Mulige trygderettigheter

i forbindelse med cøliaki

LMS

Carolina Villarroel

Sosionom

Klinikk for kliniske servicefunksjoner

Sosionomavdelingen

Sykepenger

• Sykepenger ytes i maks 1 år, 260 dager.

• Arbeidsgiver betaler de første 16 dager av

sykemeldingen, deretter betaler NAV.

• Vilkår for å få utbetalt sykepenger:

• -arbeidet i minimum 4 uker

• -inntekt på minimum ½ G dvs kr: 50 675,- pr år.

• G= grunnbeløpet i folketrygden, endres hvert år 1/5

• Sykepenger beregnes ut i fra inntekt, men kun inntil 6G,

dvs 608 106,-/år.

Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger

til en arbeidstaker som lider av

en langvarig eller kronisk sykdom

NAV 08-20.05 Bokmål Fastsatt 01.2006 Endret 07.2010

§ 8-20 Risiko for særlig stort sykefravær

Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som

medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren

selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til

sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en

arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte

sykefravær i en begrenset periode.

Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag

Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden.

Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden

og får refusjon fra trygden.

Søknad

Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar skal sendes til NAV-kontoret i den

kommunen/bydelen arbeidstakeren er bosatt. NAV skal avgjøre søknaden

og gi arbeidstakeren og arbeidsgiveren melding om vedtaket.

Pleiepenger

• Formålet med pleiepenger (Folketrygdlovens §

9-10 og 9-11) er å kompensere for tapt

arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med

pleie av sykt barn på sykehus eller hjemme.

Man må ha opptjent sykepengerettigheter for å

ha krav på pleiepenger. Pleiepenger utbetales

fra 1. fraværsdag. Det er behandlende lege

ved sykehus som søker (ikke fastlege).

OMSORGSPENGER( §9.5-9.9 FTRL )

VILKÅR :• Opparbeidete sykepengerettigheter, inntil 6 G • Barnet ditt er sykt (”syke-barn-dager”)

• Pr. arbeidstaker :– 10 dager pr.kalenderår– 15 dager pr.kalenderår dersom man har to eller flere barn– Aleneforsørgere får henholdsvis 20 eller 30 stønadsdager pr.

kalenderår.– Har man kronisk syke barn eller funksjonshemmede barn, kan

det ytes omsorgspenger i ytterligere 10 dager pr.foreldre, pr.syke barn, ut kalenderåret barnet er 18 år.

– Aleneforsørgere får 20 ekstra stønadsdager pr.syke barn.– Søkes på eget skjema, legeattest er nødvendig.– Søknadsskjema heter: Søknad om flere omsorgsdager/melding

om fordeling og overføring av dagene NAV 09-06.05.

AKTUELT FOR BARN MED CØLIAKI : økt antall omsorgsdager er en viktig ordning i en aktiv fase som vil bli innvilget dersom barnet ditt har cøliaki! Husk å søke!

OPPLÆRINGSPENGER

(§9.13 FTRL)

VILKÅR :• Nødvendig opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller

spesialpedagogisk senter, som gjør foreldrene i bedre stand til å ta seg av et alvorlig sykt eller funksjonshemmet barn hjemme.

• Opparbeidede sykepengerettigheter, inntil 6G• Kan gies til begge foreldrene/foresatte • Utbetales fra dag 1 • Refunderes fra Nav, ingen arbeidsgiverperiode• Egen legeerklæring, sendes til Nav og arbeidsgiver på samme

måte som sykemelding

AKTUELT FOR BARN MED CØLIAKI: denne paragrafen kan som regel brukes i forbindelse med cøliakikurs påsykehus, forutsatt at sykehuset/avdelingen er godkjent.Kan også brukes under innleggelse, da det ofte foregår viktig opplæring av de foresatte under oppholdet

Dine rettigheter

• Hvilke rettigheter har man på bakgrunn av

sin diagnose? Først og fremst har man

automatisk rett til grunnstønad dersom du

har sikker cøliakidiagnose eller sikker DH-

diagnose.

• Videre har barn som er avhengig av

glutenfritt kosthold rett til å få

undervisningen i heimkunnskapstimene

tilrettelagt for det.

Grunnstønad fra • Alle med sikker cøliakidiagnose eller sikker DH-diagnose har

automatisk rett til grunnstønad. Enkelte kan også få innvilget hjelpestønad.

