korn til modning i nord-norge - npa...
TRANSCRIPT
Korn til modning i Nord-Norge
Basert på erfaring fra Island og resultater fra NORA prosjektet
Jónatan Hermannsson
Tekst oversatt til norsk av Sigríður Dalmannsdóttir
Maður og staður – mann og sted
Jeg heter Jónatan og er Hermannsson
De siste 30 årene har jeg vært ansvarlig for forsøksstasjonen på Korpa ved Landbruksuniversitetet på Island
Og samtidig har jeg jobbet med foredling av korn
Hornafjörður
Snæfellsnes
Korpa
Rangárvellir
Þorvaldseyri
Korpaforsøksstasjon, tilhører Landbruksuniversitetet på Island
Ísland og Noregur
Fra Norge kom det ca. 60% av landnámsmenn på Island (85% menn og 35% kvinner) ifølge DNA-analyse
Fra Irland kom det ca. 40% landnámsmenn (15% menn og 65% kvinner) ifølge DNA-analyse
Fra Nord-Norge kom det 34% av de norske landnámsmenn, dvs. ca. 20% av alle landnámsmenn på Island ifølge Landnáma bok
Ísland og Noregur
De som kom fra Vest-Norge hadde med seg såkorn i sekk
...men de må ha blitt skuffet
den islandske sommeren var ikke like varm som de forventet
Norge
Tetratermen juni- september
Ísland
På den riktige breddegrad
Ísland
Når det har funnet sin rette temperatur
7
8
9
10
11
12
19
24
19
28
19
32
19
36
19
40
19
44
19
48
19
52
19
56
19
60
19
64
19
68
19
72
19
76
19
80
19
84
19
88
19
92
19
96
20
00
20
04
20
08
20
12
Sommertemperatur i Reykjavík, mai-september, 1924-2015Rød linje – opprinnelig gjennomsnitt; grønn linje – 11 år glidende gjennomsnitt
Gjennomsnittstemperatur, °C
7
8
9
10
11
12
19
24
19
28
19
32
19
36
19
40
19
44
19
48
19
52
19
56
19
60
19
64
19
68
19
72
19
76
19
80
19
84
19
88
19
92
19
96
20
00
20
04
20
08
20
12
1976-95 1996-2015
Korn 7/20 Korn 19/20Såk/malt 1/20 Såk/malt 12/20
Sommertemperatur i Reykjavík, mai-september, 1924-2014
Gjennomsnittstemperatur, °C
Korn
Ikke korn
Såkorn og malt
Skoðum byggið – Ta en titt på byggen
Bygg er den kornarten som er tidligt moden og egner seg derfor til dyrking lenger nord.
Hvert korn inneholder et foster av ny plante (kim) og lagringsnæring.
Hvis man skal dyrke korn slik at det vil kunne spire, sånn som såkorn eller malt, er det mye man må passe på
Kím í byggkorni
Kimroten peker ned men
kimstengelen opp
Síðustu 30 ár
Når vi startet aktivt med å utvikle korndyrking på Island for 30 år siden, la vi ut forsøk rundt om kring i hele landet, totalt på 60 lokaliteter, med rundt 14.000 forsøksruter
I det siste har vi kun lagt ut forsøk på 4-7 lokaliteter i landet.
I forsøkene • sammenlignet vi sorter og foredlingslinjer, • testet vi effekt av jordarbeiding, gjødsling,
sykdommer, ugress og diverse utfordringer i korndyrkingen.
0
1000
2000
3000
4000
50001
99
1
199
2
199
3
199
4
199
5
199
6
199
7
199
8
199
9
200
0
200
1
200
2
200
3
200
4
200
5
200
6
200
7
200
8
200
9
201
0
201
1
201
2
201
3
201
4
201
5
Korndyrking på Island Hektar
1 hektar = 10 dekar
Vest 11 %
Sør 50 %
Øst 7 %
Nord 32 %
Kornareal fordelt på landet i perioden
2008-2012
totalt 4.300 hektar
Importert såkorn 2014
Seksrad 58%Torad 42%
Samanburður á Íslandi og Noregi – Sammenligning
I Alta kan vi forvente at tele alltid er et problem på våren. Høy temperatur midt på sommeren kan motvirke det. Sammenlignet med Akureyri (N-Island), er vinteren i Alta kaldere.
Akureyri Alta
Samanburður á Íslandi og Noregi – Sammenligning
I Lofoten ser det ut som vinteren ikke er kaldere enn i Reykjavík og sommeren er mye varmere i Lofoten. I forhold til varmesum er Lofoten et bedre sted for korndyrking enn Island.
Reykjavík Leknes
Jarðvinnsla - Jordarbeing
Vi anbefaler pløying fremfor lettere jordarbeiing. Lettere jordarbeiing kan øke sykdomspress og problemer med ugress slik at plantevernmidler må brukes.
På den lette jorda på Island anbefaler vi pløying på våren for å unngå at det fyk fra åkeren gjennom vinteren. På leirjord sånn som i Norge kan man pløye om høsten.
