NR 2 2011 – LØSSALG KR. 40,-

MISJONSMAGASINET

B-POSTABONNEMENT

EkstremiseringMuslimske land ønsker seg demokrati. Samtidig blir stadig flere muslimer positive til sharia-lover.

n Bondevik tror på fred

n Kan vi stole på frelsestallene?

Illu

stra

sjo

nsf

oto

: Sh

utt

erst

ock

LEDER

INNHOLD

04 Kjell Magne Bondevik er

optimistisk på fredens vegne.

12Vest-Afrika - verdens mest unådde område

26Kan vi stole på frel-sesstatistikken?

06 Sharialover er ikke forenelig

med demokrati.

10 Teologiske frø har blitt akademiske trær.

Barna springer rundt på gresset. De leker og ler. Det ser ut som om alle leker med alle, og at de stortrives i hverandres sel-skap. De voksne sitter i skyggen av et stort tre, litt lengre unna. De småprater litt og ser ikke ut til at de har det travelt i det hele tatt. Plutselig reiser en av kvin-nene seg og begynner å synge. I løpet av få øyeblikk synger de fleste med i en sang som er godt kjent. Etter en stund går sangen over i en unison og hjertelig høy latter, før jeg igjen hører muntert små-prat under treet. Vi er i hjertet av Afrika.

Paradisiske tilstander på jord? Jeg vet ikke… Noen venner og jeg var på besøk hjemme hos en gammel mann. Han hadde mistet kona si, barna sine og alle barnebarna, unntatt ei lita jente på syv år. De bodde i ei lita hytte uten møbler, kun et teppe på jordgulvet, og en vanndunk i en krok.

Vi som bor i Norge vet at vi topper

listen over land det er godt å bo i. De fleste av oss har det veldig bra. Vi er også flinke til å dele våre goder med andre, kanskje særlig gjen-nom TV-aksjoner og lignende. Det er vel igrunnen også slik vi ønsker å bli fremstilt.

En god venn av meg sa en gang. «Den er fattig som ikke har noe å gi til andre». Det er egentlig veldig godt sagt.

Jeg er imponert over hvordan barna og de voksne under treet overøste hver-andre og oss som var på besøk, med varme smil, vennlighet og gode ord. Jeg har mye å lære. Jeg har lyst til å gi et hjertevarmt smil i dag. Hvordan gjør man det?

Jan Nestvolddaglig leder IBRA

Skal det være et smil?

«Mennesker skal ikke bare vinnes for Kristus, de skal også gjøres til disipler»

Tid for ærlighet Vi har alle latt oss blende og begeistre av de store tallene. Tusenvis som har blitt frelst etter voldsomme evangeliseringskampanjer og misjonsframstøt til unådde områder. Det finnes mange eksempler på hele nasjoner, byer, områder, familier og enkeltpersoner som har blitt totalt forvandlet av evangeliet. Vi vil det skal skje igjen!

Vi er positivt desperate etter å se at evangeliet vinner terreng. I åndsfattige tider ønsker vi så inderlig å se skarer komme å overgi seg til Gud. Derfor presenterer vi de store tallene med stor frimodighet.

Dessverre har vi ikke brydd oss like mye om å sjekke sannhetsgehalten i tallmaterialet. Det er lett å overdrive i begeistringens rus. Hvor mange var oppriktige frelsessøkende? Hvor mange ble tatt hånd om og bevart i troen? Hvor stor del har blitt disippelgjort? Har lokale menigheter maktet å ta hånd om oppfølgingsarbeidet?

Det er tid for ærlighet. Misjonsbefalingen er klar: Mennesker skal ikke bare vinnes for Kristus, de skal også gjøres til disipler. Ikke før det har skjedd, er misjonsbefalingen fullført. Vårt misjonsengasjement bør ikke måles mot antall frelsessøkende etter en helgs kampanje, men i stedet etter hvor mange som har blitt oppriktige etterfølgere av Kristus.

I lys av dette må vi også være villige til å samtale ærlig om hvilke evangeliserings- og misjonsmetoder som gir mest reell vekst for Guds rike. Vi tror store, prangende evange-liseringskampanjer på et sted har liten verdi om det ikke finnes et nøye planlagt oppføl-gingsarbeid i etterkant, og lokale menigheter som står klare til å følge opp nyfrelste og gi dem et åndelige fellesskap og nytt sosialt nettverk.

Nyere misjonsstatistikk taler dessuten et tydelig språk om at det er evangelisering knyttet nært opp rundt relasjonsbygging og vennskap, som gir flest varige resultater. Det betyr igjen at det er gjennom levende fungerende menighetsmiljøer at den trover-dige og langsiktige veksten kommer.

Tall av slik vekst daler ikke ned i hodene våre som et overnaturlig mirakel. Det kre-ver en innsats fra oss. Det krever at vi deler våre liv med noen vi kjenner. At vi er villig til å gå noen mil med en nyfrelst. At vi legger til rette så alle nye blir sett og tatt vare på. At vi åpner opp vennekretsene og inkluderer noen nye. At vi setter Guds rike først i våre liv.

Kanskje det er det som er problemet? Eller la oss kalle det utfordringen!

2 M2 – mars 2011

MISJONSBILDETMisjonsmagasinet M2 utgis av KS Publikasjoner AS i sam-arbeid med stiftelsen IBRA

Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM).

Ansvarlig redaktør:Anne Gustavsen anne@k-s.no Utviklingsredaktør:David André Østby david@k-s.no Bilagsredaktør:Rakel E. Berntzen rakel@k-s.noMarkedsansvarlig:Håkon Skaug hakon@k-s.no Design, layout og bildebehandling:David André Erichsen david@daesign.no

For abonnement eller andre henvendelser kontakt:KS Publikasjoner AS Adr: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Epost: post@k-s.no Tlf: 22 75 75 75PYM Adr: Postboks 2, Tveita, 0617 Oslo Epost: post@pym.no Tlf: 47 45 45 54IBRA Media Norge Adr: Postboks 2, Tveita, 0617 Oslo Epost: post@ibra.no Tlf: 22 75 75 40

Det går stadig hjelpesendinger fra Norge til land som er fattigere enn oss. Norske misjonsorganisasjoner er intet unntak. Her er misjonærene Berit og Frantz Johansen i Drammen i gang med å fylle en lastebil, som skal bli til velsignelse for fattige mennes-ker i Romania og Bulgaria. Fra venstre ser vi: Berit Johansen, Ole Fevang, Frantz Johansen. Bak f.v.: Leon Johansen og Andreas Graatrud.

Jesus hadde kort virketid når han skulle etablere sin menighet i vår verden. Han gjorde under, helbredet syke, vekket opp døde og forkynte så overbevisende at mange kom til tro på ham. Det tok ikke lang tid før han hadde en stor skare av beun-drere. Folk i hopetall kom for å se han, høre han tale og få en berøring av denne for-underlige mannen fra Nasaret. På kort tid hadde det vokst fram en folkebevegelse i Israel som fikk den religiøse makteliten til å bli bekymret. Selv om det var mek-tige motkrefter, lå det godt an til rask suksess og stadig stigende popularitet.

Men Jesus mistet ikke fokuset. Han visste at Guds rike aldri ville vokse fram gjennom en populistisk bevegelse. Han var fullt klar over at fanklubben fort kunne reduseres til et minimum. Faktisk påskyndet Jesus denne utviklingen. Han snakket ikke bare om «blod, svette og tårer», han forberedte sine disipler på lidelse, offer og død. Han sparte dem ikke og han testet dem. Han ga dem fri-het til å oppgi oppdraget; «Vil også dere gå bort?» Han ville vite om de av hjertet ville være hans etterfølgere.

Sanne etterfølgere kan ikke gå på akkord med sin overbevisning. Da handler det ikke lenger om suksess eller nederlag. Heller ikke om anerkjennelse eller forføl-gelse. Etterfølgelse handler om hengiven-het. Det handler om Jesu løfte om at han aldri vil forlate oss og vårt eget gjensvar på denne kjærlighetserklæringen.

Bjørn BjørnøGeneralsekretær PYM

Anne GustavsenAnsvarlig redaktør

Fanklubb eller etterfølgere

Anne GustavsenAnsvarlig redaktør

M2 – mars 2011 3

For de fleste kan opprettelsen av et fredssenter se ut som en selvmotsigelse i en urolig verden. Men tidligere statsminister Kjell

Magne Bondevik mener å ha bevis for at utviklingen går rett vei.

– For 25 år siden ble 450.000 mennes-ker drept per år i krig og borgerkrig. I dag er tallet redusert til 300.000. Det er et for-ferdelig høyt tall, men det er jo en voldsom fremgang da, sier Bondevik.

Kald og varmSom tidligere KrF-politiker, fredsaktivist og Molde-tilhenger er det tydelig at Bon-devik ikke er medgangssupporter.

– Det er færre kriger så man kan si at freden har vunnet frem. Det blir jo aldri et fullstendig fredsrike på jord, men jeg har tro på at vi skal få mer fred.

Bondevik mener at fred er mer enn fravær av krig. Han bruker Israels forhold til Jordan og Egypt fram til revolusjonen som eksempel.

– Med Egypt har Israel hatt en såkalt «kald fred», det er fravær av krig, men uten noe ytterligere samarbeid. Med Jordan har de en «varm fred», med et betydelig sam-arbeid både politisk, økonomisk og men-neskelig. Målet vårt må være å få stoppet kriger og utvikle varm fred – et samkvem mellom mennesker og politikere.

I 2006 grunnla Kjell Magne Bonde-vik Oslosenteret for fred og menneske-rettigheter. Han mener de fleste konflik-ter har noen fellesnevnere.

– Det viser seg at konflikt og krig ofte skyldes kamp om land, ressurser og makt. Det er nok de mest grunnleggende årsa-kene. Dessuten vet vi at det er flere andre dimensjoner som forsterke slike konflikter, for eksempel etnisitet, kultur og religion, sier han.

Han mener at dersom man går 25 år tilbake var kriger mellom land vanlig. Etter at kampene hadde pågått en stund, kom det til en fredsslutning på seierherrens premisser. Det forekommer sjelden i dag.

– Nå er det mange kriger innad i land, veldig ofte med utgangspunkt i etniske grupper.

I dag er også NATO, som ble dannet for å trygge Nord-Amerika og Europa, del-takende i krig i for eksempel Afghanistan.

Terror skaper frykt– Konfliktbildet har radikalt endret seg i løpet av noen få år med kampen mot terror. Men de grunnleggende årsakene er fortsatt land, makt og ressurser.

