Ullensaker kommune - Offentlig ettersyn av detaljregulering - Langeland skog - Jessheim Sørøst - felt B5 og B6.5 - gbnr 131/79 m.fl. - del 1 av 2 - Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev fra Ullensaker kommune av 21.11.2017. Fylkesmannen har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på oversendt informasjon har vi ingen konkrete merknader til planforslaget. For øvrig viser vi til kommunens ansvar som planmyndighet, jf Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1.mars 2017 (www.fmoa.no, under ”plan og bygg, arealforvaltning”). Med hilsen Marit Louise Lindholm rådgiver Ingeborg Austreng seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo

Ullensaker kommunePostboks 4702051 Jessheim

Tordenskiolds gate 12Postboks 8111 Dep, 0032 OSLOTelefon 22 00 35 00fmoapostmottak@fylkesmannen.nowww.fmoa.noOrganisasjonsnummer NO 974 761 319

Deres ref.: 2015/4902Deres dato: 21.11.2017Vår ref.: 2017/34890-3 FM-MSaksbehandler: Ingeborg AustrengDirektetelefon: 22 00 36 45

Dato: 20.12.2017

FYLKESADMINISTRASJONEN

Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) 22055000 NO 958381492 MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22055055 NO 874587222

Ullensaker kommune Postboks 470 2051 JESSHEIM Att. Eivin Hansen

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar)

Margaret A. Mortensen 04.01.20188 2015/12571-12/194874/2017 EMNE L12 Telefon 22055622

Deres dato 21.11.2017

Deres referanse 2015/4902-123

Ullensaker kommune - Detaljregulering for Langeland skog -Felt B5 og B6.5 i kommunedelplan for Jessheim sørøst - Uttalelse til offentlig ettersyn av planforslag Det vises til kommunens oversendelse datert 21. november 2017 av reguleringsplan til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven § 12-10. Planområdet er på ca. 75 dekar og avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Jessheim sørøst. Formålet med planen er å legge til rette for inntil 670 boliger i form av blokker på 3-5 etasjer med tilhørende infrastruktur. Det åpnes også for etablering av inntil 400 m2 BRA til forretning/tjenesteyting/bevertning som et nærservicetilbud innenfor felt BBB5. Utnyttelsesgraden i planområdet er på %BRA = 165 %, i tråd med krav kommunedelplanen. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til uttalelser datert 12. oktober 2015 til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området og 10. mai 2016 til varsel om utvidelse av planområdet, og har følgende merknader til planforslaget: Automatisk fredete kulturminner Akershus fylkeskommune har gjennomført arkeologiske registreringer i området, uten at det ble avdekket automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt. Øvrige regionale interesser Fylkesrådmannen vurderer at våre merknader til varsel om planoppstart i hovedsak er ivaretatt og har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Med vennlig hilsen Margaret Andrea Mortensen Bjarne Gaut rådgiver plan rådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent.

2

Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Statens vegvesen, Region øst Ruter As

Saksbehandlere: Planfaglige vurderinger: margaret.andrea.mortensen@afk.no, 22 05 56 22 Automatisk fredete kulturminner: bjarne.gaut@afk.no, 22 05 56 20 Nyere tids kulturminner: hanne.libak@afk.no, 22 05 56 28

Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen

Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap

Postboks 1010 Nordre Ål Postboks 702

2605 LILLEHAMMER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

Ullensaker kommune

Postboks 470

2051 Jessheim

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Region øst Grethe Bøe / 24058173 15/202896-8 04.01.2018

Uttalelse til forslag til detaljreguleringsplan for B5 - B6.5 Langeland skog,

Jessheim sørøst i Ullensaker kommune

Vi viser til kommunens oversendelse datert 21.11.2017 samt våre tidligere uttalelser i saken

av hhv. 15.10.2015 og 09.05.2016.

Det oversendte detaljplanforslaget med bestemmelser omfatter et område på ca. 75 daa som

ligger sør for eksisterende bebyggelse langs fv. 178.01 Algarheimsvegen og sørøst for

Jessheim sentrum. Planforslaget legger til rette for etablering av inntil 670 boenheter. Det

gis også mulighet for etablering av inntil 400 m2 av et eller flere av formålene forretning,

tjenesteyting og bevertning.

I reguleringsforslaget er det knyttet rekkefølgekrav til planområdet. Disse ivaretar

opparbeidelsen av omkjøringsvegen. Det er også stilt rekkefølgekrav knyttet til utbedring av

rundkjøringen i krysset Trondheimsvegen/Dølivegen/Gamle Trondheimsveg

Vi har til vurdering alternative adkomstløsninger for det eksisterende boligområdet Bergmo.

