Økonomiplan 2018-2021 Årsbudsjett 2018€¦ · «je tar deg i handa og føljer deg over e...

Fylkesrådets forslag

Økonomiplan 2018-2021Årsbudsjett 2018

Innholdsfortegnelse

Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018

Fylkesrådets forslag

Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 Hedmark fylkeskommune

*** 20.11.2017 ***

FORORD…………………..……………………………………………………………………………….…………1 1. INNLEDNING ........................................................................................................... 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN ................................................................... 3 2.1 Hovedutfordringer ........................................................................................... 3 2.2 Viktige satsingsområder ................................................................................... 4 2.3 Hovedelementer i salderingen ......................................................................... 5 2.4 Totale utgifter og inntekter .............................................................................. 7 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL ..................................................................................... 9 3.1 Samarbeidserklæringen – fylkesrådets politiske plattform ............................ 9 3.2 Regional planstrategi for Hedmark ................................................................. 9 3.3 Målstruktur .................................................................................................... 10 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER .................. 11 4.1 Statsbudsjettet for 2018 og rammer for kommunesektoren ....................... 11 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune ............................ 12 4.3 Skatt og rammetilskudd i 2018 ...................................................................... 15 4.4 Andre budsjettforutsetninger ........................................................................ 16 4.5 Demografisk utvikling ..................................................................................... 17 4.6 Pensjonsutgifter ............................................................................................. 21 4.7 Økonomiske styringsparametere ................................................................... 22 4.8 Effektivisering og rammekutt ......................................................................... 25 4.9 Regionreformen ........................................................................................... 26 4.10 Omstillingsmidler........................................................................................... 26 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING ..................................................................... 27 5.1 Investeringsprogrammet ............................................................................... 27 5.2 Fellestiltak ...................................................................................................... 28 5.3 Utdanning ....................................................................................................... 28 5.4 Fylkesveger ..................................................................................................... 30 5.5 Finansiering av investeringene ...................................................................... 35 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK ...................... 40 6.1 Innledning ........................................................................................................ 40 6.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser ........................................................................................................ 40 6.3 Økonomiske rammer ...................................................................................... 43

Innholdsfortegnelse


7. HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING ......................................................................... 47 7.1 Innledning ........................................................................................................ 47 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring ...................... 48 7.3 Økonomiske rammer ....................................................................................... 54 8. HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE ............................................................................ 57 8.1 Innledning ....................................................................................................... 57 8.2 God tannhelse med vekt på forebygging ....................................................... 57 8.3 Andre forhold ................................................................................................. 61 8.4 Økonomiske rammer ..................................................................................... 62 9. HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ .................................................. 64 9.1 Innledning ........................................................................................................ 64 9.2 Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene ......................................................................................... 64 9.3 God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv ................................ 68 9.4 Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller................................... 70 9.5 Økonomiske rammer ...................................................................................... 72 10. HOVEDTJENESTE 5 KULTUR .................................................................................. 75 10.1 Innledning ...................................................................................................... 75 10.2 Høy deltakelse i kulturlivet ............................................................................ 75 10.3 Økonomiske rammer ..................................................................................... 79 11. HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID ... 82 11.1 Innledning ...................................................................................................... 82 11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon ................................... 82 11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv .................................. 87 11.4 Økonomiske rammer .................................................................................... 91 12. HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL.......................................................................... 93 12.1 Innledning ...................................................................................................... 93 12.2 God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene ..................................... 94 12.3 Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud ...................................................... 97 12.4 Andre forhold ............................................................................................... 99 12.5 Økonomiske rammer .................................................................................. 100 VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2018-2021: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag

Fylkesrådets forord

Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 1

FYLKESRÅDETS FORORD Det er viktig for fylkesrådet å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Vi legger fram en økonomiplan/årsbudsjett som inneholder gode satsinger for hedmarkingene. Det til tross for at de økonomiske utsiktene byr på utfordringer med kutt i inntekter på 140 millioner kroner mot 2019, synkende elevtall og regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det kuttes i regionale utviklingsmidler og de statlige bredbåndsmidlene halveres. Vi vet at god infrastruktur er en nøkkelfaktor for utvikling. Det er nær 4000 kilometer fylkesveg som binder landets mest spredtbygde fylke sammen. Våre fylkesveger har et vedlikeholdsetterslep på 2,2 milliarder kroner. Fylkesrådet velger å øke investeringene på fylkesvegnettet for å demme opp noe av etterslepet. Hedmarkinger vil fremdeles i stor grad være avhengig av bil, men samtidig skal kollektivandelen øke ytterligere. Derfor satser fylkesrådet på strekninger og områder der buss er et reelt alternativ. Likeledes fortsetter vi satsingen på bredbåndsutbygging sammen med kommunene og de kommersielle aktørene. Kun 53 prosent av hedmarkingene har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det betyr at halvparten av oss står utenfor det digitale samfunnet. Fylkeskommunen fortsetter å bruke midlene smart slik at flest mulig får best mulig bredbånd, vegnett og kollektivtilbud. Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen viste en stor utfordring med nedgangen i elevtallet i videregående skole. Ungdom er framtida, og vi valgte å sette hensynet til elevene først. Fylkesrådet fremhever hver enkelt skoles evne til å tilpasse driften til elevtallet og redusert rammetilskudd. I 2018 starter vi opp med rehabilitering av skolebygg som ble satt på vent under strukturgjennomgangen. «Je tar deg i handa og føljer deg over e regnbågåbru» og «Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen» er tekstlinjer fra hhv. Vidar Sandbeck og Hans Børli. I 2018 er det 100 år siden de ble født. Sandbeck og Børli er en viktig del av vår kulturarv som fortjener vår hyllest. Vi kan slå fast at Hedmark er et kulturfylke til tross for stramme rammer. Her er det et bredt idretts- og kulturtilbud. Regionreformen og sammenslåingsprosessen med Oppland vil prege fylkeskommunens arbeid de neste årene. Førende for vårt arbeid er å stimulere til fortsatt bred innsats for vekst og utvikling i Hedmark. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen

Innledning Kapittel 1


1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018. I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet angir bevilgningene for det enkelte år. Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 er utarbeidet i henhold til:

• Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen – kommunelovens § 44 • Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet – kommunelovens §§ 45 - 47 • Forskrift om årsbudsjett – fylkestingets vedtaksnivå – jf. kommunelovens § 46 nr. 8 • Nytt økonomi- og finansreglement – vedtatt av fylkestinget i sak 55/17.

Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar 2017, og munnet ut i en sak om strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2017, jf. FT-sak 38/17. Denne saken er lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 høsten 2017, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018:

Hvem Hva Dato

Fylkestinget FT-melding - Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 - Tidsplan/prosess 6-7/3

Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen

Resultatvurderinger 2016 og utfordringer 2017-2021 29/3

Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse 2016, utfordringer og innspill til strategier til sak om strategier og økonomiske rammer 2018-2021

13/3

Fylkesrådet med Hedmark Trafikk og Statens vegvesen

Resultatvurderinger/måloppnåelse 2016, utfordringer og innspill til strategier til sak om strategier og økonomiske rammer 2018-2021

20/3

Fylkesrådet Utkast til sak om strategier og økonomiske rammer 2018-2021 8/5

KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2018 11/5

Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 2018-2021 22/5

Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 2018-2021 12-13/6

Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse 30/8

Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen sep

Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen

Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer 2018-2021 18/9

Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 22/9

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2018 12/10

Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på virkninger av regjeringens forslag til statsbudsjett for Hedmark fylkeskommune

23-24/10

Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke 45-46

Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke 45-46

Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 20/11

Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 11-13/12

Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2


2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden 2018-2021 er knyttet til:

- Synkende elevtall i de videregående skolene - Økt gjennomføring i videregående opplæring – spesielt innenfor yrkesfagene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene

Hedmark har en positiv befolkningsutvikling, og i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil denne positive utviklingen fortsette i årene som kommer. Befolkningsøkningen vil imidlertid være lavere enn for landsgjennomsnittet, og det er store kommunale og regionale forskjeller. Prognosen viser at de store kommunene i fylket vil få vedvarende befolkningsøkning, mens de små og mellomstore kommunene fortsatt vil oppleve befolkningsnedgang. Hedmark har en befolkningssammensetning hvor alle kommunene i fylket har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, da hovedtyngden av befolkningsveksten vil komme i aldersgruppen 60+. Samtidig vil elevgrunnlaget til de videregående skolene falle betydelig fram til 2020, for deretter å stabilisere seg på 2020 nivå. Det er forventet en betydelig nedgang i elevtallet i de videregående skolene i Hedmark i årene fremover, blant annet basert på statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Synkende elevtall vil etter hvert kunne gi utfordringer i forhold til skole- og tilbudsstrukturen. I fylkestingssak 22/17 vedtok fylkestinget å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen. Selv om andelen som fullfører og består videregående opplæring har økt de siste årene, er det fortsatt viktig å få enda flere igjennom. Dette er et av de viktigste satsingsområdene for fylkesrådet. En av hovedutfordringene vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet. Videre vil tilgang på høyhastighets bredbånd være helt avgjørende for både næringsliv og bosetting. Fylkesrådet ser her det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoU-aktiviteten er relativt lav. For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen om reduserte drivhusgassutslipp mot 2020, vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være



knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. 2.2 Viktige satsingsområder Skolesatsing Fylkestinget vedtok fremtidig tilbud- og skolestruktur i april 2017. Et av vedtakspunktene var å opprettholde alle 14 videregående skoler. Inntil saken ble vedtatt har det vært avventet å investere i flere av skolene som var under vurdering. Når vedtak nå foreligger foreslår fylkesrådet å iverksette fem skoleprosjekter (Stange, Solør/Våler, Storhamar/gammel del, Solør/Sønsterud og Skarnes) i planperioden sammen med oppgradering av Brumunddalshallen. Innhenting av forfall på fylkesvegnettet Handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-2021 (23) har en tydelig prioritering på innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Tiltakene som ligger i handlingsprogrammet innebærer at man snur trenden, dvs. man vil nå gå fra en situasjon med stadig økende forfall på fylkesvegene, til en situasjon hvor man begynner å innhente forfall. For å støtte opp om de prioriteringene som fylkestinget har gjort gjennom handlingsprogrammet og for å kunne øke tempoet i forfallsinnhentingen noe, foreslår fylkesrådet å øke investeringsrammen for fylkesveger med 100 mill. kroner de to første årene i planperioden. Videre foreslås det en økning av rammen til fylkesvegvedlikehold med 75 mill. kroner totalt i de to første årene av økonomiplanen. I arbeidet med forfallsinnhenting ses midlene på investeringsbudsjettet og vedlikeholdsbudsjettet i sammenheng. Styrkingen av vedlikeholdsbudsjettet vil også gi muligheter for økt forfallsinnhenting. I tillegg vil det redusere sårbarheten på vedlikeholdsbudsjettet i forhold til akutte skader og ødeleggelser som følge av flom mv. Med utgangspunkt i de foreslåtte rammene for drift og investering på fylkesvegene i økonomiplanperioden, vil man kunne redusere forfallet på fylkesvegnettet med om lag 300 mill. kroner i perioden. De siste årene har det gjennom statsbudsjettet blitt lagt inn økning i fylkeskommunenes rammetilskudd til styrking av fylkesvegene. For 2018 er ikke dette tilfellet. Videre er ordningen for kompensasjon for ekstraordinære flomutgifter endret, slik at fylkeskommunene må ta en mye større del av disse utgiftene selv. Klimaprofil for Hedmark, utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter i mai 2017, viser økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflommer og jordskred i årene som kommer. Det er viktig å styrke fylkesvegnettet i forhold til dette. Samlet sett mener derfor fylkesrådet at det vil være riktig å øke tempoet i forfallsinnhentingen og foreslår derfor å bruke noe av fylkeskommunens ubenyttede fondsmidler til dette.



Andre satsinger I tillegg foreslår fylkesrådet følgende satsinger i planperioden:

• Økning i antall lærekontrakter/økt lærlingtilskudd. Utover styrkingen som ble lagt inn i forrige økonomiplan foreslås en styrking på 5,7 mill. kroner i 2018, 4,7 mill. kroner i 2019 og 3,7 mill. kroner for 2020 og 2021.

• Midler til en renholdskoordinator/sentral fagkoordinator, 0,98 mill. kroner • Midler til utarbeidelse av et klimaregnskap - ferdigstilles sommeren 2019 (0,7 mill.

kroner i 2018 og 2019) • Areal- og transportstrategien for Mjøsbyen, 0,3 mill. kroner i 2018 • Rullering av fylkesdelplan for kulturminner til en oppdatert regional plan – 0,6 mill.

kroner legges inn til planarbeidet fordelt på 2018 og 2019 • Utredning 13-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune. Som oppfølging av FT-sak 22/17

(skolestruktursaken) om utredning av et slikt tiltak, foreslås 0,5 mill. kroner i 2018. • Kompetanse- og næringsutvikling – yrkesfagløft. Det foreslås 0,5 mill. kroner i 2018

og 2019 til dette formålet (prosjekt). 2.3 Hovedelementer i salderingen Etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil Hedmark fylkeskommune få en realnedgang i frie inntekter i 2018 på ca. 1,0 mill. kroner i forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. Dette er etter at det er tatt hensyn til regjeringens føringer og oppgavekorrigeringer, samt korrigering for befolkningsutvikling:

I tillegg fortsetter tilpasningen til det nye inntektssystemet fra 2015 som gir Hedmark fylkeskommune ca. 140 mill. kroner i redusert rammetilskudd. Reduksjonen i rammetilskuddet fases gradvis inn gjennom en overgangsordning på fem år, dvs. med full virkning fra og med 2020. Dette innebærer redusert rammetilskudd på 29,4 mill. kroner i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere reduksjon med 29,4 mill. kroner i 2019. Dette begrenser fylkeskommunens handlingsrom betydelig. Dette innebærer at nye tiltak og ny aktivitet i økende grad må finansieres innenfor eksisterende rammer. I forbindelse med salderingen er det også tatt hensyn til følgende forhold:

(mill. kroner)Beregnet realvekst i 2018 (ift. planlagt nivå i 2018 i Økonomiplan 2017-2020) 5,4Føringer i statsbudsjettet 2018

Økt rammetilskudd lærlinger - helårsvirkning av RNB 2017 -0,4Fylkesveger - uttrekk i vedtatt statsb 2017 og FT 7/17 3,5Utvidet rett til vgo for innvandrere - helårseffekt -2,1Kompensasjon for økning i mva/lav sats (transporttiltak) -4,4Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 -6,4

Realnedgang hensyntatt føringer i statsbudsjettet -1,0



• Lavere rentekompensasjon/transporttiltak enn forutsatt og lagt til grunn i gjeldende Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017, jf. innstramminger i ordningen i forslag til statsbudsjett 2018

• Økning i ordinære premiesatser/pensjon både fra KLP og SPK – ca. 9,6 mill. kroner i økte utgifter

• Økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt investeringsnivå Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik:

• Redusert avsetning til fylkeskommunens omstillingsfond med 8 mill. kroner enn forutsatt i gjeldende økonomiplan.

• Styrkingen i fylkeskommunale næringsutviklingsmidler som ble lagt inn i gjeldende økonomiplan avsluttes i 2019, dvs. ett år tidligere enn forutsatt (-5 mill. kroner).

• Redusert planlagt vedlikehold med 4 mill. kroner i 2018 og 2019, jf. se i sammenheng med investeringsprogrammet og økte skoleinvesteringer.

• Reduserte rammer til utdanning med 4,9 mill. kroner som følge av elevnedgang, jf. elevtelling skoleåret 2017/2018

• Korrigering av mva-kompensasjon på fylkesvegvedlikehold, jf. oppfølging av FT-sak 54/17

• Engangstiltak og ekstraordinære satsinger er i hovedsak dekket med fondsmidler. • Det er lagt inn et samlet effektiviseringskrav for hovedtjenestene 1 - 6 i årene 2020

og 2021 på henholdsvis 12 mill. kroner i 2020 og 14 mill. kroner i 2021. Effektiviseringskravet legges inntil videre på hovedtjeneste 1 og vil bli spesifisert nærmere i senere planrulleringer.

• Redusert tilskudd til Hedmark Trafikk fra 2020 på 4 mill. kroner. • Redusert fylkesvegvedlikehold på 10 mill. kroner i 2021.



2.4 Totale utgifter og inntekter Forslaget til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,2 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag:

Tall i 1000 kroner Regn- Års-skap budsjett 2018 2019 2020 2021 2018 2019 2020 20212016 2017

Hovedtjeneste 1-7 2 836 417 2 802 051 88 250 81 950 170 -11 230 2 890 301 2 884 001 2 802 221 2 790 821Renter 33 208 46 749 -760 4 810 12 400 15 050 45 989 51 559 59 149 61 799Avdrag 87 640 89 240 8 050 19 830 32 770 38 220 97 290 109 070 122 010 127 460Overf til investregnsk 176 545 143 455 -17 455 -43 455 -43 455 -43 455 126 000 100 000 100 000 100 000Disp.fond 304 399 51 000 7 500 -4 500 -6 500 -6 500 58 500 46 500 44 500 44 500Bundne fond 300 545 101 0 0 0 0 101 101 101 101Regnsk.m resultat 90 869 0 0 0 0 0 0 0 0 0Avskrivninger 110 355 0 0 0 0 0 0 0 0 0SUM utgifter 3 939 978 3 132 595 85 585 58 635 -4 615 -7 915 3 218 181 3 191 231 3 127 981 3 124 681Korrigeringer:Avskrivninger -110 355 0 0 0 0 0 0 0 0 0Internhusleie 66 449 66 449 0 0 0 0 66 449 66 449 66 449 66 449Sum korr utgifter 3 896 073 3 199 045 85 585 58 635 -4 615 -7 915 3 284 630 3 257 680 3 194 430 3 191 130Hovedtjeneste 1-7 -566 878 -445 097 -20 971 -20 771 -14 071 -14 071 -466 068 -465 868 -459 168 -459 168Frie inntekter -2 505 519 -2 535 900 -44 700 -17 500 7 600 7 600 -2 580 600 -2 553 400 -2 528 300 -2 528 300Mva-kompensasjon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Renter -64 990 -63 687 5 000 5 700 4 600 3 900 -58 687 -57 987 -59 087 -59 787Aksjeutbytte -46 228 -43 100 0 0 0 0 -43 100 -43 100 -43 100 -43 100Disp av tidl års oversk -139 941 0 0 0 0 0 0 0 0 0Disp.fond -195 635 -44 811 -24 914 -26 064 6 486 10 486 -69 725 -70 875 -38 325 -34 325Bundne fond -310 431 0 0 0 0 0 0 0 0 0Avskrivninger -110 355 0 0 0 0 0 0 0 0 0Sum inntekter -3 939 978 -3 132 595 -85 585 -58 635 4 615 7 915 -3 218 181 -3 191 231 -3 127 981 -3 124 681Korrigeringer:Avskrivninger 110 355 0 0 0 0 0 0 0 0 0Internhusleie -66 449 -66 449 0 0 0 0 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449Sum korr inntekter -3 896 073 -3 199 045 -85 585 -58 635 4 615 7 915 -3 284 630 -3 257 680 -3 194 430 -3 191 130

Endringer Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018



Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden:

Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Års-skap budsjett 2018 2019 2020 2021 2018 2019 2020 20212016 2017

1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 230,4 365,8 -2,4 -5,7 -27,8 -29,1 363,4 360,1 338,0 336,72 Utdanning Utgifter 1 401,6 1 301,3 43,2 41,7 36,5 36,5 1 344,5 1 343,1 1 337,8 1 337,83 Tannhelse Utgifter 139,7 142,1 0,0 -1,1 -1,1 -1,1 142,1 141,0 141,0 141,04 Samf, plan og miljø Utgifter 31,2 28,8 0,3 0,2 -1,2 -1,3 29,1 29,0 27,5 27,45 Kultur Utgifter 158,7 121,3 4,4 4,4 4,4 4,4 125,7 125,7 125,7 125,76 Næringsutvikling Utgifter 125,8 115,6 -7,4 -7,4 -12,4 -12,4 108,2 108,2 103,2 103,27 Samferdsel Utgifter 749,1 727,2 50,1 49,8 1,8 -8,2 777,3 777,0 729,0 719,0

Sum Hovedtjeneste 1-7 2 836,4 2 802,1 88,3 82,0 0,2 -11,2 2 890,3 2 884,0 2 802,2 2 790,8Sum Driftsutg ekskl renter 2 836,4 2 802,1 88,3 82,0 0,2 -11,2 2 890,3 2 884,0 2 802,2 2 790,8

1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -23,7 -56,0 -0,9 -0,7 -1,5 -1,5 -56,9 -56,7 -57,5 -57,52 Utdanning Inntekter -222,5 -133,8 -2,4 -2,4 -2,4 -2,4 -136,2 -136,2 -136,2 -136,23 Tannhelse Inntekter -48,7 -46,1 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -46,9 -46,9 -46,9 -46,94 Samf, plan og miljø Inntekter -14,9 -6,1 -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 -6,2 -6,2 -6,2 -6,25 Kultur Inntekter -61,0 -54,9 0,0 0,0 0,0 0,0 -54,9 -54,9 -54,9 -54,96 Næringsutvikling Inntekter -112,0 -80,9 0,0 0,0 0,0 0,0 -80,9 -80,9 -80,9 -80,97 Samferdsel Inntekter -84,1 -67,3 -16,8 -16,8 -9,3 -9,3 -84,0 -84,0 -76,5 -76,5

Sum Hovedtjeneste 1-7 -566,9 -445,1 -21,0 -20,8 -14,1 -14,1 -466,1 -465,9 -459,2 -459,2Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter -2 505,5 -2 535,9 -44,7 -17,5 7,6 7,6 -2 580,6 -2 553,4 -2 528,3 -2 528,3Sum Frie inntekter -2 505,5 -2 535,9 -44,7 -17,5 7,6 7,6 -2 580,6 -2 553,4 -2 528,3 -2 528,3

Sum Driftsinnt ekskl renter -3 072,4 -2 981,0 -65,7 -38,3 -6,5 -6,5 -3 046,7 -3 019,3 -2 987,5 -2 987,5Brutto driftsresultat -236,0 -178,9 22,6 43,7 -6,3 -17,7 -156,4 -135,3 -185,2 -196,6

Avdrag Utgifter 87,6 89,2 8,1 19,8 32,8 38,2 97,3 109,1 122,0 127,5Renter Utgifter 33,2 46,7 -0,8 4,8 12,4 15,1 46,0 51,6 59,1 61,8

Inntekter -65,0 -63,7 5,0 5,7 4,6 3,9 -58,7 -58,0 -59,1 -59,8Aksjeutbytte Inntekter -46,2 -43,1 0,0 0,0 0,0 0,0 -43,1 -43,1 -43,1 -43,1Internhusleie Utgifter 66,4 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4

Inntekter -66,4 -66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 -66,4 -66,4 -66,4 -66,4Netto driftsresultat -226,4 -149,7 34,9 74,0 43,5 39,5 -114,9 -75,7 -106,3 -110,3Overf til investregnsk Utgifter 176,5 143,5 -17,5 -43,5 -43,5 -43,5 126,0 100,0 100,0 100,0Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 304,4 51,0 7,5 -4,5 -6,5 -6,5 58,5 46,5 44,5 44,5

Bruk av disp.fond Inntekter -195,6 -44,8 -24,9 -26,1 6,5 10,5 -69,7 -70,9 -38,3 -34,3Avsetn bundne fond Utgifter 300,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1Bruk av bundne fond Inntekter -310,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Disp av tidl års oversk Inntekter -139,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Regnsk.m mindreforbr Utgifter 90,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Bundne fond

Renter/ avdrag


Driftsutg ekskl renter

Hoved- tjeneste 1-7

Hoved- tjeneste 1-7

Endringer

Driftsinnt ekskl renter

Fylkeskommunens mål Kapittel 3


3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Samarbeidserklæringen - fylkesrådets politiske plattform Arbeiderpartiet og Senterpartiet danner det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet. Den politiske plattformen bygger på fire hovedpilarer: 1. Grønt skifte, utvikling av bioøkonomi 2. Ungdommen er framtida, kultur for læring er nøkkelen til vekst og utvikling 3. God infrastruktur, en nøkkelfaktor for utvikling 4. Det gode liv, med et bredt idretts- og kulturtilbud Fylkesrådets ambisjon er å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet og i utviklingen av bioøkonomi. Med utgangspunkt i våre biobaserte kompetansebedrifter og de store skog- og jordbruksressurser vi har, bygger vi opp en ny bioindustri i Hedmark. Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsutvikling og utdanning. Skolene i Hedmark er gode til å få elevene til å fullføre videregående skole. Det inspirerer til å fortsette vårt langsiktige og systematiske arbeid med fokus på elevenes læringsutbytte. I landets mest spredtbebodde fylke og med nær 4000 kilometer fylkesveg, prioriterer vi vedlikehold av veger og bruer for å hente inn noe av etterslepet. Det er uønsket at forfallet på vegnettet fører til redusert framkommelighet og trafikksikkerhet. Vårt mål er å øke digital tilgjengelighet, bedre framkommelighet og redusere antall trafikkulykker. Hedmark har ambisjon om å være et kulturfylke. Det er viktig for fylkesrådet at Hedmark har et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Samarbeid blir fortsatt viktig for å løse utfordringene og utløse mulighetene for Hedmark. Fylkesrådet vil derfor fortsette sin satsing på samarbeid med kommuner, frivilligheten, næringslivet, organisasjoner og statlige myndigheter. Sammen utvikler vi Hedmark videre. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, fastsette langsiktige utviklingsmål og ta stilling til planbehovet i perioden. Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016 (sak 61/16). Den har følgende hovedinnretning: Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien

Fylkeskommunens mål Kapittel 3


Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter

sammen. I planstrategien understrekes det at det er avgjørende å skape en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å lykkes med utvikling av Hedmark. De sentrale planoppgavene i perioden er utvikling av en strategi for bioøkonomi for Innlandet, sluttføre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling og utvikling av strategier og planer for samordnet areal- og transport i byregionene. Under hovedsatsingsområdene er det utviklet ni målsetninger og punkter som «vi jobber for». Rapportering på utvikling og oppfølging av disse vil inngå i kommende årsberetninger. 3.3 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for 2016 – 2020. Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. Overordnede mål

Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen

Hovedmål

1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Høy deltakelse i kulturlivet 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser

Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 – hovedtjeneste 1 til 7.

Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4


4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER

4.1 Statsbudsjettet for 2018 og rammer for kommunesektoren Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018 den 12. oktober 2017. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 prosent. Videre legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Det legges opp til at fylkeskommunene får 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av dette foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene, jf. ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Hedmark fylkeskommune får ikke noe av disse 100 mill. kroner. Det fremgår av statsbudsjettet at veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen og økte pensjonskostnader. Oppgavekorrigeringer/endringer Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2018 trekkes fylkeskommunene med i alt 359,6 mill. kroner for slike endringer. Endringene er i hovedsak knyttet til følgende tiltak: • Fagskoler

Det foreslås å samle følgende tre ordninger for finansiering av fagskoler i én felles tilskuddsordning under Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018 – som et øremerket tilskudd:

o Midler gjennom rammetilskuddet til fylkeskommuner o Tilskuddsordning for helse- og sosialfaglige utdanninger under Helse- og

omsorgsdepartementet o Tilskudd til private fagskoler under Kunnskapsdepartementet

Fylkeskommunene vil være tilskuddsmottakere og ansvarlig for videre forvaltning og fordeling av midlene. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til fylkeskommunene med 440,6 mill. kroner.



• Trekk for elever i statlige/private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene med 59 mill. kroner.

• Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere - helårseffekt

Opplæringsloven er endret slik at innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge, har rett til videregående opplæring fra skoleåret 2017/2018. Fylkeskommunene ble kompensert gjennom en økning av rammetilskuddet på 46,1 mill. kroner i 2017. I statsbudsjettet 2018 foreslås fylkeskommunene kompensert for helårseffekten gjennom en økning av rammetilskuddet på 101,8 mill. kroner.

• Økt lærlingtilskudd - helårseffekt

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 10,0 mill. kroner som kompensasjon for økt sats for lærlingtilskuddet med kr. 1000 pr. lærekontrakt fra 1.7.2017. For å kompensere fylkeskommunene for helårseffekten økes rammetilskuddet med 10,3 mill. kroner i 2018.

• Økt sats for merverdiavgift på transport I statsbudsjettet for 2018 foreslås det å øke den lave satsen for merverdiavgift på transport fra 10 til 12 prosent. Forslaget innebærer økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk. Dette foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 164 mill. kroner.

Pris- og lønnsvekst – anslag Pris- og kostnadsveksten i kommunal tjenesteyting (deflatoren) anslås til 2,6 % fra 2017 til 2018, hvorav lønnsveksten utgjør 3,0 % (vektet 2/3) og prisveksten 1,9 % (vektet 1/3). Den fylkeskommunale skatteøren – opprettholdes på 2,65 % Den fylkeskommunale skatteøren foreslås opprettholdt på 2,65 %. Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å effektivisere driften. Dette vil kunne bidra til å øke kommunesektorens handlingsrom utover veksten i frie inntekter. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune 4.2.1 Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen nedjusterte anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i Revidert nasjonalbudsjett 2017 med 0,85 mrd. kroner, hvorav fylkeskommunenes andel utgjorde 142 mill. kroner. Dette hadde sammenheng med nedjustert lønnsvekst og endrede skatteregler som ble foreslått i revidert nasjonalbudsjett.



Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2017 blir høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Regjeringen oppjusterer på denne bakgrunn skatteanslaget for 2017 med 4,0 mrd. kroner, hvorav fylkeskommunenes andel utgjør 635 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune oppjusterte skatteanslaget med 21,0 mill. kroner for 2017 med bakgrunn i den faktiske utviklingen til og med juli måned, jf. budsjettjusteringssak i oktobertinget (FT-sak 54/17). Fylkeskommunens skatteanslag for 2017 er med dette noenlunde i tråd med regjeringens anslag for skatteinntekter i 2017 i statsbudsjettet. 4.2.2 Frie inntekter i 2018 – Hedmark fylkeskommune Det fremgår av forslag til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2.583,6 mill. kroner i frie inntekter i 2018. I forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 innebærer dette i utgangspunktet en realvekst på 5,4 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (les: inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall per 1. januar 2018. De siste årene har det vært forutsatt og planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. Hensyntatt regjeringens oppgavekorrigeringer og korrigeringer for befolkningsutvikling, vil Hedmark fylkeskommune ha en realnedgang i frie inntekter på ca. 1,0 mill. kroner i forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017:

4.2.3 Systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene ble lagt om fra og med 2015. Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Endringene fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år fra og med 2015, dvs. med full virkning fra 2020. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp).

(mill. kroner)Beregnet realvekst i 2018 (ift. planlagt nivå i 2018 i Økonomiplan 2017-2020) 5,4Føringer i statsbudsjettet 2018

Økt rammetilskudd lærlinger - helårsvirkning av RNB 2017 -0,4Fylkesveger - uttrekk i vedtatt statsb 2017 og FT 7/17 3,5Utvidet rett til vgo for innvandrere - helårseffekt -2,1Kompensasjon for økning i mva/lav sats (transporttiltak) -4,4Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 -6,4

Realnedgang hensyntatt føringer i statsbudsjettet -1,0



Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Mill. kroner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Det er signalisert at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2020 (publiseres mai 2019). I Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Planen om rammereduksjoner er så langt fulgt. Fylkestinget besluttet i juni i forbindelse med behandling av sak 38/17 om strategier og økonomiske rammer 2018-2021 en ny fordeling av rammekuttene:

Redusert egenfinansiering av investeringer og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner i forbindelse med vedtatt statsbudsjett 2017 ble brukt til å redusere/avslutte gjenstående rammekutt i 2018 og 2019 for flere av tjenesteområdene. 4.2.4 Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak For Hedmark fylkeskommune har lånerammen/beregningsgrunnlaget for ordningen vært utvidet med 104 mill. kroner årlig i perioden 2010-2014 og med 183,2 mill. kroner årlig fra 2015. I statsbudsjettet foreslås ikke ny låneramme for 2018. Dette innebærer lavere

2015 2016 2017 2018 2019Overgangsordning 107,0 83,9 55,8 29,4 0Tapskompensasjon 22,6 21,9 25,4 25,4 25,4

Endringer ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem:Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem:

2015 2016 2017 2018 2019 2020 Rev kutt i % av brto ramme

Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4 -33,8 -27,3 -19,0Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8 -3,4 -4,5 -8,7 -10,4 -10,4 -2,9Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0 -13,5 -19,5 -19,5 -19,5 1) -1,5Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2 -0,2 -4,3 -5,2 -5,2 -3,7Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1 -3,9 -3,9 -3,9 -3,9 -3,2Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,4Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3 -5,4 -7,6 -7,6 -7,6 -2,2Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3 -3,6 -3,6 -3,6 -10,1 1) -2,7Sum -2,8 -9,3 -31,6 -56,5 -84,5 -84,5Tapskompensasjon 2) -22,6 -21,9 -21,9 -25,4 -25,4 -25,4"Saldering" (realvekst mv) -1,4 -24,7 -30,3 -30,0 -29,9 -29,9Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8 -55,9 -83,9 -111,9 -139,8 -139,81) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert.2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill . kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017. Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/17.



rentekompensasjon fra denne ordningen i årene fremover enn forutsatt i gjeldende Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 – på i størrelsesorden ca. 11-12 mill. kroner i snitt pr. år i planperioden 2018-2021. Reduksjon i regionale utviklingsmidler I forslag til statsbudsjett 2018 foreslår regjeringen en reduksjon i regionale utviklingsmidler (programkategori 13.50) med 300 mill. kroner fra 2017 til 2018. Dette innebærer særlig en reduksjon i midlene til å utvikle inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Etter foreløpig fordeling er Hedmark fylkeskommunes andel av de regionale utviklingsmidlene – de såkalte 13.50-midlene – foreslått til 62,24 mill. kroner (inklusiv 4,54 mill. kroner til Interreg). Dette er en reduksjon på 13,63 mill. kroner i forhold til 2017 (inklusiv en reduksjon til Interreg fra 5,20 til 4,52 mill. kroner). Bredbånd Det foreslås 69,7 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tildeler midler til de enkelte prosjekt. Fylkeskommunene gir sin vurdering og anbefaling til Nkom før deres vedtak. Forslaget innebærer en reduksjon på 40,3 mill. kroner fra 2017. I 2016 bevilget Stortinget 126,5 mill. kroner og 110 mill. kroner i 2017 over statsbudsjettet til bredbåndsutbygging i distriktene. 4.3 Skatt og rammetilskudd i 2018 Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskuddet for fylkeskommunene bygger på befolkningstall pr. 01.07.17. Ved å bruke befolkningstall pr. 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret, dvs. pr. 01.01.18. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2018 vil foreligge i februar 2019 når skattetallene for 2018 er klare. I 2018 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2017-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2018 kan etter dette beregnes til 2.580,6 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd:

Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2018 sammenlignet med

Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag 2016 2017 til budsjett

(FT 54/17) 2018Fylkesskatt 950,5 980,2 1 001,0Rammetilskudd 1 555,0 1 572,896 1 579,6Sum 2 505,5 2 553,1 2 580,6



revidert budsjett 2017 (jf. fylkestingsak 54/17):

4.4 Andre budsjettforutsetninger 4.4.1 Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 er i 2018-kroner. I statsbudsjettet for 2018 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,6 % i 2018. Årslønnsveksten er anslått til 3,0 % og prisveksten til 1,9 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2018:

Den forutsatte årslønnsveksten på 3,0 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: • Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2017-oppgjøret. • Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserve) på 19,4 mill. kroner til

dekning av lønnsoppgjøret i 2018. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i 2018.

For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,5 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 1,9 %. Fylkeskommunens investeringsprogram er også oppjustert til 2018-kroner.

Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2017 til budsjett

(FT 54/17) 2018Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 280,8 1 305,7Overgangsordning nytt inntektssystem 55,8 29,4Tapskompensasjon 25,4 25,4Skjønnstilskudd 14,4 14,2Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 376,4 1 374,6Inntektsutjevning 196,5 208,0Beregnet samlet rammetilskudd 1 572,9 1 582,6Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per 01.01.18 - -3,0

Sum 1 572,9 1 579,6

Statsbudsj 2018

Oppr budsjett 2018

Hedmark Trafikk

Fylkesveger

Årslønnsvekst 3,0 % 3,0 % - -Prisvekst 1,9 % 1,9 % - 1,9 %Samlet deflator 2,6 % 2,6 % 2,5 % -

2017



4.4.2 Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2018:

4.5 Demografisk utvikling

Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Innbyggertallet i Hedmark var pr. 1. januar 2017 på 196 190, dvs. en økning på 834 personer året før. Pr. 2. kvartal 2017 har det vært en befolkningsvekst på 313 personer. Hedmark fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, og fjorårets vekst var høyere enn de tre foregående år. I 2017 hadde 12 av fylkets 22 kommuner vekst i folketallet mot 8 kommuner året før. Netto innenlands tilflytting bidro i 2016 for første gang på flere år til økningen i folketallet i Hedmark. Det er en positiv utvikling, da innvandringen til Norge har blitt, og trolig også fremover, vil bli redusert pga. en nedgang i arbeidsinnvandringen og en økning i utvandringen. Samtidig ventes antallet av flyktninger å bli på et lavere nivå. Likevel er innvandring fortsatt den største bidragsyter til befolkningsveksten, og en reduksjon i den kan få stor betydning for den fremtidige befolkningsutvikling. Andelen innvandrere utgjorde 10 % av befolkningen i Hedmark pr. 1. januar 2017, mot 17 % på landsbasis. Hedmark har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fylket er derfor helt avhengig av tilflytting for å opprettholde befolkningstallet. Hvis innvandringen fremover blir lavere, blir innenlandsk tilflytting en viktig forutsetning for fortsatt vekst i folketallet.

Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4%Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal

Hamar Sør-Odal EngerdalLøten Nord-Odal FolldalRingsaker Eidskog OsStange Grue Rendalen

Åsnes Stor-ElvdalVåler TolgaÅmot TynsetTrysil

-600

1 400

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Anta

ll pe

rson

er

Årlig folketilvekst, fødselsoverskudd, innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark (pr. 31.12)

Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd



Tross fjorårets tilflytting til fylket, har Hedmark en lavere befolkningsvekst enn snittet for Norge, og det er store regionale1 forskjeller internt i fylket. Det er Hamarregionen og Sør-Østerdalen som har hatt den største positive befolkningsutviklingen. Utviklingen i Kongsvingerregionen er preget av et stort fødselsunderskudd.

4.5.1 Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivinger annethvert år, den siste i juni i 2016.

Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt 199 000 i år 2020, 210 000 i år 2030 og 221 000 i år 2040. Dette er en prosentvis vekst som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Hedmark ventes imidlertid å få litt høyere folketallsvekst enn Oppland. Hvis man ser på treffsikkerheten i de tidligere prognosene fra SSB, har den reelle befolkningsutviklingen i fylket vært noe lavere enn SSBs hovedalternativ (MMMM - middels nasjonal vekst), men samtidig over LLML-alternativet (lav nasjonal vekst). Skal MMMM-

1 Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Kongsvingerregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes), Sør-Østerdalen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot), Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset).

