kompetent pÅ kompetanse - statsbygg...pÅ kompetanse hege gultvedt er landskapsarkitekt. i dette...
TRANSCRIPT
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 3 2017
KOMPETENT PÅ KOMPETANSE
Hege Gultvedt er landskapsarkitekt. I dette magasinet møter vi henne og flere andre av Statsbyggs 929 kompetente medarbeidere. Les hvordan Statsbygg gir medarbeiderne påfyll av kompetanse gjennom hele karrieren for at de skal kunne løse dagens og fremtidens utfordringer best mulig.
Utgiver: Statsbygg
Bidragsytere: Spoon ved Jan P. Solberg,
Hanne Borgen Vassnes, Sissel Fantoft, Helge
Skodvin, Jeton Kacaniku og Nadia Frantsen.
Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Stig P.
Pettersen og Eva Kvandal.
Redaksjonen avsluttet: September 2017
Design: Spoon
Trykk: RK Grafisk as
Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss
Opplag: 8200
Foto forside: Nadia Frantsen
Korrektur: Slett og rett
Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gate 6,
Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO
Telefon: 815 55 045
Telefaks: 22 95 40 01
Web: www.statsbygg.no
E-post: [email protected]
14 ANSIKTSLØFT I BRASILIA
Ambassadene er Norges ansikt utad. Da er det viktig at de reflekterer våre verdier og vår kultur, og representerer Norge. Ambassaden i Brasil er klar for en make-over.
16 KVALITETSBYGGERNE
Hvert år er Statsbygg byggherre for rundt 120 større og mindre byggeprosjekter. Det krever medarbeidere med høy kompetanse innenfor et bredt spekter av fagområder.
30 PASJON FOR JOBBEN OG TINGHUSET
Forelskelse er det vel ikke, men driftsleder Ole Bjørn Sandahl er veldig glad i tinghuset i Bergen. Det kommer både leie-takerne, publikum og det vernede bygget til gode.
40 VERN ETTER OPPSKRIFT
Ved årsskiftet har Statsbygg fått på plass forvaltningsplaner for alle sine 120 vernede eiendommer. Det er en milepæl i arbeidet med å dokumentere og trygge byggenes kulturhistoriske verdi.
44 VIL TA VARE PÅ EUROPEISK STEIN
Det europeiske prosjektet Nano-Cathedral søker å finne nye måter å beskytte og bevare stein på historiske og moderne bygg i Europa. Fra Norge har Statsbygg stilt operabygget i Bjørvika til disposisjon for forskerne.
47 HVA ER EGENTLIG RADON?
Overingeniør Johannes Nilssen i Statsbygg har skrevet utallige artikkler om radon. Men hva er det egentlig?
217
FOT
O: J
ET
ON
KA
CA
NIK
U M
OT
IV: T
RA
PP
EN
PÅ
HO
VE
DB
YG
GN
ING
PÅ
HE
NG
SEN
GE
N
VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS? Send e-post til: [email protected]
Åpent rom utgis fire ganger i året.
VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt/
Nyhetsabonnement/
FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE, LINKEDIN OG TWITTER
72 Social Icons by Dreamstale.com
08 Bygdø Kongsgård ble fredet som kulturmiljø i 2012. Nå er forvaltningsplanen for de neste 10 årene på plass. Les også om arbeidet med forvaltningsplaner for alle Statsbyggs vernede eiendommer på side 40.
ANSVARLIG REDAKTØRHege Njaa Aschim
REDAKTØR Eva Kvandal
Den som synes kompetanse er dyrt, kan jo forsøke det motsatte», er et sitat som jeg ofte bruker. I Statsbygg stiller vi høye krav til kompetanse når vi tilsetter nye medarbeidere. Vi har noen av de mest krevende byggeprosjektene i landet og en spennende og
bredt sammensatt eiendomsportefølje. Dette gjør oss attraktiv for mange og hjelper oss med å rekruttere de beste hodene. Når de er ansatt, fyller vi på med ny kompetanse gjennom hele karrieren.
Hvor attraktive vi er som arbeidsgiver, kan søknadene til sommerjobb, eller «summer interns» som det nå heter, være en indikator på. I år søkte 926 håpefulle studenter fra universiteter og høgskoler over hele landet på 28 plasser. Det er rekord, og erfaringene fra tidligere år viser at vi gjennom denne ordningen kommer i kontakt med mange interessante kandidater med høyst relevant kunnskap. Flere av dem har da også fått jobb i Stats-bygg etter studiene. Statsbygg samarbeider med flere ledende forskningsmiljøer for å utvikle den kunnskapen vi har bruk for. Samtidig tilsetter vi selv lærlinger i eiendomsdriften og i IKT- servicefag, og vi stiller krav til våre leverandø-rer om at de skal ha lærlinger i byggefagene. Alt for å bidra til å utdanne nye kandidater i fag som er viktige for oss.
Å stille krav og få fatt i den beste kompetansen er én sak, å videreutvikle den er en annen. Kunnskap må utvikles og hjernene trenes som muskler. Statsbygg satser derfor på intern opplæring i regi av det vi kaller Statsbygg-skolen. Her gir vi våre medarbeidere faglig påfyll, direkte tilpasset de be-hovene de har for å gjøre en god jobb hos oss. Årlig gjennomføres rundt 150 kursdager i intern regi, enten med egne ansatte eller med krefter fra et universitet eller et firma i vår bransje. Samtidig tilbyr Statsbyggskolen mer enn 60 e-kurs, som medarbeiderne kan ta når det passer.
En så stor og mangslungen virksomhet som Statsbygg er avhengig av gode systemer. Innenfor byggherrevirksomheten har vi en gjennomarbeidet prosjektmodell med prosedyrer og rutiner som veileder prosjektlederne gjennom de forskjellige fasene i et byggeprosjekt. Det tilsvarende har vi for rådgivningsoppdragene våre. For drift og vedlikehold av eiendommene har vi digitalisert internkontroll og styringsverktøy i det vi kaller SESAM – Statsbyggs Eiendoms System med Alle Muligheter.
Uten kompetente og motiverte medarbeidere har selv de beste systemer og rutiner begrenset verdi. Systemer kan holde orden på mye, men det er menneskene som skaper resultatene. Motiverte og kompetente medar-beidere må til for at Statsbygg skal nå sine mål! Du møter noen av dem i denne utgaven av Åpent rom.
Harald Vaagaasar NikolaisenADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG
Kompetanse satt i system
Nye tider krever ny kunnskap. Nettbrett er i ferd med å bli et selvfølgelig innslag på byggeplassen. Fra venstre Kåre Johan Haarr, Candice Yu og Ingunn Utne Krogvig.
FOT
O:T
RO
ND
ISA
KSE
N/S
TAT
SBY
GG
04 ÅPENT ROM NR. 3 2017leder
ÅPENT ROM NR. 3 2017 07aktuelt
Arkivbygg på Tynset
NORSK HELSEARKIV - TYNSET/ 3. TEGNINGER / UTVENDIG PERSPEKTIV
Besøkssenter på JernaldergardenDen største turistattraksjonen i Stavanger får nytt besøkssenter. Det nye besøks-senteret vil gi rom for fleire besøkjande og skal stå ferdig til vinteren. Nybygget er på vel 800 kvadratmeter i to etasjar og vil erstatte den mellombelse løysinga med brakker. Besøkssenteret får torvtak og store glasflater. Naturleg gråna treverk og rustfast stål skal harmoniserast med dei eksisterande bygga på Jernaldergarden, som er eit rekonstruert gardsanlegg frå folkevandringstida frå cirka 350 til 550 e.Kr. Rekonstruksjonen på Ullandhaug stod klar i 1975.
På tegnebrettet
I arbeid
Opning i Bergen
Statsbygg var ferdig med bygningen som skal huse Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, i vår. Dette er det første Snøhetta-bygget i Bergen, og det har no samla fakultetet som tidlegare var spreidd på seks forskjellige stader. No kan universitetet tilby studentane ein bygning som er skreddarsydd for faga. Prosjektleiinga har frå starten av samarbeidd med både leigetakar og drift for å dele kunnskap og erfaring allereie tidleg i byggjefasen. 11. oktober var det offisiell opning av bygningen.
Klippa og klart
FOT
O: B
JAR
TE
BJØ
RK
UM
FOT
O:A
RK
ITE
KT
KO
NT
OR
ET
LU
SPA
RK
EN
S6 300516PAASKifbm Rammesøknad
S7 130616PAASKANBUDSTEGNINGER
N
---
Skisseprosjekt
ARK
RIE
RIB
A-2-15-002-S7
Mål A3
Tegn.nr.
1:4
Illustrasjon fraJernaldergård
RIBR
RIV
LARK
RIG
200%Mål A1
Rev.
Tittel
Fase
/ BIM Server: bimserver.bfs.no - BIM Server 18/JER Bygg / 13.06.16 / 11.23Fil
Firma
RI-
RI--
NUNO arkitektur AS
-
-
-
-
-
-
-
-
A-2-15-002-S7Tegn.nr. Rev.
Stavanger
Statsbygg
Sted
Gnr/ Bnr
Adresse
Kunde
Prosjekt
NUNO arkitektur ASAkersbakken 12 0172 Oslo 23 01 40 [email protected]
RI--- -
Tegnforklaring
---
UIS BesøkssenterJernaldergårdenUniversitetet i Stavanger
Skisseprosjekt
ARK
RIE
RIB
A-2-15-002-S7
Mål A3
Tegn.nr.
Illustrasjon fraJernaldergård
RIBR
RIV
Rev. DatoKTRUTFBeskrivelse revisjon/ e-liste
LARK
RIG
200%Mål A1
Rev.
Tittel
Fase
/ BIM Server: bimserver.bfs.no - BIM Server 18/JER Bygg / 13.06.16 / 11.23Fil
Firma
RI-
RI--
NUNO arkitektur AS
-
-
-
-
-
-
-
-
A-2-15-002-S7Tegn.nr. Rev.
Stavanger
Statsbygg
24 / 343
Madlamarkveien
Sted
Gnr/ Bnr
Adresse
Kunde
Prosjekt
NUNO arkitektur ASAkersbakken 12 0172 Oslo 23 01 40 [email protected]
RI--- -
Tegnforklaring
STATSBYGG
1118601Prosjektnr. SB
AR
KIT
EK
T: N
UN
O A
RK
ITE
KT
ER
ILL
UST
RA
SJO
N: N
UN
O A
RK
ITE
KT
ER
jobben min
Barbro Nordland Voss er leiar for Statsbyggskolen, det viktigaste verkemiddelet for å drive kompe-tanseutvikling hos medarbeidarane.
Tekst: Mirjana RødningenFoto: Jeton Kacaniku
Barbro Nordland Voss er leiar for Statsbygg-skolen, det viktigaste verkemiddelet for å drive kompetanseutvikling hos medarbei-darane. For Barbro er Statsbyggs samfunnsopp-drag spennande og viktig. Det å kunne bidra til betre gjennomføringsevne og resultat gjennom læring og kompetanseheving er rett og slett draumejobben. I tillegg vurderte ho ei stund i ungdommen å utdanne seg til arkitekt, og då er Statsbygg staden! – Jobben min er utruleg allsidig og tilfreds-stiller behovet eg har for både variasjon og faglege utfordringar. Jobben min er å leggje til rette for at medarbeidarane får gode moglegheiter til å vidareutvikle seg gjennom heile karrieren. – Ho føyer til at Statsbygg skal vere konkurranse- og leveringsdyktig, også når det gjeld framtidige utfordringar. – Utviklinga er rask i bransjen vår, så det gjeld å følgje med i svingane. Det er spennande og utfordrande å ha eit strategisk og framtidsretta perspektiv på læring og utvikling. Ho fortel at Statsbyggskolen bidreg til at Statsbygg er ein attraktiv arbeidsgivar med veldig gode interne utviklingsmoglegheiter. Kursserien «Prosjektakademiet» er ein sen-tral del av karriereutviklinga for prosjektleia-rane, ein viktig arena for erfaringsoverføring og eit ledd i arbeidet med kontinuerleg for-betring. Det sikrar einskapleg prosjektgjen-nomføring. Programmet er skreddarsydd for byggjeprosjekta og arbeidsoppgåvene i Statsbygg. – Eit av dei viktigaste suksesskriteria er dyktige statsbyggjarar som er interne kurshaldarar på fagfeltet sitt. Dei brenn for faget sitt og lagar gode kurs for kollegaene. Kursa bidreg til å byggje kritisk kompetanse og er ein viktig arena for erfaringsdeling og nettverksbygging på tvers av regionar og avdelingar. Når kursdeltakarar seier at det dei lærer på kursa våre, er svært nyttig for den jobben dei gjer – ja, då føler eg at vi lykkast med å bidra til at vi når måla våre. Ved sida av jobben, yoga, matlaging, foto-grafering og turar med familien brenn Barbro for Nordland der ho kjem frå. – Fjella og midnattssola lokkar meg nord-over kvart år – og då må eg som regel opp på eit fjell og nyte den vakre naturen.
– Ein draum å få utvikle draumejobbar
Arkitektkontoret Lusparken og entreprenør-firmaet Hent vann konkurransen om det nye helsearkivet som skal byggjast på Tynset. Her skal det leggjast til rette for digitalisering av fy-sisk arkivmateriale og mellomlagring i automa-tisert lagersystem. I tillegg skal det etablerast datasenter for langtidslagring av både digitalt skapte og digitaliserte pasientjournalar. Norsk helsearkiv har samarbeidd tett med Statsbygg gjennom heile prosessen. No er det første spa-detaket teke, og dei 58 helsearkivmedarbeida-rane kan sjå fram til innflytting i 2019.
BYGDØY SIKRET FOR FREMTIDEN
Bygdø Kongsgård ble fredet som kulturmiljø ved kongelig resolusjon i 2012. Nå er forvaltnings-
planen for de neste 10 årene på plass.
Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Jeton Kacaniku
På Bygdø Kongsgård er både kultur og natur omfattet av vern, og begge hensyn er dekket i den nye forvalt-ningsplanen. Eiendommen er fredet for å sikre et unikt kulturmiljø til kunnskap, opplevelser og bruk
for allmennheten i dag og i framtiden. – Siden Kongens disposisjonsrett etter 2004 kun gjaldt
Kongsgårdens hovedbygning med sidefløy, omkringliggen-de park og Oscarshall, mente Riksantikvaren at det var nød-vendig å vurdere hvordan resten av eiendommen og even-tuelle tilstøtende områder skulle få et formelt vern, forklarer fagdirektøren hos Riksantikvaren, Ulf Holmene. – Etter vår oppfatning kunne dette best sikres gjennom bruk av kultur-minneloven og at en kulturmiljøfredning ville være det bes-te virkemiddelet for å videreføre det vernet som kongehuset hadde sørget for siden 1836.
