landsmøte 2009

side 3

www.norsktollerforbund.no

Program forNorsk Tollerforbunds

10. ordinre landsmteFredag 30. oktober 2009

Kl. 14.00 FremmteKl. 15.15 Landsmtet pnerKl. 19.30 Middag / Hallingaften

Lrdag 31. oktober 2009Kl. 08.00 FrokostKl. 09.00 Landsmteforhandlingene fortsetterKl. 13.00 LunsjKl. 14.30 Landsmteforhandlingene fortsetterKl. 18.30 Fotografering av delegater og gjesterKl. 19.00 Bankett / festmiddag

Sndag 1. november 2009Kl. 08.00 FrokostKl. 09.00 Landsmteforhandlingene fortsetter Kl. 13.00 Lunsj

Avreise

Med forbehold om endringer

Det henstilles til lokalforeningene foreta valg av landsmterepresentanter i god tid fr landsmtet.

Valgresultatet m meddeles sentralstyret snarest mulig og ndvendige fullmakter m vre Norsk Tollerforbund i hende fr 22. oktober 2009

Vi minner om at foreningene m srge for tjenestefri for sine representanter. Reisegodtgjrelse beregnes etter statens regulativ.

Sentralstyret

Landsmtet 2009 side 4

Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer SAKSLISTEI. pning av landsmtet

II. Landsmtets konstituering 1. Navneopprop 2. Valg av: a. Dirigenter b. Mtesekretrer c. Fullmaktskomit d. Opptellingskomit e. Regnskaps- og budsjettkomit f. Redaksjons- og pressekomit

3. Godkjenning av sakslisten 4. Godkjenning av forretningsorden 5. Forslag om mtegodtgjrelse.

III. Landsmtets forhandlinger 1. Sentralstyrets beretning

2. Fondsstyrets beretning 3. Regnskap 4. Innkomne forslag

5. Kontingent

6. Budsjett

7. Valg

IV. Avslutning

side 5


Egne kommentarer

I. pning av landsmtetpningen finner sted p Bardla Hyfjellshotell, Geilo fredag 30. oktober 2009 klokken 15.15. pningstale ved forbundsleder Paul-Gunnar Zindel. Hilsningstaler.

II. Landsmtets konstituering1. Navneopprop

2. Valg av:a. 2 dirigenter ____________________________

____________________________

b. 2 mtesekretrer ____________________________

____________________________

c. fullmaktskomit p 3 medlemmer ____________________________

____________________________

____________________________

d. tellekomit p 3 medlemmer ____________________________

____________________________

____________________________

e. regnskaps- og budsjettkomit p 3 medlemmer ____________________________

____________________________

____________________________

f. redaksjons- og pressekomit p 2 medlemmer ____________________________

____________________________

3. Godkjenning av sakslisten

4. Godkjenning av forretningsordena. Dirigenten iakttar at forhandlingenes gang fremmes og skjer i god parlamentarisk orden.b. Talerne fr ordet i den rekkeflge de antegner seg hos dirigenten, dog er det adgang til korte bemerkninger (opplysninger, beriktigelser o.l p ikke over 2 minutter).c. Hvis det vedtas strek, m de som nsker ordet i saken straks antegne seg, hvoretter flere talere ikke gis adgang til debatten. Etter at strek er satt, kan forslag ikke fremmes.d. Alle forslag, herunder endringsforslag, skal leveres skriftlig og undertegnet til dirigenten som straks refererer forslaget.e. Dirigenten fastsetter for hver dag, nr mtene skal avsluttes.f. Representantene plikter vre tilstede p mtene.g. I protokollen innfres bare forslag, vedtak og avstemningsresultater.

5. Mtegodtgjrelse


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer

III. Landsmtets forhandlinger1. Sentralstyrets beretning

Beretningen gjelder fra det 9. ordinre landsmte i Norsk Tollerforbund, Geilo 3.- 5. november 2006,

og frem til 24. august 2009. Det bemerkes at enkeltsaker kan vre nevnt fra perioden 24. august 2006

til landsmte ble avholdt i 2006.

Sentralstyret har funnet det riktig kun redegjre for saker av generell betydning. Enkeltsaker det er

arbeidet med i perioden er derfor ikke tatt med i beretningen.

Valg:

Valgene under Norsk Tollerforbunds 9. ordinre landsmte 2006 ga flgende resultat:

Sentralstyret:Leder: Paul-Gunnar Zindel, Sr-Norge Tollerforening.1. nestleder: Fredrik Sttvig, Oslo og Akershus Tollerforening.2. nestleder: Kristen Hiberget, st-Norge Tollerforening.Styremedlem: Lisbeth Angeltveit, Vest-Norge Tollerforening, avd. Nord.Styremedlem: Tore Hagen, Midt-Norge Tollerforening.Styremedlem: Merete Nicolaysen, Nord-Norge TollerforeningStyremedlem: Siv Marie Engen, Personalforeningen i TAD

1. vararepresentant: Erik Nrstad, Oslo og Akershus Tollerforening2. vararepresentant: Filip Martin vrewall, Personalforeningen i TAD3. vararepresentant: Lisbeth Andersen, Sr-Norge Tollerforening4. vararepresentant: Dagfinn Blyverket, Oslo og Akershus Tollerforening5. vararepresentant: Ketil Henriksen, st-Norge Tollerforening.6. vararepresentant: Lise Karlsen Jensvoll, Midt-Norge Tollerforening.

Fra 10. september 2007 hadde styret flgende sammensetning:Leder: Paul-Gunnar Zindel, Sr-Norge Tollerforening1. nestleder: Fredrik Sttvig, Oslo og Akershus TollerforeningStyremedlem/2. nestleder: Tore Hagen, Midt-Norge Tollerforening Styremedlem: Lisbeth Angeltveit, Vest-Norge Tollerforening, avd. Nord. Styremedlem: Merete Nicolaysen, Nord-Norge TollerforeningStyremedlem: Siv Marie Engen, Personalforeningen i TADStyremedlem: Erik Nrstad, Oslo og Akershus Tollerforening

1. vararepresentant: Filip Martin vrewall, Personalforeningen i TAD2. vararepresentant: Lisbeth Andersen, Sr-Norge Tollerforening3. vararepresentant: Dagfinn Blyverket, Oslo og Akershus Tollerforening4. vararepresentant: Ketil Henriksen, st-Norge Tollerforening5. vararepresentant: Lise Karlsen Jensvoll, Midt-Norge Tollerforening Endringene skyldes at 2. nestleder Kristen Hiberget skte og fikk jobb som kontorsjef p rje tollsted.

Hiberget skte om fratre sitt verv p bakgrunn av dette, noe sentralstyret innvilget.

side 7


Egne kommentarer

P bakgrunn av at 2. nestleder har definerte arbeidsoppgaver, herunder opplringsvirksomheten vedtok

landsstyremte 2/2007 at sentralstyremedlem Tore Hagen overtar 2. nestleders funksjon, honorar og

administrative fullmakter ut landsmteperioden.

Fra 1. januar 2009 hadde styret flgende sammensetning:Leder: Paul-Gunnar Zindel, Sr-Norge Tollerforening1. nestleder: Fredrik Sttvig, Oslo og Akershus TollerforeningStyremedlem/2. nestleder: Lisbeth Angeltveit, Vest-Norge Tollerforening, avd. Nord. Styremedlem: Merete Nicolaysen, Nord-Norge TollerforeningStyremedlem: Siv Marie Engen, Personalforeningen i TADStyremedlem: Erik Nrstad, Oslo og Akershus TollerforeningStyremedlem Filip Martin vrewall, Personalforeningen i TAD

1. vararepresentant: Lisbeth Andersen, Sr-Norge Tollerforening2. vararepresentant: Dagfinn Blyverket, Oslo og Akershus Tollerforening3. vararepresentant: Ketil Henriksen, st-Norge Tollerforening4. vararepresentant: Lise Karlsen Jensvoll, Midt-Norge Tollerforening

Endringene skyldes at sentralstyremedlem/2. nestleder Tore Hagen skte og fikk et vikariat i en annen offentlig

virksomhet. P bakgrunn av at 2. nestleder har definerte arbeidsoppgaver, herunder opplringsvirksomheten

vedtok landsstyremte 2/2008 at sentralstyremedlem Lisbeth Angeltveit overtar 2. nestleders funksjon, honorar

og administrative fullmakter ut landsmteperioden.

Kasserer: Hans Helge Fredriksen, st-Norge TollerforeningRedaktr: Steinar Myhre Knutsen, st-Norge TollerforeningPolitisk rdgiver: Stein Borvik, Oslo og Akershus TollerforningRevisorer: Mona Grenaker, Personalforeningen i TAD, senere Oslo og Akershus Tollerforening og Karin Lvland, st-Norge TollerforeningVararevisorer: Tove Lange, Oslo og Akershus Tollerforening frem til 30. april 2007 (sluttet) og Arvid Stokke, Personalforeningen i TAD.

Styret i Begravelses- og Understttelsesfondet:Helge Lindrup, Personalforeningen i TADHans Helge Fredriksen, st-Norge TollerforeningLars Egil Berg, Oslo og Akershus Tollerforening

Vararepresentanter: Britt Hilde iseth, Personalforeningen i TADTom Sols, Oslo og Akershus Tollerforening frem til 13. august 2007 (sluttet)

Det sentrale tilsettingsrd:Per Rsdal Johansen, Personalforeningen i TAD og Paul-Gunnar ZindelVararepresentant: Fredrik Sttvig

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS):

Representantskapsmte: Paul-Gunnar ZindelVararepresentant: Fredrik Sttvig

Likestillingsutvalg: Fredrik SttvigLikestilling (seksuell orientering): Hilde Henriksen, Oslo og Akershus Tollerforening

Kontrollutvalg: Hans Helge Fredriksen


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat (YS-Stat):

YS-Stat leder: Paul-Gunnar Zindel (frem til 10. januar 2007)

Sektorstyret: Paul-Gunnar Zindel Vararepresentant: Fredrik Sttvig

Tariffutvalg: Paul-Gunnar Zindel

Hovedavtale/IA/Omstillingsutvalg: Paul-Gunnar Zindel

Konfliktutvalg: Kristen Hiberget frem til 10. september 2007, deret ter Stein Borvik

Fellesbestemmelsesutvalg: Fredrik Sttvig (frem til 2. september 2008)

Tariffaglig utvalg: Fredrik Sttvig (opprettet 2. september 2008)

Arbeidsgruppe - tariffaglig utvalg: Fredrik Sttvig (opprettet 2. september 2008) Pensjonsutvalg: Paul Gunnar Zindel

Konferanseutvalg: Fredrik Sttvig

Mtevirksomhet i Norsk Tollerforbunds styrende organer:Det er i perioden avholdt 18 sentralstyremter og 5 landsstyremter.

Medlemstallet:Medlemstallet har i perioden vrt relativt stabilt, men noe synkende i forhold til tidligere r. Et-ter all sannsynlighet skyldes dette ettervirkninger fra distriktsutviklingsprosessen (DUP) og en hyere turnover generelt sett. De to siste rene har etaten rekruttert flere aspiranter, noe som har bidratt til en liten kning i medlemsmassen mot slutten av perioden. Fra ha 1.488 betalende medlemmer i januar 2007 og 1. 475 i januar 2008 er det pr 1. januar 2009 1.495 betalende medlemmer.

Mellomoppgjret 2007:

Mellomoppgjret i Staten startet 13. april og de tre hovedsammenslutningene YS-Stat, LO-Stat og UNIO har fortsatt samarbeidet og overleverte den 13. april et felles krav til Staten. De tre hovedsam-menslutningene nsket ta i bruk alle tre elementer, et generelt tillegg p A-tabellen, sentrale juste-ringer og lokale lnnsforhandlinger, men at hovedvekten skulle legges p et generelt tillegg. De tre hovedsammenslutningene krevde 0,5 prosent i kompensasjon i forhold til etterslepet til industrien i NHO omrdet. I tillegg krevde de ett lnnstrinn for alle stillinger som har lnnsrammer. Dette ville gi kvinner bedre uttelling enn menn, og er dermed et sentralt tiltak for likelnn i Staten. Den totale ram-men i kravet l dermed p om lag 5,5 prosent. Mellomoppgjret fikk sin lsning to timer p overtid kl. 02.00 den 1. mai. Den totale rammen utgjorde om lag 4,8 prosent.

