§…€

7> Markering av <

Max reger(1873–1916)

koralfantasiersyv konserter i 2016, Bragernes kirke

Et samarbeids prosjekt mellom

Bergen dom kirke menighet og Bragernes menighet i Drammen:

§…

€Terje Winge er professor i orgel ved Nor-ges musikkhøgskole og kantor i Grorud kirke i Oslo. Han har siden debuten i 1970 vært aktiv med orgelkonserter i både inn- og utland. Konsertreiser til bl.a. Tyskland, Island, Finland, Italia, England, Sveits, Russland og Israel.

Han har gjort mange innspillinger for NRK, samt for de tyske radiostasjonene RIAS og MDR.

I tidsrommet fra 2000 frem til 2009 har han spilt inn en serie med CD-plater på merket Simax classic. Serien er kalt «Organum norvegica» og omfatter reper-toar fra tysk og fransk barokk, tysk mu-sikk fra siste halvdel av 1800-tallet samt

fransk musikk fra tidlig 1900-tall. I 2008 kom også en CD med norsk original-musikk for trompet og orgel, hvor Terje Winge spiller sammen med trompetisten Jan Fredrik Christiansen. Videre har han medvirket som organist på to norske kor-plater, hhv. med Grex vocalis og Vestre Aker kammerkor. I 2016 utkommer en ny innspilling med nyere norsk orgelmusikk med verker av Kjell Flem, Kjell Mørk Karl-sen og Trygve Madsen.

Vinteren 2011 avsluttet han konsert-prosjektet «Bach i Groruddalen» som om-fatter fremføring av alle Bachs orgelver-ker, fløytesonatene, fiolinsonatene samt en rekke av Bachs største korverker. …

…

Lørdag 2. april 2016, kl. 13.00

Terje Winge

MAX REGER (1873–1916):

Fantasi over koralen Alle Menschen müssen sterben (opus 52/1)

Aus tiefer Not schrei ich zu dir (opus 67/3)

Herzlich tut mich verlangen (opus 67/14)

Gloria in excelsis (opus 59/8)

…

§…

€

Karin Nelson är född i Skellefteå, Sverige. Hon har musiklärar- och kyrkomusikerex-amina från musikhögskolorna i Piteå och Göteborg. Efter orgeldiplom från musik-högskolan i Göteborg följde orgel- och cembalostudier vid Sweelinckkonserva-toriet i Amsterdam. Hon har disputerat på doktorsavhandlingen Improvisation and Pedagogy through Heinrich Scheid-emann’s Magnificat Settings som handlar

om orsaken till notation i norra Tyskland under 1600-talet då organister i huvudsak var kända för deras förmåga att impro-visera. Tidigare arbetade hon som pro-fessor i orgel och orgelimprovisation vid Högskolan för scen och musik, Göteborgs universitet. Förutom konsertverksamhet i Sverige och utomlands har hon gjort ett flertal radio- och CD-inspelningar. …

…

Lørdag 9. april 2016, kl. 13.00

Karin Nelson

MAX REGER (1873–1916):

Preludium og fuge i h-moll (opus 129)

Freu’ dich sehr, o meine Seele (opus 67)

Freu’ dich sehr, o meine Seele (opus 135a)

Fantasi over koralen Freu dich sehr, o liebe Seele (opus 30)

…

§…

€

Anders Eidsten Dahl er utdannet kantor ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og avla diplomeksamen i 2001. Fra 2001 stu-derte han ved solistklassen ved Det Kgl Danske Musikkonservatorium i Køben-havn og hadde debutkonserter i Køben-havn og Oslo høsten 2003. Han har blant annet studert orgel med dom organist Kåre Nordstoga og professor Hans Fagius, og cembalo med Knut Johannes-sen. Anders Eidsten Dahl arbeider som organist i Bragernes kirke i Drammen i en

stilling med hovedvekt på orgelspill. Han holder jevnlig solokonserter og er aktiv som kammermusiker. Som solist har han spilt på festivaler over hele Europa. Dahl medvirker på en rekke plateutgivelser, og har så langt gitt ut fire kritikkerroste solo orgelplater på LAWO Classics. Hans femte solo-orgelplate, med musikk av F. Mendelssohn, lanseres i 2016. I 2011 og 2012 mottok han arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere fra Statens Kunstnerstipend. …

…

Lørdag 16. april 2016, kl. 13.00

Anders eidsten Dahl

MAX REGER (1873–1916):

Introduksjon og passacaglia i d-moll (uten opus)

Allein Gott in der Höh sei Ehr (opus 67/1)

Vater unser im Himmelreich (opus 67/39)

Straf mich nicht in deinem Zorn (opus 67/37)

Fantasi over koralen Straf mich nicht in deinem Zorn (opus 40/2)

…

§…

€Karstein Askeland studerte kirkemusikk ved Bergen musikkonservatorium og deretter orgel solospill under Prof. Edgar Krapps veiledning ved musikkhøgskolen i Frankfurt am Main. Han avla diplom-eksamen i 1985 og konserteksamen to år senere.

Karstein Askeland debuterte i Oslo Konserthus i 1986. Siden da har han konsertert i kirker og konsertsaler over store deler av Europa, i Russland, USA og i Sør-Amerika. Konserter er blitt kringkas-tet i NRK og BBC, samt i mange andre utenlandske radiokanaler. I nært sam-arbeid med sentrale norske komponister har han lagt ned et betydelig arbeid for ny

norsk musikk og urframført flere verker. Han har spilt inn flere CDer, blant andre en med Ketil Hvoslef orgelverker.

