kystvakt...kystvakt desember 2012 3 nadsånd og føler at brukt tid til forbere-delser og...

KYsTVAKTMeldingsblad for Gokstad kystlag

nr. 2 - desember 2012

FOTO: sTig-TOre lunde

KYSTVAKT DESEMBER 20122

Kjære medlemmer!Det har gått en uke siden vi fikkmeldingen om at vi fikk arrangementetav landsstevnet 2015 på vegne av Forbundet KYSTEN. Jeg er glad fortildelingen og ser samtidig at det månedlegges mye dugnadsarbeid før vi er i havn med gjennomføringen.Slik detser ut nå, så blir gjennomføringen avstevnet i uke 29, fra torsdag til søndag i 2015. Jeg håper virkelig at flest mulig

ser på dette som en spesiell opplevelseog setter av tiden allerede nå!

Planlegging av organisasjonsstruk-turen er allerede i gang. Vi skal invol-vere medlemmene slik at de fleste skalbli hørt, samt få et eierforhold tilstevnet. Styret i kystlaget kommer slik jeg ser det til å være øverste organog sørger for styring, koordinering ogjusteringer der dette er nødvendig.

Under styret vil utøvende «firkanter»være: Sekretariat, Økonomi, Sikkerhet/vakt/HMS, Havn/teknisk, Underhold-ning, Servering, Foredrag, Innkvarter-ing/sanitær, Salgsboder/utstilling, Info/pressekontakt. Videre må vi fylle innhvem som skal lede og hvem som skalinn i de forskjellige jobbene. Vi måbeskrive hvordan den praktiske gjen-nomføringen skal være slik at det blir etsamspill mellom de forskjellige aktør-ene. Som dere skjønner: Det er behovfor kystlagets medlemmer, vi er ca 400,det bør være nok!

I tillegg til våre egne må vi ogsåsamarbeide med andre organisasjoner oglag slik at dette blir en fin profilering avSandefjord og Vestfold! Så får vi håpe atmedlemmene i Gokstad kystlag etterlandsstevnet er en erfaring rikere på dug-

Leder’n

KYSTVAKT DESEMBER 2012 3

nadsånd og føler at brukt tid til forbere-delser og gjennomføring var en inve-stering i egen velferd til felles beste!

Høsten er definitivt over oss. Arbeids-lagene er i gang med vinterplanene sine.Motorbåten «Rolf» er under bygging,kjølstokk, for- og akterstevn begynner åta form i tillegg til spantemalene. FredIvar driver dette prosjektet meget bramed mange dyktige medlemmer. Faktisk så mange at noen blir sendt til«Nordre» for å jobbe med «Fram», «Albatross» og de andre båtene våresom også trenger sitt vedlikehold. Mendet er plass til flere, bare møt opp tiltrivelig arbeid i godt miljø!

Vi har også fått «ny» ovn montert ibåtbyggeriet, noe som hjelper på detellers gode arbeidsmiljøet gjennom vinteren. Her har Peter og Magne gjorten kjempejobb! Gokstadveverne er igang med «julegavene», kurs og andrearbeidsoppgaver på seilloftet. Modell-båtlaget ved Knut og Knut Erik harbygd en fantastisk modell av ferga«Huvik II» som det blir en fornøyelse å vise fram ved festlige anledninger!Per AH oppgraderer fergeleiet vedGaia-hallen, et prisverdig arbeid somvil sette fergeleiet i den stand det engang var. Verkstedlaget for øvrig kjørerkurs på diesel- og bensinmotorer samtdriver prosjekter som etter hvert havneri det profilerte motormuseet vårt!

Seil og havn har klargjort kaiene våremed bobleanlegg, forankringer og vin-terleieplasser. Ny flytebrygge må ventetil våren før den får et løft. Det er viderebare formaliteter igjen ift «Stiftelsen»før vi kan begynne med «kaikanten»mellom oss og Gaia-hallen, det prak-tiske arbeidet bør være ferdig til kyst-kulturdagen i 2013?

Infolaget gjør fortsatt en kjempejobbmed hjemmesiden vår og utsendelse avinformasjon til alle, en knallviktig jobb!Dette er andre utgaven av Kystvakt i år.Jeg har stor forståelse for at det krevermye arbeid for å lage bladet. Samtidigså er informasjonsflyten til medlem-mene meget bra gjennom meldinger oghjemmesiden vår som er bedre en noengang!

Kystledslaget har hentet møbler påBuerøya og gjort vinterklart.

NSoB øver jevnt og trutt på torsdagerfor å være klar til nye oppdrag.

Svennerlaget ligger i dvale klar tiloppdrag til våren.

Til sist, men ikke minst, vil jeg nevneat vi har fått flere nye medlemmer i kystlaget. Det er viktig at vi tar oss avdisse slik at de føler seg velkommen ogat de blir tatt inn i de forskjellige lagenehvor de forhåpentligvis finner sine interesser.

Ha en fortreffelig høst og vinter!Bjørn navjord

den tradisjonsrike kystlags-turen gikk i år nok en gang tilutlandet og sverige, konsen-trert om Bohuslän, de storesjøene og landskapene innenfor.

