typer påvirkninger og verdier eller klasser som skal tas i betraktning for bestemte typer bygg. 2)Med hensyn til utmatningsberegninger, kan regler for ulike levetider og regler for avskrivningsperioder behandles i nasjonale forskrifter eller i kategori A-standardene nevnt i 4.1 nr. 2.

4.2.3. Partialkoeffisientmetoden Prosjekteringsregler i tekniske spesifikasjoner og i retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning kan baseres på partialkoeffisientmetoden ved bruk av representative verdier for påvirkninger og materialegenskaper. I slike tilfeller tas det hensyn til at nivåene for sikkerhet og anvendbarhet avhenger av kvalitetssikringssystemet. De ønskede nivåer for sikkerhet og anvendbarhet kan fastslås ved probabilistisk pålitelighetsmetode. 4.2.4. Forenklede regler Tekniske spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning kan omfatte forenklede prosjekteringsregler basert på grensetilstandmetoder, som f.eks. Tilfelle 1 - Verifikasjon ved beregning: a)ved å forenkle beregningen for bruddgrensetilstander og/eller bruksgrensetilstander, eller b)ved å bare vurdere bruksgrensetilstander, dersom det ikke er nødvendig å ta bruddgrensetilstandene uttrykkelig i betraktning. Tilfelle 2 - Verifikasjon uten beregning: a)ved å fastsette særlige regler for detaljkonstruksjon, eller b)for enkle bygg, ved å fastsette særlige bestemmelser på grunnlag av solid erfaring. 4.3. Byggevarebestemmelser 4.3.1. Byggevarer og byggevareegenskaper som kan være relevante for de grunnleggende krav 1)For å utarbeide mandater for kategori B-standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning, angir listen i vedlegget byggevarer eller varegrupper som vil kunne markedsføres og som bidrar til at hele eller deler av bygg kan oppfylle det grunnleggende krav. Varelisten er ikke uttømmende. 2)På denne listen er egenskaper som er relevante for det grunnleggende krav og som må tas i betraktning ved utarbeidingen av mandatene for europeiske standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning satt opp mot hver vare eller varegruppe. Egenskapene er også retningsgivende for hva som skal tas i betraktning i mandatene for de varer som ikke er tatt med på listen. 3)For de egenskaper som er oppført i vedlegget, gjelder følgende:

i)der størrelsestoleranse nevnes, skal dette vurderes i spesifikasjonene på grunnlag av alminnelige krav til prosjektering eller utførelse, ii)der det er relevant (f.eks. for plast), skal det angis for hvilket temperaturområde egenskapene skal ha gyldighet, iii)selv i tilfeller hvor det ikke nevnes spesielt, kan det fastsettes standardiserte prøvetidspunkter og prøvehyppighet, iv)med bestandighet (i forhold til egenskapenes verdier) menes i hvilket omfang egenskapenes verdier opprettholdes i løpet av levetiden ved at det tas hensyn til egenskapenes naturlige endringsprosess, men uten at det tas hensyn til virkningen av aggressive ytre påvirkninger, v)basisdokumentet ha anvendelse på byggevarer hvor ytelsen påvirker byggverkets konstruksjonsmessige integritet (for byggverk som en helhet og for deres enkelte deler). 4.3.2. Byggevarenes ytelse 1)Byggevarenes egenskaper bør så langt det er mulig beskrives ved krav til ytelse i tekniske spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. Metoder for beregning, måling og prøving (der dette er mulig) samt samsvarskriterier skal oppføres enten i de relevante tekniske spesifikasjoner eller i henvisninger angitt i disse spesifikasjonene. 2)Byggevarenes ytelse skal uttrykkes på en måte som er forenlig med grunnlaget for verifisering av at det grunnleggende krav er oppfylt, slik dette for tiden anvendes i medlemsstatene, omhandlet i kapittel 3, og i samsvar med de europeiske kategori A-standarder nevnt i 4.1. nr. 2), samtidig som det tas hensyn til den faktiske gjennomføring av disse dokumenter. 4.3.3. Samsvarsattestering for byggevarer 1)Med "samsvarsattestering" for byggevarer menes at de prosedyrer og bestemmelser som er fastsatt i artikkel 13, 14 og 15 i vedlegg III til direktivet, skal følges. Disse bestemmelser har til formål å sikre at byggevarenes ytelse med rimelig sannsynlighet oppnås som fastsatt i den relevante tekniske spesifikasjon. 2)Mandatene vil inneholde angivelser for prosedyren ved samsvarsattestering innenfor rammen av vedlegg III til direktivet og beslektede bestemmelser, som vil bli angitt i tekniske spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 5. LEVETID, BESTANDIGHET 5.1. Behandling av byggverks levetid med hensyn til det grunnleggende krav

1)Medlemsstatene kan i den grad de finner det nødvendig treffe tiltak om levetid med hensyn til oppfyllelsen av de grunnleggende krav som kan anses for rimelig for de enkelte typer bygg, for bestemte bygg eller for deler av bygg. 2)Dersom bestemmelser om byggs bestandighet med hensyn til det grunnleggende krav er knyttet til byggevarenes egenskaper, vil mandatene for utarbeiding av europeiske standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning for disse varene, også dekke aspekter i forbindelse med bestandighet. 5.2.Behandling av byggevarers levetid med hensyn til det grunnleggende krav 1)Kategori B-spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning bør omfatte angivelser av varens levetid med hensyn til tiltenkt bruk og metoder for levetidsvurdering. 2)Angivelser av en vares levetid må ikke tolkes som en garanti gitt av produsenten, men bare som et middel til bedre å kunne velge passende varer i forhold til forventet økonomisk rimelig levetid for bygget. __________ VEDLEGG BYGGEVARER SOM ER RELEVANTE FOR DET GRUNNLEGGENDE KRAV "MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET" 1. VARER TIL MURVERK VARER RELEVANTE EGENSKAPER Murdeler av ulike materialer, f.eks. leire kalsiumsilikat betong (vanlig og lett) lettklinkerbetong stein

Merknad: Murdeler kan ha forskjellig geometrisk form, f.eks: massiv, perforert, hul Størrelsestoleranser (1) (bare for merkingsformål) Form/størrelse/plassering av tomrom i hule murdeler Tetthet Vannsugende egenskaper Dimensjonsstabilitet: fuktighet Trykkfasthet Strekkfasthet (bare i særlige begrunnede tilfeller) De ytre skalls støtmotstand Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): frysing og tining VARER RELEVANTE EGENSKAPER Ferdigblandede og forhåndsdoserte mørtler basert på f.eks. sement kalk harpiks Mørtelbestanddeler

Armering av liggefuge Armeringen kan plasseres i liggefugene eller i særlige fordypninger, og kan f.eks. være i form av stenger, tråd eller matter (strekkmetallplate, sveiset tråd, vevd tråd, trådstige) Etter avbinding og herding: Tetthet Dimensjonsstabilitet: fuktighet Strekk- og trykkfasthet Heftstyrke til relevante murdeler Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): frysing og tining klorider sulfater -For kalk må egenskaper som påvirker ovennevnte mørtelegenskaper tas i betraktning -For andre bestanddeler, se avsnitt 3 i denne liste Heftstyrke for relevant mørtel Strekkfasthet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer VARER RELEVANTE EGENSKAPER Bindere

Bindere kan f.eks. være vanlige veggbindere, glidebindere eller skjærbindere, (symmetriske eller asymmetriske) og være framstilt av f.eks. plast eller metall (stål, rustfritt stål, fosfatbronse, kobber, aluminium) Tilhørende komponenter f.eks. bånd, bjelkesko, støttevinkler og braketter Trykkfasthet Strekkfasthet Bøyningsstivhet også (unntatt vanlige veggbindere) -Skjærmotstand -Skjærstivhet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Styrke og stivhet under relevante påvirkninger Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer 2. KONSTRUKSJONSTRE Massivt konstruksjonstre Trevirke kan være rundt eller saget, høvlet eller bearbeidet på annen måte og endeskjøtt (lim). Trevirke kan være ubehandlet eller impregnert for å øke bestandigheten eller brannmotstanden.