– Tar vi i Norge freden for gitt?– Ja, det er veldig fort gjort. Norge

befinner seg i et fredelig hjørne av Europa. Men det er klart at da vi hadde en terror-handling i Stockholm, begynner vi å kjenne på at vi kan oppleve vold hvor uskyldige blir drept også hos oss. Det er viktig at vi bekjem-per vold, og ikke minst årsakene til vold og konflikt. Norge står ikke overfor en direkte krigstrussel i tradisjonell forstand, men vi står overfor trussel om terror og vold. Det må vi ta på alvor.

– Terroren skaper mye frykt i verden. Hvordan bør vi forholde oss til det?

– Man må jo treffe en del tiltak fordi noen er villige til å ofre både eget og andres liv i kampen for ett eller annet formål. Nesten hver gang jeg går gjennom sikker-hetskontrollen tenker jeg at det er trist at det har blitt sånn, sier Bondevik.

Han mener vil ikke må la verken terrorister eller ekstremister ødelegge for flertallet. Likevel er han tydelig på at vi ikke må beskylde alle muslimer for å være ekstreme.

– Det stod i en dansk lærebok at alle terrorister er muslimer, men ikke alle mus-limer er terrorister. Det er jo en løgn. Det er terror mange steder i verden. Slike vrang-forestillinger kan føre til at en hel gruppe lider fordi de har innslag av ekstremister.

YdmykelseHan mener vi må gjøre det vi kan for å bekjempe ekstremisme, fordi det ikke kun avgjøres med militærmakt og sik-kerhetstiltak.

– Vi må gå til terrorismens og ekstremis-mens røtter. Elie Wiesel sa at den grunnleg-gende årsaken til ekstremisme og terror er følelsen av ydmykelse. Dersom et menneske eller en gruppe blir ydmyket blir man lett desperat. Da kan man bli ekstrem og i verste fall ty til terror. Ydmykelse kan være at folk føler de blir sett ned på, og at deres religion eller kultur er annenrangs. Det å behandle mennesker med respekt og likeverd er grunn-leggende viktig.

Optimisten

«Norge står ikke overfor en direkte krigstrussel i tradisjonell forstand, men vi står overfor trussel om terror og vold. Det må vi ta på alvor»

Kjell Magne Bondevik tror ikke fred i verden er en utopi.Tekst: Stig-Øyvind Blystad og David André Østby

PROFILEN

4 M2 – mars 2011

SITTER I FRED. Kjell Magne Bondevik sier det aldri blir et

fullstendig fredsrike på jord, men har tro på at mer fred er mulig.

Foto: David André Østby

M2 – mars 2011 5

Islam og demokrati kan ikke fore-nes, for når man har sharialover er man på kollisjonskurs med alt som har med demokrati å gjøre, sier

Paul Johansen. Han er daglig leder i Kristent Arbeid

Blant Arabere, og er tidligere muslim. Han forteller at muslimer har tre autori-teter de skal adlyde: Allah, Mohammed og Allahs representanter. Dette betyr at noen får fullmakt til å utøve makt, og en person som har slik makt skal adlydes.

– Det er ikke folket som styrer, sier Johansen.

DemokratiAmerikanske Pew Research Centers forum for religions-forskning utfører

undersøkelser blant muslimer i muslim-ske land. I desember i fjor offentliggjorde de en rapport om muslimers holdninger

til ekstremisme. Den viser at holdningen til for eksempel selvmordsbombere og dødsstraff for utroskap har blitt mer positiv de fem siste årene.

Samtidig viser undersøkelsen at det i de samme landene er en bred støtte for demokratisk styresett. Støtte for demo-krati er særlig utbredt i Libanon, der omlag åtte av ti muslimer foretrekker dette frem-for noen annen form for regjering.

I boken «Islam og det moderne», som kom ut i 2006, viser forfatter Lars Gule til en undersøkelse som ble utført blant 31.000 muslimer i 34 land. Også denne undersøkelsen viser at over halv-parten av de spurte foretrakk demokrati

«Dette betyr at noen får fullmakt til å utøve makt»

– Islam og demokrati kan ikke forenesMed Sharialover blir demokrati en umulighet. Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen Illustrasjonsfoto: Shutterstock

ISLAM

Paul Johansen

6 M2 – mars 2011

som styreform. Samtidig viste undersø-kelsen at hele 73 prosent var villige til å la en president á la Saddam Hussein styre landet dersom han frigjorde Pales-tina. Dette tyder på at ønsket om demo-krati er situasjonsstyrt for mange.

Radikale i ordI undersøkelsen fra Pew kommer det også fram at et flertall av muslimer i Egypt, Jordan, Pakistan og Nigeria sier de ønsker å lovbestemme strenge shari-astraffer som steining av personer som driver hor, pisking og avkutting av hen-der for forbrytelser som tyveri og ran, og dødsstraff for dem som forlater islam.

I november i fjor fullførte David Hansen sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hansen undersøkte blant annet hva mennesker i byene Islamabad og Rawalpindi i Pakistan tenker om sharia-lover. Sharia er tradisjonell islamsk lov og finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres til enhver tid gjennom ulike skriftlærdes tolkninger av Koranen og hadithene; fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde.

– Sharia er nærmest blitt et kamprop i Pakistan, sier Hansen til nettavisen ved Universitetet i Oslo, som videre forteller at funnene viser at pakistanere flest er radi-kale i ord, men moderate i handlinger.

96 prosent av de han spurte, sa at de ønsket sharia. Da han spurte de samme menneskene om de visste hva sharia var, kom det fram at de færreste egentlig vis-ste det. Likevel trodde de at sharia var en god løsning.

– For de fleste er kravet om sharia i realiteten et ønske om rettferdighet og utjevning av sosial ulikhet. Essensen i det jeg har funnet, er at radikale ord og uttrykk sitter løst blant folk, men inne-bærer ikke dermed et ønske om radikal handling. Det er snakk om en indre og en ytre måte å være på. I den offentlige sfæren er folk raskt ute med å fordømme andre. I den private sfæren derimot,

«Radikale ord og uttrykk sitter løst blant folk, men inne-bærer ikke dermed et ønske om radikal handling»

– Islam og demokrati kan ikke forenes

M2 – mars 2011 7

stilles det mange spørsmål, sier Hansen til nettavisen.

Ønsker kjønnssegregeringI undersøkelsen fra Pew kommer det også fram at pakistanske muslimer er de som er mest støttende til lovbe-stemt segregering av menn og kvinner på arbeidsplasser. 85 prosent sier de ønsker lovbestemt kjønnssegregering på arbeidsplasser i sitt land.

Med sin doktoravhandling satte Bjørg Moen i 2009 fokus på kvinners hverdagsliv i norsk-pakistanske familier. Doktoravhandlingen har som tittel: «Til-hørighetens balanse: norsk-pakistanske kvinners hverdagsliv i transnasjonale familier», og forfatteren kommer inn på kjønnssegregering.

I avhandlingen forteller Moen at kjønnssegregering har lange tradisjoner i Pakistan. I storbyene er flere kvinner enn tidligere synlig i det offentlige rom, og de deltar i arbeidslivet. Likevel er kjønns-segregeringen fortsatt tydelig i landsbyer nær Kharian i Punjab som ligger på grensen til India.

Kvinner flest lever sine liv i hjem-mene og tilbringer storparten av dagene sammen med kvinner og barn. Kvinner fra overklassen kan oppleve å hindres i å arbeide utenfor hjemmet eller sørge for egen karriere. De er fullstendig avhengige av ektemannen, og både

sosialt og økonomisk er de avhengige av menns beskyttelse.

Moen forteller at tanker om kjønns-segregering varierer avhengig av sosial bakgrunn og av hvordan kvinner forhol-der seg til kunnskaper om purdah-regler. Purdah betyr teppe, og dette uttrykket blir blant annet brukt om det fysiske skillet mellom en kvinne og en mann. Det blir også brukt om kravet til at kvin-ner skal dekke seg til. Purdah blir prakti-sert på ulik måte i den islamske verden.

Kvinner uenigeMoen ble selv vitne til en diskusjon mel-lom to kvinner som illustrerer at sosial bakgrunn er avgjørende for pakistanske kvinners holdninger til kjønnssegrege-ring. Den ene kvinnen hun møtte har høy utdannelse og er fra middelklassen i en storby i Pakistan. Denne kvinnen kal-ler hun Asma. Den andre kvinnen har lav utdannelse og er fra en landsby. Denne kvinnen kaller hun Hasna. Begge kvin-nene har bodd i Norge i rundt 30 år, men reiser jevnlig til Pakistan.

Moen forteller at det første Asma gjør når hun kommer til Islamabad, er å besøke sin foreldres gravsted. Da Asma besøker Hasna i landsbyen, forteller Asma at hun har besøkt sine foreldres gravsted. Hasna svarer at kvinner ikke skal gå på gravsteder, det er kun til-latt for menn. Kvinner skal ikke være

på steder der det er fremmede menn, i dette tilfellet heller ikke døde menn. Asma argumenterer for at hun forstår at kjønnssegregering omfatter levende menn, men døde menn kan ikke gjøre henne noen skade. Hun påpeker også at hvis kjønnssegregering skal gjelde alle steder, kan vel ikke kvinner og menn være sammen på pilegrimsreiser til Mekka.

Moen forteller at det oppstår en hef-tig diskusjon om kjønnssegregering på gravsteder, der Asma mener det ikke står noe i Koranen om at kvinner ikke kan besøke gravsteder. Det er bare uvitende imamer som lager dette skillet mellom menn og kvinner. Asma leser og tolker Koranen på sin måte og setter spørs-målstegn ved imamers tolkinger, mens Hasna derimot forholder seg bare til det imamene sier.

Diskusjonen mellom de to muslim-ske kvinnene illustrerer hvor ulikt musli-mer tenker om tro, liv og lære. Professor i sosialantropologi med bakgrunn fra arabisk og islamsk kultur, Unni Wikan, påpekte også dette i en kronikk i Aften-posten i 2004:

– Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

«Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekke-betegnelser og ofte karikerte fore- stillinger»

ISLAM

Vi vil starte opp et helt nytt prosjekt i Vest Afrika. Nå inviterer vi deg til å bli med helt fra starten av. Sammen kan vi gi evangeliet om Jesus til mennesker som aldri tidligere har hørt om ham. Det kan gi evige resultater.Store grupper av mennesker regnes som totalt unådde for evan-geliet om Jesus Kristus i Vest Afrika. Til tross for at store deler av regionen domineres av Islam, er det tillatt å forkynne evangeliet og plante nye menigheter i området.Flere av våre studioer i Vest Afrika opererer i dag nær kapasitetsgrensen og behovet for nye studioer er påtrengende. Vi vil produsere nye programmer på enda flere språk, og dermed la flere radiolyttere få muligheten til å høre at det finnes en Gud som elsker alle mennesker uansett hvem de er. Dette ønsker vi at du skal få være med på.På en byggeklar tomt i Niger, håper vi i løpet av 2011 å sette opp enda et studio, innrede det med nødvendig utstyr, og starte pro-gramproduksjon. Vi mangler ca. 350.000 kroner for å realisere denne drømmen. Deretter trenger vi ca. 240.000 kroner hvert år til sendings- og andre driftskostnader.Kanskje er dette den mest spennende investerings- muligheten du får i år? Sammen kan vi spre budskapet til mange.

