Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Leseferdighet – vurdering og observasjon

Stavanger 19. januar 2010Åse Kathrine Gjestsen,

Lesesenteret

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Åse Kathrine Gjestsen -08

Kunnskapsløftet – Literacy tradisjonen

• KL-06 vektlegger ferdigheter knyttet til bruk av kunnskap både i en samfunnskontekst og ut i fra et individuelt perspektiv. (Se KL-06 s.39)

grunnleggende ferdigheter

kompetansemål

læringsstrategier

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Skriftspråklig læring: Selvbilde og skolemestring

• Det er klar negativ forbindelse mellom tidlig og vedvarende vansker med lesing og skriving og elevens selvbilde (eks. Burden 2005)

• Negative følelser har en tendens til å vare over lang tid

• Måten de negative følelsene manifesterer seg på er komplekse

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Dysleksi – ulike definisjoner

• Svikt i det fonologiske system• Vedvarende vanske• Større vansker med å skrive enn å lese• Svak lese- og skriveferdighet på tross av normal

intelligens• Ikke vansker med lytteforståelse• Språkvanske• Spesifikk lærevanske

Det finnes ulike definisjoner på dysleksi.

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Ulike årsaker til lesevansker

• Sansemessige årsaker– Synsvansker– Hørselsvansker

• Språkvansker • Læreforutsetninger (evnemessige forutsetninger)• Emosjonelle årsaker• Sosio-kulturelle årsaker• Pedagogiske årsaker• Dysleksi• Kormobiditet (flere utviklingsforstyrrelser)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Noen kjennetegn ved lesingen til elever med lesevansker

• Lesingen er preget av mye gjetting – særlig endelsene (logografisk avkoding)

• og/eller er fiksert i en tidkrevende lyderingsstrategi – som ofte ikke fungerer

• Mangler minnebilder av ord (ortografiske identiteter)• Har problemer med hurtigpresentasjon av enkeltord

(ortografisk lesing)• Går rett på lesingen uten å hente fram

(bakgrunns)kunnskapen• Mangler ofte flyt i lesingen• Snakker lite med medelever om det de leser• Leser lite eller ingen ting dersom de ikke må

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Spesifikke lese- og skrivevansker /dysleksi

• Vansker med ordidentifikasjon og vansker med den alfabetiske kodingen er de mest grunnleggende årsaker til lesevansker

• I de fleste tilfeller skyldes dette vansker knyttet til det fonologiske ”systemet”– I noen tilfeller kan lesevansker også være

forbundet med generelle språkvansker• Symptommønsteret blir ofte kalt ”dysleksi” eller

”spesifikke lese- og skrivevansker”(Vellutino et al., 2004)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Hovedproblem for elever med dysleksi

• Veldokumentert at dysleksi er en nevrologisk, genetisk utviklingsforstyrrelse (Ramus, 2003)

• Hovedproblem for elever med dysleksi– Problem med ordidentifikasjon– Automatiseringsvansker (bokstav-lyd, RAN)– Problem med å stave ord korrekt– Problem med ordidentifikasjon og leseflyt =>

dårlig leseforståelse

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Særtrekk ved lesing som kan gi mistanke om lese- og skrivevansker

1. Unaturlig tempo- svært lavt- svært hurtig

2. Liten flyt- hakkete - nølende- repetisjoner

3. Utydelig uttale4. Lydrett uttale (Per tegnet en hund)5. Gjetter ofte

- ut fra ordets form (som - små, det - den, ni - nå)

- ut fra ordets første bokstav(dit - da)

- ut fra bokstaver i ordet(gikk - fikk, lukket - likte)

- ut fra ett eller flere ord i setningen(Tekst: Revemora lukket øynene

Lest: Revemora likte ungene)6. Bytter om / forveksler

- bokstaver som er formlike (m- n, d- b, t-f)- speilvender hele ord (sol – los, rom – mor)

7. Utelater/tilføyer endelser(buskene – busken, revemor – revemora)

8. Utelater/ tilføyer småord(Tekst: De så en rev.

Lest: Da så de en rev.)9. Bytter om/ forveksler

- bokstaver som er lydlike(d – t, g – k, f – v, b – p)

