lukter det framtid skole - rapport

Lukter det framtid,skolebibliotek? -Kartlegging av skolebibliotekene i videregende opplring i Buskerud 2011

PR

OSJEK

TRA

PP

OR

T

2 LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

BUSKERUD FYLKESBIBLIOTEKPostboks 3554N-3007 Drammen

Telefon: 32 04 63 50

[email protected]

Layout og foto:Petter von Krogh, Buskerud fylkesbibliotekIllustrasjoner:Freevectorsonline.com

Buskerud fylkeskommune 2011

3LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

INNHOLD

1 INFORMASJONSBREV TIL SKOLENE.............................................. 52 INNLEDNING.................................................................................. 63 DOKUMENTERING OG DELING...................................................... 74 INTERVJUER MED REKTORENE...................................................... 85 INTERVJUER MED BIBLIOTEKLEDERNE......................................... 10 5.1 KOMPETANSE....................................................................................... 11 5.2 INTEGRERING I SKOLEVIRKSOMHETEN............................................... 12 5.3 SKOLEBIBLIOTEKETS BIDRAG............................................................. 13 5.4 SAMARBEID.......................................................................................... 14 5.5 OM FYLKESBIBLIOTEKETS ROLLE....................................................... 15 5.6 FRAMTIDAS SKOLEBIBLIOTEK............................................................. 166 MTER MED REKTORER OG BIBLIOTEKLEDERE........................... 177 KAFBORD-METODEN P FAGFORUM.......................................... 198 ANBEFALINGER.............................................................................. 21 8.1 INTEGRERING I SKOLEVIRKSOMHETEN.............................................. 21 8.2 LRINGSPLATTFORMEN.................................................................... 21 8.3 DIGITAL KOMPETANSE........................................................................ 21 8.4 SAMARBEID......................................................................................... 229 LENKER.......................................................................................... 23


Forord

Nr Buskerud fylkesbibliotek n har gjennomfrt sine to utgaver av prosjektet Lukter det framtid betyr det at vi har beskt alle folke- og skolebibliotekene i fylket vrt.

Nrmere bestemt er det snakk om 21 folkebibliotek og 13 bibliotek i videregende opplring. Vi har lagt vekt p dokumentere rikelig p vr ferd, og alt er gjort tilgjengelig p vr prosjektblogg http://lukterdetframtid.org

Med den samlede oversikten som er etablert har fylkesbiblioteket, og forhpentlig ogs bibliotekene selv, et bedre utgangspunkt for gjre sine veivalg i tiden fremover. Som forventet finnes det mange likheter mellom skole- og folkebibliotekarenes hverdag, og ikke minst mye likhet i egenuttalte behov og nsker for utvikling. Dermed hjelper denne oversikten oss til lettere kunne koble de to bibliotekstypene sammen i arbeidet vrt som utviklingsaktr for bibliotekene i Buskerud.

Et prosjekt som LDFSkole er selvflgelig ingenting uten det materialet som samles inn. Fylkesbiblioteket vil der-for benytte anledningen til takke for gjestfriheten og velviljen vi har blitt mtt med rundt i fylket. Folk har stilt forberedt, noen har gledet seg mens andre har gruet seg litt til vi skulle komme, men alle har stilt bde seg selv og sine bibliotek til disposisjon nr vi har vrt der.I tillegg en takk til rektorene som ogs har stilt opp og viet av sin tid til bde intervju og felles mte i etterkant av intervjuene.

Drammen 01.11.11,

Trond Minken, fylkesbiblioteksjef i Buskerud

Petter von Krogh, prosjektleder for Lukter det framtid


1. informasjonsBrev til skoleneFlgende sak p lllbuskerud.wordpress.com ble kjentgjort alle rektorer og skolebibliotekarer i Buskerud i forbindelse med prosjektet og utgjr en grei introduksjon:

Fylkesbiblioteket i Buskerud skal vre en utviklingsaktr for fylkets folke- og skolebibliotek. For srge for at vi bid-rar mest mulig fornuftig er vi opptatt av kjenne behovene hos bibliotekene vi er til for. Prosjektet Lukter det framtid har beskt alle de 21 folkebibliotekene i Buskerud og er solid dokumentert p prosjektbloggen.Samme type kartlegging er n i ferd med finne sted i skolebibliotekene ved videregende skoler i Buskerud. Fra og med uke 45 i 2010 er fylkesbiblioteket i gang med Lukter det framtid Skole (LDFSkole). I Handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregende opplring 2010-2013 er visjonen: Skolebibliotekene ved de videregende skolene i Buskerud skal vre en sentral arena for lring og kulturop-plevelser p skolen. Biblioteket skal gi elever og lrere tilgang og kjennskap til bruk av skolerelaterte fysiske og digitale kunnskapsressurser

P fylkesbiblioteket nsker vi bidra til at skolebibliotekene i Buskerud er s godt rustet som mulig til mte framtidas utfordringer knyttet til informasjonssamfunnet generelt, og lringsmiljet de er en del av spesielt.Lukter det framtid-besket skal vre unnagjort p 2,5 timer. Stort sett foregr besket 09:00 - 11:30 eller 12: 30 - 15:00

a. Foto og videodokumentasjon

Det er viktig at vi er strukturerte nr vi dokumenterer. Vi fotograferer det fysiske biblioteklokalet avdelingsvis og vil vre spesielt oppmerksomme p detaljer som utpeker seg i det aktuelle biblioteket. Eksempler p slike detaljer kan vre: anbefalinger, kampanjer, markedsfringsmateriell, avdelinger, praktiske lsninger osv. Vi tar egne bilder som viser belysning, gulvbelegg, hylletyper, skranker etc. Dette er bilder som senere skal settes sammen i egne fotoalbum p web. Slike album gir et unikt sammenligningsgrunnlag.Ved g systematisk til verks oppnr vi at sammenlign-ingsgrunnlaget vrt blir best mulig. Alle fotografier blir tilgjengeliggjort p flickr.com/photos/buskfyb.

b. Intervju med bibliotekansvarlig

Det er utarbeidet et fast sett med intervjusprsml som samtlige av biblioteklederne blir spurt under besket. Der-som det er i orden filmer vi intervjuet, hvis ikke nyer vi oss med lydopptak. I etterkant lager vi et skriftlig sammendrag av intervjuet, som sammen med intervjulyden og evt. -fil-men blir publisert p websidene vre (lukterdetframtid.org).Intervjusituasjonen virker skjerpende bde p den som intervjuer og p intervjuobjektet. Vi har ogs erfaring med at bruk av kamera gjr de involverte i intervjuet enda mer fokusert.

c. Intervju med rektor

Parallellt med at biblioteksjefene blir intervjuet blir ogs rektorene ved de videregende skolene intervjuet av fylkesbiblioteksjefen. Dette intervjuet vil dreie seg om skoleledernes forhold til skolebibliotekene som en del av skoleorganismen. Fylkesbiblioteket har etter godkjenning fra Arbeidsutvalget for skolebibliotekarer i videregende skole endt opp med et eget sett sprsml som alle rek-torene ved videregende skoler i Buskerud vil bli spurt om nr skolen deres gjestes av LDFSkole

d. Mte med rektor

Mtet begynner med en prat om bibliotekets standing p skolen det er en del av, og hvilken rolle det spiller p skolen.Forhpentligvis kan vr tilstedevrelse bidra til at rektor og bibliotekar lettere kan se seg litt utenfra.Vi hper f med oss mange gode innspill til videre samar-beid med skolebibliotekene fra disse mtene.

