JuletretenningLysene har blitt

tent i Skåtøyroatil stor glede foralle. Kongen komikke, men detgjorde over 50andre. Folk kosteseg med pølserpå bålpannaetter at manhadde gått rundtjuletreet og

sunget alle versene i "Så går virundt" og "På låven sitter nissen".

Denne kvelden satt ikke nissenpå låven, for han var til stede ogdelte ut flotte pakker vi hadde fåttav Sparebanken Sør.

Det var konkurranse om hvemsom kunne gjette hvem nissen var.Jeg forstår at det er lenge siden jeghadde små barn! Jeg ødela nokflere barns tro på nissen dennekvelden da det viste seg at han erAndre Holter. Andre gjorde enkjempefin jobb som nisse!

Jeg prøvde meg også på å stekelapper på bålpanna, men det bleskikkelig fiasko. Svidde plukklapperble ingen gastronomisk opplevelse.

Vi hadde en fin kveld, tross regn­været, og kanskje dette viser seg åbli en lang tradisjon.

Ruben savnet imidlertid en stjernepå toppen, men lovet at den skullehan fikse neste år. Sikkert er det ialle fall at "treet" gleder alle somkommer med ferja og lyser opp idisse mørke kveldene.

Nina Haugland

Skåtøy Flaskepost

Redaktør: Linda Høyvarde

Desember 2014 nr 45

epost: linda-hoy@hotmail.commobil: 99234828

1

Juletre i glass (KSM­ elev)

GOD JUL

Skåtøy – sangpoetenes møtested

Vi takker for året som er gått, ogønsker gamle og nye medlemmervelkommen til et aktivt nytt år i2015.Charlotte Audestad trio er førstut, og spiller på Skåtøy kafé &galleri lørdag 7. februar kl. 1 9.00 ­www.charlotteaudestad.com

Charlotte (30) er en norsk artistog låtskriver fra musikkøya Hitra iSør­Trøndelag, bosatt i Trondheim,hvor hun både lever og ånder formusikken!

Charlotte beskrives som et verbaltunikum, og har en kvinnestemmesskråblikk på hverdagen og densutfordringer, med et enormtteksttalent og munnrapp humor.

I mars 2013 gav hun ut sittdebutalbum "På feil si' av vei'n" tilstrålende kritikker. Nå er hun igjen

aktuell med ny musikk. Først ute ersingelen "Vilt forelska", som er spiltinn i Øra Studio, Trondheim og ParrStreet Studios, Liverpool. Musikeresom medvirker er: Jostein Ansnes,Richard Turvey, Kathrine Rømmen,Gjermund Silset og HelgeNorbakken.

Den 7. november kom hennesandre album "Livet e fort kort te åbare ha det greit" ut på ØraFonogram.Vi gleder oss vilt!!

Reserver plass nå!

sangpoetene@gmail.comeller SMS/tlf. 95249200Billettpris kr. 300,­.Medl. av Sangpoetene kr. 200,­.

Årsmøte avholdes lørdag 21 .mars kl. 1 8.00 på Skåtøy kafé &galleri

Mer informasjon kommer.

Kontingent

Kontingent for 2015 er sendt ut påe­post. Vi oppfordrer alle som serverdien av et helårlig kulturtilbud påSkåtøy til å støtte Sangpoetene ogbetale kontingenten innen fristenMedlemskap

Ønsker du å bli medlem, send en e­post til sangpoetene@gmail.com

Jens Harald

2

Det skjer på Skåtøy Skåtøy Kirke Ons 24.1 2. kl. 1 4.00.Julaftengudstjeneste v/ H MonsenOffer til Kirkens nødhjelpOns 31 .1 2. kl.1 6.00. Fakkelvandring til Darefjell.

Salg av fakkler overskudd går til Clinica Noruega.Velkommen i kirken

Kafeen er vinterstengt

NB! Ting kan skjefølg med på kafeens hjemmesider !