I 1987 ble Askeland ansatt som kantor i Bergen. I 2001 overtok han kantorstil-lingen ved Mariakirken, Bergens eldste kirke. Som korleder har han ledet mange oratoriefremførelser og dessuten frem-ført ca. 50 av Bachs kantater. Han er førsteamanuensis i orgelspill ved Grieg-akademiet, institutt for musikk (UiB). I 25 år var Karstein askeland fast organist i Bergen Filharmoniske Orkester. Han blir ofte benyttet som orgelkonsulent og flere instrumenter er blitt gjenstand for faglig oppmerksomhet og interesse. …

…

Lørdag 23. april 2016, kl. 13.00

Karstein Askeland

MAX REGER (1873–1916):

Preludium og fuge i G-dur (opus 56/3)

Canzone (opus 65/9)

Fantasi over koralenHallelujah! Gott zu loben bleibe meine Seelenfreud (opus 52/3)

…

§…

€

Erling With Aasgård har sin musikalske utdannelse fra Musikkonservatoriet i Trondheim hvor han avla høyere kantor- og organisteksamen i 1989. Deretter fulgte studier hos professor Jon Laukvik ved Staaliche Hochschule für Musik i Stutt gart hvor han avla diplomeksamen i

orgel i 1991 og diplomeksamen i cembalo i 1995. Aasgård avholdt sin debutkonsert i Oslo Konserthus i 1991 og har blant annet spesialisert seg på Louis Viernes seks orgel symfonier og J. S. Bachs samlede orgelverker og instrumentalsonater. …

…

Lørdag 5. november 2016, kl. 13.00

Erling With Aasgård

MAX REGER (1873–1916):

Preludium i d-moll (opus 65/7)

Melodia i B-dur (opus 59/7)

Trio i c-moll (opus 46/6)

Fantasi over koralen Ein’ feste Burg ist unser Gott (opus 27)

…

§…

€

Sigurd Melvær Øgaard er utdannet kan-tor fra Griegakademiet i Bergen, og har master- og doktorgrad i korledelse fra Texas Tech University i USA. Fra 2002 til 2011 var han organist og kantor i First United Methodist Church i Lubbock. Videre jobbet han som organist i Palmer Memorial Episcopal Church i Houston fra 2011 til 2014, og som domkantor i Christ Church Cathedral i samme by fra 2014

til 2015. Siden september 2015 har han vært ansatt som domkantor i Bergen, med hoved vekt på orgelspill.

Øgaard har undervist i orgelimpro-visasjon ved Texas Tech University og University of Houston, og vært dirigent og akkompagnatør for en rekke kor. Han har gitt tallrike orgelkonserter over hele Europa og i USA. …

…

Lørdag 12. november 2016, kl. 13.00

Sigurd Melvær Øgaard

MAX REGER (1873–1916):

Wachet auf, ruft uns die Stimme fra 30 kleine Choralvorspiele (opus 135a)

Pastorale (opus 59/2)

Wachet auf, ruft uns die Stimme fra 52 Choralvorspiele für Orgel (opus 67)

Fantasi over koralen Wachet auf, ruft uns die Stimme (opus 52/2)

…

§…

€Mariko Takei er født i Kobe i Japan. Fire år gammel begynte hun å spille piano, og i 1991 tok hun sin Associate Degree i piano ved Osaka College of Music. Sene-re kom hun til Norge og Griegakademiet i Bergen der hun avla 4-årig kirkemusiker-utdanning i 2000. To år senere fullførte hun hovedfagstudiet. Dette ble en for-dypning i Max Reger og hans musikk.

Fra 2004 til 2006 fortsatte hun stu-dier ved det Kongelige Danske Musikkon-servatorium i København med Professor Hans Fagius som lærer. Sin solistutdan-ning fullførte hun ved sin debutkonsert i København februar 2007.

Hun har også deltatt i Master-classes med bl.a. Olivièr Latry, Ben van Oosten, David Sanger og Guy Bovet, og frekven-terer jevnlig Fagius og van Oosten i vi-dere studier.

Mariko Takei er for tiden ansatt som kir-kemusiker i Solheim og St. Markus kirke i Bergen, der hun arrangerer mange kon-serter i forskjellige stilarter.

Som konsertorganist har Mariko Takei gitt konserter i Europa, Asia, USA og Japan. Hun har flere ganger deltatt ved Festspillene i Bergen og ved andre internasjonale festivaler bl.a. i Stuttgart Granada og Ghent.

En CD med verker av Reger, Reubke, Schumann og Bach spilte hun inn i Johan-neskirken høsten 2011. Den ble ferdig produsert våren 2012.

Takei er engasjert i å undervise orgel for barn og unge, og lærer i orgelklubben «Ferdinand» i Bergen. Hun har samarbei-det med mange kor, kammerensembler, solister, og fast organist i Bergen Filhar-moniske orkester. …

…

Lørdag 19. november 2016, kl. 13.00

Mariko Takei

MAX REGER (1873–1916):

Preludium i c-moll (uten opus)

Weihnachten fra Sieben Stücke (opus 145)

Wie schön leuchtet der Morgenstern (uten opus)

Fantasi over koralen Wie schön leuchtet der Morgenstern (opus 40/1)

…

Reger – Musikkens siste kjempeMax Reger ble født 19. mars 1873 i lands-byen Brand i Oberpfalz, nord i Bayern. Hans far, Joseph Reger, var lærer og spilte flere musikkinstrumenter. Ett år etter Max’ fødsel fikk faren ny stil-ling i den mer sentrale byen Weiden i samme region, og familien flyttet dit. Weiden hadde på den tid ca. 5000 inn-byggere og lå i et fruktbart landskap. I foreldrehjemmet fikk Max opplæring i fiolin- og klaverspill. Fra 12-årsalde-ren fikk han undervisning av organisten Adalbert Lindner (1860–1949), som også skulle bli Max Regers omsorgsfulle venn og senere biograf. I de tidlige tenårene

spilte Max ved katolikkenes gudstjenester i Michaelskirche i Weiden, som frem til 1899 var en simultankirke, dvs. en kirke som katolikker og protestanter delte. Etter oppløsningen av dette simultane-um ble kirken gjort om til et evangelisk gudshus. Kirken hadde i Max’ barndom et orgel med to manualer og pedal og 24 stemmer. På dette instrumentet gjorde han seg kjent med orgelverker av Bach, Schumann, Mendelssohn og Liszt.