Buskerud fylkesbibliotek, november 2010


2. Innledning

Bakgrunnen for navnet Lukter det framtid har alts med et tilsvarende prosjekt i folkebiblioteksektoren 2009-2011 gjre. Kort fortalt vil vi komme nrmere det enkelte bibli-otek gjennom beske biblioteket, dokumentere og samle denne informasjonen som dermed danner et godt empirisk grunnlag nr nye tiltak og satsninger skal vurderes.

Betsanddelene i et LDFSkole -besk er som flger:

1. Prosjektleder LDFSkole og Fylkesbiblioteksjef besker skolebiblioteket

2. Intervju med bibliotekleder v/ prosjektleder LDFSkole

3. Intervju med Rektor v/ Fylkesbiblioteksjef

4. Samtale mellom bibliotekleder, rektor, Fylkesbiblioteksjef og prosjektleder LDFSkole

5. Fotografering av lokalene

6. Filming av lokalene

7. pen webpublisering av film, video og intervju med bibliotekleder,og samtalereferat p bloggen http://lukterdetframtid.org

8. Sammenfatning av data og vurderinger samlet p web og tilgjengeliggjort som rapport

De to viktigste foranledningene for gjennomfringen av prosjekt LDFSkole er Handlingsprogram for skolebibli-otekene i videregende opplring 2010-2013 og Prosjekt Livslang Lring i Buskerud (http://lllbuskerud.wordpress.com). Etter mter med Arbeidsutvalget for skolebibliotekene i videregende opplring i Buskerud ble LDFSkole tatt inn i handlingsprogrammets tiltaksplan i punkt 3. og 4:

3. Alle skoler deltar i fylkesbibliotekets opplegg Lukter det framtid

4. Gjennomgang av og spredning av erfaringene fra Lukter det framtid samt vurdering av nye tiltak

Samtlige 13 besk er unnagjort. Helt komplett kan turneen likevel ikke sies ha blitt, det er stadig skolebibliotek som ikke er beskt. Like fullt er hver av de 13 videregende skolene i Buskerud representert.

Som det gr frem i informasjonsbrevet er et LDFSkole-be-sk av den intense sorten. Vi skaffer oss et parkeringskort i resepsjonen, braser inn i biblioteklokalene med film- og fotoutstyr, hilser p bibliotekar og rektor for kanskje frste gang, men ser likevel raskt ned p klokka for holde tiden. - To og en halv time er slett ikke for mye! Men etter alle folkebibliotekbeskene vre etter samme mal er vi enige om at det er et bra tidsintervall - det holder intensiteten oppe. For virkelig g i dybden ved hvert enkelt bibliotek vil man uansett mtte bruke mer tid enn hva som er mulig om man skal f vrt hos alle innenfor en rimelig periode tid. Beskene hos skolebibliotekene begynte hos Lier vgs i november 2010 og ble avrundet hos Ryken vgs. april 2011.Informasjonen vi har samlet inn og som fremstilles her i rapporten er selvflgelig preget av den aksjons-tilnrmin-gen vi har valgt til materialet, men det tegner seg likevel noen noks tydelige bilder av situasjonen til skolebibli-otekene i videregende opplring i Buskerud.

Enten du n sitter med denne rapporten i hendene eller du leser den p en skjerm er det viktig ppeke at LDFSkole med all sin dokumentering er et prosjekt hvor alt ikke kan f plass i et tekstdokument. Bilder og video forteller om skolebibliotekvirkeligheten p en annen mte enn vi greier med ord, og alt dette materialet har vi publisert p nett. Skal man sette seg inn i nevnte hverdag eller nsker se nrmere p enkeltbiblitoek anbefales det derfor opp-ske prosjektbloggen for Lukter det framtid-prosjektene. Adressen dit er: http://lukterdetframtid.org.

Resultater fra en omfattende vgs-elevunderskelse i Buskerud om deres bruk av skolebiblioteket sitt var ment vre del av LDFSkole-prosjektet. Slik ble det ikke, men fylkesbiblioteket vil jobbe videre med Arbeidsutvalget for skolebibliotekene i VGO i Buskerud om f gjennomfrt en slik underskelse.


Fylkesbiblioteket har de siste rene mlbevisst utviklet en kultur for dele mest mulig av det vi driver med, og vi legger derfor stor vekt p dokumentere arbeidet vrt. Nr det kommer til deling og dt vre transparente i vrt arbeid nsker vi vre en foregangsvirksomhet. Det er blant annet derfor vi velger legge s mye tid ned i bde selve dokumenteringen og det enda mer tidkrevende et-terarbeidet dette krever.Ved jevnlig produksjon og tilgjengeliggjring av materi-ale gjr man seg mer interessant og vi kommer dermed i kontakt med mange flere enn om vi hadde holdt alt for oss selv.

Nettsiden http://lukterdetframtid.org er hovedveien inn til materialet vi har samlet inn i LDFSkole. Ved klikke p den enkelte skole kommer man til de publiserte dataene som hrer denne skolen til. Nettsiden ble opprinnelig satt opp for folkebibliotek-prosjektet Lukter det framtid, og man finner dermed alle data fra fylkets 21 folkebibliotek p samme nettadresse. Nr vi n alts har lagt til dokumen-tasjon fra 13 skolebibliotek sitter vi med en sjeldent bred innholdsoversikt p bibliotek.

Vi har produsert betydelige mengder foto og videodo-kumentasjon av skolebibliotekene p de videregende skolene i Buskerud. Materialet publiseres via sosiale delingstjenester som Youtube, Vimeo og Flickr. Bildesam-lingene danner et ypperlig sammenligningsgrunnlag, ikke minst er det positivt kunne bli bedre kjent med skolebib-liotekene gjennom bilder og video selv om man ikke selv fr vrt der fysisk. se hvordan andre disponerer loka-lene sine, hvordan de lager bokutstillinger eller om de har noen smarte lsninger p elev-pcer osv. er alle praktiske sprsml som mange vil finne svar p gjennom benytte seg av bildematerialet vrt.

