ÅRBOK 2003

LEVANGER HISTORIELAG

Skriftstyre:Sidsel Wohlen

Sveinung HavikPål Kulås

Solveig OtloAsbjørn Tingstad

TRYKT HOS INNHERRED GRAFISK AS 2003

Forside: Bygningen på Røstad fyller 100 årTegning av Solveig Otlo

ISSN 0803-1975

Forord

Levanger Historielags årbok kommer i år ut for 23. gang. Vi har hørt at folkventer på boka, både til egen bokhylle og til gavebruk. Det borger for fortsattinteresse, og vi håper forventningene blir innfridd.

Skriftstyret har også hatt hyggelig respons fra mange artikkelforfattere, somenten har kommet med stoff selv, eller som har sagt ja til å skrive om emnersom vi ønsker skal bli behandlet. Men andre kvier seg for å komme med tingde har på lager, enten det skyldes skrivevegring, dårlig tid eller tanker som”dette kan da ikke være av interesse”. Skriftstyret kan hjelpe med formidlingav kontakt med skriveføre personer, og vil gjerne se på eller høre om all slagsstoff. Spennvidden skal være stor i ei årbok.

Vi har i år prøvd å snu på "skriveåret", og arbeidet for å få manus inn i vår-halvåret. Viktig både for å få oversikt over stoffmengden på et tidligere stadium,for å få bedre tid til korrekturlesning og redaksjonsarbeid og for å gi trykke-riet bedre forhold i sluttfasen. Dette har vi delvis lykkes med. Det vil bli arbei-det videre ut fra årets erfaringer, for å få til ytterligere kvalitet og mangfold.

Et annet mål, nemlig å ha med stoff fra alle deler av kommunen, er vanskeligå nå hvert år. Det avhenger av vårt kontaktnett og hvor god tid mulige forfat-tere har til å samle stoff og skrive. I år er det dessverre ingen artikler fra Ytterøyaog lite fra Åsen. Vi beklager dette, men oppfordrer samtidig lokalbefolkningentil å hente fram manuskripter og notater fra skrivebordskuffen.

Ha en trivelig lesestund med årets bok!

Skriftstyret

InnholdAnnar J. Johansen: Fra Røstad skoles historie ved et 100-årsjubileum . . . . .side 7Kåre Svebak: "Privatongan" på Røstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 22Minda Otlo: - Det var den gongen det - . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 30Gunhild Valsø: 9. april og evakueringa fra Røstad . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 36Per Flatberg: Forrakampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 39Frits Wahlstrøm: Brusve for 50 år siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 55Kristen Mo: Skånes øvre skanse - den eldste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 69Ellen Grinde Findland: Klesstell sist på 1940-talet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 74Einar Haugan: Levangerelvens Fellesfløtningsforening (1923-46) . . . . .side 77Oddrun Friberg/Marit A. Gregersen: Ufaglært perfeksjonist - Ole A. Andresen . . . . . . . . . . . .side 94Eli Lunnan: "Aldrig saa man slig en Sommer" . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 103Jakob Aune: Halsstein-spelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 107Per Anker Johansen: Levanger skole 200 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 113Oddlaug Øvreness Sørmo: De gamle Hallangårdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 122Guri M. Sivertsen Haugan: Levanger bibliotek - endelig i hus . . . . . . . . . . . . .side 125Asbjørn Hallem: Kvad til kvinna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 130Asbjørn D. K. Eklo: Fra bilens barndom og litt til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 133Jarle Kregnes: Nonmerker i Levanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 137Leif Kjønstad: En skiløper krysser sine spor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 146Johannes Vongraven: Nils Hallan 23.12. 1926 - 5.1. 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . .side 150Jørn Sandnes: Nils Hallan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 151Turid Hallan Buarøy: Noen minner om pappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 155Asbjørn Andresen: Gustav Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 158Ulla Sirén: "Nordens största konstnärinna i magi" . . . . . . . . . . . . . . .side 163 Karl Jensen: Minner fra okkupasjonstida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 167Trygve Flatås: Eit krigsminne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 169Anders Gustad: Meir om illegal transport av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 172Karl Arne Sandnes: Schurka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 174Sveinung Havik: "Tankene er med rundt i rommet" - kort om

dikteren Karl Arne Sandnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 175Karl Arne Sandnes: Fjordbåten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 176Sidsel Wohlen: Levanger Sportsskytterlag gjennom 50 år . . . . . . . . . . . .side 179Morten Moe: John Morrisons tredje og siste tokt mot Tirpitz . . . . . . . .side 188Pål Kulås: Avduking av krigsminne i Markabygda . . . . . . . . . . . . . .side 197

Andreas Hompland: Nynorsk is a better language . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 201Ola Indgaard: Arne Sivertsen til minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 214Levanger Historielag:Årsmelding 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 215Samling av lokallitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 218Medarbeiderliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 221

6

7

Annar J. Johansen:

Fra Røstad skoles historieved et 100-årsjubileum

Hvorfor kom institusjonen til Levanger?Da Stortinget i 1899 diskuterte byggingen av en ny åndssvakeskole nord-

afjells, hadde mange steder allerede to år tidligere meldt sin interesse somvertskap for en slik institusjon. I alt 41 alternativer lå på et tidspunkt påStortingets bord, men stedsvalget kom ganske snart til å stå mellom Levangerog Trondheim – eller Røstad gård og Sluppen gård. En liknende lokalise-ringsstrid mellom Levanger og Trondheim hadde vi opplevd noen år tidligerei 1892, da Klæbu seminars flytting ble et valg mellom de to byene. Og Levangerble da valgt.

Stortingsdebatten i 1899 gikk over to dager, og det var både spørsmål ompris og hvor godt stedsalternativene var egnet som åndssvakeskole eller ” paahvilket sted man skal anbringe en hel del ulykkelige idiotiske børn.”

Prisen for Røstad gård var satt til 56 000 kroner, mens Sluppen var satt tilhele 130 000 kroner. Et lite utvalg argumenter – som også gir en tidskoloritt –for Røstad var:

”– Men naar jeg tænker paa et smukt bosted, udsigt og landlig ynde, dafandt jeg ikke noget af det …. paa Sluppen, men paa Røstad derimod i fuldtmaal. (Horst)

– At Røstad er det rette sted, og det er, at det har en overordentlig smuk belig-genhed …. fandt jeg for min del Røstads beliggenhed ligefrem henrivende.(Knudsen)

– Det maa være en gaard med græs og blomster, en gaard med skog ogfuglesang. Det maa være en gaard, som ligger nær sjøen, en gaard hvor Gudsfrie sol, maane og stjerner uhindret af kul- og skodderøg, frit kan skinne ned.(Liljedahl)

– Det har været mit maal at finde en for det offentlige billig og en for beho-vet passende eiendom, saaledes beliggende, at man med tryghed kunde sedisse børn anbragt der, med haab om, at selve situationen og omgivelsernevilde bidrage til at fremme det arbeide, som der skal udføres.” (StatsrådWexelsen)

Mens forhandlingene pågikk i Stortinget, kom det fra Levangers magistrat

8

og ordfører følgende telegram til Stortinget: ”Vi tillader os paa Levanger bysvegne meddele, at vandafgiften for Røstad, ifald samme indkjøbes til aandss-vageskole for nordenfjeldske Norge, fastsættes til 80 kroner aarlig.” Å skulletillegge en rimelig vannavgift det avgjørende loddet på vektskåla, ville troligvære en undervurdering av stortingsrepresentantenes argumentasjon. Stortingetvoterte og vedtok den 30. januar 1899 med klart flertall med 81 mot 26 atLevanger skulle få landets tredje åndssvakeskole.

Så kan man med etterpåklokskapens briller på undres over hvor mye stats-råder fra Nord-Trøndelag kunne få gjennomslag for i Stortinget? Men at dettevedtaket på høyeste politiske nivå fikk meget stor betydning for Levanger, kaningen være i tvil om.

Røstad – fra gård til skoleEtter at Stortinget hadde fattet sitt vedtak om bygging, kjøpte staten ved

Det kongelige Kirke- og undervisningsdepartement Røstad nedre på 2000dekar av daværende eier enkefru Ane Margrethe Frøseth for 63.000 kroner.

Røstad gård var i Jelstrupfamiliens eie fra 1714. Thomas Kristian Jelstrup(f. 1832) bygde ei vakker hovedlån i 1 1/2 etasje i sveitserstil og et stabbur, i

1856-57. Hans foreldre var Henrik Krenkel Jelstrup og Kathrine, og de eide går-dene Mo, Sæther og Røstad. De hadde flere sønner – derav Thomas, som fikkRøstad.

Røstad skole med gårdsanlegget. K1: Den eldste hovedbygningen på Røstad gård.K2: Nyere hovedbygning fra 1856. Stabbur fra 1857.

Foto: Vilhelm Skappel 1949

K1

K2

9

Fram til 1882 var det Thomas Jelstrup som eide Røstad gård. Han var ei tidordfører i Frol. Jelstrup plantet trær av fremmede tresorter som lind, alm, hes-tekastanje og lerketrær i parken, slik det var gjort på Mo og Sæther. Røstad gårdble kjøpt og overtatt av ekteparet Frøseth i 1882.

ByggingenStortingets beslutning om bygging ble raskt omsatt i planer, tegninger og

kostnadskalkyle. Det ble innhentet anbud for et betydelig skolebygg og inter-nat. Byggearbeidene kom snart i gang etter at det første spadestikket ble tatt4. desember 1900. Parallelt med nybyggingen ble hovedlåna satt i stand ogombygd til bestyrerbolig og bolig for gårdsbestyrer og ansatte.

Den nye skolebygningen var et ruvende og monumentalt bygg i landskapet,og ble berømmet for sin vakre arkitektur. Det representerte noe vesentlig nytti Levangers bygningsstil, og har vist seg å holde hundre år etter. Almetrærne ialléen ble plantet i 1906-07 etter at skoleanlegget var tatt i bruk.

Beskrivelse av skoleanlegget”Skolebygningens hovedfacade mod syd er 86 meter lang. Paa øst-vestsi-

den er der to fløie, som hver har en 32 meters facade. Midt mellem disse paagaardssiden er der en midtfløi, som stikker 15 meter indover gaardsplassen, saahele bygningens grundridsform ligner et latinsk E. I alle etager gaar der paagaardsiden korridorer i bygningens længde. Fra kjælder til loft fører i det hele5 trappeopgange. Skolebygningen er en to etagers murbygning fuldt udnyttede

Fra byggeperioden. En stor og staselig bygning tar form.Foto: Bjerkan

10

kjælder- og loftetager, dog har dens midtparti 3 fulde etager.” Kjelleretasjen: Skomakerverksted, baderom med omkledningsrom: ”karbad

med tilhørende tempererede dusche”, dampbad som alt er beregnet på elevene.Snekkerverksted, vaskeri og tørkerom, fyrrom for sentraloppvarming, maler-verksted, bakeri og husholdningskjellere m.m.

1. etasje: 4 sovesaler med tilstøtende dagligværelser og pleierrom. Plass til15-25 senger. Lys og vennlig spisesal (15 x10 m) hvor 150 elever kan spise sam-tidig. I midtfløyen er dampkjøkken, anretningsrom, skyllekjøkken og spis-kammer. I østre og vestre fløy har vi baderom for betjeningen og ”vandklosettertil brug i sygdomstilfælde. ”

2. etasje: To sovesaler (hvorav ett med plass til 27 senger) med tilstøtendedagligværelser og pleierrom, 10 klasserom, bestyrerkontor med forværelse, etsykerom, rom for skolemateriell og 4 pikeværelser.

Loftsetasjen: En sovesal med dagligrom og pleierrom, 5 rom for håndarbeidsom korg-, børste- og stolflettingsarbeid, bolig for to lærerinner og store romtil oppbevaring av klær. I hele bygningen finnes det 110 rom med sentralopp-varming og elektrisk lys.

20 meter fra skolebygningen over skoleplassen ligger gymnastikksalen (18x 18 meter) med ”privetbygninger ” i hver ende. Inneholder foruten gymsal,avkledningsrom og galleri. Brukes også som forsamlingssal.

Byggekomité: Fogd Lunde, fabrikkeier Ausen og statskonsulent Anzjøn.Arkitekt var Solberg, Trondheim. Byggearbeidet ble gjennomført under tilsynav arkitekt Svendsen. Entreprenør: Murmester L. Hansen, Oslo. Tømmer- og

Råbygget sett fra gårdssiden.Foto: Bjerkan

11

snekkerarbeid: Byggmester D. A. Henriksen, Trondheim. Sentralvarme ogdampkjøkken: Wisbech, Oslo. Rørlegger: Setsaas & co, Trondheim.Malerarbeid: Steen, Petersen og Brobak, Levanger. Elektrisk anlegg: Østmoe.Innredning: Snekkerne Elden og Tiller, Levanger. Bygningen var kalkulert til370 000 kr.

Innvielsen av Røstad skoleI Nordre Trondhjems Amtstidende den 28. juli 1903 sto følgende notis:”Aandssvageskolen. Med middagstoget fredag medfulgte 30-40 elever fra

Lindern til Røstad aandsvageskole. De fulgtes av bestyrer Grue med frue ogen del av lærerpersonalet. Resten av eleverne, ca. 200, ankommer efter ferierne.”

Takket være at jernbanen kom til Levanger høsten 1902, kunne mestepar-ten av inventar og utstyr fra Lindern flyttes på jernbanevogner om våren og som-meren 1903.

Skoleanlegget ble tatt i bruk 21. august 1903, mens den offisielle innvi-elsen foregikk den 12. oktober samme år. Det var statsråd Wexelsen som fore-tok innvielsen i nærvær av en stor forsamling fra by og bygd i ”AnstaltensGymnastiksal”. Byggekomiteens formann, fogd Lunde, redegjorde for byg-

Hovedbygningen på Røstad med Levangerelva i forgrunnen. Ca. 1910.Foto: Bjerkan

12

gesaken og prisen på kr. 360 000.Etter sangen ”Lover Herren han er nær”, holdt statsråd Wexelsen innviel-

sestalen. Han framholdt betydningen av at hjem og samfunn tok seg av ”deulykkelige Abnorme. Statens Omsorg for de abnorme Børn er ikke meget gam-mel her i Landet. Den hører til de senere humane Bestræbelser, som vortSamfund har tat Del i.” Han gjorde så rede for statens engasjement for blinde,døvstumme og åndssvake og at dette arbeidet ikke hadde lange tradisjoner åvise til i vårt land. Men nettopp byggingen av Røstad åndssvakeskole var et stortskritt i riktig retning, og i 1903 var dette et offentlig ansvar med innslag fra kom-muner og private til økonomisk drift.

Wexelsen la vekt på den humane side ved åndssvakeskolene. ”Man maalære at forstaa den Pligt, man har likeoverfor de Ulykkelige; Samvittigheternemaa vækkes, Barmhjertighetsfølelsen maa bli levende. Foranstaltningerne kos-ter Penge, det er sandt, men vi faar ogsaa haape, at vi faar noget igjen forPengene, at man paa denne Maate vinder ind nyt Land for Samfundet. Vi skalse paa denne Sak ikke alene utav vor Følelse av Barmhjertighet og Kjærlighet,men ogsaa med Haap mot Haap. Det er et defekt Stof, som her skal bearbei-des;”

Wexelsen var opptatt av å betone de resultatene som viste at en større pro-sent av disse elevene ville komme til å gjøre nytte for seg i samfunnet. PåRøstad nye skole kom dette godt fram i undervisning på gårdsbruket og i hånd-verksfag.

Han omtalte videre de lidelser som de åndssvake inntil nå hadde gjennom-gått hjemme og i sitt hjemmemiljø, og den positive forskjell som åndssvake-skolene nå representerte. Statsråden erklærte så ”Røstad Hjem for Aandssvake”innviet.

”Hele Aapningsarrangementet var i al sin Enkelthet smukt og stilfuldt ogFesten baaret av en stemning, som var Høitideligheten værdig,” skrev NTAmtstidende.

Spesialskolene – et historisk streiftogHistorien om spesialskolene er i mange henseende fortellingen om norsk

samfunnsutvikling i det 20. århundre. Tiår etter tiår kan skolens utviklingbetraktes med et sideblikk på det norske samfunn i endring på godt og ondt.Utviklingen forteller i klartekst hvilken forandring store institusjoner som bl.a. Røstad skole har gjennomløpt fra unionsoppløsning til oljealder og vel-standssamfunn.

Nesten ett hundre års historie innen spesialpedagogikk og norsk skolehis-torie knytter seg til Røstad skole. Da Røstad åpnet sine dører, kunne man ilokalavisa lese om et stort flyttelass som ankom Levanger stasjon, og overskriftavar: ”Da Idiotene kom til Levanger.” Dette store flyttelasset var i virkelighe-ten Lindern skole i Oslo som var nedlagt og ble flyttet til Levanger, og med toget

13

fra Oslo kom personale, elever og utstyr. Ikke rart at et slikt flyttelass i jern-banens barndom vakte oppsikt. Men samtidig er avisoverskrifta en påmin-ning om den utvikling skole og samfunn har gjennomløpt på disse hundre år.Lover og undervisningsplaner bruker begreper som åndssvak, evneveik, psy-kisk utviklingshemning og lærevansker på en måte som mer enn lange avhand-linger reflekterer en langsom framvekst av en ny mentalitet. En mentalitet tuf-tet på bedre samfunnsøkonomi, større spesialpedagogisk innsikt og et merhumant og barnevennlig samfunn i siste halvdel av århundret.

I 1876 fikk Norge sin første åndssvakeskole på Vestheim i Oslo etter iher-dig innsats fra ildsjelene Lippestad og Hansen. Så kom Lindern i Oslo i 1882,samme år som Abnormskoleloven trådte i kraft. Myndighetene innså gansketidlig at det var et stort og udekket behov for en institusjon nord for Dovre.Røstad skole kom i 1903 og var fram til 1950 en av tre store statlige åndssva-keskoler i Norge: Torshov i Oslo (1899), Eikelund ved Bergen (1901) og Røstadi Levanger.

Allerede Folkeskoleloven av 1889 taler om særskilt undervisning for svakeog tungnemme elever, og disse ble tatt ut av folkeskolen.

Abnormskoleloven hadde som overordnet mål at skolene skulle dyktiggjøreelevene for samfunnet ved ”å opplære dem for praktisk Livsvirksomhed.” Idepartementets instruks fra 1903 for funksjonærene ved Røstad offentlige skolefor åndssvake het det i § 1:

” Det er hver enkelt funksjonærs plikt stadig å ha for øie, at han i alt sit for-hold og i al sin ferd skal støtte og befordre elevenes opdragelse og oplæring.”I daglig drift ga dette seg uttrykk i at undervisninga på Røstad fra 1903 til1973 var todelt: 5 timer leseskole eller teoretisk undervisning om formidda-gen pluss 2 –3 timer arbeidsskole (verksted) om ettermiddagen. Skolen haddebare gutter i begynnelsen, men fra 1916 åpnet den dørene for jenter.

Røstad skoles 25-årsjubileum i 1928Fra starten av og i åra framover til første verdenskrig og mellomkrigstid, ble

Røstad drevet på en tradisjonell og anerkjent måte. Da skolen rundet sineførste 25 år, ble dette markert på en enkel og stilfull måte med middag for ca.70 gjester. Bestyreren minnet om flyttingen fra Lindern og starten i 1903 med34 elever – bare gutter – til dagens elevtall på 116 av begge kjønn. Skolen bletakket for ”det gode samfundsmessige og kristelige arbeide” den hadde stått forsiden starten. Det var tilstelning for elevene i gymnastikksalen, og videre under-holdning for og med elevene – herunder fyrverkeri.

2. verdenskrigSkolen ble rekvirert av okkupasjonsmakten til innkvartering av tyske trop-

per. I de fem krigsåra kunne det være mellom 300 –500 soldater på Røstad, ogdette skapte kolossale problemer for ledelse og ansatte. Her måtte alle rom og

14

bygninger tas i bruk, og gjerne til helt andre formål enn forutsatt. I lange peri-oder måtte skolen flytte elever ut og inn i provisorier forskjellige steder iLevanger – herunder å leie seg inn hos private. Det var ei vanskelig tid som itillegg bød på rasjonering og knapphet på det meste. Takket være gårdsbruketsproduksjon kunne man tross alt ha rimelig med mat til elevene. Våren og høs-ten 1945 var her forlagt både engelske og norske soldater, selv etter at de før-ste elevene var på plass i et fritt Norge.

EtterkrigstidEtter 2. verdenskrig ble betegnelsen åndssvak erstattet med evneveik, og dette

skiftet var isolert sett et varsel om at noe nytt var på gang. Men slike endringeri tenkning går ikke alltid så fort som mange kunne ønske. I virkeligheten varundervisningsplanen for åndssvakeskolen fra 1918 i bruk helt fram til 1967 daSpesialskolerådet kom med en ny plan for undervisning av evneveike.

I 1951 fikk vi lov om spesialskoler, og vi hadde dermed to lover for barnsskolegang. Antallet spesialskoler økte sterkt etter at den nye loven kom. Detteinnebar at norske barns intellektuelle forutsetninger avgjorde om deres skole-gang skulle foregå i ”normalskole” eller spesialskole. Spesialskoler som Røstadvar et redskap i samfunnets segregeringsideologi, og vi må fra dagens ståsted

Bilde fra krigen 1940-45, da tyskerne stadig rekvirerte store deler av anlegget påRøstad.

15

bare akseptere at slik var tenkningen for 50 år siden. Det var så langt myn-digheter og folk flest hadde kommet i sin forståelse av hva som gagner barnsutvikling best.

Spesialskolene i søkelysetEtterkrigstida var preget av gjenoppbygging av det norske samfunn på alle

sektorer etter fem krigsår. Offentlige bygninger var i forfall og hele sam-funnsmaskineriet var preget av knapphet på ressurser og ropte på fornyelseog ny innsats. Spesialskolene lå således i en økonomisk bakevje og kom ikkemed i de strenge prioriteringene til tross for mange forslag fra skolene. ArneSkouen var blant de skarpeste kritikerne av spesialskolenes behandling av ele-vene da han reiste en offentlig debatt i 1967. Han brukte sterke ord og sammen-liknet skolene med krigens konsentrasjonsleirer. Dette var kraftig kost for myn-dighetene, og ikke minst for de ansatte i skolene som følte seg som synde-bukker for politikernes unnfallenhet. Fra skolene var det etter krigens sluttfremmet en rekke forslag på forbedringer som ikke fikk bevilgninger.

Men Skouens innspill fikk betydning for et bredt engasjement og kom i eitid som skulle innebære mange reformer i norsk skolelovgivning. For Røstadskoles vedkommende kunne sivilombudsmannens undersøkelse av forholdenekonkludere med:

” Etter undersøkelsene som er foretatt, er det mitt inntrykk at barna vedskolen i dag behandles med omsorg og vennlighet.”

Røstad skole i ei reformtidSegregeringen varte til 1976 da spesialskoleloven ble opphevet, og grunn-

skoleloven regulerte all slags skolegang i skolepliktig alder. I denne tida blemange spesialskoler overført til kommuner eller til interkommunal drift. Selvom dette skjedde, fortsatte Røstad å være en stor statlig institusjon under en nylov. Skoledirektøren ble nærmeste statlige ledd.

På Røstad skjedde det en stor omveltning i 1970 da 7 nybygde paviljongerble tatt i bruk av elevene. Tida med store sovesaler med 12 elever var over, ogbestyrerens idé fra 1947 gikk endelig i oppfyllelse. Elevene fikk nå flytte overtil 1- og 2-mannsrom, og bodde og spiste i en tilnærmet familiesituasjon. Noenår seinere ble hovedbygningen gjenstand for oppussing og framsto i 1975 igod stand.

Læreplanen fra 1974 (M74) fikk i 1977 et tillegg som omhandlet under-visninga av elever med utviklingshemning, altså for elevene ved Røstad skole.Etter at grunnskolebegrepet ble innført og ny skolelov var vedtatt i 1976, fikkdette konsekvenser for spesialskolene. Fra nå av ble all undervisning lagt til dag-tid og med samme timetall som alle skoler i landet. Reformarbeidet som skjøtfart på 60- og 70-tallet gjennom offentlige utredninger og stortingsbehand-linger, kan sammenfattende sies å dreie seg om at alle barn er likeverdige, og

16

har rett til opplæring etter egne forutsetninger i sitt hjemmemiljø.Utviklinga på slutten av 70-tallet og begynnelsen på 80-tallet medførte stor

usikkerhet for spesialskolene da elevtilgangen begynte å gå i bølgedaler, menfor det meste pekte tallene nedover. Hva slags rolle skulle spesialskolene spille?I den offentlige debatt ble det ofte en diskusjon som dreide seg om for eller motintegrering, og diskusjon om de nye utfordringene som nedbygging av spesi-alskoler innebar for den offentlige grunnskole og for videregående opplæring.Dette angikk elevene og deres foreldre, politikerne, de ansatte og lokalmiljø-ene i synet på avvikere, tapere, normalitet og menneskeverd.

Og hva slags ressurser var samfunnet villig til å satse på omsorgen for desvakeste?

Røstad skole fyller 75 år i 1978I 1971 fikk skolen navnet Røstad offentlige skole for barn og ungdom med

lærevansker. Betegnelsen gjenspeiler den nytenkningen innen spesialpedago-gikk som da hadde slått gjennom. Skolen kunne i jubileumsåret vise til fleretegn på nyorienteringer: 50 elever fikk full grunnskole med undervisningstil-bud helt opp til 10. år med yrkesutplassering tre dager i uka, og elevene fikkgod erfaring med bedriftene i Levanger. Skolen fikk et annet ”klientell” medmindre skolefag og mer trening i dagliglivets aktiviteter. Fine klasserom,bibliotek, naturfagrom, formingsrom, skolekjøkken m.m. ble tatt i bruk.Dessuten fikk man egen observasjonsavdeling. Her var mye å glede seg overselv om man i horisonten skimtet ”væromslag”.

NedleggingDe mørke skyene på himmelen ble – til tross for lokale omstillingstiltak -

flere og tydeligere, og man snakket åpent om nedlegging av de store sentra-linstitusjonene. Røstad skoles eksistens var truet i alvorlig grad. Kampen forå overleve ble ført på flere plan både i skolens fora og på politiske arenaerlokalt og sentralt. Ved skolen ble det iverksatt flere konstruktive omstillings-tiltak for å tilpasse seg den nye situasjonen, men flere og flere stilte kritiskespørsmål ved behovet for Røstad skole. Konsekvensen av alle reformene varat utviklinga for Røstad skole og alle spesialskoler ubønnhørlig gikk i retningav nedlegging.

Stortingets undervisningskomite var på befaring i Levanger i februar 1991for å vurdere om Røstad og Ekne burde slås sammen til ett samlet spesialpe-dagogisk kompetansesenter, og komiteen vurderte samtidig høgskolens utvik-lingsmuligheter i Levanger. En enstemmig komité gikk inn for å legge nedRøstad som spesialskole, og foreslo at skolen i stedet ble brukt til høgskole-senter. Statsråd Gudmund Hernes var meget begeistret for å samle høgskole-virksomheten i Levanger på Røstad, og fremmet denne saken overfor Stortinget.Den 27. mai 1991 vedtok Stortinget å legge kompetansesentret for Midt-Norge

17

til Ekne, og slik gikk det til at Røstad skole ble vedtatt avviklet. Røstad skolevar fra 1. august 1992 historie, og det flotte skoleanlegget ble tatt i bruk til høg-skolevirksomhet.

EleveneÅ skrive om Røstad skoles historie uten å omtale elevene på en eller annen

måte, ville være meningsløst. Enhver skole skal være til for elevenes skyld, ogfor en internatskole som Røstad har dette utsagnet en utvidet betydning fordiskolen påtar seg et særlig ansvar for barnas totale ve og vel i foreldrenes fra-vær. Det er et kolossalt ansvar som påligger skolens ledelse og ansatte for ådekke barns behov for trygghet, nærhet og omsorg. For en spesialskole er deti tillegg en utfordring å ta i mot barn som i utgangspunktet har mislykkes, liddnederlag, blitt mobbet – kort sagt har følelses-messige problemer i tillegg tillærevansker.

Skolens målsetting har fra første dag vært å gjøre dem i stand til å fungerei samfunnet ved å bygge opp barnas forutsetninger både skolefaglig og sosi-alt. Skolen brukte således gårdsbruket og gartneriet helt bevisst i sitt opplæ-ringsprogram for å gi praktiske og sosiale ferdigheter. For skolen har detgjennom årene vært viktig å kunne vise til resultater av oppholdet på Røstad.

Arbeidet på skolens internat var meget ansvarsfullt og krevende for deansatte. Å arbeide profesjonelt og med innlevelse med barn i ulike aldre somer langt borte fra foreldrene, var nesten umenneskelig. Den beste pleiemorkunne til vanlig ikke erstatte foreldre og søsken, men skolen har på tross av dettefaktum også betydd mye positivt for mange barn. I hele skolens historie har mantatt i mot mer enn 3 000 elever, og det er selvsagt mange som aldri burde havært på Røstad skole. Men fra før første verdenskrig gjennom mellomkrigstidog etterkrigstid har skolen tatt i mot mange vanstelte og forsømte barn, og fordisse representerte skolen omsorg og stell og en ny mulighet i livet. Dette erviktig å poengtere for å få fram nyansene i en internatskoles virksomhet.

Elevsammensetningen har variert sterkt opp gjennom åra. I begynnelsen av1900-tallet var det store variasjoner i elevenes utrustning med mange intel-lektuelt svakt fungerende barn sammen med sosialt betingede skolevansker. Detoffentlige hjelpeapparat var ikke godt nok utbygd, slik at de få åndssvakesko-ler som fantes ble mottaksapparatet for alle. Etter hvert som intelligensprøverog andre hjelpemidler kom i bruk før andre verdenskrig, ble elevgruppen påRøstad skole mer preget av evneveike. På slutten av 70-tallet kom integre-ringsarbeidet for fullt, og dette resulterte i at elevgruppen ble mindre, mensamtidig med mer sammensatte funksjonshemninger av fysisk, sosial og psy-kisk karakter.

Til elevenes historie hører også beretningen om hvordan de helt fram tiletter andre verdenskrig skilte seg ut i klesdrakt når de gikk i byen. Uttrykket”Røstad-bukse” betegnet ei bukse som nådde nedom knærne og som var så spe-

18

siell at ingen andre enn Røstadelever gikk med dem. Dette var med på å for-sterke fordommer og uvitenhet og var selvsagt en tilleggsbelastning som vi iettertid må sterkt beklage. I tillegg ble det også av enkelte såkalt ”normale” bruktnedsettende og fornedrende tilrop på gata – tilrop som vi ikke vil sette på trykk.Hva et ubeskyttet barn langt fra foreldrene har opplevd på denne måten, skaldet ikke stor innlevingsevne til for å forstå. Det må uvilkårlig sette spor etterseg for alltid. Dette representerer ei side ved institusjonslivet som vi ikke skallukke øynene for, men gjøre alt for å rette opp.

Skolen har hele tida hatt ei kontroll- og tilsynsnemnd som på departemen-tets vegne skulle føre tilsyn med skolens drift. Men ingen tilsynsnemnd kunneforhindre mobbing og trakassering utenfor skoleporten.

Elevene var innbyrdes svært forskjellige, like forskjellige som folk for øvriger. Mange elever deltok sammen med sine lærere i aktiviteter utenfor skolen.Det kunne dreie seg om opptredener i lag og foreninger, de gikk på kino og fot-ballkamper, utførte arbeid på gårder og ble i økende grad en del av lokalsam-funnet. Elevenes fritidssysler spente over friluftsliv til sjøs og til fjells påNygården og Spjellmyrhytta, speiderarbeid, barnelosje, kulturkvelder medsang og musikk. Sterke og gode tradisjoner var videre knyttet til høstfest, jule-feiring og konfirmasjon. Etter initiativ fra bestyrer Ola Vandvik kom skole-musikkorpset i gang i 1961 – det første i sitt slag ved en spesialskole. Sverre

Nygården – det gamle seterbruket.

19

Vestvik ble engasjert som instruktør og dirigent. Korpset reiste på turer tilSverige, England og i Norge. Korpset holdt på i 10 år, og representerte noe nyttog positivt for skolen og elevene.

Til dette bildet hører også besøk med program utenfra fra lag og foreninger,musikere og toppidrettsstjerner som ble varmt mottatt. Gjennom mange tiår varRøstad skole et fast innslag i byens 17. maitog. Alt dette var uttrykk for sko-lens planmessige forsøk på normalisering og integrering i et samfunn somskritt for skritt bygde ned barrierene.

AvslutningI 1992 var det satt punktum for spesialskolenes epoke i landet vårt, og mer

enn 3000 elever hadde fått sin skolegang og ungdomstid ved Røstad skole.Skolen kunne føre en ubrutt linje bakover til det første banebrytende arbeid bleigangsatt for barn med reduserte evneressurser. Lippestad og Hansens arbeidi 1876 på Vestheim i Oslo representerte pionerene i omsorgen for barn og ungemed særskilte vansker. Ei ny tid med nye løsninger gjorde spesialskolene over-flødig, men de hadde så absolutt fylt en viktig oppgave i en annen tid.

En så betydelig institusjon og arbeidsplass som Røstad skole må nødven-digvis sette spor etter seg. Det var ikke uten grunn at Levanger kastet inn et godtkort under Stortingets behandling i 1899, nemlig svært rimelig vannavgift, forå sikre seg en ny statsinstitusjon. Her sto mye på spill, og det skjønte Levangersledelse. Mange sikre, statlige arbeidsplasser var – og er – et stort gode som bådeLevanger og Nord-Trøndelag trengte. I tillegg må en institusjon som dettekjøpe varer og tjenester fra nærmiljøet, og dette styrket næringslivet i kom-

Røstad skolemusikkorps 1967.

20

munen.Røstad skole representerte også en statlig kontakt og et personale som hadde

landsdekkende oppgaver, og dette må betraktes som en fordel for en skolebysom Levanger.

Opp gjennom årene har det selvsagt forekommet enkelte stridssaker – blantannet vannavgifta som i 1903 var satt til 80 kr for alltid – men i det store ogdet hele har begge parter lagt godviljen til og innsett den store gjensidigeavhengighet.

Den stabile arbeidsstokken ved skolen må kunne betraktes som et tegn påat man trivdes både på arbeidsplassen og i Levanger. Som en kuriositet kan nev-nes at forfatteren av Levangersangen ”Jeg vet en by ved fjorden, et vakkert litested,” heter Kristen Mo og arbeidet ved Røstad skole i 21 år.

Mange familier åpnet opp gjennom årene sine hjem for elever ved Røstadskole, og bidro slik sett til å oppveie noe av ulempene ved å bo på institusjonsom barn.

Spesialskolene på Røstad og på Ekne smeltet sammen til et spesialpedago-gisk kompetansesenter som fører stafettpinnen videre – om enn i helt nye for-mer. Det som er den røde tråd, er den spesialpedagogiske fagkompetansen påhøyt nivå som har eksistert i Levanger i 100 år og som videreføres gjennomTrøndelag Kompetansesenter.

Et annet levende minne kan vi glede oss over: Bymuseet i Levanger eier ogforvalter den skolehistoriske samlinga som Røstad skole hadde bygd opp. Ogi denne samlinga med mer enn 1200 gjenstandsnummer finnes undervis-ningsmateriell og læremidler som fulgte med flyttelasset fra Lindern. Dette ermed andre ord mer enn hundre år gammelt. Bymuseet akter å bruke dette tilutstillinger og formål som kan skape interesse for en skoletradisjon det er godgrunn til å ta vare på.

Bestyrere/rektorer ved Røstad skole:Jon Grue 1903 –15Øystein Austjord 1915 – 26Kristofer Øye 1926 – 34Lauritz Sølvberg 1935 – 39Ola Vandvik 1940 –70Asbjørn Eliasson 1970 - 92

Kilder:Almindelige bestemmelser for samtlige funksjonærer ved Røstad off. skole for ånds-svake 1903Arbeider-Avisa 1980Husmoderen 1905Levanger kommune, notat ved A. Pettersen, 2001Levanger-Avisa 1978, 1979, 1991

21

Lullau, Trygve: Organisasjonsstrukturen ved Røstad skole 1989/90Nordenfjeldske Tidende 1903Nordre Trondhjems Amtstidende 1903, 1928, Norsk Skoleblad 1980Skolens skrift ved 75-årsjubileetStortingsmeld. nr.10 1958Stortingsprotokoller 1898/99Taraldsen, Alf: Røstad skole, Levanger, 1903 –1992 (ikke publisert)Trønder-Avisa 1978, 1987, 1989, 1991, 1992, 1996, 1997

Foto: Hattrem

Unni S. Stamnes: Hvordan nytt møter gammelt på Røstad, 2000

22

23

Kåre Svebak:

”Privatongan” på Røstad Tilbakeblikk ved én av dem

Et tilbakeblikk som dette må bidra til å sette barndomsminner og oppvek-står i perspektiv, og være noe annet enn anekdote-samling, rapport og referat.Det er skrevet con amore. Med selvpålagt disiplin vil jeg forsøke å styre unnapersonoppramsing, skrytende omtale og selvbeskuende betraktninger. Formenmå være den megetsigende. Videre presiserer jeg at det spesielle ved ”privat-ongan” på Røstad ikke kommer til uttrykk i ordet ”privat”, men i forholdet tilde ”offentlige”, det vil si elevene ved en spesialskole i statlig regi.

Et tilbakeblikk ”ved én av dem”, er bestemt av tre forutsetninger, tydeligdemonstrert under et ”privatonge-treff” våren 2000: (1) Foreldrenes stillingved skolen, (2) den enkeltes bosted på skoleområdet og (3) tidsrommet da denenkelte bodde der. Med hensyn til erindringsspennet, var ingen fra de første45 åra representert. I skrivende stund er det visstnok bare én gjenlevende frapersonalet i 30-åra.

Det var senhøstes 1950 at mor – Dagny Svebak – begynte i stillingen som”husmor” på Røstad, og med henne fulgte seks barn. Jeg var 11 år og eldst.En privatonges skjebne var å følge med. En elev var sendt.

Skolen hadde 152 elever den gang, og internatet ga inntrykk av lemen-år frakjeller til loft. Denne overbefolkning var brannfarlig, og ”hjemmene” i tredjeetasje ble snart nedlagt og elevtallet redusert til en 80-90 (?). Freden senketseg over leieboerne ytterst på ”polan”. Til sammenligning utgjorde vi "pri-vatongan" en 20-tallig gruppering, og rundt halvparten hadde jevnaldringerblant elevene. De eldste var på artianernivå – Aksel, Arne, Knut og Tordis.

Stilt overfor dette fremmedartede skolemiljø, måtte nykommeren søke svarpå spørsmålet: Hvem er de? Å være privatunge var greitt. Vi gikk jo klar avden livsproblematikk som nok flere av elevene tumlet med: Hvorfor her? Menogså privatunger var ankommet på grunn av livets harde fakta. Et felles utgangs-punkt var Røstad i et ytre perspektiv. La meg begynne her.

24

”Røstad-tullingan”var en frastøtende tolkningsnøkkel - kalling. Uttrykket så ned på elevene i

et fariseer-perspektiv, og markerte utstøting. Noen førstehjelp ga ikke et sliktord. Hvilke interesser lå bak? Min sympati var så avgjort på elevenes side. Detskyldte jeg min mor - og min ett år eldre bror, født med hjerneblødning ogplassert på pleiehjem. Det viste seg snart at denne sympati var typisk for ”pri-vatongan”. Aldri hørte jeg kallenavnet i deres munn.

En forklaring kan være personalets grunnholdning til elevene. Den haddesmitteeffekt. En annen forklaring kan være felles interesser på fritid i stillti-ende solidaritet. Til sammen utgjorde vi en mangfoldig barnekultur, typisk forinternatskoler av denne type. Men arenaen var elevenes, og vi innrettet oss etteren usynlig terskel. Et eksempel var utdeling av utstyr fra leikebua. Mangletvi noe, var vår plass bakerst i køen. Fotballstøvlene jeg brukte på ”Sverre”, komderfra. Nytt var enmanns-kjelkene – ”porskan” – ikke for oss. Med andreord: Ville vi overstige terskelen, var det opp til oss. Aldri omvendt.

På Røstad var klasse-undervisningen integrert i et omfattende læringsmiljøpå heltid. Teoretisk kunnskap var følgelig en liten bit ved siden av adferds-former, personlig hygiene, gode rutiner, mestring av praktiske ferdigheter osv.Det var derfor lett å la seg integrere i elevenes miljø. Når vi kom hjem fra vårskole, ga vi oss ofte med i leken. Og selv en gymnasiast kunne ikke dy seg,men ga seg fotballen i vold før middagstid. Det ble kameratskap av slikt, omenn på ulike vilkår.

Et slikt miljø var uforenlig med tulling-myten. Personalet på 50-60-tallet,bidro – hver på sin post, og rett mange på fritid, til et sosialt produkt med klaromsorgsprofil. Vi merket lite til korporlige straffesanksjoner. Overtramp blerettet på. Overgrep medførte oppsigelse uten offentlig ståhei. Omsorgsprofilenendret vel karakter over tid, men fremstod hele veien som et resultat av mangessamarbeid gjennom lang tid. Den spesialskolen vi møtte i disse årene, formidletnormer og rutiner fra skolens etableringstid.

Kallingsordet viser også til problematikk av etisk art. Blant de svakestevar det liten fremgang å spore, men også de lot seg stimulere til større gledeved livet. Det så vi. Det er ikke noe galt i det å være svak. Det er ikke engangmeningsløst. Meningen kan godt være skjult for den svake, men fremstå kon-kret og triviell i den etiske fordring de representerte. Det finnes tydeliggjortog skjerpet i det dobbelte kjærlighetsbud, og i Tibudsloven vi lærte. Røstad-eleven avslørte vår svakhet i vår skyldighet, til eksempel da vi forklarte for Otelieat hestskiten var sjokolade. Otelie likte sjokolade. Hun åt, og vi lo. Hun hørteikke hjemme på Røstad og ble videresendt. Best for henne. Hun var grovkjef-tig, ustyrlig og misbrukt seksuelt.

Kallingsordet er en påminnelse om den meningsløse flukt fra ansvar ogskyld, for den etiske fordring driver til anklager og forsvar like inn i selvets iso-lat. Frifinnelsen foreligger, og tilbys og rekkes enhver på annet hold.

25

Skjermet – ikke lukket På byen gikk Røstad-elever som regel i følge, og helst i lag med en fra per-

sonalet. Men jeg mener å huske at ”hakkeloven” der ute ble mer dempet medårene. For også elevene på Røstad hadde sin barnelosje, sitt speiderarbeid, ogsannelig fikk de også sitt musikk-korps! I skolegården foregikk leker medball og pinne, leker som var ukjent på barneskolene omkring. Unntakene for-teller om en lek-tradisjon fra kull til kull, blitt til gjennom innspill fra mangesteder. Derom vitnet mange dialekter – de fleste nordfra.

De hadde også egen fotballbane og hoppbakke. Enkelte holdt nivået tilsmågutte- og guttelagene på ”Sverre”. Og enkelte kunne ha hevdet seg i hopp-renn rundt i Innherred. Men her var de vinnere på sine premisser, og fikk gjørefremganger i sitt tempo. I leken møtte vi jevnbyrdige, men i hoppbakken meldtevi pass for Bjarne, Bjørn og flere med dem – iallfall privatgutan i mi tid.Bakkeprofilen kunne skremme pissevannet av flere enn oss. Vårt alternativ var”Litj-bakken” øverst i Hamna. (Det var her nåværende fylkeslege brakk lår-beinet, og ble båret hjem i full fart av sin far og fjøsmesteren, den ene foranog den andre bak, stikk i strid med min instruksjon for Haukepatruljen! Detble visst en nyttig erfaring.) Mitt poeng står fast: De mange grunner til å værelitt stolt av skolen, og snakke pent om den.

En inspirasjonskilde var takknemmelige tilbakemeldinger ved ferieslutt ogkonfirmasjon. Det nytter! I årenes løp bidro slike erfaringsbevis til å bryte nedfalske forestillinger. Men viktigere – sett fra elevens side, var gleden over egen

Speiderliv i Frol på 1950-tallet. Fra venstre Einar Vandvik, Kåre Svebak, Ole Otlo,Svein Svebak, ukjent.

26

mestring, uforstyrret av den påtvungne sammenligning med ”normale”. Dengleden forstod vi.

”Røstad offentlige skole for evneveike”Så lød adressen. Man kunne bli høytidsstemt av mindre. ”Offentlig” – det

hadde med ”dep’partemange” å gjøre. Adressen oste av statlig fullmakt, og sig-naliserte klart og tydelig skolens oppdrag og målgruppe – ”evneveike”. Skolensstatus, fullmakt og oppdrag, og målgruppen den skulle tjene, alt sammenfat-tet i adressen. Flott! Ved åpningen i 1903 lå nok ”privatonger” og deres opp-vekstmiljø utenfor horisonten. Vi var sidevirkning og bisak, rundt hundre tilsammen, antar jeg.

Det faller naturlig for barn å tenke i de baner, at mennesker, hus og annetsom omgir meg, har vært her ”bestandig”, og består. Denne grunnopplevelsedelte nok de fleste, både ”offentlige” og ”private” barn. Det var en skånsomillusjon. Langsomt erfarte vi forgjengelighetens lov, for mennesker kommerog går, og hva mennesker bygger opp, må falle ned - før eller siden.

Stabiliteten stod og falt med den daglige drift. Budsjettrammer måtte hol-des, skjønte jeg av mor. Det krevde effektivitet og nøysomhet, og med dissedyder fulgte omlegging av husholdningen fra sjølberging til markedsøkonomi.Gartneriet måtte innskrenke, og driften til sist opphøre. Tilslaget skulle den fåsom tilbød lavest pris. Matbudsjettet måtte være under kontroll, og menyen rul-lere, og festligheter planlegges på lang sikt. Og gårdsbruket måtte drive ibalanse, det var minstekravet. Hvis ikke, hva så?

Den store forandring kom med inngrep i internatdriftens struktur.Spesialpedagogikken vant nye innsikter, og skolens ledelse søkte løsningerderetter. Paviljonger under ledelse av hver sin ”pleiemor” skulle erstatte ”hjem-mene” på gutte- og jentefløyene. Framvokstringene plukket opp spennende tingfra voksenpraten, men samtalenes premiss var en skole kommet for å bli.Derom vitnet det gode vedlikehold år om annet. Hva vi ikke visste var dette:Også denne spesialskolen i statlig regi var et resultat av forandringenes vinder.

Et vitnesbyrd om velferdsstatens fremvekstEn særoppgave i anledning skolens 50-årsjubileum satte skolen i et tids-

perspektiv. Der og da ble året 1903 like viktig som det Herrens år 1905. Lameg forklare.

Samme høst som Røstad ble åpnet for evneveike fra Nord-Norge, åpnetNorsk Finnemisjon landets første gamle- og pleiehjem på Kistrand i Porsanger.Det var et hjem for samer, og på Østlandet hørtes murringer fra enkelte hold,at det er nå større behov for gamle- og pleiehjem her. Innvendingen gjaldtikke opprettelsen av enda en kristelig-diakonal institusjon. Det var gammeltnytt. Innvendingen gjaldt målgruppen. Norge var fra gammelt av belastet

27

med en indre U-landsproblematikk i forholdet sør og nord. Løsninger måttefinnes, etter regelen ”noe må gjøres, og andet ikke lades ugjort”.

Historisk var ikke målgruppen det nye ved denne spesialskolen, men det fak-tum at den representerer fremveksten av den moderne, altomfavnende vel-ferdsstat, slik vi kjenner den. Denne fremvekst falt sammen med de to feno-men ”avkristning” i folket og ”verdsliggjøring” av det offentlige rom. Endrings-forløpet til sammen fikk store følger for de mange diakoni-institusjoner i såkalt”privat” regi, samtidig som den brede kristelig-sosiale interesse fant nye are-naer. Men i praksis medførte ikke endringsforløpet noe automatisk brudd i kris-ten folketradisjon. Også velferdsstaten bød på muligheter for dem som villebruke livet til beste for hjelpetrengende av mange slag, det vil si på en direktemåte. Vi merket det på Røstad. Den ideologiske kamp om institusjonenes inn-hold var lite merkbar.

Enda på 1950-tallet bar Røstad preg av senvirkninger fra den gamle kirke-skole, og kristen folketradisjon i bred forstand. Eksempler: Bordbønn og kvelds-bønn, bibelhistorie og katekisme, konfirmantundervisning og konfirmasjon.Hertil kom innslag i fritidsaktiviteter og festligheter av ymse slag. Lik et ekkohørtes sang til leksearbeid for åpent takvindu på jentefløya. ”Bjørnen sover”,”Jesus elsker alle barna”, og andre viser i lett blanding gikk i samme duren.Denne godlynte bakgrunnsstøy ga øvelser i konsentrasjon.

”Grautslottet”var elevenes benevnelse. Den vinklet skolen nedenfra – fra alléen og fra elev-

Konfirmasjon på Røstad skole på 50-tallet.

28

nivå. Fasade, gavler, tårn og spir kan minne om et slott. Og holdt i gulfarge, lådet nær å tenke på Kongens slott, sett fra Karl Johan. Og fløyene mot gårdsiaforsterket inntrykket, men den gruslagte gårdsplassen var ingen ekserserplass.

”Grautslottet!” Vi aner den avmektiges behov for å ta igjen med en form forJøssing-humor. Her kastet man ikke perler for svin, men graut! Benevnelsenvar innarbeidet elev-tradisjon, kanskje fra de første elevkull.

Det verbale påfunn lar oss ane skolens sorteringsproblem. Opptak ga romfor skjønn, eller snarere overtro på IQ-testen, for hvem var evneveik? Debil varfagtermen jeg lærte. En annen var imbesil, om idioten. Sistnevnte ble videre-sendt til Klæbu, når opptaket var unnagjort. Men hva med de i motsatt ende avskalaen? Hva med dyslektikere? Hørselshemmede? De med talefeil, og demed aterdsproblemer grunnet hjernefysiologiske årsaker, hva med dem? Og hvamed de knuste selvbilder i angst for test-situasjoner, av grunner som kandida-ten tidde om?

Under vignetten ”evneveik” lå det nær å kamuflere to- eller trespråklighe-tens problem hos barn som var avskrevet muligheten til å lære sitt egentligemorsmål. Privatunger merket stotrende norsk og trakk slutningen: Det er fordidu er dum. Kanskje sjøsame-eleven eller kvæn-eleven oppfattet våre tankerog fikk bekreftet hva han eller hun forventet? Otelius og flere med ham kom-penserte språkproblemet gjennom vittigheter, ablegøyer og utagerende adferd.Men enøyet som han var, hadde han også en annen grunn. Andre løste pro-blemet ved å gjøre seg selv nærmest usynlig. Få – om noen på Røstad, oppfattetskolens funksjon i fornorskningens tjeneste. Det må finnes arkivmateriale sombelyser denne problemstillingen inngående.

”Grautslottet” er først og fremst deres gjenmæle som opplevde seg feil-plassert. I opptakssituasjonen forelå skjulte feilkilder, endog skjult fra barnetsside. Og det forelå et slags sirkelbevis i form av uttalelser fra lærer, lege ogpsykolog. I en situasjon som krever skjønn og støtteordninger i nærmiljøet, kanresultatet fremdeles bli fatalt for den som ikke vet hvor Kualalumpur er.

Etter møtet med bestyrer Ola Vandvik, og med pleiemor, vil jeg tro at møtetmed Røstad mildnet betraktelig.

Privatunger møtte skolens Achilles-hæl på sin måte. Vi guttene fant jevn-aldrende kompiser på guttesia, og ”veitjan” sine venninner på jentesia. Slikeforhold var nok mer flyktige enn tilsvarende på folkeskolen, men nok til føl-gende undring: Hvorfor er du her? Det hendte at også voksne undret seg, utennærmere kjennskap til begrunnelsen. Vår utfordring består i å beskrive den tidshendelser og forstå handlinger i valg av tilgjengelig viten den gang. Det er velhva vi selv forventer?

En tumleplass i formelle og uformelle strukturer Gjennom statlige kjøp av Røstad gård, fikk spesialskolen flere funksjoner

enn en vanlig skole har. Den umiddelbare konsekvens var mange arbeids-

29

plasser, især for enslige kvinner, og dertil storgårdsfordeler for elever og pri-vatunger. I minnene sitter inntrykkene fra et velorganisert mangfold, hvorkjennetegnet på den formelle struktur var ringeklokkas stadige brrr til fastetider året rundt – på dagtid, heldigvis.

Grovsorteringen bestod i undervisningspersonalet, internatpersonalet og”gårdskarran”, liksom tre tropper i et kompani. De andre drev hjelpearbeidlenger bak. Men barn har større sans for person og funksjon, enn organisasjonog rammevilkår. ”Røstad-folket” var noe for seg selv – for en storfamilie åregne. I ettertid ser jeg tydeligere de fine identitetsgivere for begge kjønn.

Finsorteringen falt av seg selv: Kyr, gris og høner var fjøsmesterens domene.”Gårdskarran” hadde sin base i stallen, med gårdsbestyreren i spissen. Hitdro ”fjøsgutan” og ”stallgutan” på sin ettermiddagsøkt. Skogsdrift hørte med,og Nygården var et mål for utflukter og overnattinger.

Internatpersonalet var fordelt på vaskeriet med stryking og rulling, og påkjøkkenet og matsalen, og på alle de flater som ”vaskerran” for over til nestedag. Mor trivdes med sine medarbeidere. Her gikk arbeidet unna med liv oglyst, og etter arbeidstid var alt skinnende rent. Konkurrenten måtte være fjøs-mesteren! Hygiene og sykepleie var sykesøsters område. Hertil kom gartneriog administrasjon. De fleste i personalet møttes jevnlig på ”stua” til frokost,middag og kvelds. Det var ikke privatungenes område. Da mor fikk ordna ”hyg-gerommet” til jul i 1951 (?), ble det et samlingssted på kveldene i jule- ognyttårsfeiringene. Barn og framvokstringer fulgte med, som om det var enselvfølge ved slike samvær. Og ved større anledninger lærte vi å servere.Samme tilhørighet opplevde flere av oss på årvisse multeturer.

Undervisningspersonalet var ”læreran” på formiddagstid, og ettermiddags-lærerne på verksteder for snekring, skoreparasjoner, sivbinding, bastarbeidosv. Vaktmesterrom, snekkerverksted og maskinrom dekket interessefeltet forguttene fra privaten. Jentene syslet visst med veving, strikking, brodering ogklesstell. Min uvitenhet om deres verden – enda jeg bodde på ”jentesia”, stad-fester kjønnsbetingede aktiviteter og forberedelser til voksenlivet.

Det kan være at sansen for skapergitte forskjeller var overdrevet, men densenere forestilling - sogar blant lærde folk – at lik funksjon = lik verdi, har ”enbrist uti lokiken”, til skade for det sosiale miljø. Her er barna ufornuftensfremste offer. Skolen den gang formidlet en erfaringsbasert og jordnær visdomà la Salomon - fra uminnelige tider.