Som 15-åring fikk Max oppleve en fremførelse av Wagners opera Parsifal. Denne opplevelsen ble avgjørende for hans beslutning om å bli musiker. Hans første komposisjoner ble sendt til Hugo Riemann (1849–1919). Responsen derfra var oppmuntrende. Riemann underviste i musikkteori i Sondernhausen i Thüringen og var i sin tid en av Tysklands fremste musikkteoretikere. Hans funksjonsteori fikk avgjørende betydning for videre-utviklingen av den klassiske harmoni-lære. Problemet var bare at Riemann un-derviste i Thüringen. Siden Bayern ikke anerkjente eksamen fra «utenlandske» læresteder for ansettelser i eget land, søkte Max’ foreldre andre muligheter ved musikkakademiet i München der kompo-nisten Joseph Rheinberger underviste. Rheinberger var konservativ, og Max ble ikke fortrolig med tanken på å skulle stu-dere under ham. Derfor gikk han likevel

til Riemann, og samarbeidet dem imellom ble så vellykket at den

17 år gamle Max Reger fulg-te med da Riemann fikk

stilling ved konserva-toriet i Wiesbaden.

Reger oppholdt seg i Wiesbaden fra 1890 til 1898. Der skrev han sitt første verk med opusnummer, en fiolinsonate. Han fikk oppdrag som komposisjonslærer og ble en engasjert medarbeider i musikk-skolens arbeid for allmenn musikkopplæ-ring. Som 20-åring holdt han også sin første konsert i Berlin. Han ble kjent med den jevngamle Karl Straube (1873–1950), som var den mest betydningsfulle orga-nisten i sin samtid. I Wiesbaden fikk Reger også sans for flytende ernæring, noe som gjennom et urovekkende konsum med-førte sykdom både av fysisk og psykisk art. På familiens oppfordring flyttet han tilbake til Weiden og søkte tilflukt og ar-beidsro i foreldrenes hjem. Der ble han boende i tre år.

Hjemme i Weiden komponerte Reger flittig og skrev verk for klaver og sang, kor samt kammermusikk. Vennskapet med Adalbert Lindner ble hyppig plei-et. Lindner besøkte ofte familien Reger og brakte kirkemusikalsk materiale som Max studerte med stor interesse. Det var Lindner som gjorde Reger kjent med protestantisk salmetradisjon, og i sin be-geistring utbrøt Reger at «protestante-ne forstår ikke hva de har i sine koraler». Alle koralfantasiene for orgel ble skrevet i disse tre årene foruten de to store frie orgel fantasiene op. 46 (over BACH) og op. 57 (den symfoniske, etter Dantes Inferno).

Inspirert av klassikere innen musikk og litteratur samt Riemanns teorier skrev han i disse årene sine første geniale og nyska-pende verk i stort format. Den nå ganske selvstendige Reger distanserte seg fra læreren på noen områder. Riemann, som sverget til gjennomsiktighet og klarhet i musikken, betraktet Wagners musikk som

«gift», mens Reger hørte «en enestående melodiøs polyfoni» hos operakomponis-ten. Riemann foreskrev dynamikk og fra-sering i minste detalj. Reger skilte geniet Riemann fra pedanten, men lot likevel sin ironi skinne gjennom i et brev til Adalbert Lindner fra Wiesbaden: «Vi har et inter-nasjonalt fraseringsbyrå her.» Reger har av mange blitt kritisert for å komplisere formidlingen av sine verk unødig ved å videreføre denne praksis med detaljerte fraseringsangivelser. Andre forholder seg fleksibelt til dette faktum og ser det som et resultat av Regers tillærte vaner.

Høsten 1901 flyttet Reger til München, der han bodde fra 1901 til 1907. Undervis-ning og utøvende oppgaver som klaver-akkompagnatør gjorde ham økonomisk uavhengig. I 1902 giftet han seg med den adelige Elsa von Bercken (1870–1951), og paret adopterte to barn. Regers ry vokste, og han var stadig oftere på konsertreiser til tyske storbyer og land som Nederland, Sveits og Russland. Regers venn Karl Straube var i 1903 blitt Thomasorganist i Leipzig, og i 1907 ble den fremdeles bare 34 år gamle Reger tilbudt stilling som Universitetsmusikkdirektør og leder for en mesterklasse for komposisjonsstuden-ter ved konservatoriet i samme by. På tross av nærheten til Straube komponer-te ikke Reger orgelmusikk i Leipzig-tiden. Derimot ble flere av de store orkester-verkene, fiolin- og klaverkonserten, den 100. salme m.fl. til der. En konsertreise i 1909 brakte ham også til England.

Som så ofte ellers ble «profeten» bedre mottatt ute enn hjemme. Kolle-gers intriger hadde gitt ham nok av München. Suksess i utlandet og en egen «Reger-Fest» i Dortmund, åpenbarte holdninger i Leipzig som tyder på at jante-

Max Regers Koralfanta sier For Orgel

Da Max Reger hadde returnert fra sitt opphold i Wiesbaden til hjembyen Wei-den, fikk kontakten med byens orga-nist Adalbert Lindner stor betydning for veien videre. Komponisten rettet sin oppmerksomhet mot orgelet. Lind-ner merket seg at den katolske Reger viste økende interesse for de protes-tantiske koraler. Når Lindner besøkte Reger på hans arbeidsrom, fant han ofte komponisten fordypet i litteratur om og studier av salmetekster og koraler. Siden høybarokken og generasjonen av Bachs elever, hadde koralen ikke hatt noen sentral plass i orgellitteraturen. Barokkens utallige koralbearbeidelser av komponister som Samuel Scheidt, Die-trich Buxtehude og Johann Sebastian Bach var en sjanger som i all hovedsak hadde blitt erstattet av friere former da Reger begynte å komponere sine koral-fantasier.

