kreative prosesser og kreative øvelser - ungt entrepenørskap

www.ue.no

Copyright © UE Forlag

Kreative prosesser og kreative øvelser

Til lærer:

I Ungdomsbedrift jobber elever med idéutvikling og kreativitets- og innovasjonsprosesser i samarbeid

med andre. Elevene utfordres til å være nysgjerrige, skapende, kreative, utforskende og å komme

opp med nye løsningsforslag.

Kreativitet

Kreativitet handler om å utvikle ideer. Innovasjon handler om å kunne omsette ideer til handling.

Kreativitet er evnen til både å se muligheter og skape ideer individuelt og i samspill med andre.

Idéutvikling er en systematisk prosess hvor man utvikler mange ideer ut ifra en utfordring, et problem

eller en mulighet man ser. Å kombinere kjente kunnskaper på nye måter er en viktig kilde til nye ideer

og innovasjoner. Idéutvikling er ikke bare forbundet med fri assosiasjon og generering av ideer, men

også bearbeiding og videreutvikling. En ny idé blir til en innovasjon når den tas i bruk. En innovasjon

kan være en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller en ny

organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen.

Hvorfor jobbe med kreativitet i samspill med andre (i grupper)?

• Fremmer kreativiteten

• Kvantitet fremmer kvalitet

• Involverer, engasjerer og motiverer

• Skaper forankring og eierskap

• Øker aksepten for andres synspunkter

• Sparer tid (i senere faser)

Den kreative prosessen

Jakt – vi skal utvikle ideer (Drømmerommet)

I denne fasen har vi fokus på kvantitet. Kvantitet er viktig for kvalitet. En idé kan bli til på mange

måter; gjennom brainstorming, idémyldring eller ved at elevene ønsker å forbedre et eksisterende

produkt (f.eks. gi produktet et annet design eller gjøre justeringer slik at det får flere bruksområder).

Et annet godt utgangspunkt for å utvikle forretningsideer er elevene selv. Har ungdommene et talent

eller interesse som de kan lage forretningsideer av?

www.ue.no


Slakt – vi skal sortere og prioritere (Kritikerrommet)

I denne fasen har vi fokus på kvalitet, og få fram den beste ideen. Når elevene har jobbet fram ulike

ideer, må de bli enige om hvilken idé de ønsker å gå videre med. For å skille de ulike ideene fra

hverandre er det lurt å diskutere og vurdere fordeler og ulemper ved de ulike ideene. Da kan PMI-

metoden, SWOT eller Seks tenkehatter være aktuelle.

Fra idé til handling – vi jobber med forretningsideen (Realisererrommet)

Når en idé er vurdert og valgt, skal ideen bearbeides videre til en forretningsidé. Deretter starter

arbeidet med å utforme forretningsplanen/-modellen for ungdomsbedriften. I forretningsplanen/-

modellen konkretiseres ideen.

Kreative øvelser

I dette dokumentet har vi samlet et knippe øvelser som skal simulere elevenes skaperglede,

kreativitet og utforskertrang. Du kan bruke øvelsene som oppvarming til Ungdomsbedrift, i

forbindelse med oppstart av elevenes egne ungdomsbedrifter og når de skal videreutvikle ideene til

forretningsideer. Kreative prosesser trenger å bli styrt av en prosessleder for å bli vellykkede. Vi

anbefaler at du leder elevene gjennom den kreative prosessen.

Det er viktig at:

• Alle elevene i ungdomsbedriften/i gruppa er med og deltar aktivt

• Du følger med på klokka og stopper prosessen når tiden er ute. Det er bevisst at det er korte

tidsintervaller i øvelsene.

• Du setter av tid til refleksjon sammen med elevene når dere har gjennomført øvelsen.

Elevene skal reflektere rundt hvorfor de gjør øvelsen, hva de har lært og hvilken

overføringsverdi den har.

Ungt Entreprenørskap kan bistå og gi deg opplæring i bruk av kreative øvelser. Vi har mange øvelser i

vårt repertoar. Vi har også samlet 52 ulike øvelser i vår Kreaktive kortstokk som ligger i nettbutikken.