- deler av ord (sparke – sprake, far – fra, visp – vips)10. Vansker med enkle/doble konsonanter ( tak – takk,

lete – lette)11. Mister ofte linjen

- linjene flyter sammen- bokstavene går over hverandre- bokstavene blir doble- bokstavene legger seg på skrå- bokstavene lyser

12. Vansker med å konsentrere seg om lesingen, slev om lærer og elev jobber sammen med oppgaven

13. Glemmer ord kort etter å ha lært å lese dem.14. Ber ofte læreren lese ordet.15. Har vansker med å forstå innholdet i det som leses16. Skårer lavt på leseprøver for klassetrinnet

(Knivsberg,A.M)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Særtrekk ved skriving som kan gi mistanke om lese- og skrivevansker

1. Ujevn skrift- overstrykinger- utydelige bokstaver

(m se ut som n, a kan se ut som o, u)- ordene henger ikke alltid sammen

(al l tid, bo rdbein)2. Vansker med bokstavenes størrelse og form

(trafiKK, SPreng)3. Inkonsekvens i bruk av

- mellomrom(springervi, til bake)

- tegn- linjer- skråstilling

4. Snur- formlike bokstaver (b – d – p, t – f, n – u)- ord (lys – syl, mil – lim)

5. Skriver lydrett(di jik en tur de reinet jyseli)

6. Utelater bokstaver (kåpe skrives kpe)

7. Tilføyer bokstaver (paraplystastiv, frabrikk)

8. Forveksler lydlike bokstaver(u – y, b – p, g – k, f – v, d – t)

9. Snur deler av ord (klatre – klarte)

10. Sløyfer endelser (elever skrives elev)

11. Problemer med enkle/doble konsonanter

12. Skrivingen synes svært energikrevende

11. Gjør det dårlig på diktater / ordprøver

12. Ved friskriving: 30 % eller mer av ordene stavet feil

11. Skriver så lite som mulig

(Knivsberg, A.M)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Særtrekk ved generell atferd som kan gi mistanke om lese – og skrivevansker

1. Må snakke høyt ved skriving2. Må holde boka på en bestemt måte

for å lese3. Har mysende blikk4. Har nesen ned i boka5. Leser ikke på fritiden6. Har vansker med å huske retninger,

navn eller detaljer7. Har ofte hodepine8. Blir fort trett i øynene ved lesing

eller Tv – titting9. Er betydelig flinkere og ivrigere i

andre fag enn norsk og engelsk- ofte fag hvor kunnskap formidles muntlig.

10. Har artikulatoriske vansker11. Har dårlig øye – hånd koordinasjon12. Har finmotoriske vansker13. Er anspendt – stive skuldrer14. Har vansker med å uttrykke seg15. Virker nervøs eller engstelig i mange

situasjoner16. Trekker seg tilbake når ting blir

vanskelige17. Blir fort irritert, sint eller frustrert18. Har altfor mye eller av og til altfor lite

energi19. Har konsentrasjonsvansker20. Har vansker med å knytte nære

vennskap21. Har humoristisk sans eller en utrolig

måte å komme i klammeri med andre på22. Har grovmotoriske vansker

(Knivsberg,A.M)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Kartlegging

• Jevnlig og strukturert observasjon.• Screeningtester• Kartleggingsmateriell• Dynamisk – nærmeste utviklingssone• Normativt

Lese- og skriveprosessen (fra Bjaalid og Skaathun (1998) Les og skriv)

”TEKNISK”ASPEKT

INNHOLDS- ASPEKT

LESING Ordgjenkjenning(ordavkoding) Leseforståelse

SKRIVING Staving SkriftformingTegnsetting

Tekstproduksjon(Skape tekster)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

k

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Pre (før) alfabetisk leser

• Leseren kan ikke bruke bokstav – lyd forbindelser.• Husker helord ved å danne konneksjoner

(forbindelser) mellom visuelle kjennetegn i eller ved ordet, uttalen og meningen.