Limtre Horisontalt eller vertikalt laminert, rett, buet osv. Andre limtreprodukter Stolper av trevirke til luftledninger Styrke og elastisitetsmodul ved: bøyning trykk/* 94C06201/16/1 **/ spenningparallelt med og skjærvinkelrett på veden Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): biologisk angrep fra trenedbrytende sopp, insekter og marine skadedyr Som for massivt konstruksjonstre samt limfugens bestandighet: - limfugens skjærstyrke - motstand mot delaminering

Limfugens bestandighet som ovenfor Styrke og stivhet under forutsatte påvirkninger Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): biologisk angrep fra trenedbrytende sopp og insekter VARER RELEVANTE EGENSKAPER Trebaserte plater f.eks. kryssfinér, sponplate, fiberplate, fiberretning, sementfiberplate Lim (til bruk på stedet) f.eks. fenollim, aminoplast og kaseinlim

Dimensjonsstabilitet under ulike fuktforhold Styrke og stivhet under ulike fuktforhold ved: bøyning trykk/* 94C06201/16/1 **/ spenning i ulike retninger i platens plan skjær vinkelrett på dette Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): biologisk angrep fra trenedbrytende sopp og insekter fuktighet Limfugens bestandighet: -limfugens skjærstyrke -motstand mot delaminering Limfugens bestandighet: -motstand mot delaminering -virkningen av svinn -vekselvirkning med tre (syreskade) Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier) VARER RELEVANTE EGENSKAPER Mekaniske festeinnretninger og dybler f.eks. spiker, stifter, dybler, bolter og skruer Forbindere og spikerplater f.eks. sømplater, tannplateforbindere, splittringer, skjærplater

Strekkfasthet Bøyningsstyrke Bøyningsstivhet Skjærkraft i forbindelsene Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Skjærkraft i forbindelsene Skjærstivhet Reaksjoner på sykliske påvirkninger Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer 3. BETONG OG PRODUKTER TIL BETONGVARER (UARMERT, ARMERT, FORSPENT) VARER RELEVANTE EGENSKAPER Bestanddeler til betong SEMENT (til bruk på stedet) herunder vanlig portlandsement, Portland-blandingssement, masovnsement, pozzolansk sement, blandingssement, langsomtherdende sement, hurtigherdende sement, sulfatbestandig sement osv. STEINMATERIALER (til bruk på stedet) f.eks. grus, sand, knust stein, slagg fra masovner, lettvektaggregat, gjenvunnet aggregat Betong

Egenskaper som direkte påvirker egenskapene til herdet betong anført nedenfor og egenskapene til mørtel - reaksjonsevne med sulfat - alkaliinnhold Egenskaper som påvirker egenskapene til herdet betong (se nedenfor) og mørtel (se mørtelbestanddeler) - alkali/aggregatreaksjoner - gradering - renhet For fersk betong bearbeidelighet For herdet betong Egenskapene til herdet betong ved standardvilkår (herdetid og prøvehyppighet): -tetthet -trykkfasthet -strekkfasthet -elastisitetsmodul -maksimal trykktøyning -svinnfaktor -endelig krypingsfaktor VARER RELEVANTE EGENSKAPER

Andre betongbestanddeler, f.eks.: TILSETNINGER (til bruk på stedet) f.eks. mikrosilika, flygeaske, slagg fra masovner TILSETNINGSSTOFFER (til bruk på stedet) Armeringsstål, f.eks.: vanlig stål rustfritt stål galvanisert stål epoksybelagte armeringsstenger ribbestål, glatt armeringsstål kveilet stål sveiste matter Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): -frysing/tining -avsliping -sulfat For høyfast betong -energiabsorberende egenskaper (med hensyn til skjørhet) -bruddenergi -reaksjon på sykliske belastninger

Egenskaper som påvirker den herdede betongens egenskaper, f.eks.: finhet silisiuminnhold sulfater klorider karboninnhold Som ovenfor samt fravær av nedbrytende vekselvirkning med andre bestanddeler Størrelsestoleranser (1) (bare for merkingsformål) Sveisbarhet Maksimal strekkfasthet Strekkflytegrense Utmatningsmotstand - lavsyklusutmatning Duktilitet Elastisitetsmodul Forlengelse ved maksimal belastning Heftstyrke (i betong) VARER RELEVANTE EGENSKAPER TILHØRENDE BESTANDDELER f.eks. festeinnretninger, koplinger Forspenningsstål

tråder stenger kabler FORSPENNINGSINNRETNINGER for etterspenning Forankringer Koplinger KANALER OG HYLSER GYSEMASSE Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Styrke og stivhet under relevante påvirkninger Som for "armeringsstål", og i tillegg relaksasjonstap Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): Spenningskorrosjon korroderende stoffer

Bruddstyrke Forlengelse ved brudd og bruksbelastning Utmatningsmotstand Lasteoverføring til betong Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Bøyningsegenskaper Motstand mot sidebelastning Motstand mot strekkbelastning Vanntetthet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier) Fluiditet og kohesjon Motstand mot vanngjennomtrengning Heftstyrke Trykkfasthet Svinndeformasjon ved herding VARER RELEVANTE EGENSKAPER Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): frost Fravær av nedbrytende vekselvirkning med andre bestanddeler 4. VARER TIL METALLKONSTRUKSJONER Stål- og aluminiumsprofiler Varmvalsede, kaldbearbeidede eller på annen måte framstilte profiler med ulik form - plater, stenger, T-, L- og H-profiler, kanalstål, hule - av ulike materialer - vanlig stål, korrosjonsbestandig stål, aluminium - ubeskyttet eller beskyttet mot korrosjon ved overflatebehandling med maling, sink, epoksy, anodisering Herunder også påler og spuntveggstål

Forbindelsesmidler f.eks. nagler, bolter (muttere og skiver), skruer osv. Sveisematerialer (til bruk på stedet) Geometriske toleranser Flytegrense Maksimal strekkfasthet Utmatningsmotstand - lavfrekvent Bruddseighet (i forbindelse med laveste anvendelsestemperatur) Elastisitetsmodul Duktilitet Bruddtøyning Sveisbarhet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Geometriske toleranser Flytegrense Maksimal fasthet Utmatningsmotstand Sveisbarhet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Relevante sveiseskjøters styrke og stivhet 5. ANDRE VARER VARER RELEVANTE EGENSKAPER A)Varer til alminnelig geoteknisk bruk

GRUNNARMERING f.eks. geotekstiler, geomembraner og filamenter GRUNNSTABILISERING Ulike varer, f .eks. til trykkinjisering av gysemasse GRUNNFESTER f .eks fjellbolter, jordspyd B) Prefabrikerte varer VANN- , GASS- OG KLOAKKANLEGG f.eks. rør og deler, rennesteiner og sjakter av betong (armert eller uarmert), plast, stål, støpejern Strekkfasthet Stivhet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): ulike stoffer som virker i jorden ultrafiolett lys Fluiditet og kohesjon Forenlighet med jordbestanddeler Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier)

Strekkfasthet Skjærstyrke Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korroderende stoffer Geometriske toleranser (1) (bare til merkingsformål) Styrke under påvirkning av indre trykk Styrke under påvirkning av ytre trykk Styrke ved bøyning i lengderetningen Knusningsmotstand Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): stoffer i jorden eller i transporterte stoffer VARER RELEVANTE EGENSKAPER PREFABRIKERTE BÆRENDE KOMPONENTER ELLER PLATER f.eks. gulvelementer, takelementer, søyler, veggelementer, skillevegger, fundamentvegger, påler, kulverter, overdekninger (også slike som virker sammen med murverket), forstøtningsmurer, jernbanesviller PREFABRIKERTE BETONGFORBINDERE METALLKOMPONENTER f.eks. trapper, balkonger og gangveier, stiger for fastmontering, fasader

