her på berget SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE ELEVER

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald

Her på berget er en bok for dem som vil lære om norske samfunnsforhold og bedre sitt

kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedspråklige elever og studenter i videre­

gående skole, på universitetene og ved andre læresteder. For å kunne bruke boka bør

man allerede ha lært en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til

hovedtrekkene i den norske grammatikken.

Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig får leseren kjenn­

skap til et vokabular som er viktig for å klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Målet

er at elevene skal tilegne seg et språk som gjør det mulig å delta i samtaler og diskusjoner

og å følge med i mediene.

Dette er en nyutgivelse av Her på berget fra 1990 og 1995. Innholdet er revidert og opp­

datert i forhold til tidligere utgaver. Vi har ønsket å beskrive ulike sider ved det norske

samfunnet og lagt vekt på stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor

nye, og det er også det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske

tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene får prøve seg på tekst som ikke er tilrettelagt

spesielt for dem. Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit.

Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal

finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular.

Ord og uttrykk som vi regner med kan være nye for elevgruppen, er forklart i margen.

Det er viktig at elevene får anledning til å bruke ord og uttrykk i praksis, og boka

inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men både tekst og bilder kan brukes til

samtaler i langt større grad enn det som er foreslått her. Det er tatt med litteratur og

avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men på

dette området anbefaler vi at læreren supplerer med stoff som er aktuelt når tekstene

leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa.

Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen.

Det er rikelig med øvelser for å befeste ordforrådet i tekstene. Oppgavene kan gis som

hjemmeoppgaver eller gjøres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme.

Det er også ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til å

bruke språket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller

gruppearbeid.

Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. På dette nivået har elevene som

oftest vært gjennom den elementære grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha

problemer på visse områder. Noen av disse områder er tatt spesielt opp og har fått korte

forklaringer, fulgt av øvelser som trener inn de samme grammatiske strukturene.

Arbeidsboka inneholder også tekstene til uttaleøvelsene og lytteoppgaver på cd.

CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Spørsmål

og andre oppgaver til cd-ene står i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytte­

prøvene finnes i fasiten.

En fasit inneholder tekstene til lytteprøvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har

klare svar.

3

Forord

KAPITTEL 1

Landet i nord

Norge på kartet

Vær og klima

Ola Nordmann fra Norge

KAPITTEL 2

Et flerkulturelt samfunn

Å ha en felles kultur

Nye befolkningsgrupper

Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe

KAPITTEL 3

Vennskap og samliv

Familien - en umoderne institusjon?

3 0 år og langt fra voksen

Jenter med dukker må vekk

KAPITTEL 4

Kommunikasjon og massemedier

Alltid tilgjengelig

Massemedier

Mediene og politikk

Medier og mennesker

KAPITTEL 5

Kriminalitet og domstoler

Økende kriminalitet

Domstolene

Før saken går til retten

KAPITTEL 6

Forholdet til naturen

Friluftsliv

Fridtjof Nansen - skiløper og helt

Vern av naturen

8

10

14

18

20

25

30

36

40

44

47

50

52

54

55

58

63

66

70

Innhold Her på berget

Her på berget

KAPITTEL 7

Den eldste historien

De første innbyggerne

Vikingtiden

Harald Hårfagre samler Norge

KAPITTEL 8

Middelalder og dansketid

Middelalderen

Svartedauden

Hanseatene

Forholdene i Norge i dansketiden

Unionen med Danmark tar slutt

KAPITTEL 9

1800- tallet

Henrik Wergeland, en norsk romantiker

Kulturlivet

Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter på 1800-tallet

De politiske forholdene

KAPITTEL 10

Noen norske kunstnere

Knut Hamsun (1859-1952)

Gustav Vigeland (1869-1943)

Edvard Munch (1863-1944)

Sigrid Undset (1882-1949)

KAPITTEL 11

De siste hundre år

Industri og klassekamp

Verdenskrig

Velferdsstaten

Nordmenn på flyttefot

Fra velstand til overflod?

5

76

80

83

87

90

92

94

96

97

99

101

103

106

111

115

121

124

125

128

130

132

KAPITTEL 12

Utdanning og helse Lik mulighet til utdanning

e utdanning uten vidergående skole

Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet

Ønsker vi kontroll over livet?

KAPITTEL 13

Politiske forhold

Monarki og demokrati

Folkets makt

Stortinget og regjeringen

Andre institusjoner med makt

Lokalt styre

KAPITTEL 14

Internasjonalt samarbeid

Nobels fredspris

Norge og Europa

Andre internasjonale forbindelser

Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger

denne gården ovenfor Jøssingfjord i Rogaland fylke.

134

136

138

138

143

147

148

151

152

154

156

158

Her på berget

6

1 - Landet i nord

Norge på kartet

(1) Tre i Norge ved to av

dem.�������

t av �� Muller Aventura Forlag, 1993

å kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket,

uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i

landet for hundre år siden. Her finner man "fjell, granskog,

stein og foss - men mest stein. Det er i Norge så mange strøk

av landet som består av bare stein ... at det nok ikke blir bruk

for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene

helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogområder

som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av

landet er dyrkbar mark.

Ser vi på et kart over Europa, finner vi

ut at Norge er et relativt stort land, det

femte største i Europa (da er Russland

ikke regnet med). Hvis vi derimot ser på

folketallet, er landet lite. Det er bare litt

over 4 millioner innbyggere, slik at landet

kommer på en 22. plass i Europa. Det

betyr at det er god plass, med 13 inn­

byggere per kvadratkilometer. I store

deler av landet, særlig i fjellområdene, er

det veldig god plass, nesten folketomt.

Norge har felles grense med både Sverige,

Finland og Russland. I nord, vest og sør

er landet omgitt av hav. Øya Jan Mayen,

som ligger midt ute i Atlanterhavet, og

øygruppa Svalbard nord i Barentshavet

hører også med til kongeriket Norge.

Navnet Norge - eller Noreg på

nynorsk - kommer antakelig av navnet

Nordweg, som betyr "veien mot nord".

Dette navnet finner vi første gang i en

reisebeskrivelse fra 800-tallet. På kalde,

mørke vinterdager føler nok mange at

landet ligger svært langt mot nord. Fra Nordkapp til Nord­

polen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke så

rart at enkelte turister lurer på om det går isbjørner rundt i

gatene i Nord-Norge.

8

I boka Hvordan forstå og bruke en nordmann skriver Odd ��� �� n på en ironisk måte om hvordan nordmenn

tenker og oppfører seg. He r blir også isbjørnen nevnt:

Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant

annet var Norge kjent for at det gikk isbjørner omkring i

gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man periodevis kan se

enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg oftere om misfor­

ståelser enn om ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en

isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du

si, prøvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjørnen svarer

"Holdkjeftenpårei" eller noe som ligner dette, dreier det seg,

sannsynligvis, ikke om en isbjørn men om en Nordmann på vei

hjem fra fest.

1 - Landet i nord

rumpetroll/et for­

stadium til frosk

kroket bøyd, ikke rett

strøk/et område

periodevis av og til,

noen ganger

å dreie, -de seg om

handle om, gjelde

etter mørkets frem­

brudd etter at det har

blitt mørkt

prøvende forsiktig,

spørrende

Nordmann eller isbjørn på

vei hjem fra fest?

e

Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere

har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi,

landegrenser, folkemengde, språk og kjente steder.

9

n starter ofte en samtale med:

, fint r i dag. , i dag er det flott. eller:

, for et , nå trenger vi litt sol."

eller andre "intelligente" bemerkninger om vær og vind. I

land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser være litt

tåpelige, men her fungerer de, for folk er svært opptatt av vær

og vind. Været forandrer seg hele tiden, og en solfylt formid­

dag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet

varierer også mye mellom de ulike stedene i landet. Langs

kysten er somrene forholdsvis kjølige med mye regn, mens

vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i

juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt

på +1,5 °C. Dette har blant annet sammenheng med de store

havstrømmene, der varmt vann fra områdene rundt ekvator

tvinges nordover og følger Golfstrømmen langs norskekysten.

Inne i landet er forskjellen mellom årstidene mye større. På

Finnmarksvidda i nord eller på Rørosvidda i Midt-Norge er

det målt temperaturer helt ned mot -50 °C om vinteren,

mens det om sommeren kan være +30 °C.

De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er

svært forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan

man se sola døgnet rundt i en periode om sommeren. I Bodø er

det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og på Nordkapp fra 14. mai

til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mørkt store deler av dagen

om vinteren. På Nordkapp er sola helt borte mellom 18. novem­

ber og 24. januar. Mørketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan

likevel være vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt på

dagen og med nordlys i kaldt, klart vær. Sommernettene i Sør-

Norge er også lyse, og midt på sommeren er det aldri helt mørkt.

10

r a 1 - Landet i nord

1 - Landet i nord

Samtale � teksten står det et eksempel på hvordan nordmenn kan

starte en samtale. Har dere hørt om eller kjenner dere til

andre eksempler? Hvordan er det vanlig å starte en samtale

i andre land?

Nordlyset beveger seg ofte

og skifter både form og

farge.

stabil stødig, fast

frase/n fast måte å si ting på

tåpelig dum, idiotisk

å være opptatt av være interes­

sert i

forholdsvis ganske, relativ

gjennomsnittstemperatur/en

middeltemperatur

polarsirkelen parallellsirkel på

23 1/2 grad fra Nordpolen

(mellom Bodø og Mo i Rana)

midnattssol/a sol som er synlig

rundt klokka 12 om natta

til gjengjeld derimot, som

kompensasjon

nordlys/et sterkt lys som kan

bevege seg over store områder

av natthimmelen i nord

11

1 - Landet i nord ������� det du ser på bildene.

Hva slags assosiasjoner får

du til naturen her? Synes

du den er vakker, smilende,

streng, kald, fremmed?

Får du lyst til å dra dit?

1�

Helt inn i himmelen

Jeg var på vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet

med en svak summing. En merket ikke hvor dårlig veiene var i

slike busser og jeg så ut på alle disse hvite fjellene som omgir

oss i Norge. De tøt opp overalt og trengte seg store og sterke

helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blåste seg til og pumpet

seg så tunge og mektige at ingenting fikk dem til å flytte seg.

De kommer ikke til å forsvinne og vil fortsette å være her til jeg

dør, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i

setene. Det var midt på dagen og langt igjen. Jeg hadde billett

til siste holdeplass og lukket øynene.

"Går det bra? Du er ikke dårlig, vel?"

Jeg åpnet øynene og så et mildt, spørrende blikk.

"Neida, jeg er ikke dårlig."

"Sikker? For jeg har en cola du kan få, hvis du føler deg kvalm."

Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var

kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble dårlig når hun kjørte

buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og

lurte på hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Førde og da var det

greiest å ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og før jeg

fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av.

"Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke så kvalm,"

sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! På den fjelltoppen der

har jeg vært. Helt på toppen. Ser du? Der til høyre."

Jeg så uten å se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde

vært. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste

ruvende tind. Jeg klappet henne på kneet og sa:

"Du er litt av en tøffing."

"Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hånden min.

Jeg lukket øynene og tenkte på alle disse hvite fjellene som

vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. Nå

begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av

hvite fjell og nå begynner det igjen.

Ari����: ��� ! "#$ %&'( )*+*

n Forlag ,---Spørsmål til teksten:

Hvor er . /012/3456/6?

Hvordan beskriver han naturen rundt seg?

Hvorfor spør jenta om han vil ha en 7589? :r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg1

personen reagerer på? Hva tror dere jeg-personen mener

når han tenker: "Nå begynner det igjen. Alle folk hopper

rundt fulle av hvite fjell og nå begynner det igjen."?

1 - Landet i nord

å dra (dro - har dratt)

seg her: kjøre tungt,

kjøre sakte

summing/en regel­

messig, svak lyd

å tyte (tøt - har tytt)

opp stikke opp

å blåse, -te seg til

eg.: blåse seg opp

(dvs. å bli større og

større)

å pumpe, -et blåse luft

inn i en ballong, et

dekk o.l.

å smelle (smalt - har

smelt) her: slå med

en kort, høy lyd

kvalm uvel, dårlig i

magen

en ruvende tind en

høy, majestetisk fjell­

topp

13

a a e

"Dette er typisk norsk," sier man når man har sagt noe bestemt

eller handlet på en bestemt måte. Bak denne replikken ligger

det en følelse av at enkelte måter å oppføre seg på eller tenke

på skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett å få

tak i hva dette særnorske egentlig er. Enklest er det kanskje å

trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk

norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere år bedt

lytterne om å stemme på ulike nasjonale symboler. De har

kåret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonal-

fisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard

konkurranse med hardingfela og 17. mai.

Både utlendinger og nordmenn har prøvd å beskrive

hvordan Ola Nordmann egentlig oppfører seg. Slike beskri­

velser er ofte ironiske, men det er morsomt å se på hva de

framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet

Norge for hundre år siden, skrev slik om nordmenn: "De

innfødte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folke­

slaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi fore­

tar oss, kan få dem til å sette farten opp, mens det derimot

skal svært lite til for å få dem til å bli enda langsommere."

En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det på denne

måten: "Nordmenn er sjelden spontane før de har fått tenkt

seg om."

;4

1 - Landet i nord

1 - Landet i nord

<=>?e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig

for å småprate med folk de ikke kjenner. Man møter fremmede

på trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafébord med et

"hei" eller et hodenikk, men uten å starte en samtale. Det

• trenger ikke å bety at man vil være avvisende eller uhøflig,

men noen ganger kan det selvfølgelig oppfattes slik. En ameri­

kansk student skriver for eksempel dette om sitt første møte

på en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg

ivrig etter å bruke de få glosene jeg kunne på norsk, og som

inkluderte det å hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen på

studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig

sommerdag, og jeg sto alene på perrongen. Da en eldre dame

kom gående, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag".

Damen stirret, tok et skritt mot meg og så på meg en gang til

før hun svarte: "Jeg kjenner Dem ikke." Så snudde hun seg

bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen

skjult kode, men jeg hadde ingen idé om hva det var. Det

skulle ta meg mange år før jeg fant et svar." @AB

å få (fikk - har fått) tak

i her: finne ut

å kåre, -te velge

fossekall/en spurvefugl

hardingfele/a spesiell

norsk fiolintype

det skal lite til man

skal ikke gjøre mye,

det trengs lite

hodenikk/et liten be­

vegelse med hodet

avvisende reservert,

kjølig

kode/n norm, regel

(1) Oversatt fra Anne

Cohen Kiel: CDEFGEHGFI and

change. Scandinavian

University Press, 1993

15

1 - Landet i nord

Norske s de

Forfatteren d n skriver også om nordmenns

manglende evne til å konversere. På sin ironiske måte

prøver han å forklare hvorfor de er blitt slik:

Vi har alle opplevd (og vært en

del av) norske tause forsamlinger

(bryllup, foredrag med spørsmål

etterpå osv.). En norsk forsam­

ling er som granskog - mørk og

taus. Når noen kremter, høres

det ut som et tre faller ned.

Min påstand er altså at

sammenlignet med mange

andre, er vi norske som mel­

sekker når det gjelder sam­

taler. Har Skolen, ved norsk­

undervisningen, ansvaret for

at nordmenn uttrykker seg,

muntlig, så dårlig og så

uvillig, eller har fenomenet

helt andre årsaker?

Været? Vi har jo ikke et

klima som innbyr til å slå av en prat på hjørnet eller til lange

opphold på fortausrestauranter.

Vår geografiske beliggenhet og vår historie?

I tusenvis av år satt våre gamle i hver sin hule og hadde

ingen andre å prate med enn medlemmer av familien. (Etter

noen tusen år var det ikke mer å snakke med dem om.) Sitt

uttrykksbehov dekket de den gangen ved å hogge navnet sitt

på runesteiner. Da de senere så andre mennesker, så de dem

langt unna. På et annet fjell eller på den andre siden av fjorden.

Det førte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker

på så lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte

de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke

ropes.

Det ville, for så vidt, være rart om en kultur som i tusenvis

av år har uttrykt seg ved å hogge i stein eller skrike gjennom

vinden, ikke fortsatte å snakke i korte setninger eller ikke i det

hele tatt.

J6

1 - Landet i nord

e

Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som

atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell

om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere

noen forestillinger om hva som var KLMNOPk norskK før dere

kom til QRSTU? VUn amerikanske studenten forteller om sin opplevelse på

trikkeholdeplassen. Har dere opplevd noe rart eller uvant

mens dere har vært i Norge? Har dere eksempler på

"skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere

kom hit?

Synes dere det har vært lett eller vanskelig å bli kjent

med andre her i landet? Er det noen måter å få kontakt

med hverandre på som dere mener fungerer bra?

taus som ikke sier noe

å kremte, -et (lydord),

når man renser eller

klarer stemmen

å innby (innbød - har

innbudt) invitere

å slå (slo - har slått) av

en prat starte en sam­

tale

beliggenhet/en sted,

punkt der noe befinner

seg

uttrykksbehov/et

behov for å snakke

eller skrive

runestein/en stein med

eldre skrifttype

1W

t flerkulturelt samfunn

Å ha en felles r

e nordmenn vil

hevde at de har en felles

kultur. e tilhører

samme folkegruppe,

snakker samme språk,

har felles religion, spiser

stort sett samme mat og

har ellers mange av de

samme vanene og tradi­

sjonene. e vil de

legge vekt på at de har

vokst opp i miljøer med

felles normer for hvor­

dan folk kan oppføre

seg, og med mange av

de samme reglene for

hva som er rett og galt.

e land har sine nor­

mer og regler. t er noe

som påvirker folks måte å

tenke og oppføre seg på.

e fleste føler at det ikke

er riktig å gå i de samme klærne i kirken som på badestranda.

l vil det være forskjeller når det gjelder farger på klærne.

a tar folk på seg mørke klær når de skal gå i begravelse.

mange land i a går de i lyse klær. Norsk ungdom bruker stort

sett , også når de snakker til eldre mennesker og

mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppførte seg slik i et land

som , ville mange japanere mene at de var veldig uhøflige.

å når det gjelder måter å hilse på, kan det være forskjeller.

Her i landet synes mange at det er litt rart å se voksne russere

klemme og kysse hverandre når de møtes. Men etter hvert er

det blitt vanligere også blant nordmenn å gi hverandre en

klem, selv om de fleste nøyer seg med et håndtrykk og ellers

liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.

1X

Selv om mange nordmenn føler at de er kulturelt homo­

gene, skal vi ikke reise mye omkring for å se at det også er

forskjeller. I en bok som heter YZ[ norske væremåten (1)

peker Julian Kramer fra Sør-Afrika på noen av forskjellene

han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er

svært opptatt av røttene sine, av hvor de kommer fra i landet.

De fleste holder på dialekten sin selv om de flytter og bor i

andre strøk av landet, de er stolte av sine lokale mattradi­

sjoner som gjør dem litt spesielle, og mange bærer folke­

drakter for å markere regionale forskjeller. Å se på kvinnene

i ulike bunader på 17. mai er som å se kvinnene i Sør-Afrika

når de pynter seg for å markere hvilken stamme de tilhører,

skriver Kramer.

Det er også viktig å peke på at kultur langt fra er noen

statisk størrelse. "Kultur har ikke røtter, men føtter," sier en

dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner

forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i

landet har kjøttkaker i brun saus med poteter vært en tradi­

sjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer

eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheese­

burgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon

må skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas

Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil være inn­

holdet i det særnorske i 2050, kan vi bare gjette på. Kanskje

vil man i år 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk

Forening og Bygdeungdomslagene, der formålet er å bekjempe

nordamerikansk kulturimperialisme?"

e

Når Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han på

den sterke amerikanske påvirkningen her i landet, både gjennom tv-serier og filmer,

mat- og klesstil og engelske navn på butikker og firmaer. Har dere noen eksempler på

en slik påvirkning? Synes dere at det også er andre land eller kulturer som påvirker folk

her, for eksempel når det gjelder mat, klær, valg av navn eller måte å oppføre seg på?

Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan

hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klær bruker

man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt?

"Kultur har ikke røtter, men føtter." Er dere enig i det?

\ - Et flerkulturelt samfunn

(1) Arne Martin Klaussen: Den norske væremåten, Cappelen 1984

å hevde, -et mene å legge vekt på si at noe er viktig

å påvirke, -et influere avstand/en distanse homogen ensartet, lik

hverandre å observere, -te legge

merke til, se å holde (holdt - har

holdt) på bevare, fort­sette å bruke

bunad/en folkedrakt statisk uforanderlig formål/et hensikt, plan å -et kjempe, arbeide mot

19

] - Et flerkulturelt samfunn

Betegnelsen innvandrer

brukes i dag om en

person med to uten-

landskfødte foreldre og

inkluderer både første­

generasjons- og andre­

generasjonsinnvan­

drere. Det er slik

betegnelsen blir brukt i

de fleste statistikker,

men mange er uenig i

en slik definisjon. De

mener det er riktigere å

snakke om førstegene-

rasjonsnordmenn enn

om andregenerasjons­

innvandrere.

e r

At Norge nå er et flerkulturelt samfunn, er ikke

vanskelig å oppdage når vi ser på de ulike

minoritetsgruppene som bor her i landet. I

løpet av få år har nye grupper av innvandrere

satt sitt preg både på by- og bygdelivet. I

dag bor det mer enn 250 000

innvandrere i Norge, og de ut­

gjør 5,5 % av hele befolkningen.

Noen har kommet hit frivillig,

andre har måttet flykte fra sine

hjemland fordi de ble forfulgt og

ikke var trygge der. De sistnevnte

ønsker politisk asyl (fristed) i

Norge.

Norge er et relativt lite

mottakerland, både når det

gjelder politiske asylsøkere

og flyktninger, og når det

gjelder arbeidsmigrasjon.

Personer med bakgrunn fra

Pakistan var i 1998 den største inn­

vandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker

og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt 17 123

førstegenerasjonsinnvandrere og 8 576 var andregenerasjons­

innvandrere.

Før 1970 var det ganske lett å få oppholds- og arbeidstil­

latelse i Norge . Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I

Oslo, for eksempel, økte antallet arbeidsplasser med mange

tusen hvert år i 1960-årene. Uten arbeidssøkere fra andre

land hadde det ikke vært mulig å få folk til alle jobbene.

Arbeidsledigheten økte i løpet av 1970-årene. I 1975 inn­

førte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var nødven­

dig, mente politikerne på Stortinget, fordi det var vanskelig å

finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid

at så snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvan­

dringsstopp oppheves. Dette har ennå ikke skjedd. En av

grunnene til det er at landet fikk høyere arbeidsledighet i

1980-årene.

Innvandringsstoppen har ikke ført til at det har blitt like

vanskelig for alle utlendinger å få arbeidstillatelse. De som er ^_

spesialister eller har en utdanning Norge trenger, vil lettere få

innreisetillatelse. En del får oppholdstillatelse fordi de er i

familie med bofaste innvandrere i Norge (se avisartikkelen

nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere

fra EØS-land å komme hit. I 1994 ble Norge medlem av

EØS (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde). EØS

omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge.

Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre

EØS-land og søke arbeid der de måtte ønske. De som finner

arbeid innen tre måneder, vil få oppholdstillatelse for seg selv

og familien.

M o t slutten av 1980-årene økte antallet asylsøkere her i

landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske stats­

borgere bakgrunn som asylsøker. De t er U D I (Utlendings­

direktoratet) som behandler søknadene. Søknadene blir

avvist dersom U D I mener at søkerne er trygge i hjemlandet.

Asylsøkerne må ofte vente i flere måneder før søknadene er

ferdig behandlet i U D I . Det tar tid å hente alle opplysning­

ene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvfølgelig

en svært vanskelig periode for asylsøkerne.

1 r Nærmere 20 000 utlendinger

fikk innvilget søknader om

familiegjenforening eller opp­

holdstillatelse i Norge i fjor.

Av disse var det vel 12 000

som ble innvilget familiegjen­

forening. Dette er ny rekord.

Året før var det 6758 som

fikk familiegjenforening.

De fleste som får innvilget

søknadene, kommer fra land

med mange asylsøkere. I fjor

toppet Irak og Somalia over­

sikten med henholdsvis 1817

og 729 gjenforeninger, viser

en statistikk fra Utlendings­

direktoratet (UDI).

— At tallet på gjenforeninger

i fjor var så høyt, skyldes treg

saksbehandling. Mange av dem

som fikk innvilget søknadene

i fjor, skulle egentlig hatt

sakene sine ferdigbehandlet

året før, sier en saksbehandler

fra UDI til NTB.

I de siste ti åra er det nesten

70 000 asylsøkere som har

fått oppholdstillatelse i Norge. `abc deed

f - Et flerkulturelt samfunn

å sette (satte - har satt)

sitt preg på være med

å forme, karakterisere

å utgjøre (utgjorde -

har utgjort) bli (til

sammen)

å forfølge (forfulgte -

har forfulgt) følge etter,

plage, motarbeide

asyl/et et sted der man

søker beskyttelse mot

forfølgelse

asylsøker/en person som

ber myndighetene i" et

land om beskyttelse

når det gjelder når vi

snakker om

flyktning/en en person

som flykter fra landet

sitt

å understreke, -et

poengtere, presisere

imidlertid men, likevel

vedtak/et bestemmelse

å oppheve, -de eller -

et gjøre slutt på

å føre, -te til resultere i

omfatte, -et inkludere

samt og, også

å avvise, -te avslå, si

nei til

å få (fikk - har fått)

innvilget søknaden få

positivt svar på søkna­

den

gjenforening/en forene

eller komme sammen

igjen

henholdsvis respektive

treg sakte, langsom, sen

21

g - Et flerkulturelt samfunn

Den gang nordmenn var emigranter

Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret til hijkl , og

hvor mange som har utvandret, viser det seg at det har mnj t langt større utvan­

dring fra landet. opje på femti år, mellom 1865 og 1915, emigrerte 750 000 nord­

menn, de fleste til Nord-Amerika. Mange av dem som dro, var fattige, men noen

dro også fordi de var misfornøyde med forholdene i Norge .

Emigrantene hadde store forventninger før de reiste, og noen fant seg fort til rette

og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Språket var et stort

problem, og noen lærte det aldri. Dessuten var det vanskelig å få gode jobber, særlig

hvis man ikke kunne engelsk. De som var religiøse, følte også at moralen var for dårlig i

det nye landet. Det ble blant annet diskutert om ungdommene skulle få lov til å danse

når de kom sammen. Her er noen utdrag av brev fra de som angret på at de reiste:

- J e g trodde at når jeg kom hit, så skulle alt bli bra, men slik ble det ikke.

- De ler av oss fordi vi ikke kan språket, og det gjør vondt.

- J e g var nødt til å ta jobb som tallerkenvasker. De t er ikke lett å få kontorjobb.

- Vi hadde helt andre tanker om dette landet. Det er ikke sant det som ble fortalt.

- He r er mye falskhet. Mange blir lurt.

- J e g tror jeg må gjøre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke

bra piker, de har ingen ære. Du må gi meg adressen til en riktig fin pike.

forventning/en håp

å finne (fant - har

funnet) seg til rette

tilpasse seg, like seg

å lure, -te narre, bedra

ære/n verdighet, æres­

følelse qrstutvwtuxv ry vstz{r|}v{fra ~������ �� 1800-tallet.

��

� - Et flerkulturelt samfunn

å blir han oppringt av arbeidsgivere

����������e statsborgere

her i landet har i gjennom­

snitt lengre utdanning enn

nordmenn. ���s ���� � av

de norskfødte har universi­

tets� eller høyskoleut­

danning, er tallene for inn­

vandrere fra Afrika �� � og

fra ����������a ���� �. ���� �l erfarer mange inn­

vandrere,�¡���g fra ikke�

vestlige land, at det er van­

skelig å få seg jobb. I Aften­

posten forleden fikk vi høre

om en av dem, Joseph

Canteh fra Afrika. Han er

regnskapsfører og siviløko­

nom og snakker flytende

norsk i tillegg til russisk og

engelsk. På tross av disse

kvalifikasjonene har han

hatt store problemer på

arbeidsmarkedet. Til nå har

han søkt og fått avslag på

over 500 jobber! Etter at

historien hans kom i avisen,

har imidlertid mye foran­

dret seg. Nå har han allerede

fått tilbud fra fire arbeids­

givere. Joseph Canteh synes

selvfølgelig dette er hygge­

lig, men mener at det er

trist at man må gå til avisene

før jobbtilbudene kommer.

Han er også bekymret for

alle de andre innvandrerne

med høy utdanning som

"møter veggen på jobb­

markedet". Dette er vi enig

i. Det er også all grunn til å

være bekymret over et

næringsliv som ikke er i

stand til å nyttiggjøre seg

arbeidskraften og kompe­

tansen som står til disposi­

sjon. Det er kanskje et lys­

punkt at de ser mulighetene

når de blir gjort oppmerk­

som på dem. ¢£a¤¥ ¦§ © ª«¦§¨ ¬­®­ ®¯­­¬

£°±²³´µ¶³·¸£°£¹°n person

som fører eller setter opp

regnskap i et firma

på tross av selv om han har

å få (fikk - har·º»»

) avslag få

negativt svar

"møte veggen" møte store

problemer som stopper deg

å være i stand til klare ¼½

¾ - Et flerkulturelt samfunn

a er verst a er best med de e

de d r blitt t i

Vandana fra ¿ÀÁÂÃ:

Foreldrene mine synes at ÄÅÆÇe er for liberalt. ÈÅm

jente må jeg passe på mitt eget

og familiens rykte. Jeg er fra ¿ÀÁÂÃ, og jeg synes det er posi­

tivt at indiske jenter sparer seg

før ekteskapet. På den måten

unngår vi sykdommer og sånt.

Det som er mindre positivt, er

at jentene ikke kan bestemme

så mye selv. Jeg vil gjerne gifte

meg med en gutt jeg føler at

jeg er glad i og forelsket i, men

jeg vet ikke om familien min

vil godta valget mitt. Familien

har veldig mye å si over jen­

tenes liv. De norske jentene

kan utforske mer på egen

hånd. De er mer selvstendige.

Amir fra ¿ÆÃÉ:

Jeg synes at mange nordmenn

ikke tar ordentlig vare på barna

sine, og barna viser ikke forel­

drene respekt heller. Her er det

mer sånn at foreldrene må vise

barna respekt. Det synes jeg blir

galt. Det jeg liker med kulturen

i mitt land, ¿ÆÃÉ, er at familien

holder tett sammen og tar vare

på hverandre. Selv om barna

flytter hjemmefra, ringer de

hele tiden hjem og spør hvor­

dan det går. Det virker som om

nordmenn har dårlig kontakt

med familien sin. Det jeg synes

er bra her i landet, er at det er

mye friere enn i mange andre

land. Her kan du snakke med

hvem du vil om hva du vil. Men

jeg skulle ønske at nordmenn

sluttet å snakke til meg på eng­

elsk. På grunn av hudfargen tar

de det for gitt at jeg ikke snakker

norsk. Det er irriterende.

ÊËÃÆÌÍs fra ÎÍÀÏÃ: ÐÍt verste med

ÄÅÆÇe er snil­

lismen. ÑÃÀÇe er opptatt av å

"forstå" alle som kommer hit,

og prøver å unnskylde alle

brudd på regler og normer med

at det er kulturforskjeller. Det

blir helt feil. Nordmenn er ikke

rasister, men de er feige og litt

redde for alt som er annerledes. ÑÃn må stille krav til dem som

kommer hit, og jeg synes ærlig

talt at mange innvandrere er litt

late og tiltaksløse. Noen har

ikke lært seg språket selv om de

har bodd her i 3Ò

årÓ Ðe er med

på å øke avstanden mellom

etniske nordmenn og utlen­

dinger. Ellers synes jeg det er

lett å bo og studere her. Jeg

liker den frie tonen mellom

gutter og jenter på universite­

tet. Men jeg savner gjestfrihe­

ten. ¿ ÎÍÀÏa tar folk seg mer

av hverandre, selv om de ikke

er i familie. Ô4

e s eldste

e

Flere etniske minoritetsgrupper har bodd t lenge her i

landet. n største og eldste av dem samene har bodd her

i flere tusen år. Det samiske språket tilhører en annen språk­

familie enn norsk; den finsk-ugriske.

Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag

bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-

Finland og på Kolahalvøya i Russland. På kartet kan du se

hvor stort samenes land er.

Õ - Et flerkulturelt samfunn

I gamle dager bodde de fleste samer ved sjøen. De levde av

fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer.

De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver

høst og vår. Om høsten og vinteren fant reinen mest mat på

de store fjellviddene, men om våren og sommeren var det

lettest å finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet

med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn

fra reinen. Ö×

Ø - Et flerkulturelt samfunn

fjellvidde/a flatt og

åpent fjellområde

å fornorske, -et gjøre

mer norsk

analfabet/en person

som verken kan lese

eller skrive

press/et tvang, makt

å gå (gikk - har gått)

inn for jobbe med,

arbeide for å få til

opprettelse/n grunn­

leggelse

undertrykkelse/n

tvang, tyranni

å svikte, -et skuffe andre

å anse (anså - har

ansett) regne, betrakte

å tørre el. tore (tør -

turde - har tort) våge,

ha mot til

å få (fikk - har fått)

bukt med overvinne,

seire over

frykt/en redsel, angst

I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er

reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er

bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet.

Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye

har forandret seg, og selv om samene bor på forskjellige steder

og i ulike land, føler mange av dem seg likevel som ett folk.

De har sin egen kultur og sitt eget språk, samisk, som er

svært forskjellig fra de språkene man ellers snakker i Norden.

Dessverre har ikke samene alltid fått lov til å snakke sitt eget

språk. Her i landet prøvde staten, gjennom kirke og skole, å

fornorske samene i flere hundre år. Først i 1959 fikk de lov til å

bruke samisk som opplæringsspråk i skolen. Før den tid skulle .

all undervisning være på norsk, og mange samebarn gikk flere

år på skolen uten å forstå ordentlig hva læreren sa.

Ei samisk jente som gikk på skolen i 1950-årene, sier: "All

undervisning foregikk på norsk, og i fire-fem år satt jeg på

skolebenken og sa "ja" og "nei" uten å forstå et ord. Hensikten

var at vi skulle bli så norske som mulig, men konsekvensen

var at vi ble analfabeter både i vårt eget språk og i norsk."

Dette presset fra norske myndigheter har ført til at mange

samer synes det er vanskelig å holde på sin egen kultur.

26

e har sluttet å kle seg i de vakre samiske draktene, og

noen forstår ikke det samiske språket.

Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assi­

milert i det øvrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer

bor og lever helt annerledes enn før, er det mange som arbeider

for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle

sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populær igjen. Det blir

undervist i gamle håndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet

litteratur og laget gode samiske filmer. Språket står sterkere,

og mange som ikke lærte samisk som barn, går nå inn for å

lære det.

Høsten åpnet det første ÙÚÛÜÝÞßàÜÝ i Norge. Sametinget

er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det

blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde år. Same­

tinget skal først og fremst behandle kultur- og utdanningssaker

som angår samer. Dessuten håper samene at tinget skal få

være med på å bestemme over naturressursene i de samiske

områdene.

n av Sametinget forteller mye om hvilke konse­

kvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt.

I ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet,

til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst

40 000 samer i Norge. At så få registrerte seg, kan ha flere

årsaker. Siden Sametinget bare har rådgivende funksjon, mener

noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den

lave registreringen kan også si litt om hvor vanskelig mange

synes det er å stå fram som same. Nordmenn har vist så sterke

negative holdninger at samene selv ønsker å skjule sine røtter.

