kortversjon av prosjektplanen
DESCRIPTION
Kortversjon av prosjektplan uten drøftinger.TRANSCRIPT
pr. 03.04.2012
MUSIKKREGION GJØVIK MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE
Kortversjon av
Prosjektplan 2012 -15
GJØVIK KOMMUNE ØSTRE TOTEN KOMMUNE VESTRE TOTEN KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE SØNDRE LAND KOMMUNE OPPLAND FYLKESKOMMUNE
2
BAKGRUNN
Musikkregionprosjektet er et samarbeid mellom Gjøvikregionen, kommunene i
regionen: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land og
Oppland fylkeskommune. Prosjektet ble endelig vedtatt iverksatt i regionrådet
10.juni 2011, med en netto driftsramme på til sammen kr. 1,4 mill..
Satsingen blir sett på som en viktig kulturnæringssatsing av både kommunene i
regionen og av fylkeskommunen.
Musikkregionen Gjøvik skal bidra til å realisere et av to prioriterte satsingsområder
for Gjøvikregionen i Regionalt Handlingsprogram for Oppland 2011;
Attraksjonsutvikling og omdømmearbeid, herunder utvikling av Musikkregionen
Gjøvik (s 9 i RHP- 2012).Prosjektet bidrar også til Oppland fylkeskommunes mål
”Oppland skal være et kunstnerfylke med høy kompetanse og tydelige visjoner der
det skal være attraktivt å etablere virksomhet.” (RHP-2012, s. 24).
Musikerne fra regionen har også kommet med viktige innspill til den foreliggende
strategiplanen. Gjøvikregionen lenge har vært en musikkregion. På samme måte
viser etterveksten at musikklivet fortsatt er i god utvikling. Prosjektet skal basere
seg på å få til en videre utvikling. Det er viktig å trekke til seg impulser utenfra og
ha utviklingsfokus. Gjøvikregionen skal være et attraktivt sted for musikknæringen
å etablere seg i, virke i, utvikle seg i og leve i.
FORTRINN I REGIONEN
Gjøvikregionen var kjent som musikkregion lenge før dette prosjektet ble initiert.
Grunnlaget for prosjektet er nettopp det aktive musikkmiljøet i regionen. Regionen
har en ganske komplett bransje med musikere, musikkhandlere, lyd/lys-utleie,
lydstudioer og arrangører.
Det er gjort noen beregninger for å antyde omfanget av musikknæringene i
regionen som konkluderer med at musikkbransjen i regionen har en omsetning,
som forsiktig erestimert til over kr 100 mill. pr år. Musikkbransjen i Gjøvikregionen
en omfattende med et stort potensial for vekst.
Høgskolen i Gjøvik arbeider innenfor en hel del beslektede fag, for eksempel fag
under medieproduksjon som kan bidra til utvikling innen musikkområdet i
regionen. Forprosjektet viste at det er stor vilje til samarbeid fra Høgskolen i Gjøvik
sin side. Det kan for eksempel handle om en styrking av lyd, lys og
medieproduksjon. I tillegg er det av stor verdi at Høgskolen med sine 3 000
studenter og ansatte er med på å prege regionen.
3
Andre utdanningsinstitusjoner har hatt stor betydning for talentutviklingen i
regionen, spesielt har Musikklinja ved Gjøvik videregående skole utviklet mange
talenter. Viken folkehøgskole er en viktig aktør med høy kompetanse.
Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner har alle
kulturskoler som er svært sentrale institusjoner for utviklingen av musikere i
regionen. Kulturskolene utgjør til sammen et svært viktig tilbud til beste for
musikklivet i regionen og spesielt innenfor talentutviklingen.
GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen har til sammen 70 000 innbyggere. Regionrådet har en ambisjon
om i størst mulig grad å se regionen under ett i denne satsingen. Prosjektet må
bidra til å skape en felles regional måte å tenke på.