Generelt tillegg:Det generelle tillegget p hovedlnnstabellen var p kr 4 300,- til og med lnnstrinn 43. Det ble gitt en prosentsats p 1,35 til alle mellom lnnstrinn 44 og 77, og fra lnnstrinn 78 og opp til lnnstrinn 92 ble tillegget p kroner 8 200,-.

Det ble samtidig avtalt med virkning pr. 1.juli 2007 et justeringsgrep slik at alle p lnnsrammer ble hevet med ett trinn.

Lokale forhandlinger per 1. juli 2007: Partene ble enige om avsette en pott p 0,5 prosent av lnnsmassen til lokale forhandlinger.

side 9


Egne kommentarer

Hovedoppgjret 2008.

Hovedtariffoppgjret i staten startet 4. april 2008 kl 09.30. LO Stat, YS Stat og Unio Stat leverte likely-dende krav for sine til sammen 100 000 medlemmer. De tre hovedsammenslutningene forlangte at det stadig kende gapet mellom lnnsnivet i staten og i privat sektor mtte kompenseres, og at utdanning, kompetanse og ansvar mtte belnnes ogs i statlige virksomheter.

Mlrettet satsing p likelnn og lavlnnstiltak var ogs prioriterte krav. Det samme var en tilpasset AFP-ordning i staten gjeldende fra 2010. Kravet var at den mtte bli minst like god som dagens AFP-ordning.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg, som utgjr bakgrunnen for lnnsoppgjrene, viste at industrifunk-sjonrene i privat sektor de siste rene har hatt bedre lnnsutvikling enn de store funksjonrgruppene i staten. De tre hovedsammenslutningene krevde derfor f en strre konomisk ramme enn det privat sektor fikk. Det ble argumentert med at arbeidsmarkedet var trangt slik at Staten som arbeidsgiver mtte ta lnnsmessige grep for kunne rekruttere og beholde kompetente arbeidstakere som skal srge for at innbyggerne fr gode statlige tjenester. Det konomiske kravet ble overlevert staten den 24. april. De tre hovedsammenslutningene krevde en lnnsvekst p sju prosent, som skulle fordeles gjennom et stort generelt tillegg, sentrale justeringer og avsetninger til lokale forhandlinger.

kning av ulempetillegg, satsing p kompetanseutvikling og seniorpolitikk var ogs blant kravene.

YS Stat, LO Stat og Unio Stat brt lnnsforhandlingene med staten den 29. april kl 10.30, fr fristen gikk ut natt til 1. mai De tre samarbeidende hovedsammenslutningene var svrt provosert over de signalene man fikk fra Staten og man s ingen annen lsning enn bryte forhandlingene. Staten viste ingen vilje til komme de tre i mte p noen av de prioriterte krav. Staten nsket derimot pne for en stor lokal pott, fjerne justeringsforhandlingene, samt at det ikke ble presentert forslag p mlrettede tiltak p likelnn.

Oppgjret gikk derfor til mekling med en oppstart 19. mai kl. 10.00. Riksmeklingsmann Svein Longva ledet meklingen med en frist til 22. mai kl 24.00. Norsk Tollerforbunds forberedelser til konflikt ble intensivert, og det ble lagt opp til en tett dialog med lokalforeningene. 14. mai var alle foreningsledere innkalt av Norsk Tollerforbund til et konfliktforberedende mte, slik at alle berrte var mest mulig forberedt til en eventuell streik. Nesten 22 timer p overtid kom partene fram til enighet om et resul-tat som forhandlingsutvalget kunne anbefale medlemmene. Resultatet av uravstemningen viste at 80 prosent av de avgitte stemmer sa ja til rets statsoppgjr. En oppslutning p ca 40 prosent var ikke mer enn at resultatet var rdgivende for YS-Stat sektorstyret.

Rammen p oppgjret var p 6,2 prosent som ga alle et generelt tillegg p minst 16 000 kroner. Dette innebar at ogs en del av etterslepet var kompensert.

AFP-saken ble ikke helt brakt i havn, men en del prinsipper ble det enighet om. AFP og tilpasning av offentlig tjenestepensjon ble derfor forhandlingstema i mellomoppgjret 2009.

Generelt tillegg/justeringsgrepLnnstrinn 1-45 fikk 16 000 kroner, lnnstrinn 46-80 fikk 4,65 prosent og lnnstrinn 81-92 fikk 32 000 kroner med virkning per 1. mai 2008.

Alle lnnspenn ble hevet med to lnnstrinn i bunn og to lnnstrinn p topp med virkning per 1. mai 2008.

Avsetting til justeringsforhandlinger og lokale forhandlingerDet ble avsatt 1 prosent til sentrale justeringer per 1. juli og 1,3 prosent (+0,1 prosent resirkulerte) til lokale forhandlinger per 1. august.

Fellesbestemmelsene m.m.:Lnebelpet i Statens Pensjonskasse (SPK) ble hevet fra kr 1.250.000,- til kr 1.500.000,-Nytt punkt 2.2.4 om gjennomfring av lokale forhandlingerHjemmevaktsparagrafen er endret slik at den n er i samsvar med arbeidsmiljlovenGruppelivsordningen har ftt en forbedret oppbygging, hvilket medfrer at nedtrappingen for-svinner. 5 bedre godskrivningsreglerkte satser p ulempetilleggene HTA pkt. 5.9.1 seniorpolitikk, flere fridager til seniorene

Det ble ogs foretatt andre mindre endringer som ikke nevnes her.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Sentrale JusteringsforhandlingerForhandlingene hadde oppstart 23. juni kl. 1500 og det var avsatt 1,0 prosent av lnnsmassen. YS-Stat brt samarbeidet med LO Stat og Unio Stat og leverte egne krav. rsaken til dette var uenighet med de andre om innretning og profil. Norsk Tollerforbund var enig og uttalte at kravet fra de andre to hovedsammenslutningene bar preg av for mye p politibetjentene sett i forhold til andre grupper. Det ble frt intense forhandlinger over tre dager mellom Staten og hovedsammenslutningene. Partene kom i havn den 25. juni kl 21.00 med flgende resultat for stillinger i Tollvesenet;

Etatskoder:St.kode 1225 Tollinspektr:Ett lnnstrinn p topplnn (24 r) og ett lnnstrinn etter henholdsvis 4 og 6 r (begynnerlnn).

St.kode 0052 Tollrevisor:Ett lnnstrinn til alle

St.kode 1414 Spesialrevisor:Ett lnnstrinn til alle

Gjennomgende stillinger:St.kode 1072: Arkivleder:Ett lnnstrinn til alleSt.kode 1059: Underdirektr:Ett lnnstrinn til alleSt.kode 1060: Avdelingsdirektr:Ett lnnstrinn til alleSt.kode 1063: Frstesekretr:Ett lnnstrinn etter 7 r, ett trinn fra 12 r og opp til toppen (28 r).St.kode 1064: Konsulent:Ett lnnstrinn hele veien og 2 lnnstrinn p topplnn (28 r)St.kode 1065: Konsulent:Det samme som St.kode 1225 Tollinspektr.St.kode 1408 Frstekonsulent:Kun topplnn (ett lnnstrinn etter 28 r)St.kode 1068 Fullmektig og 1069 Frstefullmektig:Byttet lnnsrammer, men kun endringer p topplnn, og vil neppe f innvirkning for vre medlemmer.St.kode 1070 Sekretr:Ett lnnstrinn etter 7 r og 12 r til toppen (28 r)St.kode 1434 Rdgiver:Alle mellom lnnstrinn 41 t.o.m. 55: Ett lnnstrinnSt.kode 1130 Renholder:Kun topplnn (ett lnnstrinn etter 24 r)

Lokale lnnsforhandlingerDet ble frt lokale forhandlinger i tollregionene og Toll- og avgiftsdirektoratet med en frist innen 31. oktober. Samtlige forhandlingssteder kom til enighet.

side 11


Egne kommentarer

Mellomoppgjret 2009

Mellomoppgjret i Staten hadde oppstart 3. april 2009. Som ved flere tidligere oppgjr, fremmet YS Stat, LO Stat og Unio likelydende konomisk krav i rets mellomoppgjr. Det var ikke store forvent-ninger i forhold til konomi med bakgrunn i den usikre konomiske situasjonen landet var/er oppe i, samt et hyt overheng fra ret fr. De tre hovedsammenslutningene var likevel tydelige p at noe ko-nomi skulle det forhandles om. Hovedutfordringen i dette tariffoppgjret ble finne en god lsning p saken om tjenestepensjon i offentlig sektor. Nr det gjaldt tilpasning av tjenestepensjon i offentlig sektor fremmet samtlige hovedsammenslutningene likelydene krav. Hovedkravet var at dagens niv ikke skulle reduseres under en ny ordning.

Dette var hovedtrekkene i kravet som ble overlevert statens forhandlingsleder:Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning.Fleksibiliteten gjennomfres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til st lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.Tjenestepensjonsordningen gjres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer.Det kreves at ytelsen ved 62 r i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP- ordning.Det m ikke bli vanskeligere kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 r enn til dagens AFP.Fra 65 r garanteres alderspensjon p minst 66 prosent av sluttlnn opp til 12 ganger grunnbel-pet i folketrygden ved 30 rs opptjening.Sraldersgrensene sikres og viderefres med dagens ytelsesniv.

Kravet innebar at de brende prinsipper i dagens ordning skulle viderefres. Organisasjonene krevde ogs at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP skulle tas hensyn til bredden i yrkesmnstrene. Utfordringene knyttet til disse forhandlingene var omfattende, og det ville kreve mye fra alle parter i tiden fram mot forhandlingsfristen natt til 1. mai. Oppgjret var til dels historisk og p mange mter utradisjonelt. Dette fordi det var mange aktrer som skulle inn p den samme ordningen, herunder kommunalt ansatte. Hovedsammenslutningenes forhandlingsmotpart er Fornyings- og administra-sjonsdepartementet FAD), mens kommunen forhandler mot KS. Det ble derfor besluttet at Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (AID) skulle opptre som en koordinator mellom de ulike forhandlings-partene.

Partene klarte ikke komme til enighet innen forhandlingsfristen (midnatt 30.april). Samtlige ho-vedsammenslutninger valgte bryte forhandlingene p ettermiddagen den 30.april. Dette som en konsekvens av liten fremdrift i forhandlingene. Oppgjret gikk derfor til mekling, og partene mttes hos riksmeklingsmann Nils Dalseide mandag 18. mai kl.10.00.

Det at man n var i meklingssituasjon gjorde at man intensiverte forberedelsene til en eventuell kon-flikt (streik). Norsk Tollerforbund kalte inn de lokale streikegeneraler til et mte i Oslo den 13. mai. Stein Borvik var NTs representant i YS-Stats konfliktrd som hadde hyppige mter i denne perioden. Varsel om streik ble sendt FAD den 20. mai, hvor 1400 medlemmer i YS-Stat var klare til streik fra 27. mai. For Norsk Tollerforbund utgjorde dette 65 stk. Ved meklingsfristens utlp den 27. mai ble meklingsmannen og partene enige om utvide fristen med 24 timer, og noe senere p natten den 27. mai kom den historiske beslutningen om utsette meklingsfristen 1. uke til den 4. juni. Dette pga de omfattende og krevende forhandlingene. Den 4. juni kl 06.50 kom partene til enighet om forlenge dagens ordning. YS skriver i sin tariffinformasjon juni 2009 at selv om dagens pensjonsordning videre-fres, vil det likevel bli endringer. De endelige tekniske tilpasningene ble ikke ferdigstilt og YS vil der-med vre i lpende dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for f opp eksempler og avklaringer p hvordan ordningen kan tilpasses ny folketrygd fra 2011. Det ble videre besluttet at oppgjret ikke skulle g ut p uravstemning, p grunn av at meklingsresultatet ble en viderefring av dagens pensjonsordning.