TeKsT: ivar Otto MyhreFOTO: Torbjørn skaret

Kystlagsturene har blitt som kyst-

lagssangen sier, «mye å lære,besøket er ren terapi». Arrangørene,Per, Lasse og Ivar Otto, har etterhvert fått et nettverk i Sverige somturene spiller på, særlig denne ganghvor man valgte å besøke noenkjente og kjære steder. Som kjent ernettverk svært viktig for oss alle. Detsies at det bare er genier og idiotersom ikke trenger nettverk, og i kyst-laget har vi ingen av delene.


Kystlagstur til sverige

ed Og HåVerud AKVeduKTEtter en hyggelig tur med M/F«Bohus» og frokost om bord, gikkturen til første stopp, Eds MC- ochMotormuseum. Her fikk deltakerneoppleve barndommen og ungdom-

mens motorsykler, påhengsmotorer,gamle radioer og ikke minst juke-bokser i alle varianter med smek-tende melodier fra 50-tallet.

Neste stopp var Håverud akvedukti Dalslandskanalen, stedet mange har

1

2

4

5

7

6

3

11

10

9

12

13

8

Håverud akvedukt

rubens i götene Karlsborg

Mariestad

sommen

Torsvik

sätila

Bohus festning

Fiske-bäck

Älvängen

Kungälv

Sjåførene på kystlagsturen valgte ikke alltid raskeste vei, som du kan se av stoppene under-

veis. Men så ble da også opplevelsene mange og minnerike. gOOgle MAPs

Vänern


sett på bilder der kanalen føres i broover fossen under hovedveien. Etvakkert og spektakulært sted sometter hvert har blitt et av områdetsmest besøkte turistattraksjoner medmange kafeer og utstillingslokaler.

Det er her Dalslands kanal starterfra Vänern og går videre nordovernesten helt inn til den norskegrensen. Denne kanalen var viktigfor å få jern og tømmer ut av de storeskogsområdene ved grensen motNorge. Hadde vi ikke i sin tid vært såredde for svenskene og hadde ikkenorske militære strateger hatt så myeå si, så hadde kanalen gått inn iNorge og knyttet det indre avSverige til Halden-vassdraget ogkanalsystemet der. Tenk hvilke

muligheter for rundturer med båtdette kunne gitt.

ruBensNeste stopp etter en liten matbit varRubens i Götene. Her har vi vært før,og da ble mottakelsen deretter fra enav innehaverne og eiere av detteunike tekniske museet. Han kjenteoss igjen og visste at vi ikke var vanlige turister som ikke ser opp nedpå en dampmaskin, og han ga oss enkjempeinteressant omvisning krydretmed historier og anekdoter fra hansavdøde far som startet denne enormesamlingen. Så verdifull er dennesamlingen at den nå har kommet på de offentlige kulturbudsjettenei Sverige.


Denne samlingen av teknisk utstyrmed vekt på dampteknologi er dethelt umulig å beskrive dimensjonenepå. Ingen vil tro deg allikevel, sådette må oppleves, hvilket vi gjordetil gangs.

Det mest unike ved denne samlin-gen er antall lokomobiler, hvoravmange er innkjøpt fra USA, og dendampdrevne lastebilen er til og medregistrert. Her var det ca. 70-80lokomobiler i mer eller mindre ferdigrestaurert stand. En lokomobil ser utsom og har størrelse som et toglokog ble i sin tid flyttet rundt i jord-bruksområdene, der de ble benyttettil å dra store ploger ved hjelp avvaiere. Men de drev også treskeverkog vedkløyvere. De kunne fyres medved fra skogene i nærheten, slik at devar billige i drift. I Norge har viveldig få av disse på grunn av størrelsen på jorder og gårdsbruk her.

FOrsViKFørste overnatting på turen fant stedi Forsvik, der vi har vært mangeganger før. Det ble til og med toovernattinger på dette flotte gamleindustristedet like ved Vättern og enav slusene i Göta kanal som nå harfått status som nasjonalt båtbyggerog reparasjonsverksted. Det var her

hjuldamperen «Eric Nordervall II»ble bygget, en bygging og sjøsettingkystlagsturen har fulgt i flere om-ganger. Båten er en kopi av et avSveriges første maskindrivne fartøysom forliste i Vättern i 1856. Byg-gingen tok 15 år, så det var god tid tilå studere framdriften.

sild Og dYnAMiTTMen først var gjengen innom Marie-stad på veien mot Forsvik og enbedre middag på favorittrestaurantentil Per og Ivar Otto, «Sild og Dyna-mitt» nede ved havnen, men på trossav at det var vanlig hverdag, var dethelt fullt. Gjengen måtte derfor ty til


et mer vanlig spisested inne i denkoselige byen.