-4 000

6 000

Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen

Årsaker til regionvis befolkningsendring 2000-2016 Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring



alternativet bli gjeldende for Hedmark i årene fremover, forutsetter det høy innvandring og tilflytting. I og med at innvandring/tilflytting er det som er aller vanskeligst å fremskrive, er det en stor usikkerhet i framskrivningen for Hedmark. Så langt kan det se ut som om at innvandringen blir lavere enn det som ble forutsatt i SSBs prognoser fra 2016. Likevel er det stor sannsynlighet for befolkningsvekst, og veksten vil bli størst i de sentrale strøk. Samtidig vil eldre utgjøre en større andel av befolkningen. Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Dette, i kombinasjon med andre faktorer som lave fødselstall, gjør at mange av Hedmarks kommuner har et høyt sårbarhetsnivå i forhold til den fremtidige befolkningsutvikling. Samtidig vil andre av fylkets kommuner kunne oppleve vekst som følge av sentraliseringen (tilflytting og innvandring) og høyere fødselstall. 4.5.2 Demografisk profil i Hedmark Informasjon om den demografiske situasjonen, basert på alder, kjønn, fødselstall, dødstall og flytting, er en viktig indikator for hvilke tjenestetilbud det er behov for i dag og i fremtiden. Fødsels- og dødstall Hedmark har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fødselsunderskuddet har de siste årene holdt seg stabilt på 300-500 personer pr. år. Hedmark er sammen med Oslo blant de med lavest fruktbarhetstall i Norge. Det er regionale variasjoner, men selv i de kommunene som har et fødselsoverskudd så er dette relativt lavt. Fødselsunderskuddet er med på å forsterke de utfordringene fylket har med å øke folketallet, da det akkumulerte fødselsunderskuddet blir stort og til dels “selvforsterkende” over tid. Aldersfordeling Det vil i tiden fremover bli flere eldre i befolkningen. Hedmark har samtidig en eldre befolkning enn Norge for øvrig. Mens de som er eldre enn 67 år utgjør 15% av befolkningen i Norge, utgjør denne gruppen 18-19% av befolkningen i Hedmark. Den fremtidige befolkningsøkningen vil samtidig først og fremst komme i aldersgruppen 67+. Mens antall 0-17-åringer er estimert til å øke med 300 personer fra 2017 til 2030 (2 % av den totale økningen i perioden), vil antall over 67 år øke med 10 000 personer (71 % av den totale økningen i perioden). Omsorgsbyrden2, som beskriver forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre, vil derfor også endres. Utover i framskrivingsperioden blir det stadig flere eldre i forhold til personer i yrkesaktiv alder, og det vil få betydning for dimensjonering av tjenestetilbudene til både kommunene og fylkeskommunen.

2 Det defineres som antall barn (0-19 år) pluss antall eldre (70+), delt på antall personer i det som kan regnes som yrkesaktiv alder (20-69 år).



0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

1990 2000 2010 2017 2030

Omsorgsbyrde for barn og eldre i Hedmark

(registrert 1990-2017 og fremskrevet til 2030 i alternativ MMMM)

Omsorgsbyrde for unge Omsorgsbyrde for eldre

1 079 21

- 802

3 733

10 008

-2 000

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år+

Anta

ll pe

rson

er

Framskrevet vekst i folketallet i Hedmark fra 2017 til 2030 fordelt på aldersgrupper

Aldersgruppe 16-18 år Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud, og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år. Hedmark vil få en nedgang i antall 16-18 åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år 2020. Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i 16-18 åringer fra 2032. Økningen er likevel ikke større enn at det i de fleste regioner vil være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag. Den største reduksjonen i antall 16-18 åringer ventes å skje i Nord-Østerdal og Kongsvinger-regionen, men alle regionene vil kunne forvente nedgang i denne aldersgruppen. I og med at en her ser på enkelte alderstrinn på regionnivå er framskrivningstallene beheftet med noe større usikkerhet enn om en ser på befolkningen som helhet. Men utviklingen mot færre 16-18 åringer i fylket i tiden fremover bør anses som relativ sikker.

Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2016 (MMMM – middels nasjonal vekst)

Antall %

Hedmark 7368 7211 6962 6825 6813 6799 6721 -412 -5,7 % Kongsvingerregionen 1826 1860 1729 1668 1640 1633 1570 -227 -12,2 % Hamarregionen 3486 3349 3281 3207 3241 3239 3354 -110 -3,3 % Nord-Østerdal 662 599 581 579 556 544 527 -55 -9,2 % Sør-Østerdal 1394 1403 1371 1371 1376 1383 1270 -20 -1,4 %

2030(pr. 01.01)Prognose

Endring 2018-20222016(pr. 01.01)








Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2016 (MMMM – middels nasjonal vekst) 4.6 Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til SPK og KLP inklusiv AFP-premie og -egenandel), mens andre budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer:

• Reguleringspremie KLP • Premieavvik KLP og SPK • Tilbakeføring av overskudd/KLP • Egenkapitaltilskudd/KLP • Diverse utgifter (rentegarantipremie mm)

En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. 4.6.1 Ordinære pensjonspremiesatser Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2018:

• SPK: 13,37 % (12,05 % i 2017-budsjettet) • KLP – fellesordning: 11,76 % (11,43 % i 2017-budsjettet)

De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2018 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for 2018.

Hamarregionen

Nord-Østerdal

Sør-Østerdal

Kongsvingerregionen

Hedmark

70 %

75 %

80 %

85 %

90 %

95 %

100 %

105 %

2010 2017 2020 2030 2040

Registert og framskrevet prosentmessig utvikling i antall 16-18 åringer i Hedmark med utgangspunkt i år 2010 (Framskrevet i alternativ MMMM)



Samlet sett innebærer de økte premiesatsene i den ordinære/løpende pensjonspremien en utgiftsøkning for fylkeskommunene på i alt 9,6 mill. kroner fra 2017 til 2018. Dekning for dette er innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for 2018. 4.6.2 Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter Det årlige premieavviket blir f.o.m. 2014 avsatt til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering, jf. vedtak i FT-sak 49/14. Ved at hele premieavviket avsettes årlig, vil pensjonsfondet for premieavvik hele tiden vil være lik akkumulert premieavvik og sikre dekning for årlig amortisering. I Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr. 31.12.2013 i henhold til gjeldende amortiseringstid. De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 54/17 om budsjettjusteringer 2017, ble anslaget for reguleringspremien/KLP for 2017 nedjustert samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd fra KLP for 2016. Samlet anslått besparelse var på i alt 29,4 mill. kroner. Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen som ligger i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 vedrørende budsjetteringen av pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv. videreføres i forbindelse med planrulleringen. 4.7 Økonomiske styringsparametere For å danne grunnlag for en bærekraftig økonomisk utvikling og sunn økonomistyring samt bidra til å legge rammene for et økonomisk handlingsrom er det viktig å ha fokus på enkelte sentrale nøkkeltall. Dette er blant annet:

• Netto driftsresultat • Gjeldsgrad • Disposisjonsfond

Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Bruk av slike styringsparametere eller nøkkeltall bevisst i styringen, vil bidra til at budsjetterings- og planleggingsprosessene blir bedre og det gjør det enklere å se drift og investeringer i sammenheng. Intensjonen med slike styringsparametere er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De vil også være et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en forsvarlig økonomisk ramme.



4.7.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir brukt som hovedparameteren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 7,4 % av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene var på 5,0 %.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2018-2021 ligger netto driftsresultat på 3,8 % av driftsinntektene i 2018, 2,5 % i 2019, 3,6 % i 2020 og 3,7 % i 2021. 4.7.2 Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til rentekompensasjonsordninger for transporttiltak. Videre har fylkeskommunen bundet renten på deler av gjelden. Ved årsskiftet 2016/2017 hadde fylkeskommunen avtaler om fastrente for 61 % av den langsiktige gjelden, mens de resterende 39 % hadde vilkår basert på flytende renter. Fordelingen er opprettholdt på om lag samme nivå i planperioden. Den store andelen fastrente, gjør fylkeskommunen mindre sårbar for rentesvingninger.



Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved utgangen av 2016 på 1.753,6 mill. kroner, eller på 57,1 % av driftsinntektene. Gjeldsbelastningen på landsbasis/ekskl. Oslo var på 76,7 %.

1) Ekskl pensjonsforpliktelser Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2018-2021 vil gjeldsnivået øke til 85,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter frem mot 2021, jf. kapittel 5. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Det er samtidig store variasjoner når det gjelder i hvilken grad man har egenkapitalreserver som kan brukes til finansiering av investeringer eller ekstraordinær nedbetaling av gjeld. I korrigert netto lånegjeld blir også ubundne investeringsfond trukket fra. Hedmark fylkeskommune ligger i 2016 lavest blant fylkeskommunene på denne indikatoren, jf. figuren under. Dette har sammenheng med at Hedmark fylkeskommune har relativt store utlån til andre sammenlignet med andre fylkeskommuner, jf. store utlån til Eidsiva Energi AS og Hedmark fylkeskraft AS. Se kap 5.5.2 for nærmere detaljer om hva fylkeskommunen får i årlig eieravkastning knyttet til disse utlånene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 (konsern)



4.7.3 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond og i sum utgjorde disse 11,5 % av driftsinntektene i 2016, se figuren under.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 4.8 Effektivisering og rammekutt Som følge av vedtaket i FT-sak 38/17 «Strategier og økonomiske rammer 2018 – 2021» er rammekuttene på hovedtjenestene 2, 5 og 7 blitt redusert. Tilpasningen til inntektssystemet fortsetter for fylkeskommunen samlet sett, og dette innebærer reduserte rammeoverføringer på 29,4 mill. kroner fra staten i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere redusering med 29,4 mill. kroner i 2019 (se kap. 4.2.3). Dette begrenser fylkeskommunens handlingsrom betydelig. Dette innebærer at nye tiltak og ny aktivitet i økende grad må finansieres innenfor hovedtjenestenes eksisterende rammer og at det er begrenset rom for satsning på nye prosjekter. I tillegg er det nødvendig å effektivisere driften i Hedmark fylkeskommune. For årene 2020 og 2021 foreslår fylkesrådet at driften for hovedtjenestene 1 – 6 effektiviseres med henholdsvis 0,7 % og 0,8 %. Effektiviseringskravet legges inntil videre til hovedtjeneste 1 og spesifiseres nærmere i senere planrulleringer. Når det gjelder hovedtjeneste 7 Samferdsel, er det foreslått reduksjoner på slutten av planperioden i størrelsesorden 14 mill. kroner, fordelt med 4 mil. kroner i redusert tilskudd til Hedmark Trafikk FKF og en reduksjon på 10 mill. kroner i rammen for fylkesvegvedlikehold.



4.9 Regionreformen Stortinget vedtok sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner under behandlingen av Prop. 84 S (2016 – 2017) «Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå» i juni 2017. Fylkestingene i begge fylkene hadde i desember 2016 vedtatt at fylkene ikke ønsket å slå seg sammen. På felles fylkesting 15.-16. januar 2018 skal forhandlingsutvalget, som ble nedsatt av fylkestingene 24. oktober 2017, legge frem forslag til navn på den nye fylkeskommunen, plattform og visjon for den nye fylkeskommunen, politisk organisering i den nye fylkeskommunen, størrelsen på det nye fylkestinget og lokalisering av hovedsete for den nye fylkeskommunen. Fellesnemnda består av alle fylkestingsrepresentantene, samt de fire fylkesrådene fra Hedmark – til sammen 74 representanter. Fellesnemnda skal jobbe med samordning og forberedelser av sammenslåingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte våren 2017 et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til fylkeskommunene. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. februar 2018. 4.10 Omstillingsmidler 4.10.1 Øremerket tilskudd fra staten Hedmark og Oppland fylkeskommuner har mottatt 30 mill. kroner i øremerket tilskudd fra staten til å dekke fylkeskommunenes kostnader ved sammenslåingen. Midlene er utbetalt til Hedmark fylkeskommune og disponeres av fellesnemnda i sammenslåingsprosessen. 4.10.2 Egne omstillingsmidler Tilskuddet fra staten anses ikke å være tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved en så stor omstillingsprosess. Sammenslåingen mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil kreve betydelige ressurser. Hedmark fylkeskommune har satt av midler til et omstillingsfond i flere år. Status for disse omstillingsmidlene er ved utgangen av 2017 på ca. 23,5 mill. kroner. Det er også planlagt avsatt ytterligere beløp i denne økonomiplanperioden og samlet beløp i perioden vil utgjøre ca. 39,5 mill. kroner. I FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur omtales bruk av fylkeskommunens avsatte omstillingsmidler til omstillingsprosessen på skolene. I denne prosessen er det i 2017 brukt i underkant av 1 mill. kroner. I årene som kommer må omstillingsfondet brukes både til omstilling innen skolene og til regionreformen, slik som forutsatt i gjeldende økonomiplan.

Investeringer og finansiering Kapittel 5

Økonomiplan 2018 – 2021/Årsbudsjett 2018 27

5. INVESTERINGER OG FINANSIERING 5.1 Investeringsprogrammet Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2018 - 2021 har en totalramme på 1.935,6 mill. kroner:

Forslaget til investeringsprogram er i hovedsak knyttet til følgende prosjekter:

• Ringsaker videregående skole – nybygg og rehabilitering, ferdigstilles i 2018 • Elverum videregående skole – rehabiliteringsprosjekt, ferdigstilles i 2020 • Jønsberg videregående skole, internat – ferdigstilles i 2018 • Trysil idrettshall, oppgraderinger – avsluttes i 2018 • Nødvendige oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur (skolene Stange, Solør/Våler,

Storhamar/gammel del, Solør/Sønsterud, Skarnes og Brumunddalshallen) • Varslingsanlegg – sluttføres i 2018 • Fylkesveginvesteringer

o Fullføring av gjeldende Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 o Vedtatt nytt Handlingsprogram 2018-2021 (23) o Ytterligere økt satsing på forfallsinnhenting

Fylkestinget vedtok fremtidig tilbud- og skolestruktur i april 2017. Et av vedtakspunktene var å opprettholde alle 14 videregående skoler. Inntil saken ble vedtatt har det vært avventet å investere i flere av skolene som var under vurdering. Når vedtak nå foreligger foreslås fellesprosjektet «Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur» med oppstart i 2018. Investeringsrammene for byggeprosjekter er oppjustert til 2018-kroner etter Statistisk sentralbyrås indeks for byggeprosjekter (2,5 %). Fylkesvegprosjekter er oppjustert med 1,9 % prisvekst. Dette medfører også at prosjektrammene i investeringsoversikten er noe høyere enn opprinnelig vedtatt uten at dette endrer innholdet i og forutsetningene for prosjektene. Alle prosjektrammer er oppgitt med bruttobeløp inkludert mva. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig mva.-sats på 20 % for alle investeringsprosjektene. Generelt knytter det seg usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette skyldes markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen og at forutsetninger kan endre seg.

2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Fellestiltak 98,5 64,1 6,5 2,8 9,3 36,5 5,1 3,0 3,0 3,0 14,1Utdanning 1 781,7 864,0 311,6 -5,0 306,6 611,1 234,0 351,0 22,5 0,0 607,5Fylkesveger 2 143,0 554,0 294,1 -19,1 275,0 1 314,0 412,0 306,2 304,0 291,8 1 314,0Sum Utgifter 4 023,2 1 482,1 612,2 -21,3 590,9 1 961,7 651,1 660,2 329,5 294,8 1 935,6

ØkonomiplanProsjekter (Tall i mill. kroner)

2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme



5.2 Fellestiltak I nye bygge-/rehabiliteringsprosjekter vil universell utforming, brannforebygging og energiøkonomisering inngå i hovedprosjektet dersom dette anses som en naturlig del av prosjektet. Midler som budsjetteres under fellestiltak vil da være knyttet til andre prosjekter utenfor investeringsprogrammet.

Prosjekteringsmidler inngår i prosjektrammen for byggeprosjektene og er tatt ut som egen post fra 2018 (se også revidert budsjett 2017 – jf. FT-sak 54/17). Det er foreslått 1,0 mill. kroner til energiøkonomisering av egne bygg i 2018. I løpet av planperioden vil det bli vurdert om andre egne ENØK-tiltak er aktuelle. Det er et mål å redusere energibruken i egen bygningsmasse. Handlingsplan for universell utforming ble behandlet i FT-sak 25/13. Det vil bli tatt en gjennomgang/revidering av budsjettert totalramme til UU-tiltak på 50,5 mill. kroner med bakgrunn i gjennomførte og planlagte investeringsprosjekter. Den årlige rammen på 3,0 mill. kroner foreslås beholdt uendret inntil revidert plan foreligger. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF). 5.3 Utdanning

Ringsaker videregående skole – nybygg og rehabilitering Prosjektet følger fremdriftsplanen og ferdigstilles i 2018.

2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Fellestiltak Prosjekteringsmidler 1,0 -1,0Universell utforming 50,5 11,1 3,0 1,0 4,0 35,4 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 33,0 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1Energiøkonomisering 9,9 1,5 1,5 1,0 1,0Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 11,0 8,3 1,0 1,9 2,9 -0,1Skilting f.komm bygg 2,0 1,8 0,1 0,1 0,1

Totalt Fellestiltak 98,5 64,1 6,5 2,8 9,3 36,5 5,1 3,0 3,0 3,0 14,1


2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme

2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Utdanning Elverum - rehabilitering/tilbygg 447,8 45,5 131,2 23,8 155,0 247,3 118,8 106,0 22,5 247,3Ringsaker - utbygging 399,8 243,4 147,6 -18,0 129,6 26,7 26,7 26,7Storhamar - Nybygg 124,2 120,0 3,4 -2,8 0,6 3,6Jønsberg - internat inkl tak 29,9 9,4 15,1 -3,1 12,0 8,5 8,5 8,5Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 423,6 423,6 0,0Varslingsanlegg videreg skoler 15,4 3,6 11,8 -4,0 7,8 4,0 4,0 4,0Trysil vgs - oppgrad. ventilasjonsanl 18,6 18,5 0,1 0,1 0,0Trysil idrettshall, oppgraderinger 5,5 2,5 -1,0 1,5 4,0 4,0 4,0Oppgradering etter vedtatt skolestruktur 317,0 317,0 72,0 245,0 317,0

Totalt Utdanning 1 781,7 864,0 311,6 -5,0 306,6 611,1 234,0 351,0 22,5 607,5


2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme



Elverum videregående skole – rehabiliteringsprosjekt Etter noen forsinkelser i oppstarten har fremdriften i prosjektet vært større enn forventet i 2017 og er nå iht. opprinnelig plan. Resten av prosjektet følger nå den opprinnelige fremdriftsplan med planlagt ferdigstillelse i 2020. Jønsberg videregående skole – internat Fylkestinget godkjente i sak 37/17 (12.juni 2017) en økning av investeringsrammen for prosjektet med 4 mill. kroner. Byggestart ble derfor utsatt noe i påvente av dette vedtaket, men prosjektet skal ferdigstilles som planlagt i 2018. Trysil idrettshall, oppgraderinger Prosjektet omfatter akutte tiltak som må utbedres i idrettshallen. Dette gjelder utskifting av gulv, ventilasjon og varmesystem. Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur For Stange og Solør/Våler vil det bli utarbeidet forenklede forprosjekter. Prosjektene på Solør/Sønsterud, Skarenes, Storhamar/gammel del og Brumunddalshallen er enklere i sin form og de vil bli utlyst til konkurranse direkte etter at det har blitt utarbeidet konkurransegrunnlag. I all hovedsak er oppgraderingene i prosjektet knyttet til utskifting av eldre tekniske anlegg så som ventilasjon, varme og elektro med tilhørende arbeider. I tillegg vil det utføres andre nødvendige bygningsmessige arbeider som taktekking og fasadeutbedring. Innvendig overflateutbedringer er ikke medtatt. Anslått andel av totalrammen for prosjektet er angitt i parentes.

• Stange videregående skole (80 mill. kroner) Nytt ventilasjonsanlegg med tilhørende arbeider, ny energiforsyning (utfasing av oljekjel), nye lærerarbeidsplasser og utbedring av brannpålegg

• Solør videregående skole/avd. Våler (84 mill. kroner) Taktekking, nytt ventilasjonsanlegg med tilhørende arbeider, utbedring av energiforsyning, nye lærerarbeidsplasser, erstatning av undervisningslokaler som har tilhold i brakkerigg, utbedring av el-anlegg

• Solør videregående skole/avd. Sønsterud – del 1 (21 mill. kroner) Ny ventilasjon med tilhørende arbeider, ny damegarderobe, utskifting av deler av belysningsanlegg, utskifting av vinduer/dører. Del 2 av oppgraderingen er ikke prioritert i denne planperioden.

• Skarnes videregående skole (73 mill. kroner) Ny ventilasjon med tilhørende arbeider, nye vinduer, dører og porter, solavskjerming der det er nødvendig, utskifting av deler av fasadeplater, belysningsanlegg og ledelysanlegg, oppgradering av el-anlegg, ny taktekking

• Storhamar videregående skole (23 mill. kroner) Oppgradering av ventilasjon og varmeanlegg i eldre bygningsmasse med tilhørende arbeider

• Brumunddalshallen (36 mill. kroner) Tekking av yttertak, fasadeutbedringer inklusive dører og vinduer, ventilasjon og varmeanlegg med tilhørende arbeider, utbedring av el-anlegg, garderobeanlegg



Varslingsanlegg For å fremskynde disse investeringene bevilget fylkestinget 10 mill. kroner av fylkeskommunens overskudd i 2015 (FT 35/16). Gjennomføringen har imidlertid blitt påvirket av utsatt oppstart i noen tilfeller i påvente av behandling av skole- og tilbudsstrukturprosjektet - tiltakene forutsettes gjennomført og avsluttet våren 2018. 5.4 Fylkesveger Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger for 2018-21 (23). Føringene fra handlingsprogrammet er fulgt opp i fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett. Handlingsprogrammet har en tydelig prioritering for å innhente forfall på fylkesvegnettet. Et av grepene er å foreta helhetlige prioriteringer av midlene til utbedring av forfall på investeringsbudsjettet med midlene til de ett- og treårige vedlikeholdsprogrammene for dekker. Dette gir en fleksibel løsning og vil på sikt redusere behovet for vedlikehold. For å forsterke satsingen på forfallsinnhenting ytterligere i forhold til vedtatt handlingsprogram, foreslår fylkesrådet å øke investeringsrammen for 2018 og 2019 med totalt 100 mill. kroner, dvs. 50 mill. kroner i hvert av årene. Rammen for vedlikehold av fylkesvegene, i driftsbudsjettet, er foreslått styrket med 75 mill. kroner samlet for 2018 og 2019. Totalt gir dette 175 mill. kroner i økt satsing på fylkesvegene. Ut fra de prioriteringer som ligger i handlingsprogrammet for fylkesveger og ekstra styrking av rammene i forslaget til økonomiplan, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall i planperioden på om lag 300 mill. kroner. Investeringsrammen for fylkesveger i 2018 foreslås etter dette satt til 412 mill. kroner. Dette beløpet fordeler seg på 129 mill. kroner knyttet til sluttføring av investeringstiltak fra forrige handlingsprogram (2014-2017) og 283 mill. kroner knyttet til tiltak i handlingsprogrammet for 2018-2021(23). Oversikten viser hvordan investeringsrammen foreslås fordelt:

2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Fylkesveger 14-17 Store prosjekt 100,4 5,1 40,0 -29,1 10,9 84,4 30,0 30,0Utbedringer 372,3 304,7 58,4 -10,8 47,6 20,0 29,0 29,0Gang- og sykkelveger 188,3 165,4 82,4 -8,7 73,7 -50,8 27,0 27,0Trafikksikkerhetstiltak 130,0 33,0 70,2 -4,4 65,8 31,2 31,5 31,5Miljø- og service 36,4 18,0 17,5 -3,6 13,9 4,5 4,9 4,9Kollektivtrafikk 32,4 5,3 15,6 5,9 21,5 5,6 3,7 3,7Planlegging 69,3 22,6 10,0 2,7 12,7 34,0 3,0 3,0Til disposisjon

Totalt Fylkesveger 14-17 929,1 554,0 294,1 -48,1 246,1 129,0 129,0 129,0Fylkesveger 18-21 Store prosjekt

Utbedringer 119,0 19,0 19,0 100,0 196,1 169,3 160,7 151,0 677,1Gang- og sykkelveger 10,0 10,0 45,5 66,5 65,2 87,2 264,4Trafikksikkerhetstiltak 9,6 9,6 9,6 18,5 29,9 47,4 31,1 126,9Miljø- og service 1,5 5,5 1,5 1,5 10,0Kollektivtrafikk 0,4 0,4 0,4 2,4 15,0 8,2 5,0 30,6Planlegging 18,0 19,0 20,0 15,0 72,0Til disposisjon 1 075,0 1 075,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0

Totalt Fylkesveger 18-21 1 213,9 29,0 29,0 1 185,0 283,0 306,2 304,0 291,8 1 185,0

Sum Fylkesveger 2 143,0 554,0 294,1 -19,1 275,0 1 314,0 412,0 306,2 304,0 291,8 1 314,0


2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme



5.4.1 Ferdigstillelse av tiltak fra handlingsprogrammet for 2014-2017 Noen av tiltakene fra handlingsprogrammet for 2014-2017 har fått forsinket fremdrift. Midler til disse tiltakene er lagt inn i 2018 med totalt 129 mill. kroner. Dette gjelder: Fv. 166 Jernbaneundergang Løten Dette var et Ikke-planklart marginaltiltak i handlingsprogrammet for 2014-2017 som ble prioritert da tiltaket knyttet til fv. 222 Ringgata gikk ut. Gjennomføringen av tiltaket krever togstopp, som først kan gjennomføres i august 2018. Fv. 175 Melland bru og Fv. 21 Brustad bru Prosjektet ble forsinket fordi det ikke ble oppnådd minnelig avtale om grunnerverv. Reguleringsplan måtte utarbeides og er nå vedtatt. Fv. 222 Stangevegen – Grønnegata Dette er et prosjekt som krever samhandling med flere aktører. Arbeid med avtale med grunneier og prosessen med byggesak i kommunen har ført til forsinkelser. Fv. 222 Ringgata – Furnesvegen Dette er et prosjekt som krever koordinering med flere aktører som gjennomfører tiltak i samme område. Fv. 24 Ilgo - Nesset og fv. 209 Vallsetvegen Det oppsto forsinkelser i prosjekterings- og utlysingsprosessen. Fv. 206 Sønsterud – Skansen og fv. 210 Årnes – Foss Det oppsto forsinkelser i prosjekterings- og utlysingsprosessen. Det forventes at alle tiltakene fra det forrige handlingsprogrammet vil bli ferdigstilt i 2018. 5.4.2 Handlingsprogrammet for 2018-2021 (23) – spesifisering av investeringene i 2018 Etter den foreslåtte styrkingen av investeringsrammen, kan det investeres for totalt 412 mill. kroner på fylkesvegene i 2018. Tabellene i det etterfølgende viser hvordan investeringsrammen for 2018 fordeler seg på ulike prosjekter. Sluttføring av tiltak fra forrige handlingsprogram (2014-2017) er spesifisert i en samlet sum for hvert programområde. For nærmere omtale av prosjektene vises det til kommentarer i handlingsprogrammet. Fylkesrådet vil også presisere at dersom de investeringsprosjektene som foreslås for 2018 får forsinket fremdrift og ikke blir sluttført i løpet av året, vil restbevilgningen bli foreslått ført opp igjen i 2019 ved neste økonomiplanrullering. Store prosjekter Det ligger ikke midler i det nye handlingsprogrammet til store prosjekter i 2018. Det er imidlertid under programområdet «Planlegging» lagt inn 2 mill. kroner i planleggingsmidler til fv. 24 Støa-Gata og tilkopling til Rv3/E6 i Stange kommune i 2018. Det er satt av totalt 9 mill. kroner i perioden til planlegging av dette prosjektet.



Beløpet på 30 mill. kroner i 2018 knytter seg til sluttføring av prosjektet knyttet til Jernbaneundergangen i Løten, dvs. midler som lå inne i det forrige handlingsprogrammet. Dette prosjektet ligger også inne i det nye handlingsprogrammet (2018-2021) med 15,4 mill. kroner under programområdet utbedringer. Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretagelse av vegkapital (innhente forfall). Forfallsinnhenting og økt standard Tiltak omtalt som «utbedring forfall» er tiltak som bringer vegstrekningen opp på godkjent vedlikeholdsstandard. Det er i det nye handlingsprogrammet satt av 30 mill. kroner i ikke-stedfestede midler per år for å innhente forfall og utbedre skade som oppstår akutt i handlingsprogramperioden. For å styrke satsingen på forfallsinnhenting ytterligere, foreslår fylkesrådet at denne rammen økes med 50 mill. kroner for 2018 og 2019, dvs. til 80 mill. kroner for hvert av årene. Forarbeider for dekke Det er lagt opp til en større satsing på «forarbeid for dekke» for å kunne innhente forfall som del av dekkeprogrammet. Det er satt av 28 mill. kroner årlig for å gjøre forarbeider før dekkefornyelse. Disse midlene er ikke-stedfestede midler. Under behandling av Handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-21 (23) vedtok fylkestinget blant annet (pkt. 2 i vedtaket i sak 46/17) at de oppnådde resultater og prioriteringer av midler til ikke stedfestede tiltak skal legges fram for fylkestinget, og at ordningen skal evalueres etter første års gjennomføring. Fylkesrådet vil følge opp dette og rapportere til fylkestinget om tiltak knyttet til forfallsinnhenting i sin helhet, dvs. både tiltak på investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet (gjennom vedlikeholdsprogram for dekker). Bruer Utbedring av bruer vil gi økt framkommelighet, spesielt for næringstransport. Det er et nasjonalt mål at flest mulig bruer på riks- og fylkesvegnettet skal tåle 10 tonn aksellast og 60 tonn totalvekt.

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 30,00030,000

Forslag 2018 (mill .

Sum

Vegnr. Store prosjekter Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

Usikker-het



Tiltak for gående og syklende I dette programområdet inngår alle former for fysisk tilrettelegging for gående og syklende. Anlegg for gående og syklende består av strekningsløsninger og kryssløsninger. Strekningsløsninger er fortau, gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelgate og sykkelfelt. Løsninger som ikke er i tråd med vegnormalene er omtalt som alternativ tilrettelegging. Tiltakene deles inn i tre kategorier; sykkelbyene, tettbygde områder og spredtbygde områder. I 2018 er det ikke prosjekter i tettbygde områder.

Trafikksikkerhetstiltak Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og trafikksikkerhetsinspeksjoner.

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 9,954Fv Ekstraordinær utbedring forfa l l uspes . (18-21) _Hedmark 120,000 0 % 80,000Fv Forarbeid dekke uspes . (18-21) _Hedmark 112,000 0 % 28,000Fv Us ikkerhet/-reparas jon utbedringsti l tak (18-21) _Hedmark 14,000 0 % 3,500Fv Rehabi l i tering av brurekkverk (18-21) _Hedmark 6,000 0 % 1,500Fv 52 Sørumvegen - Spikdalsvegen, utbdr. + gs -veg (18-Ringsaker 2 020 25,600 40 % 25,600Fv 166 Løten søndre jernbaneundergang (18-21) Løten 320 15,400 10 % 15,400Fv 217 Elvbrua, fors terkning Engerdal 35 3,600 40 % 3,600Fv 60 Kors lund - Libergsta jet, utbedring forfa l l Hamar 4 450 13,600 25 % 13,600Fv 30 Flaskodden - Åsheim, utbedring forfa l l Rendalen 3 660 16,100 40 % 16,100Fv 24 Borgen - Bjelker, utbedring forfa l l Nord-Odal 7 410 22,900 25 % 15,000Fv 24 Gata - Korsbakken, utbedring forfa l l Stange 4 460 24,500 25 % 8,200Fv 24 Bruvol l fengsel - Topp bakkene, utbedring forfa lNord-Odal 1 200 7,300 25 % 3,300

Priskompensas jon 1,300225,054

Usikker-het

Forslag 2018 (mi l l .

kr)

Sum

Vegnr. Utbedringer KommuneLengde

km

Kostnads-overslag (mi l l . kr)

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 27,000

Fv Sykkelbyen Elverum (18-21), mindre sykkel ti l t. Elverum 2,000 0 % 0,500Fv Sykkelbyen Hamar (18-21), mindre sykkel ti l t. Hamar 2,000 0 % 0,500Fv Sykkelbyen Kongsvinger (18-21), mindre sykkel ti lKongsvinger 2,000 0 % 0,500Fv Sykkelbyen Brumunddal (18-21), mindre sykkel ti Ringsaker 2,000 0 % 0,500Fv 84 Furnesvegen, Mørkvedvegen-Nordåsvegen Ringsaker 605 8,300 40 % 6,300

Fv 24 Borgen-x fv.285 Sør-Odal 3 000 22,600 25 % 22,600Fv 343/347 Magnormoen -Matrand Eidskog 1,000 0 % 1,000Fv 29 Krokhaug - Fol lda l sentrum, ti l skudd Fol lda l 2 500 0,500 0 % 0,500Fv 210 Årnes-Agnåa Kongsvinger 600 6,100 10 % 6,100Fv 26 Brugata Tolga 60 3,000 10 % 3,000Fv 60 Bjørgedalsvegen, Gjerlu-Røset Ringsaker 1 240 15,000 40 % 2,000



kr)

Sykkelbyer

Spredtbygde områder

Vegnr. Gang- og sykkelveger KommuneLengde

km


Usikker-het

Sum



Miljø- og servicetiltak Programområdet omfatter støyskjermingstiltak, miljøgater, tettstedstiltak, stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold, kulturminner, rasteplasser og tilgjengelighet til natur- og friluftsområder mv. Tildeling av midler skjer etter vedtak i fylkesrådet.

Kollektivtrafikktiltak I dette programområdet inngår kollektivknutepunkt, fremkommelighetstiltak, snuplasser, gangforbindelser, nye og oppgradering av eksisterende holdeplasser. Universell utforming er et viktig element i mye av tilretteleggingen og det er vektlagt å bidra til økt samsvar mellom kvaliteten i rutetilbudet og infrastrukturen. Tiltakene er samlet i tiltakspakker definert til vegstrekninger eller etter tiltakstype. Det er avsatt midler til både definerte og statiske behov og til uforutsette behov som oppstår i løpet av handlingsprogramperioden.

Planlegging Programområdet skal dekke kostnader med planlegging etter plan- og bygningsloven. Som en tommelfingerregel regner en med at det må settes av ca. 6 - 8 % av prosjektenes kostnad til planlegging. Større prosjekter vil bli forholdsvis billigere å planlegge enn de små. Alle tiltak som krever arealinngrep skal i utgangspunktet reguleres. Dette kan også gjelde forfallstiltak, der det som hovedprinsipp velges enklere metoder med kun striperegulering. Kostnadene med byggeplan inngår i prosjektkostnadene.

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 21,900Fv Sikring av kryss ingspunkt (18-21), spes . l i s te _Hedmark 18,000 0 % 4,500Fv Uspes i fi serte TS-midler (18-21) _Hedmark 4,000 0 % 1,000Fv Forkjørsregulering av fylkesveger, spes . l i s te _Hedmark 10,000 0 % 2,500Fv 222 RinggataxFurnesvegen, kryssombygging (18-21) Hamar 100 14,500 10 % 14,500Fv 24 Delbekk N - Neset, nytt veglys (18-21) Nord-Odal 11 880 16,300 25 % 4,000


Vegnr. Trafikksikkerhetstiltak KommuneLengde

km


Usikker-het


kr)

Sum

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 4,900Fv Stedsutvikl ing, ti l skudd (18-21) _Hedmark 4,000 0 % 0,500

FvTi l skudd ti l ti l tak som fremmer bruk av fornybare energi former i vegtrafikken _Hedmark 2,000 0 % 1,000

6,400

Vegnr. Miljø- og service KommuneLengde

km


Usikker-het


kr)

Sum

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 3,330Fv Fv Utbedring/ holdeplasser Hedmark (18-21) _Hedmark 2,000 0 % 0,500Fv 572 Innbygda, holdeplasser (18-21) Trys i l 0,400 0 % 0,400Fv 24 Skarnes s tas jon, ti l skudd Sør-Odal 1,000 0 % 1,000Fv 74 Vognvegen, oppgradering av holdeplasser Hamar 2,400 0 % 0,400Fv 47 Narudvegen, nye holdeplasser og gangforb. Ringsaker 4,000 0 % 0,500

6,130

Vegnr. Kollektivtrafikk KommuneLengde

km


Usikker-het


kr)

Sum



Til disposisjon Det er i handlingsprogrammet satt av noen frie midler som kan benyttes for å møte enkelte behov som kan oppstå underveis. Formålet er å ha handlingsfrihet programperioden til å delta i spleiselag på gode prosjekter på tvers av programområdene. Disposisjonspotten er uavhengig av programområdetiltak og er et supplement til inneværende handlingsprograms sekkeposter. Kriterier for tildeling fremgår av handlingsprogrammet 2018-21(23).

5.5 Finansiering av investeringene Tabellen under viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget.

Investeringene er forutsatt finansiert med låneopptak, midler fra driftsbudsjettet, bruk av fond og momskompensasjon på investeringer. Låneopptaket på 306,5 mill. kroner i opprinnelig budsjett 2017, ble i fylkestingssak 54/17 redusert med 65,0 mill. kroner til 241,5 mill. kroner som følge av endret fremdrift for enkelte bygge- og fylkesvegprosjekter. I løpet av den kommende planperioden er det forutsatt at gjeldsnivået vil stige. Dette skyldes de to store skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler, nye skoleprosjekter som er innarbeidet i investeringsprogrammet etter avklaring av saken om skolestruktur samt ekstra satsing på innhenting av forfall på fylkesvegene. Med det foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner):

Fv Ferdigsti l lel se av pros jekter fra handl ingsprogram 2014-2017 3,000Fv Planlegging _Hedmark 48,300 16,000Fv 24 Støa - Gata sør - E6/Rv 3 - planlegging Stange 2,000

21,000

Vegnr. Planlegging KommuneLengde

km


Usikker-het


kr)

Sum

Ti l dispos is jon (18-21) _Hedmark 4,000 1,0001,000

Usikker-het


kr)

Sum

Vegnr. Til disposisjon KommuneLengde

km


2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Finansiering Bruk av lån -306,5 65,0 -241,5 -353,4 -388,2 -163,6 -135,8 -1 041,0Bruk av ubrukte lånemidler -4,1 -47,9 -52,1Bruk av ubundne investeringsfond -16,2 -16,2 -31,7 -40,0 -71,7Bruk av disposisjonsfond -20,0 -20,0 -10,0 -10,0Ref. momskomp Investeringer -122,0 4,3 -117,7 -130,0 -132,0 -65,9 -59,0 -386,9Overført fra driftsregnskapet -143,5 -143,5 -126,0 -100,0 -100,0 -100,0 -426,0

Totalt Finansiering -612,2 21,3 -590,9 -651,1 -660,2 -329,5 -294,8 -1 935,6


2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme



I økonomiplanperioden 2018-2021 beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i underkant av 2,5 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget. Dette utgjør 85,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Dette gir følgende utvikling for gjeldsnivået med de investeringsprosjekter som er innarbeidet i planperioden 2018-2021:

Korrigert netto lånegjeld – der gjeldsnivået er korrigert for utlån, ubrukte lånemidler og ubundne investeringsfond – er betydelig lavere. Se også nærmere omtale om dette og mere om risikoen ved høy gjeld i kap 4.7.2.