Det er foreløpig ikke konkludert i den saken. Vi forutsetter at en i planarbeidet for B5 - B6.5

Langeland skog innarbeider adkomstløsningen for Bergmo dersom den berører

detaljreguleringsplanen.

Videre forutsetter vi at det i planarbeidet legges til rette for gode forbindelser for gående og

syklende i og gjennom planområdet mot det omkringliggende gang- og sykkelvegnettet,

både det som er planlagt og det eksisterende. Det er også viktig at det legges til rette for

god kollektivbetjening av planområdet.

2

Det må videre legges til rette for sanering av avkjørslene til den eksisterende bebyggelsen

langs Algarheimsvegen.

Vegavdeling Akershus - planseksjonen

Med hilsen

Arne Kolstadbråten

Fagkoordinator Grethe Bøe

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Kopi

Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep , 0032 OSLO

Fra: Myre Torleiv Yli[tym@nve.no]Dato: 13.12.2017 14:40:19Til: Ullensaker PostmottakTittel: NVEs tilbakemelding ved offentlig ettersyn - Reguleringsplan for B5 og B6.5 Langeland skog, Jessheim sørøst -Ullensaker kommune, Akershus

Deres ref.: 2015/4902‐123 Vår ref.: 201505208‐6 NVEs tilbakemelding ved offentlig ettersyn ‐ Reguleringsplan for B5 og B6.5 Langeland skog, Jessheim sørøst ‐Ullensaker kommune, Akershus Det vises til oversendelse av 21.11.2017.NVE har ingen vesentlige merknader til de fremlagte planer. Mvh Torleiv Yli MyreSeniorrådgiverSkred- og vassdragsavdelingenRegion Øst Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)Telefon: 09575 eller direkte: 22959691E-post: nve@nve.noWeb: www.nve.no

Bane NOR SF

Postboks 4350, NO 2308 Hamar

Sentralbord: 05280

postmottak@banenor.no

banenor.no

Org.nr: NO 917 082 308 MVA

Bankgiro: 1503 74 00537

IBAN-nr: NO4115037400537

BIC: DNBNOKK

Ullensaker kommune

Postboks 470

2051 JESSHEIM

Dato: 19.12.2017

Saksref: 201726919-2

Deres ref.: 2015/4902

Side: 1 / 1

Vår saksbehandler: Gudrun Cathrine Laake

Telefon:

Mobil: +47 91655127

E-post: Gudrun.Cathrine.Laake@banenor.no

Ullensaker kommune - Uttalelse ved offentlig ettersyn B5-B6.5. Langeland skog - Jessheim Sørøst

Vi viser til brev datert 21.11.2017.

Planområdet ligger i gangavstand til Jessheim stasjon. Bane NOR er opptatt av at flest mulig skal kunne gå og

sykle til stasjonen. Vi konstaterer at det i bestemmelsene er lagt inn rekkefølgekrav om opparbeidelse av

permanent eller midlertidig gjennomgående gangforbindelse fra den planlagte omkjøringsvegen til Allergot

ungdomsskole. Det er ønskelig at en logisk, trygg og kortest mulig gangforbindelse helt fram mot stasjonen

etableres tidlig. Disse gangforbindelsene forventes å være delvis sammenfallende, avhengig av hvordan

traséen legges, eller hvilke veger som opparbeides først. En slik gangforbindelse bør også knyttes til

eksisterende bebyggelse på Skogmo, slik at flest mulig togbrukere vil velge vekk bilen til stasjonen.

Bane NOR har ingen ytterligere merknader til planforslaget.

Med vennlig hilsen

Ragnhild Lien

seksjonssjef

Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt

Gudrun Cathrine Laake

senioringeniør

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur

Ullensaker kommune Postboks 470 2051 JESSHEIM

Dato: 30.11.2017 Vår ref: 17/03424-2 Deres ref: 2015/4902-123

Svar på offentlig ettersyn av reguleringsplan for Jessheim sørøst, felt B5 og 6.5 i Ullensaker kommune

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 21. november 2017. DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker. Om planen Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for blokkbebyggelse med maksimalt 670 boenheter. Planen omfatter også felles uteområder, grøntanlegg og interne kjøre -og gangveger. Uttalelse fra DMF DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og vi har dermed ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Jessheim sørøst, felt B5 og 6.5 i Ullensaker kommune. Vennlig hilsen Karoline Egholm Ulvund rådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Saksbehandler: Karoline Ulvund