Fotografier og videosnutter forteller dessuten andre his-torier enn tekstene vi skriver om det samme emnet, og er med p utfylle helheten vi forsker formidle.

3. Dokumentering og deling

Prosjektets nettsidehttp://lukterdetframtid.org


4. Intervjuer med rektorene

Alle rektorene satte pris p biblioteket sitt, men bde bibliotekene og rektors forhold til dem varierte. Skolens alder og opprinnelse, sammensetningen av utdannings- program og strrelse er variabler som nok spiller en rolle, uten at vi har holdepunkter for kunne fastsl tydelige sammenhenger. Vi fant likevel en tendens til at rektor p skoler med overvekt av studieforberedende program tilla biblioteket en strre betydning.

Vi fikk bekreftet vr antakelse (bl.a. med dekning i en svensk underskelse) at rektors engasjement er avgjrende for bibliotekets suksess. Rektorene p sin side framhevet bibliotekarens faglige dyktighet, evne og vilje til tenke nytt, utvikle tjenestene i tett samarbeid med lrerne og knyttet opp mot skolens lringsml som avgjrende. Rektors egen begrunnelse for ha biblioteket var gjennomgende:

Bidra i det pedagogiske arbeidet for ke elevenes lring innenfor de enkelte fagene

ke elevenes kompetanse i bruk av ulike medier, herunder IKT

Som drpner inn til litteraturens verden. Bidra til ke leselyst og leseferdighet

Handlingsprogrammet

Handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregende opplring 2010-2013 har tydeligvis satt bibliotekene p dagsorden hos den enkelte skolen. Noen hadde inkludert biblioteket i skolens egen virksomhetsplan allerede, men intervjuene viste at flere fikk den ndvendige impulsen net-topp med Handlingsprogrammet. Vi fikk vel ogs inntrykk av at vrt besk hadde ledet til at flere av rektorene tok et friskt blikk p biblioteket. De frreste rektorene hadde detaljert kunnskap om bibliotekets virksomhet.

Skolebibliotek er ikke eksplisitt omtalt i fylkeskommunens overordnede handlingsprogram. De rektorer som hadde gjort seg opp tanker om dette, fokuserte p bibliotekets mulige bidrag til oppfylle ml, slik som hyere gjennom-fringsgrad.

Ml og mlgrupper

Mlene som angikk biblioteket i skolenes virkeplaner var gjerne identiske, eller svarte til mlene i Handlingspro-grammet. Sentralt str mlet om at: Skolebiblioteket skal vre en sentral lringsarena p skolen, integrert i lrernes pedagogiske arbeid. Mer eller mindre uttalt stttet rek-torene ogs de vrige mlene, som handler om biblioteket som mtested p tvers, en ressurs for informasjonskom-

petanse, at alle skolebibliotekarer skal vre digitalt kom-petente og blant de mest utviklingsorienterte i landet. Ved siden av elevene, nevnte alle rektorene ogs lrerne som mlgruppe. Stadig flere lrere trekker biblioteket inn i sin pedagogiske praksis. Enkelte skoler betjener, eller nsker betjene, ogs andre mlgrupper, da helst i forbin-delse med voksenopplring.

Bibliotekene skal bidra til elevenes lring i nrt samarbeid med lrerne. Men bibliotekaren mter den enkelte eleven p en annen mte enn lreren. Og bibliotekaren kjenner flere elever, p tvers av klasser og klassetrinn.

Tjenester

Noen skoler kunne kvittere for alle de sentrale innholds- tiltakene i Handlingsprogrammet. Der var tilbud om opplring i informasjonskompetanse for alle lrere og elever, skolebibliotekene bidrar til elevenes lesekomp-etanse (og leselyst) ved hjelp av leseformidlingsprosjekter, forfatterbesk og presentasjoner. Og mange lager utstill-inger og arrangementer som bidrar til inkludering, mang-fold og allmenn berikelse av skolesamfunnet. De fleste skolebibliotek administrerer utln av pensum-bker. Noen har ansvar for utviklingen av skolens hjemme-side.

Organisatorisk plassering

Bibliotekene er ulikt plassert organisatorisk. Noen er plas-sert under kontorleder. De tilfeller der bibliotekar rappor-terer direkte til assisterende rektor eller rektor, synes fungere mest tilfredsstillende, fordi tjenestevegen er kort (dog mest uttalt fra bibliotekarsiden). Enkelte skoler hadde for vrig samlokalisert bibliotek og IT-tjeneste.

Fysisk plassering

Den fysiske plasseringen av bibliotekene varierte, men de fleste var sentralt beliggende, og flere rektorer under-streket ogs betydningen av dette. Nrhet til kantina ble framhevet p flere skoler. Lokalenes utforming og innredn-ing virker inn ogs inn p bruken. Biblioteket ble av flere framhevet som den viktigste alternative lringsarenaen. Enkelte kaller faktisk biblioteket skolens hjerte.

Budsjetter

Ingen rektorer forespeilet innsparinger i bibliotekenes bud-sjetter ut over mulige generelle innsparinger, men noen tok faktisk til orde for ruste opp bibliotekets stab! Her ga for vrig Handlingsplan for 2010-2013 en nyttig standard vise til.

av Trond Minken


Kommunikasjon

Rektorene anerkjenner sitt ansvar for en mest mulig fruktbar kommunikasjon mellom skolebibliotekaren(e) og lrerne. Skolebibliotekarene deltar riktignok i varierende utstrekning p skolens, dvs lrernes pedagogiske drft-inger (midttimer, seksjonsmter etc). Rektor er i posisjon til se muligheter og motivere dette samarbeidet .Noen bibliotekarer deltar aktivt i prosjekter. Vi fant tydelige forskjeller i rektorenes holdning til dette, fra det tilbakeholdende til det ivrig stttende.

Prestasjon/resultat

De aller fleste rektorene skrt av sine bibliotekarer, med noe ulik grad av presisjon. Et par rektorer kunne fortelle at deres bibliotekarer bevisst ble brukt til profilere skolen utad. Et pfallende trekk var den (positive) oppmerksom-heten de gav bibliotekarenes utnyttelse av digitale medier og digitale kompetanse. Aktiv bruk av lringsplattformen Its learning, bidrag til skolens hjemmeside, og til rdgivn-ing og undervisning i informasjonskompetanse ble hyt verdsatt. Det var gjerne ogs her de fleste s bibliotekets potensial. Ingen evaluerte imidlertid bibliotekets tjenester eller resultater mer systematisk. Men elevunderskelser slo i mange tilfeller positivt ut for bibliotekene.