3Lese tidligere Flaskeposter? Skole ?

RyggsekkaneHer drives det med omfattende planlegging.Intil videre tas "Årsmøte" og turer på sparket.

Tor olsen.

Krokvelder 201 4 på Lokalet -- "Vårt eget hus".

Sørveggen råtner og må skiftes, dette koster ca. 100 000,et stort løft for "alle oss huseiere".Hyggelig dugnads variant er å spise og drikke oss til en nyvegg.Lø 1 0 Jan kl 1 7 ­ Middelhavsretter Tapas/ småretter(Gerd/ Isa/ Ask/ Lasse/ Eirik)Sø 1 8 Jan kl 1 7 ­ Fårikål (Landskapsvernkomiteen)Lø 24 Jan kl 1 7 ­ Dagens fangst til vanns eller lands(Tom Edvart/ Tor) + Tema: AllsangaftenLø 31 Jan kl 1 7 ­ Tai Buffet (Jan Cranner ++)Lø 1 4 Feb kl 1 7 ­ Vi får se etterhvertEget skriv om dette sendes ut i nærmeste framtid.Still opp, kos deg og spis og drikk til en kvadratmeter veggdu også. Påmelding til Gerd Slåen 99261667.

Velkommen til alle for et besøk på Lokalet/ styretl

Huskstua starter på et nyttår.Man 26. jan kl 1 800 er det årsfest på lokalet.Alle er hjertlig velkommen

Huskestua.

Sø 28. Des kl 1 7 - 1 9 Juletrefest på flerbrukshuset.

BUK, Nissen med flere

Søn 4.Jan blir det juletrebrenning på jordet ved jordetpå Hauen når det mørkner. Bli ferdig med jula påNederlandsk vis ta med juletreet og kom på detteuhøytidlige arrangementet.

.

4

Vi takker for året 201 4 og ønsker publikumvelkommen til ny festival 1 6.-1 8. juli 201 5.Programmet er ikke klart ennå, men styret er godt igang med arbeidet. Noen kontrakter er allerede signert,og vi er i forhandlinger med flere artister.Sett av datoene nå og følg med på –www.skatoy-visefestival.org

Tradisjonen tro, blirdet kirkekonsertto 1 6. juli kl. 1 9.Denne gangen byr vipå Lill Lindfors ogKetil Bjørnstadmed «Coastlines».Billettene er lagt utfor salg, og kankjøpes hos Billett­service og Narvesenfor kr. 300,­ + avg.

Tips! - Julegaven til den som har alt!

God Jul og Godt Nytt år ønskes fraSkåtøy Vise- og Poesifestival

Juletrefest Søndag 28. Desember (1 7-1 9).I gamle dager, det vil si for noen tiår siden, var den

tradisjonelle juletrefesten slutten på julefeiringen. PåSkåtøy tar vi festen i romjulen i år.

Det skjer på Flerbrukshuset søndag mellom jul ognyttår. Det blir tradisjonelle runder rundt «du grønne,glitrende», i en eller flere ringer avhengig av oppmøtet.Juletreet, iført glitter og alskens pynt, kommer direktefra Skåtøy kirke. Pent brukt med andre ord; et strålendeeksempel på bærekraftig, lokal gjenbruk som vi slutteropp om her på øya.

Naturligvis kommer han i år også, selvesteJulenissen personlig, får vi tro. Med fyldig hvitt skjegg,lett rødlig potetnese og buldrende røst. Litt stram imaska, kanskje, det har sin grunn, det er den sammemaska som i fjor, den var for liten da også. Nå er denenda mer bulkete, strikken bak er for stram og burdebyttes ut, vi får se til neste år.

Han bryr seg ikke om festen foregår midt i romjulaeller 13. dag jul, julenissen. Fest er fest.