Dagen i Forsvik ble benyttet til åse verkstedet til vår kjentmann BerntBreding, et bitte lite verksted for smådampbåter som må være en drøm forenhver nevenyttig person. De gamlegutta i Forsvik hadde denne dagenåpning av den gamle restaurerteminijernbanen fra selve bruket tilhavnen og Göta kanal. Dette måtte viselvfølgelig være med på og fikk enhyggelig stund sammen med disse

kulturentusiastene.Den ferdige «Eric Nordervall II»

måtte selvfølgelig også inspiseres, ogden lå på slipp i Karlsborg nede vedselve Vättern. Dette var første gan-gen vi fikk se båten helt ferdig etterat den hadde vært i Stocholm for åbli døpt av selveste kronprinsesseVictoria.

Etter et bedre måltid i Karlsborg,valgte noen å ta seg en hvil i gjeste-huset der vi bodde, mens noen tok enrundtur på den gamle kjempeborgen


i Karlsborg, som i sin tid fungertesom Sveriges reservehovedstad i tilfelle angrep fra hovedfiendenRussland.

HusqVArnAFra Forsvik gikk turen langs vest-siden av Vättern og via Jönköping tilvårt neste mål, Husqvarna Fabriks-museum. Dette skulle vise seg å bliet av turens høydepunkter. Vel haddevi alle vokst opp med Husqvarnasmange produkter, men at det skulleha slikt mangfold og dimensjonerover denne virksomheten, kom somen stor overraskelse. Først var det enrundtur i den gamle Smedjebyenmed arbeiderboliger og smier fra1600-tallet. Her var det nå kunst-gallerier og kafeer, og det var godtmed en liten matbit før det storemuseet skulle inntas.

En overraskelse for oss alle varomfanget av våpenindustrien tilHusqvarna, en industri som gikk helttilbake til Sveriges storhetstid sommilitærmakt på 1600-tallet hvor, somkjent, Sverige hadde okkupert storedeler av dagens Tyskland, Baltikumog Polen som en aktiv deltaker i 30-årskrigen.

Et eller annet sted måtte de fåvåpnene fra, og ett sted var altså her

i Husqvarna, en liten by like øst forJönköping. Våpenproduksjonen herstartet i 1608 som ett av seks steder i Sverige hvor det ble produsertvåpen for kongen og hans ståendehær nede i Europa.

Det var en etter svensk målestokkkjempestor foss i Husqvarna somdannet det materielle grunnlaget forplasseringen her. Det var kraften frafossen som drev borene som lagdekanon- og geværløpene. På 1870-tallet trodde man at «den evige fred»skulle komme, og den militærevåpenproduksjonen ble lagt ned.

Men Husqvarna var og er fortsatten kjempestor leverandør av jakt-



våpen av forskjellig slag, og utstil-lingene innholdt oversikt over heleutviklingen av jaktvåpen og ikkeminst alle maskinene som produsertedisse. Til forsvaret leverte Husqvarnai moderne tid motorsykler og en delandre artikler.

Motorsyklene fra Husqvarna varkjent over hele verden, og utstilling-ene var preget av de mange heltenesom kjørte disse i konkurranser overhele verden og av deres trofeer.Ellers kunne en se hele utviklingen

av motorsykkelen. Overgangen fra krigs- til freds-

produksjon i 1870 førte til atbedriften startet med det som senereskulle bli et av de store varemerkenefor Husqvarna, nemlig symaskiner.Men i tillegg også en rekke andreprodukter av støpegods. Støperiet varderfor et viktig rom i samlingen ogviste alle de forskjellige produktenesom var blitt produsert her. Det varsærlig de mange ovnene som vardominerende her, men også sykler

var et stort produkt ved siden av allede kjøkkenredskaper vi kjenner fragamle dager også i vårt land.

I dag er Husqvarna ledende i ver-den på motorsager, og utstillingenhadde en egen avdeling for utvik-lingen av motorsagene.

grennA MuseuMMen dagen var ikke slutt medbesøket på Husqvarna. Nå gikk veienoppover østsiden av Vättern til denlille byen Grenna. Her var det et polarmuseum som del av det lokalelensmuseet. Hovedattraksjonen påmuseet var utstillingen om Andréesmislykkede ballongferd mot Nord-polen og de øvrige ekspedisjonenedenne eventyrskikkelsen hadde fore-tatt.

Dette var et fint museum med myepolarhistorie som vi nordmennkunne kjenne oss igjen i. Det varogså artig å se hvordan disse bal-longene som ble benyttet i flygin-gens barndom så ut. Men man kanlure på hva denne Andrée tenkte på i forhold til utrustningen sin. Hantrodde han skulle treffe ukjentefolkeslag på turen og hadde medsmoking til selskaper, alle typerpengesedler og etnologer som skulletolke skikkene hos de nye folkesla-

gene. Som alle vet endte turentragisk for Andrée, og mange årsenere fant en norsk polarskuterestene etter ekspedisjonen og Andrées levninger, og ikke minstdagboken hans. Derfor vet vi myeom hva som skjedde og hvor langt de kom.

d/s «BOKsHOlM ii»Dagen var ikke slutt med dette.Lasse hadde snust opp en vedfyrtdampbåt på sjøen Sommen et stykkelenger østover inn i Sverige. Vedhjelp av kart og veiledning framange kjentfolk langs vår rute, fantvi til slutt fram til båten. Den befantseg på basen langt inne i skogen ienden av en skogsvei i stedet for denlille byen Tranås, der vi trodde denvar og hvor den skulle ha vært i hen-hold til ruteplanen. Her fikk vi da allikevel se på båten ved siden av deenorme vedlagrene som skal til for åholde den i drift hele sesongen, ensesong som skulle starte dagen etterat vi kom. Det var faktisk så stor interesse for turer med dennekoselige dampbåten at de frivilligeentusiastene tjente så mye at båtenkunne holdes i god stand uten andreinntekter.