Eksternt samarbeid

Noen av skolebibliotekaren var aktive ut over egen skole, og fikk sttte av rektor til det. De frreste rektorene hadde reflektert over fylkesbibliotekets rolle, men p forespr-sel mente mange at det kan bidra til holde skolebibli-otekarene oppdatert.Typisk for rektorenes framtidsbilder av skolebiblioteket var deres rolle ved anvendelsen av teknologi i opplringen: de flger med, prver ut tjenester gir rd til lrere og elever og fungerer som en slags kvalitetssikrer.

Elevbrainstorming med Post-it lapper, Drammen vgs. skolebibliotek


5. Intervjuer med biblioteklederne

Intervjuene med de bibliotekansvarlige p skolene er helt sentrale i LDFSkole-beskene vre. Alle sammen takket ja til f besk av oss, og til la seg bli intervjuet. Vi er veldig glad for at alle ville stille opp p denne mten og dele sine erfaringer og synspunkter med oss. Det gjr grunnlaget vrt som utviklingsaktr mer solid. Mens fylkesbiblioteksjef Trond Minken har intervjuet rektorene ved skolene har prosjektleder for LDFSkole intervjuet de bibliotekansvarlige.

Alle biblioteklederne fikk de samme ti sprsmlene:

Intervjusprsmlene ble sendt ut til alle bibliotekene p forhnd slik at de kunne forberede seg til intervjuet. Intervjuene ble med vilje gjennomfrt p en mte som ga plass til at det ble brukt mer tid p noen sprsml i forhold til andre. Noen sprsml genererte mer engasjement enn andre, og intervjuene gled iblant over i samtale rundt ulike tema. Slik nsket vi at det skulle vre, det gjr at man blir bedre kjent med hverandre enn om man er for rigid som intervjuer i intervjusituasjonen. Gode samtaler til tross, vi har forskt f frem en oversikt over bibliotekledernes svar p de 10 sprsmlene. Vi har plassert svarene inn i kategorier som dermed har gjort det mulig for oss f frem statistikk p hvilke kategorier som opptar biblioteklederne mest.

En slik kvantifisering av kvalitative data vil alltid innebre en viss feilmargin, ettersom den pne intervjuformen ogs frer til mer pne svar. Svarene representerer like fullt det intervjuobjektene har fremst i hjernebarken p intervjutid-spunktet, etter alts ha ftt forberedt seg med intervjusprsmlene frst.

Notat fra samtlige intervjuer er publisert under det enkelte biblioteks fanekort p prosjektbloggen http://lukterdet-framtid.org. Videoopptak av flere av intervjuene er ogs lagt ut der intervjuobjektet har tillatt det.


5.1 Kompetanse

Svarene fra de 13 intervjusamtalene er her satt inn i dia-grammer som tegner opp et samlet bilde av bibliotekled-ernes syn p egen kompetanse. Vi ser ser at det er sam-menheng mellom hvilke omrder de fler seg trygge p og hvilke de nsker seg en styrking av kompetansen sin p. Vi ser at bibliotekfaglige omrder som skaffe riktig materi-ale til lnerne, litteraturkunnskap, samlingsutvikling osv. er noe de synes de fleste synes de har god kompetanse p. Kompetanse p skaffe riktig materiale ble trukket fram som en styrke av tte av de 13 som ble intervjuet og utgjr over en tredel av svarene.

Vi ser ogs at mange det er mange svar som inneholder at de har kompetanse p integrering i skolevirksomheten. Dette er kompetanser som f.eks. kunnskap om fagene som skolen underviser i, integrering av biblioteket i pedagogisk virksomhet og kunnskap om jobbe med ungdom. Over halvparten trakk ogs fram sin gode kompetanse p IKT.

Samtidig nsker de styrking av sin kompetanse p IKT og pedagogikk. Dette er viktig vre klar over i videre arbeid, srlig for n mlene i skolebibliotekarenes handlingspro-gram for 2010-2013, spesielt ml 4 og 5:

4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal vre blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr. Strategiplan IKT 2010

5. Alle skolebibliotekarer skal vre digitalt kompetente

Om vi s ser p tiltaksplanen for 2011 som flger skolebib-liotekenes handlingsprogram finner vi ogs to interessante punkter:

7. Skolebibliotekarene tilbys mlretta kompetansetiltak og/eller fellestiltak med pedagogisk personale.

9. Skolebibliotekarene deltar i skolenes pedagogiske IKT-kompetanseutvikling

Med grunnlag i intervjuene vi har gjort kan vi sl fast at kompetansetiltak innenfor IKT-kompetanse og pedagogisk kompetanse er de to omrdene som helt klart peker seg ut som de viktigste for biblioteklederne selv. Dette er alts all grunn til opprettholde et stort fokus p punkt 7. og 9. i tiltaksplanen, siden de representerer reelle og store behov blant biblioteksjefene.


5.2 integrering i skolevirksomheten

Fra erfaringene vre fra bde bibliotekleder-intervjuer og mter med rektorer og bibliotekledere vet vi at skolebibli-otekenes integrering i pedagogisk virksomhet varierer, og at bakgrunnen for dette er noks tilfeldig. Punkt 7. og 9. i Handlingsprogrammet peker seg derfor ut som potensielt viktige satsingsomrder fra skolenes side, ettersom de bde kan fre til ndvendig og nsket komp-etanseheving, samt at de br fre til en sterkere integre-ring av skolebibliotekene i skolevirksomheten der er en del av.

Bibliotekets plassering

P sprsml om hvor godt integrert skolebibliotekene er forteller mange av bibliotekarene om viktigheten av bib-liotekets plassering i bygget. Gjennom en god plassering i bygget opplever de en god integrering p skolen. Betydn-ing av beliggenhet slik det kommer frem her er ogs viktig for mlene i handlingplanperioden (2010-2013):

2. Skolebiblioteket skal vre et mtested p tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger og p tvers av kulturelle skiller

For fungere som et slikt mtested betyr den fysiske beliggenheten svrt mye. Denne vissheten vil vre viktig ta med seg ogs for de bibliotekene som idag ikke har en god plassering p skolen. Dersom det skal bygges om, byg-ges nytt e.l. br bibliotekets plassering tas med i diskusjo-nen, ettersom beliggenheten er av betydning for integre-ringen av skolebiblioteket i skolevirksomheten.

Skilting p Ryken vgs skolebibliotek.Skiltene og kunsten er utformet av elever fra Design og hndverkslinja


Mteplass

P sprsml om hva som er det viktigste bidraget skolebib-lioteket gjr p skolen er det mteplass-funksjonen som blir trukket frem flest ganger av biblioteklederne. - Bibli-oteket som en trygg og sosial mteplass og at det utgjr et viktig alternativ til klasserommet. Mange trakk interaksjo-nen mellom de bibliotekansatte og elevene frem som det viktigste.