BÆRELAGRE Der det er relevant: Bøyningsstyrke Strekkfasthet Trykkfasthet Skjærstyrke Vridningsstyrke Gjennomhullingsstyrke Bøyningsstivhet Trykkstivhet Støtmotstand (for særlige bruksområder for vegger og gulv) Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier der det er relevant for bruk og materialer) Som ovenfor samt friksjonsfaktor Geometriske toleranser(i) (bare til merkingsformål) Styrke, stivhet som svarer til bruken Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): korrosjon Trykkfasthet Skjærstyrke Kombinert trykkfasthet/skjærstyrke Trykkstivhet Skjærstivhet Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger):

VARER RELEVANTE EGENSKAPER VIBRASJONSBUFFERE OG -DEMPERE f.eks. gummilagre, energiabsorberende systemer, friksjonskoplinger C) Varer til veibygging STEINMATERIALER TIL VEIBYGGING BITUMEN HYDRAULISKE BINDEMIDLER f.eks. flygeaske, slagg fra masovner oksidering temperatur utmatning Som for bærelagre, særlig: energiabsorberende egenskaper (f.eks. hystereseegenskaper og -stabilitet)

Gradering Renhet Knusningsmotstand Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og med hensyn til): slitasjebestandighet Tetthet Avherdingspunkt Hardhet Motstand mot oksidering ved høye temperaturer Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): klimaforhold kjemikalier Gradering Kjemisk sammensetning Mekaniske egenskaper etter avbinding og herding (trykkfasthet, elastisitetsmodul) Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier) VARER RELEVANTE EGENSKAPER BITUMINØSE BLANDINGER Innhold av bituminøse bindemidler Steinmaterialenes gradering Bindemiddelets klebeevne til steinmaterialene Etter komprimering og herding: komprimering bøyningsstivhet bestandighet mot hjulspordannelse Heftstyrke mellom bindemiddel og steinmateriale Bestandighet (med hensyn til ovennevnte egenskapers verdier og under følgende påvirkninger): utmatning vann kjemikalier (til særlig bruk)

(1)Merking av størrelsestoleranser anses for å høre inn under dette basisdokuments virkeområde når det er berettiget og relevant i forhold til de anførte bygningsmessige egenskaper. BASISDOKUMENT Grunnleggende krav nr. 2 "BRANNSIKRING" INNHOLD Side 1. ALLMENT 34 1.1. Formål og virkeområde 34 1.2.Nivåer eller klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer 35 1.3. Betydningen av generelle uttrykk som brukes i basisdokumentene 36 1.3.1. Byggverk 36 1.3.2. Byggevarer 36 1.3.3. Normalt vedlikehold 37 1.3.4. Tiltenkt bruk 37 1.3.5. Økonomisk rimelig levetid 37 1.3.6. Påvirkninger 37 1.3.7. Ytelse 38 2.FORKLARING AV DET GRUNNLEGGENDE KRAV "BRANNSIKRING" 38 2.1.Innledning til branntekniske krav 38 2.2.Brannsikringsstrategi 38 2.3.Konstruksjonsteknisk tilnærming på området brannsikring 39

3.GRUNNLAG FOR VERIFISERING AV AT DET GRUNNLEGGENDE KRAV "BRANNSIKRING" ER OPPFYLT 41 3.1.Allment 41 3.2.Påvirkninger 41 3.3.Verifisering av at det grunnleggende krav er oppfylt 44 4.TEKNISKE SPESIFIKASJONER OG RETNINGSLINJER FOR EUROPEISK TEKNISK GODKJENNING 45 4.1.Allment 45 4.2.Bestemmelser om bygg eller deler av bygg 46 4.2.1.Allment 46 4.2.2.Byggverkets bæreevne 46 4.2.2.1.Prinsipper 46 4.2.2.2.Berørte deler av byggverket 47 4.2.3.Begrensning av brann- og røykutvikling og -spredning i byggverket 48 4.2.3.1.Prinsipper 48 4.2.3.2.Brannforebygging 48 4.2.3.3.Begrensning av brann- og røykutvikling og -spredning i det rom hvor brannen oppstår 52 4.2.3.4.Begrensning av brann- og røykspredning fra det rom hvor brannen oppstår 57 4.2.4Begrensning av brannspredning til tilstøtende byggverk 60 4.2.4.1.Prinsipper 60 4.2.4.2.Berørte deler av byggverk 61 4.2.5Evakuering av brukere av bygget 61 4.2.5.1.Prinsipper 61 4.2.5.2.Berørte deler av byggverk 63

4.2.6.Redningsmannskapenes sikkerhet 65 4.2.6.1.Prinsipper 65 4.2.6.2Berørte deler av bygg 66 4.3.Byggevarebestemmelser 68 4.3.1Byggevarer og byggevaregenskaper som kan ha relevans for de grunnleggende krav 68 4.3.1.1.Byggevarer som er underlagt krav til egenskaper ved brannpåvirkning 68 4.3.1.2.Byggevarer til takdekke som er underlagt branntekniske krav 69 4.3.1.3.Byggevarer som er underlagt krav om brannmotstand 70 4.3.1.4.Byggevarer i tekniske installasjoner 81 4.3.1.5.Komponenter til brannvarslings- og -alarmanlegg 82 4.3.1.6.Komponenter til brannslokkingsanlegg 83 4.3.1.7.Byggevarer og komponenter til installasjoner som begrenser røykutviklingen 85 4.3.1.8.Byggevarer og komponenter til installasjoner for evakuering 87 4.3.1.9.Komponenter til brannslokkingsanlegg 89 4.3.2.Byggevarenes ytelse 91 4.3.3.Samsvarsattestering for byggevarer 91 5.LEVETID, BESTANDIGHET 91 5.1.Behandling av byggverks levetid med hensyn til det grunnleggende krav 91 5.2.Behandling av byggevarers levetid med hensyn til det grunnleggende krav 91 VEDLEGG: Definisjoner og uttrykk 93 1. ALLMENT

1.1 Formål og virkeområde 1)Dette basisdokument er knyttet til rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, heretter kalt "direktivet". 2)Artikkel 3 i direktivet fastsetter at de grunnleggende krav skal presiseres i basisdokumentene for å skape den nødvendige forbindelse mellom de grunnleggende krav fastsatt i vedlegg I til direktivet og mandatene for utarbeiding av harmoniserte standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning eller anerkjennelse av andre tekniske spesifikasjoner i henhold til artikkel 4 og 5 i direktivet. Der det anses nødvendig vil bestemmelsene i dette basisdokument bli nærmere beskrevet i hvert enkelt mandat. Ved utformingen av mandatene vil det om nødvendig tas hensyn til direktivets andre grunnleggende krav samt grunnleggende krav i andre relevante direktiver om byggevarer. 3)Dette basisdokument behandler aspekter ved bygg som kan berøre det grunnleggende krav "Brannsikring". Det angir varer eller varegrupper og egenskaper som bidrar til at ytelsen er tilfredsstillende. For hver tiltenkt bruk av byggevaren vil mandatene angi nærmere hvilke egenskaper som skal tas inn i de harmoniserte spesifikasjonene ved hjelp av en trinnvis prosedyre med CEN/CENELEC/EOTA, som om nødvendig vil gjøre det mulig å endre eller supplere byggevarenes egenskaper. Vedlegg I til direktivet gir følgende definisjon av det grunnleggende krav som får anvendelse når bygget er underlagt forskrifter som inneholder et slikt krav: "Bygget skal planlegges og oppføres på en slik at man i tilfelle brann vil: -kunne regne med byggets bæreevne i et bestemt tidsrom, -få en begrenset utvikling og spredning av brann og røyk i bygget, -kunne begrense spredning av brannen til tilstøtende bygg, -kunne evakuere beboere uskadd fra bygget eller redde dem på annen måte, -kunne ta hensyn til redningsmannskapenes sikkerhet." 4)I samsvar med rådsresolusjon av 7. mai 1985 (ny metode) og direktivets preambel, er hensikten med denne fortolkning av det grunnleggende krav å unngå at medlemsstatenes nåværende og berettigede vernenivåer for byggverk ikke reduseres.