Sammen gir vi evangeliet videre

«Vi vil produsere nye programmer på enda flere språk»

8 M2 – mars 2011

“Do you want a mind-blowing summer

adventure? Join the Jesus Revolution Summer Team

in Oslo and Budapest, and be trained and equipped to share

the gospel with your generation! Meet

with Jesus, make new friends, see

people saved and healed, and make

an impact on eternity.”

Part I: OSLOOne exciting week of:

• Training in evangelism

• Creative workshops

• Fellowship, prayer and worship

• Sharing the Gospel in the streets!

• The Jesus Festival!

Part II: BUDAPESTIn this week you will:• Share Jesus with people in Budapest!•Join in on the European missions conference

Impact Now 2011 • Have the chance to experience one of the

most beautiful cities in Europe • …get prepared to go back

home and make a difference!

www.summer-teams.com

®July 17-31, 2011

2011

July 20-24 · Oslo · www.jesuschurch.no

J e s u s C h u r c h p r e s e n t s

Reinhard Bonnke • Ulf Ekman • Anne & Stephan Christiansen • Jesus Revolution

“ Uansett hva framtiden bringer vil et år på TBBMI i Oslo være en forberedelse for resten av ditt liv! Invester i en dypere relasjon med Jesus, få større kunnskap i Guds Ord og en mer fruktbærende tjeneste. ”Stephan Christiansen, Rektor

Media & Communication

Dersom du er interessert i å jobbe med profesjonell media eller å ta i bruk de nyeste teknologiene for å forkynne evangeliet, ønsker vi å trene deg og sende deg ut.

www.tbbmi.no/mediawww.tbbmi.no

M2 – mars 2011 9

Nå er den skolerte pinsevekkel-sen på vei tilbake til pionerlan-dene.

De første pinsemisjonæ-rene dro til Argentina, India og Swazi-land. Med seg hadde de ofte en yrkesret-tet utdannelse og kurs i missiologi og lingvistikk (språkvitenskap). Et eksem-pel er pinsevekkelsens første misjonær, Dagmar Gregersen (født Engstrøm) som var lærerinne, og senere uteksaminert ved Albert Benjamin Simpsons misjons- og teologiskole i New York.

Mer enn menighetsplantereSelv om misjonærene ustanselig jobbet for sjelers frelse, mistet de ikke fokuset på feltenes behov for kompetanseheving. Både i India, Swaziland og Argentina ble alfabetiseringsprogram og grunnskole igangsatt, og kampen for de svakeste i samfunnets rett til utdanning kjempet. Gjennom disippelskap og undervisning ble lokale menigheter startet og nasjo-nale ledere trenet og innsatt. Eksempel-vis i Argentina er det liten tvil om at mis-jonærene reddet indianerliv ved å lære dem å lese. Etter 100 år med misjon ser vi at flere av misjonsfeltene har beholdt det samme fokuset. Ikke bare skal menigheter plantes og unådde evangeli-seres, men ledere må også trenes, både gjennom disippelskap og akademia.

I Norge tok vekkelsen en annen dreining: I sin iver over sjelers frelse mistet mange pinseledere motivasjonen til akademiske studier. «Jesus kunne komme igjen hvert øyeblikk, så hvorfor skulle man ta seg tid til å studere?» Enda

fjernere var tanken på teologiske studier, siden mange mente teologien var blitt et talerør for liberale krefter. Mens det på våre misjonsfelt ble startet bibelskoler med flere års utdannelse, gikk norske predikanter på ti ukers bibelkurs. Titler og grader ble høyt aktet på misjonsmar-ken, men foraktet her hjemme. Mens pentekostale kirkestrukturer ble dannet i tradisjonelle misjonsland, består vår bevegelse av 300 selvstendige kirkesam-funn.

Større enn seg selvPå flere misjonsfelt ser vi at pinsevekkel-sen har vokst seg både større og sterkere enn her hjemme. Et eksempel er pioner-landet India hvor de fleste lederne har gått gjennom to eller treårige bibelskoler. Subash Samuel er pastor og daglig leder og administrator for The Bethel Church Association i Katihar. Han har tatt både Bachelorgrad og Mastergrad i teologi, samt holder på med en doktorgradsav-handling. Som pinseleder er han både opptatt av bibelstudiet og teologien.

– Teologi er læren om Gud, forklarer Samuel.

Han mener at man blir en udyktig, bleik og uproduktiv leder dersom man slutter å nære seg av Guds ord. Han site-rer Paulus, som sier til Timoteus: «Alle Skrifter som er inngitt av Gud er nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd» (2. Tim 3,16).

– Som kristne ledere er det viktig at vi tar oss tid til å fordype oss i problem-stillinger som omfatter vårt virkefelt. De

store lederne i kirkehistorien var akade-mikere og lærde, for eksempel Martin Luther, John Calvin, George Wesley og Jonathan Edwards. Folk blir tiltrukket av ledere som vet hva de snakker om, både i teologien og i Skriften.

– Hva har vi å lære av bevegelser hvor lederne er høyt utdannet?

– Det er viktig å leve i fellesskap med dyktige ledere. Josva lærte kunsten av lederskap i fellesskapet med den store lederen Moses. Timoteus og Titus ble utrustet og undervist av apostelen Paulus.

– Vil du dermed si at teologistudier også kan være disippelskap?

– Nei, ikke når studiene begrenses til teorier servert på en bibelskole eller Bible College. Men der hvor lærerne modellerer godt lederskap og rett teologi har man et bra utgangspunkt. Videre er overgivelse og vilje til å ta opp sitt kors

Skolert vekkelse

Norske pionermisjonærer plantet et lite teologifrø som har vokst seg til solide akademiske trær. Tekst: Anne Lise Søvde Foto: PYM

UTDANNING

«Store lederne i kirke- historien var akademikere og lærde»

SANG: Skolebarn i India synger om Jesus før skoledager starter.

10 M2 – mars 2011

hver dag viktig i virkelig disippelskap, selv for dyktige teologer.

Bedre forkynnerKarl Axel Mentzoni har vært pastor og bibellærer i 20 år. Til sommeren får han papirene på fullført Master- grad ved Conllege i Belgia, en skole som nylig er

godkjent som høyere studier i Norge.– Det å ta høyere utdanning har

betydd mye for meg, forteller Mentzoni.Den erfarne lederen ser helt klare

verdier ved å fordype seg i teologien, ikke minst metodisk.

– Jeg mener jeg har blitt en bedre bibellærer ved å ta teologiske studier. Jeg har tro på en livslang læringsprosess for

ledere, men mener også at jeg utvikler meg gjennom beståtte eksamener, som gir et bevis på at jeg kan fullføre målene jeg setter meg.

– Du er også rektor ved en bibelskole i Uganda. Kan du si noe om viktigheten av teologistudier hos dem i forhold til her hjemme?

– I Afrika er studier viktig. Eksa-menspapirer og diplomer viser at man ikke bare vil tjene Gud i vekkelsestider, men også blir stående når det kreves selvdisiplin og hardt arbeid. Det gir også en høyere anerkjennelse som leder. Her hjemme har utdanning blitt mer viktig de siste årene. Mens mange tidligere var fornøyd med gymnaset, tar nå de fleste en Bachelorgrad eller en Mastergrad. Det finnes mange høyt utdannede mennes-ker i våre forsamlinger, noe som krever at også lederne er bedre skolert, sier Mentzoni.

Karl Axel Mentzoni

SANG: Skolebarn i India synger om Jesus før skoledager starter.

M2 – mars 2011 11

INNSAMLINGSAKSJONEN

Vest-Afrika har en av verdens høyeste konsentrasjoner av unådde folk. Her finner vi også noen av de fattigste landene i

verden, høy kristendomsforfølgelse og små og sårbare menigheter. Men her bor det også engasjerte kristne, og store og sterke misjonsmenigheter som ønsker å utbre Guds rike.

– Nå satser IBRA Media og en rekke menigheter på å nå de unådde folkesla-gene i Vest-Afrika med de gode nyhetene

om Jesus, sier Marcus Lennartsson, IBRAs regionsleder for Vest-Afrika.

Sitt eget språkIBRA arbeider for at alle skal få mulig-heten til å høre evangeliet på sitt eget språk. Og språk har regionen nok av med sine 1.200 levende språk, hvorav rundt 35 snakkes av mer enn én million mennesker. Et tjuetall av disse etniske gruppene er blant de minst nådde med evangeliet, og de ønsker IBRA å nå.

Et av verdens mest unådde områderI land som for eksempel Burkina

Faso, Togo og Benin finnes det store miljøer med lidenskap for evangelisering. I andre land, som muslimske Niger, Gui-nea og Senegal er kirkene små og svake. Hvilken religion som dominerer, varierer fra land til land, men islam og kristen-dommen er de mest dominerende. Felles for hele regionen er at natur- og stamme-religioner er utbredt og har blandet seg med de store religionene.

18 språkIBRA har nå jobbet aktivt i regionen i ti år. I 2002 økte arbeidet i styrke med kortbølgesendinger på flere språk, blant annet fra Niger. Noen år senere ble det åpnet et regionalt kontor i Lomé i Togo. IBRA jobber nå med dusinvis av sam-

Rundt 400 etniske grupper i Vest-Afrika har enda ikke hørt evangeliet.Tekst: Marcus Lennon og Mary Levander

«IBRA arbeider for at alle skal få muligheten til å høre evangeliet på sitt eget språk»

12 M2 – mars 2011

FAKTA:n Disse språkene sender IBRA på: bambara, ewe, fon, fransk, fulfulde, futa jalon, hausa, kanuri, malinke, moore, sara ngambai, serer, tsjad-arabisk, sousou, tamajeq, wolof, zaghawa og zarma.

n IBRA Media har i samarbeid med Radio Worldwide startet utdanning av fransk-talende mediemisjonærer i Togo.

n IBRA har samarbeidsstudioer i ni land i regionen.

n IBRA samarbeider med en rekke kirke- samfunn og organisasjoner, blant annet pinsebevegelsen Assemblee de Dieu.

n Regionen har både kristne og muslimske land. I de muslimske områdene er forfølgelsen av kristne sterk.

Et av verdens mest unådde områderarbeidsstudioer. De fleste av dem gjør flere ulike programty-per, og på mer enn ett språk.

IBRA sender nå programmer på 18 språk i Vest-Afrika. Programmene er laget

for ånd, sjel og kropp. Det vil si at de både forkynner Jesu lære og tro, samti-dig som de adresserer sosiale problemer. Programmene sendes i stadig økene grad på lokale FM-stasjoner.