Grunnstønad Satsene for grunnstønad pr 01.03.2019:

• • barn 0-4 år får sats 2• barn og unge fra 5-30 år får sats 3 fordi de har større behov for energi, samt ekstra utfordringer med «pålagte sosiale aktiviteter» i forbindelse med skole og utdanning.• voksne cøliakere får sats 2• de med ikke-cøliakisk glutensensitivitet skal fortsatt få grunnstønad på linje med cøliakere. Alle med sikker diagnose, dvs. diagnose påvist ved tynntarmsbiopsi, har automatisk rett til grunnstønad. Man må ha med dokumentasjon fra lege på diagnosen.

Grunnstønad fortsetter..

Hvordan søker du?

• Du må søke skriftlig om grunnstønad. Du søker på skjemaet ”Krav om grunnstønad - NAV 06-03.04”

• Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, legg førstesiden øverst i brevet.

Innsending av dokumentasjon

• Du må innhente dokumentasjon fra lege.

• Har du cøliaki og vurderer å studere i utlandet, er du kanskje usikker på hva som skjer med grunnstønaden?

• Grunnstønad er knyttet til medlemsskap i folketrygden. Alle medlemmer av folketrygden har altså krav på grunnstønaden som skal gjøre det lettere å leve glutenfritt. Og medlem av folketrygden, ja, det må du være hvis du mottar lån og stipend fra lånekassen!

Studerer du i utlandet, med støtte fra statens lånekasse, har du altså krav på grunnstønad fra NAV.

Ta med grunnstønaden på

utenlandsstudier!

GrunnstønadDe oppgitte satser gjelder fra 1. januar 2021.

– SATS 1: KR. 7 836,- KR. 686,-

– SATS 2: KR. 11 976,- KR. 1 047,-

– SATS 3: KR. 15 708,- KR. 1 372,-

– SATS 4: KR. 23 136,- KR. 2021,-

– SATS 5: KR. 31 356,- KR. 2 739,-

– SATS 6: KR. 39 168,- KR. 3 421,-

• Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.

Hjelpestønad – er iflg. NAV ikke en aktuell

ytelse for cøliaki alene.

• Blir du syk under utdanningen og ikke kan følge undervisningen, kan du få lån omgjort til stipend. Vanlig stipend gjøres om til sykestipend.

Hva er sykestipend?

• Sykestipend betyr at lån gjøres om til stipend når du blir syk i en periode du mottar støtte fra Lånekassen. Vanlig stipend gjøres om til sykestipend.

• Tar du videregående utdanning med ungdomsrett, kan du få sykestipend i den perioden du er syk hvis du oppfyller kravene til sykestipend. Beløpet du da får som sykestipend er det samme som du ville ha fått i stipend og eventuelt lån dersom du ikke var syk, og vil bli gradert i forhold til den andelen du er sykmeldt.

• Tar du høyere eller annen utdanning (all utdanning utenom videregående med ungdomsrett), og blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen, kan du også få sykestipend. Da får du gjort om lån til stipend i sykdomsperioden. Beløpet du får som sykestipend er det samme som du ville ha fått i lån og stipend til sammen i den perioden du er syk, og vil bli gradert i forhold til den andelen du er sykmeldt.

• I tillegg kan sykdom hos egne barn under tolv år gi rett til sykestipend etter de samme reglene som ved egen sykdom. Ordningen med sykestipend gjelder også når du må avbryte utdanningen på grunn av sykdom.

Hvem kan få sykestipend?

• For å få sykestipend må du oppfylle disse vilkårene:

• Du kan bare få sykestipend for sykdomsperioder som oppstår etter at søknaden din om støtte er kommet inn til Lånekassen

• Du kan ikke være syk når undervisningen starter. Vi kan gjøre unntak hvis du er i gang med en flerårig utdanning

• Du må være 50 prosent eller mer sykemeldt

• Du kan ikke ha rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i sykdomsperioden

Hvor lenge kan du få sykestipend?

• Du kan få sykestipend for inntil fire måneder og to uker i løpet av et undervisningsår.

• Lån for de første 14 dagene av den tiden du er syk (karenstid), kan ikke bli gjort om til sykestipend. Med andre ord vil denne ordningen først gjelde når du er syk i mer enn 14 dager.

Kronisk sykdom

• Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, fordi det er et krav at du er frisk når skoleåret/semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at det bare er syk i perioder, kan du søke om sykestipend for disse periodene dersom de varer lengre enn 14 dager.