Lykke til!

www.ue.no


Kleshenger

Tid: 20 minutter

Øvelsen kan gjennomføres som en bli kjent aktivitet og oppvarming til Ungdomsbedrift.

Hensikten med øvelsen:

• Få opp stemningen, gjøre elevene trygge på hverandre og trygge på å komme opp med ideer

• Få i gang prosesser på idéutvikling.

• Få opp mange ideer (kvantitet).

• Trene på at ingen ideer er dårlige (ikke lov til å si nei).

Materiell:

• Bilde av en kleshenger eller del ut én kleshenger til hver gruppe.

• Elevene må ha noe å skrive på og med.

• Eventuelt en liten premie (sjokoladepose).

Instruksjon til lærer:

1. Del elevene inn i grupper på 2 elever (maks 3 der det ikke går opp med 2 elever).

2. Vis et bilde av en kleshenger (evt. del ut 1 kleshenger til hver gruppe). Fortell historien: Tenk

deg at en gigantisk kleshengerfabrikk går konkurs og skolen får tilbud om hele restlageret.

Konkursboet spør om dere har ideer på hva denne ressursen kan brukes til. Det er ønske å

finne veldig mange bruksområder. Fabrikken har produsert ulike hengere av plast, tre og

metall.

3. Gruppene får 3 minutter på å finne flest mulig ideer på hva en kleshenger/flere kleshengere

kan brukes til. Kleshengerne kan modifiseres eller kobles sammen. Det er viktig å fokusere

på «Ja, og». Det er ikke lov å si «Nei».

4. Når tiden er ute skal hver gruppe telle antall ideer.

5. Be alle grupper som har over 5 ideer rekke opp handa, deretter over 10 ideer, 15 ideer, 20

ideer - til det bare er en gruppe igjen. Denne gruppen kan evt. få en liten premie.

6. Be vinnergruppen lese opp alle ideene. Deretter ber du de andre gruppene velge ut noen

ideer de kan lese opp. (Viktig for å involvere alle). Denne delen kan ta tid med mange

grupper, så dette må justeres ut fra hvor lang tid som er til rådighet.

7. Refleksjon: Eksempler på refleksjonsspørsmål:

• Hvor mange ulike ideer fant klassen totalt sett? (Imponerende med så mange ideer.)

• Var det noen som kom på flere ideer, når dere hørte om de andre gruppenes ideer?

• Vil et stort antall ideer føre til bedre kvalitet på endelig valgt ide, enn om gruppen

utvikler få ideer?

• Hva lærer dere av denne oppgaven?

• Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?

• Hvordan og når kan øvelsen være nyttig i andre sammenhenger?

www.ue.no


Ideer for ideenes skyld

Tid: 10 minutter



• Få opp stemningen, gjøre elevene trygge på hverandre og trygge på å komme opp med ideer


Materiell:



1. Del elevene inn i grupper på 4 elever.

2. Forklar elevene at de har et rør som er 60 cm. langt. Røret er gravd ned i bakken og det ligger

en ping-pong-ball i røret. Be elevene komme opp med flest mulig forslag på hvordan man kan

få opp ballen.

3. Gi gruppene 2 min til å diskutere og notere forslag (stikkord). Stopp prosessen.

4. Alle gruppene får 1-2 minutter hver til å presentere sitt beste forslag for klassen.


• Hvem kom med det første forslaget?

• Slapp alle i gruppa til?



www.ue.no


Spagettitårn

Tid: 30 minutter


I denne øvelsen skal elevene bygge et spagettitårn.


• Få opp stemningen, gjøre elevene trygge på hverandre.

• Samarbeid med fokus på planlegging, organisering, kommunikasjon og ledelse.

Materiell

• Spagetti (ca. 150 g per gruppe).

• Marshmallows (8-10 stk. per gruppe)

• Målebånd til å måle.

• Eventuelt en liten premie (f.eks. sjokoladepose)


1. Del elevene inn i grupper på 4-5 elever.

2. Del ut spagetti og marshmallows som byggemateriale til alle gruppene. Fortell gruppene at de

skal konstruere hvert sitt tårn, og det er om og gjøre å bygge høyest. Det er ikke lov å bruke

andre materialer enn det de har fått utdelt. Tårnet skal stå fritt og kan ikke støttes opp ved en

vegg eller av personer. (NB det er høyden vi skal måle).