1.2.Nivåer eller klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer 1.2.1.Der forskjeller omhandlet i artikkel 3 nr. 2 i direktivet er fastslått og begrunnet i samsvar med fellesskapsrett, kan det være nødvendig å fastsette klasser av grunnleggende krav og beslektet ytelse for byggevarer. Formålet med slike klasser er å oppnå fri omsetning og bruk av byggevarer. I dette tilfellet skal klassene fastsettes enten i basisdokumentet eller i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 2 bokstav a) i direktivet. Dersom denne framgangsmåten viser at de ulike kravnivåer til bygg skal uttrykkes ved klassifisering av byggevarenes ytelse, vil Kommisjonen innenfor sitt mandat anmode CEN, CENELEC eller EOTA om å utarbeide et hensiktsmessig forslag. Hvilke og hvor mange kravnivåer klassene skal omfatte avhenger av nåværende og begrunnede nivåer i medlemsstatene. Dersom en medlemsstat i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktivet fastsetter at bare én eller noen av disse klassene skal anvendes på dens territorium (eller på en del av det), skal dette skje utelukkende på grunnlag av forskjellene omhandlet i artikkel 3 nr. 2 i direktivet. 1.2.2.Dersom det ikke fastslås begrunnede forskjeller som angitt i artikkel 3 nr. 2 i direktivet, kan standardiseringsorganene også bruke ytelsesklasser (eller -nivåer) for byggevarer for å lette oppgaven til rådgivere, produsenter og kjøpere. For visse byggevarer gjør klasser (eller nivåer) det enklere å bruke standarden for å sette ytelse i sammenheng med den tiltenkte bruk. Slike ytelsesklasser (eller -nivåer) for byggevarer kan derfor, i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktivet, opprettes av standardiseringsorganene, som vil holde Kommisjonen og Det faste byggeutvalg informert om det løpende arbeidet på dette området innenfor rammen av gjennomføringen av mandatene. 1.2.3.Hver gang det defineres klasser for bygg eller byggevarer, er det nødvendig å opprette en klasse kalt "ytelse ikke fastsatt" når minst én medlemsstat ikke har noe rettslig krav på dette området. 1.3.Betydningen av alminnelige uttrykk som brukes i basisdokumentene 1.3.1.Byggverk Med uttrykket "byggverk" menes alt som bygges eller som er et resultat av byggevirksomhet og er grunnfast. Dette uttrykket omfatter både bygg og anlegg. I basisdokumentene kalles "byggverk" også "bygg". Byggverk omfatter f.eks. boliger, bygninger og kontorer til industri, handel, helse, utdanning, rekreasjon og landbruk, broer, veier, jernbaner, rørsystemer, idrettsanlegg, svømmebasseng, kaier, plattformer, dokker, sluser, kanaler, demninger, tårn, master, tanker, tunneler, osv.

1.3.2.Byggevarer 1)Med uttrykket "byggevarer" menes enhver vare som er produsert for permanent innføyelse i byggverket, og som markedsføres som dette. I basisdokumentene omfatter uttrykket "byggevarer" eller "varer" materialer, elementer og deler (enkle eller i sett) av prefabrikerte systemer eller installasjoner som gjør det mulig for bygget å oppfylle de grunnleggende krav. 2)Med "permanent innføyelse av en vare i et bygg" menes -at byggets ytelse reduseres dersom varen fjernes, og -at demontering eller utskifting av varen medfører bygge- eller anleggsvirksomhet. 1.3.3.Normalt vedlikehold 1)Med "vedlikehold" menes en rekke forebyggende og andre tiltak som blir anvendt på bygget for at det skal kunne oppfylle alle sine funksjoner i hele sin levetid. Disse tiltakene omfatter rengjøring, ettersyn, maling, reparasjoner, samt utskifting av deler av bygget der det er nødvendig osv. 2)Normalt vedlikehold omfatter vanligvis inspeksjoner og utføres på et tidspunkt hvor kostnadene ved inngrepet ikke står i misforhold til verdien av den aktuelle delen av bygget, samtidig som det tas hensyn til følgekostnadene. 1.3.4.Tiltenkt bruk Med en vares tiltenkte bruk menes den eller de funksjoner varen er ment å fylle i oppfyllelsen av de grunnleggende krav. 1.3.5.Økonomisk rimelig levetid 1)Med levetid menes det tidsrom hvor byggets ytelse opprettholdes på et nivå som er forenlig med oppfyllelsen av de grunnleggende krav. 2)En økonomisk rimelig levetid forutsetter at det tas hensyn til alle relevante aspekter, som f.eks. -prosjekterings-, bygge- og driftskostnader, -kostnader dersom bruken forhindres,

-risiko for og konsekvenser av at bygget svikter i løpet av levetiden samt kostnader ved forsikring mot slik risiko, -planlagt delvis fornying, -inspeksjons-, vedlikeholds-, tilsyns- og reparasjonskostnader, -drifts- og administrasjonskostnader -riving og håndtering, -miljøforhold. 1.3.6.Påvirkninger Påvirkninger som kan ha betydning for om bygget overholder de grunnleggende krav er faktorer som påvirker bygget eller deler av det. Slike påvirkninger kan være av mekanisk, kjemisk, biologisk, termisk og elektromagnetisk art. 1.3.7.Ytelse Ytelse er et kvantitativt uttrykk (verdi, sortering, klasse eller nivå) for hvordan et bygg, deler av et bygg eller en vare reagerer på en ytre påvirkning eller en påvirkning som den selv frambringer under de tiltenkte brukstilstander (for bygg eller deler av bygg) eller den tiltenkte bruk (for byggevarene). 2.FORKLARING AV DET GRUNNLEGGENDE KRAV "BRANNSIKRING" 2.1.Innledning til branntekniske krav For definisjoner og uttrykk i forbindelse med dette dokument, se vedlegg 1 Brannsikringskrav utgjør en vesentlig del av byggeforskriftene i EFs medlemsstater. Brannsikring av byggverk omfatter krav vedrørende bygningenes planløsning og ytelsen til bærende konstruksjoner, byggevarer, tekniske bygningsinstallasjoner og installasjoner for brannsikring ved brann. Slike krav fastsettes vanligvis for en rekke bruksklasser som f.eks. boliger, hoteller, forsamlingslokaler, kontorer, industribygg osv., samtidig som det tas hensyn til den særlige risiko for brukere av bygget og til den særlige brannrisiko. 2.2.Brannsikringsstrategi

Målsettingene for brannvern omhandler punktene angitt i definisjonen av det grunnleggende krav - se 1.1. 3). En viktig del av strategien er å redusere forekomsten av branner (brannforebygging), men dette dokuments virkeområde kan ikke omfatte alle relevante faktorer, som f.eks. brannvernledelse. Brannutvikling og -spredning avhenger av en rekke faktorer, herunder arten og fordelingen av bygningens innhold (brannbelastningen), lufttilførselen, termiske egenskaper ved det ytre bygningsskall, brann- og røykkontrollsystemer samt brannvernsystemets effektivitet. Bygningens innhold hører imidlertid ikke inn under dette direktiv. Egenskaper ved brannpåvirkning for hvordan et roms indre bekledning (vegg- og takoverflater samt gulvbelegg) reagerer på brann kan ha betydning for hvor hurtig ild og røyk utvikler seg, og derfor også i mange tilfeller måten brann bekjempes på. I tillegg kan sikkerheten til brukere av bygget forbedres dersom brannen oppdages tidlig. Dette kan skje ved et automatisk brannvarslings- og alarmsystem eller ved slokking av brannen med et hensiktsmessig brannvernsystem. En brannseksjon/-celle omgis av bygningsdeler som utgjør en barriere for brann (seksjons/celleoppdeling) og røyk (røykbarriere). For å hindre at brannen utvikler seg i uakseptabelt omfang og fører til farlig spredning av røyk i byggverket, vil skillet mot slike rom vanligvis være konstruert for å motstå brann i et visst tidsrom. Men det er ikke tilstrekkelig at konstruksjonen som omgir den berørte brannseksjonen/-cellen har en viss brannmotstand, det skal også tas hensyn til forbindelsesveier mellom tilstøtende brannseksjoner/-celler. Bruk av dører, trapper og rulletrapper osv. må derfor ikke gå ut over integriteten til brannseksjonene/-cellene eller de omkringliggende barrierene mot brann og røyk. En forutsetning for seksjon-/celleinndelingens integritet er at byggverkets hovedkonstruksjon forblir stabil. Neste viktige skritt i brannsikringsstrategien er å begrense eller hindre at brannen sprer seg til tilstøtende (separate) bygninger. Brann-/redningsmannskapenes innsats spiller en viktig rolle når det gjelder brannsikring av byggverk. Ovennevnte bestemmelser om og midler til brannvern ses i nøye sammenheng med brannmannskapenes innsats, brannslokking og evakueringsoperasjoner. Selv om brannmannskapenes innsats ikke kan uttrykkes direkte, påvirkes de nødvendige bestemmelsene for brannsikring av byggverk, og denne innsatsen kan tas i betraktning på forskjellige måter i medlemsstatene. Strategien ovenfor er i samsvar med målsettingen for det grunnleggende krav "Brannsikring", og de fem hovedpunktene (se 1.1.3). De fem hovedpunktene er ikke uavhengige av hverandre. I dette dokument er de berørte byggevarene identifisert