Til forskjell fra koralvariasjoner er Re-gers koralfantasier sammenhengende komposisjoner der de ulike musikalske uttrykk illustrerer de enkelte salmevers og salmelinjer. Disse er bundet sammen i et helhetlig konsept. Salmeteksten er grunnlaget for hver del. Teksten utgjør på sett og vis et program for komposi-sjonen. Komponisten meddeler gjennom illustrerende musikalske uttrykk det han oppfatter som tekstens essens. Noen ganger kan disse illustrasjoner være ut-formet som lengre episoder og danne lange linjer, men de kan like gjerne bestå av kortere, nesten fragmentariske motiv og retoriske figurer. Regers dramatiske harmoniseringer underbygger alt dette

på en medrivende måte. Forskjellen på en koralfantasi og en koralbearbeidelse er først og fremst at melodien i førstnevn-te spilles flere ganger i satsdeler knyttet sammen i ett komposisjonskonsept. For-skjellen fra en koralpartita er at de ulike satsene der også kan framføres enkeltvis som selvstendige småstykker.

Utvelgelsen av de sju koralene Reger bruker i sine fantasier er etter organisten og utgiveren Hans Haselböck sin mening først og fremst gjort på grunnlag av stemningen i tekstene. Haselböck mener at de i langt mindre grad er valgt utfra musikalske overveielser.

1: Fantasi over koralen «Ein’ feste Burg ist unser Gott» (op. 27)Fantasien over «Ein’ feste Burg» (Vår Gud han er så fast en borg) skrev Reger på tre dager. Etter hvert som de ulike delene var ferdige, ble de utprøvd av Reger og Lind-ner i firhendig samspill på klaver. Lindner skriver om «klanger med styrke og tyng-de, en opphøyd majestetisk kraft som ikke har vært gitt av en dødelig sjel siden Bachs dager». Lindner brukte heller ikke for store ord da han forkynte «begynnel-sen på en ny epoke i orgellitteraturen».

Fantasien over «Ein’ feste Burg» er en formsyntese der ulike gamle og nye satsteknikker skaper synergi. Dette utfor-drer, men appellerer også til så vel utøver som tilhører.

Verket innledes med en pedalsolo, et «toccata-resitativ» med kraftig retorikk. I den påfølgende triosats utgjør noen av-snitt av melodien mellomstemme, andre avsnitt spilles med kraftfull koralharmoni-

loven allerede da hadde internasjonal utbredelse. Nå takket han ja til et tilbud om å bli dirigent for Meininger Hofkapelle. I Meiningen fikk han stor frihet både som utøver og orkesterkomponist. Om hans relativt beskjedne orkesterproduksjon til da skyldtes tyngende respekt for Bruck-ner og Brahms, vet vi ikke. Men langs den omveien han hadde gått da han skrev symfoniske orgelverk, hadde han utviklet mesterlige egenskaper som gjorde ham i stand til å forme sine kunstneriske ideer i konturfaste former. Disse egenskapene hjalp ham nå til å utvikle sin egenart som orkesterkomponist.

Med overlegne kunnskaper, bl.a. om Bachs polyfoni, Riemanns teorier og lære samt om Wagners grensesprengen-de former, skapte Max Reger en uhyre kompleks musikk. De som ikke forstod eller forsøkte å forstå denne kompleksi-tet, omtalte gjerne Regers musikk som svulstig og «en misforstått form for ny-klassisisme». Det kom nedlatende ut-talelser fra komponistkolleger, særlig fra amerikaneren Aron Copland. Heller ikke Edvard Grieg var spesielt elskverdig da han karakteriserte en strykekvartett som «plumpudding». Reger på sin side uttrykte stor anerkjennelse for Griegs harmonikk.

Reger forfektet den absolutte musikk. Han var en kunstner som formidlet poesi utelukkende gjennom toner. Opera stod

ham fjernt. Programmusikken til Hector Berlioz og Franz Liszt som ble fullendt i Richard Strauß’ symfoniske dikt, ble heller ikke hans foretrukne sjanger. «Ett skritt til, og De er en av oss», sa en velmenen-de Strauß etter å ha hørt Regers tone-dikt etter Böcklin. Svaret ble: «Ja, kjære Strauß, men det skrittet tar jeg bevisst ikke».

Omtrent på samme tid hadde den andre wienerskolens representanter med Arnold Schönberg i spissen begynt å ut-vikle en atonal ekspresjonisme. Selv om man i Regers cellosonate i a-moll op. 116 knapt finner en eneste ren a-mollakkord, slapp han ikke dur/molltonaliteten på samme måte som wienerskolens repre-sentanter og de franske impresjonister.

Tiden Reger levde i ble hans skjebne. Fra å være en nyskapende kraft, altfor progressiv for de konservative akademis-ke miljøene i München og Leipzig, ble han for wienerskolen og de andre nye, euro-peiske strømningene med ett umoderne og reaksjonær. Planeten de alle befant seg på rommet imidlertid også neoklas-sisismens aller største profil, Paul Hinde-mith (1895–1963). Uten reservasjoner artikulerte han erkjennelsen av at «Reger ist der letzte Riese in der Musik. Ich wäre ohne ihn undenkbar gewesen».