• Ikke-alfabetiske lesere – Har ingen kunnskaper om det alfabetiske system og har

derfor svært begrensede leseferdigheter

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Delvis alfabetisk leser

• Danner forbindelser mellom noen bokstaver i det skrevne ordet og lydene til disse, ofte de første og de siste i ordet.

• Har knekt den alfabetiske koden, men kan ikke alle bokstav-lyd forbindelsene.

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Full alfabetisk leser

• Husker helord ved å danne fullstendige forbindelser mellom bokstaver og fonemer.

• Kan lese ord de ikke har sett før

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Konsolidert alfabetisk leser

• Leseren gjenkjenner stadig større deler av ord, som morfemer, stavelser, deler av stavelser og hele ord.

• Automatisk alfabetisk leser

Strategivalg/strategiferdigheter i lesing av ord

Strategier Tempo Nøyaktighet Ordlengde Frekvens Spesiellesærtrekk

Logografisk raskt unøyaktig lange ord vanlige ord gjetting lettere enn lettere ennkorte uvanlige

Fonologisk seint varierende korte ord ingen markerte lettere forskjell leppe-

bevegelser

Ortografisk raskt nøyaktig spiller inn korrekt automatisk

Høien og Lundbergs ordprossesseringsmodell

VA:visuell analyse

BI:bokstavidentifikasjon

P(S): segmentinndeling

OR:ordgjenkjenning

SA:semantisk aktivering

FG2:fonologisk ordgjenkalling

FG1:fonologisk ordgjenkjenning

FO:fonologisk omkoding

KTM: korttidsminne

FS:fonologisk syntese

A:artikulasjon

Ortografisk strategi

Fonologisk strategi

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Avkoding/ordgjenkjenning

• Avkoding omfatter:– tidkrevende omkodingsprosesser– fonologisk lesing– den automatiserte, ikke-ressurskrevende

ordgjenkjenning – ortografisk lesing

• Presis og automatisert ordavkoding er en nødvendig forutsetning for god leseferdighet (Adams, 1990)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Åse Kathrine Gjestsen -08

Automatisert avkoding

• Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert.

• Automatisering innebærer at avkodingen skjer:– uten at den tapper oppmerksomhet– at den er obligatorisk– uten at man kan ”gå inn” og legge merke til

hvordan man gjør det.

LESE- OG SKRIVEPROSESSEN fra Bjaalid og Skaathun (1998). Les og skriv

TEKNISK ASPEKT

INNHOLDS- ASPEKT

LESING Ordgjenkjenning(avkoding)

Leseforståelse

SKRIVING Staving SkriftformingTegnsetting

Tekstproduksjon(Skape tekster)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Leseforståelse (Pisa-undersøkelsen)

• ”Leseforståelse kan karakteriseres som en aktiv meningskonstruerende prosess som fører til en oppfatning eller tolkning av teksten. Forståelse er et resultat av en interaksjon mellom leseren, de lesestrategiene som leseren behersker, teksten som leses og den konteksten som lesingen foregår i”. – (Lie, Kjærnsli et al. 2001, s.22)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Forutsetninger for leseforståelse

• Automatisert avkoding• Begrepsforståelse• Syntaktisk kompetanse• Grammatikken i fortellingen• God leseflyt• Aktiv bruk av bakgrunnskunnskaper• Skjemakunnskap• Metakognisjon

– Fra Høien 2007 (Logoshåndbok)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Grunnleggende leseforståelsesstrategier

• Fire aktiviteter som griper inn i hverandre i en normal, aktiv lesefunksjon (Palincsar & Brown 1984)– Å resymere– Å stille spørsmål– Å oppklare– Å forutsi

• Aktivitetene kan benyttes på tre trinn– Før lesing– Under lesing– Etter lesing

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Kjennetegn på gode lesere og lesere som strever