3. Planleggingsfase: Gruppene får 5 minutter til å planlegge bygget. Under planleggingsfasen er

det ikke lov å berøre bygningsmaterialene.

4. Gjennomføringsfasen: Gruppene får 10 minutter til å bygge. Du gir signal når det er 2

minutter igjen. Presiser at elevene ikke får lov til å snakke sammen eller å skrive meldinger til

hverandre under byggingen.

5. Når de 10 minuttene er ute skal alle grupper stoppe arbeidet. Deretter går du rundt og måler

høyden på de ulike tårnene.

6. Refleksjon: Hver gruppe skal oppsummere internt i gruppa. Gruppene får 5 minutter.

Hver gruppe skal reflektere rundt sin byggeprosess og sitt resultat:

• Fulgte dere planen som ble lagt i planleggingsfasen?

• Hvordan fungerte samarbeidet i gruppa? Hvem gjorde hva? Deltok alle?

• Var det en av elevene som utpekte seg som en «naturlig» leder i arbeidet?

• På hvilken måte kommuniserte dere? Fungerte det?

• Hva har dere lært av denne øvelsen?

• Ble resultatet som forventet?

7. Presentasjon: Hver gruppe får 1-2 minutter til å presentere sitt tårn og si litt om sin

byggeprosess. Lærer oppsummerer, og kårer det høyeste tårnet. Og deler eventuelt ut en

liten premie til gruppen med det høyeste tårnet.

www.ue.no


Flyselskapet

Tid: 30 minutter


I denne øvelsen skal elevene starte sitt eget flyselskap.


• Få opp stemningen, gjøre elevene trygge på hverandre og trygge på å komme opp med ideer.

• Trene på samarbeid og organisering (fordele oppgaver).

• Trene på produksjon.

• Trene på å prøve og feile

Materiell:

• Hvite A4-ark

• Fargeblyanter

• Sakser

• Eventuelt tre premier (f.eks. sjokoladeposer)


1. Del elevene inn i grupper på 4-5 elever. Informer elevene om at alle gruppene skal

konkurrere i tre klasser: 1) Lengst i lufta, 2) Lengste distanse, og 3) Mest kreative

markedsføring.

2. Gruppene får 10 minutter til å:

• velge sin leder, sin designer og sin markedsføringsansvarlig

• gi flyselskapet sitt et navn, lage en logo og et slagord

• lage et papirfly

3. Alle gruppene får 2 minutter hver til å markedsføre sitt flyselskap (navn, logo og slagord).

4. Alle gruppene skal demonstrere flyegenskapene til sitt papirfly. Og konkurrere i to klasser:

Klasse for lengste distanse og klasse for lengst tid i lufta.

5. Premieutdeling: Lærer deler ut en symbolske premier (evt. bare heder & ære) til vinnerne i de

tre klassene: 1) Lengst i lufta, 2) Lengste distanse, og 3) Mest kreative markedsføring.


• Hvordan fordelte dere rollene? Noen som stod frem, eller noen som ble stengt ute?

Hvilken strategi ble valgt (basert på elevenes styrker f.eks.)?

• Hvordan løste dere oppgaven?

• På hvilken måte ble tid en avgjørende faktor for resultatet?

• Hvordan kommuniserte dere, og hvem bidro til fremdrift?

• Hva kan dere lære av denne prosessen? Noe å ta med videre?

www.ue.no


Mester

Tid: 15 minutter



• Få opp stemningen.

• Gjøre elevene trygge på hverandre og trygge på å komme opp med ideer.


Det skal være to elever per gruppe. De to elevene får to ulike roller:

• Én reporter

• Én «verdensmester»

Den eleven som er «verdensmester» vet alt om et tema. Reporteren skal intervjue verdensmesteren

om temaet.



2. Hver elev i gruppa skal tenke på hvert sitt substantiv og si det i munnen på hverandre når

læreren har talt til tre. Hvis ordene er ape og hus, er altså ordet apehus. Dette ordet er

verdensmesteren ekspert på og vet alt om.