Norsk Tollerforbund hadde i likhet med YS hpet at partene kunne eniges om en mer langsiktig ls-ning for tjenestepensjon i offentlig sektor. Bde under forhandlingene og meklingen ble det presentert flere ulike lsninger: Fra regjeringens pslagsmodell, til modifiserte bruttoordninger og kombinasjons-alternativet. Det unike og viktige i dette oppgjret har vrt at fagbevegelsen har sttt samlet bak kravene helt frem til meklingen ble avsluttet. YS mener likevel at resultatet partene kom fram til er en midlertidig lsning.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer konomi:Den konomiske rammen i rets oppgjr ble p 4,4 prosent og dermed blir betraktet som et moderat oppgjr.

Generelt tillegg:Det ble gitt et generelt tillegg p kr 2.400,- fra lnnstrinn 1-45Det ble gitt et prosenttillegg p 0,68 prosent fra lnnstrinn 46-80Det ble gitt et kronebelp p kr 4.800,- fra lnnstrinn 81-95

Tilleggene tilsvarer litt over 1 krone timen, p lik linje med det som ble avtalt i privat sektor.

Lokal forhandlingsbestemmelse pnes, men det ble ikke avsatt midler til gjennomfre disse*.

Partene ble ogs enige om nedsette et utvalg som skal jobbe med eventuelle likelnnsutfordringer innenfor det statlige tariffomrdet fram mot hovedoppgjret 2010.

Avslutningsvis under dette punkt, nsker Norsk Tollerforbund gi honnr til tillitsvalgte og ansatte i YS og YS-Stat for den gode og grundige jobben de har gjort i forkant og under forhandlingene. Vi vil spesielt f trekke frem YS sine representanter i den partsammensatte arbeidsgruppen som har gjort en fremragende jobb.

* Norsk Tollerforbund har registrert at sentral ledelse har gitt samtlige forhandlingssteder i Tollvesenet beskjed om at det ikke skal gjennomfres 2.3.3 forhandlinger. Norsk Tollerforbund mener dette strider mot prinsippene om fri forhandlingsrett i henhold til hovedtariffavtalen.

side 13


Egne kommentarer

Norsk Tollerforbunds prinsipprogram 2007-2009(vedtatt p landsmte i 2006)

FORBUNDSVIRKSOMHETEN

Norsk Tollerforbund skal arbeide for: gjre sin innflytelse gjeldende p alle saker som er av vesentlig betydning for medlemmene gjennom medlemskap i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), herunder YS-Stat, Nordisk Tolltjenestemannsorganisasjon (NTO) og Union des Finanzpersonals Europa (UFE)at medlemmenes interesser sikres ved eventuell omorganisering i etatenat interessen for fagforeningsarbeidet styrkesat forbundets grunnleggende verdier og etiske retningslinjer blir godt kjent og innarbeidet blant medlemmene fremme nytenkning i egen organisasjon og i etaten

Opplringat flest mulig av medlemmene gis grunnleggende opplring i tillitsvalgsarbeidat tillitsvalgte p alle niver gis best mulig opplring i tillitsvalgsarbeid

Informasjonat tillitsvalgte og medlemmer fortlpende skal f orientering om aktuelle sakerat forbundets syn i spesielt aktuelle saker blir gjort kjent gjennom mediaat Norsk Tollblad skal vre et debattforum for aktuelle saker i forbundet og etatenat NTs hjemmeside blir gjort kjent, ajourholdt og er tilgjengelig for medlemmene tilstrebe flge opp de vedtak som er nedfelt i gjeldende internkommunikasjonsplan (IKP)

konomiat forbundets konomi er god, samtidig som medlemskontingenten skes holdt s lav som muligat det bygges opp fonds som sikrer medlemmenes interesser og forbundets konomiat forbundets midler plasseres der hvor det samlet sett gis de beste vilkr

Medlemsfordelerat det tilbys en utvidet og god frivillig forsikringsordningat medlemmene tilbys gode spare- og lnevilkr gjennom forbundets finansforbindelserat medlemmer tilbys andre gunstige medlemsfordelerat medlemmenes muligheter for rimelig ferietilbud ved etatens feriehjem opprettholdes og at standarden p disse forbedresat medlemmenes muligheter for rimelige ferietilbud i inn- og utland opprettholdes

ETATSVIRKSOMHETENNorsk Tollerforbund skal arbeide for:

at inngtte avtaler blir iverksatt og fulgt opp, samt at det foretas ndvendige revisjoner av avtalene, herunder at alle avtaler revideres slik at de er gyldige snarest muligat etaten tilfres nye arbeidsoppgaver, etter lpende vurderinger ha et arbeidsliv innen etaten med trygge ansettelsesforhold og et godt arbeidsmilj for den en-kelte ansatte i alle faser av livetat medlemmenes rettigheter og arbeidsplasser ivaretas ved forberedelse til og et eventuelt EU-medlemskapat samfunnsoppgaver som er tillagt etaten ikke blir privatisert eller lagt til andre etaterat den enkeltes arbeid tilrettelegges slik at det gis mulighet til faglig og personlig utviklinget inkluderende arbeidsliv innen etaten uten diskriminering og i tillegg motivere kvinner til ske konkurransestillinger, pta seg lederutfordringer, samt delta i utvalg- og organisasjonsarbeidat rekruttering til direktoratet i hovedsak skjer fra distriktsforvaltningenat stillinger p alle niver tilrettelegges slik at ogs tilsatte med omsorgsarbeid kan fylle demat kunngjring om ledig stilling kun inneholder krav som er ndvendig for arbeidsoppgaven i stillingenat sikkerheten for tjenestemenn i etaten blir ivaretatt bl.a. gjennom internkontrollsystemet og HMS-arbeidat etatens rekrutteringsbehov kartlegges


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer at kompetanseheving br gi lnnsmessig kompensasjonat etaten tilfres ndvendige budsjettmidler

Opplringat Tollvesenets kompetansesenter(TKS) skal vre den sentrale administrative enhet for etatens opplringat etatsopplringen forblir en utdanning med full lnnat opplringsvirksomheten til enhver tid oppdateres i overensstemmelse med etatens kompetan-sebehovat TKS skal bli mer fleksibel og tilpasset regionenes behov for utdanne tjenestemenn med tollfag-lig kompetanseat opplringsvirksomheten legges opp slik at den ogs passer for de som ikke nsker vre hjem-mefra over lengre tidat det gjennomfres lederutdanning og lederutvikling i trd med etatens behovat de tilsatte gis mulighet til ta frivillig relevant utdannelse som betales av etaten, og at det i den forbindelse gis ndvendig tjenestefri med lnnat strst mulig andel av kompetansemidler som flge av lnnsoppgjr tilfres etatenat de tilsatte gis mulighet for tjenestefri med lnn for relevant tjeneste som utveksling og hospitan-topphold ved tolladministrasjoner i utlandet

LNNS- OG ARBEIDSTIDSSPRSMLNorsk Tollerforbund skal arbeide for:

at alle etatens stillingsgrupper skal ha en rimelig lnnsutviklingat avlnning av de enkelte stillingsgrupper til enhver tid er i overensstemmelse med etatens gjel-dende generelle stillingsbeskrivelserat muligheten for omsorgspermisjon med lnn minimum opprettholdes p dagens nivat alle opparbeidede rettigheter opprettholdes p dagens niv som et minimumat lnnsnivet i Tollvesenet skal holdes p samme niv som sammenlignbare grupper

Pensjonat fleksible pensjonsordninger m ivareta kvinners yrkesmnster og inntektsforholdat redusert arbeidstid kan brukes som en mulighet for deltidspensjon med fulle rettigheterat dagens tjenestepensjonsordning inkludert AFP opprettholdes uten forringelse

side 15


Egne kommentarer

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2007:

Delta aktivt i rets mellomoppgjr, herunder arbeide for- reallnnskning for alle medlemmer

Delta aktivt til beste for medlemmene i Norsk Tollerforbund, bde som forbund og gjennom YS-Stat og YS i sprsml som angr medlemmeneke kompetansen blant medlemmer og tillitsvalgte, srlig med henblikk p rollen som tillitsvalgt, ved :

Gjennomfre landsstyrekurs, mars 071.Gjennomfre NTs grunnkurs trinn II2.Gjennomfre kurs i mediatrening3.Gjennomfre landsstyrekurs hsten 074.Videreutvikle NTs tilretteleggerrolle for avvikling av lokale kurs5.

Arbeide for best mulig medlemsfordeler for NTs medlemmerVidereutvikle NTs medlemsregisterForbundet skal tilstrebe og flge de tiltak som er nedfelt i intern kommunikasjonsplan. Fremme forbundets syn overfor politikere og i massemedia i aktuelle saker, herunder fortsette forbundets generelle politiske pvirkningsarbeidDelta som aktiv part i utvalgsarbeid, gjennom hringer etc. i saker som har betydning for NTs medlemmerDelta bredt i utvikling og kvalitetssikring av etatens HMS arbeidFortsette vre en aktiv pdriver for f utrykningsstatus p noen av etatens tjenestebilerGjennomfre samarbeidskonferanse i lpet av ret, med KY (Kriminalomsorgens Yrkesforbund), NLP (Norges lensmanns- og politilederlag) og GjensidigeJobbe for kt rekruttering av tollaspiranter til etaten, og vre en pdriver for ke kapasiteten p TKS.

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2008:

Delta aktivt i rets hovedtariffoppgjr, herunder arbeide for reallnnskning for alle medlemmer sikre en fortsatt god AFP-ordning delta aktivt i arbeidet med sraldersgrenser at lnnsnivet i Tollvesenet skal holdes p minst samme niv som sammenlignbare grupper at de materielle bestemmelsene, skal som et minimum holdes p dagens niv

Delta aktivt til beste for medlemmene i Norsk Tollerforbund, bde som forbund og gjennom YS-Stat og YS i sprsml som angr medlemmeneke kompetansen blant medlemmer og tillitsvalgte, srlig med henblikk p rollen som tillits-valgt, ved :

Gjennomfre landsstyrekurs, mars/april 081.Gjennomfre NTs grunnkurs trinn III juni `082.Gjennomfre minst ett kompetansehevende tiltak for sentralstyret3.Gjennomfre landsstyrekurs hsten 084.Gjennomfre NTs grunnkurs trinn IV, hsten 085.Yte konomiske midler og bistand til avvikling av lokale kurs6.

Arbeide for best mulig medlemsfordeler for NTs medlemmerVidereutvikle NTs medlemsregisterForbundet skal tilstrebe og flge de tiltak som er nedfelt i intern kommunikasjonsplan. Fremme forbundets syn overfor politikere og i massemedia i aktuelle saker, herunder fortsette forbun-dets generelle politiske pvirkningsarbeid. Spesielt fokus i `08 rettes mot partienes programar-beidDelta som aktiv part i utvalgsarbeid, gjennom hringer etc. i saker som har betydning for NTs medlemmerPvirke etatsledelse og politikere, slik at etaten videreutvikles mht metoder, hjemler, oppgavels-ning etc.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2009:

Delta aktivt i rets mellomoppgjr, herunder arbeide for: reallnnskning for alle medlemmer en fortsatt minst like god Tjenestepensjons- og AFP-ordning delta aktivt i arbeidet med sraldersgrenser at lnnsutviklingen i Tollvesenet skal holdes p minst samme niv som sammenlignbare grupper

Delta aktivt til beste for medlemmene i Norsk Tollerforbund, bde som forbund og gjennom YS-Stat og YS i sprsml som angr medlemmeneke kompetansen blant medlemmer og tillitsvalgte, srlig med henblikk p rollen som tillitsvalgt, ved :

Gjennomfre landsstyrekurs, mars091.Gjennomfre NTs grunnkurs trinn I, mai `092.Gjennomfre NTs grunnkurs trinn II, hsten/vinter 093.Gjennomfre ett kompetanseoverfringstiltak for avgtt og nyvalgt sentralstyre vinter `094.Yte konomiske midler og bistand til avvikling av lokale kurs (gjelder bde til lokalfore-5.ninger og enkeltmedlemmer)

Arbeide for best mulig medlemsfordeler for NTs medlemmerVidereutvikle NTs medlemsregisterForbundet skal tilstrebe flge de tiltak som er nedfelt i intern kommunikasjonsplanFremme forbundets syn overfor politikere og i massemedia i aktuelle saker, herunder fortsette forbundets generelle politiske pvirkningsarbeidDelta som aktiv part i utvalgsarbeid, gjennom hringer etc. i saker som har betydning for NTs medlemmer.Pvirke etatsledelse og politikere, slik at etaten gis gode rammebetingelser og videreutvikles mht metoder, hjemler, oppgavelsning etc.Forberede og gjennomfre Landsmte i mnedsskifte oktober/november 2009, herunder:

srge for at ndvendige utvalg nedsettes, - og fullfrer arbeidet etter gitte frister Norsk Tollerforbund skal arbeide for en god livsfasepolitikk for sine medlemmer

Status handlingsprogrammet i perioden.Sentralstyret anser i stor grad handlingsprogrammene for gjennomfrt.

side 17


Egne kommentarer

De flgende saker er ordnet alfabetisk:

Administrasjonsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratetForholdet til Administrasjonsavdelingen kan oppsummeres med at det kunne vrt bedre. Det har ogs i denne perioden vrt utskiftninger bde p leder- og medarbeider niv. HR- seksjonen (personalsek-sjonen) har vrt spesielt hardt rammet med hy turnover. Vi mener den daglige kommunikasjonen med avdelingen kunne vrt bedre. Ved flere tilfeller har forbundet mttet ta stilling til viktige prinsi-pielle saker med urimelige korte frister. De faste informasjons, drftings- og forhandlingsmtene fun-gerer imidlertid tilfredsstillende. Norsk Tollerforbund mener det ligger et betydelig potensiale i strre samhandling og bedre planlegging mellom Administrasjonsavdelingen og Norsk Tollerforbund.