Dessuten føler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke

lenger forstår det samiske språket, eller fordi de har flyttet til

byene for å få seg arbeid eller utdanning. Samene står overfor

store utfordringer, men det gjør også nordmenn. Slik uttrykte

Sametingets første president e Henrik a det "Nord­

mennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent,

anses som farlig. De må tore å krysse grenser. r man bukt

med denne frykten, da vil vi komme langt."

e

r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land

Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes

á - Et flerkulturelt samfunn

âãäåäåe

I Nord-Norge har tre

kulturer møttes den

norske, den samiske og

den kvenske kulturen.

e er etterkom­

mere av innvandrere fra

d og de

finsktalende delene av

Sverige. De første kom

til Norge allerede i

middelalderen, men den

største gruppa kom i

perioden fra 0 til

slutten av . I

5 utgjorde de nesten

en tredjedel av befolk­

ningen i .

e samisk og kvensk

var ulovlig som under­

visningsspråk før -

årene. Det er usikkert

hvor mange kvener som

bor i Norge i dag. æç

è - Et flerkulturelt samfunn

Mari Boine

Den samiske artisten, komponisten

og forfatteren i e ble født

i 195 og vokste opp i n av

k i Finnmark. Foreldrene

var t religiøse, og i e

seg tidlig mange av salmene. Hun

følte at disse salmene fylte et slags

tomrom mellom den samiske joiken

og norsk folkemusikk.

salme/n religiøs sang

å fylle, fylte gjøre full,

gjøre hel, stoppe

å forene, e kombinere,

samle

talsmann/en represen­

tant

"skrå blikk" å se på

andre på en litt ned­

latende, arrogant måte

å gjøre (gjorde - har

gjort) alle til lags

tilfredsstille alle

Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som

jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er

hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge,

og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk

musikk med moderne og mer eksperimentell musikk.

Mari Boine har både en sterk personlighet og vilje til å

skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i

dag. Hun er ikke redd for å gå nye veier og er uten tvil en

svært viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins

Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001,

ønsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun

har hatt konserter over store deler av verden og sier selv

at hun elsker å stå på scenen. é8

e har henvendt seg til i e på Internett.

Her er litt av korrespondansen:

ê - ët flerkulturelt ìíîïðññ

Lasse:

Du har kanskje møtt skrå blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din

karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vært stolt av å være

same?

Mari Boine:

Nei, stoltheten klarer ingen å ta fra meg, selv om det aldri har manglet på

arroganse og fordommer mot meg og det samiske.

Hege:

Har du alltid vært politisk aktiv for samenes rettigheter? Er det en vanskelig

kombinasjon å være engasjert i en så viktig sak og å være artist?

Mari Boine:

For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine

rett igheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan være

vanskelig, er å skulle gjøre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt

folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det

samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten

ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selv-respekten, men

også om gleden ved det å ha fått lov til å vokse opp i en kultur med så nær

tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vært politisk aktiv. Mitt

engasjement kom med musikken.

2ò

3 - Vennskap og samliv

e e

1970-årene mente mange at familien holdt på å gå i opp­

løsning. Mødrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner,

samtidig som skilsmisseprosenten økte. Den gamle husmor­

rollen var i ferd med å forsvinne, og forholdet mellom mann

og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk også følger

for samfunnet ellers. Man måtte blant annet bygge flere barne­

hager, og på den måten kom det offentlige til å overta noen av

de oppgavene familien hadde hatt tidligere.

Hvis vi går tilbake til 1950-årene, hadde bare 10 % av gifte

kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var altså

hjemmeværende husmødre. Husmoren tok ansvar for hus og

barn, mens mannen skulle forsørge dem.

"Modellfamilien" besto av en ektemann som

ofte arbeidet i industrien, hjemmeværende

kone og to barn. En kvinne forteller

hvordan det var å gifte seg i 1950-

årene: " Da jeg giftet meg, sa jeg

adjø til kollegaene mine på kontoret.

Jeg regnet ikke med å se dem

igjen. Nå skulle jeg ta meg av

hus, mann og forhåpentligvis også

barn. óôõ mann skulle slippe å

komme hjem til rotete hus og ferdig­

kjøpte brød."

I 1960- og 1970-årene fikk kvinner

lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i

lønnet arbeid, i første omgang som deltids­

arbeidere. I dag har godt over halvparten

av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en

liten gruppe er hjemmeværende, og de

fleste av disse kvinnene er over 60 år.

Denne utviklingen har uten tvil vært

med på å forandre familiemønsteret ö÷

l e

Far er over mor,

mor er over meg,

og jeg er over

katten..

ø - ùúûûüýþp og samliv ÿ��� ��� ���������� � �������������

og forholdet mellom ektefellene. � dag kan mannen ikke

regne med å komme hjem til hjemmelaget mat og unger på

plass rundt middagsbordet. H a n må kanskje hente ungene i

barnehagen og også stikke innom matbutikken på veien

hjem. Kona, som fremdeles gjør mesteparten av husarbeidet,

har ikke tid til å vaske og rydde like grundig som hennes

mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider hun nå 15 timer i uka i

huset, og det er fem timer mindre enn det mødregenera-

sjonen brukte.

Tid er blitt en mangelvare og kan være én av grunnene til

at det oppstår konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i

dag er det tre ganger så mange skilsmisser som i 1970-årene.

I tre av fire tilfeller er det kvinnene som ønsker skilsmisse.

Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at forel­

drene skiller seg før de selv fyller 16 år. Årsakene til dette kan

være mange:

å gå (gikk - har gått) i

oppløsning gå i stykker,

løse seg opp

det offentlige samfun­

net, stat og kommune

å forsørge, -et noen gi

noen det de trenger av

mat, klær osv.

å regne, -et med anta,

tro

å ta (tok - har tatt) seg

av passe på, stelle for

godt over halvparten

mye over halvparten

grundig ordentlig

prognose/n noe man kan

forutsi om framtiden

å tyde, -et på indikere

fødselspermisjon/en fri

i forbindelse med fødsel

betingelse/n vilkår, for­

utsetning

skeptisk kritisk, usikker

å benytte, -et bruke

homofil en person

(brukes oftest om

menn) som er seksuelt

tiltrukket av en person

av samme kjønn

lesbisk en kvinne som

er seksuelt tiltrukket av

en annen kvinne

å inngå (inngikk - har

inngått) gjøre avtale

om

31

3 - Vennskap og samliv - Det er blitt mer akseptert å skille seg. Skilsmisse er ingen

"skam", slik det var i 1950-årene.

- Barnetallet har gått ned, og da er det lettere å gå fra hver­

andre.

- Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre økonomisk

avhengige av mannen.

Skilsmissetallene skulle kanskje tyde på at familien er blitt

en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet.

3�

Frigjøring

Før i tiden

var ektemann

og fire barn

arbeid nok

for en kvinne.

Nå for tiden

er hun heldigere.

Hun kan ta seg

jobb

ved siden av. �� ��� !"#$!%&

Statistikken forteller at over av nordmennene mener

at familien er t viktig, og at barna trenger både en far

og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger å være gift

med hverandre. A være '()*+,-,. dvs. å bo sammen uten å

være formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, særlig blant

unge par. I 1999 var det registrert 840 000 ektepar, mens ca.

250 000 var samboerpar. Her er det imidlertid store geogra­

fiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca.

80 % seg før de er 50 år gamle. I Nord-Norge er ca. halv­

parten av befolkningen formelt ugifte når de fyller 50 år.

For at også fedrene skulle få mer tid sammen med barna,

ble fødselspermisjonen forandret i

1993. Foreldrene fikk nå rett til å

være hjemme og passe på barnet i

42 uker med full lønn eller 52

uker med 80 % av lønnen. En

betingelse var at faren var hjemme

fire av disse ukene. Dersom han

ikke benyttet seg av dette, ble fød­

selspermisjonen redusert med fire

uker. Mange av fedrene var skep­

tiske i begynnelsen, men nå ser

det ut til at stadig flere av dem

ønsker å være hjemme med barnet

i en periode.

I 1993 fikk Norge, som det

andre landet i verden etter

Danmark, også en lov ovn/ (-01,-2'3(/ 4 Ifølge partnerskapsloven kan

homofile og lesbiske registrere seg

som partnere og på den måten for­

malisere forholdet sitt. De kan

foreløpig ikke adoptere barn, men

ellers har de de samme pliktene og

rettighetene som gifte har. Mange

ventet på denne loven, og bare

mellom august og desember 1993

ble det inngått 154 partnerskap i

Norge. I januar 2000 fortalte høy­

repolitikeren Per-Kristian Foss at

han bodde sammen med en mann.

3 - 567789:p ;< samliv

r = >?@ABCDBEFFAn GHIJK år i 2000:

% av samboerne

r

Aldersgruppe 20-34 år:

hadde kontrakt

Aldersgruppe 50-79 år: 8 % av samboerne

hadde kontrakt

e

Antall vielser fordelt etter vigselstype år 2000:

Statskirkelig 4 8

Borgerlig

Annet trossamfunn

Utenlands* 8

* ekteskap inngått utenlands registreres ikke etter vigselstype. Kilde SSB LL

3 M VennskaN og OPQRSv

TUVWXY Z[\]\^XWX_`XWab\\c]\d_ eZcc fdW \__gh]]i jklmnkopji qrjmsntX_XW at han med dette fdW gu ZW] vX] [X]]XWXw ZWxyz{| }~�~� ��| � ���� {x���� ����� ��������� ��������� �� ��� ����� o år senere inngikk han partnerskap. Han var da finansmi­

nister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble der­

med den første statsråd som inngikk partnerskap.

e

Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er

årsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge

par urealistiske forventninger når det gjelder romantikk

og "den store kjærligheten"? Hva kan grunnene være til

at flere kvinner enn menn ønsker skilsmisse?

34

3 ¡ Vennska¢ og £¤¥¦§v

Har du opplevd t ved første blikk?

Har du opplevd©ª«¬­®¯°

t ved

første blikk? ±±²8 kvinner og menn fra 22

land - deriblant ³´´ µ«a ¶·«®e ¸¯¹r deltatt i en º»¼««°½¾¿°«¸º¼¨°¬º°. Her º¨½¬¬e de À¬¹¾t

annet svare på følgende spørs­

mål: Har du opplevd kjærlighet

ved første blikk? Hvordan føltes

det? Hva var det første du la

merke til?

Kjærlighetsguden Amor har

det ikke så lett her i landet:

Mens 67 prosent av danskene

har opplevd kjærlighet ved

første blikk, svarte bare 39

prosent av nordmennene "ja"

på spørsmålet. De fleste av

dem var kvinner. Skal man opp­

leve Amors piler, bør man dra

til Danmark, Kina, Argentina

eller Mexico. 72 prosent av de

meksikanske mennene hadde

opplevd kjærlighet ved første

blikk. I USA, Storbritannia og

Canada er sjansen for en akutt-

forelskelse mindre. I USA svarte

73 prosent at de ikke hadde

opplevd en slik "lynforelskelse".

Hva svarte nordmennene

som hadde blitt truffet av Amors

piler? De fleste hadde møtt sin

kjære på bar eller restaurant

eller i selskap hos kjente. Hva la

de først merke til? Øynene

hans, svarte hun. Smilet hennes,

sa han. Bare tre prosent av de

norske kvinnene hadde lagt

merke til håret hans. Det kan

være en trøst for de skallede!

Hvor på kloden er det mest

romantiske stedet du vet om?

Spør nordmenn, mann eller

kvinne, og de svarer Paris. Men

på sikker annenplass, for mannen,

kommer hytta. Roma står også

høyt i kurs hos dem begge.

Hvem er den mest romantiske

personen du kan tenke deg?

Norske menn holder en knapp

på Julia Roberts. Kvinnene

foretrekker Richard Gere.

Et varsku: Mens mennene

plasserer kona/kjæresten på

sjetteplass på sin romantiske

rankingliste, er partneren totalt

fraværende på damenes ti-på-

topp-liste. Tilfeldig? Neppe! ÁÂ ÃÄÅÆ ÇÈÃÄÅ ÉÊÊÊå holde (holdt - har

holdt) en knapp på

foretrekke

varsku/et advarsel

fraværende borte

35

3 Ë VennskaÌ og ÍÎÏÐÑv

"3 år og langt fra voksen" var overskriften på en avisartikkel

i ÒÓ ÔÕÖ×ØÙÔÕÖ i 2001. Ifølge artikkelen er ungdomstiden blitt

lengre, og folk føler seg ikke voksne før de er 35 år gamle.

For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger

av alder: Når man var 21 år gammel, var man voksen. 50-års-

dagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 år

og oppover tilhørte man de eldre.

I dag har vi fått en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode

som strekker seg fra tenårene til midten av trettiårene. I

denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange

holder fremdeles på med utdanningen eller pendler mellom

jobb og utdanning. Noen bor hjemme på pike- eller gutte­

rommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med

samboeren eller venner.

"A få barn" står ikke øverst på ønskelista i denne perioden.

I Oslo har halvparten av 30-årige kvinner ennå ikke fått barn.

Gjennomsnittsalderen for å få første barn på landsbasis er 27 år.

Dette får konsekvenser for livet videre. Småbarnsfedrene har

blitt tynnere i håret, og på 50-årsdagen sitter man kanskje

30 år og langt fra voksen

«Unge-voksne» pd

kafebesøk

36

fremdeles med huset fullt av tenåringer. De t er ikke lenger så

lett å se hvem som er blitt pensjonister. De både oppfører seg

annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde før.

Bestefar har tatt på seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor

går på språkkurs eller kjører barnebarna på fotballkamp.

3 Ú VennskaÛ og ÜÝÞßàv

å áâãe singel bo alene,

være ugift

å pendle, -et svinge,

dra fram og tilbake

å stifte, -et etablere,

danne

å betro, -dde seg til

fortelle personlige ting

til

å bestå (besto - har

bestått) fortsette å være

Denne äåææçæ çè éåæêéë çìííî helt representativ for

de îïðñî ì ðòóô3õ

3 ö Vennska÷ og øùúûüv De unge voksne har vært med på å forandre samfunnet på

mange måter. Siden mange tar en lang utdanning, starter

yrkeslivet senere. Samtidig har flertallet ikke stiftet egen

familie. De kan derfor i større grad reise, møte venner og "gå

på byen" enn 30-åringer kunne før. "A gå på byen" betyr at

man går ut på kafé, restaurant eller bar, og byene er derfor i

ferd med å forandre seg. Mens det i Oslo bare var 400 ute­

steder i 1980, er det i dag langt over 2000.I en relativt liten

by som Tromsø fins det nærmere 100 kafeer og restauranter.

Vennskap betyr mye i denne fasen av livet. "Venner betyr

mer enn familie," sier unge voksne til ýþ ÿ��� ��ÿ�� og forteller

at de heller vil betro seg til og ta imot råd av en venn enn av et

familiemedlem. De legger stor vekt på lojalitet og på at venn­

skapet skal bestå, selv om de gifter seg. I denne gruppa er det

også blitt mer vanlig å ha venner på tvers av kjønn, også etter

at man har stiftet familie. "Jeg er kjempeglad i mannen min,

men jeg vil også være sammen med tidligere venner og venn­

inner. De er en del av livet mitt og noen jeg kan stole på, uan­

sett hva som skjer ellers," sier ei gift jente til avisen.

Noen ord o vennska og v �������� ��t person

som man kjenner

stue/a eller -en her: lite

hus

t er langt venner ��t er langt ������ venner. ������ venner står mange bekjentskaper

og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem. ������� ���������� ��n kar eller kasse­

rolle til å koke vann

eller mat i

å tilføre, -te forsyne, gi,

legge til

brensel/et ved, noe som

kan brenne

Indisk t

Ekteskapet hos dere er som en kjele

med kokende vann som siden blir avkjølt

mer og mer for hvert år.

Vi begynner med kaldt vann og en liten ild

som vi siden tilfører brensel

slik at vannet blir varmere og varmere ... !����������"#$8

t

Hallo, langt der inne i skogen?

Er du der, langt der inne i skogen?

Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen

og ikke vil komme ut? %&' ut da vel( du so' )*+''+r deg langt(

langt inne i skogen og ikke vil ,&''e ut. -+g vil så gjerne hilse på deg, og bli

kjent med deg, og snakke med deg - og så kan du

hilse på meg, og snakke med meg, og bli

kjent med meg du også.

Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der

inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg - for hvis vi

ikke kan se hverandre, og snakke med

hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker

om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg

tror at du er en tyv, og du tror at jeg er

stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror

at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på

deg, og jeg tenker at du spytter på meg - og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker

dumme stygge

ting om hverandre. Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg

bare kan: Kom ut av skogen da!

Kom ut og hils på meg da!

... Vil du ikke, sier du?

Tør du ikke, sier du? Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?

Ja, da kommer jeg da. Nå kommer jeg ... ./012 3456078

3 - Vennskap og samliv

ugle/a eller -en fugl

som ser godt om natta

e

Åtte hender i hverandre Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor.

Åtte hender hektet sammen

til en ring om stort og smått.

Herregud - om hele vide

verden hadde det så godt. 9:;<= >?@ A=<<BC;kring omkring, rundt

å hekte, -et feste

smått lite

39

3 - Vennskap og samliv Den e datter

Jeg sa til far: Far, jeg husker

så dårlig. Far svarte: Min datter, din far

glemmer aldri. Og han gav eksempler

fra sitt liv på hvor godt

han husket. Da forstod jeg, at for min far

fantes bare min far. "Og slik

begynte du å hate

din far?" Nei, slik ble jeg voksen. DEF GHIJ KLMN

fordom/men intoleranse

identitet/en selvbilde

å dempe, -et redusere,

gjøre svakere

forestilling/en bilde,

syn, mening

å trille, -et kjøre

å e det godt få et

bra resultat

å våge, -et tørre, ha

mot til

å henge (hang - har

hengt) sammen med

ha sammenheng med,

ha forbindelse med

å dominere, -te her:

være flest

e

Hva slags forestillinger har dere om alder? Når er man

ung, voksen, gammel?

Her i landet bruker man ofte betegnelsen og

om personer som er langt over år. Dersom man bruker

flertallsform, kan det gjelde enda eldre personer: skal

t d e i . I går var jeg en tur på byen

med gutta," sier man, selv om man refererer til personer i

. Hva s r vil dere e på

deres t språk

et av diktene . l de andre i a a d

tror n r t d diktet. s det e .

r med dukker må vekk!

I r r ser n e at å r

leker d s e tar se av o elek­

triske . e r det i t på r e so er

opptatt av . En slik e skaper r o

a so passer r o a so passer r .

n r a n de r e

o dette kan e t når de skal e sin identitet.

40

l og tøys," mener andre. Jenter og gutter eO forskjellige, 3 - p og samliv

både når det gjelder kjønnshormoner og muskler. Dette gjør

at gutter er mer aktive og aggressive i barndommen. Mange

unge har i dag problemer med å finne sin rolle i samfunnet,

og det blir ikke bedre av at samfunnet prøver å dempe de

naturlige forskjellene.

Hva mener de unge selv? For mange er likestilling en

selvfølgelighet, og forestillingene om hva som er "jentete"

og "guttete", har også forandret seg mye. For bare noen tiår

siden var det ikke noe som

het jentefotball, og det var

sjelden å se en mann som trillet

barnevogn. I dag gjør norske

kvinner det som regel bedre

enn mennene i fotball, og det

er svært vanlig å se unge pap­

paer bak barnevogna. Flere

ungdomsundersøkelser fra

midten av 1990-årene forteller

at jenter mellom 13 og 18 år

er blitt mer aktive i klasse­

rommet. De våger å ta ordet

oftere enn før og må ofte ta

initiativet for at prosjektarbeid

og gruppeoppgaver skal bli

gjort. Dette henger nok også

sammen med at jenter tar

skolearbeidet mer alvorlig og

bruker mer tid på lekser enn

gutter gjør.

Selv om jenter er ivrige og

flinke på skolen, velger de ofte

utdanning som ikke gir dem

særlig høy lønn når de begyn­

ner i arbeidslivet. Kvinnelige

studenter dominerer innenfor

helsefag og pedagogiske fag på

universitetene. Her var fire av

fem kvinner i 1999. Innenfor

teknologifag var tre av fire

menn. Når kvinner går ut i PQ

R S TUVVWXYp og samliv arbeid, finner de fleste

seg en jobb i offentlig

sektor. e domine­

rer innenfor det private

, og her er det

bedre muligheter for

høyere lønn. Alt dette er

med på å skape store

lønnsforskjeller mellom

kjønnene, slik avisen Z[\]^[_`a kunne fortelle i

2001. De store forskjel­

lene har også sammen­

heng med at langt flere

kvinner enn menn arbeider

deltid. Selv om kjønns­

rollene har forandret seg,

er det fremdeles kvinnene

som har hovedansvaret

for det ulønnede arbeidet

i familien.

Samtale

Hva mener dere om argumentene nedenfor fra jentene A og B? Hvem er dere mest

enige med? Er det andre argumenter når det gjelder arbeid, samliv og forhold

mellom kjønnene som ikke har kommet fram her?

Jente A:

Nå må jenter ta seg sammen. De må KREVE mer av samfunnet! Det er for få kvinner

i lederstillinger. Her må vi få kjønnskvotering, slik at halvparten av stillingene på

topplanet alltid går til en kvinne. Dessuten må jentene bli tøffere hjemme. Hvorfor

er barnepass og husvask jentenes jobb? Guttene bør overta slik at jentene kan gjøre

karriere ute. Både gutter og jenter vil få det bedre i et likestilt samfunn.

Jente B:

Jeg blir litt provosert av denne fokuseringen på likestilling overalt. Nå må vi bli litt

mer romslige og heller spørre: Hva slags talenter og interesser har jeg? Hva ønsker

jeg å få ut av livet mitt? Dersom jeg har lyst å være hjemmeværende, skal folk si: "Så

fantastisk!" Det er mitt eget valg, og det er et flott valg. Man må respektere de valgene

hver av oss gjør, selv om de er forskjellige.

4b

s raskeste

- Du kan aldri bli den raskeste i verden. Du kan bare bli vercdens raskeste dame. c Det heter ikke dame, det heter kvinne. cdeg kan bli verdens raskeste, fortsetter fgheij. c Det kan du ikke detk sier lmhno

. pon jeg det så.

- Kan du slettes ikke, jeg løper jo mye fortere enn deg.

- Men jeg kan bli det for det.

- Det kan du slettes ikke! Det spiller ingen rolle hva du sier. - Jo, for jeg er gutt, sier Anders.

Lydia blir taus. Anders har et altfor fornøyd uttrykk i ansiktet.

Øynene hans blir smalere og smalere.

- Kanskje jeg løper fortere enn alle menn også, sier Lydia og

sparker etter noe i lufta. Om en to, tre år.

- Det går ikke, sier Anders.

- Å hvordan vet du det? - Slik er det bare.

- Det er ingenting som heter, slik er det bare. Og det er ikke du som bestemmer! Kanskje jeg forandrer på det.

- Det kan du ikke, sier Anders, fremdeles veldig fornøyd. - Det bestemmer jeg. Det er jeg som bestemmer hva jeg kan eller ikke! skriker Lydia.

Men Anders holder for ørene og sier det forteste han kan:

- Sånn er det bare, sånn er det bare, sånn er ... Lydia bestemmer seg for å drepe ham.

Beate Grimsrud: q rstuvw xyz{ e| }~r �����

)

Spørsmål til teksten:

Hvor gamle tror dere ����a og Anders er� Hvor godt

kjenner de hverandre�Hva krangler de om�Hvem har de "beste" argumentene, synes dere�Hvordan opplever ����

a denne situasjonen�Dikt videre. �i møter ����

a og Anders mange år senere.

Hva gjør de nå? Lag en samtale eller diskusjon mellom

dem.

3 - Vennskap og samliv

43

n og massemedier

Alltid

n gjenstand kan du ikke klare

deg uten? er et av standardspørsmålene

en avis stiller til folk på gata hver uke.

"Mobilen min," svarer mange. En

stadig større del av befolkningen

betrakter mobiltelefonen som en nød­

vendig del av dagliglivet. I 2001 var

det 75 % her i landet som hadde

mobiltelefon. Og jo flere som har slik

telefon, jo sterkere er presset på resten

av oss. Ungdommen forteller at de

som ikke har mobiltelefon, lett faller

utenfor i vennekretsen. Det er blitt

vanlig å holde kontakt med hverandre

hele tiden, og de som ikke er lette å få

tak i, blir glemt.

Blant ungdom er SMS (short message

service), korte tekstmeldinger, spesielt

populært. Overalt ser man ungdom

som trykker på telefontastene og sender

merkelige forkortelser til venner og bekjente. Produsentene

finner også stadig på nye morsomme tjenester som mobilen

kan tilby.

At det kan være helsefarlig å bruke mobiltelefoner, ser ikke

ut til å skremme, og selv ganske små barn får sin egen mobil­

telefon. For foreldrene kan barnas mobiltelefon bety en

trygghet. Hvis de lurer på hvor barna er, kan de ringe til dem,

og de vet at barna kan kontakte dem hvis de har problemer.

Men et merkelig samfunn er det blitt. Folk går og snakker

høyt på gata eller sitter på bussen og prater høyt om private

ting. - Det er blitt mye lettere å holde kontakten med venner

og familie, sier noen av mobilbrukerne. Og det kan vel være

sant, men det er en noe spesiell form for kontakt. Man kan

lure på hvor stor konsentrasjonen om samtalen blir når den

ene parten er ute i trafikken, og den andre står i kassakøen på

supermarkedet.

44

Det ser ut til at de fleste finner det naturlig at folk skal

kunne få tak i dem hele tiden. I en undersøkelse ble tusen

mobilbrukere intervjuet og spurt om hvor ofte de skrudde av

mobiltelefonen. Det viste seg at de aller fleste var tilgjengelige

nesten hele tiden. 84 % av ungdom mellom 15 og 29 år

skrudde stort sett bare av mobilen når de ikke skulle forstyrre

andre, for eksempel i skoletimene og på kino. Noen av dem

skrudde den av og til av i helgene og i ferien.

De som var eldre, skrudde oftere telefonen av, men også

41 % av dem mellom 60 og 67 år var tilgjengelige det meste

av tiden. 20 % av mobilbrukerne skrudde p� telefonen bare

når de skulle bruke den, eller når de ventet en telefon.

� � ������������n og massemedier

g lett å tak i

n ting

å betrakte, -et se på

å skremme, -te gjøre

redd

Når slår du av mobiltelefonen?

Lis Dal (18)

Jeg skrur den av om natta

noen ganger. Men ellers har jeg

den på hele tiden. På skolen må

jeg dempe lyden, men jeg skrur

ikke av. Det er viktig for meg at

vennene mine kan få tak i meg,

og det kan de jo ikke hvis jeg

ikke har den på.

John Alvdal (32)

Jeg slår den aldri helt av. På

jobben og på kino skrur jeg av

lyden for ikke å forstyrre andre.

Men jeg har på vibreringa så jeg

kan sjekke hvem som ringer.

Det kan jo være et av barna

mine som vil ha tak i meg.

Tor Berntsen (64)

Jeg bruker bare mobiltelefonen

min en sjelden gang. Jeg vil

ikke at folk skal få tak i meg

hele tiden. Man må få være litt

i fred. Men det føles trygt å ha

telefonen med på tur og sånn.

Man kan jo bli syk eller bli

utsatt for en ulykke.

Samtale

Diskuter fordeler og ulemper med mobiltelefon. Hvor bør det ikke være lov å bruke

mobiltelefon? Kan vi - og vil vi - hindre at mobiltelefonen blir helt dominerende i

dagliglivet? Hvordan tror dere at folk vil kommunisere om ti år?

45

� � ��������� ¡�n og massemedier

d per

mobiltelefon!

SMS-meldingene tikker inn. ¢£¤¥t og

trutt på alles mobiltelefoner. Og selvføl­

gelig må det svares. Kjapt og presist.

Den interaktive kommunikasjonen har

tatt helt av. På treff med venninnegjengen

er jentene mer tilgjengelige for venner

andre steder - enn for dem som faktisk

sitter i samme rom! At de ikke sitter

alene, men er i sosialt lag med andre,

spiller ingen rolle.

Nei, jentekveldene er ikke lenger som

før. Da snakket vi i glede med hverandre.

Nå er det få ord som blir utvekslet i

løpet av en kveld sammen - opptatt som

alle er med hver sin SMS-chat. Så ille har

det vært ved et par anledninger at jeg

selv har sendt SMS-meldinger til venn­

inner som befinner seg i samme rom

som meg selv - bare for å oppnå litt

direkte kontakt. Hva gjorde vi før SMS-

meldingenes tid? Forble det mer usagt

den gangen? Må man være så tilgjengelig

til enhver tid? Har vi virkelig så mange

beskjeder som må gis hele tiden?

Kostbart er det også. Mange samtaler

hvor mye mer kunne vært sagt, ville

koste mindre enn å sende meldinger

med tekst. Mer personlig ville det jo

også blitt ...

EBO, Lørenskog ¦§ ¨©ª«¬ª«­

r venner uten mobiltelefon Ungdom nedprioriterer venner uten

mobiltelefon. De knytter seg mest til

dem de kan sende tekstmeldinger til.

Det viser en undersøkelse i regi av

Senter for kvinneforskning. Flertallet

av ungdom mellom 12 og 15 år svarer

i undersøkelsen at livet ville vært

vanskeligere uten mobiltelefon. Og

barna blir stadig yngre når de synes

det er nødvendig med mobil, melder

NRK.

Mens nettverkene til tenåringene

gjerne blir større med mobiltelefon,

trapper de ofte ned kontakten med

bekjente de ikke kan sende tekst­

meldinger til. - I mitt materiale sier

en del at de opplever at de som ikke

har mobiltelefon, heller ikke blir

prioritert, sier hovedfagsstudent

Helene Grjotheim Hareide, som har

studert tenåringenes mobilvaner.

Studien viser at mange foreldre kjøper

mobiltelefon til barna for at de lettere

skal finne ut hvor de er. 13-åringene

opplevde at foreldrene hadde en slags

kontroll, mens 15-åringene ga uttrykk

for at foreldrene trodde de hadde

kontroll, noe de ifølge 15-åringene

ikke hadde.

NTB/Aftenposten 27.12.01

e

To og to forteller hovedinn­

holdet i artiklene til hverandre.

Diskuter hva dere synes om

innholdet.

4®

r ¯ ° ±²³³´µ¶·¸¹º²n og massemedier

De fleste bruker mye tid på massemedier hver dag. Aviser,

radio og tv står fremdeles sterkt, og det er det vi bruker mest

tid på, selv om bruken av Internett har økt mye de siste ti

årene.

Statistikken viser at 86 % av innbyggerne over 15 år leser

minst en avis daglig. Det gjør nordmenn til det nest mest

avislesende folkeslag i verden sammen med finnene. Svenskene

ligger på topp med 88 %, og etter Norge og Finland følger

Hongkong med 81 %. Vi har også mange aviser i forhold til

folkemengden.

De fleste leser mer enn én avis, for eksempel en lokal­

avis eller en regionavis og en eller to riksaviser.

Noen aviser kan vi abonnere på.

Da betaler vi for

avisen i en viss

periode, og så kom­

mer avisen hjem i post­

kassa. Andre aviser må vi

kjøpe i kiosken eller

butikken hver gang vi vil

ha dem. De kalles løssalgs­

aviser. De mest kjente løs­

salgsavisene er »¼ og ½¾¿ÀÁ¾ÂÃÄÅVG er Norges største avis.

Løssalgsavisene er avhengige av å

fange folks oppmerksomhet eller nysgjer­

righet hver dag, og det setter sitt preg på forsiden

og på hvilke emner som avisene tar opp.

4Æ

4Ç

NRK k ) er statlig og dominerer

både når det gjelder radio og tv. NRK finansieres ved at tv-

seerne betaler lisens. l gjengjeld kan ikke kanalen sende

reklame, og den har plikt til å lage visse typer programmer.

For eksempel må en bestemt andel av programmene være

norskprodusert. å den måten skal NRK bidra til å støtte

norsk språk og kultur.

Stoffet i de største mediene er vanligvis en blanding av

alvor og underholdning. Hvilken vekt som legges på ulike

emner, varierer fra avis til avis og fra kanal til kanal. I de

siste årene kan det se ut til at underholdningsaspektet er

blitt stadig viktigere. , seriøst stoff er det liten plass til

i mange medier, mens kjendisstoffet tar mer og mer plass.

Både innenfor politikk, sport, kriminalitet og kultur blir det

ofte fokusert på personer, mer enn på informasjon og analyse.

e av de private radio- og tv-kanalene er rene under­

holdningsprodusenter.

t står fremdeles sterkt i massemediene. e

mennesker lytter til og ser på flere nyhetssendinger hver dag,

i tillegg til at de leser aviser. Nyheter på Internett har også

slått godt an. e finner det praktisk at de kan slå opp på

Internett og få med seg de viktigste og siste nyhetene i kort­

versjon. For å sette seg grundigere inn i et emne tyr nok de

fleste til avisene fremdeles. n t har den fordelen at

man, hvis man er heldig, kan finne godt bakgrunnsstoff for

emner som interesserer en.

e ÈÉÊËÌÍa for dere ulike aviser. n hvor mye vekt de

legger på ulike typer stoff.

Sammenlign også hvordan den samme saken blir

behandlet i ulike aviser.

Hva ønsker dere av en god avis?

Tv

Hva ser dere på tv? Fortell hverandre hva dere liker å se,

og hvorfor. Fortell også om gode kanaler og gode pro­

grammer som dere anbefaler andre å se.

Î Ï ÐÑÒÒÓÔÕÖ×ØÙÑn og massemedier

å stå sterkt ha en god

posisjon

nysgjerrighet/en lysten

til å få vite noe

å sette sitt preg på vise

seg, sette spor

har plikt til å må

å bidra hjelpe

underholdning/en lett

stoff, moro

kjendis/en person som

er kjent gjennom

mediene

å slå godt an bli en suk­

sess

å ty til søke, gripe til

Læreren: Nå må dere

ikke glemme å se på sol­

formørkelsen i dag.

Elev: Hvilken kanal er

den på?

49

Ú Û ÜÝÞÞßàáâãäåÝn og massemedier Mediene og k

å slippe noen til gi

adgang, plass til noen

å sette dagsorden/en

lage en agenda, plan

over saker som skal

behandles

oppsøke, -te kontakte

å forholde seg til noe

ta stilling til, ha en

mening om noe

påfallende spesielt,

merkverdig

å la være å gjøre noe

ikke gjøre noe

bikkje/a hund

avsløring/en det å vise

fram noe hemmelig

aktør/en deltaker

på bekostning av

viktige saker viktige

saker taper

Tidligere var de fleste avisene knyttet til bestemte politiske

partier, og avisene deltok ofte i den politiske debatten som

støtte for sitt parti. Det er det slutt med nå. De fleste avisene

er politisk uavhengige og kritiserer alle partier og alle politi­

kere når de finner grunn til det.

Noen aviser har riktignok en sterkere tilknytning til visse

politiske retninger, og vi kan se hvor sympatien vanligvis

ligger. Men likevel er det vanlig i alle aviser å slippe til skri­

benter med ulike meninger, og alle kan kritisere det partiet

eller den ideologien de normalt har sympati for.

Radio og tv er i utgangspunktet politisk nøytrale. Likevel

har de stor politisk makt. De er i høy grad med på å sette den

politiske dagsordenen. Ved hjelp av oppsøkende og under­

søkende journalistikk trekker journalistene fram saker som de

synes er viktige. På den måten er de med på å bestemme hva

som er aktuelt i samfunnsdebatten. Politikerne blir tvunget til

å forholde seg til mediene. De må stadig stille opp til intervjuer

og delta i utallige debattprogrammer. Til og med underhold­

ningsprogrammer stiller mange av dem opp i.

På den annen side har også politikere, organisasjoner og

vanlige mennesker funnet ut at de kan bruke mediene til å

skape interesse for seg selv, sitt parti eller sin sak. Saker som

blir slått stort opp i mediene, får en annen behandling enn

saker som ikke vekker medienes interesse. Det er påfallende

hvordan enkeltsaker som kommer fram i mediene, særlig på

tv, ofte finner en løsning på kort tid. Det er vanskelig for

politikerne å la være å gjøre noe når "hele landet" er blitt

engasjert.

Et problem ved medienes sentrale posisjon i det politiske

bildet er kriteriene de bruker for valg av stoff. Pressen skal

være "samfunnets vaktbikkje", men samtidig er den opptatt

av hva som selger best. Spennende konflikter, dramatiske

avsløringer og kriser kan få relativt stor plass fordi slikt stoff

ser ut til å ha stor underholdningsverdi. Også politikere og

andre aktører kan velge å fokusere på det de vet mediene vil

interessere seg for, kanskje på bekostning av viktigere politiske

saker.

æ0

MEDIA

e çè éêëêìHvilke politiske l dominerer i

mediene for tiden?

Norske aviser er blitt kritisert for at de

dekker nyheter fra andre land på en dårlig

måte. Hvilke land kommer det nyheter fra?