• Gode lesere:– Utnytter

bakgrunnskunnskap– Er aktive mens de leser– Bearbeider og

organiserer stoffet– Skriver i tilknytning til

lesing– Snakker om og

diskuterer hva de leser– Leser mye på eget

initiativ

• Elever som strever:– Ofte dårlig teknisk

leseferdighet– Går rett på lesingen

uten å hente fram bakgrunnskunnskapen

– Leser på en passiv måte– Leser uten å bearbeide

og organisere stoffet– Skriver ikke i tilknytning

til lesing– Snakker ikke med andre

om det de leser– Leser ikke noe særlig

utenom det som er pålagt

Lesing avkoding forståelseSkriving staving tekstskaping

Kartlegging

Kartleggingsmetoder

Hva ønskes kartlagt og hvorfor

Informasjonsinnhenting

Kartleggingsprosedyrer

Kartleggingssituasjonen

miljøfaktorer individfaktorer skolefaktorer

Lesing avkoding forståelse

Skriving staving tekstskaping

Kartlegging/diagnostisering av lese - og skrivevansker

Informasjon andre

Kartleggingsmetoderprøver – observasjon - dialog

Informasjon skole

Informasjon elev

Informasjon foresatte

Fonologiske ferdigheter

Dyslektisk grunnproblem

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Kartleggingsmetoder

• Observasjon• Samtale

• Prøver/tester

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Åse Kathrine Gjestsen -08

Prediksjon av leseferdigheter på 1. trinn

Ferdigheter Antall %samvarians undersøkelser lesing påi førskolealder skolen

Tidlig leseferdighet 21 32%Bokstavkunnskap 24 27%Fonologisk bevissthet 27 21%Aktivt ordforråd 5 20%Setningshukommelse –gjenkalling av fortelling 11 20%Hurtigbenevning 14 14%Syntaktisk forståelse 9 14%Auditivt minne 18 11%Motoriske ferdigheter 5 6%Visuell diskriminering 5 5%Visou – motorisk integrasjon 6 3%

(Scarborough, 1998)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Hovedtilnærminger til kartlegging

• Normerte og standardiserte prøver

• Dynamisk kartlegging

• Fordeler og ulemper

• Enten eller – eller – både og?

Anne Brit Andreassen

Screening - diagnostisering

screening

diagnostisering

Anne Brit Andreassen

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Ulike typer prøver

• Screeningsprøve– Kommer fra engelsk og kan oversettes med ”utvelgelse”– Hensikten er å finne fram til en bestemt gruppe (kan f.

eks. sette grense for akseptabel leseferdighet)– Skal kunne gi et raskt overblikk og er ikke fingraderte

instrument som fanger opp alle nyansene ved en ferdighet. Etter en ”screening” kan det være behov for å gå videre med en diagnostisk prøve

• Diagnostiske prøve– Diagnose kommer av det greske ordet ”dia gnosis” og

betyr kunnskap om– Må tilfredstille strenge krav til teoretisk forankring– Skal gi mer nøyaktig informasjon om problemenes art og

omfang hos elever som trenger hjelp

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Dynamisk kartlegging

• Tar utgangspunkt i hva eleven kan • Den proksimale utviklingssonen (Vygotsky, 1974)• Dialogisk perspektiv (læremester og novise)

– Den voksne som mediator• Endringsorientert inngang til behandling av mennesker • Læringsdrivende perspektiv

– Fokus på betydningen av feedback– Kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Om bruk av prøver

• Lesing er en ferdighet under utvikling – det vi ser er ikke det endelige nivået

• Kartleggingsprøver sier noe om her og nå• Viser bare et utsnitt av eleven

Viktig å tenke på når vi velger prøver/tester

• Hva ønsker vi opplysninger om?• Hvorfor ønsker vi disse

opplysningene?• Hva skal opplysningene brukes til?

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Viktig å vite noe om• Hva får eleven til…• Hva strever eleven med…..• Hvor store er (eventuelt) vanskene……• Elevens utviklingspotensialet…..