og oppført under den hensiktsmessige overskrift, og deres egenskaper oppgis i kapittel 4.3. 2.3.Konstruksjonsteknisk tilnærming på området brannsikring Med konstruksjonsteknisk brannsikring menes en tilnærming hvor det anvendes konstruksjonsmessige metoder for å vurdere det nødvendige nivå av brannsikring og for å planlegge og beregne de nødvendige sikkerhetstiltak. Verktøyet som anvendes ved konstruksjonsteknisk brannsikring kan brukes på flere måter med hensyn til brannsikring av byggverk: a)til å komme fram til grunnleggende informasjon om utvikling og spredning av brann og forbrenningsprodukter i bygg, f.eks. -beregning av brannutvikling i rom, -beregning av brannspredning fra det rom den er oppstått til innsiden eller utsiden av bygningen, -vurdering av forbrenningsprodukters bevegelse i bygninger og lignende bygg. b)til å vurdere virkninger av brann, f.eks. -virkninger av varme- og forbrenningsprodukter som personer og byggverk utsettes for, -de mekaniske virkninger av ild på bygningskonstruksjoner og/eller byggverk, c)til å vurdere byggevarenes ytelse ved brann, f.eks. -ved branner under utvikling, egenskaper som antennelighet, flammespredning, varmeavgivelseshastighet, utvikling av røyk og giftige gasser, -bærende konstruksjoners motstandsevne (fortsatt bære- og atskillelsesevne) under brannpåvirkning, d)til å vurdere påvisning, aktivering av systemer, slokking, f.eks. -aktiveringstid for brannvernanlegg, slokkingsanlegg, brannmannskaper, brukere av bygget, -virkning av brannslokkings- og røykkontrollsystemer (herunder slokkingsmidler), -vurdering av varslingstid i forhold til brann/-røykdetektorenes art og plassering,

-vekselvirkningen mellom slokkingsanlegg og andre sikkerhetsanlegg, e)til å vurdere og planlegge bestemmelser om evakuering og redning, For tiden er bare noen aspekter ved brannteknisk konstruksjon utviklet, og det er nødvendig med betydelig forskningsinnsats for å utvikle en sammenhengende helhetsmetode. En konstruksjonsteknisk tilnærming krever at det foreligger opplysninger om relevante produktegenskaper, og at gyldigheten av metoder for beregning og planlegging er utprøvd og harmonisert. 3.GRUNNLAG FOR VERIFISERING AV AT DET GRUNNLEGGENDE KRAV "BRANNSIKRING" ER OPPFYLT 3.1. Allment 1)Dette kapittel angir de grunnleggende prinsipper som vanligvis gjelder i medlemsstatene for verifisering av at det grunnleggende krav "Brannsikring" er oppfylt. Disse prinsippene overholdes for tiden der bygget er underlagt forskrifter som inneholder dette grunnleggende krav. Kapittel 4 inneholder retningslinjer for hvordan dette grunnleggende krav kan oppfylles ved å overholde de tekniske spesifikasjonene nevnt i artikkel 4 i direktivet. 2)Det grunnleggende krav oppfylles, i den grad det får anvendelse, med en akseptabel sannsynlighet gjennom en økonomisk rimelig levetid for bygget. 3)Oppfyllelsen av det grunnleggende krav sikres gjennom en rekke tiltak som er forbundet med hverandre, særlig om følgende: -planlegging og prosjektering av bygget, oppføring av bygget samt nødvendig vedlikehold, -byggevarenes egenskaper, ytelse og bruk. 4)Medlemsstatene kan i den grad de finner det nødvendig treffe tiltak om tilsyn med planlegging, prosjektering og oppføring av bygg, og om de berørte parters og personers kvalifikasjoner. Der tilsynet og kvalifikasjonskontrollen er direkte forbundet med byggevarenes egenskaper, skal de relevante bestemmelser for de aktuelle varene fastsettes innenfor mandatet for utarbeiding av standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 3.2.Påvirkninger 1)Byggevarenes ytelse står i forhold til den påvirkning som vurderes.

Med "påvirkning" menes i dette basisdokument en mekanisk påvirkning (f.eks. belastninger, krefter fra forhindret termisk utvidelse samt støt), en påvirkning forårsaket av miljøforhold (f.eks. værforhold, fuktighet) eller en kombinasjon av disse. Varmepåvirkning består av stråling, konveksjon og ledning. Graden av varmepåvirkning i forhold til tid defineres ved brannens utviklingsstadium, som kan simuleres ved beregning eller prøving ved vurderingen av produktytelse under sluttbrukforhold. Følgende eksponeringsnivåer angis for varmepåvirkning: -liten antenningskilde, f.eks. en fyrstikk, -enkelte brennende gjenstander, f.eks. brennende møbler, lagrede materialer i industriområder, -fullt utviklet brann, f.eks. utsettelse for naturlig brann, den standardiserte tid-temperatur-kurve. 2)For å vurdere produktegenskaper ved brannpåvirkning anvendes stråling, konveksjon og en kombinasjon av disse eksponeringer. Varmepåvirkninger avhenger av eksponeringens type, intensitet og varighet og kan karakteriseres ved: -flammestørrelse, -strålingsnivå, -nivå for varmeoverføring ved konveksjon (forbrenningsgassens temperatur og hastighet), med eller uten lokal flammekontakt. 3)For å vurdere reaksjonen til brannvarslings-, brannventilasjons- og brannslokkingsanlegg anvendes branner som simulerer brennende enkeltgjenstander eller lokalt begrensede grupper av brennende gjenstander. Påvirkningene avhenger av eksponeringens art, intensitet og varighet og kan karakteriseres ved: - varmeavgivelseshastighet, -flammehøyde og utviklet røykmengde, - brannareal (arealet av det brennende området), - temperatur.