Karstein Askeland

Nicolais salme fra 1599. Av disse versene er kun de to første med i den nåværen-de norske salmeboken (nr. 94). Verkets avsluttende fuge er derfor bygget over et vers de færreste i Norge kjenner. I en eldre, ganske ordrett dansk oversettel-se av Hans Christensen Sthen (ca. 1600) lyder verset slik:

Frisk op med Instrumenters Lyd, Cither og Luth med Lyst og Fryd Lader eder nu høre, At jeg med dig, O Jesu kjær Min Brudgom skiøn i Tugt og Ær’, Kan mig ret Lystig gjøre; Siunger, Springer Jubilerer, triumpherer Herren priser, Som os slig Ære beviser.

Verket ble komponert i september 1899 og urframført den 24. oktober samme år, også i Willibordi-Dom i Wesel – av Strau-be. Verket stiller utøveren på store prø-ver, ikke minst når det gjelder å holde en sammenhengende progresjon gjennom stadig vekslende episoder. Som lytter har man det imidlertid ganske greit, forutsatt at man kjenner melodien fra før.

At et av orgellitteraturens mest prakt-fulle verk er motivert ut fra et dødelig menneskes behov for å si «takk for sist» til en kollega, fremgår av følgende historie:

Karl Straubes orgellærer, Heinrich Reimann (1850–1906), som var organist i Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche i Berlin og ifølge Straube en usedvanlig begavet musiker, ble fra tid til annen bedt om å foredra noen orgestykker for storhertu-gen av Mecklenburg-Strelitz på det nye Grünberg-orgelet i kirken i Strelitz. Ved en slik anledning tegnet Reimann flyktig ned en skisse til en improvisasjon over

koralen «Wie schön leuchtet der Morgen-stern»; introduksjon, variasjoner og fuge. Senere ble skissen grundig utarbeidet, og en ny koralfantasi ble raskt trykket på for-laget N. Simrock-Berlin. Reimann sendte et eksemplar til Reger i Wiesbaden, og Reger studerte det grundig. Reger send-te i sin tur sine orgelverker til Reimann, men Reimann tok seg aldri bryet med å gi tilbakemeldinger. Dette irriterte Reger sterkt, og hans fantasi over samme koral ble derfor «et svar til Reimann som alltid hadde veket unna når han ble utfordret til å mene noe om Regers orgelmusikk». Om Regers «Morgenstern» skriver Straube i 1944 at «dette stykket ble skrevet for å klistre Reimanns fantasi over samme koral opp mot veggen». Han legger imidlertid også til at «vi har Reimann å takke for den koralfantasi-formen som Reger overtok».

4: Fantasi over koralen «Straf mich nicht in deinem Zorn» (op. 40 nr. 2)Begge koralfantasiene opus 40 ble kom-ponert i september 1899, og dette er den første som ikke ble urframført av Karl Straube. Urframførelsen stod Otto Brunner for, i Brünn (nå Brno i Tsjekkia) den 24. mai 1900.

Det antas at salmens tekst er skrevet av Johann Georg Albinus (1624-1679), men i flere kilder står det et spørsmåls-tegn bak Albinus’ navn. Melodiens opp-havsmann er ikke kjent. Den stod i Koral-bok for den norske kirke (1926) under tittelen «Treder op til Herrens bord».

I løpet av sitt 43 år korte liv skrev Max Reger totalt 146 opus, og ofte er mange større verker knyttet til samme opus-nummer. De første verkene hadde tyde-lige, barokke strukturer, både harmonisk og formmessig. Midt på verklisten, fra ca.

sering. Reger forholder seg fritt til melo-diens struktur, utelater melodiens repe-terte avsnitt, mens andre avsnitt gjentas der de tilfører komposisjonen balanse. Han bruker dobbel pedal i tredje vers der teksten lyder «Om verden full av djevler var», og med hendene spiller organisten diabolske akkordkaskader. Disse leder di-rekte over i siste vers, som nesten er en komposisjon i seg selv. Den handler om de troendes fryktløshet og overbevisning om seier over verdens ekspanderende fyrste. Orgellitteraturens nye epoke fikk en dramatisk fødsel.

2: Fantasi over koralen «Freu dich sehr, o liebe Seele» (op. 30)Ser man nærmere på Regers verkliste, oppdager man umiddelbart at flere verk i samme sjanger eller for samme beset-ning ofte ligger nær hverandre. «Ein’ feste Burg» ble komponert i august 1898. «Freu dich sehr» er ifølge kilder kompo-nert «høsten 1898», og begge verkene ble urframført på samme konsert av Karl Straube i Willibordi-Dom i Wesel den 13. september 1898. Der hadde Wil-helm Sauer bygget et større orgel i 1895. Mens «Ein’ feste Burg» er en kampsang om den reddende Guds styrke, er «Freu dich sehr» en «Sterbelied», altså en «Salme ved livets grense» slik komiteen for den norske salmeboken av 2013 klarte å vennliggjøre denne kategorien av mek-tige åndsverk.

«Freu dich sehr» står utvilsomt i skyg-gen av både «Ein’ feste Burg» og «Wie schön leuchtet der Morgenstern». «Freu dich sehr» starter med en introduksjon som består av veksling mellom en toccata- del og en fuge, dernest en overgang til koralens vers 1, en triosats. I vers 2, der