Nr vi i diagram 5 gr nrmere inn p hvordan skolebib-lioteket bidrar til elevenes lring er det noe spredning p svarene. Likevel er det slik at de fleste forbinder sine bidrag til elevenes lring med det de fr gjort i selve bib-liotekrommet, som nrvr til elevene og tilrettelegging. Dette er en etablert arena, noe vi ogs ser av svarene som forteller at mteplassfunksjonen er s viktig. Men at det bare er tre stykker som nevner skolenes lringsplattform Its learning tegner samtidig et bilde av hvordan mange skolebibibliotekene ikke utnytter muligheten til ogs vre delaktig i elevenes lring p denne arenaen.

Det br vre et ml for arbeidet fremover at svarene p de ovenstende sprsmlene skal bli mer entydige. At skolebibliotekarene er sikrere og mer enige om hva deres vitkigste bidrag til virksomheten er. Samtidig er det ikke undre seg over at det er forskjeller her, ettersom de samme forskjellene er finne i hvordan bibliotekene er integrert i skolevirksomhetene.

Skilting p Ryken vgs skolebibliotek.Skiltene og kunsten er utformet av elever fra Design og hndverkslinja

Fylkesbiblioteksjef Trond Minken mter elever p Drammen vgs, avd. Strms

5.3 skolebliotekets bidrag


Buskerud fylkesbibliotek har pr. idag en mer markant rolle blant folkebibliotekene i fylket. Skolebibliotekenes fagfo-rum er en etablert mteplass og kan tjene som et fornuftig utgangspunkt for et tettere samarbeid mellom fylkesbib-lioteket og skolebibliotekene i videregende opplring i Buskerud.

Det finnes allerede en del samarbeid mellom skolebib-liotekene i Buskerud. Bloggen Buskerud leser og noen samarbeid over Its Learning er eksempler p samarbeid mellom skolebibliotekene i Buskerud.Samarbeid er likevel et omrde der det finnes stort forbed-ringspotensiale. Det er nemlig ingen store, etablerte samarbeid spore, enda skolebibliotekene og skolene de tilhrer naturlig nok utfrer svrt s like oppgaver. P steder som Kongsberg, Hnefoss og i Drammensomrdet ligger de videregende skolene ogs i kort avstand fra hverandre i omrdene. Om vi ser p intervjusvarene er biblioteklederne noks enige om p hvilket omrde det i alle fall kan samarbeides mere p: praktiske oppgaver. Etter mtene med rektor og bibliotekleder satt vi ogs igjen med inntrykk av at bde rektorer og bibliotekarer s muligheter for utvikling gjennom samarbeide tettere med andre skoler.

Skolebibliotekenes fagforum

Et naturlig utgangspunkt for utvikling av samarbeid mel-lom skolebibliotekene i Buskerud vil vre deres fagforum som finner sted n gang i halvret. Fagforum har god oppslutning, men har til gode oppn at samtlige skole-bibliotekarer i fylket deltar, slik man vil oppn med tiltak-splanen for skolebibliotek 2011 (tiltak nr. 5). P fagforum vil man kunne diskutere nrmere hvilke konk-rete omrder samarbeid kan vre fornuftig. P fagforum i juni 2011 ble det gjennomfrt en skalt kafbord-dis-kusjon der deltagerne ved ett av bordene skulle diskutere temaet Hvilke samarbeidspartnere vil vre de viktigste for vgs-skolebibliotekene i tiden framover, og hvorfor?. Med kafbordmetoden (se kapittel 7) fikk alle deltakerne vre med identifisere disse potensielle samarbeidspart-nerne. Alle innspill ble notert med og vil kunne danne et bra grunnlag g videre med p neste fagforum, for der kanskje f konkretisert nyaktig hva samarbeid(ene) skal dreie seg om.

5.4 samarbeid

Inntrykk fra noen skolebibliotek i Buskerud


For fylkesbiblioteket er beskene vi har gjort i forbindelse med Lukter det framtid svrt nyttige for hvordan vi best mulig skal fungere som en utviklingsaktr for bibliotekene i fylket. Jeg har forskt samle innholdet i svarene i fire kategorier: kompetanseheving samarbeid tjenester utvikling av bibliotekrommet

Det er de to frstnevnte som peker seg ut. Kompetanse-heving betyr bde den kompetansehevingen som fylkes-biblioteket selv kan bidra med, samt at fylkesbiblioteket kan fungere som et via-punkt for kompetanseheving og videreutdanning. Det er forvrig digital kompetanseheving som sammen med kursing generelt som utgjr brorparten av kategorien kompetanseheving.

Kategorien samarbeid handler i hovedsak om at fylkesbib-lioteket kommer tettere p skolebibliotekene med infor-masjon om hva som skjer innenfor skolebibliotekfeltet og andre relevante kompetanseomrder, samt bidrar til fremme skolebibliotekenes interesser i de fora som fylkes-biblioteket befinner seg i.

Svarene i dette diagrammet er ogs finne i et mindre komprimert diagram som er publisert p denne adressen:

http://bit.ly/ldfsbfb

5.5 om fylkesbibliotekets rolle


Det er alltid spennende late som om man kan forutse framtiden. I forbindelse med LDFSkole ble alle biblioteklederne spurt om hvordan de s for seg framtidas bibliotek og bibliotekarens rolle i denne tenkte fremtiden. Begrepet fremtiden ble ikke definert ytterligere, og svarene baserer seg derfor p hvilken tolkning den enkelte har. Noen har tenkt langt fram i tid, andre ikke. Det meste som trekkes frem er oppgaver som vi anser som skole-bibliotekarenes kjerneoppgaver ogs idag (veiledning og innholdsformidling). Det er spesielt verdt merke seg hvor mange som p dette siste sprsmlet i intervjuet trekker frem at en fremtidens skolebibliotekar er en som er i et tettere samarbeid med det pedagogiske personalet.Det kan ogs vre verdt nevne at skoebibliotekarene i mindre grad en folkebibliotekarene i Buskerud uttrykker engstelse for hva framtida vil bringe av utfordringer.

5.6 framtidas skolebibliotek


Tiltak nr. 2 under organisatoriske tiltak i skolebibliotekenes handlingsprogram lyder:

Viderefring og utvikling av det systematiske samarbeidet mellom skoleledelse, skolebibliotekar og lrere for utvikle og bruke biblioteket som lringsarena.

For at skolebibliotekets plass ikke skal bli for tilfeldig virker det naturlig at utvikling av det systematiske samarbeidet m inneholde en ytterligere formalisering av skolebibli-otekets rolle i skolevirksomheten.