Båten var bygget i 1904 i Kristian-



stad, var 20,61 m lang og 4,75 m i bredde og med en dampmaskin på85 hk. Den kunne ta hele 116 passa-sjerer, hvilket forklarer inntekts-potensialet.

Nå var vi langt øst og inne iSverige, og de to neste overnatting-ene skulle finne sted på hotellet FarsHatt i Kungelv like nord for Göte-borg. Men gode veier og rask kjøringbrakte gjengen trygt fram til dettekoselige hotellet ved elven, som er atav Sveriges eldste.

AlBin MOTOrAlbin motor, eller det som er igjen,befinner seg nå i Fiskebäck i søndredel av Göteborg. Det er Stefan ogMaud Maria Ström som har kjøptrestene av Albin og leverer reserve-deler til disse motorene over heleverden fra dette stedet.

Her fikk vi en kjempefin mot-takelse med både kaffe og kaker, ogher var selvfølgelig Per i sitt ess medsine kunnskaper. Det tok ikke langtid før han sammen med Stefanhadde dukket ned i reolene langtinne på delelageret i heftig diskusjonom detaljer på Albin-motoren. Viandre koste oss med Maud Mariasom også viste seg å ha godekunnskaper om Albin. Uten disse to

entusiastene ville det vært sværtvanskelig å ha en Albin-motor ombord i båten. Heldigvis solgte de endel andre varer også, blant annetsmøreoljer som var med på å få butikken til å gå rundt. Nok en gangfikk gjengen et nytt tilskudd til nett-verket som kan komme godt med nårdet oppstår en krise.

lAsses OVerrAsKelseNå gikk turen med Lasse og Volvoeni spissen til «Lasses overraskelse».Vi kjørte nok en gang et stykke inn ilandet til stedet Sätila og sjøen Lygn-ern som er 20 km lang og 2.5 kmbred. Her var det tidlig behov forkommunikasjon, og det ble bestilt endampbåt for levering 1889. Båtenfikk navnet «ISA», og det var menin-gen at vi skulle få en tur med denne,takket være at Jotun var en av spon-sorene for prosjektet. Men da vi komfram til brygga, lå båten fremdelespå slippvognen litt ute i vannet. Den

hadde ennå ikke blitt sjøsatt forsesongen. Men vi fikk sett detteklenodiet av en båt som nå haddegått over til elektrisk drift og tok 48passasjerer.

VAlBOrgsMesse På BOHus FesTningSiste dagen før hjemreisen ble benyt-tet til å være med på festlighetene påBohus festning i forbindelse medsvenskenes feiring av Valborgs-messen. En hyggelig adspredelse ikystkulturen. Det ble også tid til å senærmere på Bohus festning inn-vendig. Tidligere har kystlagsturenmange ganger betraktet denneveldige borgen fra 1300-tallet fra utsiden. Her er det mye norsk ognordisk historie på grunn av at dettevar grensen mellom Norge ogSverige helt fram til 1658. På 1200-tallet, da Danmark behersket områ-dene syd for Göteborg, var en smallandtunge ved Göteborg og elven herSveriges eneste forbindelse medNordsjøen.

rePslAgerMuseeTHjemreisen gikk via repslagermuseeti Älvängen ved Göta elv litt nord forKungelv. Her var også Jotun en avsponsorene, så vi fikk en fin mot-

takelse og kjempeinteressant omvis-ning. Museet består av lokalene til entidligere repslagerbedrift og pro-duserer mye tauverk, blant annet alttauverket til Ostindiafareren. Det eren forening, «Föreningen BevaraRepslagarbanan», som drivermuseet. De ble i 1995 kåret til åretsindustri-minne i Sverige og fikk i2004 hederspris fra Svensk kulturarv.

Plasseringen av museet på enstripe langs elven avskåret av bådemotorvei og dobbeltsporet jernbanegjorde det vanskelig å finne fram,men det var allikevel bra besøkt. Nyog bedre atkomst er prosjektert.

VesTlAndeT nesTe år?Neste års kystlagstur er alleredeunder planlegging. Ideen er å besøkeVestlandet og Rubbestadneset nok engang, mens det ennå er noen i livesom kan noe om motorproduksjonender.

Det har også skjedd mye på Vestlandet siden vi sist var der, blant annet Haugesund-området medverdens største vikingskipskopi somet naturlig reisemål. Det hadde ogsåvært hyggelig å besøke hjemstedet tilvår trofaste deltaker John Hansen fraHidra og hans lille kystmuseum, derhan er leder.