Regnskap2016 2017 2018 2019 2020 2021

Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelse) 1 780,8 1 905,8 2 162,0 2 441,0 2 482,6 2 491,0Trekkes fra: Utlån 601,0 601,0 601,0 601,0 601,0 601,0 1)

Ubrukte lånemidler 52,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Netto lånegjeld 1 127,8 1 304,8 1 561,0 1 840,0 1 881,6 1 890,0Trekkes fra: Ubundne investeringsfond 60,9 60,9 47,3 47,3 47,3 47,3Korrigert netto lånegjeld 1 066,8 1 243,9 1 513,7 1 792,7 1 834,3 1 842,7

Korrigert netto lånegjeld i pst av driftsinntekter 33,2 41,7 49,7 59,4 61,4 61,7Kilde: Regnskap 2016 er KOSTRA-tall (konsern). Tallene for 2017-2021 er fra forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018

1) Utlån er i hovedsak knyttet til Eidsiva Energi AS (331,1 mill. kr), Hedmark fylkeskraft AS (252,6 mkr) og Blæstad AS (6,5 mkr)

Økonomiplan 2018-2021



5.5.1 Renter og avdrag I forhold til Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017, er rentenivået for beregning av renteutgifter på lån og renteinntekter foreslått redusert ytterligere for kommende planperiode, men fortsatt med samme rentenivå de to første årene for deretter å øke noe i 2020 og 2021. Rentebudsjetteringen ligger likevel fortsatt noe over oppnådd rentenivå for 2017 (se også FT-sak 54/17 om budsjettjusteringer bl.a. knyttet til rentenivå). Alle fylkeskommunens lån tas opp med 30 års løpetid. Norges bank har beholdt styringsrentene på 0,5 % gjennom 2017. Videre prognoser tyder på at styringsrenten kan bli hevet gradvis opp til 1,5 % mot slutten av 2020. Rentene på innlån har gått ned de siste månedene, noe som hovedsakelig har sammenheng med nedgangen i 3 mnd NIBOR (rundt 0,8 % pr i dag), men også bankenes påslag. På nye lån tilbyr aktuelle banker pr. oktober 2017 fastrente på mellom 1,5 - 2,3 % avhengig av bindingstid og løpende renter ned i 1,4 %. Etter en samlet vurdering synes det realistisk å budsjettere med 2,0-2,25 % rente på lån og 1,3-1,6 % rente på likviditet i planperioden. Renteinntekter I forhold til Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017, er rentenivået for beregning av inntekter for de ulike ordningene og komponentene noe redusert for kommende planperiode – jfr. også FT-sak 54/17 med bl.a. justering av rentenivået for 2017. Fylkesrådet har lagt til grunn tilvarende lavt rentenivå for 2017 og 2018 med 0,5 % årlig økning de to siste årene i planperioden:

Det er beregnet renteinntekter for likviditetsbeholdningen, rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene knyttet til skolebygg og transporttiltak og avkastning på kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS (3,5 % årlig som i forrige økonomiplan):

Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning i 2016 var på omkring 1.000 mill. kroner inkludert bundet likviditet (jfr. Årsberetning 2016, s. 52). Tilsvarende nivå forventes også i 2017 (jfr. FT 54/17). Beløpsrammen for beregning av renter på likviditet foreslås nedjustert til 800 mill.

Rentesatser 2017 2018 2019 2020 2021RentekompensasjonsordningeneØkonomiplan 2017-2020 1,75 1,75 2,25 2,75Forslag 1,30 1,30 1,40 1,50Renteinntekter/LikviditetØkonomiplan 2017-2020 2,00 2,00 2,50 3,00Forslag 1,60 1,60 1,70 1,80Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 54/17 (ok tober-tinget)

(Mill kroner) 2018 2019 2020 2021Renter på likviditetsbeholdning 12,800 12,800 13,600 14,400Rentekomp. skolebygg - ordning I 0,700 0,600 0,500 0,400Rentekomp. skolebygg - ordning II 1,300 1,100 1,100 1,000Rentekompensasjon fylkesveger 13,200 12,800 13,200 13,300Renter på ansvarlig lån til Hedm f.kraft 7,400 7,400 7,400 7,400Renter på ansvarlig lån til Eidsiva 23,180 23,180 23,180 23,180Sum 58,580 57,880 58,980 59,680



kroner bl.a. med bakgrunn i bruken av fondsmidler i foreliggende forslag til økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018. Samtidig videreføres justeringen fra FT 54/17 om avsetning av renter på bundet likviditet (ubrukte øremerkede statlige midler). Den mest markante endringen i renteinntekter er knyttet til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, der praksis fra tidligere statsbudsjetter med årlig økning av den såkalte lånerammen, ikke videreføres i 2018. Siden årlig økning var lagt til grunn for kompensasjons-ordningen i Økonomiplan 2017-2020, vil en stopp fra 2018 bidra til økte salderings-utfordringer i planperioden 2018-2021. I tillegg har fylkeskommunens beregningsrente ligget høyere enn oppnådd rente de siste årene. Denne er nå justert ytterligere. Selv med et nedjustert rentenivå, gir etablerte rentesikringer for låneporteføljen og endringsmuligheten knyttet til finansieringen av investeringer fra drift likevel fortsatt et godt grunnlag for tilpasning til en eventuelt fremtidig renteøkning. Netto rente- og avdragsutgifter For beregning av renteutgifter på lån, foreslår fylkesrådet også i rentenivået:

Med utgangspunkt i lånegjeld pr. 2017 og planlagte låneopptak iht. fylkesrådets foreslåtte investeringsopplegg for planperioden 2018-2021, gir dette følgende budsjettutvikling for netto rente- og avdragsutgifter (mill. kroner):

5.5.2 Eidsiva Energi AS – eieravkastning Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva Energi AS, gjennom aksjeselskapet Hedmark fylkeskraft AS. Fylkeskommunen får overført årlig eieravkastning fra sitt eierskap i Eidsiva Energi AS i tre komponenter:

• Utbytte fra Hedmark fylkeskraft AS ut fra utbytte fra Eidsiva Energi AS - 43,1 mill. kr. • Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS (331,2 mill. kr) – 23,2 mill. kr. • Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft AS (252,6 mill. kr) – 7,4 mill. kr.

Rentesatser 2017 2018 2019 2020 2021Renteutgifter på lånØkonomiplan 2017-2020 2,50 2,50 3,00 3,50Forslag 2,25 2,25 2,50 2,50Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 54/17 (ok tober-tinget)

Renter/avdrag2018 2019 2020 2021

Renter Utgifter 45,950 51,520 59,110 61,760Inntekter -58,580 -57,880 -58,980 -59,680Netto utgift -12,630 -6,360 0,130 2,080

Avdrag Utgifter 97,290 109,070 122,010 127,460Innbetalt 0,000 0,000 0,000 0,000Netto utgift 97,290 109,070 122,010 127,460

Rente- og avdrag Utgifter 143,240 160,590 181,120 189,220Inntekter -58,580 -57,880 -58,980 -59,680Netto utgift 84,660 102,710 122,140 129,540

Utbytte fra Hedmark fylkeskraft er ikke med i tabellen

Økonomiplan



15. september 2016 ble det vedtatt ny utbytteplan for Eidsiva Energi for årene 2016 – 2018. Utbyttet utbetales året etter. Utbyttet ble redusert fra 200 mill. kroner årlig til 175 mill. kroner for 2016, 150 mill. kroner for 2017 og 125 mill. kroner for 2018. Dette tilsvarer en reduksjon på 5,45 mill. kroner, 10,9 mill. kroner og 16,35 mill. kroner i utbytte til Hedmark fylkeskraft AS. Fylkesrådet foreslår å opprettholde et fast årlig uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft på 43,1 mill. kroner, da kapitalen i Hedmark fylkeskraft også består av tidligere tilbakeholdt utbytte. Dersom det kommer signaler om at utbyttet fra Eidsiva til eierne blir varig redusert, vil fylkesrådet komme tilbake med en ny vurdering av utbyttenivået fra Hedmark fylkeskraft i senere rulleringer av økonomiplanen. 5.5.3 Nærmere om rentekompensasjonsordningene Følgende figur viser hvordan rentekompensasjonen som følger av ordningene for skolebygg og transporttiltak er beregnet å utvikle seg i perioden 2018-2021 (mill. kroner):

Skolebygg Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i 2002 (134 mill. kroner) for en åtteårsperiode som fylkeskommune benyttet fullt ut i perioden 2002-2007. Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga Hedmark fylkeskommune en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble fylt opp samme år. Transporttiltak I forbindelse med at fylkeskommunene fra 2010 overtok ansvaret for ”øvrige riksveger”, ble det også etablert en rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen startet med en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden 2010-2014, og med en årlig ramme fra 2015 på 3,0 mrd. kroner. Fra 2018 legges det ikke opp til noen ny årlig låneramme, jf. regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 (se kap. 4.2.4). Ordningen har gitt fylkeskommunen adgang til å søke om rentekompensasjon for en årlig investeringsramme på inntil 104 mill. kroner fra 2010 til 2014 og 183,2 mill. kroner fra 2015. Fylkeskommunen har hvert år meldt inn investeringsprosjekter som fyller den årlige rammen. Fra 2018 vil det ikke være mulig å søke om rentekompensasjon for nye prosjekter, slik fylkeskommunen planla med i Økonomiplan 2017-2020. Dette gir lavere rentekompensasjon fra 2018 enn forutsatt.

Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6


6. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 6.1 Innledning Fylkeskommunens sentraladministrasjon skal:

• Sikre effektiv tjenesteproduksjon og bidra til å styrke Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør

• Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse • Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i

Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. 6.2 God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Sentraladministrasjonen skal bidra til måloppnåelse for hele fylkeskommunen og innenfor alle tjenesteområdene. Hovedsakelig styres og følges sentraladministrasjonen opp i forhold til hovedmål 11: «God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser» Med ressurser menes det her både økonomiske ressurser (budsjett), ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer.

Det er egne delmål for staber og serviceenheter og disse er gjengitt i tabellen under. Det er utviklet resultatindikatorer til delmålene som benyttes i den interne styringen.

Delmål

Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap

2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse

3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk

Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter4 Høy kvalitet på tjenestene og god service

Hovedmål 11God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser



Under er det omtalt viktige prosesser og prosjekter knyttet til noen av målene. 6.2.1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap Fylkeskommunen står overfor en krevende omstillingsprosess for ledere og medarbeidere. Omstilling medfører både usikkerhet og nye muligheter, samtidig som det krever ekstra ressurser og ekstra arbeidsoppgaver for mange ansatte. Fylkeskommunens ledelse legger vekt på god informasjon til de ansatte om fremdrift i sammenslåingsprosessen med Oppland fylkeskommune, god involvering av ansatte og tillitsvalgte og en mest mulig åpen prosess. En snarlig avgjørelse av lokalisering av hovedsetet for politisk ledelse og sentraladministrasjon er viktig. 6.2.2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Kompetansestrategi for fylkeskommunen fram mot 2020 skal bidra til økt måloppnåelse og gi retning for den kompetansen fylkeskommunen særlig trenger fremover. Kompetansestrategiens tiltak skal også bidra til en generell styrking av omstillingsevnen hos ledere og medarbeidere, og legge grunnlaget for en best mulig håndtering av den kommende sammenslåingsprosessen med Oppland fylkeskommune. Dette skal skje samtidig med at fylkeskommunen fortsatt levere gode tjenester og skaper gode resultater for befolkningen i Hedmark. Implementeringen av kompetansestrategien er godt i gang og skal skje gjennom fem strategiske valg; Prioriterte kompetansetyper, styrking av kompetansen om helhetlig kompetanseledelse, utvikling av arbeidsplassen som arena for læring og kompetansedeling, forbedring av rekrutteringsprosessen og styrking av det interne arbeidsmarkedet. Når det gjelder «prioriterte kompetansetyper» skal det gjennom implementering av strategien legges særlig vekt på; fagkompetanse, samfunnskompetanse, endringskompetanse, relasjonskompetanse og digital kompetanse.

DelmålArkivtjenestenEffektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv

Sikre, bevare og gjøre tilgjengelig fylkeskommunens dokumentasjon for ettertiden Eiendom og innkjøp - InnkjøpsfunksjonenGjennomføre anskaffelser ihht vedtatt innkjøpspolitikkEiendom og innkjøp - EiendomsforvaltningenProfesjonell eiendomsutvikling og -forvaltningKommunikasjonsenhetenSynliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter

Høy digital modenhet i organisasjonenPersonal- og organisasjonsavdelingenEt arbeidsmiljø med aksept, respekt og likebehandlingStrategisk stabUtarbeide relevant statistikk og kunnskapsgrunnlag som anvendes som underlag for planlegging og beslutningerØkonomistabGode systemer og prosesser for økonomi- og virksomhetsstyring



6.2.3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et prosjekt for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målet for prosjektet er en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Prosjektet har gitt behov for færre ressurser til renhold på skolene. Det er viktig at arbeidet med profesjonalisering og kvalitetsheving fortsetter. Fylkesrådet foreslår derfor at det opprettes en renholdskoordinatorstilling (fagkoordinator) som en sentral funksjon. Økonomistyring Nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 medførte strammere budsjettrammer for alle tjenesteområdene. Tilpasning til reduserte rammer krever god økonomistyring og effektiv ressursbruk. I økende grad må det finnes rom for nye tiltak og ny aktivitet innenfor eksisterende rammer. Økonomi- og finansreglement Fylkestinget vedtok i FT-sak 56/17 nytt økonomi- og finansreglement for Hedmark fylkeskomme. I økonomireglementet samles de fleste typer reglementer innen økonomiområdet i et felles reglement. Reglementet inkluderer også sentrale bestemmelser knyttet til styring og kontroll av virksomheten. Samlingen av alle disse reglene og bestemmelsene i ett dokument er viktig i et internkontroll-perspektiv. 6.2.4 Profesjonell eiendomsutvikling – og forvaltning Eiendomsforvaltningen skal forvalte fylkeskommunens bygg og eiendommer på en profesjonell måte. Dette fordrer en strukturert forvaltning, effektiv og kvalitetsrettet drift, ivaretakelse av nødvendig vedlikehold og fremtidsrettet utvikling av byggene. Det legges stor vekt på at brukerne av byggene skal være tilfredse når det gjelder funksjonalitet, inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet, og service. Økt satsing på verdibevarende vedlikehold Verdibevarende vedlikehold er god økonomi i et livsløpsperspektiv og gir velholdte bygninger og mer fornøyde brukere. Det har de siste årene vært økende bevissthet rundt dette, og fylkestinget har økt bevilgningene til bygningsmessig vedlikehold. Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Dette er blitt en av tre satsninger knyttet til Hedmark fylkeskommunes energi – og klimaplan for 2018. Se omtale under pkt. 9.2.4 6.2.5 Gjennomføre anskaffelser iht. vedtatt innkjøpspolitikk Dette er blitt en av tre satsninger knyttet til Hedmark fylkeskommunes energi – og klimaplan for 2018. Se omtale under pkt. 9.2.3



6.2.6 Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Fylkeskommunen har nå felles post- og arkivtjeneste for sentraladministrasjonen og de 14 videregående skolene i Hedmark. Arkivets prioriterte oppgaver fremover er tilrettelegging for digitalt førstevalg, dokumentflyt og samhandling, samt opplæring og veiledning:

• digitalisering av postmottak og utsending (SvarUT, SvarINN, eDialog, eSignering og elektroniske skjema)

• automatisering av dokumentproduksjon og arkivering • integrasjon mellom systemer for automatisk dokumentoverføring

6.2.7 Synliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter De siste årene har Hedmark fylkeskommune i økende grad valgt å samarbeide med og profilere større arrangementer og begivenheter i fylket. Fylkeskommunen har gjort dette i rollen som samfunnsutvikler for å forsterke markedsverdien av arrangementene, øke oppmerksomheten mot fylket for turisme og næringsvirksomhet og skape attraktivitet for fremtidige tilflyttere. Dette er noe fylkesrådet ønsker å fortsette med. 6.2.8 Høy digital modenhet i organisasjonen Hedmark fylkeskommune har som mål å bli en digital moden virksomhet med gode, brukerorienterte tjenester. En slik transformasjon krever en helhetlig og koordinert tilnærming til blant annet organisasjonsutvikling, kompetansebygging og teknologibruk. Hovedprinsippene i digitaliseringsstrategien er å sikre at denne helheten ivaretas. Porteføljestyring skal sørge for at digitaliseringsarbeidet styres på en helhetlig måte og ut fra et gevinstperspektiv. Sentraladministrasjonen har omprioritert midler og satt av 3 mill. kroner til et digitaliseringsfond som kommer hele fylkeskommunen til gode. Midlene forvaltes gjennom porteføljestyringsprosessen. 6.3 Økonomiske rammer Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter:

• Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter

• Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp • Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse råd og utvalg • Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale

kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, diverse kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, planlagt vedlikehold mv.



I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden 2018-2021, fordelt på tjenesteområder:

Tabellen under viser foreslåtte endringer innenfor hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2017). Videreførte endringer fra Økonomiplan 2017-2020, oppfølging av budsjettjusteringer i 2017, diverse omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2017 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende.

HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG. Års-Tjenesteområde budsjett 2018 2019 2020 2021

201710 Politisk styring og kontrollorganer Utgifter 28,107 28,133 28,776 28,133 28,776

Inntekter -0,150 -0,153 -0,153 -0,153 -0,153Netto 27,957 27,980 28,623 27,980 28,623

12 Administrasjon Utgifter 145,683 146,311 143,861 128,161 126,161Inntekter -3,813 -3,895 -3,895 -3,895 -3,895Netto 141,870 142,416 139,966 124,266 122,266

13 Fellesutgifter Utgifter 42,494 41,773 42,345 43,087 43,209Inntekter -4,083 -4,138 -4,138 -4,138 -4,138Netto 38,412 37,635 38,207 38,949 39,071

14 Drift av fylkeshuset Utgifter 9,531 8,854 8,854 8,854 8,854Inntekter -3,813 -3,886 -3,886 -3,886 -3,886Netto 5,718 4,968 4,968 4,968 4,968

15 Div. eiendomsforhold Utgifter 3,914 4,608 4,608 4,608 4,608Inntekter -4,238 -4,944 -4,744 -5,544 -5,544Netto -0,324 -0,336 -0,136 -0,936 -0,936

16 Ufordelte utg./tilleggsbevilgning Utgifter 41,687 33,827 33,327 28,327 28,327Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 41,687 33,827 33,327 28,327 28,327

17 Diverse råd og utvalg Utgifter 2,162 2,201 2,201 2,201 2,201Inntekter -0,011 -0,011 -0,011 -0,011 -0,011Netto 2,152 2,190 2,190 2,190 2,190

18 Fordelte utgifter Utgifter 132,225 137,709 136,164 134,666 134,601Inntekter -68,811 -72,525 -72,525 -70,025 -70,025Netto 63,414 65,184 63,639 64,641 64,576

Sum hovedtjeneste1 Utgifter 405,802 403,415 400,135 378,036 376,736Inntekter -84,917 -89,551 -89,351 -87,651 -87,651Netto 320,885 313,865 310,785 290,386 289,086

Rammer (mill kroner)



Effektivisering Fylkesrådet foreslår å legge inn et effektiviseringskrav for hovedtjeneste 1 – 6 i årene 2020 og 2021 på henholdsvis 12 mill. kroner og 14 mill. kroner. Dette tilsvarer 0,7 % og 0,8 % av driftsbudsjettet for hovedtjeneste 1 - 6. Effektiviseringskravet legges inntil videre på hovedtjeneste 1. Se også omtale under pkt. 4.8. Profilering av Hedmark og Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet foreslår å sette av 1,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til profilering av Hedmark fylke og fylkeskommune. Leieinntekter fylkeshus II Fylkeshus II er nesten fullt utleid for årene 2018 og 2019. Det foreslås lagt inn 0,6 mill. kroner i manglende leieinntekter for 2018 og 0,8 mill. kroner for 2019. Fra og med 2020 forutsettes det en fullverdig løsning for fylkeshus II, enten som bruk til en utvidet sentraladministrasjon for en sammenslått fylkeskommune eller så må det finnes en annen løsning for fylkeshusene på Hamar. Omstillingsmidler I Økonomiplan 2017 – 2020/Årsbudsjett 2017 ble det planlagt avsatt omstillingsmidler med 10 mill. kroner i 2017, 14 mill. kroner i 2018 og 10 mill. kroner i 2019. Dette kom i tillegg til et omstillingsfond på 14,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å redusere avsetningen i 2019 til 2

HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTERSentralt budsjett 2018 2019 2020 2021Opprinnelig budsjett 2017 320,884 320,884 320,884 320,884Økplan 2017-2020 -5,663 -7,198 -18,348 -17,705FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering 0,550 0,550 0,550 0,550FT 54/17 Budjust okt Omdisponering -0,960 -0,960 -0,960 -0,960Forslag Gml lønnsreserve -23,698 -23,698 -23,698 -23,698

Ny lønnsreserve 19,436 19,436 19,436 19,436Omdisponering 0,434 0,303 0,365 0,487Planlagt vedlikehold bygninger -4,000 -4,000 0,000 0,000Renholdskoordinator 0,980 0,980 0,980 0,980Profilering av Hedmark og Hedmark fylkeskommune 1,500 1,500 0,000 0,000Div. kontingenter - rammeøkning 0,530 0,530 0,530 0,530Fylkestingsvalg - korrigering 0,000 0,013 0,000 0,000Korr husleieinntekter fylkeshus 2 0,600 0,800 0,000 0,000Premieavvik pr 2013 - korr amortisering 0,000 -1,545 -3,043 -3,408Premieavvik pr 2013 - korr bruk av fond 0,000 0,000 2,500 2,500Politisk/div. råd og utvalg - økt aktivitet 0,100 0,100 0,100 0,100Østlandssamarbeidet-inkl sekr BSSSC i 2018 0,082 0,000 0,000 0,000Drift av tjenestebil/sentraladm. 0,030 0,030 0,030 0,030EID -omdisp mellom tjenester pga skjevfordeling -0,500 -0,500 -0,500 -0,500Korrigering/reg.premie pensj -0,295 -0,295 -0,295 0,006Generell effektivisering hovedtj 1-6 0,000 0,000 -12,000 -14,000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,437 0,437 0,437 0,437SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 0,027 0,027 0,027 0,027Årsvirkning lønn 2017 2,278 2,278 2,278 2,278Prisjustering 1,113 1,113 1,113 1,113

Sum endringer -7,020 -10,100 -30,499 -31,799Sum netto ramme 313,865 310,784 290,385 289,085

Endringer (mill kroner)



mill. kroner. Midlene er knyttet til regionreform og omstillingsarbeid ved skolene. Se nærmere kommentarer i kap. 4.10. Planlagt vedlikehold bygninger I Økonomiplan 2017 – 2020/Årsbudsjett 2017 ble planlagt vedlikehold/bygninger styrket med til sammen 28 mill. kroner fordelt på årene 2017 – 2019 med hhv. 9,5 mill. kroner, 9,5 mill. kroner og 9 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår i investeringsprogrammet utbedringer på fem skoler (se kap. 5.3). Disse investeringene medfører redusert behov for midler til vedlikehold. Fylkesrådet foreslår å redusere beløpet til planlagt vedlikehold bygninger med 4 mill. kroner i 2018 og 2019. Renholdskoordinator Fylkesrådet foreslår å opprette en sentral stilling som renholdskoordinator (fagkoordinator) og det legges inn 0,98 mill. kroner til dekning av dette. Div. råd og utvalg – politisk virksomhet På tjeneste 1013 belastes utgifter (skyss/kost/møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste) for deltakelse på møter/reiser/konferanser for medlemmer oppnevnt av fylkeskommunen i statlige, kommunale eller private styrer, råd og utvalg, og hvor vedkommende organ ikke har egne godtgjøringsordninger, jf. Reglement for godtgjøring m.v. i Hedmark fylkeskommune. Utgifter i forbindelse med samarbeidsmøter med Oppland føres også her. Budsjettposten styrkes med 0,1 mill. kroner knyttet til økt representasjon i flere styrer, råd og utvalg. Div. kontingenter mm. Budsjettposten styrkes med 0,53 mill. kroner knyttet til økt kontingentsats til KS og medlemskontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen, samt til dekning av kontingent til Samarbeidande Kraftfylke. Tilskudd til regional samarbeid (Østlandssamarbeidet) Budsjettposten styrkes med 0,082 mill. kroner i 2018 knyttet til sekretariatet for BSSSC i 2018 (tilleggskontingent i 2018). Drift av tjenestebil/sentraladministrasjonen Det legges inn en fast budsjettpost på kr 30.000 til drift av tjenestebil/hybrid. Lønnsreserve 2018 Det er lagt inn en lønnsreserve på 19,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2018. Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kap. 4.4. Pensjoner I Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr. 31.12.2013 i henhold til gjeldende amortiseringstid. Det foreslås en korrigering av de årlige beløpene for amortiseringsutgifter og forutsatt bruk av fond til dekning av dette. Det foreslås også en korrigering av budsjettert nivå for reguleringspremie/KLP. Se nærmere kommentarer i kap. 4.6.

Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7


7. UTDANNING 7.1 Innledning Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen 16-18 år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Videregående opplæring både i skole og i bedrift, er viktig sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå i befolkningen er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Hedmark fylkeskommune har fire overordnede mål. For videregående opplæring er spesielt dette relevant: En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Av fylkeskommunens 11 hovedmål, gjelder følgende for videregående opplæring: Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 7.1.1 Elevtallsutvikling Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6785 elever pr. 1.10.2017. Dette er 87 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (6872 elever). Siden 2013 har det vært en endring i søkermønsteret, hvor en stadig større andel av søkerne velger studieforberedende utdanningsprogram på Vg1-nivå. Hedmark vil få en nedgang i antall 16-18 åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år 2020. Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i 16-18 åringer fra 2032.

Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2016 (MMMM – middels nasjonal vekst) Elevtallet i fylkeskommunenes videregående skoler er også påvirket av antallet elever i statlige og private skoler. Høsten 2015 startet Wang toppidrett et tilbud i Hamar, noe som påvirker antall elever i egne skoler, særlig i Hamarregionen (Hedmarken). Det er til sammen ca. 150 elever fra Hedmark som er tatt inn på Wang når alle nivåene nå er satt i gang.

Antall %

Hedmark 7368 7211 6962 6825 6813 6799 6721 -412 -5,7 % Kongsvingerregionen 1826 1860 1729 1668 1640 1633 1570 -227 -12,2 % Hamarregionen 3486 3349 3281 3207 3241 3239 3354 -110 -3,3 % Nord-Østerdal 662 599 581 579 556 544 527 -55 -9,2 % Sør-Østerdal 1394 1403 1371 1371 1376 1383 1270 -20 -1,4 %


Endring 2018-20222016(pr. 01.01)








7.1.2 Skole- og tilbudsstruktur Saken om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Hedmark endelig behandlet i fylkestinget i april 2017. Fylkestinget vedtok å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil føre til innstramminger i tilbudsstrukturen. Fylkestinget vedtok også å prioritere bruk av omstillingsmidler til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltakene som var foreslått i sak for fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16) ble vedtatt med mindre endringer. Dette innbefatter blant annet neddimensjonering av Finn din vei og redusering av budsjettet til spesialundervisning i takt med elevnedgangen. 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for videregående opplæring.

7.2.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående utdanning SSB sine gjennomstrømningstall for Hedmark som ble offentliggjort i 2017 viste en gjennomstrømning på 70,6 %, som var på samme nivå som året før. Samtidig økte landsgjennomsnittet til 73,0 %. Det er et langsiktig mål at gjennomstrømningen i videregående opplæring i Hedmark skal være minst like god som landsgjennomsnittet. Fylkesrådet har i sin samarbeidserklæring sagt at målsettingen er 75 % i 2020. Andelen elever som har fullført og bestått skoleåret har økt de siste årene. For skoleåret 2016/2017 var resultatet på 85 %, mens målet var 83,5 %.

Delmål Resultatindikator Resultat 2015 Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2018 Måltall 2019-2021

Måle-hyppighet

1.1.1 Andel fullført og bestått etter 5 år

70,8 % (2009-kullet)

70,6 % (2010-kullet)

70,6% (2011-kullet)1 72,0 % 75,0 % 2. tertial

1.1.2 Andel fullført og bestått skoleåret

82,3 % 83,4 % 85,0 % 85,0 % 86,0 % 2. tertial

Andel elever med direkte overgang:

Sommer 2014 Sommer 2015 Sommer 2016

Vg1 til Vg2 83,9 % 83,7 % 85,0 % 86,0 % 86,0 % Vg2 til lære/Vg3 82,5 % 83,2 % 82,4 % 83,0 % 84,0 %

1.2.3 Antall elever med ungdomsrett formidlet til lærekontrakt per 1. oktober

477 434 491 509 530 Årlig

1.3.1 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg3 st.forbredende2

3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 2. tertial

1.3.2 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg2 yrkesfag2 3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 2. tertial

1.4 Redusere elevfraværet 1.4.1 Elevfravær 7,7 % 7,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 2. tertial1.5 Sørge for at OT-ungdom får

tilbud om opplæring, arbeid og/eller andre kompetansefremmende tiltak

1.5.1 Andel undom som har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten og som er tilbake i skole/lære påfølgende skoleår

36 % 35 % 36,7%3 37 % 37 % 2. tertial

1) Resultat fra SSB publisert juni 2017

2) Beregningen for karaktersnitt er nå hentet fra Hjernen&Hjertet. Det medfører at resultatene er noe endret i forhold ti l oppgitte resultater og måltall i Øk.plan 2017-2020/Årsbudsjett 2017

3) Hentet fra Utdanningsdirektoratet - status for oppfølgingstjenesten (OT) juni 2017

78,0 % Årlig

Hovedmål 1God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring

1.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående opplæring

1.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet

1.2.1

2. tertial

1.2.266,7 % 75,3 %

1.3 Øke karaktersnittet for avgangselever

Andel formidlet til lærekontrakt per 1. oktober av rettselever som har søkt

68,6 % 78,0 %



Forskningsinstituttet NIFU (oppdrag fra Kunnskapsdepartementet) utviklet en skolebidragsindikator for å finne ut hvor mye den enkelte skole bidrar til elevresultatene. Elevenes resultater påvirkes av mange forhold, blant annet resultater fra grunnskolen og sosial bakgrunn. NIFU har i sin rapport beregnet den videregående skolens bidrag ved å fjerne betydningen av andre forhold. Rapporten som ble offentlig i juni 2017 viser at de videregående skolene i Hedmark er de skolene i landet som i størst grad bidrar til å bedre elevresultatene uavhengig av elevgrunnlaget. Omvalg Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2017, hadde 280 vært elever på samme nivå tidligere. Disse utgjorde 6,6 % av elevkullet. I 2016 var den tilsvarende andelen 6,3 %. Tabellen under viser utviklingen i andelen omvalg de siste seks skoleårene.

Skoleår 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 Andel elever med omvalg i % 8,4 % 7,6 % 7,2 % 6,7 % 6,3 % 6,6 %

Det er viktig både for den enkelte elev og for å sikre effektiv ressursbruk, at færre elever gjør omvalg. Skolenes budsjetter fastsettes i stor grad på bakgrunn av antall elever, og færre elever som gjør omvalg medfører derfor en betydelig innsparing for fylkeskommunen. FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Arbeidet med praksisretting av fellesfag (norsk, matematikk, engelsk og naturfag) er spesielt rettet inn mot å få flere gutter til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet startet i 2011, og har gitt gode resultater i Hedmark. Prosjektet videreføres derfor blant annet gjennom etablering av fire FYR-koordinatorer. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» (tidligere «Ny giv) inngår Hedmark i et samarbeid om en forskningsbasert utprøving av tiltak som skal redusere frafall i videregående skole. Fylkeskommunen deltar sammen med Akershus, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder i IKO-prosjektet (Identifisering, kartlegging og oppfølging) med halvparten av våre skoler. Hedmark fylkeskommune mottar 1,9 mill. kroner i statlig finansering til og med 2018. Program for bedre gjennomføring ble formelt avsluttet i desember 2016, men den forskningsbaserte utprøving av tiltak mot frafall fortsetter til 2018. Kompetanse for kvalitet Dette er et partnerskap mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet, som innebærer en satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er stor interesse for å delta på disse tilbudene og for skoleåret 2017/2018 deltar 35 lærere fra Hedmark fylkeskommune. Lærerspesialist Målet med lærerspesialistordningen er å gi lærere bedre muligheter til nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter arbeidet i klasserommet. Kunnskapsdepartementet inviterte alle kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere til å delta i utprøving av lærerspesialister. Hedmark har søkt og fått innvilget midler til 12



lærerspesialister på 6 ulike videregående skoler for skoleårene 2017/2018 og 2018/2019. Ordningen er ikke statlig fullfinansiert, og Hedmark fylkeskommune bidrar med finansiering. Skolebasert utviklingsprogram SKUP - Hedmark Hedmark fylkeskommune har videreutviklet det skolebaserte utviklingsprosjektet om klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) som har vært i drift ved ulike skoler siden 2009. Programmet inneholder en ledermodul, som startet høsten 2016, og fire ulike fagmoduler for alt pedagogisk personale som hadde oppstart våren 2017. Programmet er utviklet i samarbeid med rektorene, og alle skolene i Hedmark deltar. Programmets overordnede målsetting er å forbedre gjennomstrømningen og læringsutbyttet for elevene, samt å bistå skolene i å implementere, drifte og videreutvikle skolebasert kompetanseutvikling i egen organisasjon. Dette gjøres gjennom å gi mellomledere støtte og kompetanse til å drive veiledning og observasjon av lærere og utvikle profesjonelle læringsfellesskap mellom lærere. 7.2.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opp-læring i bedrift. Nasjonale tall viser at det er rundt 30 % av Vg2-kullene som går over i lære og fullfører utdanningen med bestått fagprøve på normert tid. Fagopplæring Det er registrert 1607 ungdommer fra Hedmark med godkjent lærekontrakt(i Hedmark og andre fylker) pr. 1. oktober 2017. Dette er en økning på 77 kontrakter fra 2016. Figuren under viser løpende kontrakter i Hedmark:

Det er registrert 1462 lærekontrakter i Hedmark pr 1. oktober 2017, og 108 av disse er lærlinger fra andre fylker. Det har de siste årene vært en økning i antall hedmarkinger som får lærekontrakt, men det er fortsatt behov for flere læreplasser innen flere fagområder i Hedmark. Det har siden 2008 vært en jevn økning i antall avlagte fagprøver/svenneprøver/ kompetanseprøver. Dette har sammenheng med at det har vært en økning i antall



lærekontrakter, og flere privatister/§ 3.5- kandidater som tar fagprøve. Det vil bli avlagt i overkant av 1000 fag-/svenneprøver i 80 forskjellige fag i Hedmark i 2017. Antallet forventes å øke til i overkant av 1100 fagprøver i planperioden pga. økt antall lærekontrakter.

Avlagte fagprøver i Hedmark i perioden 2008-2016 Formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling» Formidlingsprosjektet “ Fra elev til lærling” ble startet i 2013 og er implementert ved alle skoler. Dette har bidratt til en stor økning i antall elever med lærekontrakt etter YF2. De ca. 200 som står uten læreplass pr. 15.8. hvert år har ungdomsrett og skal ha et tilbud, jf. inntaks- og formidlingsforskriften. Disse elevene har fullført vg2, men de har ikke fått læreplass pga. fravær, manglende karakterer eller andre årsaker. Det er viktig å fortsette å jobbe for at de skal få læreplass; på læreplasskurset, gjennom rådgivning med tanke på kryssløp til andre fag, motivere de til å flytte for å få læreplass, ta opp igjen eksamen osv.

Mangel på læreplasser er en utfordring i flere bransjer, samtidig som enkelte kommuner og bransjer melder om flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. I tråd med forpliktelsene i «Samfunnskontrakten 2016» har Hedmark fylkeskommune i 2017 etablert lokale nettverk innen alle utdanningsprogram. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass, fylkeskommunen skal få bedre prognoser for inntak av lærlinger og samarbeidet skal mellom aktørene i fagopplæringen skal bli bedre. Kvalitetsheving av opplæring i bedrift For å styrke kvaliteten på opplæring i bedrift, tilbys det opplæring for lærebedrifter, instruktører/ veiledere og prøvenemndsmedlemmer. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skal Høgskolen i Innlandet utvikle et nettbasert kompetansetilbud rettet mot instruktører, faglige ledere og prøvenemnder. Kurset inngår i «Yrkesfaglærerløftet» og skal bestå av fem faglige moduler med fokus på læreplan, regelverk, underveisvurdering og sluttvurdering, og kurset skal være klart til bruk høsten 2018. Yrkeslærerløftet Hedmark er med i utprøving av prosjektet «Utprøving av vekslingsmodeller» innen tre utdanningsprogram, og det gjennomføres tiltak knyttet til «Yrkeslærerløftet». Hedmark har i denne sammenhengen gjennomført hospitering og faglig oppdatering for yrkesfaglærere. Skolekonkurranser for yrkesfag Hedmark arrangerte i 2017 Skole-NM innen tre fagområder, og 23 elever fra yrkesfag deltok. Skole-NM er et samarbeid mellom fylkeskommunene og World-Skills Norge/NHO. Elevene



mener at konkurranser bidrar til å øke motivasjonen og at det gir økt læring. Prosjektets mål er at skolekonkurranser blir en naturlig metode i undervisningen, spesielt i yrkesfagene. Praksisbrev Praksisbrev ble høsten 2016 innført som ny ordning i videregående opplæring. Målgruppen er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Fylkeskommunen plikter å tilby praksisbrev innen minst ett utdanningsprogram. Det skal betales tilskudd til bedriften på kr 298 060 for to års opplæring. I tillegg må fylkeskommunen legge til rette for undervisning i fellesfagene, og det legges til grunn at dette vil medføre økte kostnader. Eksakt kostnad vil avhenge av gruppestørrelse og organisering av tilbudet. 7.2.3 Øke karaktersnittet for avgangselever Tabellen nedenfor viser den samlede gjennomsnittskarakteren inkludert standpunkt- og eksamenskarakter for elever ved Vg3 studieforberedende og Vg2 yrkesfag for skoleåret 2015/16 og 2016/17 ved alle videregående skoler og måltallene for skoleåret 2017/2018 og perioden 2019 – 2021. Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden. Resultatindikator Resultat Måltall 2015/16 2016/17 2017/18 2019-21 Gjennomsnittskarakter Vg3 studieforberedende 4,0 4,0 4,1 4,1 Gjennomsnittskarakter Vg2 yrkesfag 3,8 3,9 3,9 3,9

Kilde: Hjernen & Hjertet 7.2.4 Redusere elevfraværet Tabellen under viser fraværet målt i prosent og antall elever som sluttet i prosent de siste årene, samt måltall for planperioden. Resultatindikator Resultater Måltall 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2019-21 Fravær (gjennomsnitt i prosent) 7,8 7,1 4,4 4,5 4,5 Andel elever sluttet etter 1.okt 3,8 4,0 3,3

Kilde: Hjernen & Hjertet. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen, og det har over flere år vært jobbet aktivt med å redusere fraværet ved de videregående skolene. Tilstedeværelse og aktiv deltagelse i undervisningen er viktig for læringsutbyttet. I skoleåret 2016/2017 ble elevfraværet i Hedmark kraftig redusert og ligger 0,5 % under landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til reduksjonen er innføringen av en felles nasjonal fraværsgrense, som medfører at elever med mer enn 10 % fravær i enkeltfag ikke vil få karakter i det aktuelle faget. Det har vært en stor utfordring å innføre den nasjonale



fraværsgrensen. Det har manglet et nasjonalt dataverktøy for å registre og følge opp elevfravær, og skolene har jobbet godt med å innføre lik praktisering i hele fylket. 7.2.5 Sørge for at OT-ungdom får tilbud om opplæring, arbeid og/eller andre kompetansefremmende tiltak Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp ungdom fra 16 til 21 år som ikke er i fylkeskommunal videregående opplæring. Skoleåret 2016/17 var OT i kontakt med 1349 ungdommer, mot 1459 året før. Ved slutten av skoleåret stod 115 ungdommer uten aktivitet (mot 156 forrige skoleår). Finn din vei (FDV) er et tilbud for ungdom som ikke finner seg til rette i det ordinære opplæringssystemet, og som trenger motivasjon og mestringsfølelse. Det er i gjennomsnitt 50-55 deltakere totalt på FDV pr. år (varierende antall gjennom året). Ca. 1/3 av deltakerne på FDV er tilbake i videregående opplæring neste skoleåret. FDV er fra skoleåret 2017/18 redusert fra 8 til 5 tilbud. I tillegg ble det alternative tilbudet «Oasen» på Ringsaker lagt ned. 7.2.6 Andre kompetansefremmende tiltak/aktiviteter Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal vedtas av fylkestinget i 2018. I videre arbeid med planen er det naturlig å se hen til forventninger om fylkeskommunens rolle i den regionale kompetansepolitikken som er en del av regionreformen. Etablering av Karrieresenter for Hedmark Fylkeskommunen og NAV har vedtatt å opprette Karrieresenter Hedmark fra januar 2018. Karrieresenteret vil ha tilbud om karriereveiledning til alle voksne over 19 år, bidra til kompetanseutvikling av karriereveiledere i grunnskolen, videregående skole og NAV, samt være et ressurssenter for utdanning og arbeidsliv i Hedmark. Karrieresenteret skal være en del av systemet som fremmer livslang læring, med spesiell tilknytning til videregående opplæring, fagskole- og høgskolesystemet. Rådgivernettverket mellom videregående skoler og ungdomsskoler i regionene kan dra nytte av Karrieresenteret for kompetanseheving og utvikling. Nettverket skal være en samarbeidspartner for senteret sammen med næringslivet. Videregående opplæring for voksne Hedmark fylkeskommune deltar i perioden 2017-2020 i prosjektet «Utprøving av modulbasert opplæring i produksjonsteknikerfaget». Prosjektet gjennomføres ved Senter for voksnes læring i Glåmdalen i samarbeid med HR-nettverket 7-Sterke som består av en bedriftsklynge med 80 bedrifter og 7 kommuner, NAV og videregående opplæring. Opplæring i institusjoner Hedmark fylkeskommune har ansvaret for at ungdom plassert på institusjoner i fylket får innfridd sine rettigheter i henhold til opplæringsloven. Hedmark fylkeskommune får statlige midler til å opprettholde aktiviteten på Tyrili, avdeling Frankmotunet og Fossumkollektivet for opplæring som ikke er lovpålagt.