3. Reporteren skal nå intervjue verdensmesteren om dette emnet i 3 minutter. Reporteren kan

stille spørsmål som f.eks,:

• Hvor mye det koster

• Hvordan det er produsert

• Bruksområder

• Særtrekk

• Utseende

• Hvem som har bruk for det

4. Deretter bytter de to elevene roller og gjennomfører punkt 2 og 3 på nytt.

5. I plenum: spør noen av reporterne om å referere (oppsummere) hva verdensmesteren har

fortalt om temaet.




• Hvordan kan dette være nyttig for arbeid med Ungdomsbedrift?


www.ue.no


Brainstorming

Tid: 15 minutter

Øvelsen kan benyttes i oppstarten av Ungdomsbedrift.

Hensikten med denne øvelsen er:

• Få i gang prosesser for idéutvikling.

• Få opp mange ideer (kvantitet).

• Trene på at ingen ideer er dårlige (ikke lov til å si nei).

Materiell

• Hver elev skal ha hver sin Post-it-blokk og tusj.

Post-it-lapper egner seg godt til brainstormingsprosesser. Elevene kan lett flytte på lappene og

assosiere. Heng ideene opp på en tavle eller vegg. Det er viktig å tenke på at veggene skal være fulle

av ideer, og ikke endelige løsninger. De beste ideene må bearbeides videre for å bli gode løsninger.


1. Del elevene inn i grupper på 3-4 elever.

2. Lærer gir en problemstilling (f.eks. et hverdagsproblem, en oppgave fra læreplanen) til

alle gruppene som de skal komme opp med ideer på.

3. Individuelt – 2 minutter: Hver elev noterer sine egne ideer på post-it-lapper uten å

diskutere med sidemannen. Det er kun lov med én idé per post-it-lapp!

4. I gruppa – 5 minutter: Alle elevene i gruppa leser opp sine ideer for hverandre. Post-it-

lappene henges fortløpende opp på veggen. Tilsvarende like ideer kan grupperes

sammen. Oppmuntre elevene til å la seg inspirere av de andres ideer. Kanskje dette fører

til at de kommer opp med enda flere nye ideer.

5. I gruppa – 3 minutter: Gruppa blir enige om hvilke tre ideer de liker best.

6. Oppsummering i plenum – 5 minutter: Be hver gruppe dele en av sine ideer i plenum for

resten av klassen. (kanskje dette kan trigge at elevene i nok en runde kommer opp med

enda flere nye ideer)




• Fikk du nye ideer som utgangspunkt i andres ideer? Var dette helt nye ideer eller

videreutvikling av andres ideer?

• Får du bedre ideer av å få frem mange ideer?



www.ue.no


1+1=3

Tid: 20 minutter



• Å trene evne til assosiasjonstenking

• Å bli kjent med FNs bærekraftsmål

• Gjøre elevene trygge på å komme med ideer

Materiell:

• Bilde av/oversikt over en FNs bærekraftsmål; https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal



1. Del elevene inn i grupper på 4-5 elever. La dem velge én i gruppa til å være referent.

2. Vis elevene oversikten over FNs bærekraftsmål og forklar kort hva det er. Be hver gruppe

velge ut to mål. Alternativt kan du dele ut to tilfeldige mål til hver gruppe. Bruk gjerne UEs

kortstokk med FNs bærekraftsmål som kan bestilles i nettbutikken.

3. Gi gruppene 3 minutter til å lese om bærekraftsmålene de har valgt/fått og til å diskutere hva

bærekraftsmålene faktisk betyr.

4. Be gruppene bruke 8 minutter på å skrive ned ideer de kommer på som kan bidra til å løse

de to bærekraftsmålene sammen. Presiser at alle forslag er like verdifulle. Det er ikke lov å si

nei. Alt er mulig! Nå er det om å gjøre å få ned så mange ideer som mulig.

+ = Nye ideer

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

www.ue.no


5. Gi gruppene 2 minutter på å bli enige om hvilke to forslag de har lyst til å dele med klassen.

6. Alle gruppene får 1-2 minutter hver til å presentere sine to forslag for klassen. Be dem først si

hvilke to mål de har tatt utgangspunkt i, før de forteller om ideen.