Interessekonflikter eller spenninger fantes, men var av underliggende karak-ter. Vi kunne ikke unngå å merke at lærerne var gjenstand for evaluering”nedenfra” – fra internatpersonalet side. Og siden også små gryter har ører, for-stod vi at noen var ”gode”, andre ”late”. Verdsettingen bekreftet personalet idets fremste dyder. I den uformelle struktur – i elevenes dagligliv, var nok ”hopleiemor” hovedpersonen. Elevene var fordelt på ”hjemmene” under ledelseav hver sin pleiemor. Hvert ”hjem” bestod av sovesal, dagligstue og pleiemors

30

hybel. Deres omsorgsarbeid var en livsstil. Jeg forstår elevenes aktelse og hen-givenhet.

Tilnærmingen til sovesalen var verre. Her stod metallsengene på to rekker,og foran hver fotende stod en firfota trekasse. Under lokket lå elevens kjæresteeiendeler, til en stadig påminnelse om de der hjemme.

Mer fortrolig var vi med klasserommene. Kontrastene til folkeskolen beroddemest på læringstempo tilpasset elevens kapasitet. På en spesialskole måtte pri-vatunger lære å forholde seg til forskjeller mellom folk fordi vi er forskjel-lige. Man skulle tro at vi rekrutterte spesialpedagogikken villig vekk. Det varikke tilfelle. Vår skoleverden sperret for innsyn i lærerarbeidet på Røstad. Menunntak finnes.

Under skoleferiene var Røstad ”vår” arena. Gårdsbruk og gartneri ga arbeidfra St Hans og fram mot skuronna. På dagsorden stod tynning av gulrot og nepe,potet-hekting, hesjing, raking og kjøring med hest. Det var en betrodd oppgaveå kjøre siloslått og høy – og spennende. Elevenes behandling hadde gjort demmer eller mindre irritable eller skvetne. Det var 48 timers arbeidsuke, hver dagmed innlagt middagspause. Det ga lange dager. Lange er også åkerfurene jegminnes, og likeså pausene når artianer og lærerstudent var oppslukt av disku-sjonen. I solsteiken var saftspannet en livsalig kilde. Men vi tjente våre hardttiltrengte kontanter. Fra sommeren 1957 ble denne mulighet innskrenket, ogvarslet et nytt tidehverv i skolens historie.

Til sluttTilbake står bygningene, lik monumenter over velferdsstatens fremvekst. Nå

gir de rom for utdanning på høyere nivå. Fremdeles kappes vi om å være størst,vi ”normale”. Da var det Mesteren lærte, at den som vil være stor iblant dere,skal være de andres tjener - den minste. Til det trengs utdanning på aller høy-este nivå.

Vi som fikk viktige oppvekstår på Røstad, bærer med oss våre sanseinntrykkderfra, alt etter hvor vi bodde på skolen. Jeg hører støyen fra matsalen, lydenav ringeklokka, og de muntre tilrop i gangene – ”hussmor, hussmor”, og hen-nes vennlige svar og spenstige gange, som det var i går. Jeg hører sangen fraleikeplassen, ropene fra fotballbanen osv. Hver for oss ser vi for oss og gjen-opplever i minnet elever og ansatte i helg og yrk gjennom Røstad-årets syklus.

Rundt om lever elever fra den gang, fremdeles på vår egen alder. Det erlenge siden det var aktuelt å spørre hvem du er, eller hvorfor du er her. Nåundres jeg på én ting: Hvordan har det gått deg gjennom livet?

31

Minda Otlo:(fortalt til Solveig Otlo)

– Det var den gongen det –ung arbeidstakar på Røstad

Året var 1929, nett før jul. Eg var sytten år gammal og hadde planar om åsøkja industriskolen i Trondheim. Då fekk eg ein telefon som skulle koma tilå få store konsekvensar for resten av livet mitt. Han var frå tante Gusta. Hovar sjukepleiar på Røstad skole i Levanger. Nett no var dei så opprådde for hjelppå kjøkenet. Det var snakk om ein fjortendags tid, og eg slo til med det same,og til Røstad bars det.

Kokka tok vel imot meg og synte meg til rettes. Eg skulle hjelpe til ved deistor fellesmåla med servering og oppvask. Eg var vel van med arbeid heimefrå Drogset på Langstein, og likte meg godt.

Då dei fjorten dagane var gått, fekk eg tilbod om arbeid som pleierske påpost 6. Det ville sei å ha ansvaret for dei yngste gutane på skolen, tjuesju i talet.

Det var ikkje alle som fekk arbeidet lagt opp i hendene i dei åra. Mange vararbeidslause og det var stor rift om dei jobbane som var.

Eg vog for og imot og let til sist industriskolen fara, og tok imot tilbodet.Eg veit ikkje om eg heilt skjøna kva ansvar eg tok på meg, men her sto eg då,sytten år gammal, og skulle vera mor for tjuesju smågutar.

Dei låg alle på ein stor sovesal. Ved senga sto ein stol med eit rom undersetet. Det var det dei hadde til private ting. Ved eine veggen var det vaskar dermorgon- og kveldsstell gjekk føre seg. Ved sida av sovesalen var eit opp-haldsrom, stua, som vi delte med ein annan post.

Eg hadde rommet mitt mellom stua og sovesalen. De kan tru det var eit styrnår alle skulle opp og gjera seg i stand til skoledagen, og koma seg ned til fru-kost. Dei må ha vore både snille og sjølhjelpne, for eg kan ikkje hugse at eghadde mykje bal med dei.

Ein gong i veka var det bading, og det gjekk føre seg i kjellaren. Røstadhadde eigen ”frisør”, og sveisen var enkel, mest snauraka som moten er no. Dethende òg at eg klypte gutane, og sveisen vart vel deretter. Når eg tenkjer på kormange ungar som var samla, og tett på kvarandre, var det utruleg lite sjuk-dom. Doktoren kom no og då, og alle fekk ein sjekk. Mandlar vart tekne i flengved slike høve.

Elevane kom frå eit stort distrikt. Eg hadde gutar frå Kirkenes og til langt

32

ned på Møre. Dei varsmå, langt heimefrå dei fleste, og nokregonger var det godt at pleiemor sitt rom låg like ved,når dei drøymde vondt eller det varnoko anna som sto på.

Medan ungane var påskolen, hadde vi hendenefulle, vi som var pleier-sker. Vi gjorde reint,lappa og stoppa klær, ogsto i det heile for utstyrettil kvar vår barneflokk.

Undertøy og sengetøyvart sendt i kjellaren påvaskeriet. Røstad haddeòg eigen skomakar.

I det heile var skolensjølhjelpen med det meste. Gardsbruket skaffa både kjøt, mjølk og egg, og gart-neriet heldt både skolen og mange andre med frukt og grønsaker.

Ungane fekk vera med i arbeidet, og for mange var det kjærkomment å fåvera ute eller i fjøset. Mange hadde vore vane med dyr heimefrå, og gleddeseg over å ha kontakt med dei. Det var særleg gutane som deltok i arbeidet ute.Jentene fekk opplæring på kjøkenet. Opplæringa i praktisk arbeid gjorde atmange av elevane fekk seg arbeid etter at dei var ferdige med skolen. Det varden gongen det var bruk for arbeidsfolk.

Det var mange tilsette ved skolen. Nokre hadde vore med til Levanger fråLindern skole i Oslo. Fleire var sterkt knytt til arbeidsplassen. Han var bådeheim og yrke, og dei var der også i feriane sine. I ei tid med stor arbeidsløysevar mange glade for å arbeide for mat, hus og litt til.

Arbeidsavtale visste vi ikkje av. Vi var på arbeid heile tida, dag og natt, menhadde fri annankvar sundag etter morgonstellet. Dersom den som skulle ta over,av ein eller annan grunn ikkje møtte, var det berre å stille opp. Dette hende rettofte. Noko ekstrabetaling for fridagen var det ikkje snakk om.

Ein gong vart eg kalla inn til styraren. Han tok opp pengar frå lomma ogsa: ”For fridagen du miste”.

Eg var dum nok til å fortelje det til dei andre, og det vart ikkje sett på medblide auge, som venteleg var.

Vi hadde fritt hus og mat, og lønna var 75 kroner i månaden. Det var ikkjedårleg betaling den gongen.

Pengane henta vi ut på eit kontor på Levanger. Da tok vi oss gjerne ein litensving på byen, kika i butikkane og såg på folk. Alle kjende kvarandre i Levangerden gongen. Då eg kom inn i Ørsleie sin kolonial andre gongen, mønstra eiga-

33

ren: ”Kven er du? Du har voreher ein gong før har eg sett”.Og eg laut ut med både kveneg var og kva eg dreiv med.Sidan kom vi i familie medkvarandre og mintest dettemøtet og overhøyringa. I dagkan eg gå på byen utan å møtaeit kjent menneske.

Når vi forlet Røstad laut vikvittere oss ut, og likeinsmelde frå når vi var attende.

Styraren, Øye, følte nok eitekstra ansvar for oss som varunge, og vi vart vel påpassa ogvaka over.

Det var ikkje så mange påmin alder, men i ein periodearbeidde dotter til lærar Gruepå kjøkenet. ”Marimor” varfull av liv og løyer, og fannstadig på nye spikk. Vi haddemykje moro saman.

Dei dreiv og mala skolen,og det sto ein stige opp motdet opne vindauget mitt. Eg

fekk mest sjokk då det hoppa ein kar inn og landa på golvet framom senga mi.Men så høyrde eg: ”Fort, eg har Øye i hælane”. Av med mannfolkklea; dei heivvi inn i et skap, og da det like etter banka på døra, sat det to ungjenter med uskul-dige, spørjande auge, side om side på senga. Kva grunn Øye i farten fann påfor besøket, hugsar eg ikkje, men det heldt hardt å halda seg alvorlege til hanvar utom høyrevidde. Lenge etter høyrde eg at Marimor var vorten styrar på einskole for vanskelege jenter. Det var dei som meinte at det måtte vera ei høve-leg straff for henne å handskas med ”troillat jentunga”. Eg trur no at var detnokon som kunne handtera dei, så måtte det vera Marimor.

(Men same kor godt eg vart passa på, bar det ikkje likare til enn eg fann megein mann på Røstad. Harald, mannen min, kom som lærar dit, og i 1935 giftavi oss. Men det var ei anna historie.)

Men attende til ungjenta. Det var stor stas å tena eigne pengar. Noko avdet som sto høgst på ønskelista var sykkel. Eg la til sides pengar, og ein dagkunne eg stolt møte opp hos Hveding og tinga meg sykkel, ein Diamant til120 kroner. Gjett om eg var stolt!

Minda Otlo på 1930-tallet.

34

Eg kunne ikkje sykla,men det var mykje om ågjera å få vist framvidunderet heime. Egfekk låna tante Gustasin sykkel, og øvde meg einettermiddag på gardsplassen påRøstad. Dagen etter, ein laurdag,henta eg sykkelen og gav meg i vegtil Langstein.

Heime hadde dei nok hatt sine bange aningar om meg og syklinga, for deisende bror min, Tormod, til møtes med meg. Han fortalde sidan at han såg nokopå lang lei som slingra frå eine grøfta til hi, og skjøna at her kom ho på nysyk-kelen. Men eg kom meg til Drogset, og dagen etter sykla eg attende til Røstad.Sidan har sykkelen vore ein trufast venn i alle år, inntil for få år attende.

Ungane på Røstad hadde eit fint uteområde å boltra seg på. Det var nokostyrd fritid, men ikkje slik som ungar no, og som det også vart seinare påRøstad. Det var stor stas å bli teken med på kino. Då leika dei filmen oppattog oppatt og var både indianarar og kvite. Ein av elevane ville heile tida veraprest, og han heldt lange preiker med store geberder for resten, som sat rime-leg andaktsfulle og høyrde på.

Turane til Nygården og Spelmyra, der Røstad hadde seter og hytte, varsvært populære. Det var òg ei triveleg avveksling for oss vaksne.

Haustfest, jul og konfirmasjon var dei store festdaganepå skolen. Det var mange elevar som ikkje kom heimi jula for reisene var for lange og umulege vinterstid,og ikkje alle hadde heim som kunne ta imot dei.

Som eg har nemnd før var òg mange av dei tilsette påskolen i høgtidene.

Jula var stor fest med mykje godt og glede, sjølv omdet nok også for mange var ekstra tungt ikkje å få

vera heime.Konfirmasjonen var ei høgtid alle

elevane gledde seg til, ikkje berre kon-firmantane. Der var inviterte gjester

frå mange kantar, foreldre, elevar og til-sette, og det vart ikkje spara på noko.Dette var òg dei eldste elevane sitt farvelmed skolen og livet på Røstad. No skulle

dei ut i ei meir og mindre usikker framtid.Til sommarferien drog dei aller fleste heim.

Ettersom mange var nordfra, gjekk heimturen

35

med hurtigruta.Harald og eg reiste fleire gonger med elevar. Eg hugsar spesielt godt ei av

dei første reisene. Vi hadde med oss 70 - sytti - ungar. Først til Trondheim.Der vart vi ståande i det uendelege før vi slapp om bord.

Med oss hadde vi matkister medbrød, smør, ost og pølse,og store spann medmjølk. Jentene haddelugarar, men gutane lågder dei fann seg ein benk

i salongen. Maten delte vi ut frå

ein av lugarane. Vi lautpassa på at ungane komav på rett plass, både dagog natt. Der var avtalen at dei skulle hentast.

Ein stad var der ingen for å ta imot ei jente, midt på natta. Båten skulle vidareog vi laut syte for at kaimannskapet tok seg av jenta så lenge. Det var ikkjemed lett hjarte vi la frå land, men foreldra dukka heldigvis opp fekk vi høyre,då vi ringde frå neste havn.

Heldigvis var ungane jamt over sjøvante og visste å ta vare på seg om bordi ein båt. Ein gong bles huva av ein gut. Hovart hengjande fast i noko utabords, og føreg fekk sukk for meg, var guten på utsidaav rekkja, rask som ein apekatt, og hentahuva. Eg tør ikkje tenkja på kva som kunneha hendt.

Vi sov ikkje på fleire døgn og var heilti svime då siste ungen var levert. Heim atthadde vi lugar og kosten om bord. Det sistehadde vi ikkje mykje glede av, for vi sovdag og natt.

Seinare vart vi fire om reisene, og dåsov vi litt på skift.

På syttitalet reiste sonen min med elevarfrå Røstad. Han hadde med seg to på fly,så vi kan vel sei det hadde skjedd ei utvik-ling.

På seksti- og syttitalet kom det oppmykje kritikk mot spesialskolane, og mykjevondt kom fram. At det gjennom åra ogsåpå Røstad var urimelege folk med lite vetMinda Otlo.

på ungar, er mykje truleg. Det var ei anna tid, også elles i samfunnet. Men formange var Røstad eit mykje betre tilbod enn det dei kunne få i skolen heimeden gongen.

Det var òg mykje snakk om feilplassering av ungar, noko som sikkert ògskjedde. Eg hugsar ein liten samegut, kvikk og vaken, som kom på posten min.Han kunne ikkje eitt ord norsk. På ein måte vart vi samde om at han skulle lærameg samisk og ég han norsk. Eg gløymer aldri kor augo hans stråla da egkunne spørja om han ville ha ei brødskive til, på samisk.

Eg har tallause eksempel på takksame elevar som Harald og eg har hattkontakt med i alle år etter at dei forlet skolen. Eg lyt nemna ein. JohanMikalsen var ein av dei minste gutane på sal seks då eg tok over. No er eg nitti-ein og han over åtti år, og vi held kontakten. Kvart år kjem han og besøkjermeg, seinast no i vår, og vi friskar opp minnene frå den gongen 17-åringen komtil å bli pleiemor på sal seks.

36

37

Gunhild Valsø:

9. april og evakueringa fra RøstadUtdrag fra dagbok 1941-1945

Gunhild Valsø kom til Verdal i 1921, da faren Edvard Valsø kjøpte Stiklestadnordre. Hun var nest eldst av en søskenflokk på seks, og ble født i 1905 i USA,der familien var en periode. Broren Knut ble senere gårdsbestyrer på Røstad.Gunhild tok lærerutdanning, og var lærer på Røstad offentlige skole for evne-veike i hele sitt yrkesaktive liv. Hun var en sporty dame som var ivrig på bådeski- og sykkelturer. Hun reiste mye i Europa, og besøkte bl.a. Russland. Gunhildvar en ener til å fortelle fra turene sine, noe som de yngre i familien hadde storglede av. Gunhild døde ugift 9/7-1984.

Stoffet om aprildagene 1940 er skrevet i et tilbakeblikk i 1941.Solveig Ness, Verdal Historielag.

Så kom 9. april – som er den mest skjebnesvangre dag for Norge i året1940. Kl. 7.15 om morgenen meldte radioen: at tyske krigsskip var gått inn tilOslo, Bergen og Trondheim. Og tyske tropper hadde tatt byene og festningenei besittelse. Med god hjelp fra hr. Quisling hadde de fått sendt ut falske ordrefra departementet om ikke å gjøre motstand mot tyskerne. Med løgn og knepav de tyske og svik fra en del norske tok de på den måten landets viktigste byeri besittelse. Konge, kronprins og regjering var flyktet til Hamar. Men radiout-sendelsen blev stoppet og efter disse første lammende oplysninger måtte vileve i den svarteste uvidenhet til vi fikk tak i en del frie utsender-stasjoner. Påskolen var det som alle var lammet den dagen. Vi gikk tause og tunge ned tilradioen, men fikk ikke tak i noe. Og så kom de uhyggelige flyene svevende likened på hustakene. Vi så dem like over hodene som en sverm - og visste ikkehva det neste vilde bli. Ingen ting visste vi av det som hendte og ingentingorket vi å gjøre. Neste dag kom med mobiliseringsordre. Flere fra skolenmåtte av sted – deriblant Mølmen. Strand skulde også av sted, så fru Strand blevborte fra skolen. Otlo forsvant i all stillhet for å bringe familien sin i sikker-het. Fru Johnsen gikk og storgråt fordi hun ikke kunde komme i forbindelse medsin yngste datter på Orkdal landsgymnas. Både telefon og telegraf var helt for-styrret, likeså jernbane-forbindelsen. Alt skulde stå til militærets tjeneste. Detblev værre og værre å fortsette på skolen. Lærerne var nervøse og syntes ikkedet var ansvarlig å fortsette med skolen lenger. Barna gråt og ynket seg når fly-

38

ene var like ned påhus-takene. Personaletellers var også opska-ket. Til slutt blev hele3. etasje rømmet ogflyttet lenger ned –både sovesalene ogverkstedene. Menbestyreren vilde fort-sette en dag i gangenmed skolen. Så komtvangsevakueringsor-dre fra lensmannenbåde til skolen og tilalle beboere i Levanger og langs hovedveien innover til Verdal.

Tirsdag den 9. var det så godt som tomt for folk på Levanger om kvelden.Om kvelden drog så mye folk ut av byen med flytningslass at Karen og jeg pak-ket sammen en del klær og drog hjem i stummende mørke. Lyset var tatt kl. 8og bilene måtte også kjøre i mørket. Vi holdt på en hel økt for å få tak i bil.Bilene var optatt til militært bruk. På veien innover traff vi lange rekker medmilitærbiler. De skulde sørover til Værnes. Hjemme var det nettopp dratt av steden 7-8 høiere militær som hadde opholdt seg på gården om dagen og brukt tele-fonen så flittig.

Det var en nervøs spenning og uro overalt. Jeg reiste utover til Levanger medmorgentoget dagen efter og så da at veien var sperret inne ved Østborg st. VedRindleiret var en masse militær samlet. Dagen fikk en slept seg igjennem påskolen, men om kvelden drog jeg hjem igjen med toget. Det var da mørklagtog en masse evakuerte fra Trondheim fulgte med. Jeg fikk skyss opover fra Ørasammen med S. og H. Moksnes som da hadde fått ordre om evakuering.

Neste dag gikk på samme måte, men med den forandring at barna da skuldeevakuere fra skolen. Jeg var opover om eftermiddagen og så dem toge av stedopgjennom bygda. Det var ikke så liketil å få plasert 171 barn i en fart når allestørre gårder for lengst var optatt av andre evakuerte. Dessuten lå sneen alen-høy opgjennom bygda enda. Første natten fikk jentene være på Solhaug bede-hus. Men dagen efter blev de flyttet lenger op i bygda. 50 av dem blev plaserthos fru Vandviks svoger i en liten nybyggerheim som lå svært tungvint til.Barna måtte ligge på stubbgulvet på loftet, da huset ikke var ferdigbyggetenda. Ovn måtte pleierskene selv mure op nede i kjelleren. Og all maten deskulde ha måtte de bære fra hovedveien og frem de ca 3 km bakke op og ned.Resten av jenteflokken blev plasert på hjemmegården til fru Vandvik med 2pleiersker. Der var det jo fullt hus før - da både Vandviks fam. med 3 småbarn,og fru Vandviks bror med to små og et i vente bodde der. Guttene måtte dra

Spjellmyrhytta opp mot Tomtvatnet.

39

lenger av sted. Enflokk på 18 med topleiersker og en lærerdrog helt opp til som-merkoien som hørteskolen til oppåSpjellmyra. Der vardet metervis med snø,og ski var eneste frem-komstmiddel. På skimåtte de også fraktematen fra Nygårdeno v e n f o rMunkebygrenda (sæte-ren til skolen) og opp

til hytten hver dag - til og med melkspannene. Og dette var en 4 timers tur. Ihytten var det så knapt om plass at de måtte ligge på bordet også. Kokekarenevar så små at de måtte koke poteter 4 ganger hver dag for å få nok.

På Nygården var det plasert 50 gutter med 3 pleiersker, kokke og en lærer.De tre små rummene der oppe var stuet som sild i tønna om natta. Om dagenmåtte alle sengklærne op - og de fleste av barna ut på veaskog. Den kveldende kom ditop måtte de måke tunell frem til inngangsdøra da huset var heltnedsnedd. Ikke vedpinner var der heller før de fikk sage og hugge.

De siste 30 guttene var plasert på Valhaug - en liten tom plass hvor mannenvar død i tæring og kona hadde samme sykdom. Husene var elendige, næstensom ei fjølbu, men heldigvis gikk det mot sol og sommer - og ingen av barnablev syke. Her oppe var det jeg var den tiden jeg måtte passe barna.

Alle lærerne måtte skiftevis hjelpe til på evakueringsstedene. Det var sværtmye å gjøre, men jeg trivdes godt og barna blev sunde og friske av dette livet.Vi var 3 om stellet der oppe. Så hadde vi gartner Kirkeberg i kost og losji deroppe. Han hadde husets eneste seng, og var så bli og fornøyd - som en beste-far. Til å begynne med fikk vi middagsmat sendt med Røstadbilen hver dag, mensenere måtte vi koke selv.

Takk til Verdal Historielag som har latt oss få bruke utdraget fra dagboka.Skriftstyret

Søstrene Valsø; fra venstre Gunhild, Karen og Margit.

40

Per Flatberg:

ForrakampenFå naturvernsaker har engasjert så mange i Levanger, Verdal, Stjørdal og

Meråker som kampen om Forravassdraget. I denne artikkelen er hovedtrekk ikampen gjennom mer enn 25 år beskrevet, med hovedvekt på saksbehand-lingen og den folkelige motstanden.

Bortkastede millionerI arkivet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk på Steinkjer er det flere hyl-

lemetre med mapper om Forra, som viser hvilket plass dette vassdraget har hatti kraftutbyggingsplanene her i fylket helt siden NTE ble opprettet i 1919. Detble imidlertid ingen Forraplanlegging den gang, fordi det i stedet ble utbyggingi Follafoss. Like etter krigen ble planene på ny aktuelle, men det er ikke muligå finne arkivstoff fra denne perioden.

I 1942 startet utbyggingen av Fiskumfoss i Namsen, som kom i drift i 1946.Det var da naturlig å satse videre på Namsen, der det var utbygginger helt framtil 1972.

Allerede i begynnelsen av århundret var det kraftutbygging i Meråker medregulering av Fjergen.

I begynnelsen av 1960-årene ble det så planer om Forrautbygging i sam-arbeid mellom NTE og A/S Meraker Smelteverk, som hadde fallrettene. Dissegikk ut på regulering av Feren og området overfor Grytebustaden. Levanger fri-luftsnemnd, Skogn friluftsnemnd og Levanger og omegns Turistforening la i1961 fram en alternativ plan som ville redusere oppdemmingen av myrområ-dene. I brev av 29.11.62 til Det kgl. Departement for Industri og håndverkkommenterer NTE dette alternativet slik: ”Denne alternative planen er nokteoretisk gjennomførlig, men den fører med seg så mange ulemper at den neppekan anbefales utført. Vi finner det ikke forsvarlig å endre den plan for utbyg-ging av Forra, som vi arbeider med.”.

I årene som fulgte ble det arbeidet videre med planene, og 2.5.69 skrevNTE til Hovedstyret i Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen ”at det er uom-gjengelig nødvendig at vi får anledning til så hurtig som mulig å gjennomføreytterligere kraftutbygging i fylket.” NTE regnet med å kunne sende inn kon-sesjonssøknad i løpet av 1969, som kunne behandles av Stortinget våren 1971,slik at kraftverket ville kunne komme i drift i slutten av 1974. Noen slik søk-

41

nad ble ikke sendt, men i juni 1970 ble det sendt forhåndsmelding til NVEom regulering av Feren og dam ved Grytebustaden. Denne meldingen ble ogsåsendt til de berørte kommunene og Nord-Trøndelag Naturvern til orientering.I et tilleggsbrev til disse i juni samme år ble det også gjort rede for et alterna-tiv med senkning av Feren.

Deretter lanserte Statskraftverkene, som nå deltok i planleggingen i samar-beid med NTE, omfattende utbyggingsplaner som ville gi inntil 1400 GWhkraft. Disse planene omfattet også regulering av Skjækervatnet og Veravatneti Verdal og overføring via Innsvatnet til Feren. Alt vann i reguleringsområdetskulle utnyttes.

Planene ble presentert på folkemøter i Hegra og Levanger i 1971; og møttekraftig motstand, som jeg skal komme tilbake til. Statskraftverkenes gigantplanerble skrinlagt, og det var NTE som videreførte arbeidet med sine utbyggings-alternativer. I mellomtiden var verneplan I for vassdrag behandlet av Stortingeti 1973, og der ble Stjørdalsvassdraget med Forra vedtatt utsatt. Dette var velårsaken til at det ble ikke ble sendt inn konsesjonssøknad.

I generalplan fra 15.5.75 fra NTE ble alternativet ”Forra-Dillfoss” anbe-falt, og i februar 1978 ble konsesjonssøknad innsendt fra NTE til tross for atdet i Sperstadutvalgets rapport i 1976 forut for Verneplan II ble foreslått atForra måtte vernes midlertidig. Dette førte til en hard debatt fram til regje-ringens proposisjon og Stortingets behandling av verneplanen i 1980 (se senere).Resulatet ble at Forra ble vernet fram til 1985 og behandlingen av konse-sjonssøknaden stanset etter henstilling fra Miljøverndepartementet, etter for-utgående påtrykk fra Naturvernforbundet. I Sperstadutvalgets tilrådning omVerneplan III i 1983, og senere i regjeringens proposisjon i 1985, ble Forra fore-slått varig vernet. Stortinget sluttet seg til dette forslaget i 1986 til tross for omfat-tende lobbyvirksomhet fra utbyggingsinteressene, bl.a. i forbindelse med kraft-behovet til papirfabrikken på Skogn.

Dermed var kampen som hadde pågått om Forra gjennom flere tiår, avgjort.

NTEs vurderingerJeg har snakket med daværende sjefsingeniør Lars Juul i NTE, som nå er

pensjonist og snart 82 år, om bakgrunnen for NTEs sterke engasjement for åfå Forra utbygd.

Juul arbeidet i NTE fra 1952 til 1.7.89. Fra 1957 ledet han Vassbygnings-avdelingen, og de siste 4 årene i NTE var han teknisk direktør. Han var såle-des en sentral person i forbindelse med planene om utbygging av Forra og del-tok i de fleste møter og befaringer, likedan i en rekke åpne debattmøter. Hanble ofte NTEs ansikt utad, men arbeidet naturligvis etter mandat fra styret ogdirektøren. Den første befaringen han deltok i, var med Gabrielsenkomiteen ibegynnelsen av 1960-årene med fly over Forramyrene - da ble det uttrykt atmyrene måtte egne seg godt for neddemming! Senere ble det befaringer og

42

møter med Sperstadutvalget, Hovedstyret i NVE og Industrikomiteen.Juul legger vekt på situasjonen slik den var i etterkrigsårene. Det var en

generell målsetting å dekke opp kraftbehovet i det enkelte fylke, og ingenkraftutveksling før Aura kom i 1962. Det var også i mange år strømrasjonering.

NTE hadde plikt til å lage planer for hvordan man skulle oppfylle for-bruksprognosene både på kort og lang sikt og forholdt seg til vedtak i de poli-tiske organer i fylket og til Statskraftverkene. Juul var som saksbehandler lojaltil dette opplegget, men følte ikke noe personlig engasjement. Han var hele tidenklar over at Forra var en tung sak å kjøre gjennom fordi verneinteressene varbetydelige. Han mener at debatten stort sett var ryddig og husker Arne Moksnessom en ung og entusiastisk verneforkjemper.

En av årsakene til at det ble sendt inn konsesjonssøknad i 1978 til tross forSperstadutvalgets tilrådning om midlertidig vern, tror Juul kan være at manhadde ledig kapasitet etter at Åbjøra var ferdig utbygd.

Juul har nå i ettertid ingen kommentar til at Forra ble vernet, og at detsamme senere skjedde med Sandøla/Luru. Han beklager sterkt den utviklingensom har skjedd med liberaliseringen av kraftmarkedet. Det som var et sam-funnsgode, er nå blitt et spekulasjonsobjekt.

NTE og fylkespolitikerne hånd i hånd Styret i NTE pekte i vedtak etter vedtak på at det var nødvendig å bygge ut

Forra og andre vassdrag så snart som mulig for at man skulle kunne dekkebehovet for kraft etter hvert som det ville stige i årene framover. Dette underhenvisning til oppsatte kraftbalanser og fylkesplanen for Nord-Trøndelag.

Direktøren i NTE deltok i Fylkestingets debatter og fikk der bred tilslutningfra flertallet av politikerne. Både i 1965, 1969, 1974 og 1976 var det vedtak omstøtte til konsesjonsbehandling av Forra. Som eksempel på stemningen gjen-gis en uttalelse fra representanten Svein Lorentzen (AP) fra debatten i fylkes-tinget i 1976. Lorentzen var formann i Spesialnemnda, som forberedte sakenom verneplan II for fylkestinget. Han uttalte bl.a.: ”Vi står overfor den uom-tvistelige kjensgjerning at det fra året 1976 og til 1985 vil være en ganskekatastrofal minus i vår kraftbalanse i Nord-Trøndelag fylke. - Er man da vil-lig til å ta konskvensen av det? Er man villig til å ta konsekvensen av en strengstrømrasjonering? - Jeg vil ikke være den som går og sier til en ungdom at deter ikke flere arbeidsplasser å skaffe for vi har ikke mer kraft. - Nord-Trøndelagfylkes elektrisitetsverk burde få klarsignal fra denne forsamling med så stortflertall som mulig, for å gå videre med det positive arbeid som det i en årrekkenå har stått for.”

UtbyggingsplaneneDet ble lansert en rekke alternativer for utbygging av Forra, enten med

utbygging mot Verdal eller Stjørdal

43

Det mest aktuelle alternativet var Forra-Dillfoss. Planene gikk ut på å byggeen fyllingsdam ved Grytebustaden, som ville føre til at mesteparten avForramyrene ble neddemt. Den nye ”innsjøen” ville komme på høyde medFeren og nesten nå opp til Roknesvollen og sette hele Skillingsmyrene undervann. I tillegg ville det bli flere veier i området, og betydelige konsekvenserfor vannføringen i Forra og Stjørdalselva, og derved også for laksefisket. Ferenskulle reguleres 14 meter ved senkning.

Fra Feren skulle vannet overføres i tunnel til Inndal, der Forra kraftstasjonskulle bygges. Videre skulle det komme en kraftstasjon ved Dillfossen mellomInndal og Vuku. Utbyggingen ville gi en kraftmengde på ca. 600 GWh, omtrentdet samme som Alta.

Naturverdiene fram i lysetNaturvernorganisasjonene og enkeltpersoner i Trøndelagsfylkene engasjerte

seg tidlig i Forrakampen. Det var både i Trondheim og Levanger folk som varopptatt av vassdragsvern på slutten av 1960-tallet.

Til administrasjonen for friluftsliv og naturvern i Kommunal- ogArbeidsdepartementet ble det levert forslag fra Asbjørn Moen i 1969 ogLevanger feltbiologiske forening i 1970 om bevaring av områder iForradalsområdet.

I 1971 nedsatte Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Naturvern ”Samarbeids-komiteen for bevaring av Forravassdraget” med bakgrunn i planene om kraft-utbygging. Arne Moksnes fra Stjørdal ble formann i komiteen. Samarbeids-komiteen tok i 1971 initativet til en omfattende kartlegging av verneverdienei de berørte områder. Resultatet ble det såkalte ”Forraprosjektet” (se nedenfor).

Etter oppdrag fra NTE hadde Det Kgl. Norske Videnskapbers Selskab,museet ved Universitetet i Trondheim, allerede satt i gang naturvitenskapligeundersøkelser i Forraområdet. Arnfinn Skogen var først ute med botaniskeundersøkelser og Asbjørn Moen med myrundersøkelser sommeren 1969. I1970 ble det også igangsatt ornitologiske undersøkelser ved Arne Moksnes. Fra1971 ble undersøkelsene utvidet til et tverrfaglig forskningsprosjekt medStatskraftverkene og NTE som oppdragsgivere (Forraprosjektet).

I januar 1975 ga Samarbeidskomiteen for de to naturvernforeningene iTrøndelag ut heftet ”Verneverdiene i Stjørdalsvassdraget”. Her ble det gjort redefor de tverrfaglige undersøkelsene i Forraprosjektet og andre undersøkelser.Konklusjonen i heftet var at undersøkelsene viste at verneverdiene var sværtbetydelige. Heftet var utvilsomt et viktig bidrag i Forrakampen både i forholdtil offentlige instanser, politikere og andre som ønsket å sette seg inn saken.

I 1977 forelå sluttrapport fra Arne Moksnes sine undersøkelser 1970-72om ”Fuglefaunaen i i Forraområdet”. Da Moksnes henvendte seg til NTE forå høre hvor mange eksemplarer de ønsket, var svaret: Ingen! Historisk er detbetegnende for arrogansen i forhold til biologiske fakta og verneverdier som

44

NTE viste. De forsøkte hele tiden å bagatellisere verneverdiene og konse-kvensene av en utbygging.

Sluttrapporten fra Forraprosjektet og andre undersøkelser som var utført iområdet, ble lagt fram i 1979 med Asbjørn Moen og John W. Jensen somredaktører. Rapporten konkluderte med at helt unike naturverdier ville gå taptdersom de foreliggende planene ble gjennomført, og at enhver utbygging villeødelegge helheten av et stort og variert naturområde. Tilsammen 165 kvadrat-kilometer ble foreslått vernet etter naturvernloven.

NTE var lite fornøyd med sluttrapporten fra Forraprosjektet. SjefsingeniørLars Juul uttalte at ”på meg virker materialet som om biologene gjennom sittarbeid mer opptrer som miljøvernere enn som fagfolk. Det synes jeg er skuf-fende!” Professor Olav Gjærevoll kommenterte dette med: ”Jeg forstår godt atLars Juul ikke liker konklusjonen i Forra-rapporten, men han må da ikke mistebesinnelsen”. Gjærevoll karakteriserte Forra-rapporten som både saklig ogobjektiv og mente den ville få stor betydning for regjeringens vurdering avForra i forhold til verneplanarbeidet.

Juul fastholdt kritikken og hevdet at det ikke hadde oppstått noen ny situa-sjon med denne rapporten. Delrapportene fra prosjektet var vedlagt konse-sjonssøknaden fra 1978, og de vurderinger som var tatt med i samlerapporten,mente NTE at andre instanser vil være minst like kompetente til å foreta sombiologene. I konsesjonssøknaden hadde NTE uttrykt sitt syn på denne måten:”Selv om man her har foretatt større undersøkelser innen for eksempel viten-skaplige fagområder, er en vurdering av skadevirkningene ved på å gi avkallpå Forra som vitenskaplig referanseområde meget vanskelig og blir av skjønns-messig karakter.”

Nå må det medgis til NTEs forsvar at det var en del Tordenskjolds soldaterpå vernesida, og at det kunne bli en sammenblanding av roller.

Våren 1978 startet fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter anmodning fraMiljøverndepartementet arbeidet med å lage utkast til plan for verneverdige våt-marker i Nord-Trøndelag. I den forbindelse ble vern av Øvre Forradals-områ-det trukket ut som egen sak, og et forslag til vern av området ble våren 1980oversendt Miljøverndepartementet til vurdering og godkjenning. I juli 1986forelå departementets godkjenning, og verneforslaget fra fylkesmannen, ført ipennen av Asbjørn Tingstad, kunne sendes berørte parter til uttalelse.

Øvre Forra naturreservat ble opprettet 21. desember 1990. Dermed er etenestående naturområde og fjell-kulturlandskap vernet for etterslekten, drøyt20 år etter at forutseende naturvernere tok initiativet til å dokumentere verne-verdiene i området.

VerneplanstridI Sperstadutvalgets vurdering i forslaget til verneplan I heter det om

Stjørdalselva/Verdalselva/Forra bl.a.: ”Utvalget finner vassdraget meget ver-

45

neverdig, men før det tas stilling i saken, vil man foreslå at det blir foretatt entotalplanlegging av området.” En slik utsettelse ble også resultatet av Stortingetsbehandling i 1973.

NVE og NTE tolket vedtaket slik : ”Det er på det rene at plan for kraft-verksutbygging må utarbeides for de vassdrag hvor vernespørsmålet er utsatt.Det er naturlig at spørsmålet om utbygging avgjøres ved konsesjonsbehandling”.

Sperstadutvalget begynte sitt arbeid med verneplan II i januar 1975, og i denforbindelse kom NTE med et utspill om at alle kraftkilder i fylket måtte hol-des utenfor det videre verneplanarbeidet slik at det ikke ville bli hinder for åfremme konsesjonssøknad. Det var Forra som NTE i første omgang ville byggeut så snart som mulig for å dekke fylkets kraftbehov. Formannen i Nord-Trøndelag Naturvern, Arne Moksnes, reagerte sterkt på dette utspillet og hev-det at ”NTE ikke har akseptert prinsippet som ligger til grunn for verneplan-behandlingen av norske vassdrag.”

Sperstadutvalget viste i sin rapport i 1976 til at ”det er dokumentert bety-delige verneinteresser i Forra-myrene, som bør vernes. Stjørdalselva med Forraer aktuelt som referansevassdrag for Trøndelag, noe som må vurderes ved utlø-pet av verneperioden for Gaula, som er vernet for 10 år.” Utvalget tilrådde der-for midlertidig vern av Forra. Under arbeidet med sin rapport varSperstadutvalget i august 1975 på helikopterbefaring over Forramyrene, ogdet var møte i Stjørdal.

Sperstadutvalgets rapport var starten på en innbitt kamp.Fylkestinget tilrådde konsesjonsbehandling, det samme gjorde Fylkesmannen

og også hovedstyret i NVE. Innstillingen fra hovedstyret førte til massiv kri-tikk fra naturvernsida, som hevdet at hele verneplanen var i ferd med å kommei miskreditt.

Meråker kommune gikk inn for 10 års vern. Stjørdal kommune ønsket pri-mært at vassdraget måtte gis varig vern. Hvis det skulle bli bygget ut, var deten betingelse at utbyggingen måtte skje mot Stjørdalsiden.

I Levanger ble saken forberedt av et utvalg bestående av Jon Åby, Alf Chr.Lockert, Jostein Wibe og Per Aunet. Dette utvalget konkluderte med å anbe-fale midlertidig vern av Forra, men kommunestyreflertallet anført avArbeiderpartiets Knut Aalberg gikk inn for konsesjonsbehandling (30 mot 21stemmer).

Etter at den nye energimeldingen var lagt fram, kom regjeringens forslag ifebruar 1980 om midlertidig vern av Stjørdalselva med Forra og konsesjons-behandling av Sandøla/Luru. Lars Juul i NTE uttalte til Trønder-Avisa at hanvar rystet over forslaget.

Industrikomiteen kom så på befaring i august 1980 med helikopterturer inni Forra-området, møter med kommunene og folkemøte i Levanger. I Meråkervar det utbyggingsmotstanderne som preget møtet, og varaordfører KjellLegereid sa at eneste alternativ til 10 års vern måtte være varig vern. Også på

46

kveldens folkemøte på Levanger var det høy temperatur og stor dominans avutbyggingsmotstandere med Arne Moksnes og Per Aunet i spissen. LokaleAP-folk fra Levanger og Verdal talte varmt for konsesjonsbehandling og utbyg-ging av Forra, og fikk støtte av direktøren i Norske Skogindustrier, som vistetil at behovet for elektrisk kraft ville bli fordoblet når PM 3 skulle tas i brukhøsten 1981. Per Aunet viste til at da Orkla/Grana-debatten gikk i 1978, var ogsåkraft til PM 3 brukt som argument.

Den sterke lokale motstanden var nok i tillegg til verneverdiene årsaken tilat Stortinget i slutten av 1980 sluttet seg til midlertidig vern av Forra. ArneMoksnes uttalte at nå var Forra i realiteten varig vernet fordi det ville bli poli-tisk umulig å foreta noen utbygging.

Likevel gjensto verneplan IIISperstadutvalget la fram sin utredning i oktober 1983. Etter en grundig

dokumentasjon av verneverdiene foreslo utvalget varig vern av Forra.Hovedstyret i NVE gikk nok en gang inn for konsesjonsbehandling og viste

nå til at et redusert utbyggingsalternativ kunne spare Forramyrene.Verneinteressene avviste dette alternativet fordi det ville ødelegge Forra somreferansevassdrag, og fordi det foreslåtte naturreservatet vil miste mestepartenav sin verdi. Det ville være meningsløst å verne myrene og samtidig tørrleggeelva. NTE arbeidet intenst mot vern, og formannen i ”Aksjon vern Forra iLevanger”, Arne Sivertsen, skrev i et avisinnlegg i 1984 at ”dermed går de utover godkjente demokratiske spilleregler.” Et flertall i kommunestyrene i bådeLevanger og Verdal støttet imidlertid hovedstyrets forslag om konsesjonsbe-handling.

Miljøverndepartementet under ledelse av Rakel Surlien, som i mellomti-den hadde kommet i gang med Samlet Plan-arbeidet, påpekte at det nå varalternativer til både Forra og Sandøla/Luru, i tillegg til at Samkjøringen varytterligere styrket. Dermed var regjeringens standpunkt i realiteten avgjort ogi proposisjonen, som ble fremlagt i april 1985, ble Forra foreslått varig vernet.

Fra utbyggingssida ble det lagt sterkt press på energi- og industrikomiteen,bl.a. under henvisning til den svake kraftoppdekningen i Nord-Trøndelag,behovet for ny kraft til Norske Skog på Fiborgtangen og at prosjektetForra/Dillfoss ville ha meget god utbyggingsøkonomi. Komiteen ga likevelsin tilslutning til regjeringens forslag om varig vern av Forra (og Sona).

I stortingsdebatten i juni 1986 hadde Nord-Trøndelagsrepresentantene IngeStaldvik, Marit Arnstad og Inger Lise Gjørv innlegg med sterk støtte tilForravern. Staldvik nevnte i sitt innlegg at det hadde gått mye prestisje i saken,og at Norske Skog til og med hadde tilbudt seg å forskottere en Forrautbyggingfor å sikre kraft til ny papirmaskin.

En av de fremste forkjemperne for vern av Forra, daværende fylkesvara-ordfører Jon Åby, sa i en kommentar etter vedtaket i Stortinget at NTEs hold-

47

ning var uforståelig og at ”energiforsyning er et nasjonalt anliggende. Hvishvert fylke skulle ha ansvaret, ville det bety at Oslo-beboerne bare kunne fyremed ved.”

Ett av de forhold som gjorde verneplandebatten ekstra vanskelig, var atpolitikere i Namdalen forsøkte å sette Sandøla/Luru opp mot Forra.Naturvernforbundet ble gjentatte ganger beskyldt for ikke å vise tilstrekkeliginteresse for Sandøla, men forbundet avviste dette og gikk inn for at beggevassdragene måtte vernes. En av dem som tok til orde for at Forra måtte utbyg-ges og Sandøla vernes i stedet, var daværende stortingspresident GuttormHansen. Han mente at verneverdiene var atskillig større i Sandøla, og at det forForra bare var tale om ”noen fugler og blomster”. Han ledsaget denne påstan-den med et spark til vitenskapsfolkene i Trondheim om at det var lettere ogmakeligere å reise til Forra og gjøre undersøkelser, enn til Sandøla.

Den daværende formann i fylkets energiråd, Oddbjørn Nordset, uttalte at dethele tiden hadde vært klart at det ville være umulig å oppnå varig vern bådeav Forra og Sandøla. Der tok Nordset feil - tida arbeidet for verneinteressene:I verneplan IV i 1993 ble også Sandøla/Luru vernet.

Folkets kraftMotstanden mot utbyggingen av Forra ble for alvor synlig fra slutten av

1960-årene, selv om det som tidligere nevnt, var engasjement lokalt iLevangerdistriktet allerede fra omkring 1960 for å hindre neddemming avForramyrene. I Naturvernforbundets tidsskrift ”Norsk Natur” hadde AsbjørnMoen og Arne Moksnes en bred oversiktsartikkel i nr. 4/1970 med tittelen:”Forradalsområdet – nordtrøndersk naturperle som trues av kraftutbygging”.

Det var imidlertid ikke bare Naturvernforbundets folk som engasjerte seg.Da statskraftverkene kom til folkemøtet i Hegra i januar 1971, ble de møtt

av Nei-plakater til Færenutbygging. Både på møtet i Hegra og i Levangerdagen etter var det meget hard kritikk mot utbyggingsplanene. Jon Leirfallvar redd for at utbyggingen ville redusere Stjørdalselva til en ”siklebekk”, ogi Levanger fikk Jon Åby applaus da han uttalte at: ”Uansett hvordan utbyggingenskjer, enten vannet føres mot nord, sør, øst eller vest, vil denne omfattendeutbyggingen skape store vansker for 35.000 mennesker. Det blir en politisk sakå vurdere om den energi man vinner veier tyngre enn disse ulempene. Jegmener dette området må vernes.”

I forbindelse med utbyggingsplanene som var lansert fra NTE ogStatskraftverkene, samt behandlingen av Verneplan I, ble det dannet en lokal,tverrpolitisk aksjonskomité i Meråker, ”Vern om Feren”. Blant initativtakernevar Kjell Lundemo, Egil Haugbjørg og Kjell Legreid. Aksjonen ble lagt oppsom en underskriftskampanje hvor de fleste fastboende i Meråker kommune,født i 1955 eller tidligere, personlig ble spurt om å støtte kravet til aksjonen forå gå i mot enhver regulering av Færen og Forravassdraget. Resultatet ble at

48

74,5% av de forespurte skrev under, og det ble i forbindelse med industriko-miteens befaring i august 1971 overlevert et protestskriv til Stortinget.Aksjonistene markerte seg sterkt under denne befaringen, og det gjorde nok inn-trykk på industrikomiteen.

Aksjonskomiteen arrangerte også en pressebefaring i området, noe sombidro til å gjøre saken kjent også utenfor Trøndelag. Bl.a. kom det omtale iDagbladet. Videre var det flere folkemøter, og stemningen i Meråker var klartmot utbygging. Det ble snakket om at Feren kunne bli et nytt Mardøla.

Til og med menighetsbladet deltok i debatten: ”Som de fleste sikkert kjen-ner til har fagfolk fra Norsk Naturvernforbund gransket Forradalsområdet, ogkarakterisert det som en naturperle. Her i menighetsbladet finner vi det derfornaturlig at vi stiller oss på linje med dem som ønsker at dette område må få lovtil å eksistere i sin nåværende form. Og vi ber Gud om å gi framsyn nok til åta vare på hans skaperverk og ikke forderve det i kortsiktig uforstand”.

I Levanger og Stjørdal engasjerte Feltbiologisk Forening seg. Som tidligere nevnt ble det dannet en samarbeidskomité for bevaring av

Forravassdraget (Forra-utvalget) i 1971, som bl.a. gjorde en viktig jobb i i for-bindelse med de naturfaglige undersøkelsene og senere ga ut et informasjons-hefte. I og med at utvalgets formann, Arne Moksnes, i 1975 ble valgt til for-mann i Nord-Trøndelag Naturvern, førte det til at Forra fikk en meget sentralplass i fylkeslagets arbeid. Etter hvert ble det også dannet lokallag i flere kom-muner, og Forrautvalget trappet ned sitt arbeid.

I 1979 ble det tatt initiativ til å danne en egen frittstående, tverrpolitisk

49

aksjon, og 11. juni ble ”Aksjon Vern Forra” stiftet på et møte i Hegra. ArneMoksnes, Stjørdal, ble valgt som leder i et bredt sammensatt styre. Det blesenere også dannet en lokalavdeling av aksjonen på Levanger med ArneSivertsen, den gang lektor ved Levanger lærerskole, som leder.

Det første store arrangementet til ”Vern Forra” var Forramarsjen og tilhø-rende festmøte i Hegra i august 1979. Det var på Stjørdalssiden marsj fraRisvola øverst i Forradalen til Sillermoen, med Kristoffer Gåsvik som leder.

Levanger Naturvern med formannen Per Aunet i spissen, hadde ansvaret formarsj fra Heståsdalen i Levanger, og den aktive (snm)-gruppa i Levanger medKjell M. Derås som drivkraft, var også delaktig i opplegget. Marsjen samlet 700deltakere og ble meget vellykket. Jeg var den gang generalsekretær iNaturvernforbundet og holdt hovedtalen på Sillermoen, og det var en fan-tastisk opplevelse. Det var også sang av Sillerkoret, viser med Hans Rotmo ogandre kulturinnslag. Veteranen Jon Leirfall hilste også forsamlingen undermottoet ”Lett Forra vårrå”.

Det var den største naturvernsamling som har vært holdt i Trøndelag, og detble stille blant dem som hadde hevdet at det bare var noen få fanatiske natur-vernere som kjempet for Forrasaken.

Forramarsjen ble gjentatt i 1980 med over 600 deltakere og generalsekre-tær Torbjørn Paule som hovedtaler. Det ble en suksess for arrangørene.

Det var også i 1984 Forratreff med nær 200 deltakere - i dårlig vær. Regnetbetyr jo bare at vi får mer å verne, ble det sagt av deltakerne. Daværende ord-fører i Stjørdal, Håvard Alstadheim, holdt tale, og det var også forskjellige kul-turinnslag. Arne Moksnes avsluttet med et ønske om at dette ble den nest sisteForramarsjen, og at den neste ville bli en seiersmarsj.

Moksnes fikk innfridd dette ønsket, og det siste arrangementet til ”VernForra” ble holdt på Sillermoen i september 1986. Der feiret Forravernernevarig vern med vel 60 deltakere, til tross for dårlig vær. Daværende stortings-representant Inger Lise Gjørv var den som fikk æren av å stå først i rekken avfesttalere.

Jon Åby tok for seg historikken og konstaterte at da fylkestinget behandletsaken i 1974, var det bare 8 som stemte for vern, mens siste gang saken blebehandlet, var tallet fordoblet. Åby overrakte et tinnfat med motiv fra verne-plakatene inngravert til den som mer enn noen annen har fått knyttet sitt navntil Forra, Arne Moksnes, som ”lavmælt og forsiktig i formen , men med storekunnskaper, stort organisasjonstalent og begeistring og glød, har vært premis-sleverandør for oss andre. Jeg håper at du fortsatt skal få høre heiloa in natura,men når du ikke lenger greier det, så kan du i hvert fall sitte og se på dette fatetog tenke på at det du har gjort for Forra, det er et livsverk i seg sjøl. Du trengikkje gjøra no' mer.” Det ble også gjort stas på andre fra Stjørdal og Levanger,som hadde vært sterkest engasjert i Forrakampen; Kristoffer Gåsvik, ArneSiversten, Per Aunet, Ivar Berre, Jon Åby og Odd Schei.

50

Aksjon ”Vern Forra” deltok i en rekke møter i og utenfor distriktet og enga-sjerte seg sterkt i avisdebatten. Det var mange tøffe konfrontasjoner, ikke minstmed NTE. Under et møte i Verdal i oktober 1979 viste Lars Juul fram enruvende pakke på elleve kilo med dokumenter om Forra-utbygginga til ArneMoksnes og uttalte: ”Det er enklest å ta standpunkt når en vet minst mulig!”

En av dem som ivret sterkest for utbygging av Forra og ofte var i tottene påverneinteressene, var den daværende Verdalsordføreren, Ola G. Tromsdal. EtterForramarsjen i 1979 uttalte han at ”de som er opptatt av naturvern, kan erklæreområdet ”særlig verneverdig” uten overhodet å ta hensyn til lokalsamfunnet somblir berørt og til de arbeidsplasser dette kan bety.” Under et møte på Levangeruttalte Tromsdal som en kommentar til diskusjonen om Forra skulle utbyggesmot Verdal eller Stjørdal, at det var det samme hvilken vei vannet skulle rennebare det passerte gjennom turbinene til NTE!

I forbindelse med årsmøtet i 1980 ga ” Aksjon Vern Forra” ut en fyldig års-melding for 1979 med oversikt over Forrasaken og de forskjellige hendelser.

51

Fra Forra-marsjen 1979. Foto: Ole T. Hofstad

Fra Forra-marsjen 1979. Foto: Ole T. Hofstad

52

Det fremgår der at den sveitsiskeapotekeren Joachim Wyss ga engave på 30.000 kroner tilNaturvernforbundet og at envesentlig del av disse midleneble overført til bruk i arbeidet forå verne Forra.

På Levanger var (snm) ogNaturvernlaget støttespillere oghadde bl.a. en naturvernkonsert.(snm) ga i 1979 ut et informa-sjonshefte med Kjell M. Deråsog Svein Langvad som forfat-tere. Dette heftet var et viktigbidrag i kampen, med et sam-funnsmessig perspektiv.

Også Levangerlaget iFolkeaksjonen mot utbygging avAlta-Kautokeinovassdragethadde folkemøte høsten 1979om Forrasaken, med en av vete-ranene innen naturvernarbeidet

Arne Moksnes mottar gave fra Jon Åby. Foto: Aud Moksnes

53

i fylket, Ivar Berre, som hovedinnleder i tillegg til NTE. Det var videre gjes-ter fra Alta, og også på dette møtet bidro Hans Rotmo med visesang.

Det ble høsten 1979 gjennomført en underskriftskampanje i Stjørdal kom-mune. Den fikk størst oppslutning i Hegra, og i Forradal der alle husstander blebesøkt, skrev nærmere 80% av befolkningen under på listene.