Riksantikvaren innledet et samarbeid med Norsk fol-kemuseum og Statsbygg, som har ansvar for å forvalte og drifte området, for å få en slik kulturmiljøfredning på plass. Andre viktige deltagere i prosessen var Fylkesmannens miljø- avdeling, det daværende Fornyings- og administrasjonsdepar-tementet, Miljøverndepartementet og Oslo kommune.
Som forvalter av bygningsmassen på Bygdøy har Statsbygg vært en viktig samarbeidspartner for Riksantikvaren, og har bidratt med innspill og dokumentasjon. Statsbygg har også utarbeidet en forvaltningsplan for området i samarbeid med Riksantikvaren, Fylkesmannen og Folkemuseet.
FORVALTNINGSPLAN
– Denne forvaltningsplanen følger samme hovedstruktur som Statsbyggs øvrige forvaltningsplaner for vernede eien-dommer, men innholdet er tilpasset samarbeidet med Folke-museet og Fylkesmannen, forklarer Magnus Tenge, prosjekt-leder for forvaltningsplaner i Statsbygg. – Planen skal sikre at arbeidene utføres med god naturfaglig og kulturminnefaglig planlegging, forvaltning, utbygging og drift av eiendommer. Vi skal ha fokus på eiendommenes tålegrense og økonomi, slik at brukere og allmennheten opplever og forstår eiendomme-nes identitetsskapende og historiske verdi også i fremtiden.
– Forholdet mellom naturvern og kulturminnevern har vært aller mest utfordrende og også mest spennende i arbeidet
Kalklindeskogen er av internasjonal verdi. Den skal utvikle seg og ta vare på seg selv slik den har gjort i 6-7000 år.MAGNUS TENGE PROSJEKTLEDER FOR FORVALTNINGSPLANER I STATSBYGG
1
2
3 4
5
6
7
1. Annekset til Strømsborg ble egentlig reist for at gar-distene ved Bygdø Kongs-gård skulle få toaletter og dusj.
2. Hovedbygningen på Strømsborg er bygget mel-lom 1829 og 1846, og ble brukt som losjihus av besø-kende til Oscar 2.
3. Dronningberget og Hengsåsen er naturreser-vater. Her finner man blant annet kalklindeskog, en sjelden naturtype med få og små forekomster og be-grenset utbredelse i Norge.
4. Dronningberget har flere sopparter som står på den Nasjonale rødlista. – Indigo-slørsoppen (Cortinarius eu-caeruleus) som vokser her er klassifisert som kritisk truet, sier Klaus Høiland, professor ved Institutt for biovitenskap på UiO.
5. Hovedbygningen på Hengsengen fra 1848 i tid-lig sveitserstil ble kjøpt av kong Oscar 2 i 1883 og byg-get om til losjihus for som-mergjester.
6. Ikke mange som vandrer på Bygdøy vet at det har vært serveringssted på Ro-hdeløkken kafé helt siden 1880. Navnet stammer fra generalkonsul Ernst Roh-de, som var den første som kong Karl Johan lot bo her.
7. Thulstrupløkken ble gitt i gave til kong Haakon 7. fra Maarud bruk.
aktuelt10
med denne forvaltningsplanen, forklarer Tenge.Det som først og fremst kan oppleves på Bygd-øy er den rike og mangfoldige naturen og de mange spor etter folkeparken som ble anlagt av Bernadottene i 1840-årene.
Arkitekt Gisle Erlien har vært koordinator for arbeidet:
– Vi kan oppleve dette unike landskapet ved å følge stier og gangveier langs åkrer og beite-land, gå innom gartneriet, følge stiene i skog-holtene eller dra til badestrendene i Paradis-bukta og Bygdøy Sjøbad. Rundt oss har vi en blanding av gamle lokale plantearter og nye kulturplanter innført gjennom flere århundrer. Munkene på Hovedøya drev sitt jordbruk, se-nere ble driftsformene endret, og på 1800-tal-let innførte forvaltere og gartnere en rekke nye og fremmede arter for å gi landskapet det rette parkpreget.
TO NATURRESERVATER
– På Dronningberget naturreservatet må vi ta vare på kalklindeskogen, som er en gammel urskog fra varmetiden i Europa, rene even-tyrskogen. Den skal skjøttes med varsomhet. Kalklindeskog er av internasjonal verdi. Den skal utvikle seg og ta vare på seg selv slik den har gjort i 6-7000 år, forklarer Tenge. – Dette er trær som i utgangspunktet aldri dør, det vok-ser opp nye skudd opp fra de krokete røttene. Innimellom trærne og på grenene vokser det utallige, sjeldne kalklindeskogsopper. Disse er rødlistede og meget sjeldne.
Alle kan ferdes i skogen, og hvis man har en
forvaltnings-planenForvaltningsplanen gjelder for eiendommen på 2030 dekar med 60 bygninger. Kongsgården og Oscarshall, som disponeres av H.M. Kongen, har sin egen forvaltingsplan og er ikke med i Statsbyggs planer for Bygdøy.
Statsbygg har utarbeidet forvaltningsplanen i samarbeid med Stiftelsen Norsk Folkemuseum, NMBU ved institutt for landskapsarkitektur, Norconsult og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sistnevnte med bistand fra NINA.
Riksantikvaren og Fylkesmannen har deltatt i et rådgivende utvalg gjennom planprosessen.
Som forutsatt i kongelig resolusjon, skal planen også godkjennes av Riksantikvaren og Miljødirektoratet i løpet av året og skal gjelde frem til 2027.
frodig fantasi, kan man se både tusser og troll inne i skogen.
– I Hengsåsen naturreservat skal vi bevare lågurt-lyngfurukalkskog og kalklindeskog, der førstnevnte er dominerende. Skogen har særlig betydning for naturmangfold og har høy natur-vitenskapelig verdi. Området inneholder man-ge truede arter av sopp og enkelte truede in-sekter. Én soppart finnes bare her, sier Tenge.
FORVALTNING AV BYGNINGENE
Bygningene som står på eiendommen i dag er svært sammensatt i størrelse, form, funksjon, alder og standard. Gårdsbruket omfatter større og mindre driftsbygninger samt tjenesteboliger for ansatte. Totalt står det om lag 60 bygninger på eiendommen som omfatter alt fra små perler som Sæterhytten og gartnerboligen (arkitekt Jacob W. Nordan), til anonyme garasjer og uthus satt opp av leietakere som arbeidet på kongsgården.
På gartneriet er gartnerboligen det eneste bevarte bygget fra 1850, ellers finnes uthus fra 1900-tallet, fyrhus og et nybygget drivhus. Rohdeløkken er i dag en kafé, mens Sæterhytten driver servering og utleie til selskap og kultur.
– Forvaltningsplanen kan ikke gi alle svar på en så kompleks eiendom, men den skal bidra til at fredningen og naturvernet ivaretas og at det løpende forvalteransvaret, som Statsbygg og Norsk Folkemuseum ivaretar på vegne av departementet, gjennomføres i samsvar med natur- og kulturminnefaglige forutsetninger, sier Tenge.
12 ÅPENT ROM NR. 3 2017aktuelt
1. Gartnerboligen fra 1850 er under rehabilitering.
2. På gartneriet på Bygdøy blir alle planter grundig merket.
3. Gartneriet har flere mål til rådighet, der det dyrkes frukt, grønnskaer og blomster.
4. Eiendomsforvalter Jan Vaaje, nylig pensjonert, har jobbet på Bygdøy siden 2004 og kjenner eiendom-mene bedre enn de fleste. Her peker han ut trær plan-tet av kronprins Haakon og Statsbygg som er markert på kartet.
5. Gartneriet selger egenproduserte tomater og andre grønnsaker.
6. Hovedbygningen på Hengsengen fra 1848 hadde opprinnelig lofts- altan, men fikk veranda i to etasjer i 1884. I dag pynter stokkrosene opp rundt husveggene.
1
6
3
4
2
5
I Brasilia ligg ambassadane på rekkje og rad. Den norske ambassaden i Brasil ligg saman med dei andre nordis-ke ambassadane innanfor ein felles perimetermur, alle med tilmålt 25 mål tomt, slik det er regulert av brasilian-
ske styresmakter. Ein av fordelane med å samle dei nordiske ambassadane innanfor ein felles mur på denne måten er at dei tilsette kan bruke kvarandre sine friområde.
Den norske ambassaden, teikna av arkitekt Jon Engh, føy-er seg fint inn i rada av låge ambassadebygningar bak høge gjerde i Quadra 807 Asa Sul. Innanfor gjerdet er det godt med plass, såpass godt at Statsbygg er i gang med å setje opp tre nye bustader som erstatning for dei to som er der allereie, i tillegg til ny residens for ambassadøren.
MODERNISERINGSBEHOV
Det gamle ambassadekomplekset stod ferdig i 1973. Med tan-ke på den intense bruken bygningane har hatt, den teknolo-giske utviklinga og miljønyvinningar sidan då, er komplekset nærmast som ei fin gammal dame å rekne, framleis elegant, men litt sliten og utdatert. Tida var inne for ei skikkeleg re-habilitering.
Tilbygga frå 1980- og 2000-talet skal rivast, og det skal byggjast nytt inngangsparti som inkluderer heis, sluse og ei velfungerande visumavdeling. Representasjonsområdet, inkludert hagen, skal fornyast, og kontora skal byggjast om til notidsstandard. Samtidig skal alle tekniske anlegg reno-verast og moderniserast. Statsbygg har engasjert det lokale arkitektkontoret Casacinco til å teikne tilbygga, som vil re-
spektere både Jon Enghs klassiske 70-talsmodernisme og den særeigne arkitekturen i Brasilia.
MILJØSATSING
Det er sett høge miljømål for byggjeprosjektet. Når renove-ringa er ferdig, skal solcelleanlegget dekkje store delar av energibehovet til ambassadeanlegget. Statsbygg har sidan 2006 hatt eit generelt forbod mot å bruke tropisk tømmer, men i denne bygningen, der slikt tømmer allereie finst frå før, skal så mykje som mogleg av dette brukast opp att. I tillegg er det lagt vekt på å bruke lokale, miljøsertifiserte og kort-reiste materiale som reduserer CO2-utslepp ved transport.
OMBYGGING AV TAKET
Taket på bygningen er ei historie for seg sjølv. Då arkitekt Jon Enghs ambassadebygg stod ferdig, var kanskje taket det mest iaugefallande ved bygget. Der ligg det nemleg keramiske røyr som på den tida skulle hindre direkte solstråling på betong-taket under, og på den måten fungere som naturleg kjøling av bygningen. Jon Engh var svært inspirert av japansk arki-tektur, og røyra på taket er nok prega av dette.
– Takkonstruksjonen er sagt å skulle redusere innetempera-turen med to gradar, seier prosjektleiar Rena F. Kløvstad i Stats-bygg. – I dag er taket lekk og krav til innemiljø endra. Taket blir derfor totalrenovert og blir i heilskap dekt med solcellepanel. Samtidig er vi svært bevisste på å behalde utsjånaden til taket i størst mogleg grad, og dei karakteristiske søylene vil vi ta vare på. Taket er jo sjølve varemerket til desse flotte bygningane!
Statsbygg i utlandet14 ÅPENT ROM NR. 3 2017
ANSIKTSLØFT I BRASILIAAmbassadane er Noreg sitt ansikt mot verda. Då er det viktig at dei reflekterer verdiane og kulturen vår og representerer Noreg på best mogleg måte. Ambassaden i Brasil er klar for ein make-over.
Tekst: Eva Kvandal Illustrasjoner: Casacinco/ Statsbygg
1. Det skal byggjast nytt inngangsparti med mellom anna ei velfungerande visumavdeling.
2 og 3. Taket er spesielt. Keramiske dreneringsrøyr hindrar direkte solstråling på det underliggjande isolerte betongtaket.
4. Representasjonsområdet, inkludert hagen, skal forny-ast, og kontora skal byggjast om til moderne standard. Tilbygga skal respektere både arkitekt Jon Enghs klassiske 70-tallsbygning og den særeigne arkitekturen i Brasilia.
FOT
O: S
TAT
SBY
GG
FOT
O: S
TAT
SBY
GG
3
1
2
4
tema kompetanse
»
bygger med kvalitetHvert år er Statsbygg byggherre for rundt 120
byggeprosjekter. Det krever ansatte med høy kom-petanse innenfor et bredt spekter av fagområder.
Side 16
Drifter med kunnskap og pasjon
Driftsledernes kunnskap og engasjement kommer både leietakere, publikum – og
byggene – til gode. Side 30
utvikler komptansen kontinuerlig
Statsbygg jobber kontinuerlig med kompetanse-utvikling for at de 929 ansatte skal kunne det
som kreves – i dag og i fremtiden. Side 36
Kjøper og selger etter grundige analyser
Statsbygg kjøper og selger eiendom for 100–400 millioner kroner i året. God kompetanse i alle ledd
er nøkkelen for å sikre gode investeringer.Side 26
KVALITETSBYGGERNEDet 63 000 kvadratmeter store veterinærbygget på Campus Ås
skal huse både Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Dette er bare ett av i alt 120 byggeprosjekter som Statsbygg til enhver tid har gående.
Det hadde ikke vært mulig uten de mer enn 900 høyst kompetente medarbeiderne i Statsbygg.
Tekst: Hanne Borgen Vassnes Foto: Nadia Frantsen
Å lede så store byggeprosjekter krever dyktige folk med spisskompetanse på sine områder og som samtidig er i stand til å sette sin kunnskap inn i en større helhet. Slike folk har Statsbygg mange av,
sier Gro Bratsberg, fungerende direktør i avdelingen Faglig ressurssenter frem til september i år.
Nytt nasjonalmuseum, regjeringskvartal og Campus Ås, er så store og omfattende prosjekter at planleggings- og bygge-prosessen kan vare opp imot ti år. Noen ganger kan både kost-nadsbildet, miljøambisjonene og lover og forskrifter endre seg fra prosjektet starter og til bygget ferdigstilles.
ERFARING FRA TIDLIGERE PROSESSER
Det hender også at prosjekter blir lagt på is underveis i pro-sessen. Dette krever planlegging og en evne til tilpasning underveis.
