lgu moss 17102008
DESCRIPTION
Innledning på LGU-møte Østfold fylkeskommune, Moss, 17.10.2008TRANSCRIPT
IKT for kvalitet i skolen:Si det og gjøre det?LGU Østfold, Moss, 17.10.2008
Avdelingsdirektør Øystein JohannessenKunnskapsdepartementet
2 Kunnskapsdepartementet
Dagens tekst (JOH 17.10)
• Kvalitet i skolen– Kvalitetsmeldingen – Statsbudsjettet– Nasjonalt tilsyn
• Gjør IKT en forskjell? Kunnskap om IKT og kvalitet
• Veien videre: – Hva ser vi på radarskjermen?– Hva gjør vi?
• Dokumentasjon– http://www.slideshare.net/oysteinj/– http://oysteinj.typepad.com/
Kvalitet i skolenStortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
4 Kunnskapsdepartementet
Hva er kvalitet?
– At samfunnsmandatet til skolen blir virkeliggjort
– Ivaretakelse av et bredt kunnskapsbegrep– Ikke bare legge vekt på det som kan
måles, men også: kreativitet, motivasjon, medvirkning, trivsel, mestring
– Kvalitetsutvalget i 2003: På alle nivå må det være kvalitet i struktur, kvalitet i prosess og kvalitet i resultat
– Kvalitet i struktur og prosess danner grunnlag for kvalitet i resultat
5 Kunnskapsdepartementet
Godt utgangspunkt!
• Ingen krise i skolen• Små forskjeller mellom skoler• Godt samspill mellom skole og arbeidsliv• God ressurstilgang• God trivsel blant elevene
6 Kunnskapsdepartementet
Leseferdigheter: PIRLS
7 Kunnskapsdepartementet
For svake grunnleggende ferdigheter
• PISA: Synkende ferdigheter i sentrale fag
٤٧٠
٤٧٥
٤٨٠
٤٨٥
٤٩٠
٤٩٥
٥٠٠
٥٠٥
٥١٠
٢٠٠٠ ٢٠٠٣ ٢٠٠٦
NaturfagLesingMatematikk
Kilde: Pisa
8 Kunnskapsdepartementet
Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og frafall i VGO
Avvik fra ordinær progresjon etter to årAvbrutt videregående opplæringForsinkelser
<2
2-2.
5
2.5-
3
3-3.
5
3.5-
4
4-4.
5
4.5-
5
5-5.
5
5.5-
6
Karakterer fra grunnskolen
Ande
l som
falle
r fra
Kilde: Senter for økonomisk forskning
9 Kunnskapsdepartementet
٥٧ ١٢ ٧ ٦ ١٨
٠ % ١٠ % ٢٠ % ٣٠ % ٤٠ % ٥٠ % ٦٠ % ٧٠ % ٨٠ % ٩٠ % ١٠٠ %
I alt
Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tidFortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke beståttSluttet underveis
• Rundt 7 av 10 som begynte i vgo i 2001 har fullført 5 år senere• 18 prosent sluttet underveis• Større frafall i fag- og yrkesopplæringen
Hvor stort er frafallet?
Fullført Ikke fullført
10 Kunnskapsdepartementet
Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 1: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv
• Indikatorer– Nasjonalt: andelen elever som presterer på
laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk
– Lokalt: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet
11 Kunnskapsdepartementet
Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 2: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet
• Indikatorer– Andelen som fullfører ordinær
videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer
– Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring
12 Kunnskapsdepartementet
Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 3: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring
• Indikatorer– Andelen som trives godt– Andelen som mobbes– Andelen som får nok utfordringer i skolen– Andelen som oppgir at opplæringen er
tilpasset deres nivå– Andelen som får faglige tilbakemeldinger
• På dette området skal indikatorene videreutvikles.