Fra Mem til Kalmarmed Gokstadfæring

TeKsT Og FOTO: ivar Otto Myhre

Her forteller vårt medlem,ivar Otto Myhre, om sinrotur i sommer i den svenskeskjærgården. Turen langsøstkysten av sverige i blandetvær er interessant for defleste av oss som ikke harvært på de trakter, og somikke har båt som kan tas påhenger bak bilen.

I fjor gikk ferden i Sognefjorden ogåret før fra Mem inn i Mälaren ogvia Stockholm og Stockholmsskjærgård tilbake til Mem. Dennegangen gikk ferden sydover og helttil Kalmar.

FOrBeredelser Til rOTurDenne gangen ble roturen startetmed en biltur med båten på slep tilStockholm sammen med Per Angell-

Hansen, som aldri sier nei til en ut-flukt som kan gi læring og innsikt ikystkultur. Slik også denne gangen,da både Mälarverftet, Djurgårds-verftet, isbryteren «St. Erik» og vårmaritime «pornobutikk» i GamlaStan ble besøkt. I tillegg fant Per enlekebutikk med brukte dampmaski-ner hvor det nærmest var umulig å fåham ut. Men lysten på en tur meddampbåt i Stockholms skjærgård bleheldigvis for stor.

I Stockholm ble de nødvendigekart og stedsbeskrivelser for tureninnkjøpt, og mens Per dro vestoverog hjem til Sandefjord, gikk ferdenmed «Gokstadhøvdingen» sydovertil Söderköping og Mem. Mem er foruinnvidde der hvor Göta kanal går uti Østersjøen og ligger innerst i enlang fjord.

En slik rotur krever mye logistikk.Først må båten sjøsettes, og derettermå hengeren og bilen settes et stedder det er lovlig og greit å stå i ca. 14dager. Erfaring har vist at kirker er et

Memstegeborg

Oskarshamn

drag

Kalmar

Västervik

GOOGLE�MAPS



godt svar på disse utfordringene.Hengeren ble dyttet inn i sivet i Memsammen med andre hengere, mensbilen ble plassert på parkerings-plassen til nærmeste kirke ca. 5 kmunna, med en etterfølgende hyggeligspasertur i dette flotte landskapet.Det er i Sverige som i Norge at parkeringsplassen til kirken er gratisog full bare én gang i året, julaften.

MeM–VÄsTerViKFørste stopp på denne turen var den

flotte middelalderborgen, Stegeborgytterst i fjorden. Her var det kaffe ogmiddag å få. Stegeborg er et sentraltsted i Sveriges dramatiske midde-lalderhistorie. Nå gikk ferden i mersydlig retning på innsiden av envrimmel av øyer, og en erkjennelsebegynte å ta form om at her var detså grunt at det bare var kajakker ogrobåter som kunne ferdes. Det varheller ikke hytter her, men enmengde skogkledde, små, flate øyer.Det siste førte til at det ikke var

draget for småbåter.

mulig å få noen oversikt over farvan-net ved å krabbe opp på en topp, sliksom på Vestlandskysten i Norge. Devanlige lystbåtene befant seg langtute, og der var det havner, men hellerikke har var det noe særlig bebyg-byggelse med butikker, kafeer ogslikt som på Bohuslän-kysten, og detvar der de innkjøpte farvanns-beskrivelsene stammet fra. Ferdenble derfor idyllisk, men svært ensom.

På tross av motvind, som for øvriger den fremherskende vinden i dette

området, gikk det ganske raskt unna ile av de mange øyene, men matenvar beregnet til 3-4 dager, så det varVästervik som var målet for nyeforsyninger.

Valdermarsvik lå langt inne i enfjord og var uaktuell, selv om etbesøk i Nils Lidholms fødeby kunnevært interessant (så dere vet ikkehvem han var). Til dere er stikkordetfotball og begrepet Gre-No-Li.

Teltplasser var det overalt, og detvar ikke fare for båten ved fortøy-


Møte med en av båtene i «Vinden drar».


ning denne gang. Her var det nok ånappe baugen opp på en gressbakkeder også teltet kunne få sin plass. Floog fjære var ikke merkbart. Det varså øde i dette området at du haddefølelsen av å ro i et område somNordmarka i Oslo.

En dag dukket det opp noe som såut som en stein i et sund, som visteseg å være en elg som krysset sundetlike foran båten. For øvrig var det etenormt fugleliv i dette frodige ogøde landskapet, med alle de vanligevadefuglene og ikke sjelden enhavørn som svevde høyt oppe ogbivånet det hele.

Så kom fjorden der Västervik lig-ger på en halvøy ut i Østersjøen.Innløpet mot en kanal inn til byenvar godt merket og lett å finne, menså skjedde det en typisk navigasjons-feil som er fatal med robåt, menbagatellmessig for en båt med motor.Færingen ble rodd inn et innløp forlangt syd, og plutselig var Västervikaltfor langt vekk og uten veiforbin-delse, bare skog og øyer så langtøyet kunne se. Vel, noe mat var detigjen, men neste butikk var mestsannsynlig i Oskarshamn.