Hva slags nyheter? r mediene godt ori­

entert? Hvor får man de beste nyhetene? Hvilke nyheter savner du?

Hvordan er dekningen av utenriksnyheter i andre land dere kjenner?

Krigsjournalistikk

kriger og konflikter de siste årene har mediene spilt en viktig rolle. r de stri­

dende parter er det viktig å vinne kampen om mediene. å den måten kan de få

fram sine synspunkter og vinne sympati. Er det noen eksempler på slike konflikter i

mediene for tiden? íî

ï ð ñòóóôõö÷øùúòn og massemedier

n er viktig i alle demokratiske land. n ytrings­

friheten må ikke ødelegge folks personvern. Derfor har pressen

laget en "Vær , det vil si et regelverk som virker

som selvsensur. Ved å følge visse regler for god presseskikk kan

mediene hindre at det kommer krav om sensur av pressen.

"Vær n oppfordrer journalistene til å opptre

forsiktig og ta hensyn til hvordan de omtaler mennesker.

De skal være forsiktige med hva slags bilder som offentliggjøres,

og hvilke navn som blir nevnt i mediene. Blant annet er det en

hovedregel at barns identitet, for eksempel i kriminalsaker, nor­

malt ikke skal røpes. n skal heller ikke offentliggjøre navn på

en som er mistenkt i en forbrytelse, før dommen har falt. Men

likevel ser vi rett som det er, at også tiltalte i kriminalsaker blir

kjendiser. De avbildes både i aviser og på tv, og vi får vite mange

detaljer om deres bakgrunn og deres personlighet. En gang imel­

lom blir pressen dømt til å betale erstatning til folk som føler at

de har fått dårlig behandling, men respekten for enkeltmennes­

kets rett til å være anonym er blitt mye mindre de siste årene.

"Vær n sier også at "det er pressens plikt å

sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin

samfunnsrolle." Pressen skal altså ikke bare kritisere andre

samfunnsinstitusjoner, men også passe på sin egen rolle.

Ellers virker det som om mange synes det er positivt å få

navn og bilde i mediene, spesielt på tv. En utrolig populær

type m er ûüýþÿ�ü��ÿ����û ellerýÿ��ü�� ��û� denne

typen programmer samles ei gruppe mennesker på et bestemt

sted i en viss periode. Der skal de leve sammen, krangle eller

forelske seg, lage mat og gå på badet. e følger

dem dag og natt, og de mest interessante bitene sendes på tv.

Og dette fører til høye seertall

5

r r

�� ���� eller chatting, på nettet har fått mange tilhengere. En morsom og

uforpliktende måte å bli kjent med folk på, synes mange. Noen blir helt

avhengige av sitt liv på nettet. I en undersøkelse ble 100 personer som, brukte

pratelinjer ofte, interojuet. En tredjedel av dem sa at de hadde store problemer

med å løsrive seg fra nettet Noen hadde fått så store problemer at de hadde

mistet kontakt med familie og venner og levde sitt liv på nettet.

e

Ytringsfrihet

Det kan være en konflikt mellom pressens ytringsfrihet

og personvernet. Kjenner dere til noen tilfeller i det siste

der dere synes at pressen går for langt i å avbilde og for­

telle om folk? Blir politikere, kongelige eller vanlige folk

for lite beskyttet? Eller er tvert imot pressen for forsiktig

med hva den sier? Hvordan er behandlingen av kjente

personer i andre land dere kjenner? Kjenner dere til steder

der myndighetene sensurerer pressen? ��

Da nye virkelighetsserier skulle starte vinteren 2002, var 4 - Kommunikasjon og massemedier

det ikke mindre enn 30 000 unge mennesker her i landet

som meldte seg for å få lov til å være med. Mange av dem

uttrykte at det var en fin måte å markedsføre seg selv på. Særlig

er det mange som drømmer om en jobb i tv etterpå. Det har

nemlig vist seg at noen av dem som markerte seg i de første

seriene, etterpå er blitt kjendiser, og noen av dem har fått jobb

som programledere på forskjellige tv-kanaler. Og det å jobbe

med tv ser ut til å være drømmejobben for mange unge.

ytringsfrihet/en rett til

å uttale seg fritt

varsom forsiktig

sensur/en kontroll

å oppfordre, -et si at

noen bør gjøre noe

å røpe, -et fortelle noe

hemmelig

å �������������e gjøre

kjent

å mistenke, -te tro at

noen har gjort noe galt

en mistenkt en person

som man tror har gjort

noe galt

å tiltale, -te (juridisk)

anklage for en forbry­

telse

en tiltalt person som er

anklaget

etisk moralsk

å ���� ���!�, -et gjøre

reglene klarere eller

strengere

å markedsføre, -te

reklamere, selge

5 - Kriminalitet og domstoler

lovbrudd/et det å bryte

en lov

å begå (begikk - har

begått) gjøre

det viser seg man ser

å foregå skje, hende

gjeng/en gruppe

å etterlyse, -te spørre

etter

tiltak/et initiativ, hand­

ling, plan

skadeverk/et ødeleg­

gelse, hærverk

barnevern/et offentlig

institusjon som skal ta

vare på barn

å senke, -et gjøre lavere

å forebygge, -de hindre,

avverge, unngå

forbrytelse/n et lov­

brudd, straffbar hand­

ling

e t

t er populært stoff i mediene og vekker interesse

hos lesere og seere. n for samfunnet er det et stort pro­

blem. l tross for bedre økonomiske og sosiale forhold for

de fleste, øker kriminaliteten. e hadde man tro på at

når de materielle forholdene bedret seg, ville kriminaliteten

forsvinne eller iallfall bli kraftig redusert. Slik har det ikke "gått, og mange lurer på hvorfor.

Det bekymrer myndighetene spesielt at kriminalitet blant

barn og unge øker. Den kriminelle lavalderen er 15 år. Det vil

si at barn under 15 år ikke kan dømmes for lovbrudd som de

begår. Nå viser det seg at nettopp i denne aldersgruppa er det

en kraftig økning i kriminaliteten. Fra 199 til 2000 var

økningen på over 70 %. I 199 var det 1505 barn som ble

registrert i politiets statistikk, i 2000 hadde antallet økt til

2568. 2 % av alle 13-åringer og 3 % av alle r ble tatt

for lovbrudd. Det er mest tyveri og skadeverk de blir tatt for.

Både politi og barnevern er bekymret. e av kriminaliteten

foregår i gjenger, og flere og flere av barna går med våpen.

Denne utviklingen har gjort at mange nå etterlyser tiltak for

denne aldersgruppa.

Noen mener at man må senke den kriminelle lavalderen,

slik at også yngre barn kan få sin straff når de begår lovbrudd.

Noen ønsker at foreldrene skal straffes for skader barna gjør.

Andre mener at tiltakene må settes inn for å hjelpe barna og

deres familier på et tidlig stadium. De fleste av barna har

problemer fra de er ganske små, og de trenger hjelp fra

samfunnet. Ved å komme inn tidlig med hjelpetiltak kan man

forebygge at barna kommer i gang med en kriminell karriere

og begår stadig mer alvorlige forbrytelser. Derfor trengs det

et samarbeid mellom barnevern, skole, politi, psykologer og

foreldre, mener mange innenfor politi og barnevern.

e

Hva tror dere er grunnen til økt kriminalitet blant barn? Hva kan gjøres?

Har familien eller myndighetene størst ansvar? #4

e $ % &'()(*+,(- .t og domstoler

Domstolene avgjør om en handling er brudd på eksisterende

lov eller ikke. Domstolene er uavhengige av de andre stats­

maktene. Verken Stortinget eller regjeringen (se side 148) har

noen innflytelse på hvordan domstolene dømmer. Men /01som er straffbart, avhenger av de lovene som Stortinget ved­

tar. Det varierer derfor over tid hva man kan bli dømt for.

Helt fram til 1972 var det for eksempel forbudt med samliv

mellom en mann og en kvinne som ikke var gift. I teorien

kunne de som brøt loven, få bøter eller inntil tre måneders

fengsel. praksis var loven ganske lenge før den

ble avskaffet. Folk levde sammen uten å bli straffet.

Stortinget bestemmer også rammene for hva slags straff

domstolene kan gi for ulike forbrytelser. Dødsstraff ble tidli­

gere brukt for flere typer forbrytelser, men har ikke vært

brukt her i landet siden , unntatt for krigsforbrytelser.

Nå er 21 år den strengeste fengselsstraffen man kan få. til­

legg er det mulig å dømme noen til2 340145678 Da kan de bli

sittende i fengsel eller en lignende institusjon lenger enn 21

år. e mer på side )

Domstolene har både juridiske dommere og såkalte med­

dommere, som utpekes blant vanlige folk. e rammen på side

) I alvorlige saker er det en y med ti meddommere som

r om en tiltalt er skyldig eller ikke

e

r 0

:

5-14 år

15-17 år

18-20 år

21-24 år

25-29 år

30-39 år

40-59 år

over 60

9:;8 <=>?@=>4 ABC::9;;CDBA<<E=?F8

å avgjøre GHIJHKKe

innflytelse/n påvirkning,

makt

bot L bøter se side MNå avskaffe, -et få slutt på

juridisk dommer dom­

mer med eksamen i

rettsvitenskap (jus)

å oppnevne, -te utpeke,

velge ut

å være skyldig ha gjort

noe galt

55

O P QRSTSUVWSX Yt og domstoler

e Z[\]^\_\`aa`bForhørsretten avhører den som politiet mistenker for å ha begått en kriminell hand­

ling. Retten bestemmer om den mistenkte skal sitte i cdefgfhgij fklifm mens politiet

fortsetter å undersøke saken. Dersom det er fare for at den mistenkte for eksempel

kan ødelegge bevis eller flykte fra landet, kan han eller hun bli dømt til varetekt.

Senere avgjør påtalemyndighetene om den mistenkte skal tiltales. Da kommer saken

opp for retten.

Hvis den mistenkte tilstår, og hvis lovbruddet ikke er så alvorlig, kan også forhørs­

retten gi dom. Det er en noppfe som dømmer i forhørsretten.

Tingretten

Alle saker som ikke begynner i forhørsretten kommer opp for tingretten. I retten

møter tiltalte sammen med sinj oeicdefeq rhgoe representerer den offentlige påtale­

myndigheten.

Retten består vanligvis av en juridisk dommer som er formann og to meddom­

mere som ikke er jurister. Disse tre avgjør både skyldspørsmål og straffeutmåling. stuvtbb_\`aa`bLagmannsretten er en ankedomsstol, det vil si at lagmannsretten behandler saker

som allerede er behandlet i tingretten, men som minst en av partene har anket fordi

de mener at avgjørelsen i den første retten var feil.

Lagmannsretten består av tre juridiske dommere og en jury med ti medlemmer.

Juryen består av vanlige mennesker som ikke er jurister. I alvorlige saker er det juryen

som avgjør om tiltalte er skyldig. Minst sju av medlemmene må si ja til at tiltalte er

skyldig for at han eller hun skal bli dømt. Dommerne kan nekte å godta juryens

kjennelse hvis de mener den er klart uriktig. De fleste saker i lagmannsretten avgjøres

imidlertid ikke med jury. w x _a`\`aaHøyesterett er den høyeste domstolen. Dommerne i Høyesterett oppnevnes av

regjeringen. Saker fra de andre domstolene kan ankes til Høyesterett. Retten ser ikke

på om den dømte er skyldig eller ikke, men på om loven er riktig brukt, og om straffen

virker rimelig. Det er bare juridiske dommere i Høyesterett. Høyesterett avgjør saken

uten at den dømte er til stede.

Samtale

Kjenner dere til noe som er tillatt i Norge, men forbudt andre steder - eller omvendt?

Kjenner dere til noe som anses for et alvorlig lovbrudd noen steder, men ikke andre

steder? yz

Alle forbrytelser får heldigvis ikke like alvorlige følger:

Rundstjålet av strippere

{|}~ de �� fremmede damene holdt ~����� |~���� �� ��}| ���� �� ��~�|�} ������� ����� ~}|� }�|}~|� �}} �� ��� �|� �� ~���� �� �|� �� 000���}|��

- ����t at det er trist å bli bestjå­

let, men vi klarer ikke å la være å

le, heller. Det er lenge siden vi

har hatt så mye moro.  i får bare

være glad for at vi er like friske

som før. Ja, kanskje enda friskere

når sant skal sies, sier de to inn­

barkede ungkarene i ¡�¢m i Sogn

og ¡£¤�¥�¦e til §¨�©¨¦s Tidende.

- Det var yngstemann Arne som

kom i kontakt med den ene av

kvinnene da han skulle på butik­

ken ved ª«¬­®¥¨n mandag.

Damen i ¯°¬¢�¨¦e var hyggelig

og ville gjerne inn og se på

huset, spesielt da Arne svarte nei

på spørsmålet om han og broren

bodde sammen med noe kvinn­

folk. Ikke før var hun innenfor

døren, før den ferme kvinnen

kneppet opp blusen og viste

fram bh-en sin.

- Stripp± spurte hun. Jeg sa:

"Nei, nei, jeg er en gammel

mann." Likevel holdt hun det

gående. ²g som troll av eske

dukket en annen kvinne opp.

De to damene både steppet og

danset, med de to brødrene som

målløse tilskuere. Etter et kort

avbrekk på toalettet, hvor den

blonde damen ifølge brødrene

må ha varslet en medsammen­

svoren, forsvant de to like fort

som de var kommet.

- Da var vi helt svimeslåtte,

innrømmer Arne.

Like etterpå oppdaget så Arne

at noen hadde fiklet med lofts­

døren. ¡³�´t trodde han et øye­

blikk at de to damene hadde gått

dit for å legge seg, men oppdaget

så til sin store forskrekkelse at

pengeskapet var tømt.

- Men for all del. Sjokket ville

nok blitt enda større dersom jeg

hadde funnet to kvinnfolk i

sengen, medgir han.

- Tyveriet må vi bare ta med

godt humør.  i ser på det som et

skuespill. Skikkelig dyrt, men

absolutt underholdende, smiler

Arne. µ�¶57

· ¸ ¹º»¼»½¾¿»À Át og ÂüÄÀÃÅÁr

Æ Ç ÈÉÊËÊÌÍÎÊÏ Ðt og domstoler

rundstjålet noen har stjålet

mye fra en

å snike (snek - har

sneket) liste, lure seg, gå

forsiktig

innbarket ungkar en mann

som har vært ugift lenge

ferm frodig, fyldig, kraftig

å holde det gående fort­

sette

målløs taus, uten stemme

avbrekk/et pause

medsammensvoren en

alliert, medansvarlig

svimeslått forvirret, nesten

bevissdøs

å fikle, -et plukke, bearbeide

r saken går til retten

Vanligvis er det påtalemyndighetene som fører rettssak mot

en som mistenkes for å ha brutt landets lover. Men det kan

også være at domstolene må bidra til å løse konflikter

mellom mennesker.

Slike rettssaker kaller vi sivile ÑÒÓÔÕÖ Før saken kommer opp

for retten, må begge partene møte i × ØÕÙÚÓÑÕÛÜÔÝÖ Forliksrådet

skal prøve å mekle mellom partene for å se om de kan bli

enige om et kompromiss. Dersom partene finner en løsning i

forliksråd, blir det ingen rettssak. I motsatt fall kan saken gå

til retten. ÞØß× ÙÚÓÝÕÛÜ brukes særlig når ungdom er involvert, men

bare i straffesaker. Den som er utsatt for forbrytelsen, og den

som har begått den, møter i konfliktrådet sammen med en

mekler som er upartisk. Mekleren skal hjelpe partene å

komme fram til en avtale som begge kan akseptere. Deretter

inngås det en skriftlig avtale. For eksempel kan en som har

begått butikktyveri, jobbe gratis i butikken et visst antall

timer. Når han eller hun er ferdig med jobben, er saken ute

av verden, uten at vedkommende kommer i strafferegisteret.

Det er frivillig for begge partene om de vil møte i konflikt­

rådet. Dersom partene ikke kan bli enige, behandles saken av

politiet på vanlig måte.

forlik/et avtale

å mekle, -et prøve

å skape enighet

kompromiss/et en

avtale der begge

parter gir seg på

noen punkter

å involvere, -te

blande inn

å være utsatt å bli

rammet, være

offer

upartisk som ikke

støtter en part,

nøytral

å inngå en avtale

bli enige om hva

som skal gjøres

58

à á âãäåäæçèäé êt og domstoler

Tok segSTAVANGER: ëìíîn var egentlig bare ute for å

naske noen småting, men endte

opp med å bli ansatt i butikken. ïðîñe butikker i Sandnes har det

siste året inngått arbeidsavtaler

der tyver får gjøre opp for seg

ved å jobbe. Tyver som blir tatt

på fersken, jobber noen timer i

butikken og unngår dermed

rettslig forfølgelse. En ung tyv i

Sandnes kom i fjor så godt over­

ens med butikksjefen at han

etterpå ble tilbudt ekstrajobb i

butikken, skriver òóôõðõö÷s Avis.

r måtte vaske busser

BERGEN, VG.

Etter å ha blitt tatt for tagging i

en buss i vår, gjorde øùúûñüöôîn

opp for seg ved å vaske selskapets

busser i en uke.

I konfliktrådet ble skoleeleven

dømt til ý0 timers samfunns­

tjeneste, og i forrige uke "sonet"

han straffen hos busselskapet þõüa Trafikk i ÿîñôîö.

Hver dag etter skolen møtte

han opp for å vaske busser etter

ungdommers herjinger i kjøre­

tøyene.

- Jeg er glad for at jeg kan

gjøre opp for meg på denne

måten, sier taggeren tilïõöõ-

posten.

Avdelingsleder iþõüa Trafikk i ïõöõ, �ðe þñ�öíüô�, sier til

avisen at selskapet årlig bruker et

sekssifret beløp på vasking og

rengjøring av busser. þõüa Trafikk har inngått et

prøveprosjekt med konfliktrådet

i ÿîñôîö, og tidligere i høst ble

en annen tagger �ø�� pålagt å

vaske busser i ý0 timer i stedet

for å betale en bot på�

0 000

kroner.

Han synes det var voksent gjort

av øùúûñüöôîn å gjøre opp for seg

ved å vaske busser. � Han var et positivt tilskudd

og en kløpper til å jobbe, sier ���� h til ��.

e

l innholdet av artiklene til hverandre to og to.

Hva synes dere om slike løsninger

59

� � ���������� �t og domstoler

Noen vanlige straffereaksjoner ������ !!�����"� er en form for advarsel. Det blir særlig gitt hvis det er første gang

noen begår lovbrudd i mindre alvorlige saker. Man kommer i strafferegisteret, men

slipper å sitte i fengsel. #$%���&& er en bot som kan ilegges av påtalemyndigheten ved mindre alvorlige lov­

brudd. Hvis man godtar forelegget er saken avgjort og man kommer i bøteregisteret.

r man ikke forelegget sendes saken til retten som kan avsi dom. m man

blir dømt kommer det i strafferegisteret. n på forelegget er avhengig av j

hvilket lovbrudd det er og den økonomiske situasjonen til lovovertrederen. '(��% er penger domstolen kan idømme ofte i kombinasjon med fengsel. Både fore­

legg og bot er penger som må betales til staten.

Erstatning er penger man må betale til den som er blitt utsatt for forbrytelsen.

Erstatningen skal dekke utgifter og tap som offeret har hatt som følge av forbrytelsen. '��)!&�� * �!&"��""�%�** l si at man får en dom, men man slipper å sone den i fengsel -

på bestemte betingelser. Men man kommer i strafferegisteret, og dersom man bryter

betingelsene og for eksempel begår nye lovbrudd, kan man likevel komme i fengsel.

Ofte gjøres en del av straffen betinget, mens resten blir ubetinget. +,��)!&�� fengselsstraff må sones i fengsel. 1 års fengsel er maksimal straff. Det kan gis

for spesielt brutale drap og også for alvorlige narkotikaforbrytelser. de fleste tilfeller

slipper den dømte ut på prøve før hele straffen er sonet. #$%-�%)!& kan man bli dømt til dersom man blir ansett for å være for farlig til å slippe

ut. Det vil si at man holdes i en fengselslignende institusjon så lenge man regnes som

farlig. Maksimumsdom er 1 år, men forvaringsdommen kan forlenges flere ganger

og kan i teorien føre til at en farlig forbryter blir sittende inne hele livet. .�/* !!""�%�** kan gis i stedet for fengselsstraff i noen tilfeller der retten anser at det

vil være med på å få den dømte tilbake til et normalt, lovlydig liv. Den dømte må

gjøre nyttig arbeid i samfunnet i fritiden eller i helgene. Dersom ikke arbeidet blir

gjort, skal dommen sones i fengsel.

01

23 345678 93:69;6<9;;9Samtale

Hva slags straff ville dere gi i disse tilfellene:

- g av 200 gram heroin

- En 1 åring stjeler ti pakker sigaretter fra en kiosk

- Kjøring med 5 i promille for å bringe en syk person til

sykehus

- Bruk av hasj på privat fest

- En mann skyter og skader en innbruddstyv alvorlig

- Skattesnyteri for millioner kroner

- 20-åring sparker til naboens hund så den dør

Oppgave

Bruk aviser.

Hva slags lovbrudd er omtalt?

Hva slags straffer får folk?

Diskuter saker som får stor oppmerksomhet for tiden.

6=

- Forholdet til naturen

>?

v @ A Forholdet til naturen

å den ene siden sier man at nordmenn er hjemmekjære og

holder seg mest hjemme hos seg selv. De bruker mye penger

på å pusse opp hus og leiligheter og på å kjøpe møbler. På

den andre siden sier man at nordmenn er et friluftselskende

folk, som går på tur i allslags vær og egentlig har det best når

de er ute i naturen.

Nå skal man jo ikke stikke under en stol at det

er ganske mange nordmenn som ikke kjenner

seg igjen i beskrivelsene av et tur-

gående folk som er født med ski på

beina. å her i landet finnes det

urbane mennesker som påstår at de

trives på asfalt og som begrenser frilufts­

livet til en tur på friluftsrestaurant i

pent vær. e mange nordmenn

sier rett og slett at de er fornøyd

med at klimaforandringer

har ført til mildere vintrer

og mindre snø.

har fremdeles atskillige tilhengere her i landet. For mange er

det en helt selvfølgelig del av søndagen å gå på tur. I en

undersøkelse ble det spurt hva som er viktig når man tenker

på "det gode liv". 95 % nevnte at naturen var viktig for dem

Interessen for naturen og for friluftsliv er også ofte et viktig

punkt når folk skal beskrive seg selv. Det ser vi for eksempel i

kontaktspalter i avisene der folk kan skrive for å finne en

partner som de passer sammen med. e er forholdet til

naturen en sentral del av det innsenderne forteller om sin

egen personlighet.

Det er en gammel tradisjon at alle har rett til å ferdes i skog

og mark. Man kan gå tur, plukke bær og sopp og bade i sjøen v eller i elver - også når et område har en privat eier. Dette er

regulert i en lov, Friluftsloven fra 1957. Hovedregelen er at

man skal kunne ferdes fritt til fots de fleste steder. n

har ikke lov til å sette opp gjerder eller skilt for å hindre folk i

å gå tur på steder der de etter loven har rett til å gå. r

som er dyrket, eller som ligger i nærheten av eierens hus,

BCDEFGHIg JKKKL Jeg liker turer i skog

og mark året rundt. På

ski om vinteren og med

fiskestang om sommeren.

Det beste jeg kan tenke

meg er å sitte ved peisen

på hytta med god mat og

et glass rødvin etter en

lang dag ute i naturen -

helst sammen med deg.

Hvis du tenker som meg,

nøl ikke med å svare. Ma

oss møte våren sammenNOPQ RS TUUå stikke under en stol

prøve å skjule

urban som er knyttet til

byen

å trives - trivdes like seg

tilhenger/en en som er

positiv til VWXYn

spalte/n del av en avis­

side

å ferdes dra

grunneier/en den som

eier jord

å hindre, -et stoppe,

holde tilbake Z[\Z[] _`ab[n hvile cd^e[a^]^_`ab[n fritak

fra å følge en lov

forbeholdt reservert for daa^\_[Zedafb[n inn­

stramning

tomt/a el. -en et stykke

jord

6g

Men friluftsliv og turgåing

h i Forholdet til naturen

t

Bjørka.

Bakken.

Himmelen. jkn skulle vore malar. lmknt i kvitt i kvitt.

Så vakkert.

Eg berre stirrer

ut av vindauget.

I naturage.

Det skin som eit postkort.

WINTERTIME IN NORWAY.

Men noko manglar

likevel.

I biletet.

I vintersolskinskvitna.

Ein kjærast

frå Senegal, kan hende.

Kjem ho, kjem eg. opq rstkvitt hvitt

berre bare

skulle vore skulle ha vært

age respekt

biletet bildet

vintersolskinskvitna det

hvite skinnet fra vintersola

m kommer

gårdsplass, hage og lignende, må man derimot normalt holde

seg unna. Kravet til folk som bruker annen manns eiendom,

er naturligvis at de ikke skal legge igjen søppel eller skade

området.

Langs sjøkanten blir det noen ganger konflikter. Folketallet

har økt. Folk får mer og mer fritid, og behovet for rekrea­

sjonssteder øker. Friluftsmyndighetene ønsker å redde mest

mulig av områdene ved sjøen for vanlige mennesker, mens

grunneierne ønsker å ha sin private strand og båtplass i fred.

I 1965 vedtok Stortinget et forbud mot å bygge hus nær­

mere sjøen enn 100 meter. På den måten ville man sikre folk

fri adgang til sjøen. Men kommunene kan gi dispensasjoner, og

nå viser det seg at det fremdeles bygges langs strendene.

Kommunene gir mange enkelteiere dispensasjon, slik at det

stadig kommer nye byggverk som hindrer folk i å gå langs

kysten. Langs Oslofjorden er 57,1 % av strandområdene

utbygd.

- Strandsonen representerer nasjonale naturverdier som

staten må sikre. Adgang til sjøen skal ikke være forbeholdt

dem som har arvet eiendom eller har mye penger, sier lederen

i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim.

- Det trengs en innskjerping for at verdifulle strandområder

ikke skal gå tapt for framtiden, sier lederen i Stortingets

miljøkomité.

Likevel går det tregt å sikre arealer. Mange huseiere som

eier kostbare tomter ved sjøen, vil gjerne hindre at andre

spaserer eller bader på deres tomt. Noen eiere setter opp

gjerder eller skilt med "adgang forbudt", "privat område" og

lignende - selv om området ligger såpass langt fra huset at de

ikke har lov til å hindre fri ferdsel.

e

Tenk dere at dere har et barn på tre år som skal begynne i

barnehage. Dere har mulighet for å velge friluftsbarnehage

(se side 65) eller vanlig barnehage. Sett opp så mange argu­

menter dere kan finne bådeu vw

og xvy de to alternativene.

Lag en diskusjon mellom en politiker som vil sikre vanlige

folk adgang til et fint område ved sjøen, og eieren som har

satt opp gjerde for å holde folk borte. z{

| } ~�������t til naturen

������ ������� hage ������ � ��� ����� ����� �� ���� �������  ��� �� � ��� ��������� �� ���¡�¢� ����£¤¥¦§¨£¥©ª¦ «£§¨¦¬£­¦§®¯£¨­¦ °¥¦±¦§ © ¤£¨±¦¥ ±²³³¦§ ±¦¥ µµ ¨£¥²§«£§¶·¸¹º»¸¼ ¸½½¸¼¾ ¼¿½À¾ ÁÂà º¼·¸¹ º»¸¼Ä ž Á¸ ¹º¼ ½¿Æ¸ ú¼·¸¹º»¸¼ ¿ÆƸ ·Ç¸·����È ���� ��� �����É ���� �� ���� ÊË��� ����� �� ����� ���Ì Ì�� Ì� Í�� ÍÎÏÏ����� Î� Ð �Í�� �� ������ ÎÑ ÑÐÈ Ð ÌÎÒ Ó�� ÎÑ Ï�Ì Ï����Ñ��Ñ ÎÑ �È ����Ñ� Î��ÑÐ�ÔÕÖ×ØÙÚÛÜÝÞÕßàßÕÖÕÖ×Ö àáÚßÖÚÖÚâ Úá ÛÕÖØ Õßã ÛÕÖØä åæ Ö×ØÚÖÛ ×áÕÔÚãßæàßÛ ÖÕÕÖÚÐ����Ì���É men ÏÐ��� �� at����� �Í�� ��� ÑÎÌ� Íç ��� Ï�Ì ������� ÎÑ Ì��è�

med Ï����Ñ��Ë��� �Í��è������ �� ����� � ������� èé�Òe

Hva slags holdning til êëìíîïr uttrykker diktet "Regn"?

Hva slags følelser har mannen som

sitter og ser ut av vinduet i "Vinterkvitt"?

Regn

En er en og to er to ðvi hopper i vann

vi triller i sand.

Sikk, sakk,

vi ñòóôôõr på tak,

tikk, takk,

det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn,

øsende regn,

pøsende regn,

regn, regn, regn, regn,

deilig og vått,

deilig og rått!

En er en og to er to -

vi hopper i vann

vi triller i sand.

Sikk, sakk,

vi drypper på tak,

tikk, takk,

det regner i dag. ö÷øùú ûüý þùÿ�� ����ü6�

� - ����� t t i l ���� n

Kart over Framferden

1893 - 96 n - r o

Noen skiløpere og "turgåere" har fått en sentral plass i

nordmenns bevissthet. Det gjelder nok først og fremst

Fridtjof Nansen (1861-1930). Han var en helt i

sin tid, og fremdeles vet de fleste nordmenn

hvem han var.

Fridtjof Nansen var naturforsker,

og han var særlig interessert i arktiske

strøk. Grunnlaget for hans berøm­

melse ble lagt da han i spissen for

fem andre unge menn foretok en

meget strabasiøs og risikabel skitur

tvers over Grønland. Hans mest

kjente ekspedisjon er imidlertid for­

søket på å nå Nordpolen. Der hadde

ingen ennå satt sin fot.

Nordpolen er ikke fastland, men områ­

det omkring polen er dekket av is som

beveger seg. Nansen ville prøve å nå Nord-

66

������ og ��������� ������� ! �"#$

polen ved å følge isens bevegelse. Skip hadde tidligere blitt

knust av isen, så Nansen fikk bygd et spesialskip, Fram, som

var sterkt nok til å tåle å bli frosset inn i isen. Planen var at

isen skulle føre skipet mot Nordpolen.

I seilte Fram østover langs kysten av Sibir. Da de

nådde fram til iskanten, lot de skipet fryse fast i isen, slik de

hadde planlagt. t ble de ført mot nordvest med

isen. Hele tiden arbeidet de ivrig med vitenskapelige obser­

vasjoner, i tillegg til å gå på jakt for å skaffe mat.

Men etter omtrent ett og et halvt år innefrosset i isen,

forsto Nansen at det gikk for langsomt. Det så også ut til at

de ville passere Nordpolen mye lenger sør enn de hadde

tenkt seg. Da bestemte Nansen seg for å prøve å komme

fram til selve polpunktet på ski.

Sammen med et annet av ekspedisjonsmedlemmene,

Hjalmar , la Nansen i vei. De hadde med seg tunge

kasser med måleinstrumenter i tillegg til våpen, mat og to

kajakker. Utstyret ble lastet på tre hundesleder.

Det ble en svært hard tur. n var minus 0

grader, og de hadde vanskelig for å få sove på grunn av kul­

den. t ble stadig dårligere, og noen ganger var det så

vidt de kom seg framover. Etter noen uker innså de at det

var umulig å fortsette, og på og nord måtte de snu.

De var ikke kommet fram til Nordpolen, men de var kom­

met lenger nord enn noen hadde vært før dem. I tillegg

hadde de samlet inn store mengder vitenskapelige data.

På tilbakeveien var de flere ganger i livsfare. De havnet i

det iskalde vannet mellom isflakene, og de var i slåsskamp

med isbjørn. I perioder var det vanskelig å skaffe mat både

til mennesker og hunder, og nesten alle hundene måtte slak­

tes for at det skulle bli mat nok til resten. De klarte ikke å

komme tilbake til skipet, men fortsatte å gå mot sørvest. I

fire måneder fortsatte de. Så kom de endelig fram til åpent

vann, og de kunne sette seil på kajakkene og bevege seg sør­

over med større fart.

Etter en ukes tid kom de fram til ei stor øygruppe som

heter Frans s land. Der gikk de i land, og for første

gang på to år satte de beina på fast land. Det var sensom­

mer, så deler av øya de kom i land på, var snøfri. De fant

rennende ferskvann, og det var nok av dyr å jakte på, så de

følte at dette var rene luksuslivet

% - &'()'*+,t til -./0(,n

1234 56 789: har sitt eget ;<=><; i Oslo. Roald

Amundsen brukte også

skipet til Antarktis, da

han som den første nådde

fram til Sydpolen i 1911.

På Frammuseet kan vi se

mye av utstyret som ble

brukt på ekspedisjonene til

Nordpolen og til Sydpolen.

"Skiløping er den mest

nasjonale av alle idretter,

og en herlig idrett er

den. Fortjener noen

navnet idrettenes idrett,

så er det den."

Fridtjof Nansen ?@

A - BCDECFGHt t i l IJKLDHn

bevissthet/en tanker

helt/en ideal, beundret

person

arktiske strøk områdene

rundt Nordpolen

å foreta (foretok -

har foretatt) gjøre

strabasiøs veldig slitsom

risikabel farlig

ivrig energisk, aktiv MNOPQRSOTMUVPn under­

søkelse

å legge i vei starte

innse (innså - har

innsett) forstå

flak/et flatt stykke

å havne, -et komme

å skaffe, -et få tak i

med friskt mot med en

positiv innstilling

tilbringe (tilbrakte -

har tilbrakt) oppholde

seg, være

å slippe (slapp - har

sluppet) taket løsne

kurs/en retning, vei

å padle, -et ro med

padleårer, i kajakk og

kano

opinion/en (folke)-

meningen

forløper/en en som

kommer før

innsats/en arbeid

sultrammet som lider

av sult

Men fremdeles befant de seg langt fra bebodde områder,

og nå kom vinteren. De ble enige om at de var nødt til å

vente til neste vår med å prøve å komme videre.

Med friskt mot begynte de å forberede seg til å overvintre.

De gravde løs store steiner med hendene og bygde seg et

steinhus, tre ganger to meter stort. I dette huset tilbrakte de

ni mørke og kalde måneder. Men endelig slapp vinteren taket,

og Nansen og WXYZ[\]n kunne sette kursen hjemover. De satte

kajakkene på vannet og begynte å padle langs Frans WX\]^s land

med kurs mot Svalbard.

Begge var klar over at de kanskje aldri ville klare turen,

og lettelsen var nok stor da de plutselig en dag fikk høre

menneskestemmer og hunder fra den øde isen. Det var en

engelsk ekspedisjon som oppholdt seg i nærheten _ Det ble et

hjertelig møte, og med engelskmennenes skip kom Nansen

og WXYZ[\]n tilbake til Norge , mer enn tre år etter at de

hadde forlatt landet. Og der ventet

gode nyheter Fram var også kommet

tilbake til Norge - ei uke før Nansen

og WXYZ[\][ .

Nansen ble hilst som nasjonalhelt da

han kom tilbake. Han reiste rundt i

mange land i Europa og Amerika og

holdt foredrag om ekspedisjonen. a]d

flere universiteter fikk han æresmedal-b. jer, og det var stor festivitas omkring

ham. Etter ekspedisjonen skrev han

både vitenskapelige avhandlinger og mer populære bøker.

I cdef, da Norge ønsket en løsrivelse fra Sverige (se side

105), var Nansen aktivt med på å påvirke opinionen i andre

land. Senere i sitt liv møtte han som norsk representant da

forløperen for FN, Folkeforbundet, ble dannet i cdge. Der

ble han engasjert i arbeidet for å hjelpe krigsfanger og flykt­

ninger. I cdg2 fikk han Nobels fredspris for sin store innsats

for flyktninger, hjemløse og sultrammede mennesker i flere

deler av verden. Særlig i Ukraina og Armenia spilte Nansen

en viktig rolle. a]d årsskiftet cdddhgee0 ble Fridtjof Nansen kåret til nitten-

hundretallets nordmann av leserne i en avis. Nansen levde i

en tid da det var behov for å markere Norge som nasjon, og

vi må kunne si at han var med på å skape en norsk identitet.