13 Kunnskapsdepartementet
Kvalitet i grunnopplæringen
• Over 2 mrd. kr til kvalitetstiltak i 2009– en styrking på om lag 600 mill. kr
• Kommunene styrkes kraftig også i 2009– frie inntekter øker med 4,7 mrd. kr– samlede inntekter øker med 8,4 mrd. kr– realvekst i kommunenes inntektsnivå på
28,6 mrd. kroner fra 2005 til 2009
• Et godt grunnlag for en bedre skole med mer læring
14 Kunnskapsdepartementet
Flere lærere
• 180 nye studieplasser i lærerutdanningen
• Avskriving av studielån med 50 000 kr for å rekruttere flere lærere innen språk og realfag (20 mill. kr)
• Skal øke lærernes status og læreryrkets attraktivitet
15 Kunnskapsdepartementet
En bedre lærerutdanning
• Mer tilpasset lærerutdanning– overgang utdanning–yrke– mer forskningsbasert– veiledning i første tiden som lærer
• Om lag 100 mill. kr øremerket tiltak innen lærerutdanning i 2009
16 Kunnskapsdepartementet
Mer kompetanse
• Varig system for etter- og videreutdanning (400 mill. kr)– omfatter både lærere og rektorer– nye tilbud skal utvikles– staten betaler deler av vikarkostnadene
• Stortingsmelding om lærerrekruttering og lærerrollen ved årsskiftet 2008-09
17 Kunnskapsdepartementet
Mer tilpasset opplæring
• Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn (430 mill. kr)
• 2 timer fysisk aktivitet (49 mill. kr)
• Flere kartleggingsprøver
• Inkluderende og trygt læringsmiljø
• Gratis læremidler til alle elever i videregående opplæring (381 mill. kr)
18 Kunnskapsdepartementet
Skolebygg og svømmebasseng
• Ny rentekompensasjonsordning over 8 år– læringsmiljø for elevene– arbeidsmiljø for lærerne– livreddende svømmeferdigheter
• Tar sikte på en samlet ramme på 15 mrd. kr
• Begynner med 2 mrd. kr i 2009 (62 mill. kr)
Elin Kragseth Vold
19 Kunnskapsdepartementet
Flere førskolelærere
• 150 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen
• 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk
• Utvidet tilbud om arbeidsplassrelatert førskoleutdanning
• Stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagene i 2009
20 Kunnskapsdepartementet
Nasjonale tilsyn 2008 - avvik
Felles nasjonalt tilsynspesialundervisning:
86 %
Nasjonalt tilsynårstimetall i VGS:
100 %
21 Kunnskapsdepartementet
Felles nasjonalt tilsyn 2008
---6(33,3%)
23(31,9)
29(26,8%)
Sakkyndigvurdering
---10(55,5%)
47(65%)
57(52,8%)
AvvikUtformingavenkeltvedtak
10(55,55%)
16(88,9%)
55(76,3%)
81(75 %)
Avviksystemkrav
10(55,55%)
16(88,9%)
67(93%)
93 (86,1%)Skoleeieremed avvik
181872108Kontrollerte skoleeiere
Privateskoler
FylkeskommuneKommunerSamletantall
22 Kunnskapsdepartementet
Tilsynet 2008 – typiske observasjoner ved avvik
• Manglende eller mangelfullt system for å avdekke, vurdere og følge opp om lovkrav oppfylles– Manglende skriftlighet/tilgjengelighet– Innholdsmangler– Manglende gjennomføring i organisasjonen
23 Kunnskapsdepartementet
IKT og kvalitet: Hva vet vi?
• Metastudie om temaet• OECD: PISA og annet• Andre kilder
24 Kunnskapsdepartementet
EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper, Presentasjon ,
• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret• Kvantitative studier: Søker å etablere
kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst
• Kvalitative studier: Opplevd effekt
25 Kunnskapsdepartementet
Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte
1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006)
2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)
3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004)
26 Kunnskapsdepartementet
IKT og læringsutbytte
4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, 2006)
5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser.
6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)
27 Kunnskapsdepartementet
Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk)
7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)
8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).
28 Kunnskapsdepartementet
Læringsutbytte
9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).
10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006).
11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005).
12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006).
29 Kunnskapsdepartementet
Q٢: How long have you been using computers?
٤٠٠٤٢٠٤٤٠٤٦٠٤٨٠٥٠٠٥٢٠٥٤٠٥٦٠٥٨٠٦٠٠
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Read
ingMa
thema
ticsSc
ience
Canada Denmark Finland Germany Iceland NewZealand
Norway Sweden OECDAverage
PISA s
core
less than ١yearfrom ١ to ٣ yearfrom ٣ to ٥ year٥ years or more
30 Kunnskapsdepartementet
Q3a - How often do you use a computer at home?
Use of PC at home - science
٤٠٠
٤٢٠
٤٤٠
٤٦٠
٤٨٠
٥٠٠
٥٢٠
٥٤٠
٥٦٠
٥٨٠
Rare/no use Moderate use Frequent use
PISA
sco
re
CanadaDenmarkFinlandIcelandNew ZealandNorwaySwedenOECD Average
31 Kunnskapsdepartementet
Q3b - How often do you use a computer at school?Use of ICT at school - Science
٤٢٠
٤٤٠
٤٦٠
٤٨٠
٥٠٠
٥٢٠
٥٤٠
٥٦٠
٥٨٠
Rare/no use Moderate use Frequent use
CanadaDenmarkFinlandIcelandNew ZealandNorwaySwedenOECD Average
32 Kunnskapsdepartementet Rapporten
33 Kunnskapsdepartementet
34 Kunnskapsdepartementet
Eksempelet Vahl skole
35 Kunnskapsdepartementet35
Cognitive skills development
Social values and lifestyles
Educational achievement
•Visual-spatial skills
•Non verbal intelligence
•Lack of evidence in other areas
•Media competition
•Socialisation in the third space
•Importance of videogames as threshold lowerers:
•Stereotypes
•Violence/agression/authority?