Distriktssjef Rolf Schnings fond/ Tollforvalter C. A Okkenhaugs fondEtter statuttene er det Sentralstyret som forvalter Rolf Schnnings fond. Fondet ble opprettet for to forml:

yte konomisk sttte til medlemmer for deres helbreds eller rekreasjons skyld belnne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller etaten.

I 2007 ble det mottatt fire sknader, samtlige sknader ble innvilget.I 2008 ble det mottatt seks sknader, hvorav fem sknader ble innvilget.I 2009 ble det mottatt to sknader, begge sknader ble innvilget.

Det er kun fondets avkastning som har kommet til utbetaling i perioden.

Nr det gjelder Tollforvalter C. A. Okkenhaugs fond har sentralstyret mottatt en sknad. Sknaden ble avsltt p bakgrunn av statuttenes utforming. Sknaden ble derimot innvilget i henhold til statut-tene i Schnnings fond. Sentralstyret har sett det vanskelig etterleve intensjonene i statuttene i C. A. Okkenhaugs fond. Det fremmes derfor forslag til en sammensling med Distriktssjef Rolf Schnings fond p Landsmte 2009.

Etiske retningslinjerDet ble nedsatt en arbeidsgruppe av tolldirektren som fikk i oppdrag utarbeide felles overordnede etiske retningslinjer for ansatte i Tollvesenet. Arbeidsgruppen skulle ogs komme med forslag til imple-mentering av retningslinjene, og oppflging av etikkarbeidet i organisasjonen. Arbeidet ble gjort etter plegg fra Finansdepartementet, og i samsvar med gjeldende rammeverk og retningslinjer. Arbeids-gruppen var bredt sammensatt hvor Dyveke Hamza fra administrasjonsavdelingen i Toll- og avgifts-direktoratet ledet arbeidet og forbundsleder Paul-Gunnar Zindel representerte Norsk Tollerforbund. Den 9. april 2008 ble etatens etiske retningslinjer publisert p intranettet.

FerieboligerTollvesenet disponerer 14 ferieboliger med til sammen 37 leiligheter.Belegget i sommerferieperiodene har de to siste rene vrt p 87 og 86 prosent.

I de siste rene har etaten mottatt ekstra tilskudd til etablering av bad/ WC der det har vrt plegg om tilkobling til offentlig vann og avlp. Dette gjelder i Gravningssund, Herfl og Brekkest. Etaten har ogs mottatt tilskudd til utbedring av bryggeanlegg i Gravningssund, Larkollen og Sviny. Det er lagt ned mye tid og penger p tiltak for fremme trivselen ved ferieboligene de siste rene. Her kan nevnes indre oppussing, utbedring av kjkken, kjp av mbler og utstyr.

Alle ferieboligene i Tollvesenet inngr n i etatens landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer. Til arbei-det med landsverneplanen for Tollvesenet, ble Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) engasjert. De har meget hy kompetanse p dette feltet. Det er foretatt befaring p eiendommene og de har hentet inn opplysninger fra bl.a. Riksarkivet i sin kartlegging. Representanter fra Riksantikvaren har ogs deltatt p noen av befaringene. Det ble uttrykt stor glede og entusiasme over finne mange bygninger i sin opprinne-lige form. Registreringsarbeidet for eiendommene og utkast landsverneplan er i hovedsak avsluttet. Utkast til landsverneplanen er oversendt Riksantikvaren for godkjennelse. De fleste bygningene er foresltt fredet. Arbeidet med utarbeide forvaltningsplaner er ikke pbegynt, men oppstart vil ventelig skje i 2009.

Med bakgrunn av at etatens bygninger/eiendommer er registrerte som kulturhistoriske, m arbeider og oppgraderinger heretter skje p en mte som er iht. Riksantikvarens retningslinjer. Dette stiller strre krav til materialbruk og hva som kan gjres og hvem som kan utfre. Mlsettingen er holde et godt indre og ytre vedlikehold av bygningene, gjre det trivelig for gjestene og omgivelsene.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer I de kommende rene trenger flere av stedene utbedring av tak, vinduer og paneler. Det er et stort n-ske om f bedret de sanitre forholdene ved Sviny, Ny-Hellesund, Mvik og Otteid. For kunne lse disse oppgavene, er det ndvendig med ekstra tilskudd.

Andel velferdsmidler pr. tilsatt til ferieboligene har kt de siste rene;2006 kr. 110,2007 kr. 130 og2008/2009 kr. 140

Midlene gr inn i de rlige totale budsjettene for ferieboligene.

Forhndsvarsling og AEO- autorisering (Elfor/ Autor)EU innfrte krav om elektronisk forhndsvarsling av all varefrsel til/ fra EUs ytre grenser fra 1. juli 2009.

Bakgrunnen for dette er det internasjonale trusselbildet, som har kt den vestlige verdens fokus p sik-kerhet. World Customs Organisation (WCO) har utarbeidet SAFE Framework of Standards (FOS). EU flger opp deler av FOS og innfrer et nytt regime tilknyttet sikkerhet. Tiltakene er samtidig ogs et svar p USAs nye sikkerhetsregime og krav om forhndsvarsling og eksportkontroll av varefrsel fra Europa til USA.

Norge har inngtt en avtale med EU som innebrer at vi har kommet innenfor det gode selskap og flgelig ikke behver forhndsvarsle vr eksport/import til/ fra EU. For f til en slik avtale ble det stilt krav fra EU om at Norge innfrer forhndsvarsling til/ fra 3. land samt autorisasjonsordninger tilsvarende det EU har innfrt.

Elfor ble etablert som et prosjekt i TAD for forberede Tollvesenet og nringslivet p det nye regime som startet opp 1. juli 2009. Tilsvarende ble Autor etablert for forberede en autorisasjonsordning for virksomheter i Norge som handler med tredjeland.

Kommisjonen i EU har vedtatt overgangsordninger i forbindelse med forhndsvarsling, noe som inne-brer at slik varsling ikke blir obligatorisk fr 1. januar 2011.

Forbundsleder Paul- Gunnar Zindel har deltatt i dette arbeidet som medlem av styringsgruppen for Elfor/ Autor.

Fratredelse av TolldirektrNorsk Tollerforbund ble innkalt til mte med tolldirektr Marit Wiig den 8. januar 2007. Wiig opp-lyste i dette mtet at hun etter eget nske ville fratre sin stilling som tolldirektr ved utgangen av august 2007, og etter dette tiltre i stilling som spesialrdgiver i Finansdepartementet (FIN). Fram til tiltredingen i departementet hadde hun ftt innvilget studiepermisjon. FIN ba ystein Haraldsen om fungere fram til ny tolldirektr ble tilsatt. Departementet la samtidig en del fringer for etaten. Reor-ganiseringen av Toll- og avgiftsdirektoratet ble lagt p is og tilsettingsprosessen av avdelingsdirektrer ble stoppet. Departementet ba videre etaten om foreta en gjennomgang av grunnutdanningen p Tollvesenets Kompetansesenter (TKS). Arbeidet med balansert mlstyring ble stoppet, men det skulle startes et prosjekt p virksomhetsstyringsprosessen som ogs ville inkludere risikostyring. Videre ba departementet om at seksjon for plan og konomistyring skulle rapportere direkte til tolldirektren. P bakgrunn av disse fringene besluttet avdelingsdirektr p administrasjonsavdelingen, Henrik Lyng, slutte i Tollvesenet med umiddelbar virkning. Dagens Nringsliv fant interesse i saken og de hadde flere oppslag i avisen, hvor det blir hevdet at etaten var satt under administrasjon, samt at Tollvesenet baserte sin informasjon p rykter og sladder. Norsk Tollerforbund avviste avisens pstander og gikk ut med at etaten i en slik situasjon trenger ro og stttet opp om fungerende tolldirektr Haraldsen. Haraldsen fortjener honnr for innsatsen i denne turbulente perioden. Regiondirektr i Midt-Norge Nils Kristian Moe fungerte som leder av administrasjonsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet frem til 1. september 2007. Moe sluttet senere i etaten, da han skte og fikk stilling som politimester i Trndelag politidistrikt. Ole Kristian Gjrven fungerte i stillingen fram til omorganiseringen i Toll- og avgiftsdirektoratet ble ferdigstilt. Lars Atle Holm ble tilsatt som ny avdelingsdirektr ved administra-sjonsavdelingen den 1. juli 2009. ystein Haraldsen fungerte fram til ny tolldirektr, Bjrn Rse, ble tilsatt 1. september 2007.

Fravikelse av veitrafikkloven (bllyssaken)Norsk Tollerforbund hadde hpet at saken skulle ha funnet sin lsning etter det arbeidet som har blitt gjort mot slutten av forrige landsmteperiode, samt i denne perioden. Norsk Tollerforbund har hele

side 19


Egne kommentarer

tiden hevdet at rapport av 20. april 2006 fra arbeidsgruppen var spass omfattende og grundig at saken for lengst var moden for et prveprosjekt. Forrige tolldirektr kom aldri med noen klare anbefalinger, men i mter med henne kunne det fornemmes en stor skepsis. Hun viste til restriktive instrukser i po-litiet og hevdet at Tollvesenet ikke tilfredstilte disse kriteriene, noe hun ogs argumenterte for p Norsk Tollerforbunds landsmte i 2006. Videre mente hun at sprsmlet var av en s prinsipiell karakter at saken mtte behandles og avgjres av Finansdepartementet (FIN).

Toll- og avgiftsdirektoratet besluttet dermed sende hele rapporten til Finansdepartementet, uten an-befalinger. Norsk Tollerforbund p sin side mente at etaten burde innta et standpunkt fr den skulle sendes overordnet myndighet. Norsk Tollerforbund var dermed av den oppfattning at tolldirektren jobbet i mot sine ansatte. Dette ble ogs hevdet i en artikkel i Norsk Tollblad hvor det ble stilt sprsml til hvor tolldirektrens lojalitet l i saken. Artikkelforfatteren hevdet at tolldirektren var mer opptatt av hva andre aktrer synes, enn hva tolldirektrens egne ansatte, inkludert regiondirektrene mente.