Leiv Erikssons vei 39

Postboks 3021 Lade

N-7441 Trondheim

TELEFON + 47 73 90 46 00

E-POST mail@dirmin.no

WEB www.dirmin.no

GIRO 7694.05.05883

SWIFT DNBANOKK

IBAN NO5376940505883

ORG.NR. NO 974 760 282

SVALBARDKONTOR

TELEFON +47 79 02 12 92

2

Mottakere:

Ul lensaker kommune Postboks 470 2051 JESSHEIM

Kopi ti l:

Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO

Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO

Internett www.hafslundnett.no firmapost@hafslundnett.no

Telefon +47 22 43 58 00

Bankkonto 6468.05.20877 Foretaksregisteret NO 980 489 698 MVA

Deres dato 2017-11-21

Vår dato 2017-12-20

Deres referanse 2015/4902-123

Vår referanse 51664

Ullensaker kommune Areal og landbruk Postboks 470 2051 Jessheim

Vår saksbehandler Axel Georg Lous

Kopi til

UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN/HØRING AV PLANFORSLAG FOR LANGELAND SKOG B5 OG B6.5. JESSHEIM SØRØST Hafslund Nett AS («HN») viser til offentlig ettersyn/ høring av planforslag for Langeland Skog B5 og B6.5. Jessheim Sørøst. Høringsfristen er 5. desember 2017 og uttalelsen er dermed innen fristen. Bemerkninger Tidligere uttalelse fra HN datert 06.10.2015 er med dette supplert med ytterligere opplysninger forslagstiller bør være oppmerksom på. For øvrig viser HN til opplysninger gitt som uttalelse ved varsel om oppstart av planarbeidet. HN skulle gjerne/helst sett at det i plankartet var avsatt areal i tilstrekkelig størrelse, og med skiring av nødvendig adkomst til el-anlegg. Ved prosjekter av dette omfang er det naturlig å måtte påregne tiltak som sørger for strømforsyning, dette innebærer beregninger av kapasitet i området ihht. effektbehov tilknyttet utbyggingen. HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for konsultasjon angående hvilke typer anlegg som er påregnelige og hvor de skal plasseres for en så optimal strømtilførsel som mulig. Ved bygging av opptil 670 boliger, + andre mulige formål for tjenesteyting, beverting, forretninger, kan det trolig bli behov for opptil tre nettstasjoner. Nettstasjoner bør ha en så sentral plassering i planområdet som mulig. Problemstillinger angående fjernvarme, el-billadeplasser, heis, etc. er også relevante for beregninger av effektbehov/kapasitet.

Kostnader med tiltak i strømnettet og omlegging/flytting Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg.

Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter. Kontaktinformasjon: firmapost@hafslundnett.no

Med hilsen Hafslund Nett AS

Avd. Rettigheter

Fra: Helge Fossheim Sørli[helgefossheim@gmail.com] Dato: 04.01.2018 21:37:11 Til: Ullensaker Postmottak Tittel:Uttalelse til planforslag - ref.nr. 2015/4902

Til: Ullensaker kommune, Areal og landbruk

Fra: Helge Fossheim Sørli, eier av 135/830 og 1/3 av 135/624

Uttalelse til planforslag for B5 og B6.5, Jessheim Sørøst

Min eiendom har felles grense med BBB1 og BBB2. Jeg har følgende tilbakemelding tilplanforslaget:

Nybygg må tilpasses eksisterende småhusbebyggelse.

Da jeg flyttet inn i mitt nybygde hus i 2001 var det utformet etter gitte krav for tilpasning tileksisterende bygninger i området. Dette innebar regulering av høyde, størrelse, utforming og farge.Planarbeidet for utbygging bør ha langsiktig perspektiv og ikke være fullstendig endret på relativtkort tid.

Som det framkommer av sol/skygge-analysen i planforslaget blir min eiendom sterktberørt dersom så høye bygg som inngår i forslaget blir oppført. For å unngå at nybyggoppleves som en massiv vegg uten noen form for tilpasning til eksisterende bygg, kreves følgendetilpasning:

Ikke høyere bebyggelse enn 2 etasjer for nybygg som oppføres inntil tomtegrense tileksisterende småhus. Alternativt må nybygg trekkes lenger unna eksisterende småhus.