6i

j - klmnlopqt ti l rstumqn

- Jeg håper at denne turen til Sydpolen kan vise andre, særlig

jenter, at det meste er mulig, også når vi våger oss inn på nye

og ukjente arenaer.

For å oppfylle en drøm må den gjøres om til et mål, så kan

man starte planleggingen. Deretter følger hardt arbeid. De

fleste mål kan nås, bare motivene er ekte og sterke nok. vwv Arnesen: Snille piker går ikke til Sydpolen

e

Hvorfor tror dere noen trosser farer og plager og gir seg ut

på ekspedisjoner til steder som Nordpolen og Sydpolen?

Liv Arnesen (f. 1953) var

den første kvinnen som

gikk alene til Sydpolen, i

1994. Hun er lærer, og

hun bruker blant annet

Internett til å oppfordre

jenter til å våge å følge

sine drømmer. Hun har

også skrevet en bok som

heter "Snille piker går

ikke til Sydpolen ".

6x

yz{|z}~�t ti l ��� �{�n n a n

å understreke, -et

legge vekt på

tilfredsstillende aksep­

tabel, godkjent

utnyttelse/n (hensyns­

løs) bruk

levestandard/en for­

bruksnivå

å anklage, -et si at

noen gjør noe galt

pattedyr dyr som føder

levende unger

bestand/en mengden av

dyr innenfor et område

trussel/en fare, noe

som kan ødelegge

(miljøet)

å sette (satte - har

satt) til livs spise

fredet beskyttet ved

hjelp av lov

Ifølge en amerikansk undersøkelse ligger Finland, Norge og

Sverige på toppen av en liste over land med best miljø og

helse, men forskerne understreker at heller ikke i disse

landene er situasjonen tilfredsstillende.

k utnyttelse av naturen har i stor grad vært

viktigere enn å bevare den. Over hele verden merker man nå

konsekvensene av dette. Mange ressurser er i ferd med å ta

slutt, og man snakker om faren for en global oppvarming.

Slike klimaendringer kan få store konsekvenser for mange"

områder av verden.

Dette har satt ny fart i miljøarbeidet i mange land, og det

har vært flere internasjonale konferanser for å bli enige om

tiltak som kan stoppe eller i alle fall begrense vår ødeleg­

gelse av det miljøet vi er avhengige av.

Engasjementet for miljøvern var stort her i landet, som i

mange andre land, i - og . i opplevde en

"grønn bølge". o Harlem Brundtland ledet fra FNs

spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål. I sin

rapport innførte kommisjonen begrepet "en bærekraftig

utvikling", og mange håpet at nå skulle utviklingen snus i

riktig retning. Men mot slutten av t ble det lagt

stadig mer vekt på økonomisk vekst, og kravet om økning av

den personlige levestandarden ble mer og mer dominerende.

De "grønne" verdiene kom i bakgrunnen.

I en rapport fra D (organisasjonen for økonomisk

samarbeid og utvikling) i 2001 får Norge kritikk for sin miljø­

politikk i de siste årene. Norge anklages både for å svikte

internasjonale avtaler og for manglende innsats på hjemme­

bane. På områder som olje- og gassproduksjon, fiske og

transport har økonomiske interesser vært viktigere enn miljø­

hensynene.

Internasjonale miljøorganisasjoner har tidligere kritisert

Norge for jakt på sjøpattedyr som hval og sel. Motstanden

mot hvalfangst gjaldt både frykt for at hvalen kunne bli

utryddet, og dessuten en motvilje mot å drepe så intelligente

dyr. Når det gjaldt selfangst, konsentrerte protestene seg

særlig om at det i stor grad ble jaktet på selunger.

Fangsten av hval og sel har tatt nesten helt slutt. Nå er det

svært mye sel i havet, og også bestanden av noen hvalarter ��

har økt voldsomt. N o e n mener at disse dyrene nå er blitt en

miljøtrussel, siden de setter til livs store mengder fisk.

Dermed har kritikken mot fangst av sel og hval blitt mye

svakere.

For tiden får Norge internasjonal kritikk for ikke å gi

plass til ulven i norske skoger. Ulven er fredet, men gang på

gang gis det tillatelse til å skyte ulv fordi den tar sau som

går på beite.

� - ��������t til ������n

��� Harlem Brundtland

var miljøvernminister fra

1974 til 1979.11986

ble hun statsminister og

dannet en regjering der 8

av 17 regjeringsmedlem­

mer var kvinner. Nå er

hun leder for Verdens

helseorganisasjon

(WHO).

��

7�

Noen problemområder ������� av skadelige stoffer

Sterk økonomisk vekst og manglende vilje til restriksjoner

fører til et stadig høyere energiforbruk. Vi får økning i

utslipp av gasser som 2 i stedet for en reduksjon.

� - � ¡¢ £¤¥t ti l ¦§¨©¡¥n

ª«¬­® ¯°¬ «®± ²³ °´¬­µ®°¬«¶ ­®­µ±«Norge har gjort lite for å utvikle alternative energikilder

som vindkraft, bølgekraft og solenergi. noen tilfeller er

det naturvernerne som har stoppet vindmølleutbygging,

fordi de mener vindmøllene ødelegger landskapet og for­

styrrer fuglelivet. ·¶ °´´ og ±¹ ­®¶«®®«®±n avfall øker med den økonomiske veksten.

r utvikler metan, og mange giftige stoffer

slippes ut i naturen. Arbeidet med resirkulering, eller

gjenvinning, er kommet i gang, men fremdeles blir det

kastet mye avfall. º��»n ville laksen i elvene er truet av utryddelse og sykdommer.

sjøen blir det fisket for mye av viktige fiskeslag, som for

eksempel torsk, og bestanden blir stadig mindre. e

fiskeriforskningen skyldes det ikke bare overfiske. l og

hval spiser to til tre ganger mer fisk enn det fiskerne tar,

har forskerne regnet ut. ¼½¾¿À ÁAv rovdyrene er g ulven truet. t er høyst noen titalls

ulver i norske skoger. n angriper noen ganger sauer

som går på beite, og de som ønsker å sikre ulven plass i

norsk natur, kommer ofte i konflikt med sauebøndene, som

vil at sauene skal ferdes trygt i fjellet.

Samtale

Hvilke områder innenfor natur- og miljøvern er mest fremme

i mediene for tiden? Hva er viktig der dere bor? Hva er viktig

i andre land dere kjenner?

n begrens­

ning, regulering

å være truet være i fare

for å forsvinne

utryddelse/n det å bli

borte, fjerning

rovdyr dyr som spiser

andre dyr

73

n vil lokke

turister med t

Fiskeriminister ÂÃÄÅn ÆÇÈÃÅÉÊÄn (Høyre) ønsker at

jakt på kystsel skal selges som

en ny opplevelse for turister.

- ÂÄËÌÍÎt i vill norsk kystnatur

bør kunne selges som et eksÏklusivt produkt til turister. Det

er jo ingen forskjell på å selge

jaktlisenser på elg og å selge

slike lisenser på sel. Dette kan

bli en slagerÐ sierÆÇÈÃÅÉÊÄn til

bladet ÑÒÓÔÕÖ×ØÙDet kommer nå et kor av proÏtester mot en planlagt jakt på

to ulveflokker ved grensa til ÂÃÄÚÅÉÄ. Tillatelsen til jakt ble

gitt etter press fra sauebønder

og lokalpolitikere. Verdens

naturfond har protestert Ð og i

helgen skrev både den ameriÏkanske storavisen ÛÜ× Ý×ÞYork ÛÒß×Ó og den engelske ÛÜ× àáÓ×Öâ×Ö at det er uforståÏelig at nordmenn jakter på

Fiskeriministeren mener at det

er nødvendig å redusere selbeÏstanden for å skape balanse i

naturen.

- Vi tar ikke ansvar hvis vi kun

dilter etter de ekstreme naturÏvernerne. Det er for mye sel

nå. Den setter til livs store

mengder fiskÐ og vi må fjerne

flere dyrÐ sier ÂÃÄÅn ÆÇÈÃÅÉÊÄã. ÝÛäå æççèulv. éãÈÚe rovdyr dreper

mange flere husdyr enn ulven

gjør. êÄd sine naturforhold

og sin gode økonomi burde

Norge ha anledning til å gi

plass til et dyr som ulvenÐ blir

det sagt.ÆÍãd i ÂëÚÏìÇÚíîa er

kommet mye lenger i å aksepÏtere ulven som en naturlig del

av et naturområde. ÝÛäå æççè

Protester t k t

e

To og to refererer hovedinnholdet i artiklene for hver

andre. Diskuter innholdet av artiklene.

74

ï - ðñòóñôõöt ÷ øl ùú÷ûòöù

r eneste l üi låner og kjøper og selger

Blå er vår eneste himmel på tyvenes markedsplass.

grønn er vår eneste jord. Vi raner oss selv og menneskenes hjem.

Her er vår eneste fremtid Det fins ingen reklame for dét:

nå setter vi våre spor. Et hav - et fjell - et tre.

Vi som har kunnskap og viten Men ørkenen ruller nærmere nå

om forfedres uforstand: og tvinger oss til å forstå:

De hugget ned skogen med jernøks Det haster, det haster

og matjord ble skylt vekk med vind og vann. det dør en dag hver eneste natt

Det ga kortsiktig vinning og i morgen er retten satt.

mens sporene står.

Og arven er vår! Vi er skyldige alle

ingen går fri.

Vi som har kunnskap og viten Hvilken arv gir vi?

og farligere redskap enn dem -

vi handler med samme uforstand. Blå er vår eneste himmel

Vi vil ikke vite at vinning kan grønn er vår eneste jord.

gi tap som slekter må leve med. Her er vår eneste fremtid

Vi skapte oss velstand nå setter vi våre spor.

og lar den forgiftes av egen suksess. Sidsel Mørck

Vi vil ikke se

at en enda rikere rikdom

gjør jorden fattig og arm.

Vi vil ikke høre

at fremtiden gråter

gjennom øyeblikkets larm.

ýþ

7 - Den eldste historien

Helleristninger er bilder og ÿ������� skåret eller hug­

get inn i feilet. Bildene

viser både mennesker, dyr

og skip. De eldste er fra

steinalderen. Over 1000

slike områder med figurer

er funnet her i landet. Ved

Alta i Finnmark ligger det

største helleristningsfeltet i

Europa.

De e e

Vi vet lite om de første menneskene som kom hit etter at

istiden tok slutt for 1 år siden. De arkeologiske

funnene viser at det kan ha kommet mennesker fra ulike

kanter. Både i Finnmark, d og på Vestlandet er det

funnet spor av tidlige bosettinger.

Etter hvert endret klimaet seg, og temperaturen steg. f

eldre steinalder var klimaet i deler av Norge omtrent som

det er i e i dag, altså flere grader varmere enn

nå. Antakelig var det slett ikke så verst å

leve her i landet på den tiden.

Menneskene levde av det de kunne fange

og finne. t i havet var rikt, og i de

store skogene var det mange slags dyr.

tillegg samlet menneskene spiselige planter.

r laget de seg av horn og bein fra

dyrene de fanget, og av tre og stein fra

naturen. t eneste tamme dyret folk

hadde i eldre steinalder, var hunden.

For omtrent 0 år siden begynte folk

noen steder i landet å dyrke jorda og holde

husdyr, og jordbruk og fedrift spredte seg

etter hvert og ble stadig viktigere. Antakelig

var det så mildt klima at dyrene kunne gå

ute hele året.

De aller første metallfunnene her i landet

er . år gamle. Noen av bronse-

tingene som er funnet i Norge, er produsert

i land i Sentral-Europa. n noen er også

produsert her i landet. Norge må altså ha

vært med i en form for internasjonalt varebytte og en inter­

nasjonal utveksling av kunnskaper.

Arkeologiske funn fra bronsealderen tyder på et samfunn

med en viss rikdom. Mange av bronsefunnene er våpen og

smykker som er lagt ned i gravhauger. Både i kvinnegraver og

mannsgraver er det funnet verdifulle gjenstander. Forskerne

76

regner med at det var en kultur der det var store sosiale for­

skjeller, og at det var de mektige som fikk så store graver, og

som eide gjenstander av bronse. e egnet seg ikke

spesielt godt til å krige med. De ble antakelig mest brukt for

å demonstrere makt og rikdom. Det er heller ikke funnet

festninger eller andre ting som tyder på krig i denne perioden.

t kom sent til Norge. De eldste jernsakene som er

funnet, er omtrent 0 år gamle. n var sterkere enn bronse

og ble brukt til våpen og til redskaper. Redskaper av jern

gjorde det lettere å pløye jorda, og dermed kunne innbyggerne

ta i bruk større områder til dyrking.

Fra slutten av bronsealderen ble imidlertid klimaet stadig dår­

ligere, og både klimaet og naturen ble mer lik det vi har i dag.

� - �n eldste historien

Nesten ��� � gamle

bronsegjenstander, funnet

i en kvinnegrav� ����� Jæren.

redskap/et verktøy, utstyr til å spre seg komme til flere ���������) forsvar

å arbeide med steder å pløye ����a bearbeide jorda

et tamt dyr dyr som tilhører å tyde på gi inntrykk av, se ut med spesielt redskap ���� !menneskene som

fedrift/en hold av husdyr festning/en et anlegg for

77

" - #$n eldste historien

e r

Vi deler ofte historien inn i perioder etter hva som er mest karakteristisk for denne

tiden. De klimatiske forholdene og den teknologiske utviklingen er veldig ulik i for­

skjellige deler av verden. mange land i Asia og Sør-Europa begynte for eksempel

bronsealderen mer enn tusen år tidligere enn den gjorde i Norden. Inndelingen og

årstallene under gjelder for forholdene i Norge.

Istiden

Den siste istiden var slutt for 0 000 år siden. Da hadde store deler av Nord-

Europa vært dekket av is i mange tusen år. Her i landet begynte isen å smelte langs

kystene for omtrent 12 000 år siden.

Steinalderen %&'() *+),-.&')( (mesolittisk tid) til /.0 4000 før Kristus

Innbyggerne var jegere, samlere og fiskere. De hadde enkle redskaper laget av stein,

tre, bein og horn. Klimaet var relativt mildt. 1-2() *+),-.&')( 3-)4&,++,*5 +,'6 78889:;88 < =( >(,*+?*Folk begynte med jordbruk og fedrift ved siden av fangst og fiske. e ble

bedre da en begynte å slipe flint- og steinredskapene.

I @AB CD EF GCH AIJDC KILMNOPQRSR RTTRQUVVWTXW YZR*5(,< +*[ (\5 +.++ i ](?5 her i ^_`abcd efghc_ib`b g_^^bhQXSRQ jk YRWTlQm jQ RS WTjQPRZ no QRTTR WTQRpRQ WjqPRTrstuvwxy z {|} ~t� x �t��bein�� ������ ������ �������� � ��� �������� ��� �������

�(4-*).&')()-:;88 < =( >(,*+?* +,&  88 \(< =( >(,*+?*Bronse kom i bruk til redskaper, våpen og smykker, ved

siden av de tradisjonelle materialene. Det foregikk handel

over store områder. Klimaet ble kjøligere. Fra slutten av

bronsealderen fantes det en egen samisk kultur i den nordlige

delen av landet.

Jernalderen %&'()¡ )(-.&')(  88< =( >(,*+?* +,& 788 )++)( >(,*+?*g år 500 før Kristus regner vi med at jernalderen

begynte her i landet. n var sterkere enn bronse og ble

brukt til våpen og til redskaper. Fra denne tiden er de eldste

funnene av innskrifter med runer. 1-2()¡ )(-.&')( 788 +,& :8 8 )++)( >(,*+?*Dette var en periode med mye uro i Europa etter Romerrikets

fall. Store folkegrupper flyttet på seg. Folketallet økte kraftig

her i landet. I ¢£¤£¥¦§£¨©¥ 0 etter ) dro

mange nordmenn ut og bosatte seg andre steder.

78

ª - «¬n eldste historien

e fram 0 år gammel tyggis For 3000 år siden gikk et barn

på ­®¯°±²a i Finnmark og tyg­

get tyggegummi. ³®n har arkeo­

logene nå funnet. ´²µµ®°¶·®n har tydelige merker

etter tennene til barnet. Funnet er

sjeldent og inngår i en rekke av

rike funn fra den lille øya uten­

for Hammerfest. Arkeologene

har blant annet funnet økser,

kniver, spydspisser og harpun-

spisser. Folket som bodde på ­®¯°±²·, har i stor grad ¯¸¶¹º»t seg av havet. ³e har utnyttet fisk,

fugl, sel og småhval.

Funnene bekrefter at det har ¶º»t bosetting i ¼®½¾¿À¸¹¹Á·»k i

1Â ÂÂÂ

år. Arkeologene tror at

de første menneskene bare var

der noen dager om gangen for å

drive fiske og fangst. Senere kom

det familiegrupper som bosatte

seg der, men sannsynligvis bare

om våren, sommeren og høsten. Ã dag ligger øya naken og bar ute

i havet, men for noen tusen år

siden var klimaet mildere, og øya

kan ha vært skogkledd, sier pro­

sjektleder Anders Hesjedal. Äm få år kan øya få iland­

føringsanlegg for gass, dersom

Stortinget vedtar utbygging av

Snøhvitfeltet, og det er grunnen

til at disse utgravingene er satt i

Aftenposten ÅÆÇÈÆÈÇ

kvae/n gult stoff fra

bartrær, harpiks

spyd/et våpen til å kaste

eller stikke med

harpun/en redskap til å

fange sel og hval

å livnære seg skaffe seg

mat

å bekrefte, -et vise at

noe er riktig

Samtale

k dere at dere skulle leve som i steinalderen. Hvilke

sider ved livet tror dere at dere ville like? Hva ville dere

savne mest fra livet i moderne tid?

r i klassen viktige arkeologiske funn fra ulike land

og fortell om den tidlige historien andre steder.

n forholdene i e i eldre tid med forholdene

i andre land dere kjenner.

Metaller (kjemisk

tegn)

kobber (Cu)

tinn (Sn)

gull (Au)

sølv (Ag)

jern (Fe)

bronse - legering av

kobber og tinn

legere - lage metall­

blanding ved å smelte

metallene

79

n

Siste del av jernalderen i Norden er kjent som vikingtiden.

Folk i n levde for det meste av jordbruk, fangst og

fiske. n i tiden før vikingtiden hadde folketallet økt så mye

at det var vanskelig å skaffe nok jord til alle. Det kan være en

viktig grunn til at stadig flere reiste ut for å lete etter nye

muligheter. De hadde svært gode skip som kunne seile over

åpent hav, og dette var en viktig betingelse for vikingferdene.

Mange menn dro ut på langtur med skipene om sommeren,

mens kvinnene passet på gården hjemme. Andre dro ut med

hele familien og tjenestefolkene og dyrene for å slå seg ned på

nye steder.

Vikingene reiste ut både fra Sverige, Danmark og Norge.

Og de reiste langt. Svenskene dro for det meste østover. De

seilte på de russiske elvene og kom helt til Istanbul i .

e dominerte i d og Frankrike, mens mange av

nordmennene dro vestover til øyene i , til d

og til . e kom også helt til Newfoundland i

Nord-Amerika. Det er funnet rester av vikingbosettinger der,

og sagaene forteller at vikingene gjorde flere turer dit. Men

noen av dem ble antakelig drept av indianerne som bodde der

fra før, og det ble ikke noen langvarig bosetting.

Andre steder slo vikingene seg ned med familie og dyr.

På Island bodde det bare noen få irske munker. Der bygde

vikingene etter hvert opp en helt ny stat, og i Irland, England

og Frankrike dannet de seg sine egne små riker. Hovedstaden

i Irland, Dublin, ble grunnlagt av vikinger omkring 840, og

stedet var et nordisk kongedømme fram til 1171. Frankrike

fikk vikingene sitt eget område som senere ble kalt Normandie.

På øya Man, på Orknøyene, Hebridene og d var det

nordiske kolonier. e kartet neste side.) e dyrket

jorda, holdt husdyr, drev fiske og sloss med naboene - slik

som de hadde gjort hjemme før de utvandret.

e vikinger drev også internasjonal handel over store

områder. Disse ferdene var ofte en kombinasjon av plyndring,

overfall og handel. I Frankrike kjøpte de for eksempel våpen,

som de så kunne bruke til å plyndre det samme området

etterpå r store deler av , iallfall langs kystene, ble

vikingene kjent som røvere og voldsmenn. e angrep med

sine lette, raske skip der hvor de ventet å finne rikdommer.

É - ÊËn eldste historien

80

Klostre og kirker var særlig rike på verdifulle gjenstander, og

slike bygninger ble flere ganger angrepet. Ìå ÍÎÎÎÏÐÑÒÒÓt ble det etter hvert slutt på de brutale viking-

ferdene. Ô ÍÎÕÕ prøvde den norske kongen Harald Hardråde å

erobre England. Det var mislykket, og han ble slått av angel­

sakserne. Men da normannerne fra Ö×ØÙÏÚØÑÛÜØÝÜe gikk til

angrep lenger sør i ÞÛßÒÑÛÙ , klarte ikke angelsakserne å stå

imot angrepet fra dem. Ô løpet av vikingperioden brakte nordmennene med seg

mange verdifulle ting hjem til Ö×ØßÓ , både som følge av han­

delen de drev, og som følge av plyndringene. Det er funnet

flere graver fra vikingtiden, og i noen av gravene er det både

utstyr fra dagliglivet og mer luksuriøse ting.

Noen døde ble til og med begravd sammen med skip, hester

og vogner.Ì

å mange museer kan vi se utstyr fra denne perioden.

à - áân eldste historien

betingelse/n krav, vilkår,

noe som er nødvendig

å slå seg ned begynne å

bo, etablere seg

å plyndre, -et overfalle,

stjele, rane

røver/en banditt, tyv

kloster/et hus for mun­

ker eller nonner

å erobre, -et ta, vinne

over

angelsakserne folkeslag

som styrte i England

til ÍÎÕÕtyvegods/et stjålne ting

Norgeã ä åæççèéêëëìéí

81

î - ïðn eldste historien Nordmennene ble påvirket av de andre kulturene som de

kom i kontakt med på reisene sine. Det var ikke bare handels­

varer og tyvegods de brakte med seg hjem, men også nye tanker

og ideer. Blant annet fikk de kjennskap til kristendommen,

som ble den dominerende religionen her i landet etter viking­

tiden. Den norske kirken ble en del av den romersk-katolske

kirken med paven som øverste leder. Sammen med den nye

religionen kom også kjennskapet til det latinske alfabetet. De

latinske bokstavene passet bedre til å skrive lengre tekster, og

litt etter litt ble det latinske alfabetet brukt til å skrive norske

tekster med. Men runene ble fremdeles brukt i noen hundre

år til. ñòó utgravning­

en av Oseberg­

skipet i Vestfold i ôõö÷ø ùúûü ýþ er

fra ÿöö�þ���ýþ�og man tror at

kongelige har ���� giravlagt

sammen med

skipet.

8�

- �n eldste historien

e r

i 793) kom hedningene fra nordlige

land med hærmakt over havet som

stikkende veps og spredte seg til alle

kanter som ville ulver. De røvet og slo

ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser,

men til og med prester og diakoner og

flokker av nonner og munker. De kom

til kirken i e og la alt øde

ved sin grusomme plyndring, trampet

på de hellige stedene med urene føtter,

gravde opp alteret og røvet alle skatter

i den hellige kirken. "

Denne beskrivelsen stammer fra en

prest som opplevde overfallet på

Lindisfarne i Nord-England, det første

kjente vikingoverfallet. Denne og

lignende beskrivelser av vikingenes

oppførsel har gitt dem et rykte som

brutale ransmenn.

m

Ifølge lovene var det tillatt å drepe en

annen som hevn i bestemte situasjoner.

Men en praksis med å hevne seg på

slektningene til en forbryter, møter

kritikk:

"Alle kjenner til den dårlige skikken

som vi lenge har hatt her i landet. Hvis

en mann blir drept, vil slektningene til

den døde drepe den beste fra slekta til

drapsmannen, selv om han verken vis­

ste om eller ønsket drapet, i stedet for å

hevne seg på den som drepte." � �� ������������� ��� ������� ��� �����hevn/en gjengjeld,

revansj

Hårfagre samler Norge

Til omkring 0 etter s var Norge delt opp i flere små

kongeriker. En av kongene, Harald, var konge over et område

i Sørøst-Norge. Han ble senere konge over store deler av lan­

det. Slik skjedde det ifølge tradisjonen:

Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som

hette a og var datter til en konge på . Harald

ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte

hva de ville, svarte a at hun ikke ville gifte seg med en

småkonge.

"Jeg synes det er underlig," sa hun, "at det ikke finnes noen

konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik

som kongene i Danmark og Sverige er."

Sendemennene syntes hun var svært stor på det, og spurte

83

7 - Den eldste historien hva hun mente med å snakke slik. Harald var en mektig

konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda

holdt på sitt, og sendemennene ville ikke ta henne med mot

hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem igjen. Da ba

Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg

med ham dersom han la under seg hele Norge.

Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva

Gyda hadde svart. "Hun var både overlegen og uklok," fortalte

de og mente at kongen burde sende en hær for å ta henne

med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller

gjort noe som skulle straffes.

"Hun har gitt meg en idé, som jeg synes det er rart jeg ikke

har tenkt på før," sa han. "Nå lover jeg at jeg ikke skal klippe

eller kjemme håret mitt før jeg har vunnet hele Norge."

Harald gjennomførte planene sine. Etter mange og harde

kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt løftet sitt og

giftet seg med Harald. Da han endelig hadde fått stelt håret,

ga de ham navnet Harald Hårfagre (fager = vakker).

Historikerne tror lite på at samlingen av landet skyldtes en

replikk fra ei pen jente. De mener også at den var en mer

sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong

Harald og Gyda tyder på. Det er riktig at Harald Hårfagre

84

å være stor på det

være overlegen

å holde på sitt være

bestemt

hær/en en armé, en

stor gruppe soldater

med våpen

det trengs man trenger,

man må ha

å finne sted hende, skje

var konge en lang periode omkring !!, og at han erobret

store deler av landet med militærmakt. Men det trengtes

lengre tid før Norge ble samlet til en enhet. " hundreårene

etter Harald Hårfagre fant det sted en utbygging av felles

organisasjoner og institusjoner som styrket følelsen av at

Norge var en politisk enhet.

# - $%n eldste historien

Olav den hellige

Olav Haraldson var konge i

første halvdel av &'''()*++,)-.*/ 01 ,23 ,)4 56 7 81 96, 06:;),/(<=>>?@ ABC <?@ ?@?DA? E?CBFB=@?@iG568,- .*/4 96), H7I, ,/JKLMNMOPQRSTU ON KPTVSRWRSTUXYZ [\\]^_Y`Z [`_a`bc d_e `b[Xa`27)), f*/ 6922,4 6* +*/I,)g2,/ : &'h' 052 f*/ ):+H*0, 4 567 )* 533 :81 ,/ 0*23 ,/- i,IjABkC?DAl< B mEn@<?ClF>nAA? ol@pqrstuvpvwrxsys vqz sv pvuyv pzw{|.,6 ble 05/8 }+*~ I6,3 )-

I all f,22,+:8f,) ble han ������� � ������ �����������=F <?A Dk� ?<<? B� nCF? AEl<BD� =@?@�/I,6+:8, ):/8 ~,I 86*~,/- �)),6,) 76 H+, +:0,) 86*~I 533 g 58 I*;7 I,) �) ;52 52 05/8,/ ;5~-�E=�� ?@ �lE CBk? o?C� =F o�E =F������ ����� ��� ¡¢£ ��¡����  ��¡¤¥Bk?A ¦C? <?E?AA?E� ClDD?EA B ?@05;)H*6 0:;), 58 ;*)) i en kirke i §¨©ª«¬­®¯°±­¨­²²­¨ ³´­ µ´¶·81 56) ):+ f,+8,/¸ ¹*/0) }+*~ ,++,6º»¼½ ¾¿À Á¿»»ÂÃ¿Ä Åà ÆÇÅÀ¾Á¿ÂÈble ,) 27+4 563 :+,86:2,64 6*2*/8, +*/I i ��653 *- É,/ ÊË-1 �+:g ;52 ~*6 }+*~; I9I;I*8g blir klCA ÌCD=k =F ¦CBE� E?><?C?D� ?BE?AÍÎÏÐÑÒ ÓÔÒÕÒÖ×

85

Ø - ÙÚn eldste historien

Noen r a Håvamål

Håvamål er en samling læredikt fra 800- og 900-tallet. De sies å være guden

Odins råd til menneskene og inneholder livsvisdom og hverdagsråd.

Det norske språket har forandret seg mye siden disse diktene ble skrevet ned,

og diktene er blitt oversatt til mer moderne norsk.

v -ÛÜÝÞe ßàr áâãÜg er det

å bære har ingen til utro venn

enn mye mannevettä oâ ved ßåæÝÜãÜæÜn han ßçÞäverre niste âÜn til sann venn

på vegen har ingen fører snarveger

enn den som har drukket for mye. om han er langt av lei.

Liten heim èv evnene sine

er ßÜÝÞe enn ingen ßàr en aldri skryte éÜêâe er hver âëìn herreä íër hellerãëÞîçât âÜd vettetäéïÜÞðÜt ßñàr Når en klok og fåmælt

i brystet hos den kommer til gards,

som må tigge mat til hvert mål. går det ham sjelden galt

Om du vil eie òe dør,

elsk hos en kvinne: íÞÜìÝÜr dør,

gi gaver og gode ordä enîïà

l dør på samme visäsi hvor íëæÜr

ïÜg vet ett

dó synes éón erä soâ aldri dør, âÜdîâêæÜ

r har âëìæe seiret. doâ over hver en død

86

Middelalder og dansketid

Middelalderen

Etter vikingtiden var det en periode med en ganske fredelig

utvikling i Norge. Historikerne mener at det var .

innbyggere i Norge i år 1000. I løpet av de neste 300 årene

ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et

sted mellom 300 000 og 450 000 innbyggere.

De første bylignende samfunnene ble etablert rundt år 800,

men på 1000-tallet vokste flere byer opp. De viktigste byene

var Trondheim, Bergen, Tønsberg, Oslo, Sarpsborg, Stavanger

og Hamar. I denne perioden kan vi si at Norge for alvor ble

en stat, en politisk enhet. Kongens regjeringsapparat ble godt

utbygd, og kirken gjorde sitt til å knytte landet sammen.

Kirken ble ganske snart en maktfaktor både politisk og øko­

nomisk. Den eide store eiendommer og fikk egne inntekter

fra spesielle avgifter som folk måtte betale. Det var vanlig at

folk betalte tiende, en tiendedel av det de tjente eller produ­

serte, til kirken. Rundt år 1300 fantes det allerede mer enn

1200 kirker her i landet. I forhold til folketallet var det et

svært høyt tall.

Middelalder

I Europa regnes gjerne

middelalderen fra ca.

500 til ca. 1500 etter

Kristus.

I Norge starter

middelalderen først

mot slutten av viking­

tiden.

Domkirken ô õö÷ø÷ùúûüýþÿ��ýÿ���� � ���

��

- ����������r og dansketid

De eldste delene av

Akershus slott og festning

ble bygd omkring �����

����� ��� !"�!�

t var denne perioden en blomstringstid. Både kongen

og kirken satte i gang store byggverk, i en stil som dels var in­

spirert av byggverk i Frankrike og England. Håndverkere og

kunstnere fra andre land ble også brukt til byggingen og til ut­

smykkingen. Blant byggverk fra denne tiden som fremdeles

står, er Nidarosdomen i Trond­

heim, Domkirken i Stavanger,

Håkonshallen og Mariakirken i

Bergen og Akershus festning i Oslo.

Kongsgårdene og de største kir­

kene kunne bli bygd i stein. Ellers

var trehus det vanlige her i landet.

Også mange kirker, stavkirkene, er

bygd i tre. Opprinnelig fantes det

minst stavkirker i Norge. Nå er

det ca. 3 igjen. De eldste stavkir­

kene som fremdeles eksisterer, er

bygd på .

Også litteraturen hadde en rik

periode på . De mest

berømte bøkene - sagaene - ble

skrevet på Island. Der bodde den

store dikteren og historikeren

Snorre Sturlason (1178-1241), som

blant annet skrev ned historien om

flere av de norske kongene som

hadde levd tidligere. (Det er han

som har fortalt om Harald Hår­

fagre og Gyda, som du leste om i

forrige kapittel. Sagaene forteller

om vikingene som kom til Island og

slo seg ned der, og om det sam­

funnet de bygde opp. Det er spen­

nende historier om et samfunn der

æren og slekten var det sentrale. De

forteller om maktkamp og drap, om

kjærlighet og hevn.

På t styrte den norske

kongen over større landområder

enn noen gang før eller senere.

Både Island, Grønland og andre

88

øyer i vest var under den norske kongen i en kort periode.

øst gikk grensa et godt stykke inn i det som nå er Sverige, (se

kartet side 81)

n med Europa var god. Både kongen og kirken

hadde internasjonale forbindelser, og det var mye handel mellom

Norge og andre land. Dyreskinn og fisk var varer som kunne

selges i Europa, og både varer og kulturelle impulser fant veien

hit til landet. I tillegg til tradisjonelle importvarer som korn og

metaller importerte nordmennene nå moter og ideer både når

det gjaldt klær, pynt og byggestil, og de oversatte europeisk litte­

ratur. Den norske overklassen prøvde å kle seg og leve på samme

måte som aristokratiet i de mer avanserte landene i Europa.

Kong d drar på korstog

Fra slutten av 1000-tallet og et par hundre år framover

angrep europeiske hærer religiøse steder i Midtøsten. n

hadde oppfordret kristne krigere til å erobre hellige steder

fra muslimene. Mange dro av gårde, noen av religiøse grunner,

andre av eventyrlyst og for å skaffe seg rikdommer. Disse

korstogene var til dels brutale erobrings- og plyndringsferder. Også en del nord­

menn ble med. k var de typiske vikingferdene slutt, men her fikk eventyr

lystne krigere en ny mulighet

å begynnelsen av 1100-tallet var det noen unge brødre som var konger i

Norge, og en av dem, den 18 år gamle Sigurd, var leder for en norsk hær som

skulle dra på korstog. Med skip dro han fra Norge høsten . De overvintret

i England, og så fortsatte ferden langs Frankrike, Spania og Portugal. Underveis

var de flere ganger i kamp, blant annet erobret de en festning på øya Formentera i

Middelhavet.

111 kom de til a i Midtøsten. Sammen med andre kristne krigere dro de

for å erobre byen Sidon. De norske skipene blokkerte havna og hindret alle som

ville bringe varer til Sidon. På den måten ble forholdene i byen etter hvert umulige.

Etter noen måneders beleiring ga innbyggerne seg, da de var blitt lovet at de fritt

kunne dra derfra.

Etterpå dro nordmennene videre, blant annet til Istanbul. Der ble de tatt godt

imot av keiseren. Istanbul var et rikt kultursentrum, og nordmennene så en luksus

der som de aldri hadde sett før. g Sigurd var imidlertid fast bestemt på ikke å

vise at han var imponert. Han ga mennene sine beskjed om at de skulle se rett fram

når de kom inn i keiserens hus, og ikke vise at de var overrasket over det de fikk se.

Nordmennene ble en stund i Istanbul, og flere av krigerne valgte å gå inn i

keiserens hær og bli igjen i a da kong Sigurd og resten av hæren hans dro

tilbake til Norge.

# - $%&&'()(&'r og dansketid

å e sitt til være

med på, bidra

avgift/en betaling til

bestemte formål

å inspirere, -te påvirke,

stimulere

håndverker/en person

som er spesialisert i en

type produksjon som

krever håndarbeid

utsmykking/en pynt,

ornament, dekorasjon

opprinnelig i begyn­

nelsen

ære/n ry, anseelse, det å

ha et godt navn

aristokrati/et overklasse

89

* - +,--./0/-.r og dansketid

Midt på 1300-tallet skjedde det dramatiske forandringer i for­

holdene her til lands. En viktig faktor var svartedauden - den

svarte døden. Det var en svært smittsom sykdom, en pest,

som var dødelig for de aller fleste som ble smittet. Den ram­

met først land i Asia og spredte seg så videre over store deler

av verden. I Europa herjet denne pesten fra 1347, og man

regner med at befolkningen i Asia og Europa ble halvert

rundt midten av 1300-tallet.