Artikkelen ble fanget opp av media, og p bakgrunn av dette fikk Norsk Tollerforbund fremmet sitt syn i saken p TV 2 nyhetene. I en oppflger av nyhetsinnslaget dagen etter fikk Norsk Tollerforbund sttte av Stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner (H) og Jan Arild Ellingsen (FrP) som ville ta sprs-mlet opp med Finansministeren i Stortinget. Norsk Tollerforbund tilskrev begge stortingsrepresen-tantene og takket for den drahjelp de ga i en viktig sak for Norsk Tollerforbunds medlemmer. I brevet ble det ogs gitt en redegjrelse med aktuelle momenter og problemstillinger. I tillegg ble det avholdt et mte mellom Norsk Tollerforbund ved forbundsleder og 1. nestleder og stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker som sitter for Hyre i Justiskomiteen og Jan Tore Sanner som sitter i finanskomiteen. Mtet var positivt og representantene mente at Tollvesenets arbeidsbetingelser var for drlige. Det ble samtidig gitt lovnader om saken skulle forflges videre politisk. Partiene Hyre og FrP fulgte ogs opp lovnadene med merknader til justisbudsjettet for 2007, hvor Norsk Tollerforbund kjente igjen sine egne argumenter og standpunkt i saken. Den 17. november 2006 ble det tilskrevet Finansministe-ren hvor det i brevet ble vist til ministerens svar p et skriftlig sprsml fra Elisabeth Aspaker. Norsk Tollerforbund hevdet at enkelte vesentlige elementer knyttet til etatens nske om styrket effektivitet, bedrede kontrollrutiner og sikkerhet ikke i ndvendig grad kom fram som grunnlag for Finansminis-terens svar. Det ble derfor i dette brevet bedt om et mte med Finansministeren og politisk ledelse i departementet. Mtet kom i stand 21. februar 2007 hvor Norsk Tollerforbund ved Zindel og Sttvig mtte Finansminister Kristin Halvorsen og to representanter fra embetsverket. Finansministeren virket oppriktig interessert i problematikken, men la heller ikke skjul p at saken ogs hadde en politisk side. Halvorsen avsluttet mtet med uttale at saken p ingen mter var lukket, men at departementet sav-net ytterligere utredninger, spesielt rettet mot vre nabolands erfaringer. Departementet ville ta dette opp med Toll- og avgiftsdirektoratet, slik at dette arbeidet kunne pbegynnes.

Norsk Tollerforbund har etter dette mtet gjentatte ganger etterlyst status i saken. Prosedyre- og kon-trollavdelingen skal ha ftt oppdraget med klar beskjed om at arbeidet skal prioriteres. Det har vist seg at det blant annet har tatt tid f svar fra svenske tollmyndigheter. P landsstyremte 2/2008, ble det blant annet redegjort fra fungerende avdelingsdirektr Asle Farberg om status. Et utkast av en ny ut-redning skulle fremlegges tolldirektren i lpet av november/desember 2008. Utredningen skulle vre ferdig fra PKs side den 1. mars 2009. Medlemmer og tillitsvalgte p alle niver har engasjert seg sterkt i saken og enkelte har etterlyst videre fremdrift fra Norsk Tollerforbunds side. Flere har ogs hevdet at det igjen er p tide g ut i media. Forelpig har forbundsledelsen vurdert det strategisk riktig at etaten selv utreder sprsmlet grundig og skikkelig, slik at tolldirektr Bjrn Rse ogs for gjort seg opp en mening. Det kan bli vanskelig f gjennomslag i saken, dersom ikke egen ledelse er positiv til sprsmlet. Da vi ogs er kjent med at det er mange motkrefter, spesielt i justissektoren, er det srdeles viktig at egen etat er samlet. Det er imidlertid et relevant sprsml hvor lenge etaten kan vente uten at man foretar seg noe. Dette spesielt med tanke p at arbeidsgruppen i sin tid konkluderte med at dagen arbeidsrutiner ikke br viderefres. Gruppen hevdet at rutinene er uheldige bde i forhold til sikkerhet og kontrolleffektivitet, samt etatens rolle og profil.

Dagen fr denne beretning ble lukket (sndag 23. august) hadde aftenposten.no et strre oppslag om saken.

Hovedavtalen i Staten og tilpasningsavtalenNy hovedavtale mellom Staten og hovedsammenslutningene ble fremforhandlet gjeldende fra 1. fe-bruar 2009 til 31. desember 2012. Forbundsleder Zindel har selv sittet i hovedavtaleutvalget i YS-Stat. Det er ikke foretatt store endringer i avtalen, men Staten hadde et spesielt behov for enkelte endringer for tilpasse den nye lederplattformen i Staten.

Norsk Tollerforbund har p bakgrunn av dette bedt Toll- og avgiftsdirektoratet ved administrasjons-


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer avdelingen om at partene foretar en gjennomgang av etatens tilpasningsavtale. Utgangspunktet fra Norsk Tollerforbunds side var justere tilpasningsavtalen p bakgrunn av de endringer som ble foretatt i hovedavtalen. Det ble mottatt et forslag fra administrasjonen, hvor det var endringer p langt flere paragrafer enn endringene i hovedavtalen tilsa. Partene har enn ikke kommet frem til enighet, da det gjenstr uenighet p et punkt som omhandler etatsutdannelsen. I etaten har de sentrale parter i alle r forhandlet rammene i etatsutdanningen med hjemmel i 22 i Hovedavtalen. Dette mener arbeidsgi-ver n at organisasjonene ikke har krav p, slik at man kun sitter igjen med en drftingsrett. Toll- og avgiftsdirektoratet tok kontakt med avdelingsdirektr Odd Bhagen i Fornyings- og administrasjons-departementet (FAD), som presiserte at det ikke er anledning til innfre nye forhandlingstemaer i tilpasningsavtalen. I flge Odd Bhagen var det ikke hjemmel for forhandling av etatsopplringens lengde m.m. i Hovedavtalen.

Norsk Tollerforbund gjorde ogs noen underskelser opp mot YS-Stat og har i samrd med dem kom-met fram til at Bhagen hyst sannsynlig hadde rett. Vi mtte derfor arbeidsgiver i et nytt mte hvor vi sa oss enige om at innholdet i etatsopplringen skal drftes, men da med et krav om en egen sravtale (protokoll o.l.) om det som omhandler lnns- og arbeidsvilkr i etatsutdanningen. Saken ble igjen tatt opp med YS-Stat, som igjen har tatt dette opp med Statens Personaldirektr Siri Ryne.

Norsk Tollerforbund har dermed ikke underskrevet ny tilpasningsavtale, fordi det avventes en av-klaring p dette sprsmlet. Det har ogs blitt diskutert muligheten med hevde sedvanerett, i og med etaten alltid har hatt en egen avtale. Skulle man g videre med det sprsmlet m det bestilles en juridisk betenkning, noe Norsk Tollerforbund mener burde vre helt undvendig og ikke minst kostnadskrevende. Norsk Tollerforbunds oppfatning er at konflikten burde vrt unngtt, da partene i hovedsak er enige om de faktiske forhold, bde i forhold til tilpasningsavtalen og til et nytt forslag til etatsutdanning.

HundefreravtalenNorsk Tollerforbund ba om reforhandling av avtalen med forslag til regulering av satsene for hunde-godtgjrelsen. Ny avtale med kte satser ble gjort gjeldende fra 1. januar 2007.

Interne varslingsrutiner i Norsk TollerforbundNorsk Tollerforbund fikk 27. november 2007 et uanmeldt besk og tilsyn fra Arbeidstilsynet Oslo. Besket var begrunnet som et tilfeldig utvalg av virksomhet og utfrt som et ledd i tilsynets arbeid med sikre ansattes rettigheter til varsle om kritikkverdige forholdet p arbeidsplassen, jf Arbeidsmiljlo-vens 2-4. I denne sammenheng er de sentrale tillitsvalgte i Norsk Tollerforbund anse som ansatte i Norsk Tollerforbund, selv om de i realiteten ikke er tilsatt men valgt av Landsmte.

Det omtalte tilsynet resulterte i et plegg fra tilsynet om utarbeide rutiner for intern varsling i Norsk Tollerforbund innen 1. februar 2008.

Med bakgrunn i dette plegget, ble det utarbeidet forslag til rutiner for intern varsling om kritikkver-dige forhold i Norsk Tollerforbund. Disse rutinene gir sentrale tillitsvalgte i Norsk Tollerforbund rett til varsle medlemmer av sentralstyret eller tilsynsmyndigheten dersom det avdekkes kritikkverdige forhold i arbeid for forbundet.

Rutinene ble oversendt Arbeidstilsynet 22. januar 2008, med forbehold om godkjenning av sentral-styret og landsstyret.

Sentralstyret behandlet forslaget 14. februar 2008, mens Landsstyret vedtok varslingsrutinene i uke 14 samme r.

Internkommunikasjon (IKP)NTs interne kommunikasjonsplan (IKP) ble fastlagt i mars 2006.IKP ble etablert som et plan som inneholder tiltak og fora for forbedret kommunikasjon mellom forbundsledel-sen og medlemmene. De konkrete tiltakene som ble nedfelt i IKP anses som oppfylt p de fleste omrdene.

Landsstyret blir fortlpende informert om saker som behandles av forbundsledelsen, enten i form av telefonkontakt eller pr e- post. Det er videre satt av egen post i Sentralstyremtene som omhandler saker fra forbundskontoret. NT- nytt er gjeninnfrt og blir brukt flittig som informasjonskanal til samtlige medlemmer. Landsstyret blir brukt som fast hringsinstans i hringer som anses som relevante for forbundets interesser.

side 21


Egne kommentarer

Mlsetningen om gjennomfre Sentralstyremter i samtlige regioner i lpet av landsmteperioden er ikke oppfylt, da to regioner ikke er beskt (tollregion Sr og tollregion Midt- Norge).

Det er innfrt som fast praksis at forslag til protokoller fra sentralstyremter og landsstyremter, sendes lokallagslederne s snart de foreligger. Disse er kun til intern bruk, inntil de er godkjent i pflgende mte.

I forbindelse med forhandlingsinnspurt/meklingsinnspurt til hovedtariffavtalen er det opprettet egne fora med SMS varsling fra forbundsledelsen til lokallagslederne og nkkelpersoner som er i beredskap i forbindelse med en eventuell streik.

Sentralstyret ser det naturlig at IKP evalueres og eventuelt justeres tidlig i neste landsmteperiode.

Internkontroll brukerpeil PUS m.m.Internkontroll i etaten har hy prioritet og er fast innslag p ledermtene i Toll- og avgiftsdirekto-ratet. Norsk Tollerforbund mener det er viktig ha fokus p omrdet, men synes etaten ved enkelte anledninger har gtt for langt. Lokalforeningene nsket en debatt p landsstyremtet i november 2008 angende kravene om utvidet internkontroll fra riksrevisjonen og fra tolldirektren. Dette konkret p bakgrunn av et forslag om benytte brukerpeil i PersonsUnderretningSystemet (PUS) p stikkprveba-sis. Dette mente lokalforeningene var g for langt, fordi stikkprvekontroll lett kunne oppfattes som mistillit blant ansatte og virke mot sin hensikt ved at ansatte ville vegre seg for bruke systemene.

Utgangspunktet for administrasjonen var imidlertid at etaten skulle kunne benytte seg av brukerpeil ved konkret mistanke ved uriktig bruk, noe Norsk Tollerforbund sa seg enige i. P senere mter kom forslaget om at verktyet ogs kunne benyttes p stikkprvebasis.Norsk Tollerforbund sa seg uenig i forslaget og mente det var viktig ha tillit til sine ansatte og finne balansegangen mellom overvkning og hensiktsmessig internkontroll. Videre ble det stilt sprsml om stikkprvekontroller som skulle foretas p generelt grunnlag, uten krav til mistanke, var egnet til avdekke misligheter. I tillegg ble det bedt om en juridisk vurdering av saken, herunder informasjon om hjemmelsgrunnlaget for slike tiltak. Arbeidsgiver begrunnet tiltaket med at dette var nsket fra riksrevi-sjonen. P et mte med administrasjonen ble den juridiske betenkningen gjennomgtt, og arbeidsgiver mente de hadde anledning til benytte brukerpeil p stikkprvebasis. Norsk Tollerforbund p sin side hevdet at dette l helt i grenseland av hva som er lovlig.

Norsk Tollerforbund ble hyst overrasket over at nyhetssaken om brukerpeil ble lagt ut p intranettet uten at organisasjonene var gitt anledning til lese igjennom og kommentere nyhetsinnholdet. Det ble pekt p at man hadde sett for seg en avsluttende drfting i forhold til om det var hensiktsmessig iverksette brukerpeil gjennom stikkprvekontroll, samt f anledning til kommentere innholdet i nyhetsbrevet. Administrasjonsavdelingen beklaget at nyheten ved en inkurie ikke ble lagt frem for organisasjonene fr publisering.I det samme mtet var tolldirektren tilstede og Norsk Tollerforbunds argumenter i saken ble gjentatt. tolldirektren mente argumentene var gode og det ble derfor besluttet at man skulle foreta en nrmere vurdering av saken. Resultatet ble at brukerpeil i PUS ikke ble iverksatt.