– Vi ønsker å arbeide nær målgrup-pen vår, sier Marcus Lennartsson.

Det betyr at programmene er produ-sert i landet eller regionen der målgrup-pen faktisk bor.

I løpet av 2009 tok flere hundre mennes-ker tok imot Jesus som sin frelser. Det har også vært rapportert at en radiolyt-tere ble helbredet, og at et par menighe-ter har blitt plantet som et resultat av mediearbeidet.

Store investeringer– Neste skritt for IBRA i Vest-Afrika er å begynne å jobbe med websider og Inter-nett-radio. Vårt mål er å sende ut daglige radioprogrammer på 25 store språk, sup-plert av websider og internettsendinger, sier Lennartsson.

Mellom åtte og ni prosent av IBRAs innsamlede midler går nå til investerin-ger i Vest-Afrika. Men behovene er like store som mulighetene.

– Vi drømmer om å se flere personer

og menigheter i Norge involvert slik at vi kan komme videre og sette et sterkere preg på denne regionen, sier Lennartsson.

Marcus Lennartsson

«Vårt mål er å sende ut daglige radiopro-grammer på 25 store språk, supplert av websider og internett-sendinger»

!Mangler du giroen? Støtt innsamlingsaksjonen ved å overføre penger til kontonummer: 9791 11 26900 – IBRAS adresse: IBRA Media Norge – Postboks 2 – Tveita – 0617 Oslo

M2 – mars 2011 13

INNSAMLINGSAKSJONEN

IBRAs medarbeider i Vest-Afrika, Jonathan Ballah, brenner for at evangeliet skal komme ut, så han gjør det gjerne. Jonathan er tilbake i

Lomè etter en åtte dagers tur når rappor-ten kommer.

– Jeg opplevde at Guds hånd var med meg da jeg hadde møter med de ulike teamene. Jeg begynte min rund-

reise med et besøk til en gruppe kristne som ble frelst gjen-nom IBRAs program-mer for to år siden. De har nylig fått opp et kirkebygg og pastoren hadde undervist og døpt ti nyfrelste som hadde

kommet til menigheten. De nyfrelste er fra folkegruppen som heter zerma, en folkegruppe som regnes som unådd. Det som har skjedd her er en direkte frukt av radioarbeidet, og det er alltid motive-rende å se hva Gud bruker arbeidet til, sier Ballah.

Land fra regjeringen– I Niamey har regjeringen tilbudt oss et stykke land for at vi skal kunne bygge et studio. Tomta er stor og den lig-ger i et flott område av byen. Mens jeg hadde møter med menighetslederne og studioteamet i Niger, satte «Alliansen av evangeliske menigheter» seg ned for å etablere en byggekomité slik at man kunne setter opp et gjerde rundt tomta. Hvis ikke det blir gjort, vil vi miste rettighetene til området. Initiativet de

iverksatte har de kalt «Operasjon en kristen en murstein». Hensikten er å få alle de kristne fra de evangeliske kir-kesamfunnene til å hjelpe økonomisk med å skaffe murstein til gjerdet mens alliansen jobber med å skaffe penger til studiobygningen og alliansens hoved-kvarter. Be med oss om at finansieringen til et nytt «Studio Alheri» skal komme på plass, fortsetter han.

De to private radiostasjonene som sender våre programmer, møtte meg med en varm velkomst da jeg kom innom. De ønsket også at vi skulle øke sendetiden. Et vitnesbyrd i alt dette er at direktøren for FM stasjonen ønsket å sende de nye programmene som vårt studio skal lage for en ny folkegruppe. Jeg ble rørt over denne forespørselen fordi jeg vet at direktøren i hovedsak er sponset av iranske sponsorer.

Hausa og kanuriStudio Alhera vil fortsette å dramatisere programmene som blir kalt hausabibelen. Det nye testamentet er avsluttet, og nå jobber de med Det gamle testamentet. Alle bøkene fram til Jonas er tatt. Programmet går ut på at det blir lest fra Bibelen som er oversatt til hausaspråket. En av program-lederne vil i etterkant av fortellingen stille en del nøkkelspørsmål som er relevante for hausalyttere. Vi fikk nylig kontakt med en hausalytter fra Algerie som hadde tatt imot Jesus som sin frelser. Han hadde fått undervisning og disippeltrening via e-post. Nå hadde han et sterkt ønske om å bli døpt, noe som skulle gjøres når han kom tilbake til Niger.

Å reise langs veiene i Niger og Nord-Nigeria er ingen avslappende opplevelse. Tekst: Anita Nestvold Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Jonathan Ballah

Nye veier å gå

14 M2 – mars 2011

!Mangler du giroen? Støtt innsamlings- aksjonen ved å overføre penger til

kontonummer: 9791 11 26900 IBRAS adresse: IBRA Media Norge Postboks 2 – Tveita – 0617 Oslo

Nord i Nigeria har IBRA en partner som er villig til å starte produksjon av programmer for yerwa kanurifolket. Yerwa kanuri er den kanuridialekten som flest mennesker forstår i Nigeria, Chad og Kamerun. Det var Jan-Erik Nyman, en av IBRAs ledere i Sentral-Afrika, som satte oss i kontakt med pastor Samaila Moham-med. Pastoren hadde tatt kontakt med Jan-Erik for å høre om det var mulig å få programmer på dere eget språk. Grunnen var at kanurifolket lyttet til programmene som ble laget til hausafolket. De hadde kontaktet pastoren for å be han om a kon-takte de som stod bak programmene for å høre om også de kunne få den samme gode undervisningen på sin dialekt. Vi har allerede laget noen programmer på yerwa kanuri-dialekten, og disse sendingen vil starte i juni. Be for dette folket.

Pastor Samaila Mohammed arbeider for «Church of Christ» i Nigeria. Denne alliansen har arbeidet blant muslimene i nord siden 60-tallet. Studioet de bruker er fra 60-tallet, noe utstyret virkelig begyn-ner å bære preg av. Både utstyr og studio trenger renovasjon. Vær med å be for dette arbeidet som er i startgropa, og be for frelse blant det kanuritalende folket.

– Under min reise i Nigeria, følte jeg et religiøst trykk over meg hele tiden. Folk jeg snakket med trakk fram en del temaer, i hovedsak knyttet til religiøse læresetninger, som en grunn til dette trykket. Menigheten jeg deltok i på søndag hadde væpnede vakter på utsiden av inngjæringen. Vær med å be for religionsfrihet i Nigeria, sier pastor Mohammed.

M2 – mars 2011 15

INNSAMLINGSAKSJONEN !Mangler du giroen? Støtt innsamlingsaksjonen ved å overføre penger til kontonummer: 9791 11 26900 – IBRAS adresse: IBRA Media Norge – Postboks 2 – Tveita – 0617 Oslo

Studio Aheri i Nigers hovedstad Niamey var ett av de første studio-ene IBRA etablerte i Vest-Afrika. Her produseres radioprogrammer

som sendes på språkene fulfulde, hausa, zarma, tamajeq, og nytt av året, kanuri.

Madame Chako Baara har de senere årene ledet arbeidet. IBRA Media har trent produsenter og støttet arbeidet økonomisk gjennom årene, og Chako Baara er selv utdannet gjennom IBRA.

Antallet kristne i det muslimske lan-det Niger er lavt. Antallet pinsevenner teller bare så vidt over 8.000 medlem-mer, hvorav bare 2.000 av disse opprin-nelig er fra Niger. Likevel bærer arbeidet frukt, og i fjor kom nyheten om at en menighet med et dusin nyfrelste hadde blitt etablert som et resultat av IBRAs programmer på språket zarma.

HistorietradisjonMadame Chako Baara forteller om sin lidenskap for sitt land og sitt folk:

– Vi vil at arbeidet skal være en del av det Jesus ga oss som mandat; å spre budskapet om Jesus og å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Vi ser media som et effektivt evangeliseringsredskap i Afrika, og ikke minst i et muslimsk land som Niger. 80 prosent av innbyggerne er analfabeter, men alle, også fattige fami-lier, har tilgang til en radio. Radioen er en kommunikasjonsmetode som passer oss her i Afrika ettersom vi har en rik tradisjon for historiefortelling. Radioen når selvfølgelig også svært avsideslig-gende steder.

– Hva er din visjon for landet ditt?– Vår visjon er at folk som lytter til

våre programmer skal få sine liv foran-dret gjennom troen på Kristus. Jeg er selv kvinne og jeg mener særlig kvinner og barn er en marginalisert gruppe i

Niger. Derfor har jeg alltid drømt om å gjøre programmer rettet mot disse grup-pene, men på grunn av begrensede res-surser, har jeg ennå ikke fått anledning.

Spurte seg til Jesus– Kan du gi noen eksempler på resultater?

– Vi tok kontakt med en nigeriansk student som studerte i et arabisktalende land der evangelisering er forbudt. Han mailet oss og fortalte at han lyttet til våre kortbølgesendinger, som han syntes var veldig interessante. Han stilte oss mange spørsmål som vi svarte på. Som et resultat ga han sitt liv til Jesus, og

begynte med et korrenspondansekurs i regi av en av våre pastorer. Vi har mange lignende eksempler.

Et annet eksempel er når ti lyttere et par mil utenfor Niamey bestemte seg for å ta imot Jesus som sin frelser.

– En ung mann som hadde bestemt seg for å følge Jesus, mottok en rekke trusler. Det endte med at foreldrene kastet ham ut hjemmefra. Men mannen holdt ut, lot seg døpe og vokste i troen. Vi ber om at han til slutt kan være med i arbeidet vårt, sier Chako Baara og legger til:

– Jeg er overbevist om at radio arbeidet betyr mye for en endring i vårt land.

Grenseløs misjonRadio er svært effektivt for å nå Afrikas analfabeter med evangeliet.Tekst: IBRA Media Foto: Jonathan Ballah

KONE OG MANN. Madame Chako og hennes ektemann.

«Folk som lytter til våre pro-grammer skal få sine liv foran-dret gjen-nom troen på Kristus»

16 M2 – mars 2011

!Mangler du giroen? Støtt innsamlingsaksjonen ved å overføre penger til kontonummer: 9791 11 26900 – IBRAS adresse: IBRA Media Norge – Postboks 2 – Tveita – 0617 Oslo

Pengene som kom inn gikk blant annet til ferdigstillelse av et kirkebygg til den nyetablerte menigheten i Gitagum Misamis

Oriental på Filippinene. M2s lesere har sørget for at nødvendig utstyr nå er på plass, og at det finnes sitteplasser til alle møtedeltakere.