Aina Seland og Lars Myhre

Steinvollvegen 9

2053 Jessheim Jessheim 5. januar 2018

Ullensaker kommune

Areal og landbruk

Postboks 470

2051 Jessheim

Uttalelse til planforslag for B5 og B6.5 Jessheim Sørøst – Ref.nr 2015/4902

Vi viser til brev datert 21. november 2017 fra Ullensaker kommune hvor vi gjøres oppmerksom på at

forslag til detaljregulering med bestemmelser for B5 og B6.5 Jessheim Sørøst er lagt ut til offentlig

ettersyn. Vi viser også til våre innspill datert 11. oktober 2015 og 9. oktober 2016 som ble sendt inn i

forbindelse med varsling(er) av reguleringsarbeidet.

Overordnede synspunkter

Det fremkommer av saksunderlaget at kommunestyret vedtok at det i forslaget til planbestemmelser

angis at igangsettingstillatelse ikke kan gis før omkjøringsvei Jessheim sørøst er etablert. Det er svært

viktig å opprettholde denne bestemmelsen i den videre behandling av forslaget for å unngå at

utbygging settes i gang uten at omkjøringsveien etableres.

Det fremkommer videre av planbestemmelsene at det tillates inntil 460 boenheter innenfor felt

BBB1-8 og inntil 210 enheter innenfor BBB9-10, dvs. totalt 670 boliger. I kommunedelplanen for

Jessheim Sørøst legges det opp til totalt 1575 nye boliger i hele planområdet, hvorav 239 for B5 og 91

for B6.5, dvs totalt 330. Planforslaget angir dermed mer enn dobbelt så mange boliger for B5 og B6.5

som det kommunedelplanen beskriver. B5 og B6.5 er sentrumsnære områder, og det er forståelig at

det legges opp til høy utnyttelse her. Det er imidlertid uklart om denne mer enn dobling av antall

boliger innenfor B5 og B6.5 betyr at det skal bygges tilsvarende færre boliger innenfor de andre

delene av Jessheim Sørøst, slik at totale antallet begrenses til 1575, eller om det legges opp til langt

flere boliger enn de 1575 som kommunedelplanene beskriver. Det er videre uklart om det i

planarbeidet for Jessheim Sørøst er tatt høyde for hva en økning i antall boliger vil kreve av økt

servicetilbud fra kommunen som barnehager, skoler etc.

Grad av utnytting

Det er forvirrede og kan skape misforståelse at planbeskrivelsen benytter to ulike mål for «grad av

utnytting». Under punkt 6.3.2 er beregnet utnyttelse, inkludert parkeringskjeller angitt å være 165 %,

mens det i 6.5.1 er oppgitt at beregnet BRA er 140 % og her er BRA under bakkeplan ikke tatt med.

Det er heller ikke overenstemmelse mellom sum areal i tabellen i Figur 14 (52 325 m2) og areal

oppgitt under punkt 6.2 (50 261,7 m2). Sistnevnte ser ut til å være det riktige siden det her er

korrigert for økt felles uteoppholdsareal.

Det er også uklart hva som faktisk skal medregnes i bruksarealet. I følge en veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet (H-2300 b:2014) skal bruksareal for alle måleverdige plan i bygningene, bruksareal for åpent overbygd areal og parkeringsareal inngå i beregningsgrunnlaget, dersom ikke annet er fastsatt i bestemmelsene til arealplan for området. Planforslaget angir BRA både med og uten parkering under bakken, og sier ingenting om åpent overdekket areal (f.eks. areal under balkonger og takoverbygg) eller hvordan parkeringsplasser for bevegelseshemmede og gjester som tillates etablert på bakkeplan skal tas med i beregningen. Det bør være entydig hvilke beregningsregler som skal benyttes og for å unngå misforståelser bør det ikke gjøres unntak fra de offisielle beregningsregler for grad av utnytting gitt i veilederen. Byggehøyder mot eksisterende bebyggelse

Det er angitt at byggehøyden trappes ned og at høyden begrenses til 3 etasjer mot eksisterende

bebyggelse. Illustrasjonsbildene og sol/skyggediagrammene viser at en slik utbygging vil oppleves

som voldsom mot eksisterende bebyggelse både i høyde og volum. Vi anmoder sterkt om at

byggehøyden reduseres til 2 etasjer for noen av de mest ruvende blokkene som ligger nært opp til

eksisterende bebyggelse. Maksimalt 2 etasjer mot eksisterende bebyggelse er også anført av

Ullensaker kommune i arbeidsmøte den 18. mai 2016, samt i Ullensaker kommunes interne

høringssvar datert 10. februar 2017.Vi anbefaler at noe lavere byggehøyde mot eksisterende

bebyggelse kompenseres med flere etasjer og høyere byggehøyde for blokkene som ligger lenger

unna. På denne måten kan høy utnyttelsesgrad opprettholdes for hele planområdet sett under ett.

