★ Waleed Aftab 10D ★

Side 1 av 6

Målark - kap 1. Historie - Den kalde krigen - Høsten 2015

Dette må du kunne:

1. Hvilke supermakter stod mod hverandre?

I 1945 sluttet den andre verdenskrigen. Sovjetunionen og USA hadde begge slåss for å

bekjempe Tyskland. Men så oppstod det en ny konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Begge

landene ville påvirke verden på sin måte. De så på hverandre med frykt og mistro. Tiltak i et

land førte straks til mottiltak i det andre. Begge landene hadde vær sin ideologi. USA var et

demokratisk land mens Sovjet var et kommunistisk diktatur. Det spente forholdet mellom de

to landene har fått navnet «Den kalde krigen».

2. Hva er en ideologi?

Ideologi er et helhetlig tankesett av politiske eller filosofiske teorier om hvordan samfunnet

bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få

grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste

ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og

hvilke virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien. Ulike ideologier

konsentrerer seg om ulike ting, og ikke alle gir svar på de samme spørsmålene.

3. Hva innebar de to ulike ideologiene til USA og Sovjetunionen? (Styresett, økonomi,

enkeltmenneskets frihet)

USA

Tror på demokratisk liberalisme.

Der folket velger inn hvem som skal bestemme. Og alle statsborgere har stemmerett.

Staten blander seg lite, og befolkningen har sin fulle rett til å tjene penger, mye penger.

Pengene tjenes fordi alle varer selges på et fritt marked. Bedriftene eies av de private, og overskuddet går til eierne. Priser varierer etter etterspørsel. Dette kalles kapitalisme.

Sovjetunionen

Trodde på kommunistisk diktatur.

Der folket ikke har noe de skulle sagt, personen med makten har kuppet landet.

Staten vil ha kontroll på alt, alle jobber for staten, og alle arbeiderne tjener den samme lave lønnen.

Staten styrer varene som selges og bestemmer også prisen, overskuddet, om det skulle være noe, beholdes av staten. Dette kalles planøkonomi.

4. Hva skjedde i Europa etter andre verdenskrig? I 1945 var Tyskland hardt rammet av krigen. Landet lå i ruiner og millioner av mennesker var på flukt. De fire seierherrene (USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike) var enige om å dele landet i fire okkupasjonssoner, og om å ha kontroll i hver sin sone. Berlinblokaden var et sovjetisk forsøk på å sulte ut befolkningen i Vest-Berlin mellom 24. juni 1948 og 12. mai 1949. Det var en av de største krisene under den kalde krigen. Byen Berlin som lå midt inne i sovjetisk sone, ble isolert. Alle veier, kanaler og jernbaner inn til byen ble stengt. Uten forsyninger ville innbyggerne i Vest-Berlin sulte eller fryse i hjel. Løsningen ble en luftbro. Hvert minutt landet det et fly med mat og forsyninger i Vest-Berlin. I mai 1949 innså Sovjetunionen at blokaden var mislykket og åpnet veiene. Den sovjetiske sonen ble gjort om til en ny tysk stat, Øst-Tyskland. Nå var Tyskland et delt land.

★ Waleed Aftab 10D ★

Side 2 av 6

Mange av innbyggerne i Øst-Tyskland ønsket snart å flykte til Vest-Tyskland. Berlinmuren var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene (Øst-Tyskland) som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin. Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til Vesten. Muren falt 9. november 1989, under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i Øst-Tyskland, og det er få spor igjen etter den. Kun enkelte plasser er det tegn etter den, den dag i dag. I dagene som fulgte etter at Berlinmuren falt, diskuterte tyskerne om de skulle samle landet til en nasjon igjen. Gorbatsjov erklærte at tyskerne selv måtte bestemme det. 3. oktober 1990 ble Øst-Tyskland og Vest-Tyskland gjenforent. Denne dagen er nå Tysklands nasjonaldag. Marshallplanen var et tilbud om hjelp til alle land i Europa. Men hjelpen kunne bare gå til land som hadde markedsøkonomi. Sovjetunionen avslo tilbudet og presset også de østeuropeiske landene til å gjøre det samme. Historikere mener at det lå flere motiver bak Marshallplanen. USA ville hjelpe et krigsherjet Europa. Ved å forhindre at nød og fattigdom spredte seg, mente mange at en kunne demme opp for kommunismen. Planen ga dessuten USA et stort marked for sine varer. Marshallplanen var derfor viktig for både Europa og USA. Trumandoktrinen er en erklæring som presidenten i USA, Truman ga i 1947. Denne erklæringen gikk ut på å forsvare de frie landene som ble truet av kommunismen, enten undergraving innenfra eller ytre press. Grunnen til Trumandoktrinen var at da det var borgerkrig i Hellas (fra 1946-1949) deltok kommunistene i frigjøringen av landet, men etter at krigen var ferdig prøvde de å ta makten i landet. Da gikk USA inn i krigen på regjeringstroppens side og kommunistene ble nedkjempet.