• Hva tenker elevene de lærer av denne oppgaven?


• På hvilken måte hjalp bærekraftsmålene dere til å komme opp med ideer?



www.ue.no


Tenke på kryss og tvers

Tid: 20 minutter



• Å trene evne til assosiasjonstenking.

• Gjøre elevene trygge på å komme med ideer.

• Å gi elevene trening i kort presentasjon.

Materiell:

• Skjemaet «Tenke på kryss og tvers». Lærer kan også lage sitt eget skjema (f.eks. med

begreper fra læreplanen).




2. Vis elevene ett skjema. F.eks. Skjema 1. Fire personer i gruppa skal helt vilkårlig, uten å

avtale med de andre, velge et ord fra skjemaet. Elevene må på forhånd avtale hvilken av

radene de skal velge fra. Det vil si at person nr. 1 velger et ord fra rad 1 (gamle

forretningsideer), mens person nr. 2 velger et ord fra rad 2 (målgrupper) osv.

3. Be gruppene bruke 8 minutter på å skal utforme 4-5 forretningsideer. Forretningsideene skal

være basert på de fire ordene. Jo mer ideene bryter med det tradisjonelle tankemønsteret, jo

bedre.

8. Gi gruppene 2 minutter på å bli enige om hvilke to forslag de har lyst til å dele med klassen.

9. Alle gruppene får 2 minutter hver til å presentere sine to forslag for klassen. Be dem først si

hvilke fire ord de har tatt utgangspunkt i, før de forteller om forretningsideene.



• På hvilken måte hjalp de fire ordene dere til å komme opp med ideer?


• Hvordan og når kan øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida

etc.)?

www.ue.no


Eksempler på skjemaer:

Skjema 1

Gamle

forretningsideer

Målgrupper

Problem å løse

Distribusjons-

kanaler

Våre ideer

Vaskeri Kvinner Langt til jobben Internett

T-skjorte Gründere Dyre skolebøker Sykkelbud

Matservering Studenter Rekker ikke å trene Idrettsklubber

Reklametjenester Hundeeiere Kjedelig å vaske Postordre

Bærbar pc Sportsutøvere Redd for sykdommer TV

Charterreiser Fjellklatrere Trøtt på morgenen Klesbutikker

Vesker Lærere Får ikke være ute til

sent på natt

Sosiale medier

Barberhøvler Unge gutter Ønsker å bli mer

sosial

Venner

Blogg Sykepleiere Klarer ikke å lese Café

Hatter Teaterelskere Lite med penger Apotek

Tennis Pensjonister Miljøproblem Aviser

Skjema 2

Produkt Kunder Behov Våre ideer

Bilderamme Jenter Har lite penger

Puter Gutter Trøtt på morgenen

Kalender Pensjonister Må tidlig hjem

Sokker Småbarnsforeldre Har liten tid

Brødfjøl Sportsinteresserte Ønsker flere venner

Kokebok Filminteresserte Bor trangt

Nærbutikk Ungdom Langt til jobb/skole

Kafé Drosjesjåfører Kjedelig å vaske

Feriereise Skiftarbeidere Lang vei til kino

Kart Eiendomsmeglere Ønsker å reise

Refleks Tenåringsforeldre Glemmer mye

Videofilm Politikere Mørkredd

Kino Politi Lang vei til venner

Sko Skilte foreldre Mangler arbeid

www.ue.no


Presentasjon av våre forretningsideer:

Idé 1:

Idé 2:

Idé 3:

Idé 4:

Idé 5:

www.ue.no


Slumpord med FNs bærekraftsmål

Tid: 20 minutter


Hensikten med øvelsen er:

- Å bli litt kjent med FNs bærekraftsmål

- Å trene evne til assosiasjonstenking

- Å trene evne til kreativitet

- Å starte en ideprosess mot en ungdomsbedrift med bærekraft som fokus

- Å gi elevene trening i kort presentasjon.

Materiell:

• Bilde av/oversikt over en FNs bærekraftsmål; https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal


• Bilde av skjemaet på neste side (eventuelt kopier opp ett skjema per gruppe).