IBRAs medarbeidere på Filippinene deler også ut mat og klær til de fattige i slumområdene rundt TV-stasjonen. Gavene fra innsamlingsaksjonen har

styrket dette arbeidet betydelig. Frivillige medarbeidere på tv-stasjonen forteller at også mange nye familier med små barn har fått nyte godt av gavene fra Norge.

En av de viktigste bærebjelkene i IBRAs arbeid er oppfølging av radiolyt-tere og tv-seere som gir respons på pro-grammene. Flere av disse menneskene har spørsmål om den kristne tro, søker forbønn, ønsker å få tilsendt brevkurs eller bibler. En del av de innsamlede pen-gene har væt øremerket bibler, brevkurs

og annen kristen litteratur. Faktisk har det kommet inn mer penger til dette formålet enn hva behovet på Filippinene tilsier. En del av pengene er derfor brukt til oppfølgingsarbeid i andre prosjekter også utenfor Filippinene.

Et av prosjektene som har fått nytte godt av gavene fra innsamlingsaksjonen i oktober, er det store radioarbeidet i Thailand. Hvert år sendes det ut post med bibler, brevkurs og annen kristen litteratur til om lag 115.000 mennesker. Her er det nesten et umettelig behov for bibler og litteratur.

Tusen hjertelig takk til deg som støttet innsamlingsaksjonen i oktober. Sammen gjør vi det mulig å gi evangeliet videre i ord og i handling.

De trengte – du gaGjennom innsamlingsaksjonen i oktober 2010 fikk IBRA inn over 150.000 kroner.Tekst: Jan Nestvold Foto: Jan Nestvold

«Tusen hjertelig takk til deg som støttet inn-samlings- aksjonen»

TOMME MAGER: Levigrøten inneholder næringsstoffer og vitaminer som barna i slummen har stor nytte av.

M2 – mars 2011 17

www.lederskolen.noMer info finner du på:

VI GJØR DETLETTEREÅ LEDEBEDRE

«Lederskolen hjalp meg å holde fokus og arbeide med de riktige tingene!»

EGIL SVARTDAHL

InVEsTER I DIn EGEn uTVIkLInG:

1moDuL = 12 TImERn InnTIL 4 moDuLER pR ÅR n VELG En ELLER fLERE moDuLERn GoDT GRunnLaG foR VIDERE- uTDannInG VED hØyskoLEn hLTn aRRanGEREs aV LEDERskoLEn

oG cocoon sanDVIk fhse: post@lederskolen.no t: +47 90155434

– kobler mennesker med mening

V i er kalt til å være misjonærer, ikke pengeinnsamlere, sier Andreas Viumdal (38).

Alt lå til rette for at han skulle flytte til Kypros sammen med kona May Lisa for å jobbe med Aksjon Ibrahim, IBRA Medias satsing i den mus-limske verden. Selv om alle formaliteter var på plass fra utsenderorganisasjonens side, måtte ekteparet først skaffe sitt eget underhold.

– Jeg vet ikke hvor hardt vi jobbet, men vi henvendte oss i hvert fall til 20 menigheter som vi hadde en viss kjenn-skap til. I vår naivitet trodde vi at økono-mien skulle gå i orden ettersom Gud ville vi skulle reise til Kypros. Slik ble det ikke, sier Andreas.

En ny dørEkteparet lyktes i å få to menigheter med på en tusenlapp hver i måneden, noe som langt ifra var nok å leve for. Men til tross for skuffelsen, åpnet det seg en annen dør. I 2005 reiste May Lisa og Andreas ut som bistandsarbeidere til Sudan.

– Det føltes som om Gud svarte ved at ikke økonomien rundt Kypros-opphol-det gikk i orden. En dør stengte seg, men en ny åpnet seg. Vi opplevde det som et mirakel der og da.

Nå ble ekteparet lønnet gjennom et FN-støttet prosjekt, og slapp å tigge penger til sin egen lønn.

– Hva tenker du om at menneskers med et misjonskall må samle inn penger til sin egen lønn?

– Det er langt ifra alle som har den personligheten og gaven. For oss føltes det rart å banke på dører og spørre om penger til oss selv.

Store beløpDe norske Pinsemenighetes Ytremisjon (PYM) har sendt ut 15 nye misjonærer i 2009 og 2010. Rundt halvparten av disse mangler fullt underhold. Ytterligere fire nye misjonærer sendes ut dette året. Også for disse er økonomi en utfordring.

Generalsekretær Bjørn Bjørnø i PYM ser svakheten i dagens system, men mener det er snakk om et betydelig økonomisk løft for menigheter.

– En halv million kroner for en fami-lie er mye penger uansett hvem som skal skaffe det. Vi snakker om store beløp i forhold til begrensede midler i menig-hetskassene.

– Er det ikke rart at penger skal være en hindring i verdens rikeste land?

– Jeg tror menighetsmedlemmene har godt med penger, men de har ikke gitt det inn i fellesskapet. Jeg tror det går

an å få mye større engasjement for sende flere misjonærer, men det avhenger av at menighetens ledelse og vi på PYM-kon-toret greier å skape denne entusiasmen.

PYM har i disse dager en høring ute i menighetene der målet er å avklare ansvarsforholdet mellom menighetene og misjonskontoret ved utsendelse.

– Bør ikke misjonskandidater slippe å tigge penger på dørene?

– Skal du ut i misjonstjeneste kreves det at du har en stayerevne. Arbeidet skal ikke bare gjøres der ute, men også her hjemme. Sånn sett kan det være en smak på det presset man vil oppleve når man kommer ut til et fremmed land. Det høres kanskje brutalt ut, men det finnes også noen positive sider ved dette.

– Det er vel ikke alle gitt å ha en selge-revne?

– Mennesker er forskjellige og mange beskjedne på egne vegne. Det er enklere å selge inn et prosjekt enn å selge inn seg selv. Dette er naturligvis en vanskelig situasjon for mange.

Motsatt problemNorsk Luthers Misjonssamband (NLM) opplever det motsatte problemet. De har ledige prosjektstillinger, men ikke nok folk til å fylle dem.

– Vi opplever ikke stor tilgang, og har visse utfordringer når det gjelder rekruttering, sier informasjonsleder Espen Ottosen.

I motsetning til Pinsebevegelsen, der det er menighetene som står for det økonomiske ansvaret, lønnes NLM-mis-jonærer fra sentralt hold.

– Hvordan er NLMs økonomiske situa-sjon ved utsending av nye misjonærer?

– Det har variert en del de siste

DILEMMA

Stoppes av pengemangelMay Lisa og Andras Viumdal sto reiseklare til Midtøsten. Men pengemangelen kom i veien.Tekst: David André Østby Foto: Shutterstock og privat

18 M2 – mars 2011

2011

FINANSKONFERANSENArrangeres av Zoé Kirken og Filadelfia Moss i samarbeid med ICCC, International Christian Chamber of Commerce.

Hele det internasjonale styret for ICCC vil samles i Norge for første gang!

Gunnar Olson ICCC’s grunnlegger

Enok Hansen Jan Halvorsen Øivind Dahl

Guds rike trenger kristne menn og kvinner som har et kall til å drive forretninger, både bedriftseiere og arbeidstakere

Quality Hotel & Resort Sarpsborg8. - 10. april 2011

Info:www.filadelfiamoss.no

Dette blir en unik konfer-anse som vil innspirere og mobilisere med Guds ånd og kraft til de som har et kall til forretninger.

Påmeldingsfrist 18. mars:william@filadelfiamoss.no / 918 93 557

Sponses av:

www.iccc.no

årene. Vi måtte redusere misjonærantal-let for noen år siden, og det betydde at enkelte som planla utreise, måtte utsette denne. I dag står vi heldigvis i den situa-sjonen at vi stort sett har mulighet til å sende ut de som ønsker det.

– Hva gjør dere for å rekruttere nye misjonærer?

– Vi forsøker å informere grundig i våre forsamlinger og foreninger om ulike behov. Det har også stor betydning at vi gjennom Fjellhaug tilbyr utdannelse for de som vurderer å bli misjonær. I tillegg benytter vi annonsering av konkrete stillinger.

Hjertet på rett plassI dag er May Lisa og Andreas Viumdal tilbake i Norge. De har byttet tilværelsen i glohete Sudan med et liv på et småbruk i utkanten av Skien. Andreas Viumdal kunne gjerne sett at Pinsebevegelsen finner en bedre løsning for misjonærun-derhold enn dagens situasjon.

– Jeg ser for meg at et samordnende organ kunne hjelpe misjonærer med å skaffe underhold, sier han.

Men han mener at fordelen med dagens ordning er at det er mer frihet til hver enkelt å komme i gang med sitt kall og sine drømmer.

Dersom de skulle gjort noe annerle-des, hadde Andreas valgt å være tydeli-gere koblet på en lokalmenighet.

– Vi hadde bodd så mange ulike steder, og var ikke koblet på en lokalmenighet da vi skulle reise ut. Det er opplagt at det er enklere for menigheter å støtte noen de kjenner og vet har hjertet på rett plass, sier Andreas Viumdal.

Stoppes av pengemangel

MISJONSSALG. Ikke alle misjonærer er gode selgere.

HAR DU ET KALL TIL Å DRIVE FORRETNING?

M2 – mars 2011 19

Tormod Engelsviken, professor i misjonsvitenskap ved Det teo-logiske Menighetsfakultet, tror det kan være fristende for evan-

gelister og misjonærer å overdrive sine frelsesrapporter fra misjonsmarken.

– Det er men-neskelig å ville lykkes og skape interesse for det arbeidet man står i. Derfor kan det være fristende å overdrive litt, sier han.

Desto viktigere mener han det er at misjonærene er

sannferdige og ærlige når de rapporterer fra arbeidet. De bør holde seg til det som faktisk kan dokumenteres.

Stiller spørsmål– Jeg stiller spørsmål ved statistikk fra en del stormøter, særlig fra kampanjer i Afrika og Asia. Når man har gjort under-

søkelser i ettertid, ser man at de lokale kirkene ikke har vokst, sier han.

I følge Engelsviken forstår ikke alltid de frelsessøkende hva de sier ja til, særlig hvis man forkynner for mennesker uten forkunnskap. I noen kulturer er det dessu-ten mer vanlig å rekke opp hånda for å ta del i en velsignelse, selv om de kanskje ikke har forstått hva de har sagt ja til.

– Jeg kritiserer ikke at mennesker kommer fram under et alterkall, eller gir respons ved å rekke opp hånden eller fylle ut et skjema. Offentlig bekjennelse er bibelsk. Det jeg er skeptisk til er hvor-dan man tolker denne responsen, sier Engelsviken.

DekningMF-professoren mener misjonsorganisa-sjoner og menigheter bør tenke over om de har dekning for misjonsstatistikken de opererer med.