Motstanden mot Forrautbygging hadde overveldende støtte i Stjørdal ogMeråker, og folkets kraft måtte gjøre inntrykk på politikerne.

Derfor ble Forra vernetI dag kan det virke underlig at kampen for å verne Forra ble så langvarig og

hard. Det finnes neppe mange i Levanger eller resten av distriktet som nå kantenke seg muligheten av en slik utbygging, og Levanger er stolt av Øvre ForraNaturreservat. Det ble ikke minst understreket under Naturvernforbundetslandsmøte på Frolfjellet i juni i år. I Levanger kommunes informasjons/turist-brosjyre for 2003 står det: ”20 km fra sentrum finner du Levangers stolthet;Frolfjellet og Øvre Forra Naturreservat”.

Slik var ikke stemningen for 20-30 år siden da kraftutbyggingsinteressene,godt støttet av mange lokal- og fylkespolitikere, presset på for å legge Forra irør. Det var liten forståelse for vern selv om det var dokumentert enormt storeverneverdier og at skadene ved en utbygging ville bli uvanlig store.

Naturligvis var det viktig, ikke minst for prosessen i verneplanarbeidet og

Fra seiersmarkeringen på Sillermoen i 1986. Fra venstre Ivar Berre som ovver-akte “verneplakaten” til Arne Sivertsen, Kristoffer Gåsvik, Jon Åby og Per Aunet.

Foto: Arne Moksnes

54

for Miljøverndepartementets holdning, at det ble gjort solide faglige undersø-kelser gjennom Forra-prosjektet, og at en rekke vitenskapsfolk engasjerte seg.Likedan at reindriftsnæringen gikk inn for vern, og ikke minst at Meråker ogStjørdal kommune var i mot utbyggingsplanene.

Arne Moksnes understreker også at kunnskapsnivået om Forrasaken varlavt, ikke minst hos fylkespoltikerne og byråkatene i fylket, og at dette gjordeet negativ inntrykk på dem som hadde satt seg inn i saken. Dette bidro ikke tilå styrke deres sak.

Likevel tror jeg ikke at Forra hadde blitt vernet om det ikke hadde vært fordet arbeidet som ble gjort av Naturvernforbundet på fylkes- og lokalplanet ogav ”Aksjon Vern Forra”, andre organisasjoner og enkeltpersoner.

Jeg lar derfor Per Aunet sin gratulasjon i 1986 være avslutningen på histo-rien om mange års Forrakamp:

"Gratulerer Forravenner! Så gikk det slik vi innerst inne trodde: Varig vernav Forra!

Hadde vi ikke trodd, hadde vi ikke orket å bruke kveld etter kveld, debattetter debatt, helger og netter i år etter år i arbeidet for vern av Forra.

Skuffelsene var mange under vegs. All verdens dokumentasjon og godtunderbygd argumentasjon prellet av på planleggere og stivnede politikere. Dega seg ikke om de ble aldri så mange svar skyldig. Bittert var det å måtte pro-dusere nye sett argumenter overfor ulike grupper mennesker. Gårdbrukere faltkanskje for dyrkningsmuligheter og 548.000 kg kjøtt pr år, mens den arbeids-ledige kunne akseptere argumentasjonen om ENØK-tiltak i stedet for utbyg-ging fordi det ga flere arbeidsplasser, og arbeidsplasser spredt over alle distrikter.De botaniske, ornitologiske eller landskapsmessige kvaliteter måtte en skjulei enkelte fora. Blautmyr, pip-piper og måssåavling var argumenter en ikkemåtte gi ”tannlause” kjefter.

I framtida skal vi kunne stikke av fra det plast- og margarinsamfunn somdominerer vår hverdag. Nå skal vi glede oss over de botaniske, ornitologiske,kulturhistoriske, landskapsmessige og andre kvaliteter i området.

Resultatet var slitet, skuffelsene og motgangen undervegs verd."

Litteratur og kilder:1. Arkivet i NTE, Steinkjer2. Forradalsområdet - nordtrøndersk naturperle som trues av kraftutbygging. Av Asbjørn

Moen og Arne Moksnes. Særtrykk av Norsk Natur, nr 4/19703. Verneverdiene i Stjørdalsvassdraget. Nord-Trøndelag Naturvern og Sør-Trøndelag

Naturvern,19754. Tre Naturvernområder i Levanger. Utgitt av Levanger Feltbiologiske Forening, 19705. Naturvitenskapelige interesser og verneverdier i Forravassdraget og Øvre

Forradalsvassdraget i Nord-Trøndelag. Asbjørn Moen og John W. Jensen,Trondheim1979

55

6. Årsmelding. Aksjon Vern Forra, 19798. Vern Forra. Utgitt av (snm) Levanger,19799. Forra-området i kommunene Levanger, Stjørdal, Verdal og Meråker. Forslag til vern.

Av Asbjørn Tingstad. Rapport nr. 6 - 1986 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag,Miljøvernavdelingen.

10. Forravassdraget og dets regulering. Historisk særoppgave av Roar A. Fordal,197211. Utklippsakiv tilhørende Per Aunet, Helge Bakken, Kjell M. Derås, Roar A. Fordal,

Arne Moksnes, Asbjørn Tingstad og Levanger bibliotek.

Lars Juul og Arne Moksnes er intervjuet i forbindelse med utarbeidelsen av artikkelen.

56

Frits Wahlstrøm:

Brusve for 50 år sidenBrusve gård ligger bare et steinkast fra mitt barndomshjem. Vi hadde fin

utsikt til tunet, hovedbygningen og stabburet på gården. Ved 200-årsjubileet iår kan det være på sin plass å komme med noen erindringer som ligger 50 årtilbake i tiden, da gården hadde en helt annen funksjon enn i dag. Hovedbyg-ningen tjente som bolig for til sammen 14 mennesker.

Jeg har snakket med Berit-Mari og Holger-Martin Rønnevig, som bodde påBrusve fra de ble født til de flyttet hjemmefra. Berit-Mari er sykepleier og bori dag i Oslo. Holger-Martin er pensjonist og bor på Radøy nord for Bergen. Hanreiste til sjøs før han fylte 15 år og tok senere utdannelse i Sjøforsvaret.

På Bruborg krydde det av barn i årene etter krigen. Organiserte fritidsakti-viteter fantes det lite av. Noen deltok i Speider'n eller i idrettslaget, men stortsett måtte vi sysselsette oss selv. Mye av aktiviteten foregikk utendørs, i og rundtBrusve gård.

Brusve gård våren 2002. For 50 år siden kom hovedveien fra Brusvebakken inn ihøyre bildekant.

Foto: Frits Wahlstrøm

57

Vakkert parkanlegg Store forandringer er skjedd på Brusve siden 1950-årene. På fasadesiden mot

byen, i skråningen ned mot Brusve bru, som da var en trebru, lå et velsteltparkanlegg. Fra brua var parken bygget opp med en tørrmur med voll og storelønnetrær. Den besto ellers av busker, grusganger og blomsterbed. Oppe vedhuset var en ny tørrmur med trapp opp til øvre hage. Rester av dette kan ogsåses i dag.

I øvre hage sto flaggstangen, et steinbord omgitt av blomsterbed og bugnendesyrintrær. Et utbygg i sveitserstil med vakre utskjæringer sto midt på langsi-den. En steintrapp førte ned til hagen. Fra utbygget gikk en hagedør inn tilstuen. Denne døren er fortsatt på plass. Utbygget ble revet på 50-tallet.

Tørrmuren ble fjernet, de store lønnetrærne felt og mye av vegetasjonen inedre park forsvant under veiutvidelsen og byggingen av ny Brusve bru våren1960. Ansatte i Frol kommune sto for fellingen av de praktfulle trærne. Jeghadde nettopp kjøpt nytt fotoapparat, og benyttet anledningen til å ta minealler første lysbilder i farger av ”vandaliseringen”. Trafikksikkerheten blebedre, men det kostet altså et vakkert anlagt og godt vedlikeholdt parkanlegg.Den nye brua ble åpnet for trafikk samme året.

Ny vei og krokketbaneInnkjørselen til gården tok av fra den bratteste delen nederst i Brusvebakken,

med to veier rundt en trekant. Dermed gikk det lett å kjøre inn på tunet, entenman kom fra byen eller ovenfra. Veien til Øvre Brusve, Gimle, Dillan og deøvrige boligene overfor gården, gikk tvers over tunet på Brusve. Denne trafikkenforsvant da det ble bygget ny vei bak fjøset og stabburet i forbindelse medboligbyggingen i Lillemarksbakkene.

Ved at mye av gjennomgangstrafikken forsvant, kunne tunet på Brusve for-skjønnes ytterligere med beplantninger og grøntanlegg. Den oppgaven løstebeboerne til alles tilfredshet. Tunet på gården med all sin frodige fargeprakt avplanter og blomster, tror jeg mange bruborgianere og andre fortsatt minnesmed glede.

Ettersom det våren 2003 ble plantet et nytt tuntre på Brusve, med ordførerOdd Thraning i hovedrollen, kan det være av interesse å opplyse at gårdenogså for 50 år siden hadde et slikt tre – ei stor rogn med en vakker krone.Gammelt og mett av dage ble rognetreet saget ned og nytt tuntre ble plantet.Men blodbøken som ble satt i jorda, trivdes ikke og tørket nærmest inn etternoen år. Nå får vi tro at det nye tuntreet kan vokse seg stort.

Mange vil også minnes krokketbanen som ble anlagt på plenen ut motBrusvebakken. Leif Rønnevig kjøpte et sett krokketspill og rigget opp banen,som han raust stilte til disposisjon for alle interesserte. Mange ungdommer påBruborg fikk her sin første innføring i det flotte spillet. Jeg kan ikke huske at

58

Arbeidere fra Frol kommune feller lønnetrærne i parken på Brusve våren 1960. Tilhøyre pågår arbeidet med den nye Brusve bru som ble åpnet senere samme året.

Foto: Frits Wahlstrøm

Lønnetrærne i parken på Brusve falt i løpet av noen timer en vårdag i 1960.Støpearbeidene ved den nye brua er ferdig, og arbeidet med å trekke jernbjelkeneover elva er i gang.

Foto: Frits Wahlstrøm

det kom protester fra naboer, men lyden av slag mot trekulene kunne høres tillangt utover lyse sommerkvelder. Banen ble brukt til et stykke ut i 1960-årene.

KontorbyggetI 1957 bygde Frol kommune sitt ”rådhus” i utkanten av tunet. Kontorbygget

kalte frolingene huset. Her hadde blant andre Jens Vinge sitt kontor. Han job-bet på ligningskontoret, og var vår nabo på andre siden av Brusvebakken.Ordfører Kristian Halsan hadde også kontor i dette bygget, som dessverre ikkerepresenterte noen forskjønnelse av tunet på Brusve med sin enkle og pregløse50-talls arkitektur. Bygget ble etter kommunesammenslåingen i 1961 benyttettil boliger.

Rønnevig-trillingeneJeg tilhører samme årskull som Rønnevig-trillingene, som bodde sammen

med sine foreldre i andre og tredje etasje i den store trønderlåna på Brusve. Enmann ved navn Jancke fra Trondheim eide Brusve i 1930-årene, og trillingfarLeif Rønnevig fikk ansvaret som forvalter av gården fra 1938. Da Jancke villeselge Brusve i 1949, benyttet Frol kommune sin forkjøpsrett. Rønnevigs tid som

59

En sommerdag på Brusve-tunet for 50 år siden. Hele gårdplassen var en enestegrønn lunge, som beboerne satte sin ære i å holde i orden. Personene på bildet erfra venstre Åse Seehuus med datteren Anne Elisabeth, Holger-Martin, og Åse Høefra Trondheim, ei venninne av Margot Rønnevig, med Berit-Mari på fanget.Tuntreet i bakgrunnen.

Foto: Rønnevig

60

Tunet på Brusve høsten 1943. De to damene er Margot Rønnevig, til høyre, og hen-nes svigermor, Bertine Rønnevig.

Foto: Rønnevig

Trebrua over Levanger-elva høsten 1943. Trillingfar Leif Rønnevig på spaserturmed sin mor, Bertine Rønnevig fra Haugesund.

Foto: Rønnevig

ansvarlig for gården var dermed forbi. Han overtok da jobben etter Olaf Seehuussom daglig leder for Innherred Dampskibsselskaps brygge i Sjøgaten.

Trillingene ble født i 1943, og ble i oppvekstårene naturlig nok godt kjentav de fleste som bodde på Bruborg. Tredjemann, Knut-Petter, som jeg haddemest omgang med, døde for 14 år siden.

Rønnevig brukte den midterste inngangen for å komme inn til sin leilighet.Familien hadde en stor stue, dagligstue, kjøkken og et soverom i andre etasje,pluss ett par soverom på loftet. Noen ganger ble jeg med Knut-Petter hjem, ogvi fikk sitte i dagligstuen og gjøre hjemmeleksene våre. Stua hadde utsikt motLillemarksbakkene, vår barndoms bynære villmark. Det hendte nok at vi glemteskrivingen og regningen, tittet ut av vinduet og drømte oss bort til områdetder vi lekte cowboy og indianer i timevis på lange sommerdager, inntil sultenkalte oss på hjemvei.

BarnetogetLeif Rønnevig opplevde jeg som en humørfylt mann med sin klangfulle

haugesundsdialekt og kvikke replikk. Mens sønnen og jeg gjorde lekser hendtedet han stakk innom stua, kikket oss over skuldrene, lo og kommenterte søn-nens skriveferdighet slik: “Knut-Petter, du skriver så stygt at du bør bli lege!”Det var ikke så enkelt å få til alle de runde formene i formskriften som Hegleskole innførte da vi begynte på folkeskolen. Knut-Petter, eller Køtten som vikalte ham, ble ikke lege, men arbeidet i mange år ved Forsvarets

61

Rønnevig-trillingene våren 1944, et bilde som sto i Adresseavisen. Fra venstreBerit-Mari, Holger-Martin og Knut-Petter.

Foto: Fotograf Schrøder, Trondheim

62

Rønnevig-trillingene er sju år gamle og har fått nye sykler høsten 1950. Bildet ertatt i Sjøgaten. Innherred Dampskibsselskabs brygge og BPs oljetank ses i bak-grunnen.

Foto: Rønnevig

Hegle skoles 17. maitog kommer fra Hyllan og passerer Østeraas kolonialbutikkog Brusvebakken. Toget er på vei til byen for å slutte seg til barnetoget som startetfra Øvre torg. Lærer Einar Nergård hilser til folk langs ruten.

Foto: Rønnevig

63

Forskningsinstitutt på Kjeller. Stort engasjement viste Rønnevig for Hegleskole, og han var en av pådriverne bak etableringen av Hegle skolemusikkorps.Initiativet for å opprette korpset kom imidlertid så sent at ingen av oss som til-hørte samme årskull som hans egne barn, fikk anledning til å delta i skolemu-sikken.

17. mai og toget med Hegle skole sitter friskt i minnet. Elevene oppe frabygda startet marsjen fra skolen tidlig på morgenen, og gikk veien mot byenover Ulveshøgda. Vi som bodde på Bruborg sluttet oss til toget på toppen avBrusvebakken, like ved hjemmet til min klassekamerat Bjørn Iversen. Derfragikk vi ned Gamlehjemsbakken og viste oss fram for pensjonærene, som sattestor pris på å se alle elevene med fargerike klær og vinkende flagg. Så gikk togetbortover Hyllan. Ved Brusve gård sto beboerne og vinket, og ingen ropte ”HeiaHegle!” høyere og mer entusiastisk enn Leif Rønnevig. Et godt minne!

Slutten på toget!Haugesunderen viste ved mange anledninger sin fortreffelige replikk-kunst.

Følgende historie overhørte flere levangerborgere da den skjedde, og her er denservert av Asbjørn Eklo:

Levanger fikk bystatus 18. mai 1836. I forbindelse med 125-årsjubileet i 1961besluttet bystyret at borgertoget 17. mai skulle utsettes en dag for å sette fargepå selve jubileumsdagen. Oppslutningen sprengte alle grenser, og større bor-gertog har neppe gått gjennom Levangers gater verken før eller siden. Bak togetgjennom Kirkegaten samlet det seg et betydelig antall biler. På andre siden avgaten for Levanger og Skogns Sparebank sto Asbjørns far Olaf Eklo sammenmed Leif Rønnevig og betraktet det lange toget. En irritert trondheimsbiliststoppet bilen, rullet ned vinduet og spurte de to herrene hva i all verden dettetoget skulle bety!

– Det er slutten på 17. mai toget, svarte Leif Rønnevig kontant.

Fjøs og galleriFjøset på Brusve er i dag omgjort til utstillingsgalleri, men i 50-årene holdt

dyrene til der. Det luktet stramt i hele bygget, og den samme lukten kjenteman i boden som familien Rønnevig disponerte vegg i vegg med fjøset.

I denne boden oppbevarte Holger-Martin og Knut-Petter sine kajakker, somdet neppe fantes maken til i Levanger. De smekre og lette fartøyene, laget avtrespiler trukket med impregnert seilduk, fremsto som en attraksjon for alle somvar så heldige å få titte inn i boden. Kajakkene hadde foreldrene anskaffet i yngreår, og på varme sommerdager kunne levangerborgerne observere ekteparet nårde padlet i de stilige fartøyene ute på fjorden.

Kajakkene brukte Rønnevig-guttene sjelden i elva. Faren for å få revet oppden tynne kajakkduken var stor i den grunne og steinete elva under Brusve-brua.De fikk derfor laget en transportvogn av noen gamle sykkelhjul. Mange lot

64

seg imponere, ikke minst jevnaldrende gutter, når farkostene ble trillet gjennomLevangers gater og ned til bryggene, hvor de med stor forsiktighet ble sjøsatt.Etter padling i Sundet og en tur utover på fjorden, gikk ferden med samme spe-sialtransport tilbake til Bruborg.

53 år på Brusve Trillingenes mor, Margot Rønnevig, var den som bodde lengst på Brusve.

Leif døde i 1984, 75 år gammel. De sju siste årene av livet bodde Margot alenei andre etasje i den store bygningen.

80-årsdagen sin i 1988 feiret hun i stor stil i de vakre stuene, omgitt avfamilien og en stor vennekrets. Margot var godt kjent blant mange i Levanger,blant annet gjennom sin innsats i Sanitetsforeningen og fra sine mange yrkesårhos T. Thurn-Paulsens Bokhandel. Hun førte firmaets regnskaper og ledet sam-tidig selskapets reisebyrå.

Margot døde i 1991, og siden har ingen hatt fast bopel i den gamle lens-mannsgården. Da hadde hun bodd sammenhengende på Brusve i 53 år.

AltmuligmannRett under familien Rønnevig, i første etasje, bodde ekteparet Gotås. Laura

og Margido Gerhard, som var hans fulle navn, dyrket jorda og drev det lille somennå var igjen av gården. De var barnløse. Begge engasjerte seg i det daglige

Fra stua hos Rønnevig tatt på Margots 75-års dag i 1983. Fra venstre Leif, Berit-Mari, Holger-Martin, Margot og Knut-Petter.

Foto: Rønnevig

65

arbeid med å stelle dyrene på gården, en hest, flere geiter, sauer, høner, hundog katt.

Margido var altmuligmann med masse erfaring fra praktisk arbeid, godtlikt av alle naboer i vid omkrets – ikke minst av oss ungene når vi fikk sitte påsnøplogen om vinteren. Han brøytet veiene både for kommunen og privatehuseiere. Hesten, en seig og sterk fjording, drog den store treplogen. Særlig deeldre på Bruborg satte pris på den hjelpsomme mannen når han svingte innomtunet og feide snøen til side. Han drev også med å tine vannledninger.

SauegjetereOm sommeren dro Laura og Margido til fjells. Her gjette de sauer for bøn-

dene i Frol, i en verden hvor de begge stortrivdes. Laura var lett til beins ettermange års vandring i fjellet. Margido beveget seg med lange og seige skritt, oftemed en lang stokk, typisk for en ekte fjellkar og gjeter.

De to lå gjerne på forskjellige setrer, avhengig av hvor buskapen befant seg.Best likte de seg i fjellheimen inne ved Glonka. Også etter at de normalt skullevært pensjonister, dro de til fjells når det gikk mot lysere tider.

I ungdomsårene deltok jeg i Levanger Røde Kors Hjelpekorps, et aktivtkorps med et hyggelig miljø og mange dyktige ildsjeler. Odd Stavrum, LeifKnutsen, Kjell Ramfjord og Sverre Østborg er blant flere jeg husker som aktiveog inspirerende ledere.

Holger-Martin Rønnevig og frue på besøk på Brusve sommeren 2003. Annar J.Johansen orienterer.

Foto: S. Wohlen

66

En sommerkveld ble hjelpekorpset budsendt til Frolfjellet. Vi fikk meldingom at et menneske lå skadet inne ved Glonka. Med ambulansebil dro vi tilVulusjøen, og kjørte så langt det var mulig innover Heståsdalen. Der traff viMargido Gotås, som fortalte at kona hadde falt ut av køya og lå forslått innepå setra med skuldra ut av ledd.

Tross smerter var Laura ved godt mot da vi ankom. Vi fikk lagt henne påbåren så godt det lot seg gjøre uten at smertene ble for store. Tilbaketuren tilfots over regntunge myrer ble lang og strevsom, både for henne og oss. Vinærmet oss midnatt da vi ankom sykehuset med en takknemlig pasient, somikke lot denne turen til fjells bli den siste etter hendelsen. Året etter var Lauraigjen å finne inne i fjellet sammen med sine firbeinte venner.

Laura døde i 1977, 82 år gammel, etter å ha vært enke de fem siste åreneav livet. Margido var nesten 71 år gammel da han gikk bort våren 1972.

Blakk-OlsenI andre etasje bodde Borghild og Ole Olsen og deres tre barn. De hadde

felles bad og toalett med familien Rønnevig. Ole var en blid og hyggelig mann,som mange vil huske som fiskehandler hos Levanger Samvirkelag. Fiske-butikken lå med egen inngang i Sundgaten, mens Samvirkelagets øvrige inn-ganger lå på hjørnet og i Håkon den godes gate.

Olsen gikk under tilnavnet Blakk-Olsen, trolig fordi han hadde hvitt hår. Utfra dagens normer kan man ikke si at han hadde en sunn og god arbeidsplass.Kalde og fuktige lokaler ga nok gode forhold for fisken, men neppe for Ole.Han sto blid og rødkinnet bak disken, og levanger-fruene likte godt å kjøpe sinfiskemiddag av den humørfylte karen. En treffende replikk eller to fulgte gjernemed på kjøpet.

Olsens barn het Gunvor, Ruth og Kåre med jentene som de eldste. De haddeflyttet hjemmefra før jeg ble kjent med folkene på Brusve. Yngstemann Kårevar født i 1930, en kvikk og trivelig ungdom. Han døde i 1996. Borghild og Oleflyttet til Bakken aldershjem i slutten av 1960-årene, der de levde sine siste år.Både Gunvor og Ruth lever fortsatt.

Staselige og kultiverteLouise og Fritz Heimbeck bodde i den nordre delen av bygningen, der

kafeen er etablert i dag. De to disponerte over halve huset. Det skyldes blantannet at Fritz hadde behov for en del kontorplass i sitt arbeid som skogforval-ter for Statens Skoger i Nord-Trøndelag. Inngangen til kontoret på hele 36kvadratmeter, var fra hoveddøren midt på bygningen.

To særegne personer må de sies å ha vært, staselige og kultiverte. Louise varfødt Solberg og oppvokst i Oslo. Fritz hadde sin familie fra Danmark, og hansnakket dansk-norsk. Begge nærmet seg pensjonsalder. De fleste unger påBruborg husker det barnløse paret som strenge og bestemte. Litt sinte også til

67

tider - og med god grunn, for det fantesenkelte rakkerunger den gang somnå. Samtidig viste de også envennlighet som enkelte av ossfikk nyte godt av, hvis vi opp-førte oss skikkelig og ikkefant på for mange skøyer-streker.

SpøkelserLouise Heimbeck

var et fargerikt men-neske, og kombinertesin akademiske bak-grunn med solide prak-tiske ferdigheter. Medamerikansk doktorgradpå erteplanter og”grønne hender” som bal-last, hadde hun de besteforutsetninger for å få blom-stene og plantene på Brusvetil å trives. I mitt minne stårhagen og gårdplassen på Brusvesom et eneste stort grøntanlegg, park-messig i perfekt stand med rette og renegrusganger, blomster og nyttevekster i skjønn forening, og enfrodighet som bare kan frembringes med kjærlig og nitidig stell.

De fleste som bodde på Bruborg visste at det spøkte på Brusve. Særlig hør-tes merkelige lyder og mystiske vesener kunne observeres i andre etasje overleiligheten til Heimbeck og på mørkloftet. Uhyggen og det skumle ble under-streket av alltid nedtrukne rullgardiner, og falske vinduer som var malt på veg-gen for å skape symmetri på fasaden.

Et spøkelse kunne også observeres fra finstuen hos Rønnevig. Det fortellesom en ung, vakker kvinne som ble knivstukket på gården for mange år siden.Ved spesielle anledninger ved fullmåne trådte hun fram, spaserende i hvit kjolei grusgangene i nedre park. I alle fall fortalte Fritz Heimbeck og Leif Rønnevigat de ofte så henne - selv om det som oftest var med et glimt i øyet etter en kon-jakk eller to!

Så den skumle kjelleren, da. Der fikk vi høre at det fantes skjelett etter dødefanger som ikke var gravlagt! Som lensmannsgård ble kjelleren på Brusve iårevis benyttet som fengsel for røvere og mordere, som tilbrakte år av sine liv

Louise Heimbeck.

68

i de fuktige og mørke cellene innenfor de tykke murene. Ingen tvil om at dengamle bygningen satte fantasien i sving.

AristokratiskÅ komme innenfor dørene hos Heimbeck var ikke alle forunt. En gang ble

jeg invitert inn sammen med Knut-Petter. Vi skulle få belønning i form av matog drikke, fordi vi hadde hjulpet Louise med hagearbeid. Jeg kviet meg for åbli med inn. Tenkte på alle de uhyggelige historiene jeg hadde hørt. Louise mer-ket nok min skepsis. Men med list og lempe og Knut-Petters hjelp, fikk hunovertalt meg til å sette foten innenfor.

Fritz Heimbeck husker jeg som en flott person med et aristokratisk preg. Nårhan vandret opp Brusvebakken på sin kveldstur, i nikkers og hatt, litt skotsk-preget, piperøykende, og med fuglehundene Tajes og Todd på kontrollertavstand, gjorde han inntrykk på de fleste. Han omga seg med en aura somgjorde at ikke hvem som helst stoppet og pratet med ham. Men de som gjordedet, opplevde en trivelig person med sterke og klare meninger.

Huskonserter Ekteparet Heimbeck levde et rikt og frodig liv. Det kunne være langt mellom

kulturtilstelninger i offentlig regi, og de som ønsket noe mer måtte stå for detselv. Begge satte stor pris på musikk, og i storstuen sto et velbrukt og finstemtflygel som Louise kunne traktere selv.

Om sommeren inviterte paret til selskaper med innlagt huskonsert. Louiseleide hjelp fra kvinner på Bruborg til vask og forberedelser. Margrethe Eriksensom i noen år bodde med sin familie i leiligheten over Østeraas Kolonial, varen av flere medhjelpere.

Gjestene kom både fra lokalmiljøet og fra Louises familie, sistnevnte gjernekledd i kostbare ballkjoler fra Silkehuset i Oslo. De mest fornemme gjestenekom fra familien til Fritz, som kunne smykke seg av å ha både danske og tyskeprinsesser i slekten! Alle fikk innta Louises velsmakende vin, som hun lagetav frukt og bær fra egen hage. Vinen ble skjenket fra flasker med egenprodu-serte Brusve-etiketter. Intet ble overlatt til tilfeldighetene når ekteparet Heimbeckinviterte til fest. Og de som ikke fikk gleden av å komme innenfor veggene,kunne nyte de vakre tonene som strømmet ut i parkanlegget gjennom vindu-ene i de stilfulle konsert- og selskapslokalene.

FørerkortGjennom sitt yrke som skogforvalter var Fritz Heimbeck blant de få som

hadde bil, en lys beige Volvo PV. Som enke i moden alder hadde ikke Louisenoen planer om å kvitte seg med kjøretøyet. Hun gikk i gang med å ta kjøre-timer hos Eggens Trafikkskole. Mange kan bekrefte, inkludert undertegnede,at Bjørn Eggen var en dyktig kjørelærer. Etter mange timers tålmodig innsats

fra både lærer og elev, fikk Louisesitt førerkort etter å ha bestått denobligatoriske prøven hos Biltilsynetpå Steinkjer.

Louise Heimbeck ble aldri heltfortrolig med å kjøre bil, og hun inn-rømmet at hun ikke likte å farte påhovedveiene. Det var liksom så myeå holde orden på, og dessuten kunnehastigheten bli vel stor for å holdefølge med køene. Til gjengjeld fikkhun mange fine turer på bygde-veiene, alene og sammen med andre.

En gang fikk Louise besøk avvenner fra Tyskland. Ved avreiseninsisterte gjestene på at hun skullekjøre dem til Værnes. Hun kviet seg,men lot seg overtale. Hva somskjedde underveis, skal være usagt.Men da bilen kom til Skogn, haddegjestene fått nok av kjøringen og bapent om å få ta toget videre til fly-plassen. Louise sa seg enig, ogavskjeden etter et hyggelig oppholdforgikk i humørfylte og verdige for-mer ved Skogn stasjon.

Louise Heimbeck bodde på Brusve til omkring 1970. Da flyttet hun til Oslo.Hun døde i 1979, 84 år gammel. Senere flyttet Inger Berg inn i en liten leilig-het i den delen hvor Heimbeck hadde hatt sitt kontor. Hun bodde på Brusve noenår, og flyttet senere til leilighet i Jernbanegaten.

69

Skogforvalter Fritz Heimbeck på Brusve-tunet en gang på 1950-tallet. Vi serLevanger stasjon og lønnetrærne i parkeni bakgrunnen.

Foto: Rønnevig

70

Kristen Mo:

Skånes øvre skanse - den eldste?Hva kan et kart fra 1695 fortelle?

Her gjengis en del av et kart fra ca 1695 over både øvre skanse og den nyeskansen på Skånes. Kartet er egentlig et kart over militæranleggene i og rundtTrondheim, men uten opplysninger om dets bakgrunn. Det ble utgitt avByantikvaren i Trondheim i forbindelse med 1000-årsjubileet i 1997. Originalenfinnes i Riksarkivet. Formatet er ca 100 x 88,5 cm. Både Munkholmen ogKristiansten festning er tegnet i større målestokk og plassert i henholdsvisnordvestre og sydøstre hjørne. I nordøstre side er det et utsnitt av to skanser somikke hører Trondheim til.

Jonny Kregnes hos Byantik-varen i Trondheim bruktedetaljkartet over Munkholmentil å anslå kartets alder. Her erinntegnet kommandantboligenfra 1695, men ikke en befest-ningsmur som ble oppført åretetter. På den måten kom hanfrem til at kartet måtte være fraca. 16951. Jeg knytter kartet tilden unge generalløytnantKristian Gyldenløves inspek-sjonsreise i Sør-Norge i 1695.En av hans offiserer førte dag-bok fra reisen. Det er bevart ito litt forskjellige avskrifter,som er trykt i NorskeSamlinger2. Kristian Gylden-løve besøkte Skaanes skanse i1695 og overnattet der 30. juli.”Skones Skandse er meget velanlagt og befandtes udi godTilstand, er og temmeligt vel

Utsnitt av kart GKK 179, opptrykt avByantikvaren i Trondheim 1997. Kartet viserSkånes gamle og nye skanse i 1695.

N

S

71

med alting forsjunet”3. Nils Hallan har skrevet om skansen og dens betydningi "Skogns historie"4. Hans kapitel er ledsaget av et kart som er funnet iRiksarkivet og er uten år, men som han har tidfestet til slutten av 1600-tallet.Men kartet viser bare den nye skansen, som ble bygget der gården Skånes ves-tre i dag ligger. Kartet viser ikke den øvre skansen. Derfor konkluderer Hallanmed at både den gamle og nye skansen lå på samme sted5. Arild T. Pettersenskrev i 1990 en artikkel om Skånes skanse i Årbok for Levanger historielag.Han konkluderer med at den "må være et underverk i forbindelse med gjen-oppbyggingen av skansen etter at svenskene ødela den i 1719.” Det begrunnerhan med at den "ikke er nevnt i skriftlige beretninger eller avmerket på karterfør etter 1720."6 Det samme resultat kom Gerhard Schøning til7.

Den øvre skansen er i dag nesten bevart i sin helhet i forhold til kartet fra1695. Den ligger rett ovenfor gården Skånes østre, ca 100 m sydøst for husene.Den innerste, stjerneformige skansen er helt intakt og det samme er den midt-erste med den "tilspissede" vollen i nord. Den ytterste vollen, også i stjerne-form, kan ha vært et palisadeverk, men i terrenget i dag sees kun en liten voll-kant. Det må foretas graving for sikkert å kunne si hvordan den har sett ut. Påkartet er det i den innerste skansen tegnet to små hus i nordre side. Det kan havært oppbevaringsrom, og sannsynligvis ikke boliger. Denne skansen har aldrivært bemannet uten i krigstid. I dagboken i 1695 nevnes den som ”en Træskanse,kaldes Stjerneskandse”8. Det må bety at dens voller var bygget av trekasser somdet var kastet jord på og ikke hadde voller av sten, som ble brukt ved den nyeskansen nærmere sjøen.

Skansenes betydningHallan knytter den eldste skansens alder til tiden etter at Hannibal Sehested

ble stattholder i Norge i 1642. Han ivret for oppbyggingen av en norsk hær9.Hallan mener at skansen ble bygget i 1643-4510. Det er ingen grunn til å trekkehans konklusjon i tvil når det gjelder årstallet. Dette støttes av H. Grüner11.Min uenighet går ut på at det her er snakk om to skanser, en eldre og en yngre.

Den nye stenskansen med palisader ble bygget i Christian Vs regjeringstid(1670-99), da spesielt utbygging av festningsanlegg skjøt fart med en betyde-lig utskriving av hærens soldater som arbeidere12. Arne Vestrum har skrevet his-torien til gårdene i Skogn. I forbindelse med Skånes gård skriver han at i 1673ble det ”her er bygget en skandse”. Tre år senere tilføyes ved skattelisten at går-den "ligger øde formedelst Schantzens bygning”. Samme år byttet kongenSkånes med Alstadhaug13. Magasinhuset er fra denne tiden. Janrik Bromé sieri sin bok "Striderna om Jämtland 1676-1679" at generalmajor Carl Sparre fikki slutten av 1675 underretning om at "vid Skaanes" lå "50 man, som vaktadeprovianthuset"14. I 1682-83 fikk skansen en ny utvidelse og fast mannskap15.I 1695 hadde den ingen bygninger utenom skansens redutt (kjerne), hvis vi leg-ger kartet til grunn. Vi kjenner kommandantene som bodde på skansen fra

72

1689 og frem til den ble nedlagt i 1742 ved kongelig ordre og reelt fem årsenere16. I tilknytning til skansens overgivelse til Armfeldt ble det tegnet et kartav Gabriel Cronstedt, datert 4. september 1718. Dette kartet publiserte BjørnO. Nygård i Levanger-Avisa i 198417. I teksten til kartet står at denne skansenopprinnelig ble anlagt som magasin for varer fra Trondheim. Den skulle altsåtjene som lager for ammunisjon og fødevarer for hæren i forbindelse medkrigshandlinger. I henhold til Cronstedt skjedde det for 40 år siden, dvs. i 1678.Under Den skånske krig (1675-79) ble det gjort betydelige norske og svenskeangrep i grensetraktene i Trøndelag. Kommanderende general Reinhold vonHoven og oberst Georg Chr. Schultz gikk f. eks. i august 1677 inn i Jemtlandmed 2000 mann og tok flere skanser.

Cronstedt har tegnet inn barakker for soldatene, et bakeri, en vaktstue (Corpsde Garde) og andre mindre hus. Ved en besiktigelsesforretning 1. mai 1718,straks før Armfeldt ble sendt over grensen, gjordes alt for at skansen skal værei topp stand. ”Altså have vi denne jord begransket og befunden at nu i dennekrigstid er engen opgraven til torv og fylding udi skandskorgene ved voldeneom den hele skandse, så lidet af eng og ager til materialiernes fremkjørelse, jaer og skogen til palisaderingen nedfældt og dagligen forbruges, hvorav vi ikke

Tegning av Skånes skanse fra 1720-årene. Husenes plassering er forskjellig fraCronstedts kart fra 1718. Tegningen er registrert sammen med et grovt kart medtittelen "PLANTA DE NOVA SCKOWENES". Dette er antagelig bakgrunnen forHallans tidsangivelse. Tegningen har grønn palisade, rød tone på murkronen ogterrenget foran, men sjøen er lys grønn. Tegningen må sees som et forslag til reha-bilitering av skansen.

73

kan finde gården til nogen taxt, som den fra før skandsens anlægg skal havesvaret”. Straks etter krigen, i 1723, var besetningen på gården oppe på tidligerenivå18.

Jeg ser ikke bort fra at begynnelsen til skansen ved fjorden var at man byg-get et magasin for å sikre forsyninger i Innherad under krig. Senere ble detteanlegget utvidet til en permanent skanse, i hvert fall fra 1689. Men den haddefortsatt ikke noe topografisk område å forsvare.

Den gamle eller øvre skansen må sees som et enkelt forsvarsanlegg av dengode havnen ved Skånes, samtidig som den i mange år tjente som ekserserplass.Større skip med proviant kunne ikke gå inn i Verdalselva. Ved alle innfall iJemtland var tilførselen av forsyninger en begrensende faktor for hvor lengeman kunne holde stillingen. Det samme gjaldt også svenskenes innmarsj. Detble til syvende og sist svenskehærens bane i 1718/1719. Den nye skansenskulle fortsatt forsvare havnen, men den ble bygget også for å ta vare på pro-viant og materiell for egen krigføring. Den ble anlagt nærmere sjøen, slik at denlettere kunne forsvare seg mot angrep fra sjøsiden. Jeg er enig i den konklu-sjon Pettersen kommer med i sin artikkel: ”Her kunne den (Skånes) tjene sombase både ved offensive og defensive operasjoner i Innherad og Jemtland.”19 Denvar i 1715 utstyrt med i alt 16 kanoner i ulike størrelser. Den ble delvis øde-lagt da svenskene etter Karl XIIs død i januar 1719, dro tilbake til Duved20.

Skansen ble gjenoppbygget etter krigen, men ikke slik den hadde vært.Blant Gerhard Schønings papirer i Det kongelige Bibliotek i København fin-nes en tegning og et kart som Nils Hallan mener er laget i 1720-årene21. DaSchøning besøkte Skånes skanse i 1774 hadde eieren av gården flyttet husene"midt ind paa Fæstningens forige Tomt." Da stod bare den gamle komman-dantboligen "som ei har været synderlig anseeligt; et Støkke af det forrigeMagazin, og Krudt-Kiælderen"22 igjen. Det kan tyde på at ingen betydeligoppbygging av skansen ble gjort etter svenskenes ødeleggelser. Dette kjennervi igjen fra andre skanser som ble ødelagt i samme krig, f. eks. Korthaugenskanse på Røros.

OppsummeringArild E. Pettersen har konkludert med at ”Stjerneskansen” dukket opp først

etter 1720. Kartet fra 1695 som er knyttet til Gyldenløves inspeksjonsreiseviser noe annet. Her ser man den eldste skansen, og da den var bygget oppe påen haug som ikke var egnet til åker eller eng, har den blitt bevart til i dag.

Henvisninger:1 Tekst til Byantikvarens utgave i 1997. Originalen finnes i Riksarkivet, GKK 1792 Huitfeldt, H. & E.: Generallieutenant Christian Gyldenløves Inspectionsreise i

Norge 1695: 91-141 i Christian L. Lange: Norske Samlinger, Andet Bind, 18603 Ibid: 1074 Hallan, Nils: Skogns historie, Bind IV A, 1964: 491-965 Ibid: 4936 Pettersen, Arild E.: Skånes Skanse – et spesielt kulturminne, Levanger historielag

Årbok 1990: 257 Schøning, Gerhard: Reise som gjennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774,

1775 osv., Andet Bind, 1979: 588 Huitfeldt, H. & E.: Generallieutenant Christian Gyldenløves Inspectionsreise i

Norge 1695: 107 i Christian L. Lange: Norske Samlinger, Andet Bind, 18609 Ibid: 491-2, Ersland, G. A. og Holm. T.H.: Norsk forsvarshistorie, Bind 1:

Krigsmakt og kongemakt, 2000: 198-20210 Ibid: 418-1911 Grüner, H.: Beretninger om Norges Befæstninger, 1902: 18312 Ersland, G. A. og Holm. T.H.: Norsk forsvarshistorie, Bind 1: Krigsmakt og kon-

gemakt, 2000: 229-3313 Vestrum, Arne: Skogns historie, Andet bind, Første halvbind, 1932: 11714 Bromé, Janrik: Striderna om Jämtland och Härjedalen 1676-1679, Ljusdal 1915:

1115 Vestrum, Arne: Skogns historie, Første bind, 1926: 15916 Grüner, H.: Beretninger om Norges Befæstninger, 1902: 183-8417 Nygård, B. O.: Skånes skanse. Rester av et forsvarsverk. Her er Cronstedts kart

gjengitt, men teksten er ikke helt korrekt i forhold til kopien av originalen, som ergjengitt i Svante Hedin: Armfeldts fälttåg mot Trondheim 1718-1719. Särtryck avFälttåget, dag för dag, Østersund 2000: 30-31

18 Vestrum, Arne: Skogns historie, Andet bind, Første halvbind, 1932: 11819 Pettersen, Arild E.: Skånes Skanse – et spesielt kulturminne, Levanger historielag

Årbok 1990: 2520 Grüner, H.: Beretninger om Norges Befæstninger, 1902: 183-8421 Foreningen til norsk fortidsminnesmerkers bevaring: Tegninger samlet eller utført

av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeidermed norsk historie og topografi, 1968: 214

22 Schøning, Gerhard: Reise som gjennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774,1775 osv., Andet Bind, 1979: 58

74

75

Ellen Grinde Findland:

Klesstell sist på 1940-talet

Ein dag i fjor sommar, varmsommaren 2002, stod eg og tok ned tørre kledefrå tørkestativet. Nokre timar før hadde eg skifta på sengene, lagt laken og dyne-trekk i maskinen, - tatt dei ut att halvtørre og hengt dei ut i godvéret. Det luktaså godt reint og nyvaska. Tankane tok ein tur tilbake til barndomsriket, tilklesvask og -stell i Vordalen i Åsen sist på 1940-talet. Vaskemaskin var ennoikkje i bruk, ofte var det lite vatn i gardsbrunnen. Om vinteren vart kledavaska i kjøkkenet, med alt det søl og vassdamp det førde med seg. Det varikkje sers trivelege dagar. Vår og haust kunne ein stå ute på trappa med vas-kebrett og baljer. Men det er sommarvasken eg minnest best.

Nedanfor garden renn bekken Vulu, ”elva”, sa vi. Vassføringa var stor noktil at vi kunne hente vatn i bøtter, og skylle klede nedi elva. Ei stor svartgrytehong over oppmura eldstad, til å varme vatn og til å koke kvitklede, - ein skik-keleg vaskeplass. Det vart ikkje vaska kvar veke, kanskje annakvar eller tre-djekvar. Kvitkleda (sengety, handdukar og underklede) vart lagt i bløytt i kaldtvatn og Henko vaskepulver ein dag eller to føre vaskedagen. Da som no haddereklamen innverknad. I vekeblad og reklamefilm før Bygdekinoen prokla-merte dei: ”Henko først, - og så Persil”, og ”Har man Sunlight i huset, harman sepen til alt!” Men på burslemmen stod ein trekasse med heimkokt såpe,skore i bitar. Det vart henta ein bit til kvar klesvask.

Med sinkbaljer og vaskebrett, sinkbøtter med kvitklede og kulørtklede i einlerretspose, pulver og såpe, starta bestemor Petrine (1868-1965) og mor Aase(1910-2000) vaskedagen, etter at mor først hadde vori i fjøset om morgonen.Vi ungane var med – med formaning om ikkje å dette uti elva. Leiken måttegå føre seg nedanfor vaskeplassen, vatnet skulle vera reint. Der var det ei finsandøyr å bygge slott og fjøs på, og fine, glatte steinar å leike med.

Dei vaksne lempa opp bøtter med vatn, det var varme under storgryta, ogsnart var sinkbaljene fylte med varmt såpevatn. Dei blaute kvitkleda fekk einomgang med såpe på vaskebrettet før dei hamna i ”den sorte gryte”. Med einstor trespade vart dei dytta godt ned i vatnet, og fekk eit oppkok. Den sure røy-ken heldt mygg og fluger borte, men den svei i auga.

Etter som det var to hushald på garden, vart det òg to gonger å koke klede.Utpå føremiddagen vart det ein tur opp i garden. Det var vanleg med ”ti-

76

kaffe”, og da hende det at eg fekk ein liten kaffedråpe med mykje fløyte i, - iein liten kopp med roser på.

Snart var kleskokinga ferdig og kleda vart fiska opp med trespaden og sleptened i bøttene. Og no hende det at vi ungane fekk hjelpe til med å skylle kledenede i elvevatnet. Det var små plagg som vaskeklutar og lommetørkle vi fekkansvar for. Plagg etter plagg vart ført fram og tilbake nede i elvestraumen tilall såpe var borte. Så var det å vri vatnet ut av plagget og kaste det i ei bøtte.Dette var rett tungarbeid når dynetrekk og store handdukar skulle vriast opp,men ein lærde teknikken etter kvart: Begge hendene under plagget, vri ven-stre hand mot deg, høgre hand ifrå, - VRI!

Så var det kulørtkleda sin tur. Det varme vatnet frå storgryta vart utblandatil høveleg temperatur i baljen, dei lyse kleda vart vaska først. Forkle, bluser,skjorter, bukser, strømper og sokkar, – og til slutt fjøs-kleda. Da hadde vatnetsom oftast fått ubestemmeleg farge, lukt og temperatur.

Skylling og vriing av kulørtvasken fylgde så, deretter å tømme gryta heilt,rake unna glør og sløkke varmen, rydde vaskeplassen. Så skulle kleda berastopp bakken, til klessnora bak buret. Det var tungt med ei bøtte i kvar hand, ryg-gen verka etter å ha vore bøygd over vaskestamp og brett i fleire timar. Eg hug-sar at bestemor prøvde å bera bøttene opp bakken utan å kvile – det hadde hogreidd da ho var yngre! Ho var no om lag 80 år, hadde fødd 12 barn, og gåtti hardt arbeid heile livet. Kvar sommar tok ho klesvasken ved elva, til vi fekkden første heimlaga vaskemaskinen på 50-talet.

Illustrasjonsbilde som viser hvor tungt arbeid husmora hadde for ca. 50 år siden.Foto: Norsk Folkemuseum

77

Kleda vart hengde på snora på tradisjonell måte. Kvitkleda først, på rekkeog rad, gruppevis handkle, undertøy osb. Så kom dei kulørte bomullskleda,strømper og sokkar. Gammelbuksene til karane og fjøskleda vart hengde påhagegjerdet, - der hamna òg mattene etter den årlege vasken.

Storvasken gjekk føre seg ein dag tidleg i veka, måndag eller tirsdag. Allekleda skulle vera tørre før helga. Det skulle ikkje henge klede på snora om søn-dagane. Den skikken var så fast, at eg prøver å halde den framleis…

Stell av klede var ikkje ferdig med vask og tørk. No var det rulling, stry-king og bøting som stod for tur. Dukar, laken og handdukar vart dynka og pentsamanbretta, eit arbeid ein måtte vera to om til store plagg. Klesrulla stod påburslemmen. Først vart kleda rulla medan dei var fuktige, og etterpå hengdepå ei snor. Når dei var tørre, vart dei overrulla, da var dei fine og glatte.

Det elektriske strykejernet var lettvinte greier. På kjøkkenbordet var detstryking av skjorter, forkle og lommetørkle. Der vart og kleda bøtte. Det varei ære for husmora at kleda var heile og reine. Eg hugsar far hadde ei arbeids-skjorte som var så bøtt at mor kalla den for ”Europakartet”. Ein måtte ta varepå det ein hadde, det var lite å få kjøpt, og det var heller ikkje flust med pengar.

Om arbeidsdagen var lang, og arbeidet tungvint sett med dagens auge, vardet ikkje syting og klaging å høyre. Desse kvinnene hadde ikkje trong til trim-løyper og treningsstudio. Det daglege arbeidet gav fysisk styrke, men òg trongtil kvile når kvelden kom. For den som liten var, var det trygt og godt å krypened i reine sengeklede i den gamle skuvsenga på kjøkkenloftet, medan eghøyrde mor song nede i kjøkkenet. Kan hende ho satt og ”stoppa hosso”?

78

Einar Haugan:

Levangerelvens Fellesfløtningsforening(1923-1946)

Utnytting av Levanger-vassdraget

Sentralt i den gamle primærkommunen Frol finner vi Levanger-vassdraget.Når du står på Geite eller Øvre Heir og ser østover, ser du den frodige dalenmed dette vassdraget i dalbotnen. I starten, ved foten av Hårskallen, er detteto elver, Ås-elva og Tomtvass-elva. Ved Reistad, øverst i Frolbygda, går de sam-men og blir til Levanger-elva. Sammenlignet med nabobygdene er dette ikkestore elver eller vassdrag, men for bygda har de vært og er fortsatt viktigeelver.

For Frol-bygda har Levangervassdraget gjennom tidene og på forskjellig vishatt stor betydning. Vi kan nevne at vassdraget med sine fosser har vært grunn-lag for møller og sagbruk og sist, men ikke minst, grunnlag for elektrisitets-verk. Ingen vet med sikkerhet når denne utnyttingen startet. Men både møllerog sagbruk ble bygd og har vært i virksomhet i svært lang tid. Både skattelis-tene fra tidlig på 1600-tallet og Jordeboka fra 1661 nevner flere av sagbru-kene i Levanger-vassdraget.

Med Skogn Historie og Levanger Historielags årbøker som kilder, kan vi setteopp denne oversikten over sagbruk og møller i Levanger-elva m/bielver:

Sagbruk:I Åselva:Buranfoss sagbruk er bygd av eieren til Buran, Svend Jørgensen, før1699. Ukjent når den var sist i bruk. Den nevnes også i en artikkel iLevanger Historielags årbok for 1982. Venåsfoss sagbruk. Bygd av eierne av Venås øvre. Byggeår er ukjent,men i Skogn Historie, II-1, s. 185 står det at i 1723 har ”Øvre Venåshar en ganske liten kvern, 3sk. i skatt.” Dette må vel være på sammeplass som sagbruket. Sagbruket ble sist brukt i 1916.Skogsetfoss sagbruk. Bygd av eierne av Skogset. Byggeår ukjent,men sannsynligvis er den like gammel som sagene i Buranfoss ogVenåsfoss. Sist brukt i 1916. Lokalt navn på denne saga er Skogsetsaga.

I Tomtvasselva:Kolberg/Finnkallfoss sagbruk. I 1653 bygger presten J. Schielderupen sag på Kolbergs grunn nede ved Levanger elv. I Jordeboka for 1661nevnes Kolberg sag og med Anne salig Hr. Jørgens (Schieldrup) someier. Er med i en oversikt fra 1659 og omtalt som en av ”tvende Frollenssauge” (Kolberg og Reistad). Kolberg sag er nevnt i futeregnskapetfor 1680. Helge Kolseth bruker i sin artikkel i Levanger Historielagsårbok for 1982 navnet Finnkallfoss sagbruk. Det er vel sannsynlig atKolberg og Finnkallfoss er en og samme sag.

I Levanger-elva:Reistadfoss sagbruk var bygd av eierne av Reistad og lå der hvorinntaksdammen for Hansfossen kraftverk nå ligger. Det omtales i desamme kilder som nevnt foran om Kolberg sag og under omtale avReistad. Hansfoss sagbruk ble bygd av eierne av Okkenhaug og Segtnan. Dettesagbruket er ikke nevnt i Skogn Historie, men i artikkelen til HelgeKolseth i LH 1982.Reistadfoss og Hansfoss sagbruk ble ødelagt av flom ca 1908. Munkrøstadfoss, sagbruk og mølle, nevnes i festningsskattelistenfra 1623 og i matrikkelverket for 1723 som ”en ringe bekkekvern”.Hvem som bygde sagbruket er uklart, sannsynlig skjedde det i H. E.Hornemanns tid. Sist brukt i 1915. Det er tydelig at sagbruket var vik-

79

Fløytingssjefen, P. P. Haugan, koker kaffe under fløytingen.

tigere enn mølla for de proprietære eierne som Hornemann.

Møller:Hansfoss mølle ble bygget av gårdene Reistad og Okkenhaug. Liggermellom Hansfoss sagbruk og Reistad sag. Byggeår er ukjent. Tatt avflom i 1908.Munkrøstadfoss, se ovenfor.Granfoss mølle ble bygd av eieren av nedre Gran. Det betales i 16232 ort i skatt for en kvern. I 1723 betales 12 sk i skatt for en kvern. Sistbrukt i 1976. Heglefoss mølle bygd av eierne til Hegle øvre og nedre. Er medtatt imatrikkelverket for 1723. Sist brukt som mølle i 1924. I slutten av1920 årene fikk Petter Næssan låne mølla for å drive sagbruk der.

Denne oversikten viser 4 møller og 7 sagbruk og hvor vasskrafta ble utnyt-tet til å drive både møllesteiner og sagblad. Dette viser at det har vært en bety-delig aktivitet i Levanger-vassdraget.

Vi må gå ut fra at eierne av sagbrukene i vassdraget benyttet elva til å fløytesagtømmer fram til sagtomta. Dette var en form for tømmerfløyting som hverenkelt sto for og som ikke var organisert som et fellesskap i organiserte former.Når utenbygds tømmerkjøpere kom til distriktet og kjøpte skog på rot eller forleveranse til vassdrag, ble nok fløyting av dette virket en aktuell transport-måte. Om eller i hvilket omfang det har vært drevet fløyting av tømmer iLevanger-vassdraget i tidligere tider, er ikke klarlagt og/eller dokumentert.

80

Tømmerbinding i Hansfossen. Fløytingssjef P. P. Haugan.

81

Vi skal i det følgende se nærmere på hvordan tømmerleverandørene etter før-ste verdenskrig slo seg sammen og organiserte fellesfløyting i Levanger-vass-draget.

Tanken om fellesfløyting modnesSom den første kommune i Nord-Trøndelag hadde Frol i 1917 ansatt sin egen

herredsskogmester. Dette skjedde i etterkant av de store skogkjøpene somskjedde i øvre Frol i perioden 1909 til 1915 og hvor Frol kommune i 1917hadde benyttet sin forkjøpsrett etter konsesjonsloven av 1909. Skogbrukethadde den gang vind i seglene både lokalt og på landsbasis og ble oppgradertsom næring. I 1921 kom det en sterk nedgangskonjunktur med store avset-ningsproblemer for skogsvirke. Den nye herredsskogmester så det nok somen av sine oppgaver å bidra til bedring av avsetningen på skogsvirke. En rasjo-nalisering av transporten var i så måte viktig. I mange vassdrag var etable-ringen av fellesfløytingsforeninger et bidrag. I Levanger-vassdraget var det tid-ligere ikke organisert noen slik forening.