Der forventningsfulle barn er samlet, der kommerogså julenissen. Med sekken full av godteposer. Slik atalle de arme små er tilstrekkelig speedet på sukker nårkvelden nærmer seg slutten og loddene er solgt,gevinstene vunnet og sangene sunget. Med andre ord;same proceedure as last year, store og små, tanter,onkler og besteforeldre gleder seg, vi vi klapper ihendene, svinger oss i dansen og buuuker og neeeier.

Ottar for BUUUUK

5

Nytt fra styret.

Skåtøy skoles 150 års jubileum

Takk til;­ KSM­elever som kastet glans overarrangementet og sang for oss,­ Skåtøy Kafe for kaffe og lokaler,­ Lokale kakebakere for boller ogbløtkake,­ Historielag for flott skilt­ og kommunen for blomster oggave til jubileet.

Initiativtager til markeringen varArnfinn Jensen som ble godt ledetog gjennomført med gode hjelperefra Skåtøy Vels styre.Brev til kommunen,?

­ På sist medlemsmøte ble detbesluttet at styret skulle sende etåpent brev om bopliktsaken tilformannskapet.Det ble gjort og vi kunne lese i KVat et flertall i formannskapet ogkommunestyret ønsket og opprett­

holde boplikten og at vårt brev blelagt ved saken kommunen sendte tilsentrale myndigheter.Medlemskontingent 2014.

­ Når flyselskapet har brukt opp allegode unnskylninger om forsinkelser,skylder de på operasjonelle årsaker.Så gjør også vi når giroene nåsendes ut alt for sent. Fint om derebetaler kontingenten raskt. Vi har ettungvint system for medlemslisterog vi mister også trolig noen med­lemmer av den grunn.NB Husk navn på medlem(er)på giroen eller i nettbanken når dubetaler.Er du medlem?­ Alle som bor fast,har røtter her, erher mye, ønsker å støtte Skåtøy børbli medlemmer i Skåtøy Vel?Vi kommer tibake med en verve­kampanje utpå nyåret.Råteskade i ventebua.

­ Overslag gjort av Tore A. viser atdet vil koste rundt 20.000 kr. åreparere skadene. Samferdsels­

komiteen har fått klarsignal av leder/styret til å få satt igang rep­erasjoner. Mer info på nestemedlemsmøte.Juletre på Skåtøyroa­ Takk til Nina for hennes initiativsom vellet støtter.God Jul og Godt Nytt ÅrØnsker dere alle av styret ogsamtidig takker vi for innsatsen iåret som gikk.

Tor Dønvik

Elevene lagerglasskunsthos Gerd påDønvika.

Dagene startet med en kort kogg­tur fra Åsvika. Ser en nøye etter erdet mye å se, å undre seg over og ålære, på et kvarters båttur en vinter­morgen på blank sjø. Vi fikk medoss soloppgangen og kunneobservere både måne og sol sam­tidig, kanskje det da blir lettere åforstå at det er når sola skinner påmånen vi kan se den, og at det ermånens gang rundt jorda som gjørat månen ikke alltid synes rund.

En av oppgavene var å se ogkjenne igjen sjøfuglene våre. Vi såSvane, Stokkand, Hegre, Kvinand,Skarv, Alkeknott og Måke. Vi kjørtepå utsiden av Ærøy og noen avungene gjettet at navnet Ærøy komfra ærfugl som har reir på denneøya. Andre i flokken konkluderte daraskt med at på Bærø, der måttedet være mye bær.

Sola er lav om vinteren og dakjørte koggen om kapp med sinegen skygge når vi manøvrerte nær

noen bratte fjellknauser, og vi kunnevinke til våre egne skygger. Der detvar grunt hang ungene over rekkaog kikket ned i vannet, etter båer ogliv på bunnen. Akkurat da så jeg forførste gang i mitt liv en hauk somlynraskt stupte ned på sjøen i etmislykket forsøk på å fange en and,for anda dukket like lynraskt.

Altså selv en gammel gubbe opp­lever nye ting på et kvarters båttur isvært kjente farvann.

