kulturnæringer i buskerud

Click here to load reader

Post on 15-Mar-2016

214 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Strategi og handlingsplan 2009-2012

TRANSCRIPT

  • Kulturnringer i Buskerud - strategi og handlingsplan 2009 - 2012

  • Kulturnringene er vekstnringer i Norge og restenav Europa. I fremtiden kan nringene generere flerearbeidsplasser, innovasjon, og positiv stedsutvikling.Potensialet for verdiskaping av bde konomisk og samfunnsmessig art er stort. Buskerud fylkeskommune nsker bidra til denneverdiskapingen med tilretteleggings- og utviklingstiltakoverfor kulturnringene. Denne planen er det frste mlrettede steget i prosessen.Kultur og nring skal bli en fruktbar allianse som skal gi ringvirkninger til mange omrder iBuskerudsamfunnet.

    FylkesordfrerRoger Ryberg

    1 Innledning 31.1 Forml med planen 31.2 Prosess og organisering av arbeidet 31.3 Overordnede rammer og fringer 41.4 Utviklingstrekk og utfordringer 5

    2 Kulturnringer hva er det? 62.1 Begrepsavklaringer 62.2 Beskrivelse av nringene -

    relevant forskning 82.3 Eksisterende koblinger mellom kultur

    og nring noen eksempler 10

    3 Mlsetninger og hovedinnsatsomrder 133.1 Hovedml 133.2 Mlgrupper 133.3 Hovedinnsatsomrder strategier 13

    4 Tiltak 2009-2012 144.1 Kartlegging og etablering av ressurs-

    bank og etablering av nettverk 144.2 Rdgivning/veiledning og

    kompetanseheving 164.3 Utviklingsprosjekter 174.4 Kobling mellom kultur og nring 184.5 Finansiering 18

  • 3FORML MED PLANENDenne planen har som forml legge til rette for kt verdiskaping innenfor kulturnringene. Med verdiskaping mener vi i frste rekke konomisk verdiskaping. Det er ogs et ml legge til rette for bedre samarbeid mellom kulturvirksomheter og vrig nringsliv.

    Planen skal vre et overordnet styringsverkty for fylkeskommunens satsing p tilretteleggings-og utviklingstiltak overfor kulturnringene.

    PROSESS OG ORGANISERING AV ARBEIDET Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for 2008-2011 har fokus p kulturnringene. Utviklingsavdelingens mlsetting for dette feltet for 2008-2011 er flgende:

    1. Partnerskap mellom kulturaktrer, det offentlige og forsknings-og utviklingsaktrene opprettes. Det utarbeides en felles strategi- og handlingsplan for kulturnringer i samarbeid med relevante partnere.

    2. Utvikle og stimulere til kt verdiskaping i kulturnringene i Buskerud.

    3. Stimulere til at kulturinstitusjonene bidrar aktivt til nringsutvikling, bde i kraft av egne ressurser og ringvirkninger.

    Hovedutvalget for regionalutvikling og hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse vedtok i februar 2008 at det skulle utarbeides en strategi- og handlingsplan for kulturnringene i Buskerud i lpet av 2008.

    Det ble opprettet en styringsgruppe for planarbeidet der representanter fra Innovasjon Norge, NHO Buskerud, HIBU og kulturnringene ble invitert. Det ble utnevnt en representant fra hvert av hovedutvalgene til styringsgruppen. Styringsgruppen ble satt sammen av flgende representanter:

    Helge Stiksrud, hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse Ragne Buer, hovedutvalget for regionalutvikling Eivind Brydy, representant fra kulturnringene, Vox Management Kari Ulleberg, representant fra kulturnringene, Glasshytta p Union Stine Wrn, representant fra kulturnringene, Ravn Studio Arne streng, Innovasjon Norge Birger Opstad, Hyskolen i Buskerud (HIBU)

    NHO Buskerud prioriterte ikke delta i dette arbeidet.

    Planprosessen har fokusert p medvirkning fra brukerne. Et kick-off med 70 deltakere pnet planprosessen og det kom mange innspill med nsker om fokusomrder og konkrete tiltak til handlingsplanen. Det er i tillegg gjennomfrt regionale samlinger der det har vrt invitert til komme med innspill til planen. Kommunene ble invitert til egen samling i september. Planen baserer seg i stor grad p innspill framkommet p disse mtene. Strategi og handlingsplan

    kulturnringer 2009-2012

  • I tillegg til fylkeskommunens egne fringer i tidligere fylkesplan og handlingsprogram og Regional planstrategi, finnes flere Stortingsmeldinger som er viktige for utviklingeninnen kulturnringene og kulturbasert nring:

    St.meld.nr. 22 (2004-2005) Kultur og nring St.meld.nr.21 (2007-2008) Samspill et lft for rytmisk musikk St.meld.nr. 14 (2007-2008) Dataspill St.meld.nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene St.meld.nr. 22 (2006-2007) Veiviseren For det norske filmlftet

    Statlig fokus p omrdet kultur og nring er sterkt. I 2007 lanserte Nrings- og handelsdepartementet handlingsplanen Kultur og nring. Denne inneholder 25 konkrete tiltak som grupperes under flgende overskrifter:

    Utvikle den forretningsmessige kompetansen til aktrer innen kultur og nring Konkrete nringsutviklingstiltak Styrke kulturbasert nringsutvikling stedsutvikling, tradisjonshndverk,

    matkultur m.v. Satsing p utlandet Kunnskapsformidling Utvide kunnskapsgrunnlaget forskning, utredninger og statistikk

    Innovasjon Norge jobber ogs med kulturnringer. Der er imidlertid fokus rettet mot enkeltbedrifter. I fylkeskommunen er fokus p regionale og fylkesomfattende tiltak alts tiltak p et overordnet niv.