Herredskogmesteren gikk i gang med å samle erfaringer fra andre vassdrag.Det finnes korrespondanse med Steinkjer Fellesfløtningsforening, Hoplavass-dragets Fellesfløtningsforening og med Otra Fellefløtningsforening på Sørlandet.I 1923 blir tanken om en Fellesfløytningsforening i Levanger-vassdraget tattopp til realisering. At det skulle bli for en forholdsvis kortvarig periode medfellesfløyting her er en annen sak. Fløytingen som transportmetode skulle viseseg å være på hell. Lastebilen inntok arenaen og overtok tømmertransporten etterhvert som vegnettet ble utbygd først på 1930-tallet.

Levangerelvens fellesfløtning etableres i 1923I forhandlingsprotokollen for Levangerelvens Fellesfløtningsforening finner

vi følgende som første protokollasjon:Aar 1923, den 14. juni holdtes møte i anledning dannelse av en fellesfløt-

ningsforening for Levanger-elven hos Johs. Munkeby.

Da:Herr John Segtnan opnet møtet og foreslo herredsskogmester Haugan til diri-

gent, hvilket blev enstemmig vedtatt.Det blev straks enstemmig besluttet at danne fellesfløtingsforening.Haugan refererte et av ham utarbeidet forslag til regler for en fellesfløt-

ningsforening. Deretter blev de refererte regler behandlet punkt for punkt.Etter en del debatt og med noen få endringer blev lovforslaget og reglene ved-tatt i sin helhet sålydende:

§ 1:Foreningens formål er, for medlemmenes felles regning å la utføre fløt-ningen i Levanger-vassdraget fra Skogsetfossen i Venaaselven og

82

Herolafossen i Tomtvasselven til Levanger.Medlem er enhver som inneværende eller foregående år har hatt virke til fløt-ning ved fellesfløtningen.§2:Foreningen ledes av et styre på 3 medlemmer med like antall varamenn,som velges på den ordinære generalforsamling, første gang på det konsti-tuerende møte. Funksjonstiden er 3 år og således at etter 1 år uttreder etterloddtrekning 1 styremedlem og 1 varamann, etter 2 år 1 styremedlem med1 varamedlem og senere etter tur. Generalforsamlingen velger hvert år for-mann og varaformann. §3:Hvert år – senest innen 14. april holdes ordinær generalforsamling.Ekstraordinær generalforsamling holdes ettersom styret finner det fornødent,eller om minst 1/4 av medlemmene forlanger det.

Styret fastseter tiden og stedet for generalforsamlingen som må holdes innenfløtningsdistriktet, og skjer innkallelse til disse ved minst 8 dagers varsel. Forslag til forandring av lovene eller fløtningsforeningens oppløsning måvære styret i hende minst 1 – en – måned før innkalling til generalforsam-ling hvorpå saken skal behandles og meddelelse herom bekjentgjøres tilden generalforsamling hvor saken skal behandles.Stemmerett kan utøves ved skriftlig fullmakt til et annet stemmeberettiget med-lem, dog kan ingen avgi mer enn 3 stemmer.I generalforsamling avgjøres alle saker ved simpel stemmeflerhet i det for-mannens stemme i tilfelle stemmelikhet gjør utslaget. Generalforsamlingen velger 2 revisorer samt antar kasserer for kommendeår. På den ordinære generalforsamling fremlegger styret beretning og revi-dert regnskap så vel vedkommende fløtningens som elveforbedringen, samt(om mulig) forslag til ordning av årets fløtning og elveforbedringer somansees nødvendige.§4:Styremedlemmene oppebærer godtgjørelse for sine utlegg vedkommendemøter, reiser, tilsyn og øvrige tjenester i foreningens anliggender.Styremedlemmer som bor utenfor fløtningsdistriktet erholder kun godtgjø-relse for den tid de oppholder seg innen fløtningsdistriktet vedkommende for-eningens anliggender.Styret har etter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningen ogforbedringsarbeidet m.v. i vassdraget på beste og billigste måte og i dethele å ivareta foreningens tarv. Generalforsamlingen bestemmer kasserens lønn og at styret anordner regn-skapsmåten så vel for fløtningen som elvekassen. Likeledes kan styret antaen fløtningshusbond – fløtningssjef – der har at føre det spesielle tilsyn medfløtningen og fløtningsarbeidet i vassdraget samt fastsette hans betaling.

83

§5: Vassdraget inndeles i følgende soner:

1. sone fra Levanger til Granafossen.2. sone fra og med Granafossen til Hansfossen.3. sone fra og med Hansfossen til Skogsetfossen og Herolafossen.

§6:Det føres særskilt regnskap for fløtningen og forbedringsarbeidet.Vedkommende forbedringsarbeidet skal hver sone ha sin konto. For øvrigskal fløtningsomkostningene utregnes og fordeles sonevis for hvert år etteranførte målinger og utlignes per kubikkmeter, eventuelt tylfter.§7:For trevirke utenfor tømmer og slip som skal med i i fellesfløtningen blir fløt-ningsavgiftene å fastsette av styret. Leverandørene er forpliktet til å slå sittvirke på vannet kun efter ordre fra fløterhusbonden – fløtningssjefen. Skjerikke dette blir utgiftene som påløper herav at forta på leverandørens bekost-ning.§8:Til vassdragets forbedring, vedlikehold, renter og avdrag m.v. erlegges tilforeningens elvekasse en avgift av alt virke som fløtes. Avgiften oppkrevesårlig – størrelsen bestemmes av den ordinære generalforsamling for kom-mende fløtning og fordeles likt på hele vassdragets fremfløtede virkesmasse.§9:Enhver eier av trevirke som skal med i årets fløtning har innen 1. april å med-dele styret en oppgave over kvantum som ønskes fløtet. For virke som mer-kes etter 1. april sendes straks oppgave for hele partiet med mest mulig fyl-dige opplysninger om virkets art, dimensjoner m.v. Det forlanges at virkets eier eller leverandør innen 14. april skal betale iforhold til partiets størrelse et av styret fastsatte beløp til utredning av fløt-ningsutgiftene. Unnlates nevnte oppgave eller uriktig innsendt oppgave oginnbetaling av beløpet – bortfaller for vedkommende eier enhver eventuellmoderasjon og forplikter fløtningsforeningen seg ikke å medta hans virke ifelles i fellesfløten.Dertil kan styret fordre som sikkerhet for fyllestgjørende betaling for enhverenkelt leverandørs virke en fullmakt som gir rett til at forlange vedkom-mendes oppgjør tilbakeholdt eller utbetalt hos kjøperen inntil fløtningsfor-eningens mellomværende er ordnet.§10:Så snart fløtningen er tilendebrakt har kassereren å avlegge regnskap overmedgåtte omkostninger, fordele disse og avgjøre mellomværendeet med hverenkelt eier.§11:Unntatt fra nærværende bestemmelser om fløtningsforeningen er de regu-

84

leringer og forbedringer som er foretatt i Hansfossen og Reistaddammen.

Det ble i møtet foretatt valg i henhold til de vedtatte regler.

Styre for treårsperioden 1923 – 24 og 25:

Brukseier Karl Jelstrup, Agronom Jentoft Munkeby, Herredsskogmester P.P. HauganVaramenn:Bonde John Segtnan, Bonde Ingvald Reistad, Bonde N. N. Aasenhuus.

Til formann for 1923 ble valgt herredsskogmester P. P. Haugan og somvaraformann agronom Jentoft Munkeby.

Til revisorer valgtes bonde og sersjant Johs. Slotsve. Til kasserer ansettesbonde Fredr. Munkeby.

Det ble besluttet å foreta en del elveforbedring dette året og styret fikk i denanledning fullmakt til å oppta et lån på inntil kr 2000,-. Samtlige medlemmertegner seg som garantister for lånet.

Følgende møtte på det konstituerende møtet og tegnet seg som medlem-mer: Jentoft Munkeby, Karl Jelstrup, John Segtnan, Ingvald Reistad, N. N.Aasenhuus, Johs. Slotsve, Alf Bruun, Johan Bentsen, Birger Brekken, K. Alstad,Julius Mollan, Ole Indgaard, Fredr. Munkeby.

De vedtekter som enstemmig ble vedtatt på det første møtet den 14. juni i1923, måtte sendes inn til godkjenning av de myndigheter som vassdragslovenog senere vedtatte regler i kgl. res. av 17. oktober 1924. I hovedsak ble det ikkestore endringer på det første utkastet, men regler ble vedtatt på nytt i gene-ralforsamling i 1927 og endelig kongelig approbert i juli 1927 og inntatt iLovtidende nr 34 samme år. Når vi har tatt med de første vedtektene er det forå vise hvordan det ble tenkt lokalt om organiseringen av fløytingen her i dis-triktet.

Sommeren 1923, før vedtektene var godkjent, ble det etter befaring og vur-dering vedtatt å sette i gang utbedringer i Heglesfoss. Her ble det utbygd tøm-merrenne, og nødvendige forbygninger og bomfester i elvens søndre løp. Detble også foretatt opprenskninger i strekningen fra Hegle til Næssan. Arbeidetble bortsatt for en rund sum på kr. 240,- til Jon Lilleenget. Samme høst ble detbortsatt arbeider med utbedringer nedenfor Granfossen. Under arbeidet bledet nødvendig å slippe ut vatn fra Heglesdammen. Dette ble erstattet til Heglemølle v/Hartvik Eliassen med kr. 20,-. Hele elvestrekningen fra Munkeby klos-ter til Herolafossen ble saumfart og arbeider ble bortsatt til Jon Lilleenget tilkr. 550,- .

85

Fløyting gjennom tømmerrenna i Reistaddammen.

Reistaddammen med overløp i tømmerenna og over damkrona.

Det ble høsten 1923 avtalt med Verdalsbruket at brukets lense ved elveut-løpet i Levanger kunne benytte av Fløtningsforeningen.

Årsmøtet 12. april 1924 besluttet enstemmig å sette bort fløytingen påakkord etter forutgående avertering. Det kom inn i alt 4 anbud på henholds-vis 1,- kr./m3, 1,25 kr./m3, 1,40 kr./m3 og 8000,- kr. i rund sum for hele fløyt-ingen.

Av styreprotokollene går det fram at det oppsto interessekonflikter mellomde parter som hadde interesser av vatnet i elva. I første rekke var dette Granfossog Heglefoss møller og Frol kommunale e-verk med kraftverket i Hansfossen.Den senere kjente polarforsker Helge Ingstad var advokat på Levanger i dennetida. Han ble engasjert av Granfoss mølle og sendte 25. juni 1924 brev medkrav om erstatning for skader under fløytingen våren 1924.

Interessekonflikter med Hegle mølle skulle vise seg å bli en gjenganger i flereår. Fra 1932 ble virket stoppet i lense i Granadammen. Her ble sagtømmerettatt opp med kjerrat og kjørt med bil fram til Musums sagbruk. Slipen ble kjørttil egen lense i Levanger. Fra 1937 ble virket fløytet bare ned til Reistaddammenog tatt opp her og kjørt videre med lastebil. Fløytingen var i realiteten slutt iLevanger-vassdraget. Nye transportmetoder hadde overtatt og ”krigen” omvatnet i Levanger-elva kunne avsluttes.

FløytingskvantumFølgende statistikk viser hvor stort kvantum m3/år som ble fløytet i de før-

ste årene:

Tapning iÅr Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sum m3 antall dager1924 261 1510 1335 31061925 218 763 1387 2368 12 dager1926 642 352 994 11 dager1927 40 1349 513 1902 6 dager1928 175 1751929 1099 1099 4 dager1930 80 1103 420 1603 14 dager1931 322 1253 1575 2 dager1932,1933,1934: Ingen fløyting1935 1200 1200 15 dager1936 ?1937 732 7321938 ?1939 423 423 (Åselva til Reistaddammen)1940 630 630 (Åselva til Reistaddammen)

86

87

Klipp fra styreprotokollenDet første styremøtet/årsmøtet er referert ovenfor. Av interesse kan det være

å plukke litt i styreprotokoll og årsmeldinger for LevangerelvensFellesfløtningsforening.

1923: Levanger Fellesfløtningsforening konstitueres i møte den 23. juni1923.

1924: På generalforsamlingen la kasserer fram utkast til regnskapssystemfor fløytingen og elvekassen. Kasserer fikk fullmakt til å kjøpe nødvendigeregnskapsbøker. Styret fikk fullmakt til å kjøpe inn nødvendig bomkjetting(pjekslenker), 75-100 stk. Avgiften for 1924 fastsettes til kr. 0,70 per m3, for-skuddsterminene for fløtningsutgiftene settes til kr. 0,50 for sone 1, kr. 1,25 forsone 2 og kr. 2,- for sone 3. Fredrik Munkeby ansettes som kasserer med enårlig lønn på kr 50,-. Styret ansetter (antar) herredsskogmester P. P. Haugan somfløytingssjef, han ble også gjenvalgt som styreformann.

Styret fikk inn 4 anbud på årets fløyting, henholdsvis 1,- kr./m3, 1,25 kr./m3,1,40 kr./m3 og 8000,- kr i rund sum. Laveste anbud ble antatt med forbeholdom å få sonevis spesifikasjon og økonomisk garanti for gjennomføringen. Hvisforhandlingene ikke fører fram skal foreningen selv stå for fløytingen.Foreningen oppnådde ikke enighet og sto selv for fløytingen i 1924.

I 1924 var 23 personer med på fløytingen i Levanger-vassdraget. Noen varmed bare i enkelte soner, andre var med helt fra starten og ned til lensa iLevanger. Det kan være av interesse å nevne alle som var med på fløytingen i1924, sum timer i parentes:

Egil Stubmo (118), Ole Matberg (190), Nils Okkenhaug (243), Arne Austmo(169), Ingv. Reistad (139), Johs Reistadmo (102), Johs. Kolberg (100), ArnulfVestrum (195), Arnulf Johansen (140), Bernh. Lilleenget (172), Jens Jenssen(135), Harry Jenssen (144), Jon Stubmo (64), Norm. Aasenhuus (196), Sigv.Alstad (41), Sigv. Sivertsen (95), Arne Reinsborg (86), Margido Gotaas (3),Fredr. Munkeby (39), Jentoft Munkeby (84), Fridtjof Munkeby (80), Th.Okkenhaug (285), P. P. Haugan (296)

Under fløytingen oppsto det skader på Granadammen og Hegle mølle. Detoppsto konflikter mellom fløtningsforeningen og mølleeieren, Hartvig Eliasson.Saken endte i forliksrådet, og foreningen måtte utføre utbedringer ved Granmølle for 300,- kr. Bygging av tømmerrenne i Granfossen ble vedtatt i 1925.

1925: Forskuddsinnbetaling og regnskap i kr/m3 for 1925 ble slik, inklusivekr. 0,70/m3 til elvekassen:

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Gjennomsnitt kr./m3

Forskudd: 0,50 1,00 2,00Regnskap: 0,40 0,80 1,85 Slip: 1,18 Tømmer: 1,10

88

To restanser for manglende innbetalig ble besluttet inndrevet.

1926: Etter avtale med AS Verdalsbruket og Follafoss Tresliperi ble leie avlensen ved Levanger Brug, Verdalsbrukets sagbrukstomt i Levanger, forlengetetter at Folla hadde inspisert og godkjent lensen.

Det framlegges tegninger for et damprosjekt i Vulusjøen med bistand fraVassdragsvesenet.

Styret forslår for generalforsamlingen at elveavgiften settes ned med ca 20% til kr 0,55 pr m3, noe som er tilnærmet lik reduksjonen i tømmerprisen.

Det oppstår konflikt med Frol Elektrisitetsverk om prisen og beregnings-måten for slipping av fløytingsvatn fra Tomtvatnet og Reistaddammen.Fløtningsforeningen tilbyr kr. 0,02 – to øre – per m3 som nedfløytes til Levangerog bekoster utgifter med slipping og stenging av dammen. E-verket vil ha kr 0,40 for hver cm Tomtvatnet nedtappes. Det holdes fellesmøter mellomstyret i E-verket og Fløtingsforeningen. Saken framlegges for formannskapetog herredstyret som ikke tok parti, men anmodet om at partene måtte kommefram til enighet. Det oppnås 30/12 1926 enighet, som et kompromiss, om at:

damvatn fra verkets demninger (Tomtvatnet og Reistaddammen) skal leve-res fellesfløtningen når vannstanden er så rikelig at det ikke medfører vesent-lige innskrenkninger i verkets drift.Tapningen utføres av verkets folk. Utgiftene med tappingen (slipping og

Storvelta ved Herolafossen med tømmer fra Kolberg.

89

stenging) bæres av fellesfløtningen.Avgiftene for bruk av verkets demninger beregnes inntil videre slik:For Tomtvatnet beregnes for hver tapping kr 0,30 pr. cm nedtapping.For Reistaddammen bergnes kr. 4 pr. cm tapning for fløtning av tømmernedenfor Hansfossen.Kampen om vatnet mellom e-verk og fløyting var, ikke bare her i distrik-

tet, den klassiske striden.

1927: Levangerelvens Fellesfløtning får approbert sine statutter avHovedstyret i Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens Hovedstyre den 11.juli 1927.

Utligningen av fløytingsutgiftene: Sone 1: 0,30 kr./m3

Sone 2: 0,43 – 0,56 kr./m3

Sone 3: 1,15 kr./m3 og for Tomtvasselva 2,40 kr./m3. Elveavgiften settes til0,40 kr/m3.

For 1927 viser regnskapet et bankinnskudd stort kr 1268,- og en gjeld på kr1050,-.

1928: Årsmøtet vedtar å redusere kassererens lønn til 30,- kr, tidligere 50,-kr. Det har i året vært ubetydelig fløyting, 175 m3 viser statistikken. Det var detteåret ikke leveranser av slip. Fløytet kvantum var sagtømmer for leveranse til

Utislagplass ved fløyting i Levangerelva.

90

Hegle sag med Petter Næssan som kjøper. Foreningens gjeld ble redusert til500,- kr.

1929: Styret forelegger for årsmøtet spørsmålet om fløytingen skal bortsettespå akkord eller om den skal fortsette som før i foreningens regi. Årsmøtet hen-stiller til styret å ordne dette på beste måte og at timebetalingen antydes til kr0,60 per time.

Turvis utgår av styret Karl Jelstrup i 1930, varamann Inv. ReistadJentoft Munkeby i 1931, varamann John Segtnan P. P. Haugan i 1932, varamann N. N. Aasenhuus

Vannføring og fløytingen gikk dette året meget bra. Gjennomsnittlig kost-nad ble ca. 0,50 kr./m3. Fløytingen skjedde bare nedenfor Hansfossen og varbare slipvirke til Folla.

1930: Hovedstyret for Vassdragsvesenet meddeler at skogdirektøren harendret tømmermålingsreglementet og at fløytingsforeningene av den grunnmå endre beregningene av fløytingsavgiftene.

Det var kommet inn 3 anbud på fløytingen og styret vedtok å anta detlaveste, inngitt av Normann Aasenhuus og Thormod Okkenhaug. Fløytingenfra Hansfossen til Levanger, innstukket i lense, antas for 800,- kr. Foreningenholder damvatn og legger ut nødvendige bommer.

Ovenfor Hansfossen vil styret forhandle med innbyderne Oskar Gran og

Tømmerbinding i Levangerelva.

91

Sigv. Sivertsen om de er villige til å overta fløytingen på nederste strekning for kr. 300,- rund sum. Hvis ikke enighet oppnås tar foreningen sjøl over. I årsmøtet meldes det at Normann Aasenhuus og Th. Okkenhaug tar hele fløytingen for kr. 1100,-. I tillegg til dette beløp kommer elveavgiften med kr. 400,-, damvatn med kr. 1500,- og bomarbeider med kr. 50,-, sum kostna-der kalkulert til kr. 1700,-.

I 1930 ble det fløytet ca. 1300 m3. Dette tilsvarer en gjennomsnittspris påca. 1,30 kr./m3 for fløytingen i hele vassdraget dette året. Tørrsommeren 1930ga svært lite fløytingsvatn.

Følgende viser hvilke skogeiere som leverte til de forskjellige soner i vass-draget i 1930:

Sone 1: Sone 2 : Sone 3:Fridtjof Munkeby N. N. Aasenhuus A. BuranOtto og Jon Munkeby Kolbj. Alstad Frol Skogeiendommer

Johan Bentsen Marius KvitvangJentoft Munkeby Olav Munkeby

(til Hansfossen)P. P. Haugan Johan Ravlo

(til Hansfossen)Fredrik Okkenhaug Paul VenaasTh. OkkenhaugIngv. ReistadJohn Segtnan

Granadammen fullgått av tømmer.

92

1931: Det lånet som bleopptatt ved starten av for-eningen ble innfridd medekstraordinært beløp iaugust. Foreningen var iferd med å bli gjeldfri.Normann Aasenhuus ogTh. Okkenhaug fikk fløy-tingen på akkord etterlaveste anbud på kr. 400,-.

1932: Styret gjenvelges.Kasserer ansettes med enlønn på kr. 20,-. Fløytingenhar foregått fra Hansfossenog ned til Granadammenhvor det ble tatt opp påkjerrat og lastet på lastebil.En stor flom i februarhadde gjort skader på ren-ner og skjermer.

1933, 1933 og 1934: Det ble ikke gjennomført fløyting. Det er notert atstørste delen av virket i vassdraget nå lett transporteres på bil. Nye transport-metoder er på tur inn. Styret blir gjenvalgt for å ivareta interessene til fløt-ningsforeningen.

1935: P. P. Haugan hadde frasagt seg gjenvalg og Jentoft Munkeby ble nyformann i styret.

Fra Herolafossen til Granadammen er det nedfløytet 1200 m3 tømmer og slip.Bortsatt til Lorents Dahlqvist m. fl. på akkord for kr. 700,- inklusive utrulling.Under fløytinga var det dårlig med vatn grunnet kaldt og tørt vær. Det varuenighet mellom foreningen og e-verket om avgiftsberegningene og for brukav damvatn.

1936: Konferanse med vassdragsdirektøren blir gjennomført for å vurdereog megle i konflikten mellom fløtningsforeningen og e-verket. Dårlige for-hold for fløytingen, startet 5/4 og ble ikke avsluttet før 25/8.

1937: Forespørsel fra e-verket om å overta fløytingen. Foreningen tilbyrkr. 400,- og enighet blir ikke oppnådd. Spørsmålet om å få fram tekniske anleggmed opptak med kjerrat i Reistaddammen for å transportere virket med bil der-

Reistaddammen med tømmer og fløyterbåten.

93

fra, mot ellers i Granadammen, blir drøftet. Fløyting bare ned til Reistaddammenble resultatet av den lange konflikt mellom de to instanser.

1938-1940: Fløytingen ebber ut. I 1938 fløytes 395 m3 fra Kommune-sko-gen og 28 m3 fra Ingvald Reistad og et lignede kvantum i 1939, med 423 m3

fra kommuneskogen. Virket fløytes bare ned til Reistaddammen. Siste proto-kollasjon er fra årsmøtet 8. februar 1940. I styret sitter da Th. Okkenhaug (for-mann) Jentoft Munkeby (varaformann), Karl Jelstrup (styremedlem), FredrikMunkeby (kasserer), John Segtnan og P. P. Haugan (revisorer).

Fløytingen går nå mot sin avslutning. Krigen setter en stopper for virk-somheten og etter krigen er det en ny tid på innmarsj med nye transportmeto-der. Fløytingens periode er over i Levanger-vassdraget. Levanger Fellesfløtings-forening fikk ikke noen lang levetid, men tjente sin hensikt i en overgangstidfør lastebilen overtok tømmertransporten.

1940-1946: I dagbok for Fellesfløtningsforeningen er regnskapet ført ogrevidert fram til 19. oktober 1946. Beholdningen i Levanger og SkognSparebank er da oppført med kr. 609,63 og Hansfossfondet med kr. 40,-.Anlegget er i status oppført med kr. 3726,26. Netto formue er ført med kr. 4295,89. Dagboka viser at det ikke har vært fløytet i perioden 1941-1946.Levangerelvens Fellesfløtningsforening er i prinsippet nedlagt.

Reistaddammen i flom og med tilstrekkelig fløytervatn.

Perioden med fellesfløyting i Levanger-vassdraget som startet for 80 årsiden, er en del av vår lokale skogbrukshistorie i Frol. Det var et forsøk på åsamarbeide og rasjonalisere tømmertransporten med sikte på å sikre avset-ningen av skogsvirket. Ny teknikk og utbygging av vegnettet førte til at laste-bilen overtok. Perioden med fellesfløyting ble av denne årsak relativ kort.

Den 26. mars 1963 stiftes en ny organisasjon, Levangerelva grunneierlag.I det første styret satt Johs. Munkeby (formann), Johan Kolseth, Alf Lian ogOle Halsan. Formålet var i første rekke å ta vare på grunneiernes rettigheter iforbindelse med laksefisket i elva. I løpet av våren 1966 ( 1/1 – 31/4) fikk dennye foreningen som gave overført kr. 1176,92 fra Levangerelvens Fellesfløt-ningsforening til bruk ved bygging av lakstrapp. Gaven ble formidlet av Th.Okkenhaug, den siste formann i Fløtningsforeningen.

Kilder:Årbok for Levanger Historielag 1982, 1994, 1997Skogn Historie bind II og IV B.Einar Haugan: Skogen vår. 2002Forhandlingsprotokoll og dokumenter fra Levangerelvens Fellesfløtningsforening.

Fotografier fra fløytingen i Levanger-vassdraget, sannsynlig fra 1924.

94

95

Oddrun Friberg/Marit A. Gregersen:

Ufaglært perfeksjonist –Ole A. Andresen

(1910-1997)

Dette er en historie om vår onkel på morsiden, Ole A. Andresen fraMarkabygda. Han ble født den 10.04.1910 og foreldre var Marit Andresen, f.Rian og Alfred Julius Andresen. Rian-familien kom opprinnelig fra Børsa, ogMarits far Johan Rian kom til Markabygda som lærer. Alfred vokste opp på går-den Buran i Markabygda.

Ole var deres første barn og han kom til verden som en velskapt liten gutt.Men det skulle etter hvert vise seg at han var født med en ganske stor skade som

det den gang ikke var noe å gjøremed. Hørselsevnen var sværtsvekket, noe som resulterte i athans muntlige språk ble noe ufor-ståelig for de som ikke omgikkesOle til daglig.

I skolesammenheng greidehan seg godt i teoretisk og skrift-lig sammenheng. Men han haddesine tunge stunder. Det ble lagtvekt på at det som stod i"Leseboka" skulle fremføressvært tydelig og helt korrekt, ogher hadde Ole problemer.Logopeder var det ennå ikke van-lig å konsultere i slike saker.Dersom de ønsket det, kunnelærerne også den gang stemplede elever som ikke var "standard-elever" som dumme. Om det varslik for Ole vet vi ikke. Men detkunne nok være ganske hardt åvære et offer den gangen også.Oles foreldre: Marit og Alfred Andresen.

96

I 1916 fikk Ole en søster, vårmor Ragna. De vokste opp i fat-tige kår, men begge to haddearvet gode evner både fra sin morog far. Begge foreldrene varsvært musikalske, og svært tid-lig i Oles barndom ble det klart atsønnen var meget musikalsk, tiltross for sin hørselshemming.

De hadde i heimen både orgel,cello og to fioliner. Det kan kan-skje synes merkelig at de kunneprioritere å ha slike dyre instru-menter. Men de musikalskeevnene begge foreldrene haddefått i vuggegave, gjorde nok sitttil at begge to så både nytten oggleden av i hvert fall å ha "råd" tilå dyrke den gleden som sangenog musikken ga dem.

Det er blitt spekulert en delrundt hvordan disse instrumen-tene kom i familiens eie. Orgeletvet vi med sikkerhet ble gitt somen gave fra innbyggerne iMarkabygda etter en innsam-lingsaksjon i 1957. Morfar varorganist i bygda på den tida, sådet var kanskje årsaken til at bygdefolket stod for selve aksjonen. Når det gjel-der celloen har sikre kilder fortalt at onkel Ole fikk kjøpt den under 2. ver-denskrig. Celloen var da defekt, men han reparerte den selv og instrumentet fun-gerte helt fint i ettertid. Vi har fått opplyst at pianoet ble kjøpt fra Avholdskafeenpå Levanger, årstallet kan vi dessverre ikke fastslå. Det hersker litt usikkerhetom hvordan de to fiolinene kom til familien. Men mormor Marit kom fra Rian-familien, hvor de fleste var etablert i Trondheim. Det var en familie med godøkonomi. Kanskje de så verdien i å yte en skjerv for at datter/søster og hennesfamilie skulle få gleden av å bruke sine musikalske evner? Morfar Alfred varorganist i Markabygda kirke i 46 år, så noe av forklaringen bak prioriter-ingene ligger kanskje her. Mormor Marit hadde en klokkeklar sopranstemme,og elsket vakre toner og gode ord. Det høye C tok hun uten problemer, og vihusker godt fra vår barndom at hun nesten alltid nynnet og sang.

Det gode gehøret som familien hadde, resulterte i at hele familien, Alfred

Ole og hans søster Ragna. Ca. 1920.

97

Julius Andresen, hans kone og to barn etter hvert fremstod som en kvartett, bestå-ende av orgel, cello og to fioliner. De spilte ved mange arrangementer iMarkabygda, noe mor fortalte oss mye om. Kanskje gledet de også andre medsine framføringer - det var ikke så mange familier i bygda som kunne stille medegen kvartett bestående av slike instrumenter.

Onkel Ole fikk aldri noen formell utdanning, verken musikalsk eller all-ment. I den tiden var det en lettelse for en fattig familie at barna kunne tjenepenger og brødfø seg selv så tidlig som mulig. Han var fysisk sterk, smidig somen katt og hadde en vilje av stål. Etter endt folkeskole kom han med på byg-das treskelag som maskinist. Treskelaget ambulerte rundt i Markabygda.Arbeidet var selvsagt sesongbetont, men ga ganske godt innkomme. Mange rea-gerte kanskje negativt på at Ole av og til viste aggressivitet i arbeidet om noeikke gikk slik han ønsket, men han ble berømmet for sin høye arbeidsmoral.Vikan spørre: ”Var det savnet ditt, onkel Ole, over ikke å få anledning til å dyrkemusikaliteten din i fullt monn, som gjorde at du virket aggressiv mot dem duarbeidet sammen med?” Det har aldri kommet noe godt ut av at mennesker ikkefår utnyttet de ressurser de sitter inne med.

Asbjørn Andresen, som er Oles søskenbarn, har fortalt at Ole ble bedt omå spille på orgel ved de fleste anledninger på Markabygda skole fra han var enliten gutt. Kanskje ble han ikke respektert så godt i andre sammenhenger, meni musikkens verden var han spesiell og fikk respekt for sine prestasjoner.

Asbjørn fortalte også at Ole en gang som 12-åring vikarierte som organisti Markabygda kirke. Morfar ble plutselig sengeliggende grunnet influensa ensøndag det skulle være gudstjeneste. "Du greie da vel det henne du, gut", sa mor-far. Ole var sikkert nervøs da, men han "skred til verket" og gjennomførte dethan hadde sett og hørt faren gjøre under alle tidligere gudstjenester.

En gang vikarierte han også som organist i Vår Frues kirke i Trondheim. Detvar rundt 1950. Onkel Ole hadde svært mange av nær familie i Trondheim, bl.a.domprost Johan Rian. Ut fra det vi har funnet fram til, var det han som bad Oleom dette. Han greide også denne oppgaven med glans, og var selv veldig lyk-kelig av den grunn.

Som person var Ole en ufaglært perfeksjonist. Han begynte som ung mannmed innramming av bilder, det være seg fotografier, malerier eller brodertebilder. Vi har mange gode minner fra vår barndom, der vi måtte gå forbi "mor-mor-huset" Bjørkheim på vei hjem fra skolen. Nesten hver dag gikk vi innommormor, det hadde vi tillatelse til hjemmefra. Og det ble alltid en liten kose-stund med henne, hun var en meget snill og oppofrende person. På loftet sattOle med sitt innrammingsarbeid, og når mormor sa at vi fikk lov til å gå oppog bivåne onkels arbeid, da var livet spennende. Ingen hadde lært han noe ominnramming, men de bildene han rammet, fra er akkurat like korrekte i hverthjørne nå i dag som de var den gangen. Der rådet ikke tilfeldighetene, alt hangjorde gjenspeilte nøyaktighet og evne til å gjøre ting på en korrekt måte.

98

Han saget også spon som ble brukt til taktekking. Hans evne til presisjon komtil god nytte når han stod ved klyvsaga. Det var nok mangt et tak på hus iMarkabygda som ble tekket med all den taksponen han saget gjennom årene.Dette var arbeid han drev med etter 2. verdenskrig også.

Ellers begynte Ole i ung alder å dirigere kor. Det var både mannskor ogblandakor i Markabygda. Han dirigerte ellers ved flere anledninger felleskorved de store sangerstevnene som var årlige arrangementer den gangen. Dettevar i slutten av 40-åra og i begynnelsen på 50-åra, og det var ofte flere hundresangere med på disse stevnene. Fra sikre kilder er det blitt fortalt at under etfellesnummer med flere kor på et sangerstevne på gården Arnstad på Skatval,gikk han som dirigent fram og slo an tonen uten stemmegaffel. Det krever atdu er sikker på eget gehør og har en sterk psyke.Ved slike anledninger trivdesonkel Ole meget godt, det fortalte han selv, og det er også andre som har for-talt at han da "skein som ei sol". Dette var nok vakkert og mektig i hans ører,noe av det beste han kunne oppleve.

Selv hadde han en svært flott førstetenorstemme, men på grunn av språk-vanskene nøyde han seg med å slå an tonen for de korene han dirigerte.

Han var også dirigent for Ronglan damekor fra 1966 og helt fram til han fikkhjerneblødning og ble lammet i 1995. Ronglan damekor var det koret som låhans hjerte nærmest, det kom fram i svært mange sammenhenger. Koret bestod

Den gamle og den nye organisten i Markabygda kirke. Ole og hans far Alfred.

99

av en kjempefin samling av damer som virkelig behandlet onkel Ole flott. Desatte stor pris på ham både som dirigent og medmenneske. De viste ham opp-merksomhet på alle hans bursdager, og han ble alltid husket til jul og andre høy-tider der det er naturlig å vise medmenneskelighet. Kort sagt – i hans øyne varmedlemmene i Ronglan damekor "opphøyde sjeler".

Ole har laget en mengde arrangementer for kor. De fleste er arrangert fordamekor, men det finnes også sanger arrangert for blandakor og mannskor.Ingen av oss i Oles familie har en formell utdanning innen musikk, og av dengrunn ikke kunnskap nok til å kunne vurdere viktigheten av det enorme arbei-det han la ned i disse arrangementene. Men vi mener at dersom fagpersoner vur-derer hans arrangementer som gode nok til å kunne brukes for kor også i dag,er hans noter en lokalhistorisk skatt, vel verd å ta vare på.

Marit Anne er den av oss som etter Oles bortgang har tatt vare på de hånd-skrevne notene med arrangement for de forskjellige typer kor. Så langt harhun samlet 92 forskjellige sanger, kanskje det finnes flere.

Marit hadde mange tanker om de håndskrevne notene og arrangementene.Hun følte at dette kunne være verdifullt. Hun snakket med Skogn Damekorsdirigent, Ivan Sundal, om det materialet hun hadde samlet. Han viste stor inter-esse for dette, og etter å ha sett på noen av de håndskrevne notene, mente hanat et samarbeid med førsteamanuensis Leiv Ramfjord ved HINT, avd. musikki Levanger, kunne være et godt utgangspunkt for å få en faglig vurdering av kva-liteten på det materialet onkel Ole hadde produsert.

Samarbeidet mellom Marit, Ivan Sundal og Leiv Ramfjord er nå i gang. Enfaglig vurdering fra førsteamanuensis Leiv Ramfjord er vedlagt denne artik-kelen.

Først på 1950-tallet bodde Ole hos Paul Okkenhaug ca et års tid. PaulOkkenhaug var en stor komponist og notekunstner, og han var også en men-neskekjenner. Han forstod Oles musikalitet og problemene med hørselshem-mingen og hans "spesielle" språk. Ole skulle tilegne seg mer kunnskap omnotelære hos Okkenhaug, men han hjalp også til på gården med forefallendearbeid, selv om mange timer helt sikkert ble brukt ved pianoet. En dag vardomorganisten i Trondheim på besøk hos Paul Okkenhaug, og de hadde myeå snakke om og prøve ut. Den dagen skulle også Ole få prøve sitt gehør. Hanmåtte stå med ryggen mot pianoet mens Okkenhaug slo an en akkord med 10toner. Ole svarte helt korrekt på alle toner og hvilken dur de var i, noe som impo-nerte både Okkenhaug og domorganisten. De mente at han hadde det absoluttegehør, en evne det ikke er mange forunt å få i vuggegave.

Som pianostemmer reiste han i mange år rundt om i bygdene i nærområdet.Hans absolutte gehør var det hjelpemiddelet han hadde bruk for. Vi har aldrihørt om noen som har klaget over et falsk piano etter at han hadde stemt det.Asbjørn Andresen fortalte en litt morsom historie om en mann fra Trondheimsom hadde hytte i Markabygda. Han hadde kjøpt nytt piano og ønsket at Ole

100

skulle komme på besøk og spillepå det. Mannen var utrolig stoltover sitt nye klenodium og for-ventet seg nok noen rosende ord.Men det skjedde ikke. Ole vardefinitivt ikke fornøyd, fordi pia-noet var stemt en halv tone forlavt, og det han sa fra om. Detvar bare slik at en eneste falsktone i et kor eller et instrumentfaktisk gjorde at han fysisk "skargrimaser".

Spesielt så vi dette av og tiletter at han ble lammet etter hjer-neblødningen. Onkel Ole var ens-lig hele livet, og etter hjerne-blødningen fikk han plass vedSkogn Helsetun. Ved sosialesammenkomster ved helsetunetengasjeres det alltid noen somsprer glede med sin sang ogmusikk. Musikk er noe som vir-ker positivt på alle mennesker - ialle livets faser. Kanskje spesieltfor dem som må leve den siste

delen av livet borte fra sin egen heim, gjør det godt å høre melodier som kanvekke til live noen gode minner fra tidligere i livet.

Men en gang i blant når vi var på besøk hos onkel på helsetunet, kunne detkomme en tone som var falsk, fra en stemme eller et instrument. Vi behøvdeslett ikke å høre det, men observerte onkels ansiktsuttrykk. Han fikk en strengmine og mumlet litt for seg selv, tydelig misfornøyd. Men han klaget aldriover det som ble fremført, til det var han for storsinnet - men det var tydelig-vis en prøvelse for hans ører å høre på noe som ikke var klokkeklart og rent.

For øvrig var det en selvfølge at han stilte opp og spilte piano eller orgel forabsolutt alle i Markabygda ved arrangementer i forbindelse med juleavslutningerpå skolen, 17. mai-arrangementer og skoleavslutninger på våren. I tillegg varhan alltid å finne ved pianoet når noe foregikk i Kirkestua i bygda. Det måttevære musikkgleden og dugnadsånden som var drivkraften, for så vidt ossbekjent mottok han aldri noen betaling i form av rene penger for dette - han varen selvfølge. Men at onkel Ole gjorde dette med glede, det er vi sikre på. Sangog musikk var hans egentlige liv.

Ut fra det vi har skrevet tidligere om en ufaglært perfeksjonist, kan det kan-

Ole A. Andresen ved pianoet på gården Holani Skogn 1976.

101

skje høres litt banalt ut at hans favorittkomponister var Beethoven, Grieg,Brahms og Vivaldi. Akkurat det sa han selv mange ganger, men vi som var ungeda han fortalte dette de første gangene, lot uttalelsene gå inn det ene øret ogut det andre. Men nå når man selv er blitt voksen og begynner å se litt tilbakepå livet – og ikke bare framover, forstår man at onkel Ole virkelig mente dethan sa om sine favorittkomponister – han visste nok hva han snakket om.

I dagliglivet var han svært nøysom. Ei brødskive med et tynt lag av hjem-melaget syltetøy var god mat for han. Et par lokalaviser på kjøkkenbordet ogen TV for å kunne følge med i verdens nyhetsbilde, det var mer enn godt nok.En eneste last hadde han i livet - SNUS. Snuseska var alltid i lomma, og haddeden blitt tatt fra han tror vi at en fredsommelig og snill person kunne ha blitttemmelig rabiat.

Onkel Ole var organist i Markabygda kirke i over 35 år. Han vikarierte ogsåav og til i Alstadhaug og Ekne kirker når det var nødvendig.

Da han fylte 80 år den 10. april 1990, arrangerte flere lag og foreninger iMarkabygda en storstilt fest for Ole i Halltun Samfunnshus. "Primus motor"var formann i Menighetsrådet i Markabygda den gang, Klara Nyborg. OddbjørgStøring var også spesielt engasjert i å få markert hva Ole hadde betydd forhjembygda gjennom et langt liv.

Dette var nok den største dagen Ole hadde opplevd i hele sitt liv.Samfunnshuset var vakkert pyntet, det var kaffe, kaker og snitter, og kanskjedet som var mest viktig - gjestelista var meget lang. Underholdning var det nokav, Skogn Damekor, Ronglan damekor og Skogn Mannskor underholdt medvakker sang, noe som gjenspeilet seg i onkel Ole sine øyne.

Deler av Frol orkester fremførte "Salige ånders dans", noe som var rørendefor Ole. Klara Nyborg har fortalt at hun som 7-åring hørte dette stykket for før-ste gang i 1931. Det ble den gang fremført i Markabygda av familiekvartettenbestående av morfar, mormor, mor og Ole. Notene hadde de fått tilsendt fra mor-mors bror i Oslo.

I forbindelse med fødselsdagen og hans lange tjeneste innen "musikkens ver-den", ble han også tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Det var daværendeordfører i Levanger, Jarle Haugan, som overrakte medaljen til Ole. At det varen stor overraskelse for Ole å bli tildelt denne utmerkelsen, såg vi tydelig, mengleden som preget øyne og ansikt var ikke til å ta feil av. Det var ærlig fortjent.Ikke mange har ofret så mye for hjembygda si.

Da Ole fylte 85 år, var det en tilstelning i Kirkestua i Markabygda arrangertav Menighetsrådet i bygda. Der underholdt Ole selv med vakkert pianospill,og det skulle vise seg å bli den siste gangen han spilte piano i bygda han varså glad i. Han spilte blant annet "Salige ånders dans". Og etter ønske fra flere,spilte han til slutt ett av sine yndlingsstykker - "Aftenklokker" eller Opus 9 nr.1 av A. F. Marzian.

Dagen etter fikk han hjerneblødning, og ble resten av livet lenket til rulle-

102

stolen. Så den søndagskvelden i Kirkestua i Markabygda der hans siste spiltestykke var "Aftenklokker", ble på en måte en "aftenklokke" for onkel Ole.

Takk til alle som har gitt oss opplysninger som er brukt i artikkelen:Asbjørn Andresen, MarkabygdaKlara Nyborg, DombåsJarle Haugan, LevangerHarald Vinje jr., MarkabygdaFørsteamansuensis Leiv Ramfjord, HINTDirigent Ivan Sundal, Levanger

KORARRANGØREN OLE ANDRESENUttalelse fra førsteamanuensis i musikk ved HINT,

Leiv Ramfjord:

"Selv om jeg også opplevde Ole Andresen som kordirigent, er det korar-rangøren det her skal handle om. Mange andre har langt bedre forutsetningerfor å fortelle om hans evner som instruktør og dirigent enn meg. Å arrangerefor kor betyr at man lager flere stemmer til en melodi. Andresen arrangerte ihovedsak andres melodier, - melodier han tydeligvis hadde et kjært forhold til.Han har etterlatt seg innpå 100 slike arrangementer. Med andre ord en flittigog ikke ubetydelig musiker. Han skrev mest for blandet kor, men også en delfor andre korformer.

Arrangementene er i hovedsak rene, klare og enkle. De er derfor sangbareog hørbare. Han mestret å ta vare på både tekstens og melodiens stemning ogsærpreg, og det er det slett ikke alle korarrangører som greier. Jeg antar atmusikkens enkelhet og klarhet er et uttrykk for et gjennommusikalsk men-neskes respekt for nettopp forfatterens tekst og komponistens melodi. Hosham finner en ikke overlessede eller smarte løsninger, som kanskje har som for-mål å fremheve arrangørens eller korets dyktighet.

I de fleste arrangementene synger de ulike korstemmene teksten samtidigog med samme rytme. Men at han hadde musikalske kunnskaper og ferdighe-ter til å skrive mer kompliserte korsatser, finnes det også eksempler på.

Musikk er en flyktig kunstart. Den når oss, rører oss – og forsvinner. Minneneom musikken, sangen og dirigenthanda til Ole Andresen vil nok derfor bliglemt. Men korarrangementene lever videre gjennom de mange sirlige ned-tegnelsene hans. Han førte en faglig sikker og fin musikalsk notepenn. Derforfortjener arrangementene hans å bli gjort tilgjengelige for kor langt utoverLevangers grenser."

103

104

Eli Lunnan:

"Aldrig saa man slig en Sommer..."...om tropesommeren 2002...

Det starta alt i april - med det fineste vårvær. Kvitveis i full blomst, vipeog stær på plass. Da mai kom, kunne avisene fortelle at april var den varmestepå 60 år!

Under en skogstur i Holåsen den 2. mai kunne vi med glede høre at bådemåltrost og svarttrost var vel tilbake igjen, og vi så også både bekkeblom, fio-ler og blåbærlyng i blomst.

Deretter hadde vi ei varm, fin uke, og 10. mai sto faktisk både hegg og kir-sebær i full blomstring. Dagen etter var temperaturen 23 grader, og med god,varm vind. Nasjonaldagen opprant med kjølig regn, men det klarna utoverdagen. 18. mai kom, og "pinsefesten var for hånden". Den kvelden fant jeg fak-tisk 18 forskjellige markblomster på min tur i Holåsen.

Godværet fortsatte, og nå ble Nidarosdomen og Trondheim satt påEuropakartet i forbindelse med prinsessebryllupet. Gjester fra inn- og utland

Bernhard og tante Anne i koselig passiar under blåbærplukking i Holåsen.

105

ble varmt mottatt med 28 graders varme i en nyutsprunget, lysegrønn by. Ogbrudepar og bryllupsgjester kunne etter vielsen vandre hele Munkegata ned-over til Stiftsgården!

Så kom 1. juni, og nå var rhododendronen i ferd med å vise sine blålilla klok-ker, mye tidligere enn vanlig.

Men det som skulle bli den varmeste helga i hele sommer og i hele Norge,var dagene 8. og 9. juni. Da ble det registrert 32,5 grader på Høylandet i Nord-Trøndelag, og avisene skrev mye om det uvanlige sommerværet. Denne helgagikk en av mine store drømmer i oppfyllelse; å komme på toppen avHermannssnasa sommers dag. Og FOR en sommerdag i "Fjellenes interna-sjonale år 2002" ! Myrene innover fra Risvatnet var tørre og lette å gå, mol-teblomstene begynte å vise seg, og gauken gol i bjørkliene.

Vi nådde toppen akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen - "og raudog rund gjekk soli attom åsen ned i vest". Og så " vart vi der om natti". Heltvindstille, tause sovende småfugler, ingen myggsurr, – det var faktisk totalstillhet her på verdens tak. Nå vil jeg nok ikke si at Hermannssnasa er denbeste madrass jeg har kjent, men noen timers søvn under åpen himmel ble detlikevel.

Sola var ikke lenge borte. Sangerne våkna snart, og samme shortsværetfortsatte. Men at vi oppe i den store, grå Snasa kunne finne så rik blomstring!" Den blomstertid" hadde kommet for alle de søte, små fjellplantene i som-

Solnedgang fra Hermannssnasa lørdag 8. juni kl. 23.30, den varmeste av alle som-mernettene.

106

mervarmen. Blålyng, gul fjellfiol, rosa greplyng og de hvite blomstene påmoselyngen var nå akkurat på det vakreste, og det i 1000 meters høyde!

Etter denne fine helga kom det noen få regnværsdager og redda både kornog gras, iallefall her i Innherred, – og så fortsatte finværet. De ivrigste molte-plukkerne kunne melde om fangst alt i starten av juli, over 3 uker tidligere ennvanlig. Om det ble det helt store molteåret er vi ikke så sikker på, men sesongenvar svært kort. Både blåbær og bringebær var det mengder av og de var bådestore og fine. Ettersom alt modna så fort, var det hektisk for den som skulle høsteav rikdommen. Et kreklingår av de helt store ble det også, og tyttebæra modnatilsvarende tidlig. På prestegården på Alstadhaug gikk skurtrøska 17. juli, ogpå Stiklestad ble det kokt graut av årets korn før olsok.

I slutten av august var epler og plommer modne, – frukttrærne bugnet i dengrad at det nesten ble et problem for folk som er vant til å ta vare på naturensgaver!

I en pressemelding fra Meteorologisk Institutt den 30. august sto det bl.a:"Sommeren går mot slutten og har vært en av de varmeste noensinne. Rekorderhar stått for fall i store deler av landet, spesielt i Trøndelag (.....) På Værnesvar det 67 dager med temperatur over 20 grader."

Aldri så man slik en sommer! Dette sitatet ble brukt titt og ofte i fjor, mensdet egentlig fortalte om en sommer på Håkon Håkonsons tid. Det er å finne iet dikt fra "Historiske Sange fra Norges Fortid" fra 1848 av Halvor Heyerdahl:

Sommerblomster.

"Aldrig saa man slig en Sommer, to Gang’ lagde Svanen Æg, to Gang’ knopped Markens Blommer, to Gang’ blomstred Rogn og Hæg!"

Om svanen la egg på nytt, er ikke godt å vite. Men utpå høsten fant viblomster på både aurikler, primula og vårkjærminne - for andre gang. Ellershadde hagene våre blomstra fra seg, og astilbe og georginer som vanligvis skalpryde høsten, takka for seg så altfor tidlig. De var det vi i dag kaller "utbrent",etter en svært drivende og hektisk sesong.

Seinhøsten kom tidlig, og etter den fulgte istida. Etterjulsvinteren var et langt,sammenhengende problem med blankis overalt på fortau og plasser, åker ogeng. Aldri så man slik en vinter…

PS: Og hva opplevde vi da den vinteren var over? Jo, enda en sommer somdet var all grunn til å frydes over. Men likevel – 2002 tar prisen!

107

108

Jakob Aune:

Halsstein-speletI tusenvis av år låg han der, "Hæsjstein". Den omlag 100 meter høge fjell-

knatten som reiser seg bratt opp frå dei flate jordene ved Halsangardane.Namnet Halsan spør folk om. Kva tyder det? Tja, det må vel vera eit uttrykk

for den tronge "halsen" som elva flyt i mellom Lillemarksbakkane ogDalhaugen.

Hæsjsteinen, ja. Vi ungane lura på kva murane ute på kanten hadde vore til.Da eg var elev ved Halsan skole i 1930-åra, tok læraren oss med opp på "Stein"og viste oss murane og vollane. "Vi trur det har vori ein bygdeborg," sa han."Her har dei hatt vatn til både folk og dyr dersom det kom fiendar og ville tadei," meinte han. Vi ungane såg for oss svirrande pilar og såra fiendar somdatt nedover den bratte bergveggen.

Men så kom Ingrid Ystgård og tok til med utgravingar der murane var høgst.Og jamenn fann ho kollag 3 meter nede i muren (Sjå Årbok for LevangerHistorielag 1999). Prøver av desse kollaga (C 14) viste at dei var meir enn2000 år gamle. Nokre var yngre.

Da var det at lærarar og elevar ved Halsan skole vart nyfikne og ville finneut meir om desse folka som hadde bygd murane. Dei sette i gang å lesa om dentida desse menneska hadde levd i. Dei stilte seg mange spørsmål som foreksempel: Kva slags mat hadde dei? Korleis var kleda dei hadde? Kva slagsvåpen hadde dei? Var det vaktmenn oppe på Halssteinen? Ja, mykje var det åspekulere på. Kanskje var det ein kar på vakt der den natta englane song iBetlehem. Hadde han hørt om keiser Augustus? Neppe. Kanskje kunne han hahørt om keltarane nede i Europa. Dei hadde så gode våpen.

Etter kvart fann elevane svar på mange av spørsmåla sine. Mat var viktigastden gongen som i dag. Av funn andre stader i landet kunne elevane sjå at detvar brukt hakker av bein og stein til å grave opp planterøter med. Røtene kunnebli brukt til mat og kanskje til medisin. Matplantene var mellom anna geiterams,harerug og fleire andre. Tepperot vart brukt mot magesjuke. Elevane fann ògut at folk noko seinare brente skogen og sådde korn i aska. Funn av pollenkornviser at dei dyrka bygg på den tida. Husdyra var sau og geit. Dei fekk òg tak imat ved å jakte på elg, rein og skogsfugl. Bær og frukt fann dei òg i skogen.Fisk fanga dei i elv og sjø. Viktigaste krydder var løk og blad og røter av for-skjellige planter. Maten vart avla og funni her i området.

Kleda var mest av skinn, men etter kvart tok dei til å spinne garn og vevety som vart farga med plantefargar. Det var vel dei rikaste som hadde slikeklede.

Elevane fann ut at husa hadde hatt vegger av jord og stein med tak av stok-kar tekt med never og torv. Dyra hadde rom inne i same huset som folka buddefor å få varme om vinteren.

Dei laga jarn oppe i Heståsdalen av myrmalm som vart smelta i groper i jorda.Det gjekk mye ved og trekol til jarnsmeltinga. Jarnet vart brukt til pilspissarog spydspissar og ymse slag reiskap.

Det trongst mye folk til jarnblåster. Noen leita jarnmalm innover myrane,andre hogg ved eller brente kol. Kanskje var det over hundre menneske somarbeidde inne i Heståsdalen, når ein tar med dei som laga mat, bygde hus,reparerte klede og frakta jarnet ned til bygda.

Det var truleg ein høvding, kanskje på Geite, som styra alt med sine med-hjelparar. Det heile var nok godt organisert. Frå innsamling av jarnmalm, ved-hogst, kolbrenning, jarnblåster og transport ned til bygda, der dei smidde rei-skap og våpen av jarnet.

Etter kvart vart det nok mange rikmenn her omkring, derfor måtte dei reknemed at det kunne komme ubedne gjester som ville ha noko av rikdommen. Davar det godt å ha Halssteinen å berge seg opp på, og mange hadde nok som opp-gave å forsvare borga. Der hadde dei laga steinmurar og jordvollar dei kunnestå bak og skyte med pilar og kaste spyd og stein ned på fienden som kleiv opp-over bergveggen. Forsvararane hadde vel ordna seg med mat for fleire veker,og vatn hadde dei nok av i dammen inne på "Stein". Der var nok òg legekonersom kunne stelle med dei som vart såra. Halssteinen ligg på ein "strategisk" plassder fleire vegar går forbi og sjøen er nær.