Kap 8 beskriver virkninger/konsekvenser av planforslaget. Kap 8.3 angir at «Planlagt blokkbebyggelse

i tre til fem etasjer vil rage over tilgrensende småhusbebyggelse og derved gi sterk visuell eksponering

mot omgivelsene». Dette er vi helt enig i. Vi er imidlertid sterkt uenig i konklusjonen i punkt 8.4 om

«moderat negativ konsekvens mht sol-/skygge og utsyn for eksisterende bebyggelse». Foran vår

tomt, mot sør, foreslås en bebyggelse i tre etasjer og med en byggehøyde som vil stjele utsyn i hele

tomtas bredde og føre til at mister sola hele vinteren. Vi vil gjerne ha en redegjørelse for hvordan

dette kan betegnes som moderat konsekvens, og vi vil gjerne også vite på hvilken måte det er tatt

hensyn til disse forholdene som angitt i punkt 8.4 i planbeskrivelsen: «Gjennomførte

sol/skyggestudier dokumenterer hensyn til eksisterende bebyggelse».

Veirett

I forbindelse med varsling om innlemming av tre nye eiendommer i planområdet, opplyste vi at vi har

tinglyst veirett over eiendommen gnr 135/bnr 247 (Fjellvegen 6) som nå er innlemmet i planområdet

(innspillet vårt er datert 9. oktober 2016). Vi har også tinglyst rett til å bruke Fjellvegen, utstedt av

eier av Fjellvegen. Bakgrunnen for dette er at eiendommen vår tidligere hadde adresse Fjellvegen 4b,

med atkomst fra Fjellvegen over 135/247. Utkjørselen fra Fjellvegen til Algarheimsvegen var

uoversiktlig og vi endret derfor kjøreatkomsten og fikk ny veiadresse, først Algarheimsvegen og så

Steinvollvegen. Vi har beholdt veiretten over 135/247 og har brukt denne som gang- og

sykkelatkomst fra Fjellvegen. Siden det nå er etablert fortau langs Algarheimsvegen og trafikksikker

avkjørsel fra Fjellvegen, har vi kontaktet kommunen for å få endret adkomsten tilbake til opprinnelig

atkomst, dvs over eiendommen gnr 135/bnr 247 til Fjellvegen.

Vi ser av saksfremlegget at planforslaget ikke gir veirett for vår eiendom 135/752 over 135/247, og

det angis at det er mulighet for alternativ adkomst til Fjellvegen via 135/34. Det angis videre at

«Forslagsstiller forutsetter innløsning av eventuelle rettigheter løst privatrettslig». Vi forholder oss til

at vi har en tinglyst veirett over gnr 135/247 og imøteser en dialog og forslag til løsning som sikrer

våre rettigheter til veiadkomst fra vår eiendom til Fjellvegen.

Private veier?

I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet, fremsa vi krav om at eksisterende eiendommer

ikke skal belastes med kostnader for regulering og infrastruktur. Denne kommentaren er ikke

besvart. I planbestemmelsene er det dels angitt at adkomstveien til SKV5 er «offentlig» (side 7 i

planbeskrivelsen), «privat» (punkt 5.2 i planbestemmelsene), «sekundærveger» (side 19 i

planbeskrivelsen) og «Interne adkomstveger» (side 22 i planbeskrivelsen). Status og ansvar for

vedlikehold må avklares, og med 460 boenheter i BBB1-8 som skal benytte disse veiene, mener vi at

samtlige veier som etableres bør være offentlige.

Med vennlig hilsen

Aina Seland og Lars Myhre

HØRINGSUTTALELSE PLANFORSLAG FOR B5 OG B6, JESSHEIM SØRØST 

Det vises til offentlig ettersyn, sak 2015/4902‐15 vedrørende utbygging av delfelt B5 og B6. 

Som eiere av Gnr.131 Bnr.28 (Julius Dahlsveg 13) og Gnr.135 Bnr.157 (Julius Dahlsveg 14) har vi følgende 

kommentarer til planforslaget: 

Høyde på planlagte bygg: 

Planlagte bygg som er tenkt oppført så tett inntil vår eiendom 131/28, vil bli meget dominerende 

og ruvende i eksisterende område med kun bolighus. 