OsKArsHAMnOmrådet fra Västervik til Oskars-

hamn var ikke noe særlig annerledesenn kysten lenger nord. Men det varkanskje litt mer folk å se, noenfiskevær og kajakkpadlere, meningen kafeer og butikker, eller Livssom det heter i Sverige. Etter hvertmeldte sulten seg også, så alle bær iskogen kom godt med i det spinklekostholdet. Fyrstikkene hadde ogsåblitt våte, slik at det heller ikke varmulig å få kokt tevann. Normalthadde det ikke vært noe problem,men roing er ekstremt energi-krevende, og det nytter derfor ikkemed kosthold på sparebluss. Men nårdet er sagt, så har vi alle godt av åsulte litt. Det er ikke noe problemnår du vet at det blir nok mat å få omet par dager, i motsetning til stederder folk ikke vet om det blir noe åspise neste dag eller neste uke.

Redningen ble atomkraftverket iOskarshamn som ligger et stykkenord for byen. Her måtte det velvære en kantine som kunne by på littmat? Kantina ble nådd etter enspasertur på ca. 7 km, og på tross avat det var 10 minutter etter stengetid,vartet en hyggelig dame opp med engod fiskemiddag.

Nå var situasjonen reddet, forneste dag nådde færingen den lillekoselige byen Oskarshamn med alle

de goder vårt moderne samfunn har åby på. Her ble det tatt inn på hotellmed egen gjestebrygge og luksus-overnatting sammen med barn ogforeldre som skulle med fergen fradenne byen til Gotland neste dag.

Oskarshamn er en gammel skips-byggerby, men hvor virksomheten nåvar sterkt redusert. Det var service-industri til atomkraftverket som nådominerte industrien i byen. Dettegikk ut på å kapsle inn brensels-avfallet i kobbersylindere og

deponere dette langt ned i grunnen.Men her var det et koselig lite mari-timt museum med en liten damp-slepebåt.

OsKArsHAMn–KAlMArEtter å ha handlet litt for mye pånærmeste Livs, hvor du fikk utroligmye for den norske krona, gikk turenvidere sydover. Her var kysten meråpen og med mer bebyggelse ogsmåsteder, hvor det i hvert fall varbensinstasjoner hvor en kunne få


Leir blir slått for kvelden.

kjøpt en avis og litt cola. Nå tokmotvinden også mer i båten, men detvar nå mulig å ro mer rett på kursenenn tidligere, så framdriften var bra.

Noe le for bølger var det ogsåfordi leia fra Oskarshamn og sydoverfår noe le fra øst av den store øyaÖland som strekker seg helt ned ogforbi Kalmar. På dette strekket blefæringen overfalt av noen enorme,nærmest tropiske regnskyll somgjorde stor skade i det flate land-skapet innenfor. Færingen måtte fak-tisk øses hvert kvarter på det verste.

Men etter regnet kom solen, enkombinasjon som er bedre enn små-regn i dagevis. Her passerte færingenogså utløpet til den berømte lakse-og ørretelva Emåen, et utløp somkunne høres på lang avstand pågrunn av de store vannmassene.

Etter noen fine overnattinger påidylliske steder, nærmet færingen segden store halvøya som stikker ut isundet mellom land og Öland. I densterke vinden var det ikke fristende åro rundt denne, og inne i bukta somble dannet av halvøya, var det et stedsom het Drag. Kunne det være en åpning i halvøya der i dag også ?Drag betyr jo et sted der man i sin tidtrakk båter over land. Her ble nok enfeilbeslutning tatt, og færingen ble

kjempet rundt halvøya. En spaserturpå kvelden viste at svenskene tokdette med stedsnavnet Drag meralvorlig enn vi nordmenn. Det varbevart en åpning for små båter underveien og ut i bukta ved Kalmar somhadde passet helt perfekt for «Gok-stadhøvdingen».

AVsluTningenI idylliske Kalmar med det berømteslottet og Kalmar-unionen og alt detder ble det tid til en bedre overnat-ting på tross av at alle hotellene varfulle.

En hyggelig ansatt på stads-hotel-let syntes synd på en litt fillete ogblodig nordmann som stod der ogville ha et rom kl. 24.00 om kvelden.Blodet stammet fra gnagsår fraspaserturen fra båthavna og inn tilbyen. Han ventet til de andre, somogså ville ha rom, hadde gått, og sågikk han og undersøkte et rom somkanskje var ledig og som han haddepå lur. Det var det heldigvis.

Roturen var ca. 300 km i utseiltdistanse, men det var ca. 250 km.tilbake til der bil og henger var. Menjernbanen langs østkysten med ettogbytte løste det problemet, og ettertre timer var det å gå av i Norrköpingog ta drosje til kirken. Den iranske


drosjesjåføren lurte fælt på hva pas-sasjeren uten begravelsesantrekkhadde å gjøre midt på dagen veddenne kirken på en fredag, men hanfikk seg en god latter da han så denensomme bilen på parkeringsplassen.