Da elevar og lærarar på Halsan skole hadde funni ut alt dette, laga dei "Speletom Halssteinborga" våren 2002. Det fekk dei til på ein meisterlig måte. Allefrå dei yngste til dei eldste fekk oppgåver som passa dei, slik at det vart eit inklu-derande samarbeid i heile elevflokken. Samarbeidet var òg godt med foreldraog med studentar frå HiNT og andre.

Foreldre som har barna sine ved Halsan skole må vera stolte av skolen sinog av lærarane sin måte å lære elevane samarbeid og sosialt samliv på. Triveligvar det å sjå korleis dei eldste elevane hjelpte dei yngste til rette under fram-føringa av spelet.

Det at heile spelet gjekk så knirkefritt var eit meisterstykke i regissørkunst,når ein tenker på at aktørane var frå 6 til 12-13 år. Eg synes foreldra har grunntil å rope tre gonger tre hurra for lærarane sin måte å gjennomføre heile pro-sjektet på. Etter førti års arbeid i skolen veit eg at det krev øving, erfaring ogmodning hos elevane å få inn holdningar som dei viste under framføringa. Deter ein god lærdom å ta med ut i livet.

109

110

Alle klassane var med på framføringa

Forsvaret av Halssteinborga kravde offer. Høvdingen blir hauglagt.

111

Har

d st

rid

om b

orga

.H

øvdi

ngen

på

Gei

te m

ed h

usfr

ua

112

Leg

ekon

a la

gar

med

isin

.Je

ger

med

jakt

bytte

.

113

Vi vil forsvare Halssteinen.

Takk til Levanger-Avisa som har tatt dei fine fotografia.

114

Per Anker Johansen:

Levanger skole 200 årLeopold von Buch reiste forbi Levanger i 1807. Han skrev ned dette inn-

trykket om det han så: “Levanger ser ut som en liten by. Her bor om lag 50 familier samlet, og her

ser man igjen brolagte Gader. Et usædvanlig Syn i dette Land…”Levanger gård og Levangermoen gård, som på 1600-tallet rådde grunnen på

sandøyra mellom Levangerelva og Sundet, hadde i løpet av 1700-tallet foran-dret seg – særlig Levanger. Langs Sundet bredte seg en bebyggelse med bryg-ger og enkle bolighus der strandsitterne slo seg ned.

Dette var for det meste fattige mennesker med enkle og små boliger.Da omgangsskolesystemet skulle settes i kraft rundt om i landet etter 1736

ble ”Markedspladsen Levanger ” til hodebry for sognepresten. I 1797 meldersogneprest Hans Dahl om 100 barn på markedsplassen samtidig som ha gan-ske fortvilt beskriver disse ”Huusarme Strandsiddere” som ikke har stuer somkan huse omgangsskolen enn si har råd til å varme dem opp vinterstid.

En av forklaringene på at Levanger faktisk hadde skole i et eget skolehusallerede fra 1797 – vel 60 år før loven om faste skoler kom, var altså fattigdom.En annen og meget betydningsfull faktor var Fredrik Julius Bech som var sog-neprest til Alstadhaug. Han ga fastskolen på Levanger en egen og meget avan-sert skoleplan i 1803.

Levanger skole er fylkets eldste faste skole, og en av de ca. 15 eldste i lan-det i kontinuerlig drift.

En egen jubileumskomite i regi av skolens samarbeidsutvalg samlet i 2003alle gode krefter for å markere jubileet til denne viktige brikken i utviklingenav tettstedet og byen Levanger. Rektor sto i spissen for arbeidet med ei jubi-leumsbok med tittelen ”KULTURBÆRERNE VED SUNDET”. Den skal giet bilde av skolens og tettstedet utvikling gjennom 200 år. Vel halvparten av bokaer viet historisk bakgrunns-stoff, mens siste del viser den moderneLevangerskolen som viderefører de stolte tradisjonene – bl.a. som øvingsskolefor lærerutdanninga.

Her er noen glimt av hvordan jubileet ble.

115

Onsdag 21.05.

Vi var så heldige å få barneombudet i Norge – Trond Waage hit for den høytideli-ge åpningen. Han gikk lærerskolen her på Levanger og dirigerte LevangerSkolemusikkorps mens han var her. Waage åpnet jubileet og fikk en grundigomvisning. Her er han på skolemuseet sammen med gammelbestyreren.

Barneombud Trond Waage dirigerte Levanger skolemusikk-korps i sin lærerskole-tid her på Levanger. Musikerne er f.v.: Ebba Due, Maren Elise Heggli, CarolineMinsaas og Guro Kjøde Dragseth. Foto: Levanger-Avisa

116

Torsdag 22.05.Det nye utvendige amfiet ved skolen var arena for ei stor forestilling der alle barnog ansatte ved skolen framførte ” På byens runde torg ”. Forestillingen var gitt enlokal utforming skapt av dramalærer ved Levanger skole – Astrid Saure. Det varstuvende fullt på premieren.

Hele ensemblet med ordfører Benjamin Falstad i midten. Foto: Levanger-Avisa

I forestillingen ”Påbyens runde torg ” del-tok også mange flotteturnere. Her øver de tilforestillingen.

Alle elevene laget sammenmed formingslærerne envimpel som et personligkunstbidrag til jubileet.Aase Folkvord hadde regi-en på dette.

117

Lørdag 24.05.

Suksessen ”På byens runde torg” ble gjentatt på Levanger torv. Strålende vær ogutrolig mange tilskuere skapte rammen rundt torvhandlere-gjøglere-grønnsakerog turnere. Forestillingen på Torvet gikk foran et meget stort og entusiastisk publi-kum. Foto: Levanger-Avisa

Dette er rødstruper fra 3. klasse som deltok i forestillingen.

118

Dramapedagog Astrid Saure hadde hovedansvaret for barnemusikalen ”På byensrunde torg”. Rektor Per Anker Johansen signerer jubileumsberetningen ”Kultur-bærerne ved Sundet ” som han hadde ansvaret for. Foto: Levanger-Avisa

Mandag 26.05.

Åpen skole for alle interesserte som ville se Levangerskolen i hverdagsdrift i flotteog moderne åpne løsninger. Det ble også vist ei kunstutstilling med produkter avtidligere elever.

Anne Gro Erikstad ertidligere elev ved sko-len. I nybygget lagethun sammen med ele-ver bl.a. denne dekora-sjonen .

119

Tirsdag 27.05.

”Skole i gamle dager”. Elever viste i alt 3 ulike ”forestillinger” i middelskolebyg-get fra 1878. Dette var utrolig populært både for aktører og publikum. Samtidigviste vi ei stor utstilling av eldre pedagogiske læremidler som bl.a. har vært brukt iøvingsundervisningen . Denne ble satt opp av Olav Gilberg, Aase Solberg og MarieØyum som alle har vært øvingslærere ved skolen.

Å skrive med penn og blekk hører gammeltida til. Eleven er Eirin E. Reinen.Foto: Levanger-Avisa

Skole i gamle dager var også tema for 6. klasse. Mari Sørholt er ”frøken”.Foto: Levanger-Avisa

120

I gamle dager satt man i ”stilling”. Foto: Levanger-Avisa

Foreldrenes ”hjelpekorps” dukket opp forskjellige steder i feiringen og skapte myegod stemning. Foto: Levanger-Avisa

121

Onsdag 28.05.

Stort bursdagsselskap for elever og ansatte. Dagen var en gave fra Sanitets-kvinnene i Levanger og inneholdt alt som et selskap for barn skal inneholde. Hverelev slapp opp en heliumfylt ballong fra skolegården. Det var boller, sjokoladeka-ke og brus – ja, til og med en tryllekunstner dukket opp. Sanitetskvinnene stilte oppog serverte, og skolen fikk på toppen en sjekk på 10.000 kr. som giveren ønsketskulle brukes til utstyr i gym.salen.Det var dekket til fest i gym.salen og avslutningen ble gedigen.

Her gjør vi klar 200 ballonger som elevene skulle slippe samlet.

Starten på dagen var at skolens eldste og yngste plantet ei hestekastanje som varen gave fra FAU ved skolen. Her planter Per Anker Johansen som skolens eldstesammen med Emmeli Elinsdatter Bang (like til høyre for rektor) treet som skal bliet stort og varig minne om 200 årsjubileet i 2003.

De fleste av bildene er tatt av Levanger-Avisa, som dekket arrange-mentet på en utmerket måte.

122

123

Oddlaug Øvreness Sørmo:

De gamle HallangårdeneMed et solid tak rundt knortekjeppen, og med ei lita rød topplue på hodet

til alle årstider, krøkte han seg langsomt opp den bratte stien fra hovedveien oppmot gården. Petter Olaus Hågensen Hallan kunne ta det rolig nå, som gammelkårkall. Han hadde hatt et strevsomt liv sammen med Sara, kona si. De haddefostret opp 12 barn, og av dem var det fire tvillingpar.

Sara hadde sannelig hatt litt å holde styr på. Flere av barna reiste til Amerika,også odelsgutten. Der fikk han seg en farm, men kom tilbake for å overta hjem-gården. Forholdene var imidlertid ikke som i Amerika. Han vendte ryggen tilNorge, og drog tilbake til farmen sin.

På sine siste dager fikk gamle Petter store anfektelser når han tenkte på dethinsidige. Men han trøstet seg med at det ville nok gå bra, for han hadde jolest Bibelen fra perm til perm.

Hallangården ble ryddet ut av almenningen allerede på 1600-tallet.Eiendommen nådde fra Skjøtingen og helt til Movatnet. Det var godt omarbeidshjelp i de dager, for husmennene hadde pliktarbeid. Det var mange av

Ytterhallan.

124

dem, men likevel ble det mye å holde styr på. Skattene var strie, og det måtte lån til for å greie dem. Presten i bygda fikk

profitten. I stedet for kirkeskatten, tok han pant i gården for egen regning. Påden måten ble presten den største jordeieren i bygda.

Fra 1688 var det dragonkvarter på Hallan. Krigsjordeboka viste at det er opp-ført 27 soldaterleger der.

En avdeling av Armfeldts armé gjorde skade for 141 riksdaler på gården. Detmåtte svenskene betale, slik de måtte gjøre til de fleste gårdene i bygda.

Vansker med skatter og avgifter ble etter hvert så store at eieren delte går-den mellom tre sønner. Slik ble Ytterhallan, Østerhallan og Buran selvstendigegårder. Gården hadde også del i Langåsen.

Det var giftermål mellom døtre fra begge Hallangårdene og sønner både tilSjåstad og Troset. På den måten ble det nært slektskap mellom alle de størstegårdene i bygda. Hovedveien gjennom bygda gikk like forbi Hallangårdene. Herer det en høyde som er kalt Kirkehaugen. En antar derfor at det i gammel tidvar kirke her.

Selv om den store gården ble delt i tre deler, var det fremdeles vanskelig ågreie skattene. Gårdene kunne derfor skifte eier, eller bli forpaktet bort. Engang var det så ille at eieren leide husrom på sin egen gård, han ble inderst hoskjøperen.

Den politiske situasjon forandret skattesystemet i landet. Det ble lettere forbøndene å komme seg ut av avhengighetsforholdet til presten. Gårdenes skog-areal var en stor økonomisk ressurs, og det ble rommelige økonomiske forholdfor mange som før hadde vanskelige kår. En kan vel trygt si at eierne avHallangårdene var av dem som fikk en svært trygg økonomi. Det viser de flottetrønderlånene som er kommet opp i nyere tid.

Østerhallan.

125

En stor del av bygdesentret ble knyttet til disse gårdene. Meieriet, der mann-folka møttes til en prat om morgenen, lå på Østerhallans grunn, mens bygdasskole samlet barna på Ytterhallans grunn.

De mange husmenn kjøpte seg etter hvert fri, og fikk sin egen sjøleiende gård.I 1800-årene var det 22 personer som bodde på Hallan, og mange husmenn somarbeidet på gården. I dag er det bare en liten familie på hver gård, og de greiergårdsarbeidet like godt med dagens moderne hjelpemidler.

Buran.

126

Guri Marjane Sivertsen Haugan:

Levanger bibliotek – endelig i hus!Veien hit

Levanger fikk nytt bibliotek i 2003, men institusjonen er minst 130 år gam-mel. Nøyaktig hvor gammel, vet vi ikke. Det vi vet med sikkerhet er atLevanger bys og landsogns almuebibliotek brant opp i bybrannen i 1877, ogdet er mye som tyder på at det da hadde eksistert en tid. Stortinget vedtokstatstilskudd til almuebibliotek allerede i 1837, og siden Levanger hadde fast-skole allerede i 1803 og borgerskole i 1850, betyr det sannsynligvis at byen ogsåtidlig hadde bibliotek.

Vi vet med sikkerhet hvor biblioteket har vært etablert på ulike steder i byeni løpet av de siste 105 år. De første årene etter at Festiviteten stod ferdig i 1898,holdt biblioteket hus her, men flyttet etter få år over i kjellerlokaler iMiddelskolebygget (gulbygget på Levanger skole). Etter 1925, da folkesko-len flyttet inn i murbygget, fikk folkebiblioteket bedre lokaler i 1. etasje på hjør-net mot Grønns gate og Kirkegata, og ble værende her til etter krigen. I 1948flyttet biblioteket til lokaler i Håndverkergården (Jernbanegata 17A), hvor detble værende i ni år. ”Fenka”, det gamle fengselet, ble neste stopp for biblio-teket. Trangt og kummerlig etter dagens bibliotekstandard, men i 1957 stodfølgende å lese i Levanger-Avisa:

”Mandag åpnet Levanger folkebibliotek i nye og flotte lokaler. For en somhar vandret i de tidligere lokalene i Håndverkerforeningen, er det som åkomme i en annen verden når en stiger inn i de nye, lyse lokalene. Den tid-ligere bystyresalen og to naborom er i løpet av sommeren blitt ominnre-det til et trivelig og meget rommelig bibliotek.”

I hele 30 år ble biblioteket på ”Fenka”, før det kunne flytte inn i nye loka-ler i kjelleren til Gjensidigegården i 1987. Og her ble biblioteket værende tildet i mai i år åpnet opp i Jernbanegata 16, i bygningen som først huset LevangerSpeil- og Guldlistefabrikk (”Gullista”), og de siste åra Levanger Postkontor.

I løpet av de 16 åra biblioteket holdt til i Gjensidige-gården, ble utlånet merenn fordoblet, og besøket i hovedbiblioteket mer enn tredoblet. Det var ofte inn-

127

til 400 innom hver dag. Biblioteket hadde rett og slett vokst ut av lokalene forlenge siden.

Endelig vedtakNye lokaler har i mange år vært en politisk sak i Levanger, og i 2001 så det

mørkere ut enn noen gang for mulighetene til et nytt bibliotek de nærmeste åra.Levanger kommune var i økonomisk krise, men likevel ble det dette året ved-tatt nye biblioteklokaler. Dette skjedde delvis på grunn av tilfeldigheter, fordiPosthuset ble lagt ut til salg. Dette var ypperlige lokaler for biblioteket: riktigstørrelse, ettplansløsning, perfekt beliggenhet og lett å bygge om. Nytt biblio-tek var kostnadsberegnet til 20 mill. i 1997. Kjøp og ombygging av”Gullista”/Posthuset i 2003 kom på under 12 mill. Halv pris for en bedre løs-ning enn det som var planlagt i 1997. Vedtaket satt likevel langt inne på grunnav Levanger kommunes økonomi. Derfor er det grunn til å være stolt overkommunepolitikerne som gikk inn for dette!

Ombygging og flyttingOmbyggingen av Posthuset til bibliotek ble gjort i løpet av en 3 måneders

periode fra januar til april, innenfor tidsplan og innenfor budsjett. Flyttingengikk også svært bra. Biblioteket så seg nødt til å stenge i en niukersperiode framidten av mars. På disse ukene ble ikke bare alt pakket ned og merket, men

Jon Bing på åpningsdagen.

128

hele samlingen gjennomgått for eventuell magasinering/kassering, og for åorganiseres på en mer brukervennlig måte i de nye lokalene. I selve flytte-sjauen rett etter påske ble et par idrettslag leid inn for å hjelpe til med å setteopp hyller og flytte inventar og bøker. Det gikk unna på tre kvelder, men arbei-det med å få alt på plass tok selvfølgelig mest tid. Åpningsdatoen var satt til22. mai, med seminar og åpningssermoni dagen før, og i ukene og dagene frammot denne datoen var det hektisk aktivitet for å få alt i orden.

ÅpningOnsdag den 21. mai var det en åpningsseremoni med 130 inviterte gjester.

Det hele startet med en fanfare av Trond Kolaas. Forfatteren Dag Skogheimhadde skrevet åpningsprolog som ble lest av Hildegunn Eggen. Etter at biblio-teksjefen hadde ønsket velkommen, holdt professor juris og forfatter Jon Bingåpningstale og foretok den offisielle åpningen. Det gjorde han ved å låne sinegen bok ”Azur” om bibliotekarene på stjerneskipet Alexandria, på bibliote-kets nye utlånsautomat. Majken Wærdahl framførte så et fyrverkeri av orien-talsk dans, og forfatter Torvald Sund fortsatte fyrverkeriet ved å lese fra bokasi ”Seglet og dansen”. Solveig Salthammer Kolaas spilte så en fløytelåt av PaulOkkenhaug, før Hildegunn Eggen avsluttet seremonien med diktet ”Ord tilalle” av Jan Inge Sørby.

Dagen etter åpnet biblioteket for publikum. Det var til fanfare av T. Kolaas,og deretter åpningstale av ordfører Odd Thraning som også klippet snora.Mange stod i kø for å komme inn, og i løpet av den første dagen var minst 800personer innom. Folk i alle aldre fant veien til det nye biblioteket for å ta deti nærmere øyensyn på åpningsdagen. Kake og kaffe/saft ble servert så lengedet var noe igjen. I ungdomsavdelingen hadde oversetteren av Harry Potter-bøkene, Torstein Bugge Høverstad en flott forestilling som fenget tilhørerne ialle aldre.

Fra utstillingsrommet.

129

De nye lokaleneHvilke forbedringer kan biblioteket så tilby i de nye lokalene?

• Generelt kan man si at lokalene er større og mer funksjonelle enn de gamle,og ikke minst lyse og luftige. Tilgjengeligheten er dessuten kraftig forbe-dret.

• Alle avdelingene er mer skjermet, det er flere sitteplasser, en mer bruker-vennlig organisering av samlingen, og flere pc-er for publikum.

• Avisrommet er plassert ved inngangen, og åpnes klokken 8:00 om morge-nen, to timer før ordinær åpningstid. Her kan man lese dagens aviser, nyhe-ter på nett, og få seg en kopp kaffe.

• Det er to utlånsautomater, så publikum slipper å stå i kø for å få låne bøkeri skranken. Dette kan man nå utføre selv. Om man ønsker det, kan manogså levere inn bøker selv, og få kvittering på automaten. Dette gir perso-nalet bedre tid til å veilede, og hjelpe til med å finne fram.

• Biblioteket kan nå også tilby møterom for lag og foreninger. Det sammemøterommet kan enkelt gjøres om til eventyrrom for barneavdelingen nårdet er behov for det.

• I ”stille avdeling” hvor kunst, lyrikk og tidsskrifter er plassert, er det satt avveggplass for utstillinger. Det første halvåret har biblioteket hatt seks for-skjellige utstillinger.

• Lokalsamlingen er slått sammen med den øvrige samlingen av norsk lokal-historie, og har fått en litt avskjermet plassering. Samarbeidet medLevanger historielag er svært godt, og laget har i mange år bidratt for åbygge opp denne avdelingen. Pengegaven fra Levanger historielag i forbin-

Full aktivitet i skrankeområdet.

130

delse med åpningen, er derfor også øremerket til utvikling av samlingenmed bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur.

• Både barne- og ungdomsavdelingen er utvidet og forbedret, spesielt ung-domsavdelingen har fått et skikkelig løft. Dette på grunn av ungdommenessvært aktive bruk av biblioteket de siste årene. I planleggingen av denneavdelingen ble representanter fra ungdomsrådet tatt med på råd.

Hele 13 500 besøkende var innom den første måneden. Det er ca. 550 pr.dag! Det var litt mer stille i sommer, men utover høsten har besøkstallet igjennærmet seg et gjennomsnitt på 500 pr. dag. Både publikum og personalet erfornøyd. At publikum er fornøyd er det viktigste, og spesielt hyggelig er det åfå positive kommentarer fra barn og unge. Når en 11-åring uttaler at ”Det nyebiblioteket er kult!”, da er vi på rett vei!

Veien videreBiblioteket må være i stadig utvikling, for å holde tritt med det samfunnet

det skal betjene. Kort kan man si at dagens bibliotek har fire hovedfunksjo-ner:

• Biblioteket skal være et informasjonssenter som gir alle lik tilgang tilinformasjon, og veileder i informasjonsflommen for å finne kilder man kanstole på.

• Biblioteket skal være et kunnskapssenter for skoleelever, deltids- og fjern-studenter, arbeidssøkende og arbeidstakere som søker kompetanseheving,og for andre som søker kunnskap i arbeid og fritid.

• Biblioteket skal være en kulturformidler, hovedsakelig innen litteratur,men også for musikk, teater, billedkunst m.m.

• Biblioteket skal være en sosial- og kulturell møteplass for befolkningen,et aspekt som ser ut til å bli stadig viktigere både for barn, unge og voksne.

Det er mange som de siste åra har spådd både boka og bibliotekenes død.På lang sikt kan nok kanskje boka i papirform etter hvert forsvinne. Men bådeinformasjon og kunnskap må fortsatt organiseres og formidles, og Fortellingenvil fortsette å leve uavhengig av medium, slik den har gjort i tusenvis av år.

Så lenge bibliotekene fortsetter å utvikle seg i takt med samfunnet og denteknologiske utviklinga, så vil de ikke bli overflødige. Tvert imot, utvikling-stendenser i samfunnet i dag gjør at behovet for bibliotektjenester bare ser uttil å øke. Derfor kan vi ikke hvile på våre laurbær selv om Levanger bibliotekhar fått nye lokaler. Biblioteket må stadig utvikles videre. Og nå når vi ende-lig er i hus, så kan vi igjen konsentrere oss om innholdet.

Besøk oss gjerne både i Jernbanegata og på http://www.levanger.folke-bibl.no. Det er kanskje det siste stedet de største endringene vil skje de kom-mende åra.

131

Asbjørn G. Hallem:

Kvad til kvinna(Seminar om Gunnlaug Ormstunge, Levanger 13.-14. juni 2003. MereteRøskaft: ”Helga den Fagre og kvinnerollen i vikingtid og kristen middelal-der”)

Hustru og mor,slik set du spor.

Eit lovkvede til kvinna vil skalden kveda.Om ljod i halla må eg beda!Ei dråpa for kvinna vert kvadet, slik manns-kongane fekk,og som høgast hekk.Så kved eg berre ein ringare flokk, til mannen,han som sjeldan vert meir i ektestandenenn ”Hannen”!

Soga om Gunnlaug Ormstungeritar med runer, mørke og tunge,Torsteins draum om ørnane, falken og Svana,og teiknar ei soge med tyding me knapt nok kan ana.

Hustru og mor,slik set du spor.

Guten Gunnlaug reiser tidleg ut;må vita: Han er gut!Ferda går til Orknøyane, Vestre Gautland, Skara,Uppsala, England, Noreg … kor lenge kunne mannsreiser vara?Så vert då manns-symbola Hesten, Båten, Spjuta og Sverda.Sjukeleg æreskjensle, hardhug og store ord pregar ferda.

Kva så med den kvite Svana i Torsteins-draumenved vekslande verlag i tidarstraumen?Kvinnene i farne tider, og fram til vår tid,druknar i biletet av manneverdas vondskap og nid,toskeskap og strid.

132

Hustru og mor,slik set du spor.

Jentebarnet Helga vart av Torstein, far sin, ætla utburds-lagnad,men mora braut påbodet, og for det skal ho ha stor fagnad:Helga voks seg fager, klok og sterk,med ljos hamlet og, som i uthamra gull, langt, ljost hår;oppfødd med stor heider og kjærleik i velstands-kår!

Hustru og mor,slik set du spor.

Soga føder eit endra kvinnesyn,som stille vår-ver utan Torshamar og lyn.Frå myten om mannen som vandrar gjennom kvinna,til i dag når me langsamt Adriane-tråden kan tvinna,slik at den andre halvparten av menneske-verda sin veg ut av Labyrinten kan finna.

For kortare tid sidan enn tusen årkan far Torstein læra Gunnlaug ”å festa kone”!Så utruleg seint er det utviklinga går.Lat oss då vona at alle kulturar snart riv mannen ned frå hans kongetrone!Først når orda ”Eg” og ”du” vert til ”VI”,er menneske-verda fri!

Hustru og mor,slik set du spor.

Ikkje kan vi med eit pennestrok drepa dyret i oss;det slit og riv og brusar støtt som utøymd foss.Hann-dyret mest mogeleg sine gener vil spreia kring Jord,medan ho-dyret ønskjer ro, og, kanskje, at nye gener gjer henne til mor!

Det vert ein lang veg å gå:Status-skilje, oppgåvedeling, lønskamp?Kvinnefrigjering, samarbeid, kjønnskamp?Kvar skal skåpet stå?Kven har makt, i røynda?Intrigar, kvinnelist?Står, som Ibsen seier, kvinner bak til sist?

Kvinna kan ikkje befrukta.Mannen kan ikkje føda barn,berre makt-demonstrera og tukta.Er han, kan henda, berre eit skarn?Kanskje er det kvinna som ”har bukta

133

og begge endane”,og som styrer trendane?

Hustru og mor,slik set du spor.

To islandske hovding-søner forelskar seg i same jenta.Ikkje anna enn blodig holmgang vert då å venta.Medan Gyda eggjer Harald Hårfagre til strid,vert Helga den Fagre inst inne trufast i sin kjærleik all si tid.Gift med Ravn og seinare med Torkjell.Men stille døyr ho over kappa ”Gunnlaugsgåve”.

Slik kunne då Helga den Fagre, med den einaste ho elska, få sove..

Skyene driv alltid under vår vesle sams himmel.Så er det då ikkje stjernene som driv i stjernevrimmel,og, kanskje, gjer vesle vitet og tanken svimmel.

Skalden vil òg takka førelesaren for alt ho gavom kvinnerolla, draum og krav,i landa kringom vårt heimlege hav.

Størst av alt det visseleg er at kvinna tar,medan mennene slæst, ansvarfor dei menneskelege verdiar!

Hustru og mor,slik set du spor!

134

Asbjørn D. K. Eklo:

Fra bilens barndom og litt til20-årene

Ja, det er egentlig ikke så lenge siden bilens barndom, 80 år og der omkring.Men som alt annet har utviklingen gått meget hurtig, og det kan være på tideå dvele litt ved begynnelsen her i vårt fylke.

I årene etter den første verdenskrig og utover i 20-årene var det en uryddigtid på bilmarkedet i Norge. Også internasjonalt var det tildels labile tilstanderinnenfor bilindustrien og på bilmarkedet i det hele tatt. Det dukket stadig oppnye bilfabrikker som lanserte nye merker; særlig i USA. Mange var for døgn-fluer å regne i denne sammenheng, andre forsvant som selvstendige enheterinnenfor store og kapitalmektige konsern. I 1920 var det 140 forskjellige bil-fabrikker i USA. I dag har vi tre eller rettere sagt tre konsern.

Hvordan var situasjonen i Trøndelag? Den gang hadde man én statistikkfor begge Trøndelagsfylkene. Statistikken for solgte biler i 1928 var slik:

Ford 196 bilerChevrolet 138 bilerStar/Rugby 64 bilerBuick 45 bilerFiat 40 bilerOverland 36 bilerEssex 35 bilerCitroën 34 bilerDodge 29 bilerStudebaker 24 bilerOakland 20 bilerChrysler 19 bilerOldsmobile 17 bilerDurant 16 bilerNash 12 bilerVelie 10 bilerCadillac 8 bilerHudson 8 biler

135

6 biler solgte Flint, Hupmobile, Minerva og Opel. Pontiac solgte 5 biler. OgNational, Renault og Scripps Booth solgte hver 4 biler.

Jeg tror dette er mange ukjente merker for de fleste.Å være bileier i 20-årene var et skikkelig statussymbol, selv om dette ordet

ikke var oppfunnet enda.En kjøretur fra Levanger til Trondheim var litt av en bragd, med mange

grinder, dype hjulspor og 2-3 punkteringer. Og gjerne koking av kjølevannetter bakkekjøringer. En sjåfør måtte dessuten også være mekaniker.Vinterkjøring var mer enn dristig. Men om sommeren var det fint med kalesjennede, for hvem har hørt at det regnet i gamle dager?

På Gjevingåsen var det pjolterstasjon. En skikkelig sjåfør måtte ha en skarpen under vesten for å kjøre videre. Saksvikbakkene på Ranheim sto jo foran dem;det var litt av en forsering.

Til tross for at det var få biler på veien, hendte det ofte at de traff hveran-dre, bokstavelig talt, med resultat bulker i skjermen og kuler i hodet. PolitimesterMejlænder i Trondhjem uttalte følgende om årsaken til de etter datidens måle-stokk mange bilulykker:

"Særlig meget vil etter min mening være vunnet hvis alle gjorde seg tilregel aldri at kjøre automobil naar man nylig har nydt alkohol av nogen art inogen nevneværdig grad."

Hvor mange promille dette var, nevnes ikke!

Andre verdenskrigJeg gjør et langt sprang frem til andre verdenskrig da landet vårt var okku-

pert. Det medførte bråstopp på bilimport, reservedeler og bilgummi.

Olaf Eklo med sin Studebaker 1919 i Tordenskjoldgt.

De forhandlerne som hadde en bensinpumpe, kunne ikke leve bare av dette,for bensinen ble straks rasjonert, og de som var så heldige å få tildelt rasjone-ringsmerker for bensin, var leger, dyrleger og lensmenn.

Så kom gassgeneratoren. Imbert og Strømmen var de to mest kjente. Mendet var kun lastebiler og drosjer som fikk tillatelse til å montere gassgenera-tor. For oss i bilbransjen var det da å begynne å produsere knott til disse gene-ratorene. Kjøpe olderved, sage den i småbiter, tørke den og skuffe i papirsek-ker. Vær så god, ferdig drivstoff kr. 5,50 pr. hektoliter.

(Se også artikkel om vedgassgeneratoren i Årbok 1994, s 17. Red.anm.)Reservedeler måtte lages, og da måtte mekanikerne være mer håndverkere

enn i dag. Dreiebenken, som knapt står på noe bilverksted i dag, var vårt vik-tigste hjelpemiddel. Motorene ble fort nedslitt grunnet dårlig kvalitet på motor-olje. Og da var ekspansjonsfjærer på stemplene tingen.

Bremsevæske fantes ikke. Flere brukte skummet melk. Helmelk var rasjo-nert, men i skummet melk var det ørlite fettstoff. Men bremsepakninger ogbremsestempel måtte skiftes til stadighet. Likeså bremsebånd, som den gangble solgt i metervis, bokstavelig talt. Kvaliteten var så dårlig at for en bil somkjørte en del, måtte det bremsereparasjon til ca en gang i måneden.

Bildekkene var av kunstgummi og så dårlige at drosjer og lastebiler måttereparere og vulkanisere gummi til stadighet, og de fleste bilforhandlere haddeeget vulkaniseringsverksted, hvor de også tok imot gummistøvler til reparasjon.

EtterkrigstidenDa freden kom, ble det heller ikke så enkelt. Til å begynne med ble det

anledning til litt import av lastebiler og noen få personbiler. Dette var statsimport

136

Biler til drosjer kunne selges uten kjøpetillatelse. Denne bilen som står parkert iKirkegata er en amerikansk firedørs Ford de luxe 1951. Den kom med båt tilLevanger havn fra USA via Antwerpen og ble solgt til drosjeeier Olaf Kjønstad,Levanger for kr 24.600.

137

som skjedde gjennom selskapene Dodge/Chrysler, General Motors og Ford. Itillegg fikk en del bilforhandlere lov til å kjøpe tyske biler som den tyskeWehrmacht hadde etterlatt seg i landet.

I 1951 ble lastebilsalget frigitt. I 1953 fikk man en betydelig forvridning avdet norske markedet. Bilimporten var i disse årene dirigert ut fra handelspoli-tiske hensyn og bilaterale handelsavtaler. En slags byttehandel på nasjonalbasis. Det var i disse årene vi fikk storimport av russiske biler som Moskwitch,Pobeda og Volga. Disse bilene ble solgt fritt.

I 1957 ble det godkjent en avtale mellom Raufoss Ammunisjonsfabrikk ogKongsberg Våpenfabrikk på den ene side og A/B Volvo på den andre, om dele-produksjon for Volvo mot levering av 3000 Volvobiler. I tillegg til de sovjetiskebilene kunne også disse Volvobilene selges fritt.

I hemmelig møte den 2. februar 1959 vedtok Stortinget drastiske økningeri satsene for importavgifter for motorkjøretøyer. Dette fikk store følger. Jeg kannevne en historie fra den gang. Vi hadde solgt en amerikansk bil til Hegra, endrosje som var kontraktfestet til ca kr 60.000. En meget dyr bil. Bilen skullefortolles dagen etter, den 3. februar, og grunnet avgiftsforhøyelsen kostet nå bilenca kr 80.000. For denne merprisen kunne det kjøpes en middelstor europeiskbil den gang.

Det var fortsatt kjøpetillatelse på personbiler, og til de som var heldige komdet brev fra Statens Bilsakkyndige. Det var den gang at postbudene ble bil-forhandlernes beste venner.

Men endelig kunne de norske bilforhandlerne la champagnekorken smelle.1. oktober 1960 ble omsetningen på personbiler frigitt. Hvilken rus og hvilketsalg det ble. På en dag solgte vårt firma 14 biler; noe som var et brukbart års-salg i tyveårene.

Nye biler som ble solgt mot kjøpetillatelser. Fra v. Ford Consul Mark II 1958 (eng-elsk), pris kr 19.000, Ford 12M 1956 (tysk), pris kr 14.900 og Ford Anglia de Luxe1958 (engelsk) pris kr 13.000.

138

Jarle Kregnes:

Non-merker i Levanger0. Innledning

Navnehistorie er en del av vår kulturarv som vi bør ta vare på, før det er forsent. Dessverre er mange stedsnavn både i utmark og innmark tapt for alltid,og flere er i ferd med å gå i glemmeboka. Dessuten er mange navn forvrengttil det uforståelige, eller til andre betydninger enn de opprinnelige. Teignavnpå dyrkajord og i skogen har mista sin aktualitet på grunn av andre driftsme-toder. Uttalen av stedsnavn er tilpasset skriftspråket, og kan ha mista nyanserog til dels være misforstått underveis. Mye skyldes påvirkning i dansketida.Fogden, sorenskriveren og presteskapet kan heller ikke frikjennes for ansvar.Men vi skal ikke se bort fra naturlig språkutvikling, navnene skal tross alt ikkebrukes på gammelnorsk.

1. Solemerker for nonI denne artikkelen skal jeg ta for meg stedsnavn som er knytta til bestem-

melse av tid for non. Det er bemerkelsesverdig at non-merkene dominerer i for-hold til solemerker for middag og dugurd, til tross for at middagen både før ognå er dagens hovedmåltid. Dette gjelder over hele landet. (Pkt. 3, nest sisteledd, gir ei mulig forklaring på dette.)

Olav Hummelvold fra Os i Østerdalen har i boka ”Non-namnene, pile-grimskjerker og pilegrimsveier” (ref. 1) påvist at det kan være sammenhengmellom nonmerker, middelalderkirker og pilgrimsveier, og han nevner 3 non-navn i Levanger for å underbygge en generell teori om dette (Nonstad i Åsen,Nonsåsen i Ekne, Nonsklumpen ved Munkbybustaden).

Etter å ha lest boka har jeg sett nærmere på non-navn i Levanger. GjennomLevanger-Avisa fikk jeg tips om et flertall nonmerker i kommunen, og takk tilleserne for dette. Gjennom mitt arbeid er jeg kommet til at Hummelvolds gene-relle teori om å knytte alle non-merker til kirkesteder og pilgrimsveier ikke vir-ker overbevisende.

2. Pilgrimsveier, hva er det?Valfarten til Nidaros (og Stiklestad) begynte etter at Olav Haraldsson ble

utropt som helgen et års tid etter sin død. (Dette skjedde før pavekirken inn-førte regelen om at kanonisering til helgen bare kunne skje fra Roma.)

139

Pilgrimene – om vi vil kalle dem det – fulgte naturlig nok de eksisterendeferdselsårer som var blitt til gjennom århundrers bruk til handel og annet sam-kvem. Sannsynligvis utgjorde pilgrimene en mindre del av trafikken, selv omde etter tradisjonen kunne komme flokkvis ved olsokleite.

Det er ingen grunn til å tru at pilgrimsferdene ga grunnlag for nye veier, spe-sielt hvis vi legger til grunn vår tradisjonelle oppfatning av pilgrimen som fot-gjenger. Det er mer enn tvilsomt om det vi i dag finner som spor etter ”pil-grimsleia” i form av hulveier o.l., er en følge av pilgrimens fotefar. Forklaringentil de typiske hulveiene finner vi i bruk av hest, gjennom århundrer både førog etter at kristendommen kom til landet.

I så måte finnes det ingen spesielle ”pilgrimsveier”. Likevel synes jeg atuttrykket ”pilgrimsleia” kan ha sin berettigelse, i og med at den binder sam-men en rekke ferdselsårer fra landsende til landsende og på tvers av lande-grenser, med Nidarosdomen som mål.

3. Betydning og opprinnelse av betegnelsen ”non”Non. Måltid som ble inntatt ca. kl. 15. Opprinnelig ”nona hora”, niende time

(regnet fra kl. 6), katolsk messetid.Slik står det i Media konversasjonsleksikon.”Nona hora” er latin, direkte oversatt ”niende time”. Etter tradisjonen er

den katolske messetida knytta til minnet om denne niende timen, da Jesus dødepå korset etter ordene ”det er fullbrakt”. Ut fra dette er det naturlig å forstå atnon ble dagens viktigste stund for ettertanke og bønn.

I og med at tidspunktet for non som måltid faller sammen med dagens vik-tigste bønnetime ”nona hora”, finner vi en mulig årsak til at antallet solemer-ker for non er i flertall. Og kanskje viktigere enn den daglige bønnetimen:helga begynte med ringing av kirkeklokker ved non på lørdager. Arbeid etterden tid var brudd på helgefreden, og langt på vei straffbart. Her finner vi enparallell med jødenes sabbat, som begynner ved fredagens niende time.

Den niende timen som bønnetime er for øvrig langt eldre enn kristendom-men, den kan spores tilbake til Davids tempel i Jerusalem ca. 970 år før Kristus(ref. 2).

4. Når ble det spist non?Leksikonet tidfester måltidet non til ca. kl. 15, men det er lokale variasjo-

ner. Noen steder spiste de non en time tidligere, andre steder én eller halvan-nen time seinere. Tidspunktet non kan derfor variere mellom kl. 14.00 og16.30. Tid for middag varierer tilsvarende mellom kl. 10.30 og 14.00. (I merurbant språk blir slik tidlig middag gjerne kalt for ”lønsj”.)

Dette betyr at retningen til solemerkene også varierer. Derfor ligger ikkeNonsåsen nødvendigvis i sør-vest, men et eller annet sted mellom SSV ogVSV. Dette fordi hver gård eller grend hadde sin ”lokaltid”, med praktiske

140

solemerker som for eksempel Nonsåsen. Når sola sto i den retningen, så var detnon enten klokka var 14 eller 16. Solemerkene var ikke synkronisert med ver-ken det som i dag kalles normaltid, sommertid eller GMT!

Jostein Finsvik (ref. 3) forteller at i hans barndomsheim var det middag kl.10.30 og nonsmat kl. 15.30. Dette siste stemmer rimelig bra med retningen tilNonsskola (Nonsskaret) ovafor gården. Vel og merke hvis vi regner normaltid,dvs. ikke sommertid.

5. Hvem var det non for?Geografisk er det som regel lett å konstatere hvor det var non når sola sto

over Nonshaugen. På kartet kan vi trekke linjer mot nord-øst, og da vil vi nor-malt finne kirkested, gård eller grend ved denne linja. Men vi må ta hensyn tilat tidspunktet non er variabelt (jfr. pkt. 4). Vi må også huske at bebyggelsen kanvære flytta som følge av gårddeling, jordskifte eller rett og slett praktiske hen-syn. Flytting av bebyggelsen på Ner-Falstad etter brannen i 1895 kan brukessom eksempel: etter den tid er Nonsåsen her ”kommet ut av retning”, jfr. avsnit-tet om Nonsåsene i Ekne under pkt. 7. Skal vi legge hovedvekt for non påbønn eller måltid? Her må det være et både - og. Et typisk eksempel på at non-betegnelsen ikke kan knyttes til kirke, pilegrimsvei eller hellig sted finner vifor Nonsskola ovafor Finsvik. Det finnes ingen spor eller tradisjoner som til-sier at for eksempel Finsvik har vært kirkested.

Selv der det kan konstateres at solemerket angir non for kirke, så ligger kir-kestedet (nesten) alltid i tilknytting til annen bebyggelse. Det er for øvrig ikkeukjent at enkelte gårder av ulike årsaker hadde sin egen lille kirke.

Som solemerke passer Nonsåsen nødvendigvis bare for det spesielle gren-desamfunnet som ligger i non-retning. For andre kan den samme formasjonenfungere som solemerke for andre måltider. Nonsåsen for gammelkirka i Ekne(det vi i dag kaller Gevik kirkegård) er samme formasjon som Dulmålshaugenfor indre Finsvik. (Nonsåsene i Ekne – det er flere av dem – omtales nærmereunder pkt. 7.)

6. Kirker og kirkestederÅsen kirke på Vedul (fra 1858), Markabygda kirke (1886), Ekne kirke (1892)

og Okkenhaug kirke (1893) er bygd på kirkesteder fra nyere tid, og gir ikkegrunnlag for filosofi om sammenheng med non-merker og pilgrimsveier.

Alle de øvrige kirkesteder stammer fra middelalderen, kanskje alt fra ca. år1000 og utover til reformasjonen. Noen av dem kan være bygd på tomt for eldregudehov, eller hovet kan være ”renset” til kristen bruk. Kirkebygg (spesielttrekirker) kan være fornyet opptil flere ganger.

Jeg deler inn kirkestedene slik:1. Eksisterende kirker.

Alstadhaug kirke. Nåværende kirke bygd ca. 1150. Kanskje kirke fra

141

995/1000, på sted for tidligere hov (jfr. Mære kirke, hvor det ved utgravingerer påvist spor etter kirke som er eldre enn steinkirka).

Munkeby kirkeruiner er fra tidlig kristen tid. Levanger kirke kan dokumenteres tilbake til ca. 1150, men kan være eldre.

I Gunnlaug Ormstungas saga fortelles det at hovedpersonen ble gravlagt vedkirke i Levanger. Hvis dette er riktig, må Levanger kirke være fra ca. år 1000.

Ytterøy (tidligere Eid) kirke har nyere bygninger på kirkested fra før 1432,men kirka kan være fra tidlig kristen tid.2. Nedlagte kirker fra middelalderen.

Lo kirke i Åsen, trolig fra ca. 1250. Nedlagt 1858 da Åsen kirke på Vedul bletatt i bruk samme år.

Vang kirke i Åsen, trolig fra ca. 1200. Nedlagt i 1858 da Åsen kirke på Vedulble tatt i bruk samme år.

St. Margareta kirke på Veie, kanskje fra 1200-tallet. Nedlagt ved reformat-sen 1589.

St. Michael kirke på Svendgård, kanskje fra 1200-tallet. Nedlagt ved refor-matsen 1589.

Ekne kirke på Gevik, kanskje fra ca. 1200. Nedlagt ved bygging av ny kirkeved Falstad i 1892. Kirkegården på Gevik er fortsatt i bruk.

Røvik kirke på Ytterøy, fra tidlig kristen tid. Nedlagt ved reformatsen 1589. Halle (Hallan/Hallem) kirke i Verdal, viet til St. Ægidius, kommer i denne

kategorien. Den tas med her fordi vi finner nonmerket (Nonsåsen) for kirka på”vår” side av kommunegrensa. Kirka er omtalt i skriftlige kilder fra 1513, menkan være mye eldre. Den ligger ved ”pilgrimsleia”, noe som indikerer at denkanskje kan være fra tidlig på 1200-tallet. Brant ned etter lynnedslag i 1815,og ble like etter avløst av nåværende Vinne kirke.3. Udokumenterte men sannsynlige middelalderkirker.

Hallan kirke i Markabygda, Reistad kirke i Frol og Gustad kirke i Frol (ref.5) ligger alle ved ”pilgrimsleia”, og kan ha fungert som varmestuer og kirkerfor veifarende. 4. Usikre eller tvilsomme kirkesteder, delvis basert på sagn.

Tradisjon om kirke på Geite er usikker. Vi finner ingen sikre dokumenta-sjoner, og avstanden til Levanger kirke er kort.

Kirke ved Blanka i Åsfjellet. Sagnet forteller om ei kirke som forsvant imyra fordi kirkeklokkene forstyrra de underjordiske. Jeg har lite tro på at debygde kirke på myrgrunn. Men jeg avviser ikke at det kan ha vært ei kirke i nær-heten, ettersom det finnes indikasjoner på bosetting fra før svartedauen i områ-det.

Ovafor Almlia (på nordsia av Movatnet) finner vi Kjerkmyra. Jeg har ikkegreid å spore opp grunnlaget for navnet. Men Kjerkmyra ligger ved veilei øst-over fra Strømmen. Funn av kavlebruer på Tangsve forteller at her har det værtbetydelig trafikk. Eventuell kirke ved Kjerkmyra ville naturlig stått på rabben

142

øst for myra, og da er formasjonen sør for myra en mulig Nonsås. Men dettemå tas som en spekulasjon.

Katolikkjerka i Kleivåsen øst for Mule er trolig bare navn på en terreng-formasjon.

7. Beskrivelse av non-merkene i LevangerI det etterfølgende omtales non-navn som jeg har fått kunnskap om. Det

finnes sikkert flere, og mange har nok gått i glemmeboka fordi de har mista sinbetydning. Opplistinga bør ikke anses som fullstendig.

Nonstad i ÅsenNonstad gård sydvest for Svengård stavkjerketomt, Skogn. Haugen opp for

gården Nonstad har ikke lenger noe namn, men er godt synlig fra Svengård kjer-ketomt. (Sitat fra ref. 1).

Hummelvold mener at gården Nonstad har fått sitt navn fordi åsen ovaforvar non-merke for middelalderkirka på Svendgård. Bevisførselen har storesvakheter, og må avskrives:

- Selve gården er ikke synlig fra Svendgård. - Haugen opp for gården utmerker seg ikke som typisk solemerke. - Selv om navneforskerne ikke har funnet tolkingen av gårdsnavnet, så

er de enige om at navnet ikke har sammenheng med solemerke for non.

Nonsåsen i EkneNonsåsen sydvest for Ekne kjerke, sydvest for Levanger. (Sitat fra ref. 1). Her har Hummelvold studert kartet (1:50.000), med utgangspunkt i det som

på kartet kalles Nonsåsen og sammenholdt det med Ekne (nåværende) kirke.Det er flere grunner til at vi må avskrive en sammenheng mellom denneNonsåsen, Ekne kirke og eventuell pilgrimsvei:

- Navnet Nonsåsen er på angjeldende kart plassert på formasjonens høyestepunkt (trigonometrisk punkt), dvs. langt sør på åsryggen. Denne Nonsåsen erikke synlig fra Ekne kirke, heller ikke fra annen bebyggelse i ”nonretning”.

- Nåværende Ekne kirke ble bygd i 1892 på et sted hvor det tidligere ikkehar vært kirkested, dvs. den nåværende Ekne kirke kan utelukkes som pil-grimskirke.

På rektangelkart fra ca. 1880 kalles hele den langstrakte formasjonen forNonsheia. Kåre Leverås (fra Laupen i Ekne) fortalte en gang at hans far ArmangLeverås påsto hardnakket at det som folk kalte Nonsåsen var feil, det er denfremre markerte del av formasjonen – som er godt synlig fra bygda – som erden virkelige Nonsåsen. Formasjonen er et typisk solemerke, og markerer nonfor middelalderkirka og bebyggelsen på Gevik/Uthaugan. Jeg mener at ArmangLeverås hadde rett i at dette er den opprinnelige og egentlige Nonsåsen.

143

Økonomisk Kartverk ble utarbeidet i slutten av 1960-åra, og i samråd medlokalkjente fikk denne egentlige Nonsåsen sitt navn på kartet.

Men i Ekne finner vi enda en formasjon som lokalkjente kaller Nonsåsen,det er den høyeste del av åsen SV til VSV for Ner-Falstad. Åsen er ikke navn-satt på noe offisielt kart. Formasjonen ligger parallelt – men atskilt – fraNonsheia på rektangelkartet og Nonsåsen på N50-kartet. Retningen fra nåvæ-rende bebyggelse på Ner-Falstad stemmer i dag ikke med nonretning, men detkommer av at bygningene ble flytta etter brannen i 1895 (som antydet underpkt. 5). Det utelukkes at denne Nonsåsen kan knyttes til middelalderkirke, denlå ved Gevik.

Innunder denne åsen lå husmannsplassen Nonsåsen, og i framkant av dennelå åkerteigen Nonsaunet.

(Som et supplement nevnes at åskammen sør for Ner-Falstad ble kaltMiddagsåsen, og husmannsplassen nedunder denne het også Middagsåsen,som en klar parallell til husmannsplassen Nonsåsen. Ingen av disse navna harvært med på offisielle kartverk, men finnes på et gammelt teigkart for Ner-Falstad.)

Nonsskola SV for ytre FinsvikSom solemerke for non er Nonsskola (Nonsskaret) bare synlig fra denne går-

den. Det er usikkert hvor gammel gården er, om det har vært busetting her førreformasjonen. Men jeg regner det som usannsynlig at det skal ha vært kirke-sted eller pilgrimsvei her. Jeg velger å tru at navnet på Nonsskola rett og sletter tatt i bruk som solemerke for måltid.

I forlengelse av retningen fra Finsvik til Nonsskola ligger det ei lita myr somkalles Nonsmyra (ref. 3). Den er ikke synlig som solemerke, og er pr. i dag pådet nærmeste gjengrodd. Myra har helt klart fått sitt navn på grunn av nabo-skap med Nonsskola.

Nonshaugen ved Vollan i FrolDet var Leif Kjønstad på Vollan som gjorde meg oppmerksom på dette non-

merket. Peter Grevskott fortalte en gang at det i Kleivåsen i retning NØ fra denneNonshaugen er en formasjon som kalles ”katolikk-kjerka”. Det er ikke gjort funnsom tyder på at det har vært kirkested her. Det er mest sannsynlig at Nonshaugenvar non-merke for den gamle bebyggelsen på Grevskott.

Nonsåsen nord for Banmyra i FrolDenne Nonsåsen ligger sør for Rinnan, like nord for skytebanen på Banmyra.

Åsen ligger i entydig non-retning for det gamle Halle kirkested i Verdal. Hersynes det å være klar sammenheng med middelalderkirke og pilgrimsvei.

Oppe på platået ved toppen av denne Nonsåsen finner vi Nonsmyra. Myraer i dag grøfta og på det nærmeste tørrlagt. Den er ikke synlig som solemerke.

144

Myra har fått sitt navn fordi den ligger på Nonsåsen (jfr. Nonsmyra vedNonsskola ovafor Finsvik).

Nonsklumpen i Hårskallen, Nonsknoppen mot Verdals-Grønningen ogNonshaugen SV for Risvolvollen.

Hummelvold beskriver en del av pilgrimsveien fra Stiklestad til Nidarosslik (sitat fra ref. 1):

Fra Tromsdalen gikk veien syd/sydvestover på vestsiden av Skoddeberget ogMunkebyvola til Munkebysæter. Sydvest for denne ligger Nonsklumpen 610m.o.h. Etter Non-namnet å dømme, har det her stått ei lita kjerke/overnat-tings-hus. Ca. 6 km øst for Munkebysæter ligger Nonsknoppen 664 m., noesom viser at det har kommet en pilegrimsvei fra Jämtland og gått sammen medveien fra Munkebysæter. Denne går sydover på østsiden av Heglesvola ogGrytvola, Klipvola og Risvola til Risvollan som har Nonshaugen 450 m i syd-vest. Et nytt bønne- og overnattingssted på veien.

Derfra er det striplet inn på kartet en gang og ridevei etter høydedragetmellom Vigda og Forra, ned mot der Vigda går inn i Forra og følger denne nedtil Ådal gamle kjerketomt. Olaf Aadal fortalte at det var kommet pilegrimsveiøst fra Jämtland til Fundsjøen, etter Fundsjøveien til Risvolvollen, der dengikk sammen med den før beskrevne veien fra Munkebyseter til Aadalen kjer-ketomt.

Fra Halle kirkested. Nonsåsen i bakgrunnen til venstre for støtta.

145

Nonsklumpen, Nonsknoppen og Nonshaugen er typiske solemerker for hen-holdsvis setrene Munkbybustaden, Stuskinnvollen og Risvolvollen. Av hensyntil seterdrifta var det selvsagt overnattingshus her. Men ut over at det eksiste-rer non-merker for disse setrene, finnes det ingen indikasjoner eller tradisjo-ner som vitner om kirkesteder. Det må tilføyes at her som ellers har veileienei fjellet ikke oppstått som pilegrimsveier. I dag vet vi at det etter forholdene varutstrakt samferdsel bl.a. i forbindelse med jernvinne i området lenge før kris-ten tid (ref. 5). Vi finner spor av bygninger for drift av anlegget, og det var sik-kert mulig å overnatte for veifarende.

Nonsberga i Nordhalla av Brekkammen i Markabygda. Dette er solemerket for non i Hjelmen og/eller Knipenberg. Her har vi ingen

kunnskap eller sagn om kirkesteder eller pilgrimsveier.