1. Klassen deles inn i grupper på 4-5 elever per gruppe.

2. Vis elevene oversikten over FNs bærekraftsmål og forklar kort hva det er.

3. Be to elever på hver gruppe skrive ned et tall hver fra 1 til 17.

4. Vis elevene bildet av skjemaet. Det første tallet brukes til å velge bærekraftsmål og det andre

tallet brukes til å velge i slumpordslisten.

5. Gi gruppene 3 minutter til å lese om bærekraftsmålet de har fått og til å diskutere hva

bærekraftsmålet faktisk betyr.

6. Forklar elevene at de skal i gang med ungdomsbedrifter og denne øvelsen skal trene dem til

komme opp med forretningsideer. Gi elevene 10 minutter til å diskutere seg fram til 4 ulike

forretningsideer de kommer på med utgangspunkt i bærekraftsmålet og slumpordet.

7. Hver gruppe får 1 minutt til å presentere én av forretningsideene sine for klassen.



• På hvilken måte hjalp bærekraftsmålene dere til å komme opp med ideer?



https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

www.ue.no


Bærekraftsmål:

Slumpord:

1 Ulv

5 Sjåfør

9 Banan

13 Innsekter

17 Politiker

2 Barn

6 Fugl

10 Flykning

14 Ungdom

3 Fallskjerm

7 Kvinne

11 Helsepersonell

15 Isbre

4 Toalett

8 Fisk

12 Urbefolkning

16 Restaurant

www.ue.no


PMI-metoden

Tid: 10-15 minutter

Øvelsen kan benyttes når elevene i ungdomsbedriften har ulike ideer på bordet. PMI-metoden er et

enkelt verktøy som ungdomsbedriften kan bruke for å vurdere ulike ideer.


• Å vurdere fordeler og ulemper ved ideer.

Materiell:

• PMI-skjemaet.



1. Elevene i ungdomsbedriften får 10 minutter til å skrive opp alle plusser (fordeler), minuser

(ulemper) og interessante konsekvenser ved hver idé.

2. Hver gruppe trenger veiledning av lærer underveis.



• På hvilken måte hjalp PMI-metoden dere til å vurdere ideene?

• Hvordan kan dette være nyttig i videre arbeid med Ungdomsbedrift?

PMI-skjema:

PLUSS

MINUS

INTERESSANTE KONSEKVENSER

www.ue.no


Eksempel:

PLUSS

Fordeler ved at dere må

komme hjem til kl. 23.00:

MINUS

Ulemper ved at dere må

komme hjem til kl. 23.00:

INTERESSANTE KONSEKVENSER

Kan det at dere må hjem kl.

23.00 få noen følger for deg eller

andre?

Vet at noen venter på meg

Har mulighet til å bli hentet

hvis det er vanskelig å

komme seg hjem

Fint at at de jeg er mest

sammen med, må hjem

samtidig med meg

Er opplagt dagen etter

Har alltid noen å gå hjem

sammen med

Noen får være lenger ute –

flaut å være en av dem som

må tidlig hjem

Har det så gøy at jeg vil være

der lenger

Krangler mye med foreldrene

mine om tidspunktet

Det skjer mye etter at noen av

oss har gått, som de andre

prater om dagen etter eller på

skolen på mandag. Er liksom

ikke helt med …

Når noen av oss må hjem, er det

ofte at mange andre går også,

festen slutter litt av seg selv

Når foreldrene våre samarbeider

om et felles tidspunkt, blir vi

oftere kjørt hjem, siden de bytter

på å hente oss; da slipper vi styr

med buss og sånn – det tar tid

det også!

Det er ikke så mye baksnakking

lenger om de som må tidlig hjem,

siden det er mange av oss som

må hjem samtidig

www.ue.no


Seks tenkehatter

Tid: 30 minutter

Øvelsen kan benyttes når elevene i ungdomsbedriften har én idé de ønsker å gå videre med.

Bakgrunn:

Seks tenkehatter (Six Thinking Hats) er en tenkemetode utviklet av Edward de Bono. Han mener at

møter og gruppesamarbeid kan effektiviseres ved å være bevisst på å bruke seks ulike tilnærminger.