    Internasjonalt satses det ogs p kulturnringer innen EU-program og andre internasjonale samarbeidsallianser. Det vil vre naturlig se etter samarbeids-parter utenfor landets grenser innenfor deler av kulturnringssatsingen som skisseres i denne planen. Se ogs fylkeskommunens handlingsprogram om internasjonalt arbeid

    4 Strategi og handlingsplan

    1-2. BilledkunstnerThomas Klevjer

    3. Klevjer kunstdepot p Helgelandsmoen

  • Kulturnringene har ftt kt oppmerksomhet nasjonalt, regionalt og lokalt de siste rene. Sentrale utviklingstrekk i samfunnet har frt til kt ettersprsel etter kulturelleprodukter. Kulturnringer har som en flge av denne ettersprselen en gylden mulighet til vokse og utvikle seg i rene som kommer.

    Hvorfor har ettersprselen etter kulturelle produkter kt?

    Den materielle velstandskningen i Norge siden 1970-tallet har generelt sett gitt nordmenn mer fritid og penger til privat forbruk. Dette i seg selv gir kte muligheter for konsum av tidkrevende kulturelle produkter i kategorien utvende kunst. stlandsforskning beskriver dette som kjernen i kulturnringer. Det er ogs herman kan observere den hyeste veksten innen kulturnringene. Penger og tid er ndvendige, men ikke tilstrekkelige faktorer for forklare det kte forbruket av kulturelle produkter. En sentral tendens i samtiden er det som beskrives som individualisering. Den sterke gruppetilhrigheten smuldrer opp og erstattes av enkeltindivider somdefinerer og redefinerer sin egen identitet og tilhrighet. I denne prosessen forteller vi omverdenen noe om hvem vi er, og hvilke preferanser vi har, via forbruketav kulturelle produkter. Kulturelle produkter spiller viktige roller som stilmarkrer de er byggestener i individets image.

    For leve ikke bare overleve er vi som mennesker avhengige av stimuli av ulik karakter. Mange kulturelle produkter har de egenskaper som skal til for berre og bevege oss som mennesker. Dette er viktig for vr opplevelse av livsglede.

    Fra et stedsutviklingsperspektiv betraktes n den kreative klasse og kulturelle produkter som viktige drivere i forhold til steders evne til tiltrekke seg innbyggere, og ikke minst beholde de. Richard Florida, amerikansk professor i regional konomiskutvikling, er den fremste talsmann for dette synet. Hans frste bok The Rise of theCreative Class har hatt en sterk opinionsdannende effekt innenfor stedsutviklings-perspektivet. Hans kreativitetsindeks hevder kunne mle tendensen av en regionsposisjon innenfor den kreative konomien og det konomiske utviklingspotensialet i regionen. Indeksen inneholder fire indikatorer som kort kan oppsummeres som:

    a) Den kreative klassens andel av den totale arbeidsstokken

    b) Teknologi

    c) Talent / innovasjon

    d) Toleranse

    Finanskrisen har frt til at gyldigheten av Floridas teorier diskuteres og mange hevder at den kreative klassen n er drevet p jakt etter arbeid i det tradisjonellenringslivet.

    Den konomiske nedgangstiden frer til endringer i ettersprselen av de produkter som kulturnringene tilbyr. Med bakgrunn i dette er det fornuftig satse p mlrettede tiltak for styrke nringene.

    kulturnringer 2009-2012 5

    Filmproduksjon ved Catapult Film, Drammen

  • Kulturnringene kan defineres og avgrenses p ulike mter. Vi har valgt holde oss til de hovedlinjene som den nasjonale handlingsplanen Kultur og Nring utarbeidetav Nrings-og handelsdepartementet i 2007 trekker opp. Denne handlingsplanen benytter mye av materialet til stlandsforskning sin rapport nr 10/2004, Kartlegging av kulturnringene i Norge konomisk betydning, vekst-og utviklings-potensial. Se hele rapporten p www.ostforsk.no. En oppdatering av rapporten fra2004 forel fra stlandsforskning i mars 2009. Viktige endringer som fremkommer i forhold til 2004 - rapporten er innarbeidet i dette plandokumentet.

    Definisjonen av kulturnringen tar utgangspunkt i egenskapene ved varene og tjenestene som produseres. Hva er det ved kunst- og kulturnringenes produktersom skiller dem fra produkter i andre nringer? Den primre egenskapen ved disse produktene er kommunikasjon. Kulturelle produkter kan med andre ord betraktessom en eller annen form for kommunikasjon. Kulturnringene bestr i frste rekkeav private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varereller tjenester i markedet. Det br bemerkes at denne definisjonen ikke er entydig og stlandsforskning bemerker flgende i sin oppdateringsrapport (F-Rapport nr.:12/2008):

    En av utfordringene er at begreper, definisjoner og operasjonaliseringer som liggertil grunn for ulike studier og satsinger i Norge s vel som internasjonalt, ofte eruklare og svakt begrunnet. Dette vanskeliggjr bde politikk- og virkemiddelut-formingen. Strategier for satsinger p utvikling av kulturnringer eller kulturbasert nringsutvikling blir vanskelig realisere, dersom objektene for satsingene

View more