Svartedauden

12345 674 839:;<= <> ?@ <==A>BCD2EF74G EHIJKLMLNOPQQKRSKT fra UVWX:WYZOPQQKRSKT S[\ LN]7^ _HE4`7:MabMKT SLc KP^E997F ]HE4`:dRKMM dLTK SLc643e 4E ^f46 `GFghijk

lm

l e kom svartedauden i 1349, og i løpet av n vinter

var mellom en tredjedel og halvparten av innbyggerne døde.

Også i tiden som fulgte kom det nye epidemier, men ikke så

grufulle. I år 1400 regner man med at folketallet her i landet

var omtrent halvparten av det det hadde vært før pesten

kom.

En slik katastrofe hadde naturligvis store konsekvenser.

Den økonomiske virkningen var faktisk positiv for flertallet

av dem som overlevde. Norge var et bondesamfunn, og nå

ble det mye ledig jord. Dermed ble det billigere å kjøpe eller

leie jord. Mange av de dårligste gårdene ble rett og slett

liggende øde, mens gårdene med god jord raskt ble overtatt

av andre når eierne eller brukerne var døde.

For dem som eide mye jord, ble det derimot en alvorlig

krise. Store jordeiere, som kongen og kirken, fikk mange av

sine inntekter fra å leie ut jorda til vanlige bønder. Kongen

og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter

som ble kraftig redusert nå når befolkningen hadde minket.

For kongemakten var dette ødeleggende. Kongen trengte

faste inntekter for å kunne administrere landet, og han måtte

holde en hær, et forsvar. Når inntektene sviktet, kunne han

ikke betale lønn og utstyr til mange mennesker, og konge­

makten ble kraftig svekket.

Også adelen ble redusert. Den utgjorde ikke noen stor

gruppe i utgangspunktet, og når verdien av jorda sank, fikk

adelsmennene mye dårligere økonomi. I mange andre land

kan vi se store herregårder, borger og slott som adelen

bygde. I Norge finnes det svært lite av slike private prakt­

bygg. Her ble det meste av overklassen redusert til vanlige

bønder.

En annen gruppe som ble kraftig redusert under pesten,

var prestene. De besøkte syke og døende og sto for begra­

velsene, så det var ikke rart at de ble smittet av sykdommen.

Alle biskopene i landet, unntatt én, døde, og noen steder

døde hver eneste prest i distriktet.

Men kirken omorganiserte seg på forskjellige måter og

kom fortere på fote igjen enn kongen. På Vestlandet begynte

kirken å ta imot fisk som betaling for skatt og å engasjere seg

i fiskeeksport. Dessuten mottok kirken nye verdier ved at en

del av de som døde under svartedauden, testamenterte eien­

dommene sine og andre verdier til kirken.

n - opqqrstsqrr og dansketid

smittsom som overføres

fra person til person

å bli smittet bli rammet

av sykdom som sprer

seg

å ramme, -et angripe,

treffe

å , -et rase, øde­

legge

å overleve, -de unngå å

dø, leve gjennom

øde ubebodd, forlatt

å minke, -et bli mindre

svekket redusert, blitt

svakere

adel/en øverste klasse i

samfunnet, med visse

privilegier

borg/en festning, slott

med forsvarsverk

å stå for her: arrangere,

ha ansvar for

å komme på fote reise

seg, bygge seg opp

91

Hanseatene

å Vestlandet drev folk ofte en kombinasjon av jordbruk og

fiske, og økonomien der ble fort bedre i tiden etter svarte­

dauden. Mye av fisken ble tørket til tørrfisk og eksportert til

utlandet, særlig til England. Bergen var den største byen i

landet på den tiden og sentrum for handel med fisk. Fiskere

kom helt fra de fiskerike kystområdene i Nord-Norge, de

brakte fisken til Bergen og byttet til seg korn og mel.

Allerede på 1200-tallet begynte tyske handelsmenn å få,

innpass i denne fiskehandelen og fortrenge dem som allerede

drev med utenrikshandel. Da den norske staten ble svekket i

siste halvdel av 1300-tallet, fikk tyskerne enda større makt og

innflytelse. De kunne selge salt, korn og mel til det norske

markedet, samtidig som de kjøpte fisk og eksporterte den til

mange andre land. De overtok mye av handelen både mellom

Norge og England og mellom Norge og Tyskland.

Tyskerne økte sin makt i Nord-Europa fra midten av 1300-

tallet og utover. De dannet en egen organisasjon som ble kalt

Hansaforbundet. Dette forbundet var en allianse mellom byer

i Nord-Tyskland med sentrum i Liibeck, og snart dominerte

hanseatene all handel rundt Østersjøen. Norge, og særlig

u2

Bergen, ble en del av dette nettet.

Mange byer har fremdeles det karakteristiske utseendet

som hanseatene ga dem. , , y på Gotland,

Stockholm og flere andre steder finnes godt bevarte hansa-

bydeler, i tillegg til i mange nordtyske byer. Bryggen i Bergen

har en lignende arkitektur. Men mens man andre steder bygde

husene i mur, er Bryggen i Bergen bygd i tre. Den har vært

utsatt for brann flere ganger, og er så bygd opp igjen i samme

stil.

Hanseatenes innflytelse i Bergen varte helt fram til 1700-

tallet, selv om deres monopolstilling i østersjøhandelen ble

svekket lenge før det. For Norges vedkommende kan vi si at

de hindret nordmennene i å utvikle sin egen handel og sitt

eget handelsborgerskap. På den annen side bygde hanseatene

opp markedet for norske produkter, særlig fisk, men også

tømmer og andre varer.

Språket i Norge ble svært påvirket av tysk i denne perioden.

Ord fra handel og håndverk gled inn, og også mange ting i

dagliglivet som fikk innpass i denne tiden, ble kjent ved sitt

tyske navn. Ord som kom inn i norsk på denne tiden, er for

eksempel gaffel, måltid, bukser, borger, skomaker, brev, språk,

klage, makt, frokost, handel, falsk og ganske.

I union med

Norge får felles konge med Danmark.

Norge svekket. Danmark dominerer.

Norge blir formelt dansk provins.

Den lutherske reformasjonen innføres fra Danmark.

t Krig i Europa. Danmark-Norge har mange handelsskip. Vil handle

fritt, og holde seg nøytralt.

Engelskmennene angriper den dansk-norske flåten i København.

Danmark-Norge blir alliert med Frankrike. Sverige går inn i alliansen

mot Frankrike.

Norge får et eget universitet.

Frankrike har tapt krigen i Europa og Danmark må gi fra seg Norge

til Sverige.

Eidsvoll, 17. mai: Norge får egen grunnlov.

Union med Sverige.

omsetning/en kjøp og

salg

å vå innpass få adgang,

slippe til

å fortrenge, -te skyve

bort, fjerne

allianse/n en avtale om

samarbeid

å bevare, -te ta vare på,

vedlikeholde

for Norges vedkom­

mende når det gjelder

Norge

monopol/et enerett

handelsborgerskap/et

innbyggere som drev

med handel

93

w - xyzz{|}|z{r og dansketid

~ - ����������r og dansketid e e n

Martin Luther

(1483-1546) ������ ������ ønsket �reformere den katolske

kirken. Han ville redu­

sere pavens makt og

bygge forholdet mellom ��� ������������ �Bibelen alene. For ham

var troen det sentrale,

og��� ������  ���� ¡¢�

av den ytre prakten i den

katolske kirken. £��anklaget���� �¤�����¡��� for å misbruke sin

makt, og det endte med

brudd mellom������ ¥¦§�� katolske kirken. ¨�©ª��� tilhengere kalles

ofte protestanter.

Fra 138 var e i union med

. Formelt sett var landene i

begynnelsen likestilte og likeverdige, men

k var hele tiden det dominerende

landet. e var for svekket både økono­

misk og politisk til å hevde seg.

Kongene bodde i Danmark, og Norge

ble styrt av et råd. dette rådet satt det ,

menn fra adelen. s adel var veldig

svak, og danske adelsmenn fikk mange av

stillingene som kongens representanter i

e også. Det norske rådet ble oppløst i

1536, da det e vedtatt at Norge skulle

e en del av Danmark og ikke lenger

e et eget kongerike Nordmennene

sluttet imidlertid ikke å betrakte Norge

som en egen nasjon. Men de kunne ikke

forhindre at kongen innførte den lutherske

reformasjonen også i Norge slik han hadde

gjort i Danmark.

k hadde adelen ganske stor innflytelse, og kongen

arbeidet for å svekke adelens makt. Etter en maktkamp fikk

kongen gjennomført enevelde. Han skulle ha makten alene, og

kongemakten skulle være arvelig.

Kongen kunne naturligvis ikke i praksis bestemme over alle

små og store saker. Han ansatte embetsmenn som skulle styre

på hans vegne. Det var lang vei fra København til Norge, så

embetsmennene her i landet hadde stor selvstendighet. Den

kunne selvfølgelig lett misbrukes, og historien forteller da

også om opprør mot og angrep på noen av kongens represen­

tanter. Men det ser ut til at maktmisbruk fra embetsmennenes

side var et mindre problem enn man kunne ha fryktet. Faktisk

hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos

kongen til beste for innbyggerne i . e fleste innbyg­

gerne her i landet var bønder, og de hadde det på mange

måter bedre enn bøndene i Danmark. De var langt friere i

forhold til jordeierne, og relativt mange eide sin egen jord.

De betalte dessuten vanligvis lavere skatter enn bøndene i

Danmark. «¬

Det fantes grupper som arbeidet for en løsrivelse fra unionen

og for et selvstendig Norge, men de var ikke dominerende.

En del opprør og protester mot danskestyret var det fra tid til

annen, men protestene var gjerne rettet mot spesielle urett­

ferdigheter, ikke mot selve unionen. Blant annet krevde nord­

mennene å få sitt eget universitet og sin egen bank.

En av de store konsekvensene av unionen med Danmark

var at norsk forsvant som skriftspråk. Litt etter litt overtok

dansk som skriftspråk på alle samfunnsområder.

m

I offisielle kilder kan man lese at tyveri var en lite vanlig

forbrytelse her i landet på - og . Her

utgjorde tyveri 0 av forbrytelsene, mens det for

eksempel i England var 0 . Det kan skyldes både ulike

samfunnsforhold og ulike holdninger. I en gammel norsk

lov står det at ingen skal stjele fra hverandre, men "hvis

en mann ikke kan få arbeid å leve av, og stjeler for å

berge livet, skal han ikke straffes."

Norge var et tradisjonelt bondesamfunn der slekta

eller bygda følte ansvar for de fattige. Man godtok til en

viss grad at de som trengte det, tok mat til eget bruk. I

Setesdal sa de: " Hvis en stakkar var i nød og ikke fikk

det han trengte, måtte han ta det fra andre."

Det fortelles om en mann som hette . Han pleide

alltid å sette ut mat til de fattige hvis han ikke selv var

hjemme. En dag kom han hjem sammen med naboen og

så en mann som holdt på å stjele høy. l hvisket til

naboen at de skulle gjemme seg. De sto bak døra og ventet

til mannen hadde tatt høyet, og de fortsatte å holde seg

gjemt helt til mannen var forsvunnet med høyet. "Han

trengte det, han trengte det," sa . d at de gjemte

seg og ikke avslørte tyven, reddet de også tyvens ære. A

bli tatt for tyveri, var nemlig en skam.

­ - ®¯°°±²³²°±r og dansketid

n

Embetsmennene var

utpekt av . De

hadde høye stillinger i

staten innenfor bl. a.

administrasjon, kirke,

hær og domstoler.

på noens vegne for

noen, i noens sted

opprør/et voldelig

protest

fra tid til annen en

gang iblant, av og til

høy/et gress som er

tørket

e

s det gamle bygninger i kommunen Elever og

lærere kan samarbeide om å finne ut mest mulig om de

eldste historiske minnesmerkene i kommunen.

95

´ - µ¶··¸¹º¹·¸r og dansketid

å forlange, -te kreve »¼½¾¿ÀÁÂg selvstendig,

fri ÃÄÂÁÅÆÇÈÈ¿Ét det man

har vunnet i krig

delegasjon/en gruppe

med fullmakt til å for­

handle

å forhandle, -et drøfte,

diskutere ÃÄÊÀËÄÂÀÅÉ¿n prins som

skal bli konge

Danmark-Norge hadde støttet den franske keiseren

Napoleon da de europeiske stormaktene var i krig. Da

Napoleon hadde tapt krigen, ble Danmark tvunget til å gi fra

seg Norge til Sverige. Svenskene var blant vinnerne av kri­

gen og forlangte at Norge skulle bli svensk.

He r i landet var det sentrale personer som mente at Norge

måtte benytte anledningen til å påvirke sin egen situasjon.

Det ble valgt en forsamling som skulle utforme en grunnlov

og gi Norge en ny konstitusjon. Denne forsamlingen møttes

på Eidsvoll, nord for Oslo, og den 17. mai ÌÍÌÎ var ÏÐÑÒÒÓÔÕÖn ferdig. ÏÐÑÒÒÓÔÕÖ

n bygde på idealer og tanker fra den franske

revolusjonen og også fra den amerikanske konstitusjonen.

Statens makt skulle være tredelt: en lovgivende makt,

Stortinget, en utøvende makt, kongen og regjeringen, og en

dømmende makt, domstolene.

Kongen skulle fremdeles ha stor makt, men folket fikk økt

sin makt gjennom valg til Stortinget. Det var en relativt stor

andel av befolkningen som fikk stemmerett ved valg til

Stortinget, blant annet alle bønder som eide sin egen gård.

Kvinner kunne imidlertid ikke stemme, og det kunne heller

ikke menn som var i tjeneste hos andre.

Den nye grunnloven ble vedtatt, og Norge ble erklært selv­

stendig. ×ØÒÙÖ t skulleÕÚÐ

e et fritt og uavhengig kongedøm­

me, der kongen skulle styre sammen med et folkevalgt parla­

ment, ÛÜÔÐÜÝÒÞÖÜ . ßÖn svenskene ville ikke gi slipp på krigsbyttet sitt. Den

svenske kongen sendte en delegasjon til Norge, men forhand­

linger førte ikke fram. Da sendte kongen inn en hær, og det

ble fort klart at den norske hæren ikke hadde noen sjanse mot

den svenske.

Etter en del vanskelige forhandlinger kom svenskene og

nordmennene til enighet. Den svenske kronprinsen, Karl àÔáØÒ , aksepterte den norske grunnloven med noen små for­

andringer. Norge skulle få beholde sin egen nasjonalforsam­

ling, Stortinget, men Stortinget måtte akseptere at den sven­

ske kongen var konge i Norge også. âÒÝÔÒÖn mellom ãÔÐÞe

og ÛÕÖÐÝÞe var et faktum.

9ä

n k r t

- 1800-tallet

k e

r

Henrik d ) var dikter og samfunnsdebat­

tant, og han ble en symbolskikkelse for en ny, norsk nasjonal­

følelse.

Hans far hadde vært med på Eidsvoll

da den nye norske grunnloven ble

skrevet, og et par år senere ble han

prest på samme sted. Henrik vokste

opp med nasjonale, patriotiske og

demokratiske idealer. Han var entusi­

astisk og idealistisk, og han deltok

aktivt i samfunnsdebatten fra han var

ung. Blant annet gikk han ivrig inn for

å feire grunnlovsdagen og var med på

å arrangere det første barnetoget på

17. mai. Dermed kom han i krangel

med den svenske kongen. At han sta­

dig kom i krangel med mange andre i

samfunnet, hører også med til bildet

av Henrik .

Han kjempet for at e skulle få

økt sin selvstendighet i unionen med

Sverige. Når det ble strid mellom den

svenske kongen og det norske

Stortinget, var han med og forsvarte

Norges rett til selvbestemmelse. Etter

181 måtte Norge regnes som en egen

nasjon, mente han. Vi hadde jo både

en grunnlov og et parlament.

Også på det kulturelle planet kjem­

pet han for større selvstendighet. Nå

var Norge politisk fritt fra Danmark.

Da var det på tide å frigjøre seg språk­

lig og kulturelt. d var en

ivrig folkeopplyser, og han skrev og

åæçæèé av Henrik êëìíëîëîïðñò Statuen står

i Kristiansand og er laget

av Gustav Vigeland.

óô

õ - ö÷øøùúûüüýt

skikkelse/n figur, person

debattant/en person

som deltar i offentlige

diskusjoner

ideal/et høyt mål, for­

bilde

plan/et nivå, område

å kommentere uttrykke

sin mening

n

grupper som kjemper

for selvstendighet

holdt undervisning for bøndene. Han så hvordan et fremmed

skriftspråk hindret bønder og vanlige folk i å delta for fullt i

kulturlivet. Han mente at bøndene representerte det nye

Norge. Det egentlig norske hadde overlevd fra gamle tider

gjennom vanlige folk som ikke var blitt påvirket av dansk kul­

tur, mente han.

Selv puttet han inn norske ord i det han skrev, og gikk inn

for skrivemåter som lå nærmere norsk uttale. Han gikk altså

inn for å fornorske det danske skriftspråket og var dermed

med på å starte en debatt som skulle fortsette både resten av

1800-tallet og på 1900-tallet.

Wergeland var en stor dikter, og han skrev svært mye, både

skuespill, dikt og opplysningsskrifter for bønder. Han ble bare

3 år gammel, men hans litterære produksjon er på mer enn

9000 sider. Han har skrevet noen av de beste diktene i norsk

litteratur - dikt om kjærligheten, om naturen og om døden.

I mange av diktene kommenterte han også den politiske

situasjonen rundt omkring i verden, og han hyllet frigjørings­

bevegelser i mange land. Dessuten kjempet han for "jøde-

saken". I den nye norske grunnloven av 181 sto det nemlig

at jøder ikke hadde adgang til Norge. Wergeland arbeidet

hardt for å få fjernet denne paragrafen, men det skjedde først

seks år etter hans død.

Romantikken var en retning innenfor europeisk kulturliv i første del av 1800-tallet.

n finner man både i litteratur, bildekunst, filosofi og musikk. e

var opptatt av følelser og fantasi og hentet inspirasjon både fra middelalderen og fra

det nasjonale, folkelige liv.

Nasjonalromantikken konsentrerte seg om å se tilbake på landets historie og på landets

folkelige tradisjoner. Man idylliserte tidligere perioder og så på bøndene som repre­

sentanter for det opprinnelige og ekte. Her i landet førte nasjonalromantikken til en

oppblomstring av diktning, musikk og malerkunst.

Nasjonalisme er et begrep som brukes noe ulikt i ulike sammenhenger. å 1800-tallet

artet nasjonalismen seg som en kamp for nasjonenes egenverdi. Nasjonen ble sett på

som en gruppe mennesker med felles opprinnelse, felles språk og felles kultur. Idealet

var at en nasjon også skulle utgjøre en egen stat. Det innebar at noen land skulle sam­

les, andre måtte splittes. Mange land i a fikk sine nasjonale grenser i denne

perioden. Nå brukes nasjonalisme oftest negativt, om en for sterk nasjonalfølelse. þÿ

t ������������

t

1800-tallet var en blomstrende periode i kulturlivet her i landet.

n etter frigjøringen fra Danmark falt sammen med en

romantisk bølge i Europa. Her i landet fikk nasjonalroman­

tikken stor betydning for den nasjonale bevissthet i årene som

fulgte.

e fikk i stor grad sin utdanning i Tyskland, men

motivene var den norske naturen og bøndenes selvstendige,

frie liv. r brukte folkemusikk som inspirasjonskil­

de. Både folkemusikk og eventyr ble samlet inn og var med på

å danne grunnlaget for en nasjonal identitet.

Da folkeeventyrene skulle samles inn, fikk imidlertid inn­

samlerne problemer. Hvordan skulle de skrive ned det som

folk fortalte? Det eksisterte ikke noe norsk skriftspråk.

t var jo blitt dansk i løpet av unionstiden. Folk

fortalte eventyrene på sin egen dialekt, og hvis innsamlerne

� � ���������� ���� �� ���� i �����Dahl var en av de mest �� !"

landskapsmalerne # $ %&''( ���� �

99

) - *+,,-./001t

i stor grad svært ofte

kilde/n ressurs, grunnlag 2345657859:5n karakter,

spesielle trekk

emne/t tema, stoff,

materiale

å ;34e i takt med tiden

passe til den tiden man

lever i

å svindle, -et lure, bedra

undertrykkende som

holder folk nede eller

tilbake

løgnaktig som lyver mye

feig redd, ikke modig

herredømme/t makt

skrev dem ned på dansk, mistet historiene mye av sin sær­

egenhet. Men å skrive dem ned på dialekt var heller ikke så

lurt. Folk var ikke vant til å lese dialekt, og dessuten varierte

dialektene mye fra sted til sted.

De mest kjente innsamlerne, <=>=r ?@ABC>=n Asbjørnsen og DEAF=n GH= , valgte i hovedsak å skrive på dansk, men de tok

med mange norske ord, og særlig i replikkene ble språket

sterkt preget av norsk uttrykksmåte. Behovet for et eget norsk

skriftspråk ble stadig klarere.

Kjente forfattere som Henrik IJC=n og KLEAMC>L =AMe KLEAMCHn

skrev også de fleste av verkene sine på dansk, men de valgte i

stor grad temaer som hadde forbindelse med norsk historie

og med livet på landet. Mange forfattere valgte emner fra

middelalderen, fra tiden før Norge kom i union med Danmark.

Slike emner passet godt med den nye nasjonale oppbygningen.

Men etter hvert reagerte flere og flere på de patriotiske og

nasjonalistiske holdningene. Dessuten var dette en diktning

som ikke var i takt med tiden. Samfunnet var i forandring,

og forandringene skjedde fort. Det ble bygd nye fabrikker,

veier og jernbaner. Mange flyttet til byene, til arbeid i fabrik­

kene eller som tjenestepiker hos rike mennesker. N o e n -

særlig industrieierne - kunne tjene store penger, men de

kunne også tape alt. <ABC=Me var ofte avhengige av markedet

ute i den store verden. NMO=P>e skaffet seg rikdommer gjennom QRAPBFe metoder, der de svindlet og misbrukte folk omkring

seg. S=>>e er også en del av virkeligheten, og det er denne virke­

ligheten vi må skrive om, mente mange av dikterne. En av

dem var Henrik IJC=M. N>>=r flere historiske dramaer ønsket

han å skrive om sin egen samtid, og særlig det han mente var

falskt og undertrykkende i samfunnet. I samtidsdramaene

møter vi skipsredere som sender skip med store skader over

Atlanterhavet, umoralske politikere, løgnaktige prester og

kvinner som må kjempe mot feige og egoistiske menn. Mannen

var husets herre, mente de som satt med det økonomiske og

ideologiske herredømmet i samtiden. Kvinnene skulle bare ta

seg av mann og barn. Derfor føler Nora og andre kvinneskik­

kelser hos IJC=n at de sitter i T=t UQOO=@L =VT.S

e skal WRAe

søte og morsomme, men de har ingen virkelig innflytelse.

100

e Skram en g e

og forfatter på 1800-tallet

Amalie m (1846-1905)

kerte folk i sin samtid Hun var

kvinne og politisk radikal, hun

skilte seg fra mannen sin, tok med

seg de to e og e at

hun ville e dem ved å skrive

artikler om litteratur. Dessuten

ønsket hun å skrive romaner. En

kvinnelig, skilt romanforfatter?

Nei, det gikk nesten ikke an!

Det gikk an. Etter mye mot­

gang fikk hun utgitt sin første

roman, Constance Ring, i 1885.

Motstanden var stor da boka kom

ut. "En umoralsk og skandaløs

roman", skrev kritikerne, og mange vendte seg bort fra henne,

også venner og forfatterkolleger.

Hva var det de reagerte på? For det første skriver Amalie

Skram åpent og dristig om kvinnelig seksualitet, for det andre

anklager hun både mennene og samfunnet for at kvinnene går

inn i ekteskapet med angst for alt som har med seksualitet og

begjær å gjøre. Kvinnene blir oppdratt til å være "rene" og uten

kunnskaper om det seksuelle. Mennene, derimot, er ofte erfarne

med mange forhold bak seg. Deres erfaring og begjær skremmer

kvinnene, blant dem Constance Ring, slik at de føler motvilje

mot seksuallivet.

Både Henrik Ibsen og Amalie Skram ønsket å beskrive virke­

ligheten så sannferdig og realistisk som mulig. De ønsket også å

problematisere og kritisere det de mente var feil. For Skram

betydde dette at alle sider av virkeligheten skulle beskrives, også

livet til de fattige, de som drikker for mye eller må prostituere

seg for å tjene til livets opphold. I litteraturhistorien beskrives

hun ofte som naturalistisk (se definisjonen på side 102). Et hoved­

verk i forfatterskapet hennes er Hellemyrsfolket (1887-1898), en

slektsroman i fire bind. Gjennom beskrivelsen av Sjur Gabriel,

kona Oline og slekten etter dem forteller hun om nøden og

hverdagsslitet hos fattigfolk i første halvdel av 1800-tallet. Sjur

X - YZ[[\]^__`t

å , -te si, uttale,

si klart fra

å gå an være mulig

skandaløs skammelig,

forargelig

å vende, -te seg bort

fra holde seg borte fra,

snu ryggen til

dristig modig

begjær/et lyst, sterk

lengsel

forhold/et her: seksuell

forbindelse

n antipati

nød/en stor fattigdom

slit/et hardt arbeid

trøst/en hjelp, støtte,

oppmuntring

nådeløs uten barmhjer­

tighet

å knekke (knakk - har

knek(ke)t) sammen gi

opp, ikke orke mer,

bryte sammen

aba

- 1800-tallet l og Oline har ni barn, og de lever på sultegrensen. De

er småbønder, men jorda er steinete og vanskelig å dyrke.

Oline er dessuten alkoholiker, brennevinet er blitt hennes

eneste trøst. Sjur Gabriel har en annen trøst: kjærligheten til

den yngste sønnen. Men Amalie m viser hvor nådeløst

livet kan være: Minstegutten blir syk og dør. Da knekker også

faren sammen, og Skram skriver: a den dagen av drakk

både mannen og konen i Hellemyren."

e e

Når man beskriver norsk litteratur på 1880-tallet, veksler man ofte mellom begrepene

realisme og naturalisme. Begge retningene ville beskrive virkeligheten "slik den var",

men realistene la mer vekt på å få fram det typiske og karakteristiske. Naturalistene

ønsket å være dokumentariske og skrev ofte om de fattigste og mest elendige miljøene.

Dessuten hadde naturalistene et mindre optimistisk syn på menneskets muligheter til

å forandre sin egen situasjon. De mente at mennesket ble formet av det miljøet de

vokste opp i, og at de også arvet egenskapene fra foreldrene. De som hadde fått en

dårlig start i livet, hadde ikke mange muligheter til å komme ut av den vonde sirkelen.

cde

fghijkilmnhogpmalte qrsturalistiske

bilder, som tunlvw xmfor yz{|}~s������ fra

1888 s ���

union e

181 Norge i union med Sverige.

Embetsmannsstaten.

8 Bøndene får flertall på Stortinget.

188 Parlamentarismen blir innført.

De første politiske partiene, ������� og ��� ��� blir

dannet.

188 Arbeiderpartiet blir dannet.

1898 Allmenn stemmerett for menn.

n med Sverige blir oppløst.

Norge blir selvstendig.

191 Allmenn stemmerett for kvinner.

e e e

Tidlig på t ble det lovfestet at alle barn skulle ha rett

til skolegang. r det hadde det bare vært barn av embets­

menn og velstående borgere som hadde fått utdanning.

Likevel tok det i praksis lang tid før alle fikk skikkelig skole­

gang, og det var mange analfabeter her i landet langt inn på

.

r på t bedret situasjonen seg betraktelig, og

stadig flere fikk mer skolegang. I 0 ble det bestemt at det

skulle være egne hus til skolen, og at det var obligatorisk å

møte opp på skolen. Det var sterke demokratiske og nasjonale

strømninger i tiden, og det ble et krav at bønder og vanlige

folk skulle få ta del i samfunns- og kulturliv. d utdanning

ville bidra til å redusere klasseforskjeller og sosiale motset­

ninger. g ble derfor et viktig satsningsområde for

staten, og i ble det innført sjuårig skole for alle.

I den første tiden etter at bøndene hadde fått stemmerett,

valgte de som oftest embetsmenn som sine representanter på

Stortinget. Men etter hvert som utdanningsnivået ble bedre,

ble også den politiske bevisstheten større. Stadig flere bønder

ble valgt inn på Stortinget, og fra utgjorde de et flertall.

������������t

Henrik Ibsen skrev

også dikt, som dette

fine, lille kjærlighets­

diktet:

e

De siste gjester

vi fulgte til grinden������  �¡s rester

tok nattevinden. ¢ ¡ £�¤  d øde

lå haven og huset,

hvor toner søde

meg nyss beruset.

Det var en fest kun

før natten den sorte;

hun var en gjest kun,

og nu er hun borte.

grind/en hageport

farvellets rester de siste

farvel-ord

d e ti ganger så

øde eller tomt

nyss for et øyeblikk

siden

kun bare

sort svart

¥¦§

¨ - ©ª««¬­®¯¯°t

Forsamlingen på Eidsvoll i

1814, malt av Henrik

Wergelands far, Oskar

Wergeland.

lovfestet bestemt i

loven

betraktelig mye

obligatorisk tvungen,

nødvendig

strømning/en bevegelse,

tendens

satsningsområde/t et

felt der man investerer

mye

å satse, -et gjøre en

innsats, investere

å framheve, -et holde

fram, vise fram

motsetning/en kontrast,

veldig forskjellig

intellektuell velutdannet,

skolert

Dermed økte opposisjonen mot regjeringen og mot embets­

mennenes dominerende stilling i det norske samfunnet. Norsk

folkekultur og norsk språk ble framhevet som motsetninger til

den danskpåvirkede embetsmannskulturen. ±²³å en god del

intellektuelle kjempet for å få fram et virkelig folkestyre, og

opposisjonen samlet seg i en venstreside på ´µ¶·µ¸¹²ºµ. De fleste

embetsmennene og en del velstående borgere som fryktet at

folket skulle få for stor makt, utgjorde høyresiden. » ¼½½4 dannet

disse to fløyene formelt to politiske partier, Venstre og Høyre.

For å øke velgernes makt ville venstresiden innføre parla­

mentarisme. De ønsket at den regjeringen som kongen opp­

nevnte, skulle godkjennes av ´µ¶·µ¸¹²ºµ, og at ´µ¶·µ¸¹²ºt skulle

kunne avsette en regjering som fikk stortingsflertallet mot

seg. Tidligere hadde kongen oppnevnt hvem han ville til å

sitte i regjeringen.

Det var stadig konflikter mellom ´µ¶·µ¸¹²ºt og den svenske

kongen. ¾¶¹²ºn ønsket å endre den norske grunnloven for å

styrke sin egen makt, men ´µ¶·µ¸¹²ºt hadde hittil klart å hindre

endringer. Nå ble det en ny dramatisk maktkamp mellom

kongen og Stortinget om det parlamentariske systemet. Til

slutt måtte kongen gi seg, og Venstres leder fikk i oppdrag å

danne regjering. Det parlamentariske systemet ble innført, og

kongens og regjeringens makt ble mye mindre.

Mot slutten av hundreåret ble det flere konflikter mellom

kongen i Sverige og de norske myndighetene, og ved noen

anledninger var det fare for væpnet konflikt.

I 1905 bestemte Stortinget seg for å oppløse unionen med

Sverige. Svenskekongen tenkte på å gå til krig, men han fikk

liten støtte både hjemme og i andre land. Etter en del motstand

gikk han med på å oppløse unionen. Han forlangte imidlertid

folkeavstemning for å få vite om den norske befolkningen var

enig med politikerne i at unionen skulle oppløses. Og det viste

seg at de norske politikerne hadde støtte av folket: 99,95 %

ønsket løsrivelse fra Sverige.

Den framtidige statsformen ble også gjenstand for intens

debatt. En del kjente venstrefolk og Arbeiderpartiec ønsket

republikk, men en ny folkeavstemning viste at tre fjerdedeler

av de stemmeberettigede ønsket kongedømme. En fjerdedel

ville ha republikk. Dermed fikk Norge sin første konge siden

middelalderen. (Se mer på side 143.)

a n til to e skriftspråk ¿ÀÁÂÃÄÅ ÆÇÈÇ etter ÉÊÉËÌ Skriftspråket er dansk. De fleste snakker dialekt.

Forfattere begynner å bruke norske ord og uttrykk i det de skriver. ÍÎÃ ÏÃÐ ÉÊÑÒÌ To måter å fornorske språket på: ÓÔÃÎÕÃÄÈÇ samler systematisk inn norske dialekter og lager et skriftspråk som ligger

nær dialektene, og som også henter inspirasjon fra det gamle norske skriftspråket.

Dette språket får senere navnet nynorsk. ÖÇÂ× ÖÇÂ×ÄÈÇ og andre foretrekker å beholde det danske skriftspråket, men vil gjøre

det gradvis mer norsk ved å få inn norske ord og norske bøyninger. Dette språket

får navnet ØÆÙÚÛÜÐI 1885 bestemmer Stortinget at begge språkene skal være likestilt. ÝÛ ÉÞÒÒßÁÃÜÜÈÁ har det vært mange språkreformer, og språkene er blitt mer og mer

like hverandre, men fremdeles har vi to skriftspråk.

opposisjon/en gruppe

som er motstandere av

regjeringen

å avsette (avsatte - har

avsatt) gi avskjed,

"sparke"

anledning/en tilfelle,

situasjon

væpnet med våpen

å oppløse, -te gjøre

slutt på

å forlange, -te kreve

stemmeberettiget som

har rett til å stemme

ved valg

105

1 - n norske kunstnere

t n

d siden av Henrik n er antakelig t Hamsun den

mest kjente norske forfatteren i utlandet. Han vokste opp på

Hamarøy i Nordland, og i de fleste bøkene er det nettopp

menneskene og naturen fra denne delen av landet han beskriver.

Han flyttet imidlertid tidlig hjemmefra. e var fattige,

og allerede som g måtte har reise bort for å tjene egne

penger.

I ungdomstiden hadde t mange typer arbeid. Han jobbet

blant annet i butikk og brukte erfaringene i flere av romanene.

I ei lita bygd i n var han vikar for læreren og senere

hjelpegutt hos lensmannen. Hos lensmannen fikk t låne

mange bøker, og han ble tidlig klar over at det var dikter han

ville bli. Så snart han hadde fri, skrev han, og noen av fortel­

lingene fikk han trykt opp i små hefter. Men skulle han bli

berømt, kunne han ikke slå seg ned i Nord-Norge. Han måtte

sørover til de store byene, aller helst helt til .

t var en ambisiøs ung mann, men han hadde ett lite

problem: Han hadde ikke penger til noen .

Likevel ga han ikke opp. En dag satte han seg ned og skrev et

langt brev til en rik handelsmann på y i Nordland.

Handelsmannen het , og t fortalte ham at han ville

bli en stor dikter. Dessverre trengte han litt penger for å nå

målet. e l være så snill å låne ham pengene - 0

kroner? l kjente ikke den unge mannen, men noen uker

senere kom pengene. 0 kroner var en stor sum på denne

tiden, nesten det dobbelte av årsinntekten for en lærer.

Med pengene i lomma dro t sørover. Han skrev, han

arbeidet der det var arbeid å få, skrev igjen, men erfarte at det

var vanskelig å bli en berømt forfatter. t i n

ville ikke publisere fortellingene hans, og pengene fra l

forsvant fort. Den unge forfatteren sultet. I lange perioder

bodde han i , eller , som byen het den gang,

uten penger, uten mat, og til slutt uten ytterklær. Dem måtte

han gå til pantelåneren med.

t i 1890 fikk t Hamsun publisert sin første roman.