Dersom samtlige skolebibliotek i Buskerud skal n de fem mlene som er satt for handlingsplanperioden, virker ogs en tydeligere rolle i utdanningsavdelingens planverk som en ndvendig forutsetning. I handlingsplanens tiltakspro-gram er Ml og tiltak for skolebiblioteket inkluderes i skolens virksomhetsplan organisatorisk tiltak nr. 1.n mte komme nrmere mlet p kan vre at skolebib-liotekenes arbeidsutvalg utarbeider et tekstforlag til net-topp ml og tiltak for skolebiblioteket. Et tekstforslag som det enkelte skolebibliotek s kan arbeide for f inn i sin skolens virksomhetsplan. Det vil trolig vre mer effektivt enn om hvert skolebibliotek skal arbeide p egenhnd for oppn dette, men med utgangspunkt i et ferdig utformet tekstforslag som samtlige skolebibliotek er enige om.

Samarbeid i fylket

I flere av mtene har det kommet frem at et tettere samarbeid mellom skolebibliotekarene i fylket kan gi et bedre skolebibliotekstilbud ved den enkelte skole. Med de digitale forutsetninger som man blant annet har gjennom den felles lringsplattformen Its Learning hres dette svrt fornuftig ut.Its Learninge r en arena som alle elever og lrere benytter ofte, mens det blant skolebibliotekarene er store forskjel-ler, helt fra bruker ikke til bruker mye .For det frste er det ingen tvil om at Its Learning kan vre en god arena samarbeide om felles tilbud fra bibliotekene p. For det andre er det der man nr ut til elever og lrere med tilbudene sine.

Its Learning

Den videregende opplringen i Buskerud bruker lring-splattformen Its Learning. Hovedandelen av kommunikas-jonen mellom lrer og elever foregr her.

Lringsplattformen kan vre et viktig verkty for skole-bibliotekene. I dag er det stor forskjell p hvor mye skole-bibliotekene er aktive i bruk av Its Learning. Noen bruker det litt, andre mye, noen ingenting osv. Kanskje er det en felleslsning for bibliotekene som m til slik at de kan yte en skikkelig god service internt p Its Learning? -Det er i

Ved hver av de 13 videregende skolene vi har beskt har et mte med rektor og bibliotekleder sammen vrt n av ingrediensene. Mtene har vart i 30-60 min og funnet sted etter at bde rektor og bibliotekleder i har vrt gjennom hvert sitt intervju med fylkesbiblioteket.P mtene kommer vi inn p samspillet i skolevirksom-heten og hvilken rolle skolebiblioteket har i skolehelheten. Hver skole har naturligvis sitt srpreg, og det er ogs ulike stemninger som rder p de forskjellige mtene vi har vrt p. Her flger en oppsummering av hvilke temaer som pekte seg ut i mtene.

Personlig kjemi

Skolebibliotekene er dermed integrert i svrt ulik grad p hver skole. rsaken til ulikheten ble ppekt i et flertall av rektor-bibliotekmtene; viktigheten av personlighet og personlig kjemi. De relasjonene som er (eller ikke er) etablert mellom skolebiblioteket og resten av den pedagogiske virksomheten er alts et resultat av slike tilfeldigheter.Resultatet er at vi har svrt ulike skolebibliotek-tilbud ved de videregende skolene i Buskerud. Enkelt forklart: der den personlige kjemien er god er skolebibliotekene tettere p den pedagogiske virksomheten enn der kjemien ikke stemmer s bra. Karakteristisk for mtene som har trukket fram personlig kjemi som en viktig faktor er at de har vrt p skoler der de synes kjemien stemmer godt.

Dersom noe s viktig som skolebibliotekenes integrering i pedagogisk virksomhet avhenger av en s usikker faktor som personlig kjemi, er det urovekkende. Skolebiblioteket m inn i et system p linje med resten av virksomheten slik at vi er sikre p at samarbeidet mellom bibliotek og skole er p plass uansett tilfeldigheter. Dette br formaliseres fra utdanningsavdelingen sin side

Dette utgjr en risiko for at kontiniuiteten i velfungerende samarbeid mellom skolebibliotek og skolevirksomhet opphrer nr noen f.eks. slutter i jobben. -En arvtager kan ikke arve god kjemi med resten av skolevirksomheten. Nyansatte kan alts f s god overlapping som teknisk mulig uten at skolebibliotekets opparbeidete rolle kan viderefres fordi ting fungerer annerledes p et mellom-menneskelig plan.

Skolebibliotekene har ingen fast plass p det organisator-iske kartet. Hver skole har gode muligheter til lokale tilpas-ninger. Dette er sikkert et gode, ettersom skolene i kraft av skoletilbud, geografi, strrelse osv. ogs er ulike.

6. Mter med rektorer og bibliotekledere


alle fall altfor skjrt og lite regulert slik det er i dag. Mens det stilles tydelige forventninger til lrerne om bruk av Its Learning er forventningene til skolebibliotekarene tydelig mindre. For oppn komme tettere p den pedagogiske virksomheten er det viktig at skolebibliotekene selv er ak-tive brukere av Its Learning, og at det kan stilles krav fra ledelsen om dette.

Samarbeid

I samtalene med de bibliotekansatte og rektorene dukker det stadig opp tanker om tettere samarbeid mellom skolebibliotekene i fylket og det potensialet som ligger i samarbeide om felles ressurser. Bde rektorer og bibli-otekarer og forsvidt fylkesbiblioteket finner denne tanken interessant. Dersom noe slik skal skje trengs det et ram-meverk/retningslinjer som sikrer at alle bidrar etter evne/elevtall eller lignende.

Til opplysning rimer dette godt overens med det vi fant med Lukter det framtid for folkebibliotek. Ndvendigheten av tenke mer sammen - gjre mer sammen, dele mer sammen.

Det hrer med at en del av skolebibliotekarene er vant til arbeide sammen, og har glede av det. Generelt sitter vi likevel igjen med et inntrykk av at det er lite samarbeid, det er langt mellom skolene og ogs skolebibliotekene. Man kjenner ikke hverandres praksis s godt som man kanskje burde. Det vil si at det er mye hente p pne opp og dele mer og samarbeide mer enn idag.

Bibliotekarens rolle

I mtene med bibliotekleder og rektor kommer vi ogs inn p sprsmlet om bibliotekarens rolle i skolevirksomheten. Det ble flere steder uttrykt et nske om at bibliotekaren bidrar med sin informasjonskompetanse og kunnskap om digitale ferdigheter inn i lrerkollegiet. Dette er komp-etanse som det er krevende holde seg oppdatert p, og et omrde der bibliotekarene kan vre en ressursperson, forutsatt at det legges til rette for dette. Ved noen av skolene har bibliotekaren allerede en slik rolle. Dette er avhengig av kompetansen til den enkelte bibliotekar og hvor godt vedkommende er integrert i resten av skolevirk-somheten.