– Det å skulle tilpasse ting som brukerutstyr til en kunde, når budsjettet er lagt ti år før bygget skal stå ferdig, og den tekniske utviklingen går i rekordfart, kan være ekstremt ut-fordrende, sier Bratsberg.
Brukerne som skal ta over bygget kan ofte ha andre ønsker og behov enn de som tok beslutning om gjennomføring av prosjektet flere år tidligere. Midt oppe i dette står Statsbyggs prosjektorganisasjon og skal klare å skape løsninger som gjør alle fornøyd, noe de stort sett lykkes med.
– Fordelen er at vi som regel har bygget et tilsvarende bygg før, som for eksempel universitetsbygg, tinghus, fengsler og ambassader. Ved å være flergangsbyggherre for kundene, vet vi også mye om hva som fungerer og ikke fungerer. Vi har en unik mulighet til erfaringsutveksling, sier Gro Brats-berg. – Det hender vi også bygger noe for første gang, slik som operaen. Da er det godt å ha spesialkompetanse på de fleste områder, som for eksempel akustikk.
Bratsberg understreker også fordelen med å være både for-valter og utleier av mange av bygningene de selv har hatt an-svar for å bygge. – Å vite hvordan byggene fungerer i praksis, er svært nyttig erfaring å ha når vi skal sette opp liknende bygg siden, sier hun.
LITE GJENNOMTREKK
– Noe av det viktigste vi gjør for å holde på de gode medar-beiderne vi har, er å tilby dem spennende arbeidsoppgaver, forteller HR-sjef i Statsbygg Jan Ombudstvedt.
Statsbygg jobber systematisk for å få fornøyde medarbei-dere som får øket kompetansen sin mens de jobber i Stats-bygg, og dermed ønsker å bli værende.
– Den viktigste kompetanseutviklingen skjer gjennom det daglige arbeidet. Statsbyggskolen og Statsbyggs stipendord-ning, er i tillegg effektive virkemidler for utvikling av kom-petanse, forteller Ombudstvedt.
Statsbyggskolen er Statsbyggs eget «universitet» som lager kurs og programmer innen alt fra basisopplæring for nyansat-te til fag- og funksjonsspesifikke programmer. Stipendord-ningen er etablert for å støtte og motivere medarbeidere til å utvikle seg faglig med etter- og videreutdanning på høyere nivå. Annethvert år gjennomføres medarbeiderundersøkel-ser som er sammenliknbare med undersøkelser i andre stat-lige virksomheter. Her skårer Statsbygg høyt. I tillegg blir alle som slutter, bedt om å evaluere sin tidligere arbeidsplass.
Consult og Pharmaplan, til sammen rundt 100 ansatte.Det nye bygget er den største samlede utbyggingen i uni-
versitets- og høgskolesektoren i Norge noen sinne. Bygnin-gen blir på 63 000 kvadratmeter og skal bestå av åtte sam-menknyttede enheter med tilsammen 2400 rom. Det skal inneholde alt fra tradisjonelle undervisningsrom og audito-rier, kontorer, bibliotek og kantine, amfi og lesesaler. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier.
– En slik bygning er svært kompleks. Det kan mer sammen-liknes med å bygge et sykehus, bortsett fra at her er de som skal behandles og forskes på dyr, sier Antonsen.
KOMPLEKST KOORDINERINGSARBEID
Bygningen skal romme de tre ulike dyreklinikkene som i dag finnes på Veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo. Den skal romme laboratorier for dyreforskning, akvarier for fisk, stal-ler til hester, rom til kuer, sauer, hunder og katter. Mange av
dyrene også med sjeldne sykdommer. Alt dette skal funge-re i samme bygningsmasse, hvor også studenter og ansatte skal kunne ha en god arbeidshverdag, uten at noen blir smit-tet av hverandre.
– Det er ingen enkeltentreprenør som kan ta på seg noe slikt. Ingen har all denne kompetansen, forteller Antonsen.
Helt fra planleggingsfasen som startet i 2008, er det hentet inn ekspertise utenifra på grunnforhold, jordskjelvberegnin-ger, nedbørsberegninger, smittevern, arkitektur, statiske be-regninger og så selve utførelsen av bygget og interiøret. Dette hadde ikke vært mulig uten en stødig styring fra Statsbyggs egen prosjektorganisasjon. Å styre et slikt prosjekt med over 30 entreprenører og enda flere underleverandører, krever mye av medarbeiderne.
– Å velge ut, finne kriterier for hvem som skal få jobbene og hva de skal gjøre, er jo en kompleks oppgave i seg selv. Å styre det for å sørge for at alt går som det skal, krever gode systemer og rutiner, sier han.
Tema: kompetanse18 ÅPENT ROM NR. 3 2017 tema: kompetanse 19ÅPENT ROM NR. 3 2017
1. Prosjektdirektør Erik Antonsen styrer Statsbyggs for tiden største pågående byggeprosjekt.
2. Det 63 000 kvadratmeter store veterinærbygget på Campus Ås skal være ferdig til innflytting i 2020.
– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss som arbeidsgi-ver, og har en gjennomsnittlig pensjonsalder på hele 67,5 år, noe som er en god del høyere enn gjennomsnittet i staten, forteller Ombudstvedt.
BYGG MED MENING
Å bygge store samfunnsnyttige bygninger gir også en annen dimensjon ved jobben.
– I denne jobben får man en unik kontakt med viktige funk-sjoner i samfunnet vårt, og hva som rører seg. Det gir en helt spesiell dimensjon ved jobben når du er med på å bygge bygg med mening, og som gjerne skal dekke brukeres behov i man-ge, mange år, sier Gro Bratsberg.
UNIKT KJEMPEPROSJEKT
På jordene nedenfor Urbygningen, som en gang huset Sta-tens Landsbrukshøyskole på Ås, ruver et titalls anleggskra-ner høyt over en enorm byggeplass. Lastebiler, trucker og gravemaskiner kjører mellom skall av betongelementer, løse rørdeler, støpte råbygg og anleggsbrakker. I luften svinger det forskalingsplater og sementbeholdere under kranene. Råbygget til det som skal bli Veterinærhøgskolen og Vete-rinærinstituttets nye felles hjem, er snart ferdig. Nå er det innredninger som står for tur. I 2020 skal bygget stå ferdig.
– Det er aldri bygget noe liknende noen gang, forteller pro-sjektdirektør Erik Antonsen.
Han har ansvar for om lag 60 personer i Statsbyggs pro-sjektorganisasjon som administrerer og styrer over 30 enkel-tentrepriser som sammen skal gjennomføre Statsbyggs for tiden største byggeprosjekt. I tillegg kommer prosjekterings-gruppen med arkitektkontorene Henning Larsen, ØKAW og Link Landskap og konsulentbyråene Multiconsult, Hjellnes
12
Ark
itekt
: Hen
ning
Lar
sen,
ØK
AW
Ark
itekt
er o
g L
ink
Land
skap
Har tenkt smittevern fra innerst til ytterstFaren for smitte mellom dyr og men-nesker har lagt føringer for byggingen av det nye veterinærbygget på Ås, helt ned til konstruksjonen av råbygget.
Når staller, akvarier, laboratorier for dyreforsøk, kontorer og lesesaler skal inn i samme bygningsmassen kan til og med små detaljer som et hull i vegg eller dekke potensielt føre til stor smittefare. Allerede i oppsettingen av råbygget av betong og stålkonstruksjoner, ble dette tatt hensyn til.
Ingunn Utne Krogvig var assisterende entrepriseansvarlig for råbygget og for-teller at de blant annet har valgt noe som kalles biaksiale hulldekker i etasjeskillene. Det er betongkonstruksjoner hvor plaste-lementer støpes inn i betongen for å lage hulrom med luft.
– Metoden gir mindre risiko for smitte-overføring mellom rom. For eksempel ved
rengjøring av rommene der det benyttes gass, vil plastlommene sikre at gassen ikke «vandrer» videre i dekket, noe som kunne skjedd i kanalene i vanlige prefabrikkerte hulldekker, forklarer hun.
– Samtidig som metoden sikrer mot smittespredning, gjør det også at bygget blir mer miljøvennlig. Produksjon av sement, som er en viktig komponent i betong, er svært energikrevende, og prosessen frigjør i tillegg CO
2. Ved bruk av
plastkulene, brukes mindre betong, noe som er bra for miljøet. I tillegg har vi satt krav til at det benyttes betong med lavere CO
2-utslipp, såkalt lavkarbonbetong,
forteller Krogvig. Nå er Krogvig i gang med nye oppgaver
i prosjektet, og har ansvar for kontrakten som skal levere spesialdører og vegger som skal inn i den 63 000 kvadratmeter store bygningen. Flere av dørene skal være gasstette og må spesiallages.
Ingunn Utne KrogvigAlder: 29
Tittel: Entrepriseansvarlig for spesialdører. Tidligere assisterende entrepriseansvarlig for råbygget.
Utdanning: Sivilingeniør bygg, fra NTNU.
Tidligere: Har jobbet to år som rådgivende ingeniør bygg, i Norconsult. Begynte i Statsbygg i mars 2015.
Mads Sørhus Lohne Alder: 34
Tittel: BIM-ansvarlig i prosjektet og entrepriseansvarlig for spesiallaboratorier.
Utdanning: Sivilingeniør fra NTNU i Trondheim i bygg og miljøteknikk.
Tidligere: Jobbet 7 år i Statsbygg.
Tredimensjonal planleggingInne i skallet av det som skal bli det nye Veterinærinstituttet, har Statsbygg plassert 25 BIM-stasjoner med en 3D-simulert modell av hele bygget. Her kan alle som jobber på prosjektet, gå inn i modellen og se at jobben de gjør passer inn med de andre brikkene i det enorme puslespillet.
Modellene kommer fra et verktøy (CAD) som benyttes av prosjektets arkitekter og rådgivende ingeniører. Dette blir satt sammen i en felles modell som benyttes til kvalitetskontroller og planlegging på tvers av faggruppene.
– Den store, sammenstilte 3D-modellen har over 700 000 objekter, og minimalt med feil. Prosjektet har en 0-visjon på antall kollisjoner i modell. Det ligger enormt mange arbeidstimer bak, forteller Mads Sørhus Lohne som er ansvarlig for BIM-strategi og gjennomføring for Stats-bygg i byggeprosjektet på Campus Ås.
Han forklarer at hensikten med å
bruke et slikt verktøy, er å skape en bedre forståelse og gi supplerende informasjon til alle involverte om hvordan bygningen er tenkt bygget.
– Nå skal vi ta modellene videre ut på byggeplassen, slik at vi bygger slik vi har planlagt. På BIM-stasjonene og mobile løsninger som nettbrett og mobil, har entreprenørene mulighet til å se en digital versjon av sluttproduktet. Det er også et viktig verktøy for å kunne planlegge arbeidet fra uke til uke, forklarer han.
Nå ønsker de å få gjort dette så effektivt og enkelt som mulig, slik at hver arbeider kan hente ut relevant informa-sjon med færrest mulig klikk.
I tillegg til å være BIM-ansvarlig, er Mads Sørhus Lohne entrepriseansvarlig for fire innredningskontrakter i et område av bygget som skal bli såkalte high containment-laboratorier, med særdeles høye krav til smittevern. Også her vil disse modellene være helt sentrale for å sikre en vellykket gjennomføring, forklarer han.
Candice YuAlder: 30 år
Tittel: Entrepriseansvarlig for ventilasjon og prosessanlegg for akvarier.
Utdanning: Sivilingeniør i energi og miljø fra NTNU. Årsstudie i økonomi fra Høyskolen i Oslo og Akershus.
Tidligere jobber: Rådgivende ingeniør innenfor VVS og energi i rådgivingsselskapet Cowi. Har jobbet to og et halvt år i Statsbygg.
Kanaler i lange banerRundt 60 000 meter med ventilasjonskanaler skal inn i det nye bygget på Campus Ås. Når både mennesker, friske og syke dyr skal fungere sammen under samme tak, gjelder det å sende luften, som både kan inneholde kjemikalier og bakteriesmitte, med riktig trykk, i riktig retning og gjennom riktig hull i veggen.
Smittevern og trivsel for både dyr og mennesker er det viktigste for oss. Her har vi stilt helt spesielle krav til anleggene vi skal sette opp, forteller entrepriseansvar-lig for ventilasjon Candice Yu.
80 ulike ventilasjonsanlegg skal tilpasses alle rommene i bygget, og alle har helt spesielle behov for løsninger.
Planleggingen har blitt gjort i nøye samarbeid med brukerne, og det er ofte svært spesifikke bestillinger, forteller hun.
Dyr avgir mer varme enn mennesker og har andre krav til temperatur, så temperaturen må være en annen
hos dem, enn for eksempel i lesesalene. Forskerne trenger avtrekk både for smittet luft og farlige kjemi-kalier. Under forsøk, er det viktig at dyrene oppholder seg i rom med jevn temperatur slik at forsøkene blir gjennomført under stabile og like forhold. Når foru-renset luft til slutt skal ut av bygningen, skal også alt renses gjennom hepafilter. Ikke en kjemikalie, bakterie eller virus skal slippe inn i hverken feil rom eller ut av bygningen. Samtidig skal trivselen ivaretas. Det er store luftmengder som skal håndteres. Planleggingen av ven-tilasjonen startet med innspill fra brukerne om deres behov. Siden er alt planlagt og satt i system gjennom avansert bruk av 3D-prosjekteringsverktøy.
Gjennom 3D-modellen kan vi planlegge alle føringer og tverrfaglig koordinere hvordan det blir i forhold til hvert enkelt ventilasjonsforhold, men også alle de andre installasjonene. Det er veldig mye teknikk i hele bygget, og da er det viktig at tekniske installasjoner ikke kolliderer med hverandre, forteller Candice Yu.
tema: kompetanse 21ÅPENT ROM NR. 3 2017
Holder styr på dokumenteneBare fra 2014 og fram til i dag er det arkivert nesten 8600 dokumen-ter som handler om Campus Ås i Statsbyggs arkiver. Dokumentene skal bevares for ettertiden, både fordi de har historisk verdi og fordi de er viktige for å dokumentere at alt har gått riktig for seg.
Kontrakter, planer, tegninger, anbudskon-kurranser, møtereferater, brev og e-poster, er nøye registrert og sortert i saksmapper tilhørende prosjekt Campus Ås. Alle doku-menter som inneholder en eller annen form for beslutning eller vedtak, blir tatt vare på.