Regionen består også fem selvstendige kommuner, Gjøvik, Vestre Toten, Østre
Toten, Nordre Land og Søndre Land, med hver sine særpreg. Hver av kommunene
legger til rette for gode kulturtilbud for innbyggerne i kommunene, både gjennom
egne arrangementer, samarbeid med ulike arrangørorganisasjoner og ved å støtte
opp om lokale initiativ. Musikklivet i hver enkelt kommune må tjene på prosjektet.
Prosjektet skal ta et hovedansvar for å synliggjøre den aktive musikkbransjen i hver
kommune.
Regionen har også et regionsenter, og noen større satsinger kan det derfor være
nødvendig å plassere i Gjøvik. Et regionsenter med gode tjenestetilbud vil være et
fortrinn for hele regionen.
I Gjøvikregionen bor i underkant av 40% av Opplands befolkning. Regionen er tett
knyttet til de tettest befolkede områdene i Innlandet. Det ligger klare forventninger
i bevilgningen til prosjektet fra Oppland fylkeskommune om at prosjektet skal ha
betydning utenfor Gjøvikregionen. Musikkregionen har på samme måte ambisjon
om å utvikle seg til en ”musikkinstitusjon” som er motor for utviklingen av
musikkfeltet i Innlandet.
At regionen også ligger nær Oslo og Gardermoen gir prosjektet noen mer
langsiktige perspektiver og muligheter nasjonalt og internasjonalt.
Markedet i regionen er ikke mettet, men skal man få til en vekst i musikknæringen i
regionen må musikkregionen bidra til å utvide markedene for musikerne i regionen.
4
PROSJEKTBESKRIVELSE
VARIGHET Prosjektet er 3 – årig, fra mars 2012 – mars 2015 (med mulighet for utvidelse til
2016).
V ISJON Visjonen for musikkregionen skal si noe om hva prosjektet skal arbeide for hver
dag. Den skal gi retning og minne oss om hva som er kjernen i prosjektet. En enkel
setning som kommuniserer hva prosjektet skal være og gjøre:
Mer og bedre musikk til flere.
AMBISJON Ambisjonen for prosjektet er: Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for
musikk i Innlandet. De fem kommunene i Gjøvikregionen bør med sin historie og på
bakgrunn av den aktive musikkbransjen i regionen, ta på seg rollen som et senter
for musikk i Innlandet. Da vil vi ha et flersentrisk kulturområde i Innlandet, med
film og litteratur på Lillehammer, scenekunst på Hamar, støtten til visuell kunst
konsentreres om Kunstnersenteret i Oppland på Lillehammer og Lillehammer
kunstmuseum, samt Kunstbanken på Hamar.
MÅL Prosjektet er ennå i startfasen og vi skal være forsiktig med å slå fast hvordan
prosjektet blir når det er i full drift. Det er imidlertid nødvendig for utviklingen av
prosjektets utvikling å antyde noen konkrete bilder av hva Musikkregionen blir på
lengre sikt. Prosjektet skal være en motor og skal engasjere flere aktører i arbeidet
med at flere skal leve av musikk i regionen og at flere får oppleve musikk.
Musikkregionen ser utviklingen av musikk som kunstart, næringsvei og som faktor
for bolyst i sammenheng.
Det første året vil målsettingene være å komme i gang med prosjektet og å
forankre det i regionen. Det dreier seg om musikklivet og i kommunene i regionen
og i tett dialog med fylkeskommunen. I denne sammenhengen blir det viktig at
prosjektet blir synlig i regionen. Både for musikerne, for barn og unge i regionen og
for publikum i de enkelte kommunene. Her blir det viktig å etablere en
5
organisasjon som omfatter representanter for sentrale miljøer i regionen og blant
relevante alliansepartnere utenfor regionen. Sentralt her blir å bygge opp en
webside der regionens musikkliv får presentere seg og det de har å tilby, og som
fungerer som en ressurs for musikklivet i regionen.