Juridisk bistandNorsk Tollerforbund har etablert et godt samarbeid med advokatfirma Bjerknes Wahl-Larsen, ved ad-vokat Tor Gresseth. I perioden har Norsk Tollerforbund hatt 3 saker til utredning, hvorav en av sakene gikk til rettsmekling i Oslo tingrett.

Lokale lnnsforhandlingerDe lokale lnnsforhandlingene i regionene og Toll- og avgiftsdirektoratet er i perioden gjennomfrt innenfor rammen av gjeldende regler i hovedtariffavtalen, overordnede lnnspolitiske retningslinjer for etaten samt gjeldende lokal lnnspolitikk.

Samtlige lokale forhandlinger er gjennomfrt og sluttfrt uten at noen av partene har valgt g til brudd. Noen av forhandlingene har imidlertid vrt krevende og man har ofte hatt behov for flere runder fr man har vrt i ml. De fleste forhandlingene er likevel gjennomfrt under et godt forhandlingsklima.

Det er fremkommet at forlpet i forhandlingene har vrt noe ulik mellom regionene. Blant annet har noen av forhandlingsstedene utvekslet krav samtidig, mens andre steder har lokalforeninger overlevert sine krav til arbeidsgiver fr arbeidsgiver har vist sine kort.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Regionene og Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt noe ulik praksis mht skyte inn egne midler i den lokale potten. Det har blitt hevdet at Toll- og avgiftsdirektoratet skal godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle, til tross for at direktoratet selv har vrt gavmilde p eget forhandlingsomrde. Noen regioner har bidratt med egne midler, mens andre ikke har praktisert dette.

Det har vrt avholdt mter mellom lokallagslederne for erfaringsutveksling i forhold til prinsipielle problemstillinger som man har blitt mtt med under forlpet av forhandlingene.

Norsk Tollerforbund registrerer at andre virksomheter er mer offensive med hensyn til bruk av egne midler i 2.3.3 og 2.3.4 forhandlinger. Dette fr en selvforsterkende effekt, siden avsetningene til lokale forhandlinger beregnes av lnnsmassen ved det enkelte forhandlingssted.

MangfoldstrategiSom et ledd i etatens overordnede personalpolitiske retningslinjer, har etaten ogs utarbeidet en mang-foldstrategi. Norsk Tollerforbund ble gjort kjent med arbeidet p et drftings og forhandlingsmte den 10. september 2007. Utarbeidelsen av en srskilt mangfoldsstrategi er nedfelt i tilpasningsavtalen hvor det fremkommer at mangfoldsarbeidet skal konkretiseres nrmere i en egen strategi som omfatter mangfold i forhold til kjnn, etnisitet, funksjonsevne og livsfase. Videre skulle man fastsette ml for mangfoldsarbeidet, utarbeide aktuelle tiltak og flge opp disse.

Etatens mlsetninger har ogs klare forankringer i politiske fringer synliggjort blant annet gjennom rlige rapporteringer p de ulike omrdene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, gjennom tildelingsbrevet fra Finansdepartementet samt lovgivningen og dens forbud mot diskriminering av ulike grupper.

I januar 2008 mottok tjenestemannsorganisasjonene et forelpig utkast til mangfoldstrategi. Norsk Tollerforbund sendte et hringssvar den 15. februar 2008, hvor det ble gitt en rekke innspill p de forskjellige mangfoldsomrdene. Etter en bred behandling i hele etaten ble protokoll undertegnet 24. november 2008.

Mediaprofilen til Norsk TollerforbundMediaprofilen er fortsatt et diskusjonstema ved jevne mellomrom. I perioden har det vrt satset noe mer p eksternkommunikasjon og synlighet enn tidligere. Det har blant annet avholdt et kurs i media-trening for landsstyret. Flere viktige saker har vrt omtalt i media. Av enkeltsaker kan det nevnes:

Fravikelse av veitrafikkloven bllyssaken( se egen punkt i beretningen)

Rasisme, diskriminering og fremmedfrykt.P en konferanse om rasisme og diskriminering i Oslo den 28. november 2007 talte Barne- og like-stillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Statsrden uttalte at det finnes nok av eksempler p rasisme, diskriminering og fremmedfrykt. Flgende tre eksempler ble trukket frem:

Drapet p Benjamin Hermansen i 20011.Episoden i Sofienbergparken sommeren 2007, med norsk-somalieren Ali Farah2.Siste eksempelet fra forrige uke, hvor en britisk kvinne fra Elfenbenskysten, gift med en 3.norsk mann, stoppes av Tollvesenet.

Norsk Tollerforbund reagerte kraftig p utsagnet og hevdet i NRK dagsrevyen og i et brev til stats-rden at dette var et grovt overtramp at slikt settes p trykk og uttales fra en talerstol av en Statsrd. Norsk Tollerforbund begrunnet pstanden med at en ordinr tollkontroll p Norges grense ble satt i sammenheng med et rasistisk motivert drap og Ali Farah-saken. Norsk Tollerforbund hevdet videre at Statsrden stigmatiserte en hel yrkesgruppe som rasister med et slikt utsagn, og med at en lovlig utfrt tollkontroll settes inn i en slik sammenheng. Det var heller overhodet ingen ting som tydet p at tolltje-nestemennene hadde opptrdt rasistisk eller klanderverdig p annen mte. Det som gjorde saken enda mer alvorlig var at punktet som omhandlet Tollvesenet ble omskrevet og delvis fjernet p departemen-tets egne hjemmesider flere ganger. P bakgrunn av brevet og medieoppslaget ble Norsk Tollerforbund innkalt til et mte med Statsrden og flere representanter fra departementet. Statsrden beklaget sterkt at en ordinr tollkontroll var satt i en slik sammenheng og man gikk langt i innrmme at saken burde vrt sjekket ut bedre. Statsrden nsket sterkt snu det hele til noe positivt og nsket at Norsk Tol-lerforbund skulle bidra med sin kompetanse i et regjeringsutnevnt arbeid med ny handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering. Det hrer med til historien at Statsrden mtte tre ut av regjeringen og dermed ble dette arbeidet aldri noe av.

side 23


Egne kommentarer

Import av falske merkevarerNorsk Tollerforbund fikk et innslag p TV-2 nyhetene i forbindelse med bekjempelse av import av falske merkevarer og etterlyste overfor Finansdepartementet at det skulle settes av ressurser til dette viktige arbeidet. Norsk Tollerforbund var tilfreds med at departementet hadde foresltt utvidede hjem-ler p omrdet, men misfornyd med departementets holdning om at oppgaven ikke ville kreve flere ressurser. Det ble belyst i innslaget at dette arbeidet hadde hy prioritet av tolladministrasjonene i EU. Videre ble det vist til rapporter fra Interpol og Europol som sier at dette er den mest voksende illegale virksomheten p verdensbasis, samt at dette utgjr mellom 7 og 10 prosent av verdenshandelen. Det hevdes videre at denne virksomheten er med p finansiere terrorhandlinger rundt omkring i verden.

LnnskampUnder overskriften sender krast brev til politikerne gikk Norsk Tollerforbund, Befalets Fellesorganisa-sjon og Kriminalomsorgens Yrkesforbund sammen om opplyse politikerne om at politiets lnnskamp midt i en tariffperiode er uakseptabelt. I avisen str det at politiets lnnskamp fr tollere, yrkesbefal og kriminalomsorgen til rasle med sablene. De roper et varsko om at deres lnns- og arbeidssituasjon er like prekr. Hensikten med oppslaget var f politikerne til se helheten i samfunnets maktapparat og ikke ensidig p en etat. Enkelte toppolitikere hadde ytret at justisminister Storberget skulle pne lommeboken og gi polititjenestemenn mer i lnn. Etter Norsk Tollerforbunds mening ville det i s fall truet hele lnnsystemet i Staten. (De som roper hyest fr). Utspillet fikk stor oppmerksomhet i flere mediekanaler. Norsk Tollerforbund fikk et nytt oppslag p TV 2 nyhetene 10. juli 2009, p bak-grunn av at partene i politisektoren kom fram til en enighet om en avtale knyttet opp til deres unntak fra arbeidsmiljloven.

MedlemsfordelerMedlemsfordelene har blitt stadig flere siden siste landsmte.

YS har utviklet et bredt tilbud av medlemsfordeler og opprettet et eget servicekontor. Dette kontoret er tilgjengelig via YS hjemmesider, p e- post eller pr. telefon.

Det er inngtt avtaler med Avis bilutleie for leiebiltjenester, Esso med rabatter p bensin, Telenor med teletjenester, Gudbrandsdal Energi med strm og Choice Hotell og Thon Hotell med overnatting.

YS har i samarbeid med Dnb Nor innfrt medlemskort for alle sine medlemmer. Dette er et nyttig kort som legitimasjon av medlemskap. Dette kortet kan blant annet oppgraderes med Master Card uten ekstra kostnad for medlemmene.

Gjensidige kan n tilby bde forsikringer og banktjenester.

Norsk Tollerforbund har inngtt en strmavtale med Ustekveikja Energi.

Videre har forbundet inngtt en avtale med Bardla Hyfjellshotell som kan tilby vre medlemmer minimum 10 prosent rabatt p rom og hytter utenfor hysesong.

MedlemsregisterDet ble i 2007 satt i gang et arbeid med evaluere dagens medlemsregister. Denne evalueringen viste at dagens register har en del svakheter og mangler som tilsier at det br utredes om hvorvidt dette skal erstattes med et nytt medlemsregister. Et slik utredningsarbeid ble derfor startet opp i 2008.

Opprinnelig var det planlagt at dagens register skulle utvikles videre med omfatte en type reskontro p hvert medlem av fondet. Dette viste seg vre en nrmest umulig oppgave fullfre p dagens elek-troniske plattform. Microsoft Office Access er nrmest gtt ut p dato og det finnes i dag en mengde elektroniske lsninger som er bedre egnet til formlet.

Videre opererer dagens register med opplysninger om status for medlemmene som er ufullstedige eller mangelfulle i forhold til gjeldende vedtekter og fondets statutter.Det er derfor en utfordrende oppgave oppdatere registeret i forhold til endringer i medlemsmassen.

Lokalforeningene har i dag ikke elektronisk tilgang til registeret. Det er derfor vanskelig oppdatere medlems-data mellom lokalforeningen og Norsk Tollerforbund, fordi mye av dette arbeidet m flges opp manuelt.

I landsmteperioden er det gjort avklaringer med datatilsynet mht konsesjonsplikt og hvilke plikter Norsk Tollerforbund er plagt i forbindelse med registrering, lagring og spredning av personalopplysninger.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Etter henvendelse fra Norsk Tollerforbund svarte Toll- og avgiftsdirektoratet (nov 2007) at et framtidig nytt medlemsregister ikke kan lagres p etatens servere. Imidlertid er arbeidsgiver positiv mht Norsk Tollerforbunds nske om utveksle personalopplysninger pr elektroniske filer. I forbindelse med utfa-sing av formula, innfring av SAP (som driftes av SS), har Norsk Tollerforbund mottatt (april 2009) et tilbud fra Toll- og avgiftsdirektoratet/ SS om en kontrakt for hente ut personalopplysninger elektronisk fra SAP.

Det er utarbeidet et forslag til kravspesifikasjon for et nytt register. I dette arbeidet har Paul- Gunnar Zindel, Hans Helge Fredriksen, Tor Breines og Stein Borvik deltatt.

Norsk TollbladNorsk Tolllblad (NTb) har i perioden vrt utgitt seks ganger i ret. Fr 2007 ble en ny anbudsrunde til trykkerier sendt ut, noe som endte med skifte av trykkeri. Dette frte til en stor reduksjon i tryk-kerikostnadene. Opplaget ble redusert fra 2700 til 2200 pr utgivelse, da forbundskontoret ikke har behov for s stort restopplag. Samtidig med skifte av trykkeri er ogs hele magasinproduksjonen flyttet til NTb, noe som gir en strre kontroll over det ferdige produktet, men ogs noe mer arbeid foran hver utgivelse. Redaksjonen er i dag ansvarlig for planlegging og innhenting av innhold til bladet, billedbe-handling, layout og setting av sider. Bladet oversendes komplett i elektronisk form til trykkeriet, som er ansvarlig for opptrykk og distribusjon.