– Arkivet skal gi en god historikk på hva som er skjedd i hver enkelt sak som om-handler Campus Ås, forteller Anne Gunn Lyen Green, som har rollen som såkalt dokument-controller i prosjektet.
Fordi Statsbygg er en offentlig virk-somhet, er de forpliktet etter arkivloven
og offentlighetsloven til å arkivere og føre journal over alle dokumenter. For å oppfylle disse kravene, har Statsbygg tatt i bruk et arkivsystem som heter ePhorte, med en standard som heter Noark5. Brev og dokumenter som sendes ut fra prosjek-tet, opprettes og arkiveres fortløpende i systemet. Alle mailer som sendes, må arkiveres av hver enkelt saksbehandler og henvendelser på papir må scannes og arkiveres i riktig saksmappe i systemet.
– Ofte har man behov for å gå tilbake for å vite hva som har skjedd i en sak og kanskje hvorfor. Det kan være behov for å se hvem som fattet beslutningen og hva som egentlig ble bestemt, for eksempel på et møte. Kanskje kan det bli uenigheter i ettertid. Da er det greit at det er arkivert og at vi har kontroll på dokumentene, både for vår egen del og for at offentlig-heten kan få innsyn i det vi holder på med, sier Green.
Styrer pengeneHver måned er over hundre millioner kroner i omløp i prosjekt Campus Ås. I enhet for prosjektstøtte sørger prosjektøkonomer, prosjektregnskapsmedar-beidere, dokumentcontrollere og mange andre, for dokumenthåndtering og utstedelse av alle fakturaer og bestillingsbrev, i tillegg til å bistå i anskaffelses-prosesser og fremdriftsoppfølging.
Det er mye som skal kjøpes inn til det 63 000 kvadratme-ter store veterinærbygget. Alt fra store entrepriser til små prosessanlegg, rørpost og akvarier for forskning på sebra-fisk. Bare i sommer inngikk de kontrakter på entrepriser for i underkant av to milliarder kroner. Kostnadsrammen for bygging av det nye veterinærbygget og senter for husdyrforsøk, Ås gård, og brukerutstyr til disse, er på åtte milliarder kroner. I tillegg til dette kommer kostnader til rehabilitering av Urbygningen. Med så mange entrepriser
og stor omsetning, er det mye som skal styres for å ha kontroll med budsjettet.
– Vi styrer etter målene økonomi, kvalitet og framdrift. Alle de tre målene henger tett sammen. Svikter det for et av dem, vil det som oftest få konsekvenser for de andre. Det er viktig å levere på alle disse tre målene, forteller leder for prosjektstøtte, Jan Helgesen.
Helgesen mener noe av det viktigste som skal til for å klare å holde seg innenfor budsjettrammen, er å ha en velfunge-rende byggherreorganisasjon med gode systemer og rutiner.
– Prosjektorganisasjonen sammen med prosjekterings-gruppen, er på størrelse med en middels stor bedrift, men hvor kravet til fleksibilitet hos de ansatte er langt høyere enn det som er vanlig. Vi må yte det som skal til for å få hjulene til å gå, og vi må strekke oss utover de oppgavene vi vanligvis tenker at vi har, sier Jan Helgesen.
Anne Gunn Lyen GreenAlder 41 år
Tittel: Dokument-controller.
Utdanning: Cand. Mag, i tillegg til bibliotekarutdanning fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Tidligere: Jobbet innen offentlig arkiv og fagbibliotek.
Nybrottsarbeid i planleggingen Å styre et byggeprosjekt med et titalls ulike entreprenører som skal jobbe på samme sted og nesten til samme tid, er litt av et puslespill. Til utbyggingen på Campus Ås er det det for første gang i Statsbyggsam-menheng, tatt i bruk et dataverktøy som skal få denne prosessen til å gli lettere.
– Det å få digitalisert fremdriftsplanleg-gingen er essensielt for å få kontroll og styring på fremdriften, sier fremdrifts- styrer produksjon, Kåre Johan Haarr.
Veterinærbygget skal i løpet av høsten starte med innredningsarbeidet. Alt av bygningsmessig og teknisk utstyr som skal inn i den 63 000 kvadrat-meter store bygningen, krever nøye planlegging. I løpet av en tidsramme på noen uker, skal alle inn å gjøre en jobb, ofte i samme rom eller område. Det nye dataprogrammet som heter Safran Pro-ject skal gjøre denne prosessen enklere. Å tilpasse dette helt nye systemet, var noe av det første Kåre Johan Haarr tok
tak i da han startet i Statsbygg og fikk ansvar for planleggingsarbeidet for utbyggingen på Campus Ås i fjor. Me-todikken og systemet har tidligere vært mye brukt offshore, men jobben Haarr og de andre gjør nå, er nybrottsarbeid innenfor byggebransjen.
– Tanken er at alle planverk skal sam-les på samme database. Dette gjør det blant annet mulig å etablere koblinger på tvers av planer, og å generere både detaljerte og aggregerte rapporter, forklarer han.
Systemet skal gjøre det enklere for entreprenørene å samordne seg med de andre entreprenørene. Dette gjør det enklere både for byggherre og entreprenør å holde oversikt over alt som skal skje. På en enkel måte, kan prosjektet ha oversikt over hvem som gjør hva fra uke til uke.
– Tidligere ville byggherren og en-treprenørene måtte forsøkt å samkjøre planen manuelt på best mulig måte. Med denne nye softwaren blir dette mye lettere, forteller Haarr.
Kåre Johan Haarr Alder: 28
Tittel: Fremdriftsstyrer produksjon.
Utdanning: Sivilingeniør fra NTNU Bygg og miljøteknikk. Fagbrev som elektriker.
Ble ansatt i Statsbygg i 2016.
Jan HelgesenAlder: 43
Tittel: Leder for prosjektstøtte .
Utdanning: Bachelor i forretningsjuss fra BI og masterkurs i prosjektledelse. Han er også utdannet elektriker.
Tidligere: Norges Idrettshøyskole som seksjonsleder i eiendomsavdelingen. Begynte som prosjektøkonom i Statsbygg før han ble leder for prosjektstyring.
Tema: kompetanse22
Skal kjøpe utstyr for en milliardÅ skulle handle kontor- og under-visningsutstyr til 700 studenter og nesten 1000 ansatte er én ting. Å handle utstyr til diagnostikk og be-handling av store og små dyr, er ikke hverdagskost, selv ikke for Norges største byggherre. – Noe av det viktigste er å ha en god kontakt med brukerne som skal inn i bygget når det er ferdig. Det er de som har spesialkunnskapen om utstyret de trenger til sin virksomhet, forteller Gine Støren som leder brukerutstyrsprosjektet.
Hun må vite hva forskerne trenger når de skal teste radioaktivitet i fisk, melke-produksjon hos kuer eller forekomst av benskjørhet hos hester. Hun må vite hva de trenger i klinikkene, på laboratoriene, i lesesalene, kontorene og i stallen. Hun må vite hva brukerne må ha for å drive sin virksomhet og bistå dem i prioritering og valg av utstyr. I konkurransene for anskaffelser av alt utstyret, må kravene være nøye beskrevet, for på den måten å
være sikker på at det som kjøpes har riktig kvalitet og egenskaper.
I 2015 bevilget Stortinget penger til utstyret som skulle skaffes på grunnlag av forprosjektet utarbeidet i 2013. Utstyret skal tas i bruk i 2020. I løpet av en så lang prosjektperiode blir det endringer både i priser og valutakurser, noe som påvirker hvor mye utstyr det er råd til å kjøpe. For en del utstyr dukker det opp nye og bedre produkter som kanskje kan gi enda bedre funksjonalitet enn det brukerne hadde bestemt seg for først.
– Riktig tidspunkt for levering er også viktig for prosjektet. For eksempel må stort, tungt utstyr komme inn i bygget før åpnin-ger er lukket og dører satt inn. Dessuten skal ikke utstyr komme inn så tidlig at det blir ødelagt i forbindelse med byggingen. Derfor er tett og godt samarbeid med byggeprosjektet spesielt viktig. I slutten av prosjektperioden vil det bli leveranser av veldig mye løst utstyr. Planlegging og gjennomføring av god logistikk for dette er et prosjekt i seg selv, sier Gine Støren.
Klimapark
Utearealene til det nye veterinærbygget på Campus Ås gjenspeiler prosjektets satsning på miljø og klimatilpassede løsninger. Parkanlegget får en vegetasjonssammensetning som fremmer det biologiske mangfoldet, og overvann føres i åpne bekker for å møte klimautfordringene med mer regn og flomfare.
Landskapsarkitekt Hege Gultvedt viser fram et åpent bekkeløp i den historiske parken på NMBU. Åpne løs-ninger blir videreført i de nye parkområdene som skal bygges på universitetsområdet. Hun var Statsbyggs entrepriseansvarlige for prosjektering av uteanlegget, og er nå fagressurs i byggefasen. Det nye parkanlegget på 150 mål strekker seg fra den ærverdige Urbygnin-gen til det som den gang het Statens Landbrukshøy-skole, og omkranser det nye bygget til Veterinærin-stituttet og Veterinærhøyskolen. Et av Statsbyggs miljømål i prosjektet er at regnvannet skal samles i åpne bekker og dammer i grønne parkområder.
– Å legge overvannet i bekker som er synlig over bakken, er en positiv trend i tiden, forteller Hege Gultvedt.
Bruk av grusganger istedenfor faste dekker, og tak med vegetasjon, skal også bidra til lokal fordrøyning av vann og dermed ekstra forsikring mot flom. Det handler om å forsinke kraften i nedbøren ved at mer absorberes i grunnen der det faller ned. Bekkene skal samle opp resten av overvannet og føre det bort fra bygningene. På veien sedimenteres og renses vannet. Til slutt skal det ende i innsjøen Årungen. Langs bekke-løpene skal det plantes vegetasjon og lages dammer, slik at det blir både funksjonelt og pent å se på.
– Den blågrønne strengen vil bli godt synlig i anleg-get og gi hyggelige opplevelser underveis. Uformelle oppholdsplasser innbyr til sosialt og faglig fellesskap for studenter og ansatte, forteller Gultvedt.
Uteområdene er skapt gjennom et tett samarbeid med de som skal bli de nye brukerne av anlegget. Utvelgelse av busker, trær, stauder og all annen vege-tasjon er gjort sammen med det plantevitenskapelige miljøet på NMBU. Driftseffektive løsninger er vektlagt, også dét er et miljøtiltak.
– I dette prosjektet har vi jo veldig kompetente brukere ettersom NMBU er en utdanningsinstitusjon for blant annet landskapsarkitekter, plantevitere og landskapsingeniører. Samarbeidet mellom NMBU, Link landskap og Statsbygg har bidratt til å lage de gode løsningene, forteller hun.
ByggesjefenMed 300 arbeidsfolk tilstede på byggeplassen samtidig, er det ikke tilfeldig hvem som gjør hva, når.
Hele byggeprosessen er nøye planlagt ned til minste detalj, og med et så stort prosjekt er det viktig at alle følger planene som er lagt. Det har Ingjerd Owren hatt det overordnede ansvaret for, og det er hun som nå skal sørge for at planene blir fulgt.
– En ting er å følge sine egne planer for den delen av byggingen som er din. Men når for eksempel syv entreprenører skal jobbe samtidig og utføre ulike oppgaver, på akkurat samme området, er koordi-nering helt nødvendig. Hvem som skal gjøre hva når, må være nøye planlagt på forhånd, forteller hun.
I dette prosjektet har Statsbygg valgt å bruke et system som heter Safran. Det gjør at de lettere kan koordinere alle de ulike entreprenørenes arbeid. Dette, sammen med ferdigstillelsesverktøyet Pims for opp-
følging av kvalitet, skal bidra til at prosjektet ferdigstilles til rett tid og med rett kvalitet.
Akkurat nå bygges det «prøverom» for å teste ut hvordan de skal legge opp arbeidet slik at alle får gjort det de skal til riktig tid. Planene er lagt i teorien, men nå skal de teste ut i praksis hvordan det fungerer når de ulike håndverkerne skal samarbeide i et rom som skal ferdigstilles. Hvordan dette fungerer, vil bli modell for hvordan de framtidige planene blir lagt opp.
– Mye av min arbeidsdag handler om å samhandle med ulike involverte i byggeprosessen når det oppstår små og store utfordringer. Min oppgave er å bidra til konstruktive løsninger, sørge for at vi tar beslutninger, legge til rette for god produksjonsflyt og løse konflikter før de vokser seg store. Dette innebærer også å sørge for best mulig ressursstyring på byggeherresiden, slik at ressursene styres dit behovet for oppfølging er størst, forklarer Owren.
Ingjerd OwrenAlder: 50 år
Tittel: Prosjektleder produksjon.
Utdanning: Sivilingeniør maskin, fra NTH (NTNU).
Tidligere arbeidserfaring: Prosjektleder for byggeprosjekter siden 1992, blant annet for flere statsbyggprosjekter. Tidligere ansatt i blant annet OEC Consulting.
Hege Gultvedt Alder: 51 år
Tittel: Fagressurs landskap for Campus Ås.
Utdanning: Landskapsarkitekt, utdannet ved Universitetet på Ås.
Tidligere arbeidserfaring: Har blant annet jobbet i byfornyelsesavdelingen i Oslo Kommune og Statens Vegvesen. Begynte i Statsbygg i 2006 som landskapsarkitekt.
Gine StørenAlder: 60 år
Tittel: Prosjektleder brukerutstyr.
Utdanning: Sivilarkitekt fra Arkitekthøgskolen i Oslo.
Tidligere jobb: Kom til Statsbygg i 2006 fra arkitektfirmaet Eliassen og Lambertz-Nilssen arkitekter AS.
Tema: kompetanse24 ÅPENT ROM NR. 3 2017
Nina Ødegaard Utdannet landskapsarkitekt fra Norges Landbrukshøgskole i Ås. Har 30 års jobberfaring fra offentlig sektor, blant annet i Statens vegvesen og kommunesektoren. Ansatt i Statsbygg siden 2014. Avdelingsdirektør for Planseksjonen.
Margrethe Fløystad Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Mange års erfaring med kjøp og salg og eiendomsutvikling i Oslo kommune. Eiendomssjef i Statsbygg region øst i syv år. Avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen siden 2007. Har kjøp og salg som hovedfokus.