Selv om det langsiktige bildet av prosjektet skal være et resultat av hva man oppnår
og diskusjonene som oppstår rundt prosjektet og hvilken oppslutning prosjektet
får, er det nødvendig allerede nå å antyde hva Musikkregionen kan bli på lengre
sikt. Det er viktig for å ha en retning på arbeidet allerede fra begynnelsen av. Men
det er selvsagt at denne retningen skal kunne justeres og endres alt etter
utviklingen i prosjektet. På lengre sikt ser vi for oss å konsentrere prosjektet om
disse målene:
1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og
turnevirksomhet i regionen.
2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i
regionen
3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen.
Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge,
herunder også talentutvikling.
Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og
publikumsutvikling.
Alle punktene blir viktig for kommunene og musikkbransjen i regionen, punkt 3
spesielt for utviklingen av publikum og å nå ut til underrepresenterte grupper og
punkt 1 og 3 blir spesielt viktig for barn og unge i regionen. Dersom vi ser for oss en
utvikling som dette, vil musikkregionen gå i retning av å etablere en kunstnerisk
produksjonsorganisasjon som har et spesielt ansvar for musikkbransjen i regionen,
for publikumsutvikling og for barn og unge. Målene og tiltakene i planen legger
opp til en slik utvikling.
T ILTAK FOR 2012 1. Opprette websted for Musikkregionen som skal samle informasjon om
musikkbransjen og som skal være en ressurs for kommunene og
musikklivet.
Tekniske løsninger med brukersider som musikkbransjen selv skal
oppdatere.
6
Det skal utvikles et innhold som gir gode verktøy for musikklivet,
for eksempel god interaktivitet, oversikt over stønadsordninger,
arrangementsguider og en aktiv nyhetsformidling.
Opplegg for tilbakemeldinger, slik at sidene blir relevante for
brukerne.
2. Gi støtte til 2 turneer i regionen, samt at turneene også omfatter markeder
utenfor regionen som Lillehammer, Hamar eller Oslo.
3. Starte arbeid med handlingsplan for scener og arenaer
Starte arbeidet med å etablere en sentral scene
Starte gjennomgang av scener og øvingslokaler i regionen
4. Samarbeide med kulturskolene i regionen om tiltak rettet mot talenter.
5. Synliggjøre Musikkregionen også utenfor regionen gjennom
Musikkonferanse høsten 2012 som nasjonal markering av
musikkregionen
Lansering av Ambassadørordningen
Synliggjøre Musikkregionen gjennom større arrangementer i
regionen
6. Arrangere 6 treff for musikkbransjen
7. Utrede muligheter for ventelistegaranti for kulturskolene
8. Ta initiativ til å samle inn lokal musikkhistorie og bidra til å få i stand en
utstilling som forteller historier fra musikklivet i regionen de siste 50 årene.
9. For å sikre forankring av prosjektet og for å muliggjøre en bedre
finansiering av tiltakene i planen, skal Musikkregionen vurdere å utvikle
samarbeid med andre samfunnsaktører både offentlige og private. Dette
kan gjøres i form av å tilby arbeidsplasskonserter.
10. Arbeide med organisatoriske mål
Forankring i musikkbransjen
Begynne en prosess for å forberede prosjektet fra prosjekt til drift
Utvikle/styrke nettverk med andre lignende satsinger
7
T ILTAK VIDERE 2013 -15 På dette stadiet i prosjektet er det ennå tidlig å si noe om det konkrete arbeidet for
2013 – 15. For prosjektets framdrift er det viktig at vi allerede nå har en retning i
prosjektet. Tiltakene under er derfor retningsgivende og generelle i karakter og vil
justeres når handlingsplanene for de følgende årene blir vedtatt. Erfaringene vi får i
løpet av det første prosjektåret vil gi oss viktig informasjon som gir oss grunnlag for
å bestemme videre tiltak.