P landsmtet i 2006 takket Nina Johansen Bullock for seg etter ni r i redaktrstolen. Steinar Myhre Knutsen, Fredrikstad regiontollsted, ble valgt inn som hennes etterflger. Stillingen som redaksjons-medarbeider har vrt ubesatt i perioden 2006-2009. Som en flge av redaktrskiftet er ogs redak-sjonen for frste gang flyttet ut av lokalene i Schweigaardsgate og til Fredrikstad. Det er kjpt inn brbart pc-utstyr til bruk i produksjonen av bladet, og det er tatt i bruk mer moderne og oppgradert programvare for desktop publishing og billedbehandling. Dette har frt til at vi har kunne foreta en oppussing av bladets utseende. Bladet fremstr i dag noe mer moderne og helhetlig i formen, samt at det er foretatt en klarere inndeling av seksjonene i bladet, det siste for gjre det lettere skille p forbundets offisielle politikk og hva som er meninger og innspill fra medlemmer og tillitsvalgte.

Under deltakelse p YS-seminaret hsten 2008 ble redaksjonen offer for tyveri. Brbar pc og fotoutstyr ble stjlet. Dette ble dekket med forsikring, og nytt datamateriell og fotoutstyr kjpt inn. Tyveriet med-frte dessverre at det digitale billedarkivet fra 2007 og mesteparten av 2008 er tapt. En rekonstruksjon av arkivet etter de trykte kildene vil bli vurdert gjort.

Redaktren har deltatt p de fleste sentralstyremter og landsstyremter. I tillegg har NTb vrt repre-sentert p YS-seminarer, YS-Stat seminarer, NTO-mter i Norge og Finland. Reportasjereiser er fore-tatt til Nord-Norge, p tillitsvalgtkurs og lokalledersamlinger. I tillegg har redaktren reist p kortere reportasjereiser og dagsseminarer ved behov. Kontakt med YS` fagblader er holdt gjennom YS` web og kommunikasjonsansvarlig og det er holdt noen mter i dette forumet. Det arbeides for tiden med innhente et system for medieovervkning i NT og andre YS-forbund. Redaktren har sittet i YS-utvalget i dette arbeidet.

Det er inngtt en overenskomst med lokalforeningene at de leverer minst to artikler til bladet rlig. Dette er til stor grad gjennomfrt, noe som har gitt en strre lokal forankring av bladet. Alle i sentral-styret leverer ogs en rlig artikkel til bladet. Antallet leserbrev stiger jevnt og trutt, selv om det fortsatt er nskelig med enda strre deltakelse og involvering fra medlemmene. Det er blir benyttet noe stoff fra YS i bladet, det resterende er egenproduserte artikler.

Det er fra 2008 utarbeidet en rlig mediaplan. Denne distribueres sammen med bladet og ogs til aktuelle samarbeidspartnere. Her fastsettes innleveringsfrister, prisliste for reklameflate med mer. Ihht avtalen med Rrosbanken gir NTb plass til en sides reklame minimum tre ganger i ret. I perioden har NTb hatt reklame for enkeltbedrifter som inngr i YS Medlemsfordeler. Dette gir noe inntekter til forbundet. I 2009 ble det inngtt en langsiktig avtale med Bardla Hyfjellshotell, som gir forutsigbare reklameinntekter frem til 2013.

Norsk Tollerforbunds direktemedlemmerEtter seneste vedtektsendring p landsmte i 2006, og etter at regionene og Toll- og avgiftsdirektoratet er definert som egne forhandlingssteder i Hovedtariffavtalen, var det enighet i sentralstyret om foreta en revisjon av listen over de som er innvilget direkte medlemskap i Norsk Tollerforbund. Sentralstyret besluttet dermed om endre status p fem av 10 direktemedlemmer til ordinre medlemmer. De fem berrte mottok et likelydende brev, med henvisning til vedtekter og sentralstyrets vedtak.

side 25


Egne kommentarer

Norsk Tollerforbunds tillitsmannsopplringEtter avholdt Landsmte i november 2006 ble det holdt et kurs i organiseringen av YS og YS-Stat, samt budsjettarbeidet i Tollvesenet. I tillegg mttes det gamle og det nye sentralstyret for erfarings- og for-ventningsutveksling. Medlemmer av sentralstyret og landsstyret har i perioden deltatt p diverse kurs i regi av YS og andre. Landsstyret har ogs hatt ulike kurs p sine samlinger.

I landsmteperioden har Norsk tollerforbund innfrt en ny 4-trinns grunnutdanning for tillitsvalgte. Mye av grunnutdanningen fra tidligere er viderefrt, og trinn I er bortimot identisk som fr, med bl.a. Ivar Wigaards kurs i egenutvikling og motivasjon til samspill med andre. Hovedtema p de andre trin-nene har vrt som flger:

Trinn II, nov. 07: Hovedavtalen og presentasjonsteknikkTrinn III, mai 08: Hovedtariffavtalen og konflikthndteringTrinn IV, nov. 08: Lokalt lnnsoppgjr, forhandlingsteknikk og tjenestemannslovenTrinn I, mai 09: Egenutvikling og motivasjon til samspill med andre, og praktisk forenings-arbeid

Trinn II og IV har hatt en varighet p fire dager og har vrt avholdt i Oslo-omrdet. Vi har blant an-net benyttet oss av YS sine lokaler i Brugata 19, noe som har gjort det enklere f tak i mange gode foredragsholdere med aktuelle tema. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne har vrt veldig gode. Trinn I og III var p Bardla, der vi som alltid fr topp service.

I perioden har flere lokalforeninger arrangert kurs for sine tillitsvalgte. Regionsstyrene har selv sttt for inn-hold og gjennomfring. Kursene har blitt gjennomfrt enten ved bruk av egne krefter og/eller ved eksterne forelesere. Kursene har delvis blitt finansiert ved bruk av OU-midler fra Norsk Tollerforbund. OU-midler har ogs blitt tildelt medlemmer som har deltatt p kurs i regi av blant annet DIFI (tidligere Statskonsult).

Norsk TollmuseumNorsk Tollmuseum ble hsten 2006 overfrt fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Tollregion Oslo og Akershus. Samtidig fratrdte Norsk Tollerforbund sin plass i styret for museet.

Norsk Tollerforbund er tilfreds med at tollregionen gjr en god jobb i forhold til ivareta museets in-teresser og vr felles kulturarv. Museet har ftt flotte mtelokaler som forbundet i perioden bevisst har valgt benytte seg av i det politiske pvirkningsarbeidet.

Forbundsleder Paul- Gunnar Zindel representerte NT da IACM (International Association of Cust-oms/ Taxation Museums) avholdt sin rlige konferanse i Oslo hsten 2006.

NTO/ UFENordisk Tolltjenestemannsorganisasjon (NTO) bestr av de forskjellige tolletaters fagforeninger i de nor-diske land; til sammen seks organisasjoner. Presidiet gr p omgang, og Norsk Tollerforbund overtok pre-sidiet i 2005. Norsk Tollerforbund var vertskap p mte i Oslo 20.-21. november 2006 og i Trondheim 17.-18. september 2007. P sistnevnte mtet overlot Norsk Tollerforbund presidiet til de to finske orga-nisasjonene. 31. august 2. september 2008 ble NTO- mtet avholdt i Lappeenranta i Finland. Mtene er meget nyttige fora der ulike problemstillinger i medlemslandene blir diskutert. Norsk Tollerforbund samarbeider godt med samtlige medlemsforbund, ogs i enkeltsaker utenom NTO- mtene.Norsk Tollerforbund er ogs medlem i UFE (Union des Finanzpersonals in Europa) en organisasjon av europeiske fagforeninger innen toll-, skatte- og avgiftsetatene. Organisasjonen jobber blant annet med pvirke EUs organer i for eksempel tollsprsml, og da srlig med sette fokus p forbedret kontroll i EU/ ES-omrdet.

Av viktige saker nevne i denne perioden er sprsmlet om forhndsvarsling og autorisasjonsordnin-gene, bedre kjent her i Norge som ELFOR og AUTOR. Se forvrig eget punkt i denne beretning.


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer Ny visuell profil i TollvesenetI 2008 ble Norsk Tollerforbund invitert til komme med innspill til et forslag til ny visuell profil for Tollvesenet. Revisjon av Tollvesenets grafiske profil ble hilst velkommen, og Norsk Tollerforbund var veldig fornyd med at riksvpenet s ut til komme tilbake, med pstand om at dette signaliserer etatens rolle som en viktig samfunnsaktr. Imidlertid ble det gitt innspill p en rekke omrder med et hovedbudskap: n etat, gjenkjennelig og imtekommende for publikum (n og i fremtiden).

Norsk Tollerforbund hadde flgende hovedforslag:uniformsemblemet viderefres til bli etatsmerketlogoen inneholder en nytral skriftfarge (sort, hvitt, gult avhengig av bunnfarge)logo og navnetrekk fr begge ordene Toll og Customstypografien i logo og navnetrekk samsvarer med tekst fastsltt i uniformsreglementetvisittkort inneholder ny logo, men beholder norsk og engelsk tekstside, med nytral tekstfarge.konvolutter, brev og brosjyrer br vre fargenytrale i teksten

Norsk Tollerforbund ble imtekommet p forslag om at visittkort fremdeles skal ha en norsk og en-gelsk tekstside, slik at forslaget med den rde baksiden gikk ut. Brev skal vre i svart-hvitt, samt at det skal suppleres med ordet Customs i en del sammenhenger.

Forslaget om at uniformsemblemet skulle viderefres til bli etatsmerket ble ikke imtekommet med begrunnelse i at dette merket ikke var egnet til andre flater. Dette p grunn av at emblemet inneholder svrt mange detaljer og dermed ville fungere drlig nr det for eksempel skulle gjengis i lite format. Navntrekket fikk ogs ny font, med begrunnelse i at den var tydelig og stod i trd med profilen for vrig. I tillegg ble det hevdet at det ikke var mulig finne ut av hvilken font som er brukt i uniform-semblemet. (Alexander Fauchald, Oslo og Akershus Tollerforening, fant ut av dette etter 10 minutters arbeid).

Norsk Tollerforbund hevdet p sin side at det bde internt og utad til publikum var viktig at etaten kun hadde ett symbol og forholde seg til. Ved at uniformsemblemet allerede var innfrt, burde derfor dette viderefres til etatsmerket og logoen til Tollvesenet i sin helhet. Det ble ogs vist til kriminalomsorgen og politiet som benytter samme emblem i etatsmerke, logo og uniform, noe som gir signal at man i alle situasjoner, enten ved direktekontakt eller korrespondanse, har med den respektive etat gjre.

Etatsledelsen imtekom heller ikke forslaget om at logen skulle inneholde en nytral skriftfarge. Rdt skulle dermed brukes gjennomgende i den nye profilen, noe som etter deres mening ville fungere godt bde p trykksaker, skilt og elektroniske medier. Det ble videre hevdet at rdt er en godt synlig farge som gir positive assosiasjoner. Norsk Tollerforbund p sin side hevdet det motsatte. Rd farge er i flge blindeforbundet vanskelig for svaksynte lese p avstand. I tillegg ble det fra NTs side hevdet at fargen rdt kan gi negativ signaleffekt og at det fra naturens side er benyttet som et faresignal.

Ny visuell profil for Tollvesenet ble innfrt 26. mars 2009.

Avslutningsvis under dette punkt vil Norsk Tollerforbund gi honnr til den innsatsen Alexander Fau-chald, Oslo og Akershus tollerforening har bidratt med i denne saken.

Omorganisering i toll- og avgiftsdirektoratetOppgavegjennomgangen i Toll- og avgiftsdirektoratet har vrt tema helt siden 2004. I desember 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere organiseringen av IR, JA og PK (herunder tollaborato-riet). Etter planen skulle eventuell omorganisering ha vrt gjennomfrt 1. juli 2006. Alt gikk som kjent ikke som planlagt. I august 2006 ble det undertegnet en protokoll mellom de lokale parter der det var enighet om at PK og JA skulle opplses og erstattes av de tre nye avdelinger: Kontrollavdelingen, Tollav-delingen og Avgiftsavdelingen. Intensjonen var at ny organisering skulle tre i kraft 1. januar 2007.