Sol og lysforholdene på vår eiendom 131/28 blir vesentlig forringet ved den planlagte 

utbyggingen, spesielt vår og høst og i de periodene av døgnet hvor vi kan benytte våre 

utearealer. Vi vil derfor på det sterkeste anmode om at høyden på de bygningene inntil vår 

eiendom reduseres til 3 etasjer. 

Adkomst til eiendom 131/28 og 135/157: 

Siden boligområdet mellom Algarheimsvegen og B5 /B6 har vanskelige og uhensiktsmessige 

adkomstforhold i dag, bør det vises en mulig adkomst fra ny veg til B5/B6 mot vår eiendom 

131/28. Dette kan tilrettelegge for en fremtidig utvikling av våre eiendommer i samsvar med 

intensjonene i kommuneplan og byplanen for Jessheim. 

Ønsket plassering av adkomst er vist med rød pil på vedlagte skisse. 

Skjerming: 

Vi vil be om at det stilles krav til utbygger om at det etableres skjerming med hensiktsmessig 

gjerde mot vår eiendom 131/28. 

 

 

Med hilsen 

Torunn Eriksen og Knut Olav Sannerhaugen 

,_ / '~~

11587*/1/'*EC2§§j

Jens Gunnar FossPostboks 422051 JESSHEIMTlf.: 63 97 01 33/99 42 61 29 (for meldinger)

Ullensaker kommuneAreal og landbrukPostboks 4702051 Jessheim 5 .01.2018

Deres ref.: 2015/4902-123

DETALJREGULERING, FELT B.5 OG B 6.5 JESSHEIM SØR-ØST.

Uttalelse til planforslaget.

Undertegnede mener at nedenstående merknader innebærer forbedringer som det bør væreforholdsvis enkelt å innarbeide i planen. Merknad.1 - 3 elder allmenne hensyn. Merknad 4 -5gjelder virkninger for privat eiendom.

I den videre behandlinga av planforslaget, bør Ungdomsrådet få anledning til å uttale seg iforhold til Merknad 3 (se også Merknad 1 og Merknad 2) før den politiske behandlinga.

1. Landskap. (ifr. pkt. 8.3 vedr. Virkninøer av planforslaget)Sett i sammenheng med landskapet i Langelandsfjellet for øvrig, er planområdet en del av etområde med ganske dramatisk geologisk historie. Langelandsfjellet har utløp for vatn mot sør,som synes naturlig ut fra at vatn m.v. har rent den vegen da innlandsisen trekte seg nordover. Deter også et utløp mot nord ut fra ’Langmyra’. Dette utløpet skjærer ennom det aktuelleplanområdet. Dette utløpet var meir å se på før bekkegj elet her ble krysset av en kommunalledning. Det var så spesielt at folk navnsatte gjelet. Det heter 'StyggdalenÅ Det nord-sørligedraget gjennom Langelandsfiellet med to utløp, peker mot en interessant geologisk historie.Utløpet i nord kan være et resultat av at det har vært en bredemt sjø i sør som har tvungetsmeltevatn m.v. nordover. Kunnskapen om dette bør bevares som en del av en framtidiglæringsarena i Langelandsfjellet. Dette kunne skje ved at utløpet fra Langmyra mot nord holdesmest mulig åpent og mest mulig naturlig. Et minimum av bevaring bør innebære plass tilinformasjonstavle om geologien og innarbeiding av navnet Styggdalen som en innfallsport til detsom for framtida bør være naturområdet Langelandsfjellet. Navnet kunne brukes i planområdet ien forbindelse som f. eks. ”Styggdalsvegenl Jeg tillot meg i samband med det førsteinforrnasjonsmøtet om planarbeidet å nevne muligheten for å bruke navnet Styggdalen og fikkstraks motbør. Navnet var tydeligvis ikke ”fint”nok.Hva skal en med landskapsarkitekter i plansammenheng når de ikke kan se eller erkjenne slikedrag i landskapet? Vurderingen av visuelle konsekvenser for landskapet i planforslaget ermisvisende.