Vi passerte Jentebåen som nå erutstyrt med et nymotens lys, noenmente at solcellene var en para­bolantenne, det er sannelig på tideat hummer og krabber rundt Jente­båen nå får se på Canal Digital.

Så kom vi fram.Ivrige produk­tive elever (42 ialt, med 7­8 avgangen) lagetover 120 kunst­verk. Kreativitet,fantasi, iver,arbeidsglede ogen imponerendero!!! preget et

par timers god arbeidsøkt(Montessori funker!). Forøvrig larjeg bildene tale for seg. For å unngåå avsløre mulige jule­presanger erkunstverkene anonymisert.

6

Noen var litt raskere en andre, davar det greit med et lite avbrekk forå kose med bikkja.

Å se på og å ta på, en ekte tannfra en spekkhogger ble det også tidtil. Ekte hval­øye, ekte hval­øre ogekte barder (for de stakkars hvalenesom ikke har tenner) ble nøyestudert, og detaljer om hvalfangstsom er forbudt, om hvordan skjæreut øye, øre, tann osv. ble diskutert.

På returen til Åsvika fikk alleprøve seg på å styre koggen i tur ogorden.

Sjøfugler ble nok en gangobservert, det viste seg at det varvanskelig å huske navna påfuglene, på "Hege" Hegre, på"Alkeknotten" som egentlig heterAlkekonge, på Skarven som er heltsort, men har en hvit flekk påmaven det første leveåret.

Når Kvinandflokken lettet frasjøen ble motoren stoppet, slik atkvinelyden fra vingeslagene tilendene kunne høres, osv.

Noen båtturer til, så lærer nokdenne ungeflokken sjøfuglene våreå kjenne.

Det er ikke alltid så mye som skaltil for å gi barn gode opplevelser.

Jeg håper foreldrene fikk hjemfornøyde unger, fulle av bikkjehår,men som forhåpentligvis ogsåhadde lært litt av en halv time påsjøen og to timer med glasskunst.

I alle fall ble de og vi en opp­levelse rikere.

Dette er kanskje et eksempel pådet lille ekstra elever på Skjær­gårdskolen kan få med seg, somskal bidra til at skolen forblir attraktivog gir god og bred læring.

Slikt er det også en stor glede ogmoro å få være med på, og jegoppfordrer Skåtøyfolk og andre til åengasjere seg for skolen, med tiltaksom fremmer kystkultur, trivsel ogglede i øydistriktet.

Tor DønvikNy-poppa popkorn vedKvernbekken.

En gjeng ivrige turgåere påSkåtøy har på dugnad satt opp engapahuk i skauen ved Kvern­bekken. Hverken Skåtøy Vel ellerandre organisasjoner står bak ogdet er ikke brukt en krone på å 7

Alt er helt ekte altså ! !

Alkeknott (når den kom hit ble detisvinter, sa gammelt folk før)

gjennomføre prosjektet. Det helestartet med at det ble gitt bort noengamle lysstolper fra E­verket og såtok det ene det andre og vips, såkan alle som går tur på Skåtøy nåbenytte seg av en flott gapahuk.

Prefabrikert reisverk ble preget avsnekkerkyndige med sans for grovedimensjoner.

KSM elvene har en ukedag medaktiviteter utfor skolen. Etter en kaldkoggtur måtte elevene få varmen iseg og matpakka skulle derfor for­tæres rundt bålet i den nye

gapahuken. Siden det var fredagrett føre jul bød vi på litt ekstrasnacks til ungene.

Ungene bruktelang tid på ågjette hva slagssnacks vi skullelage på båletmed denne inn­retningen.

I den velutstyrte gapahuken er deten bålpanne med et popkornsett.

Nå fortiden lages visst popkornsom oftest med en ferdigpose imikro­bølgeovnen, men nå skulle visom de første, ta skogsvarianten ibruk. Etter litt prøving og feilingmed temperaturreguleringen bestå­ende av, ved, flammer, glør og enkjettingstump til å heise gryta oppog ned, ble resultatet riktig bra ogpopkornet gikk ned på høykant.