Fengselsundervisning Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler: Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar. Skarnes og Storhamar videregående skoler er ansvarlige for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten. Fagskole Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Tilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark. Fra 2018 får fylkeskommunene en utvidet rolle i forvaltningen av fagskoler. 7.3 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden 2018-2021:

HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års-Tjenesteområde budsjett 2018 2019 2020 2021

201720 Administrasjon og fellestutgifter Utgifter 230,606 234,573 233,373 230,973 230,973

Inntekter -17,203 -17,621 -17,621 -17,621 -17,621Netto 213,403 216,952 215,752 213,352 213,352

21 Fagopplæring Utgifter 94,818 107,725 108,325 107,325 107,325Inntekter -0,062 -0,063 -0,063 -0,063 -0,063Netto 94,756 107,662 108,262 107,262 107,262

22 Videregående skoler Utgifter 364,937 383,403 382,553 380,703 380,703Inntekter -60,878 -62,133 -62,133 -62,133 -62,133Netto 304,059 321,270 320,420 318,570 318,570

23 Landslinjer Utgifter 25,805 25,992 25,992 25,992 25,992Inntekter -18,562 -18,640 -18,640 -18,640 -18,640Netto 7,243 7,352 7,352 7,352 7,352

24 Utdanningsprogrammer Utgifter 529,045 529,397 529,397 529,397 529,397Inntekter -13,261 -13,589 -13,589 -13,589 -13,589Netto 515,784 515,808 515,808 515,808 515,808

25 Finn din vei Utgifter 12,961 17,740 17,740 17,740 17,740Inntekter -0,031 -0,032 -0,032 -0,032 -0,032Netto 12,929 17,708 17,708 17,708 17,708

26 Internatdrift Utgifter 9,738 9,797 9,797 9,797 9,797Inntekter -6,661 -6,787 -6,787 -6,787 -6,787Netto 3,078 3,011 3,011 3,011 3,011

27 Gårds- og skogsdrift Utgifter 14,565 14,696 14,696 14,696 14,696Inntekter -10,880 -11,051 -11,051 -11,051 -11,051Netto 3,685 3,645 3,645 3,645 3,645

28 Annen opplæringsvirksomhet Utgifter 13,957 16,286 16,286 16,286 16,286Inntekter -1,262 -1,286 -1,286 -1,286 -1,286Netto 12,695 15,000 15,000 15,000 15,000

29 Fengselsundervisning Utgifter 5,009 5,009 5,009 5,009 5,009Inntekter -5,009 -5,009 -5,009 -5,009 -5,009Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000

Sum hovedtjeneste 2 Utgifter 1 301,439 1 344,617 1 343,167 1 337,917 1 337,917Inntekter -133,807 -136,209 -136,209 -136,209 -136,209Netto 1 167,632 1 208,408 1 206,958 1 201,708 1 201,708




Tabellen under viser foreslåtte endringer innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2017):

Videreføring av endringer fra Økonomiplan 2017-2020 Videreførte endringer fra Økonomiplan 2017 - 2020, oppfølging av budsjettjusteringer i 2017, diverse omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2017, samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under. Pensjonsutgifter For omtale av endringer knyttet til pensjon, sentrale pensjonsutgifter, reguleringspremie mv. se kap. 4.6. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem I kap. 4.2.3 redegjøres det for endringene i tilpasningene til inntektssystemet. Hovedtjeneste 2 får i 2018 et rammekutt på 6 mill. kroner sammenlignet med 2017, i stedet for 12,5 mill. kroner. Rammekuttet er fordelt på de videregående skolene. Korrigering elev-/plasstall - skoleåret 2017/18 (elevtellingen 01.10.17) Det er 6785 elever pr. 1.10.2017. Dette er 87 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (6872 elever). Dette innebærer en budsjettmessig reduksjon på 4,9 mill. kroner.

HOVEDTJENESTE 2 UTDANNINGHele hovedstjenesten 2018 2019 2020 2021Opprinnelig budsjett 2017 1 152,445 1 144,295 1 142,895 1 142,895Økplan 2017-2020 -17,150 -25,300 -26,700 -26,700FT 7/17 Budjust/mars Økt lærlingtilskudd 1,963 1,963 1,963 1,963FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering -0,270 -0,270 -0,270 -0,270FT 54/17 Budjust okt Omdisponering 1,300 1,300 1,300 1,300

Økt lærlingtilskudd (RNB-2017) 1/2 år 0,393 0,393 0,393 0,393Statsbudsjettet 2018 Økt lærlingtilskudd - helårsvirkning (jfr FT 54/17) 0,393 0,393 0,393 0,393

Økning til voksne minoritetsspråkl 2,074 2,074 2,074 2,074Forslag Effektivisering/rammereduksjon Utdanning 6,500 11,500 11,500 11,500

Omdisponering -0,099 -0,099 -0,099 -0,099Elverum vgs - Leie av lokaler i byggeperioden -0,350 0,350 0,000 0,000Trysil vgs - Leie av brakkerigg - utgår -0,450 -0,450 -0,450 -0,450Oppfølgingstj i Ringsaker - Leie av lokaler - utgår -0,150 -0,150 -0,150 -0,150Korr elev-/plasstall 2017/18 -4,856 -4,856 -4,856 -4,856Visma Flyt Skole - endret fremdrift -0,550 1,750 -0,250 -0,250Lærlingtilskudd - økt antall kontrakter 5,700 4,700 3,700 3,700Ridehall Storsteigen/husleie 0,100 0,300 0,300 0,300Kompetanse- og næringsutvikl- yrkesfagløft 0,500 0,500 0,000 0,00013-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune 0,500 0,000 0,000 0,000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,429 0,429 0,429 0,429SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 8,358 8,358 8,358 8,358EID -omdisp mellom tjenester pga skjevfordeling 0,600 0,600 0,600 0,600Årsvirkning lønn 2017 29,634 29,634 29,634 29,634Prisjustering 6,206 6,206 6,206 6,206

Sum endringer 40,776 39,326 34,076 34,076Sum netto ramme 1 208,408 1 206,958 1 201,708 1 201,708




Økning i antall lærekontrakter i Hedmark I Økonomiplan 2017 – 2020/Årsbudsjett 2017 ble fagopplæringen styrket med 4,2 mill. kroner i 2017, 6,4 mill. kroner i 2018 og 8 mill. kroner i 2018 og 2019 ut fra en årlig økning på 30-40 lærekontrakter. Denne styrkingen videreføres. Det har vært høyere utgifter til lærlinger i 2017 enn budsjettert (jf. omtale i FT 55/17 Økonomi- og aktivitetsrapport pr. 2.tertial 2017) og nivået antas å fortsette i 2018. Fylkesrådet foreslår derfor en økning på 5,7 mill. kroner i 2018. Elevtallsutvikling viser synkende elevtall i årene fremover, og det har startet over 80 færre skoleåret 2017/18 sammenlignet med forrige skoleår. Dette gjør det vanskelig å estimere hvor lenge økningen i antall lærlinger vil fortsette. Fylkesrådet foreslår derfor å redusere den videre årlige styrkingen til 4,7 mill. kroner for 2019 og 3,7 mill. kroner for 2020 og 2021. Dersom det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler til antall lærekontrakter, vil fylkesrådet komme tilbake til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Utvidet rett for videregående opplæring for innvandrere Det foreslås en økning på 2,1 mill. kroner fra 2018 til videregående opplæring for innvandrere i tråd med føringer i Statsbudsjettet 2018. Nytt skoleadministrativt system – Visma flyt skole Utviklingsprosjektet Visma Flyt er forsinket (jf. også FT 54/17 med budsjettkorrigering for 2017). Dette har som følge at planlagte budsjettmidler i økonomiplanperioden må forskyves noe. Det foreslås 3,6 mill. kroner i 2018 og 3,4 mill. kroner i 2019. Elverum videregående skole – leie av midlertidige lokaler Totale leiekostnader for midlertidige lokaler ved Elverum videregående skole er uendret, men foreslås forskjøvet med 350.000 kroner fra 2018 til 2019. Trysil videregående skole – leie av brakkerigg Leie av brakkerigg ved Trysil videregående skole utgår, og årskostnaden på 450.000 kroner foreslås tatt ut fra 2018. Utredning 13-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune Som oppfølging av FT-sak 22/17 (skolestruktursaken) om utredning av et slikt tiltak, foreslås det 0,5 mill. kroner i 2018 med dekning fra disposisjonsfond. Kompetanse – og næringsutvikling – yrkesfagløft Det foreslås 0,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til dette formålet, med dekning fra disposisjonsfond (1 mill. kroner totalt)

Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8


57

8. HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE 8.1 Innledning Den offentlige tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. Tannhelsetjenesten har lovfestet ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper:

• barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år • psykisk utviklingshemmede, i og utenfor institusjon • grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie • ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende

takster) I tillegg ytes gratis tilbud til klienter i rusomsorgen, jf. fylkestingssak 69/05. Den offentlige tannhelsetjenesten har videre ansvar for å gi tilbud om undersøkelse og behandling av innsatte i fengsler i Hedmark (Vardåsen på Kongsvinger, Bruvoll i Nord-Odal, Ilseng og Hamar). Utgiftene for fengselsbehandling dekkes av årlige prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Hedmark fylkeskommune, ved tannhelsetjenesten, skal yte forebyggende helsearbeid inn mot denne pasientgruppen (veileder om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler – IS-1971). I tillegg til de prioriterte gruppene behandler tannhelsetjenesten voksne, betalende pasienter. I 2017 var det budsjettert med en inntjening fra behandling av denne gruppen pasienter på 30,3 mill. kroner. Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune er organisert i tre tannhelsedistrikter og har tilbud i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med privatpraktiserende tannleger (Engerdal). I Rendalen får pasientgruppene, som har lovmessig rett til tannhelsetjenester, dekket sine behov ved tannklinikkene i Stor-Elvdal og Tynset. Hedmark fylkeskommunen eier 4 av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker (Tynset, Kongsvinger, Trysil og Løten) og de øvrige klinikklokalene leies. 8.2 God tannhelse med vekt på forebygging Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en god tannhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten vil derfor være en aktiv samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten vil gjennom et helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og en bedre tannhelse.



58

Dette synliggjøres også gjennom tannhelsetjenestens visjon:

”Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse”.

Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av mål og resultatindikatorer for tannhelsetjenesten i planperioden.

I 2016 fikk 68 035 personer eller 34 % av hedmarkingene tannbehandling utført av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18-åringene er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste årene. Samlet sett er det grunnlag for å si at Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og ungdom.

Delmål Resultatindikator Resultat 2015 Resultat 2016 Måltall 2018 Måltall2019-2021

Måle-hyppighet

2.1.1 Andel under tilsyn (alle grupper) 95,6 % 95,8 % 95,0 % 95,0 % Tertial2.1.2 Etterslep (Etterslep = mer enn 1

mnd forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle grupper)

7,9 % 6,1 % 5,0 % 4,5 % Tertial

2.1.3 Gjennomsnittlige DMFT 3 år: 0,25 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,818 år: 3,0

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,618 år: 2,8

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,518 år: 2,7

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,418 år: 2,5

Årlig

2.1.4 Andel kariesfrie 3 år: 95,1 %5 år: 84,2 %12 år: 70,4 %15 år: 44,0 %18 år: 28,7 %

3 år: 95,7 %5 år: 83,0 %12 år: 70,1 %15 år: 49,0 %18 år: 32,8 %

3 år: 95,0 %5 år: 83,0 %12 år: 70,0 %15 år: 49,0 %18 år: 34,0 %

3 år: 95,0 %5 år: 83,0 %12 år: 70,0 %15 år: 49,0 %18 år: 38,0 %1

Årlig

2.1.5 SIC indeks 12-åringer 1,86 1,76 1,75 1,75 Årlig2.2.1 Fornøyd med behandlingen

(skala fra 1-6, hvor 6 er best)5,54 5,65 5,60 5,60 Årlig

2.2.2 Fornøyd med tilgjengelighet, service og informasjon

94,2 % 96,3 % 96 % 96 % Årlig

11.2.1 Bedre lønnsnivå for tannleger enn landsgjennomsnitet

Årlig

11.2.2 Turnover i tannlegestillinger 13 % 10,2 % 10 % 10 % Årlig11.2.3 Antall ubesatte tannlegestillinger 2 0 0 0 Tertial

11.2.4 Andel voksenbehandling 31 % 34 % 34 % 34 % Årlig1) Målet gjelder for 2019. I planperioden er målet 50 % karies frie 18-åringer

God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser11.2 Beholde, utvikle

og rekruttere riktig kompetanse

2.2 Fornøyde brukere

Hovedmål 2God tannhelse med vekt på forebygging

2.1 God kvalitet i tjenesten ved individuell risikovurdering og effektiv tidsbruk

Hovedmål 11



59

I planperioden er målet 50 % kariesfrie 18-åringer i 2020. Prognoseberegninger tilsier at dette målet er innen rekkevidde. Målet skal nås ved bedre oppfølging av de mellom 12 – 18 år, da det er i denne gruppen hvor tilveksten av nye hull er størst og fremgangen i ungdoms tannhelse har vært svakest de siste 10 år. Utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet vil bl.a. bli viet særlig fokus. Det er spesielt viktig å bevisstgjøre ungdommene selv på å ta riktige valg når det gjelder kosthold. I 2016 så vi en begynnende negativ trend hos 5-åringene i Hedmark og landet for øvrig. Endringen er beskjeden, men det er all grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot om denne trenden fortsetter. Bakgrunnen kan være sammensatt, med eksempelvis økt fluormotstand, aggressiv markedsføring av smågodt og nettsalg/import direkte til forbruker fra bl.a. Sverige. Det blir fokus på finne tiltak for å motvirke trenden i planperioden. 8.2.1 God kvalitet i tjenesten ved individuell risikovurdering og effektiv tidsbruk I folkehelseloven (2012) er fylkeskommunene gitt et ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld.16. 2010-2011). Tannhelsetjenesten kan være en nyttig medspiller for kommunenes arbeid i samhandlingsreformen. Tannhelsetjenesten i Hedmark har arbeidet systematisk med forebygging siden 2003. Gjennom arbeid på nye arenaer og med nye samarbeidspartnere blir det enklere å nå frem med tannhelsebudskapet. Dårlig helse, herunder dårlig tannhelse, skapes utenfor tannklinikkene. Prioriterte innsatsområder i dag er prosjektene “Sunne kantiner”, «Tannpussopplæring i 4. trinn» og “Sukkerkrigen”.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

Utviklingen av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull fra 1979/1984 til 2016 målt som andel personer med tenner uten

karieserfaring (dmft=0/DMFT=0)

5-åringerHedmark

12-åringerHedmark

18-åringerHedmark

5-åringerNorge

12-åringerNorge

18-åringerNorge



60

Satsingen på helsefremmende tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler fortsetter, likeledes samarbeidet med Hedmark idrettskrets om kostanbefalinger. Frigjort tid som følge av bedre tannhelse for ungdom vil bli brukt på andre pasientgrupper og på å håndtere befolkningsvekst fremover, uten økt bemanning. Det er satt fokus på en ny indikator, som sier noe om sosial ulikhet i tannhelse, benevnt som SIC-indeks (Signifikant Caries Indeks). Indeksen måler gjennomsnittlig antall hull (DMFT) hos den tredjedelen av 12-åringene med høyest karieserfaring. Høy SIC-indeks indikerer flere med avvikende negativ tannhelse. Verdens helseorganisasjon har satt som mål at SIC-indeksen ikke bør overstige 3,0. For Hedmark var den i 2016 på 1,76. Det betyr at det er relativt få som har avvikende negativ tannhelse og således et uttrykk for at den sosiale ulikheten i tannhelse er utlignet. Tannhelsetjenesten følger opp de som har større omsorgsbehov med hyppige innkallinger og forebyggende behandling. For planperioden er målet at SIC-indeksen for 12-åringer i Hedmark ikke skal overstige 2,0. 8.2.2 Fornøyde brukere Brukerundersøkelsen fra 2016 viser fortsatt at brukere er svært fornøyd med tannhelsetjenesten, både når det gjelder behandling, tilgjengelighet, service og informasjon. Resultatene av undersøkelsen ligger over målene for planperioden. 8.2.3 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Tannpleierutdanningen (Bachelor) Tannpleierutdanningen i Elverum er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. Utdanningen oppleves som attraktiv og har søkere fra hele landet. Studiet har målsetting om årlig opptak av 32 studenter. Praksis gjennomføres hovedsakelig ved de offentlige tannklinikkene i Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus, men det tilstrebes at praksisgjennomføringen kan skje i studentenes hjemfylker. Hedmark har til enhver tid 15 studenter i praksis. Praksisen finansieres over statsbudsjettet gjennom årlige øremerkede tilskudd og kostnaden for 2017 er på 5,5 mill. kroner. Tannleger I oktober 2017 var alle tannlegestillingene, unntatt Os, besatt. Tilgangen på tannleger forventes å være god i de kommende årene. Konkurransen fra privat sektor og andre fylker gjør imidlertid at mange slutter etter ett til to år. For å bedre konkurranseevnen er lønnsnivået for tannleger i Hedmark fylkeskommune økt betydelig gjennom flere år. Det er etablert stimuleringstiltak med to års bindingstid for å redusere turnover. Det er en målsetting at turnover ikke skal være høyere enn 20 % i planperioden. Det er fortsatt krevende å få nok søkere til ledige stillinger i Nord-Østerdal. Flere nyutdannede søkere takker nei til ansettelse på grunn av at klinikkene i nord er relativt små og de ønsker større faglig trygghet ved å kunne jobbe med flere erfarne tannleger.



61

Det jobbes med flere mulige virkemidler for å sikre god tannlegedekning, spesielt i nord. Tannlegespesialister Det er et krav om rimelig tilgjengelighet av tannlegespesialister i fylket og behovet for de fleste spesialområder anses å være dekket i sentrale deler av Hedmark. I tillegg er TKØ etablert i Oslo. Det er ingen kjeveortoped i Nord-Østerdal pr. november 2017. Fylkesrådet ser på ulike løsninger for hvordan behovet skal dekkes i Nord-Østerdal og vil komme tilbake til dette i løpet av 2018. Det finnes flere grupper av barn med omfattende behov for spesiell behandling, f. eks. barn med kroniske sykdommer og multiple diagnoser. En av tannhelsetjenestens tannleger forventes å være ferdig videreutdannet innen pedodonti i 2018. Et mulig fremtidig samarbeid med Sykehuset Innlandet for barn innlagt i sykehus, kan bli mulig når denne kompetansen blir tilgjengelig fra 2018. Helse- og omsorgsdepartementet la høsten 2017 frem en handlingsplan for «forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet 2017-2027». Det er ønskelig at flere fra tannhelsetjenesten fordyper seg i praksisnær forskning i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). Phd.-kandidater har meldt seg og tannhelsetjenesten har en ambisjon at minst én tannlege fra egne rekker skal fullføre et Phd.-løp i planperioden. Ervervet forskerkompetanse skal brukes i kvalitetsutvikling og kunnskapsformidling innad i tjenesten og til det beste for de ansatte og våre pasienter. 8.3 Andre forhold 8.3.1 Prosjekt “kommunal tannpleier” Målsettingen med prosjektet er bedre munnhelse hos brukere i hjemmebasert omsorg, økt samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten, samt å sikre at brukere som har rett på gratis tannbehandling får tilbudet. Prosjektet er fullfinansiert av Helsedirektoratet fra 2015 til våren 2018. Det skal våren 2018 skrives en sluttrapport om viktige funn og oppnådde resultater i prosjektperioden. Prosjektet er omtalt i Prop.71 L (2016-2017), hvor Stortinget ba regjeringen om å starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har, i denne sammenheng, kontaktet Hedmark fylkeskommune for å høste erfaringer fra prosjektet. 8.3.2 Todeling av regnskap for behandling av voksne Fylkestinget vedtok i desember 2014 etter krav fra EFTA-domstolen om en todeling av regnskapsføringen. Todelingen innebærer at regnskap for behandling av voksne holdes atskilt fra regnskapet for de lovpålagte oppgavene. I tillegg ble det lagt et påslag på takstene for 2015 med 10 % i henhold til ESA-sakens krav til beregnet overskudd. Fra 2018 forventes takstene å følge veksten i konsumprisindeksen (KPI).



62

8.3.3 Utvidelse av tannhelselovens ansvar fra 1. januar 2018 Fra 1. januar 2018 får fylkeskommunene lovpålagt ansvar for å forebygge/avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune møter dette ansvaret med å videreføre:

• Rutiner for bekymringsmeldinger til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt og kontakt med politi ved mistanke om seksuell overgrep.

• Skolering av barnevernansatte/tannhelsepersonell. • Skriftlige rutiner på Pulsen. • TOO teamet (Tilrettelagt tilbud til personer som har blitt utsatt for tortur, overgrep

eller som har odontofobi, dvs. tannlegeskrekk) ved Terningen Arena og «paraplytannleger» ved flere tannklinikker med særlig kompetanse for å behandle pasienter som har vært utsatt for vold/overgrep.

• Bruk av nye nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet fra 2017. • Ferdig utdannet spesialist innen barnetannpleie (Pedodonti) sommeren 2018. • Tannlege med spesialkompetanse innen temaet ved Tynset tannklinikk som brukes

som veileder for andre ved behov for å varsle barnevern. • Forankring i fylkestannlegens ledergruppe.

8.3.4 Miljøfyrtårnsertifisering Det er i 2017 igangsatt en prosess for å sertifisere alle tannklinikker som miljøfyrtårn. Ved anbudsforespørsler til markedet for tannhelsetjenesten stilles det som krav at tilbyder er miljøfyrtårn eller har en ambisjon om å bli det i løpet av det kommende året etter avtaleinngåelse. Hedmark fylkeskommune har en ambisjon om at alle tannklinikkene blir sertifisert senest våren 2018. 8.4 Økonomiske rammer Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 for tannhelsetjenesten (mill. kroner):

HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Års-Tjenesteområde budsjett 2018 2019 2020 2021

201731 Tannhelsetjenesten Utgifter 142,078 142,083 140,983 140,983 140,983

Inntekter -46,123 -46,868 -46,868 -46,868 -46,868Netto 95,955 95,215 94,115 94,115 94,115

Sum hovedtjeneste 3 Utgifter 142,078 142,083 140,983 140,983 140,983Inntekter -46,123 -46,868 -46,868 -46,868 -46,868Netto 95,955 95,215 94,115 94,115 94,115




63

Det foreslås følgende endringer:

Effektivisering/rammereduksjon nytt inntektssystem I tråd med opprinnelig plan om nedjustering av de økonomiske rammene i forbindelse med nytt inntektssystem har tannhelsetjenesten krav om reduksjon på 4,1 mill. kroner i 2018 og ytterligere 0,9 mill. kroner i 2019. Dette er planlagt dekket inn blant annet ved mindre bruk av vikarer, reduserte utgifter til kurs/kompetanse, reduserte velferdstilbud til ansatte og reduksjon av fylkestannlegens stab (0,4 stillinger). I tillegg vurderes stimuleringstiltakene som kombineres med to års bindingstid for tannleger. Det vil videre være fokus på korrekt takstnivå. For nærmere omtale av rammendringer knyttet til nytt inntektssystem se kap. 4.2.3. Utstyrsutskiftninger Det er behov for 0,845 mill. kroner i snitt per år (totalt 3,38 mill. kroner) i planperioden for å oppfylle den planlagte periodiske utskiftningen av dentalt utstyr. Dette dekkes innenfor tildelt ramme. Tannklinikker Alvdal Det er satt i gang en prosess for ombygging av Alvdal tannklinikk og som følge av dette er det lagt inn økning i husleie på 0,6 mill. kroner i 2018 og 0,4 mill. kroner for de resterende årene i planperioden. Åkershagen Det vil bli satt i gang en prosess for å vurdere om Hedmark fylkeskommune skal fortsette sin leie av lokalene på Åkershagen i Stange kommune. Lokalene eies av Stange kommune og leiekontrakten utløper 31.12.2019. Pensjonsutgifter For omtale av endringer knyttet til pensjon, sentrale pensjonsutgifter, reguleringspremie mv. se kap. 4.6.

HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE2018 2019 2020 2021

Opprinnelig budsjett 2017 95,955 95,955 95,955 95,955Økplan 2017-2020 -3,820 -4,720 -4,720 -4,720FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering -0,120 -0,120 -0,120 -0,120FT 54/17 Budjust okt Omdisponering -0,320 -0,320 -0,320 -0,320Forslag Alvdal tannklinikk - økt husleie 0,600 0,400 0,400 0,400

KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,284 0,284 0,284 0,284EID -omdisp mellom tjenester pga skjevfordeling -0,100 -0,100 -0,100 -0,100Årsvirkning lønn 2017 2,822 2,822 2,822 2,822Prisjustering -0,086 -0,086 -0,086 -0,086



Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9


9. SAMFUNN, PLAN OG MILJØ 9.1 Innledning Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø omfatter områdene:

• Regionalt samarbeid og regional planlegging • Attraktivitet og steds- og lokalsamfunnsutvikling • Planfaglig veiledning og bistand til kommunene • Energi og klima • Kulturminner og kulturmiljøer • Folkehelse

Områdene styres etter følgende tre hovedmål:

• Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene

• God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv • Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

9.2 Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 3.

Delmål Resultatindikator Resultat 2015 Resultat 2016 Måltall 2018 Måltall 2019-2021

Måle-hyppighet

Kommunal veiledning og miljø3.1.1 Evaluering fra kommunene (skala 1-6,

hvor 6 er best)3,9 4,6 5 5 Årlig

3.1.2 Andel saker med frist besvart innen fristen

79 % 70 % 90 % 90 % Tertial

3.1.3 Antall kommuner som har oppfylt PBLs krav til kommunal planlegging (planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel)

21 15 22 Årlig

3.2.1 Årlig utslipp av klimagasser i Hedmark (målt i tonn CO2-ekvivalenter)1

Årlig

3.2.2 Netto skogtilvekst i Hedmark (som vil øke CO2-bindingen) (m3 pr. hektar)1

Årlig

3.2.3 Antall ladestasjoner i Hedmark 253 Årlig3.3 Gjennomføre anskaffelser

iht. vedtatt innkjøpspolitikk3.3.1 Andel gjennomførte konkurranser hvor

krav til miljø er ivaretatt (i de tilfeller hvor dette er relevant)

92 % 97 % 100 % 100 % Tertial

3.4.1 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk - eide bygg (kwh pr m2)

146,8 144,1 140 140 Tertial

3.4.2 Andel forbruk fossil energi 0,1 % 0,7 % 0 % 0 % Årlig9.1 Tilrettelegge for gående og

syklende i byer og tettsteder9.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd

10.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende

10.1.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i % og antall)

10.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten

10.2.1 Klimagassutslipp fra busser (tonn CO2 ekv/år) 2

10.2.2 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater1) Det ta l lmess ige underlaget forel igger pr. dags dato ikke ful l t ut. Frem ti l relevant his torisk ta l lgrunnlag er på plass , vi l utformingen av målta l l for indikatorene måtte avventes

2) Busstrafikk i regi av Hedmark trafikk

Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringeneHovedmål 3

3.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør

Energi og klima

Se tabell kap. 12

Se tabell kap. 12

3.2 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030

Se tabell kap. 12

Se tabell kap. 12

3.4 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg



9.2.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør God veiledning og samhandling med kommunene på planområdet er viktig for å lykkes med positiv befolkningsutvikling og for å øke Hedmarks attraktivitet. Sammen med kommunene skal fylkeskommunen arbeide for forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer for Hedmark og som fremmer bærekraftig bruk av naturressursene og kulturarven. Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver og å drive planfaglig veiledningsvirksomhet og saksbehandling av kommunale planer. Gjennom satsing på geografiske informasjonssystemer (GIS), skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data. På miljøområdet har fylkeskommunen ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt vannforvaltning. Samfunnsplanlegging Samfunnsplanlegging defineres som den helhetlige planleggingen for utviklingen av samfunnet. Målet med samfunnsplanlegging er at arbeidet skal bidra til å ta vare på og utvikle viktige verdier og ressurser på en slik måte at planleggingen blir et godt arbeids- og styringsverktøy for en ønsket samfunnsutvikling for hele fylket. For å oppnå dette kreves en oversikt over langsiktige utfordringer som grunnlag for utarbeidelse av mål og strategier. Fylkeskommunen bidrar til en samlet utvikling gjennom regional planstrategi, og det er helt nødvendig med samarbeid og koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å sikre en best mulig utvikling. Fylkeskommunen bidrar også til den helhetlige samfunnsplanleggingen i fylket gjennom veiledning og innspill til kommunenes lovpålagte samfunnsdel til kommuneplanen. Planfaglig veiledning og bistand til kommunene Arbeidet skjer blant annet gjennom regionalt planforum, konferanser, veiledning ved saksbehandling av kommunale planer og annen kontakt med kommunene. Planfaglig veiledning gjennom fagsamlinger skal videreføres og utvikles. God dialog med kommunene er vesentlig for at kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en nyttig samarbeidspartner på området. I 2018 skal Innlandsbykonferansen arrangeres i Hedmark. Viktige planoppgaver i perioden 2018 – 2021 Tilrettelegging for videre vekst og utvikling i Hedmark er avhengig av arealmessige avklaringer, blant annet av fremtidige utbyggingsområder, bystrukturer og arealer for infrastruktur. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden 2016 – 2020 vedtatt at de skal ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. I april 2017 (sak 20/17) vedtok fylkestinget igangsetting av et arbeid med utvikling av felles areal- og transportstrategi (ATS) for Mjøsbyen. Strategien vil bli fremlagt for fylkestingene vinter/vår 2019. Hedmark fylkeskommune er involvert i oppfølging av 3 regionale planer i villreinområdene: Rondane – Sølnkletten, Forollhogna og Dovrefjellområdet. Det er satt av 0,3 mill. kroner årlig til oppfølging og iverksetting av handlingsprogrammene for de regionale villreinplanene.



Det legges opp til å rullere Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i 2018 (se punkt 9.3). Vann, vilt, fisk og geodata Fylkeskommunene har prosessansvaret for arbeidet med oppfølging av EU sitt vannrammedirektiv i Norge, samt for oppfølgingen av vannområdet Glomma og Grensevassdragene. De første regionale forvaltningsplanene er vedtatt i 2016, og man er nå inne i tiltak-/gjennomføringsfasen. Alle tiltak skal være iverksatt innen 2018. Samtidig skal arbeidet med rullering av vedtatte planer starte i 2018. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunene og andre sektormyndigheter. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet har høsten 2017 foreslått betydelig endringer i organiseringen av arbeidet med vannforskriften ved at staten skal overta fylkeskommunens overordnede ansvar for vannforvaltningsarbeidet. Prosjektet «Vilt og trafikk i Hedmark», skal i samarbeid med andre regionale aktører evalueres med tanke på videreføring. Det skal avholdes en kampanje i mars 2018. Sammen med andre regionale parter i Hedmark og Oppland, deltar fylkeskommunen i «Temadata Innlandet», som gjør viktig digitalt kunnskapsgrunnlag tilgjengelig for kommuner og regionale parter i Hedmark og Oppland. Med bakgrunn i endret klima, økt fare for flom og ras er staten i ferd med å etablere en ny nasjonal høydemodell. Kommunene, fylkeskommunene, Statens vegvesen og Bane NOR har stedvis behov for data av bedre kvalitet enn det som er standarden i det nasjonale kartleggingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune ønsker å støtte kvalitetshevingen av dataene. Det ble i Økonomiplan 2017 – 2020 bevilget totalt 1,5 mill. kroner til prosjektet. Stedsutvikling Målet er å utvikle sterke bysentre og levedyktige tettsteder som er attraktive både for befolkning og bedrifter. Helhetlig og langsiktig arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling i kommunene er sentralt i dette. Samarbeid er et sentralt virkemiddel i den regionale planstrategien, også i steds- og lokalsamfunnsutviklingen på tvers av sektorer og fag, og der både offentlige og private aktører deltar. Det gode samarbeidet med Statens vegvesen knyttet til fylkesveger, buss- og skysstasjoner videreføres og videreutvikles. 9.2.2 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030 Fylkeskommunens miljø- og klimaansvar ivaretas gjennom oppfølging og videreutvikling av Regional planstrategi og regionale planer, herunder Energi- og klimaplan for Hedmark og veiledning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid. Den overordnede ambisjonen i Regional planstrategi 2016-2020 er «Å lede an i det grønne skiftet». Dette handler om bærekraftig bruk av fylkets naturgitte ressurser. Hedmark er rikt på natur og naturressurser. Bevaring og bærekraftig utnyttelse av disse er sentralt i omstillingen fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser. Det grønne skiftet gir nye muligheter for Hedmark i tillegg til å finne balansen mellom bruk og



vern. Et stadig sterkere internasjonalt og nasjonalt fokus på klimahensyn og klimatilpasning stiller nye krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv i alt vi gjør. Det er viktig å sikre en helhetlig og koordinert innsats gjennom handlingsdelen til Energi- og klimaplan for Hedmark. Fylkesrådet skal jobbe videre med årlige prioriteringer med konkrete mål. Fylkestinget har gitt rom for mulige nye tiltak og prioriteringer da ny kunnskap og utvikling åpner nye muligheter. Fylkesrådets årlige rapportering skal synliggjøre måloppnåelsen for de prioriterte tiltak og aktiviteter i handlingsdelen sektorvis. Energiråd Innlandet (EI) avvikles fra 31.12.17. Fylkesrådet foreslår å omdisponere Hedmark fylkeskommunes årlige EI-midler til utarbeidelse av et klimaregnskap for Hedmark-samfunnet i 2018 og 2019. Klimaregnskapet skal foreligge sommeren 2019. Hovedsatsningen for 2018 blir å følge opp de områdene hvor fylkeskommunen har størst påvirkningsgrad: Kollektivtransport, egne bygg og innkjøp. I planperioden 2018 – 2021 blir det viktig å følge opp og implementere tiltakene i handlingsdelen til Energi- og klimaplanen. Den reviderte versjonen av handlingsdelen ble vedtatt av fylkestinget i april 2016. Bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland ble vedtatt av fylkestinget april 2017. Målet med strategien er at den skal bidra til vekst i Innlandet basert på regionens fornybare, grønne ressurser. Dette skal lede til økt konkurransekraft og verdiskaping i området og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. 9.2.3 Gjennomføre anskaffelser iht. vedtatt innkjøpspolitikk HFKs innkjøpspolitikk fra 2014 slår bl.a. fast at målet med Hedmark fylkeskommunes innkjøp er å opptre som ansvarlig samfunnsaktør, herunder spesifisere og velge produkter og løsninger som reduserer den totale miljøbelastningen. Miljøkrav tilpasses den enkelte anskaffelse, f.eks. gjennom krav til energiforbruk, fornybare ressurser, kvalitet/lang levetid, miljømerkede produkter, bærekraftig skogbruk. Av krav som kan standardiseres, og ligger i våre maler, er krav om å bli miljøsertifisert, medlem av Grønt Punkt og medlemskap i returordninger. 9.2.4 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Fylkeskommunen foretar investeringer i energieffektiviserende tiltak i eide bygg. Investeringene brukes til å realisere deler av påvist enøk-potensiale i fylkeskommunens bygningsmasse. I 2018 er det avsatt 1,0 mill. kroner til dette arbeidet. Det vil bli foretatt en evaluering av eventuelle ytterligere ENØK-tiltak i løpet av planperioden. Se for øvrig kapittel 5 Investering og finansiering. Det fokuseres bl. a. på følgende energireduserende tiltak:

- Energioppfølging ved bruk av energioppfølgingssystem - Benchmarking



- Kartlegge potensialer i varme- og ventilasjonssystemene og ta i bruk ny teknologi Gjennomføre pilotprosjekt, eksempelvis etablering av vannrensing av vannbårne varmesystemer

9.3 God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 4:

9.3.1 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunens ansvar innen kulturminnevernet er nedfelt i plan- og bygningsloven og kulturminneloven, og omfatter samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer «Kulturminner for Hedmarks framtid», samt årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren, danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og forvaltning innenfor området. I tillegg til å ta vare på kulturminner/miljøer er hovedutfordringen for fylkeskommunen å bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet. Dette oppnås blant annet gjennom god forvaltning og tilrettelegging i forbindelse med arealplanlegging og næringsutvikling. Viktige innsatsområder for perioden 2018-2021 er: Fredede bygninger Det er et mål om et regulært vedlikeholdsnivå for den fredede bygningsmassen fram mot 2020. Det arbeides aktivt for å nærme seg dette målet. Det er krav om nye tilstandsvurderinger av alle de fredede bygningene i privat eie i løpet av perioden. Fylkeskommunen skal fullføre pågående fredningssaker i løpet av 2018. Det gjelder Prøysen i Ringsaker, Gjøsegården i Kongsvinger og Femundshytten. Gjennomføring av fredning av Atlungstad brenneri vil bli avklart innen 2020. Det samme gjelde fredning av minoritetenes kulturminner der både skogfinske kulturminner og taternes kulturminner vil bli valgt ut. Tilskudd til ekstern bistand vil bli belastet med interne tilskuddsmidler som grunnlag for å få utløst statlige midler til fredede bygninger. Registreringer i forbindelse med dobbeltspor jernbane I 2018 vil det pågå store registreringsprosjekter på fornminnesiden i tilknytning til jernbanen spesielt, men også i forhold til veger og tettstedsnære områder.


Måle-hyppighet

4.1.1 Andel av planlagte fredninger inneværende år som er gjennomført

66,7 % 0,0 % 100 % Årlig

4.1.2 Antall kommuner som har ferdigstilt kommunedelplan for kulturminner

11 22 Årlig

4.2 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven

4.2.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak Årlig

God ivaretagelse og videreutvikling av fylkets kulturarvHovedmål 4

4.1 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer



Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og lokale kulturminneplaner Det er et nasjonalt mål at flest mulig kommuner skal utarbeide egne kommunedelplaner for kulturminner og utvalgte kulturmiljøer innen 2020. I Hedmark pågår det arbeid i 15 kommuner. 5 kommuner er ferdige. Det er etablert en digital kulturminneportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet forvaltning av kulturarven. Fylkeskommunen gir 0,1 mill. kroner til hver kommune som utarbeider planer. Riksantikvaren gir et tilsvarende beløp. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) Fra 2018 skal Hedmark i gang med en kartlegging av kulturhistoriske landskap. Dette er en del av en nasjonal satsing som forutsetter samarbeid med Riksantikvaren samt aktuelle kommuner. Arbeidet forventes ferdigstilt innen 2020. Satsingen vil bli sett i sammenheng med rullering av regional plan (fylkesdelplan). Riksantikvaren bidrar med kr 100 000 til KULA-arbeidet i 2018. “Kulturminner for Hedmarks framtid” - Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner Arbeid med rullering av fylkesdelplan for kulturminner til en oppdatert regional plan vil starte opp i 2018. Planarbeidet er forankret i regional planstrategi. Tilskuddsmidlene til oppfølging av handlingsprogrammet prioriteres i 2018 til planarbeid i de 2 gjenstående kommunene som ikke har startet arbeidet, samt tiltak forankret i handlingsprogrammet. BARK (Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner) Dette er et nasjonalt program som går frem til 2020 hvor en i Hedmark bl.a. arbeider med skilting og skjøtsel av viktige kulturminner. Målet er at hver kommune skal ha skiltet minst en kulturminnelokalitet.