Innlandsisen har lagt etter seg enkelte svært varige og tydelige spor i form avhvalskrottformasjoner, skuringsstriper og flyttblokker i Langelandsfiellet. Disse bør bevares og

3’£TDc§‘ å 491/ å?

brukes i tilknytning til undervisning m.v. når Langelandsíjellet blir bevart som naturområde.I det aktuelle planområdet ligger det lengst i øst en flyttblokk (ganske nær min eiendom, g.-/b.nr.135/102). Jeg ser ikke for meg det idéelle - at denne bevares med en rest av natur omkring.Jeg vil derimot henvise til planforslaget vedr. utomhusarealer, passusen: ”Hvert enkelt gårdsromfår en unik utforming som bygger opp om det særegne ved hvert enkelt tun.’En får det neppe meir unikt i sammenhengen enn ved følgende tiltak: Flyttblokken legges på etsted der den ikke blir ødelagt, før sprenging/ graving osv. begynner i området; Det planlegges ogbygges et fundament i midten av det nærmeste tunet; Flyttblokken legges tilbake (må kanskjestøypes fast) når alt er klart; Det settes opp infonnasjonsplakat vedr. geologien.Jeg kan kanskje som en eventuell nødløsning bidra med plass for mellomlagring av steinblokken.

Merknad 1.Som et minimum for å ta vare på geologisk historie i området, settes det av plass til informa-sjonstavle (fremst vedr. geologi) nær Styggdalen, og navnet Styggdalen brukes i området.En flyttblokk i planområdet tas vare på og brukes som en skulptur med informasjonsplakett vedr.kvartærgeologi på ett av tuna.

2. Kulturminner.Rapporten om kulturminner er ufullstendig (kanskje for ’gammel’?) da det ikke er fanget opp atkulturminnekonsulenten i Ullensaker har registrert og kartfestet ett nyere tids kulturminne i detaktuelle planområdet.Det gjelder ei øst-vest-gående lyslinje bygd under krigen av russiske krigsfanger. Næreslektninger av undertegnede hadde konkrete minner om behandlinga av krigsfangene, sjøl om detnok ikke var det verste som foregikk der.I min barndom var det fleire stolpefester i en etter linja . Vi kalte det ’Tyskerlinja’. Nå fmnes detett stolpefeste som jeg veit om og som kulturminnekonsulenten har registrert. Jeg ser ikke formeg at det er lett å bevare stolpefestet, med den omfattende utbygginga som skal foregå. Jeg harimidlertid nevnt navnet ”Tyskerlinja” for samme person som jeg nevnte ”Styggdalen” for (se vedr.landskapet ovafor). Det ble straks avvist at slike navn kunne brukes i området.Begge navna er immaterielle kulturminner som avspeiler kunnskap om området, så vel somopplevd historie.Det er neppe utbyggeres rolle å slette historien.

Merknad 2.Som et minimum for å bevare en flik av krigshistorie i området bør navnet ”Tyskerlinja” brukessom navn på den øsvvest-gående vegen midt i boligområdet i den aktuelle planen. Det børavsettes plass til en inforrnasjonsplakett.

3. Barns og unges interesser (ifr. pkt. 8.9 vedr. Virkninger av planforslaget).Merknad l vedrørende landskap/ geologi og merknad 2 vedr. kulturminner peker i høg grad motat problemstillinga bør vendes fra 'uten negativ konsekvens for barn og unge” (jfr. pkt. 8.9)_til:Hvordan bruke det aktuelle planområdet i sammenheng med Langelandsfj ellet for øvrig til å tavare på mulighetene til å utvikle, en breiest mulig læringsarena for barn og unge? Dette gjelderbåde i skolesammenheng og i fritidssammenheng. Viktig i denne forbindelsen er å ta vare påmangfoldet; Ikke alle barn og unge har de samme interessene. Barn og unge vil i framtidakunne ha interesse av området utover det å løpe rundt.I alle sammenhenger er det slik at læring starter i det små. Får du informasjon i små porsjoner fra

.9-z17?=s~ 34'/V4

tidlig alder, er det mye lettere å bli inspirert til å gå videre på et fagområde, eksempelvis geologi,eksempelvis historie. Det er mye meir sarmsynlig at en oppvekst i Ullensaker vil føre fiam til engeologisk ekspert dersom kommunen legger til rette for å ta vare på den kvartærgeolo giskeinformasjonen i landskapet lokalt, enn dersom kommunen ikke gjør det. For noen vil noe avdenne informasjonen kunne ligge rett foran stuedøra. Vegen til geologisk spennende områder iNannestad, Eidsvoll eller Skedsmo vil da trulig synes kortere. Tilsvarende vil trulig vegen tilkrigsutstillinger i Ullensaker museum synes kortere når du fra barnsbein har fått kjennskap til atnoe av krigshistorien ligger eller låg rett foran beina på deg.