Nina Ødegaard (t.v.), avde-lingsdirektør ved Statsbyggs avdeling for Rådgivning og tidligfase, og Margrethe Fløystad, avdelingsdirek-tør ved Statsbyggs eien-domsavdeling, er godt i gang med prosjektet for et-terbruk av eiendommen på Adamstuen i Oslo som Vete-rinærhøgskolen, Veterinæ-rinstituttet og Mattilsynet flytter fra i 2020.
Statsbygg kjøper og selger eiendommer for 100–400 millioner kroner i året. God kompetanse i alle ledd er nøkkelen for å sikre gode investeringer, ifølge avdelingsdirektør Margrethe Fløystad ved Statsbyggs eiendomsavdeling.Tekst: Jan P. Solberg Foto: Jeton Kacaniku
Når Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Mattilsynet flyt-ter fra Adamstuen i Oslo om tre år, vil hele eller deler av eien-dommen med 57 000 kvadratmeter gulvflate og 65 dekar tomt, sannsynligvis bli lagt ut for salg, ifølge Fløystad.
Ifølge statens «avhendingsinstruks» har Statsbygg plikt til først å un-dersøke om andre statlige virksomheter ønsker å leie eiendommer som blir ledige. Om det ikke er tilfelle, går eiendommene som regel mot salg.
Statsbygg er i full gang med å avklare ny bruk og salg av statens eien-dommer på Adamstuen i Oslo. Eiendommene skal utvikles slik at de gir mest mulig verdi for staten, samtidig som de bidrar til en helhetlig og mil-jøvennlig byutvikling, ifølge Nina Ødegaard, avdelingsdirektør ved Stats-byggs avdeling for Rådgivning og tidligfase.
– Vi skal nå i gang med en omfattende mulighetsstudie, sier hun. – Inn-leide konsulentgrupper skal undersøke hvordan ulike formål og funksjo-ner kan innpasses på eiendommene. Her vil mye av aktivitetene foregå åpent og offentlig, slik at de som ønsker kan følge med i utviklingen av fremtidens Adamstuen.
Statsbygg eier bare en del av eiendommen, men siden de andre eierne også er statlige, har Statsbygg på vegne av staten fått i oppdrag fra Kom-
tema: kompetanse 27
munal- og moderniseringsdepartementet å utrede hva som skal gjøres videre med eiendommene.
– En viktig del av prosessen er tett dialog med interesserte aktører. Oslo kommune har meldt sin interesse og har behov for barnehage, videregå-ende skole og bydelssenter i området. Kommunen har i likhet med statli-ge virksomheter lange beslutningsprosesser, det er derfor viktig å starte dialogen tidlig, sier Ødegaard.
FENGSEL TIL SALGS
Eiendommene Statsbygg selger er til dels svært spesielle. Samtidsmu-seet, tidligere Norges Bank i Oslo, kan bli lagt ut for salg neste år dersom det ikke er statlig behov for eiendommen. Flere gamle fengsler kan også bli lagt ut for salg.
Å selge et fengsel kan lyde som en utfordring, men Nina Ødegaard min-ner om at det fins mange ulike fengsler. – Sandefjord har et fengsel som likner en eldre trevilla og ligger midt i byen. En slik eiendom vil ikke være vanskelig å selge, mener hun.
Beliggenheten er avgjørende også når man selger et fengsel, ifølge Øde-gaard. Et fengsel kan for eksempel omreguleres til hotell, studentboliger og internat. Er fengslet vernet, kan annen bruk være mer krevende og leg-ge en demper på salget.
I prosessen frem mot salg samler Statsbyggs fagfolk kunnskap om ei-endommen og kartlegger eiendommens potensial og behovene til muli-ge kjøpere. Kulturminneverdier kartlegges. I noen tilfeller lages regule-ringsplaner. Kontorbygg kan da på papiret bli omgjort til boliger. Romslige tomter fortettes med nybygg.
Statsbygg kan også gjøre konkrete ombygginger om det lønner seg før
salget. For eksempel å installere heis i en bygård eller seksjonere leilig-heter.
– Vi må vurdere hver eiendom og ta de grepene som gir merverdi og ge-vinst ved salg, sier Fløystad.
PENGER TIL STATSKASSEN
– Statsbygg opererer etter kommersielle prinsipper ved kjøp og salg. Må-let er å få høyest mulig pris når man selger og best mulig betingelser når man kjøper, sier Fløystad.
Etter salget går gevinsten normalt til Statsbygg, som bruker pengene til kjøp av ny eiendom, byggeprosjekter og vedlikehold.
Det hender også at penger fra salg går direkte til statskassen. Når staten trenger bedre likviditet, kan Statsbygg få krav om å «avhende» eiendom for å fylle på i statens kasse.
Fløystad forteller om god stemning ved hennes avdeling når eiendom-mer selges til en god pris.
– Selv om vi jobber etter kommersielle prinsipper, er Statsbygg samtidig en samfunnsaktør. For eksempel kan det være viktig for oss at eiendom-mer får en god utnyttelse og gir en fin tilvekst til lokalsamfunnet, sier hun.
Når Statsbygg kjøper eiendom, skjer det som regel fordi statlige virk-somheter har behov for tomt til nybygg eller ønsker å utvide eksisterende eiendom.
Statsbygg fikk nylig i oppdrag å kjøpe eiendommer til nytt regjerings-kvartal. Arealet som ønskes omfatter blant annet den gamle hovedbrann-stasjonen i Oslo. For at Statsbygg skal få kjøpt brannstasjonen, må Oslo kommune etablere to nye brannstasjoner først. Statsbygg trenger å overta eiendommen i 2022 for å holde fremdriftsplanen.
Foto
: Jet
on K
acan
iku
Ark
itekt
: Bre
do G
reve
Foto
:Ivan
bro
dey
Ark
itekt
: JA
F ar
kite
ktko
ntor
Foto
: Iva
n br
odey
Ark
itekt
: Ing
var H
jort
h
Foto
: Mar
ius O
lsen
Ark
itekt
: Bya
rkite
kten
i Osl
o
Foto
: Sta
tsby
gg
Eiendommen som i dag huser opplevelsessentret Polaria i Tromsø, vil snart bli lagt ut for salg.
Statsbygg har fått i oppdrag å kjøpe eiendommer til nytt regjeringskvartal. Denne eiendommen brukes i dag av Brann- og redningsetaten i Oslo.
Arbeidet med å finne andre statlige leietakere til Samtidsmuseet, tidligere Norges bank, går mot slutten. Eiendommen vil trolig bli lagt ut for salg i det åpne markedet.
Statsbygg solgte nylig Den norske ambassades residens i Tel Aviv for 18,5 millioner kroner.
Solgt! Til salgs!
Kommer for salg?
Statsbygg fikk også nylig i oppdrag å kjøpe tomter til bygging av to nye fengsler i Agder. I prosessene mot kjøp gjøres omfattende lokalise-ringsanalyser. Virksomhetens behov undersøkes, det legges også vekt på andre kriterier, som beliggenhet, miljøhensyn, nærhet til offentlig kommunikasjon, fremdrift og kostnader.
UNDERSØKER NØYE
Kjøp og salg er ganske forskjellige prosesser, men har til felles at de er underlagt grundige undersøkelser, ifølge Fløystad. Forurensning, grunnforhold, rettigheter og plikter er blant de faktorene som sjek-kes nøye.
– Vi trenger å vite hva vi kjøper, men også hva vi selger, sier hun.Statsbygg er nå i ferd med å få tilbake en eiendom som Avinor har leid
i Narvik og drevet flyplass ved. Ifølge Avinors rapporter var forurensing ikke et problem, men da Statsbygg ba om grundigere rapporter, viste det seg at det store menger forurensing som følge bruk av kjemikaler til avising av fly.
Fløystad sier at Avinor ikke var ute etter å lure noen, men Statsbygg ville ha overtatt et problem om saken ikke var blitt nøyere undersøkt.
– Vi må alltid stille spørsmål og vurdere om ting er undersøkt godt nok. Vi godtar ikke rapporter før vi har gått gjennom dem nøye med egne fagfolk, sier hun.
– Er det veldig annerledes å kjøpe og selge i utlandet?– Nei, det er stort sett de samme vurderingene, sier Fløystad. – Men
noen land kan være vanskeligere, spesielt om det er mye korrupsjon. Vi jobber da tett med de norske ambassadene, som kjenner de lokale forholdene, og bruker lokale advokater og meglere.
Foto
: Iva
n br
odey
Ark
itekt
: Sve
rre
Fehn
Skådalen kompetansesenter, som består av 15 frittliggende bygninger, vil trolig bli solgt. Eiendommen, som er underlagt vern, har idyllisk beliggenhet og kort vei til t-bane.
Kommer
for salg
Når Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Mattilsynet flytter fra Adamstuen om tre år vil deler eller hele eiendommen med 65 dekar tomt, sannsynligvis bli solgt.
Kommer
for salg
Statsbygg opererer etter kommersielle prinsipper ved kjøp og salg. Målet er å få høyest mulig pris når man selger og best mulig betingelser når man kjøper.MARGRETHE FLØYSTAD AVDELINGSDIREKTØR VED STATSBYGGS EIENDOMSAVDELING
MED PASJON FOR JOBBEN, MENNESKA
OG TINGHUSETForelska er han vel ikkje, men driftsleiar Ole Bjørn Sandahl
legg ikkje skjul på at han er veldig glad i tinghuset. Det kjem både leigetakarane, publikum og det verna bygget til gode.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Helge Skodvin
TEMA: kompetanse30 ÅPENT ROM NR. 3 2017
Ole Bjørn Sandahl har tilgjengelighet som policy. Driftslederens telefonnummer står på skiltet ved døren til driftskontoret.
Driftsleiar i Statsbygg Ole Bjørn Sandahl utanfor Bergen tinghus. Ved den monumentale hovudinngangen står skulpturar som viser dei fire kardinaldygdene: klokskap, rettferd, måtehald og styrke.
Sandahl har nettopp olja dører når vi møter han. Vi går til driftskontoret i kjellaren for å snakke, men Sandahl må etter ei stund springe av garde og sjek-ke arbeid som er i gang. Element i ventilasjonsan-
legget blir skifta ut, eit enøk-tiltak som vil gi straumsparing på 80 000 kroner i året.
– Bergen tinghus er verna både innvendig og utvendig, men innanfor fredinga er det likevel moglegheiter for end-ring, forklarer Sandahl. Rørsledetektorar er monterte i byg-get, slik at lyset blir sløkt i rom som ikkje er i bruk. Ein del rom har energisparande LED-lys, mellom anna det ærverdi-ge vigselrommet.
– Det er ikkje slik at ein i verna bygg må søkje Riksantikva-ren for å slå i ein spiker, seier Sandahl.
– Og det er heller ikkje slik at kulturminnebygg er klima-verstingar.
Bergen tinghus blir varma opp med fjernvarme frå søppel-brenning. Fyringsutgiftene ligg på 150 kw/t per kvadratme-ter, noko som ikkje er spesielt høgt, ifølgje Sandahl.
Bygningen er stempla miljøklasse G. Sandal meiner bygget kunne ha komme opp i F med ein del tiltak, men utskifting av vindauge og etterisolering av yttervegger er av verneom-syn ikkje tillate.
– Vernet gir nokre avgrensingar, og desse må ein vere klar over, seier Sandahl. – For eksempel er det ikkje lov med ut-vendig solskjerming på kontora. Om driftsleiaren får nyss om at ein brukar har planar om å skru opp innvendige persi-enner, er det hans jobb å seie ifrå om at det er Statsbygg som skal seie kvar ein skal bore.
– Tett kontakt med leigetakar er ekstra viktig i verna bygg, seier han. – Mellom anna for å få ei felles forståing av vernet.
HØGTID
Sandahl, som begynte som driftsleiar ved Bergen tinghus i 2008, seier han kjente høgtid første gongen han kom inn i bygget. Det kom òg av aktivitetane i huset. Eit tinghus er arena for både alvor og glede. Nokre kjem for å gifte seg, an-dre for å få ein dom.
Ole Bjørn Sandahl:Utdanna tømrar, fagbrev i 1982. Jobba først sju år i det private næringslivet, deretter elleve år ved driftsavdelinga/bustad-kontoret på Haukeland universitetssjukehus og to år ved driftsavdelinga på Universitetet i Bergen. Begynte i Statsbygg i 2001 som driftsteknikar. Har sidan 2008 vore driftsleiar ved Bergen tinghus.
Under samtalen skin det gjennom at Sandahl har stor om-sorg for bygningen.
– Drøymer du om tinghuset om natta?– Nei, men eg tenkjer mykje på tinghuset mens eg er va-
ken. Det trur eg at eg ville gjort om det var eit anna bygg eg hadde driftsansvar for òg.
– I Bergen tinghus er du Statsbygg sitt ansikt mot verda. Korleis handterer du det?
– Eg prøver å vere meg sjølv. Trur det er viktig med glimt i auget og humor, det meste ordnar seg jo. Samtidig må eg jo få seie at eg kjenner på alvoret og ansvaret. Om noko går gale, kan det får store konsekvensar. Sei at ein brannvarslar går av unødvendig, og folk må ut av bygningen mens vigs-le og rettssaker er i gang og brannvesen og politi kjem til.
Som driftsleiar er han oppteken av responstid, seier han. Når det skjer noko, må det handlast.
– Trur du det er viktigare at driftstilsette er «på» og har låg responstid i gamle bygg?
– Eg trur det er viktig uansett alder på bygget. At vi har
kontor i bygget, gjer at leigetakarane kan sjå oss og snak-ke med oss om det er noko. Å vere til stades har eg tru på.
NØKKELROLLE
Direktør for Bergen tingrett Åge Johansen seier det betyr svært mykje å ha ein driftsansvarleg som Ole Bjørn, som har kontor i bygget, er lett å få tak i, kjenner kvar krik og krok av bygningen og har mykje fagleg kompetanse.
Omgjengeleg og hyggjeleg er han òg, ifølgje Johansen. Alle dei 114 tilsette i tingretten er på fornamn med Ole Bjørn.
Johansen uttrykkjer stoltheit over å ha arbeidsplassen sin i tinghuset, som han beskriv som ein vakker bygning med mykje historie i seg. Samtidig har det ein prislapp, seier han. Den freda bygningen oppfyller ikkje krava som finst i dag til funksjonalitet og tryggleik.
Han trekkjer fram at inneklimaet er for dårleg; bygget er varmt om sommaren og kaldt om vinteren. Men først og fremst er det manglande tryggleik dei tilsette har kjent på, seier han.
