Tradisjonell materialkunnskap

Byggnettverksmøte - 2012

Dovre handverksenter AS

Kva slags material er vi ute etter?

•Varig material

•Stabil material

•Material med stor styrke

•Andre eigenskapar

Tilpassa vyrkje i

bestand….

………..som bør reserverast for særlege føremål.

Tre

til

tekking

og

kleding Dette treet hadde 47 cm

alved 10 m over bakken

Slike tre er det vi treng til

kyrkjespon

Restaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke……

Skogbruket bør kunne forsyne oss med all slags vyrke. Vi treng stavkyrkjekvalitet så

vel som or til sovehus. Vi treng kjempetre til spon så vel som granne spirer til lekt og

skigardstaur. Vi treng never til å tette tak med og mose som isolasjon………

Kritisk i høve behov synest å vera : •Stor furu med mykje al til spon, bord og syllstokkar.

•Sturegran til spon og kledningsbord.

•Sperreved.

•Diverse lauvtre som er skjøtta for å kunne bli til bygningsvyrke.

•Never av god kvalitet.

•Etter kvart som naturleg skog blir erstatta av planta skog vil vi få manko på

sterkt nok vyrke til liggjande tømmer i reisverk.

Typisk for den eldre norske

bruken av tre, er nærleiken til

skogen.

Tømmermenner flest har, når vi

går 100 år attende, teke del i

hogst og framdrift av tømmer til

hus som dei skal byggje. Om dei

ikkje var med, hadde dei kontakt

med folk som hadde forståing for

behov og eit felles språk kring

kvalitet. Tømmermennene fekk

det dei bad om.

Denne idrotten er vi gang med å

nye opp att. Biletet er frå kurs i

skogvurdering for tømrarar.

Når utgangspunktet for bruken av tømmeret er skogen og heile treet, vil

tankegangen vera ein annan enn når utgangspunktet er eit materiallager. Det

gjeld så vel dimensjon som karakter, alder og kor i treet emnet vert teke. Både

husbyggjarar og båtbyggjarar hadde lik praksis i så måte.

I lang tid var det vanleg å skjera bord av rotstokken, medan andrestokken gjekk

til laft eller andre føremål der korkje styrke eller kvistkarakter var kritisk faktor.

Var det furu kunne toppen med grov kvist av svært gammal furu bli skoren til

kledning på uthus. Dei er godt lufta. Då rotnar trevyrket seint.

Eit tradisjonelt uttak av material svarar godt til ei vitskapleg

basert treteknologisk forståing. Det er likevel sider ved

praksis som går ut over det som vitskapen førebels kan

forklare.

Når Noreg vart fiskerinasjon alt for 1.000 år sidan, kom det mellom anna av

nærleiken mellom god tilgang på fisk og god tilgang på tømmer. Tradisjonane

er lange og vi har særleg mykje å lære av båtbyggjarane.

Materialkvalitet kva er no det?

•Treslag

•Dimensjon

•Stammeform

•Kvistkarakter

•Årringbreidder

•Veksestad (klima,

bonitet, eksponering)

•Kjerneved

•Feit ved

•Geitved

•Tørr ved

•Aldersved

•Ungdomsved

•Tennar / reaksjonsved

•Eigenvekt

•Mjuk ved

•Hard ved

•Porestruktur

•Fiberlengd

•Splintringssterk ved

•Kantved

•Mergbord/mergplank

•Flaskved

•Hunved

•Heil yte

•Kløyv

•Isoleringsevne

•Krymping/svelling

•Varig ved

•Slett ved

•Tovedt ved

•Runnen ved

•Rotstokk

•Andrestokk

•Skatstokk

•Topp

•Toppskoren ved

•Mergparallell ved

•Yteparallell ved

•Rotkrok

•Sultre

•Greinkrok

•Stammekrok

Kvalitet

på

material av tre

er eit

omfattande

tema

Dei ulike funksjonane i eit tre

• Krone

• Stamme

• Rot

Oppdeling av treet

• Toppstokk

• Andrestokk

• Rotstokk

Næringstransport

• Opptak av næring

• Opp- og nedtransport

av næring

Treets veksttid

• Ungdomsved

• Stammeved

• Aldersved

Spenningar i stammen

• Spenningar i den

indre delen

• Spenningar i den ytre

delen

Utnytte styrken

• Utnytte trykksterk ved

• Utnytte strekksterk

ved

Prinsipp for tørking

• Vassinnhaldet

og

tørkereaksjon

• i vedcellene

Tverrsnitt av stammen

• Kantved

• Flaskved

Prinsipp for krymping

• Radielt

• Tangensiellt

• Lengderetning

Formendring

• Ulike formendringar

på material i

tverrsnittet

Strekk- og trykkreaksjonar

• Trykkved/tennar

• Strekkved

”7-bord” stokken

• Krav til material for

eksport på 1600-talet

”4 – bord” stokk

• Dimensjonane gjekk

ned når det var ”slutt”

på den grove skogen

Kløyving til bord og plank

• Prinsipp for oppdeling

av tømmer til bord og

plank med øks og

kiler

Oppgangssaga

• Prinsipp for saging

med oppgangssag/

rammesag

Sirkelsaga

• Prinsipp for oppdeling

med sirkelsag

Oppdeling etter eigenskapar

• Forslag til oppdeling

for å utnytte

eigenskapane

på beste måte.

Stavkløyving av tømmer

• Prinsipp for

stavkløyvd material

Kuving av bord og plank

• Kuving av material

• Prinsippet for

kvistretning i kantved

og flaskved

Tømmermannskleding

• Prinsipp for legging

av bord til kleding

Vestlandskleding

• Prinsipp for legging

av bord til kleding

Tørking av tre

• ”Tørking på kvisten”

Tørking av tre på rot

• Ringbarking

Tørking av tre

• Ringbarking og

tørking på kvisten

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 1

Referanse-treet

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 2 og 3

Kronereduksjon –

70% og 90%

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 4

Slindebarking

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 5 og 6

Slindebarking med

kronereduksjon –

70% og 90%

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 7

Flekkbarking

Skogforsøk på Dovre

• Tre nr 8 og 9

Flekkbarking med

kronereduksjon –

70% og 90%

Skogforsøk i Vågå

• Kronereduksjon og

kvisting

Skogforsøk i Vågå

• Reaksjon i treet etter

ca 7-8 år

Bjørk til nytte

• Noko av det bjørka

kan nyttas til……..