Til alle grunnskoler og SFO i NorgeSkolekjøkken, SFO, sosiale sammenkomster og elever med diagnosen cøliaki

Ved inngangen til et nytt skoleår benytter Norsk cøliakiforening anledningen til å minne om

at grunnskolen er forpliktet til å legge undervisningen til rette for elevene. Dette i henhold til

Likestillings- og tilgjengelighetsloven (LTL) som trådte i kraft 01.01.2009 samt til Opplæringsloven.

For elever med diagnosen cøliaki, som innebærer at man blir syk av å spise mat som

inneholder gluten, betyr dette at skolekjøkkenundervisningen må tilrettelegges særskilt.

Gluten er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt (urhvete). De aller

fleste med cøliaki tåler spesialbehandlet havre som ikke er forurenset med andre kornslag.

SFO må også tilrettelegge mattilbudet i samsvar med lovverket.

I tillegg oppfordres skolen å ta hensyn til alle elever i sosiale sammenhenger. Vi tenker her på

elever som ikke kan spise glutenholdig mat som for eksempel boller, vafler, kaker, pølsebrød,

lomper og så videre. Det finnes mange glutenfrie erstatninger! At elever med cøliaki må ta

med medbrakt mat på skoletilstelninger er lite hyggelig og i tillegg diskriminerende i følge

LTL og Diskriminerings- og Likestillings-ombudet (DLO). Det vises her særlig til

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens paragrafer 4, 9 og 12 (se vedlegg).

For mer informasjon om cøliaki, glutenfri mat og produsenter/leverandører, vær vennlig å se

www.ncf.no eller kontakte Norsk cøliakiforening på tlf 22 40 39 00 eller post@ncf.no. Vi har

også likemenn i alle fylker som kan kontaktes for råd og bistand.

På forhånd takk for skolens aktive innsats for å legge til rette timer med skolekjøkken og SFO

for elever med cøliaki - og de sosiale sammenkomstene hvor minst en rett/kake bør være

glutenfri!

Med vennlig hilsen

NORSK CØLIAKIFORENING

Vedlegg: NCFs brosjyre med råd til SFO, skoler og barnehager

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Hva er frikort for helsetjenester?

Fra 1. januar 2021 ble egenandelstakene 1 og 2 slått sammen til én frikort-ordning. Det betyr at du nå kan benytte ett frikort for helsetjenester i de ulike tjenestene som gir opptjening til frikort.

• I dag kan egenandeler fra behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, poliklinikk,

laboratorium og røntgeninstitutt gi opptjening til frikort. Det kan også egenandeler for

legemidler på blå resept, enkelte tannbehandlinger, enkelte rehabiliteringsopphold og

enkelte behandlingsreiser til utlandet.

• Med frikort for helsetjenester slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret.

Det nye frikorttaket er på 2460 kroner.

• Man finner digitalt frikort når man logger seg inn på helsenorge.no. Det digitale frikortet

er gyldig som bevis på egenandelsfritak.

• Du får fortsatt tilsendt frikort i papirversjon i posten.

Egenandel ved kjøp av legemidler/medisinsk utstyr på blå resept

• Ved kjøp av legemidler/medisinsk utstyr på blå resept: 38 prosent av reseptbeløpet, men ikke mer enn 520,- kroner per utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk.

REISEUTGIFTER (§ 5-16 til 5-18)

http://www.helsenorge.no/pasientreiser/

• du kan sende inn reiseregning elektronisk

• Send inn reiseregning før det er gått 6

måneder, etter dette er utgiftene foreldet.

• Kontakt Pasientreiser på telefon: 05515

Barneforsikring

• Har du tegnet en barneforsikring som dekker

både sykdom og ulykke? Ta kontakt med

forsikringsselskapet og meld fra så snart

diagnosen er klar.

• Cøliaki gir 2 % varig medisinsk invaliditet i den

norske invaliditetstabellen.

• Diagnosen kan føre til en engangsutbetaling.

GODE RÅD

• Ta kopi av alle søknader, vedlegg og brev

du sender

• Ta vare på alle vedtak og brev du mottar

• Noter tidspunkter, navn og avtaler fra

samtaler og telefonsamtaler

• Pass på at du ikke får muntlig avslag

• Ta gjerne med deg noen

• Husk at du har innsynsrett i din egen sak