Romanen het Sult, og mye av det som skjer i boka, ligner på àáâ

det forfatteren selv opplevde. Slik åpner romanen "Det var i 10 - Noen norske kunstnere

den tid jeg gikk omkring og sultet i , denne forun­

derlige by som ingen forlater før han har fått merker av

den ...". I dag regnes ãäåæ som en av de viktigste romanene i

norsk - og kanskje også i europeisk - litteratur, men da den

kom ut, var mange skeptiske. Den var svært annerledes enn

andre romaner, og folk forsto ikke hva boka handlet om.

Boka er annerledes enn andre romaner på denne tiden. Iste­

denfor en klar handling forteller den om en nervøs, ung mann

som går rundt og sulter. i får høre mye om mannens tanker

og følelser, men mindre om det som skjer rundt ham. Denne

mannen har ett brennende ønske han vil bli dikter. Merkelig

nok er ikke sulten bare beskrevet som noe negativt. Det er

nettopp i de verste sultperiodene at mannen klarer å skrive.

Mange av Hamsuns romaner handler om rastløse personer,

som oftest menn. De drømmer om kjærlighet, men er mer opp­

tatt av drømmen om kjærligheten enn kjærligheten selv. Urolig

reiser de videre og blir en slags landstrykere i livet. çèéêëæìí îïìïer også tittelen på en av romanene hans. Her kritiserer forfat­

teren den moderne tiden. n og den tekniske utvik­

lingen ødelegger menneskene. Istedenfor å bli hjemme og

dyrke jorda reiser de sin vei, til byene og til fremmede steder.

I 0 fikk Hamsun Nobels litteraturpris. Den fikk han for

romanen ðèìîïéë ñìòêï . I ðèìîïéë ñìòêï møter vi

bonden Isak som er lykkelig så lenge han kan dyrke jorda og

leve i fred med naturen. n er en hyllest til bonden, til

den bonden t Hamsun selv egentlig ønsket å være. Etter

at Hamsun hadde giftet seg for andre gang, flyttet han sammen

med sin unge kone Marie til barndomsstedet Hamarøy. De

kjøpte seg gård og kyr og hest. Marie ble bondekone og fikk

etter hvert tre barn å ta seg av.

t Hamsun selv var ofte rastløs. Selv om han ville være

bonde, hadde han mye til felles med "landstrykeren". Når

han skulle dikte, reiste han bort fra kone og unger. Ofte var

han borte i månedsvis. Da Marie ble gravid med barn nummer

fire, ønsket han å flytte igjen. Denne gangen kjøpte han gården

Nørholm ved . Her ble han og Marie boende til han

døde i .

Som person var t Hamsun sammensatt. Han var både

kritisk til og fascinert av den tiden han levde i. Dette ser vi

også i bøkene hans. Det er ofte de personene han ønsker å óôõ

1ö - ÷øùn norske úûüýþüùÿe

���� ��� � �� ��� �� ����omkring og sultet i ���������� denne forun­

derlige by, som ingen for­

later, før han har fått

merker�� ������ ��������av � �� !�"#$ ��% �illustrert&'()*+ )* ,-&.' ,fra /0112

kritisere - de som lokker folk med nye oppfinnelser og ideer

og ikke kan slå seg til ro - som han beskriver med størst varme.

På sine gamle dager ble Hamsun enda mer kritisk. Han

likte ikke det moderne demokratiet og var skeptisk til industri­

landet England. Derimot satte han kulturlandet 3456789d

høyt, og sympatien forsvant ikke da den 98:;5<;56e bevegelsen

fikk makten. =9>? r den andre verdenskrig @ ABCBDEF) støttet

han 98:;5<?9e og Adolf Hitler. Etter krigen ble han stilt for

retten og dømt for landssvik. Da var Hamsun 88 år gammel,

nesten døv og svært ensom. Likevel var han ikke ferdig som

forfatter. I 1949 kom GH � ��� ��� #���� ut. Den er både ei

slags dagbok og ei bok der han forsvarer mange av de syns­

punktene han hadde under krigen.

erfaring/en kunnskap om livet å forlate (forlot - har forlatt)

lensmann/en lokal politimann gå bort fra

å bli klar over forstå handling/en det som skjer i ei

hefte/t blad eller liten bok som bok eller en film

ikke er innbundet brennende veldig sterkt

å nå (nådde - har nådd) målet rastløs urolig

komme eller arbeide seg dit landstryker/en vagabond,

man ønsker person som reiser omkring

forlag/et firma som utgir bøker uten fast adresse

pantelåner/en person som sammensatt kompleks

låner ut penger og får ting å være IJKLMNOPt av være betatt,

eller klær som garanti fengslet, opptatt av

å lokke, -et overtale,

friste, narre

oppfinnelse/n det å

finne opp eller lage

noe som ingen andre

har gjort

å bli stilt for retten få

beskjed om å møte for

en domstol

landssvik/et forræderi

mot landet

døv ikke kunne høre QR8

Ringen ST - UVWn norske XYZ[\ZW]e

Jeg så en gang i et selskap en ung kvinne forelsket. Hennes øyne var da dobbelt blå og

dobbelt strålende, og hun kunne slett ikke skjule sine følelser. Hvem elsket hun? Den unge

herre borte ved vinduet, husets sønn, en mann med uniform og løverøst. ^g _ d hvor

hennes øyne elsket den unge mann, og hvor hun satt urolig på stolen!

Da vi gikk hjem om natten, sa jeg fordi jeg kjente henne så godt:

Hvor abcdt er lyst og herlig! Har du moret deg i natt? ^g for å imøtekomme hennes ønske

trakk jeg min forlovelsesring av fingeren og sa videre: ed, din ring den er blitt meg for trang,

den trykker meg. Hva om du lot den gjøre større?

Hun rakte hånden ut og hvisket: _i meg den, så skal den nok bli større. ^g jeg ga henne ringen.

En måned etter treffer jeg henne igjen. Jeg ville spørre om ringen, men lot det abcd. Det haster ikke enda, tenkte jeg, la henne ta seg enda bedre tid enn en måned.

Da ser hun ned i gaten og sier:

Det er sant - ringen. Det gikk uheldig med den, jeg har forlagt den et sted, jeg har mistet den. ^g etter dette venter hun på mitt svar. Er du sint derfor? spør hun urolig.

Nei, svarte jeg. ^g _ d hvor hun gikk lettet bort da jeg ikke var sint derfor! eå gikk et helt år. Jeg var atter igjen på gamle tomter og vandret en aften en kjent, kjent vei.

Da kommer hun meg i møte, og hun har tredobbelt blå og tredobbelt strålende øynefmen hennes munn var blitt for stor og blek.

Hun ropte lang vei: Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har funnet den igjen, min elskede, og latt den

gjøre større. Nå ska! den ikke trykke deg mer.

Jeg så på den forlatte kvinne, og på hennes store, bleke munn. ^g jeg så på ringen.

Akk! sa jeg og bukket meget dypt, den ring er vi uheldige med. Nå er den så altfor rommelig.

Knutghijklm nopjqhr 1897

Spørsmål til teksten

Hva slags forhold er det mellom jeg-personen og den unge kvinnen?

Hvorfor tar jeg-personen av seg ringen etter selskapet?

Hvordan reagerer den unge kvinnen? sn måned senere treffes de to igjen, men jeg-personen spør ikke om ringen. tuvwxvr ikke, tror dereyDet går et helt år, og så møtes de igjen. tuvwz{n har den unge kvinnen det nåytua betyr det at |}~��~s munn var blitt for stor og ��~�|ytua er det jeg-personen prøver å fortelle henne til slutty ��9

1� - ���n norske ��������e

slett ikke aldeles ikke, ikke i å trykke, -te klemme, presse en gang tilbake

det hele tatt å la den gjøre større la noen på gamle tomter på steder

løverøst/en dyp, høy stemme, (f.eks. en gullsmed) utvide den man kjenner fra før

stemme som en løve la det være ikke gjøre det å vandre, -et spasere, gå

hvor været er lyst og herlig det haster ikke det er ikke å komme meg i møte

så lyst og herlig været er nødvendig å skynde seg komme mot meg

å more, -et seg ha det mor- å forlegge (forla - har for- hun ropte lang vei hun ropte

somt lagt) noe legge noe bort mens hun sto langt borte

å imøtekomme gå med på, uten å finne det igjen forlatt ensom, alene tilbake i

oppfylle er du sint derfor er du sint etter at noen har gått sin vei

den er blitt meg for trang på grunn av det rommelig stor

den er blitt for trang for meg å være atter igjen være enda

110

e

Knut Hamsun er en kontroversiell dikter også i dag. Noen

mener at man ikke må glemme hans nazistiske synspunkter

under krigen. Derfor blir det protester hver gang det blir

snakk om å lage en statue av ham eller kalle opp en gate

etter ham. Andre mener at man må skille mellom mennesket

Hamsun og dikteren. Dikteren Hamsun fortjener å få navnet

sitt på et gateskilt, mener de. Hva mener dere? Kjenner

dere til kontroversielle kunstnere i andre land?

1� - ���n norske ��������e

Billedhuggeren Gustav Vigeland ble født i Mandal på

Sørlandskysten. Faren var møbelsnekker, og v likte å

hjelpe ham i verkstedet. å skolen var han flink i tegning,

men ellers kjedet han seg og gjorde ikke flere lekser enn han

var nødt til. "Han kan når han vil," skrev læreren i karakter­

boka hans. Gustav visste tidlig at han ville bli billedhugger,

men da måtte han lære seg anatomi og å tegne akt, det vil si

nakne mennesker. ��� var ikke så enkelt i den lille, pietistiske

byen Mandal. Han fikk tak i en bok i anatomi, og i all hem­

melighet forsøkte han å tegne sin egen kropp. n

hans passet på og kom løpende opp trappa dersom moren var

i nærheten: "Kle på deg, Gustav, for nå kommer

111

1� - ���n norske  ¡¢£¤¢�¥e

"Sinnataggen " er en av de

mest¦ §¨§©ª«¦ ¬ª¨¬ ­®¯°± ¨¯²

rene ³ ³µ¶·¸¹º»¼ ¸½¾¶¹¿

flyttet han til . t var vanskelig å finne et arbeid

der, og akkurat som forfatteren Knut Hamsun sultet han mye.

enkelte perioder sov han ute i skogen eller prøvde å få tak

over hodet på et loft eller i en kjeller.

Hele tiden tegnet han, men han var usik­

ker på seg selv og sine evner. En kald

vinterdag bestemte han seg likevel for å

prøve lykken. Han dro til en eldre, berømt

billedhugger i byen for å vise fram teg­

ningene. Billedhuggeren het Brynjulf

Bergslien og er mest kjent for monumentet

av kong Karl Johan på hest utenfor slottet

i Oslo. Billedhuggeren tok seg av gutten,

sendte ham til lege og skaffet ham et sted

å bo. Han så også at gutten hadde et stort

talent, og Bergslien ble hans første lærer i

hovedstaden.

Senere fikk Gustav Vigeland stipendier

for å studere i Frankrike og i . s

traff han den kjente, franske billedhuggeren

Auguste n og ble inspirert av hans

sensuelle skulpturer, ikke minst "Kysset"

som Rodin laget i . Forholdet mellom

mann og kvinne ble etter dette et viktig

tema hos , et forhold som ikke

bare viser kjærligheten, men også sjalusien,

angsten og tvilen mellom de to. a ble

han g opptatt av skulpturer fra renes­

sansen, og han ble også begeistret for de

egyptiske statuene som står i Vatikanmuseet

i Roma. Han likte de rolige og enkle

linjene i disse skulpturene. kunsten hans senere ser vi at

idealet nettopp er enkle, monumentale former, uten for

mange detaljer.

a han kom tilbake til , laget han en rekke skulpturer

av nakne mennesker i forskjellige stadier av livet. Felles for

disse figurene er at de er lange og magre, slik at man kan se

skjelettet under et tynt lag av muskler og hud. e var

ikke skulpturer som rike mennesker ønsket å kjøpe til stuene

sine, og Vigeland hadde som regel store økonomiske proble­

mer. Noen penger fikk han imidlertid for å lage portretter

112

av kjente menn og kvinner. alt modellerte han over

portretter, og mange av dem hører til de beste i kunsten

hans. Han laget også enkelte større statuer av kjente personer,

blant annet av dikteren Henrik

Wergeland (se side 97). Statuen

står i Kristiansand der Wergeland

ble født, og viser oss dikteren

som har stoppet et øyeblikk

mens han går på tur. Det er

tydelig at Wergeland konsentrerer

seg og får ny inspirasjon mens

han lukker øynene og lener seg

bakover.

Når nordmenn hører navnet

Gustav Vigeland, tenker de først

og fremst på den store ÀÁÂÃÄÅÆÇÈÉparken i Oslo. Den arbeidet

Vigeland med de siste 40 årene

av sitt liv. Ideen fikk han allerede

i 1890-årene mens han var i

Italia. I de italienske byene så

han mange vakre fontener, og da

han kom hjem, lurte han på om

ikke Oslo også ville ha et eget

fonteneanlegg. Hovedstaden

takket ja og samlet inn penger

slik at Vigeland kunne begynne

med arbeidet.

Først laget han en modell som

viser seks nakne menn som løfter

en diger skål av bronse. Senere

plasserte han 20 statuer i stein

rundt fontenen. Fonteneanlegget

ble svært stort, og det var ikke lett å finne ut hvor det burde

stå. Etter mange års diskusjoner ble det i 1927 bestemt at

fontenen skulle plasseres der Vigelandsparken er i dag.

Gustav Vigeland hadde imidlertid flere planer. Han ønsket

også å lage en høy søyle med figurer som skulle hugges ut av

én eneste granittblokk. Denne søylen, som kalles ÊËÆËÄÁÌÌÃÆÍer 17 meter høy og inneholder 121 figurer som beveger seg

oppover mot toppen.

11Î

ÏÐÑ ÒÓÔÕÖÑ×ØÙÚ ÑÐÛÕ×ÜÕØÝÞßÞàáââãß i bakgrunnen.

1ä - åæçn norske èéêëìêçíe

1î - ïðñn norske òóôõöôñ÷e over år arbeidet Vigeland med skulpturene i Vigelands­

parken. Han tegnet og laget modeller, og noen av de beste

steinhuggerne her i landet hjalp ham med å hugge til de store

granittblokkene. I dag består parken av 192 grupper med '

skulpturer i bronse, granitt og smijern. Disse skulpturene er

svært forskjellige fra dem Vigeland modellerte da han var

ung. Istedenfor høye, magre personer finner vi her brede,

tunge, massive figurer. Ikke alle likte - eller liker - skulpturene

i Vigelandsparken, og noen av kollegaene hans mente at han

produserte for mye. Dette kunne gå ut over kvaliteten.

Vigelands produksjon var enorm. Ved siden av alle skulptu­

rene etterlot han seg 420 tresnitt og over 11 000 tegninger.

Han testamenterte alt til Oslo kommune, og mye av det han

laget, står nå i Vigelandsmuseet ved siden av den store parken.

Gustav Vigelands yngste bror Emanuel ble også kunstner.

Han var den første norske kunstneren som malte på våt mur,

"al fresco". På Slemdal i Oslo ligger museet hans, og der kan

man også se hans hovedverk, "Vita", et 800 m2 stort maleri som

beskriver dramatiske og erotiske scener fra menneskets liv.

billedhugger/en kunst­

ner som lager skulpturer

pietistisk som utøver en

streng religion

evne/n talent

angst/en redsel, frykt

monumental stor,

imponerende

fontene/n skulptur med

vann

søyle/n slank stolpe

granitt/en svært hard

Steinart

smijern/et jern som kan

formes (smis) til ulike

figurer

tresnitt/et bilde som er

laget ved at man trykker

en utskåret, malt tre­

plate mot papir

å testamentere, -te gi

til andre som arv

e

Har dere vært i Vigelandsparken? Hva slags inntrykk fikk

dere? Hva synes dere om Vigelands skulpturer?

Mange talentfulle kunstnere har slitt hardt før de ble

anerkjente. Noen - slik som Vigeland og Hamsun - var

heldige og fikk hjelp da de virkelig trengte det.

Kjenner dere til kunstnere fra andre land som

har strevd hardt for å bli anerkjent? Hvordan levde/lever

de?

Også i dag har mange kunstnere lav inntekt her i landet.

De fleste må derfor ta annet arbeid ved siden av. Staten

gir imidlertid en viss støtte i form av stipender (111 mil­

lioner kroner i 1997). Noen mener at alle kunstnere bør

få en fast lønn fra staten. Andre mener at det å være

kunstner ikke er noe "yrke". De mest talentfulle vil

overleve, mens andre bør finne seg en annen jobb. Hva

mener dere?

11ø

1ù - úûün norske ýþÿ��ÿü�e

Edvard Munch blir regnet for den store mester i

norsk malerkunst. Faren var lege på østkanten i Oslo.

n var likevel elendig, fordi mange av pasi­

entene var så fattige at de ikke kunne betale for

behandlingen. Da Edvard var fem år gammel, døde

moren hans av tuberkulose. Hun ble bare 3 år og

etterlot seg fem små barn. Faren forandret seg etter

dette. Han hadde alltid t dypt religiøs, men i

oppveksten følte d at farens religiøsitet ble så

mørk at det grenset til sinnssykdom noen ganger.

Da Edvard ble 1 år gammel, døde søsteren Sofie

av samme sykdom som moren. Det gjorde et vold­

somt inntrykk på ham, og han har malt en rekke bil­

der fra denne perioden i livet. "Sykdom, galskap og

død var de sorte engler som sto vakt ved min vugge,

og siden har fulgt meg gjennom livet," skriver han.

Et av hans mest kjente bilder heter "Det syke barn"

���� syke barn", 1885-86

11�

1� - �n norske � ������e

sinnssykdom/men

alvorlig sinnslidelse,

galskap, psykose

å stå vakt passe på,

holde vakt

vugge/n eller -a baby-

seng som kan bevege

seg fra side til side

aften/en kveld

sinnsstemning/en den

stemning eller humør

man er i

å befinne (befant - har

befunnet) seg være

å flørte, -et kurtisere

forventningsfull spent,

håpefull

og viser en ung pike like før hun dør. Dette bildet malte

Edvard om igjen flere ganger. Han ville beskrive hvordan

han selv opplevde søsterens død, og dype skrapemerker i

malingen forteller hvor intenst han har arbeidet. Alle former

og linjer er uklare. Det virker som om alt er sett gjennom

tårer.

"Det syke barn" ble vist på en utstilling i 1886, men publi­

kum var rasende. Bildet var ikke ferdig, mente de. De ønsket

seg naturalistiske bilder, der man maler virkeligheten "slik

den er", og der man kan se detaljene i bildet. Edvard Munch

ønsket imidlertid ikke å male slik. "Saken er at man til for­

skjellige tider ser med forskjellige øyne. Man ser annerledes

om morgenen enn om aftenen. Måten man ser på, avhenger

av den sinnsstemning man befinner seg i. Det er dette som

gjør at et motiv kan sees på mange måter, og det er det som

gir kunsten interesse," skriver han.

Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, først og

fremst i Frankrike (Paris og Nice) og i Berlin i Tyskland. I

Berlin ble han kjent med andre kunstnere fra ulike land, slik

som den svenske forfatteren August Strindberg og den polske

forfatteren Stanislaw Przybyszewski. I denne perioden malte

han en rekke bilder som har fått navnet "Livsfrisen". Han

skriver i dagboka i 1889: "Det skulle ikke lenger males interi­

ører, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle være

levende mennesker som puster og føler, lider og elsker. Jeg

skulle framstille en rekke slike bilder." Bildene fra "Livsfrisen"

forteller om livet fra pubertet, gjennom den modne kjærlig­

heten til alderdom og død.

I et av bildene, "Pubertet" fra 1893, ser vi en ung, naken

pike som sitter ytterst på sengekanten. Med redde, åpne

øyne stirrer hun inn i det ukjente som ligger foran henne,

samtidig som hun beskytter seg ved å legge armene i kors.

Lyset fra venstre danner en mørk, truende skygge bak

henne.

I "Livets dans" fra 1889/90 møter vi mennesker som danser

og flørter på stranda en sommernatt. Men bildet forteller

også noe mer. Den hvitkledde piken til venstre er kanskje

den unge piken som ennå står og smiler og drømmer, for­

ventningsfull til livet og kjærligheten. I midten danser hun,

kledd i flammende rødt, som kjærligheten selv. Til høyre

står hun skuffet og bitter med mange ødelagte illusjoner.

116

1� - ���n norske ��������e

���� !" " � #$%&11'

1( - )*+n norske ,-./0.+1e

234564 2789:

Bildet "Skrik" fra 1893 er det mest berømte bildet av Edvard

Munch. Han forteller selv om bildet at han gikk bortover en vei

mens sola gikk ned. Himmelen ble plutselig rød som blod. Han

ble stående og skjelve av redsel, det var som om hele naturen

skrek. Det er dette han vil male, ikke bare et menneske som

skriker. t uttrykker redsel, det uhyggelige ansiktet, de urolige,

bølgende linjene i landskapet og de voldsomme fargene. Dette

bildet er et tydelig eksempel på den retningen innenfor kunsten

som Munch var med på å skape, og som vi kaller ;<=> ?;=@ ABC=D;BEEkspresjonistene skulle ikke bare gjenskape det de så, men

uttrykke noe av det Ft følte i situasjonen.

118

Munch levde et urolig liv. Han reiste mye, og i perioder

var han svært nervøs og misbrukte alkohol. Etter et nerve­

sammenbrudd og et sykehusopphold bestemte han seg for å

reise tilbake til Norge for godt. Nå begynte han også å male

på en ny måte. Han malte med lyse, kraftige farger og ble

mer opptatt av den positive energien i livet og naturen rundt

seg. Forandringen ser vi tydelig i et av hovedverkene fra

denne perioden, utsmykkingen av GHIJKLMINKNKNM OPQO i Oslo.

På kortveggen stråler en mektig sol, og strålene slynges ut

med stor kraft mot publikum.

11916 bosatte Edvard Munch seg på Ekely utenfor Oslo.

Her bodde og arbeidet han til han døde i 1944. Alle bildene

ble testamentert til Oslo by, og mange av dem kan vi se i

Munchmuseet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Også i andre

gallerier rundt om i landet kan vi studere Munchs malerier

og grafikk.

1R - STUn norske VWXYZXU[e

\]^_`ab cdeb \f ghiijgikk

119

lmnopg qoa et ros

v til tnupod vwxyh qoa z{zmsosn |x}so~der hun

mo{zmsr sin deprimerte ro�r og q�oms��sr qoa

livet ��s��e i ��o}s� ��������2

Kjære Edvard

Tross all ���������t vi kunne lide av, hadde vi utrolig meget �������g sammen. Tross feilaktig opdragelse gikk der alligevel

bra for oss. Det er sant som ����a sa på sin siste fødselsdag:

Vi har hatt alle en utrolig energi. Laura tok examen i tillegs-

prøven i latin og mathematik og flere fag og fikk 1. Så hjalp

hennes flinkhet i håndarbeide henne, utrolig med nydelige

arbeider fikk hun utført. Tante var en stor balanse for oss alle,

og papa kunne i lange tider være bra, og vi koset oss da svært

godt sammen. På Hauketo hadde papa og jeg det med å

vinne over hverandre hvem som kom først inn om morgenen

til kaffebordet og vi hygget oss da med å riste brød og med

kaffe. Jeg hadde en umådelig arbeidskraft, først kjempet jeg

med mine umulige spillefingre inntil jeg fikk for en stor del

bukt med dem, og så satt jeg i 36 år ihærdig med elever. På

samme tid fikk vi de hyggelige breve fra dig, de var full av

omsorg for oss alle, tante og jeg var henrykt når de kom. (---)

Tross all den lidelse du har hatt med dine penge, har du fått

gjort det meget godt for oss. Mange gange i din vanskelige

tid sendte du oss 150 kr. ret som det var, og de kom til stor

nytte både for Laura og oss. Når jeg tenker tilbake står det for

mig som Laura sa: Vi hadde alle uhyre energi og arbeidskraft,

og det har hjulpet oss alle.

(...)

Gid du kunne få mere ro.

Din hengivne Inger

e �a for deg ett eller flere bilder av �����d Munch eller en

annen berømt maler og fortell om det til de andre i grup­

pa. Du kan ta utgangspunkt i farger, komposisjon, måter å

male på eller hvordan du opplever og liker bildet/bildene.

10 - Noen norske kunstnere

120

d t er den e e forfatteren og den e

e kvinnen m har fått nobelprisen i litteratur.

(Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen i 1903 og Knut Hamsun i

1920.) Hun mottok prisen i 1928, først og fremst for de

romanene hun skrev fra middelaldertiden i Norge.

n henne var en t arkeolog m v doktor

avhandling om g i .

nom det han fortalte og forklarte ble hun tidlig t i

. n e om at de to en gang i framtiden e

arbeide men e e han da d bare var

11 år gammel. Moren satt igjen med tre døtre og dårlig øko­

nomi. v om d var gikk hun ut i t

allerede m 16-åring og jobbet som kontordame i ti år.

I mange av bøkene sine er det nettopp dette livet hun for­

teller om fattige ofte ugifte kvinner i dårlig betalte jobber

kvinner m r og lengter etter noe annet. n

e å skrive, forteller hun selv, for å se hva som bodde

inne i vanlige, grå hverdagsmennesker, og hun solidariserer

seg med de personene hun skriver om.

d t e opp med og det er de

e romanene hun t og t er t for.

punktet i henne p er romanene om n

t mellom 1920 og 1922. t er et tre

k der handlingen er lagt til og verket for

teller om liv fra barndom til . n r opp på

en stor gård i . n er en

klok og t mann og r for ham er

. n r og beundrer ham likevel er det ingen

hun kommer til å skuffe så hardt. Da hun er 15 år gammel,

følger hun farens vilje og gode råd og forlover seg med

arvingen til nabogården. Men like etter treffer hun den store

kjærligheten i adelsmannen og kvinnebedåreren d

. n t til d r hun alle m

har trodd på henne, både den mannen hun er forlovet med,

og faren. Hun får det til slutt som hun vil, og blir gift med

men oppdager at hun er gravid da hun forbereder

. e i livet r hun alltid en r d for det

hun har og hun er å bitter på . n r

ikke alltid det han lover og hun ikke han tar

t 1  - ¡¢£n norske ¤¥¦§¨¦£©e

ª«1

1¬ - ­®¯n norske °±²³´²¯µe

¶·¸¹º¸» Lavransdatter og ridder Erlend - fra filminnspillingen av trilogien i 1994. ¼½½

verken overfor henne eller barna ¾¿À¿Á. ÂÀÃÁÄÃn ÅÀÆÇ¿r å finne

fred hos GudÈ men ÉÆÀÁt ÁÊm eldre kvinne forstår hun at hun

ikke kan finne denne freden så lenge hun er bitter og stenger

kjærligheten ute.

Bøkene om ÂÀÃÁÄÃn ËÌÇÀÌÍÁ¾ÌÄÄ¿r gir ÊÁÁ et ÃÍÄ¿À¿ÁÁÌÍt bilde

av ÍÊÀÁk middelalder. Î;Á¿ t ÁÏÀÃÇ¿r ¾¿ÄÌÐÑ ¿Àt om ÒÓÁÈ ÏÐÔr

og ÕÌÄÁÏÃÏÏ¿r på den tiden. Samtidig skriver hun om følelser

og konflikter i kjærlighetslivet som engasjerer folk også i dag.

I et berømt sitat sier hun at normer og skikker kan forandre

seg, og det kan også menneskets tro og hvordan de tenker.

Men menneskets Ö× ØÙÚØÙ forandrer seg aldeles ikke.

Under den andre Ç¿À¾¿ÍÁÏÀÃÛ¿n ÁÏÀ¿v ÜÃÛÀÃd Î;Á¿ t mange

artikler mot ÍÌÝÃÁÕ¿n ogÑ Æ¾¿ÉÊÀÉÆÐÛ¿ÐÁ¿Í¿. ÞÓn måtte derfor

flykte fra landet og kom til ÎÜA etter en lang À¿ÃÁe ÛÑ ¿ÍÍÊm ÜÇ¿ÀÃÛ¿È ÜÊÇÑ ¿ÄÓÍÃÊÍ¿n og over ÜÄÃÐпÒÌÇ¿Ä. Þ¿ r ÉÊÀÄÁÌÄÄe hun

å skrive artikler mot ÍÌÝÃÁÕ¿n og holdt foredrag om ßÊÀÛe

og ßÊÀ¾¿Í . àÄÄ¿ r krigen À¿ÃÁÄe hun tilbakeÈ og i áâã9 ¾Æ¾e

hun i ÒÑ ¿ÕÕ¿t ÁÃÄt på Lillehammer.

e

I bøkene om ÂÀÃÁÄÃn ËÌÇÀÌÍÁ¾ÌÄÄ¿r blir ÏÑÔÀÐÃÛÒ¿Ä¿n

mellom ÂÀÃÁÄÃn og àÀпÍd ÁÌÄt på prøve.

Fortell hverandre om romaner eller fortellinger fra andre

land der et forelsket par kommer i konflikt med sine

omgivelser og må kjempe for kjærligheten. ÞÇa ÁÏÑ¿ÀäÞÇÊÀ¾Ìn ÁÐÓÄÄ¿r ÒÃÁÄÊÀÿÍä

1å - æçèn norske éêëìíëèîe

doktoravhandling/en Ä¿Áe

trebindsverk/et verk

eller Á¿ÀÃe ÁÊm består

av tre bøker

å være lagt til foregå

arving/en person som

overtar eiendom, peng­

er eller andre ting fra en

slektning, vanligvis etter

at slektningen er død ïðñòòóôóõö÷ó÷øón sjar­

mør, en person kvinner

lett blir forelsket i

å forberede, -te

planlegge

bitter sint og skuffet

å engasjere, -te interes­

sere

forfølgelse/n jakt, trak-

kassering, plage

ùúû

11 e e hundre årene

kraftverk/et anlegg som

produserer elektrisitet

fra vannkraft

kunstgjødsel/en gjødsel

som er laget industrielt. üýþÿ��l tilføres jorda

for å gjøre den bedre.

forbedring/en reform,

forandring til det bedre

å streike, -et legge ned

arbeidet, nekte å arbeide

i o p �����t i Telemark ligger �ý���. På begynnelsen av ��� �����t

bodde det omkring ��0 ������r her. ���ÿ�t var et

�ý �t

turistmål fordi det hadde en av Norges største og mest impo­

nerende fosser. Hi t kom en ung ingeniør, Sam Eyde. Han

kjøpte fossen og bygde verdens største kraftverk. Dette kraft­

verket ga elektrisitet til å produsere salpeter eller kunstgjødsel

av nitrogen i lufta. ��������r ble bygd, og i 1920 var �ý���n

en�ÿ������� med 9000

�������� . ��ÿ�n etter at ����e var blitt en

�������ÿ�g

��ý�n i ���,

var på mange måter god for

landet. Norge ble for alvor et

industriland, og ny teknologi,

som blant annet Sam Eyde var

med på å prøve ut, ga grunnlag

for økt produktivitet. Det var

økonomisk framgang, og livet

ble bedre for vanlige mennes­

ker. En syketrygd, som gjorde

at folk med små inntekter fikk

gratis behandling når de ble

syke, ble innført fra 1909.

Arbeiderne fikk ���å bedre

beskyttelse på arbeidsplassene,

og fra 1919 ble det��þ�

t 48

timer� �����ÿ���

e i�ÿ������

n ����å åtte timer dagen, seks

dager i uka.

Disse forbedringene foregikk

imidlertid ikke uten kamp.

Arbeidsgiverne ville gjøre pro­

duksjonen så effektiv som

mulig og ønsket ikke at arbei­

derne skulle forlate maskine­

ne. ��d et mekanisk verksted i ���

o brøt det ut en "kaffekon-

flikt" i 1900. Arbeiderne hadde � !

ingen "#$%$&'()*&+, og de måtte spise matpakken mens

maskinene gikk. Da de heller ikke fikk lov til å hente seg en

kopp kaffe til frokost, streiket de. Konflikten varte i to år, og

det var arbeiderne som måtte gi seg. ,å tross av mange nederlag oppsto det en følelse av solida­

ritet og større selvbevissthet hos arbeiderne. 17. mai 1914

gikk det to tog gjennom industristedet -.*%)/, et borgertog

og et arbeidertog. 0$#1+#'$1+t &)/g /)&. $/)2&)/1+n 34), vi +2&%+#3, arbeidertoget &5)#'e med 36/'+#/)&. $/)2+/3. 72)&&+89$'&+'/:/1+/e i &)9"*//+t ble ';<+2:1+#+, og etter hvert ble

1. mai, Arbeidernes internasjonale dag, en viktig dag for alle &$m &$2:<)#:&+#'e &+g med )#=+:<+#%2)&&+/.

>:<+n fra 1920 til &2*''+n av 1930-årene var en økonomisk

vanskelig tid - både nasjonalt og internasjonalt. "De harde

trettiåra" er et kjent begrep. Produksjonen gikk kraftig ned,

og arbeidsløsheten var stor. Over 30 % av de fagorganiserte

arbeiderne her i landet var uten arbeid i 1933.

Under de vanskelige forholdene vokste det fram nasjona­

listiske og antidemokratiske bevegelser i mange land. I Italia

hadde Mussolini makten. I Spania overtok general Franco og

i Tyskland Hitler.

Også i Norge så vi slike tendenser. I 1933 dannet Vidkun

Quisling et nasjonalistisk parti som het Nasjonal Samling.

Partiet var inspirert av fascismen i Italia og senere av Hitlers

nasjonalsosialisme. Partiet fikk imidlertid ikke mange stem­

mer ved valgene og klarte ikke å få inn noen representanter

på Stortinget.

Da den andre verdenskrigen brøt ut i 1939, forandret

Quislings situasjon seg. Norge ønsket å være nøytralt, men

9. april 1940 ble landet angrepet av tyskerne. Forsvaret var

svakt, og etter to måneder hadde tyskerne kontrollen. Regje­

ringen ga opp, og sammen med kongen og kronprinsen forlot

den Norge for å fortsette kampen fra London.

Allerede 9. april utropte Quisling seg til statsminister. I

første omgang måtte han trekke seg etter noen dager, men i

1942 dannet han en nasjonalsosialistisk regjering med seg selv

som ministerpresident.

11 - De siste hundre årene

nederlag/et det å tape

å oppstå (oppsto - har

oppstått) begynne, bli

til, danne

selvbevissthet/en selv­

sikkerhet, tro på seg selv

borger/en person som

tilhører en høyere klasse

enn arbeideren

tendens/en utvikling i

en bestemt retning

fascisme/n autoritær,

nasjonalistisk bevegelse

nasjonalsosialisme/n

nazisme, antidemo­

kratisk, antisemittisk

bevegelse

å bryte (brøt - har

brutt) ut starte

å utrope, -te seg til

erklære seg som

omgang/en runde

å kapitulere, -te overgi

seg, legge ned våpnene

undergrunnsgruppe/a

eller -en gruppe som

driver med hemmelig,

illegalt arbeid mot

myndighetene

sabotasje/n ødeleggelse

av installasjon og

lignende

illegal ulovlig

sivil ulydighet når man

nekter å adlyde landets

lover, betale skatt o.l.

som del av en politisk

kamp

makthaver/en myndig­

het, den som har makt

125

11 - De siste hundre årene

?@AB viste sin motstand mot

tyskerne på forskjellige

måter.C DEFGH IJH KLMM NAOPQ @RSTASP @UVTWX @VTAholdning.YZ [\Z]^_` \a bccdecfbg

en fortalte at

man holdt sammen. En

kam, som, stakk opp av

lommahijkllim no pqioiqoss rstuv wsx yzx r{|t}~ sxsdannet@R�PVP�P�P�������å gå ut over ramme, ����

e

å henrette, -et drepe

(person som er dømt

til døden)

Det fantes hemmelige undergrunnsgrupper som motarbeidet

tyskerne. Noen drev med sabotasje, andre ga ut illegale aviser,

og det ble organisert sivil ulydighet og passiv motstand mot

makthaverne. Samtidig måtte "hjulene holdes i gang" i sam­

funnet, og det førte til at man i mange tilfeller var nødt til å

samarbeide med okkupantene. �t �������l er �������� ����fabrikken på Raufoss. Der laget de ammunisjon for tyskerne

om dagen og drev hemmelige våpenøvelser med motstands­

bevegelsen om kvelden. ����e av dem ��m var med i ������������������� , måtte

flykte. De fleste flyktet til Sverige, som var nøytralt under

krigen. N o e n av flyktningene ble der til krigen var slutt.