1. Økt satsing på turneer og musikkproduksjon
Turneer i regionen, samt Lillehammer, Hamar eller Oslo
Samarbeid med næringslivet om arbeidsplasskonserter til bedrifter i
regionen
2. Åpne scene for musikere
3. Talentsatsing i samarbeid med kulturskolene
4. Faglig utviklingsarbeid
5. Musikkonferanse høsten 2013
6. Arrangere bransjetreff
7. Presentere handlingsplan for scener og arenaer
8. Videreutvikle websted for Musikkregionen med muligheter for nettbutikk
med salg av tjenester, CD-er og andre produkter
9. Ha et opplegg for finansiering av prosjektet inn i en driftsfase.
10. Vurdere satsinger mot nye målgrupper og publikumsgrupper
MÅLGRUPPER Prosjektet retter seg mot følgende målgrupper:
1. Musikere
Profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere og opphavspersoner
Kunstnere innenfor andre uttrykk i samarbeid med musikere
2. Arrangører
Arrangørorganisasjoner, klubber
8
Festivaler og større arrangementer
Scener og kulturhus
3. Annen bransje
Studio, lyd lys
Musikkhandlere
Tjenesteleverandører ovenfor musikere og arrangement
4. Innbyggerne i regionen
Talenter
Barn og unge
Publikum – det som fins og nye publikumsgrupper
Når vi benytter begrepet talenter, så står det i denne sammenhengen for de som
vil noe mer, som har en personlig ambisjon på sitt felt og som derfor trenger
oppbacking og hjelp til å være synlig, få tilbakemeldinger og utvikle sitt talent. Det
er snakk om skape en kultur for å ville noe, og at det å kunne noe er en verdi
Gjøvikregionen setter høyt.
Begrepet musikkbransjen/musikknæringene brukes om alle profesjonelle og semi-
profesjonelle aktører, også musikere ansatt i f.eks. kulturskoler og kirker. Omfatter
også arrangørorganisasjoner som jevnlig skaffer oppdrag til profesjonelle utøvere
og andre aktører.. Begrepet musikklivet omfatter i tillegg det frivillige musikk- og
kulturlivet, også arbeidet med barn/unge.
PROSJEKTSTYRING Regionrådet er prosjektets oppdragsgiver og Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten,
Nordre Land og Søndre Land kommuner er prosjekteier sammen med Opplanf
fylkeskommune. Regionsjef er Prosjektansvarlig (PA).
Prosjektet styres av en styringsgruppe. Prosjekteier velger styringsgruppen.
Styringsgruppa vedtar ut fra regionrådets vedtak videre mål, strategi og framdriften
for arbeidet. Styringsgruppa vedtar opprettelse av underprosjektgrupper.
Prosjektleder (PL) er tilknyttet Regionkontoret for Gjøvikregionen. PL har den
daglige ledelsen av prosjektet i samsvar med de rammene prosjekteier vedtar og
innenfor prosjektets mål. Det er prosjektleders ansvar å organisere de enkelte
tiltakene på en best mulig måte, dette innebærer valg av medlemmer til
underprosjektgruppene.
9
KRITISKE FAKTORER At prosjektet blir vellykket er avhengig av flere forhold. Prosjektet har i
utgangspunktet kun en ansatt. Dette gjør prosjektet sårbart og derfor har man
valgt å satse på en styringsgruppe i prosjektet med bred kompetanse. Det er også
viktig at prosjektet definerer de mest aktuelle interessentene og sikrer seg at de
blir involvert i prosjektet.
Prosjektet må ha oppslutning hos musikkbransjen og være i stand til å fange opp
signaler og ha en god dialog med musikkbransjen. At det er både er relevans og
kvalitet i tjenestene prosjektet leverer er et svært viktig suksesskriterium.
Et prosjekt som dette vil være avhengig av et offentlig engasjement også inn i en
driftsfase. Skal det lykkes må dette prosjektet også ha tett dialog med
beslutningstakere lokalt, regionalt på fylkesnivå og statlig. Hver kommune må også
se at prosjektet direkte har positiv betydning i form av aktivitet og oppslutning for
musikklivet og livet i kommunene.
Rapportering fra prosjektet skal være etterrettelig og være basert på
dokumenterbare opplysninger. Derfor må prosjektet dokumenteres godt. Det bør
søkes midler til en slik gjennomgang av prosjektet.