Merknad 3.Spørsmål som bør besvares før planarbeidet kan anses ferdig: Hvordan skal det aktuelleplanområdet kunne brukes best mulig i sammenheng med Langelandsfjellet for øvrig til å ta varepå mulighetene til å utvikle, en breiest mulig læringsarena for barn og unge.

kt. 8.4 vedr. Virknin er av i else 'fr. . til om ivelser/eksisterende bebplanforslaget).Byggegrense for planlagt bebyggelse er trekt 6 meter fra formålsgrense i Eid.Jfir.også: ”Planlagt utbygging vil medføre redusert utsyn og endrede solforhold på deler avtilgrensende eiendommer, særlig i mars måned da solen står lavt. På bakgrunn avbebyggelsesstruktur og ekstra avstand utover plan- og bygningsloven, så mener rådmannen atplanforslaget har hensyntatt solforholdene for eksisterende bebyggelse og fremtidig beboere påen tilfi-edsstillende måte”Rådmannen synes å mene at på naboeiendom i øst g.-/b.nr. 135/102 skal det aldri i overskueligframtid bygges noe som helst.Dette er i så fall i sterk strid med dagens såkalte ”føringerflJeg regner med at det kan bli bygd noe her og at solforholda også for potensielle nye naboer herbør hensyntas. Jeg mener det er feil prinsipp om den som kommer først med planer også skalkunne legge begrensninger på seinere planer.Jeg mener at det bør være et sjølsagt krav at byggegrense for planlagt bebyggelse i g ogsåtrekkes 6 meter fra formålsgrense. Det vil si at jeg krever 6 meter byggegrense også mot mineiendom øst for planområdet. Hva som eventuelt skulle kunne bygges her, vil jeg overlate tilfantasien.Kanskje vil det også være en fordel med 6 meter byggegrense for å kunne ivareta grunnvatnet påmin eiendom (se pkt. 5 og Merknad 5).

Merknad 4.Ut fia de hensyna som en i planforslaget har skrevet bør ivaretas, mener jeg å kunne kreve at detogså mot øst i planområdet fastsettes 6 meter byggegrense for den bebyggelsen som er planlagt.

5. Grunnvass-stand.Jeg oppfatter at kravet om uendret grunnvass-stand elder for heile området der grunnvatnet vilkunne påvirkes av tiltak innafor det aktuelle planområdet. Så langt synes det som om avbøtendetiltak bare gjelder grunnvatnet som påvirkes av utløpet fra Langmyra, mens vatn som nå rennerfra småbekker til min eiendom g.-/b.nr. 135/102 , derimot synes å skulle avledes og føres endalenger mot øst. Nils Petter Nicolaysen hos Svendsen & CO syntes i tlf.samta1e å bekrefte at detikke er tenkt på tiltak for å beholde grunnvass-standen på min eiendom (med flere?).Vatn fra nåværende skog med myrer kommer i to droger til min eiendom.

1"»--; W: ~ ' ...f

Muligens kan en tenke setninger i marka som kunne få betydning for nåværende eller framtidigeinstallasjoner eller bygninger. Jeg vil ikke spekulere om dette nå, men jeg synes alle muligheterbør holdes åpne.Akkurat nå er det fremst det som vokser på min eiendom jeg er bekymret for. Jeg driver medhagebruksvekster som kan bli lidende. Stauder og noen busker vil temmelig sikkert kunnepåvirkes av senket grunnvatn, og ikke minst naturlig vegetasjon (TRÆR!).Det kunne tenkes at noen ville si at på Jessheim skal det ikke vokse trær i boligområder.Det er likevel slik at innafor det aktuelle planområdet, er det de som får den rolige sida mot mineiendom, som får det roligst og penest, forutsatt at de kan nyte trær uten sjøl å eie dem. Fuglesanger det få som er imot. Når andre klager på at humlene er borte, kryr det av dem på min eiendom.

Jeg er oppmerksom på problem som kan oppstå av at det vatnet som eventuelt renner tileiendommen i framtida, kan være forurenset, f. eks. av vegsalt. Jeg ser gjeme at dette trekkes inni ei vurdering av tiltak for å opprettholde grunnvass-standen.

Merknad 5.Ut fra ei samla vurdering og de krav som stilt i det aktuelle planarbeider, ber jeg om at tiltak for åopprettholde grunnvass-standen også på min eiendom trekkes inn i planen.

íè' "' f ._ ,

Jens Gunnar Foss

.:fl'- m,

Kopi til:Ungdomsrådet v/ sekr. Arnfinn H. Algarheim