En velfortjent takk til den Skåtøy­gjengen som har gjort kombi­nasjonen av popkorn og skogsturmulig for oss.

Den perforerte gryta gjorde atselve poppeprosessen kunne ob­serveres av ungene som satt tettrundt bålpanna for å varme seg.

Det viste seg at hullene var avsamme størrelse som maiskornene.Hele maiskorn kilte seg fast i dissehullene, og når de poppet, sprattnoen innover og andre utover.

Ungene ble der­for, til stor glede,bombardert avutskutte pop­korn. HMS pro­blematikkenrundt dette blirnok vanskelig åløse da hverkenprivatskoleloven

eller EØS regelverket har definertklare krav til innretninger for å lagepopkorn for skolebarn over åpen ild.Popkorn­vernebriller bør vurderes.

Mange forbinder Skåtøy kun medsol og sjø, men ved gapahuken erdet skogen som råder. Det var gøyå se hvordan ungeflokken, etter atpopkorna var fortært, fant gledemed lek og utforskning av to storerotvelta graner som ligger i krysslagrett bak gapahuken.

Tor Dønvik8

Bursdagsfeiring40 glade barn kom til gamle­

skolen (nå Skåtøy Kafe og Galleri)som hadde 150 års bursdag. At vihar elever i skjærgården er utroligviktig, uten skoleunger på øyahadde trolig bursdagen blitt enstusselig seanse.

Det var regn og sur vind, menungene strålte for de ca. 20 opp­møtte voksne denne regntungedesember fredagen midt i arbeids­tida. Barna startet med et rungendehipp hurra for jubilanten, det var sågøy at en fremmelig elev foreslo atdet måtte ropes hurra 150 ganger,men vi nøyde oss med ca. treganger tre. Så sang barna, det vartaler og der ungene var flinke ogrolige før de endelig fikk sinevelfortjente diplomer og ble servertboller og solbærtoddy. Bakervarene(var på samme måte som skolen)lokalt frembrakt uavhengig avsentrale ressurser.

Sverre Okkenhaug fra Kragerø ogSkåtøy Historielag donerte et flott

historisk skilt på veggen av dengamle skolebygningen, slike skiltfinnes på gamle historiske byggover hele verden.Historien fortsetter.

Med på avdukingen av skiltet varSenna van Voornveld, hun sym­boliserer starten på et nytt ogspennende kapitel i Skåtøys langeskolehistorie. Den første privat­skolen i kommunen startet her ute i2013, med Senna i første klasse.

Den offentlige skolen på Skåtøyhar vært truet av nedleggelsegjentatte ganger de siste 50 årene.

Tiden fra 2005 til Montessori­skolen kom på plass var preget avøkende forgubbing i lokalbefolk­ningen, dårlige elevprognoser ogtrussel om skolenedleggelse.

Vi er fornøyd med at etter 1,5 årsdrift av KSM er vårt lokale verdens­bilde forbedret, skolen fungerer, erattraktiv. og unge mennesker flyttertil øya.Om vi feirer 200 års jubileum forskole på Skåtøy i 2064 er nå førstog fremst opp til skolen selv og den

støtte og oppslutning skolen får frafolk som bor i øydistriktet og i restenav kommunen. Utgangspunktet erdet beste, nå har øyværinger styringpå egen skute.Det er så uendelig mye og mergivende og morsomt å kunne brukeenergi, krefter og kreativitet på åjobbe for noe de neste 50 åreneenn de foregående 50 års kampmot sentraliseringskampanjene somi tur og orden ble iverksatt avsentrale og lokale myndigheter.Politiske paradokser?

Heldigvis får privatskolen påSkåtøy bred politisk støtte på tversav partigrenser og trolig også av etflertall i kommunestyret, selv omflertallet i kommunestyret vedtokskolenedleggelse!