Nå var det å hente hengeren ogkjøre tilbake til Kalmar og få båtenopp på hengeren. Det er alltid noensom lar seg sjarmere av denne under-lige farkosten, så det er ikke vanske-

lig å få ei hand til det lille løftet innpå hengeren.

Ingen sommer uten en tur til fa-vorittplassen Marstrand, og derforble turen lagt tvers over Sverige tilhotellet Fars Hatt i Kungelv, medbesøk på Marstrand dagen etter ogparkering på kirkegården i nærhetenav ferga over til øya og festningen.

På ettermiddagen gikk turen hjemtil Sandefjord.


Museet i Oscarshavn.


Modellbåtlaget besøkteVestfold Modellbåtklubb

Av Knut erik Boland, Modellbåtlaget (tekst og foto)

Modellbåtlaget besøkteVestfold Modellbåtklubb(VMBK) i Tønsberg 12. mai ved den såkalte 3.dammen utenfor messe-området i Tønsberg.

Værmessig var det en kjempefin for-sommerdag, og alt lå vel til rette formodellbåtkjøring på den nevntedammen.

Modellbåtlaget har besøkt VMBK



ved en tidligere anledning på etklubbmøte, noe de satte pris på, ogetter dette ønsket de oss velkommentilbake når vi ønsket.

Med denne turen ville vi gjerne sebåtene i aksjon på vannet, og sidende kun bygger skalabåter, ble det etflott og veldig naturtro syn sommøtte oss.

Disse treffene ved 3. Dammen be-viser at dette er en seriøs modell-båtklubb, og at ingenting overlates tiltilfeldighetene. Her finner man teltmed god plass til modellbåtene nårde ikke kjører på vannet, høyttaler-og speakertjeneste med det ivrigemedlemmet Tor Andersen bakmikrofonen, som gir all type info

underveis, og selvfølgelig en kafémed salg av vafler og pølser medmer. En dertil egnet gummibåt for åhente eventuelle «havarister» ernaturligvis også på plass.

Undertegnede fattet fort spesiellinteresse for en nydelig modell av en38 fots Furuholmen plattgatter fra30-tallet. Modellen her er hele to

meter lang, og eieren – en blid ogimøtekommende kar fra Kristian-sand, (ja, han hadde kjørt fra Kristi-ansand kun for dette treffet) kunnefortelle at han hadde brukt to år påprosjektet. Mange timer hadde gåttmed, og han har en kamerat som jobber på en parkettfabrikk somhadde forsynt han med en mengde



den to meter lange

modellen av en 38 fots

Furuholmen plattgatter

fra 30-tallet. Mannen bak

prakteksemplaret hadde

fraktet den fra Kristian-

sand for å delta på treffet.

Prosjektet tok to år.

parkettstaver. Disse hadde han brukttil skroget. Jeg lar rett og slett bildenetale for seg selv, et kjempeflott byggmed alle detaljer. Her manglet ingen-ting, bortsett fra kanskje skipper’nselv:

VMBK’s kasserer, Arve Gudal,fortalte meg at han hadde en drømom å bygge en Furuholmen plattgat-ter modell en gang, men etter å hasett denne modellen, så skulle detforbli en drøm en stund til…

Så var det tid for annonsering av vinneren av publikums favoritt-modellbåt. Kriteriene for å vinnedenne prisen gikk blant annet ut på åha en flott skalabåt, gjerne med enmengde detaljer som skal gjenskapesså bra som mulig. En kar fra Oslovant med denne flotte skipsmodellen:

Etter dette dro vi hjemover igjen,men var først innom og så på Ose-bergskipet, før dette skulle sjøsettes.Også en flott opplevelse!



1. desember var det slutt påhummerfisket. Jeg har værtmed på moroa de siste 25 åra.nå er tida kommet for å delenoen tanker med leserne avKystvakt.

I Norge og i Vestfold har teinefisket etterhummer lange tradisjoner. Det var briter oghollendere som først ettterspurte hummerfra norskekysten på 1600-tallet. Betalingenvar så god at svært mange ville være medfor å kunne få noen skillinger. For noensamfunn ble dette en bærebjelke.

Uten noen regulering, ble det over-beskatning av bestanden. Minstemål bleinnført, og adgangen til å drive fiske ble

Av stig-Tore lunde

de fisker godt de nye teinene......

Hummerfisket er over!


regulert til bare noen måneder hvert år.Da jeg begynte på midten av 80-tallet,

var det minstemål 22 cm, og fisket fore-gikk fra 1. oktober til 1. januar. Jeg varheldig og fikk tak i en haug med treteinermed «to rom og kjøkken». Med støp i torom var de vanvittig tunge å trekke, mendengang hadde jeg en kraftblokk til hjelp.Teinene var vissttnok laget av en Beck-mann i Hølen. Han hadde rykte som en godteinelager.

Jeg forsto raskt at det handlet om mangefaktorer for å bli en habil fisker. Noenteiner ble dratt stappfulle av sjøstjerner,andre glei utfor ved dårlig vær. Med etnødrop hadde jeg hummer til et selskap nårsesongen gikk mot slutten.