TEMA: kompetanse32 ÅPENT ROM NR. 3 2017
2
13
1. I eit tinghus ser ein både alvor og glede: Mens bru-defølget i hallen blir foto-grafert, kan det passere ein arrestant følgt av tre politi-tenestepersonar.
2. Vigselrommet i femte etasje er rundt og har kvite vegger. Lysebrunt treverk ved vindauge, dører og i tak. Originalmøblar frå 1933 er framleis i bruk. Benker og stolar med mjuke sete, bro-derte trekk og løveføter.
3. Direktør for Bergen ting-rett Åge Johansen i rettssal 2A. Salen er flott og høgtid-leg, men umoderne og tung å jobbe i, ifølgje Johansen. Mellom anna er det dårleg akustikk.
Hovudinngangen har fått flyplasskontroll som blir brukt til stikkprøvar, men Johansen håper på permanent inn-gangskontroll så snart som mogleg. Dommarar har opplevd at menneske dei har dømt i rettssaker, plutseleg kjem inn kontordøra. Det skjer ikkje ofte, men frykta for at det kan skje, er der, seier Johansen.
Sjølv låser han alltid døra når han forlèt kontoret, sjølv for ein tur på toalettet.
– Heldigvis har vi no fått sikker sone i éin etasje, og vi vil snart få det i to etasjar til.
TETT OPPFØLGING AV LEIGETAKAR
Vi går inn i den største rettssalen, 2A, som Johansen seier gir han katedralkjensle. Det er eit høgtidleg rom, med enor-me vindauge og høgt tak. Dessverre er akustikken dårleg. Rettsforhandlingar over fleire dagar er svært slitsamt, sei-er Johansen.
Møblar og interiør, som i hovudsak er dei originale, byr dessutan på få moglegheiter for plassering av moderne tek-niske løysingar. Mikrofonar og dataskjermar står oppå bor-da og kan gjere det vanskeleg for tilhøyrarane å sjå ansiktet på dommar og meddommarar.
– Når bygningen er som han er, er det heilt avgjerande å ha ein dyktig driftsleiar, seier Johansen. – Ole Bjørn er den som hjelper oss med alle praktiske situasjonar som oppstår. Det kan vere hjelp til å hengje opp eit bilete, fikse ei dør, tette eit vindauge, få tak i elektrikar. Han har dessutan veldig tett oppfølging av meg som direktør og tek initiativ til månadle-ge møte. Vi går då gjennom drift og planar.
Inneklima er eit stadig tilbakevendande tema på møta.
Ventilasjonsanlegget er gammalt, ikkje kraftig nok og bur-de vore skift ut. Men det kostar mykje pengar, og dilemma-et er: Kor mykje skal ein investere i ein bygning som til no har hatt uviss skjebne?
Etter mange års usikkerheit om Bergen skal få nytt ting-hus, eller om det gamle skal pussast opp, valde regjeringa før sommaren eit konsept og bestemte at tinghuset skal opp-graderast. Rammene er enno ikkje bestemte.
SIGNALBYGG I SENTRUM
Bergen tinghus tronar på Tårnplassen midt i sentrum og er eit bygg ein legg merke til.
Med unntak av kjellar og loft er bygningen open for folk som ønskjer å komme inn og kikke. Sandahl ser det som svært viktig at bygget heile tida er reint og skikkeleg. Han skryter av reingjeringspersonalet, som er tilsett i Statsbygg, har lang fartstid og kjenner bygget ut og inn.
Anne Nese har vaska i tinghuset i 16 år, mens kollegaene Kari Bøe og Eli Melbøe har hatt jobben i høvesvis 31 og 30 år.
– Sjølv om tinghuset har fleire detaljar og er noko meir krevjande enn eit moderne bygg, for eksempel med utskje-ringar som må reingjerast, vil eg mykje heller vaske her, sei-er Kari Bøe.
Bøe fortel at fellesareal blir vaska dagleg. Rekkverk i trap-peoppgangane blir pussa kvar veke. Reinhaldaren seier ho er svært glad i tinghuset, det er eit staseleg bygg med sjel!
Kanskje vel mykje sjel, vil nokre seie. To reingjeringstilsette, no pensjonistar, skal ha sett gjen-
ferd i bygget. Ein observasjon skal ha blitt gjort i rettssal 2B, den andre i ein trappeoppgang. Eli Melbøe fortel at ho òg såg
Bergen tinghusBergen tinghus er freda som ein viktig kulturhis-torisk representant for formålsbygde tinghus opp-førte i dei største byane i perioden 1930–50. Fred-inga omfattar eksteriør og interiør. Inventaret har følgt bygningen og har heile tida vore i bruk. Tinghuset ut-gjer eit heilt kvartal i Bergen sentrum. Både yttervegger og innvendige skiljevegger er i teglstein, mens golv og tak er konstruerte i armert betong. Tinghuset er teik-na av bergensarkitekten Egill Reimers. «Respekt for loven» var mottoet for det premierte utkastet hans frå 1928. Bygningen, som stod ferdig i 1933, har totalt 12 000 m2 fordelte over seks etasjar, i tillegg kjem kjellar og loft. Bygget er leigd av Bergen tingrett. Det er no bestemt at bygningen skal pussast opp for å møte krav til tryggleik og funksjonali-tet i eit rettsbygg.
ein skugge ein gong som kom mot henne og blei borte. Det var klokka 07.30 om morgonen, omtrent på same tidspunk-tet som dei andre observasjonane.
Sandahl lyttar, kjem med eit par innspel og gir uttrykk for at spøkjelseshistoriene òg har ein rettmessig plass i huset.
BARNETEATER I KJELLAREN
Driftsleiaren bidreg på fleire vis til å halde tinghuset si his-torie levande.
Barnas kulturhus, i regi av Bergen kommune, bruker byg-get til å iscenesetje rettssaker med barnehagebarn i rollene. Driftsleiar Ole Bjørn Sandahl, som av tryggleiksomsyn må vere til stades, speler då tiltalt. Han seier han synest det er kjekt å sjå kor engasjerte ungane blir i å finne ut kva som er riktig og gale, og interessa deira for sjølve bygget.
Linda Rios og Elisabeth Slaattelid frå Bergen kulturhus fortel at ungane under besøka gjer seg kjente med bygningen. Kul-turarbeidarane har dykka i historia til tinghuset og har mellom anna funne ut at vaktmeister og fyrbøtar budde i bygningen. På den tida var det gris i garasjen og kanin på taket, og vaktmeis-teren sin gut sykla rundt i den store hallen med kameratar mens foreldra sov middag i leilegheita i sjuande etasje.
Under krigen og den store eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte vindauga på tinghuset. Glastaket i den sentrale hallen fall fire etasjar ned. Vaktmeisterfamilien blei møtt av eit hav av knust glas og jernstenger då dei sprang ned mar-mortrappa og søkte tilflukt i kjellaren.
Når driftsleiar Sandahl kryssar den store hallen, ser han hakk i golvet etter hendinga. Det er avtrykk av historia og skal ikkje endrast.
TEMA: kompetanse34 ÅPENT ROM NR. 3 2017
Eg prøver å vere meg sjølv. Trur det er viktig med glimt i auget og humor, det meste ordnar seg jo. Samtidig må eg jo få seie at eg kjenner på alvoret og ansvaret. OLE BJØRN SANDAHL STATSBYGG SIN DRIFTSLEIAR I BERGEN TINGHUS
1. Kari Bøe og Anne Nese i Statsbygg har gjort reint i Bergen tinghus i høvesvis 31 og 16 år. Begge seier dei er glade i bygget.
2. Ole Bjørn Sandahl pleier å spele tiltalt når Barnas kulturhus isceneset rettssaker i ein av dei små rettssalane i kjellaren. Frå v. Elisabeth Slaattelid frå Barnas kulturhus, Statsbyggs driftsleiar Ole Bjørn Sandahl og Linda Rios frå Bergen kulturhus
1
2
tema i tall ÅPENT ROM NR. 3 201736
Smører maskinerietDirektør for økonomi og virksomhetsstyringkjønnsfordeling
ansennitet
Marianne Nordby Fålun er leder for drøyt 100 ansatte i åtte seksjoner som bidrar til at kjer-neområdene kan levere gode tjenester.
Tekst: Sissel Fantoft Foto: Jeton Kacaniku
Marianne Nordby Fålun er en del av Statsbyggs toppleder-gruppe. Hun har ansvar for de fleste av organisasjonens felles- og støttefunksjoner.
– Dette innebærer i hovedtrekk fagområdene økonomi- og virksomhetsstyring, IKT, HR, dokumentfor-valtning, innkjøp, regnskap og lønn. Disse skal bidra til at kjerneområdene bygg, eiendomsforvaltning og rådgiving kan levere gode tjenester, forteller hun.
Fålun er opptatt av å være godt kjent med hva som skjer i Statsbyggs kjernevirksomhet. – Jeg sitter derfor i det såkalte interne prosjektråd for flere byggeprosjekter, som nytt Regjeringskvartal, Prosjekt Nytt Nasjonalmuse-um og Campus Ås. Det gir mye energi å få bli med ut på en byggeplass eller en eiendom for å se resultater av det våre mange flinke medarbeidere jobber med, sier hun.
Fålun har også det overordnede ansvaret for Statsbyggs drifts- og investeringsbudsjett som har en omsetning på om lag sju milliarder kroner.
– Avdelingen koordinerer innspill til Statsbudsjettet, og utarbeidelse av den årlige virksomhetsplanen. I januar le-verer vi årsregnskapet til Finansdepartementet, sier hun.
Ansvaret for IKT innebærer å levere en stabil drift og
utvikling av Statsbyggs IKT-systemer, slik at medarbei-dere kan få utføre sine daglige oppgaver mest mulig effektivt. Fålun er også prosjektleder for Statsbyggs effektiviseringsprogram.
– Vi har nå gjennomført ti prosjekter. Mer enn 150 ansatte har vært involvert i programmet, og det er gøy å se hva vi kan få til sammen, sier hun.
Innenfor HR-området har avdelingen ansvar for å støtte lederne i forbindelse med rekruttering og perso-naloppfølging.
– Vi har fokus på strategisk kompetansestyring, slik at Statsbyggs medarbeidere samlet sett har den kompetan-sesammensetning som er nødvendig for å løse dagens og fremtidens oppgaver, sier Fålun.
RETT PERSON I RETT STILLINGFor å forvalte og drifte 2300 bygninger og følge opp pågående byggeprosjekter trengs et bredt spekter av kompetanse. I Statsbygg jobber alt fra ingeniører og arkitekter til akustikere og branneksperter – til og med en pølsemaker.
Statsbygg har 929 ansatte. Den yrkesgruppen det er flest av er ingeniører – om lag 200 – av dem er litt over halvparten sivilingeniører. Blant disse finnes det blant annet to akustikere og én geotekniker. Om lag 40 arkitekter, 40 siviløkonomer og 30 jurister har også sin arbeidsplass i Statsbygg.
350 ansatte jobber med å drifte eiendommene. En av driftslederne har fagbrev som pølsemaker, og har gjennomført mange kurs og fått stipend til relevant videreutdanning e.l. fra Statsbygg.
Statsbygg jobber systematisk med kompetansebygging i organisasjonen. HR-av-delingen har årlige møter med de ulike ledergruppene hvor man gjennomgår de ulike områdenes kompetansebehov. Her ser man også på andre faktorer, som medarbeider-demografien, slik at man for eksempel kan se hvor mange som forventes å gå av med pensjon de nærmeste årene, og hvilke kompetansebehov man da må dekke. Målet er å ha en oversikt over hvilken kompetanse som til enhver tid finnes i organisasjonen, og hva slags kompetanse det er behov for fremover.
For eksempel vil digitaliseringen føre til at en rekke repetitive arbeidsoppgaver med tiden vil forsvinne i Statsbygg som i andre organisasjoner. Da gjelder det å ha riktig kompe-tanse til å møte disse utfordringene.
Når Statsbygg rekrutterer nye medarbeidere er det ikke bare faglig kompetanse som vurderes. Organisasjonen etterstreber å ansette rett person i rett stilling, og verdsetter god motivasjon og de rette egenskapene som passer til Statsbyggs verdier: Fleksibel, modig og konstruktiv.
49 ÅR 10 ÅRgjennomsnittsalder
aldersstatistikk på avdelingsnivå
høyere utdanning fagbrev
127476
34%
66%
80
60
40
20
Byggherre-avdelingen
Eiendoms-avdelingen
Faglig ressurs-senter
Internrevisjon og sikkerhet
Kommunikasjons-staben
Rådgiving og tidligfase
Strategi- staben
Økonomi- og virksomhetsstyring
Eldste ansatte
Yngste ansatte
Gjennomsnittsalder
tema i tall ÅPENT ROM NR. 3 201738
Brennende engasjertI februar kom Solveig Marie Øverli til Stats-bygg som bygningsingeniør med brannfaglig kompetanse. – Jeg har fått drømmejobben, sier hun.
Tekst: Sissel Fantoft Foto: Jeton Kacaniku
Solveig Marie Øverli jobber i avdelingen Faglig ressurs-senter seksjon FB: Kulturminne/bygg/miljø. Her har hun blant annet ansvar for å vurdere arbeidet til brannråd-giverne i de ulike prosjekteringsgruppene i Statsbyggs byggeprosjekter.
– Vi har en overordnet rolle – vi har våre ønsker og krav og prøver å passe på at de har fått med seg alt gjennom å stille de kritiske spørsmålene. Som byggherre har Statsbygg for eksempel et ønske om utstrakt bruk av tre i byggeprosjektene, og det er ikke alltid de tekniske forskriftene er tilrettelagt for det, sier hun.
Øverli er utdannet bygningsingeniør fra Høgsko-len i Oslo, og har siden jobbet sju år i Oslo Brann- og redningsetat og tre år som brannrådgiver i det private næringslivet.
– Stillingen i Statsbygg er drømmejobben for meg. Jeg liker at vi som byggherre også tar hensyn til hvordan byg-gene skal brukes når de står ferdige – vi får være med på hele reisen fra oppstarten, via prosjektering og bygging og helt til brukerne flytter inn og tar bygget i bruk. Det er gøy å kunne bidra med et helhetlig blikk, sier hun.
Med sin spesialkompetanse blir Øverli involvert i mange ulike faser av et prosjekt.