det handler om nød og kval i den jordiske jammerdal, foreskriver Reger «mørk re-gistrering». Her får denne melodien, som tradisjonelt står i F-dur, en kolorert utfor-ming i diskanten samt en harmonisering i d-moll, med klagende, nedadgående kro-matiske bevegelser i mellomstemmene. Her settes tilhørerne på prøve. Overgan-gen til vers 3 er en videreføring av den kolorerte sopranstemmen i vers 2 med akselererende tempo. Vers 3 handler om at verden, djevelen, synden og helvete, vårt eget kjøtt og blod stadig plager vår sjel. Her bruker Reger igjen dobbel pedal, dvs. organisten må spille en stemme med hver fot, akkurat som i «Ein’ feste Burg» vers 3. I de resterende seks vers gir Reger musikalske, utdypende illustrasjoner av teksten, nærmest som en programmatisk skildring. Han tolker innholdet i de ulike vers med egen musikalsk poesi. Når hans musikalske ideer blir for sterke, lar han de strømme fritt en stund, men stram-mer det hele intelligent inn igjen ved at et og samme motiv avslutter hver del. Dette motiv har han presentert allerede i intro-duksjonens fugedel. Det er lett å kjenne igjen. Motivets intervaller er for øvrig de samme som i åpningstakten i «Ein’ feste Burg», kun med den forskjell at kvarten blir til en kvint. Det synker dypere på den måten og bygger ikke motstandskraft slik som i Luthers kampsang. Det er heller ikke det som er intensjonen verken med salmen eller komposisjonen denne gang.

To koralfantasier opus 40

3: Fantasi over koralen «Wie schön leu-chtet der Morgenstern» (op. 40 nr. 1)Som tekstgrunnlag for dette verket valg-te Reger ut fem av i alt sju vers av Philipp

Vers 7: Melodi i sopran, mellomspill mel-lom avsnittene. Stormende bevegelser i pedalstemmen.

Faderen til evig tiid, Sønnen uden ende, Aanden ogsaa, som saa bliid Lod sin naade kiende, Være sagt Priis og magt, At hand mig bønhørde, Og til livet førde.

I et brev til en herre ved navn Georg Stolz skriver Reger at verket er «et miserabelt vanskelig stykke, men med min hang til mystikk kunne det ikke godt blitt anner-ledes».

Tre koralfantasier op. 52Den 24. mai 1900, altså samme dag som fantasien over «Straf mich nicht» ble urframført og samme dag som han var ferdig med de to klarinettsonatene opus 49, skrev Reger til Alexander Wilhelm Gottschalg om sine planer videre. Nå ville han ved siden av en konsert for orgel med stort orkester (som aldri ble noe av) skri-ve tre fantasier i stort format for orgel. I september samme år ble koralfantasiene op. 52 til – alle tre i løpet av ti dager!

Kort tid i forveien hadde musikkriti-keren Georg Stöhler skrevet en anmel-delse i Kunstwart – et tidsskrift for dikt-ning, teater, musikk og billedkunst – der han omtalte Reger som en komponist med «svak oppfinnsomhet, samt mangel på indre kraft og personlighet». Denne kritikken utløste en diabolsk energi hos komponisten, og ti dager etter at han hadde lest tidsskriftet, viste han frem tre fiks ferdige koralfantasier til Lindner. Han kastet de fra seg på et bord mens

han sa tørt: «Der inni svever Reger, han som mangler fantasi og personlighet». I en avhandling skriver filmregissøren og filmkomponisten Guido Bagier  (1888-1967) at «Regers penn må ha blitt ført av en mystisk tvang i disse ti dagene».

5: Fantasi over koralen «Alle Menschen müssen sterben» (opus 52 nr. 1)Verket ble skrevet i september 1900 og urframført av Straube i Wesel sommeren 1901. Salmen verket bygger på er langt fra så dyster som tittelen først tyder på. (Melodien finnes for øvrig i Norsk salme-bok 2013 nr. 580.) Teksten er skrevet av Johann Rosenmüller (1620–84) med ut-gangspunkt i en tekst fra Jobs bok: «De dør i hast midt på natten, folk rystes og går til grunne. Selv mektige viker, men ikke for menneskehånd.» (Job 34,20)

Reger identifiserte seg med andres skjebne. «Tenk på Mendelssohn, på Mozart, på Wolf, på Schubert», sa han til Edith Mendelssohn Bartholdy, «oss blir ikke gitt lang tid, og jeg må ha mitt verk ferdig». Man kan også huske på hvilken kamp mot feil ernæring Reger slet med i disse årene. Det er neppe urimelig å anta at han valgte tekster han kunne identi-fisere seg med. De kunstfaglige medier bidro heller ikke til at livet ble en dans på roser.

De utvalgte vers av denne salmen har kanskje også formidlet noen av Regers egne tanker i den korte tiden han arbei-det med komposisjonen. Når man lytter til verkets sterkt vekslende uttrykk, blir det veldig utfordrende. Den sterkt kolo-rerte koralmelodien er vanskelig å følge vers for vers. Da kan det ha mer for seg å lytte seg inn i Regers klanglige mystikk, la seg fascinere av den sterke personlighets

opus 55 til ca. 120, er verkene langt mer komplekse og tonalt langt mer krevende for tilhørerne. Så blir både formstruktur og harmonikk igjen mer gjennomsiktig etter hvert som livsverket nærmer seg en avslutning.

Med de sju koralfantasiene ser man noe lignende. Mens «Ein’ feste Burg» og «Halleluja, Gott zu loben» er både over-siktlige og relativt lett tilgjengelige, er de midterste «Straf mich nicht» og «Alle Menschen müssen sterben» både i tona-litet og struktur langt mer komplekse. Dette skyldes nok botssalmenes grunn-leggende karakter, men også det faktum at Reger i studier av religiøse tekster søkte etter en essens som kunne pirre hans interesse og fascinasjon for mystikk.

«Straf mich nicht in deinem Zorn», som bygger på salme 6 i Salmenes bok, er oversatt til dansk av Brorson. Reger utelater vers 3, men med utgangspunkt i de øvrige versene forløper verket slik:

Introduksjon: Svake, mørke klanger med klagende, fallende kromatikk blir av-løst av kraftige skjelvende klangkaskader.

Vers 1: Femstemmig sats, melodi først i overstemmen, deretter i tenorleiet.