Sáðtími - såtid
Det viktigste er å så tidlig. Korn benytter seg av lav temperatur om våren, men ikke om høsten. Korn kan tåle frost mens det holder på med å spire, men ikke så godt etter at det er kommet opp fra jorden.Vi sår så tidlig som mulig etter 20. april og unngår å så senere enn 15. mai.
I gjennomsnitt sår vi til forsøkene 4. mai og tresker 17. september
Så- og tresketid for bygg. Gjennomsn. 3 år (1993, 95 og 96)Antall døgngrader på toppen av søylene
0
1
2
3
42
.sep
t.
9.s
ep
t.
16.s
ep
t.
23.s
ep
t.
2.s
ep
t.
9.s
ep
t.
16.s
ep
t.
23.s
ep
t.
2.s
ep
t.
9.s
ep
t.
16.s
ep
t.
23.s
ep
t.
Tresketid:
Korn, tonn tørrstoff/ha
såtid: 18.april 3.mai 16.mai
1200
1200
1200
1260 1260
1260
13801320
1320
1140
1080
1140
Áburður - gjødsel
Med utgangspunkt i våre forsøksresultater beregner vi at korn dyrket i islandsk jord trenger minimum 20 kg P/ha og 50 kg K/ha
Nitrogenbehov er derimot meget forskjellig, ca. 45 kg N/ha i den mest fruktbare jorda og ca. 120 kg N/ha på sandjord
Áburður - gjødsel
I følge forsøksresultater er det viktig at både gjødsel og korn legges i såraden samtidig slik at kornet kan få spire i kontakt med gjødselen.
Det gir ca. 600 kg av 100% tørr korn pr hektar
Denne prosedyren er ikke brukt i Norge, som jeg har hørt om.
Korpu
Varnarefni - plantevernmidler
Problem med ugress er forskjellig mellom områder. Sykdomspress er også forskjellig mellom områder, år og sorter.
Plantevernmidler er veldig lite brukt, midlene har vært dyre og behovet ikke stort. Men det ser ut som de kommer til å bli mer brukt i fremtiden når billiger plantevernmidler inntrer markedet.
Byggforedling på Island.
Vi har forsøkt å foredle sorter i forhold til tidlighet og stråstyrke i tillegg til å gi god avling.
Vi har også laget naken bygg med tidlig modning, noe som kan være mulig å bruke i matindustrien.
Islandske sorter – oversikt
Skegla – meget tidlig, torads, ikke lenger med
Kría (Iskria) – tidlig, på markedet
Lómur (Islomur) og Skúmur (Isskumur), er ved å forsvinne fra markedet
Teista og Tjaldur – blev aldrig markedsførte.
06-72 – meget tidlig, seksrads, på vei til å bli en sort
Sorter som egner seg for Nord-Norge
Den eneste 2 rad sorten jeg kan anbefale for Nord Norge er Kría (Iskria).
Nye og gode 6 rad sorter er Aukusti (F) Wolmari (F) og Brage (N)
Også litt eldre sorter sånn som Tiril (N) og Judit (S) men de er ikke lenger på toppen
Kría, vanleg
Kría, uten skall
Ólafur á Þorvaldseyri
Jeg har lyst å nevne den bonden på Island som har vær den mest aktive innen kornproduksjonen, han er den mest innovative og et godt forbilde i ryddig gårdsdrift
Ólafur produserer byggkorn og rapsolje til mat. I tillegg har han et stort gårdsbruk med melkeproduksjon
Og Ólafur er halv norsk
Ólafur, bonde på Þorvaldseyri, til venstre
Þorvaldseyri
Þorvaldseyri 14. apríl 2010
Sumarið líður – sommeren passerer
kornet gror inn i blåe daler nordpå
og ved isbrekanten i sør
En það haustar – når høsten inntar
Snø i fjellan
Det blåser og fuglene kommer
Nå nytter det ikke å vente
Hve margar þreskivélar? – Hvor mange skurtreskere
Tre på 500 ha
Sytten på 500 ha
Begge to går
Verkunaraðferðir - konserveringsmetoder
1. Lufttett gjæring (krossing) – vanligvis valset med en gang
Den billigste metoden, men utrygg fordi et lite musehull på plasten kan ødelegge mye.
Verkunaraðferðir - konserveringsmetoder
2. Behandlet med propionsyre – valset etterpå.
Hvert enkekt korn må behandles med syre, man sprøyter propionsyren inn nederst ved skruen. Etterpå kan kornet lagres under aerobe forhold.
Verkunaraðferðir - konserveringsmetoder
3. Tørket, enten ved hjelp av jordvarme, olje eller begge deler
Metoden kan være dyr hvis kornet er vått når det høstes
Men sikker, tørket korn er lett håndterlig. Etterpå males kornet vanligvis.
889
700
546
417
308
214133
630
300
600
900
45 50 55 60 65 70 75 80 85Tørrstoff % v/høst
Vann, kgVann, som tørkes bort
for at få ett tonn tørt korn
Þá er þessu lokið – og til slutt
Etter tresking ser forsøksfeltet slik ut
Takk for at dere hørte på
Korpu