LØNNSOMHETLUFT/LUFT VARMEPUMPE

190412 HL/MS

VER 1.0

AGENDA

• Energibruk og priser• Klima• Valg av riktig modell• Plassering og planløsning• Varierende varmebehov• Besparelsestall og regneeksempel• Totaløkonomi

ENERGIBRUK I EN EKSISTERENDE BOLIG

Varmtvannca 15-20%

Øvrig ca 20%

Oppvarming ca. 55-60%

-Sparepotensialet er størst for oppvarming!

ENERGIBRUK I ULIKE BOLIGTYPER

• Elektrisk oppvarming er den klart mest vanlige energikilden

• Her er besparelses-potensialet størst

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

ENERGIBRUK TREND

Trenden for energibruk er nedadgående:-økte energipriser-rehabilitering av boliger-energieffektiviseringstiltak-nye byggekrav TEK 10

Fossilt brensel reduseres kraftig

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

ENERGIPRISER TREND

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Energiprisene øker for alle energikilder

Strømprisen har økt dramatisk siden 1980-tallet

Det er grunn til å forvente «europeisk nivå» på energipriser i framtiden

Økte energipriser gjør installasjon av varmepumpe enda mer lønnsomt

ENERGIKILDER PRIS PR KWH

ENERGIKILDE TYPISK KOSTNAD [ØRE/KWH]

Væske/vann VP 27Luft/vann VP 38Luft/luft VP 41

Gass 40 - 60Vedovn 54 - 78Pellets 60Strøm 90Olje 135

Kilde: ENOVA 2011

MYTER OM VARMEPUMPER

VARMEPUMPER I NORSK KLIMA

• Norsk klima er meget godt egnet for varmepumper med relativt milde vintre og lang fyringssesong

• Stort boligareal og energibehov pr. innbygger

• Vi har tilgang på fornybar elektrisk vannkraft til å drive varmepumpene

• Varmepumper reduserer behovet for importert og mer forurensende kraft (kull, gass, olje, atomkraft)

KLIMASONER

• Det er store klimatiske variasjoner i Norge

• I milde klimasoner vil varmepumpen dekke det aller meste av energibehovet

• I kalde klimasoner vil varmepumpen ikke gi nok varme i de kaldeste periodene og det vil være behov for tilleggsvarme

ÅRSMIDDELTEMPERATURER

KLIMADATASted Røros Oslo Bergen Tromsø

Årsmiddeltemp. Tm 0,5C 5,9C 7,8C 2,9C

Dim. utetemp. (DUT) -40C -20C -10C -12C

Sted DUT Dimensjonerende varmeffekt

Årlig energi-behov

Lengde fyringssesong

Røros -40C 100% 100% 292

Oslo -20C 67% 64% 233

Tromsø -12C 53% 90% 302

Bergen -10C 50% 42% 238

DUT: laveste middeltemperatur over 3 døgn for perioden 1961–1990

HVOR KALDT ER DET EGENTLIG?

• Fyringssesongen starter ved ca.10-12 grader utetemperatur

• Det er svært sjelden at utetemperaturen faller lavere enn -20 °C over lengre tid

• Energibehovet på de få kaldeste dagene i året utgjør en liten den av det totale energibehovet

• Men effektbehovet er stort på de kaldeste dagene!

HVILKEN MODELL SKAL DU VELGE?

Hva er viktigst å vektlegge?• Veggmodell, gulvmodell eller minikassett eller flere

innedeler?• Høy effektfaktor eller høy varmeeffekt?• Lav pris?• Filterfunksjon/luftrensing?

FORDELER MED Å VELGE STOR NOK VP

Velg en stor nok varmepumpe• Dekker mer av varmebehovet på de kaldeste dagene• Mindre behov for tilleggsvarme• Økt energibesparelse (høy COP ved lav belastning)• Minimerer lydnivå på både inne- og utedel

• En korrekt dimensjonert varmepumpe bidrar til økt lønnsomhet• Det er viktig å avdekke kundens behov og forventning• Ved underdimensjonering må kunden forvente mer bruk av tilleggsvarme

PLANLØSNING OG PLASSERING

Planløsning:-åpen planløsning mest gunstig, mindre bruk av andre varmekilder

Plassering:-hvor godt kommer varmen fra varmepumpen ut i alle deler av huset som trenger varme?