•No conclusive evidence
•Lack of appropriate methodologies:
•Large longitudinal studies
•Large-scale experiments
•Unexplained phenomena
36 Kunnskapsdepartementet
Noen utfordringer
• På radarskjermen: Sosial web og dataspill• Forbrukermakt, nasjonale løsninger og
mangfold• Lærerkompetanse
37 Kunnskapsdepartementet
38 Kunnskapsdepartementet
Nye nettfenomener: Prosjektets fokus
• Nye nettfenomener – Sosial web, web
2.0 – YouTube,
Facebook, Nettby, Wikipedia
• Nettgenerasjonen– Vokst opp med
digitale teknologier
– 16-19-åringer (særlig 17-18)
39 Kunnskapsdepartementet
Ungdom er storbrukere av Internett
• Internett er det største medium blant ungdom- 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig
- Nesten alle har tilgang- 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett
- Internett brukes gjennom hele dagen- 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere
ganger daglig.- De slår på datamaskina når de kommer hjem og
lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby.
Når jeg er ved en data er jeg alltid
pålogget, selv om jeg kan sitte å se på tv.
40 Kunnskapsdepartementet
Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk
٣٣
٨
٨١٧
١٨٢٤
٣١
٣٦٤١
٤٢٦٤٦٦
٦٧٧٠
٧٤
٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠
Skrive egen blogg
Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre
Se p web-tv
Lese blogger
Spille online eller flerbrukerspill
Delta i nettdiskusjoner/diskusjonsfora
Laste ned musikk/filmer
Lese sportsnyheter
Gjære skolearbeid
Lese underholdningsstoff
Sæke etter informasjon om tema jeg er opptatt av
Lese nyheter
Prate p MSN Messenger eller skype o.l
Bruke sækemotorer
Delta i nettsamfunn
Sende/motta e-post
Flere ganger daglig/daglig
%
Q : Hvor ofte pleier du gjære fælgende p Internett?٧
Base: ٧٥٠ (alle) TNS Gallup 2008
41 Kunnskapsdepartementet
Bruk av nettsamfunn
• De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn– Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn.– Men de må utfylle hverandre (Facebook +
YouTube).
• Mange raske besøk– De fleste bruker totalt under en halv time
om dagen.
Det er mest å gå innom og sjekke
-og så gå ut igjen.
42 Kunnskapsdepartementet
Ungdom flytter i flokk
١٢
١
٣
٧
١٠
١٩
٢١
٢١
٣٧
٨٥
٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠
Annet
Ble utsatt formobbing/trakassering
Opplevde noe ubehagelig
Redd for min anonymitet
Informas jon ligger pent for alle
Brukte for mye tid
For mye drlig innhold ogkommentarer fra andre
For f interessante mennesker
Vennene mine flyttet over til etannet nettsamfunn
Kjedelig
Total
%
Q : Grunner til sluttet bruke ett eller flere nettsamfunn?١١
TNS Gallup 2008
43 Kunnskapsdepartementet
Nettsamfunn er underholdende og sosiale
9
8
14
22
35
37
42
51
58
82
0 20 40 60 80 100
Annet
Hjelper meg i skolearbeidet
Fr fordeler
Finne informasjon om ting jeg er opptatt av
Stadig nye morsomme applikasjoner
Fr nye venner
Enkelt lage en egen profil
Nyttig for fælge med p hva som skjer
Lett dele bilder og videoer
Treffer vennene mine
Total
%
Q14: Hva er grunnen til at du foretrekker de nettsamfunnene du bruker?
TNS Gallup 2008
44 Kunnskapsdepartementet
45 Kunnskapsdepartementet
Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolen
• Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden.• Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn
produsenter.• Alder og kjønn:
– Eldre elever bruker sosiale nettverk– Yngre elever spiller interaktive spill på nett– Gutter spiller oftere nettbaserte spill– Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk
og video• Skille mellom bruk hjemme og på skolen• Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS• Sikkerhet er et viktig tema
46 Kunnskapsdepartementet
Web 2.0 undervisning og læring
• Potensielle gevinster– Motiverer nye former for utforsking– Delta i samarbeidslæring– Utvikle ulike ferdighetsformer– Publisere innhold på nett
• ----------------------------------------• Motivator gjennom
– Mange kan delta, mange kan nås (tilrettelagt opplæring)
– Høy grad av tilgjengelighet virker motiverende– Publisering økte eierskap og engasjement. Brukt
i ”fagfellevurdering” (peer review)
47 Kunnskapsdepartementet
Bruk av animasjon i undervisningenEksempler fra Våler ungdomsskole og Nord-Odal ungdomsskole
• Emo’n Bertil
48 Kunnskapsdepartementet
Forbrukermakt og mangfold
• Et fåtall dominerende markedsaktører innenfor i norsk skole.