Bibliotekar Gurli Berg Hanssen og rektor Unni Aadalen ved St. Hallvard vgs.


Forankre i planer. Handlingsplan, skolens virksomhet-splan og Kunnskapslftet

Det er skolens leder som er ansvarlig for at elever og lrere er digitalt kompetente, og at de har informas-jonskompetanse.

Delta p seksjonsmter og evt. andre fora, som Biblioteksutvalg, Pedagogisk IKT, ledermter, skolem-iljutvalget, elevrd

Bevisstgjre ledelsen, lrerne og hverandre p skole-bibliotekets rolle, informasjonskompetanse og net-tetikk.

Bibliotekaren nsker ke sin pedagogiske komp-etanse, og tror at det gjennom det blir lettere samar-beide med lrerne.

Vi mter jo oftest elevene en og en, og trenger op-plring i veiledningsped / coaching

Its Learning - synliggjre, samle ressurser. F med elevene med Quiz

Jobbe for gjre integreringen mindre personifisert.

Vi bygger broer, og nr vi slutter kan ikke neste bibli-otekar overta dem.

Der det er etablert formelle samarbeid, vil likevel neste mann fle at en kommer til dekket bord.

Den profesjonelle bibliotekar knytter kontakter og er sosial, serviceinnstilt og lunsjer med lrerne :)

Fagforum er en viktig arena for skolebibliotekarene i Buskerud. Fagforum arrangeres n gang p vren og n gang p hsten. Da det ble arrangert Fagforum 24. juni 2011 p Drammen vgs. presenterte vi deler av resultatene fra LDFSkole for deltakerne. Med utgangspunkt i denne presentasjonen fulgte diskusjoner om utvalgte tema etter kafbord-modellen.

Kafbordmodellen er lagt opp med intensive diskusjoner og med ulike temaer ved hvert kafbord.Samtlige deltakere deltok ved hvert av de tre kafbordene. Diskusjonsrundene varte 8 minutter og det var n fast kafvert per tema som styrte diskusjonen. Mlet med en slik dynamisk diskusjonsprosess er f fram gode ider og forslag og la kafverten kople samtaler og ider sam-men slik at ny innsikt oppns. Siden de fleste av deltakerne hadde vrt med i LDFSkole og vrt innom tematikken tidligere kunne vi omtrent starte samtalen der vi slapp sist under skolebeskene. Resultatene ble samlet av de tre kafbord-vertene og er tatt med her i rapporten ettersom de utgjr et godt supplement til resten av kartleggingen.

7. Kafbord-metoden p Fagforum

Tema 1:

Nkkelfaktorer for lykkes bedre med integrere skolebiblioteket i skolens lringsar-beid

CHAIRSFoto: Leo Reynolds


Andre skolebibliotek:

Srlig kan vi samarbeide mer med vgs-skolebibliotekene i eget fylke, men nrliggende se til Akershus, Oslo, Vestfold ogs for lre mer og samarbeide.

Fagforum - et nyttig verkty vi m utvikle videre Kan samarbeide om helt hverdagslige utfordringer Skolebokordningen De skolebibliotekene som har avdelinger kan jobbe

tettere Det er behov for gjre avstanden kortere til

kommunikasjon med de andre skolebibliotekene i fylket.

Samkatalog - Elev er elev uansett, vi lner ut stttelitteratur s hvorfor ikke gjre det enklere finne hverandres litteratur?

Its Learning kan brukes mye mer enn i dag til samarbeid mellom bibliotekene

Kanskje kan Arbeidsutvalget (AU) vre de som srger for samarbeid over fylkes-/landesgrenser p vegne av vgs-bibliotekene i Buskerud.

Fylkesbiblioteket blir viktig i en slik sammenheng

Skolen:

Fagkoordinator/Seksjonsledere - avgjrende for at skolebibliotekene skal f innpass i det pedagogiske arbeidet.

Rektor Enkeltlrere Det er viktig at skolebibliotekarens kompetanseutvikling

blir sett p som viktig av skolen og at man innser at dette vil koste noe.

Fylkesbiblioteket:

For oppdatering av skolebibliotekarenes kompetanse p bibliotekfeltet

For penger/ressurser For events Litteraturformidling Gjerne en fast kontaktperson for skolebibliotek Hjelp til samkatalog

Fagmiljet/Akademia:

Hgskolen i Agder sitt program for skolebibliotek har en informasjonskompetansebit som ogs omhandler VGS-slkolebibliotek. Men er ellers mye for grunnskolebibliotek der.

Tema 2:

Hvilke samarbeidspartnere vil vre de viktigste for vgs-skolebibliotekene i tiden framover, og hvorfor?

Videreutdanning/etterutdanning/kurs

Det vi lrer m kunne tas i bruk og f betydning i hverdagen etterp

Bibliotekspedagogikk. Felles utdanning alle bibliotek i vgs. for felles ststed. Individuelle interessen/kurs kan ogs vre relevante.

Nettverk! Nettverk gjr det enklere sikre hverandres kunnskapsniv

Lokale kurs og utdanninger s man slipper reise

Videreutdanning m vre relevant og formidles videre.

Ha felles kurs m/lrere for best effekt i skolen - be oss selv med p lrerkonferanser og kurs

Fylkesbiblioteket som tilbyder av kurs: Fylkesbib-lioteket kan hjelpe plukke relevante kurs fra alle utdanningsaktrer.

Bibliotekene m kunne delta i sentrale nasjonale sent-rale nasjonale skolekonferanser

Utdanningsavdelingen skal tilby kurs

Eks. p aktuelt n: Pedagogisk leseforstelse - viktig for leseprosjekt.

Tema 3:

Hvordan lykkes vi best mulig med en kompetanseutvikling av personalet i VGO-bibli-otekene i Buskerud?


Et viktig steg for bibliotekene i videregende opplring i Buskerud er tatt gjennom vedtaket av Handlingsprogram-met i Hovedutvalget for utdanningssektoren. Med bakg-runn i dette handlingsprogrammet er prosjektet LDFSkole gjennomfrt. Underskelsen viser hvilke grep som er de mest etterspurte og ndvendige for skolebibliotekene i fylket.Det er p tide konkretisere hva fylkesbiblioteket finner formlstjenlig prioritere i tiden fremover. Vi vil oppfordre til at det spesielt arbeides videre med:

8.1 Integrering i skolevirksomheten

Integrering i pedagogisk virksomhet har allerede hyeste prioritering i handlingsprogrammet, men det gjenstr fremdeles mye arbeid om mlene for handlingsplanperi-oden skal ns. For oppn bedre integrerte skolebibliotek m skoleledelsen og utdanningsavdelingen involvere seg enda mer og drive prosessen fremover sammen med skole-bibliotekarene. Dersom ledelsen deltar mer aktivt i gjennomfringen av endringer tror vi skolebibliotekene ogs vil bli raskere inte-grert enn idag. Hvis administrasjonen i utdanningsavdelin-gen flger opp prosessene p de enkelte skolene tettere, vil vi ogs sikre et mer enhetlig skolebibliotekstilbud i fylket.