Verdensarv - Røros bergstad og Circumferensen Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i 2011 med et tilhørende handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal rulleres i 2018. Det er nedsatt en egen administrativ faggruppe der kulturminneavdelingen er representert. Gruppa arbeider med oppfølgingen av handlingsprogrammet, forbereder saker for Verdensarvrådet og bidrar til den jevnlige rapporteringen til UNESCO. Det et vedtatt å etablere et verdensarvsenter på Røros med «satelittavdelinger» i kommuner. Prosjektet er prioritert i klima- og miljødepartementets forslag til statsbudsjett for 2017. Fylkesrådet har fra 2017 satt av 0,3 mill. kroner årlig som Hedmark fylkeskommunes bidrag. 9.3.2 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven Kulturminneavdelingen gjennomfører ulike foredrag og kurs knyttet til kulturminne-forvaltning, vedlikehold, skjøtsel m.m. Mye av arbeidet publiseres gjennom artikler og rapporter. Verdiskaping står sentralt i arbeidet. I de neste årene vil hovedfokus være Innlandsfiske med utgangspunkt i Fiskevollen ved Sølensjøen, videreføring av Atlungstad brenneri, samt Grøntlager i skog og klokketårn.



Innlandsfiskevær Satsing på dette temaet startet for fullt i 2017 og ønskes videreført i 2018 og 2019. Det er inngått et samarbeid med Norsk maritimt museum, Oppland fylkeskommune, Anno museum og Maihaugen om temaet. Innlandets fiskevoller er kulturmiljøer av unik karakter der det fortsatt er stor aktivitet. Det er viktig å få dokumentert virksomheten, bidra til at det fortsatt er en levende tradisjon, samt sikre kulturminneverdiene for fremtiden. Atlungstad brenneri Utvikling av Atlungstad brenneri har vært en av fylkeskommunens satsinger innen kulturarv og verdiskaping i flere år. Kulturminnet har kommet inn på statsbudsjettet som fast post fra 2013, noe som sikrer grunnleggende forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Siden 2015 har Atlungstad brenneri mottatt et årlig tilskudd fra fylkeskommunen. Riksantikvaren har så langt bidratt med over 20 mill. kroner. Arbeidet med videre utvikling av bygningsmassen og utstillinger vil pågå de neste årene. «Grøntlager i skog» En annen viktig satsing innen verdiskaping er «Grøntlager i skog». I skogen i Romedal er det tilrettelagt for tilgang til grøntlager på ca. 3000 trær egnet for restaureringsprosjekter. Disse registreres på «individnivå» og legges inn i en database. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen, Romedal Almenning, Høgskolen i Hedmark, Fylkesmannen og Kulturminnefondet. Riksantikvaren er observatør i satsingen som er banebrytende i Norge. Fylkeskommunens engasjement forventes å pågå ut 2018. Registrering av klokketårn på Hedmarken Som en del av en felles klima- og miljøsatsing innen landbruket har fylkeskommunen og fylkesmannen igangsatt samarbeidsprosjektet «Klokketårn på Hedmarken - en frodig men glemt bygningsdel». Målet med prosjektet er å inspirere til og legge til rette for bevaring av gårdsklokker og klokketårn som viktige merkevarebyggere og markører i jordbruksregionen på Hedmarken. Landbrukskontorene, historielagene og ressurspersoner er viktige samarbeidspartnere. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet. Hamar og Vang skal registreres neste år, og det tas sikte på å få med flere kommuner de etterfølgende årene. 9.4 Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet omfatter samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, og beskytter mot helsetrusler. Sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt påvirker helsen. Folkehelsearbeidet omfatter derfor en utjevning av sosiale forskjeller som direkte eller indirekte påvirker helsen negativt. Fylkeskommunen er i lov og forskrift tillagt en viktig understøttelse- og pådriverrolle i folkehelsearbeidet overfor kommunene. Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 5.



9.4.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket Et sentralt mål i folkehelsearbeidet er å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse. Samfunnsforhold knyttet til økonomi, utdanningsnivå, arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen direkte og indirekte i betydelig grad. 9.4.2 Fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid Kommunene har etter loven eget ansvar for å sikre at folkehelseutfordringer er identifisert i kunnskapsgrunnlag og planstrategi samt for gjennomføring av folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens rolle er å være pådriver og understøtte kommunene i dette arbeidet. I 2018 vil fylkeskommunen videreføre en bred prosess med kommunene, frivilligheten og sentrale regionale aktører om utvikling av ny folkehelsestrategi 2018-2021. Strategien vil bli framlagt til behandling i junitinget 2018. Fylkeskommunen vil søke om å delta i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Folkehelseprogrammet er iverksatt og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Det er et utviklingsarbeid som strekker seg over en tiårs periode. Tildelt tilskudd skal administreres av fylkeskommunene og skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å


Måle-hyppighet

5.1.1 Økt forventet levealder: Reduksjon i tidlig død2

Døde per 100 0003:Hj.-kar.: 64,4KOLS: 15,4Kreft: 115,1


Døde per 100 0005:Hj.-kar.: 63,2KOLS: 13,3Kreft: 104,3Diabetes6


Årlig

5.1.2 Reduksjon i andel gutter og jenter i Hedmark som er registrert med under 30 grunnskolepoeng i 10. trinn

(2014/2015)Gutter: 19,8 %Jenter: 9,9 %

(2015/2016)Gutter: 19,0 %Jenter: 8,0 %

(2017/2018)Gutter: 17,8 %Jenter: 8,7 %

Gutter: 16,5 %Jenter: 8,0 %

Årlig

5.1.3 Økning i andel barn og unge som opplever mestring og god psykisk helse:- Trivsel (10. trinn)- Fornøyd med tilværelsen- Ensom siste uke (ungdomsskoleelever)

87,0 %50 % (18-34 år)

87,0 %49 % (18-29 år)27 %7

89,1 %51,3 % (18-29 år)17,6 %

100 %57,5 % (18-29 år)16,2 %

2-årig

5.1.4 Reduksjon i andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

11,4 %8 12,0 %9 8,4%10 7,7 % Årlig

5.2.1 Andel av kommuner i Hedmark som har systematisk tverrsektorielt samarbeid om folkehelse

22,7 % 31,8 % 100 % 100 % Årlig

5.2.2 Andel av kommuner i Hedmark med oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse (god og delvis god oversikt)

77,3 % 63,6 % 100 % 100 % Årlig

5.2.3 Andel kommunale planer til vurdering i fylkeskommunen der folkehelseutfordringer er identifisert

100 % 100 % 100 % 100 % Årlig

5.2.4 Opprettholde antall deltakere i tverrsektorielt folkehelsenettverk

35-40 35 35-40 35-40 Årlig

1) Måltallene er i henhold ti l nasjonale mål om 25 % reduksjon/økning innen 2025 med utgangspunkt i resultat 2014 (resultat 2015 for fornøydhet med ti lværelsen og ensomhet)2) Folkehelseinsituttet: Død før fylte 75 år som følge av de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, kronisk lungesykdommer, kreft og diabetes3-5) 0-74 år, gj.snitt 2005-2014 (3), 2006-2015 (4), 2008-2017 (5)6) Det statistisk grunnlag er for l ite ti l å sette måltall og synliggjøre resultatet 7) Spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 20168-10) EU60: 2012-2014 (8), 2013-2015 (9), 2015-2017 (10)

Hovedmål 5Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

5.2 Fylkeskommunene skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid (Lovfestet)

5.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket



fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er viktige stikkord. Fylkeskommunens rolle er å sørge for søknad og fordeling av totalrammen for tildelte ressurser direkte til kommunene etter søknad. Videreutvikle og arbeide for aktiv bruk av kunnskapsgrunnlaget om forhold som påvirker folkehelsen er sentralt. Dette vil bidra til å konkretisere og øke kunnskapen om hvordan for eksempel sosial ulikhet påvirker befolkningens helse. Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er tverrsektoriell. Innsats for å redusere trafikkulykker, redusere frafall i videregående skole, bedre innbyggernes tannhelse, gi tilbud om deltakelse og opplevelser innen kultur og idrett, sikre at folkehelseperspektivet er tilstede i planprosesser og fremme bærekraftig utvikling og et godt miljø er alle eksempler på folkehelsearbeid innenfor fylkeskommunens ulike fagområder. Hovedsatsinger i 2018:

• Langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet

• Økt kunnskap og forståelse for hvordan faktorer i lokalsamfunn og nærmiljø som for eksempel inkludering, tilhørighet, trivsel, universell utforming og sosiale forskjeller påvirker befolkningens helse

• Øke kunnskap om hvordan tverrsektorielle samarbeidsformer og budsjett/økonomiprosesser kan styrkes i kommuner og fylkeskommune

• Økt fokus på å sikre at å identifisere folkehelseutfordringer er en tverrsektoriell og prioritert oppgave

9.5 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 for planperioden 2018-2021:

HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Års-Tjenesteområde budsjett 2018 2019 2020 2021

201740 Reg. samarbeid og planlegging Utgifter 7,895 7,920 7,920 7,189 7,189

Inntekter -0,178 -0,181 -0,181 -0,181 -0,181Netto 7,716 7,739 7,739 7,008 7,008

41 Kommunal veiledning og miljø Utgifter 4,955 5,135 5,035 5,135 5,035Inntekter -1,025 -1,030 -1,030 -1,030 -1,030Netto 3,930 4,105 4,005 4,105 4,005

42 Kulturvern Utgifter 12,899 12,897 12,897 12,097 12,097Inntekter -4,900 -4,961 -4,961 -4,961 -4,961Netto 7,999 7,936 7,936 7,136 7,136

49 Folkehelse Utgifter 3,045 3,124 3,124 3,124 3,124Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 3,045 3,124 3,124 3,124 3,124





Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2017):

Videreførte endringer fra Økonomiplan 2017-2020, oppfølging av budsjettjusteringer i 2017, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2017 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer Arbeid med rullering av fylkesdelplan for kulturminner til en oppdatert regional plan vil starte opp i 2018. Planarbeidet er forankret i regional planstrategi. Fylkesrådet foreslås å legge inn kr 600 000 til dette planarbeidet fordelt på kr 300 000 i 2018 og kr 300 000 i 2019. Klimaregnskap (2018-2019) Energiråd Innlandet (EI) avvikles fra 31.12.17. Fylkesrådet foreslår å omdisponere Hedmark fylkeskommunes årlige EI-midler til utarbeidelse av et klimaregnskap for Hedmark-samfunnet i 2018 og 2019. Klimaregnskapet skal foreligge sommeren 2019. Følgende oversikt viser en nærmere fordeling av budsjettrammen for 2018 under hovedtjeneste 4 tiltak/tilskudd:

HOVEDTJENESTE 4 Samfunn, plan og miljø2018 2019 2020 2021

Opprinnelig budsjett 2017 22,691 22,691 22,691 22,691Økplan 2017-2020 -0,600 -0,700 -1,100 -1,200FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering -0,060 -0,060 -0,060 -0,060

Reiseutg/arkeologiske undersøkelser 0,200 0,200 0,200 0,200FT 54/17 Budjust okt Omdisponering -0,020 -0,020 -0,020 -0,020Forslag Omdisponering 0,000 0,000 0,000 0,000

Regional plan for kulturminner og kulturmiljø 0,300 0,300 0,000 0,000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,033 0,033 0,033 0,033Energiråd Innlandet - tidl. tilskudd ompri til -0,731 -0,731 -0,731 -0,731Klimaregnskap (2018-2019) - tidl. EI-tilskud 0,731 0,731 0,000 0,000Årsvirkning lønn 2017 0,152 0,152 0,152 0,152Prisjustering 0,209 0,209 0,209 0,209

Sum endringer 0,214 0,114 -1,317 -1,417Sum netto ramme 22,904 22,804 21,373 21,273




HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Års-budsjett

Tjenesteområde Tiltak 201840 Reg. samarbeid og Drift av regionkontorer 5 744 800

planlegging Regional planlegging og oppfølging 590 200Partnerskapsmidler 673 000Energi og klima - klimaregnskap 731 000

Sum tjenesteområde 54 7 739 00041 Kommunal veiledning Vassdragstiltak/-midler 494 000

og miljø Miljø/lokal agenda 21 322 100FylkesGIS/Norge digitalt 630 400Plandata i digital form 581 600Vilt- og fiskforvaltning, HFKs bidrag 828 400Vannforvaltning, HFKs bidrag 436 500Andre tiltak 812 100

Sum tjenesteområde 41 4 105 10042 Kulturvern Kulturverntiltak 1 092 700

Kulturminnevern 1 301 300Fylkesdelplan for kulturminner 966 300Røros bergstad og Circumferensen 481 600Formidling/infoløft 182 300Verdiskaping Atlungstad 1 270 100Fredede bygninger, statstilskudd (utgift=inntekt) 0Arkeologi 2 641 900

Sum tjenesteområde 42 7 936 20049 Folkehelse Nettverk - konferanser kommuner 705 000

Profilering Sunne Valg 235 000Kompetanseoppbygging og konferanse eksternt 351 500Aktiviteter og pilottilskudd 912 000Folkehelse HFK - tverrsektorielt 235 000Helseundersøkelser og statistikk 292 800Folkehelse - diverse 392 800

Sum tjenesteområde 49 3 124 100Sum hovedtjeneste 22 904 400

Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10


10. KULTUR 10.1 Innledning Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende:

• Fylkesbiblioteket • Museer • Kunst og kunstformidling • Idrett og friluftsliv • Tiltak for barn og unge • Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid

Kulturaktivitet og kulturopplevelser gir oss tilhørighet og mening, innsikt og perspektiv på livet. Fysisk aktivitet gjør oss sprekere, gir oss naturopplevelser og et pusterom i hverdagen. Kunst utvider erfaringsrommet og kan utfordre tankesettet vårt. Kultur gjør oss til sunnere og gladere mennesker med større sjenerøsitet og tillit til hverandre. Kultur i hele sin bredde er derfor sentralt i selve livet. Det er knyttet et hovedmål til denne hovedtjenesten: Høy deltakelse i kulturlivet (6) 10.2 Høy deltakelse i kulturlivet Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 6. Hedmark fylkeskommunen ønsker at flest mulig skal være inkludert i kulturlivet i fylket, både som deltakere i aktiviteter og som publikummere. Hedmark fylkeskommune vil arbeide for at alle skal ha mulighet til å delta, selv om geografiske, helsemessige, kulturelle eller sosiale forhold hever terskelen for deltakelse. Kultur er viktig for helse og trivsel. Et vitalt kulturliv som favner bredt har en samfunnsbyggende kraft. Hedmark er hjemfylke til sørsamer som har status som urfolk, nasjonale minoriteter som skogfinner og romanifolk/tatere og innvandrere i nyere tid. Dette gir et rikt og mangfoldig grunnlag for videre utvikling av kulturlivet. Hedmark fylkeskommune jobber systematisk for å skape toleranse for kulturelt mangfold og å skape forståelse for sammenhenger i tilværelser i et mangfoldig samfunn. Identitetsutvikling og dannelse av sosial tilhørighet er omfattende temaområder som forutsetter langsiktighet og systematisk oppfølging. Etablering av møteplasser og kunnskapsformidling er blant de sentrale forutsetninger. Hedmark fylkeskommune har siden 2003 hatt et flerkulturelt kunnskaps- og kompetanse senter ved Anno museum, avd. Glomdalsmuseet som jobber systematisk med ovennevnte temaer og utfordringer. Det er ønskelig å styrke dette arbeidet ytterligere, og Hedmark fylkeskommune vil i 2018 utarbeide en Handlingsplan for inkludering og likestilling.



Et viktig grep for å møte utfordringen knyttet til endringene på kulturfeltet er oppdaterte kunstpolitiske mål og strategier med tydelige prioriteringer. Hedmark fylkeskommune har derfor utarbeidet en ny Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune 2018-2022(30). Handlingsplaner for kulturstrategiens ulike fagområder vil ferdigstilles i 2018. 10.2.1 God kulturell infrastruktur Hedmark fylkeskommune vil arbeide aktivt med arrangements- og publikumsutvikling innen hele kulturfeltet i samarbeid med kommunene og frivillig sektor. Hedmark fylkeskommune ønsker å ha fokus på arrangement som skaper næringsvirksomhet, reiseliv og turisme, som profilerer Hedmark og som lærings- og utviklingsarena. Gode tilskuddsordninger skal motivere til nytenkning, involvering og utvikling. Det gjelder spesielt arrangement-, aktivitets- og kompetansetiltak. Fylkeskommunen skal være en aktiv deltaker i planleggings-prosesser og skal ta initiativ overfor søkere.


Måle-hyppighet

6.1 God kulturell infrastruktur Se fotnote 1

6.2.1 Andel av Kulturrådets fondsmidler tildelt kunst- og kulturlivet i Hedmark

0,63 % 0,61 % 1 % Årlig

6.2.2 Antall utstillinger/formidlingsopplegg ved Anno museum

27 30 25 Årlig

6.2.3 Antall besøkende i Anno museum 246 277 271 157 250 000 Årlig6.2.4 Antall produksjoner (egenproduserte):

Teater Innlandet Kunstbanken Turneorganisasjonen

TI: 7KB: 14TuO: 74(83 turneer)



Årlig

6.2.5 Profesjonell kunst/kultur i hele fylket: Antall kommuner hvor Teater Innlandet har satt opp forestilling Antall regioner hvor Kunstbanken har hatt produksjon Antall kommuner hvor Turneorg. har hatt forestillinger/visninger

TI: 19

KB: 3

TuO: 22(1 399 forest.)

TI: 21

KB: 4


TI: 22

KB: 4


Årlig

6.2.6 Antall publikummere Teater Innlandet (i Hedmark)

Kunstbanken

Turneorganisasjonen

TI (H): 17 287 TI (t): 30 227KB (e.l.): 8 709 KB (t): 14 561TuO: 88 601

TI (H): 21 091TI (t): 34 994KB (e.l.): 6 022 KB (t): 18 365TuO: 93 362

TI (H):TI (t): 28 000KB (e.l.): 7 000 KB (t): 11 000TuO: 93 000

Årlig

6.2.7 Antall solgte kulturkortbilletter i kulturhus

1 080 1 391 1 450 Årlig

6.2.8 Antall ungdommer som deltar i Ungdommens kulturmønstring

1 301 1 163 1 150 Årlig

6.3.1 Andel bibliotekansatte deltatt på kurs og kompetanseutviklende tiltak i regi av

72 % 75 % 50 % Årlig

6.3.2 Medieforflytning med bibliotek-transporten (Antall medier)

55 830 58 624 50 000 Årlig

6.3.3 Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt Ord (utviklingsprosjekt)

9 prosjekter 15 prosjekter 8 prosjekter Tertial

6.3.4 Antall besøk i folkebibliotek 917 286 932 286 1 000 000 Årlig6.4.1 Andel godkjente søknader om

spillemidler84 % 87,7 % 85 % Årlig

6.4.2 Antall stolpejaktprosjekter Årlig6.4.3 Antall arrangement som læringsarenaer

for ungdom (idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv)2

10 Årlig

6.4.4 Antall utviklingsprosjekter for skoler, nærmiljø og ungdom hvor fylkeskommunen deltar

15 17 12 Årlig

1) Det vil bli utarbeidet resultatindikatorer for delmål 6.1 ifm. arbeidet med handlingsplaner for kulturstrategiens ulike fagområder i 20182) Utviklingsprosesser i frivi l l ige lag støttet av Hfk for at de i større grad skal involvere ungdom og gi dem kompetanse, erfaring og motivasjon for frivil l ighet gjennom arrangement.

Innbyggerne i hele Hedmark skal ha tilbud om profesjonell kunst og kultur

6.2

6.4 Fysisk aktivitetsglede hele livet

Hovedmål 6Høy deltakelse i kulturlivet

6.3 Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring



Retningslinjene for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner ble sist revidert i 2014. Hedmark fylkeskommune ser likevel behovet for justeringer for å kunne få en bedre måloppnåelse med ordningen. Tilskudd vil fra 2018 også kunne tildeles organisasjoner som har et mer regionalt nedslagsfelt, og være enda mer rettet mot kulturaktiviteter. 10.2.2 Innbyggerne i hele Hedmark skal ha tilbud om profesjonell kunst og kultur Hedmark fylkeskommune er sterkt inne som eier/stifter/tilskuddsgiver til Anno Museum, Turnéorganisasjonen, Teater Innlandet, Kunstbanken, Østnorsk Filmsenter, Filminvest, Ringsakeroperaen og Festspillene i Elverum. Disse institusjonene er bærebjelker i kunstproduksjonen og kulturformidlingen i Hedmark og driver godt. En ny ordning for profesjonell musikk er under utredning sammen med Oppland fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune samarbeider om en felles musikksatsing. Utredningsarbeidet som skal foreslå en modell for en eventuell framtidig satsing ferdigstilles høsten 2018. Mens utredningsarbeidet pågår ivaretar Hedmark fylkeskommune musikksatsingen med en egen tilskuddsordning, som retter seg mot de profesjonelle musikkmiljøene i Hedmark. Den kulturelle skolesekken og UKM – Ung Kultur Møtes er viktige for kulturarbeidet mot barn og unge, og begge disse feltene blir ivaretatt av Turnéorganisasjonen. Turnéorganisasjonen har fått endrede forutsetninger etter at Rikskonsertene ble lagt ned og Kulturtanken er opprettet. Akershus fylkeskommune har framforhandlet en egen rammeavtale med Kunstnernettverket om honorering i Den kulturelle skolesekken, og Turnéorganisasjonen har valgt å følge satsene. Anno museum er en sentral aktør i arbeidet med bevaring og kulturell verdiskaping. Formidlingsvirksomhet og kunnskapsoverføringer utgjør en del av kjernevirksomheten ved museet og de representerer viktig forskningsmiljøer innenfor sitt felt. En prioritert oppgave er å sikre de mest sentrale gjenstandssamlingene på en god måte og i den sammenheng er det viktig å realisere det planlagte magasin- og dokumentasjonssenteret. Fylkesrådet avsatte i 2016 20 mill. kroner til byggingen. Realisering av prosjektet forutsetter imidlertid samfinansiering med staten og kommunene. I 2018 er det markering av at det er 100 år siden Hans Børli og Vidar Sandbeck ble født. De to forfatternes tekster er en viktig del av Hedmarks kulturarv, som det er viktig å formidle for nye generasjoner. Hedmark fylkeskommune bidrar med støtte til begge jubileene. 10.2.3 Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring Fylkeskommunen ønsker å støtte opp om nye aktiviteter, sørge for kompetanse i bibliotekene og bidra til at løftet gjennom Nasjonal bibliotekstrategi kommer bibliotekene i Hedmark til gode. Fylkeskommunen vil i dette arbeidet vektlegge å ha et tett samarbeid og en god dialog med bibliotekene i fylket og med Oppland fylkesbibliotek. Satsingsområder i 2018 vil være aktiv litteraturformidling, fysisk og digitalt, og arbeid for å



heve den digitale kompetansen hos ansatte i bibliotekene. Styrking av formidlingsarbeidet er viktig for å gi gode tjenester. Enkeltindividets behov for digitale ferdigheter er stadig økende og i endring, bibliotekene skal bidra til sosial utjevning på dette feltet. 10.2.4 Fysisk aktivitetsglede hele livet Hedmark fylkeskommune vil arbeide for at flere innbyggere i Hedmark skal oppfylle statens anbefalinger om fysisk aktivitet. Det er mange barrierer som gjør folk mindre fysisk aktive. Faktorer som spiller inn er økonomi, kultur, tid, tilgjengelighet og kompetanse blant ledere og trenere. Hedmark fylkeskommune vil aktivt arbeide for å senke terskelen for deltakelse. Hedmark fylkeskommune har inngått samarbeid med Hedmark o-krets og Gjensidigestiftelsen om Stolpejakt. Dette er et toårig prosjekt som startet opp i 2017 og målet er at alle kommuner skal være i gang i løpet av 2018. Fylkeskommunen samarbeider også med Anti-doping Norge om et toårig prosjekt. I første omgang er arbeidet rettet inn mot videregående skoler med opplysnings- og holdningsskapende arbeid med fokus på psykisk helse og dagens kroppsidealer med tilhørende dopingbruk. Utover i prosjektperioden vil idretten og treningssentre få økt fokus.

«Nettverk idrett» er et kompetansesamarbeid innen idrett i Hedmark som ble opprettet som et resultat av Ungdoms-OL-arbeidet i Hedmark. Nettverket består av Olympiatoppen Innlandet, Hedmark idrettskrets, Høgskolen Innlandet, Elverum kommune og Hedmark fylkeskommune og dette nettverket skal bidra til gode kompetansetiltak for å nå felles målsetting om økt fysisk aktivitet. Senter for praksisrettet idrettsvitenskap, nettverk og nyskaping (SPINN) koordinerer arbeidet. Fylkeskommunen har en aktiv rolle i dette nettverket. Innen friluftsliv skal Hedmark fylkeskommune jobbe for å opprette friluftsråd, forsterke nettverk og videreutvikle samarbeidet med Forum for natur og friluftsliv (FNF). Fylkeskommunen skal arbeide for at det er tilstrekkelig areal tilgjengelig og gode anlegg slik at flest mulig kan starte friluftsaktiviteter fra døra. Fylkeskommunen vil være en pådriver for en god anleggspolitikk i Hedmark. Spillemidler skal bidra til at det utvikles anlegg som gjør at flere blir fysisk aktive. Uteområdene til ungdoms- og videregående skoler er et satsingsområde. Det settes av midler fra plan for fysisk aktivitet til å initiere utviklings- og medvirkningsprosesser for skolenes uteområder. Fylkeskommunen er allerede involvert i flere prosjekter og disse vil bli fulgt opp videre blant annet med veiledning om spillemidler. Hedmark fylkeskommune tildeler hvert år driftstilskudd til Hedmark Idrettskrets (HIK). En del av dette tilskuddet fordeles videre fra Hedmark Idrettskrets til særkretser etter en fordelingsnøkkel som er vedtatt av fylkesrådet. Fylkeskommunen ønsker å ta tilbake ansvaret for fordelingen av midler til særkretsene og vil utarbeide nye retningslinjer for tildeling. Hedmark Idrettskrets har alltid vært en viktig samarbeidspart for fylkeskommunen og vil i enda større grad bli det i realiseringen av tiltak i Plan for fysisk aktivitet. Fylkeskommunen vil derfor endre fordelingsnøkkelen av tilskuddet til særkretser og Hedmark Idrettskrets fra 2019. Den nye tilskuddsordningen for særkretser vil også erstatte husleieordningen og ordningen for klubbesøk.



10.3 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 for hovedtjeneste 5 Kultur (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder:

Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 5 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2017):

HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års-Tjenesteområde budsjett 2018 2019 2020 2021

201750 Bibliotektjenester Utgifter 2,093 2,140 2,140 2,140 2,140

Inntekter -0,072 -0,074 -0,074 -0,074 -0,074Netto 2,021 2,066 2,066 2,066 2,066

51 Museer Utgifter 18,438 18,570 18,570 18,570 18,570Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 18,438 18,570 18,570 18,570 18,570

53 Kunst og kunstformidling Utgifter 41,112 45,097 45,097 45,097 45,097Inntekter -8,925 -8,961 -8,961 -8,961 -8,961Netto 32,187 36,137 36,137 36,137 36,137

54 Idrett og friluftsliv Utgifter 43,868 45,493 45,493 45,493 45,493Inntekter -40,400 -40,400 -40,400 -40,400 -40,400Netto 3,468 5,093 5,093 5,093 5,093

55 Voksenopplæring Utgifter 0,745 0,745 0,000 0,000 0,000Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 0,745 0,745 0,000 0,000 0,000

56 Tiltak for barn og unge Utgifter 3,769 2,228 2,228 2,228 2,228Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 3,769 2,228 2,228 2,228 2,228

57 Andre kulturtiltak Utgifter 11,313 11,476 12,176 12,176 12,176Inntekter -5,500 -5,500 -5,500 -5,500 -5,500Netto 5,813 5,976 6,676 6,676 6,676



HOVEDTJENESTE 5 KULTUR2018 2019 2020 2021

Ramme Opprinnelig budsjett 2017 66,440 66,440 66,440 66,440Økplan 2017-2020 -0,147 -0,992 -0,992 -0,992FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering -0,100 -0,100 -0,100 -0,100Forslag Omdisponering 2,653 2,653 2,653 2,653

Plan flerkulturelt Hedmark - økt ramme til tiltak 0,339 0,339 0,339 0,339Plan flerkulturelt Hedmark -dekn fra andre museumstiltak -0,339 -0,339 -0,339 -0,339Østnorsk filmsenter 0,100 0,100 0,100 0,100SPINN - Senter for praksisrettet idr.vitenskap, nettverk mm 0,350 0,350 0,350 0,350SPINN - dekn fra YOG2016 -0,256 -0,256 -0,256 -0,256SPINN - dekn fra Plan for fysisk aktivitet -0,094 -0,094 -0,094 -0,094Støtte til Forum for natur og friluftsliv (FNF) 0,115 0,115 0,115 0,115Støtte til FNF - dekning fra Plan for fysisk ativitet -0,115 -0,115 -0,115 -0,115Turneorg - dekning for økte honorarsatser 0,280 0,280 0,280 0,280Vikingskipet/tilskudd - videreføring 0,037 0,137 0,137 0,137Effektivisering/rammered prosjekter -0,317 0,383 0,383 0,383KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,000 0,000 0,000 0,000Årsvirkning lønn 2017 0,000 0,000 0,000 0,000Prisjustering 1,867 1,867 1,867 1,867

Sum endringer 0 4,374 4,329 4,329 4,329Sum netto ramme 0 70,814 70,769 70,769 70,769




Omdisponering I forslag til omdisponering på 2,7 mill. kroner liger i hovedsak flytting av tilskudd til Østnorsk filmsenter og Film 3 Fra hovedtjeneste 6 Næringsutvikling.

Flerkulturelt samkvem Under tjenesteområdet flerkulturelt samkvem er kr 722 400 øremerket Flerkulturelt senter på Glåmdalsmuseet og kr 257 000 til Sør-Samisk senter. Det resterende beløpet på kr 371 000 er til tiltak i Planen for et flerkulturelt Hedmark. For å styrke tiltaksmidler i Planen for et flerkulturelt Hedmark, omdisponeres kr 338 900 fra tidligere avsatte midler til nedbetaling av et lån som nå er innfridd under post «Andre museumstiltak». Samlet ramme til tiltak i Handlingsplan/flerkulturelle Hedmark blir da på kr 709 900. Østnorsk filmsenter Hedmark fylkeskommune øker tilskuddet til Østnorsk filmsenter med kr 100 000 fra 2018. Østnorsk filmsenter jobber godt med bransjeutviklende tiltak, og har bidratt til at filmbransjenæringen i vår region er i vekst. Det er økning i både antall selskaper, sysselsatte og omsetning knyttet til næringsvirksomheten rundt film. SPINN (Senter for praksisrettet idrettsvitenskap, nettverk og nyskaping) Hedmark fylkeskommune bidrar gjennom «Nettverk idrett» til gode kompetansetiltak for å nå felles målsetting om økt fysisk aktivitet. Fylkesrådet foreslår et fast årlig tilskudd på kr 350 000 til SPINN som koordinerer arbeidet. Midlene dekkes ved interne omdisponeringer innenfor hovedtjeneste 5 Kultur. Forum for natur og friluftsliv Fylkesrådet foreslår et årlig fast tilskudd til Forum for natur og friluftsliv (FNF) på kr 115 000. Midlene har tidligere vært dekket fra Plan for fysisk aktivitet. Turneorganisasjonen Honorarsatsene for kunstnerne som Turnéorganisasjonen benytter i Den kulturelle skolesekken, er økt med til sammen 4,9 prosent i løpet av de to siste årene. For å opprettholde volumet på kunst- og kulturformidlingstilbudet som i dag gis til elevene i grunnskolen og i den videregående skolen økes bevilgningen til Turneorganisasjonen med kr 280 000 for dekning av økte honorarsatser. Tilskudd Vikingskipet Vikingskipet er et nasjonalanlegg som arrangerer nasjonale og internasjonale mesterskap hvert år. Hedmark fylkeskommune ser viktigheten av Vikingskipet som en arena for store arrangementer, spesielt når det gjelder arrangement som lærings- og utviklingsarena for ungdom. Det settes av kr 149 000 (inkl. prisjustering) som et årlig tilskudd fra 2018. På neste side er en nærmere fordeling av budsjettrammen under hovedtjeneste 5 – tiltak/tilskudd:



HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års-budsjett

Tjenesteområde Tiltak 201850 Bibliotektjenester Hedmark Fylkesbibliotek 2 065 800Sum tjenesteområde 50 2 065 80051 Museer Anno - Museene i Hedmark 17 908 500

Norsk skogfinsk museum 661 300Sum tjenesteområde 51 18 569 80053 Kunst og kunst- Turneorganisasjonen for Hedmark 8 792 800

formidling Kunstbanken Hedmark kunstsenter 7 360 600Teater Innlandet 5 950 500Teater i Glåmdal 1 498 000Teater i Fjellregionen 1 498 100Musikksatsing 2 565 000FilmInvest3 1 717 500Østnorsk Filmsenter 1 035 400Scenekunst i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen 284 200Festspillene i Elverum 990 800RingsakerOperaen 960 000Hedmarken Symfoniorkester 462 700Hedmark Musikkråd 402 900Styreseminar 61 000Diverse eiendomsforvaltning/institusjoner -1 709 000Sum tilskudd institusjoner 31 870 500Stipend til kunstnere 308 000Kunstnernes oranisasjoner 31 000Kjøp av kunst 107 000DKS, grunnskolen (statstilskudd utgift=inntekt) 0DKS, vgs (statstilskudd + HFK 2,1 mkr) 2 111 400Den kulturelle spaserstokken 1 274 000Fylkeskulturprisen 108 900Andre kunsttiltak (ekskl fylkeskulturprisen) 325 800

Sum tjenesteområde 53 36 136 60054 Idrett og friluftsliv Idrettslanlegg/Vikingskipet 149 000

Arrangementsutvikling/idrett 507 000Hedmark idrettskrets 922 000Tilskudd særkretser 1 640 500Spillemidler (statstilskudd utgift=inntekt) 0Statstilskudd friluftsliv/-områder (statstilskudd utgift=inntekt) 0Olympiatoppen Innlandet 513 000Plan for fysisk aktivitet 896 400SPINN 350 000Forum for natur og friluftsliv (FNF) 115 000

Sum tjenesteområde 54 5 092 90055 Voksenopplæring Studieforbundene 744 700Sum tjenesteområde 55 744 70056 Tiltak for barn og unge Frivillige org., barne- og ungdomsaktivitet 1 048 000

Ungdommens kulturmønstring 1 179 700Sum tjenesteområde 55 2 227 70057 Andre kulturtiltak Tilskudd kulturbygg (statstilskudd utgift=inntekt) 0

Flerkulturelt senter 722 400Sør-samisk senter 257 000Handlingsplan/flerkulturelle Hedmark 709 900Musikkarkivet 747 600Kulturkort 1 064 600Pilgrimsleden II 308 000Husflidskonsulent 222 800Kulturkonferanse 132 000Generelle kulturmidler 1 772 600Diverse 39 400

Sum tjenesteområde 57 5 976 300Sum hovedtjeneste 70 813 800

Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11


11. NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID 11.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor næringsutvikling og internasjonalt samarbeid under hovedtjeneste 6 omfatter særlig:

• Etablereropplæring og entreprenørskap • Innovasjonsstruktur • Digital infrastruktur • Spesifikke satsinger i henhold til FoUi-strategi • Utvikling av virkemiddelapparatet • Kompetansearbeidsplasser • Bioøkonomi • Reiseliv og opplevelsesnæringer • Internasjonalt engasjement som understøtter regional utvikling • Deltakelse i Interreg-programmer • Deltakelse i Grensekomiteen Hedmark – Dalarna • Følge opp samarbeidsavtalen Hedmark fylkeskommune vs Region Värmland • Annet internasjonalt samarbeid

Hedmark og Innlandet har betydelige fortrinn med tanke på det grønne skiftet. Gjennom et næringsliv med grunnlag i fornybare ressurser, sterke kunnskapsmiljøer og aktører med sterk FoU-basert forankring skal Hedmark kunne ta en tydelig posisjon både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom videreutvikling og kopling av ulike kompetansemiljø som har lykkes på sitt felt, kan en bidra til nødvendige innovasjoner for en ny framtid. Hedmark har noen strukturelle utfordringer for næringsutvikling. Næringsstrukturen er preget av næringer i tilbakegang og 90 % av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 10 ansatte. I tillegg har fylket vårt en infrastruktur og bosettingsstruktur som kjennetegnes av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoUi-resultater må videreutvikles. For å få til vekst og omstilling, er det nødvendig med økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet. Samarbeid, nettverk og klyngeutvikling og økt internasjonalisering er viktig for å øke verdiskapingen i eksisterende næringsliv. Det er to hovedmål knyttet til hovedtjenesten:

• Hovedmål 7 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon • Hovedmål 8 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv

11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 7.



Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags arbeidskraft og kompetanse næringslivet vil etterspørre. Arbeidsplassutviklingen kan også sees i sammenheng med andelen utenlandske tilflyttere. Fylkesrådet mener det er et stort potensial i å fange opp innvandreres kompetanse. Ungdom er viktig framtidig arbeidskraft. Næringslivet har behov for relevant kompetanse og yngre mennesker i mangfoldet. For Hedmark er det viktig å kunne tilby relevante jobber for mulig tilflytting av yngre mennesker. Dette vil sikre en bedre befolkningsutvikling i fylket. Fylket har utfordringer, men også et stort potensiale. Nasjonalt og internasjonalt fokus på «det grønne skiftet» understrekker dette potensialet. Videreutvikling av jordbruks- og skogbruksnæringene i fylket inn i en sirkulærøkonomi, og satsing på nye kunnskapsnæringer er viktig for utviklingen av Hedmark. Dette skal bidra til å skape en mer attraktiv og moderne region som igjen skal føre til utvikling gjennom økt verdiskaping og befolkningsvekst. Politiske strategidokumenter som ligger til grunn for arbeidet med næringsutvikling:

• Regional planstrategi • Fylkesdelplan energi- og klima • Regional plan for opplevelsesnæringer • Strategi for innovasjonsstruktur i Hedmark


Måle-hyppighet

7.1.1 Andel sysselsatte 15-74 år1 63,3 % 63,0 % Årlig7.1.2 Andel av fylkets befolkning som har tilgang

til høyhastighetsbredbånd27 % 35 % 60 % 90 % Årlig

7.1.3 Antall innvandrere som deltar på etablereropplæring

21 8 25 25 Årlig

7.1.4 Nye arbeidsplasser gjennom offentlig finansierte omstillingsprosjekter1

Årlig

7.1.5 Andel av bedriftstilskudd/lån (forvaltet av IN Norge) som tildeles vekstbedrifter1

75 % 47 % 50 % 50 % Tertial

7.2.1 Antall finansierte innovasjonsprosjekter i regi av Regionale forskningsfond Innlandet

13 14Se fotnote 2 Årlig

7.2.2 Antall arbeidsplasser i Hedmark 86 154 85 970 Årlig7.2.3 Reiseliv-Hedmarks andel av kommersielle

overnattinger (gj.snitt pr år)3

3,4 % 3,5 % 3,6 % 4 % Tertial

7.2.4 Antall inkubatorbedrifter 20 29 30 32 Tertial7.2.5 Andel av fylkeskommunes

bedriftsutviklingsmidler (forvaltet av IN Innlandet) som går til etablererstipend

13 % 15 % 15 % Tertial

7.2.6 Andel bedrifter som består etter fem årsdrift

28 % 28,4 % 30 % 30 % Årlig

7.2.7 Andel etablererkursdeltakere som etablerer egen bedrift i løpet av 2 år

71 % 75,0 % 75 % 75 % Årlig

7.2.8 Andel av elever på vgs som deltar i ungdomsbedrift

7.3.1 Andel bedrifter som klarer å rekruttere riktig kompetanse4

91 % 88 % 90 % 94 % Årlig

7.3.2 Antall som tar fagbrev 900 966 Årlig7.3.3 Andel med master/lang høyere utdanning 4,9 % 5,1 %7.3.4 Andel med fagskoleutdanning 2,4 % Årlig

Kilder og forklaringer:1) Med utgangspunkt i dis triktspol i ti sk vi rkemiddelområde

2) Avhengig av RFFs utlysninger i 2018

3) I forhold ti l landet for øvrig

4) Ki lde: Navs bedri ftsundersøkelse

7.3 Velfungerende næringsmiljø, tilgang til relevant kompetanse

Hovedmål 7Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon

7.2 Nye arbeidsplasser og utvikling av eksisterende næringsliv (innovasjon)

7.1 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer



• FoUi-strategi for Hedmark og Oppland • Bioøkonomistrategi for Innlandet • Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland • Regional samferdselsplan • Interreg Sverige-Norge programmet

Det jobbes også med utvikling av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling i Hedmark, som forventes vedtatt i 2018. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og arbeidet med regional utvikling er avhengig av stortingets bevilgninger for å ivareta lokale og regionale prosjekter i fylket vårt. 11.2.1 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige

distriktsutfordringer Kompetanse og kompetansearbeidsplasser er viktig for utviklingen av regionens attraksjonskraft og å bidra til befolkningsøkning. Størst befolkningsvekst vil komme i byene og regionsentre. Å støtte opp under arbeidet med å styrke rollen til byene, regionsentrene og deres omland er en viktig del av den regionale utviklingsrollen for fylkeskommunen. Innvandrergruppen vil være en viktig del av kommunenes innbyggere, og det blir viktig å bruke potensialet i den kompetansen og erfaring som gruppen innehar. Samtidig vil det være viktig å få opp etablererfrekvensen i kommunene, og en satsing på å koble etablererkurs og innvandrere er viktig og videreføres. Styrket omstillingsevne i næringslivet er sentralt for å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser. I en globalisert kunnskapsøkonomi er omstillingsevne en forutsetning for økt verdiskaping, ikke minst i distriktene. Hedmark fylkeskommune bidrar økonomisk og kompetansemessig i slike omstillingsprosjekt i distrikter i Hedmark. Pr i dag pågår det omstillingsprosjekt i Kongsvingerregionen og Elverumregionen. Støtte til disse prosjektene vil bl.a. være avhengig av Stortingets tildeling av regionale utviklingsmidler for 2018. Digital infrastruktur – bredbånd Digital infrastruktur er grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning vurderes som et grunnleggende behov og en forutsetning for å bo, leve og drive virksomhet. Inkludert i dette ligger også offentlig tjenesteproduksjon. Fylkesrådet ser det derfor som viktig at vi også framover spiller en rolle for å bidra med å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylkeskommunen har derfor forlenget perioden med en egen prosjektleder for bredbånd, som støtter opp om kommunenes arbeid og er en pådriver og bidrar til tilrettelegging for slike prosjekter. Det er også en samhandling med Statens vegvesen hva gjelder tilrettelegging for legging av trekkerør i forbindelse med fylkesvegprosjekter. 11.2.2 Nye arbeidsplasser og utvikling av eksisterende næringsliv (innovasjon) Flere levedyktige nyetableringer Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og



understøttes også i dag gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur og oppdrag til Innovasjon Norge. Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Å videreføre etablerermodellen samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur er en viktig strategi i dette arbeidet. Kommunene har et viktig ansvar i lokal næringsutvikling og er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Fylkeskommunen samarbeider med Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark om å bistå kommunene med å videreutvikle rollen som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør vedrørende bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. Fylkeskommunen benytter Hedmark kunnskapspark som en sentral aktør i innovasjonsstrukturen for hele fylket. Også arbeidet som gjøres i Ungt entreprenørskap er viktig for både kunnskapen om og kvaliteten på framtidige etableringer i fylket. Økt innovasjon i næringslivet Fylkeskommunen bidrar sterkt til å tilrettelegge for innovasjon og entreprenørskap, for å utvikle eksisterende næringsliv samt å stimulere til ny-etableringer. Hedmark fylke kommer dårlig ut når det gjelder den offentlige FoU-statistikken. På den annen side kommer Hedmark høyt opp på statistikken i nasjonal sammenheng når det gjelder produkt- og prosessinnovasjon i vareproduserende og tjenesteytende sektor. Et viktig mål for fylkesrådet er at man samordner virkemidler, eksisterende og nye utviklingsaktører og næringslivets behov, for å sikre en kostnadseffektiv og målrettet satsing/utvikling. Regional FoUi-strategi Regionale forskningsfond (RFF) forutsetter en regional FoU-strategi med føringer på virkemiddelbruk og satsningsområder. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i 2017 en felles revidert FoUi-strategi for perioden 2017–2020. I strategien er det nedfelt fem delmål:

• Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser • Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi- virkemidler til Innlandet

økes • FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere

i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter • FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet • Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi

FoUi-strategien går også inn på hvilke næringer som har fortrinn i Hedmark. Dette er kunnskap som legger føringer for fylkeskommunens prioriteringer, og vil ikke minst gjenspeiles i mobilisering for forskningsbasert innovasjon (FORREGION). Dette er et program under Norges forskningsråd, der fylkeskommunene i Hedmark og Oppland legger opp til en satsing særlig på bioøkonomi. Programmet vil blant annet følge opp gode erfaringer fra det nasjonale VRI-programmet som ble avsluttet i 2016. Etableringen av EU-nettverk Innlandet i 2016 vil også bidra til økt FoUi innsats gjennom mobilisering til søknader rettet mot EU’s forskningsfond.



Innovasjon i næringslivet ligger også til grunn for fylkeskommunens initiativ til et 3-årig vekstprogram for eksisterende bedrifter nord i fylket. Innovasjon Norge Innlandet er operatør for programmet, og har en egen stilling til dette arbeidet, lokalisert på Tynset. 11.2.3 Velfungerende næringsmiljø, tilgang til relevant kompetanse Arbeidsplassutvikling handler om omstilling gjennom fornyelse og bærekraftig drift, der kompetanseutvikling vil være sentralt. Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags arbeidskraft og kompetanse næringslivet etterspør. Det er viktig at fylkeskommunen bidrar til kompetanseutvikling i eksisterende næringsliv som en del av samfunnsutviklerrollen. I en globalisert kunnskapsøkonomi er riktig og relevant kompetanse hos arbeidstakere og befolkning av stor betydning med hensyn til utvikling av arbeidsplasser og økt verdiskaping i en region. Dokumentert og relevant kompetanse er et viktig element for bedrifter knyttet til sertifisering, omstillingsevne og innovasjon. For arbeidstakere øker det også muligheten til jobbkarriere, nye og andre jobber ved konjunktursvingninger. Med utgangspunkt i dette er det blant annet viktig med fokus på koplingen mellom skole-/utdanningsinstitusjoner og næringsliv, med vekt på arbeidslivet/-markedets behov for tilgang til fagkompetanse To miljøer fra Hedmark (totalt tre fra Innlandet) er søkere om å få være med Forskningsrådets program for kompetanseløft som er «pilar to» under dette programmet (FORREGION). Begge søknadene er innenfor fylkeskommunens prioriterte områder. I programmet skal FoU-institusjoner samarbeide med næringslivet og fylkeskommunene for å styrke kompetanse- og forskningstilbudet for næringslivet. Hedmark fylkeskommune vil være medfinansiør i et eventuelt slikt prosjekt. Utvikle formaliserte nettverk og klynger I perioden 2018-2021 vil fylkeskommunen fortsatt fokusere på utvikling av nettverk og klynger. Samarbeid mellom bedrifter innenfor bestemte næringer vil bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringene selv ta initiativ og ansvar, mens fylkeskommunen kan bidra finansielt i en innledende fase. Det er viktig at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena-/NCE- program (nasjonale klyngeprogram i regi av Norges Forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge). 11.2.4 Andre satsinger Bioøkonomi i Hedmark og Oppland En felles bioøkonomistrategi for Innlandet kom på plass våren 2017. Innlandets plan skal iverksettes i perioden fram til 2024. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje i tråd med en sirkulærøkonomi - på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevante og komplementerende fag- og



utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Innlandet for et regionalt forskningsløft og økt deltagelse i internasjonale forsknings-program. For Hedmark er etableringen av Biosmia og bioøkonomisenteret sentralt. Tidligfasefond Hedmark fylkeskommune har avsatt 30 mill. kroner til et investeringsfond/«såkornfond». Det arbeides med å få inn privat kapital fra bl.a. banker for å få på plass et solid finansielt fond for Hedmark. Fondet skal være i funksjon i løpet av 2018. Kommunale næringsfond Avhengig av statsbudsjettets rammer til regionale utviklingsmidler vil en fortsatt prioritere kommunale næringsfond. Arrangementsutvikling Det avsettes midler til støtte for videreutvikling av større etablerte kultur- og opplevelsesarrangementer i fylket også for 2018. Sentralt i denne sammenheng vil være nytenkning, samt ringvirkningene av det enkelte prosjekt. Karrieresenter i Hedmark Fylkeskommunen og NAV har vedtatt å opprette et Karrieresenter Hedmark fra januar 2018. Senteret vil være en viktig brikke i arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling i fylket, der samspillet for å sikre relevant kompetanse er viktig. Se for øvrig kapittel 7 (7.2.6). Evalueringer Med økt fokus på effektanalyser og evalueringer av virkemidlene vil fylkeskommunen i større grad benytte seg av eksterne miljøer/leverandører på dette området. 11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 11.3.1 Innledning Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement skal understøtte regional utvikling, samt fylkeskommunens øvrige virksomhet. Internasjonalt samarbeid er en del av fylkeskommunens verktøy for å forsterke satsinger i eget fylke, i samarbeid med våre naboregioner og andre regioner i Europa, for å nå målsettinger i Regional planstrategi, samt fylkesrådets politiske plattform. En annen viktig del av fylkeskommunens internasjonale engasjement er å bidra positivt til samfunnsutvikling i mindre utviklede land og regioner. 11.3.2 Hovedutfordringer, mål og strategier

På bakgrunn av utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert verden skaper, ligger følgende til grunn for Hedmark fylkeskommunes mål- og handlingsdokument i det internasjonale arbeidet for perioden 2015-2020. Hovedmål Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv i Hedmark.



Delmål • Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant

ungdom og lærere. • Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom

internasjonalt samarbeid. • Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser

Internasjonalt. • Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer • Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for person- og

godstrafikk. • Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring

internasjonalt. • Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner • Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt

engasjement. For Interreg Sverige Norge programmet er det delmål for sentrale politikkområder iht. følgende tabell.

11.3.3 Europeisk territorielt samarbeid 2014-2020 Interreg-programmene er godt i gang og nærmer seg en sluttfase i utgangen av 2020-2021. Hedmark fylkeskommune har lykkes svært godt med å få ta del i større europeiske satsinger innenfor internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter, arbeid for økt eksport over grensen, bredbåndsutbygging, energieffektivisering i bygg og utvikling av bioøkonomien. Hedmark deltar i flere nettverk, sammen med sterke regioner over hele Europa.

Delmål Innsatsområde i InterregNorge-Sverige

Resultatindikator Resultat hittil iper. (2014-2015)

Resultat hittil iper. (2014-2016)

Måltall 2014-2020

Måle-hyppighet

5.1.1 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: HFK

10 698 000 15 001 097 32 mill. Årlig

5.1.2 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: IR stat

32 594 368 37 442 664 59 mill. Årlig

5.1.3 Antall FoU prosjekt 6 8 7 Årlig

5.1.4 Antall små og mellomstore bedrifter (SMB) som deltar i prosjekt

> 700 UE 2850 718 UE 2126 700 Årlig

5.1.5 Antall personer som har deltatt i utdanningstilbud

> 280 125 UE 7115 280 Årlig


975 000 1 025 000 5 mill. Årlig


2 355 448 4 913 696 7 mill. Årlig

5.2.3 Antall prosjekt med fokus på natur og kulturarv

5 7 5 Årlig


1 200 000 1 384 950 5 mill. Årlig


4 331 000 4 531 000 7 mill. Årlig

5.3.3 Antall tiltak for stimulering av grenseoverskridende miljøvennelig infrastruktur

1 2 10 Årlig

8.1 Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennominternasjonalt samarbeid (delmål 2 Mål- og handlingsdok. 2015-2020)

- Innovative miljøer- Små- og mellomstore bedrifter- Sysselsetting og arbeidsmarked

Hovedmål 8Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv

8.2 Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer (delmål 4 Mål- og handlingsdok. 2015-2020)

Natur og kulturarv

8.3 Utvikle miljøvennlige grenseoverskridendetransportløsninger for person- og godstrafikk (delmål 5 Mål- og handlingsdok. 2015-2020)

Infrastruktur



Interreg Sverige-Norge 2014-2020 grenseregionen Indre Skandinavia1 For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. En videreføring og utvikling av det gode samarbeidet i partnerskapet av nære grenseregioner, følges opp i det nye Interreg Sverige-Norge programmet for 2014-2020. Et grenseoverskridende program skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved å bidra til territoriell sammenveving gjennom:

• Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser • Å redusere grensens barriereeffekter • Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer og tettsteder

over grensen Programmet har følgende innsatsområder:

• Innovative miljøer • Små og mellomstore bedrifter • Natur og kulturarv • Infrastruktur • Sysselsetting

I statsbudsjettet for 2017 i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble støtten til Interreg Sverige-Norge programmet redusert med kr 3,0 millioner. Dette innebærer at den årlige operative rammen for delområdet Indre Skandinavia ble redusert fra 11,06 mill. kroner til 9,6 mill. kroner. Det forutsettes at den statlige andelen i resterende del av programperioden holdes på dette nivået. Totalt for hele programperioden 2014-2020 opprettholdes det tentative budsjettet på 442 mill. kroner for grenseregionen Indre Skandinavia. I dette beløpet ligger også andelen fra EU, svensk regional medfinansiering og samlet norsk finansiering. På norsk side innebærer dette at den statlige finansieringsandelen i prosjektene må reduseres med dertil økt krav til regional medfinansiering. Hedmark fylkeskommunes andel regional medfinansiering vil i perioden utgjøre 6,0 mill. kroner årlig. Interreg V B Østersjøen/Nordsjøen Interreg V B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon, infrastruktur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen (Nordsjøprogrammet). Hedmark er her med i politikkutvikling på temaene bioøkonomi, bredbåndsutbygging og energieffektivisering i bygg. Interreg V C Europa Interreg V Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen

1 Jfr Forvaltningsrevisjon 2015 – Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013 i Hedmark



region. Hedmark er med i to større europeiske nettverk som arbeider med å fremme økt internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter. Samarbeid med regioner i Europa Partnerskap og samarbeidsregioner er en forutsetning for å drive internasjonalt samarbeid. Med noen regioner har Hedmark fylkeskommune klare partnerskapsavtaler som legger grunnlag for samarbeid på flere områder. Samarbeid med regioner i Europa gjør det mulig å oppnå målene knyttet til territoriell utvikling i Europa. Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler. Innholdet i avtalen knyttes til de regionale utviklingsstrategiene og ønske om å skape en merverdi gjennom grenseoverskridende samarbeid. Tilsvarende har det grenseoverskridende samarbeidet mellom Hedmark og Dalarna blitt utvidet ved at hele Dalarnas län inngår. Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité innenfor Nordisk Ministerråd. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna har sitt sekretariat i Hedmark fylkeskommune. Tilsvarende inngår Glåmdalskommunene i Grensekomiteen Arko, sammen med kommuner i Västra Värmland. Hedmark fylkeskommune deltar aktivt i Grensetjenesten på Morokulien som har utviklet seg til en sentral aktør for å fremme samarbeidet mellom Norge og Sverige. Grensetjenestens arbeid gjør det lettere for personer og bedrifter å bo og arbeide på tvers av grensen. Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner Europeiske nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for politikkutforming og kompetansehevning. Hedmark fylkeskommune vil i kommende økonomiplanperiode følge opp og delta i nettverk og organisasjoner relevant for fylkeskommunen og våre regionale partnere. Her er AEBR, AER og EUROMONTANA organisasjoner og nettverk som gir Hedmark fylkeskommune en nyttig inngang i politikkutforming med betydning for Hedmark. Utøve globalt ansvar I en integrert og globalisert verden må Hedmark fylkeskommune ha et bevisst forhold til at mange rammevilkår utformes utenfor våre grenser. I Europa er europeiske regionale organisasjoner viktige forum for meningsutveksling og medvirkning. I samarbeid nord-sør bidrar fylkeskommunen ved å støtte opp om arbeidet som Høgskolen i Innlandet og fylkesbiblioteket i Hedmark står for i Namibia. 11.3.4 Europeisk territorielt samarbeid etter 2020 Økonomiplanperioden 2018-2021 går utover gjeldende programperiode 2014-2020 for Interreg. I EU pågår det prosesser med sikte på å utforme EUs regionalpolitikk for perioden 2021-2027 herunder Europeisk territorielt samarbeid – Interreg. Dette innebærer at også Hedmark fylkeskommune bør igangsette drøftinger med nære relasjoner i forhold til en ny programperiode. Tradisjonen har vært at partnere i grenseregionen Indre Skandinavia har utarbeidet en viljeserklæring – posisjonsdokument som peker på merverdien i samarbeidet, viktige politikkområder og gjennomføringsorganisasjon. Inn mot en ny programgeografi vil det være hensiktsmessig å vurdere forenklinger i prosedyrer, kjerneområdet for



programmets satsinger og drøftet begrunnelsen for territoriell sammenveving over nasjonsgrensen. En nasjonsgrense innebærer en barriere, men påvirker oss i like stor grad med hensyn til felles forvaltning av naturressurser, et næringsliv utover egne fylkesgrenser og et hverdagsliv som påvirker vår bo- og arbeidsmarked i grenseregionen. Parallelt med dette har en et nettverk av grensekomiteer og samarbeidsarenaer - nettverk som i sum har som mål å redusere grensenes barriereeffekt og utnytte grenseregionens samlede territorielle kapital. En slik viljeserklæring bør sendes hvert lands regjeringen innen utgangen av 2018. 11.4 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 for hoved-tjeneste 6 (mill. kroner), fordelt på tjeneste-områder:

HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING Års-Tjenestegruppe budsjett 2018 2019 2020 2021

2017600 Reiseliv Utgifter 3,780 3,878 3,878 3,878 3,878

Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 3,780 3,878 3,878 3,878 3,878

611 Næringsutviklingstiltak Utgifter 17,635 12,963 12,963 7,963 7,963Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 17,635 12,963 12,963 7,963 7,963

620 Regional støtte og omstilling Utgifter 16,270 16,053 16,053 16,053 16,053Inntekter -16,053 -16,053 -16,053 -16,053 -16,053Netto 0,217 0,000 0,000 0,000 0,000

640 Internasjonalt samarbeid Utgifter 1,193 1,224 1,224 1,224 1,224Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 1,193 1,224 1,224 1,224 1,224

645 NMR Hedmark Dalarna Utgifter 1,373 1,399 1,399 1,399 1,399Inntekter -0,850 -0,872 -0,872 -0,872 -0,872Netto 0,523 0,527 0,527 0,527 0,527

651 Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter 23,720 23,720 23,720 23,720 23,720Inntekter -23,720 -23,720 -23,720 -23,720 -23,720Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000

652 Omstilling og nyskapning Utgifter 5,134 5,134 5,134 5,134 5,134Inntekter -4,000 -4,000 -4,000 -4,000 -4,000Netto 1,134 1,134 1,134 1,134 1,134

653 Interreg Utgifter 18,704 18,844 18,844 18,844 18,844Inntekter -11,280 -11,288 -11,288 -11,288 -11,288Netto 7,424 7,556 7,556 7,556 7,556

655 Etablerstipend Utgifter 25,000 25,000 25,000 25,000 25,000Inntekter -25,000 -25,000 -25,000 -25,000 -25,000Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000

690 Andre tiltak Utgifter 2,778 0,000 0,000 0,000 0,000Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 2,778 0,000 0,000 0,000 0,000





Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 6 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2017):

Omdisponeringer Her ligger i hovedsak flytting av tilskudd til Østnorsk filmsenter og Film 3 fra tjenestegruppe 690 Andre tiltak, til hovedtjeneste 5 Kultur. Forslag til statsbudsjett 2018 – reduksjon i statlige regionale utviklingsmidler Forslag til statsbudsjett 2018 viser en reduksjon i statlige regionale utviklingsmidler (13.50-midler). Virkningen for Hedmark fylkeskommune er en reduksjon på 13,6 mill. kroner i forhold til 2017. Fylkeskommunale midler til næringsutvikling I Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 ble fylkeskommunale næringsutviklingsmidler styrket med 10 mill. kroner i 2017 og med 5,0 mill. kroner for årene 2018-2020. I forbindelse med salderingen foreslås det at ekstrasatsingen avsluttes i 2019, dvs. ett år tidligere enn forutsatt i forrige økonomiplan.

HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING2018 2019 2020 2021

Opprinnelig budsjett 2017 34,684 34,684 34,684 34,684Økplan 2017-2020 -5,193 -5,293 -5,293 -5,293Forslag Omdisponering -2,870 -2,870 -2,870 -2,870

Effektivisering/rammereduksjon Int samarb 0,000 0,100 0,100 0,100KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,006 0,006 0,006 0,006Fylkeskomm. næringsutv.midler - reduksjon fra 2020 0,000 0,000 -5,000 -5,000Årsvirkning lønn 2017 0,028 0,028 0,028 0,028Prisjustering 0,627 0,627 0,627 0,627



Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12


12. SAMFERDSEL 12.1 Innledning Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø, trafikksikkerhet og universell utforming. Fylkesrådet vil også trekke frem den viktige strategiske rollen Hedmark fylkeskommune har i forhold til å påvirke og følge opp beslutninger om de nasjonale samferdselsprosjektene på Østlandet generelt og i Hedmark spesielt. Satsingen innen samferdsel er forankret i Regional planstrategi (2016-2020) og Regional samferdselsplan (2012-2021). I Regional planstrategi er ett av hovedsatsingsområdene: «En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen» Regional samferdselsplan peker på fire hovedstrategier for satsingen:

• Bystrategi • Region- og distriktsstrategi • Interregional strategi • Transittstrategi

I juni 2017 vedtok fylkestinget to sentrale dokumenter som vil ha stor betydning for aktiviteten på samferdselsområdet de nærmeste årene:

• Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) • Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021

I april 2017 (sak 20/17) vedtok fylkestinget igangsetting av et arbeid med utvikling av felles areal- og transportstrategi (ATS) for Mjøsbyen. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden 2016 – 2020 vedtatt at de skal ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i mjøsregionen og det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. For Mjøsbyen kan det på sikt også være aktuelt å forhandle om bypakke for statlige bidrag til infrastrukturtiltak og kollektivtrafikk. Stortinget vedtok Nasjonal transportplan (NTP) 2018 – 2029 i juni 2017. Handlingsprogrammet for riksveger (2018 – 2023) ble lagt frem av Statens vegvesen i oktober 2017. Fylkestinget avgir høringsuttalelse til handlingsprogrammet i desember 2017. Handlingsprogram for jernbane 2018 – 2023 legges frem av Jernbanedirektoratet i april 2018. Høringsuttalelse fra Hedmark behandles i fylkestinget i juni 2018. I fylkeskommunens egen målstruktur styres samferdselsområdet etter to hovedmål:

• God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene • Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud

For omtale av fylkesveginvesteringer vises det til kapittel 5.



12.2 God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Hedmark fylkeskommune er vegeier for 3.865 km fylkesveger i Hedmark. Fylkesvegene utgjør ca. 60 % av det offentlige vegnettet i fylket. Statens vegvesen er sams vegadministrasjon og ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen, herunder kjøp av konsulent- og entreprenørtjenester. Vilkår og mål for samarbeidet defineres gjennom 4-årig rammeavtale og årlig leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst. Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23). Det fremgår her en tydelig satsing både på fremkommelighet og sikkerhet. Dette er konkretisert gjennom prioritering av tiltak for innhenting av forfall og tiltak for gående og syklende. Tabellen nedenfor viser delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 9.

12.2.1 Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder I Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) er det lagt til grunn en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende. Dette gjenspeiler seg i de økonomiske rammene til investeringer på dette området. Tiltakene i handlingsprogrammet er utarbeidet i prosesser med sykkelbyene og øvrige kommuner og er delt inn i tre kategorier:

• Sykkelbyene • Tettbygde områder • Spredtbygde områder

Fylkestinget bevilget i juni 2016 (fylkestingssak 35/16) 10 mill. kroner til tiltak for gående og syklende. Disse midlene er lagt inn i investeringsrammen for tiltak for gående og syklende i 2018. Som en følge av dette har flere planlagte tiltak for gående og syklende blitt fremskyndet i tid. Tiltak for tilrettelegging for gående og syklende er nærmere omtalt i kapittel 5 om investeringer.


Måle-hyppighet

9.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd 2,8 5,0 8,0 17,4 Tertial9.1.2 Antall km dekkefornyelser gang- og sykkelveg 2,0 4,0 31 Tertial9.1.3 Antall nye universelt utformede holdeplasser 11 1 5 Årlig9.2.1 Andel fylkesveg med fast dekke 78,8 % 79,0 % 79,2 % Årlig9.2.2 Antall km dekkefornyelser fylkesveg 111 168 1231 Tertial9.2.3 Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast 69,2 % 71,4 % 71,5% Årlig9.2.4 Antall drepte på fylkesvegnettet 1 4 Årlig9.2.5 Antall hardt skadde på fylkesvegnettet 20 15 Årlig9.2.6 Akkumulert vedlikeholdsetterslep 2 200 000 000 2 200 000 000 1 900 000 000 Årlig9.2.7 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU): Antall

brukere av tilbudet "Trygt hjem"6 983 7 348 ca. 7 000 ca. 7 000 Tertial

1) Målta l let for 2018 er satt ut fra rammene i Handl ingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23), dvs . de tar ikke hensyn ti l s tyrkingen av fylkesvegene i fors laget ti l Øk.plan 2018-2021

Hovedmål 9God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene

9.1

9.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett

Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder



12.2.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) Det nye handlingsprogrammet for fylkesveger er utvidet med to år. Dette betyr at tiltakene i 2022 og 2023 anses som en planbestilling det kan tas utgangspunkt i ved oppstart av neste handlingsprogram, slik at man får en smidigere overgang mellom to handlingsprogram. Dersom ett eller flere prosjekt som er planlagt de fire første årene blir forsinket eller må utsettes av ulike årsaker, har man en prioritert prosjektportefølje man kan ta utgangspunkt i med tanke på evt. fremskynding av prosjekter. Det vedtatte handlingsprogrammet er lagt til grunn for planlegging, investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene, samt trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Programmet vil bli lagt til grunn for årlige rulleringer av økonomiplan og årsbudsjett. Handlingsprogrammet ses på som et samlet program for perioden. Tiltak kan samordnes på tvers av programområder og over år. Det vil i forbindelse med den årlige økonomiplanprosessen bli vurdert hvorvidt det er behov for justeringer mellom programområder og mellom år. Handlingsprogram for 2018-2021 (23) har en tydelig satsing på forfallsinnhenting og tiltak for gående og syklende. For på sikt å kunne redusere forfallet på fylkesvegene er det i handlingsprogrammet prioritert å satse på utbedringstiltak som vil gi vegene økt bæreevne, slik at fremtidig vedlikeholdsbehov kan reduseres. Med de prioriteringene som handlingsprogrammet angir og den foreslåtte styrkingen av rammen for investeringer og vedlikehold på hhv 100 mill. kroner og 75 mill. kroner, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall på om lag 300 mill. kroner i økonomiplanperioden. Fylkesrådet ser på dette som en viktig steg i riktig retning i arbeidet med innhenting av forfall på fylkesvegnettet. For å få mest mulig effektiv utnyttelse av midlene er det i handlingsprogrammet lagt opp til å ikke utføre dekkefornyelse på fylkesveger med funksjonsklasse D og E med mindre enn 500 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det vil kunne være et alternativ å gjøre om noen av disse vegene til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Fylkestinget vedtok under behandlingen av handlingsprogrammet at dersom det er aktuelt å gjøre om disse vegene til grusveger, skal det fremgå av årsbudsjettet hvilke veger dette dreier seg om og hva som er beregnet innsparing ved å gjøre dette (pkt. 3 i vedtaket i sak 46/17). Både 1-årig og 3-årig vedlikeholdsprogram for dekker på fylkesvegnettet blir utarbeidet i dialog mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. For 2018 er det ikke planlagt å gjøre om noen av disse vegene til grusveger. Drift og vedlikehold av fylkesvegene Drift og vedlikehold skal sikre at vegnettet er egnet til bruk for trafikantene. Tilfredsstillende standard for dette er beskrevet i en egen håndbok (R610). Dette gjelder krav knyttet til drift og vedlikehold av veg, bru, tunnel, sideområde og sideanlegg med utstyr og installasjoner. Håndboka gjelder for riksveg, men er av fylkesrådet i sak 240/12 gjort gjeldende for fylkesvegnettet med Hedmark fylkeskommune som fraviksmyndighet.



Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet skal dekke daglig drift og vedlikehold som er tilstrekkelig til at forfallet ikke øker. Drift og vedlikehold kan deles inn i: Kontraktsbundne kostnader til drift Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at vegen, vegutstyret og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt i det daglige. Dette omfatter blant annet brøyting, strøing, vegstasjonspleie, renhold av vegbane og vegutstyr og trafikkstyring. Den generelle driften utføres for tiden gjennom 7 geografisk baserte driftskostnader og gjennom noen fagspesifikke kontrakter for ulike spesialfelt, som for eksempel vegbelysning og kjøp av elektrisk kraft. Det vurderes å redusere antall geografiske driftsområder for å oppnå mer effektiv og mindre sårbar oppfølging av kontraktene. Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking Det er god økonomi, i et langsiktig perspektiv, å sørge for tilstrekkelig bæreevne før fornying av faste dekker. Utskifting av stikkrenner og grøfting anses normalt som vedlikehold, men utskifting til stikkrenner med større dimensjon og utvidelse av grøfter anses som investering og kan dekkes over investeringsbudsjettet. I arbeidet med innhenting av forfall på fylkesvegene er det derfor viktig å se midlene til vedlikehold og investering i sammenheng. Årlig slitasje på faste dekker er beregnet til om lag 150 mill. kroner. Dersom levetiden for nye dekker skal være optimal, kreves det at vegfundament og drenering utføres før nytt dekke legges. Flere av fylkesvegene som står for tur for dekkefornyelse trenger grøfting, utskifting av stikkrenner og utbedring av bæreevnen. Mange fylkesveger med lav trafikk er i en slik forfatning at det må omfattende tiltak til for å gi riktig kvalitet på bæreevne og drenering. Bruvedlikehold De rutinemessige inspeksjonene av bruene har over en tid vist at tilstanden har hatt en negativ utvikling. På en del av de større fylkesvegbruene er det de siste årene gjort en forsterket innsats med investeringer der forfallet er reparert samtidig som det er foretatt standardforbedringer. For et stort antall små og mellomstore bruer er etterslepet imidlertid det samme eller større. På mange bruer er det av trafikksikkerhetsmessige årsaker behov for utbedring av rekkverk. Brumassen på fylkesvegnettet antas å være noenlunde den samme gjennom planperioden og behovet ventes uendret på ca. 14 mill. kroner årlig. Manglende vedlikehold på de store bruene over Glomma inngår ikke i dette beløpet. Disse bruene har så stort vedlikeholdsbehov at dette må håndteres særskilt gjennom investeringsbudsjettet. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak De løpende vedlikeholdsoppgavene for å holde tritt med slitasjen av vegnettet omfatter skiltfornying, signal- og belysningsanlegg, støyskjermer, tilførsel av banegrus på grusveger, rekkverk og øvrig vegutstyr. Periodevise vedlikeholdstiltak omfatter forsterking av vegfundament, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner. I forvaltningsoppgavene inngår nødvendig grunnerverv, oppsetting av trafikkskilt, mindre trafikksikkerhetstiltak og Aksjon skoleveg.



Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) har ut over sitt ordinære budsjett ansvar for å fordele fylkeskommunalt tilskudd til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Den enkelte kommune og andre lokale aktører kan stå som søker til midlene. Det må dokumenteres at investeringen har betydning for sikring av skoleveg. Det må også garanteres for en egenandel på minimum 40 %, eller støtte til tiltaket i form av drift og vedlikehold. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Hedmark trafikksikkerhetsutvalg er delegert ansvaret etter Vegtrafikklovens § 40a «for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Trafikksikkerhetsplanen for Hedmark 2018-2021 utarbeides av HTU og skal vedtas av fylkestinget. Trygt hjem er fortsatt det mest omfattende og kostnadskrevende tiltaket for Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Vel 7000 unge i alderen 15-22 år benytter årlig tilbudet om å komme trygt hjem med taxi etter fest i helger og høytider. Av andre tiltak kan nevnes:

• Skolestartkampanje (informasjonstiltak, skilting ved akke barneskolene, utdeling av sekker til alle førsteklassingene mv)

• Årlig markering av trafikkulykkene i Hedmark • Støtte til Trygg Trafikk og andre frivillige organisasjoner

Revisjon av vegnettsplan Vegnettsplan for Hedmark er under revidering. Vegnettsplanen angir en klassifisering av fylkesvegnettet og er et nyttig verktøy for å forvalte retningslinjer som byggegrenser og avkjørselspolitikk langs fylkesvegene. Et høringsutkast sendes ut til kommunene i desember 2017, endelig utgave vedtas av fylkestinget høsten 2018. Strategi for digital infrastruktur Utbygging av digital infrastruktur er av stor betydning i Hedmark. Handlingsprogram for fylkesveger 2018 – 2021 (23) angir at det ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger skal vurderes om det skal legges trekkrør for fremtidig bruk. Hedmark fylkeskommune skal i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur i løpet av handlingsprogramperioden. 12.3 Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Tiltaksplanen for Hedmark trafikk 2018 – 2021 ble vedtatt av fylkestinget i juni 2017 (sak 45/17). Planen skisserer fire satsingsområder som skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens mål om et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud:

• Rutestruktur og helthetlig reisekjede • Det grønne skiftet • Informasjon og marked • Å lære folk i Hedmark å kjøre kollektivt



Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 10.

12.3.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende Den positive utviklingen i antall kollektivreisende de siste årene har fortsatt også i 2017. Ved utgangen av 2. tertial 2017 var det en økning i ordinære reisende på 9,2 % i forhold til samme periode i 2016. Rutestruktur og helhetlig reisekjede Målet er å utvikle et solid stamnett bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast, frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende er størst. Bestillingstransport nedtones og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer hvor bestiller bidrar til finansiering. Informasjon og marked Målet er å kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger er en viktig del av dette. Det skal legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjons- og billetteringsløsninger. Lære folk i Hedmark å reise kollektivt Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet og bidra til holdningsendringer som gjør at kollektivtrafikken utgjør en større del av folks reisehverdag. Økt tilbud i skoleferier Hedmark trafikk skal i skoleferier i 2018 sørge for at lokallinjer får et tilbud to dager pr. uke når det er skolefri i form av bestillingstransport. På elevenes fridager (5 planleggingsdager e.l.) kjøres lokallinjene som i normal drift. Ordningen evalueres før den eventuelt videreføres for senere år. Evalueringen vil vise hvor mange som benytter et slikt tilbud og hva det koster.


Måle-hyppighet

Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende

10.1.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i % og antall)

5,1% (101 485) 9,3 % (196 711) 3 % Tertial

10.1.2 Antall ordinære kollektivreisende i Hedmark 2 098 161 2 294 872 Årlig10.1.3 Økning i antall ordinære kollektivreisende i

"Mjøsnett"1

16,2 % 11,5 % 5 % Tertial

10.1.4 Totalt antall kollektivreisende i "Mjøsnett"1 1 135 627 1 266 194 Årlig10.2.1 Klimagassutslipp fra busser (tonn CO2 ekv./år)2 11 048 6 093 Årlig

10.2.2 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater Årlig

1) Stamrute 170 og bybuss Hamar

2) Busstrafikk i regi av Hedmark trafikk

10.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten

Hovedmå 10Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud

10.1



Tilrettelagt transport for forflytningshemmede (TT-ordningen) Antall godkjente TT-brukere har de siste årene hatt en liten økning år for år. For 2017 er antallet ca. 4.680 brukere som til sammen vil gjennomføre ca. 52.000 turer, en økning fra 2016 på ca. 8.000 turer. En vesentlig årsak til økningen er at T-verdien som ved inngangen til 2017 ble satt til 8.500 kroner, i september ble økt til 10.000 kroner. Den årlige økonomiske rammen for TT-ordningen fastsettes av fylkestinget. For 2018 foreslås rammen for ordningen satt til 15,6 mill. kroner, dvs. reelt sett uendret i forhold til 2017. 12.3.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten Det grønne skiftet Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige driftsformer i kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030. Tiltak for å øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et alternativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling med andre transportformer som privatbil, sykkel og gange. Det å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig drivstoff er også en viktig del av dette. Nytt anbud Hamarregionen Det skal etter planen inngås et nytt anbud for Hamar-regionen fra 2020. Innføring av nye former for drivstoff vil enten kreve nye investeringer der kostnadene avhenger av valg av teknologi/drivstoff og innføringstakten (antall busser), eller økte årlige driftskostnader dersom investeringskostnadene legges på operatør. 2020 er også året Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal slås sammen. Hedmark trafikk må derfor ta hensyn til dette når det gjelder tidspunkt for ny avtale, avtalens lengde og fleksibilitet med tanke på drivstoff og anbudets geografiske utbredelse. 12.4 Andre forhold Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Det er i samarbeid med Oppland fylkeskommune, ti mjøsnære kommuner, Fylkesmannen i begge fylker, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet startet opp et arbeid med å utvikle en felles areal- og transportstrategi (ATS) for Mjøsbyen. Strategiarbeidet skal tydeliggjøre Mjøsbyens utfordringer som integrert bo- og arbeidsregion, og vise hvordan mer samordnet areal- og transportutvikling kan bidra til konkurransekraft og bærekraft, i tråd med lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Strategien skal vedtas i fylkestingene i Hedmark og Oppland våren 2019.



12.5 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiske rammer for hovedtjeneste 7 samferdsel i økonomiplanperioden:

Nærmere kommentarer knyttet til de økonomiske rammene fremgår under avsnittene for hhv. kollektivtrafikk, prosjekter, fylkesveger og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. 12.5.1 Kollektivtrafikk – tilskudd til Hedmark Trafikk FKF

Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for 2018 foreslås satt til 351,2 mill. kroner. Tilskuddet er foreslått økt med 4,4 mill. kroner som følge av foreslått økning i den lave satsen for merverdiavgift på transport fra 10 til 12 prosent. Dette skal kompensere for økte kostnader knyttet til inngåtte avtaler om kollektivtrafikk. Beløpet tilsvarer det som Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd er foreslått økt med gjennom statsbudsjettet for 2018. Innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF skal det settes av 15,6 mill. kroner til TT-ordningen, dvs. reelt sett samme nivå som for 2017.