Varmepumpen bør plasseres i oppholdsrom, hvor energibehovet er størst og man ønsker en stabil romtemperatur.

HVOR MYE ENERGI KLARER VP Å DEKKE?

• Energidekningsgrad:• hvor stor andel av det totale energibehovet til

oppvarming som dekkes av varmepumpen, normalt mellom 60 - 80% for luft/luft VP.

• Flere faktorer spiller inn:• Boligens energibehov (størrelse og isolasjonsgrad)• Varmepumpens maksimale varmekapasitet:

• høy varmeeffekt ved lave utetemperaturer viktig

• Klimasone:• milde vintre gir normalt høyere energidekning

VARIERENDE EFFEKTBEHOVGJENNOM FYRINGSSESONGEN

Fra VP-håndboka

• Varmepumpen kan gi for lite varme de aller kaldeste dagene og det må eventuelt tilleggsfyres med andre energikilder

ORD OG UTTRYKK

Effektfaktor / COP• Momentanverdi: avgitt varmeeffekt delt på tilført elektrisk effekt• 6 kW varmeeffekt delt på 2 kW tilført elektrisk effekt = COP 3• Synker med fallende utetemperatur• Øker med lavere belastning

Varmeeffekt• Hvor mye varme anlegget avgir [Watt]• Synker med fallende utetemperatur (luftbasert varmeopptak)

Årsvarmefaktor• Gjennomsnittlig effektfaktor i hele fyringssesongen• Avhenger av type varmepumpe, valgt modell, isolering, areal, klima, med mer.• Ligger typisk mellom 2,5 – 3,0

Tilleggsvarme• Ekstra energi som er nødvendig for å holde boligen varm på de kaldeste dagene: strøm, vedfyring,

osv.

BESPARELSER - ENOVA

REGNEEKSEMPLER

Elektrisk basert oppvarming

Totalt energibehov [kWh] 30 000 20 000

Andel til oppvarming ca. 60% 18 000 12 000

Andel VP dekker av oppvarming ca.60% 10 800 7 200

Tilført energi til VP med årsvarmefaktor på 3 3 600 2 400

Årlig besparelse VP kontra kun strøm [kWh] 7 200 4800

Årlig besparelse VP ved 1 kr/kWh kr. 7 200 kr. 4 800

Tilbakebetalingstid for kr. 24 000 installasjon 3,3 år 5 år

Tilbakebetalingstid er normalt kortere enn garantitiden for privatkunde!

BESPARELSER IFØLGE SP* i Sverige-SP er ledende på testing av varmepumper i Norden

SP tester varmepumper ved forskjellige utetemperaturer og belastninger.

Det beregnes årlig energibesparelse sammenlignet med elektrisk oppvarming for tre klimasoner, samt godt og dårlig isolert bolig.

Årsvarmefaktor ligger mellom 2,0 og 4,0 for den samme varmepumpen.

NB! SP forutsetter at varmepumpen dekker hele varmebehovet. Dette betyr at beregnet besparelse blir høyre enn den faktiske besparelsen.

Kyst

Innland

*SP - Svenska Provningsinstitutet /Sveriges Tekniska Forskningsinstitut

ØKENDE KOMFORTKRAV

• Folk varmer opp en større del av sitt hus med varmepumpe enn før varmepumpe: • økt komfort som medfører økt energiforbruk

• Det holdes jevnere/høyere temperatur over hele døgnet:• medfører økt energiforbruk

• Det fyres mindre med ved / andre energikilder benyttes mindre• økt forbruk av strøm

• Manglende ettersyn og vedlikehold• tette luftfilter og støv på varmevekslere gir lavere varmeeffekt og

dårligere COP. Konklusjon: service er viktig!

ØKONOMI

• Årlig spart beløp typisk mellom:4 000 - 8 000 kr(strømpris på 1 kr. pr. kWh)

• Tilbakebetalingstid normalt fra:3-5 år

• Forventet levetid:12-15 år

• Netto spart beløp gjennom anleggets levetid:40 000 - 60 000 kr(investeringskostnad er trukket fra)

VP-KUNDER ER VELDIG FORNØYDE