Jernteppet var et skille mellom Øst- og Vest-Europa. Det var veldig vanskelig å komme seg inn og ut av landene som var under jernteppet. De var redde for at de som reiste ikke ville vende tilbake. Under den kalde krigen var Jernteppet et begrep som refererte til delingen av Europa i en vestlig, demokratisk del, og en østlig, Sovjetkontrollert kommunistisk del.

5. Hva var NATO og Warszawapakten? Når og hvorfor ble de opprettet? Etter blokaden av Berlin var det tydelig hvem som sto mot hverandre I Europa. For å demme opp mot den kommunistiske trusselen dannet noen av landene i vest forsvarsalliansen NATO i 1949. Medlemslandene i NATO forpliktet seg til å hjelpe hverandre dersom et av landene skulle bli angrepet. Et angrep på ett land er å betrakte som et angrep på alle. Sovjetunionen likte ikke utviklingen. Da Vest-Tyskland ble medlem av NATO i 1955, fryktet Sovjetunionen et nytt sterkt Tyskland. Landet dannet Warszawapakten sammen med andre kommunistiske land. Warszawapakten var en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa. Den bestod både av reelt uavhengige stater og stater som til tross for formell selvstendighet faktisk var styrt fra Sovjetunionen. Forsøk på å bryte ut av pakten ble brutalt slått ned av det sovjetrussiske maktapparatet. Trakten ble etablert som forsvarspakt rettet mot NATO, som hadde blitt etablert i 1949. En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawapakten var Vest-Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap. Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955, og trådte i kraft 5. juni 1955. Sovjetunionen hadde på forhånd inngått bilaterale forsvarsavtaler med de fleste av medlemslandene i Warszawapakten. Endringen til en multilateral avtale bidro til å øke Sovjetunionens prestisje som en supermakt internasjonalt. Den varte til den kalde krigen var over, og medlemslandene begynte å trekke seg i 1991. Den ble offisielt oppløst 1. juli 1991.

★ Waleed Aftab 10D ★

Side 3 av 6

6. Hva innebærer begrepene terrorbalanse, våpenkappløp, romkappløp? Terrorbalanse: Terrorbalanse er et uttrykk som ofte blir brukt om situasjonen under den kalde krigen. Det betydde at hvis en av supermaktene (henholdsvis USA og Sovjetunionen) angrep motparten med atomvåpen ville den andre fortsatt ha krefter nok til å gjøre gjengjeld, noe som ville ført til at begge parter ville blitt så godt som utryddet. Frykten for et kjernefysisk mareritt holdt derfor maktbalansen mellom øst og vest i ro og forhindret krig.

Våpenkappløp: Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater. Når et land ser en mulig militær konflikt i fremtiden, kan det prøve å forberede denne ved å produsere mer våpen og øke styrken til sin arme ved å sette inn flere menn. Bakgrunnen for opprustningen er ofte at en større evne til å kjempe vil avskrekke andre land fra å komme med provokasjoner eller handlinger, slik at en krig kan unngås. En bieffekt av dette er imidlertid at potensielle motstandere også kan se seg nødt til å gjøre det samme for ikke å havne altfor langt bak. Dette resulterer i et våpenkappløp som er vanskelig å stoppe. I f.eks. den kalde krigen ble våpenkappløpet ikke avsluttet før det var åpenbart at begge parter (USA og Sovjetunionen) hadde nok våpen til å ødelegge hverandre mange ganger. Romkappløp: Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satellitt og menneske ut i rommet, og deretter få mennesker til månen.

7. Hva skjedde med Kina i 1949? Hvorfor er det viktig i kald krig-sammenheng?

Kina er et land i Øst-Asia som siden 1949 er delt i to, med regjeringer som begge gjør krav på å være hele landets rettmessige styre: Folkerepublikken Kina som omfatter alle fastlandsprovinsene, og Republikken Kina som kun omfatter provinsen og øya Táiwān og noen små øyer nær provinsen Fújiǎn. Dette er viktig i kald krig-sammenheng fordi Kina ble også et kommunistisk land etter andre verdenskrig og det fikk noen land til å reagere.