– Jeg samarbeider med de som jobber i Byggherreav-delingen og Eiendomdavdelingen. Noe av det beste med å jobbe i Statsbygg er de varierte oppgavene og alle de hyggelige kollegene. Og så er det veldig bra at det finnes så gode muligheter for kompetanseutvikling internt, sier hun.
Gjennom kontaktene med de ulike avdelingene skjer det mye læring på tvers.
– Jeg blir stadig overrasket over hvor mye rart folk dri-ver med her. Det er et utrolig stort spekter av forskjellige utdanninger og folk, og det er inspirerende i hverdagen. Det er mange engasjerte folk i Statsbygg som virkelig brenner for det de driver med, sier Solveig Marie Øverli.
Brannfaglig kompetanse
ANSATTE I STATSBYGG HAR EN REKKE MULIGHETER TIL Å ØKE SIN KOMPETANSE
LærlingordningStatsbygg har vært med på å etablere byggdrifterfaget i videregående skole.Per i dag har Statsbygg fem lærlinger fra dette faget, fordelt på alle regioner i organisasjonen. Stats-bygg har også lærlinger innen IKT.
DriftskompetanseStatsbygg har et eget kompetanse utviklingsprogram for drifts personell.Programmet retter seg mot fagansatte som rørleggere, elektrikere og automatikere i driftsorganisasjonen.
FadderordningAnsatte som kommer rett fra skolebenken får en erfaren medarbeider som fadder.Det viktigste virkemiddelet for å øke kompetanse er det man lærer på jobb. Nyansatte som får en erfaren medarbeider som fadder tilegner seg kunnskap imponerende raskt. Dette er spesielt viktig innenfor fagområder hvor det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. En annen måte er å flytte ansatte rundt i organisasjonen slik at de blir kjent med andre seksjoner og avdelinger. Dette er en fin måte å få et bedre overblikk over hele organisasjonen, og bedre se helhet og sammenhenger på.
Summer InternshipÅrlig søker i snitt rundt 600 studenter på de 30 plassene som summer intern i Statsbygg.Det er viktig for Statsbygg å tiltrekke seg motiverte og flinke medarbeidere. En måte å gjøre dette på er å arrangere Summer Internship for master-studenter. På denne måten blir studentene kjent med Statsbygg, og vil kanskje søke jobb her senere. Samtidig utfører Statsbygg et samfunnsoppdrag ved å gi studenter verdifull arbeidserfaring.
Lederutviklings programAlle ledere i Statsbygg må gjennom et obligatorisk leder utviklings-program – uavhengig av omfang av tidligere ledererfaring.Det er viktig at Statsbyggs ledere utøver ledelse etter de verdiene som er viktige for Statsbygg. I lederutviklingsprogrammet er blant annet toppledelsen foredragsholdere, og teamarbeid mellom yngre ledere og de med mye erfaring skaper gode synergier.
StipendordningTo ganger i året deler Statsbygg ut sti-pend til ansatte som ønsker å utvikle sin kompetanse.Formålet med stipendordningen er å videreut-danne ansatte innenfor fagområder som Stats-bygg har stor bruk for, og som det ikke finnes tilbud for i interne kompetanseprogram. Denne ordningen er nyttig for arbeidsgiver og populær blant ansatte som ønsker ny kompetanse.
StatsbyggskolenStatsbyggskolen er Statsbyggs interne kunnskapsakademi.Statsbygg er en kunnskapsbedrift i rask end-ring. For å møte behovene til oppdragsgivere og kunder er det avgjørende med flinke med-arbeidere som forstår oppdraget og klarer å gjennomføre. Kontinuerlig videreutvikling av medarbeiderne er derfor viktig. Ett av virkemidlene er Statsbyggskolen. Her brukes en kombinasjon av eksterne samarbeidspart-
nere og interne forelesere. Alle nytilsatte må gjennom et fast kursprogram, slik at alle har den nødvendige kunnskapen om Statsbygg som organisasjon og de formelle styrings- og kvalitetssystemene.
Kompetanseutviklingen tilpasses hvilken funksjon og rolle man har i organisasjonen. Eksempelvis vil du gå et annet kompetanse-løp om du er prosjektleder på bygg enn om du er en økonom.
Illus
tras
jons
bild
e: T
rond
Isak
sen
MentorprogramI Statsbygg er erfarne ledere mentorer for nye ledere.Mentorprogrammet varer i nærmere to år, slik at det bygges en sterk og god relasjon mellom mentor og adept. Målsettingen er å overføre kunnskap på tvers av fagområder, yrke og bakgrunn. Lederne blir kjent med hverandres utfordringer og kan lettere kan ta kontakt på tvers av ulike avdelinger.
Illus
tras
jons
bild
e: S
tats
bygg
ÅPENT ROM NR. 3 201740 bak fasaden
Forvaltere og driftsledere har nylig tatt i bruk forvalt-ningsplanene. Prosjektleder Magnus Tenge fortel-ler at han har fått tilbakemelding om at planverket er nyttig dokumentasjon som bidrar til mer trygg-
het i arbeidet. – Nytteverdien ligger nok først og fremst i at man får ryd-
det opp i misforståelser om vernet, sier Tenge. – For eksem-pel når en fredet eiendom får ny forvalter eller driftsleder, er det en fin start å lese forvaltningsplanen for å sette seg inn i eiendommen.
Ifølge Tenge er hensikten med forvaltningsplanen å opply-se om eiendommens kulturhistoriske verdi, rydde opp i for-virring og misforståelser om vern, bidra til at daglig drift og vedlikeholdsarbeid gjennomføres i tråd med vernebestem-melsene, samt gi oversikt over muligheter og begrensninger som vernet gir.
– Mitt hovedinntrykk er at det er mange flinke og kunn-skapsrike forvaltere og driftsledere som kan jobben sin og kjenner eiendommene kjempegodt, sier han. – Men vi lever i en tid der folk skifter jobb oftere enn før. De som kjenner eiendommene ut og inn forsvinner og nye krefter overtar. Forvaltningsplanen bidrar til kontinuitet.
Ifølge Tenge er dyktige og kunnskapsrike forvaltere og driftspersonell den beste garantien for at Statsbygg klarer å ta vare på eiendommene. Samtidig tror han at gode for-valtningsplaner kan gjøre de kunnskapsrike og dyktige enda bedre og tryggere.
– Hva kan gå galt ved en fredet eiendom under vedlikehold?– Originale bygningsdeler kan bli fjernet og erstattet med
nye når de i stedet burde vært vedlikeholdt. Slike tabber har skjedd. Det kan også skje at forvalter og driftspersonell er overforsiktige, fordi de er redde for å gjøre noe galt. Det kan medføre at vedlikeholdet blir hengene etter.
VEDLIKEHOLD AV UTEDO
En forvaltningsplan består av et hefte på ca. 15 sider med in-formasjon om eiendommen. Heftet skal være enkelt å forstå
og gi et overblikk over eiendommen og hvorfor den er en av landets kulturminner. I tillegg er det laget et oppslagsverk for hver eiendom, som inneholder registreringer av detaljer som er vernet. Når forvaltere og driftsansatte trenger å gjø-re vedlikehold, slår de opp på det de lurer på. Det kan være et trappegelender som skal vedlikeholdes. Da står det ned-tegnet hva slags materiale gelenderet er av og hvordan ar-beidet bør utføres.
Brukermanualen er samlet i et eget dokument, som i noen tilfeller kan være på flere hundre sider. Dokumentet består av en rekke enkeltregistreringer, for eksempel en grunnmur eller en pipe, og er ment som et oppslagsverk ved behov.
Statsbygg forvalter i overkant 120 vernede eiendommer, som består av 450 vernede bygninger. Bygdøy Kongsgård er den eiendommen med flest bygninger, totalt ca. 50 bygg. Kongsvoll fjellstue har 21 bygninger.
I oppslagsdokumentet for Kongsvoll fjellstue står det blant annet hvordan vedlikehold av utedoen, som ble reist før 1900, skal utføres. «Skadede trebord skal skiftes ut med tilsvarende tresort. For å følge antikvariske prinsipper skal bygget males med linolje».
Også leietakere kan ha nytte av forvaltningsplanen, ifølge Tenge. Forventninger om hvilke begrensninger og mulighe-ter som ligger i vernet, avstemmes.
– Ved et vernet fengsel for eksempel, forstår leietaker at det er umulig å gjøre om kantinen, som har høy verneverdi, til 30 nye celler. Å rydde opp i misforståelser rundt vern er nyttig for både leietakerne og utleier. Det gjør at det er mye man slipper å diskutere, som igjen kan gi et hyggeligere lei-etakerforhold.
STORPOLITITIKK I EN HYTTE
Forvaltningsplanene begynte med at regjeringen i 2006 be-stemte at Norge skulle få en landsverneplan for kulturhis-toriske eiendommer som er med og forteller historien om utviklingen av Norge. Det ble også bestemt at hver eiendom skulle ha sin forvaltningsplan.
Ved årsskiftet vil Statsbygg ha fått på plass forvaltningsplaner for alle sine 120 vernede eiendommer. Det er en milepæl i arbeidet med å dokumentere og trygge byggenes kulturhistoriske verdi. Planene er samtidig nyttige verktøy for driftsansatte og forvaltere.
Tekst: Jan P. Solberg Illustrasjon: Bartosz Kosowski
Vern etter oppskrift
Magnus Tenge:
Stilling: Seniorarkitekt og prosjektleder for forvaltningsplaner for de kulturhistoriske eiendommene.
Utdannelse: Arkitekthøgskolen i Oslo.
Yrkesbakgrunn: Lund Hagem arkitekter, Telje-Torp-Aasen arkitektkontor, Opplysningsvesenet fond (Tenge var forvalter for de gamle, fredede prestegårdene i Norge).
Ansatt i Statsbygg siden: 2008.
Forvalterne og driftslederne kjenner eiendommene sine kjempegodt. Men vi lever i en tid der folk skifter jobb oftere enn før. De som kjenner eiendommene ut og inn forsvinner og nye krefter overtar. Forvaltningsplanen bidrar til kontinuitet.
MAGNUS TENGE SENIORARKITEKT OG PROSJEKTLEDER I STATSBYGG
ÅPENT ROM NR. 3 201742 bak fasaden
forvaltnings-planene:
For å ta vare på de kul-turhistoriske byggene er det utarbeidet landsverne-planer og forvaltningspla-ner. Landsverneprosjektet ga oversikt over verneverdi-ge eiendommer. Mer enn 13 000 eiendommer og seks millioner kvadratmeter ble kartlagt. Av disse ble noen valgt ut som «represen-tanter» til å fortelle den interessante historien om landets utvikling og er un-derlagt vern.
Prosjektet er et av de stør-ste fredningsprosjektene i historien til norsk kultur-minnevern. Statsbygg har ca. 120 vernede kulturhisto-riske eiendommer i sin por-tefølje, som samlet består av 450 bygg.
Ved årsskiftet er forvalt-ningsplanarbeidet ferdig. Hver eiendom har da et dokument som forteller hvordan byggene skal for-valtes på en god og forsvar-lig måte.
Sektor for sektor har gått gjennom sine eiendomsporteføl-jer og i samråd med Riksantikvaren valgt hvilke bygninger som skal omfattes av vern.
Statsbygg, som kartla eiendommer på vegne av fire ulike departementer, satt igjen med en liste på ca. 120 eiendom-mer. Siden 2012 har Statsbygg arbeidet med å lage forvalt-ningsplan for hver eiendom.
Eiendommene er svært forskjellige. Kongsvoll fjellstue forteller historien om en skysstasjon og fjellturisme. Bastøy fengsel som opprinnelig ble bygget som hjem for vanskelige gutter, bærer i seg viktig barnevernshistorie som det eneste komplette formålsbygde statlige skolehjemmet fra den pe-rioden.
Noen eiendommer er ganske beskjedne, for eksempel Grensekontrollstasjonen på Storskog ved Kirkenes, som Tenge sier kan minne om en speiderhytte. Bygget har huset samtaler mellom den norske og sovjetiske/russiske grense-kommisæren opp gjennom årene, som har hatt betydning for Norges forhold til Russland. Storpolitikk har funnet sted i det gule lille huset.
Arbeidet med forvaltningsplanene har pågått i fem år og har kostet penger, men Tenge mener det er god investering i et len-gre perspektiv. Med seg på laget har prosjektlederen hatt fire–fem andre Statsbyggansatte i til sammen en hel stilling. Han har også leid inn rådgivere med nødvendig spesialkompetanse som har vært med og besøkt eiendommene, gjort undersø-kelser av blant annet materialer og overflatebehandling, og skrevet rapporter som danner grunnlaget for «oppskriften» for vedlikehold som de vernede eiendommene nå har fått.
Arbeidet kan sees på som en engangsinvestering som vil ha verdi i lang tid fremover, ifølge Tenge. Noen endringer kan skje, for eksempel kan Stortinget gjøre vedtak som endrer bruksområdet for en gruppe eiendommer, men dokumen-tene vil i hovedsak bli stående som «oppskrifter» for vedli-kehold i lang tid.
GLAD I DET GAMLE
Når Tenge er ferdig med en forvaltningsplan, printer han den ut, hefter arkene sammen og gir de to dokumentene til for-
valter og driftsleder for eiendommen. Informasjonen skal også legges i Statsbyggs dataverktøy Sesam og alle vernede elementer vil få et stempel som gjør dem lette å identifisere.
Tenge sier han har fått tilbakemelding om at noen brukere synes dokumentene ikke er omfattende nok, kanskje står det ikke hvilken fabrikk som har produsert teglsteinen.
– Planen kan ikke gi svar på alt, på et punkt måtte vi sette strek, sier han. – Ved tvil kan forvaltere og driftsledere rette spørsmål til oss som jobber med forvaltningsplanene, som jevnlig har møter med Riksantikvaren og tar standpunkt til ulike saker. Jeg tror dokumentasjonen som finnes bidrar til å stille mer presise spørsmål i tvilstilfeller.
I slutten av august var Tenge på farten til Finnmark for å samle informasjon om tre fjellstuer mellom Alta og Karasjok som før moderne tid ble brukt av reisende til overnatting. Det var et oppdrag han gledet seg til. Han sier han har opplevd og lært mye i løpet av prosjektet.
– Hvordan ble du interessert i kulturminnevern?– Jeg liker det som er gammelt og har en historie. På fri-
tiden er jeg opptatt av gamle biler og gamle gitarer. Jeg sy-nes det er spennende med eiendommer som har en histo-rie og jeg er heldig som får lov til å være med å ta vare på de historien en etappe av eiendommens liv. Så får noen andre overta etter hvert.