8. Sammenstilling av kirkesteder og non-merkerKirke, kirkested Non-merkeVang (Åsen), kirkested kanskje fra ca. 1200. Ingen kjenteLo (Åsen), kirkested fra ca. 1250 Ingen kjenteÅsen (nåv. kirke), kirkested fra 1858. -Hallan (Markabygda), kirkested fra tidlig kristen tid Ingen kjenteMarkabygda, kirkested fra 1886 -Ekne gl. kirke (Gevik),kirkested fra tidlig kristen tid Nonsåsen S for LangfalletEkne (nåv. kirke), kirkested fra 1892 -Veie, kirkested fra 1200-tallet? Ingen kjenteSvendgård, kirkested fra 1200-tallet? Ås ovafor Nonstad (tvilsom!)Hove (Skogn), norrønt gudehov, senere kirke? Ingen kjenteAlstadhaug, bygd ca. 1150, kanskje kirke fra 995/1000. Ingen kjenteLevanger, sikkert kirkested fra ca. 1150,kan være eldre. Ingen kjenteGeite, usikkert. Ingen kjente, men Høgberget

kan ha vært ”Nonsås”.Munkeby, kloster/kirkested fra før 1180 Ingen kjenteOkkenhaug, kirkested fra 1893 -Reistad, sannsynlig kirkested ved ”pilgrimsleia”. Ingen kjenteGustad, usikkert, ref. 5 Ingen kjenteYtterøy kirke på Eid, bygd før 1432, trolig mye eldre Ingen kjenteRøvik, kirkested fra tidlig kristen tid Ingen kjenteHalle/Hallan (Verdal), kirkested fra tidlig kristen tid Nonsåsen N for BanmyraBlanka (Åsen sørfjell), sagn om kirke, ikke påvist Ingen kjente Katolikkjerka, trolig navn på terrengformasjon I tilfelle kirke:

Nonshaugen ved VollanKjerkmyra v/Almlia. Ikke påvist eller dokumentert kirke Det finnes formasjon som

kan passe.Non-navn uten tilknytting til kirke eller kirkested.Nonsmyra N for Banmyra (S for Salthammer)

146

Nonsåsen i Ekne, trig.pkt. (ikke non-merke for noe som helst!) Nonsåsen ovafor Ner-FalstadNonsåsen, husmannsplass under Ner-FalstadNonsaunet, åkerteig Ner-FalstadNonsskola, FinsvikNonsmyra ovafor ytre FinsvikNonsklumpen i HårskallenNonsknoppen mot Verdals-GrønningenNonshaugen ved RisvolvollenNonsberga i Brekkammen (Markabygda)

9. Kirkesteder uten non-merkeJeg har vært på samtlige av de nevnte kirkestedene, og for mange av dem

er det vanskelig å finne en typisk formasjon som non-merke. Like fullt kan deha hatt sitt lokale solur, som f.eks. skyggen fra et tre eller en stokk (jfr.”Timstokkhaugen” på Munkrøstad, eller mest kjent er vel statuen av OlavTryggvason på torget i Trondheim).

10. KonklusjonRundt om i landet finner vi en rekke non-navn som bevislig er knytta til kir-

kesteder og pilgrimsveier. I Levanger finner vi likevel bare to klare eksemplerpå slik sammenheng:

- Ekne gamle kirke på Gevik, med Nonsåsen sør for Langfallet. - Halle/Hallan kirkested i Verdal, med Nonsåsen ved Banmyra i Levanger. Ut over disse to eksemplene er sammenhengen mellom non-merker i

Levanger og mulige kirkesteder og pilgrimsveier mer eller mindre tvilsomme. Her må vi likevel ta forbehold om at non-merker for flere kirkesteder kan

være gått ut av bruk allerede ved svartedauen eller senere opp til nyere tid.Men de fleste non-merkene som vi kjenner i Levanger ligger slik i terrenget atde ikke kan knyttes til kirke, pilgrimsvei eller annen veilei.

Middelalderens Ekne kirke (ved Gevik) ligger utafor det vi normalt oppfattersom pilgrimsvei, men kan ha fungert som ”pilgrimskirke” for sjøfarende pil-grimer. Det samme kan være tilfelle for kirkene på Ytterøy.

Men sikkert er det at munkene på Tautra brukte kirka ved Gevik til både bønnog overnatting når de inspiserte de mange eiendommene som de rådde over idistriktet.

Referanser:1. Olav Hummelvold: Non-namnene, pilgrimskjerker og pilgrimsveier (1987).2. Jakob Komissar: Brev til artikkelforfatteren datert 21.12.1994.3. Jostein Finsvik: Finsvik (1990).4. Nils Hallan: Skogns historie, band IV A. (1964).5. Olav Skevik: Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600. (1997). 6. Birger Johannesen/Henrik J. Sandstad: Ytterøy, Trondheimsfjordens perle. (1995).

147

Leif Kjønstad:

En skiløper krysser sine spor

Tredobbelt verdensmester Gjermund Eggen er en av mange kjendiser somhar røtter i Levanger. I så måte krysset skiløperen sin tippoldemors spor, da handeltok i Nessegaloppen tidlig i andre halvdel av 60-tallet.

Fra slektshistorikeren Gunnar Kolstad i Trysil kom det for ei tid tilbakespørsmål om folk fra Trysil som flyttet til Levangerområdet tidlig på 1800-tal-let. Blant annet har det latt seg finne ut at tre brødre fra Trysil bosatte seg påen liten odde i Fersvatnet. Odden ble også kalt Trysilodden på folkemunne ogstår faktisk på kartverk den dag i dag. De tre brødrene ernærte seg av fiske ogfangst i det jakt- og fiskerike området. Andre som kom til dette området varMarthe Olsdatter Torgals fra Trysil, som sammen med ektemannen Hans OlsenTuven Elverum bosatte seg på Ferstangen. De tok Ferstangen til navn etterstedet. Hans Olsen Ferstangen ble oppsynsmann hos svensken Peter Stalin,som hadde kjøpt opp skogeiendommer ved Færen for uthogst. Han bygde ogsåsagbruk i Langsåa. Trelasten kjørte den foretaksomme svensken fram tilFersoset, videre til Levanger, hvorfra lasten ble skipet til England og Nederland.Det er sagt at så mye som 30 – 40 hester deltok i den strevsomme transportentil Levanger.

Marthe og Hans Ferstangen fikk tvillinger 28. januar 1806. Tvillingene bleheimedøpt og senere døpt i Levanger kirke palmesøndag 30. mars 1806.Navnene ble Mette og Maria. Håndskrifta til fadderne i kirkeboka er utydelige,men de har latt seg identifisere som Gunder Lian, Halvor Okkenhaug, GjertrudGeitesvald, Ragnhild Sæther, Nils Væråsen, Peder Brusve, MargreteTorsteindatter og Magnhild Hansdatter. Fadderne var ikke slektninger avFerstangen, men øyensynlig tatt ut av presten.

Moren til tvillingene døde, uten at jeg har klart å fastslå dødsdato. Hva somsenere skjedde er dog dramatisk nok. For utpå vårparten 1811 satte HansFerstangen sine to barn oppi en skikjelke for å ta dem med til Trysil, hvor dekunne oppfostres hos morens slektninger. Skituren ble svært dramatisk. For påveien over fjellet – på denne tiden gikk ferdselen over Selbu – oppdaget Hansat han hadde mistet en av tvillingene. Med bange anelser måtte Hans snu oggå tilbake i ”bakfærene” og se om han fant henne. Hans kunne ikke da vite athun fortsatt levde, etterlatt som hun var i snøen. Man kan lett tenke seg den uroHans måtte føle fram til han fant jentungen. Heldigvis gikk det bra og jentene

148

kom trygt fram til folket sitt i Trysil.Tvillingene Mette og Maria vokste så opp i Trysil, og begge ble gift i 1830.

Maria ble gift med Halvor Olsen Strandvold, de reiste senere til Amerika medbarn og barnebarn i 1868. Maria døde 13. januar 1896, nesten 90 år gammel.Det er ca. 700 etterkommere av Maria og Halvor Olsen Strandvold i Amerika.

Mette ble gift med Gjermund Gjermundsen. De ryddet gården Egga iEngerdal, ca. 4 mil fra Trysil. Mette og Gjermund er tippoldeforeldre til desenere så berømte tvillingbrødrene Jo og Gjermund Eggen. Mette døde 9.februar 1885.

Gjermund ble som de fleste vet tredobbelt verdensmester på ski i 1966.Gjermund f. 1941 er gift med Anne Dagmar Andreassen fra Tromsø. Sammenhar de tre barn og tre barnebarn. Gjermund driver i dag med sau og turisme pågården Egga. Han er også guide for bussturer som besøker Engerdal og Trysil.

Det er store barne-flokker i Eggen-slekta, så slekta erblitt meget stor,over 1000 i Trysilog Engerdal. Og deer flinke til å hedreforfedrene ved åbruke de gamlenavnene. Navn somgår igjen i slekta erGjermund, Hans,Mette og Marthe.Anne Dagmar ogGjermund har selven datter som heterMette, etter den eneav tvillingene påskikjelken til HansFerstangen.

Om sine besøk iLevanger og påNesset i forbindelsemed de årligeNessegaloppene for35 år siden sierGjermund Eggen:Nessegaloppen varhøydepunkter påGjermund Eggen med premiehesten Nessegaloppen.

149

slutten av hver skisesongi mine aktive år. Det fineskimiljøet på Nesset ogde trivelige og alminne-lige folkene jeg ble kjentmed, har gjort varig inn-trykk. Og ikke minst hus-ker jeg Trøndersoddenpå Håa hos Jenny ogLars Lie, sier den tre-dobbelte verdensmeste-ren Gjermund Eggen.

Kilder:Gunnar Kolstad, TrysilEmil Trøbakk, MeråkerGjermund Eggen,EngerdalKirkebøker for Levanger

Vinner av Skalltrampen i 1967. Kransoverrekker erSigrun Røstad.

Kunstneren Finn Moen, Trysil, har laget akvarellen av skituren fra Ferstangen tilTrysil.

150

151

Johannes Vongraven:

Nils Hallan23/12-1926 – 5/1-1997

Området som Levanger kommune dekker er heldig som har hatt lokalhis-torikerne Arne Vestrum, Martin Sivertsen, Nils Hallan, Julius Bye, MarieFinsvik, John Sørmo, Asbjørn Eklo og ikke minst den i dag aktive Ivar Berre,som foregangsmenn i arbeidet med å levendegjøre og å bringe nær og fjern for-tid inn på bordet til oss. Arbeidet med lokalhistorie er en viktig del i forstå-elsen av vår egen plass i tiden.

For min egen del har jeg begjærlig lest bøkene i serien om Skogns historie,og prøvd å forstå så mye som mulig. Særlig har Nils Hallans to bøker impo-nert. En kan sikkert si at for eksempel Marie Finsvik ikke hadde de sammemulighetene som Nils Hallan til å komme nær kildene. Men Nils Hallans even-tyrlige mengde av opplysninger, refleksjoner og logiske slutninger og hansevne til å sette viktige hendinger inn i lokal sammenheng, og å utnytte aller-ede tilgjengelige kunnskaper, for deretter på en forståelig måte å kople dissetil lokalsamfunnet, har imponert meg og mange andre.

Jeg hadde et fjernt forhold til personen Nils Hallan. Besøk av hans to døtrevåren 2003 rettet noe på dette. Takk til Turid og Berit for opplysninger ombestefar og far og om ærlig åpenhet. Jeg hadde oppfattet at Nils i de sisteårene av livet var syk. Mannen som hadde skaffet lokalsamfunnet i Skogn enveldig historisk plattform mistet i sine siste år skaperkraften. Men fremdelesligger utrykte lokalhistoriske arbeider av Nils Hallan tilgjengelige. Takket væreArnold Dalen og velvilje fra Turid Hallan Buarøy vil en del av hans etterlattepapirer bli å finne i Levanger biblioteks lokale arkiv.

Jeg såg annonsen om dødsfallet i 1997 og leste professor Jørn Sandnes’vakre in memorian i Adresseavisen. Videre registrerte jeg at ”Nordtrønder-pressen” var uten minneord om vår fremste lokalhistoriker.

Årboka for Levanger Historielag 2003 får rette på dette. For å komme “littunder huden” på fenomenet Nils Hallan følger en artikkel av hans gode vennog hjelper Jørn Sandnes, og etterpå datteren Turids dypt personlige minnerom sin far.

Jeg har ofte sett Nils Hallans humoristiske side er blitt framhevet. I fest-skriftet til hans 65-årsdag i 1992 (initiativtakere var hans ”elever” GuldbrandAlhaug, Kristoffer Kluken og Helge Salvesen) står det i innledningen: Nils

152

var det motsatte av en friluftsmann. Under en befaring kom de til en bekk, ogNils nektet å gå over. De måtte tilslutt bære han, og da kvad han: ”Gutar,- betrebyrdi de ber ikkje i bekken enn mannevit mykje”.

Jørn Sandnes:

Nils Hallan 1926-1997

Nils Hallan døde 5. januar 1997, kort tid etter at han hadde passert 70 år. Medham mistet norsk - og nordisk - onomastikk en begavet og original personlig-het.

Nils Hallan var født på Levangerneset i Skogn, i beskjedne økonomiskekår. Faren, Nelius Hallan, var en velkjent person i distriktet, aktiv i lokalpoli-tikken og levende kulturinteressert.

Nils gikk først på skole på Levanger, kom så mot slutten av krigen tilSteinkjer landsgymnas, språklinjen selvfølgelig, og tok artium der i 1945. PåSteinkjer lærte jeg ham å kjenne. Vi gikk riktignok ikke i samme klasse, menhadde en del felles interesser. Det stod alt den gangen en viss nimbus om NilsHallan på grunn av hans uvanlige kunnskaper i språk og historie og hans, mildtsagt, likegyldighet overfor realfag og naturvitenskap: Hvorfor kaste bort tidapå slikt? var synet hans.

Nils Hallan ved minnesmerket over Ivar Aasen i Volda 1979.

153

Seinere gikk Nils Hallan lærerskolepå Levanger. Det var nok en kombina-sjon av helsemessige problemer og øko-nomi som gjorde at han ikke fikk studertfilologi ved universitetet, slik han visst-nok hadde tenkt seg. Men kanskje haddeogså et embetsstudium blitt for fasttøm-ret for ham. Hallan trivdes best med denHumboldtske fulle «Lehr-, Lern- undForschungsfreiheit.»

I stedet kom han til å arbeide dels somlærer og dels som journalist i «Arbeider-Avisa» i Trondheim. Der i byen slo hanseg ned, stiftet familie og gikk etter hverti gang med bygdebokarbeid og kultur-historisk-språkvitenskapelige studier oggransking på bred front. Han skaffet segetter hvert en imponerende boksamlingog hadde stor sporsans på dette områ-det. Som resultat av et lokalhistorisk opp-drag kom i 1959 Hemneboka, allmenn

bygdehistorie fram til år 1700, et arbeid som skiller seg klart ut fra det storegross av slike bøker ved sitt vitenskapelige nivå, selv om boka er noe ujevn.

I 1964 kom så Skogn historie, den allmenne bygdehistorien fram til 1600-tallet for heimbygda Skogn (med Frol og Levanger). Her står Nils Hallan framsom en fullbefaren lokalhistoriker. Boka er full av skarpsindige iakttakelser oghar bredt kulturhistorisk perspektiv. Samtidig med at Hallan var i gang meddenne boka, arbeidet jeg selv med Namdalens historie til år 1600 og bodde iKiel. Vår faglige korrespondanse i disse åra, som jeg nå har gravd fram, omfat-ter et par hundre maskinskrevne A4-sider, mest fra Hallans side.

Under arbeidet med Skognaboka begynte Nils Hallan for alvor å fordype segi stedsnavn, og særlig da som kulturhistorisk og bosetningshistorisk kildema-teriale.

Fra denne perioden stammer to omfattende manuskript av Hallan, det eneom aun-navna i det gamle Skogn, utarbeidet for Instituttet for sammenlignendekulturforskning, gardsundersøkelsene, det andre med tittelen «Stadnamna iSkogn» (1961), sendt til (det som da het) Stadnamnarkivet i Oslo. Det førsteav disse er fremdeles utrykt, det andre er nå - omsider - trykt, i Årbok for Nord-Trøndelag historielag, årgangene 1994 og 1995. Til sammen gir disse to arbei-dene kanskje det beste helhetsbildet av Nils Hallan som navneforsker, noe jegskal komme tilbake til nedenfor.

Nils Hallan var også opptatt av materiell kultur og kulturvern. Han søkte bl.a.

Nils Hallan ca. 1950.

154

stillingen som fylkeskonservator i Nord-Trøndelag, og i åra 1967-1974 varhan konservator ved Rana museum. Etnologien kom i disse åra mer i forgrun-nen i hans faglige arbeid. Ordgeografi var ellers et spesialfelt han ble svært opp-tatt av. Oskar Bandle var en favoritt og inspirator på dette området.

På grunn av sin manglende formelle utdannelse hadde Nils Hallan vissevansker med å få faste vitenskapelige akademiske stillinger på et nivå somsvarte til hans reelle kvalifikasjoner. I 1976 ble han imidlertid statsstipendiatmed historiske og språklige granskinger som hovedområde, og med formell til-knytning til Historisk institutt og Nordisk institutt ved Universitetet i Trondheim.Dette ble hans ankerpunkt og virkeområde helt fram til begynnelsen av 1990-åra da helsa tok til å svikte, slik at han de siste fire-fem åra ble bundet til rul-lestolen, og på slutten kom i pleie på sykehjem.

I åra som statsstipendiat fortsatte Hallan sitt granskingsarbeid innenforområder som dialektologi, etnologi, onomastikk, norsk historie og lappologi.Han reiste en god del, hadde et vidt kontaktnett og deltok bl.a. på norske ognordiske navneforskerkongresser og -seminarer. I slike sammenhenger ble hangjerne mer aktiv jo lenger det led på natta, til hugkveik og glede for sine omgi-velser. Men ikke minst var han i disse åra en raus rådgiver og inspirator formange unge forskere innenfor en rekke fagområder. På kantinen trivde hansærlig godt i slike sammenhenger.

Nils Hallan hadde enorme kunnskaper, bl.a. språkkunnskaper. Han lesteikke bare latin, gresk og germanske språk, men også f.eks. slaviske som polskog russisk. De to siste lærte han seg, etter hva han selv sa, mest ved å lesebibelen på disse språka. Ensidig og lite ajourført språk? Jo da, men det varheller ikke det dagsaktuelle samtale- og mediespråket Hallan var mest opptattav, derimot de språkhistoriske og etymologiske sammenhengene.

Skognaboka hadde vært en kraftanstrengelse og utholdenhetsprøve for NilsHallan. Da han var ferdig med den, husker jeg han sa at han ikke mer skullearbeide i det store formatet. Han holdt ord. Den kvasse, frittstående enkeltar-tikkelen, der han bombarderte et avgrenset problem fra ulike sider, full avkunnskap, originale ideer og innfall, ble på en måte Hallans varemerke.

Denne artikkelen min skulle vel sette navneforskeren Nils Hallan i sentrum.Men å behandle den siden av hans virksomhet helt isolert fra alt det andre

ville gi liten mening og ikke være i Hallans ånd. Men nå litt mer spesifikt omHallan som navneforsker. Her kan en kanskje si at han trer fram i to skikkelser:for det første i korte, idérike artikler om enkeltnavn (se avsnittet ovenfor), fordet andre i mer omfattende arbeider, der stedsnavn blir drøftet, tolket og utnyt-tet som kildemateriale i kulturhistorisk og bosetningshistorisk sammenheng.

Den første typen er vel det de fleste forbinder Hallan med, og der han knaptovergås av noen annen norsk navneforsker. Et eksempel: I «Det gamle nam-net på Snåsavatnet» fra 1975 påviser han, utover all rimelig tvil, takket være

155

sin sporsans, sin idérikdom og kombinasjonsevne, at det gamle, primære sjø-navnet har vært Kudulen (av eldre *Kvi∂ull). Dette ut fra skriftformer på sven-ske kart fra 1600-t. og en del lite kjente norske kilder. I 1978 går han inn påbygdenavnet Kall i Vest-Jemtland, i 1983 drøfter han lokalnavnet Tevet, i 1989,i et av sine siste trykte arbeider øynavnet Tarva. Selvsagt kan han skyte feilenkelte ganger - han snakket ofte om betydningen av «der Mut des Fehlens».Mange vil vel f.eks. tvile på hans forklaring av navnet Tarva som «øya dersjøfarende går på land for å gjøre sitt fornødne når de er trengende.» Jeg er ogsåskeptisk til hans tolkning av gårdsnavnet Austrått i 1976 som «den østligeeiendommen, dvs. gården i øst.» En slik bruk av 'eiendom' i betydningen 'gård'er etter min mening preget av romerrettslige eiendomsbegreper, som førstbegynte å gjøre seg gjeldende her i landet på 1100-, 1200-t. Da bruktes forøvrigeign f. Da gården Austrått fikk sitt navn langt tilbake i førkristen tid, var en slikbruk av 'eiendom' neppe aktuell. Men uansett er slike artikler av Hallan alltidspennende og stimulerende lesning.

For den som vil lære Nils Hallan bedre å kjenne som navneforsker, få tak ihans grunnholdninger og teoretiske ståsted, er det nyttig å gå til den andretypen av hans onomastiske arbeider, der han innenfor en videre ramme utnyt-ter og tolker stedsnavn.

Kanskje ingen steder kommer hans syn klarere fram enn i det alt nevnte arbei-det om «Stadnamna i Skogn» fra 1961. Her drøfter han gamle gårdsnavn ogandre stedsnavn i Skogn ut fra et grunnsyn som jeg vil kalle materialistisk-kul-turhistorisk. Stedsnavn er «storkna nemningar», og de er «truverdige vitne».De aller fleste av dem er blitt til ut fra økonomisk-næringsmessig virksomhet.Førsteleddet i gårdsnavnet Troset er ifølge Hallan (som også Rygh) et elvenavnTro- (gno pró f.), og Hallan knytter navnet direkte til gammel næringsvirk-somhet. Hit drev bøndene krøttera for å vatne dem, derav navnet. På sammemåte regnet han med at et annet setr-navn, Tunnset, har navn etter «ei tunne,som dei har leidd vatnet borti». Et navn som Reinåsen skal etter dette synet ikkeforklares bare som en ås der det var mye rein, men der reinen ble fanget. Navnetskal altså forstås økonomisk, ikke blott og bart økologisk. Går en fra Hallan tilf.eks. Magnus Olsens syn på elvene som det levende i naturen, med navn ettersærtrekk, etter låt, farge osv., så blir forskjellen stor. Hva en nå mener omMagnus Olsens lyrisk-poetiske syn, så kan vel heller ikke Hallans oppretthol-des fullt ut.

Nå må det legges til at det er tvilsomt om Hallan selv seinere holdt fast påalle sider ved sitt teoretiske grunnsyn fra 1960-åra. Han var ikke av dem somaldri skiftet mening. Tydelig kommer også dette fram i hans syn på sørsa-menes eldre historie, et felt der han ryddet opp i mange tvilsomme navnefor-klaringer og -identifikasjoner, særlig fra Knut Bergslands side (til tross for atHallan langt på veg støttet Bergslands generelle syn på sørsamenes tidlige his-torie i Trøndelag).

156

Nils Hallan var svært opptatt av framtida for norsk navneforsking. Det kom-mer f.eks. klart fram i en kritisk artikkel i Heimen for 1975 om «Norsk stad-namnvitskap i dag og i morgon.» Han var en av de fremste pådriverne i arbei-det for å få i gang Namn og Nemne og «Norsk namnelag», og han skrev en inn-siktsfull og perspektivrik artikkel om Oluf Rygh i Namn og Nemne 1984, « OmOluf Rygh på 150-årsdagen». Den fantasirike Nils Hallan hadde ingen pro-blemer med å forstå og verdsette den nøkternt vitenskapelige Oluf Rygh.

Da Nils Hallan fylte 65 år i 1991, fikk han et digert festskrift (550 sider) frakolleger og venner innenfor en rekke fagområder. Dette forteller noe om hansposisjon som allsidig humanistisk forsker. Svenske kollegers anerkjennelseframgår også av at Nils Hallan var innvotert som medlem av Kgl. SkytteanskaSamfundet i Umeå og av Kgl. Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, der han ogsåmottok en pris for sin språkvitenskapelige forskning.

I festskriftet til Hallan vil en finne en bibliografi over hans omfattende viten-skapelige forfatterskap. Denne bibliografien gir også nærmere opplysninger omde enkeltarbeidene jeg har nevnt i denne artikkelen og hvor de fins trykt.

(Artikkelen er tidligere trykt i “Namn og Nemne” nr. 14-1997.)

Turid Hallan Buarøy:

Noen minner om pappa

Jeg ble født 8. november 1953. Det året falt den datoen på farsdagen. Pappagikk på lærerskolen på Levanger og bodde hos bestemor og bestefar. Mammavar i Trondheim hos sine foreldre i forbindelse med fødselen. Da fødselen varvel overstått, ble det sendt telegram til Levangernesset med beskjed (ingen avfamiliene hadde telefon den gangen). ”Nei, da vart det vel stas!” fortalte beste-mor meg senere.

Foreldrene mine bodde litt til og fra, til pappa var ferdig med lærerskolen.Deretter overtok de halvparten av mormor og morfars firemannsbolig påSingsaker i Trondheim, og der vokste jeg og min 3 år yngre søster opp.

Vi hadde en liten leilighet på to rom og kjøkken i første etasje. Det jeg hus-ker best når jeg tenker langt, langt tilbake, er pappa som sitter i stua og skri-ver på maskin. På skrivebordet ved siden av skrivemaskinen lå alltid pipa ogen pakke Tidemanns gul nr. 2 klar, dessuten Domen kokesjokolade (som vi kaltenenne-bit i alle år) og en kopp kaffe. Stua var full av røyk. Han skrev mye påmaskin – ofte til langt på natt – dette var nok den perioden han jobbet med byg-deboka for Skogn, har jeg skjønt senere. Hver ettermiddag skulle han sovemiddag, minst et par timer, da måtte han ikke forstyrres! Midt oppe i detteskulle det leves et familieliv… Det var jamen godt vi hadde stor hage, og en

157

snill mormor i den andre delen av huset.Jeg kan huske bare en gang at mamma torde å vekke han i middagshvilen.

Det var da de meldte på radioen at president Kennedy var myrdet.Pappa var oppslukt av arbeidet sitt og hadde ingen interesse for vedlikehold

av hus og hage. Dette førte til mye frustrasjon fra mormors side. Hun var blittenke, og hadde nok håpet på at de skulle dele på ansvaret med huset, men detvar umulig å få pappa med på det.

Mine foreldre var svært forskjellige, og det var mange konflikter oppgjennom. Dessuten var pappa en streng far, ja, noen ganger rett og slett urimelig,syntes jeg.

Men det er hyggelige minner også. Han hadde en sterk humoristisk sans, ogsatte pris på en god spøk. Han var glad i sang og musikk, og likte å høre på radio.Faste programmer var i allefall ”Lørdagskveld i Store studio”, ”Søndagsposten”og ”Ønskekonserten”. Da satt vi gjerne rundt radioen alle sammen.

Og han var meddelsom – han likte å fortelle for oss hvis han kom hjem oghadde opplevd noe ekstra ute.

Jeg klarte meg godt på skolen, og pappa var stolt av det. Jeg likte også å opp-tre på skoleavslutninger med skuespill og sanger. Ekstra kry var han den gangenhan hadde øvd inn Taubes vise ”Brevet från Lillan” med meg, og jeg sang denmed stor suksess på sommeravslutningen. Det kan vel ha vært i 4. eller 5.klasse.

Da jeg var ferdig med 7. klasse flyttet vi til Mo i Rana. Pappa hadde fått jobbder som museumskonservator. Det var en stor overgang for oss. Vi fikk bedreøkonomi, og en romsligere og bedre leilighet. Men mamma og vi jentene leng-tet fælt til Trondheim de første årene. Vi ble der i 7 år. Jeg fikk gode venner etter-hvert, og trivdes som fisken i vannet de siste årene på gymnaset.

For pappa var det også aktive år, med interessante utfordringer. Det var i løpetav disse årene at han begynte å reise mye i feriene, fortrinnsvis til Øst-Europa.Han kom alltid oppglødd hjem fra slike turer, og sendte oss mange kort under-veis.

Men i løpet av de siste årene i Rana savnet han venner og fagmiljøet iTrondheim sterkt, og i 1973 flyttet familien tilbake til Trondheim. Da var jegblitt student, og flyttet for meg selv på hybel.

Jeg tror jeg kan si at det var først i voksen alder at jeg fikk et skikkelig godtforhold til pappa. Han var jo ingen familiemann i vanlig forstand, og derfor blehan litt fjern og vanskelig å forholde seg til for oss barn. Det meste hjemmeskjedde på hans premisser. Han var nok glad i oss, det er jeg sikker på, men dethan drev med, kom alltid foran alt annet.

Men da jeg studerte i Trondheim, fikk han et engasjement på universitetetder, og vi møttes fast til lunch på kantina et par ganger i uka. Det var kjempe-koselig og noe jeg alltid så fram til!

Enda hyggeligere synes jeg vi fikk det sammen etter at jeg hadde fått min

egen familie og hadde flyttet til Drammen. Han besøkte oss så ofte han kunne,og viste stor glede over de tre barnebarna!

Midt på 80-tallet var jeg altså travel småbarnsmor. Da spanderte han enukes tur til London på meg. Vi reiste sammen i månedsskiftet mars-april, ogfikk noen hyggelige og innholdsrike dager sammen. Vi hadde gjensidig gledeav å være sammen med hverandre den uka. Ja, så hyggelig var det at han sta-dig foreslo at vi skulle dra til Paris året etter…. Men det ble det ikke noe av.Allerede på Londonsturen merket jeg at han ikke var i god form, og året ettervar han så redusert at noen reise ikke var til å tenke på.

Til slutt vil jeg nevne alle kortene og brevene han skrev til søsteren min ogmeg, både når han var ute og reiste, og etter at vi hadde flyttet hjemmefra.Med god og stødig håndskrift skrev han mengder av lange innholdsrike brev– alltid i en hyggelig tone, og ofte veldig humoristisk. Telefon brukte han lite,og e-mail var ikke kommet på moten for alvor mens han levde, men gode,gammeldagse brev gikk i en jevn strøm mellom oss.

Jeg har oppbevart mange av dem han skrev, og de er en skatt å ha.

158

159

Asbjørn Andresen:

Gustav HaugenHan vart født på Vensethaugen i året 1873. Der vaks han opp sammen med

sin to år yngre bror Paul. Alt i tidlig voksen alder viste de to brørne forskjellig interesser. Noe som

staket ut livet framover for dem i yrkeslivet. Paul valgte å bli handelsmann.Sammen med Gustav Hallan startet de butikk i storstua på Ytter-Hallan. Morentil Gustav, hu Sara, var den som tok seg av den økonomiske styringa av butik-ken med den erfaring hun hadde. Gustav og Paul skilte lag, og Paul startetegen forretning i Levanger. Visstnok en periode også i Trondheim.

Så var det Gustav.I ungdomstida var han hjemmeværende og drev som møbel- og bygnings-

snekker, til dels også som smed. I tidlig alder viste han

uvanlig gode evner somhandverker, og også somoppfinner.

Som 13-åring laget hansmå barnesykler til barnai nabolaget. Syklene varstort sett av tre, men peda-lene og hjulene var avjern. Istedenfor kjedebrukte han taug. Da hanvart eldre laget han kunst-ferdige ting av tre. PåMølnå hos hans barnebarnGustav henger et stortentre-speil med ei riktutskåret ramme. Han varikke mer enn 16 år da hanlaget dette.

Gustav vart gift medLise Edvartsdatter Stor-

Gustav kjører i sønnen John sitt bryllup. På fangettil mor Lise sitter dattersønnen Rolf Søraker.

160

mo. De kjøpte da Mølnågard. Der så Gustav storemuligheter i elva somrann like forbi husa pågarden. Ikke bare så hanmulighetene, men hanutnyttet dem også.

Det første han gjordevar å skifte ut den lillegardskverna i en storbygdemølle med en skik-kelig turbin nede i elva.Der det fra før av var eilita gardssag, bygde hanet større sagbruk og dreivmed leiesaging for nabo-ene. Da også med turbin-kraft fra elva.

Da kvernbruket var pådet største var det femmann som arbeidet påskift slik at mølla gikkdøgnet rundt. Men detvar et problem; det varikke bilvei helt fram tilgarden. Men likevelkjøpte Gustav en person-bil, en Ford 1919 modell.

Denne hadde han parkert ved stranda nedafor Stormo gard. Da måtte hanro over til Mølnå. Han kjøpte da en stor motorbåt, 20 fot lang, til denne trans-porten. Denne båten gikk da også som rutebåt fra Mølnå to ganger i veka tilHusbylandet i Åsen, langs de to vatna Movatnet og Hoklingen.

Fra Husbylandet kunne de som reiste gå fra Husby ned til Hopla, og dravidere med lokalbåten til Trondheim.

Først i 1928 vart det bilvei fram til garden. Han solgte da båten og kjøptelastebil for transport av korn fra gardene i Skogn, med retur av mjøl. Han skif-tet til større lastebiler flere ganger. Han hadde også fast sjåfør på bilene.

Så tidlig som i 1910 var Gustav ute i Åsen og så på at det var flere kraftverklangs Hoplaelva. Han fikk da også lyst til å bygge sitt eget. Og kraftverk vartdet på 18 KW. I tillegg til eget forbruk, kunne han levere strøm til naboeneMølnås og Friberg.

Men mølla, sagbruket og kraftverket tærte på vannføringa i elva. Han fikk

Kraftverk på 18 KW.

161

Mølnå gard. Gustav bygde driftsbygningen.

Storbåten full av folk på tur for å feire 17 mai. 02.

162

Gustav, Lise, Anna og John.

Sagbruket med mølla bak.

da bygd en reguleringsdam ved Håvatnet inne i Åsenfjellet. Han ansatte Kristianfra fjellgarden Vollen som damvokter. For å gi beskjed til Kristian, strekteGustav en 4 km lang telefonledning fram til Vollen. Der kunne de også kobletelefon videre over til Skjelstadmark.

Gustav måtte ofte dra til ett eller annet mekanisk verksted i Skogn ellerLevanger for å få laget ting han trengte i virksomheten sin. For å slippe reisenebygde han et lite verksted med jerndreiebenk m.m. slik at han kunne utføre sliktarbeid hjemme på garden.

Men alt dette kostet penger. I samråd med kona Lise solgte han skogen forå få balanse i økonomien.

Det de ikke visste da, var at svigerdattera Anna som vart enke, kjøpte tilbakeskogen mange år senere.

En skulle tru at en så aktiv person som Gustav ikke hadde tid til annet ennarbeide. Men han så verdien av turer i skog og mark der han kunne koble avfra alt strevet på garden. Det var ofte han slengte børsa på skuldra og dro til fjells,gjerne sammen med plogsmeden og jegeren Henrik Vinje.

163

164

Ulla Sirén:

"Nordens största konstnärinna i magi"växte upp i Levanger

Mer än etthundrafemtio år efter att boktryckare Kjølstad startade NordreTrondhjems Amtstidende år 1848 sitter en ivrig amatörforskare på KungligaBiblioteket i Stockholm och studerar microfilm av gamla årgångar av tidningenfrån 1870- och 1880-talet. En kombination av systematisk forskning, slumpoch modern teknik har lett till kontakt med bibliotekarie Sveinung Havik iLevanger. Tack vare honom har hon fått kännedom om tidningen. Med hjälp avgamla annonser börjar hon ana bakgrunden till sin mormors ungdomskarriäroch väl förborgade hemlighet.

Men låt oss börja från början:Min mormor Pauline Rasmussen f. Schmidt (1865-1944) levde ett borger-

ligt liv i Tammerfors i Finland som hustru till den danskfödde fotografen NielsRasmussen och flyttade på äldre dagar till Helsingfors. Vi barnbarn kalladehenne Bestemor men visste väl aldrig riktigt om hon var dansk, norsk ellerfinländsk. Överhuvudtaget visste vi inte mycket om Bestemors barn- och ung-dom. Ett barnbarn har berättat att han kände "i luften" att det fanns något maninte skulle tala om i Bestemors närvaro. Först långt efter hennes död börjadeett annat av barnbarnen, min bror Nils von Troil, forska i hennes livs historia.Efter hans död tog jag som min uppgift att fullfölja forskningen1. Det somavslöjades genom studier av arkiv och gamla tidskrifter var en enastående kar-riär som “Nordens största konstnärinna i magi” – en karriär som Pauline lyc-kades hemlighålla både för sina barn och barnbarn. Under åren 1883-1888 gavhon föreställningar i Sverige, Norge och Finland och recensenterna skriveröversvallande om hennes vinnande väsen och stora yrkesskicklighet. Om föres-tällningen i Sarpsborg kan vi bl.a. läsa att "Allerede efter det förste NummersUdförelse begyndte Bifaldet, der stadig blev stærkere og stærkere udoverAftenen, og da man gik derfra, var alle enige om, at der neppe tidligere optraadtnogen Trollekunstner her, som har havt en saadan Fingerfærdighed og paasamme Tid udfört Stykkerne med en saadan Eleganse som fröken Schmidt..."

I en recension från Grenmar talas om en "förste Rangs Tryllekunstnerinde,der fuldt ud kan maale sig med de störste Mestere i dette Fag, en udsögt

165

Elegance og en fast utroligFingerfærdighed".

Efter giftermålet med NielsRasmussen 1888 upphörde allaföreställningar. Eftervärldenkommer att fortsätta undraöver varför Pauline drog ettstreck över allt som varit ochdärefter konsekvent hemlighöllallt som hade med trolleriet attgöra. Hur kändes det? Vad varmotivet?

Senare generationer har haftanledning att ställa många frå-gor. En av dem är naturligtvisvad eller vem som inspireradePauline till att utveckla sinamagiska gåvor, till att ge sig ini en verksamhet som på dentiden var ytterst sällsynt blandkvinnor. På spaning efter svarpå denna fråga hamnar vi heltoväntat i Levanger.

Paulines familj bodde till attbörja med i Nordslesvig därfadern Laurids PedersenSchmidt var född. Modern,Franziska Tapper, var norska,

född i Talvik. Efter det dansk-preussiska kriget i slutet av 1860-talet, då derashemtrakter tillfallit Preussen, flyttade familjen norrut och bodde en tid iKristiania. Familjen tycks ha levt ett ambulerande liv, uppenbarligen beroendepå att fadern ägnade sig åt någon form av tivoliverksamhet. I Sverige (Luleå)och Finland (Vasa) finns uppgifter om att han sysslade med "konstkabinett",skjutbana m.m. Den yngste brodern i en stor barnaskara föddes i Härnösandår 1882. I födelse- och dopboken för Härnösands församling står emellertidantecknat Levanger som hemvist.

Vid folkräkningen för Levanger 1875 bodde familjen Schmidt vid Brogadeno 71. Sju personer tillhörande familjen Schmidt är registrerade, föräldrarnaoch fem barn. Fadern Laurids är antecknad som "handelsmann". SveinungHavik påpekar angående den handskrivna folkräkningen att Brogade 71 måsteha varit ett slags gästgiveri eller i alla fall ett stort och innehållsrikt hus medflera logerande.

Pauline – Konstnärinnan.

166

I september 1879, dåPauline var fjorton år gammal,gav den kände trollkarlenProfessor Max Alexander (fartill den likaså kände BrazilJack) två föreställningar i sta-den (Nordre TrondhjemsAmtstidende 12, 16 och 19september). I den första annon-sen meddelas: Professor MaxAlexander, Nutidens størsteMagiker, ankommer om kortTid til Levanger for at give 2overordentlige Forestillinger,som kommer at finde sted i HrSmiths store Hjørnestue tilTorvet Onsdagen den 24de ogTorsdagen den 25de September1879. Kun disse 2 Forestilling-er ville finde sted.

Høiagtelsefuldt Prof. MaxAlexander.”

Senare annonser meddelaratt föreställningarna äger rum istadens Festivitetslokale.

Osökt inställer sig fråganom Pauline redan här fickinspiration till sin kommandekarriär. Hon uppträdde bl.a. iJönköping innan hon fyllt artonår och kallades redan då "Nordens största konstnärinna i magi". Kan möjligenMax Alexander ha varit hennes läromästare? Det finns iögonenfallande likhe-ter i hans och Paulines repertoar som förefaller mer än tillfälliga.

Hos Max Alexander finner vi "Den indiska säcken", Pauline uppträdde med"Den indiska påsen eller kluk, kluk, kluk". "Det gröna huset", som var ett avPaulines glansnummer, fanns redan hos Max Alexander. En motsvarighet tillMax Alexanders "Sølvregnet i Luften" kan vara Paulines "Penningefångsten iluften eller konsten att blifva millionär", o.s.v2.

Om det är tillåtet att fortsätta spekulera kan man fråga sig om Hr Smith, äga-ren till den "store Hjørnestue til Torvet" eventuellt skulle kunna vara identiskmed Paulines far Laurids Schmidt. I folkräkningen 1875 var stavningen Smith.

Bestemor som jag minns henne.

Familjen kan ha flyttat från Brogade efter 1875, möjligen efter branden 1877.En annan annons den 2 mars 1880 visar att det under marknaden i Levangerförsiggick sådan verksamhet i "Hr Smiths lokaler ved Torvet" som kanske kanförknippas med Laurids’ senare verksamhet i nöjesbranschen i Sverige ochFinland. Här förevisades för första gången i staden "bevægelige Diorama" - vadnu det kan ha varit, men det låter som något rörligt nöje att beskåda.

Kanske kan vi åtminstone leka med tanken att Max Alexander var bekanteller vän med familjen Schmidt. Han turnerade i Norge och uppträdde redanår 1871 i Raadhussalen i Levanger.

Men Nordre Trondhjems Amtstidende har mer att berätta med eventuellanknytning till familjen Schmidt. Den 18 november 1879 finner vi följandeannons:“Theater Variete

Det berømte sydlandske Luftakrobat-, Pantomine- og Linedanser-Selskab iforening med Verdens mygeste Mand agter for første Gang hersteds at give nogleKunst-Forestillinger paa sin Gjennemreise til Petersburg. Skueplads og Tid vilnærmere blive bekentgjort gjennem Programmer. Med megen Agtelse tegner jegmig Direktør F.D. Stykken med Selskab.”

Paulines äldre syster Mette (f. 1863) var gift med cirkusdirektör WilhelmStücken från Harstad. Bland nulevande ättlingar till Mette är det känt att hen-nes dotter uppträdde i trapets och reste bl.a. i Ryssland. Stavningen är oftainkonsekvent och det ligger därför nära till hands att anta att direktör F.D.Stykken i annonsen kanske var far till Paulines svåger Wilhelm Stücken ochatt sonen gick i faderns fotspår i cirkusbranschen. Kanske var båda döttrarnaSchmidts öde kopplat till Levanger.

Visst är allt detta spekulationer, men spekulationer byggda på sannolikhe-tens grund. En lycklig slump gjorde att den sentida forskningen om PaulineSchmidts livsöde kunde lokalisera familjen Laurids Schmidts hemvist tillLevanger. Här växte Pauline upp och här fick hon troligen impulsen till sin unikamen alltför kortvariga karriär som "Nordens största konstnärinna i magi".

Fotnoter:1. Resultatet har dokumenterats i en opublicerad skrift: Pauline Rasmussen f.

Schmidt (1865-1944). Vad jag minns, läst och hört 2002.2. Jungmaker, Gunnar: Gycklare. Max Alexander, Brazil Jack och showfamiljen

Rhodin. Atlantis Stockholm 1979.

167

168

KrigsminnerSkriftstyret får av og til manus med minner fra krigstiden 1940-45. I år

trykker vi hele tre beretninger, pluss et dikt, under fellesoverskriftenKrigsminner. Dette er verdifullt minnestoff, som vi gjerne tar i mot.

Karl Jensen:Minner fra okkupasjonstida

KvennaDet begynte etter hvert å bli smått med mat både til folk og dyr under kri-

gen, og det måtte litt oppfinnsomhet til for å komme seg gjennom den tida. Eikvenn sto først på programmet, og vi skaffet til veie to kvennsteiner. Far gjekki gang med bygging og kvenna vart bra. Produksjonen begynte. Det mangletikke på oppdrag, og det kom folk fra fjern og nær, ja, helt fra Trondheim, medkorn som skulle males.

Men det var jo strengt forbudt å drive med den slags virksomhet under kri-gen. En dag fekk vi besøk av lensmannen og forsyningsnemnda, og de fannkvenna full tå mjøl. Kvenna vart plombert, men kom i drift igjen senere. Forden ulovlige virksomheten fekk vi et mulktforelegg på 350 kroner, en ganskestor pengesum den tida.

Mistenkelig kasseDet vart husundersøkelse over alt hos oss den dagen. Lensmannen kom ned

fra loftet med en kasse som han trodde var en påbegynt radio. Kassen inneholdtto defekte radiorør, ei gammel vippe og noen ledninger, som jeg hadde sysletmed som guttunge. Alt dette tok lensmannen med til Levanger for nærmereundersøkelse, men da måtte vi flire.

Det kunne vært alvorlig nok, for det var jo nesten dødsstraff for oss jøssingerå lytte på radio.

En utrivelig oktobermorgenDen 2. oktober 1944 i femtida om morgenen fekk vi besøk av Rinnanbanden

og en del tyskere. De kom for å arrestere far. Den natta var det flere som blearrestert, både i Levanger og Frol.

Først kom Rinnan inn i soverommet der far og yngste søstra mi låg. Han

169

hadde lommelykt i eine handa og pistol iden andre. Mor satt oppå loftet og passetbestemor som var syk, der tittet Rinnan ogsåinnom. Eldste søstra og jeg hadde soveromoppå kvisten, og jeg våknet av banking pådøra og tysk snakk. Jeg stod opp og løftet avkroken, og der sto to tyskere i bredd, medmaskinpistoler rettet mot meg. Straks etterkom Rinnan inn og jaget meg ned. Der vardet fullt av tyskere som hadde rotet fælt istua. Skapet var nesten tømt for innhold,som lå strødd utover golvet. I kjøkkenet sattfar. Oppå kvisten begynte Rinnan å forhøresøstra om det fantes våpen i huset, eller om

far hadde vært på fjellet, men han fekk ikke noen ting ut av henne. Men hanvisste jo ikke at far hadde loset en over grensen noen dager før.

Far ble arrestert og kom til Falstad. Der satt han til freden kom.

Disse kvennsteinene var til stornytte under krigen.

Bilde fra fredsvåren 1945. 1. rekke til venstre: nr. 3: Alf Lian, nr. 4: Harry Jenssen, nr. 5: Karl Jenssen (minbestefar), nr. 6: Bernolf Ertsås, nr. 7: Einar Vestrum.2. rekke midt i: nr. 1: Tormod Buran (mørk dress), nr. 3: Karl Jenssen (min far),nr. 4: Vilhelm Larsen.3. rekke til høyre: nr. 1: ? Granås, nr. 2: Anders Drågen, nr. 3: Jens Jenssen (minonkel).

170

Trygve Flatås:Eit krigsminne

Det har vore skrive mange bøker og blad om krigen som var, men eg vil like-vel fortelje soleis som eg opplevde han.

Det vart mykje rot og uklårhet takk vera Quisling. Det vart først innkallingtil å møte for alle tropper. Men Quisling tok vel mot alle tyskarane og kallaattende all utkommandering. Det var såleis mykje uklårt, men eg bestemtemeg lell for å gå til Rindleiret.

Der var det mykje rot. Dei heldt på å flytte til Sunnan og alle portar ogdører sto opne.

Det var nokre hestar og få menn der og det var nesten ikkje befal. Eg råkapå ein mann, det var sonen til O. P. Hallan. Vi vart einige om å leita oss klær.Det var berre å gå inn dørene og endeleg fann vi oss nokre militærkleder, sjølvom dei passa dårleg. Etterpå gjekk vi gjennom leiren og var så heldig å råkapå ein befalingsmann. Vi var nu blitt ein liten tropp. Befalet bestemte at vi skulleta hestane og ride til Røra der det var vogner som hørte til Rindleiret. Det vartein lang ridetur, og om kvelden i mørkret kjørte vi til Sunnan. Der var det livog mykje militær. Der fekk vi levere hestane på ein gard og liggje om natta.

Dagen etter var det meir organisering på militæret på Sunnan. Det vart sendtei gruppe til Verdalsøra, det var ei oppgave å møte den tyske krigsmakta der.Vi veit korleis det gjekk. Denne trefningen er nøye beskrivi av Verdal historie-lag. Når tyskarane først var kome til landet, var det umogleg å stoppe dei.

Det var mange som ikke hadde noko imot tyskarane. Det kjem for meg somSivle seier " For støtt der nordmenn lyt vera med, når Noregs merke ska hog-gest ned."

Eg skal fortelje litt om sjølve trefninga på Verdalsøra. Vi hadde gått i fleiredagar og venta på tyskarane, og eg vil seie at det å gå og vente var verre ennsjølve trefning. Da det endelig vart alvor fekk det gå som det ville.

Det kom mange meldingar om korleis dei forflytte seg. Endelig kom mel-dinga om at dei var på veg nordover, og det vart ikke mykje søvn den natta. Eglåg oppmed jernbanelinja og brua var ødelagt. Det var ordna til ei gamal jern-banevogn med fullt krigsutstyr med mitraljøse, og den var godt innskutt motandre sida av elva. Så var vi nokre menn med gevær og dette skulle vi møte tys-karane med.

Vi fekk melding om at nu var dei her, men vi fekk ikkje lov til å skyte enda.Men plutselig såg vi dei dreiv og sprang på andre sida av elva, og da bars dettil å skyte kvikt med mitraljøsa og enda meir nedmed vegbrua der det størsteutstyret sto. Det seiest det fall mange tyskarar, men ingen veit kor mange. Deivart stoppa her. Eg vart sett som sikringspost for å passe på om dei kom opp-med elva, men der kom det ingen så eg vart fri å skyte på dei. Eg sendte nokre

171

skudd på måfå, men eg trur ikkje eg skaut nokon tysker. Tiller heitte han somskaut fra jarnbanevogna saman med to andre og dei skaut godt så tyskaranemåtte trekke seg tilbake.

Men so kom dei nordfrå i ryggen på oss og då vart det verre. Dei kom medbåt og la til ved Trones. Det er sagt at det låg ein norsk utsiktspost der som varttrekt tilbake dagen før.

Som sagt kom dei i ryggen på oss og vi måtte trekke oss. Vi fekk kasta ossopp i ein lastebil og so bars det til Stiklestad og der var det engelskmenn. Deter sagt at det var ein engelsk offiser som beordra oss attende for å ta attVerdalsøra. Ja, vi sette på bajonett og kjørte i veg, men tyskarane hadde da kom-met so langt at dei byrja å skyta på oss, så det var berre å kast seg ut av bilan.Vi trakk oss tilbake til Stiklestad. For oss norske syntest denne manøvren mei-ningslaus, men engelskmannen hadde vel ikkje noko ansvar for dei norsketropppane.

Om kvelden for vi til Henning i lastebiler, men vi kom ikkje langt for snøenstoppa oss. Vi låg over på forsamlingshuset der. Det vart å få tak i hester og sle-der der. Dei var nok ublie bøndene, når vi tok hestane til våronna. Om natta stovi og såg på når dei bomba Steinkjer. Det vart lite søvn på Henning. Dagenetter kjørte vi til Snåsa og tok inn på Svarvagardane og der vart vi liggande tilkrigshandlingane slutta.

Medan vi låg som krigsfangar på Snåsa, fekk vi besøk av fire spreke damerfra Frol. Det var Signe og Guri Flatås, Magnhild Grøtting og Margot Nyberg.

Damebesøk på Snåsa. Fra venstre: Guri Flatås, Magnhild Grøtting, Johan Storli,Signe Flatås, Trygve Flatås, Einar Venås, Margit Nyberg og Odd Nyberg.

172

Jernbaneundergangen der lasset forskjøv seg.

Tomta etter den gamle skolen på Sefrivatn.

173

Dei sykla frå Frol for å besøke oss. Det var ein lang tur og godt gjort i desseurolege tidene. Det var triveleg for oss.

Nokre av krigsfangane som tilhørte Nordenfjeldske Dragonregiment vartsendt nordover for å arbeide på jernbanelina. Vi var ein tropp som hamna påMajavatn på ei skole som hette Sefrivatn skole. Ungane vart jaga vekk. Der lågvi heile tida. Vi kjørte ut jernbanesviller med lastebil.

Det var ein bilundergang på vegen straks nedanfor. Vi dreiv og kjørte jern-banesvillar og dei var ikkje så nøye lasta den gongen. Dei tok borti under-gangen og reiv av ein del av lasset. Eg sat på lasset og vart rivi av. Det såg stygtut, men jamen berga eg bra. Men det er eit minne som lever etter så mange år.

Sumaren 2002 gjekk ferieturen nordover. Det var meininga å sjå att plassanevi låg på som tyske krigsfangar.

Då vi etter 62 år kom attende til Majavatn, fann vi inga skole. Alt var for-andra. Vegen var omlagt, nye hus var kome og gamle var borte. Dagen etterprøvde vi att, og då fann vi gamlevegen. Vi var og så heldige å råke folk somkunne fortelje at skola hadde stått der vi var og vi fann at grunnmuren og nokogamalt treverk.

På heimvegen for vi innom Snåsa for å finne Svarvagårdene der vi låg ikrigsdagane. Det var to gårder som låg i lag. Det var mykje omgjort der og. Vitrefte ein gamal mann som hugsa vel på krigen og det som hadde gått føre segi den første delen av krigen.

Takk til feriefolket mitt, Wigdis og Steinar, som hjelpte til å finna att plas-sane.

Anders Gustad:Meir om illegal transport av våpen etc.

I 2001 skreiv eg litt om at Erling Bjørgum og Harald Haug henta ein radio-sendar ute på Migen, og at den kanskje var droppa frå fly. Dette med flydropper truleg eit mistak. Per Sannan ringte til meg og fortalte meir om dette etterat han hadde lese om det. Han kunne fortelja om ein gong han og far hans, OleSannan, var ute på Migen for å henta høy. Da vart dei var at det var far etternokon som hadde kome gåande opp frå Djupdalen og til Migen og trampa snøeit stykke innover låvegolvet og tilbake. Ole hadde fylgt fara tilbake heilt opppå andre sida av Djupdalen. Der det var på det brattaste hadde det vorte merkei snøen av ein firkanta kasse. Dei merka hadde Ole trampa ut så dei ikkje skullevisast og ”sladra” om at det kunne ha vore noko mistenkeleg. Men akkurat dethadde ikkje Ole sagt noko om til Per før etter krigen. Det galdt at så få sommuleg visste noko om mistenkelege ting. Kanskje var det fara etter Erling og

174

Harald, og merka etter ein kasse var merke av sendaren dei henta?Inge Falstad og Erling Nordholmen henta ein koffert med våpen og ammu-

nisjon på Migen. Per kunne fortelja at det var Erling Oldret og ein til somhadde frakta dei dit, etter ordre frå Martin Haabeth. Dei hadde lagt koffertenfrå seg på tilsagt plass og gått tilbake eit stykke. Så kom dei på at dei skulle snuog ta ein siste kontroll på sakene. Da dei kom tilbake var kofferten borte. Ingeog Erling hadde såleis kome dit like etter at Erling Oldret og kameraten haddelagt frå seg kofferten der.

Martin Haabeth var elles ein svært aktiv motstandsmann. Han var eigar avog ekspeditør på Hopla kai. Dit kom det våpen og ammunisjon i fisk- og sild-tønner med rutebåten ”Lagatun” frå Trondheim. I tønnene var det tang kringvåpna og ammunisjonen så det ikkje skulle høyrast at det skrangla i dei. På top-pen var det truleg nokre lag med fisk eller sild i tilfelle kontroll. Men det vartdei ikkje ute for. I ei av tønnene hadde det visst vore litt lite tang, for ein av hjel-pesmennene på Hoplakaia høyrde det skrangla når han rulla på tønna, ognemnde det for Haabeth. ”Ti still, og fortsett å arbe!” fekk han til svar.