Hierte Fader! straf mig ey I din Guddoms harme, Lad mig ey fortabes, ney! Hvor er naadens arme? Est du vred, O jeg veed! Jesu vunders kilde Kand dig dog formilde.

Vers 2: Melodi først i pedal til «nervøst» akkompagnement, dernest i mellom-stemmene til skrikende rop om frelse i akkompagnementet.

Kand i dødens rige vel Nogen dig tilbede? Red dog min fordømte siel Ud af dommens heede, At jeg dig Frydelig Kand i himmerige Lof og ære sige.

Vers 4: Melodi i tenor gjennom hele ver-set. Andante sostenuto er den illustreren-de tempoangivelse.

See! hvor neppe kand jeg gaae, Kraften er forsvunden, Sielen i sin bangheds vraa Ligger dømt og bunden, Seng og nat Giør mig mat, Naar jeg snart kand svømme Hen i taarers strømme.

Vers 5: Kolorert melodi i sopran.

Ach! jeg er saa vee og træt Af mit hiertes svie, Sielen gandske er forgrædt, Medens jeg maa bie, Før jeg maa Naade faae. Ach hvor haardt og længe Vil din haand mig trænge!

Vers 6: Melodi vekselvis mellom oktaver i pedal, tenorstemme og kolorert sopran.

Viger, I som spotte, bort, GUd har hørt min klage, HErren har en ende giort Paa min bittre plage, Satan! viig, Jeg er riig Nu igien paa naade, Druknet er min vaade.

vansker med å skrive frodige temaer selv. Til denne avslutningsfugen har han imid-lertid skapt en retorisk fulltreffer som sti-ger jevnt gjennom hele fugen frem mot et «Halleluja, für und für». Forbitrelsen over Kunstwarts musikkanmelder synes for et par arbeidstimer å være fortrengt.

Som om ikke fugen i «Wachet auf» var finale sterk nok, så skrev Reger en siste fantasi som Karl Straube mente var «den formale kronen på verket»:

7: Fantasi over koralen «Hallelu-jah, Gott zu loben, bleibe meine Seelenfreud» (op. 52 nr. 3)Verket ble urframført den 9. november 1901 av Straube i Kaimsaal München. Denne konsertsalen lå i München-Max-vorstadt, et av Münchens nære for steder. Konsertsalen ble ødelagt av bomber i 1944. Den er ikke blitt bygget opp igjen.

Utenom noen få hymnologer i Tysk-land er det trolig bare organister som kjenner til denne salmen takket være Regers koralfantasi. Etter en introduksjon presenteres den lett sangbare melodien første gang i pedalen. I de kommende va-riasjoner er den relativt lett å følge. Også her får verket en storartet finale gjennom en mektig fuge.

Teksten er en gjendiktning av salme 146 i Salmenes bok. Salmen var ikke over-satt til norsk før undertegnede for noen år siden fikk bordplassering ved siden av Arve Brunvoll i et festlig lag. Der og da ble Brunvoll bedt om å ta saken:

1 HALLELUJA! Gud å lova det er all min hjartetrong, evig bera takkegåva fram med harpespel og song. Ja, kvar stund eg anda kan, skal mi tunge tilbe han.

2 Kan vel fyrstemakt oss tryggja, deira frelse varer kort; vil på menneske de byggja, snøgt flyg deira ande bort. Brått slår døden dei i koll, dei lyt venda att til mold.

3 Sæl er den som her i livet Jakobs Gud til hjelpar har, han som sjølv sitt namn har skrive: Stor i råd, til frelse snar. Den som Herrens frelse vel, sjå, Gud sjølv vert då hans del.

4 Han som himlen, havet, jorda med sin fylde og si prakt kalla fritt med skaparorda fram av inkje med si makt, han som ber den vide verd, han har sine trugne kjær.

5 Han vil for ein framand svara, han vil gje ei enkje mot; far- og morlaus vil han vara, trugen styra deira fot. Den som bort frå Herren går, natt og død som vinning får.

6 Han er Herren som har blinde kjærleg ut or mørkret løyst, gøymer sjuke i sitt minne, gjev dei styrke, lys og trøyst. Sjå kor Gud som evig rår, kvar ei stund hjå sine står!

7 Han er Konge, evig Herre, truskap er hans guddomsvis. Sion, bøy deg til hans ære, syng med dine born hans pris! Sjå! Din Herre Gud er her. Halleluja! han er nær!

Karstein Askeland

indre styrke og la seg imponere av hans enorme kreativitet, alt i trygg forvissning om at også salmedikterens ord svever et sted inni denne musikalske dramatisering.

1 Alle Mennesker i Live, Alt, hvad Kjød er, skal forgaa, Alt, hvad lever, Støv maa blive, Skal det ellers nyt opstaa; Dette Legem skal bortsvinde, Om det ellers skal oprinde Til den store Herlighed, Som de Fromme er bered.

3 Jesus er i Døden givet, Og min Vinding er hans Død, Han forhvervede mig Livet, Det med mig har ingen Nød, Jeg gaar ud fra Verdens Vrimmel Ind i Herrens skjønne Himmel, Der med Sjælefryd at se Gud, min Gud, som Een i Tre.

6 O Jerusalem, min Krone, Hvor livsalig er din Bo! O, hvor deilig Lyd og Tone Høres der i stille Ro! Der er største Fryd og Glæde, Mer end Solens Lys tilstede; Naar vil denne Dag opgaa, Som skal aldrig Ende faa!

7 O, den Herlighed og Glæde Er mig alt for Øie lagt, Nu skal Gud mig snart iklæde Med den hvide Himmelsdragt, Med den gyldne Ærens Krone Skal jeg staa for Lammets Trone, Se og smage Saadan Fryd, Som ei ender nogen Tid.