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års-Tjeneste budsjett 2018 2019 2020 2021

20177000 Løyver Utgifter 0,085 0,087 0,087 0,087 0,087

Inntekter -0,150 -0,153 -0,153 -0,153 -0,153Netto -0,065 -0,066 -0,066 -0,066 -0,066

7010 Rutedrift Utgifter 340,607 351,207 351,207 347,207 347,207Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 340,607 351,207 351,207 347,207 347,207

7019 Prosjekter Utgifter 2,250 0,580 0,255 0,255 0,255Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 2,250 0,580 0,255 0,255 0,255

7100 - Fylkesveger Utgifter 380,343 421,443 421,443 377,443 367,4437104 Inntekter -66,882 -83,642 -83,642 -76,142 -76,142

Netto 313,460 337,800 337,800 301,300 291,3007110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter 3,869 3,968 3,968 3,968 3,968

Inntekter -0,232 -0,237 -0,237 -0,237 -0,237Netto 3,636 3,730 3,730 3,730 3,730



HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7010 Rutedrift 2018 2019 2020 2021Opprinnelig budsjett 2017 340,607 340,607 340,607 340,607Økplan 2017-2020 -2,200 -3,700 -3,700 -3,700Statsbudsjettet 2018 HET - komp. for økt mva/lav sats (transport 4,400 4,400 4,400 4,400Forslag Effektivisering/rammereduksjon HET 0,000 1,500 1,500 1,500

HET - redusert driftstilskudd fra 2020 0,000 0,000 -4,000 -4,000Prisjustering 8,400 8,400 8,400 8,400

Sum endringer 10,600 10,600 6,600 6,600Sum netto ramme 351,207 351,207 347,207 347,207




12.5.2 Prosjekter

Ladeinfrastruktur el-biler I Handlingsprogram for fylkesveg 2014 – 2017 ble det satt av 2 mill. kroner til etablering av ladepunkt (normalladere) for el-bil. I tillegg ble det satt av 3 mill. kroner til hurtigladere. Denne ordningen er ikke utlyst eller satt i verk. Enova lanserte i 2016 et eget utbyggingsprogram for hurtigladere langs hovedveinettet i Norge som er godkjent i ESA. Det har derfor ikke vært aktuelt for Hedmark fylkeskommune å utlyse egne midler til hurtigladere. Fylkesrådet vil før neste utlysing vurdere om hvorvidt midler avsatt til hurtigladere skal lyses ut som tilskudd til normalladere. Det er i handlingsprogrammet for 2018-2021 (23) satt av investeringsmidler på 0,5 mill. kroner årlig de fire første årene, dvs. totalt 2 mill. kroner, til tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken. Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Det foreslås budsjettert med kr 325.000 til arbeidet med areal- og transportstrategien for Mjøsbyen i 2018. 12.5.2 Fylkesveger Det foreslås en netto ramme for drift og vedlikehold av fylkesveger på 337,8 mill. kroner i 2018. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik:

Styrking fylkesvegvedlikehold Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger for 2018-2021 (23). Gjennom dette arbeidet var mye av fokuset rettet mot hva som kan gjøres for å snu trenden med økende forfall på fylkesvegnettet.

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7019 Prosjekter 2018 2019 2020 2021Opprinnelig budsjett 2 351,207 351,207 347,207 347,207Økplan 2017-2020 2,250 2,250 2,250 2,250Økplan 2017-2020 Ladeinfrastruktur el-biler -2,000 -2,000 -2,000 -2,000Forslag ATP-strategi 0,325 0,000 0,000 0,000

Prisjustering 0,005 0,005 0,005 0,005Sum endringer -1,670 -1,995 -1,995 -1,995Sum netto ramme 0,580 0,255 0,255 0,255


HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL2018 2019 2020 2021

Opprinnelig budsjett 2017 313,460 313,460 313,460 313,460Økplan 2017-2020 -5,200 -3,460 -9,960 -9,960FT 7/17 Budjust/mars Redusert fylkesvegvedlh -3,460 -3,460 -3,460 -3,460Forslag Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger 5,200 6,900 0,400 0,400

Korrigering mva-kompensasjon -8,000 -8,000 -8,000 -8,000Fylkesvegjustering etter korr mva-komp 0,000 0,000 0,000 0,000Fylkesvegvedlikehold - ekstra satsing 37,500 37,500 0,000 0,000Mva-kompensasjon, styrking fylkesvegvedlh -7,500 -7,500 0,000 0,000Fylkesvegvedlikehold - reduksjon i 2021 0,000 0,000 0,000 -10,000Prisjustering 5,800 5,800 5,800 5,800

Sum endringer 24,340 24,340 -12,160 -22,160Sum netto ramme 337,800 337,800 301,300 291,300




Det er i handlingsprogrammet lagt til rette for innhenting av forfall, både gjennom de ett- og treårige programmene for vedlikeholdstiltak og gjennom ikke-stedfestede investeringstiltak. Investeringsrammen foreslås styrket med 100 mill. kroner til innhenting av forfall de to første årene i økonomiplanperioden. Fylkesveginvesteringer er nærmere omtalt i kapittel 5. Fylkesrådet foreslår å styrke rammen til vedlikehold av fylkesveger med 75 mill. kroner, fordelt med 37,5 mill. kroner for årene 2018 og 2019. Dette vil både gi økte muligheter for forfallsinnhenting, samt redusere sårbarheten på vedlikeholdsbudsjettet i forhold til akutte skader og ødeleggelser som følge av flom mv. Ut fra de prioriteringer som ligger i handlingsprogrammet og ekstra styrking av vedlikeholds- og investeringsrammene i forslaget til økonomiplan, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall i planperioden på om lag 300 mill. kroner. Tiltakene foreslås gjennomført der det allerede foreligger vedtatt reguleringsplan, eller der det ikke er behov for slik plan. De siste årene har det gjennom statsbudsjettet blitt lagt inn økning i fylkeskommunenes rammetilskudd til styrking av fylkesvegene. For 2018 er ikke dette tilfellet. Videre er ordningen for kompensasjon for ekstraordinære flomutgifter endret, slik at fylkeskommunene må ta en mye større del av disse utgiftene selv. Handlingsprogrammet for fylkesveger har en tydelig prioritering i forhold til hvordan forfallet kan innhentes. For å forsterke denne satsingen ytterligere og for å kompensere for bortfall av særskilte midler til fylkesvegene i statsbudsjettet for 2018, har fylkesrådet prioritert å bruke noe av fylkeskommunens fondsmidler for 2018 og 2019 til innhenting av forfall. Følgende tabell viser brutto ramme til drift og vedlikehold fordelt på aktivitetsområder:

12.5.3 Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg Rammen for Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg (HTU) er foreslått beholdt uendret i forhold til 2017-nivå, dvs. på 3,7 mill. kroner årlig.

Drift og vedlikehold(mill. kroner) 2018 2019 2020 2021Kontraktsbundne kostnader 205,0 205,0 205,0 205,0Andre flerårige kontrakter drift 7,0 7,0 7,0 7,0Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking 104,0 102,0 99,5 89,5Bruvedlikehold 14,0 14,0 14,0 14,0Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak veg 1) 90,6 92,6 51,1 51,1Tilskudd kommunale TS-tiltak 0,8 0,8 0,8 0,8Sum brutto ramme 421,4 421,4 377,4 367,41) Foreslått økning på 37,5 mill. kroner i 2018 og 2019 er lagt inn her

Økonomiplan 2018 - 2021

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. 2018 2019 2020 2021Opprinnelig budsjett 2017 3,636 3,636 3,636 3,636Forslag Prisjustering 0,094 0,094 0,094 0,094Sum endringer 3,730 3,730 3,730 3,730Sum netto ramme 3,730 3,730 3,730 3,730


VEDLEGG


VEDLEGG

Obligatoriske budsjettskjemaer


OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering



BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTETTall i 1000 kroner Budsjett Regnskap

2018 2019 2020 2021 2017 2016

Skatt på inntekt og formue -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -959 200 -950 533Ordinært rammetilskudd -1 579 600 -1 552 400 -1 527 300 -1 527 300 -1 576 700 -1 554 986Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0Andre generelle statstilskudd 0 0 0 0 0 0Sum frie disponible inntekter -2 580 600 -2 553 400 -2 528 300 -2 528 300 -2 535 900 -2 505 519

Renteinntekter og utbytte 1) -101 787 -101 087 -102 187 -102 887 -106 787 -107 931Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 -3 221Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 45 989 51 559 59 149 61 799 46 749 33 208Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0Avdrag på lån 97 290 109 070 122 010 127 460 89 240 87 640Netto finansinntekter/-utgifter 41 491 59 541 78 971 86 371 29 201 9 696

Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk 0 0 0 0 0 0Til ubundne avsetninger 2) 58 500 46 500 44 500 44 500 51 000 250 079Til bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 0 0 0 0 0 -139 941Bruk av ubundne avsetninger 3) -69 725 -70 875 -38 325 -34 325 -44 811 -185 763Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0Netto avsetninger -11 225 -24 375 6 175 10 175 6 189 -75 626

Overført til investeringsbudsjettet 126 000 100 000 100 000 100 000 143 455 146 625

TIL FORDELING DRIFT -2 424 334 -2 418 234 -2 343 154 -2 331 754 -2 357 054 -2 424 824

SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) 2 424 334 2 418 234 2 343 154 2 331 754 2 357 054 2 333 955

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 -90 869

1) Hvorav 43,1 mill. kroner i utbytte/Hedmark fylkeskraft for planperioden 2018-20212) Avsetningen i 2018 omfatter 40 mill.kroner i budsjettert premieavvik, 3,5 mill. kroner i renteinntekter på øremerkede tilskudd utenfra, 1 mill. kroner i flomfond og 14 mill. kroner i omstillingsmidler. 3) Bruk av fond i 2018 omfatter 32,5 mill. kroner til amortisering av premieavvik og 37,2 mill. kroner til engangstiltak ( bl.a. styrking av vedlikehold/fylkesveger, profilering av Hedmark/Hedmark fylkeskommune, regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, sentralisert arkivtjeneste/prosjekt og diverse tiltak innen Utdanning)

Økonomiplan



BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT Hovedtjeneste Budsjett Regnskap

Tall i 1000 kroner 2018 2019 2020 2021 2017 2016

2 424 334 2 418 234 2 343 154 2 331 754 2 357 054 2 424 824

1 Driftsutgifter 363 377 360 096 337 997 336 697 365 763 238 834Driftsinntekter -56 918 -56 718 -57 518 -57 518 -55 999 -23 722Netto driftsutgifter 306 459 303 378 280 479 279 179 309 764 215 112

2 Driftsutgifter 1 344 617 1 343 167 1 337 917 1 337 917 1 301 439 1 481 981Driftsinntekter -136 209 -136 209 -136 209 -136 209 -133 807 -247 686Netto driftsutgifter 1 208 408 1 206 958 1 201 708 1 201 708 1 167 632 1 234 295

3 Tannhelse Driftsutgifter 142 083 140 983 140 983 140 983 142 078 148 454Driftsinntekter -46 868 -46 868 -46 868 -46 868 -46 123 -49 159Netto driftsutgifter 95 215 94 115 94 115 94 115 95 955 99 295


5 Kultur Driftsutgifter 125 749 125 704 125 704 125 704 121 337 190 191Driftsinntekter -54 935 -54 935 -54 935 -54 935 -54 897 -120 966Netto driftsutgifter 70 814 70 769 70 769 70 769 66 440 69 225


7 Samferdsel Driftsutgifter 777 284 776 959 728 959 718 959 727 153 755 407Driftsinntekter -84 033 -84 033 -76 533 -76 533 -67 265 -84 329Netto driftsutgifter 693 252 692 927 652 427 642 427 659 889 671 078

8 Driftsutgifter 0 0 0 0 0 0Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0Netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 0

9 Driftsutgifter 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449Driftsinntekter -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 516Netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 -66

Driftsutgifter 2 956 851 2 950 551 2 868 771 2 857 371 2 868 601 3 287 651Driftsinntekter -532 517 -532 317 -525 617 -525 617 -511 546 -953 696Netto driftsutgifter 2 424 334 2 418 234 2 343 154 2 331 754 2 357 054 2 333 955

0 0 0 0 0 90 869

1) Internhusleieordningen, kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233)

Økonomiplan

Sentraladm./ fellestiltak

Utdanning

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

TIL FORDELING FRA BUDSJETTSKJEMA 1A

SUM FORDELT TIL DRIFT

Finans-tjenester 1)

Fylkesskatt/ ramme-tilskudd mv

Samfunn, plan og miljø

Nærings-utvikling



BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTETTall i kroner Budsjett Regnskap

2018 2019 2020 2021 2017 2016

Investeringer i anleggsmidler 651 081 000 660 200 000 329 500 000 294 800 000 590 894 000 422 265 656Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 4 272 652Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Dekn tidl års regnsk.m merforbruk 0 0 0 0 0 0Avsetninger 0 0 0 0 0 0Årets finansieringsbehov 651 081 000 660 200 000 329 500 000 294 800 000 590 894 000 426 538 308

Bruk av lånemidler -353 449 000 -388 160 000 -163 600 000 -135 840 000 -293 569 200 -121 183 768Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 -447 888Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -129 952 800 -132 040 000 -65 900 000 -58 960 000 -117 715 200 -77 116 523Andre inntekter 0 0 0 0 0 -2 321 760Sum ekstern finansiering -483 401 800 -520 200 000 -229 500 000 -194 800 000 -411 284 400 -201 069 939

Overført fra driftsregnskapet -126 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -143 455 000 -176 544 908Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0Bruk av avsetninger 1) -41 679 200 -40 000 000 0 0 -36 154 600 -48 923 462Sum finansiering -167 679 200 -140 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -179 609 600 -225 468 370

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0

1) Bruk av fond i 2018 og 2019 er i hovedsak knyttet til fylkesveger med tiltak for gående og syklende (FT 35/16) og økt satsing på forfallsinnhenting.

Økonomiplan



BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER2016

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Oppr Bud-sjett

Endr-ing

Rev Bud-sjett

2018 2019 2020 2021 2018-2021

Fellestiltak Prosjekteringsmidler 1,0 -1,0Universell utforming 50,5 11,1 3,0 1,0 4,0 35,4 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 33,0 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1Energiøkonomisering 9,9 1,5 1,5 1,0 1,0Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 11,0 8,3 1,0 1,9 2,9 -0,1Skilting f.komm bygg 2,0 1,8 0,1 0,1 0,1

Totalt Fellestiltak 98,5 64,1 6,5 2,8 9,3 36,5 5,1 3,0 3,0 3,0 14,1Utdanning Elverum - rehabilitering/tilbygg 447,8 45,5 131,2 23,8 155,0 247,3 118,8 106,0 22,5 247,3

Ringsaker - utbygging 399,8 243,4 147,6 -18,0 129,6 26,7 26,7 26,7Storhamar - Nybygg 124,2 120,0 3,4 -2,8 0,6 3,6Jønsberg - internat inkl tak 29,9 9,4 15,1 -3,1 12,0 8,5 8,5 8,5Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 423,6 423,6 0,0Varslingsanlegg videreg skoler 15,4 3,6 11,8 -4,0 7,8 4,0 4,0 4,0Trysil vgs - oppgrad. ventilasjonsanl 18,6 18,5 0,1 0,1 0,0Trysil idrettshall, oppgraderinger 5,5 2,5 -1,0 1,5 4,0 4,0 4,0Oppgradering etter vedtatt skolestruktur 317,0 317,0 72,0 245,0 317,0Stange - oppgraderingSolør/Våler - oppgraderingStorhamar - ventilasjon gml delSolør/Sønsterud - oppgraderingSkarnes - oppgraderingBr.dalshallen - oppgradering

Totalt Utdanning 1 781,7 864,0 311,6 -5,0 306,6 611,1 234,0 351,0 22,5 607,5Fylkesveger 14-17 Store prosjekt 100,4 5,1 40,0 -29,1 10,9 84,4 30,0 30,0

Utbedringer 372,3 304,7 58,4 -10,8 47,6 20,0 29,0 29,0Gang- og sykkelveger 188,3 165,4 82,4 -8,7 73,7 -50,8 27,0 27,0Trafikksikkerhetstiltak 130,0 33,0 70,2 -4,4 65,8 31,2 31,5 31,5Miljø- og service 36,4 18,0 17,5 -3,6 13,9 4,5 4,9 4,9Kollektivtrafikk 32,4 5,3 15,6 5,9 21,5 5,6 3,7 3,7Planlegging 69,3 22,6 10,0 2,7 12,7 34,0 3,0 3,0Til disposisjon

Totalt Fylkesveger 14-17 929,1 554,0 294,1 -48,1 246,1 129,0 129,0 129,0Fylkesveger 18-21 Store prosjekt

Utbedringer 119,0 19,0 19,0 100,0 196,1 169,3 160,7 151,0 677,1Gang- og sykkelveger 10,0 10,0 45,5 66,5 65,2 87,2 264,4Trafikksikkerhetstiltak 9,6 9,6 9,6 18,5 29,9 47,4 31,1 126,9Miljø- og service 1,5 5,5 1,5 1,5 10,0Kollektivtrafikk 0,4 0,4 0,4 2,4 15,0 8,2 5,0 30,6Planlegging 18,0 19,0 20,0 15,0 72,0Til disposisjon 1 075,0 1 075,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0

Totalt Fylkesveger 18-21 1 213,9 29,0 29,0 1 185,0 283,0 306,2 304,0 291,8 1 185,0

Totalt Utgifter 4 023,2 1 482,1 612,2 -21,3 590,9 1 961,6 651,1 660,2 329,5 294,8 1 935,6


2017Prosjekt-ramme

Rest pro-sjekt-

ramme



BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFTTall i 1000 kroner Budsjett Regnskap

2018 2019 2020 2021 2017 2016

Brukerbetaling -34 779 -34 779 -34 779 -34 779 -34 133 -35 205Andre salgs- og leieinntekter -64 781 -64 581 -65 381 -65 381 -62 971 -76 238Overføringer med krav til motytelse -366 188 -366 188 -358 688 -358 688 -347 673 -338 294Rammetilskudd -1 579 600 -1 552 400 -1 527 300 -1 527 300 -1 576 700 -1 554 986Andre statlige overføringer 0 0 0 0 0 -112 534Andre overføringer 0 0 0 0 0 0Skatt på inntekt og formue -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -959 200 -950 533Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0Andre direkte/inndirekte skatter 0 0 0 0 0 0Sum driftsinntekter -3 046 348 -3 018 948 -2 987 148 -2 987 148 -2 980 677 -3 067 791

Lønnsutgifter 979 573 977 123 962 923 960 923 959 746 996 921Sosiale utgifter 332 892 331 347 329 849 329 784 317 888 275 997Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod 632 779 630 243 575 193 565 858 596 179 616 244Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod 670 200 670 800 665 069 665 069 643 384 540 100Overføringer 274 519 274 149 268 848 268 848 284 854 407 155Avskrivninger 0 0 0 0 0 110 355Fordelte utgifter -320 -320 -320 -320 -320 -4 673Sum driftsutgifter 2 889 642 2 883 342 2 801 562 2 790 162 2 801 731 2 942 099

Brutto driftsresultat -156 706 -135 606 -185 586 -196 986 -178 947 -125 692

Renteinntekter, utbytte og eieruttak -101 787 -101 087 -102 187 -102 887 -106 787 -107 931Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 -3 221Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Sum eksterne finansinntekter -101 787 -101 087 -102 187 -102 887 -106 787 -111 152

Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 45 989 51 559 59 149 61 799 46 749 33 208Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0Avdragsutgifter 97 290 109 070 122 010 127 460 89 240 87 640Utlån 0 0 0 0 0 0Sum eksterne finansutgifter 143 279 160 629 181 159 189 259 135 989 120 848

Resultat eksterne finanstransaksjoner 41 491 59 541 78 971 86 371 29 201 9 696

Motpost avskrivninger 0 0 0 0 0 -110 355

Netto driftsresultat -115 215 -76 065 -106 615 -110 615 -149 745 -226 351

Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk 0 0 0 0 0 -139 941Bruk av disposisjonsfond -69 725 -70 875 -38 325 -34 325 -44 811 -195 635Bruk av bundne fond 0 0 0 0 0 -310 431Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Sum bruk av avsetninger -69 725 -70 875 -38 325 -34 325 -44 811 -646 008

Overført til investeringsregnskapet 126 000 100 000 100 000 100 000 143 455 176 545Dekn av tidl års regnskapsm merforbruk 0 0 0 0 0 0Avsetninger disposisjonsfond 58 500 46 500 44 500 44 500 51 000 304 399Avsetninger bundne fond 101 101 101 101 101 300 545Avsetninger likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0Sum avsetninger 184 601 146 601 144 601 144 601 194 556 781 489

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 90 869

Økonomiplan



BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGERTall i kroner Budsjett Regnskap

2018 2019 2020 2021 2017 2016

Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0 0 -183 888Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 -2 321 760Overføring med krav til motytelse -129 952 800 -132 040 000 -65 900 000 -58 960 000 -117 715 200 -77 116 523Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0Andre overføringer 0 0 0 0 0 0Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 0 0Sum inntekter -129 952 800 -132 040 000 -65 900 000 -58 960 000 -117 715 200 -79 622 171

Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 52 358Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 339Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 418 960 000 309 200 000 307 000 000 294 800 000 287 354 000 342 122 586Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. 0 0 0 0 0 2 272 583Mva og andre overføringer 232 121 000 351 000 000 22 500 000 0 303 540 000 76 707 277Renteutgifter/låneomkostninger 0 0 0 0 0 1 110 514Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler 651 081 000 660 200 000 329 500 000 294 800 000 590 894 000 422 265 656

Avdragsutgifter 0 0 0 0 0 0Utlån 0 0 0 0 0 0Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 4 272 652Dekning av tidl års udekket 0 0 0 0 0 0Avsetning til bundne fond 0 0 0 0 0 0Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Bruk av lån -353 449 000 -388 160 000 -163 600 000 -135 840 000 -293 569 200 -121 183 768Sum finanstransaksjoner 0 0 0 0 0 4 272 652

Finansieringsbehov 521 128 200 528 160 000 263 600 000 235 840 000 473 178 800 346 916 138

Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 -264 000Overføringer fra driftsregnskapet -126 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -143 455 000 -176 544 908Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond -10 000 000 0 0 0 -20 000 000 -9 463 462Bruk av ubundne investeringsfond -31 679 200 -40 000 000 0 0 -16 154 600 -39 460 000Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Totalsum 0 0 0 0 0 0Sum finansiering -167 679 200 -140 000 000 -100 000 000 -100 000 000 -179 609 600 -225 732 370

Udekket/udisponert 353 449 000 388 160 000 163 600 000 135 840 000 293 569 200 121 183 768

Økonomiplan

Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2018


BUDSJETTSKJEMA 4 – DRIFTSBUDSJETT 2018-2021 FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER



BUDSJETTSKJEMA 4DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMERHovedtjeneste Budsjett RegnskapTall i 1000 kroner 2018 2019 2020 2021 2017 2016

1 Sentraladm./ Utgifter 403 415 400 135 378 036 376 736 405 802 271 970fellestiltak Inntekter -89 551 -89 351 -87 651 -87 651 -84 917 -52 764

Netto utgifter 313 865 310 785 290 386 289 086 320 885 219 206

2 Utdanning Utgifter 1 344 617 1 343 167 1 337 917 1 337 917 1 301 439 1 481 981Inntekter -136 209 -136 209 -136 209 -136 209 -133 807 -247 685Netto utgifter 1 208 408 1 206 958 1 201 708 1 201 708 1 167 632 1 234 296

3 Tannhelse Utgifter 142 083 140 983 140 983 140 983 142 078 148 454Inntekter -46 868 -46 868 -46 868 -46 868 -46 123 -49 159Netto utgifter 95 215 94 115 94 115 94 115 95 955 99 295

4 Samfunn, Utgifter 29 077 28 977 27 546 27 446 28 794 43 583plan og miljø Inntekter -6 172 -6 172 -6 172 -6 172 -6 103 -24 385

Netto utgifter 22 904 22 804 21 373 21 273 22 691 19 198

5 Kultur Utgifter 125 749 125 704 125 704 125 704 121 337 190 191Inntekter -54 935 -54 935 -54 935 -54 935 -54 897 -121 549Netto utgifter 70 814 70 769 70 769 70 769 66 440 68 642

6 Næringsutvikling Utgifter 108 215 108 215 103 215 103 215 115 587 362 752Inntekter -80 933 -80 933 -80 933 -80 933 -80 903 -339 027Netto utgifter 27 283 27 283 22 283 22 283 34 684 23 725

7 Samferdsel Utgifter 777 284 776 959 728 959 718 959 727 153 755 408Inntekter -84 033 -84 033 -76 533 -76 533 -67 265 -84 329Netto utgifter 693 252 692 927 652 427 642 427 659 889 671 079

SUM hovedtjeneste 0-7 Utgifter 2 930 441 2 924 141 2 842 361 2 830 961 2 842 190 3 254 339Inntekter -498 701 -498 501 -489 301 -489 301 -474 015 -918 897Netto utgifter 2 431 740 2 425 640 2 353 060 2 341 660 2 368 175 2 335 442

8 Fylkesskatt og rammetilskudd:

800 Fylkesskatt Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -959 200 -950 533Netto utgifter -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -1 001 000 -959 200 -950 533

801 Rammetilskudd Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter -1 579 600 -1 552 400 -1 527 300 -1 527 300 -1 576 700 -1 554 986Netto utgifter -1 579 600 -1 552 400 -1 527 300 -1 527 300 -1 576 700 -1 554 986

SUM hovedtjeneste 8 Utgifter 0 0 0 0 0 0Fylkesskatt og Inntekter -2 580 600 -2 553 400 -2 528 300 -2 528 300 -2 535 900 -2 505 519rammetilskudd Netto utgifter -2 580 600 -2 553 400 -2 528 300 -2 528 300 -2 535 900 -2 505 519

Økonomiplan



Hovedtjeneste Budsjett RegnskapTall i 1000 kroner 2018 2019 2020 2021 2017 2016

9 Finanstjenester

900 Renter Utgifter 45 950 51 520 59 110 61 760 46 710 33 193Inntekter -58 580 -57 880 -58 980 -59 680 -63 580 -61 349Netto utgifter -12 630 -6 360 130 2 080 -16 870 -28 156

901 Avdrag Utgifter 97 290 109 070 122 010 127 460 89 240 87 640Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 97 290 109 070 122 010 127 460 89 240 87 640

903 Aksjeutbytte Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter -43 100 -43 100 -43 100 -43 100 -43 100 -46 228Netto utgifter -43 100 -43 100 -43 100 -43 100 -43 100 -46 228

904 Fond Utgifter 18 500 6 500 4 500 4 500 11 000 216 957Inntekter -37 200 -38 350 -8 300 -4 300 -16 000 -157 688Netto utgifter -18 700 -31 850 -3 800 200 -5 000 59 269

905 Likviditetsreserve Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

906 Overføring til inv.- Utgifter 126 000 100 000 100 000 100 000 143 455 146 625regnskapet Inntekter 0 0 0 0 0 0

Netto utgifter 126 000 100 000 100 000 100 000 143 455 146 625907 Avskrivninger Utgifter 0 0 0 0 0 0

Inntekter 0 0 0 0 0 -110 355Netto utgifter 0 0 0 0 0 -110 355

908 Regnskapsmessig Utgifter 0 0 0 0 0 90 869resultat Inntekter 0 0 0 0 0 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 90 869909 Disp./inndekning Utgifter 0 0 0 0 0 0

tidl. års resultat Inntekter 0 0 0 0 0 -139 941Netto utgifter 0 0 0 0 0 -139 941

91 og 92 Avskrivninger Utgifter 0 0 0 0 0 110 355Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 0 0 0 0 0 110 355

99 Intern husleie Utgifter 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449Inntekter -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

SUM hovedtjeneste 9 Utgifter 354 189 333 539 352 069 360 169 356 854 752 089Finanstjenester Inntekter -205 329 -205 779 -176 829 -173 529 -189 129 -582 011

Netto utgifter 148 860 127 760 175 240 186 640 167 725 170 078

SUM TOTALT Utgifter 3 284 630 3 257 680 3 194 430 3 191 130 3 199 045 4 006 428Inntekter -3 284 630 -3 257 680 -3 194 430 -3 191 130 -3 199 045 -4 006 428Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

Økonomiplan

Tallbudsjett


TALLBUDSJETT 2018 Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester - Rammer på tjenestegrupper Videregående skoler, tannhelsetj., fylkesveger - Rammer på hovedtjeneste

Tallbudsjett 2018


Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenesterRammer på tjenestegruppe og tjenesterVirksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett 2018

101 Fylkesting, fylkesråd, 1010 Fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 9 086 900f.ordfører KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 13 500

Årsvirkning lønn 2017 99 100Prisjustering 27 000

Totalt Utgifter 9 226 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -88 300

Prisjustering -2 000Totalt Inntekter -90 300

Totalt Fylkesting 9 136 2001012 Fylkesordfører Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 537 800

KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 3 500Årsvirkning lønn 2017 17 200Prisjustering 3 000

Totalt Utgifter 1 561 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -9 400Totalt Inntekter -9 400

Totalt Fylkesordfører 1 552 1001013 Div. råd og utvalg Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 177 700

Omdisponering 47 000Politisk/div. råd og utvalg - økt aktivitet 100 000Årsvirkning lønn 2017 1 100Prisjustering 2 000

Totalt Utgifter 327 800Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -2 000Totalt Inntekter -2 000

Totalt Div. råd og utvalg 325 8001015 Trafikksikkerhets- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 103 300

utvalget Årsvirkning lønn 2017 1 100Totalt Utgifter 104 400Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 000Totalt Inntekter -1 000

Totalt Trafikksikkerhetsutvalget 103 4001016 Klagenemd D.løyver, Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 152 300

skoleskyss Omdisponering -100Årsvirkning lønn 2017 1 700

Totalt Utgifter 153 900Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -100

Omdisponering 100Totalt Inntekter 0

Totalt Klagenemd D.løyver, skoleskyss 153 9001017 Fylkesrådet Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 339 400




Totalt Fylkesrådet 6 407 200Totalt Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører 17 678 600

Tallbudsjett 2018


Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett

2018103 Ungdommens fylkesting 1030 Ungdommens fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 640 800

Omdisponering -108 000Årsvirkning lønn 2017 1 000Prisjustering 7 000


Totalt Ungdommens fylkesting 525 3001031 UFT Tilskuddsmidler Utgifter Omdisponering 108 000

Prisjustering 3 000Totalt Utgifter 111 000

Totalt UFT Tilskuddsmidler 111 000Totalt Ungdommens fylkesting 636 300

104 Støtte til politiske partier 1040 Støtte til politiske partier Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 828 300Prisjustering 126 000

Totalt Utgifter 4 954 300Totalt Støtte til politiske partier 4 954 300

Totalt Støtte til politiske partier 4 954 300105 Valg 1050 Stortingsvalg Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 643 000

Stortingsvalg -643 000Totalt Utgifter 0

Totalt Stortingsvalg 0Totalt Valg 0

106 Kontrollutvalget 1060 Kontroll- og tilsyns- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 597 200organer KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 300


Totalt Utgifter 4 711 600Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -500Totalt Inntekter -500

Totalt Kontroll- og tilsynsorganer 4 711 100Totalt Kontrollutvalget 4 711 100

121 Administrasjon 1210 Generell administrasjon Utgifter Omdisponering -996 300Prisjustering -2 000

Totalt Utgifter -998 300Totalt Generell administrasjon -998 300

1212 Administrasjon næring Utgifter Omdisponering 185 000Prisjustering 4 000

Totalt Utgifter 189 000Totalt Administrasjon næring 189 000

1216 Adm. komm. Veiledn./ Utgifter Omdisponering 996 300utvikl. Prisjustering 2 000

Totalt Utgifter 998 300Totalt Adm. komm. veiledning/utvikl. 998 300

Totalt Administrasjon 189 000Administrasjon - diverse 1210 Generell administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 57 476 700

Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -1 400 000Div korrigeringer 3 000Profilering av Hedmark og Hedmark fylkeskommune 1 500 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 147 400Årsvirkning lønn 2017 675 700Prisjustering 87 000

Totalt Utgifter 58 489 800Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 019 400

Prisjustering -21 000Totalt Inntekter -1 040 400

Totalt Generell administrasjon 57 449 400

Tallbudsjett 2018



20181211 Administrasjon kultur Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 848 500




Totalt Administrasjon kultur 6 767 3001212 Administrasjon næring Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 7 705 200


Totalt Utgifter 7 828 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Administrasjon næring 7 828 5001213 Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 128 200

kulturminnevern KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 8 400Årsvirkning lønn 2017 39 800Prisjustering 1 000


Totalt Administrasjon kulturminnevern 3 177 4001214 Adm. kollektivtransport Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 042 600

KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 8 600Årsvirkning lønn 2017 38 900


Totalt Adm. kollektivtransport 3 090 1001215 Adm. Internasjonalt Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 143 100

samarbeid Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -300 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 5 200Årsvirkning lønn 2017 24 200Prisjustering 6 000


Totalt Adm. internasjonalt samarbeid 1 878 5001216 Adm. komm. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 088 500

veiledn./utvikl. KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 14 100Årsvirkning lønn 2017 64 600Prisjustering 1 000


Totalt Adm. komm. veiledning/utvikl. 4 168 2001217 Service- og Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 26 013 800

fellesfunksjoner Sentralisering arkivtj/arkivprosjektet -1 200 000Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -1 560 000Sentralisering arkivtj/varig løsn 1 200 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 64 300Årsvirkning lønn 2017 306 500Prisjustering 41 000



Totalt Service- og fellesfunksjoner 23 095 000

Tallbudsjett 2018



20181219 Administrasjon voksen- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 863 500

voksenopplæring KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 2 500Årsvirkning lønn 2017 11 100

Totalt Utgifter 877 100Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Administrasjon voksenopplæring 877 100Totalt Administrasjon - diverse 108 331 500

122 Adm. Videregående 1220 Adm. inntak mv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 883 500opplæring KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 2 400

SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % -700Årsvirkning lønn 2017 11 300


Totalt Adm. inntak mv. 896 5001226 Adm. fagopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 120 700



Totalt Adm. fagopplæring 6 221 3001221 Adm. eksamen (felles) Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 318 400



Totalt Adm. eksamen (felles) 1 340 8001224 Adm. inst.undervisn Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 798 600



Totalt Adm. inst.undervisn 811 000Totalt Adm. videregående opplæring 9 269 600

124 Adm. folkehelse 1245 Adm. folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 643 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 4 600Årsvirkning lønn 2017 20 900Prisjustering 1 000


Totalt Adm. folkehelse 1 670 000Totalt Adm. folkehelse 1 670 000

125 Adm. bibliotek 1250 Adm. bibliotek Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 976 600KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 8 000Årsvirkning lønn 2017 36 800Prisjustering 1 000


Totalt Adm. bibliotek 3 022 400Totalt Adm. bibliotek 3 022 400

Tallbudsjett 2018



2018126 Adm. Internasj 1261 Adm. Internasj Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 284 900

samarbeid samarbeid KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 6 200Årsvirkning lønn 2017 28 100Prisjustering 3 000


Totalt Adm. internasj samarbeid 2 322 200Totalt Adm. internasj samarbeid 2 322 200

129 Elevombud 1290 Elevombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 939 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 2 100Årsvirkning lønn 2017 10 200Prisjustering 2 000


Totalt Elevombud 943 800Totalt Elevombud 943 800

131 Felles IT-systemer 1310 Felles it-systemer Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 12 538 900Ny publiseringsplattform -2 000 000Prisjustering 200 000



Totalt Felles it-systemer 8 165 900Totalt Felles IT-systemer 8 165 900

132 Sentrale oppl./utvikl- 1320 Likestillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 543 300tiltak Prisjustering 14 000

Totalt Utgifter 557 300Totalt Likestillingstiltak 557 300

1321 Opplærings-/org.utvikl- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 364 200tiltak Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) 10 000

Div korrigeringer -23 000Prisjustering 8 000


Totalt Opplærings-/org.utvikl.tiltak 359 2001322 Seniortiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 24 900


Totalt Seniortiltak 24 9001325 Omstillingsmidler Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 000 200

Omstillingsmidler 3 741 000Div korrigeringer -3 741 000

Totalt Utgifter 1 000 200Totalt Omstillingsmidler 1 000 200

Totalt Sentrale oppl./utvikl.tiltak 1 941 600133 Tillitsvalgte 1330 Hovedtillitsvalgte Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 893 800

KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 4 800SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 27 300Årsvirkning lønn 2017 50 600


Totalt Hovedtillitsvalgte 3 976 500

Tallbudsjett 2018



20181331 Hovedverneombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 811 100



Totalt Hovedverneombud 823 300Totalt Tillitsvalgte 4 799 800

134 Kontigenter 1343 Div. kontingenter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 7 312 800Omdisponering -15 000Div. kontingenter - rammeøkning 530 000Prisjustering 138 000



Totalt Div. kontingenter 7 863 800Totalt Kontigenter 7 863 800

135 Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern attføring Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 109 400Prisjustering 1 000


Totalt Bedriftsintern attføring 100 000Totalt Omstillingtiltak 100 000

136 Lærlinger 1360 Lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 9 329 000Totalt Utgifter 9 329 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -748 700Totalt Inntekter -748 700

Totalt Lærlinger 8 580 300Totalt Lærlinger 8 580 300

137 HMS-tjenester 1370 Hms-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 652 300KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 9 100Årsvirkning lønn 2017 41 400Prisjustering 7 000


Totalt Hms-tjenester 3 689 800Totalt HMS-tjenester 3 689 800

138 Div. fellesutgifter 1380 Fellesannonsering Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 319 500Totalt Utgifter 1 319 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -240 400Totalt Inntekter -240 400

Totalt Fellesannonsering 1 079 1001382 Tilfeldige utgifter/ Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 11 000

inntekter Omdisponering 117 200Drift av tjenestebil/sentraladm. 30 000

Totalt Utgifter 158 200Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 000

Omdisponering 1 000Totalt Inntekter 0

Totalt Tilfeldige utgifter/inntekter 158 2001383 Div. tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 529 900


Totalt Div. tilskudd 543 900

Tallbudsjett 2018



20181384 Transaksjonsgebyr, Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 271 000

inkasso mv. Prisjustering 5 000Totalt Utgifter 276 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -437 000


Totalt Transaksjonsgebyr, inkasso mv. -167 0001385 Tilskudd regionalt Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 783 000

samarbeid Østlandssamarbeidet-inkl sekr BSSSC i 2018 82 000Prisjustering 15 000

Totalt Utgifter 880 000Totalt Tilskudd regionalt samarbeid 880 000

Totalt Div. fellesutgifter 2 494 200140 Fellestjenester 1400 Kantine Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 203 500

fylkeshuset Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -250 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 3 800Årsvirkning lønn 2017 18 100Prisjustering 34 000



Totalt Kantine 1 211 4001402 Renhold Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 263 900

Renholdsprosjekt -300 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 6 700Årsvirkning lønn 2017 35 000Prisjustering 4 000



Totalt Renhold 2 433 600Totalt Fellestjenester, fylkeshuset 3 645 000

161 Lønnsreserve 1610 Lønnsreserve Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 23 698 300Gml lønnsreserve -23 698 300Ny lønnsreserve 19 436 000

Totalt Utgifter 19 436 000Totalt Lønnsreserve 19 436 000

Totalt Lønnsreserve 19 436 000162 Fylkesrådets 1620 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 413 000

reservepost reservepost Totalt Utgifter 413 000Totalt Fylkesrådets reservepost 413 000

Totalt Fylkesrådets reservepost 413 000163 Fylkesrådets 1630 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 127 100

disposisjonspost disposisjonspost Totalt Utgifter 3 127 100Totalt Fylkesrådets disposisjonspost 3 127 100

Totalt Fylkesrådets disposisjonspost 3 127 100170 Rådet for 1700 Rådet for Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 664 000

funksjonshemmede funksjonshemmede Årsvirkning lønn 2017 3 900Prisjustering 6 000


Totalt Råd for likestilling for funksjonshemmede 669 8001701 Tilskudd funksjons- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 514 700

hemmedes Prisjustering 13 000organisasjoner Totalt Utgifter 527 700Totalt Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner 527 700