Andre kom seg videre til ������d eller  ¡¢ , der de kunne

delta mer aktivt i krigen. £a krigen �������, var det 92 000

nordmenn ��m oppholdt ��g i utlandet � omtrent halvparten

av ����e var i ¡��¤���. ����r hvert tapte�¥���¤�e på flere fronter overfor russere,

briter, franskmenn og amerikanere, og i mai 194¦

måtte tyskerne

kapitulere.

126

n 11 - De siste hundre årene

a krigen var over, ønsket mange å straffe dem som hadde hatt kontakt med fienden.

Først og fremst gikk det ut over jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater. De

ble slept ut på gater og veier av rasende mennesker. Håret deres ble klipt helt kort,

noen ble barbert på hodet, andre kledd nakne, og forbipasserende spyttet på dem.

Senere startet de offisielle rettsoppgjørene. 50 000 nordmenn fikk bot eller måtte i

fengsel. 2 5 ble henrettet, deriblant Quisling.

n i mars 1

4. mars 1941 kom engelske krigsskip til Lofoten. Utenfor

Svolvær og Henningsvær på Austvågøy angrep de tyske skip

og sprengte flere fabrikker og oljetanker. Tyske sjøfolk og

norske nazister ble tatt til fange og sendt til fangeleirer. Folk

på land tok varmt imot de engelske soldatene. Engelske og

norske flagg ble satt opp i snøen, og folk sang "Ja, vi elsker".

Ryktene fortalte at britene hadde gått i land flere steder

langs kysten, og at også svenskene og russerne hadde gått til

krig mot Tyskland. Mange trodde at krigen snart var over,

og norske ungdommer fra Austvågøy - i alt 314 - ble med

soldatene tilbake til England for å fortsette kampene derfra.

Ryktene var ikke sanne, og hevnaksjonen kom allerede

dagen etter. Tyske soldater arresterte lokalbefolkningen,

henrettet de mest aktive og satte fyr på mange av husene.

Hitler mente at hele Lofoten burde brennes, men det

skjedde heldigvis ikke. Tyskerne forsto at de da ville få

svært lite fisk og tran fra Norge i lang tid framover.

Forfatteren Inger Hagerup fikk høre om hevnaksjonen

og reagerte spontant. Hun skrev diktet "Austvågøy" som

kort tid etter ble lest opp på radio fra England. Forfat­

terens navn ble selvfølgelig ikke offentliggjort. I dag er

dette diktet et av de mest kjente fra krigen.

e til t Austvågøy

Hvem er "de" og "vi" i diktet?

Forfatteren bruker mange gjentakelser. Pek på noen av

dem. Hva slags virkning har gjentakelsene?

Hva mener dere forfatteren prøver å fortelle (hva er bud­

skapet)? Hva slags ord bruker hun for å understreke bud­

skapet?

Austvågøy

Mars 1941 §De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag:

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

de kuer aldri oss. ¨©ª«¬ ­®ª«¬ °å hamre, -et slå, banke

å hugge, e slå

tusener mange tusen

steil sta, trassig

n s tydelig opposi­

sjon eller motstand

å , -et undertrykke

12±

11 ² ³e ´µ´¶e hundre årene n

· ¹º» ¼½¾¿À Á¾ÀÂÁÃÄOlav ÅÆÇÈÉÉÊ ËÈÌÍÎ rime­

lige ÏÐÑÒÓÔÕ ÔÖÖÔÕ ×ÕÒÓÔØÙÚÆÎ var flere enn ÛÜ som

møtteÝ ÍÉÞß à ÈáËÜáÜÊÆÜÆâ

I løpet av noen få tiår etter krigen utviklet Norge seg fra å

være et av de fattigste til å bli et av de rikeste landene i Europa,

Folk ønsket å bygge opp landet fortest mulig, og samholdet

var godt. Men det var stor varemangel, slik at folk trengte

rasjoneringskort for å få tak i poteter, melk eller et par sko.

t man en boks erter ved siden av potetene, måtte man

samle "merker" i lang tid. g Haakon gikk foran med e t

godt eksempel. Det fortelles at han serverte fiskeboller til

utenlandske gjester på Slottet, "for de har bare godt av å se at

vi ikke har det så fett."

Et annet problem var mangelen på boliger. Mange hus ble

brent og ødelagt under krigen, særlig i Nord-Norge, og i tillegg

ønsket svært mange unge å stifte

familie da freden endelig kom. "Sosial

boligbygging" ble derfor viktig for

regjeringen. Alle skulle ha rett til en

rimelig bolig, mente den. Utenfor de

store byene vokste ãäåæåçèæé êçê fram.

Det var store områder med bolig­

blokker for familier uten spesielt god

råd.

Selv om folk manglet mye, var

1950-årene på mange måter en positiv

tid. "Om femtiårene egentlig var så

lette og problemfrie, er tvilsomt det

var vel egentlig det motsatte. Men de

var glade fordi vi var glade. i hadde

noe å kjempe for, noe å se frem til,

noe å stå sammen om. Noe å tro på,

noe å drømme om," skriver Sigurd

B. Hennum i ei bok med tittelen ëe

gladeì íîïðñòíóíô

Etter krigen dannet Arbeiderpartiet

regjering og satt med regjerings­

makten fram til 5 - bortsett fra tre uker i . Arbeider­

partiet førte en kompromissvennlig politikk, og samarbeidet

mellom de politiske partiene var relativt godt i flere tiår

etter krigen. Det var bred enighet om hvordan landet skulle

gjenreises. Her skulle staten ha en viktig rolle. Det offentlige

128

e ta r for borgerne velferd og e for t mulig

likhet og en rettferdig fordeling.

e ble stadig bedre. ble folketrygden

t av et g . n e og l e

at alle e får en pensjon som de kan leve av. Selv om

man ikke har hatt arbeid, får man trygd når man blir år.

s man ikke har hatt inntekt eller har tjent lite, får man õö÷øùúû ú÷øü ý÷þ Dersom man har hatt større inntekt, får man

også høyere pensjon.

r hvert som velferdsstaten ble utbygd, fikk også folk

andre vaner og forventninger. n stilte større krav til det

offentlige, slik som krav om bedre veier, flere barnehager, økt

materiell velstand og lik mulighet til utdanning. De offentlige

utgiftene økte og har stadig blitt større.

11 - De siste hundre årene

På 1950-tallet fikk barna

gratis frokost på skolen, for

å sikre at alle fikk et sunt

og fullverdig måltid.

samhold/et enhet mellom tvilsomt usikkert syn til sosiale goder

folk kompromissvennlig politikk å sørge, -et for passe på

rasjoneringskort/et kort som enighet om at alle politiske forventning/en håp

man må vise fram for å få partier gir litt å stille, -te krav kreve, for­

kjøpt visse varer å gjenreise, -te bygge opp lange noe ÿ�a det ����ÿ leve godt, ha igjen

nok penger ���������n trygghet med hen- 9

11 e e hundre årene I dag synes noen at velferdsstaten har blitt for dyr. De klager

over høyt skattenivå og mener at sosialutgiftene må reduseres.

Dessuten bør det bli større konkurranse, mener de, med flere

private tilbud i tillegg til de offentlige. En slik utvikling er alt i

gang. Store samfunnsinstitusjoner som�� ��� ��������� � ����� og Posten er nå i ferd med å bli aksjeselskaper, og folk kan for

eksempel "handle" elektrisitet hos selskaper som konkurrerer,

når det gjelder pris.

Samtale

Er velferdsstaten blitt for dyr? Hvilke velferdsordninger synes dere er spesielt viktige

i samfunnet?

I dag betaler vi høye avgifter på mange varer, som for eksempel vin, brennevin,

sigaretter og bensin. Vi betaler også avgifter på mange matvarer. Bør vi betale slike

avgifter? Hvordan er prisene på forskjellige varer her i landet i forhold til andre

land dere kjenner?

Hva bør eies av det offentlige, og hva kan være privateid? Bør vi ha et statlig

Vinmonopol? Hva med kollektivtrafikken? Skolene? Helsevesenet? Bibliotekene?

n på t

En undersøkelse fra Europarådet i 2002 viser at nordmenn

flytter oftere enn de fleste andre europeere. Klart høyest mob­

ilitet var det i Danmark, med Norge, Sverige, Finland og Sveits

på andreplass. Noe av forklaringen på dette er at befolkningen

bor spredt her i landet. De som bor i distriktene, må ofte skifte

bosted for å få seg ny jobb eller videreutdanning.

Folk flytter inn til tettstedene og byene. I 1950- og 1960-

årene flyttet mange for å finne seg en jobb, gjerne i industrien.

I dag flytter unge mennesker først og fremst for å utdanne

seg. Flere jenter enn gutter sier farvel til hjemstedet i Distrikt-

Norge. "Bygdejentenes drøm: Bo i byen, god jobb og spen­

nende ektemann" var overskriften på en artikkel i Aftenposten i

2001. Avisen refererte til en undersøkelse samme år, der 400

kvinnelige studenter og elever i videregående skole ble inter­

vjuet. Undersøkelsen konkluderte med at dagens unge jenter

ser for seg spennende og varierte jobber, gjerne i skolen, helse­

sektoren eller reiselivet. De ønsker seg ektemenn med høyere

utdanning, helst bedre enn de selv har, og bare én av ti har

lyst til å slå seg ned på landsbygda. ���

Myndighetene har prøvd å redusere flyttestrømmen på for

skjellige måter. De har gitt økonomisk støtte til små og store

bedrifter i Utkant-Norge og til forskjellige servicenæringer

og turisttiltak.

For å gjøre livet lettere for folk i distriktene brukes det

også store summer på samferdsel. På grunn av spesielle geo­

grafiske forhold, med mange fjell og fjorder og store avstan­

der, har både vei- og jernbaneutbyggingen vært vanskelig. I

2000 ble verdens lengste

veitunnel, Lærdalstunnelen,

åpnet i Sogn og Fjordane.

Lærdalstunnelen er 24,5

km lang, og slår dermed

den nest lengste tunnelen,

Sankt Gotthardt-tunnelen i

Sveits, med 7,6 km.

Tunnelen gjør det mulig å

kjøre bil mellom Bergen og

Oslo hele året. Før var

deler av veien ofte stengt

om vinteren på grunn av

store snømengder.

I 1962 ble jernbanen

bygd helt fram til Bodø i

Nordland fylke. Staten

ønsket å forlenge den til Kirkenes i Finnmark, men planen

ble skrinlagt. I dag er det få som tror at resten av Nord-

Norge vil få jernbane.

Når det gjelder flytrafikken, har det vært en markant

økning i antall passasjerer. I 2001 fløy 1 349 288 passasjerer

mellom Trondheim og Oslo. Det var flere enn mellom Paris

og Roma. Luftfartsverket eier og driver 45 flyplasser. Når det

gjelder antall flyplasser per innbygger, ligger Norge på andre­

plass i Europa etter Island.

e

Er det mange som flytter fra landsbygda i andre land dere

kjenner til? Hva kan flytting bety for barn og voksne, for

forhold til familie, venner, skole og lignende?

11 - De siste hundre årene

��� ! "!#!$%&'(!� ! )%vinteren*& $+�� �"'()$!,-./0-12034spredt ikke samlet, langt

fra hverandre

tettsted/et sted med

over 200 innbyggere

å skrinlegge (skrinla -

har skrinlagt) legge til

side, ikke fullføre

markant tydelig, klar 561

11 - De siste hundre årene a til

selvfølge/n noe 78m er 79:;7<=>, noe man ikke

trenger å forklare

omtalt skrevet eller

snakket om ?@ABCDEEBn eventyr­

skikkelse, den fattige

gutten som vinner prin­

sessen og kongeriket til

slutt

FGEHIGACDGJKLBr til

avisartikkelen på neste

side:

rå herM mest luksuriøse

ligning/en skatteligning

som forteller hvor mye

man har tjent og hvor

mye man skal betale i

skatt

å gidde (gadd - har

giddet) orke

å falle (falt - har falt)

utenfor ikke være en

del av NO9n gruppa som

er rik, har god rådPå henge (hang - har

hengt) med være med,

greie å følge med

å være seg bevisst være

klar over

verdighet/en stolthet

grunnlegger/en person

som etablerer og bygger

opp noe

Wanda-senteret senter

for barn av alkoholiserte

foreldre

Qr nordmenn blitt bortskjemte? Velstanden øker, og det som

var luksus i går, er blitt det naturlige i dag. Folk krever et kom­

fortabelt liv, og standarden på boligen blir stadig bedre. Lykken

er ikke lenger en bolig på 60 kvadratmeter, slik den var i RSTU-

årene. Nå er gjennomsnittsstørrelsen over det dobbelte. A ta Vseg en dusj hver dag uten å stå i kø er også blitt en selvfølge. Qn av tre bor i bolig med minst to bade- eller dusjrom, og det

er bare 1 % som i dag WXXY har badekar eller dusj i boligen.

Noen har blitt Z[\]^ velstående i dette landet. I 2000 hadde

de ti rikeste en formue på til sammen _4 milliarder kroner. `n av de rikeste og mest omtalte er ab9:l Inge Røkke. Han

startet med "to tomme hender" og lite utdanning.`>>9

r ung­

domsskolen fikk han jobb på fiskebåt, og lønnen brukte han

til å kjøpe egen båt. I dag sitter han med aksjemajoriteten i

noen av de største industriselskapene i Norge. Han er

"Askeladden" som har blitt industrikonge, og i tillegg liker

han å vise fram rikdommen. Da han bygde seg luksusyacht til

400 millioner kroner, ble dette ivrig kommentert i mediene. a8cc9d><e9de var ikke mindre ivrige etter at hytta hans i

Oppdal sto ferdig. "Hytta" har blant annet svømmebasseng,

trimrom, 1f

baderom, 32 toaletter og 16 peiser og skiller seg

klart ut fra de fleste andre fritidshus på fjellet.

De rike har blitt rikere, men samtidig har forskjellene

mellom fattige og rike blitt større.`

n FN-rapport fra 2001

forteller at den rikeste femtedelen av befolkningen i Norge

bruker over en tredjedel av ressursene. De fattigste 20 pro­

sentene bruker bare en tiendedel.

132

11 - De siste hundre årene

ghr er ijklhm 100

k nohmp hq rhd de mp sk mpe tupp hv h, whokhmpe txmhve og

råeste yachtene. Ligningen er lagt

ut, og igjen leser vi om millio­

nærene. Hvem gidder å bry seg om

de fattige, blant dem 70 000 barn?

"Vi kjører til helvete på første

klasse," advarer Atle Dyregrov.

Han er krisepsykolog og vet mye

om hva all fokusering på rikdom,

velstand og millionærer gjør

med dem som faller utenfor,

spesielt barn og ungdom.

"Følelsen av å være mindre­

verdig blir veldig sterk og domi­

nerende for dem som aldri kom­

mer i nærheten av å ha inntekter

og formuer som havner på avi­

senes førstesider. Presset om å

være vellykket blir så stort at

mange blir småkriminelle for å

henge med, for å kunne kjøpe alt

de opplever som viktig å ha,"

sier Dyregrov.

De materielle heltene

Dyregrov mener at Norge er i

ferd med å miste viktige verdi­

normer, slik som fellesskap, soli­

daritet og klokskap. Nå handler

det om hvor mye penger du har

og hvordan du ser ut. "Har

pengene først kommet inn på

kontoen, er det ikke så viktig hva

eierne av pengene står for, og

hva de faktisk kan og bidrar med

i samfunnet," sier Ade Dyregrov.

Kjell Inge Røkke og andre

rikinger er blitt Norges nye hel­

ter, de materielle. Det er uheldig

at mediene glorifiserer dem,

mener Dyregrov. "De rike selv

har et stort sosialt ansvar og bør

være gode rollemodeller. Dette

ansvaret er de seg ikke bevisst,"

sier han. yz{ t | z}~��m

Paal-André Grinderud (39) var

aldri i nærheten av å ha foreldre

på listen over Norges rikeste.

H a n vokste opp sammen med en

enslig og sterkt alkoholisert mor.

H a n måtte derfor selv skaffe

penger til mat og klær. Stadig

flere barn i Norge vokser opp i

familier med dårlig råd. 70 000

barn er definert som fattige.

"Ungene strever hver dag

med å skaffe til veie penger for å

hjelpe foreldrene sine. De har

ikke penger til middag, turn-

trening eller klasseturen. De

mister sin verdighet, og det vil

påvirke dem som voksne," sier

Grinderud, som er grunnleg­

geren av Wanda-senteret i

Drammen.

Han mener at de rike burde

bidra mer, gå sammen og opp­

rette et fond, slik at fattige barn i

Norge får muligheten til å leve

et verdig liv. �� ���� ����� 2001 ���

t til

i r ut . t bevilge mer til

, mer til , mer til barnehager, mer til utdan

ning og . t av de ti e årene er det innført

skolestart for seksåringer, og grunnskolen er utvidet til ti år. t

er t rett til tre års videregående opplæring, og antall

studieplasser ved universiteter og høyskoler har økt betraktelig."

e a e r da han la fram

ringen g til t i år 2000. Helse og utdanning

er i dag to av de største utgiftspostene. k mulighet til

utdanning" har t et viktig mål i utdanningspolitikken her i

landet etter krigen. t vil i at folk l ha e mulighet

til å gå på skole uansett kjønn og sosial bakgrunn. 194 opp

rettet derfor n en lånekasse, k at alle m ville ta videre

gående og høyere utdanning, kunne få låne penger der og

���

12 - Utdanning og e

Her skal det bli andre

boller! Elever i sving på

videregående skole.

å få stipend. Dette har gitt resultater. n av ti ung

dommer tok n artium i , gikk 90 av ungdom

mellom 1 og 18 år på videregående skole i 2000. Samme år

hadde hver femte innbygger utdanning på universitets- og

høyskolenivå.

Videregående skole er i dag delt opp i ulike studieretninger.

n kan velge om man vil ta en generell, k utdanning

på allmennfaglig studieretning, eller om man vil satse på utdan

ning til et bestemt yrke på en av de yrkesfaglige retningene. Det

er lagt vekt på at også de yrkesfaglige linjene skal gi elevene

en god allmennutdanning, og derfor har disse linjene både

engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag i tillegg

til studieretningsfagene. n er at folk i alle r trenger

å kunne mer enn sitt håndverk. n nå viser det seg at mange

elever på yrkesfagene faller fra etter det første skoleåret

(grunnkurset). I 2001 sluttet én av tre, og dette er dramatisk,

mener både politikere og lærere. De er imidlertid uenige om

hva årsakene kan være. Noen peker på at det er naturlig at en

del ombestemmer seg underveis og søker andre yrkesretninger.

Andre mener at yrkesfagene har for mye teori, og at dette

skremmer dem som ønsker seg en praktisk utdanning. Mange

er kanskje skoletrette og vil at teorien bare skal ha sammen

heng med det konkrete t de l e .

1�

- ��������g og helse

å bevilge, -et gi, tildele

å innføre, -te ta i bruk,

introdusere

daværende som var

(hadde en bestemt

posisjon) da

uansett uavhengig av

å opprette, -et etablere

å falle fra slutte, bli

borte

underveis på veien mot

målet

e

Bør elever på yrkesfag konsentrere seg om de fagene de

trenger i yrket, og slippe fag som for eksempel norsk,

samfunnsfag og fremmede språk r er de e

fagene viktige for alle m går på skolen, uansett hva de

utdanner seg til ���

e Videregående Høyskole/Universitet

skole

10 år 3 år

1�

- ��������g og helse

avsluttende endelig,

e

påbyggingsår/et a

år på toppen av de tre

første

realkompetanse/n

virkelige, faktiske

kvalifikasjoner

å pugge, -et lese for å

lære utenat

distriktspolitikk/en

politikk som skal hjelpe

til å bedre forholdene i

distriktene

e uten videregående skole

r å kunne studere ved norske universiteter eller høyskoler

må man i de fleste tilfeller ha generell studiekompetanse. Det

betyr at man må ha avsluttende eksamen fra videregående

skole fra en studieretning som ikke er yrkesfaglig. På mange

universitetsstudier, slik som medisin, er det stor konkurranse

om studieplassene, og da er det karakterene fra videregående

skole som avgjør om man kommer inn. Dersom man har

eksamen fra yrkesfag, må man ta et ekstra påbyggingsår for å

få studiekompetanse.

dag har voksne fått en ny sjanse til høyere utdanning. Alle

som har fylt 25 år, kan søke om plass på universitet og høyskole

selv om de ikke har avsluttende eksamen fra videregående

skole. De må i stedet vise at de har realkompetanse fra arbeids­

livet. Det er det enkelte lærested som avgjør om denne kompe­

tansen er god nok. Her vil relevant arbeidserfaring være viktig.

På noen høyskoler krever man også gode kunnskaper i engelsk,

siden mye av faglitteraturen er på engelsk. Erfaringene hittil

tyder på at disse studentene klarer seg godt. Selv om de kan­

skje mangler "puggerutiner" og ikke er vant til å notere slik

yngre studenter gjør, er de ofte mer motiverte og har en mye

større livserfaring. Den nye ordningen er også god distrikts­

politikk. En voksen pleieassistent med lang arbeidserfaring fra

hjemstedet reiser antakelig hjem igjen etter at hun er ferdig

med sykepleierutdanningen. Det er mindre sjanse for at en

ung, nyutdannet sykepleier søker seg arbeid på hjemstedet.

Samtale

Fortell hverandre om utdanningssystemet i hjemlandet,

for eksempel:

Hvor mye av skolegangen er obligatorisk? r utdanningen

på et videregående nivå delt inn i ulike studieretninger,

slik den er i Norge? Har retningene ulik prestisje? Hvilke

krav må man oppfylle før man kan begynne på et universi­

tet? Er det stor forskjell på ulike universiteter når det

gjelder opptakskrav? Har dere såkalte eliteuniversiteter?

Betaler dere skolepenger? Får dere studielån?

136

n likestilling på universitetene 12 - Utdanning og helse

Selv om halvparten av studentene ved norske universiteter er

kvinner, finner man få kvinner i høyere stillinger.

Avisartikkelen nedenfor viser hvor skjev fordelingen er.

r til e

Trodde du næringslivet var ver­

stingen når det gjelder å stenge

kvinner ute fra viktige posisjoner

og sentrale stillinger? Tro om

igjen. Ved norske universiteter

holder mennene et like sterkt

grep om de viktigste posisjonene

som det gutteklubben Grei gjør i

styrerommene.

I den grad kvinner slipper til

på de tyngste vitenskapelige pos­

tene i universitetssystemet, som

professorer og 1. amanuenser, så

skjer det etter klassiske skillelin­

jer: realfag og jus for gutta —

humanistiske fag for jentene.

Matte for menn

Ved Universitetet i Tromsø, en

gang kjent for sin radikale profil,

er mer enn hver fjerde professor

på Humanistisk fakultet kvinne.

Men blant realistene på

Matematisk-naturvitenskapelig

fakultet er det bare én høne i

kurven av 47 professorhaner. Alt

i alt er kun 10 prosent av profes­

sorene i Tromsø kvinner. Det

gjør UiT til den dårligste i klas­

sen blant norske universiteter på

dette området.

Oslo har den høyeste andelen

kvinnelige professorer; 18 pro­

sent. Samtidig er andelen

kvinnelige studenter her også

høyest i landet: 59 prosent. Men

hvis antallet kvinnelige professo­

rer skulle stå i forhold til stu­

dentmassen, så burde det vært

tre ganger så mange som i dag.

Oslo-universitetet er også pre­

get av det samme kjønnsmønste-

ret som Tromsø: På matematisk-

naturvitenskapelig fakultet leg­

ger herrene i alt beslag på godt

og vel 80 prosent av alle faste

vitenskapelige stillinger. På top­

pen, blant professorene, er for­

delingen enda skjevere: ca. 90

prosent menn.

Fru Justitia har sterk tiltrek­

ning på menn med ambisjoner,

ikke minst på dem som trekker

til juridisk fakultet ved

Universitetet i Bergen (UiB).

Der viser statistikken for høstse­

mesteret 2001: En kvinnelig jus­

professor — 11 menn. Blant

amanuensene er forholdet to til

seks. Ved Juridisk fakultet i Oslo

er også mannsdominansen mar­

kant, men noe mindre påfal­

lende enn i Bergen: Nærmere

fem ganger så mange mannlige

professorer og amanusenser som

kvinnelige. �  ¡¢£¤ ¥¦¡¢£ 17.2.02

smule/n svært liten del

av noe

versting/en den/det

verste, dårligste

å holde et sterkt grep

om holde fast på, ikke

slippe taket

gutteklubben §¨©i

slanguttrykk for gruppe

av menn med stor

makt

studentmasse/n

mengden av studenter

å være preget av være

karakterisert eller

formet av

å legge ª©«¬­g på bruke,

ta

å ha en sterk tiltrekning

på noen tiltrekke, friste,

attrahere noen

å trekke (trakk - har

trukket) til her: søke

eller begynne på

137

Helsevesenet - nye r o

v om t

Norge er blant de land i Europa som bruker mest offentlige

penger til helse per innbygger. Antall ansatte i helsesektoren

er mer enn doblet på 0 år, og det arbeider flere i denne sek­

toren enn i hele den norske industrien.

e store reformer er gjennomført i løpet av de siste

årene. I juni ble fastlegeordningen innført for hele Norge.

Dette er en ordning som gir alle innbyggere rett til egen lege.

I utgangspunktet kan man velge lege selv, men ikke alle kan

være sikre på å få den legen de har på førsteplass på lista, det

vil si de mest veletablerte. De fleste er fornøyd med ordning­

en, selv om mange har opplevd at det har vært vanskelig å få

tak i legen når de har hatt behov for rask hjelp.

På tross av de store bevilgningene til helsevesenet kommer

det mange klager fra syke mennesker som ikke får den hjelpen

de trenger. Det er lang ventetid for enkelte tjenester, og på

mange sykehus må en del av pasientene ligge i korridorene.

"Norske sykehussjefer på skolebenken" sto det i avisen i

. Da reiste norske sykehussjefer til e for å lære

om effektiv sykehusdrift. Selv om Norge bruker mer penger

per pasient enn e gjør, er de norske sykehusene langt

fra så effektive. kunne fortelle at e ikke har syke­

huskøer eller ventelister. En fransk kirurg bruker 0 av

arbeidstiden i operasjonssalen, mens en norsk kirurg opererer

mellom ® og timer i uka. En av grunnene til forskjellene

er at franske leger ikke bruker tiden på administrative oppgaver.

Landet har en egen skole som utdanner sykehusledere. t

mål er å få til det e gjør: t med køer, bort med

ventetid, bort med korridorpasienter," uttalte en av de norske

deltakerne til avisen.

r vi l over livet

Resultater fra medisinsk forskning er med på å forebygge og

løse stadig flere helseproblemer. I løpet av få år vil kroppen

ikke lenger være et mysterium, mener forskerne. De er nå i

ferd med å kartlegge det menneskelige arvestoffet, og dette er

1¯

- °±²³´´µ´g og helse

drift/en virksomhet,

arbeid

138

en vitenskapelig revolusjon. Den nye teknologien vil kunne gi

hver av oss et eget "genkart" som kan fortelle hvilke syk­

dommer vi er disponert for. På den måten kan vi lettere

forebygge disse sykdommene. Noen må være forsiktige med

hva de spiser og drikker, andre må kanskje teste seg oftere

for en spesiell type kreft.

Et viktig spørsmål er likevel hvem som skal ha rett til å vite

om mine og dine arveanlegg. Dersom et slikt genkart blir

utviklet, vil mange omkring deg være interessert i opplys­

ningene. Dersom genkartet forteller at du vil dø tidlig, vil du

kanskje få problemer med livsforsikringen. Har du anlegg for

alkoholisme eller schizofreni, vil du kanskje få problemer på

arbeidsmarkedet.

Olav Gunnar Ballo, lege og politiker i SV (Sosialistisk

Venstreparti), mener at genforskningen kan stille oss overfor

umenneskelige valg. Skal en gravid kvinne få vite hvilke arve­

anlegg hennes ufødte barn har? I dag har hun rett til å ta

abort før 12. uke i svangerskapet. Ballo tror at opplysninger

om mulige funksjonshemninger og framtidige sykdommer

hos fosteret vil gjøre foreldrene usikre og også føre til flere

aborter. Dette kan skape et kaldt samfunn der man ikke

tolererer barn og voksne som er "annerledes". Han mener at

foreldre skal ha rett til å bestemme om de skal ha barn, men

ikke hvilke barn de skal ha.

Et annet kontroversielt tema er kloning av menneskeceller.

25. november 2001 fortalte et amerikansk selskap at de hadde

greid å klone et menneskelig foster på cellestadiet. Forskerne

innrømmet at cellene de hadde klonet fram, kunne vokse til

et menneske. Hensikten var imidlertid å utvikle en teknikk

som kunne brukes i medisinsk behandling, en teknikk som

blir kalt for terapeutisk kloning.

Terapeutisk kloning vil si at man kloner celler for å lage

nye stamceller som kroppen tolerer. Stamcellene er de cel­

lene i kroppen som produserer alle nye celler. Ved å erstatte

ødelagte celler i menneskekroppen med stamceller kan man

kanskje helbrede livstruende sykdommer. Forskere har håp

om at dette kan være med på å kurere sykdommer som kreft,

diabetes, Alzheimer og Parkinsons sykdom.

Mange er bekymret over utviklingen. De frykter at kloningen

er første skritt på veien mot kloning av mennesker. Selv om

det kommer forbud mot slik kloning, finnes det kanskje noen

1¶

- ·¸¹º»»¼»g og helse

mysterium/-iet noe

man ikke kan forklare

gen/et arveanlegg, arve­

faktor

å kartlegge lage en

oversikt, tegne et kart

over

å ha anlegg for være

disponert for

å ta abort ta bort/fjerne

fosteret før det er leve­

dyktig

svangerskap/et perioden

en kvinne går gravid

funksj onshemning/en

handikap

foster/et ufødt barn

å tolerere, -te finne seg

i, tillate, tåle

kontroversiell som det

er uenighet om,

omstridt

å klone, -et bringe fram

genetisk identiske

individer

å helbrede, -et kurere,

gjøre frisk

13½

12 - Utdanning og helse som er villige til å bryte loven på dette punktet. En ameri­

kansk og en italiensk forsker fortalte i et tv-program at de

ønsket å klone fram barn og på den måten hjelpe barnløse

par. Barna vil da vokse opp som en kopi av en av foreldrene.

Dette er etisk uakseptabelt, mener andre og reiser spørsmålet:

Har vi i det hele tatt rett til å lage kunstig liv, og i hvilken

grad ønsker vi en slik kontroll over livet?

e

Hvilke fordeler og ulemper mener du genforskningen

har? Vil du gjerne kjenne til ditt eget "genkart"?

Mange er imot kloning, også terapeutisk kloning, fordi

det "skaper" liv som skal brukes til forskning og medi­

sinsk behandling. Hva mener du? ¾¿À

e e doblet l på fire år

1Á

- ÂÃÄÅÆÆÇÆg og helse

De siste fire årene er antallet alterna­

tive terapeuter i Norge fordoblet. I

1997 hadde Helsehåndboka registrert

2500 alternative terapeuter. I årets

utgave er det 5000 å velge mellom. I

tillegg finnes det et stort antall - kan­

skje så mange som 5000 - som ikke er

registrert noen steder. I Norge kan

hvem som helst kalle seg alternativ

behandler, åpne klinikk og ta imot

pasienter. Det er ingen krav til utdan­

ning eller erfaring.

- Så lenge du ikke setter bedøvelse

eller foretar operasjoner, kan du nær­

mest gjøre hva du vil for å helbrede

folk - og ta betalt for det, sier direktør

Per Haugum ved Statens autorisa­

sjonskontor for helsepersonell

(SAFH).

De fleste som forsøker alternativ

medisin, har først vært innom skole­

medisinen. Blant kreftpasienter vender

mellom 20 og È0 prosent seg også til

alternative behandlere. De fleste ser

på dette som et supplement til

tradisjonell behandling. ÉÊËÌÌÍr tyr

oftere enn menn til alternativ

behandling, og pasientene som prø­

ver, er oftest mellom Î0 og Ï0 år,

viser en undersøkelse ved ÐÍÑËÒÌÓÔÕÍÖ×ÓÍt i ØÙÒÚÓø i fjor.

I 1997 ble det anslått at vel ÎÛ0 000

nordmenn oppsøkte alternativ

behandling hvert år, og at omsetning­

en av naturmedisinske produkter var

på rundt 700 millioner. I år mener

man at nordmenn bruker over en

milliard kroner på alternativ behand­

ling og medisin. Mest åpne for alter­

native metoder er nordlendingene,

mens folk på det sentrale ÜÓÝÞßÌàÍt er

mest skeptiske. áâ ãäåæ çèãäå 12.11.01

Alternative behandlingsformer éêÃëìÆÅà Çv íëÄÇîÇn er ikke ïÆ, íën et ðÃÅêl ðêÇñe òëóÅÆÄêÇÆôîõö÷ìíëì. øër er et lite ðÃùÅêô:

Akupunktur er enôÅííël kinesisk íëÃ÷Äe

soí går ut på å stikke nåler i bestemte punkter

på kroppen. Dette skal gjenopprette en indre

balanse og hjelpe mot muskel- og leddplager,

angst, astma, fordøyelsesproblemer og migrene.

Aromaterapi er behandling med eteriske oljer

for å påvirke hud, muskler, blodomløp og psyke.

Fytoterapi úðìÃëíëÄÇîÇÆû er íëÄÇîÇÆîk òìðk av

planter. üe kanùýì

e ðòëóÅÆÄêët eller i konsenõtrater, avkok eller essenser

öìa røtter, planter og þ ÿ�

.

Healing er å gjenopprette en helhet i pasienõten ved å overføre helbredende krefter� ÷öÃëît via

ÃëìÅ�ëðÃëÆs hender ellerÃÅÆñëñìÅö

t úö�ëìÆ-healing).

Homøopati bruker potenserte úö÷ìÃ�ÆÆëÄë) medisiner som skal

îÃ�ìñe kroppens naturlige

forsvar motî�ñÄ÷ííëì, f.eks. depresjon,

ö÷ìñ��­

lelse ogö÷ìÄ��ëêîëî�êÅôëì

.

Lys- og fargeterapi er bruk avê�

s for å tilføõre kroppen bestemte svingninger for å gjenoppõrette kroppens og sinnets harmoni.

Soneterapi úö÷Ãî÷ÆëÃëìÅ�Çû er massasje eller

trykk på bestemte områder og reflekssoner på

kroppen. Dette skal lege blant annet indre

organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsyõstem og sanseorganer.

Vitamin- og mineralterapi er bruken av

vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. ÂÃòìëÄt innen alternativ òëóÅÆÄêÇÆô. 141

1�

- ������g og helse

20 000 unødige kreftdødsfall En sunnere livsstil og

bedre miljø ville trolig ha

hindret over 20 000 døds­

fall i de nordiske land i

løpet av ett år.

Danske forskere har

nylig tallfestet hva usunn

livsstil og dårlig miljø kos ter i form av dødsfall. �����

t på synderegisteret

står røyking, som alene

fører til at over 8000 menn

og 4000 kvinner dør av

kreft hvert år. Tallene i

undersøkelsen er hentet fra

de fem nordiske lands kreft registre og publisert i ������������ ������� of �� ��� !"��#$% Selv om

tobakksforbruk er årsak til

mer enn halvparten av

dødsfallene, er det også

andre faktorer som tar liv.

Uvettig alkoholforbruk tar

årlig livet av mer enn 1000

mennesker, forhold på

arbeidsplassen ender med

for tidlig død hos over &'(( menn, og soling er

årsak til rundt 1300 kreft dødsfall årlig.

NTB 7.02.02

l ha k ut a n At aktiv fritid i naturen gir

bedre helse, levnes liten tvil.

Nå vil helseminister Dagfinn

Høybråten )*�+) legge fram

en egen stortingsmelding

om folkehelsa for å få folk ut

i naturen.