4)For å vurdere konstruksjoners brannmotstand er følgende muligheter anvendt i medlemsstatene: a)Naturlige brannscenarier (definert ved nedenstående parametre) Beregninger av varmepåvirkning forårsaket av brann i et byggverk (f.eks. rom, romgrupper, en del av et byggverk) skal ta i betraktning: -brannbelastning (type, mengde og forbrenningshastighet), -lufttilførsel til brannen, -det avgrensede områdets geometri og størrelse (definert ved brannseksjonen/-cellen), -det avgrensede områdets termiske egenskaper, og, avhengig av brannvernstrategi eller konstruksjonsteknisk tilnærming, kan beregningen også ta hensyn til: -brannslokkingsinstallasjonens påvirkning (f.eks. et sprinkleranlegg), -brann-/redningsmannskapenes innsats, som kan iverksettes av et brannvarslingsanlegg. b) Konvensjonelle brannscenarier Det grunnleggende krav fastsetter at brannspredningen skal være begrenset og at den bærende konstruksjon er stabil i et bestemt tidsrom. Disse krav kan oppfylles ved å bevise at bærende og/eller brannskillende bygningsdeler er motstandsdyktige mot brann. Det er internasjonal enighet om å bruke den "standardiserte tid-temperatur-kurve" (se ISO 834, del 1) som modell for en fullt utviklet brann. Denne kurven følger ligningen: T = 345 log10 (8 t + 1) + 20 hvor T = ovnsgasstemperatur i ?C t = varigheten av varmepåvirkningen under brannprøvingen i minutter Den "standardiserte tid-temperatur-kurve" er en konvensjonell modell som brukes til å vurdere produktytelse for varer som eksponeres for en fullt utviklet brann. Denne standardiserte tid-temperatur-kurve gjør det mulig å vise varmepåvirkningen på en forenklet måte.

For særlige brannsituasjoner fastsatt i kapittel 4 skal byggevarer utsettes for den standardiserte tid-temperatur-kurve opp til 300 ?C, 600 ?C og 820 ?C og holdes på disse nivåer resten av prøvetiden. Graden av varmebelastning i en naturlig brann kan være høyere eller lavere enn den som framgår av den "standardiserte tid-temperatur-kurve". For kraftigere belastninger (særlig større temperaturstigningshastighet) anvendes en harmonisert hydrokarbonkurve for å bevise brannmotstand, etter følgende ligning: T = 1 080 [1 - 0,325 exp (- 0,167 t) - 0,675 exp (-2,5 t)] + 20 (t = tid i minutter) Prøving med langsommere temperaturstigning enn i den "standardiserte tid-temperatur-kurve" (dvs. en "ulmekurve") skal kreves under forholdene nevnt f.eks. i 4.3.1.3.4 b), men bare dersom det ventes at produktytelsen for byggevaren som utsettes for en langsomt økende naturlig brann vil være betydelig mindre enn ytelsen som oppnås når denne byggevaren eksponeres for varmepåvirkningene fra den "standardiserte tid-temperatur-kurve". Ulmekurven følger ligningen: T = 154 (t)0,25 + 20 (t = tid i minutter) Vilkårene for varmeoverføring til prøveeksemplaret er inkludert i prøvespesifikasjonen. For særlige ekstreme brannscenarier (f.eks. trafikktunneler, kjernekraftverk osv.), kan det fastsettes strengere konvensjonelle kurver. c)Grunnlag for beregning av brannmotstand Ved beregning av brannmotstand er det nødvendig å ta hensyn til bæreevne, integritet og isolasjon. Dette forutsetter en beregning av, eller eksperimentelle data om, bygningsdelens reaksjon på varme. Ved beregning kreves det opplysninger om varmeoverføring fra brannen til bygningsdelen. Når en konvensjonell tid-temperatur-kurve anvendes (dvs. ISO 834 om forholdet temperatur/tid som anført ovenfor), skal det anvendes hensiktsmessige koeffisienter for varmeoverføring ved konveksjon og strålingsvarme som svarer til de forhold som forekommer i de harmoniserte prøvingene. For andre dimensjonsgivende brannpåvirkninger (f.eks. hydrokarboner og ulmende branner), skal en hensiktsmessig varmeoverføringskoeffisient anvendes. Vurdering av integritet kan være vanskelig ettersom dette krever opplysninger, f.eks. om sannsynligheten for at sprekker og hull vil utvikle seg i bygningsdelen, noe som ofte bare kan fastslås ved å gjennomføre en prøving av brannmotstanden.

Merknad:Den spesifikke brannbelastning kan fastslås ut fra dimensjonsgivende verdier som avhenger av bygningstypen (i samsvar med de generelle prinsipper for å fastslå påvirkninger på konstruksjoner) eller ved måling av faktisk brannbelastning. 3.3.Verifisering av at det grunnleggende krav er oppfylt Det kan finnes forskjellige metoder for å verifisere at det grunnleggende krav eller et spesifisert nivå av det grunnleggende krav er oppfylt på grunnlag av de harmoniserte produktegenskaper. Ingen av disse skal skape hindringer for bruken av en vare som ellers ville oppfylle de relevante tekniske spesifikasjoner. I nasjonale forskrifter kan kravene fastsettes i samsvar med tre forskjellige tilnærminger, eller en kombinasjon av disse: -en numerisk eller generell fastsetting av minstekrav til ytelse for bygg. Der dette blir gjort generelt er det påkrevd med en forbindelse mellom kravet til bygg og produktegenskapene, -fastsetting av en minste brannmessig produktytelse, f.eks. brannmotstand, egenskaper ved brannpåvirkning, brannverninstallasjonenes ytelse. I dette tilfellet skal formuleringen ha form av en henvisning til de tekniske spesifikasjonene, -fastsetting av det kritiske nivå for brannforhold personer kan utsettes for i eller nær bygget. Den harmoniserte terminologi skal anvendes. Avsnitt 4 angir prinsippene som er relevante for metodene for å vurdere brannmessig ytelse og metodene som benyttes for å verifisere at kravene er oppfylt. 4.TEKNISKE SPESIFIKASJONER OG RETNINGSLINJER FOR EUROPEISK TEKNISK GODKJENNING 4.1.Allment 1)Med "tekniske spesifikasjoner" menes de som er omhandlet i artikkel 4 i direktivet. Med "retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning" av en vare eller en varegruppe menes de som er omhandlet i artikkel 11 i direktivet. 2)Det skilles i alminnelighet mellom -kategori A: Dette er standarder for prosjektering og oppføring av bygg og anlegg, og deler til eller særlige aspekter ved disse, med henblikk på å oppfylle de grunnleggende krav fastsatt i rådsdirektiv 89/106/EØF.

Kategori A-standarder bør tas i betraktning innenfor direktivets virkeområde når forskjeller mellom medlemsstatenes lover og forskrifter hindrer utarbeiding av harmoniserte byggevarestandarder. -kategori B: Dette er tekniske spesifikasjoner og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning som utelukkende gjelder byggevarer som er underlagt attestering av samsvar og merking i henhold til artikkel 13, 14 og 15 i rådsdirektiv 89/106/EØF. De gjelder krav til ytelse og/eller andre egenskaper, herunder bestandighet, som stilles til egenskaper som kan påvirke oppfyllelsen av de grunnleggende krav, prøving og samsvarskriterier for en vare. Kategori B-standarder som gjelder én eller flere varegrupper har en annen karakter og kalles horisontale standarder (kategori Bh-standarder). 3)Hensikten med å skille mellom kategori A og B er ikke å fastsette ulike prioriteringer for arbeidet med de respektive dokumenter, men å gjenspeile ansvarsforholdet mellom medlemsstatenes myndigheter og organene for europeisk standardisering og teknisk godkjenning med hensyn til gjennomføringen av direktiv 89/106/EØF. 4)For å sikre disse dokumentenes kvalitet med henblikk på å oppfylle det grunnleggende krav, vil bestemmelsene i dette basisdokument resultere i særlige vilkår som vil bli omfattet av mandatene for utarbeiding av de respektive europeiske standarder og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning. 5)De forutsetninger som ligger til grunn for kategori A-standarder på den ene side og for spesifikasjoner i kategori B på den annen side, skal være innbyrdes forenlige. 6)Tekniske spesifikasjoner i kategori B og retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning skal angi de(n) aktuelle vare(r)s tiltenkte bruk. 4.2.Bestemmelser om bygg eller deler av bygg 4.2.1.Allment Verifisering av ytelse for byggverk i forbindelse med det grunnleggende krav "Brannvern" kan omfatte: -metoder for å vurdere for eksempel brannutvikling (herunder utvikling av røyk og farlige forbrenningsprodukter) i et rom, brann- og røykspredning i byggverk samt brann- og røykspredning til tilstøtende byggverk og omgivelsene, -metoder for å vurdere ytelse for og konstruksjon av deler av bygg (f.eks. konstruksjoner og installasjoner), f.eks. konstruksjoners branntekniske ytelse, røykventilasjonsanlegg, trykkinstallasjoner, sprinkleranlegg og brannvarslings- og alarmanlegg,