• Estimat: Norske skoleeiere investerer 3 milliarder kroner i IKT i perioden 2006-2009.
• Vi har 100 % dekning av LMS i videregående opplæring og høyere utdanning.
• Mange investerer i laptops. Investerer vi riktig?
• Innholdstilbyderne konsoliderer seg gjennom DigLib.
• Dette reiser noen alvorlige spørsmål mht innkjøpskompetanse, forbrukermakt og mangfold
50 Kunnskapsdepartementet
Nasjonale løsninger
• Fravær av skaleringsmuligheter er en ulempe i markedet.
• Hvor trenger vi nasjonale løsninger og hvor bør vi ha regionalt og lokalt mangfold?
• Er vi og dere villige til å tenke stort og nasjonalt?
51 Kunnskapsdepartementet
Sikkerhet
• Etter Finland: nettvett og kildekritikk er viktigere enn noensinne
• Unngå mediepanikk
52 Kunnskapsdepartementet
Sikkerhet – digital dømmekraft
• Hvordan omgås du andre på nettet? Chattevenner er ikke som andre venner………
• Hva kan gå galt i en virtuell verden?!Ble «forbryter» etter ID-rotHan er blitt kalt drittsekk, og har fått inkassokrav og stevninger fra politiet. Alt fordi småbarnsfaren fra Oslo forveksles med en annen person. – (Aftenposten 28.10.07)
(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070218.ece)
Video: Konferansetime
53 Kunnskapsdepartementet
Digital kompetanse i lærerutdanningen
• To tilnærminger til digital kompetanse– Verktøystrategien– Integreringsstrategien
• Tre hovedutfordringer– Fra institusjonell ideologi til praksis hos
faglærer– Praksisskoler og praksislærere– Innovatører og entreprenører
• Mange læresteder har verktøykompetanse• Lærestedene har i mindre grad integrert
digital kompetanse i form av endringskompetanse i utdanningsløpet
54 Kunnskapsdepartementet
Lærernes digitale kompetanse
• Dette har vi ikke målt siden 2002.• eLearning Nordic 2006:
– To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år.
– En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT.
• Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og samfunnsfag dominerer (ITU Monitor 2007)
• 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag, 8. trinn) ønsker iflg SITES 2006 kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT (
• Bruk av digitale verktøy integreres i fagenes EVU.
55 Kunnskapsdepartementet
SITES 2006: Positiv evaluering av IKT
• Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at – deres ferdigheter har økt noe– det er blitt enklere å utføre administrative
oppgaver.– de påvirkes til bruk av nye metoder for å
organisere elevenes egenlæring– de får adgang til flere forskjellige og / eller
bedre læringsressurser.• Få lærere mener de har blitt mindre effektive
som en følge av IKT i skolen.
57 Kunnskapsdepartementet
Norsklektor: Ingunn Kjøl Wiig
• Ved å gå foran og vise elevene hva jeg gjør har jeg oppnådd å få mange flere med enn dersom jeg bare hadde stått på sidelinjen og heiet dem frem. De har fått respekt for at jeg forstår både det sosiale aspektet ved Internett og mange tekniske løsninger, og er dermed mer lydhøre. Derfor mener jeg at vi lærere ikke skal pålegge elevene å bruke sosiale medier i skolesammenheng dersom vi ikke til en viss grad gjør det selv. Da vil vi aldri lykkes med å integrere dette skikkelig i undervisningen, og vi vil antagelig ikke heller forstå verdien av det.
58 Kunnskapsdepartementet
Hva gjør vi fremover?
• Etablerer et Senter for IKT i utdanningen (forutsatt Stortingets godkjenning)
• Etablerer kvalitetskriterier for digitale læringsressurser.
• Vurderer sentralt gitte prøver i digitale ferdigheter
• Testbedstudie om kjønnsforskjeller ved bruk av IKT ved eksamener og prøver
59 Kunnskapsdepartementet
IKT kan gi nye muligheter
Lenke til video
60 Kunnskapsdepartementet
De har kolossale forventninger til OSS!!!
[email protected] http://slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com/
61 Kunnskapsdepartementet
Takk for oppmerksomheten
• http://slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com • [email protected]