Privatisering ivaretar her troliglokaldemokratiets interesser bedreenn det offentlige, for foreldre sombor her eller andre steder, som nåfår mulighet til å ha den lokaleskolen de ønsker seg og mener dehar krav på.

Tor Dønvik 9

Litt mer om Christian Gierløff

I novemberutgavenskriver ArnfinnJensen at Gierløff varen kjempe “i norsksamfunns og kulturlivi første halvdel av1900tallet”.

Ett av samfunnsområdeneGierløff gjorde seg bemerket på varboligsak, eller i det som også kallesboligreformbevegelsen. Han varmed på å stifte Foreningen forBoligreform (nå: Bolig­ og byplan­foreningen) i 1913. Under førsteverdenskrig gjorde mangel påoffentlig engasjement og lavproduksjon bolignøden prekær, ogBoligreformforeningens hovedkravvar at boligsak måtte bli et politisktema. Gierløff var i mange årforeningens generalsekretær ogredaktør, og en av boligsakens mestmarkante talsmenn. Han skrev blantannet boka: Landjordens plimsollere(1932) som ga en oversikt overdatidas mange understandard­boliger.

Utover i mellomkrigstida fikkboligpolitikken større oppmerksom­het. I noen byer ble det byggetboliger i kommunal regi ­ ogsåhagebyer, idéen om en statlighusbank ble plantet (den bleopprettet i 1946) og boligsamvirketså dagens lys.

Den store internasjonaleagitatoren for boligsak på dennetida var engelskmannen EbenezerHoward. Han var – som Gierløff –ikke boligfagmann, men referent iParlamentet og debattant. Han utgai 1903 den mest betydningsfulleboka om samfunnsplanlegging tilnå: Garden Cities of To­Morrow, ogsatte i gang bygging av flerehagebyer i England. Hans innsatsga inspirasjon til boligaktivister fleresteder i verden ­ også i Norge.Howard og Gierløff ble samarbeids­partnere og gode venner; Howardkom flere ganger på Norgesbesøkog han var også på Skåtøy.

I 1930 var det stor uro på NTH(nå: NTNU), og bakgrunnen var atprofessoratet i Formlære var ledig

og skulle utlyses. Studentene menteat faget burde omdefineres, bli mertidsmessig og kalles Boliglære.

De startet den første streiken ihøgskolens historie og ville atChristian Gierløff skulle tilbyesprofessoratet, ettersom han etterderes mening var den mestkvalifiserte. Dessverre fikk de ikkegjennomslag og lederen for streiken­ arkitektstudent Tønnes Søyland ­ble relegert. Det vil si at han blebortvist fra studiene i ett semestersom takk for innsatsen.Gierløff hadde i noen år jobb somHøgskolesekretær, og forelesteogså i faget Byplanlegging menshan var i Trondheim.

Sven Erik Svendsen (Hyttebeboer påBråtøhøgda)

10

Strålende "snekker Andersen"på KSM sin juleforestill ing.

Foreldre og søsken fylte oppflerbrukshuset, ungene hadde værtflinke og ikke røpet for mye avhemmelighetene på forhånd.

Med publikum i salen var spenn­ingen bak sceneteppet til å ta ogføle på. Teppet lea på seg, og framkom en arm, et bein eller et ansiktpå en utålmodig liten skuespillersom spent ventet på at de siste avpublikum skulle finne sin plass.

Så braket det løs med Prøysenskjente og kjære julefortelling, medhan selv som innleder. Regien varprofesjonell, med spennende varia­sjoner over temaet og med enkle,men gode og virkningsfulle scene­effekter. Alle ungene bidro, varveldig flinke og ikke minst strålte avspilleglede. Lærerne har lyktes godtmed å få alle ungene entusiastiskeog deltagende. Sånn skal det værepå en Montessoriskole, hver enkeltelev skal synes. Selv om innholdet iforestillingen er godt kjent ble detingen dødpunkter, tvert imot var detvariasjoner og overaskelser.