– Man bør være bevisst på hva man teller. Ofte teller vi de som går inn døra,

Hvor blir det av skarene som blir frelst på vekkelseskampanjene? Tekst: Rakel E. Berntzen Illustrasjonsfoto: Shutterstock

men ikke de som går ut bakdøra. Der-for gir statistikken ikke et sant bilde av kirkens størrelse.

– Hva kan misjonsorganisasjoner gjøre for å verne seg mot feilrapportering i fram-tiden?

– Man kan lage noen rutiner og regler for hva man vil måle og hvordan man måler dette. Man må telle det som har en viss objektiv gyldighet, og ikke bare øyeblikkets innskytelser. Antall omvendelser er vanskelig å måle, fordi vi vet ikke hva som skjer i menneske-hjertene. I stedet kan man måle kristen aktivitet, som for eksempel dåp og møtedeltakelse.

Den tidligere misjonæren mener at gode statistikker ikke bør påvirke givergleden. Han har selv sett hvordan misjonsprosjekter som kan vise til gode tall får større oppmerksomhet og mer støtte.

– Det er viktig å kunne glede seg over resultater, men giverglede bør

Tormod Engelsviken

TEMA: DISIPPELGJØRING

Tallenes tale

«Man kan ikke måle misjonæ-rens dyk-tighet og effek-tivitet i antall omvend-elser»

20 M2 – mars 2011

ikke avhenge av tall. Man kan ikke måle misjonærens dyktighet og effektivitet i antall omvendelser, understreker han.

TommelfingerregelHjalmar Bø, leder for NLM Utland, har en tommelfingerregel som hjelper dem til å være edruelig i sine gjengivelser:

– Jeg synes det er en god regel å hele veien tenke at det vi formidler i Norge skal

kunne leses av våre lokale medarbeidere og partnere. De skal kjenne seg igjen i det som formidles i Norge, sier han.

Han mener deres organisasjon har dekning for statistikken de gjengir.

– Jeg opplever at NLM har dekning for de statistikkene vi bruker. Jeg tenker at det viktigste er å se etter trender og utvikling.

– Hvor viktig er «de store tallene» for dere?

– NLM ønsker ikke å være en orga-nisasjon som er for opptatt av de store tallene. Det er Gud som gir vekst. Vi får være hans medarbeidere som planter, vanner og noen ganger høster. På noen felt, som i Etiopia, har vi opplevd store vekkelser. På andre felt er det mye plan-ting og vanning uten at vi ser de store vekkelsene. Det er likevel viktig å ha fokus på den enkelte og at det er Gud som gir vekst, sier Bø.

Stor lekkasjeRune Edvardsen, leder for Troens Bevis, har opplevd at hundretusener av men-nesker har søkt frelse på hans kampan-jer. Han har selv smilt litt over frelsestall han leser i kristne aviser, men forholder seg til tallene som det de er:

– Det er forskjell på frelsesøkende og registrerte bevarte troende. Hundretu-sener har gitt til kjenne at de søker frelse

på mine kampanjer. Hva som skjer mellom dem og Gud er ikke opp til meg å dømme. Det viktigste er at de har fått høre evange-liet og gitt respons. Frelse hører heldigvis Frelseren til.

Den neste utfordringen er oppføl-ging, og her vet Edvardsen at ressursene i de ulike organisasjonene kan variere. Troens Bevis har brevskoler som følger opp personer som søker frelse via TV-satsinger og kampanjer. På den måten er det lett for dem å måle hvem som ble med videre.

– Vi tror at den lokale menigheten er løsningen for vekkelse, så uten at vi bygger menigheter blir det vanskelig å etablere sterke hjem for nye troende. Lekkasjen av nye kristne er kanskje vel så stor i norske menigheter som hos misjonsorganisasjonene, sier han.

Hjalmar Bø

Rune Edvardsen

Tallenes tale

«Uten at vi bygger menig-heter blir det vanskelig å etablere sterke hjem for nye troende»

M2 – mars 2011 21

TEMA: DISIPPELGJØRING

Jesus Revolution 2.0Etter nesten 20 år har Stephan Christiansen gjenoppfunnet Jesus Revolution.Tekst: David André Østby Foto: David André Østby og Jesus Revolution

Jesus Revolution 2.022 M2 – mars 2011

Jesus Revolution 2.0Etter nesten 20 år har Stephan Christiansen gjenoppfunnet Jesus Revolution.Tekst: David André Østby Foto: David André Østby og Jesus Revolution

Året er 1997. Jesus Revolution holder sin første evangeli- seringskampanje. De ruller ut et show det ikke har vært

sett maken til på norsk jord; musikk, dans, lyd, lys og tydelig forkynnelse. 356 ungdommer svarer med å søke frelse.

I månedene som fulgte ble kampan-jene flere. Det ble også antallet frelste. I dag er det få som vet hvor de nyfrelste ble av.

Jesus Revolution 2.0M2 – mars 2011 23

TEMA: DISIPPELGJØRING

– Evangelisten står i en kryssild; han mislykkes om folk ikke blir frelst og mislykkes dersom han ikke følger de opp. I begynnelsen ga vi de lokale menig- hetene ansvaret for oppfølgingen, men få menigheter var vant med å ta imot så mange nyfrelste, sier Christiansen i dag.

Neste kapittelDet er blant annet basert på disse erfaringene at Stephan Christiansen bestemte seg for å gjenoppfinne Jesus Revolution. I fjor høst bladde han om til neste kapittel for organisasjonen.

– Gjennom årene har vi sett et skrikende behov for både evangelistiske redskaper og disippelgjøring av kristne, sier han.

Etter å ha arbeidet i 30 land, besøkt 750 byer og stått ansikt til ansikt mot en halv million mennesker årlig, var tiden moden for å tenke annerledes. Det resul-terte i Jesus Revolution-grupper, som i følge Christiansen skal tilknyttes lokale menigheter og ivareta både evangelise-ring og disippelgjøring.

– I mange år har vi kommet og gått. De siste årene har jeg også blitt pastor. Evangelisten er glad for de umiddelbare resultatene, mens pastoren også tenker på hva som skjer i neste uke og neste år, sier han.

PrototypeHan mener de virkelige store resultatene vil komme når disse gruppene blir mange og fungerer som de skal.

– Jeg skulle ønske vi hadde dette redskapet for mange år siden. Når unge mennesker blir frelst kan vi med en gang tilby et kristent miljø der de kan dele troen og bli disippelgjort.

– Hva tenker du om at det har tatt dere 14 år å komme fram til denne modellen?

– Menigheter eller virksomheter man blir inspirert av, har holdt på lenge før vi blir inspirert av dem. Vi har brukt mange år å utforme en prototype. Først nå kan den multipliseres.

Brent markStephan Christiansen mener Bibelens misjonsbefaling både handler om å gå ut, og å gjøre disipler.

– Tenker du som evangelist at mennes-ker som blir frelst uten å få oppfølging blir «brent mark»?

– Nei. Jeg tror at Gud alltid er større enn våre forsamlinger og vår virksomhet. Min kone er et godt eksempel på det, sier han.

Anne var en vanlig Oslo-jente som elsket å feste og å diskutere med kristne. Da noen venner inviterte henne med på en kampanje med en amerikansk evange-list, tok hun det som et vorspiel på vei til et cocktailparty. Hun stilte seg på baker-ste rad med armene i kors.

– Der forstår hun evangeliet for første gang, sier Christiansen.

Den kvelden løp Anne fram og ga sitt liv til Jesus. Men det var ingen veiledere som fulgte henne opp. Noen måneder senere oppsøker hun menigheten Oslo Kristne Senter. Hun kommer sent og går før ettermøtet – hun var bare interessert i å få med seg undervisningen.

– Gud gjorde et verk i henne. Jeg tror mange mennesker opplever at det blir sådd et frø på en kristen kampanje

som spirer senere. En frelsesbønn er ikke slutten, det er begynnelsen.

Overdrevet– Opplever du at innrapporteringen fra store evangeliseringskampanjer er trover-dige?

– Noen ganger kan nok «evange-listisk» bli litt «evang-elastisk», smiler Christiansen.

– Det har nok hent at evangelister har lagt på litt. Men når vi snakker om

«Vi har brukt mange år å ut-forme en prototype»

REVOLUSJON. I 1997 ble 356 mennesker frelst under Jesus Revolutions første kampanje i Kristiansand. Hvor er de i dag?

24 M2 – mars 2011

Nytt para- digmeI sin bok «Det Jesus-revolusjonære manifest» har Stephan Christiansen beskrevet i detalj hvilke endringer Jesus Revolution har gjort siden starten.Etterhvert som arbeidet vokste i størrelse og styrke på 2000-tallet, besto organisasjonen av en rekke virksomheter. I fjor høst så Chris-tiansen det som nødvendig å skjære ned på aktivitets-nivået. «Arbeidet var rett og slett ikke multipliserbart i sin daværende form», skriver Christiansen.

Dette er hans liste over Jesus Revolutions nye filosofi:

n Før: Fulltidsarbeidere i Jesus Revolusjon utførte tjenesten.

n Nå: Ungdommer i lokale menigheter utrus-tes til å utføre tjenesten.

n Før: Ungdommer kom for å se oss på våre events.

n Nå: Vi demonstrerer hva de selv kan gjøre.

n Før: Kom å bli med på vårt opplegg når du er gammel nok.

n Nå: Gå og start selv med én gang.

n Før: Hvert år lages en kostbar produksjon som brukes av våre egne folk.

n Nå: Alt som produseres gjøres tilgjengelig for andre.

n Før: Våre misjonærer starter baser som Jesus Revolution sentralt har ansvar for.

n Nå: Nasjonale bevegelser og nettverk starter, driver og har ansvar for sitt eget Jesus Revolusjon arbeid.

n Før: Jesus Revolusjon startes der vi bestem-mer.

n Nå: Jesus Revolusjon startes på et lokalt eller nasjonalt initiativ.

n Før: Jesus Revolusjon er en tjeneste.

n Nå: Jesus Revolusjon er summen av de lokale gruppene og nasjonale arbeidene, knyttet sammen i et nettverk.

n Før: Jesus Revolusjon arbeider i Europa (EU) etter en nøye utarbeidet plan.

n Nå: Evangelisering, sommerteam, kampan-jer og konserter finner sted der de lokale og nasjonale Jesus Revolusjon-arbeidene er over hele verden.

n Før: Vår hjemmeside representerer det vi til enhver tid gjør.

n Nå: Vår hjemmeside (og de hjemmesider som måtte komme over alt) presenterer det alle andre gjør på de ulike stedene gjennom Jesus Revolution-gruppene.

n Før: Vår misjon er begrenset av tilgjenge-lige arbeidere og økonomiske ressurser.

n Nå: Det finnes overhode ingen begrens-ning!

antall frelsessøkende er det snakk om mennesker som har fylt ut svarkort fullt navn og adresse, sier han.