Hsten 2006 ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe som fikk i oppgave utvikle en mest mulig hen-siktsmessig organisering innenfor avdelingene, basert p en gjennomgang av de funksjoner og oppgaver som ligger i avdelingene i dag. Den vedtatte omorganiseringen med tre nye avdelinger til erstatning for PK og JA skulle ligge til grunn for gruppens arbeid. Arbeidsgruppens endelige rapport ble vedtatt 5. januar 2007. Arbeidsgruppens forslag til seksjoner i de nye avdelingene:

Kontrollavdelingen inndeles i tre seksjoner: SK, SGK og ANSAvgiftsavdelingen inndeles i tre seksjoner: MOS, SAS og ADSTollavdelingen inndeles i tre seksjoner: TMS, TOS og VFS.

side 27


Egne kommentarer

I tillegg ga arbeidsgruppen anbefaling til plassering av enkeltoppgaver og ansvarsfordeling mellom avdelingene.

Omorganiseringen ble deretter lagt p is fram til ny tolldirektr ble tilsatt i september 2007. Tolldirek-tr Bjrn Rse opprettet hsten 2007 et prosjekt som fikk i oppgave vurdere den fremtidige organi-seringen av Toll- og avgiftsdirektoratet. Flgende mandat for prosjektet er vedtatt:

Beskrive kriterier som det er srlig viktig at organisasjonsmodellen for Toll- og avgiftsdi-1.rektoratet oppfyller/tilfredsstillerOverordnet beskrive, analysere og vurdere dagens organisering i forhold til de kriterier 2.som er omtalt i punkt (1)Beskrive alternative modeller til dagens organisering3.Vurdere de aktuelle organisasjonsmodellene i forhold til kriteriene i punkt (1)4.Gi en anbefaling av hovedmodell for organisering av Toll- og avgiftsdirektoratet5.Gjennomg utvalgte problemstillinger p seksjonsniv6.I tillegg er det aktuelt bidra med sammenfatte og strukturere dokumentasjon p sek-7.sjonsniv, slik at denne fr en enhetlig form.

De seks frste punktene ovenfor inngr i organisasjonsprosjektet. Arbeidet med punkt 7 er organisert som et eget prosjekt.

Prosjektet var organisert med en arbeidsgruppe og en rdgivende styringsgruppe. Styringsgruppen har besttt av tolldirektren, avdelingslederne og organisasjonene. Britt Hilde iseth var Personalforenin-gens representant.

I lpet av 2008 ble det gjennomfrt en grundig evaluering av bde eksisterende og mulige organi-sasjonsmodeller mot 10 vurderingskriterier. Bde arbeidsgruppen og styringsgruppen ble involvert i arbeidet med vurdering av alternative modeller. I tillegg til avdelingsinndeling ble forskjellige seksjons-inndelinger og stabsfunksjoner vurdert. Det endelige vedtaket ble deling av Prosedyre- og kontrollav-delingen og Juridisk avdeling i tre nye avdelinger: Sravgiftsavdeling (SA), Avdeling for toll, merverdi-avgift og varefrsel (TMV) og Kontrollavdelingen KA. Seksjonene forble uforandret. Ny organisering ble gjennomfrt 1.januar 2009.

Overordnede lnnspolitiske retningslinjerP bakgrunn av ny fremforhandlet hovedtariffavtale (HTA) i 2008 nsket Norsk Tollerforbund for-handling av retningslinjene etter endringer i HTA. Arbeidsgiver s imidlertid i utgangspunktet ikke noe behov for dette. Det ble tidlig sendt inn innspill om helt enkle redaksjonelle endringer samt forslag til endring p fringen som ligger til tollinspektr. Norsk Tollerforbund hevdet at det var tungvint med dagens fring der det henvises til lnnstrinn for minimumsavlnning. Det ble derfor foresltt henvise til alternativ i lnnsrammen fordi partene da unngr nye forhandlinger hver gang det skjer endringer i HTA. Arbeidsgiver nsket imidlertid viderefre henvisningen til lnnstrinn og det p et niv som er drligere enn det vi har hatt tidligere. Problemstillingen medfrte flere forhandlingsmter p noe som kun skulle vrt justering. Norsk Tollerforbund nektet legge seg p drligere fring enn tidligere. Det endelige resultatet ble at fring str der uten henvisning til lnnstrinn eller alternativ og dette kan vi leve med. Prosess i denne saken sier noe om arbeidsgivers syn p lnnsnivet blant tollinspektrer.

I samme forhandlingsrunde ble det gjort noen f endringer i de generelle stillingsbeskrivelsene.

PensjonsreformenProsessen har pgtt i svrt lang tid, helt siden Stoltenberg 1 regjeringen satte ned pensjonskommisjonen i 2001. Rapporten ble lagt frem i januar 2004 og deretter sendt p hring. Hovedprinsippene ble vedtatt i 2005, men p en rekke punkter var det uenigheter. Regjeringen kom s med Stortingsmelding nr 5 2006-2007 og pensjonsforliket ble dermed vedtatt i Stortinget. Hovedhensikten med et nytt pensjonssystem var stramme inn p utgiftene til folketrygden for kommende generasjoner, ved blant annet motivere arbeidstakere til st lenger i arbeid. YS har hatt en sentral rolle i dette viktige sprsmlet, hvor det er lagt ned mye arbeid for pvirke sentrale politikere. Ny folketrygd innfres fra 2011. Nr det gjelder AFP ordningen og de offentlige tjenestepensjonene er dette omtalt under lnnsoppgjrene i denne beretning.

Politisk pvirkningsarbeidDet har i perioden vrt strre aktivitet p dette omrdet enn tidligere. Dette har sammenheng med den mediehverdagen vi lever i, hvor den politiske dagsorden i stadig strre grad lar seg pvirke av en-keltsaker eller grupper med srinteresser. Norsk Tollerforbund har derfor kt aktiviteten p hringer


Norsk Tollerforbund

Egne kommentarer for pvirke YS og det offentlige byrkratiet bde p departementsniv og i direktoratene (herunder Toll- og avgiftsdirektoratet), brukt media for pvirke samfunnet og kt aktiviteten for pvirke de politiske partiene p Stortinget.

Det er blant annet sendt innspill til Fremskrittspartiets handlings- og prinsipprogram, samt avholdt mte med tre sentrale stortingsrepresentanter for partiet 9. oktober 2008. Videre er forbundet fast del-taker p SVs rlige konferanser Gi SV beskjed, hvor vi fr plass til framfre vrt budskap for Norsk Tollerforbund og Tollvesenets interesser. Ellers har Norsk Tollerforbund ogs vrt aktive i kontakt med bde statsrder og politiske partier/ partipolitikere i forbindelse med enkeltsaker. Flere av disse sakene er omtalt under andre kapitler i denne beretningen.

Politisk rdgiverLandsmtet vedtok i 2006 opprette et nytt verv som politisk rdgiver. Vedkommende skulle ha for-bundskontoret som sitt primre arbeidssted. Forbundets kontormedarbeider, som har hatt en stilling p 50 prosent, avsluttet sitt arbeidsforhold med forbundet ved utgangen av 2006. Landsmtet i 2006 valgte Stein Borvik, Oslo og Akershus Tollerforening til vervet som politisk rdgiver.

Bemanningskningen p forbundskontoret har gitt kt tilgjenglighet, samt gitt rom for at forbundet har kt sitt aktivitetsniv vedrrende hringer. Den politiske rdgiveren har hatt dette som en av sine hovedoppgaver i perioden. Forbundet har i denne sammenheng prioritert engasjere seg i saksomrder som er relevante for etaten eller for forbundet.

Videre har vedkommende brukt ressurser tilknyttet medlemsoppdateringer og arbeid med utvikle et nytt medlemsregister.

Den politiske rdgiveren har deltatt p mter med landsstyret og sentralstyret.

Ellers har vedkommende deltatt i flere utredningsoppgaver og utvalgsarbeid etter anvisning fra sentral-styret eller forbundsledelsen.

Ptalemyndighet i TollvesenetEtter innspill fra Sr- Norge Tollerforening ble saken satt p dagsorden p landsstyremtet 4. mars 2009. Den har sin bakgrunn i at tollregionene i stadig strre grad opplever at grove overtredelser p det konomiske omrdet blir nedprioritert av politiet. Videre er det betenkelig at politiets prioriteringer av vre saker er avhengig av hvilket politidistrikt som behandler saken.

Sakskomplekset er omfattende og har sider ved seg som gjr det ndvendig foreta en omfattende utredning. Landsstyret besluttet derfor gi sentralstyret i oppdrag flge opp saken videre.

Temaet er berrt i tre tidligere utredninger og disse vil bli vektlagt under det videre arbeidet.

Norsk Tollerforbund ble 20. april 2009 invitert til et informasjonsmte for medlemmer av Akademi-kerne i Toll- og avgiftsdirektoratet. Her ble det orientert om at Akademikerne i toll, skatt, nav og politi har nedsatt en egen prosjektgruppe som skal utrede sprsmlet om en egen ptalemyndighet i saker spesielt rettet mot konomisk kriminalitet. Forbundet har i etterkant av dette informasjonsmtet mot-tatt og akseptert en invitasjon fra Akademikerne om videre samarbeid om temaet.

Rekruttering til etatenAndelen eksternt rekrutterte til lederstillinger/ fagstillinger i etaten har kt betraktelig i forhold til hva som har vrt vanlig tidligere. Det har vrt en bevisst politikk fra etatsledelsens side at man har nsket rekruttere personer med ikke- tollfaglig bakgrunn til karrierestillinger i etaten. Denne utviklingen har i kombinasjon med et arbeidsmarked med hy ettersprsel etter arbeidskraft (fram til 2008), frt til at etaten har hatt en vesentlig hyere turnover enn hva som har vrt vanlig tidligere.

De eksternt rekrutterte med hy formell kompetanse har hatt en spesielt hy turnover.Eksempelvis har Tollregion Oslo og Akershus for tiden ingen eksternt rekrutterte tollrevisorer igjen, da de har funnet andre attraktive jobber utenfor etaten. Tilsvarende utvikling har man sett andre steder, eksempelvis for lederstillinger i Toll- og avgiftsdirektoratet eller for jurister i TVN eller TOA.

Norsk Tollerforbund har uttrykt sin skepsis til denne utviklingen og blant annet etterlyst en annen rekrutteringspolitikk for eksempelvis tollrevisorer. Forbundet er derfor tilfreds med at etatsledelsen

side 29


Egne kommentarer

n har innsett at denne utviklingen ikke kan fortsette og pnet for intern tollrevisorutdanning etter gammel modell.

Forbundet har i perioden ogs etterlyst strre opptak av tollaspiranter for kompensere for den hye turnoveren og motvirke en hy gjennomsnittsalder enkelte steder. Grunnet kapasitetsproblemer p TKS har kullene vrt sm, men dette problemet ble lst med enklere ombyggingstiltak Det er derfor gledelig registrere at man de siste 23 rene, har kt aspirantrekrutteringen.

Rekruttering/verving Norsk TollerforbundAntallet aktive medlemmer i Norsk Tollerforbund hadde en negativ utvikling under Distriktsutvi-klingsprosessen. Denne utviklingen har imidlertid fortsatt og ndde et minimum i august 2007 (og juni 2008), med kun 1470 aktive medlemmer.

Saken ble tatt opp p landsstyremtet 18. november 2008.Her kom det fram at liten rekruttering av tollfaglige i kombinasjon med hy turnover hadde noe av skylden for dette. rsaken kan imidlertid ikke skyldes dette alene, da flere av lokalforeningene kunne meddele at det ikke var like lett som tidligere rekruttere tollaspirantene. Dagens unge etterlyser i strre grad enn fr hvilke fordeler man fr som medlem.

Dette temaet er forvrig tatt opp i YS sentralt og flere av NTs ssterforbund i YS- familien. Unders-kelser her viser at en rsak til at

landsmøte 2009

Documents

god tid fr landsmtet

foreningene m srge

god parlamentarisk orden

avslutning side 5www

00 lunsj avreisemed

saken straks antegne

hvoretter flere talere

straks refererer forslaget