Overgangen frasnekker Andersenstampende i snø tilen ballett var et avhøydepunktene. Veddette vakre grasiøsedanseinnslaget, medavanserte trinn ogbalanser ga publikumspontan applaus, ogdet var tårer i øye­kroken og klump ihalsen på noen ogen hver. Kort og godtimponerende!

Og at Prøysen,danset ballett, var nytt for det fleste.

I neste øyeblikk runget latterenblant publikum da snekkerAndersens produserte julegaver såflisa føyk etter lyd fra alskensnymotens elektroverktøy.

Her var det kjent, kjært, over­raskelser, vakkert og moro i skjønnforening. Det er synd at ikke flerefikk anledning til å se forestillingen,begrenset plass og tid forhindretdessverre det.

Stolte foreldre og enda stoltereunger avsluttet det hele med

julekos, kaker, kaffe og utlodning påskolen.

Neste gang KSM, ja da brukerdere kirken til forestillingen og fyllerden helt, det har dere fortjent.

(Et video opptak vil bli distribuerttil foreldrene slik at beste­mødre ogfedre, onkler og tanter, venner ogkjente får se og høre alle de flotteelevene vi nå har på KSM)

Tor Dønvik

11

Månedenes båeJeg har lenge fundert på om jeg

har noe å bidra med når det gjelderdenne type historier. Det har jegnok, men de fleste er dessverre for«dumme» til å gjenfortelles og ikkeminst huskes. Men hjernen er enmerkelig greie som plutselig kanhente fram godt skjulte ting fraglemselens dyp.

På vei til Tom Edvardt på Stuss­holmen, oppdaget jeg nemlig at enfæl båe på østsida av holmenendelig var merket med en stake.Jeg kom da til å huske på enepisode jeg tror handler om dennebåen – og da uten stake.

For tredve – førti år siden var vien gjeng som fant ut at en tur tilValle var aktuelt. Der var det nemligikke bare en, men to butikker somsolgte ting vi trengte. Den gang vardet vanlig at mange møttes påholmer og skjær for å drive sånneungdommelige aktiviteter somungdom alltid har drevet med.

De fleste hadde egen båt og vedfelles utflukter så kunne slepet avbåter bli langt – svært langt.

Denne gangen var det Affen(Gautfald) som fikk de fleste ombord og med en passe haug medbåter på slep. Jeg mener å huskeat han den gang eide en slagsjerndorry, men uansett båttype såstakk den dypere enn de flesteandre båter. Farta var nok som denpleide dvs et sted mellom 0,5 og 2knop. Nydelig vær var det attpåtilog med en trivelig gjeng om bord såvar ikke fokuset alltid rettet forover.

Plutselig reiste baugen seg noeog båten stoppet opp – vi haddegått på en båe. Men innen vi rakk åforeta oss noe, så kom første båt påslepet inn i «rævva» og ga dorryenet lite puff forover. Noen fåsekunder etter kom neste båt og gaet nytt lite dytt. Sånn fortsatte de«omvendte dominobrikkene» ogdermed var vi over båen og i klartfarvann. Alle båtene på slep stakkbetydelig grunnere og gikk derforsmertefritt over båen. Ferdenfortsatte uten at stemningen ombord hadde fått seg en knekk.

Hansemann

I Flaskeposten i mai 2011 kan viogså lese om denne båen.Det ble diskutert og ble iverksattmerking av flere båer i skjærgården fornoen år siden og denne båen var en avkandidatene. Eieren av en av byens båt­verksteder protesterte da heftig, hanfortalte at dette var en av skjærgårdensmest lønnsomme båer. Med en omset­ning på kr 85000 bare på denne båenhittil det året var det galskap og merkedenne.En utmerket umerket inntektskilde er nåtapt for alltid

(red) 12