-metoder for å vurdere vekselvirkningen mellom brann, brukere av bygget, brannverntiltak og brannslokkings- og redningsaktiviteter. Nivåer for det grunnleggende krav kan uttrykkes som en funksjon av: -byggverkets type, bruk og beliggenhet, -byggverkets planutforming, -nødinstallasjonenes tilgjengelighet. 4.2.2.Byggverkets bæreevne 4.2.2.1.P r i n s i p p e r Hovedkonstruksjonen i et byggverk skal være stabil under brann for: -å gi brukere av bygget sikkerhet i den tiden de forutsettes å oppholde seg i bygget, -å øke sikkerheten for rednings- og brannmannskapene, -å sikre bygningen mot sammenbrudd som kan føre til personskade, -å gjøre det mulig for byggevarer med brannsikringsfunksjon å oppfylle funksjonene i det nødvendige tidsrom. Det tidsrom en byggevare skal være stabil i uttrykkes vanligvis i konvensjonelle brannmotstandstider og avhenger av myndighetenes mål. Følgende er eksempler på noen myndigheters mål: -Ingen spesifiserte krav til brannmotstand for bygg med begrenset spesifikk brannbelastning, eller der konsekvensene av sammenbrudd i de bærende konstruksjoner er akseptable. -Brannmotstand i et bestemt, men begrenset tidsrom, der det er mulig å spesifisere det tidsrom som muliggjør sikker evakuering av byggets brukere og innsats av redningsmannskaper. -Brannmotstand for hovedkonstruksjonen for å sikre at den kan overleve fullstendig utbrenning av alle brennbare materialer i bygningen, eller en bestemt del av den, uten å ta hensyn til brann/redningsmannskapenes innsats. Bygningers stabilitet skal sikres ved tilstrekkelig brannmotstand i hovedkonstruksjonen. Hovedkonstruksjonens brannmotstand anses for tiden å være tilfredsstillende dersom enkelte bygningsdelers brannmotstand er minst den samme og dersom sammenbygginger ikke reduserer hovedkonstruksjonens brannmotstand.

Oppmerksomheten henledes på indirekte påvirkninger forårsaket av termisk utvidelse, defleksjon eller sammenbrudd i bærende bygningsdeler. 4.2.2.2.B e r ø r t e d e l e r a v b y g g a)Bærende deler med og uten brannskillende funksjon Vegger (indre, ytre) Etasjeskiller Utvendige tak Søyler og strekkelementer Bjelker Trapper b)Deler som bidrar til brannmotstand Passive: - Nedforede himlinger/himlingsmembraner -Vertikale beskyttelsesmembraner -Brannbeskyttende kledninger og belegg -Vannfylte konstruksjoner Aktive: -Overrislingsanlegg Formålet med overrislingsanlegg er i dette tilfellet å kjøle ned de bærende bygningsdelene. 4.2.3.Begrensning av brann- og røykutvikling og -spredning i byggverket 4.2.3.1.P r i n s i p p e r Målsettingene er: -å forsinke brann- og røykutvikling og -spredning i bygg for å gi personer som befinner seg nær ved eller langt fra brannkilden tilstrekkelig tid til å evakuere, -å gjøre det mulig for brann-/redningsmannskaper å få brannen under kontroll før den er blitt for stor.

Dette kan oppnås ved: -brannforebygging, -å begrense brann- og røykutvikling og -spredning i det rom hvor brannen oppstår, -å begrense brann- og røykspredningen utenfor rommet hvor brannen oppstår. 4.2.3.2. B r a n n f o r e b y g g i n g 4.2.3.2.1. Allment Brannforebygging avhenger av en rekke vilkår som spenner fra instruksjon av brukere til krav vedrørende detaljutforming av apparater og utstyr samt installasjon av sistnevnte i byggverket. 4.2.3.2.2.Berørte bygg eller deler av bygg Følgende bestemmelser er utbredt i medlemsstatene: a)Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner konstrueres og installeres slik at det sikres: - at de ikke antenner en brann, -at de ikke aktivt bidrar til en brann, -at brannen ikke spres, -at det i tilfelle brann kan treffes effektive brannslokkingstiltak, og at evakuering er mulig. b)Varmeinstallasjoner Varmeinstallasjoner og deler til disse skal konstrueres og installeres for å sikre: - at de ikke antenner en brann, -at de ikke aktivt bidrar til en brann, - at brannen ikke spres, -at den risiko som tilstøtende bygningsdeler (vegger, gulv) eller gjenstander (møbler) utsettes for, er begrenset,

-at store komponentoverflater og eksponerte apparatoverflater ikke kan varmes opp til farlige temperaturer, -at det i tilfelle brann kan treffes effektive brannslokkingstiltak, og at evakuering er mulig. c)Gassinstallasjoner Dette området dekkes tilfredsstillende av rådsdirektiv 90/396/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gassapparater. d)Lynavlederanlegg Formålet med lynavlederanlegg er å beskytte byggverk og personer som befinner seg i dem mot lyn eller andre utslag av atmosfærisk elektrisitet. For å oppfylle dette formål skal anlegget: -skaffe til veie et forsvarlig nett av luftoppfangere hvor atmosfærisk elektrisk ladning kan fanges opp av beskyttelsessystemet uten å gjøre skade på byggverket, -skaffe til veie en eller flere veier med tilstrekkelig lav impedans hvor den elektriske ladningen kan ledes til jord uten fare for byggverket eller andre installasjoner i byggverket, -skaffe til veie et nett av jordledere slik at ladningen kan avledes til jord uten uforsvarlig stigning i installasjonens elektriske potensial, -skaffe til veie tilstrekkelig jording til andre metalliske deler av byggverket, -om nødvendig, overvåke og/eller registrere antallet og/eller styrken av de enkelte lynnedslag. Eksponering/ påvirkning: Dimensjonsgivende elektrisk utladning. Ytelseskriterier:Evne til å beskytte bygget mot lyn og avlede eventuell elektrisk strøm til jord på en sikker måte. e)Gassalarmanlegg Formålene med gassalarmanlegg er å påvise tilstedeværelsen av brennbar gass før konsentrasjonen blir antennelig eller eksplosiv, å gi nødvendig varsel og å iverksette eventuelle nødvendige sikringstiltak, som å slå på ventilasjonen eller stenge av gasstrømmer.

For å oppnå disse målsettingene skal anlegget ha: -egnede detektorer over hele området som skal sikres, som gjør det mulig å påvise brennbar gass på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt, -et pålitelig kommunikasjonsmiddel mellom detektorene og en hovedsentral. -en måte å fortolke signalene fra detektorene på i hovedsentralen, angi stedet hvor en eventuell advarsel kommer fra, tiltrekke oppmerksomhet til brannen eller feilmeldingene og iverksette slike andre tiltak som måtte være påkrevd, -kunne motstå påvirkninger fra omgivelsene til byggverket det er montert i slik at det beholder evnen til å utføre funksjonene i løpet av en akseptabel levetid. f)Eksplosjonsdempende anlegg Formålet med et eksplosjonsdempende anlegg er å hindre dannelse av et uakseptabelt høyt trykk (eksplosjonstrykk) som er et resultat av antennelse av gass eller støv innenfor et avgrenset område som ikke er konstruert for å kunne motstå maksimum eksplosjonstrykk. Anlegget må omgående kunne registrere trykkstigning og sørge for tilførsel og jevn spredning av et slokkingsmiddel i det beskyttede avgrensede området i løpet av kortest mulig tid. Eksponering/ påvirkning:Omgivende klima, spesifiserte prøvevilkår for aktivering samt relevante trykkprøvinger for å sikre ytelse i tilfelle eksplosjon. Ytelseskriterier:Anlegget skal kunne aktiveres etter planlagte parametre og utløse og iverksette en beregnet konsentrasjon av slokkingsmiddel i et avgrenset område innen et angitt tidsrom. g)Ventilasjonssystemer Faren for brann- og røykspredning fra en brannseksjon/-celle til en annen gjennom et ventilasjonssystem skal unngås. Eksempler på situasjoner hvor brannsikrede kanaler og/eller spjeld anvendes: 1.Hver seksjon/celle har separate luftinnblåsnings- og luftavtrekkskanaler uten åpninger der de passerer gjennom andre seksjoner/celler. For å unngå brannspredning anvendes brannsikrede kanaler. 2.De forskjellige seksjonene/cellene har en felles kanal. Følgende beskyttelsesanlegg kan anvendes: a)Kanalene er ikke brannsikrede. Ved hver gjennomføring gjennom en vegg eller et gulv mellom brannseksjoner/celler installeres et brannspjeld. Brannspjeldene kan