– Opplever du at dette også er tilfelle, for eksempel under Reinhard Bonnkes kampanjer, som ofte opererer med flere hundre tusen frelste?

– Absolutt. Når de oppgir et tall, er det fordi noen har fylt inn et kort og levert inn.

Stephan har invitert Bonnke til menigheten Jesus Church’ sommerfesti-

val i Oslo. Han mener den norske skepsi-sen til vekkelseskampanjer har bakrunn i manglende kjennskap.

– For oss her hjemme er vekkelses-møter av det slaget kun en teori. Det er som å sykle og så kommer en stor dings med hjul bak deg som du aldri har sett før. Det viser seg å være en Harley Davidson. Du mangler kanskje begreper for å beskrive den. Hastigheten og motorkraf-ten er mye større, men den har hjul den også, smiler Stephan Christiansen.

REVOLUSJON. I 1997 ble 356 mennesker frelst under Jesus Revolutions første kampanje i Kristiansand. Hvor er de i dag?

M2 – mars 2011 25

TEMA: DISIPPELGJØRING

Pinsevennene har gjennom årene vært kjent for sitt store fokus på Bibelen og praktiseringen av nådegavene, kanskje mest tunge-

talen. Det er få som umiddelbart kobler pinsevekkelsen til disippelskap som omfatter miljøengasjement, rettferdig fordeling og samfunnsengasjement. Bak-grunnen for dette kan ha vært bevisst-heten om denne verdens forgjengelighet, og håpet om at Jesus snart vil komme og gjenopprette alle ting. Kan vi som beve-gelsen ha mistet noe av forvalteransvaret på veien? Har vi i vår iver etter de evige verdier glemt å gjøre disipler som gjør verden til et bedre sted?

AnnerledesriketDa Jesus gjorde disipler underviste han blant annet om annerledesriket som var kommet for å bli. Salige var dem som hungret, de som sørget og dem som ble sett ned på av resten av samfunnet (Matt 5). Det var vanskeligere for en rik å komme inn i himmelriket enn for en kamel å komme inn gjennom et nåløye (Matt. 19,24). Den som hadde to kjortler skulle gi bort den ene, og den som hadde mat skulle gi dem som spurte (Luk 3). Hvor praktiseres slike verdier i den norske kristenheten i dag?

– Jesus viste omsorg for hele men-nesket i sin tjeneste på jorden, mener Solveig Seland som jobber i De norske

pinsemenigheters ytremisjon (PYM) med bistands- prosjekter.

– Vi har helt fra skapelsen av fått et forvalteroppdrag som gir oss ansvar for å ta vare på jordens res-surser, og fordele dem

mest mulig rettferdig.Som bistandsrådgiver har hun

mange tanker om hvordan globalt disip-pelskap kan se ut:

– Det kan være alt fra å kjøpe «rett-ferdige bananer» til å se på hele verden som sin potensielle arbeidsplass. Sammen med søsterkirkene våre i Det globale sør og norske pinsemenigheter, støtter PYMs bistandsavdeling prosjekter som blant annet hjelper kvinner i Afrika å spare penger, gir barnesoldater hjelp og jobber mot at jenter skal bli omskåret. Visjonen vår er å hjelpe søsterkirkene til å bli gode på diakonalt engasjement, sier hun.

Ved å tygge litt ekstra på den siste set-ningen, tar vi innover oss at visjonen nesten lyder som en definisjon av det vi er på jakt etter; nemlig et globalt disippelskap.

Det evige og timeligeRundt et lunsjbord under Lausanne-konferansen i Cape Town i oktober

møttes en amerikaner, en nordmann og et par kvinnelige ledere fra en øy i Stil-lehavet. Amerikaneren kommenterte hvor meningsløst han syntes det var av arrangørene å legge inn temaet «miljø-bevissthet» i en konferanse om verdens-evangelisering.

– For oss er det viktig, sa den ene kvinnen.

Hun forklarte at vannstanden på øya hvor de to kvinnene kom fra hvert år stiger med 15 cm.

– Dersom ikke Vestens kirker og samfunn snart tar spørsmålet om global oppvarming på alvor, så synker øya vår i stillehavet innen to generasjoner.

Hendelsen ga nok en anledning til å tygge drøv på hvilke type disipler vi gjør, og hvorvidt vi har glemt de timelige behovene.

Hva bør pastorer og ledere i norske menigheter gjøre for å skape globale disipler som engasjeres av samfunnets behov? Rådgiver Seland mener det begynner med modellering i eget liv.

– Det er viktig at ledene er ydmyke, men oppfordrer lederne til å bruke sine

Er disipler noe man bare gjør med Bibel og andaktsbok i hånd, eller handler det vel så mye om hender og føtter?Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM og privat

Solveig Seland

Globalt disippelskap

MOTSTAND. Bilde fra anti-kvinneomskjæringsdag. Her har 25 jenter fra Kenya og Andrea Stykket fått diplom for å ha stått imot omskjæring. Det er stor fest og jubel for disse jentene.

LEVENDE VANN. Brønnen i Louche, Niger innvies med bønn, (t-h.) Bjørn Bjørnø.

Foto

gra

f: G

eir

Han

de

«Dersom ikke Ves-tens kirker og samfunn snart tar spørsmålet om global oppvarming på alvor, synker øya vår i havet innen to gene-rasjoner»

26 M2 – mars 2011

liv der de er. Gjennom samarbeid og nettverk kan man finne kreative måter å engasjere ungdommene på.

Dersom man ønsker ideer, råd og kompetanse, stiller bistandsrådgiveren seg gjerne til disposisjon.

– Vi ønsker å tilby ungdommer erfa-ringsutveksling sammen med ungdommer fra Sør, for å formidle behovene og utfor-dringene slik de ser dem. Som ungdoms-miljø kan man «adoptere» et prosjekt som gir 90 prosent økonomisk gevinst gjennom egenandelsstøtte. Nesten alle prosjektene våre har fokus på barn og ungdommer, og prosjektmedarbeiderne ville være takk-nemlig for kontakt med norske ungdoms-miljøer. En annen idé kunne være å danne bønnegrupper for konkrete misjonærer eller prosjekter.

ErfaringsutvekslingAndrea Stykket (15) og Jarle Sebastian Gregersen (17) fikk i desember mulighet til å oppleve slik erfaringsutveksling i Kenya. De fikk hvert sitt nye masai-navn: Andrea Nashipae (som betyr glede) og Jarle Lomuniak (som betyr salig/heldig).

Jeg spurte tenåringene hva globalt disip-pelskap var for dem:

– Det må være å reise rundt i hele verden og jobbe for rettferdighet, foreslår Andrea.

– Norge er så rikt på mange ting, så man tenker først og fremst på det å hjelpe mennesker i fattige deler av ver-den, legger Jarle til.

Andrea er ikke enig i at Norge er så rikt:– Det er dem som har de virkelige

verdiene mens vi har den materielle rikdommen, sier hun og legger til:

– Ungdommene i Kenya ønsker virkelig å bety en forskjell og er villig til å ofre mye for det.

Begge er de enige om det ikke er nok fokus på lokalt og internasjonalt sam-funnsengasjement i menighetslivet, sam-tidig som de er overbevist om at deres generasjon tenåringer er villige til å engasjere seg for andre om de får mulig-heten. For Nashipae (Andrea) og Lomu-niak (Jarle) er globalt disippelskap dypest sett en del av det å elske sin neste, og er overbevist om at det er et oppdrag alle kristne har fått.

GLEDE. Andrea Stykket som holder et av de mange foreldreløse barna i Kenya.

SALIG. På andre siden av jordkloden, i et samfunn helt annerledes enn vårt, fant Jarle Sebastian Gregersen gode venner.

MOTSTAND. Bilde fra anti-kvinneomskjæringsdag. Her har 25 jenter fra Kenya og Andrea Stykket fått diplom for å ha stått imot omskjæring. Det er stor fest og jubel for disse jentene.

«Det er dem som har de virkelige verdiene mens vi har den materielle rikdom-men»

M2 – mars 2011 27

TEMA: DISIPPELGJØRING

Statistikk i seg selv er et vanskelig fagområde og det må benyttes med varsomhet, sier daglig leder Jan Nestvold i IBRA Media Norge.

IBRA er en av mange misjonsorgani-sasjoner som opererer med store antall frelste. I følge organisasjonen blir 700 mennesker frelst daglig som et resultat av deres misjonsarbeid.

– Som leder for IBRA har jeg vært skeptisk til de høye tallene, og foretrek-ker personlig å fokusere på hendelser jeg selv har opplevd. Når jeg i etterkant har fått høre og se at rapporteringen foregår på en konservativ måte, har jeg blitt veldig glad for det, sier han.

Edruelige tallIBRA baserer sine «700 frelste daglig» på 20 år gammel statistikk, derfor er Nest-vold trygg på at tallene er edruelige.

– Tallene baserer seg på et arbeid som kanskje var halvparten så stort som i dag. Men ettersom det er veldig ressurs-krevende å få frem gode og trygge data, er dette noe vi ikke gjør ofte.

I tillegg viste den opprinnelige statistikken at 1.400 mennesker kom til tro, men på grunn av usikkerhet rundt kvaliteten på det innsamlede materialet valgte IBRA å heller operere med «over 700».

– IBRA har ikke store møtekam-panjer, men vi når de store massene ved bruk av media. Det gjør også at opp-følgingsarbeidet ser litt annerledes ut, forklarer Nestvold.

OppfølgingIBRAs programmer sendes på TV, radio eller over internett. Derfor er det ekstra viktig at de som blir berørt av budskapet får god oppfølging. For eksempel når en

tv-titter ser et program, får han eller hun informasjon om tilsvarende program på radio og internett. Samtidig får han eller hun muligheten til å gi respons på pro-grammene ved å ringe inn på et telefon-nummer, sende sms, e-post eller gå til en chatteside.

– Oppfølgingsarbeidet er en viktig strategisk bærebjelke i vårt arbeid. Dette inkluderer ikke bare samtale med men-nesker, men også bygging av kirker og oppfølging av mennesker over tid. Dette gjør vi først og fremst i samarbeid med lokale samarbeidspartnere som kjenner godt til den målgruppen vi ønsker å nå. Dette sikrer også at data ikke går tapt på grunn av kulturelle eller språklige pro-blem, sier han.

De av IBRAs lyttere eller seere som ønsker det, får tilbud om brevkurs for å bli bedre kjent med den kristne troen.

– Dermed har vi et grunnlag og en oversikt over hvor mange som deltar, og hvor mange som faktisk tar imot frelsen.

I Thailand fører man bare statistikk over de som lar seg døpe og blir tillagt en menighet, etter god kontakt med pasto-ren på stedet der lytteren bor. I fjor var antallet frelste 2.522.