- Et aktivt friluftsliv som

mobiliserer mange, vil være

med på å redusere etterspør selen etter helsetjenester, gi

flere friske og virksomme år,

og vil bidra til å utsette tids punktet for ulike typer

helse-, pleie- og omsorgstil

bud, sier Høybråten. ,-.���/0�1��r�2��

r at

fysisk inaktive løper dobbelt

så stor risiko for å utvikle

hjerte- og karsykdommer.

Regelmessig fysisk aktivitet

halverer risikoen for både

denne typen sykdommer og

diabetes II. Risikoen for å

utvikle kreft reduseres også

med økt aktivitet.

- Mye tyder på at fysisk

inaktivitet er i ferd med å bli

framtidens største helsepro

blem. Tallene gir grunn til å

rope varsku, sier helseminis teren. Men han kan trøste

folk med at det ikke er så

mye som skal til for at helse gevinsten er betydelig.

- En halv time daglig

mosjon med intensitet som

tilsvarer rask gange, er det

som skal til for å oppnå hel segevinst, sier Høybråten.

NTB

e 3�s en artikkel hver og fortell innholdet til hverandre. 456

1 3 - e forhold

i o i

For mange virker nok overskriften som et paradoks. 789:;<=- med en konge på toppen - virker underlig i et demokrati -

et land der folk skal styre. Nordmenn flest opplever likevel

ikke dette som noen stor motsetning, og den første norske

kongen etter løsrivelsen fra Sverige i 1905 var faktisk >n folke­

valgt konge.

Den danske prins ?@Al ble bedt om å komme til Norge

som konge i 1905. Før han sa ja til det, forlangte han folkeav­

stemning. Det ble et stort flertall som ønsket ham som konge.

Han tok det norske navnet Haakon, og han og hans kone,

den engelske prinsessen Maud, ble veldig populære.

Oppslutningen om monarkiet kan gå litt opp og ned, men

det er et stort flertall av befolkningen som ønsker et fortsatt

monarki. Når tilhengerne blir spurt hvorfor de ønsker konge­

dømme, er de vanligste svarene at det er en tradisjon, og at

kongehuset er et samlende symbol for hele befolkningen.

Kongen representerer kontinuitet under skiftende regjeringer

og er hevet over politisk krangel.

De fleste synes altså at kongedømmet fungerer greit slik

det er. Da føler man ikke behov for noen forandringer. En

republikk med en politisk valgt president virker fremmed og

ukjent for de fleste.

En grunn til at det ikke føles så udemokratisk å ha en

konge, er at kongen er uten politisk makt. Han har en sym­

bolsk funksjon, men den utøvende makten ligger hos andre. I

tillegg kommer at de tre kongene vi har hatt i moderne tid,

Haakon, Olav og Harald, har vært svært populære i befolk­

ningen. Kong Haakon la grunnen for denne populariteten da

han ble den første kongen i en selvstendig stat, og ikke minst

ble han et samlende symbol under krigen i BCDEFDG .

N o e av det som blir sagt om disse kongene, er at de er

folkelige. HIJg Olav ble populært kalt K8L<M<89NM9O og dette

navnet brukes også av og til på kong Harald. A være folkelig

blir altså sett på som noe positivt.

Men er det likevel grenser for hvor folkelige de kongelige

kan være? Både Haakon og Olav giftet seg med prinsesser, og

oppslutning/en støtte

være hevet over være

høyere enn, slippe å

delta i

omgangskrets/en folk

man er sammen med

å isolere seg stenge seg

ute

å avskaffe få slutt på

å avspeile, -te reflektere,

vise

å dabbe av miste kraft

PQR

1S - TUVWX WYZe [ U\]UVd

^_``_ abcd_` av kong Olav

er e_cdbfg hg icjk`l mmnmovarpqr stu qvwxyqt systrenge zq{rz|}{u sxqz~ ������ ������ Også kong

Olav lot bilen stå og tok

trikken for å gå på skitur.

I 2001 giftet kronprins

Haakon og Mette-Marit

Tjessem Høiby seg.

Bryllupet vakte stor

begeistring. Her vinker de

fra slottsbalkongen sam­

men med Mette-Marits

sønn Marius etter vielsen

i Oslo domkirke. ���

det har vært en tradisjon innenfor de fleste kongehus å gifte

seg med en som tilhører en kongelig eller adelig familie. Da

Harald ville gifte seg med en vanlig jente, var det ikke så enkelt.

I ni år holdt han og Sonja Haraldsen sammen i hemmelighet,

før de fikk tillatelse til å gifte seg i . Haralds far, kong

Olav, måtte godkjenne ekteskapet, og han nølte lenge. Ryktene

om at Harald hadde en venninne, gikk, og avisene skrev at

hvis Harald giftet seg med en vanlig jente, ville det bety slutten

på monarkiet. Siden er Sonja blitt en populær dronning.

Både kronprins Haakon og prinsesse Martha e har

gått på vanlige skoler. Det syntes nok alle var riktig. Men ikke

alle likte at kronprins Haakon deltok i rockefestivaler og

hadde mange slags venner, og begge kongebarna har fått

kritikk for å velge kjærester og ektefeller som er langt fra de

kongeliges omgangskrets. Kronprinsen har uttalt at det er

veldig viktig for ham å være seg selv og ikke isolere seg fra

samfunnet. "En ulykkelig konge blir ingen god konge," har

han sagt. Da han flyttet sammen med t m

Høiby før de var gift eller forlovet, var det mange som reagerte.

e gjaldt ikke minst at hun allerede hadde et barn

med en annen mann.

e var fornøyd og følte at sjansen til å få

avskaffet kongehuset økte. Men mange

andre var også begeistret. Spesielt de unge

syntes det var flott at de kongelig avspeilet

den moderne virkeligheten. Andre syntes at

nå hadde kronprinsen gått over en grense.

Hvis de kongelige skulle være så folkelige,

kunne vi like gjerne gjøre slutt på konge­

dømmet.

Diskusjonene gikk høyt både i medier og

blant folk flest. Noen ønsket et kongehus

som var hevet over vanlige mennesker, et

kongehus med en opphøyet stil. Andre

mente at nettopp den moderne, "demokra­

tiske" stilen var det som kunne redde konge­

dømmet i framtiden.

Etter et par romantiske og vellykkete

brylluper dabbet den prinsipielle diskusjonen

av, og tradisjonen med kongehus ser altså ut

til å kunne fortsette en god stund ennå.

1� - ����� ���e � �����d

����������� �¡� ¢�£ � ¤¥sesse¦§¨©ª§«¬­®¯° ¬±forfatteren²³´ µ¶·¸¹ De

giftet seg i mai 2002.

º»¼

1½ - ¾¿ÀÁ ÁÃÄe Å ¿ÆÇ¿Àd

i

Norge er et arvelig monarki der den eldste sønnen hittil er blitt konge etter sin far.

Det er nå innført likestilling, slik at også døtre kan bli regjerende dronning, på

samme måte som i England, Danmark og Sverige.

e konger etter at t e

Haakon 1905-1957 Opprinnelig dansk prins. Gift med den engelske prinsessen

Maud.

Olav 1 t med sin kusine Martha, svensk prinsesse.

Harald 1991- t med Sonja Haraldsen fra Oslo.

e konge

s Haakon t med Mette-Marit m Høiby fra .

r til å støtte monarkiet

De som ønsker monarki, oppgir disse grunnene til ønsket:

57% Tradisjon. Slik har det alltid vært. Stabilitet. ÈÉÊËÌÍÌr bra. ÎÏÐ Kongehuset er et samlende ÑÒÓÔÕl for nasjonen. ÎÖÐ Kongefamilien er gode representanter for Norge i utlandet.

1Ð Republikk er ikke billigere. Î×Ð AndreËÍÉÊÊÌÍØÉÑÙÚÚÌÍ.

Tabellen bygger på en undersøkelse i Aftenposten i mai 2001 blant et representativt utvalg

på 1000 personer over 18 år.

Samtale

Hvordan er forholdene i andre monarkier dere kjenner til, sammenlignet med det

norske

Hvilke argumenter kan dere finne for og mot kongedømme, for og mot republikk

146

s t ÛÜ- ÝÞßàáàâãe forhold

k er det folket som har makten her i landet. e

makten utøves ved at folket velger representanter til ,

et såkalt representativt demokrati. Stortinget avgjør deretter

hvem som skal danne regjering.

Folkets makt kommer til uttrykk hver gang det er valg.

Hvert fjerde år er det valg til Stortinget, og alle norske stats­

borgere over 18 år har stemmerett. Vi stemmer ikke direkte

på personer, men på politiske partier. De politiske partiene i

alle fylkene har nominasjonsmøter i god tid før valget, der de

bestemmer hvem som skal være partiets kandidater fra det

aktuelle fylket. På nominasjonsmøtene kan partienes medlem­

mer delta. For å få innflytelse på hvilke kandidater som kan

velges, bør man altså være aktivt medlem av et parti. Bare 3

av befolkningen er aktive i et parti.

å valgdagen kan velgerne finne lister fra alle partiene.

Man velger en liste og gir dermed sin stemme til partiet på

denne lista. Det som avgjør hvilken liste man stemmer på, er

ofte en kombinasjon av partiets ideologiske holdninger og om

partiet har noen personer man gjerne vil ha valgt inn på Stor­

tinget. Før i tiden var folk ofte "født inn i" et parti, slik at den

klassen man tilhørte i samfunnet, langt på vei avgjorde hvordan

man stemte. I de siste tiårene har det vist seg at velgerne er

lite trofaste mot partiene, og mange skifter parti fra valg til

valg. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen gått ned. Mange

velger å sitte hjemme i stedet for å stemme. Særlig blant de

yngste er det lav valgdeltakelse. Det snakkes om politikerforakt,

og en vanlig kommentar er at politikerne lover masse før valget,

men etterpå blir ingenting gjort. Derfor kan det være det

samme hvem som sitter på Stortinget.

En mer direkte form for demokrati har vi ved bruk av folke­

avstemning. Da stemmer folk ja eller nei til et bestemt poli­

tisk spørsmål. Folkeavstemninger har ikke noen bred plass i

det norske systemet, men ved en del viktige milepæler har

folkeavstemning vært tatt i bruk. (Se side 105 og ) e

reglene er folkeavstemninger her i landet rådgivende, ikke

bindende. t betyr at politikerne får folkets råd, men de er

ikke bundet til å følge rådet. I praksis har Stortinget fulgt

folkets vilje de få gangene rådgivende folkeavstemning har

vært tatt i bruk.

holdning/en synspunkt,

mening

langt på vei i stor grad

forakt/en sterk negativ

holdning

milepæl/en viktig epi­

sode (eg. merke langs

veien)

äåæ

1ç - èéêëì ëíîe ï éðñéêd

e

Hva mener dere om folkeavstemninger? e de brukes mer?

Hva slags politiske spørsmål egner seg til folkeavstemning, og hvilke egner seg ikke?

Hva med for eksempel disse sakene Skattenivået? ? ?

? Kongedømme eller republikk?

t o n

d hvert valg velges det representanter til Stortinget.

av plassene fordeles mellom fylkene. Det kommer et

bestemt antall representanter fra hvert fylke. e er såkalte

utjevningsmandater. De fordeles på partier som har fått for få

representanter i forhold til stemmetallet.

Stortingsvalget foregår i september hvert fjerde år.

e kan altså ikke skrive ut nye valg når de selv ønsker

det. n kan ikke oppløse Stortinget. De som er valgt

inn, sitter trygt i fire år. òó8

Når noen ønsker å påvirke politikere i bestemte saker,

kan de også lage aksjoner og demonstrasjoner. Da får man

ofte oppmerksomhet i mediene, noe som øker presset på

politikerne.

Stortinget er en lovgivende forsamling. Alle nye lover må

vedtas der. Det er også Stortinget som bestemmer hvordan

pengene skal brukes. De må godkjenne statsbudsjettet.

Som en følge av det parlamentariske systemet vi har, er det

også flertallet på Stortinget som bestemmer

hvem som skal danne regjering. Dersom et

parti har flertall på Stortinget, er det enkelt.

Men slik har det ikke vært her i landet

siden . Derfor må flere partier samar­

beide for å bestemme hvem som skal danne

regjering. Det kan skje på ulike måter.

Flere partier kan bli enige om å samarbeide,

slik at de får flertall til sammen. Dersom

man ikke klarer å bh enige om et flertalls-

alternativ, må det dannes en mindretalls­

regjering. Den kan bestå av ett eller flere

partier, men må i tillegg få støtte fra andre

på Stortinget. Ettersom landet må ha en

regjering, må partiene på Stortinget klare å

bli enige. Men Stortinget kan også kaste en

regjering når det vil, så mindretallsregje­

ringer sitter mindre trygt enn flertallsregje­

ringer. De fleste regjeringer etter 1 har

vært mindretallsregjeringer. Det har hoved­

sakelig skiftet mellom mindretallsregjering­

er fra Arbeiderpartiet og mindretallsregje­

ringer satt sammen av tre eller fire av parti­

ene , Høyre, g Folkeparti og

Senterpartiet. Arbeiderpartiet har foreløpig

ikke villet samarbeide med andre partier i

Stortinget for å danne regjering, men dette

vil antakelig endre seg i framtiden. n

andre partier har hittil ønsket å danne en

regjering sammen med Fremskrittspartiet,

men mindretallsregjeringene er til dels avhengige av støtte fra

Fremskrittspartiet i .

1ô - õö÷øù øúûe ü öýþö÷d

t flertall i t bestemmer altså hvilket parti eller hvil­

ke partier som skal danne regjering. Hvis det er flere partier,

forhandler de deretter om hvem som skal bli statsminister, og

hvem som ellers skal sitte i regjeringen. En regjering består ÿ��

1� - ����� ��e �����d

Partienes utvikling fra

april ��� til mars �� �av statsministeren og andre statsråder eller ministrer. De fleste

statsrådene er sjef for et departement som tar seg av bestemte

fagområder: utenrikspolitikk, miljøvern, sosialpolitikk, lov og

rett, samferdsel, undervisning, familiepolitikk og så videre.

Statsrådene omtales derfor vanligvis med tittel fra sitt

arbeidsområde: utenriksminister, miljøvernminister, justisminister

osv. Regjeringen har nå (i 2002) 19 medlemmer.

statsbudsjett/et over­

sikt over statens utgifter

og inntekter

departement/et del av

statsadministrasjonen,

styrt av en statsråd el.

minister

det er opp til ���������t

Stortinget kan

bestemme ������e parter dem det

angår

Regjeringen har utøvende makt og

utformer den praktiske politikken. Den v

kommer med planer om hvordan krimi­

naliteten skal bekjempes, hvordan utdan­

ningen skal bli bedre, hva som må gjøres

for å verne miljøet, osv. De fleste lovfor­

slag kommer fra regjeringen, og regje­

ringen legger også fram forslag til stats­

budsjett for Stortinget. Det er så opp til

Stortinget om de vil godta regjeringens

forslag. Ofte ligger det et langvarig

arbeid bak et lovforslag, med innhenting

av synspunkter fra berørte parter og fra

eksperter. Regjeringen kan bruke embets­

mennene i departementene til dette

arbeidet. Slike muligheter har ikke

Stortinget. de siste årene har det likevel

vært en tendens til at Stortinget vil mar­

kere sin makt i forhold til regjeringen, og

regjeringene har måttet forandre svært

mye på sine opprinnelige forslag.

Dersom det er viktig for regjeringen å få sin vilje gjennom,

kan den stille kabinettspørsmål. Det vil si at regjeringen truer

med å gå av dersom ikke Stortinget godtar det som regjeringen

har lagt fram. Hvis ikke flertallet på Stortinget ønsker en

annen regjering enn den sittende, må det da støtte regjeringen

for å hindre at den går av.

Gruppearbeid

Del elevene i grupper. Hver gruppe har ansvar for å samle

stoff om et politisk parti. Bruk aviser, leksikon, t

og partiprogrammer. r partiet i klassen. ���

e r me t 13 - ��� ! "#e forhold $%%

makt i denne sal, ble det sagt da parlamentarismen ble inn­

ført. &'#!(n skulle )*+e i stortingssalen blant dem som var

valgt av folket. &(n det er nok ganske mange andre også som

har makt i samfunnet. Det gjelder ikke minst ,-./012/23 ,04045Den norske staten har visse korporative trekk. Det vil si at

mange organisasjoner deltar aktivt i det politiske liv og har

ganske stor makt, både formelt og uformelt. Vi har ikke mindre

enn 1800 landsomfattende organisasjoner her i landet, de

fleste av dem med utgangspunkt i arbeids- og næringsliv. Det

er nok de største av disse som har mest innflytelse, kanskje

spesielt arbeidernes organisasjon 67 86'9:"�+;'9 "'"< �9(9=,

og arbeidsgivernes organisasjon, > ? 7 8>*+ 9;"� )(!s

Hovedorganisasjon). &(n også bondeorganisasjonene, rederi­

forbundet og mange andre har betydelig innflytelse. Både

små og store grupper driver lobbyvirksomhet i Stortinget og

prøver å påvirke politikerne direkte. @ den økonomiske politikken har sentralbanksjefen stor

makt. ��� ! #(+9e har gitt >�+;(s A'9k rett til å bestemme

nivået på bankrentene, og det er et viktig instrument i den

økonomiske styringen.

At mediene har stor makt, er det neppe tvil om. Den fjerde

statsmakt kalles de jo (etter Stortinget, regjeringen og dom­

stolene). Selv om både aviser og tv i utgangspunktet er politisk

nøytrale, er de i stor grad med på å sette den politiske dags­

orden. Saker som mediene velger å sette i fokus, blir annerledes

behandlet enn saker som ikke vekker slik interesse. (Se mer i

kapittel 4.)

Man kan jo også spørre om hvor mye makt politikerne skal

ha, og hvilke områder de skal bestemme over. Hvor mye staten

skal bestemme, og hvor mye som skal overlates til folk selv -

og til markedet - er det en viss uenighet om. Dette er også

spørsmål som de politiske partiene er uenige om.

landsomfattende som

dekker hele landet

rederi/et firma, selskap

som driver med skip

forbund/et organisasjon

e

Ta opp i klassen dagens politiske situasjon.

Hvem sitter i regjering nå? Er det en flertalls- eller mindretallsregjering? Hvilke

ministre kjenner dere til? Bruk stoff fra mediene. Hvilke saker er aktuelle? Hvilke

partier eller politikere er mest i søkelyset? BC1

1D - EFGHI HJKe L FMNFGd t styre

Fylkene og kommunene har også egne folkevalgte styrer:

fylkesting i fylkene og OPQQRSTUVW XT eller YWUVW XT i kommunene.

Valg til disse foregår også hvert fjerde år, midt mellom to

stortingsvalg. Ved fylkestings- og kommunevalgene har også

utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vært

bosatt i landet i minst tre år.

Fylker og kommuner har fått delegert et visst selvstyre fra

staten og har ansvar for blant annet skole og sosial omsorg,

veier og kultur, og de kan kreve inn skatt.

e

Finn ut så mye som mulig om kommunen dere bor i.

Hvilke partier har makten? Hvem er ordfører? Hvilke

politiske spørsmål debatteres for tiden?

å delegere overføre

Er det noe dere synes kommunepolitikerne burde ordne

opp i? Hva ville dere gjøre for å bli hørt av politikerne?

Z[\ ]^_`ab c`defghfdij `fk`almil n f`omlo i`mpl` pfhgqfrn _g ilhl` so `_tl`u v wxyzz{|}

1~ - ����� ���e � �����d

Ungdommen gir blaffen ��������������� ����� � ������gangsvelgerne var rekordlav i

år: Bare drøyt halvparten av

landets 18- og 19-åringer

avga stemme ved stortingsval­

get i september.

Førstegangsvelgerne har

gjennom hele 1990-tallet vist

ryggen til politikerne i stadig

større grad, men aldri så tyde­

lig som i år: Bare 55 % av de

stemmeberettigede i alders­

gruppa 18-21 år gikk til

urnene, viser tall fra Statistisk

sentralbyrå (SSB).

Til sammenligning var delta­

kelsen i hele befolkningen

drøyt 75 %. - Det er helt

åpenbart at ungdom ikke feng­

es av politikken, sier valgfor­

sker Vebjørn Aandalslid i SSB.

Tallene viser med all tyde­

lighet at 1990-årene er det

tapte tiår for ungdommelig

politisk engasjement. Mens

nesten 80 % av førstegangs­

velgerne avga stemme ved val­

get i 1989, sank deltakelsen

til 65 % fire år senere og til

under 60 % i 1997. Og altså

til 55 % i 2001.

Valgforsker Bert Aardal tror

at valgkampen virket forvir­

rende. — Når alternativene er

uklare, holder de unge seg

borte, mener han.

Kanskje må politikerne selv

ta noe av skylda for at ung­

dommen ikke føler at politik­

ken angår dem. Hovedstrøm­

men i norsk politikk dreier

seg om å gjøre livet lettere for

barn, for gamle og for dem

som har arbeid. Gruppa

mellom 18 og 25 år faller

mellom to stoler, mener valg­

forskeren.

Nordmenn med utenlandsk

bakgrunn har også lavere

valgdeltakelse ved valget i

2001 enn i 1997. 63 %

benyttet stemmeretten i

1997, men bare 52 % gjorde

det i 2001. Den gruppa som

har aller lavest valgdeltakelse,

er ungdom mellom 18 og 29

år med ikke-vestlig bakgrunn.

Av dem var det bare 34 %

som stemte ved valget i 2001.

Dagsav 2001

e

Hvilke problemer ser dere ved at mange ikke stemmer ved

valgene?

Hva tror dere er grunnene til det? Hva kan gjøres for å få

flere til å delta ved valgene?

Hvor gammel bør man være for å kunne stemme ved

valgene? Stemmerettsalderen er gått gradvis nedover fra

25 år i 1913 til 18 år nå. Bør den fortsette å gå ned? Sett

opp argumenter for og mot at 16-åringer skal kunne

stemme.

å gi blaffen være helt

uinteressert

å gå til urnene avgi

stemme ved valg

å fenges bli interessert

valgkamp/en konkur­

ranse mellom partiene

før valg

hovedstrøm/men de

sterkeste tendensene

å falle mellom to stoler

ikke passe inn, falle

utenfor

153

14 - t samarbeid

��� ������ ��¡��¢£�¤¥¦ §¨©©ªn fiikk«¬­®¯°

freds±pris ²³³ og µ¶··¸¹ med

fakkeltogº » ¼½¾· ¿Àµ½ÁÂ

s s

Den største internasjonale begivenheten her i landet er ut­

delingen av Nobels fredspris. Den deles ut i Oslo hvert år. Vi

vet ikke sikkert hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen

skulle deles ut i Norge. Nobel var svensk, og de andre nobel-.

prisene deles ut i Sverige.

e pekes ut av Den norske nobelkomite. Det

er Stortinget som velger medlemmene i komiteen, og de er

alle kjente personer i samfunnslivet. Noen av dem er tidligere

politikere, men aktive politikere kan ikke sitte i komiteen.

Den skal være politisk uavhengig.

Hvert år kommer det mengder av forslag til aktuelle kandi­

dater inn til nobelkomiteen, og mange driver en intens lobby­

virksomhet for å påvirke komiteen og for å fremme sin kandidat.

Prisen gis noen ganger til privatpersoner, andre ganger til

organisasjoner som har gjort stor innsats for menneskeheten.

ÃÄÅ

I det siste har komiteen flere ganger gitt fredsprisen til poli­

tikere som har arbeidet for å få slutt på konflikter. Komiteen

forteller ikke om diskusjonene som går forut for tildelingen,

men av og til kan det se ut som om de ønsker å støtte en på­

gående fredsprosess i håp om at fredsprisen skal bidra til å full­

føre prosessen. Noen ganger har det vist seg at prisen kanskje

ble gitt for tidlig, og konfliktene har fortsatt etter tildeling av

fredsprisen. Her er de siste årenes vinnere av Nobels fredspris:

1990 Mikhail Gorbatsjov for hans arbeid med å få slutt på

den kalde krigen.

1991 Aung San Suu Kyi, leder for opposisjonen i Burma.

1992 Rigoberta Menchu for menneskerettighetsarbeid,

særlig rettighetene til urbefolkninger.

1993 Nelson Mandela og Fredrik de Klerk for opphevelsen

av apartheid i Sør-Afrika.

1994 Yassir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for

forsøk på å skape fred i Midtøsten.

1995 Joseph Rotblat og Pugwash for arbeidet med å

redusere bruken av kjernevåpen.

1996 Cortes Filipe Belo og José Ramos-Horta for freds­

arbeid i Øst-Timor.

1997 Jody Williams og Internasjonal kampanje for å forby

landminer.

1998 David Trimble og John Hume for arbeidet med å

skape fred i Nord-Irland.

1999 Leger uten grenser for humanitær innsats.

2000 Kim Dae-jung for arbeidet med å skape forsoning

mellom Nord-Korea og Sør-Korea.

2001 FNs generalsekretær Kofi Annan og FN. ÆÇÈ ÉÊË Nobel (1833-96) var en svensk oppfinner. Han vokste opp i

Russland, og var senere bosatt i flere andre land. Han oppfant

dynamitten og ble grunnlegger av moderne sprengstojfteknikk. Han

bygde opp industri i mange land og fikk en enorm formue. Den

testamenterte han til et fond som skulle utdele fem priser til "dem

som i det forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte".

Prisen skulle deles ut innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin,

litteratur og fredsarbeid. De fire første deles ut i Sverige, den siste i

Norge. Prisene ble første gang delt ut i 1901. Senere er det kommet

til en sjette pris, Nobels minnepris i økonomi, finansiert av en

svensk bank. Nobelprisen er på omtrent 8 millioner kroner (2001).

1Ì

- Internasjonalt samarbeid

begivenhet/en hendelse ÍÎÏÎÐÑÒe som skjer nå,

som er i gang

sprengstoffet eksplosiv,

kjemisk forbindelse

som kan eksplodere

ÓÔ5

1Õ

- Internasjonalt samarbeid e o a

utstrakt omfattende

å harmonisere, -te

samordne

tilfreds fornøyd

utfordring/en vanskelig­

heter som må løses

To ganger har det vært folkeavstemning her i landet om med­

lemskap i (den europeiske union). Begge gangene gikk

litt over halvparten av dem som stemte, mot norsk medlem­

skap. Men samarbeidet med er likevel utstrakt. Det er

regulert gjennom n (europeisk økonomisk samar­

beid). Dette er en avtale mellom e og tre land som

står utenfor Norge, Liechtenstein og Island.

Ö× ØÙÚÛÜÝÞßàÞ áÞÝ ÞÜ× ØßâÞãavstemning om norsk äåæçèéêèçëìíî i ïððñble òóô õö÷òô øôöùóú ö÷ûóümøter ýþ ÿ��ý������� ý���som ������ ������ �deltakere.� ����� ����������� og det ble et ë�í��� êè �íêê ç!� çèéælemskap "#$% &'(#)"*+#,-ningen.

EØS-avtalen gjelder både for varer, tjenester, arbeidskraft

og kapital. å samme måte som mellom e skal det

ikke s r i veien r t o eksport av varer

o det skal e t å investere kapital i alle landene. Det

samme gjelder for salg av tjenester og for personer som vil

søke arbeid. Man snakker om de fire friheter.

Også mange andre bestemmelser som blir vedtatt i

gjelder i Norge. Det foregår en harmonisering av lover og

regler mellom og Norge. Det betyr i praksis at Norge til­

passer sine lover til mange av de lovene som vedtas i .

De fleste i Norge synes at n har fungert bra, og

både de som ville være med i o de so ville stå utenfor,

har vært nokså tilfredse. Nå kan imidlertid situasjonen foran­

dre seg. I 2002 har 15 medlemsland i . I løpet av

få år kan tallet bli 25. Da vil få mange nye utfordringer,

og det kan bli vanskeligere for Norge å få en god EØS-avtale.

Selv om ikke Norge og Island er med i , har begge lan-

156

dene valgt å være med i ./01231245676891:;1<. Det er en

avtale der også =>4?62;12e Belgia, Nederland, @AB179CA83

, D862E8:E1, FG5E?62;

, .H62:6, IC8<A36?, Hellas, Italia, J5<188 :E1, .K18:31

, D:2?62d og Danmark er med. Denne avta­

len inneholder bestemmelser om politisamarbeid og grense­

kontroll. Det skal ikke KL8e kontroll på grensene mellom lan­

dene i ./0123124C78M;1<, mens grensekontrollen mot lan­

dene utenfor skal styrkes. @62;12e skal samordne asyl- og

visumpolitikken, og det betyr at en person som har fått visum

til ett av ./0123124?62;121, også kan reise til de andre. NOPQORS

e veT UVPWOXYZ[O\S]SQOn i ^__` ble bedt o

\ å oppgi de to viktigste

argumentene for å stemme slik som de gjorde.

1a

- Internasjonalt samarbeid

Slik fordelte svarene seg: bcdefghiidcjdt

Sjølråderett/medbestemmelse

Økonomi/arbeidsplasser

Miljø

Distrikts-Norge

Helse/veiferd

Fiskeri/landbruk

JA-velgere

56%

20%

42%

20%

2%

15%

3%

NEI-velgere

11%

54%

18%

17%

26%

21%

26%

Scan-Fact for VG 29.11.94

Tvinges til å godta tilsetningsstoffer i barnemat klmnlopqml

n bøyer kne for rsog går inn for å innlemme det

såkalte barnematdirektivet i

EØS-avtalen.

- ti har i realiteten ikke noe

valg, medgir helseminister

Dagfinn Høybråten. — Vi har

ikke lyktes med å få gjennom­

slag for den norske praksisen

på dette området.

Barnematdirektivet åpner for

at vitaminer, mineraler og ami­

nosyrer skal kunne tilsettes

barnemat, noe som ikke er til­

latt i dag. EU-direktivet ble

vedtatt allerede i 1996, og

vekslende norske regjeringer

har arbeidet for å hindre at det

blir en del av EØS-avtalen.

- EU har ikke latt seg tikke?

— Nei. Dersom vi hadde bedt

om unntak, ville det ha satt

samarbeidet med EU i fare.

Nå må vi heller skjerpe kon­

trollen med barnematen.

- Det er oppsiktsvekkende at

helseministeren går inn for et

direktiv som han tidligere har

vært klart imot, og setter hen­

synet til EU foran trygg mat til

barna. Her burde det vært lagt

ned veto, sier Nei til uvwxyzy{Sigbjørn Gjelsvik.

Dagbladet |}w 02.02

157

Da krigen var slutt i 1945, var Norge med på å danne FN

(De forente nasjoner - UN), og den første generalsekretæren,

Trygve , var norsk. Norske politikere hadde stor tro på at

FN kunne bidra til internasjonalt samarbeid og sikkerhet, og

hele tiden siden har Norge vært engasjert i FNs arbeid.

Kort tid etter krigen ble forholdet mellom stormaktene

dårligere, og det utviklet seg til det som blir kalt n kalde .

krigen mellom A og Sovjetunionen og deres allierte. He r

i landet var forholdet til nabolandet Sovjetunionen ikke så

dårlig til å begynne med. Det var Sovjet som hadde befridd

Finnmark fra tyskerne under krigen, og antikommunismen

var ikke så sterk her i landet som for eksempel i USA. Derfor

nølte politikerne med å velge side. Norge fulgte imidlertid

vanligvis Storbritannia i internasjonale spørsmål, og det tok

ikke lang tid før landet sluttet seg til den vestlige blokken.

Ifølge en amerikansk kommentar var den norske politikken

etter krigen r A og Storbritannia så mye den tør, for

Sovjet så mye den må, og for FN så mye den kan.

a 1948 aksepterte Stortinget å ta imot økonomisk hjelp

(Marshallhjelpen) fra A for å bygge opp igjen landet etter

krigen. Samtidig måtte norske politikere godta endringer i

den økonomiske politikken. Dette økte tilknytningen til USA,

og da NATO ble opprettet i 1949, valgte Norge å følge

Storbritannia og USA og gå inn i NATO.

Siden 1950-årene har Norge vært engasjert i hjelp til utvik­

lingsland. Hvert år bevilges støtte til u-hjelp over statsbud­

sjettet. Når vi ser bevilgningene i forhold til landets egen

økonomi, er Norge et av de landene som gir mest i u-hjelp.

Målet er at bevilgningene skal være på 1 % av brutto nasjo­

nalinntekt, men de ligger nå på rundt 0,9 %. I 2002 utgjorde

158

Andre e r ~4 - Internasjonalt samarbeid

de 13,5 milliarder kroner. Mye av pengene går gjennom �� ,

men ����e har også direkte tosidige avtaler med en del land. ����e u-hjelpsprosjekter har vist seg å ���e lite vellykket,

men likevel er troen på at det nytter, fremdeles til stede.��

n

forsøker å finne fram til prosjekttyper som virkelig skal gi

befolkningen i de fattigste landene hjelp til selvhjelp.

Hovedmålet er å hjelpe til med å forbedre den økonomiske

og sosiale utviklingen i fattige land. � tillegg har støtte til

freds- og demokratiseringsprosesser blitt stadig viktigere.

�4 - Internasjonalt samarbeid � det siste har det ����

mange ����� ����������� ��ner for en mer rettferdig

fordeling �� ������� ��� surser.¡¢£¤ £¥¦§¨©¢££¢ªi«�¬­®¯ i 2002.

15°

±4 - Internasjonalt samarbeid

å slutte seg til bli med,

slå seg sammen med

å opprette, -et danne,

etablere

u-hjelp hjelp til utvik­

lingsland

utviklingsland/et land

som ikke er industrielt

utviklet

å bevilge, -et gi penge­

støtte fra offentlig bud­

sjett

slette, -et sanere, fjerne

å ta sikte på ha som mål

å favorisere, -te gi for­

deler til

å liberalisere, -te gjøre

friere, fjerne hindringer

Også støtte til miljøtiltak får en god del midler.

Til tross for økt materialisme i det norske samfunnet er det

fremdeles mange som støtter bistand til u-land. I en undersø­

kelse i 2001 var det bare 14% som ønsket at Norge skulle

redusere bistanden til fattige land. 34% syntes hjelpen burde

øke, mens 44% syntes dagens nivå var passelig. Et stort fler­

tall av de spurte ønsket at Norge skulle slette den gjelden som

u-landene har, og dermed gjøre landene bedre stilt økono­

misk. Slik det er nå, betaler u-landene store beløp i renter og

avdrag til de rike landene.

Et vanlig ønske fra u-land er at de skal slippe til med varene

sine på industrilandenes markeder i stedet for å bli stoppet av

toll og importreguleringer. Også til Norge har import vært

vanskelig på grunn av reguleringer som tar sikte på å beskytte

Norges egen industri og ikke minst eget jordbruk.

På dette området står verden overfor store forandringer.

144 land har nå (i 2002) undertegnet WTO-avtalen (Verdens

handelsorganisasjon) som trådte i kraft i 1995, og flertallet av

medlemslandene er u-land. Dette er en avtale som skal bygge

ned hindringer i verdenshandelen og føre til en friere handel.

Det sies at avtalen skal være til fordel både for rike og fattige

land. For u-landene skal det bli lettere å få adgang til ver­

densmarkedene, i og med at andre land ikke så lett kan

beskytte seg mot billig import fra fattige land. Protestene mot

W T O har likevel vært mange. Noen land føler seg presset til

å være med, og u-landene har hatt liten innflytelse på reglene

som skal gjelde i organisasjonen. USA og andre rike land

anklages for å skape et regelverk som klart favoriserer dem

selv, mens de skaper store problemer for mange av u-landene.

Ulike grupper engasjerer seg nå mot liberalisering og globali­

sering av økonomien, og det hersker stor uenighet om hvor­

dan vi skal få en mer rettferdig verden.

e

Hva slags hjelp bør rike land gi til utviklingsland?

Hvilke andre tiltak kunne settes i gang for å få en mer

rettferdig fordeling av verdens goder?

Hvordan ser dere for dere at forholdene i verden blir om

ti år?

²³´

e er en k for ungdom og voksne

som r å lære mer norsk og å lære om

norske samfunnsforhold.

Læreverket består av:

• tekstbok med ordforklaringer

• arbeidsbok

• fasit til arbeidsboka

• to cd-er med uttale-og lytteøvinger

Forfatterne har tidligere utgitt læreverket

På vei og Stein på stein. Forfatterne

underviser ved Institutt for lingvistiske fag

ved Universitetet i Oslo.

µ¶··¸¹¸N