– Ser du det som viktig at gamle bygg er i bruk?– Ja. Etter mitt syn henger bruk og vern nøye sammen.
Det er også Statsbyggs syn. Jeg mener dessuten at mange vernede eiendommer har ganske høy tålegrense. De tåler forandringer innenfor de rammene som vernet gir. Forvalt-ningsplanene er et verktøy som også er med og konkreti-serer eiendommens tålegrense, som ofte er høyere enn det man tror.
– Når forvaltningsplanene for de vernede eiendommene er ferdige ved årsskiftet, skal Tenge og Statsbygg gå i gang med en likende kartlegging og dokumentasjon av sine ca. 70 utelandseiendommer. Hensikten er å øke kunnskapen om eiendommene og sikre at vedlikehold og endringer blir gjort riktig, avslutter Magnus Tenge.
Ny giv for klimagassrekneskapenÅ føre klimagassrekneskap for bygg og byggjeprosjekt er i vinden som aldri før. Statsbygg har sidan 2007 gjort det enkelt å rekne ut mengdene av klimagassutslepp i byggjeprosjekt og kartleggje kjeldene til utslepp både i byggjefasen og i ferdige bygningar. No vil dette bli endå enklare med den nye leverandøren av utrekningsverktøy. Frå nyttår vil det finske firmaet Bionova, som har spesialisert seg på livsløpsutrekningar retta mot byggjebransjen, ta over denne tenesta.
Energisparing i New DehliStatsbygg hadde store miljøambisjonar då det nye ambassadeanlegget i New Delhi skulle på- og ombyggjast. Eitt av måla var å halde straumforbruket under 140 kWh/m2 per år. – Målingar etter eitt år viser eit energiforbruk på 52 kWh/m2 per år. Det er vi svært fornøgde med, seier prosjektleiar Rigmor Leirvik i Statsbygg. Bygningsdesignet reduserer energibehovet, både ved materialbruk og utforming. Godt dagslys til arbeids-sonene og fasadar som hindrar direkte stråling, har redusert behovet for både kunstig lys og kjøling. I tillegg kjem mellom anna solceller, LED-lys og god isolasjon.
miljø og prosessBerte Kanutte solar segMøre og Romsdal har fått det største solcelleanlegget sitt. Det er taket på Berte Kanutte-huset ved Høgskulen i Volda som er blitt dekt av eit 1000 kvadratmeter stort solcellepanel. Anlegget vil produsere om lag 100 000 kilowattimar straum i året. Studen-tane utfordra Høgskulen i Volda til å bli meir miljøbevisst. Høg-skulen og Statsbygg har derfor inngått ein «Grøn tilleggsavtale» til leigeavtalen. Denne avtalen gjorde det mogleg å finansiere solcelleanlegget som vil produsere straum i mange år framover.
Foto
: Sta
tsby
gg
Forskingsprosjektet Nano-Cathedral skal utvikle nye materialer, teknologier og prosedyrer for å beskytte og bevare stein i gamle katedraler og andre monu-mentale bygninger. Prosjektet inngår i EU-kommi-
sjonens satsing «Horisont 2020». Nano-Cathedral er tildelt 6,3 millioner euro fra satsingen. Av dette har Statsbyggs pro-sjekt på Operaen fått 273 000 euro. Seniorrådgiver Resty Gar-cia er Statsbyggs koordinator i prosjektet.
I KATEDRALENES SELSKAP
Operaen i Oslo er den eneste moderne bygningen som er med i prosjektet. De andre bygningene er katedraler. Fra Italia er Duomo de Pisa, som ble åpnet i 1092, med i prosjektet. Tyskland stiller med Kölnerdomen, som hadde byggestart i 1248 og ble ferdigstilt 1880 etter 632 års byggetid! Fra Belgias side er Sint Baafs katedral i Gent med (åpnet i år 942). Øst-errike har med Stefandomen i Wien, som ble innviet i 1340 og til slutt er katedralen Santa Maria i Vitoria, Spania, med i prosjektet. Denne katedralen ble ferdigstilt på 1200-tallet.
Med i denne ærverdige samlingen av europeisk byg-gekunst er altså det norske operahuset, som ble åpnet i 2008. Den utmerker seg ikke bare med sin unge alder. Operaen er den eneste bygningen i samlingen som er to-talt dekket av marmor.
UTSATT MARMOR
Operabygningen er også den eneste bygningen i prosjektet der publikum fritt kan gå på taket. Det var hele tiden me-ningen at man skulle kunne gå på taket av operaen, men publikumstilstrømningen har vært mye større enn noen hadde regnet med under planleggingen av bygget. Mange gjør mer en bare å gå på taket. Operataket har blitt et yndet sted å spise lunsj. Noen tar med seg mat og drikke, og setter seg på operataket på godværsdager. Det søles både kaffe og brus på marmoren.
VIL TA VARE PÅ EUROPEISK STEIN
Det europeiske prosjektet Nano-Cathedral er nå godt over halvveis. Prosjektet søker å finne nye måter å beskytte og bevare stein på historiske og moderne bygg i Europa.
Fra Norge har Statsbygg stilt operabygget i Bjørvika til disposisjon for forskerne.Tekst: Stig P. Pettersen Foto: Ivan Brodey, Geir Anders Rybbak Ørslien og iStock
44 i prosess ÅPENT ROM NR. 3 2017
Marmoren angripes også av vær og vind. Mye regn og kal-de vintre er en belastning for marmoren. Huset utsettes også for saltvann der det ligger i Oslofjorden. Forurensnin-gen fra biltrafikken rundt bygningen bidrar også til å tære på marmoren. Alt i alt kan man si at marmoren lever i et ugjest-mildt miljø. Den trenger vedlikehold og pleie.
FORSKERE OG LEVERANDØRER
I prosjektet deltar forskere fra noen av de fremste forsker-miljøene i Europa. Fra Italia deltar et konsortsium av 48 universiteter som er spesialister på materialvitenskap og teknikk. Det tekniske universitetet i Wien er med, og fra Tyskland deltar Universitetet i Bamberg.
Like viktig som forskerne i prosjektet er leverandører av for-skjellige typer kjemiske stoffer og nanoteknologi. I leverandør-leddet skjer det mange nyvinninger og de må være med hvis resultatene av prosjektet skal kunne gjøres tilgjengelig for alle.
I juni i år arrangerte Statsbygg en åpen konferanse på Operaen der eksperter fra flere land i Europa holdt foredrag og bidro med sine erfaringer og kunnskaper om konserve-ring av kulturhistoriske bygg og nanoteknologi. Fra Norge bidro husets arkitekt Snøhetta, Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF, Norges geologiske undersøkelser(NGU) og Riksan-tikvaren til konferansen, ved siden av Statsbygg.
NANOTEKNOLOGI
Hele idéen bak prosjektet er nemlig å finne fram til nye pro-dukter basert på nanoteknologi, som kan beskytte og bevare ulike typer stein bedre enn de produktene vi har i dag. Pro-sjektet skal også beskrive prosesser og metoder for vedlike-hold. I forskningsmiljøet er det enighet om at bruk av nan-oteknologi er best egnet til å finne fram til nye produkter. Nanoteknologi dreier seg om anvendelse av små partikler av størrelsesorden 0,1 – 100 nanometer (nm), hvor en nano-meter er en milliondels millimeter.
1
3
2
4
1. Statsbygg har stilt opera-bygget i Bjørvika til dispo-sisjon for det europeiske forskningsprosjektet Nano-Cathedral.
2. Kölnerdomen ble påbegynt i 1248 og avsluttet i 1880. Den ble oppført på UNESCOs verdensarv liste i 1996.
3. Santa Maria-katedralen er en kirke i gotisk stil som ligger i Vitoria-Gasteiz i Baskerland, nord i Spania.
4. Publikumstilstrømnin-gen til operataket har vært mye større enn noen tenkte seg. Det har såvel blitt et yndet sted for å spise lunsj.
Innen kjemien og materialvitenskapen har det i lengre tid vært mulig å designe stoffer og strukturer nærmest atom for atom og molekyl for molekyl. Det nye nå er at teknikkene er blitt bedre og mer kompliserte. Det finnes allerede en rekke nanoprodukter på markedet. Blant annet kan du polere bilen din med nanopolish. Håpet er at prosjektet skal finne fram til nye produkter som tar bedre vare på steinen.
PORØS OPERASTEIN
Etter åpningen av operahuset begynte marmoren å gulne flere steder. Hva som skjedde med marmoren var gjenstand for en rekke oppslag i dagspressen. Eksperter og forskere ble satt på saken og deres undersøkelser gjør at vi i dag vet at det var middelet som ble brukt til å impregnere marmoren, som var synderen. Marmor er et porøst materiale som tren-ger beskyttelse. At beskyttelsen kunne farge marmoren var derimot ukjent den gangen.
Senioringeniør Adriana Eidsvik i Statsbygg som har job-bet med problematikken rundt hvordan beskytte og rense operaen siden den var ny, ønsker forskningsprosjektet vel-kommen.
– Fargeendring i marmor er resultatet av en naturlig pro-sess, men ikke i den grad vi har sett i Oslo. Jeg håper derfor vi kan finne hovedårsaken til misfargingen gjennom dette pro-sjektet og ikke minst hvordan vi kan stoppe den, sier Eidsvik.
Operataket blir nå skannet og 3D-fotografert av forskere for å finne ut hvordan marmoren best tas vare på i minst 300
46 i prosess ÅPENT ROM NR. 3 2017 ÅPENT ROM NR. 3 2017 45
år framover. Statsbyggs prosjektkoordinator og tre tyske for-skere har koblet opp avansert kamera- og skannerutstyr. Det mest populære taket i Norge blir fotografert om natta for å få best mulig sammenlikningsgrunnlag. Forskjellige typer nyutviklede impregneringsmidler er påført steinen. Etterpå blir den 3D-skannet på nytt for å se hvordan marmoren har reagert på de forskjellige stoffene.
Prosjektet skal ferdigstilles i mai 2018, men resultatene så langt viser at marmoren bedre kan beskyttes med en annen type impregnering. Så det er grunn til å tro at operahuset vil holde seg hvitt også i framtiden. Det viktigste for prosjektet er å vinne ny kunnskap og finne nye metoder for vedlikehold av bygninger som bruker spesielle bygningsmaterialer – som marmor. Slik kunnskap kan komme godt med i mange andre bygninger lagd av stein.
Fargeendring i marmor er resul-tatet av en naturlig prosess, men ikke i den grad vi har sett i Oslo.ADRIANA EIDSVIK SENIORINGENIØR I STATSBYGG
1
2
3
1. Seniorrådgiver Resty Garcia er Statsbyggs koordinator i prosjektet Nano-Cathedral.
2. Nå høstes resultatene av prosjektet. Det er all grunn til å tro at opera-huset vil holde seg hvitt også i framtiden.
3. Duomo di Pisa er med i prosjektet.
Hva er egentlig radon?Overingeniør Johannes Nilssen i Statsbygg har skrevet utallige innlegg om radon. Her har han fleipet om mye, men mest om seg selv. Men hva er egentlig radon, og er det egentlig noe å tulle med?Tekst: Stig P. Pettersen Illustrasjon: Lina Raknes
Nei, radon er ikke noe man skal tul-le med, svarer overingeniør Nilssen med et smil. – Men med litt humor hå-per jeg å få oppmerksomhet om det
alvorlige temaet som radon egentlig er.
–Og hva er det egentlig? –Det er en edelgass. Et grunnstoff som hører til
helt til høyre i det periodiske systemet du lærte om på skolen, sier Nilssen og legger til: – Edel-gassene er sære. De vil helst være for seg selv og reagerer ikke med andre stoffer.
–Hvor farlig er det? –I seg selv er det ikke så farlig, men radon er ra-
dioaktivt, og har mange radioaktive døtre. Det er disse som er skumle. Radon er transportmid-let for radioaktivitet som stammer fra uran i bakken og som havner i våre lunger, forteller
overingeniøren. – Faren for å få lungekreft av-henger av mengden og hvor lenge man har vært eksponert for radon. Men bor du over andre eta-sje trenger du ikke å bekymre deg for radon. Så høyt når ikke gassen.
–Er det noe som er over alt? –Ja, men i varierende grad, understreker Nils-
sen. Han kan opplyse at norgesrekorden holdes av et hus i Kinsarvik, der det ble målt 87 000 becquerel (Bq) per kubikkmeter luft. Tiltaks-grensen er 100 Bq.
–Hvordan oppdager man det? –Vi tar et bilde av det, smiler Nilssen.
–Nå tøyser du!!?? – Nei, vi legger ut sporfilm som blir eksponert
av radioaktiviteten i radon, akkurat slik lys ek-
sponerte film i et kamera før de ble digitale. Med bildet kan vi fastslå hvor mye radon det er i det aktuelle rommet. Det er godt vi kan ta bil-de av det, for radon kan ikke merkes eller føles på noen måte.
–Hvordan blir man kvitt det? –Når vi bygger nytt er det enkelt. Da legges det
en membran under huset som er radontett, for-teller Johannes Nilssen. – I eldre hus kan det være litt vanskeligere, men å tette sprekker i grunnmur, gulv og ved rørgjennomføringer vil hjelpe. Det mest vanlige er å grave ut en radon-brønn under huset der radon kan suges ut.
Johannes Nilssen leder et prosjekt der Stats-bygg undersøker alle sine bygg der det opphol-der seg folk over noe tid. Målet er å gjøre tiltak slik at alle bygninger ligger under grenseverdi-en innen 2019.
Hva er egentlig …? 47ÅPENT ROM NR. 3 2017
Returadresse:StatsbyggPostboks 8106 Dep0032 Oslo
FOT
O: F
LEM
MIN
G S
TØ
LDA
L
jubilanten
150Hamar lærerhøgskole 150 årHamar lærerskole ble etablert i 1867 under nav-net Hamar Seminar. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Hedmark. Fra nyttår er skolen blitt en del av Høgskolen i Innlandet. I 1877 ble seminarbygningen og gymnastikkbygningen oppført for skolen. Datidens skolebestyrer Oluf Saxe og driftsbestyrer for jernbanen, Chr. Mellby utarbeidet tegninger og planer for de gamle bygningene. Nå inngår de blant 14 bygninger som Statsbygg forvalter på Campus Hamar, åtte av dem med verneklasse 2. Statsbygg gratulerer!