installeres langt fra veggen/gulvet. I så fall er kanalen mellom brannspjeld og vegg/gulv brannsikret. b)Kanalene er brannsikrede. Et brannspjeld installeres ved hver åpning. I stedet for brannsikrede kanaler kan det også benyttes kanalverk som ikke er brannsikret inni brannsikrede sjakter. I så fall installeres brannspjeldene ved sjaktåpningene. c)Kanalene er brannsikrede. Luftinnblåsings-/avtrekksviftene står alltid på. Luftstrømings- og lufttrykkforhold hindrer brannen i å trenge inn i innblåsingskanaler og ut fra avtrekkskanaler. 3.Luftfordelingen ivaretas av overskuddsåpninger, som hver er utstyrt med et brannspjeld. 4.2.3.3.B e g r e n s n i n g a v b r a n n - o g r ø y k u t v i k l i n g o g - s p r e d n i n g i d e t r o m h v o r b r a n n e n o p p s t å r 4.2.3.3.1. Allment Medlemsstatene bestemmelser har som formål å begrense byggevarers umiddelbare bidrag i begynnelsen av en brann og begrense bidraget til en fullt utviklet brann i det rom hvor en brann oppstår. De aktuelle byggevarene må altså oppfylle visse krav med hensyn til egenskaper ved brannpåvirkning under sluttbrukvilkår. Disse ytelsene vurderes ut fra en rekke forskjellige varmeeksponeringsnivåer, fra å bli eksponert for en liten flamme (f.eks. fra en fyrstikk), for varmevilkår som simulerer en brann i rommets innhold (en enkelt brennende gjenstand, f.eks. møbler), til varmepåvirkning som tilsvarer en videre utviklet brann. Merknad:På et tidlig stadium av brannen er det mulig at forholdene ikke blir kritiske for brukere av bygget i det rom hvor en brann oppstår, og det er fremdeles mulig å overleve innenfor det berørte området. Ugunstig stor avgivelse av varme og røyk (opasitet, giftighet) fra eksponerte overflater kan framskynde tidspunktet for når det oppstår kritiske forhold for brukere av bygget. Økt varmepåvirkning forbindes vanligvis med ytterligere utvikling av brannen. I et stort rom kan imidlertid sterk varmepåvirkning fra en brann som er begrenset til noe av rommets innhold utsette byggevarer i nærheten for varmeforhold som vanligvis forbindes med en ytterligere utviklet brann. Det kan installeres brannvarslings-/-alarmsystemer for å sikre tidlig påvisning av brannen og for å aktivere alarmer, varslings- og brannslokkingsanlegg. 4.2.3.3.2.Berørte deler av bygg:

a)Vegger/tak b)Etasjeskiller c)Rør og kanaler, herunder utvendig isolasjon (relevante byggevarer, se 4.3.1.1.) d)Installasjoner Bestemmelser vedrørende bygg eller deler av bygg beskrives nedenfor. 1)Fast monterte brannslanger Fast monterte brannslanger er manuelle og fast installert i bygget for å gjøre det mulig for brukere av bygget å kontrollere og slokke en liten brann på nært hold. Eksponering/ påvirkning:Omgivende klima innendørs og utendørs Den kraft som skal til for å trekke ut slangen Vanntrykk Ytelseskriterier:Evne til å levere en dimensjonert vannstrøm (l/s) ved et gitt trykk gjennom slangens lengde med en vannstråle med tilstrekkelig lengde til å gjøre det mulig for brukere av bygget å igangsette brannslokkingen umiddelbart. 2)Sprinkleranlegg Formålet med sprinkleranlegg er å sikre tidlig reaksjon på en brann og spre en nærmere angitt mengde vann (l/m2 x min) over et bestemt område i et relevant tidsrom for å kontrollere/slokke brannen. Sprinkleranlegget kan også aktivere forskjellige nødfunksjoner som alarm til brukere av bygget og tilkalling av brannmannskaper. Eksponering/ påvirkning:Omgivende inneklima (f.eks. temperatur og fuktighet) Brannpåvirkning, simulert i et medium (f.eks. varm luft eller varm væske) for å vurdere reaksjonshastigheten Mekanisk støt mot fordelingsrørledninger osv. Ytelseskriterier:Mulighet for å aktiveres automatisk samt utløse en jevnt fordelt og nærmere bestemt vannmengde over et gitt område i et angitt tidsrom. Egenskaper:-(l/m2 x min), største dekningsområde, antall sprinklerhoder som fungerer samtidig.

-Anleggets reaksjonstid. 3)Overrislingsanlegg Formålet med overrislingsanlegg er ett eller flere av følgende: -Å sikre hurtig reaksjon på en brann ved å utløse en forhåndsbestemt mengde vann i et forhåndsbestemt mønster i et forhåndsbestemt område slik at brannen holdes under kontroll eller slokkes. -Å kjøle ned en installasjon som ville kunne forverre situasjonen ved eksplosjon, sammenbrudd, utslipp av brensel eller annet dersom den ble utsatt for varme (vanligvis, men ikke utelukkende strålevarme). -Å etablere en barriere av vanndråper for å hindre brannspredning. 4)CO2-slokkingsanlegg Formålet med et fast CO2-anlegg er å tynne ut oksygeninnholdet på brannstedet ved å erstatte deler av det med CO2-gass slik at brannen slokkes. Samtidig eller tidligere utløser den alarm slik at det kan treffes hensiktsmessige nødtiltak (evakuering av personell, tilkalling av brannmannskaper osv.). Dette formålet kan oppnås ved fullstendig metning av en brannseksjon/-celle til en angitt konsentrasjon av CO2-gass eller ved lokal tilførsel (hvor det oppnås en konsentrasjon som er tilstrekkelig til slokking, men bare i umiddelbar nærhet av brannen). Eksponering/ påvirkning:Omgivende inneklima. Ytelseskriterier:Mulighet for å aktiveres manuelt eller automatisk samt utløse slokkingsmiddelet jevnt fordelt innenfor det avgrensede området eller over et angitt område for å oppnå og opprettholde en planlagt konsentrasjon (volumprosent) i et bestemt tidsrom. Egenskaper:Konsentrasjon av CO2 og oppfyllingstid for det avgrensede området/hastigheten for utløsning av CO2. Merknad:Ved systemer for fullstendig metning er det nødvendig å sikre fullstendig evakuering av den brannseksjon/-celle hvor CO2-gass skal slippes ut, ettersom konsentrasjonen av CO2-gass som er nødvendig for å slokke en brann bringer oksygenkonsentrasjonen under det nivå som er nødvendig for at mennesker skal kunne overleve. Selv om det ved lokal bruk av CO2 ikke er sikkert at fullstendig

evakuering er nødvendig, er det vesentlig at særlige konstruksjonskriterier og særlige forholdsregler (opplæring av personell osv.) overholdes nøye. 5)Slokkingsanlegg med halon (eller halonerstatninger) Formålet med et fast installert slokkingsanlegg som benytter halon eller et slokkingsmiddel som har lignende virkning som halon er å utløse en beregnet mengde halon i gassform som er tilst