Fra de kyndigste fiskerne fikk jeg høreat salta berggylte var sakene som fristamest. Må innrømme at det har vært sjeldenvare i mine teiner.

For å sette riktig, ble det til at jeg plas-serte teiner på plasser langs land der land-skapet ga indikasjon på spennende bunn-forhold. Etter hvert ble det noen favoritt-plasser. Ulempa med slik setting er pro-blemene med trekking i grov sjø. Du skalha en båt som bakker godt for å være påden trygge sida. Og så er det viktig åskjære klar av alle teinetau som er rundtbåten. Mang en hummerfisker har smelt i land med propellen full av tau…..

Hvert år ble det gitt uttrykk for bekym-ring over den lave bestanden. Fiskerneville ikke ha noen regulering.

I 2009 kom reguleringstiltakene. Minste-mål ble økt til 25 cm. Det ble krav omfluktåpninger, og all rognhummer skulle

settes ut igjen. Fritidsfiskere skulle bare fåfiske med 10 teiner. Fisket skulle baredrives til 1. desember. Så dramatiske tiltakgjorde nok sitt til at mange tenkte om detvar noen vits i å fortsette….

Erfaringene etter noen år er at vi får likemange hummer nå med de nye reglene!Noen sier at de får flere enn før.

En annen revolusjon er de nye hjelpe-midlene. Tidligere var kunnskp om hvorgrunnene lå viktig og likeså hvordan bunn-forholdene er. I dag er nesten alle satt oppmed ekkolodd og kartplotter som girtilgang til alle plassene.

Jeg ble tipset på at laksehoder skullevære bra agn. Kontakt med noen som drevlakseskjæring var godt å ha. Hodene blegitt bort.

I år fikk jeg beskjed om at lakse-skjærerne måtte regulere salget av lakse-hoder. Køen av fiskere og maset var såstort at de nå begrenset alt til én time i uka.Jeg fikk tak i ei kasse, og den betalte jeg200 kroner for!

Men den største endringen er nokteinene. Det er slutt på kasseteiner lagd avtrelekter med støp i bunnen. Nå er detmetallbur trukket med garn som gjelder.Disse er ikke laget av Gunnar Svendsen på Bentsrød, men industrielt framstilt iLatvia. Det er de samme teinene på allebryggene. Det er ingen vits i å gå rundt ogspionere på andre fiskere for å finne lureløsninger.

At en slik endring skulle ta så kort tid, ersvært overraskende. Det har tatt flerehundre år å utvikle de tradisjonelle teinene.Nå er de visst modne for museum……


informasjonGokstad kystlag poster digitale nyhetsbrev hveruke. Gi beskjed til [email protected]

dersom du ikke står på vår e-postliste.

www.gokstadkystlag.no

lØrdAgsKAFÉ

salg av vafler og kaffehver lørdag fra 11.30 til 13.30.Dette serverer vi i stua når det er kaldteller på brygga når været tillater det.

Aktivitet i lageneOnsdager: Lagsaktiviteter fra kl. 1800Torsdager: Nordre Skur og Ballast øver kl. 18.15-21.00Lørdager: Kafé kl. 12.00-14.00Styremøter: Begynner normalt kl. 19

Styremøtene er åpne for alle medlemmer av Gokstad kystlag.

«Fra krok til gane» arrangeres på onsdager én gang hver måned.

Følg med på kalenderen på www.gokstadkystlag.no


innkalling til årsmøte fredag 25.01.13 kl. 19.00 på Huvikslippen

Iflg. vedtektene legges årsmøtepapirene ut på «Slippen» en uke før årsmøtet.

Saker til behandling:

KOnsTiTueringValg av møtelederValg av møtereferentGodkjenning av innkallingGodkjenning av sakslistenValg av tellekorps med 2 representanterValg av 2 årsmøterepresentanter til å underskrive protokollen

sAKerBeretning fra styret og arbeidslagene for 2012Revidert regnskap for 2012Forslag til budsjett for 2013Forslag til arbeidsplan for 2013Status på arbeidet med landsstevnet i 2015Innkomne forslag (må være styret i hende senest 2 uker etter møtets kunngjøring)

VAlgStyretLeder (på valg)Nestleder (ikke på valg)Sekretær (på valg)Kasserer (ikke på valg)Leder av husstyret (på valg)AndreTo vararepresentanter til styretRevisor og varamannValgkomite bestående av 3 personerRepresentanter til årsmøte i Forbundet KYSTEN En representant til styret i Stiftelsen Sandefjord Kystkultursenter

Sandefjord 05.12.12styret i gokstad kystlag

gokstad kystlagtar vare på vårt nære kystmiljø

returadresse:Gokstad kystlag,Framnesveien 5,3222 Sandefjord

reidar Ottesen slo an tonen på årets førjulstreff. FOTO: YngVAr HAlVOrsen

kystvakt...kystvakt desember 2012 3 nadsånd og føler at brukt tid til forbere-delser og...

Documents