Sentral oppflging er viktig ogs i de tilfellene der skole-bibliotekene allerede kan kalles godt integrert, fordi bibliotekenes tjenester og prestasjoner er svrt personavheng- ige. Det enkelte skolebiblioteket har en eller f ansatte, og nr de skifter beite er risikoen stor for at mye gr tapt uten en etablert struktur. Uten en etablert eller formalisert struktur for integrasjon blir utgangspunkt for n det frste av de fem mlene i handlingsprogrammet skjrt; 1. Skolebiblioteket skal vre en sentral lringsarena p skolen, integrert i lrernes pedagogiske arbeid.

Vi vet n at et flertall av skolebibliotekarene ppeker behov for mer pedagogisk kunnskap. Dette vil vre en nkkelfak-tor for en bedre integrering i den pedagogiske virksom-heten p skolene. Gjennom skape bibliotekansatte som er tryggere pedagogisk i valgene de tar for biblioteket ivaretar man ogs et sterkere fundament for at integrering skal finne sted.

Etterprvbarhet og en mer dynamisk skolebibliotek-tjeneste, bedre tilpasset undervisningen, er ogs viktige effekter av mer formalisert integrasjon.Fylkesbiblioteket vil om nskelig sttte opp under disse bestrebelsene. Lov om Folkebibliotek plegger fylkesbib-liotekene en veiledende rolle overfor skolebibliotek. Et tettere samarbeid med videregende opplring i fylket vil dessuten ha verdi for andre deler av vrt arbeid.

8.2 Lringsplattformen

Lringsplattformen som skolene i Buskerud benytter, Its Learning, er bde en nkkel for integrering i skolevirksom-heten, i det pedagogiske arbeidet og for samarbeide med andre skolebibliotek og pedagoger innen fylket. Som ledd i styrke integreringen av skolebibliotekene i den peda-gogiske virksomheten br skolebibliotekarenes oppmerk-somhet rettes mot lringsplattformen. Man m komme seg videre fra den sporadiske bruken som dominerer hos mange idag og etablere rutiner som kan omdanne Its Learning til en sentral arena ogs for skolebibliotekene. Det finnes allerede flere skolebibliotekarer i Buskerud som er kyndige brukere av dette verktyet. Slike ressurspersoner br kanskje benyttes mer.Its Learning er ikke bare en mte komme mye tettere p bde lrere og elevers studiehverdag, det kan ogs bli et viktig nettverks-verkty for samarbeid bibliotekarene i mellom. Its Learning kan lette arbeidshverdagen gjen-nom at man deler p utfre oppgaver som alle skole-bibliotekene har glede av. Det er ogs en ypperlig arena for skolebibliotekene profilere sine (gjerne felles) tilbud p. Betydningen av lringsplattformen er forvrig ogs tydelig ppekt i Strategiplan for IKT 2010 i Buskerud fylkeskommune.Nr det finnes en slik felles plattform som dette br det utnyttes. Fylkesbiblioteket selv er forelpig ikke inne i Its Learning, men har til hensikt endre dette for komme nrmere skolebibliotekenes digitale hverdag.

8.3 Digital kompetanse

Ansatte m holde seg oppdatert p en rekke omrder for at undervisningen skal henge med i svingene p en moderne norsk skole som de videregende skolene i Buskerud. Vi vet fra beskene vre at skolebibliotekarene i hovedsak fler seg bde trygge og dyktige i sitt eget fag, bibliotekfaget. Samtidig framhever de betydningen av tilegne seg mer digital kompetanse. Fylkesbiblioteket deler denne oppfatningen. Dersom skolebibliotekarer i Buskerud skal vre blant de mest utviklingsorienterte i landet slik det str i Handlingsprogrammet er man ndt til sette inn systematiske tiltak for sikre at skolebibliotekarene kan tilegne seg ndvendig ny kompetanse og holde denne vedlike. Kompetanse p det digitale omrdet gir ogs kte sjanser for lykkes med samtlige av de tre andre anbefalin-gene vre, A B og D.

Bde Handlingsprogrammet, Fagforum, kursrekken i digit-al kompetanse m.m. viser helt klart at skolebibliotekarene selv tar tak i dette. Med vre anbefalinger nsker vi un-derstreke betydningen at man gr ytterligere skritt i riktig retning p omrdet.

8. Anbefalinger


8.4 Samarbeid og nettverk

Med samme arbeidsgiver og med spass like oppgaver som skolebibliotekene i Buskerud har, br det samarbeides mer enn det gjres i dag. Det er grunnlag for samarbeid av mye strre omfang og kanskje ogs av mer grunnleggende art. Fylkesbiblioteket oppfordrer skolebibliotekarene, rektorene, lrerne og andre involverte til utnytte poten-sialet ved aktivt ske etter mulige samarbeidsomrder og deretter eliminere/prioritere seg frem til noen hovedom-rder som man satser skikkelig p. Utnytting av hverandres samlinger og kompetanse kan vre stikkord. Mange sier i intervjuene at de opplever at de sitter noks alene faglig sett. Gjennom flittigere og mer organisert bruk av hjelpemidler som kan fremme samarbeid kan ogs denne flelsen oppheves for mange. Samarbeid br vre forpliktende slik at alle gir og alle fr.

Fylkesbiblioteket kan vre behjelpelig med legge til rette for at samarbeidet mellom skolene styrkes. Med vrt bibliotekfaglige innhold og fokus, og med den kom-petansen som de ansatte p fylkesbiblioteket har vil vi kunne bist skolebibliotekene og utdanningsavdelingen med flge opp vre anbefalinger.


Rapport for LDFSkole:http://bit.ly/LDFSkolerapp

Prosjektside:http://www.lukterdetframtid.org

Handlingsprogram for skolebibliotekene i videregende opplring i Buskerud:http://bit.ly/vVgTVt

Prosjekt Livslang lring i Buskerud: http://lllbuskerud.wordpress.com

Rapport for Prosjekt Lukter det framtid (folkebibliotek):http://bit.ly/ldfrapport

Alle fylkesbibliotekets bilder:http://www.flickr.com/buskfyb/photos

Bilder fra LDFSkole:http://bit.ly/ldfskolepics

Kvantifisering av biblioteksjefintervjuer:http://bit.ly/sI1oGE

Videointervjuer:http://vimeo.com/buskfyb/videos

Videovisninger av bibliotek:http://www.youtube.com/buskfyb

8. LENKER

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

lukter det framtid skole - rapport

Documents