Hver tilnærming er symbolisert med en hatt med en farge. Metoden kan brukes både individuelt og i

grupper, og deltakerne tar enten på seg virkelige hatter eller bruker hattene billedlig. Når alle

deltakerne i gruppen blir «styrt» til å fokusere på en spesiell tilnærming (farge) ad gangen, heller

gruppen mot å samarbeide bedre. Hattene representerer:

• Blå hatt: kontroll, organisering og planlegging. Overblikk.

• Grønn hatt: kreativ, nye ideer og løsningsforslag. Spekulativt.

• Gul hatt: positive sider, konstruktive muligheter og håp. Objektivt.

• Hvit hatt: informasjon, statistikk og fakta, ingen tolking eller meninger. Objektivt.

• Rød hatt: intuisjon og følelser som ikke skal rettferdiggjøres eller forklares. Subjektivt.

• Svart hatt: negative sider, forbehold og forsiktighet. Objektivt.


• Å vurdere fordeler og ulemper ved en idé, og om det er mulig å realisere den.

• Å beslutte om man vil gå videre med ideen.

Materiell:

• Skjemaet under.



1. Elevene i ungdomsbedriften får 20 minutter til å fylle ut skjemaet under. Du må styre tiden (bruk

stoppeklokke) og gi alle ungdomsbedriftene beskjed når de skal gå videre til neste steg.



• På hvilken måte hjalp seks tenkende hatter-metoden dere til å vurdere ideen?


www.ue.no


Seks tenkehatter:

TENKEHATTER

VI BEDØMMER VÅR IDÉ

GUL

Hvilke fordeler har ideen?

(4 minutter)

SVART

Hvilke ulemper har ideen?

(4 minutter)

HVIT

Hvilken informasjon har vi i dag?

(2 minutter)

GRØNN

Kreativitet, hvordan kan vi videreutvikle ideen?

(4 minutter)

RØD

Magefølelse: På en skala fra 1 – 10 (1 = ikke bra og 10

= meget bra) hva er magefølelsen for ideen?

(1 minutt)

BLÅ

Konklusjon, er det mulig å realisere ideen?

Hvilket tidsperspektiv har vi?

(3 minutter)

www.ue.no


SWOT

Tid: 20 minutter

Øvelsen kan benyttes når elevene i ungdomsbedriften har én idé de ønsker å gå videre med.


• Å vurdere sterke og svake sider ved en idé, og muligheter og trusler.

• Å beslutte om man vil gå videre med ideen.

Materiell:

• Skjemaet under.



1. Elevene i ungdomsbedriften får 15 minutter til å fylle ut skjemaet under.



• På hvilken måte hjalp SWOT-metoden dere til å vurdere ideen?


www.ue.no


SWOT:

Strengths

Hva er ideens sterke sider?

Weakness

Hva er ideens svake sider? (forbedringsområder)

Opportunities

Hvilke muligheter har ideen? Det beste som kan skje

Threats

Hvilke trusler har ideen? Det verste som kan skje

Konklusjon:

www.ue.no


Fra idé til forretningsidé

Tid: 15 minutter

På dette tidspunktet har gruppene valgt en idé som de ønsker å gå videre med. De skal nå

videreutvikle denne ideen til en forretningsidé.

Tenk over følgende: Gruppas forslag:

Beskrivelse av produktet (vare

eller tjeneste)

Hvilket behov eller problem

skal vi dekke/løse?

Hvem skal være kundene

våre?

Navn på bedriften vår:

Visjon:

www.ue.no


Handlingsplan

Tid: 15 minutter

Det kan være smart å sette opp en handlingsplan for å komme raskt i gang. Handlingsplanen skal

inneholde konkrete aktiviteter/oppgaver, ansvarlige personer og tidspunkt for når aktiviteten eller

oppgaven skal være utført.

Tenk gjennom

- Hva må gjøres først?

- Hvilke aktiviteter/oppgaver kan gjøres parallelt?

- Hvilke aktiviteter/oppgaver kan gjøres uten at de påvirker hverandre?

- Hvem kan ha hatt lignende problemer før oss – kan vi ta en prat med disse?

Hva?

Hvem? Når? Måles i ...?

kreative prosesser og kreative øvelser - ungt entrepenørskap

Documents