Stengrunn– Enkelte statistikker hevder at så mye som 80 prosent av de som blir frelst faller fra. Hvilke tanker gjør du deg som «misjonsge-neral» om dette?

– Jeg vet ikke hvorvidt denne sta-tistikken er riktig, men for Gud er en sjel mer verdt enn hele verden. Vi sår og noe faller på stengrunn, mens noe bærer frukt. Det må vi overlate til Gud, sier Nestvold.

Til tross for at overrapportering forekommer, tror Nestvold at de fleste

IBRA Medias evangelistiske arbeid kan oppsummeres med tre ord; oppfølging, oppfølging, oppfølging.Tekst: David André Østby Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Teller én og én

28 M2 – mars 2011

HERMON FORLAG

Alle våre 600 titler finner du på www.hermon.no,eller hos din kristne bokhandler

Ordretelefon 63 80 30 99

Til sammen har han gitt ut 35 titler. Samlet opplag har passert en halv million bøker.

Det gjør Karsten Isachsen til den mest solgte oppbyggelsesforfatter i Norge gjennom tidene.

Karsten Isachsens ærlighet og uvilje mot å si mer enn han kan stå inne for, er befriende og rører ved noe dypt i leserne. Slik får tekstene stadig ny aktualitet i et samfunn der kravet om ytre vellykkethet og glatte fasader o� e kan oppleves overveldende. Karsten taler til hverdagsmennesker, i lett gjenkjennelige situasjoner, og bringer både oppmuntring og livsmot til enhver som leser denne boken med åpent sinn.Kr. 298,- Innbundet

Kr. 398,- Innbundet Kr. 298,- Innbundet

misjonsorganisasjoner tar statistikken på alvor.

– Hvordan skal vi tolke det når evange-lister eller predikanter snakker om hundre-tusenvis av frelste?

– Jeg har aldri sett hundre tusen bli frelst på ett møte, men jeg har hørt om det. Om det er tilfelle, er det utrolig bra og et stort takkeemne, sier han.

Likevel tror han at en del av dem som responderer på en innbydelse eller tar imot gratismateriell på kristne møter i Afrika og Asia, allerede er kristne.

– Dette er i alle fall min egen erfa-ring. Man tar allikevel imot det som deles ut, fordi det er gratis, eller rett og slett fordi man ønsker å være høflig.

– Hvordan beregner man da hvor mange som faktisk blir omvendt?

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange mennesker som blir frelst i store møtekampanjer der flere titusener av mennesker deltar. Når det rapporteres om hvor mange som tar imot brevkurs eller lignende, kan det kanskje tenkes at dette blir feiltolket i media som antall frelste personer. Jeg vet ikke.

Positiv utvikling– Mener du at misjonsgiverne i større grad bør bli gjort klar over «svinnet» i misjons-arbeidet?

– Alle givere bør få så korrekt infor-masjon som det er mulig å gi. Jeg ser to forskjellige utviklinger etter at mennes-ker har tatt imot frelsen. En del av dem som tar imot frelsen, forlater troen på Jesus etter en tid. Men vi har også sett flere eksempler på at mennesker som blir frelst vinner nye mennesker, som igjen vinner nye. En av våre medarbeidere som jeg personlig kjenner, har etablert syv menigheter. Jeg har besøkt en av dem, forteller Nestvold.

Han mener all statistikk vitner om at kristentroen er på frammarsj i verden i dag.

– Når man ser hvor mange mennes-ker som faktisk målbart har blitt frelst over hele verden i løpet av de siste 10–20 årene, kan det se ut som om den siste utviklingen av de to nevnte er sterkest, sier han.

EDRUELIG. Minst 700 mennesker blir daglig frelst gjennom IBRA Medias arbeid. IBRA- lederen er trygg på at tallene er edruelige.

M2 – mars 2011 29

n Gjennom langsiktige prosjekter hjelper PYM bistand familier i Kenya, Mosambik, Niger, Somaliland og Uganda.n Vi satser på utdanning, kvinner, antiomskjæring, mikrofinans, alfabetisering og forebyggende HIV og Aids-arbeid.n Konto: 3000.17.00770 – merk gaven «Egenandel Afrika»n Hver krone blir til ti kroner gjennom NORAD-støttede prosjekter.n Bli med på tidenes løft for Afrika!

Når hver generasjon teller

som treffer«Hvem er du? Hva gjør du? Hva betyr du? Det gir god design svar på. God design spisser ditt budskap.»

David André Erichsen grafisk designer

Telefon: (+47) 970 35 284 Epost: david@daesign.no Nettside: www.daesign.no

En god visuell identitet sikrer at din bedrift blir gjenkjent på alle arenaer, og din merkevare får et solid fundament som skiller seg ut fra konkurrentene. Ta kontakt for utvikling av logo/grafisk profil.

Idé,

teks

t og

grafi

sk d

esig

n: D

avid

And

ré E

richs

en, D

aesi

gn A

S

Fot

o: A

nne-

Kar

i Myr

vik

30 M2 – mars 2011

PÅ NETT MISJONSDINGSEN

I India og pakistan er det vanlig å «bekranse» gjester som kommer på besøk. Dette gjøres som et uttrykk for takknemlighet. Her er generalsekretæren i PYM, Bjørn Bjørnø, på besøk i bibelskolen i Siliguri i nordøst-India. Til ære for tilhørerne beholdt han kransen på plass under hele undervisningen.

Forfulgte kristne finnes mange steder i verden, og Kina har nok opplevd mer forføl-gelse enn andre. Kommunistene trodde fullt og fast på at dersom de kastet de kristne i

fengsel, torturerte dem og forfulgte dem, skulle kristendommen utslettes i løpet av kort tid. Men hvor feil de tok!

Under de mørkeste årene med Mao Tse-tungs vanstyre besøkte jeg Kina. I en by nord i det store landet skulle vi treffe de troende til gudstjeneste. Det ble en opp-levelse. For ikke å vekke oppmerksomhet startet møtet kl. 01.30 om natten!

De var gjort avtale om at noen skulle hente oss på hotellet et par timer før møtet begynte. Vi var fire personer som skulle hentes av fore forskjellige men-nesker. Vi hadde fått beskjed om ikke å snakke til dem, og ikke gå for nær dem. Hun som skulle hente meg skulle ha en rødfarget hatt.

Plutselig så jeg et menneske med rød hatt, og fulgte etter henne ut av hotelldø-ren og bortover den mørklagte gaten. Ingen av oss snakket. Da vi hadde gått en halv-time begynte jeg å lure på om det var den rette damen jeg fulgte etter! Et kvarters tid senere var vi framme. I et rom i et hjem var det samlet 150 mennesker – stående. Alle møbler var tatt ut for at de skulle få plass til så mange mennesker som mulig. Selv om det var strengt forbudt å forkynne evangeliet for mennesker under 18 år, var det mange unge i rommet. De sto tett i tett, mens tårene rant nedover kinnene deres. Innlevelsen og inderligheten var på topp.

– Hva synger de? spurte jeg tolken min.

– De synger Guds ord, var svaret.– Hvorfor…? var det naturlig for meg

å spørre.– De har ikke bibler… Derfor synger

de Guds ord for at den oppvoksende slekt ikke skal glemme det.

– Nå synger de Romerbrevet kapittel 8, sa tolken, og med lukkede øyne rettet han ansiktet mot Gud, og sang med av hele hjertet.

Det viste seg at det fantes én eneste bibel i menigheten på 200 kristne. For at så mange skulle få del av Guds ord hadde de laget et løsbladsystem, der folk fikk låne med seg et blad fra bibelen hjem.

– Vi er ikke redd for at bibelbladene skal bli borte. Hver og en behandler dem som om de skulle være av gull, sa den personen som hadde fått den ærefulle oppgaven å administrere utlåningen av bibelblader.

Halve forsamlingen brast i gråt da vi overleverte en koffert med over hundre bibler. Den hadde vi fått gjennom tollen på flyplassen i Beijing uten at tollerne merket noen ting, enda de åpnet koffer-ten og sjekket den!

Halvparten av biblene ble lagt i ryggsekker, og to menn dro avgårde i nattens mørke for å grave ned biblene på et trygt og hemmelig sted. Der skulle de ligge til de skulle dele dem ut; langt vekk fra rødegardistenes bibelbål.

Før soloppgang var vi tilbake på hotellet igjen. Ikke lite forvirrede, men takknemlige for Guds omsorg under alle forhold.

Oddvar Johansenjournalist

Døgnet rundtwww.24-7prayer.com

24-7 prayer er et internasjonalt og tverr-kirkelig bønnenettverk. Siden 1999 har det vært bønnerom rundt om i verden der et bes 24-7, altså døgnet rundt. På siden kan du både finne et bønnerom og registrere ditt eget bønnerom. Det finnes også mange interessante ressurser til kreative bønne-rom, hvert lands bønnebehov, filmklipp og en blogg med nyheter om hva som skjer.

Lokal misjonsnakkomtro.no

Denne siden inneholder aktuelle ressurser om nye filmer, musikk, tema og andakter. Tanken er at du kan benytte siden som utgangspunkt for samtaler om tro med venner, klassekamerater og kollegaer. Dette er også en god ressurs for ungdoms-arbeid, husgruppe og menighet. Damaris Norge står bak siden.

PÅ TAMPEN

Midnattsmøte

VISSTE DU AT

n Det totale antallet språk i verden i dag er 6.909. n Per 2010 fantes det Bibler, Nytesta-menter og Bibeldeler på 2.565 språk som snakkes av 5,5 mrd mennesker: 457 språk har hele Bibelen, 1.211 språk har Det nye testamentet og 897 språk har minst en bok i Bibelen.n Per 2011 er det, ifølge Wycliffe Inter-national, satt i gang språkanalyse og bibeloversettelse til 1.525 språk (som snakkes av ca. 2,6 mrd mennesker). I tillegg arbeider andre lignende organisa-sjoner med ca 500 andre språk. Det er identifisert behov for bibeloversettelse i 2.078 språk (som snakkes av ca. 340 millioner mennesker).

M2 – mars 2011 31

M2 ser på misjon fra flere sider. Misjon er ikke menn og kvinner med tropehjelm og lendeklede. Misjon er en livsstil. Og den er grenseløs. Vi kan alle krysse noen grenser for våre medmennesker.

M2 er et misjonsmagasin som utgis av KS publikasjoner AS i samarbeid med stiftelsen IBRA Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon. PUBLIKASJONER

Misjon er å krysse grenser

Hva har du på hjertet? Si det i M2! For annonsering, kontakt markeds- ansvarlig Håkon Skaug – hakon@k-s.no

Returadresse: KS Publikasjoner AS, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Vi håper at du vil la deg engasjere!

Gra

fisk

Des

ign:

Dav

id A

ndré

Eri

chse

n - w

ww

.dae

sign

.no