Hauges salmebok nr. 571

6: Fantasi over koralen «Wachet auf, ruft uns die Stimme» (op. 52 nr. 2)Denne koralfantasien ble også urfram-ført av Karl Straube. Det skjedde den 12. mai 1901, denne gang i den gamle garni-sonskirken i Berlin. At denne salmen for domstiden i kirkeåret følger etter koralen i Regers opus 52 nr. 1, er i og for seg gan-ske naturlig. I denne teksten, skrevet av Philipp Nicolai i 1599, er det mystikk nok selv for Max Reger. «Det hellige bryl-lup», altså den religiøse forestilling om foreningen av Gud og menneske, er et bilde i jødisk og kristen litteratur, teologi og kunst som er utviklet fra kommentarer til Salomos høysang.

Salmen burde være godt kjent hos oss: «Sions vekter hever røsten», Norsk salmebok 2013 nr. 506. Landstads over-settelse av vers 1 og 2 ligger nær opp til den vari anten Reger hadde tilgjengelig. I siste verset ligger Ragnar Grøms overset-telse av Bachs kantate BWV 140 (samme tekst synges der i sluttkoralen) nærmere originalen. Den gjengis derfor her:

Gloria fra gamle, unge, fra menneskers og englers tunge, med harpers og symbalers klang. Perler dine porter pryder, vi synger, og fra engler lyder for tronen din vår jubelsang. Hva øyet ei har sett, for øret ei beredt, himlens gleder. Det gjør meg glad, halleluja! Jeg synger høyt mitt julekvad.

Til dette siste verset skriver Reger et av de mest strålende stykker i orgellitteratu-ren: en triumferende fuge. Komponisten som aldri manglet oppfinnsomhet når han bearbeidet et tema, kunne ha litt større

Hovedverk C-g³ Positiv C-g³ Svell C-g³ Pedal C-f1

*Bordun 16' *Gedakt 8' *Gedakt 16' Bordun 32'

*Principal 8' *Salicional 8' Flûte Harm. 8' Principal 16'

*Rørfløyte 8' Viola 8' **Bordun 8' **Subbass 16'

*Spissfløyte 8' Principal 4' Gamba 8' Oktavbass 8'

**Oktava 4' Rørfløyte 4' Céleste 8' *Gedaktbass 8'

Nathorn 4' Blokkfløyte 2' Flûte Octav 4' *Octava 4'

Quint 22/3' Nasat 22/3' Octavin 2' Basun 16'

Octava 2' Terts 13/5' Oboe 8' Trompet 8'

Mixtur 5 kor Scharff 4 Kor Trompet 8'

Trompet 8' Clarinet 8' Clairon 4'***Mixture III.

KOPLER: II/I, III/I, III/II, I/P, II/P, III/P. Orgelet har III manualer, mekanisk traktur, elektrisk registratur og frikombinasjoner.* Claus Jensen 1872** J. H. Jørgensen 1929*** C. Lund 2009

HovedOrgelet i Bragernes kirke, Drammen Carsten Lund, 1998

I. Manual C-a³ II. Manual C-a³ III. Manual C-a³ Pedal C-f1

Principal 16' Bordun 16' Liebl. Ged. 16' Principal 16'

Principal 8' Principal 8' Geig.-Princ. 8' Violon 16'

Hohlflöte 8' Portunalfl. 8' Liebl. Ged. 8' Gamba 16'

Gambe 8' Salicional 8' Aeoline 8' Subbass 16'

Doppelflöte 8' Rohrflöte 8' Voix cel. 8' Nasard 101/3'

Gemshorn 8' Octave 4' Principal 4' Oktavbass 8'

Octave 4' Spitzflöte 4' Flaut traverso 4' Violoncello 8'

Flöte 4' Rohrflöte 4' Progr. harm. 2–3f. Bassflöte 8'

Violine 4' Piccolo 2' Oboe 8' Oktavbass 4'

Rauschquint 2' Mixtur 3f. Posaune 16'

Cornett 1–3f. Clarinette 8' Trompete 8'

Mixtur 5f.

Trompete 8'

Super I

KOPLER: II/I, III/I, III/II, I/P, II/P, III/POrgelet har III man./ 44 stemmer, elektropneumatisk traktur og elektrisk registratur, crescendovalse og mekanisk svell, tre faste kombinasjoner ( mf, f, tutti ) og frikombinasjoner, 256 stk.

* Ombygget av Jørgensen i 1967, og restaurert av Chiristian Scheffler Orgelwerkstatt i 1999.

Orgelet i Johanneskirken, Bergen Schlag & Söhne i 1893*

I år er det 100 år siden kompo nisten Max Reger (1873–1916) døde.Vi ønsker å feire den store komponisten

i et samarbeids prosjekt mellom

Bergen dom kirke menighet og

Bragernes menighet i Drammen.

Alle Regers syv koralfantasier vil

bli fremført med syv forskjellige

norske organister på tilsammen

14 konserter i løpet av året.

Hovedverker UtøvereBragernes kirke lørdager kl. 13

Johanneskirken lørdager kl. 16

Ein’ feste Burg ist unser Gott Erling W. Aasgård 5. november 17. september

Freu dich sehr, o meine Seele Karin Nelson 9. april 16. april

Wie schön leuchtet uns der Morgenstern Mariko Takei 19. november 3. desember

Straf mich nicht in deinem Zorn Anders E. Dahl 16. april 5. november

Alle Menschen müssen sterben Terje Winge 2. april 18. juni

Wachet auf, ruft uns die Stimme Sigurd M. Øgaard 12. november 22. oktober

Halleluja, Gott zu loben Karstein Askeland 23. april 28. mai

Konsertene er støttet av:Bragernes- og Bergen

domkirke menighet

§…€7

> Max Reger < Markering

koralfantasier

www.bragerneskirke.nowww.kirkemusikkibergen.no