På Frostakaia i Trondheim var Kaare Amdam ekspeditør. Han fekk tønnenebringt frå Ravnkloa. Dit hadde dei nok kome med fiskarskøyter ute frå kysten.Amdam karterte varene med ”Lagatun” til Hopla eller Vanvikan alt etter somdei skulle sendast. I Vanvikan var det Klevenkarane som tok imot sendingane.Amdam orienterte kapteinen og styrmannen på ”Lagatun” om kva som eigent-leg var i tønnene. Ein gong vart Amdam kalla inn til Gestapo for å vise kopiav karta (følgesetlane) for kontroll. Han reiv da ut dei kopiane som galdt ”fiskog sild”. Og det gjekk bra. Gestapo fekk ingen mistanke om at det kunne veranoko illegalt med delar av sendingane.

Våpna som kom til Hopla vart fordelte til forskjellige motstandsgrupperutan at eg veit meir om det. Haabeth gjømte både våpen og ammunisjon undereit torvhus på Kjølen åvom Leangen. Han beheldt nok også litt for sin eigendel. I tillegg var han instruktør for heimefrontgrupper i distriktet. Ved Hovatnethadde ein onkel av han ei hytte som han òg brukte. Ein gong kom det ein tys-ker, Dragas heitte han, og undersøkte om han hadde noko illegalt der. Da vardet heldigvis ingen ting å finne. Ein annan gong kom det ein kjenning fråSkjelstadmarka og var så opprådd. Han skulle slakte julegrisen og hadde ikkjenoko å drepa grisen med. Han fekk da med seg ein Stengun og eit magasin medskott og instruksjon om korleis han skulle bruke den.

Ein gong sykla Haabeth oppover mot Åsen med ein maskinpistol i ein stri-sekk på bagasjeberaren. Oppe på Grenneenget vart han stoppa av to tyske sol-datar på vakt der. Han måtte visa pass og gjera greie for kva ærend han hadde.Så fekk han spørsmål om kva han hadde i sekken. Da tok han ein frekk ein og

175

sa: ”Ein maskinpistol.” Da lo tyskarane, og det vart ei gemyttleg stund der påvegen. Og da Haabeth sykla vidare ynskte tyskarane han lykke til med maskin-pistolen!

Seinare vart både Haabeth og Amdam arresterte av tyskarane, men trulegikkje av same grunn. Haabeth vart arrestert 4. jan. 1944 og satt på Vollan ogFalstad før han vart sendt til Grini. Dit kom han 11. november -44. Den 13. marsi -45 vart han overført til Mysen, der han satt til freden. Amdam vart arrestert29. sept. i -44. Han kom ikkje til Falstad, men det var på ”hekta”. Han vart sendtinnover med tog, men på Ronglan vart han overført til eit anna fangetog og retur-nert til Trondheim. Han satt på Vollan til han vart sendt til Grini, og der var hanfrå 16. mars -45 og til freden.

Kjelder:Kaare Amdam – Angel Daling – Tore Haabeth – Per SannanKristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-45.

Karl Arne Sandnes:Schurka

Jeg har gjemt på et klenodium - en ring som en gang er blitt laget

av et nikkelkronestykke.

Ennå kan jeg minnes deg, Schurka- med den tatoverte stjernen i pannen.

Du fikk en brødskalk av meg,en klype tobakk og et kronestykke.

Senere kom du med ringen.

"Ikke glemme," sa du.

For sikkerhets skyld tatoverte jeg selven stjerne på min venstre hånd,

- i pannen var for farlig,eller kanskje det var feighet.

De fleste har glemt deg, Schurka,men jeg vil ikke glemme,jeg har ringen, stjernen.

176

Sveinung Havik:

”Tankene er med rundt i rommet”– kort om dikteren Karl Arne Sandnes

Karl Arne Sandnes – eller Kalas som han kalte seg – skrev hele livet. De somhar levd en stund, og i tillegg lest Levanger-Avisa, kjenner hans frodige fan-tasi og vemodige, varme tilhørighet til naturen og menneskene. I avisa var hanbidragsyter i mer enn 20 år. Hans visetekster, prologer og limericks kom ogsåpå trykk i fagforeningsblad og aviser andre steder i landet.

Karl Arne så dagens lys på ”Berga” i en liten heim på gamle Hyllan (i dagBruborg) 21. november 1923. Her vokste han opp som nest eldst i en barne-flokk på seks. Far var sagbruksarbeider Karl Martin Sandnes og mor MarieAugusta, født Bjørken. Faren var aktiv fagforeningsmann, og sønnen ble tid-lig preget av klassekamp og arbeidsløshet. Karl Arne fulgte i farens fotspor ogunder krigen arbeidet han ved Næssan-saga. Senere på Rieber, før han omsko-lerte seg i voksen alder og fikk fast jobb i kommunen i 1980. I teknisk etat arbei-det han fram til pensjonsalder.

Han kunne både skrive og lese før han begynte på Levanger folkeskole i1930. Han imponerte med å lese høgt fra "Amtstina"for klassekameratene. I etavisintervju fortalte han at det ble bare 7-årig folkeskole, men at han hadde værtmed på mange russerevyer gjennom tida likevel. I tidlige ungdomsår skrevhan mye og det var naturlig å hente inspirasjon fra arbeidskampene og krigs-åra. I lyden fra sagbladet, plankestablinga og lukta av nysaga bakhun begyntehan å få tankene ned på papiret. Diktene ble offentliggjort mange steder, og vise-sangere som Per Hommelhaug tonesatte tekster av ham. I diktantologien ”Vibygger landet” fra 1979 står han ved siden av arbeiderdikterne Rudolf Nilsen,Arnljot Eggen og Rolf Opås. Han ble også kjent med Otto Nilsen og bidro meddikt i radioprogrammet ”Store Studio”.

Han var egentlig så mye, Karl Arne. Først og fremst samfunnsengasjert ogen markant person i byen. Medlem i kommunestyret var han gjennom flere år,og han ble en ”respektert kommunist” i det borgerlige Levanger. Han var storog røslig, men beskjeden i sin framferd. Etter han lever mange gode minner,og ikke minst upubliserte lyriske strofer og artikler. Levanger Historielag set-ter stor pris på at familien har gitt oss adgang til dette materialet. Det vil kommemer stoff i senere årganger av årboka. Tekstene viser både litterær kvalitet,underfundig humor og livsglede, formidlet på en enkel og likefram måte. Hanhadde evnen til å glede seg over det store i det små. En høstdag i oktober 2002ble han begravd nær sitt kjære fødested Levanger – 79 år gammel.

177

Karl Arne Sandnes:

FjordbåtenI gamle dager var det mange dampskip som gikk i fast rutetrafikk på

Trondheimsfjorden. Fellesbetegnelsen for disse farkostene var fjordbåter, elleraller helst ble de kalt for lokalbåter.

I Steinkjer hadde Innherred Aktie Dampskibsselskap sitt hovedsete, og jegminnes godt de to gamle traverne D/S Kong Oscar og D/S Steinkjær som varregistrert der. Seinere kom D/S Innherred som var rekna som et stasskip.

Alle lokalbåtene var kullfyrte, og all røyken og dampen som velta ut fra skor-steiner og rør, var noe som gjorde sterkt inntrykk på oss unger. Og så dendampdrevne skipsfløyta, som allerede da båten ble synlig ute ved Langnesset,varslet om at nå måtte speditøren gjøre seg klar.

Fløytelåten fra Kong Oscar var sammensatt av tre forskjellige toner, noe somfikk meg til å tenke på en triangelformet tobakksreklame med lys inni, som hangover inngangen til Magnhild Larsens frukt- og tobakkbutikk i Kirkegata. Oghver gang jeg så denne trekantete reklamen, ja, da tenkte jeg på Kong Oscar.Dette er en merkverdighet som jeg mange ganger seinere i livet har stussaover.

Levanger hadde også sitt eget dampskipsrederi, og selskapets navn var A/S- eller var det A/L - "Trikk". Selskapet rådde over D/S Verdalen, som var en dyk-tig konkurrent til de andre gods- og passasjerbåtene på Trondheimsfjorden.Far min fortalte at fartøyet tidligere hadde tilhørt Værdalsbruket, og var blittbenyttet som slepebåt i tømmertransporten. Etter at skipet ble solgt, var det blittombygd og forlenget en del før det ble satt inn i gods- og passasjertrafikkenav Trikk-selskapet.

Nå seilte den sine regelmessige ruter og hadde utallige anløp på begge siderav fjorden og på Ytterøya.

Trondhjem, som byen den gang het, var ytterste endestasjon. Og her blevel mesteparten av all last tatt ombord før båten på ny tok fatt på turen innover,for å bringe bestillingsvarer til handelsnæringen på Innherred. Ellers ble det frak-tet all slags landbruksprodukter fra bygdene som grensa mot sjøen. Det klirrai meierispann, og en hørte til og med både kuraut og hestevrinsk fra lokalbå-ten.

I blandt hendte det at det kom hele flyttelass og sammen med slike dukkadet fram helt nye og fremmede ansikter. Som da den nye tollinspektøren kom

178

flyttende med hele familienog alt sitt gods for å bosetteseg i Moe-gården i Sjøgata.De kom helt fra Molde ogvar gått over fra Hurtigruta iTrondhjem, og de snakka etspråk som likna lite påLevanger-språket. Det gjor-de forresten også kapteinenombord på Verdalen. Hanvar rund og trivelig, snakkanordlandsk og lukta sjøs-prøyt. Og kaptein Aase, somhan hette, var veldig stolt avbåten han førte.

Hver lørdag ettermiddagi sommerhalvåret var detrundreise på fjorden. An-takelig for en ekstra billigpenge. Ingen heime hos ossvar med på en slik tur, menjeg minnes likevel disse lør-dagene veldig godt. Vi bod-de dengang i en leiegård like

ovenfor Trikk-kaia og kunne ikke unngå å merke den store tilstrømningen avfinkledde folk som skulle være med. I tillegg var det sånn herlig duft av bar-bersåpe i huset. Far var i sving med kosten, og snart hadde han gjemt heleansiktet bak dette velluktende såpeskummet.

Men nå var det ikke lenger tid til å nyte go'lukta, en måtte fortest muligkomme seg ned til kaia. På masta forskips hang skipsklokka. Matrosen haddeet fast grep om tautampen som var festet til hammeren oppe i klokka. Med høy-tidelig mine slo han tre markante slag, - så raslet han avgårde med et: Dinge-linge-ling, og så på nytt tre markerte slag. Det betydde at båten skulle gå omett kvarter. De fleste av passasjerene befant seg ennå på kaia, og noen var sågaroppe på gata –.

Matrosen ruslet rundt omkring, mens han av og til gløtta på uret sitt, somhan hadde gravd fram fra vestlomma. For hvert steg han tok med de trebotnedelærstøvlene, kom det et hult dunk fra skipets indre.

Det var gått fem minutter siden han ringte med klokka, og nå ringte han påny. Denne gangen slo han bare to slag. Så igjen dette Dinge-linge-ling, og såto slag til. Folk begynte å røre på seg. Skrålet avtok og mange var etter hvertblitt ganske stramme i ansiktet av spenning og forventning.

Fem minutter før avgang: Ritualet med skipsklokka gjentok seg for tredjeog siste gang. Ett kraftig slag: Ding! Dinge-linge-ling. Ding! Nå var det nes-ten tyst. Bare noen arrogante fjollinger med sterke nerver holdt seg i ro påland. Først da kaptein Aase kom vaggende med en bunke papirer fra spedisjo-nen i pakkhuset, fikk de det travelt og jumpet ombord.

Landgangen ble trukket inn på kaia og like etter sto kapteinen på brua. Hantok et lite overblikk over omgivelsene og gav ordre om å kaste loss forut.Deretter smatt han inn i styrehuset hvor han fiklet med spaken til maskintele-grafen. Pling, sa det dypt nede i båten og propeller begynte å snurre. Ved hjelpav akterfortøyningen som sto stramt langs skipssida og maskinkrafta fikk handreid fartøyet halvt rundt, og da baugen på D/S Værdalen pekte nesten rettover på den andre siden av Sundet, kom kapteinen atter ut på kommandobruaog skreik til speditøren på kaia: "LA GÅ SPRINGET!" Ombord ble det løs-net på trossa slik at speditøren med letthet kunne løfte fortøyningsløkka overden kraftige stolpen hvor den hadde vært festet.

En begivenhet var over, og det ble så stusslig i Sjøgata. Riktig nok villebåten med kaptein, matros og alle passasjerer være tilbake allerede sammekveld, men det ble liksom noe annet.

179

180

Sidsel Wohlen:

Levanger Sportsskytterlag gjennom 50 år

Når folk flest leser i avisene om skyting og skytter-stevner, skytterkonger og olympiske mestere, innendørsog utendørs skyting, har mange av dem problemer medå skille mellom de forskjellige grenene og begrepene.Hva er sportsskyting, og hva skiller mellom sportssky-ting og det som betegnes som baneskyting? Hvorfor erdet to skytterlag i Levanger; Levanger og FrolSkytterlag og Levanger Sportsskytterlag? Foregår mini-atyrskyting med et lite og lett gevær?

Før vi omtaler den 50-årige historien til Levanger Sportsskytterlag, vil viprøve å klargjøre begrepene for de av leserne som føler de er på usikker grunn.

Om skyting, geværer og litt til

Først litt historiePå 1700- og tidlig 1800-tall var skyting en selskapslek for menn i de høy-

ere sosiale kretser. Flere steder i landet ble det opprettet "Skydeselskab" somdrev med konkurranseskyting i festlige rammer. På midten av 1800-tallet bledet så mange slike foreninger at de i 1861 sluttet seg sammen i en organisa-sjon; "Centralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug",og i løpet av noen tiår vokste antall medlemslag enormt.

Mange skytterlag var misfornøyd med den kongetro og sentralstyrteCentralforeningen og ønsket mer medbestemmelse og selvstyre. I 1881 komen del nordtrøndere med Ola Five i spissen sammen her i Levanger, og stiftetlandets første folkevæpningssamlag. Dette smittet utover landet, så det ble enmengde slike samlag. Etter noen turbulente år med konfrontasjoner og mis-stemning, endte det med at Det frivillige skyttervesen ble opprettet i 1893,mens Centralforeningen fortsatte arbeidet for "Legemsøvelser", og ble forlø-per for Norges Idrettsforbund. Den nære forbindelsen mellom skyttervesenetog Forsvaret fra Folkevæpningstiden har fortsatt helt frem mot vår tid.

181

DFSDet frivillige skyttervesen, forkortet DFS, består av skytterlag som driver med

bane- og feltmessige skytinger. Programmene som skytes, er nasjonale, mennoen av øvelsene har fellestrekk med skyting i andre nordiske land. Skytingenforegår med egne DFS-godkjente våpen (nå Sauer). Hovedvåpnet er grovka-liber, mens det i innendørsskyting og rekruttskyting skytes med cal 22 (senedenfor under pkt. 2 b). Et viktig særkjennetegn er at det i DFS skal være tungtavtrekk på våpnene.

DFS-skytterne driver med baneskyting i sommerhalvåret og feltskyting omvinteren og våren. Dessuten skyter de innendørs om vinteren på 15 meter.Landsskytterstevnet er årets høydepunkt, både konkurransemessig og sosialt.I løpet av en uke møtes mange tusen skyttere fra hele landet til et banestevnesom munner ut i kåring av Skytterkonge, prins og prinsesse. Dessuten kåresNorgesmesteren i feltskyting.

I Levanger har vi mange DFS-skytterlag; Markabygda Skytterlag, SkognSkytterlag, Åsen Skytterlag og Levanger og Frol Skytterlag.

Innenfor DFS-skytingen arrangeres det nordiske mesterskap. Mange skyt-tere deltar både i DFS-skyting og NSF-skyting, og kan derfor også figurere pålistene for andre konkurranser internasjonalt.

Norges SkytterforbundInternasjonalt er skyting på blink, også kalt

sportsskyting, en stor og tradisjonsrik idrett. Sett utfra antall utøvere er den en av de største i verdens-målestokk. Den Internasjonale Skytterunionen med157 medlemsland organiserer alle internasjonalemesterskap innen grenene lerdue, pistol, rifle ogviltmål.

Også i Norge var det mange som rundt 1900skjøt på blink med salonggevær og dannet egnesalongskytterlag. Senere kom øvelser som lerdue, hjorteskyting og pistol på pro-grammet. Norges Skytterforbund ble stiftet i 1946 for å organisere alle de gre-nene der det kjempes om internasjonale mesterskap. Forbundet er medlem avNorges Idrettsforbund.

Levanger Sportsskytterlag er altså organisert i Norges Skytterforbund ogtilsluttet Nord-Trøndelag Skytterkrets.

RifleskytingNår en skal skille mellom de forskjellige grenene innen rifleskyting, er det

enklest å ta utgangspunkt i geværtypene/kaliberstørrelse, og så skille mellomdet som kalles olympiske øvelser og de andre.

182

1. LuftgeværDette er en olympisk øvelse, og en stor internasjonal idrett. Kaliberstørrelsen

(tverrmålet på kula) er 4,5 mm, avstanden er 10 meter og blinken er 1/2 mm.Det skytes bare stående; 60 skudd for menn og 40 skudd for damer og vetera-ner. I mesterskap skytes det en finale med 10 enkeltskudd (anvisning etterhvert skudd). I Norge er dette nesten utelukkende en innendørsidrett.

2 a. Miniatyrgevær 50 meterDette er også en olympisk øvelse med stor internasjonal anseelse. Kaliberet

er 5,6 mm (det kjente cal. 22), og blinken måler 10 mm. Våpenet kan veie inn-til 8 kg for menn og 6,5 kg for damer (sportsrifle). Det kan påmonteres eks-trautstyr som bl.a. håndstøtte og kolbekrok og kalles derfor også frigevær mini-atyr. 50 metersskyting foregår først og fremst utendørs, men i Norge arrangeresdet i tillegg stevner innendørs. Innendørsbanene brukes også mye til trening.De internasjonale grenene er:

- 60 skudd liggende, med finaleskyting 10 enkeltskudd liggende i mester-skap.

– helmatch (40 skudd i hver stilling (liggende, stående og knestående)).Damer og veteraner skyter halvmatch. I mesterskap er det finaleskyting 10enkeltskudd stående.

2 b. Miniatyrgevær 15 meterDette er en nasjonal øvelse som er populær blant både sportsskyttere og

DFS-skyttere.Blinken er 5 mm, og det skytes 30 skudd stående på vanlige stevner. I

Norgesmesterskap og kretsmesterskap skytes det 45 skudd stående. Våpen ogkaliber som under 2 a.

3. GrovkaliberGrovkaliber er en internasjonal idrett, men den er ikke lenger med på det

olympiske program. I europamesterskap og verdensmesterskap skytes det ikkefinaler. Skytingen foregår på 300 meter (eller 200 m etter dispensasjon), kali-beret er fra 6 - 7,92 mm og blinken på 300 m er 10 cm.

Her skilles det mellom grovkaliber frigevær (med ekstrautstyr og max 8kg) og grovkaliber standardgevær (uten ekstrautstyr - max 5,5 kg)

Øvelsene er: Frigevær:

- 60 skudd liggende- Helmatch (3 x 40)

Standardgevær:- Halvmatch (3 x 20)

183

Norske prestasjonerNordmenn har lang tradisjon når det gjelder gode resultater i internasjo-

nale mesterskap i rifleskyting. Ganske oppsiktsvekkende, siden det er en så storidrett internasjonalt, og Norge et lite land med få innbyggere. Allerede i 1906ble Gudbrand Skatteboe olympisk mester under sommerlekene i Aten. Senerehar en lang rekke nordmenn tatt medaljer både i OL, VM og EM. WillyRøgeberg satte en uslåelig olympisk rekord i 1936, da han skjøt 300 poeng på30 skudd liggende miniatyr. De siste 20 årene har Harald Stenvaag vært gros-sist i gode prestasjoner.

Vi har også en lokal europamester. Olav Gran junior fra Levanger har bådegull og sølv i lagskyting for junior.

Levanger Sportsskytterlag 1953 - 2003 og videre

OppstartenFørst på 1950-tallet var det en håndfull Levangsbygg som møttes i en fel-

les interesse for sportsskyting. Så interesserte var de at de flere ganger tok dro-sje (dette var før folk flest hadde egen bil) til Reehaugen i Skogn for å deltapå Skogn Sportsskytterlags innendørsskytinger. Dette var naturligvis tungvintog dyrt, og det ble ofte snakket om å starte et eget skytterlag i Levanger. Somsagt, så gjort.

Levanger Sportsskytterlag ble stiftet 28. oktober 1953. Det første styretbesto av:Elling Balhald formannArnulf Johansen nestformannJohan Bjørås kassererJorulf Lello sekretærErling Rosenlund materialforvalter

Den første vinteren ble det drevetøvelsesskyting i Kinokjelleren, der leienvar satt til kr 24 pr. gang. I følge proto-kollen for laget ble dette ansett somsvært dyrt. Men (sitat) "tross den høgehusleien, som vi har utlignet på med-lemmene, har det møtt ca 20 mann hverkveld, og vi har skutt 16 ganger i dennevår første sesong." Laget hadde den før-ste vinteren Skogn Sportsskytterlag påbesøk i en lagkonkurranse, og var ogsåpå gjenvisitt i Skogn. I tillegg deltokmedlemmene på stevne i Hegra og ikretsmesterskapet på Frosta.

Elling Balhald har arbeidet for laget ialle de 50 årene.

184

Det første ordinære årsmøtet ble holdt 6. mai 1954, og da var det registrerthele 33 medlemmer. Det var ganske få av disse som var villige til å ta på segtillitsverv, så frem gjennom de første tiårene var det de samme seks-åtte nav-nene som gikk igjen på listene over styreverv og komitémedlemmer. Noen fånye kom til. Som vi skal se, viste disse få ildsjelene til gjengjeld stort initiativog innsatsvilje.

InnendørsbaneneSom nevnt leide laget rom for innendørsbane i Kinokjelleren. Men laget

måtte vike når det skulle være andre arrangementer der, og siden kjelleren blebrukt til mange slags møter og tilstelninger, ble det så som så med treningen.Enkelte år fikk ikke laget til en eneste treningskveld.

Dette ble uholdbart i lengden, og i 1965 fikk laget heldigvis leie plass ikjelleren i idrettsbygget på Moan, Levangerhallen. Det var bare 5 standplas-ser der, så treningene tok lang tid når flere enn 5 møtte opp.

I 1971 ble det gjort et makeskifte med Levanger kommune, slik at LSSL fikkoverta arkivrommet til bane og det gamle banerommet ble arkivrom. Det blegjort en kjempeinnstas av lagets medlemmer som i følge avtale skulle flyttekommunens arkiv i løpet av fire dager. Samtidig skulle lagets bane rives og rom-met rengjøres, og ny bane bygges. Alt ble gjort på én lang weekend. Det varopptil 20 mann i sving samtidig, og det ble nedlagt ca. 700 dugnadstimer iden forbindelse! Ikke en eneste pakke med kommunale papirer kom på feil plass.Det ble senere spøkt med at lagets medlemmer hadde bedre greie på hva somfantes i kommunearkivet enn mange av de kommunalt ansatte.

Laget fikk nå en bra bane med 11 standplasser, senere bygget om til 10plasser.

Levanger Sportsskytterlags flotte anlegg i Torsbustaden sto ferdig til NM-arrange-mentet i 1993.

185

UtendørsbaneneI 1957 fikk laget leie et område ovenfor Nossum til 50 metersbane. Banen

ble modernisert mange ganger, men frem gjennom årene ble arealet mer og mertruet av boligutbygning i nærområdet. Laget vedtok på slutten av 80-tallet åbygge ny skytebane i Torsbustaden Idrettsanlegg. Banen sto ferdig i 1993.Dette var et stort løft for skytterlaget – en stor investering og mange, mangetimers dugnadsinnsats. Anlegget ble godkjent som fylkesanlegg og berømmetfra alle hold.

I et lag med få aktive medlemmer er det bestandig et løft å ta på seg storearrangementer. I skyting har det helt til de siste årene vært nødvendig med etganske stort mannskap for å avvikle stevnene utendørs. Spesielt trengs detmange til anvisning av skuddene; og det er ofte en sur og kald erfaring i de åpneanvisningsgravene. Dette har blitt totalt forandret etter at elektroniske skiverer blitt installert på skytebanene. Nå anvises skuddene på skjerm foran hver skyt-ter, samt på storskjerm for publikum, som da til enhver tid kan følge med ogoppdateres på hva den enkelte skytter presterer.

LSSL søkte i 2002 om spillemidler for å installere elektroniske skiver på 50meter-banen, og anlegget sto ferdig til NM-arrangementet i august 2003.

Store arrangementerI 1976 arrangerte laget sitt første norgesmesterskap; mesterskapet på luft-

gevær. Det ble bygget en ekstra midlertidig bane i et annet rom i kjelleren.Det var over 100 deltakere med i mesterskapet, og arrangementene gikk fint –det ble ros fra kretsen for vel gjennomført NM. Vassbygda Salongskytterlaghadde samtidig arrangementet på 15 m.

I 1981 ble NM på luftgevær igjen arrangert på Levanger, denne gang med154 deltakere. Verdal hadde 15 m-skytingen.

Torsbustaden skytteranlegg ble innviet i 1993 med arrangement av åretsNM på 50 meter.

I 1995 tok LSSL igjen på seg arrangementet av NM på 50 meter, det sammei 1998, 2000 og 2003. Det vil si 5 NM-arrangementer på 10 år!

IldsjeleneProtokollen for LSSL viser at enkelte personer har gått igjen i styreverv,

komitéarbeid og dugnadsarbeid, og de har til sammen lagt ned et enormt arbeidi form av frivillig innsats. Slik vil det alltid være i et lag med få medlemmer,som har en sak de brenner for.

Formannslista gjennom de femti årene består av følgende navn: EllingBalhald, Johan Bjørås, Odd Bjørås, Ragnvald Steen, Magne Johansen, HaraldKotte, Arvid Jørgensen, Asbjørn Haugan, Olav Gran, Alf B. Andersen, EdmundNicolaisen og Frode Elnesvald. Dette er mange kjente Levangernavn, som hargjort en innsats for skyttersaken.

186

Det denne lista ikke viser, er at Elling Balhald, som var blant lagets stiftere,og første formann i en alder av 20 år, også har vært formann senere opp gjennomårene i til sammen 27 år! I årene innimellom - så nær som tre, om vi ikke harlest protokollen feil - har han vært styremedlem; de siste 6 årene frem til i dagsom kasserer. Han har altså 50 års fartstid som meget aktiv og uredd talsmannfor skyttersaken!

Olav Gran senior har ikke hatt sty-reverv i like mange år. Men han har tilgjengjeld gjort en formidabel innsatsnår det gjelder byggingen av lagetsbaner, både som planlegger og prak-tisk dugnadsmann. Han kom medaktivt i 1954 og var en av de mest virk-somme da banen på Nossum ble anlagt.Olav hadde også hovedansvaret for detflotte anlegget i Torsbustaden, som stoferdig i 1993. Da laget på nytt satte igang med dugnadsarbeid for elektro-nikkskiveanlegget 2002-2003, sa hanpå forhånd at nå var det ikke hans turtil å stå på. Da det kom til stykket varOlav Gran én av de mest aktive dennegangen også. Olav har også en finmerittliste som skytter å se tilbake på,

Alf B. Andersen og Olav Gran jr. arbeider med skiveanlegget i Torsbustaden.

Olav Gran sr. kan være fornøyd medinnsatsen for anlegget i Torsbustaden.

187

med mange medaljer både nasjonalt og internasjonalt. For sin innsats for LSSL er både Elling Balhald og Olav Gran sen. utnevnt

til æresmedlemmer av laget.I dette avsnittet kan det også passe å nevne at medlemmer fra Levanger

Sportsskytterlag har hatt verv som formann eller nestformann i Nord-TrøndelagSkytterkrets i til sammen 34 av de 50 årene laget har eksistert.

I jubileumsåret har styret for LSSL følgende sammensetning: Alf B.Andersen, formann, Frode Elnesvald, nestformann, Elling Balhald, kasserer,Jon Kr. Wohlen, sekretær og Knut Sakshaug, ungdomsleder.

Hvorfor holder de på?Det må være noe fascinerende med skyting. Noe som gjør at folk kan holde

på fra de er rekrutter til de er giktbrudne veteraner, med tørrtrening og bane-trening, tramsing på tungt utstyr fram og tilbake, møter og dugnader, prisgitttildels vrange værguder. Medlemmene iLSSL sier de har glede av sportsskytingenførst og fremst fordi den utfordrer dem tilmestring. Mestring av ytre forhold, som vær,vind og temperatur; mestring av tekniskutstyr, våpen og ammunisjon; mestring avpersonlig teknikk, skytestilling, spennings-teknikk og rutiner; mestring mentalt av spen-ningen, rutinene, følelsene og utførelsen. Altskal smelte sammen til en konsentrasjon omde riktige tingene - man skal tenke og handleriktig.

Man kan sammenligne med skihopping,der hopperen skal la kroppen utføre en øvelsegang på gang på den samme riktige måten,hvis øvelsen er riktig innøvd. Forskjellen erbare at skihopperen gjør dette 2 ganger iløpet av en konkurranse, skytteren 120ganger i løpet av en helmatch. Da settes detstore krav til mental styrke og konsentrasjon.

Dessuten er skyting artig og sosialt. Mankonkurrerer hele tiden med seg selv og egneresultater. Man kan holde på til en er gammelog grå, om synet og ryggen holder. Og påbanen finnes mange likesinnede, i alle aldre.I hvilken annen idrett får en venner og kon-kurrenter som er 20-30 år yngre eller eldreenn en selv?

Det handler om mestring. FrodeElnesvald er en av lagets godeskyttere.

188

Nåtid og fremtidLevanger Sportsskytterlag har i overkant av 30 medlemmer i 2003, omtrent

det samme som for 50 år siden. Etter alle disse årene er laget fremdeles aktivtog fullt av planer og ideer for fremtiden. Et viktig tiltak er samarbeid mellomforskjellige skytterlag i kommunen. Dette har resultert i en felles hjemmesidefor Sportsskytterlaget og Levanger og Frol Skytterlag. Nye anlegg og økt akti-vitet har medført at flere ungdommer nå deltar i sportsskytterlagets skytingerute og inne, sommer og vinter.

Laget har nå søkt om og fått tildelt arrangementet av NM grovkaliber for2004. Siden et slikt mesterskap må foregå på en 200-metersbane, medførerdette et samarbeid med Levanger og Frol Skytterlag og Markabygda Skytterlagfor å få avviklet det hele.

Ildsjelene hviler heller ikke på laurbærene etter NM i august. Nå arbeidesdet med planene for ombygging av innendørsbanen til elektroniske skiver.

Med sine nyrenoverte anlegg står Levanger Sportsskytterlag bra rustet til åla ungdom og eldre få optimale forhold hvis de vil prøve seg. Både de som vilha det artig og konkurrere med seg selv, de som vil satse lokalt, og de som vilgå løs på en treningsmengde, tilsvarende andre idretter på høyt nivå, for åoppnå noe nasjonalt og internasjonalt. Det er plass for alle.

Kilder:LSSLs protokoller Samtaler med medlemmer i LSSLPer B. Jenssen: Historikk over lagets første årNorges Skytterforbund, www.skyting.no Levangerskytternes hjemmeside: http://home.no.net/levskyt/ Det frivillige skyttervesen, www.dfs.noMorten Veimo: Skyttersaken i Inntrøndelag og Namdal. 1983.

Noen av dagens ivrige rekrutter på innendørsbanen. Fra venstre: Martin Bye, KimFrode Lagesen, Bård Einar Skjetnemark, Anders Pedersen, Ulf Skjerve, RobinGilberg.

189

Morten Moe:

John Morrisons tredje og siste tokt mot Tirpitz

John Morrison var 17 år da andre verdenskrig brøt løs, og arbeidet somtelegrambud i postverket i hjembyen Aberdeen i Skottland. Han meldte segfrivillig til Royal Air Force i juni 1940. Etter vel ett års opplæring ble hanoverført til 78 squadron, som var oppsatt med tomotors Whitley bombefly.Etter 8 tokt over Tyskland med denne avdelingen ble han overført til 51 squa-dron, som også fløy Whitley.

På denne tiden hadde han truffet sin tilkommende kone, og ønsket å bli sta-sjonert i nærheten av henne. Han søkte seg derfor over til tjeneste på Halifaxbombefly, siden en av Halifax-basene lå like ved hjemmet hennes. Morrisonble istedenfor overført til en annen Halifax-avdeling, 35 squadron ved Lintonon Ouse i Midt-England. Etter en kort opplæringsperiode deltok Morrisonjevnlig i angrep mot det tyskokkuperte Europa. Han giftet seg i februar 1942.

Mål: TirpitzI den siste uken av mars ble endel Halifax-fly overført til baser i Skottland,

og vel fremme ble de informert om at målet var slagskipet Tirpitz. Det fore-stående toktet var en spennende avveksling fra bombetoktene over Tyskland,og besetningene var forventningsfulle på hva de kunne få utrettet mot Tysklandsstørste krigsskip. Hvis de klarte å senke eller uskadeliggjøre Tirpitz ville de fåen høy stjerne i England!

30. mars 1942 kom de seg avgårde. Tett skydekke i Fættenfjord-områdetgjorde det umulig å få lokalisert Tirpitz nøyaktig, og også Morrisons fly måttereturnere uten å ha sett målet. Angrepet var en katastrofe – 6 fly med en beset-ning på 42 menn gikk tapt, og 35 squadron mistet 3 av de 11 flyene som del-tok i angrepet!

Etter en rolig periode med opplæring på nytt utstyr - i hele april fløy 35 squ-adron kun ett angrep mot Tyskland - ble de påny overflyttet til Kinloss på nord-kysten av Skottland i slutten på måneden. Tirpitz var nok en gang målet!

Andre runde27. april tok Halifax W1053 med kjennetegn G for George av, sammen med

42 andre fly fra forskjellige avdelinger. På grunn av de store tapene ved angre-

190

pet 30. mars, ble det fløyet uten andrepilot. Førstepilot var Flight sergeantJohnny Roe. I likhet med Morrison var Roe nygift. Haleskytteren var sergeantWilliam Parr. Begge disse var fra Canada. Navigatør var sergeant Reg Williamsfra Wales. Flymaskinist var sergeant Dennis Butchart, mens sergeant JohnMorrison var radiotelegrafist. Begge var skotter. Alle disse hadde fløyet sam-men en periode. Tårnskytter var Sergeant Cyril Frederick Russell. Han haddenylig kommet til avdelingen, og dette var hans første tokt over fiendtlig område.

Været i målområdet var fint, men tyskerne rakk å legge ut røykteppe, ogMorrison og mannskapet måtte slippe minene i blinde. Luftvernilden var noeav det kraftigste de hadde møtt, men de kom seg velberget igjennom. Neste for-middag fikk de vite at Tirpitz var uskadet, og at de måtte gjøre et nytt forsøksamme kveld.

Tredje forsøkKl. 20.35 engelsk tid den 28. april tok de av fra Kinloss og satte nok en gang

kursen over Nordsjøen mot Norge. Mannskapet var det samme som kveldenfør. For John Morrison var dette hans 24. tokt over fiendtlig område.

Etter en begivenhetsløs tur over Nordsjøen nådde de norskekysten vedSmøla og fløy over Hemneområdet mot Trondheimsfjorden. Været var per-fekt, fullmåne og klar himmel. Da de passerte Trondheim, sendte luftvernet noenspredte skudd etter flyet – det var temmelig harmløst! Inne fra Åsenfjord-området kunne de se at angrepet var i full gang. Himmelen ble opplyst når bom-ber og luftverngranater detonerte.

Allerede ved inngangen til Åsenfjorden ble de beskutt kraftig av luftvern.De gikk ned til beordret høyde – mellom 150 og 200 fot – og for fulle moto-rer satte de kursen inn Fættenfjorden. Sikten var god foreløpig, men lengerinne i fjorden ble røykteppet tettere. Saltøya ble passert, og de fløy inn i en veggav luftvernild. For mannskapet så det ut som om det ble skutt fra alle holmerog nes, og fra åssidene rundt fjorden ble det skutt ned på flyet. Det storeHalifax-flyet ble kastet hit og dit av granateksplosjonene, og det var håpløst åholde en stø kurs. Det var et ubeskrivelig leven. Granatsplinter slo gjennomde tynne aluminiumsplatene i skroget med skarpe, hvinende smell.

Som forstenet satt Morrison og så på det fargesprakende, men livsfarligeskuespillet som utspant seg utenfor flyet. Dette var det verste han hadde værtmed på! Så - i et glimt fikk han øye på en grå overbygning spekket med mas-ter og antenner som raget opp av røykteppet – Tirpitz!

Skipet hadde svingt rundt 90 grader, og de var forbi før de fikk sjansen tilå droppe minene. Førstepilot Roes rolige stemme lød gjennom intercom-anleg-get: "Vi misset, vi må gå inn en gang til!" Mannskapet hørte hvordan motorenebrølte opp idet Roe ga full gass for å vinne høyde da flyet kom inn i den trangeVuddudalen. Han ville snu og fly inn påny fra øst. Etter det de hadde værtgjennom, ønsket ingen en ny runde, men de hadde ikke kommet så langt for å

191

mislykkes, og de stolte på Roe. Da spraket det i intercom-anlegget igjen, og Roesstemme kunne høres: "We are on fire – vi er skutt i brann - gå til havariposi-sjonene!"

NødlandingIdet Morrison forlot radiotelegrafistplassen, kastet han et blikk ut vinduet

på høyre side. Det brant kraftig i vingen. Han skimtet også en bratt åssidegjennom røykteppet som lå oppover dalen de fløy gjennom. Den var skrem-mende nær! Heldigvis hørtes det ut til at motorene arbeidet normalt.

Rett over bomberommet, i sammenføyningen mellom vinger og skrog, vardet hvilebenker. Ved nødlanding var instruksen at deler av mannskaper skullesitte der. Morrison ankom først, og plugget seg inn på intercom-anlegget iflyet, like etter kom navigatøren, Reg Williams. Tårnskytteren Russell dukketikke opp. Det var ikke gjort i en håndvending å komme seg ut fra skytetårnetpå toppen av skroget, og Russell valgte muligens å ta sjansen på å bli i tårnetunder nødlandingen.

Flymekanikeren Dennis Butchart fungerte som andrepilot på dette toktet oggikk til cockpiten for å assistere Roe. Haleskytteren Bill Parr forble på sin plass.Han fikk dreid skytetårnet 90 grader, og kunne derved la seg falle ut av bak-luken på tårnet etter en nødlanding.

16-årige Ingrid Mossing sto i loftsvinduet på hjemgården i vestenden påHoklingen. Natten før hadde hun opplevd hvordan Halifax W1048 nødlandetpå isen nedenfor gården. Nå så hun hvordan nok et skadet fly kom innover inn-sjøen i svært lav høyde. Det brant i flyet, og hun regnet med at det ville hava-rere på isen. Fra den tyske stillingen ved Husby-gårdene ble det skutt etterflyet. Til Ingrids forundring klarte flyet å holde seg i luften, og etter hvertsvingte det mer østover. I det klare måneskinnet kunne hun se hvordan 6 mørkegjenstander falt fra flyet og gikk gjennom isen – bomber! Over motordurenhørtes skarpe smell i isen da den brast, men det kom ingen eksplosjoner. Så mis-tet hun flyet av syne idet det dreide inn over Movatnet.

Fra hjemgården oppe i lia over Movatnet så Klara Langåssve og broren rettbort på Halifax-flyet idet det kom vinglende inn over innsjøen. Brannen lysteopp skroget, og det var en lang flammehale. Brennende deler regnet ned på isen.Flyet fløy svært sakte, og kom lavere og lavere idet det nærmet seg østendenav innsjøen.

Inne i flyet kunne ikke Morrison og Williams se noen ting, men røyk sivetinn fra brannen i høyre vinge, og flyet ristet og vinglet. De skjønte at Roehadde problemer med å holde flyet under kontroll på grunn av brannen, somødela oppdriften. Mange tanker svirret gjennom hodet på Morrison, men tan-ken på at de kunne bli drept falt ham merkelig nok ikke inn. Så lød stemmentil Roe igjen gjennom intercom-anlegget: "Hold dere fast – vi går i bakken!"

Et kraftig støt – en skjærende lyd da metall ble revet opp. Flyet spratt og heiv

192

på seg. Så kom det et kraftig støt og de ble kastet overende.Da flyet la seg til ro, spratt de opp og John klatret opp stigen mot nødut-

gangen i taket som førstemann. Det brant kraftig i fronten på flyet, og røykengjorde det vanskelig å puste. John hadde glemt å koble seg fra intercomanleg-get, og hjelmledningen hindret ham. Han kunne enkelt ha røsket ut ledningen,men i forvirringen klatret han ned igjen og fikk koblet fra ledningen. Imens forWilliams opp stigen, og rev opp luken. John var i hælene på ham. Idet Willamshev seg opp av luken kunne Morrison se hvordan han ble omspent av flammeret kort sekund, så veltet han over lukekanten og forsvant. John heiste seg oppover kanten og lot seg falle ned på bakken.

Lyset fra brannen blendet dem, og det vanskelig å se omgivelsene. Da så deen mann komme vaklende ut av røyken og flammene like ved dem. Han faltog ble liggende. De fikk heist ham opp og dratt ham unna brannen. Det var fly-maskinisten Butchart. Han ynket seg, og var tydelig skadet. Rådløse ble destående og se på det brennende flyet. John kjente at han var våt i ansiktet ogstrøk seg med hånden over kinnet. Den ble full av blod.

Da så de en høy, tynn skikkelse komme mot dem.

Hjelp fra lokalbefolkningenIngvald Arnstad fra Skogn var i Markabygda i forbindelse med saging av

tømmer, og bodde på Sørmogården. Fra loftsvinduet hadde han sett hvordandet brennende flyet kom lavt innover Movatnet før det traff bakken og skled

Halepartiet på Halifax W1035 var forholdsvis uskadd etter havariet, og bleliggende i skogholtet ved Elverum gård. Lensmann Ivar Hoel var på havaristedetog tok dette bildet.

193

bortover. Like før det gikk ned, gjorde flyet en skarp sving. Nå sprang han ut.Flyet hadde stoppet i et lite skogholt rett øst for Elverumgården, og Ingvar lapå sprang bortover. Det brant kraftig i fronten på flyet, flammene sto 20-30 metertil værs. To menn sto like ved flyvraket, mens de støttet opp en tredje mann.En av mennene hadde et stygt sår i ansiktet.

Arnstad gjorde tegn at de skulle følge ham, og ledet mennene tilSørmogården like ved. Inne i huset ble de møtt av bonden – John Sørmo, konaAnna og barna Egil og Bjørg. Ei jevnaldrende jente fra nabogården Elverum– Jorun – var på overnattingsbesøk.

Ingen på gården kunne engelsk, og ved hjelp av tegn prøvde Morrison ogWilliams å forklare at de måtte komme seg til Sverige. John Sørmo visste aten ung lærerstudent – Oddlaug Sørmo – holdt til i Nylander-hytta like ved.Hun kunne nok litt engelsk, og han bestemte seg for å hente henne. Britene sprattopp da han gjorde tegn til å gå. De trodde han ville angi dem, og prøvde åholde ham tilbake. Med et beroligende smil skjøv han dem tilbake og gjordetegn til at de skulle sette seg ned. Butchart hadde blitt plassert på en divan. Hanhadde brukket en arm og noen ribbein, og var bevisstløs i korte perioder. Ivåkne øyeblikk kjederøykte han, og nynnet på en melodi.

Så kom John tilbake med Oddlaug. Britene lyste opp da hun snakket eng-elsk til dem. Hun besvarte spørsmålene deres etter beste evne, og prøvde åberolige dem. Williams hadde stygge forbrenninger i ansiktet og på hendene,og Anna smurte på eggeplomme for å lindre smertene. Plutselig ringte telefo-nen, og engelskmennene skvatt til. John gjorde tegn til at de skulle slappe av,men engelskmennene var utålmodige. Tyskerne kunne dukke opp når somhelst, og det var på høy tid å komme seg avgårde.

Før britene forlot huset, vrengte John og Ingvald av seg jakkene sine og lotMorrison og Williams ta dem utenpå de tynne flygeruniformene. De to fikk ogsåmed seg matpakker som Anna og Oddlaug hadde smurt. Etter en prat medButchart tok de farvel med Sørmo-folkene. Arnstad fulgte dem over til østsi-den av bygdeveien og pekte ut ruta de skulle følge. Han sto og så etter dem tilde forsvant i skogbrynet, så sprang han tilbake til Sørmo.

På Sørmo ble ungene sendt i seng med strenge formaninger fra John om atde ikke måtte fortelle noen om hva de hadde sett. Gjorde de det, ville tyskerneta fedrene med til Falstad og skyte dem. De voksne sjekket at det ikke lå igjengjenstander som kunne avsløre at de hadde hatt kontakt med flere av fly-mannskapet, og alle gikk til ro.

Resten av mannskapetUten at Morrison og de andre visste det hadde piloten Johnny Roe og hale-

skytter Bill Parr også overlevd havariet. På Elverum-gården fikk de hjelp, ogde ble fulgt et stykke på vei oppover mot Tretlia. Tårnskytteren – sergeantRussell – var ikke så heldig. Neste morgen ble det forbrente liket funnet blant

194

vrakrestene. Han ble senere gravlagt på den engelske krigskirkegården påStavne i Trondheim.

Flukten mot SverigeMorrison og Williams slet seg i den retningen Ingvald hadde pekt ut. I star-

ten var det lite snø og lett å gå. Etter hvert som de kom høyere opp, ble snøendypere og de ramlet gjennom i et sett. De prøvde å holde seg mest mulig iskjul i tilfelle tyskerne satte inn fly i letingen. Flygerstøvlene var dårlig egnettil å gå med. De ble våte og svært tunge.

Etter å ha gått hele natten og mesteparten av neste dag, fant de en litenhytte. Den lå ved østbredden på en liten innsjø - Tomtvatnet. Den var låst, mendet var en enkel sak å få brutt opp låsen. Inne i hytta - som tilhørte Langeland-familien i Levanger - var det to køyer. Mat fant de ikke. Williams hadde fåttmed seg en nødrasjon fra flyet. Foruten kompass og et lite kart inneholdt dennoen energitabletter, og norske penger. Utslitte som de var, sovnet de straks.Først langt utpå ettermiddagen dagen etter forlot de hytta etter å ha lagt igjennoen norske penger som betaling for ødeleggelsene.

Ned i Inndalen De gikk hele natten. Utpå morgenkvisten kom de ned i en dal, med spredt

bebyggelse. En stor elv rant vestover. De ble liggende lenge på et høydedragover en av gårdene før de våget seg ned og inn på tunet. Uten at de visste dethadde de kommet over til Inndalen, og småbruket var Vikvang. Et middelal-drende ektepar - Odin og Mette Vikvang - kom ut, og gjorde tegn til at deskulle komme inn. De var tydeligvis nervøse og pekte flere ganger over motveien som gikk på den andre siden av elva. Selv om ekteparet ikke snakket eng-elsk, forsto Morrison og Williams at de forsøkte å advare dem mot tyske patrul-jer.

Engelskmennene fikk mat, og de fikk også lagt tørt avispapir inn i de våteflygerstøvlene. Mette stelte sårene deres så godt det lot seg gjøre. Da de for-

Fluktruten til John Morrison og Reg Williams.

195

lot huset, pekte Odin ut retningen de skulle gå, og de kom seg opp i skogen igjen. Snøen var råtten og det gikk svært langsomt. Bekker og småelver var åpne,

og det var et slit å komme over. Sårene til Willams var betente og hadde begyntå verke. Han plagdes ille og begge forsto at han trenge medisinsk behandlingraskt. De bestemte seg derfor for å ta sjansen på å følge veien – selv om derisikerte å støte på tyske patruljer, og begynte å gå ned mot dalen.

I kveldningen kom de ned til riksveien rett vest for Sul, og med alle sanserspent gikk de gjennom den vesle grenda. De var heldige og møtte ingen. Selvom det gikk lettere langs veien, var de nå helt tappet for krefter etter å ha vadetgjennom uveisomt terreng i flere dager nesten uten mat. De måtte hvile, og rettfør bekken i Bjønndalen forlot de veien og satte seg ned under noen grantrær.Straks etter passerte to syklister i retning Sul. Sporene etter engelskmennenevistes tydelig i brøytekanten, og de kunne høre at syklistene sa noe til hverandre.

Morrison og Williams diskuterte om de skulle forsøke å søke dekning høy-ere opp i terrenget, i tilfelle syklistene meldte fra om sporene, men begge vartotalt utslitte, og de bestemte seg for å bli hvor de var.

"For dere er krigen slutt!" I den lyse vårnatten var det mange lyder, og bekkesusen overdøvet eventu-

elle lyder av folk som nærmet seg. Da en gruppe tyske soldater kom marsje-rende rundt svingen og opp mot dem, var det allerede for sent å flykte. Dekunne ikke gjøre noe mer. Med geværmunningene rettet mot seg strakte dehendene i været. På gebrokkent engelsk sa en av tyskerne: "For you the war isover – for dere er krigen slutt!"

Bill Parr og Johnny Roe med en gruppe svært fornøyde tyske soldater på Sandvika.De ble fraktet dit etter at å ha blitt tatt til fange nede ved Sogna.

196

En tysk lastebil ventet lenger nede i veien. De ble tatt med opp til Sandvikafjellstue og ble jaget ut av bilen. De tyske soldatene var glade og opprømte, oglo og snakket seg imellom. Morrison og Williams kunne ikke forstå hva de sa.Så tok en av dem ladegrep på Mauseren sin, pekte østover og sa: Sweden – oggjorde tegn til at de kunne forsøke å rømme over grensen. De andre soldatenelo.

I tysk fangenskapMorrison og Williams tilbragte en natt i Fenka – det gamle fengslet i

Levanger - før de ble sendt med tog til Oslo. De ble innkvart i øverste etasjepå et stort hotell. Utpå ettermiddagen neste dag ble døren åpnet og to mann blejaget inn: Johnny Roe og Bill Parr. De hadde blitt tatt til fange ved Sogna nedei Inndalen. Kort tid etter ble de lastet inn i et Junkers 52 transportfly og sendttil Berlin. De ble i første omgang sendt til en mottaksleir, og alle ble forhørt.Etter en tid ble de sendt til krigsfangeleiren Stalag Luft 3, som lå i Polen.

I september 1942 ble det gjensyn med Dennis Butchart. Etter et kort opp-hold på Levanger sykehus hadde han tilbragt flere måneder på et sykehus iOslo.

Etter ett års tid ble de flyttet til en annen krigsfangeleir, ute vedØstersjøkysten, og i 1944 ble de sendt til fangeleiren Stalag 357 vedFallingbostel. Den siste krigsvinteren var hard for krigsfangene. De fikk nes-

I 1996 kunne tre av mannskapet på W1053 endelig møtes. Fra venstre DennisButchart, Reg Williams og John Morrison. Stedet er RAF Linton-on Ouse, hvor 35squadron var stasjonert i 1942.

197

ten ikke mat, det var råkaldt, og i uopp-varmede fangebrakker ble redningen åligge flere i samme seng.

I april 1945 ble fangene komman-dert ut av leiren. Allierte tropper nær-met seg, og de ble satt i marsj vekk frafronten. Nær byen Gresse, mens fange-kolonnen lå og hvilte under noen trærlangs veien, ble den angrepet av alliertefly. 42 mann ble drept, mens over 100ble skadet. Ingen fra besetningen påW1053 ble truffet.

Fred 8. mai 1945 – på selve fredsdagen –

kom John og de andre tilbake tilEngland etter mer enn tre år i tyskfangenskap. Etter en hjertelig avskjeddro de hver til sitt. Johnny Roe og konavar på et kort besøk hos Morrisons iAberdeen, før paret dro til Canada. Såskiltes deres veier og det skulle gåmange år før John Morrison – hjulpetav datteren Lynn - fikk kontakt med sine gamle flykolleger igjen. I den førsteperioden etter freden arbeidet Morrison i Postverket, men gikk så over til arbeidi offentlig forvaltning.

Skriftlige kilder: Operation Record Book for 10, 35 og76 Squadron RAF BomberCommand for perioden oktober 1941– april 1942, samt "OperationOrder" for angrepene 30.3. og 27. og28.4. 1942 fra Public Record Office,Kew, England. Dagboknotater fralensmann Jon Suul i Verdal forapril/mai 1942.Muntlige kilder: John Morrison, England; OddlaugØvreness Sørmo, Malvik; IngvaldArnstad, Skogn; Ingvald Suul,Verdal; Asbjørn Andresen, EgilSørmo, Torbjørn Helland, alleMarkabygd; Einar Bjørsmo,Inndalen; Olav Vikvang, Stjørdal, itillegg til mange andre som ikke nev-nes med navn her.

En lokalavis i Aberdeen bragte nyhetenom at John Morrison var i live, og i tyskkrigsfangenskap.

Johnny Roe – som var kanadier - og fruenavla en rask visitt hjemme hos John og konasommeren 1945 før de reiste over til Canada.

198

Pål Kulås:

Avduking av krigsminne ved Elverum i Markabygda

Under det store raidet mot Tirpitz i Fættenfjorden nettene 27.-28. og 28.-29. april 1942 havarerte totalt sju firemotors bombefly av typen Halifax påforskjellige steder her i Levanger og Stjørdals-området. Mange av flymann-skapene mistet livet og andre ble såret. Og ett av disse flyene som ble skutt ibrann under dette angrepet, havarerte her i Markabygda på gården Stormosgrunn, i en gammel lindam tett ved husene på nabogården Elverum natt til 29.april.

Ombord befant det seg seks modige unge menn i alderen 20 til 23 år. En avdisse, Cyril Frederic Russel fra England, ble drept i havariet. En annen ble såhardt skadet at han ikke greide å flykte, mens de andre fire som overlevde, blehjulpet av naboene rundt ulykkesstedet slik at de kom seg på rømmen motSverige før tyskerne kom.

Alle deres hjelpesmenn i Markabygda levde i alle år i den tru at alle fire haddekommet seg velberget tilbake til England via Sverige.

Det ble liggende igjen en flyverlue på Elverum etter dette besøket og denneble tatt vare på i tilfelle eieren noen gang skulle dukke opp.

Sommeren 1973 hentet som kjent RAF opp fra dypet i Hoklingen en Halifaxsom landet på isen der natt til 28. april 1942. Mannskapet som utførte dette opp-draget, fikk lua med seg til England for om mulig å finne eieren. Men etter noenmåneder kom lua i retur med beskjed om at det var ingen av dette flymannskapeti live lenger.

Under arbeidet med å få reist et krigsminnesmerke i Fættenfjorden i 1985ble RAF kontaktet angående mulige overlevende fra dette flymannskapet, ogda ble det visstnok svart at alle var kommet tilbake til England og etter en tidsendt til Afrika på nye oppdrag. Der ble de drept i et nytt flyhavari. I ettertidhar det vist seg at dette var en misforståelse og at alle fortsatt var i live ennå i1985.