– Hva får eleven til alene– Hva får eleven til med hjelp

• Elevens mestringsmotivasjon

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Mestringsmotivasjon - testsituasjon

• Barns tro på sine egne evner og innsats synes å være situasjonsbetinget

• Innsatsfaktoren knyttet til en testsituasjon synes å være svært betydningsfull– Se eksempelsvis Frieze and Snyder 1980

Oversikt over noen lese- og skriveprøver som benyttes i skolen

• C.T. Carlsten’s Lese- og skriveprøve for barne- og ungdomsskolen

• Kartlegging av leseferdighet for 2., 3.,5.,7. og 9.kl.trinn (nå Utdanningsdirektoratet)

• Høien og Lundberg’s Ordkjedetest (Stiftelsen Dysleksiforskning)• SL 60 og SL 40 Setningsleseprøve (Lesesenteret)• Stas (Standardisert test i avkoding og staving) (Ringerike PPT)• LOGOS – teoribasert diagnostisering av lesevansker

(Logometrica)• IL-basis - prøvemateriell for å beskrive og vurdere barns

leseforutsetninger og tidlige leseutvikling (gruppeprøve og individuell prøve) (Norsk psykologforening)

• Arbeidsprøven – Dynamisk kartlegging (Bredtvet kompetansesenter)

• Språk 6-16 (Ottem, E. og Frost, J.) Bredtvedt kompetansesenter

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Intensiv spesialundervisning som virker• Utvikling av språkligbevissthet, lesing av nye ord og

sikkerhet i ordlesing og leseforståelse (Rashotte m.fl. 2001).

• Intensive lesekurs i små grupper eller som ene- undervisning (Torgesen m.fl.,2001, Torgesen, 2005).

• 3 – 5 ganger i uken – 50 – 100 timers undervisning.

• Vektlagt veldokumenterte forutsetninger for lesing.

• Eksplisitt undervisning i skriftspråklige prinsipp på boksta- lydnivå, ordnivå og tekstnivå.

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Fellestrekk ved intensive treningsprogram

• Opplegget skal være individuelt tilpasset og tilrettelagt.

• Velges etter systematisk kartlegging.• Arbeidsøktene er korte og konsentrerte.• Innholdet skal være fast og forutsigbart.• Alt som gjøres innenfor en undervisningsøkt, skal

flettes inn i en ramme av funksjonalitet.• Lage rutiner for å registrere hva det er jobbet med,

og ikke minst, elevens framgang.• Øvingsopplegget planlegges, gjennomføres og

avsluttes med et tett og godt samarbeid mellom kontaktlærer og spesialpedagog.

Anne Brit Andreassen

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Eksplisitt og systematisk trening

• Sammenhengen språklyd bokstav.• Morfemisk lesing – stavelseslesing.• Morfemisk kunnskap

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Fonologi

k j o l e

k j ø p e kj o le

kj ø pe

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Det morfologiske prinsipp

bil - biler –bilene

sikker - usikker

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Ortografisk trening• Ortografiske ferdigheter forbindes med hastighet og flyt

både i lesing og skriving.• Ortografisk læring er viktig for å oppnå mest mulig flytende

(automatisert) ordlesing og ordskriving.• Vektlegger ortografisk trening med utgangspunkt i ordenes

stavemåte (bokstavmønster), betydning og uttale (språklydsmønster), antas å bidra til aktivering av språklige prosesser, som alle er av betydning for ordlesingsferdighet (Oftedal,2003)

• Oftedal, M.P.(1997): Kartlegging av leseferdighet for 9. klasse – Idehefte.

• Oftedal, M.P.(2007):Vi utforske det skrevne ordet. Et treningsopplegg for å styrke ordlesingsferdigheter.Time

Anne Brit Andreassen

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Ny start for skriftspråkutviklingEngen,L. og Andreassen,A.B. (2007):Ny start for skriftspråkutvikling.Lesesenteret,UiS.

• Styrende prinsipper: intensivt, fortsigbart og strukturert.• Øktene er på 15 – 20 min. (helst hver dag)

• Programmet har fire ”programposter”:– Lesing av ny bok/tekst– Tekstskriving (setningsskriving)– Fonologisk og ortografisk trening– Gjentatt lesing av kjent tekst

Anne Brit Andreassen