Totalt Rådet for funksjonshemmede 1 197 500

Tallbudsjett 2018



2018171 Rådet for eldre 1710 Hedmark fylkes eldreråd Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 540 500



Totalt Hedmark fylkes eldreråd 546 4001711 Tilskudd pensjonist- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 67 800

foreninger Prisjustering 2 000Totalt Utgifter 69 800

Totalt Tilskudd pensjonistforeninger 69 800Totalt Rådet for eldre 616 200

172 Rådet for innvandrere 1720 Hedmark fylkes Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 375 200flerkulturelle råd Årsvirkning lønn 2017 2 900

Prisjustering 3 000Totalt Utgifter 381 100Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -4 500Totalt Inntekter -4 500

Totalt Hedmark fylkes flerkulturelle råd 376 600Totalt Rådet for innvandrere 376 600

180 Forsikringer bygn./utstyr 1800 Forsikringer EBA Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 000adm. Lokaler Totalt Utgifter 3 000Totalt Forsikringer EBA adm.lokaler 3 000

1801 Forsikringer EBA Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 436 100skolelokaler Prisjustering 8 000

Totalt Utgifter 444 100Totalt Forsikringer EBA skolelokaler 444 100

Totalt Forsikringer bygn./utstyr 447 100181 Personforsikringer 1810 Personforsikr. Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 831 300

Årsvirkning lønn 2017 10 900Totalt Utgifter 842 200Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Personforsikr. administrasjon 842 200Totalt Personforsikringer 842 200

182 Pensjoner 1820 Pensjoner adm. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 44 994 500Korrigering/reg.premie pensj -294 500

Totalt Utgifter 44 700 000Totalt Pensjoner administrasjon 44 700 000

1821 Pensjoner premieavvik Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 40 000 000Totalt Utgifter 40 000 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -40 000 000Totalt Inntekter -40 000 000

Totalt Pensjoner premieavvik 01826 Pensjoner felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 500 000

Totalt Utgifter 4 500 000Totalt Pensjoner felles 4 500 000

1828 Amort. tidligere års Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 39 051 300premieavvik Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond 5 714 300


Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond -3 714 300Totalt Inntekter -32 525 100

Totalt Amort. tidligere års premieavvik 12 240 500Totalt Pensjoner 61 440 500

Tallbudsjett 2018



2018201 Eksamensordning 2012 Privatisteksamen Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 615 300

Årsvirkning lønn 2017 47 300Totalt Utgifter 3 662 600Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -2 938 200


Totalt Privatisteksamen 668 400Totalt Eksamensordning 668 400

202 Oppfølgingstjenesten 2020 Oppfølgingstjenesten Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 965 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 10 000Årsvirkning lønn 2017 44 300Prisjustering 30 000



Totalt Oppfølgingstjenesten 4 928 000Totalt Oppfølgingstjenesten 4 928 000

203 Spesialundervisning 2030 Spesialundervisn.,felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 260 900Totalt Utgifter 260 900Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -12 400Totalt Inntekter -12 400

Totalt Spesialundervisn.,felles 248 5002031 Tilrettelagt undervisning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 70 156 700

SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 801 200Årsvirkning lønn 2017 871 400Prisjustering 90 000


Totalt Tilrettelagt undervisning 71 902 8002032 Fremmedspråkl. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 10 240 700

undervisning SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 76 000Årsvirkning lønn 2017 133 800


Totalt Fremmedspråkl. undervisning 10 450 5002033 Undervisning i Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 17 391 600

sos/med institusjoner Prisjustering 452 000Totalt Utgifter 17 843 600Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -4 200Totalt Inntekter -4 200

Totalt Undervisning i sos./med. inst. 17 839 4002034 PP-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 12 097 700

Prisjustering 315 000Totalt Utgifter 12 412 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt PP-tjenester 12 412 700Totalt Spesialundervisning 112 853 900

204 Gjesteelever 2040 Gjesteelever, ordinær Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 19 599 500Prisjustering 510 000



Totalt Gjesteelever, ordinær 16 748 400

Tallbudsjett 2018



20182041 Gjesteelever, tilrettelagt Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 16 218 000

Prisjustering 422 000Totalt Utgifter 16 640 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -3 178 200


Totalt Gjesteelever, tilrettelagt 13 378 8002042 Gjestelærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 14 467 200

Prisjustering 376 000Totalt Utgifter 14 843 200Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 999 400


Totalt Gjestelærlinger 12 791 8002043 Gjesteelever Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 930 700

inst.undervisning Prisjustering 102 000Totalt Utgifter 4 032 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -4 703 700


Totalt Gjesteelever inst. undervisn. -793 000Totalt Gjesteelever 42 126 000

206 Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 755 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 1 300SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 22 400Årsvirkning lønn 2017 26 800Prisjustering 52 000



Totalt Utviklingsarbeid 4 603 2002062 Fellesprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 24 714 800

SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 77 500Årsvirkning lønn 2017 61 500Prisjustering 360 000


Totalt Fellesprosjekter 25 205 6002064 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 8 350 800

Nytt skoleadm system -600 000Nytt skoleadm system, rev anslag inkl LIP -400 000Visma Flyt Skole - endret fremdrift -550 000SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 700Årsvirkning lønn 2017 100Prisjustering 140 000



Totalt Andre tiltak 6 689 900Totalt Fellestiltak 36 498 700

215 Fagopplæring 2150 Fagopplæring, felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 297 500Årsvirkning lønn 2017 600Prisjustering 3 000



Totalt Fagopplæring, felles 260 100

Tallbudsjett 2018



20182151 Tilskudd lærebedrifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 79 417 700

Omdisponering -1 600 000Økt lærlingtilskudd 4 163 000Lærlingtilskudd - økt antall kontrakter 5 700 000Økt lærlingtilskudd (RNB-2017) 1/2 år 393 000Økt lærlingtilskudd - helårsvirkning (jfr FT 54/17) 393 000Prisjustering 2 000 000


Totalt Tilskudd lærebedrifter 90 466 7002152 Fagprøver Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 13 176 100

Omdisponering 1 600 000Årsvirkning lønn 2017 143 900Prisjustering 82 000


Totalt Fagprøver 15 001 0002153 Etterutdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 399 300

fagopplæring Årsvirkning lønn 2017 17 300Prisjustering 1 000


Totalt Etterutdanning fagopplæring 1 399 1002154 Teoritilbud lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 181 100


Totalt Teoritilbud lærlinger 186 1002159 Fagopplæring - Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 345 900

prosjekter Årsvirkning lønn 2017 1 200Prisjustering 4 000


Totalt Fagopplæring - prosjekter 349 100Totalt Fagopplæring 107 662 100

220 Opplæring og skoledrift 2204 Kontor/adm./bibliotek Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 7 418 900Lavere bredbåndsutg, nytt anbud 150 000Nye trådløse nettverk/skoler, avsluttet 2017 -2 200 000Prisjustering 102 000



Totalt Kontor/adm./bibliotek 4 571 7002209 Felles drift Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 396 600

SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 7 000Korr elev-/plasstall 2017/18 1 900Kompetanse- og næringsutvikl- yrkesfagløft 500 00013-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune 500 000Årsvirkning lønn 2017 83 300

Totalt Utgifter 7 488 800Totalt Felles drift 7 488 800

Totalt Opplæring og skoledrift 12 060 500250 Finn din vei 2500 Finn din vei Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 5 272 200

Omdisponering 4 700 000SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 2 700Årsvirkning lønn 2017 68 900

Totalt Utgifter 10 043 800Totalt Finn din vei 10 043 800

Totalt Finn din vei 10 043 800

Tallbudsjett 2018



2018280 Teknisk fagskole 2800 Fagskole Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 341 500

SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % -600Prisjustering 61 000


Totalt Fagskole 2 401 900Totalt Teknisk fagskole 2 401 900

281 Ressurssenter-/opp- 2813 Tilbud innenfor Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 10 184 200læringsvirksomhet opplæringsloven Økning til voksne minoritetsspråkl 2 074 000


Totalt Tilbud innenfor opplæringsloven 12 451 200Totalt Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet 12 451 200

401 Regionkontorer 4010 Glåmdal regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 196 400KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 3 100Årsvirkning lønn 2017 13 600Prisjustering 1 000


Totalt Glåmdal regionkontor 1 192 8004011 Fjellregionen Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 792 800

regionkontor KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 4 600Årsvirkning lønn 2017 20 000Prisjustering 3 000


Totalt Fjellregionen regionkontor 1 800 7004012 Sør-Østerdal Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 324 800

regionkontor KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 3 300Årsvirkning lønn 2017 15 700Prisjustering 2 000


Totalt Sør-Østerdal regionkontor 1 334 4004013 Hamarregionen Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 964 500

regionkontor KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 2 500Årsvirkning lønn 2017 11 800


Totalt Hamarregionen regionkontor 976 800Totalt Regionkontorer 5 304 700

403 Regional planl og 4030 Regional planlegging og Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 525 300prosjekter oppfølging Omdisponering 133 100

Prisjustering 14 000Totalt Utgifter 672 400Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -80 200


Totalt Regional planlegging og oppfølging 590 200Totalt Regional planl og prosjekter 590 200Regionplaner 4031 Regionplanprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 673 000

Totalt Utgifter 673 000Totalt Regionplanprosjekter 673 000

4032 Oppfølging regionplaner Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 133 100Omdisponering -133 100

Totalt Utgifter 0Totalt Oppfølging regionplaner 0

Tallbudsjett 2018



20184033 Energi og klima Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 731 000

Energiråd Innlandet - tidl. Tilsk. ompri til klimaregnsk. -731 000Klimaregnskap (2018-2019) - tidl. EI-tilskudd 731 000


Totalt Energi og klima 731 000Totalt Regionplaner 1 404 000

410 Kommunal veiledning 4101 Vassdragsrelaterte tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 481 000og miljø Prisjustering 13 000

Totalt Utgifter 494 000Totalt Vassdragsrelaterte tiltak 494 000

4102 Miljø/lokal agenda 21 Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 314 100Prisjustering 8 000


Totalt Miljø/lokal agenda 21 322 1004103 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 893 100

Innlandsbykonferansen 100 000Prisjustering 31 000


Totalt Andre tiltak 2 024 1004104 Vilt- og fiskforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 317 100



Totalt Vilt- og fiskforvaltning 828 4004105 Vannforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 949 300




Totalt Vannforvaltning 436 500Totalt Kommunal veiledning og miljø 4 105 100

420 Kulturvern 4200 Kulturverntiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 064 700Prisjustering 28 000

Totalt Utgifter 1 092 700Totalt Kulturverntiltak 1 092 700

4201 Kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 268 300Prisjustering 33 000


Totalt Kulturminnevern 1 301 3004202 Fredede bygninger/ Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 800 000

anlegg Totalt Utgifter 1 800 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 800 000Totalt Inntekter -1 800 000

Totalt Fredede bygninger/anlegg 04203 Fylkesdelplan for Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 147 900

kulturminner Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer 300 000Totalt Utgifter 1 447 900Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Fylkesdelplan for kulturminner 1 447 900

Tallbudsjett 2018



20184209 Prosjekter kulturvern Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 415 400


Totalt Prosjekter kulturvern 1 452 4004207 Arkeologi Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 203 100

Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -700 000Reiseutg/arkeologiske undersøkelser 200 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 14 900Årsvirkning lønn 2017 72 900Prisjustering 12 000



Totalt Arkeologi 2 641 900Totalt Kulturvern 7 936 200

490 Folkehelse 4900 Folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 045 100Prisjustering 79 000


Totalt Folkehelse 3 124 100Totalt Folkehelse 3 124 100

500 Bibliotektjenester 5000 Bibliotektjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 093 100Prisjustering 47 000



Totalt Bibliotektjenester 2 065 800Totalt Bibliotektjenester 2 065 800

510 Museer 5100 Distriktsmuseer Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 18 098 800Prisjustering 471 000

Totalt Utgifter 18 569 800Totalt Distriktsmuseer 18 569 800

5109 Andre museumstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 338 900Plan flerkulturelt Hedmark -dekn fra andre museumstilta -338 900

Totalt Utgifter 0Totalt Andre museumstiltak 0

Totalt Museer 18 569 800530 Kunst og kunst- 5300 Institusjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 29 772 600

formidling Omdisponering 2 652 900Effektivisering/rammereduksjon Kultur -100 000Div korrigeringer 100 000Østnorsk filmsenter 100 000Turneorg - dekning for økte honorarsatser 280 000Prisjustering 774 000


Totalt Institusjoner 33 579 5005301 Organisasjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 330 000


Totalt Organisasjoner 339 0005302 Kjøp av kunst Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 105 000

Prisjustering 2 000Totalt Utgifter 107 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Kjøp av kunst 107 000

Tallbudsjett 2018



20185303 Den kulturelle Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 8 907 400

skolesekken Prisjustering 232 000Totalt Utgifter 9 139 400Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -7 028 000Totalt Inntekter -7 028 000

Totalt Den kulturelle skolesekken 2 111 4005309 Andre kunsttiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 423 700


Totalt Andre kunsttiltak 434 7005304 Den kulturrelle Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 242 000

spaserstokken Prisjustering 32 000Totalt Utgifter 1 274 000

Totalt Den kulturrelle spaserstokken 1 274 000Totalt Kunst og kunstformidling 37 845 600

540 Idrett og friluftsliv 5400 Spillemidler Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 39 000 000Totalt Utgifter 39 000 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -39 000 000Totalt Inntekter -39 000 000

Totalt Spillemidler 05401 Idrettslanlegg Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 249 000

Vikingskipet/avt - ompri til arr.utvikl/idrett mm -137 000Vikingskipet/tilskudd - videreføring 37 000

Totalt Utgifter 149 000Totalt Idrettslanlegg 149 000

5402 Idrett Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 219 400Omdisponering 1 598 500SPINN - dekn fra YOG2016 -256 000SPINN - dekn fra Plan for fysisk aktivitet -94 000Støtte til Forum for natur og friluftsliv (FNF) 115 000Støtte til FNF - dekning fra Plan for fysisk ativitet -115 000SPINN - Senter for praksisrettet idr.vitensk, nettverk mm 350 000Prisjustering 126 000


Totalt Idrett 4 943 9005403 Tiltak friluftsliv/-områder Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 400 000

Totalt Utgifter 1 400 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 400 000Totalt Inntekter -1 400 000

Totalt Tiltak friluftsliv/-områder 0Totalt Idrett og friluftsliv 5 092 900

550 Voksenopplæring 5500 Voksenopplærings- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 744 700forbundet Totalt Utgifter 744 700Totalt Voksenopplæringsforbundet 744 700

Totalt Voksenopplæring 744 700560 Tiltak for barn og unge 5600 Frivillige org., idrett Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 598 500

Omdisponering -1 598 500Totalt Utgifter 0

Totalt Frivillige org., idrett 05601 Frivillige org., andre Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 021 000

Prisjustering 27 000Totalt Utgifter 1 048 000

Totalt Frivillige org., andre 1 048 0005604 Ungdommens Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 149 700

kulturmønstring Prisjustering 30 000Totalt Utgifter 1 179 700

Totalt Ungdommens kulturmønstring 1 179 700Totalt Tiltak for barn og unge 2 227 700

Tallbudsjett 2018



2018570 Andre kulturtiltak 5700 Tilskudd til kulturbygg Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 5 500 000


Totalt Tilskudd til kulturbygg 05701 Flerkulturelt samkvem Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 316 400

Plan flerkulturelt Hedmark - økt ramme til tiltak 338 900Prisjustering 34 000


Totalt Flerkulturelt samkvem 1 689 3005703 Prosjekt og nyskaping Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 711 000

KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 200Årsvirkning lønn 2017 400Prisjustering 96 000


Totalt Prosjekt og nyskaping 3 807 6005704 Andre kulturtiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 438 000

Prisjustering 2 000Totalt Utgifter 440 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Andre kulturtiltak 440 0005709 Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 347 400

Effektivisering/rammered prosjekter -317 000Prisjustering 9 000


Totalt Prosjekter 39 400Totalt Andre kulturtiltak 5 976 300

600 Reiseliv 6000 Fellesoppgaver reiseliv Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 780 300Prisjustering 98 000


Totalt Fellesoppgaver reiseliv 3 878 300Totalt Reiseliv 3 878 300

611 Næringsutviklingstiltak 6110 Næringsutviklingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 17 634 800Fylkeskommunale næringsutviklingsmidler -5 000 000Prisjustering 328 000


Totalt Næringsutviklingstiltak 12 962 800Totalt Næringsutviklingstiltak 12 962 800

620 Regional støtte og 6205 Regionale samordn. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 217 000omstilling tiltak Omdisponering -217 000

Totalt Utgifter 0Totalt Regionale samordn. tiltak 0

6201 Regionale forsknings- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 16 053 000fond Totalt Utgifter 16 053 000

Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -16 053 000Totalt Inntekter -16 053 000

Totalt Regionale forskningsfond 0Totalt Regional støtte og omstilling 0

Tallbudsjett 2018



2018640 Internasjonalt 6400 Internasjonalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 193 300

samarbeid Prisjustering 31 000Totalt Utgifter 1 224 300Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 0Totalt Inntekter 0

Totalt Internasjonalt samarbeid 1 224 300Totalt Internasjonalt samarbeid 1 224 300

645 NMR Hedmark Dalarna 6450 NMR Hedmark Dalarna Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 373 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 1 800Årsvirkning lønn 2017 10 400Prisjustering 14 000



Totalt NMR Hedmark Dalarna 527 400Totalt NMR Hedmark Dalarna 527 400

651 Tilrettelegging 6510 Tilrettelegging for Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 23 720 000næringsutvikling næringsutvikl. Totalt Utgifter 23 720 000


Totalt Tilrettelegging for næringsutv. 0Totalt Tilrettelegging næringsutvikling 0

652 Omstilling og 6520 Omstilling statlige Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 4 000 000nyskapning midler Totalt Utgifter 4 000 000


Totalt Omstilling statlige midler 06522 Omstilling fylkes- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 134 000

kommunale midler Totalt Utgifter 1 134 000Totalt Omstilling fylkeskommunale midler 1 134 000

Totalt Omstilling og nyskapning 1 134 000653 Interreg 6530 Teknisk assist. Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 375 400

interreg IIIA KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 4 200Årsvirkning lønn 2017 17 800Prisjustering 18 000



Totalt Teknisk assist. interreg IIIA 821 2006531 Interreg fylkes- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 711 700

kommunale midler Prisjustering 100 000Totalt Utgifter 6 811 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -77 100Totalt Inntekter -77 100

Totalt Interreg fylkeskommunale midler 6 734 6006532 Interreg III statlige midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 9 616 400


Totalt Interreg III statlige midler 0Totalt Interreg 7 555 800

655 Etablerstipend 6550 Tilskudd innovasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 25 000 000norge Totalt Utgifter 25 000 000


Totalt Tilskudd innovasjon norge 0Totalt Etablerstipend 0

Tallbudsjett 2018



2018690 Andre tiltak 6900 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 584 900

Omdisponering -2 652 900Prisjustering 68 000

Totalt Utgifter 0Totalt Andre tiltak 0

6901 Utvikling og omstillings- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 193 000tiltak Blæstad, utfases etter 1.halvår 2017 -175 000

Div korrigeringer -18 000Totalt Utgifter 0

Totalt Utvikling og omstillingstiltak 0Totalt Andre tiltak 0

700 Løyver 7000 Løyver Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 85 200Prisjustering 2 000



Totalt Løyver -65 800Totalt Løyver -65 800

701 Kollektivtransport 7010 Rutedrift Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 340 607 400Effektivisering/rammereduksjon HET -2 200 000HET - komp. for økt mva/lav sats (transporttiltak) 4 400 000Prisjustering 8 400 000


Totalt Rutedrift 351 207 4007019 Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 2 249 700

Ladeinfrastruktur el-biler -2 000 000ATP-strategi 325 000Prisjustering 5 000


Totalt Prosjekter 579 700Totalt Kollektivtransport 351 787 100

711 Trafikksikkerhet 7110 Hedmark trafikksikker- Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 3 868 500hetsutvalg Prisjustering 99 000



Totalt Hedmark trafikksikkerhetsutv. 3 730 300Totalt Trafikksikkerhet 3 730 300

800 Fylkesskatt 8000 Fylkesskatt Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -959 200 000Økt skatt -41 800 000

Totalt Inntekter -1 001 000 000Totalt Fylkesskatt -1 001 000 000

Totalt Fylkesskatt -1 001 000 000801 Rammetilskudd 8010 Rammetilskudd Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 576 700 000

Korr systemvirkn nytt innt.system 1 200 000Statsbudsj 2015 - Nytt innt.system 26 700 000Endring i rammetilskudd -4 000 000Økt rammetilsk/lærlinger -1 963 000Redusert rammetilsk/fylkesvegvedlh 3 460 000Økt rammetilsk/tapskompensasjon -3 441 000Økt rammetilskudd -1 252 000Økt rammetilskudd -26 604 000Korr for befolkn.utvikl 3 000 000

Totalt Inntekter -1 579 600 000Totalt Rammetilskudd -1 579 600 000

Totalt Rammetilskudd -1 579 600 000

Tallbudsjett 2018



2018900 Renter 9000 Renter Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 46 710 000

Renteutgifter -760 000Totalt Utgifter 45 950 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -63 579 900

Renteinntekter 5 000 000Totalt Inntekter -58 579 900

Totalt Renter -12 629 900Totalt Renter -12 629 900

901 Avdrag 9010 Avdrag Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 89 240 000Avdragsutgifter 8 050 000

Totalt Utgifter 97 290 000Totalt Avdrag 97 290 000

Totalt Avdrag 97 290 000903 Aksjeutbytte 9030 Aksjeutbytte Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -43 100 000

Totalt Inntekter -43 100 000Totalt Aksjeutbytte -43 100 000

Totalt Aksjeutbytte -43 100 000904 Fond 9040 Fond Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 11 000 000

Avsette omstillingsmidl til fond 4 000 000Avsetning/renter på øremerkede midler 3 500 000


Bruk av disp.fond/drift 11 600 000Fylkesvegvedlikehold - dekning fond -30 000 000Kompetanse- og næringsutvikl- yrkesfagløft -500 00013-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune -500 000Profilering av HFK - dekning fra fond -1 500 000Regional plan/kulturminner og -miljøer - dekn fra fond -300 000

Totalt Inntekter -37 200 000Totalt Fond -18 700 000

Totalt Fond -18 700 000906 Overføring til 9060 Overføring til Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 143 455 000

inv.regnskapet investeringsregnskapet Effektivisering/rammereduksjon - overf til inv -8 359 000Ladeinfrastruktur el-biler 2 000 000Overf til investeringer -10 640 000Overføringer til investering -70 000Prisjustering -386 000

Totalt Utgifter 126 000 000Totalt Overføring til inv.regnskapet 126 000 000

Totalt Overføring til inv. regnskapet 126 000 000999 Intern husleie 9999 Intern husleie Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 11 693 000

Totalt Utgifter 11 693 000Totalt Intern husleie 11 693 000

Totalt Intern husleie 11 693 000Totalsum -1 317 725 700

Tallbudsjett 2018


Videregående skolerRammer på hovedtjenesterVirksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett 2018

245 Nord-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 64 166 000videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -418 400

Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 -305 300Sentralisering arkivtj/varig løsn -102 200KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 27 700SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 544 600Årsvirkning lønn 2017 2 043 600Prisjustering 131 000



Utdanning 58 943 0009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 6 294 000

Totalt Utgifter 6 294 000Finanstjenester 6 294 000

Nord-Østerdal videregående skole 65 237 000246 Storsteigen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 25 190 300

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -164 200Korr elev-/plasstall 2017/18 -422 800Sentralisering arkivtj/varig løsn -38 700KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 21 800SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 137 800Årsvirkning lønn 2017 761 100Prisjustering 128 000





Storsteigen videregående skole 20 032 800247 Elverum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 104 540 500

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -681 600Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 2 062 500Sentralisering arkivtj/varig løsn -157 600KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 30 800SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 998 600Årsvirkning lønn 2017 3 217 300Prisjustering 309 000





Elverum videregående skole 105 980 700

Tallbudsjett 2018



2018248 Midt-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 29 000 000

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -189 100Korr elev-/plasstall 2017/18 -5 628 800Sentralisering arkivtj/varig løsn -45 800KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 28 600SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 183 000Årsvirkning lønn 2017 742 100Prisjustering 63 000





Midt-Østerdal videregående skole 25 283 700250 Trysil 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 32 493 800

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -211 900Korr elev-/plasstall 2017/18 -2 780 800Sentralisering arkivtj/varig løsn -50 100KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 16 500SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 248 600Årsvirkning lønn 2017 1 041 700Prisjustering 87 000





Trysil videregående skole 29 219 100253 Hamar Katedralskole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 132 436 000

Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -863 400Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 1 769 600Sentralisering arkivtj/varig løsn -198 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 56 700SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 1 123 100Årsvirkning lønn 2017 3 891 500Prisjustering 308 000





Hamar Katedralskole 132 786 000

Tallbudsjett 2018



2018254 Jønsberg 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 47 004 200






Jønsberg videregående skole 38 083 800255 Ringsaker 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 90 249 000

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -588 400Omdisponering -1 700 000Korr elev-/plasstall 2017/18 -1 733 600Sentralisering arkivtj/varig løsn -134 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 36 700SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 736 200Årsvirkning lønn 2017 2 530 100Prisjustering 207 000





Ringsaker videregående skole 83 005 700256 Stange 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 63 335 000






Stange videregående skole 63 383 900

Tallbudsjett 2018



2018257 Storhamar 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 65 586 300

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -427 600Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 24 000Sentralisering arkivtj/varig løsn -98 300KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 23 200SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 473 500Årsvirkning lønn 2017 2 452 200Prisjustering 216 000





Storhamar videregående skole 60 390 200260 Sentrum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 71 466 200

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -466 000Korr elev-/plasstall 2017/18 4 170 000Sentralisering arkivtj/varig løsn -111 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 26 900SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 594 100Årsvirkning lønn 2017 2 426 500Prisjustering 159 000





Sentrum videregående skole 76 214 000261 Skarnes 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 46 237 000

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -301 500Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 2 484 400Sentralisering arkivtj/varig løsn -70 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 12 800SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 403 900Årsvirkning lønn 2017 1 916 900Prisjustering 109 000





Skarnes videregående skole 51 466 000

Tallbudsjett 2018



2018264 Øvrebyen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 46 035 000

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -300 100Omdisponering -167 700Korr elev-/plasstall 2017/18 443 100Sentralisering arkivtj/varig løsn -68 200KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 13 900SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 459 100Årsvirkning lønn 2017 1 204 900Prisjustering 92 000



Utdanning 44 858 0009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 934 300

Totalt Utgifter 934 300Finanstjenester 934 300

Øvrebyen videregående skole 45 792 300266 Solør 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 102 518 900

videregående skole Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -668 400Omdisponering -500 000Korr elev-/plasstall 2017/18 -1 905 800Sentralisering arkivtj/varig løsn -155 500KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 44 400SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 675 400Årsvirkning lønn 2017 2 699 900Prisjustering 495 000





Solør videregående skole 78 985 300Totalsum 875 860 500

Tallbudsjett 2018


Eiendom og innkjøpRammer på hovedtjenesterVirksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett 2018

119 Eiendom og innkjøp 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 41 240 800Planlagt vedlikehold bygninger -4 000 000Renholdskoordinator 980 000Omdisponering -311 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 40 800EID -omdisp mellom tjenester -500 000Årsvirkning lønn 2017 357 600Prisjustering 489 000


Korr leieinntekter Fylkeshus 2 -1 200 000Korr husleieinntekter fylkeshus 2 600 000Prisjustering -151 000

Totalt Inntekter -7 337 800Sentraladm./fellestiltak 30 959 400

2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 43 985 700Midlertidige lokaler Ringsaker vgs -2 400 000Elverum vgs - Leie/lokaler i byggeperioden -350 000Trysil vgs - Leie av brakkerigg - utgår -450 000OT i Ringsaker - Leie av lokaler - utgår -150 000Ridehall Storsteigen/husleie 100 000Omdisponering 1 098 700KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 25 700EID -omdisp mellom tjenester 600 000Årsvirkning lønn 2017 236 900Prisjustering 637 000



Utdanning 35 391 2003 Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 8 563 100

Omdisponering -440 000EID -omdisp mellom tjenester -100 000Alvdal tannklinikk - økt husleie 600 000Prisjustering 146 000



Tannhelse 8 307 1004 Samfunn, plan og miljø Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 553 600

Omdisponering -80 000Prisjustering 11 000



Samfunn, plan og miljø 440 100

Tallbudsjett 2018



20185 Kultur Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 330 800

Div korrigeringer -10 000Omdisponering -100 000Prisjustering 3 000

Totalt Utgifter 223 800Inntekter Opprinnelig budsjett 2017 -1 896 800


Kultur -1 709 0009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 1 603 000


Finanstjenester -64 846 300Totalt Eiendom og innkjøp 8 542 500

Totalsum 8 542 500

TannhelsetjenestenRammer på hovedtjenesterHovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett2018

3 Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 133 514 900Effektivisering/rammereduksjon Tannh -4 100 000Generalpl 2014-2017 (utstyr) -500 000Generalplan, endringer i behov 780 000KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 283 800Årsvirkning lønn 2017 2 822 400Prisjustering 513 000



Totalt Tannhelse 86 907 7009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 8 614 800

Totalt Utgifter 8 614 800Totalt Finanstjenester 8 614 800

Totalsum 95 522 500

Tallbudsjett 2018


FylkesvegerRammer på hovedtjenesterHovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett2018

7 Samferdsel Utgifter Opprinnelig budsjett 2017 380 342 600Redusert fylkesvegvedlh -3 460 000Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger 0Omdisponering 0Fylkesvegjustering etter korr mva-komp 0Fylkesvegvedlikehold - ekstra satsing 37 500 000Fylkesvegvedlikehold - reduksjon i 2021 0Prisjustering 7 060 000


Korrigering mva-kompensasjon -8 000 000Mva-kompensasjon, styrking fylkesvegvedlh -7 500 000Prisjustering -1 260 000

Totalt Inntekter -83 642 400Totalt Samferdsel 337 800 200

Totalsum 337 800 200

Hedmark fylkeskommune - sammendragForslag budsjett

2018Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester -1 317 725 700Videregående skoler 875 860 500Eiendom og innkjøp 8 542 500Tannhelsetjenesten 95 522 500Fylkesveger 337 800 200Sum 0

Vedlegg – Regionrådenes budsjettforslag


REGIONRÅDENES BUDSJETTFORSLAG Regionrådet for Kongsvingerregionen Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Hamarregionen

Regionrådenes budsjettforslag


REGIONRÅDET FOR KONGSVINGERREGIONEN - BUDSJETT 2018 En helhetlig satsing på kompetanseløft og arbeidsplassutvikling er i fokus i 2018. Fysisk aktivitet og folkehelse: Prosjektet ble etablert for perioden 2013 -2015. Regionrådet for Kongsvingerregionen og samarbeidspartnerne, Hedmark fylkeskommune og Norges Idrettsforbund, valgte å videreføre prosjektet i ytterligere to år – ut juli 2017. Fra 1. september 2017 har Regionrådet for Kongsvingerregionen, Nord-Odal kommune, Sør-Odal kommune, Kongsvinger kommune og Eidskog kommune satt arbeidet i ordinær drift med Nord-Odal som vertskommune. Ungt Entreprenørskap: Regionrådet for Kongsvingerregionen finansierer medlemskommunenes medlemskap i Ungt Entreprenørskap. Byregionprosjektet: Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet – skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. Drivkraften bak arbeidet er å tilrettelegge for en arbeidsplass- og befolkningsutvikling som fører til vekst i regionen. Byregionprosjektet i Kongsvingerregionen er nå plassert i K+. Regionrådet for Kongsvingerregionen deltar i finansieringen av en stilling som «arbeidsplassrekrutterer» med kr 500.000/år til og med 2018. Stillingen er plassert i HKP/K+.

REGIONRÅDET FOR GLÅMDALSREGIONEN Budsjett 2018

Drift av arbeidsutvalg 172 000 Kompetanse 165 000 Næringsutvikling 781 000 Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal 301 000 Samferdsel 60 000 Totalt utgifter 1 479 000 Refusjon fra kommuner 1 479 000 Overføring fra disposisjonsfond Totalt inntekter 1 479 000 Totalsum 0



REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN – BUDSJETT 2018 Mål og sentrale utfordringer Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med basis i Strategisk plan, som for perioden 2017- 2021 etter planen ferdigbehandles 22. november. I forslaget heter det blant annet følgende:

Visjon «Rom for å skape - tid til å leve»

Overordnet mål Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne med utgangspunkt i regionens fortrinn Dette skal oppnås gjennom målrettede aktiviteter innen følgende hovedinnsatsområder: • Interessepolitikk • Næringsutvikling • Kompetanseutvikling • Kommunikasjon Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder. Dette forlaget innebærer at hovedinnsatsområdene Kultur og Idrett samt Helse ikke lengre skal være med, og infrastruktur er endret til interessepolitikk – som skal være hovedoppgaven i tiden som kommer. Utviklingsarbeidet gjennom regionrådet trappes kraftig ned, noe som også synliggjøres i budsjettforslaget. Mens revidert budsjett for 2017 er på vel 15 mill. kroner, er budsjettforslaget for 2018 på i underkant av 6,5 mill. kroner. Dette vil etter planen bli redusert ytterligere i 2019 etter at pågående tiltak med prosjektfinansiering avsluttes det kommende året. De sentrale utfordringene for regionen er fortsatt å skape flere arbeidsplasser og bli flere innbyggere, noe som gjenspeiles i forslaget til Handlingsplan med hovedaktiviteter. Økonomisk ramme Hedmark fylkeskommune dekker kostnadene knyttet til den faste bemanningen i administrasjonen, og disse inngår ikke i budsjettet regionrådet behandler. Dette bidraget fra fylkeskommunen er utrolig viktig for det regionale utviklingsarbeidet. Den faste bemanningen utgjør i 2017 2,5 årsverk.



REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONENRev. budsjett

2017 Budsjett 2018

Drift av arbeidsutvalget 343 000 343 000VIL-senteret 1 970 000 0Forsterket innsats entreprenørskap i skolene 2018 200 000 200 000Skapende ungdomsmesse 2018 660 000 660 000Næringsutvikling i Fjellregionen 2 108 023 0Scandinavian Heartland 2 566 000 1 285 000Vilje til vekst 25 000 0Etablering av datasentere i Innlandet 800 000 0Markedsføringsstrategi 200 000 50 000Regionsentere fase 2 1 859 500 927 500Grønne jobber 1 850 000 800 000Kompetanseheving og rekruttering i kommunene 775 000 300 000Rekruttering av arbeidstakere 200 000 0Unge Ideer for bruk av kollektivtransport 425 000 0Femundløpet på TV2 500 000 0Dekning av merforbruk i 2016 698 450 0Helseutdanning 0 400 000Høgskoleutdanning i Fjellregionen 0 1 350 000Interessepolitikk 0 143 000Totalt utgifter 15 179 973 6 458 500Overføring fra staten -2 996 500 -1 543 500Refusjoner fra fylkeskommuner -3 438 000 -1 415 000Refusjoner fra kommuner -1 780 400 -1 587 000Refusjoner fra andre -1 579 600 -1 074 000Internsalg -5 000 0Egeninnsats prosjekter -2 482 000 -839 000Bruk av disposisjonsfond -2 898 473 0Totalt inntekter -15 179 973 -6 458 500Totalsum 0 0



REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL - BUDSJETT 2018 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser»

Regionrådets mål er nedfelt i Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016 - 2020, vedtatt 10. mars 2016. Viktig for regionen er å ta vare på og bygge opp under de etablerte virksomhetene i regionen som Høgskolen i Innlandet med sine avdelinger, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og regionens reiselivsdestinasjoner med Trysil som fyrtårn. Sammen med næringslivet, virkemiddelapparatet og regionale/nasjonale myndigheter skal regionen være en del av den nasjonale satsingen med det «grønne skiftet» og bioøkonomien. Økonomiske rammer Kommunene bidrar med kr. 15,- per innbygger. For 2018 vil det utgjøre kr 590.000,-. I tillegg forventer vi å motta tilskudd fra fylkesmann, fylkeskommune, kommuner, KS og EU/EØS i forbindelse med pågående prosjekter. REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL Budsjett 2018

Drift av arbeidsutvalget 557 100Regionrådets disposisjoner 636 900Vegforum Rv 3 5 000Jernbaneforum 1 000Energi og klima 1 835 000Skoleprosjektet 100 000Velferdsteknologi 1 082 305Totalt utgifter 4 217 305Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø -300 000Regionrådets disposisjoner -900 000Energi og klima -1 835 000Skoleprosjektet -100 000Velferdsteknologi -1 082 305Totalt inntekter -4 217 305Totalsum 0 Nærmere om fordeling av rammen Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016 – 2020 er bestemmende for vår aktivitet fremover. Konkret betyr det: Fokus på regionalt samarbeid. Videreføring av prosjektet, «Energi og klima i Sør-Østerdal”. Deltakelse i prosjektet ecoINSIDE, bærekraftig ressursbruk og energi. Deltakelse i fylkesmannens satsingsområde «Kultur for læring» Deltakelse i Ungt Entreprenørskap Hedmark



Videreføre prosjektet «Velferdsteknologi i Østerdalen» Deltakelse i utviklingsprosjekter i samarbeid med Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Deltakelse i Jernbaneforum Røros – og Solørbanen Deltakelse i Vegforum Rv3

Regionrådet er med i et Interreg-prosjekt med Sverige som omfatter aktører i fylkene Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. Prosjektet heter ecoINSIDE og omhandler bærekraftig ressursbruk og energi. Prosjektet har 3 elementer: Solenergi, Avfall og restressurser og Bærekraftige bygg. Vi har spesielt fokus på det siste elementet, og vi har et spesielt ansvar for å se på hvordan kommunale bygg kan være en pådriver for bærekraftig lokal tjenesteyting, samt styrking av slik kompetanse. Kommunene i Sør-Østerdal var tidlig ute med å ta i bruk moderne metoder, så som EPC (energi-spare kontrakter) og Regionrådet har koordinert så vel prosjektene som kompetansebyggingen. Det er denne kunnskapen vi nå innenfor EcoINSIDE overfører til så vel norske som svenske kommuner. Prosjektet skal vare til sommeren 2018. Regionrådet fungerer som et regionalt kompetansesenter for relevante muligheter innenfor EU og EØS-finansierte aktiviteter, og bidrar i slike søknader både for regionen, kommunene og Hedmark Fylkeskommune.



REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN – BUDSJETT 2018 Regionrådet for Hamarregionen vil arbeide med å gjennomføre sin Strategi for samarbeidstiltak 2016 - 2020, der innsatsområdene knyttes direkte opp mot budsjettet. Regionrådet for Hamarregionen legger for 2018 fram et budsjettforslag som legger til grunn Strategi for samarbeidstiltak 2016 - 2020. Hver kommune betaler, i henhold til Regionrådets vedtekter, inn kr. 10 for hver innbygger til Regionrådet. For 2018 utgjør disse midlene om lag 0,9 mill. kroner. Økonomisk ramme Tabellen viser utgifter og inntekter for regionrådets samlede virksomhet

Posten prosjektmidler/regionrådets disposisjoner vil bli fordelt på ulike satsingsområder/prosjekter iht Strategi for samarbeidstiltak 2016 – 2020. Budsjettforslaget er ikke ferdigbehandlet av Regionrådet. Nærmere om fordelingen av rammen Til drift, dvs. møter og lignende i regi av regionrådet, budsjetteres med kr 125 000, mens resterende settes på posten ”Prosjektmidler/Regionrådets disposisjoner”. Eventuelle udisponerte midler fra tidligere år føres til fond. Dette benyttes for å finansiere deler av aktiviteten i 2018.

REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN Budsjett 2018

Drift av regionråd og ORM (ordfører og rådmannsmøte) 125 000Prosjektmidler/Regionrådets disposisjoner 1 205 000

Totalt utgifter 1 330 000

Kommunale overføringer 930 000Bruk av tidligere års mindreforbruk/fond 400 000

Totalt inntekter 1 330 000Totalsum 0

Økonomiplan 2018-2021 Årsbudsjett 2018€¦ · «je tar deg i handa og føljer deg over e...

Documents