Plutselig søndag den 20. august år 2000 kom det uventet besøk til TorbjørnHellan og familie på gården Elverum. Ut av en bil kom en ung dame og spurtepå engelsk om folka på gården visste noe om et fly som datt ned i området heri 1942. Da kunne Torbjørn fortelle: "Du må bli med bortom stua her, for plas-

199

sen flyet landet på ligger bare 30 - 40 meter fra hagen vår"."Jeg må i bilen og hente far min først," sa damen. Og ut av bilen kom en

eldre, sprek kar som hilste hjertelig på gårdens folk og fortalte at navnet varJohn Morrison, og at han hadde vært radiotelegrafist og skytter på dette flyet.Han var nu på tur i Norge sammen med datter og svigersønn og deres to gut-ter, og ville forsøke å finne igjen "landingsplassen" og hjelpesmennene fra kri-gens dager.

Stedet som den gangen var et skogvokst blauthull er i etterkrigstiden opp-dyrka og drenert, slik at det ikke var lett å kjenne seg igjen. Etter at han haddeorientert seg litt i terrenget, begynte minnene å strømme på, og han fortalte omhvordan de kom seg ut av flyet og inn på Elverum. Men at de syntes dette varfor nær det brennende flyet, og på grunn av eksplosjonsfaren fortsatte de gan-ske raskt til nabogården Sørmo.

Etter befaring i terrenget bar det inn til servering og prat. Under samtalenhusket Torbjørn plutselig lua som besteforeldrene og senere foreldrene hanshadde tatt vare på i nærmere 60 år, i håp om at eieren en gang skulle dukke opp.Lua ble hentet inn og overlevert. Og inne i lua sto Morrisons soldatnummer.Eiermannen hadde vendt tilbake og hentet lua si.

Da gjestene tok farvel, ville Morrison levere lua tilbake, men da sa Torbjørn:"Nu har vi på gården her passet lua di i 60 år, så nu får du sannelig ta vare påhenne sjøl for ettertida!" Det hører også med at denne historien om mannen somvar i Norge og hentet lua si etter 60 år, ble førstesidestoff i flere engelske avi-ser.

Morten Moe fra Buvika har i lengre tid interessert seg for flytoktene motTirpitz og fikk via Internett kontakt med en dame fra Skottland, Linzee Druce,som etterlyste opplysninger om skjebnen til sin morfar, som forsvant i et toktmot Tirpitz den 30. mars 1942. Det viste seg at hans fly ble skutt ned overTrondheimsfjorden og eksploderte i sjøen, og at alle omkom.

Via Linzee Druce kom så Moe i kontakt med John Morrison. Og til ham komMorrison med ønske om å komme til Markabygda på nytt besøk våren 2003for å få anledning til å treffe folk og takke for at han og kameratene ble tatt sågodt vare på i 1942. Asbjørn Andresen tok dermed initiativet til å få reist en min-nebauta i nærheten av ulykkesstedet. I samarbeid med Torbjørn Hellan og EgilSørmo begynte han straks forberedelsene til et minnearrangement, samtidig medat de fikk reist en flott stein med en kobberplate med navnene på flymann-skapet, slik at alt var klart for avduking til gjesten kom. Arrangørene fortellerat dette ble et arrangement som fikk dimensjoner langt utover deres første pla-ner, slik at de var avhengig av at hele bygda velvillig stilte opp for å få det ihavn.

Dette ble en dag som vakte stor interesse i vide kretser, med Andreas Lunnansom konferansier, og med besøk av blant andre fylkesmann Inger Lise Gjørvog et TV-team fra BBC.

200

John Morrison legger ned krans ved bautaen som ble reist i Markabygda.Foto: Sørmo

John Morrison leser sitt eget navn på kobberplaten. Foto: Sørmo

Kl. 12.00 mandag den 2. juni ankom hovedpersonen til frokost i MarkabygdaKirkestue sammen med sin datter Lynn Defty og Linzee Druce og andre til-reisende gjester. Etterpå bar det i biler til minnemarkering ved bautaen, ogdagen ble avsluttet med middag for 60 stykker i Samfunnshuset Halltun. Frokostog middag tok Sanitetsforeningen seg av på en ypperlig måte.

Morten Moe skriver annetsteds i årboka om flymannskapets lange vei til fri-heten.

Vi lar Oddlaug Øvreness Sørmo avslutte med sin takk til bygdefolket:Det ble en verdig og flott markering i Markabygda den 2. juni. Et prisver-

dig lokalt initiativ gjorde at man kunne reise en bauta over hendelsene fra denandre verdenskrig.

Den 82 år gamle RAF-veteranen John Morrison fra Skottland hadde pro-blemer med å sette ord på følelsene da bygdefolkets bauta over Halifax-flyetsom gikk brennende i bakken, ble avduket. I tankene var han tilbake 61 år i tiden,da han som radiotelegrafist og skytter overlevde en voldsom krasjlanding.

Med hjelp av lokalbefolkningen, i tynne klær og små flyver-sko, kom fireav de seks, gjennom dyp snø over fjellet, så langt som et par km fra svenske-grensen. Der ble de tatt av tyskerne og endte i tysk fangenskap, der de ble tilkrigens slutt.

Det er godt at det ennå finnes folk som er villig til å ta et dugnadstak, somfolk i Markabygda har gjort for å reise en slik bauta. Det fortjener bygdesam-funnet all honnør for.

201

202

Andreas Hompland:

Nynorsk is a better language

Skriftstyret har spurd Andreas Hompland om lov til å trykke eit kapittel fråboka "Ein målstrid i Bygde-Norge". Han har stilt seg positiv til dette, og skrivi svaret:

Det var artig å bli mint om dette ”ungdomsverket” og lesa om att mi før-ste bok som eit møte med ei anna tidsånd. Då Jahn-Arill Skogholt og eg somnynorskingar drog til Tuv og Ekne i 1973 for å følgja skulemålsrøystinga oglaga ei debattbok, var det med ei venstre-populistisk forestilling om folket moteliten, grasrota mot dei mektige. Vi møtte vel egentlig det motsette: Det var bon-demann-eliten, mange av dei med eit år på folkehøgskule i ungdommen, somville halda på nynorsken. Mot seg hadde dei innflytta kvinner med meir usik-ker sosial posisjon. Det var lokale tradisjonsberarar mot nasjonalt orienterteog moderne massekulturistar. Dei som hadde størst ambisjonar for unganesine, gjekk inn for nynorsk. Dei som ikkje trudde ungane skulle gå vidare påskulevegen, gjekk inn for bokmål.

Boka vår blei ikkje tatt vel imot av målfolk. Eg har tenkt at dei nok haddedet som soknerådsleiaren på Sørlandet, som blei mint om at Jesus gjorde vatntil vin: ”Me vett det, men me liga det ikkje.” Det er stor avstand mellom denhistoriske, sosiale og kulturelle overbygningen der nynorsken er folkets under-trykte mål og ei lokal skattekiste, og den aktuelle realiteten der det dominerandebokmålet framstår som ei lette for mange.

Sidan den gong i 1974 er nynorsken utrenska som skulemål i Inn-Trøndelag.Det har gått same veg i min eigen gamle skulekrets i dalstrøka innafor KystenLindesnes Åna-Sira. Nynorsken har forskansa seg på Vestlandet og i noen kul-turelle kjerner, og der lever den rimelig trygt. Nynorsken har tapt mange slag,men likevel vunne halvdelen av krigen som gjekk under slagordet ”Tal dialekt– skriv nynorsk!” Det er ikkje lenger ei skam å tala nynorsk-nære dialektar,men skriftlig tyr fleire til bokmål – og like gjerne engelsk. Snart er det bare vinynorskingar som er så danna at vi er tospråklige på norsk. Og det er synd,for nynorsk er stadig ”a better language”. Også for trøndarar.

203

Fra: ”Ein målstrid i Bygde-Norge” av Andreas Hompland og Jahn-Arill Skogholt

Kap. 3. KAMPANJEN

Fruene på Tuv og dei tunge karane

Eit val og ein valkampanje kan vera så mangt. Ved politiske val har vi i denseinare tida vent oss til eit bestemt mønster. Slike valkampar er tida for dei storefaktene, med feite lovnader og veljarar som mest druknar i ord og tilsende ogutdelte papirbunkar.

Slik er det nok vanlegvis ikkje ved krinsavstemmingar om skolemålet. Ialle høve var det ikkje slik i Tuv. Det einaste som vart utdelt av skriftleg mate-riell, var eit par flygeblad frå nynorsksida, og eit skriv frå foreldreråd/samar-beidsutval som minte om tid og stad for avstemminga.

Det hadde vore tale om å skipa til eit ope møte i skolehuset, men det vartdet ikkje noko av. Det kom for ein stor del av uviljen lærarane hadde mot å enga-sjera seg og skolen i striden.

Opne møte og store fakter - nei, det var det ikkje. Men det finst andre vis ådriva valkamp på. Og det får ein tru vart gjort - frå begge sider - sjøl om einikkje kunne merka særleg mye til det.

- Du veit det nyttar ikkje å gå rundt på gardane og agitera, seier GeorgSjaastad.

- Nord-trønderen er ikkje slik at han hoppar på kva aksjon som helst. Detvar ein eg hadde hug til å snakka litt med før avstemminga, men eg kunneikkje godt gå bort til han og seia at no skal vi snakka litt om språket i skolen.Men så høvde det seg slik at eg trefte han bortved butikken ein dag han komkjørande med traktoren. Da nytta eg sjølsagt høvet og halla meg mot karmenpå traktortilhengaren og fekk meg ein prat over lasset. Eg har ein til eg skulleha prata med, så eg får vel forsøka finna meg eit ærend bort til han ein avdagane. Ja, det er ikkje det, eg kjenner han godt og kunne saktens ha gått borttil han utan å ha noko anna ærend. Men du veit - det er liksom slikt ein ikkjegjer.

Løyndarmøte og agitasjonKolbjørn Nestgaard håpar det ikkje blir så stor strid i Ronglan som det var

i Åsen. Likevel meiner han det er stor interesse for saka, og han ventar eitframmøte på 70 - 80 prosent.

- Da bokmålsfolket starta aksjonen sin, snakka Arne Vigen og eg litt om saka,og vi kalla saman nokre som vi var sikre på var for nynorsk. Det var slik fol-

204

deren vår kom i stand, og den har vi tenkt å dela ut til alle som har stemme-rett.

- Debatt blir det om bokmålsfolket startar. Dei arbeider vel på sin kant, deiog, men eg synest ikkje dei har særleg gode argument.

- Eg har tenkt litt over om det kan vera skilnad mellom folk i forskjelligegrupper og parti når det gjeld språket. Eg trur nok ikkje det er nokon stor skil-nad mellom dei ulike partia, men det kan nok henda at Arbeidarpartiet ogHøgre har ein større prosent av bokmålsfolk. Eg trur likevel ikkje at parti-sympati vil bli nokon avgjerande faktor når folk skal avgjera korleis dei skalstemma her i kretsen.

Håpet om at det ikkje må bli nokon strid deler Dagny Skei med KolbjørnNestgaard. Men ho meiner tydelegvis og at om det ikkje blir strid, så er det ikkjenynorskfolket å takka. Slik nynorskfolket har tedd seg - med løyndarmøte, fol-der og agitasjon - så ville det nok ha blitt strid dersom ikkje bokmålsfolket haddehalde seg slik i skinnet som dei gjer.

- Eg vil streka under at vi som vil ha bokmål, ikkje har drive noka form foragitasjon. Vi meiner at det ikkje er rett. Folk skal uhilda og upåverka få seie simeining om opplæringsmålet. Berre da kan vi få ei meiningsmåling som giruttrykk for den verkelege folkeviljen i kretsen.

- Slik har tydelegvis ikkje nynorskfolket tenkt. Vi har høyrt at dei har hattløyndarmøte der dei har drøfta korleis dei skulle påverka folk. Vi har og høyrtat dei har gått rundt i husa. Dessutan har dei sendt ut denne her folderen someg har fått tak i via omvegar. Dei hadde nok ikkje tenkt å la «fienden» få kloai han. Eg synest folderen er retteleg god reklame for bokmålet. Dei eksemplader dialekten er samanlikna med skriftspråka, er dårlege. Det er da ingen somskriv eit slikt bokmål.

- Eg trur forresten dei fleste vil lesa folderen frå nynorskfolket ganske grun-dig. Bokmålsfolk vil lesa han for å finna noko å henga seg opp i, og nynorsk-folk vil lesa han for å bli styrkte i synet sitt. Korleis han vil verka på dei usi-kre, det er ikkje godt å seia. Men det er «tunge karar» som har skrive under påhan.

- Vi vil ikkje starta nokon motkampanje. Vi har drøfta det, men fann ut atdet ikkje ville vera rett. Motkampanje ville berre skapa strid, og det var ikkjevår meining da vi kom med kravet om avstemming. På Ekne går det visst har-dare for seg. Der er det strid i ungdomslaget fordi nokre vil ha laget til å gå aktivtinn for nynorsken. Det har forresten spissa seg til noko her og dei siste dagane,og eg har inntrykk av at nynorskfolket er skuffa over at vi bokmålsfolk ikkjekjem med nokon folder eller noko avisinnlegg, seier Dagny Skei.

- Nåja, vi som vil ha bokmål, har kanskje gjort for lite. Men vinn vi, såvinn vi, og taper vi, så taper vi. Vi får ta det som det kjem. Det viktigaste ertrass alt å unngå altfor opprivande strid.

205

Anna Rønning var med på nynorskfolket sitt «løyndarmøte», som bokmål-saktivistane reagerer så sterkt på. Ho har gått rundt med folderen til ein del folk,og ho har inntrykk av at han blir lesen. Særleg trur ho at innlegget frå gamle-læraren, Arne Vigen, gjer inntrykk.

- Eg trur ikkje at dei som har eit klart standpunkt, skiftar meining. Men deter mange som enno ikkje har bestemt seg, og det er stor mangel på kunnskapom kva saka eigentleg gjeld. Særleg mellom dei unge foreldra som enno ikkjehar hatt born i skolen sjøl og ikkje hausta erfaringar, er det mange som er usi-kre. Det er også mange som faktisk ikkje veit at no må alle ha opplæring ibegge målformene når dei kjem i ungdomsskolen.

- Vi som er for nynorsk, har ikkje gjort noko anna enn å dela ut denne fol-deren. Anna har vi heller ikkje tenkt å gjera. Eg har høyrt ymt om at det skalkomma innlegg frå bokmålsfolk i avisene ein av dei siste dagane, men elles hareg ikkje høyrt noko meir frå dei. Dei gjorde seg vel ferdig med argumentasjo-nen da dei gjekk rundt og samla inn underskrifter.

- Elles er det fleire som har reagert på at det er innflyttarar som har tatt ini-tiativet til denne striden. Til dømes er jo Ole Vestengen frå Oslo-kanten ogheilt ny her i bygda. Ikkje det at eg trur den argumentasjonen han brukte på for-eldremøtet og elles, tener saka hans.

- Eg har ikkje prøvt å overtyda nokon som eg var sikker på var for bokmål.Til handelsbestyraren hadde eg derfor ikkje tenkt å seia noko. Både han og konaer innflyttarar, så eg trudde dei var sikre bokmålsfolk. Men da saka kom på taleein dag eg var og handla, overraska han meg stort da han sa: «Vi tar skikkendit vi kjem, og stemmer for nynorsk. Og ungane treng det.»

- Også ungane legg seg borti saka, og dei aller fleste vil ikkje ha nokaendring, etter det eg skjønar, meiner Anna Rønning.

HeimesittargrendaAt Anna Rønning og Dagny Skei hadde rett i at folderen frå nynorskfolket

vart lesen, fekk vi eit lite prov på i det som vart kalla «heimesittargrenda».Begge dei to familiane i «heimesittargrenda» som hadde stemmerett, sa at deiskulle i veg og bruka han denne gongen.

Oddvar Hoem, som vi møtte i grisehuset, skulle i veg og stemma for nynorsk.Han la mest vekt på sine eigne erfaringar, og meinte at ungane var ikkje klei-nare no til dags. Og så var det dette med den høgre skolen da. Kona, som erfrå grannebygda Åsen, hadde og hatt nynorsk i skolen og syntest det gjekksvært bra. Både ho og mannen hadde nøye lese folderen frå nynorskfolket, ogmeinte det såg fornuftig ut, det som der stod. Elles såg dei at jentungen deirasom gjekk i andre klasse ikkje hadde vanskar med nynorsken. Tvert imot haddeho svært gode karakterar i norsk.

206

Kona på nabogarden, Astrid Nerenget, heldt på bokmålet, og ho var mest sik-ker på at mannen gjorde det same. Ho hadde sjøl skifta opplæringsmål medanho gjekk på folkeskolen, og ho mintest at det vart mye lettare med bokmål.

- Vi brukar no ikkje å stemma ved slike andre val, nei, men denne gongenvil vi i veg, ja.

Det som stod i folderen frå nynorskfolket om at det blir lettare i dei vida-regåande skolane når ein har hatt nynorsk i folkeskolen, trudde ho nok varsant. Men det hadde ho ikkje sjøl prøvd, og her var det nok best å halda seg tileiga røynsle, meinte ho.

Ho trudde no forresten at det framleis ville bli nynorsk i krinsen. Mange, mestalle ho hadde prata med, skulle stemma. Og dei fleste var for nynorsk, haddeho inntrykk av. I ein familie som ho kjende til, skulle dei sitja heime, enda ombåde mannen og kona hadde klare meiningar. Og det var eigentleg nettoppderfor dei skulle sitja heime. Meiningane var klare, men ulike.

Flesk og egg og Helge SeipRigmor Haugan er samd med Dagny Skei i at dersom bokmålsfolket hadde

tedd seg like agitatorisk som nynorskfolket, så kunne det lett ha blitt ein opp-rivande strid i bygda.

- Eg må seia at eg er lite glad for den måten nynorskfolket har drive på i dennesaka. Dei har - etter det eg har høyrt - hatt løyndarmøte der dei har drøfta agi-tasjonstaktikken framføre avstemminga. Eit resultat av dette møtet er visstnokden folderen dei har sendt ut. Dette er eit klart forsøk på å skapa strid, men deter nettopp strid vi bokmålsfolk ikkje ville ha, derfor let vi som om vi var nøy-trale da vi gjekk rundt med listene. Slik det no er blitt, skulle vi vel ha hatt eitmøte og gjort eit eller anna vi og. Men så er det det at vi ikkje vil påverkanokon. Vi vil at avstemminga skal vera ei ubunden og upåverka meiningsmå-ling.

- No finst det faktisk dei av målfolket som ikkje helsar på meg lenger, endadet vel er bokmålsfolket som har grunn til å vera arge. Det er nynorskfolket somhar skapt det som er av strid. Vi ville ikkje at det skulle bli uvennskap, men detfinst folk som aldri blir vaksne.

- Gudskjelov går det ikkje slik for seg her som det gjorde i Verdal da det varavstemming i den kretsen eg kjem frå. Da henta nynorskfolket folk frå gam-leheimen og lova dei flesk og egg dersom dei ville stemma nynorsk. Slik kandet ikkje bli her, for no er det heldigvis berre foreldre med born under fjortenår som har stemmerett.

Turid Dalen har eit noko anna syn på dette enn Rigmor Haugan. Ho er over-raska over kor lite folk har engasjert seg i denne språkstriden, og over kor liteagitasjon som blir drive. Ho meiner at aktiviteten mann og mann og kvinne ogkvinne imellom ikkje på noko vis kan måla seg med den som er framføre eit

207

val, og slett ikkje med det som var føre EF-avstemminga.Både ho og mannen har skrive under på lista med krav om avstemming.

Dei syntest det var rettvist, ettersom dei har høyrt at det er 35 år sidan sist folkfekk seia si meining om saka. Turid Dalen var på det foreldremøtet der sakavart reist, men ho var lite imponert over dei argumenta bokmålsfolk brukte.

- De var svært lite saklige og overbeviste ingen, meinte ho. Sidan har ho ikkjehøyrt noko frå nokon av partane, og ho hadde heller ikkje fått den folderennynorskfolket delte ut.

- Men de vet jo at vi stemmer for nynorsk, så derfor vil de vel ikke kaste borttid på oss.

Angell Daling, formannen i foreldrerådet i krinsen, uroa vi saman med konaog dei fem borna midt i middagsmåltidet. Han hadde hastverk ettersom hanskulle vera med og kjøra borna på skoletur.

Daling er forundra over at bokmålsfolket er misnøgde med at dei som størnynorsk, har sett i gang ein motaksjon.

- Det dei gjer er jo å driva sjølforsvar, seier han. Det var dei andre somstarta med det heile då dei gjekk rundt med underskriftlister for å få i standavstemming. Og den gongen var det svært uklart kva det eigentleg dreidde segom. Mange visste ikkje om det var bokmål eller krav om avstemming dei skreivunder på. Da er det berre rimeleg at nynorskfolket set i gang forsvarstiltak.

- Det ville vera rart om det skulle bli bokmål her i Ronglan, meiner Daling.- Men om vi taper, så får vi finna oss i det og gjera det beste ut av situasjo-

nen. Vi kan ikkje setta oss ned og furta slik Helge Seip gjorde da han tapte fol-keavstemminga om EF.

Folderane

Her gir vi att den folderen som vart laga på nynorskhald og delt ut i Tuv ogEkne framfor avstemminga. Først følgjer teksten med tittelen «Rare ord inynorsk og bokmål», det andre resultatet frå «løyndarmøtet» - ein spritdupli-sert løpesetel.

Rare ord i nynorsk og bokmål?Ein kan av og til høre at folk klagar over rare ord i nynorsken. I eldre nynorsk

kan ein finne ord som på oss verkar framande, men det finn ein sjølvsagt og ieldre bokmål.

Enten elevane les nynorsk eller bokmål, bør det vere nye ord som treng for-klaring. Elevane skal lære norsk, og for å få eit større ordforråd, må dei stadiglære nye ord og uttrykk.

208

Når barna kjem til vidaregåande skolar?«Men det er så mange skolar for ungdom der bokmålet rår grunnen», blir

det sagt, «og så må elevane gå over til bokmål når dei skal dit».Skolestatistikken viser at det er mange vidaregåande skolar med nynorsk som

viktigaste skriftlege målform. Men det viktigaste er at alle elevar i ungdoms-skole og gymnas etter lova skal lære å skrive både nynorsk og bokmål. I fag-skolar og yrkesskolar har det før mangla lærebøker på nynorsk. Dette har betraseg kraftig dei siste åra, slik at elevar som vil bruke nynorsk kan få samearbeidsvilkår som dei andre.

I statsadministrasjonen har nynorsk og bokmål same rett, og alle statstene-stemenn som er fødde etter 1905 har plikt til å kunne begge mål. Både i statog kommune er det bruk for folk som kan skrive nynorsk. Halvparten av kom-munane og mange fylke har vedtatt nynorsk som styringsmål.

Det er da naturleg at elevane i ungdomsskolen og gymnaset må lære å skrivebåde nynorsk og bokmål. Og her viser det seg at elevar som har lært nynorski folkeskolen har lettare for dette enn dei som ikkje fekk det grunnlaget i star-ten. Fleire gonger har slike elevar nådd det beste resultat til eksamen artium.Og mellom studentar som har nådd til topps ved høgskolar og universitet, erdet mange som har hatt nynorsk i folkeskolen og har halde på målet sitt understudiet. Det var inga hindring, men tvert imot ei hjelp til å nå så langt.

Ein treng ikkje vere målfanatiker for å halde fram dei praktiske fordelaneved opplæring i nynorsk. Dei er der og gjev attpå til ein karakterstimulans sommange seinare i livet vil vere takksame for. Dertil kjem at nynorsk er vårt eigemål (talemål) - og eit kulturspråk som er likestilt og likeverdig med bokmålet.

Med tida må vi nå dit at vi får eit sams skriftmål for heile landet. Det vil deialler fleste seie seg einige i. Men da skal vi hugse på at dess sterkare nynor-sken står, dess større rom vil norske ord og former frå vanleg talemål i by ogbygd få i framtidsmålet. Det er ein viktig grunn til å halde fast ved nynorskeni dag.

Desentralisering, levande lokalsamfunn og bygdekulturNår ein vel språk, tek ein samstundes eit kulturelt, sosialt og politisk stand-

punkt. Nynorsken er i første rekke knytt til levande bygdesamfunn. Vi somhar tru på verdien av kulturmiljøet i slike lokalsamfunn som Skogn/Ekne, vilsjølvsagt arbeide mot sentralisering og avfolking. Vi vil også verne om naturog kultur i vidaste meining, og i heim og skole vil vi gje dei verdiane lokal-samfunnet har, ein høg status. Ei målsetting for oss er at neste generasjon lærerseg å sjå desse verdiane, slik at dei vil bygge vidare på dette ein gjerne kan kalle«det politiske livssynet». Dialekt og ordleggingsmåte er ein del av dette. Språketer ein del av kvart menneske sin personlegdom. Derfor bør alle i skrift og talenytte det språket som fell naturleg. For oss i gamle Skogn - Ronglan og Ekne- er det nynorsk og dialekt.

209

Nynorsken har i dag ein høg status, ikkje minst mellom bygdeungdom, vit-skapsmenn, skolefolk og kunstnarar. Vern om bygdekulturen. Stem nynorsk.

Dialekt: Æ sat heim og las på leksa i gårkveld.Vanl. nyn. Eg sat heime og las på leksa i gårkveld.Vanl. bm. Jeg satt hjemme og leste på leksen i går kveld (går aftes).

Dial. Gutan kjem heim att i mårrå. Vanl. nyn. Gutane kjem heim att i morgon. Vanl. bm. Guttene kommer hjem igjen i morgen.

Dial. Han la seg på den mjuke puta. Vanl. nyn. Han la seg på den mjuke puta. Vanl. bm. Han la seg på den bløte puten.

Litt statistikk:Alle granskingar som er gjort av norsk-karakterane til eksamen i ung-

domsskolar, realskolar og gymnas, syner utan unnatak at elevar frå nynorskebarneskolar gjer det best i begge norskfaga. Samanlikningane er gjort mellomelevar som elles står nokolunde likt i andre fag.

Dessverre har vi inga gransking som gjeld berre Trøndelag, men vi tek hermed som eksempel ein statistikk for 850 realskoleelevar på Austlandet i åra1965-68. Dette gjeld elevar med dialektar som er nærskylde med trønderske.(Karakterane "S" og "Ikkje" er sløyfa.)

Nynorskelevar: M T N Måt.Hovudmål 25,6 % 59,0 % 15,4 % 0,0 %Sidemål 55,4 % 37,8 % 3,4 % 0,0 %

Bokmålselevar:Hovudmål 14,1 % 53,4 % 31,7 % 0,3 %Sidemål 25,4 % 47,3 % 25,6 % 1,0 %

Ein statistikk utarbeidd over artiumskarakterane 1957-61 for elevane frå 11landsgymnas og 11 representative bygymnas. (Tala gjeld %). (Måt. og ikkje erslått saman til ”Stryk”)

210

Bokmålselevar: Nynorskelevar:Bygym. Landsgym.

Hovudkaraktertil artium: Stf. 2,0 3,6 3,9

Mtf. 50,8 63,7 67,7Tf. 42,2 27,3 24,6

Ng. 0,1 0,4 0,2Stryk. 4,9 5,9 3,6

Hovudstil: Stf. 0,2 0,1 0,1Mtf. 12,3 17,4 21,7

Tf. 63,4 66,5 67,2Ng. 22,1 15,8 10,6

Stryk 2,0 0,2 0,4Sidemålsstil: Stf. 0,1 0,2 0,2

Mtf. 16,2 29,5 40,7Tf. 50,3 50,7 52,0

Ng. 24,1 10,5 7,0Stryk 6,3 0,1 0,1

I ei særstilling står ei lita gruppe på 140 nynorskelevar ved bygymnas.

Hovudstil SidemålsstilMtf. 26 57Tf. 65 37Ng. 8,6 4,3

Avstemning om skolemålet

TUV OG EKNE SKOLAR, onsdag 6. juni 1973 kl. 17.00-21.00

Svært mange unge - særleg skoleungdom - innser i dag at nynorsken har storekvalitetar og mange fordelar.

Ungdommen om bygdemålet/skriftspråketDet skal være målavstemning i Tuv og Ekne skolekretser, og vi unge som

har gått nokre år på skole, vil gjerne gi dei foreldra som har stemmerett vedavstemninga eit godt råd: Stem nynorsk.

Dette rådet vil vi grunngi slik:

211

Elevar i ungdomsskole, gymnas og andre vidaregåande skolar må lære åskrive både nynorsk og bokmål. Dei som har hatt opplæring i nynorsk på bar-nesteget, lærer lett bokmålet attåt. Dette har samanheng med påverknad fråradio, fjernsyn, aviser og blad.

Same kva hovedmål og sidemål ein vel, legg ein merke til at dei som kjemfrå barneskolen med nynorsk opplæring gjer det mykje betre i norskfaga enndei andre. Dette syner også statistikken. Det er rimeleg at det er slik. I ordfo-råd, bøyningsformer og uttrykksmåte ligg nynorsken så nære opp til talemå-let vårt som eit normalskriftspråk kan gjere. Den som får nytte talemålet sitttilnærma inn i alt skriftleg arbeid, vil alltid bere med seg sin kulturarv ogutvikle personlegdomen. Ein får vere seg sjøl og slepp å knote.

Mange kjente skolefolk - også dei som nyttar bokmål - meiner det er feil åkaste ut nynorsken i skolane i Trøndelag der nynorsken ligg nære opp til tale-målet - slik som her.

Vi ser også på denne målavstemminga som noko som har med ”grasrota”å gjere. Alt for lenge har det vore ”fint” alt som kom frå by og bysamfunn ogsimpelt alt det som hadde med bonden og bygda å gjere.

Vi må komme bort frå denne husmannsånda. Vi har eit fint ordtak på norsk:”Ein får ta skikken dit ein kjem”.

Dette trur vi er eit godt råd. Det kan ikkje vere rett at den som kjem til einny stad skal bli rådande i skikk og bruk.

Derfor - stem på bygdemålet vårt.

STEM NYNORSK!

Sissel Brenne, Jorulf Lello, Sigurd Veie, Øystein Le1lo,Johan Holan, Bertil Rønning, Ragna Dahien, Kirsten Skilbrigt,Anders Halten, Ola Skilbrigt, Ivar Augdal, Ragnhild Dahlen,Alfred Skogmo, Grete Skilbrigt, Solrun Aune, Oddvar Gustad

Eg har hatt nynorsk som hovudmål i folkeskolen og funni ut at det har voriein stor føremon for meg ved seinare skolegang.

Eg har også fått undervise i barne- og ungdomsskolen nokre år og sett detsom mykje betre for elevane at dei som hovudmål har nynorsk, det ligg så nærtalemålet vårt.

Folk skal no lære å bruka begge språka, og da er det lettare å nå eit samlagodt resultat om borna får ei solid nynorskopplæring i barneskolen. Dessutaner vel språket noko av vår dyraste kulturarv, som vi har ansvar for å halda vedlike og føra vidare til dei nye slekter.

Solrun Sjaastad

212

Å velje målform for skriftleg opplæring i barneskolen er veldig viktig. Mestviktig er dette for borna, det er framtida for dei det gjeld. Det må ikkje veraspørsmål om kva du liker eller ikkje, her må ein tenkje på kva som er til gagnfor dei unge.

Da bør ein tenke over visse ting i denne sammenheng:

1. Det er to likestilte off. skriftspråk her i landet.

2. Skolelova seier: Dei to siste åra i grunnskolen (ungdomsskolen) skal ele-vane ha opplæring i begge målformer. Eleven avgjer sjølv kva hovudmålhan skal nytte.

3. Det har synt seg at dei som har hatt nynorsk i barneskolen jamt over hargreidd seg betre i norskfaget enn andre i ungdomsskolen og vidare opp-over. Same kva dei har vald til hovudmål, så har sidemålet falle dei lett.

4. Det er vel ein ting alle som har med skole og undervisning er enige om,og det er at barnet må få si første skriftlege opplæring så nært opp tiltalemålet som råd er. Og talemålet her i Skogn - Ekne og Ronglan, det liggsvært nære opp til nynorsk.

5. Det vil etter kvart, til dei fleste stillingar, bli kravd ungdoms- eller real-skoleeksamen, ja, for somme også gymnas, og etter kvart som mangehar desse skolane, blir det spørsmål om betre og betre vitnemål, ikkjeminst i skriftlege fag. Det er da ein stor fordel å ha hatt nynorsk i barne-skolen.

6. I mange stillingar er kravet at ein skal kunne begge skriftmåla – (viser hertil ei utlyst stilling i N-Trøndelag fylke no nyleg) - og det meistrar den bestsom har lært nynorsk i barneskolen.

7. Rettskrivingsfeilar er ofte dobb. enkel konsonant, ll eller ld o.s.v. Sommehar vanskeleg for å skilje mellom g og k eller i og y. Dette er ting ein hel-ler ikkje kjem unna i bokmål. Barn som har desse problema i nynorsk, vilog få dei i bokmål.

8. Dei som har lært nynorsk i barneskolen, vil og kunne gjere seg betrenytte av den nynorske litteraturen.

Det som her er nemnt, skulle vera nok til å syne oss at det å ha nynorsk ibarneskolen ikkje er noko minus, men ein fordel. Også for dei som har tungt

213

for norskfaget, for da kan dei legge både ord og setningsbygnad opp til tale-målet.

Derfor: STEM NYNORSK.

Arne Vigen

Å velje opplæringsspråk for barna i ein skolekrets er ei svært viktig sak. Valetvil sjølvsagt ha følgjer for heile lokalsamfunnet, men dei som mest direkte fårmerke følgene av eit slikt val, er skoleungane, og spørsmålet om kva som erbest for dei, bør vege tungt når ein skal ta standpunkt i denne saka.

Eit ideelt krav til opplæringsmålet i skolen er at det må liggje så nær opptil talemålet som mogleg. Eit kjent pedagogisk prinsipp er at ein i opplæringaskai gå ut frå det som er kjent og heimleg, og dette må også gjelde i mors-målsopplæringa. Er avstanden for stor mellom det talemålet ungane bruker, ogdet skriftmålet dei skal lære, er det mindre sannsynleg at dei kan meistre detteskriftmålet skikkeleg enn om avstanden frå tale til skrift var mindre. Ein somkan bruke sitt eige talemål som norm også når han skriv, vil som oftast skrivebetre og meir naturleg enn ein som er nøydd til å rette seg etter ei norm somligg fjernt frå talemålet hans.

At dialektane i Inntrøndelag ligg nærast opp til nynorsk, er det ingen tvil om.Det kan vere nok å vise til samsvaret i verb-bøyinga (notid kjem, søv, skriv, melmot bokmål kommer, sover, skriver, maler), i substantivbøyinga (fleir hæsta,kniva, kne, tre som svarar til nynorsk fleire hestar, knivar, kne, tre mot bokmålhester, kniver, knær, trær), og i ei mengd med enkeltord som vatn, botn.

Noko fullstendig samsvar vil ein sjølvsagt ikkje finne, men vegen frå inn-trøndermålet til nynorsken er så uendeleg mykje kortare enn til bokmålet.Forklaringa på dette er at nynorsken i prinsippet byggjer på dei norske dia-lektane, mens bokmålet, som etter kvart også har nærma seg norsk talemål, hareit fremmendt utgangspunkt og enno dregs med denne arven. (I dei to siste tiårahar det også vori ein tendens til å gå bort frå den fornorskingslina som bokmålethar følgt før.) No har heller ikke nynorsken alltid vori like talemålsvennleg. Dethar vori tendensar til å bannlyse ord av fremmendt opphav om dei var aldri såvanlege i dialektane, og det har vori gjort mye narr av nynorsken av den grunn.Men no er heldigvis dette eit forlatt stadium, og det er i dag ingen som reage-rer fordi om ein bruker ord som behov, formue, erfaring, bestå, betennelse,forsøk.

Ein kan seie at nynorsken no har komi tilbake til sin opphavlege idé, nem-leg at det skal vere eit språk som byggjer på levande tale både i bygd og i by,og i prinsippet er det talemålet som er rettesnor også for skriftspråket. Bokmålethar ein mykje meir urikkeleg norm som ofte står i vegen for talemålsinnslag.

Dette er vel også bakgrunnen for den motstand fornorskingsarbeidet alltid harmøtt frå den kanten.

Mi personlege erfaring er da også at det er langt lettare å bruke dialekten somgrunnlag når ein skriv nynorsk enn når ein bruker bokmål. I bokmålet har einrett nok alle dei faste, ferdiglaga uttrykk å gripe til, men ein skriv ikkje dermedbetre språk om ein kan bruke ferdige klisjear som ein ikkje har noko person-leg forhold til.

No kan det hevdast at det ikkje er alle som er i stand til å bruke dialekt-grunnlaget sitt og derfor treng ei streng og fast rettesnor. Spørsmålet er omdette resonnementet er rett. Er det rimeleg å tru at ei fast norm som ligg for-holdsvis langt frå talemålet skal vere lettare å tileigne seg enn ei noko lausarenorm som gir rom for meir dialektinnslag? Eg har i mitt skolearbeid sett nokav eksempel på elevar som har prøvd følgje ei språknorm som ikkje samsva-rar med dialekten deira, og resultata har ikkje alltid vori særleg heldige.

Men vilkåret for at alle elevane skal ha nytte av å ha nynorsk som opplæ-ringsmål, er at dei i skolen lærer noko om å bruke sin eigen dialekt som grunn-lag, og her har det kanskje svikta mange stader. Men får elevane rettleiing pådette punktet, er eg overbevist om at dei vil vere best tente med nynorsk i sko-len, og dette gjeld både dei flinke og dei som er litt svakare.

Arnold Dalen

Dialekt: Æ sat heim og las på leksa.Vanl. nynorsk: Eg sat heime og las på leksa.Vanl. bokmål: Jeg satt hjemme og leste på leksen.

Dialekt: Gutan batt kyn.Vanl. nynorsk: Gutane batt kyrne.Vanl. bokmål: Guttene bant kuene.

MØT FRAM OG STEM FOR DET SKRIFTSPRÅKSOM LIGG NÆRAST TALEMÅLET I BYGDA VÅR!

214

215

Arne Sivertsen Til minne

Arne Sivertsen er gått bort. Han var ein interessert og kunnskapsrik lokal-historikar i mange år før Levanger Historielag kom i gang.

Med faren Martin Sivertsen for han rundt og observerte funn på mest kvarein gard i bygda. Bind 3 av Skogns historie blei fullført av Arne, og kom ut i

1965, året etter at faren døydde.Arne var ein flittig skrivar i årboka med verd-fulle artiklar om gamle vegleier, utviklinga av

Levanger, Frolfjellet og kalkomnane påNesset.

Han kunne fortelle lokalhistorie med storinnleving, som når han til dømes fortalteom strandsittarane ved Sundet. Da følte vinærhet både til bygningane og folka somlevde her med “guttu” mellom husa, hage-flekkene med poteter og grønsaker, oglukta av sjø. Han var derfor ein ettertrakta

formidlar av lokalhistorie i skolane iLevanger.

Før jarnvinnetida vart dokumentert påHeglesvollen, fortalte han ofte om alle plassane

i Frolfjellet med spor etter drift. Hans lokalhisto-riske kunnskapar syntest uuttømmelege, og han stilte

villig opp på mange arrangement. Det følgde alltid trygghet, ro og nærhet medder han deltok.

Han var saman med Asbjørn Andresen, Arne Johnsen og Einar Hauganpådrivar for å få nytt liv i Marsimartnan, og var fleire gonger på Gregoriemartnani Östersund med utstilling og presentasjon av Levanger. Utstillingslokalet varalltid fullt av jamtar som ivra etter kontakt, og etter å fortelle sine martnas-historier.

Vi i Levanger Historielag er takksame for alt han har betydd for det lokal-historiske arbeidet i kommunen.

Takk for gode minner.Levanger Historielag

Ola Indgaard

Levanger HistorielagÅrsmelding 2002

Årsmøtet ble holdt på Hegle grendehus den 12. februar, og ca. 20 med-lemmer deltok. Trond Blikø holdt et motiverende kåseri om “Slow City”-beve-gelsen.

Styret: Leder: Ola Indgaard. Nestleder: Marit Svarva Henriksen. Kasserer:Pål Kulås. Sekretær: Karl Meinert Buchholdt. Styremedlemmer: Lajla Eidsvik,Arnbjørg Tvete, Arman Saadat Rad og Sveinung Havik.

Styret har holdt 8 møter og behandlet 39 saker.Skriftstyre: Sidsel Wohlen, Asbjørn Tingstad, Solveig Otlo, Pål Kulås og

Sveinung Havik.Utvalg for informasjon: Anne-Kari Leren Fjøsne, Sveinung Havik og Ola

Indgaard.Turnemnda: Tore Berg, Inger A. Munkeby og Arman Saadat Rad.Slektsutvalg: Aud Graadal, Jan Kåre Løveng og Leif Kjønstad.Studieleder: Ola Indgaard.Representasjon: Åpning av Frolfjellportalen: Marit Svarva Henriksen og

Ola Indgaard. Årsmøte i Nord-Trøndelag Historielag: Ola Indgaard.Heimeside: Det har gått med lengre tid enn vi trodde i starten med denne

saka, men vi har lært mye, og det gjør at resultatet ser ut til å bli godt. HattremA/S har utvikla designet og vært rådgiver. Thommy Andresen har tatt seg avden tekniske løsningen. Utvalget har organisert innholdet med tekst og bilder.Adressen er: www.levanger-historielag.no

Bygdeboknemnda: Arbeidsgruppa for ny organisering av bygdebokarbeideti Levanger (Ivar Berre, Jan Kåre Løveng, Sveinung Havik og Guri Sivertsen)har avgitt innstilling til kommunen om at den kommunale bygdeboknemndaskal legges ned fra 1/1 2003. Dette ble vedtatt i kommunestyremøte den16.10.2002.

Arbeidsgruppa har sett bort fra Historielagets tilbud om at bygdeboknemndakunne bli et utvalg i Historielaget, og foreslår i stedet ei frittstående nemnd.

Diverse: Det er kjøpt inn utstyr for lydopptak, digitalt kamera, Daldata regn-skapsprogram og 2 utstillingsstativ.

Tilskudd er gitt til følgende prosjekt: Frolfjellportalen: kr. 10.000,-.Bymuseet: kr. 5000,-. Grønningboka: kr. 3.000,-.Vi har også gitt tilsagn om kr.10.000,- til program for digitalisering av bilder fra fotosamlingen hos Levanger

216

217

Museum. Asbjørn Andresen har gitt Historielaget eiendomsretten til ca. 1000lysbilder med motiver (gårder og plasser) fra hele Levanger. Vi finansiereroverføring til video med Asbjørn som forteller. Laget deltar med stand påBrygga på både mars- og sommermartnan og julemessa med salg av bøker ogtil markedsføring av laget. Det er ikke noe stort salg, men vi møter mangeinteressante personer med lokalhistoriske kunnskaper. Ellers deltok vi medstand i arrangementet Fjellenes år på Skallstuggu den 1. september. Skrivermøteden 16. november fikk lite oppmøte, men vi prøver på nytt neste år.

25 årsjubileum: 20. oktober 2002 var det 25 år siden Levanger Historielagble stifta. Dette ble feira i lokala til Bamberg Arbeidskirke med 40 deltakereetter innbydelse til alle medlemmene i laget. Egil Brende holdt festtale, ogTurid Lockert spilte til allsang. Som lagets første æresmedlemmer ble føl-gende utnevnt: Asbjørn Andresen, Sidsel Wohlen og Ivar Berre. Blomster ogæresdiplom ble utdelt med disse ordene:

”De er ildsjeler med mange ideer, og stor vilje til å stå på, og som meduegennyttig innsats har bidratt med diverse opplegg over mange, mange år tilglede og nytte for oss andre. Og hvor mange dags/årsverk det gjelder, det erdet ingen som vet, og det betyr heller ingen ting for dere, for det er innsatsenfor fellesskapet og resultatene som har vært drivkraften. Arbeidet med - og for- lokalhistorie er med og gir oss alle identitet og tilhørighet. Innsatsen er utførthelt i tråd med lagets formålsregler og §2 i vedtektene. Dere har vært med påå gjøre lokalhistorien levende, og sporene finner vi på mange områder innenkulturminnevern og lokalhistorie. Alle har vært med i laget fra starten, eller dealler første åra, men dere har også deltatt i aktiviteter utenfor Historielaget,med innsats for å legge til rette for oppvekst og trivsel.”

Andre arrangement: Seminar om Gunnlaug Ormstunges saga på Levangerskole den 6. juni. Et vellykket arrangement med ca. 40 deltakere. Gårdsbesøkpå Langås i Markabygda: Søndag 19. mai deltok ca 70-80 på omvisning her istrålende sommervær. Busstur i Åsen og omvisning i museet: Søndag 6. okto-ber dro vi med full storbuss på rundtur i Åsen, opp og ned i nedre del av bygda.Johan Mo var med som omviser med godt humør og store kunnskaper om gårdog grend.

Martnasnatta: Vi deltok for første gang med stand, og det ga lyst til å fort-sette. Vi forestilte strandsitterne for vel 200 år siden, med gatesalg av fisk oggrønnsaker. Folder om strandsitterne ble utdelt.

Studiearbeid: Det er fremdeles stor interesse for å lære om slekt. Det var ettkurs i januar. Det skulle arrangeres et nytt kurs i oktober, men da trakk det segtre stykker like før start, så det ble utsatt til januar 2003.

Slow City-kurs: Tre kurs er avsluttet - med stort engasjement av deltakerne.Rapport: Det første møtet gikk med til å bli kjent med eldre historie om

Levanger, så som: Jernvinnetida, Gunnlaug Ormstunges reise gjennom Levangeri ca. 1009, Levanger gård, Martnan m.m. - strandsitterne og utviklingen til

tettsted og by. Det er gjennom møtene kommet fram noen klare ønsker om til-tak som kan gjennomføres straks til glede og nytte for mange.

1. Støtte til Levanger Historielags forslag om å finne høvelig tomt for tostrandsitterplasser ved Sundet.

2. Komme i gang med by/stedsvandringer.Det må planlegges med faste dager og klokkeslett flere ganger i sommer-

perioden. Kanskje kan det være noen dager på kveldstid, og ellers lørdager pådagtid. Vandringene fordeles på flere områder i sentrum, og de må kunnegjennomføres i løpet av en til to timer. Avsluttes med kaffe på Brusve ellerBrygga. Det bør gjennomføres kurs for personer som kan være omvisere. Detkan også arrangeres fotturer på gamle stier/veger slik som det er gjort i Åseni noen år. Bli kjent i "Grenda/bygda rundt" med buss bør og komme i gang.

3. Tiltak som kan bidra til formidling av alle de vakre og gode plassene - stiero.l. - i nærmiljøene våre som kan gi oss fine og verdifulle opplevelser. Og kan-skje "Kunsten å vårrå fernøgd med det vi har" er noe vi bør ha med oss i hver-dagen.

Dette kan organiseres i samarbeid med lokalavisa med f.eks. ei side hver -eller annenhver - uke under tittelen "Den tida da følk gikk". Det bør da værebilder av folk på slike aktuelle steder som : Støpshaugen - Elvestien osv. Bilderog beskrivelser av slike "Møteplasser" tror vi vil friste folk til å benytte disseperlene i langt større grad enn i dag. Vi må bare forstå at vi har de enkle og godeopplevelsene like innpå oss, og det er bare å ta dem i bruk. Alt dette er enkleog gode tiltak som kan komme i gang når som helst, og ikke trenger finansie-ring. Bymuseet og Historielaget kan i fellesskap ta anvaret for gjennomfø-ringen.

Publikasjoner: Grendekontaktene har vært i gang som før, og salget avårboka går veldig bra. Det har også vært salg på Mega noen dager - med godtresultat, og mange trivelege folk som slår av en prat. Lokalhistorisk skrift nr2 er ferdig for salg (Albert Kjørboe Trapness). Elevene ved Halsan skole haddehistorien om Halssteinborgen som prosjekt i år, og som en påskjønnelse fråHistorielaget fikk de hver si årbok 1987 som gave. En klasse frå Hegle haddeMunkeby kloster som prosjekt, og fikk av samme grunn årbøker som gave. Iår får alle skolene i Levanger ei årbok i gave. Vi har bokbytte med: VerdalHistorielag, Namdal Historielag, Trøndelag Museum, Jämtlands lens Museumog Riksarkivets bibliotek.

Vi takker alle som på forskjellig vis har bidratt med stor uegennyttig inn-sats for å holde så mange aktiviteter i gang.

Ola Indgaard, formann

218

219

Samling av lokallitteraturBrusve i 200 år: "På Brosve satt tre mann i arrest,..." artikler og debatt om Brusve -

et utvalg. Samlet og utgitt av Levanger Bibliotek.Levanger 2003

Danielsen, M.A. Skjøtselsplan for fornminneorådet påJulsborg i Levanger kommune Steinkjer 1999

Ekroll, Øystein Munkeby – Tautra. Cisterciensermunkenes klosterruiner i Trøndelag. Theim 2003

Estetikk og opplevelse på Røstad; forprosjekt. Oslo 1999Falstadarkivet. En beskrivelse av samlingens innhold, 1941-1945

Av Trond Risto Nilssen og Jon Reitan Levanger 2002Forra. Tverrvitenskapelige undersøkelser.

Rapport over utført arbeid i 1972. Theim 1972Grønningboka Levanger 2002Hallan, Nils De første opptegnelser om bygdeborger i Trøndelag.

Steinkjer 1956-57Haugan, Einar Peter Theodor Holst. Tale på Brusve under 200 årsjubileet

Levanger 2003Haugan, Einar Levangerelvens Fellesfløtningsforening. Historikk 1923 – 1946.

Levanger 2003Hoås, Jan Hell – Levangerbanen 1902 – 2002 Theim 2002Husby, Magne Noen viktige lokaliteter for biologisk mangfold i

Levanger kommune. Hovedvekt på moser, øyenstikkere ognoen fuglearter. …, Gudmund Moen og Fredrik Refsaas

Steinkjer 2003Høgskolen i Nord-Trøndelag/Trøndelag kompetansesenter Oslo 2002Kjærstad, Gunnar Elg – skog i Levanger, Nord-Trøndelag. Levanger 2002Kulturbærerne ved sundet. Levanger skole 200 år 1803 – 2003. Levanger 2003Levanger Historielag Årbok 2002 Levanger 2002Levanger som kirkested gjennom tusen år Levanger 2002Lian, Trygve Nydalens fabrikker : et 90-årig industrieventyr Åsen 2003Moksnes, Arne Ornitologiske undersøkelser i reguleringsområdet

for de planlagte Forraverkene. Theim 1971Nord-Trøndelag Historielag Årbok 2002 Steinkjer 2002Plan for folkeskolen Skogn herred Levanger 1924Plan for folkeskolen i Skogn herad Steinkjer 1948

Rygh, Oluf Gamle bygdeborger i Norge Kristiania 1883Solheim, Tov Reinslyst; et undervisningsopplegg for grunnskolen

Levanger 1990Taraldsen, L.M. Fra spesialskole – til kompetansesenter Levanger 1988Thingstad, P.G. Ornitologiske undersøkelser på Rinnleiret, Levanger

og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag Theim 1976Trapness, A.K. Levanger – før jernbanens tid Levanger 2003Ødegaard, Ola Ingen barndom Oslo 1985

Levanger BibliotekLokalavdelingaTlf.: 74 05 29 00. Faks.: 74 05 29 09E-post: biblioteket@levanger.kommune.no

220

221

Retting til Årbok 2002

Frostaslekter i SkognI årboka for 2002 hadde eg ein artikkel om Frostaslekter i Skogn. Eit lite

avsnitt i slutten av artikkelen hadde dessverre falle ut. Det var slik:

Nokre tiår seinare vart det og eigarskifte på Lynum søndre og Gilstad. Ditog kom det frostingar som kjøparar. Det var Mortinus Larsen Viken som komtil Lynum og Ole Steffensen Hjelde til Gilstad. Dei var svograr. Etterslektenelever der fortsatt.

Troleg er det og fleire med same eigarrelasjoner.

Kolbjørn Nestgaard

222

Medarbeiderliste:Asbjørn Andresen f. 1923 i Skogn, pensjonist, adr. MarkabygdaJakob Aune f. 1924 i Levanger, pensjonist, adr. LevangerTurid H. Buarøy f. 1953 i Trondheim, lærer, adr. DrammenAsbjørn D. K. Eklo f. 1927 i Levanger, pensjonist, adr. LevangerEllen Grinde Findland f. 1939 i Åsen, lærer, adr. ÅlenPer Flatberg f. 1937 i Haltdalen, pensjonist, adr. InderøyTrygve Flatås f. 1908 i Frol, pensjonist, adr. LevangerOddrun Friberg f. 1951 i Markabygda, kontorfullmektig. Død 2003Marit Anne Gregersen f. 1944 i Markabygda, assistent i hjemmesykepleien,

adr. LevangerAnders Gustad f. 1932 i Ekne, bonde, adr. SkognAsbjørn Hallem f. 1931 i Frol, pensjonist, adr. LevangerEinar Haugan f. 1928 i Frol, pensjonist, adr. LevangerGuri M. Sivertsen Hauganf. 1960 i Levanger, bibliotekssjef, adr. LevangerSveinung Havik f. 1947 i Snåsa, bibliotekar, adr. LevangerAndreas Hompland f. 1946 i Kvinesdal, magister i sosiologi, adr. OsloOla Indgaard f. 1928 i Frol, pensjonist, adr. LevangerKarl Jensen f. 1927 i Frol, pensjonist, adr. LevangerAnnar J. Johansen f. 1937 i Frol, pensjonist, adr. LevangerPer Anker Johansen f. 1941 i Misvær, rektor, adr. LevangerLeif Kjønstad f. 1928 i Frol, pensjonist, adr. LevangerJarle Kregnes f. 1932 i Heimdal, pensjonist, adr. LevangerPål Kulås f. 1935 i Markabygda, pensjonist, adr. MarkabygdEli Lunnan f. 1940 i Levanger, husmor, adr. SkognKristen Mo f. 1942 i Trondheim, kontorsjef NTNU,

adr. TrondheimMorten Moe f. 1954 i Trondheim, typograf, adr. BuvikaMinda Otlo f. 1912 på Langstein, pensjonist, adr. LevangerSolveig Otlo f. 1940 i Askøy, lærer, adr. LevangerJørn Sandnes f. 1926 på Snåsa, professor emeritus, adr. TrondheimKarl Arne Sandnes f. 1923 i Levanger, død 2002Ulla Sirén f. 1930, pensjonist, adr. Djursholm, Sverige

Kåre Svebak f. 1939 i Verdal, statsstipendiat, adr. ArendalOddlaug Øvreness Sørmo f. 1921 i Verdal, pensjonist, adr. VikhammerGunhild Valsø f. 1905 i USA, lærer, død 1984 Johannes Vongraven f. 1935 i Ålen, pensjonist, adr. SkognFrits Wahlstrøm f. 1943 i Skogn, informasjonsrådgiver, adr. ÅrnesSidsel Wohlen f. 1940 i Andebu, cand.mag., adr. Levanger

223

224

225