8. Koreakrigen

Ved fredsforhandlingene i 1945 mistet Japan, som hadde tapt krigen, halvøya til seierherrene

USA og Sovjetunionen. I nord rykket Sovjetunionen inn, mens USA styrte i sør. Meningen var

at det skulle holdes frie valg etter hvert. Men slik gikk det ikke. Nord-Korea ble kommunistisk,

mens USA støttet en diktator som fikk makta i Sør-Korea. Delingen av Korea splittet landet og

folket. Den frarøvet innbyggerne mulighet for kontakt med hverandre. Innbyggerne i Sør-

Korea var misfornøyde med styringen av landet. Nord-Korea ønsket å frigjøre Sør-Korea.

Lederne i landet, Kim Il Sung, tok kontakt med Stalin og Mao og fikk støtte til å invadere Sør-

Korea. I juni 1950 gikk de til angrep. USA, som allerede hadde tapt kampen om innflytelse i

Kina, reagerte umiddelbart. I all hast ble FNs sikkerhetsråd innkalt, og Nord-Korea ble

stemplet som angriper. FN støttet Sør-Korea. Flere land sendte tropper for å hjelpe landet,

med det var USA som førte krigen. Nordkoreanerne ble drevet ut av Sør-Korea og langt inn i

sitt eget land. Etter 3 år med blodig krigføring, endte det med en avtale om våpenhvile, 27.

juli 1953. Korea er fortsatt delt i to den dag i dag.

★ Waleed Aftab 10D ★

Side 4 av 6

9. Cubakrisen

Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på

den andre. Krisen oppsto etter at Sovjetunionen hadde

utplassert missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte

den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske

installasjoner for avfyring av atomvåpen. Krisen varte i tretten dager til den 28.

oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av

installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine

mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden

hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.

10. Vietnamkrigen

Vietnamkrigen varte fra siste halvdel av 1950-tallet til 1975. Krigen startet da FNL-geriljaen

som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sør-vietnamesiske styret for å

forene Vietnam under kommunistisk ledelse. USA fryktet gjennom dominoteorien at dette

ville kunne føre til en spredning av kommunismen over hele Sørøst-Asia, særlig på bakgrunn

av den politiske uro i blant annet Indonesia på denne tiden, hvor kommunistene hadde stor

framgang. USA involverte seg derfor etter hvert sterkt på sørvietnamesisk side. I løpet av

krigen vokste konflikten, og spredte seg til både Nord-Vietnam i form av en utstrakt

amerikansk bombing, og til Laos og Kambodsja hvor kommunistiske opprør støttet av Nord-

Vietnam fant sted, og hvor sørvietnamesiske enheter, med amerikansk luftstøtte, angrep de

nordvietnamesiske forsyningslinjene. Til tross for massiv amerikansk støtte til Sør-Vietnam,

så ikke konflikten ut til å ta slutt, og i 1973 trakk USA seg ut av landet. I 1975 ble den sør-

vietnamesiske hovedstaden Saigon inntatt av nord-vietnamesiske styrker, noe som markerte

slutten på krigen. Som følge av krigen havnet etter hvert hele det tidligere Fransk

Indokina under sovjetisk innflytelse, noe som dannet en ny frontlinje i den kinesisk-sovjetiske

splittelsen som nylig var oppstått. Krigen førte til anslagsvis 5 millioner døde og skadde,

hvorav 3 millioner sivile.

11. Hvorfor er FNs sikkerhetsråd bygget opp? Hvilke land har de fem faste plassene?

FNs sikkerhetsråd er bygget opp for å bevare fred og sikkerhet i verden, dette har FN-

pakten pålagt dem. Sikkerhetsrådet har myndighet til å sette makt bak ordene, ved å beordre

sanksjoner eller kollektiv militær innsats.

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland har fast

plass og vetorett. Vetoretten innebærer at selv om alle stemmer ja i en sak, vil "nei" fra ett av

de faste medlemmene være nok til å stanse bestemmelsen eller vedtaket.

12. Hva skjedde mellom supermaktene på 1980-tallet?

På 1980-tallet ble det klart at Sovjetunionen ikke hadde råd til å være med på

våpenkappløpet. På slutten av 1970-tallet brukte Sovjet om lag 30 % av sitt

bruttonasjonalprodukt til våpen, mens USA aldri brukte mer enn omslag seks prosent.

★ Waleed Aftab 10D ★

Side 5 av 6

13. Afghanistan

I 1978 tok kommunistene makta i Afghanistan. Sovjetunionen ble overrasket over det som

skjedde, med støttet det nye styre, altså kommunistene. Reformene deres skapte imidlertid

protester fra befolkningen i Afghanistan. I 1979 så det ut til at det kommunistiske styret

skulle fallet. Sovjetunionen fryktet at landet kunne få et styre som USA ville støtte, og

invaderte Afghanistan i 1979. Først sendte sovjet om lag 25.000 soldater, men det økte til

100.000 soldater etter hvert. Etter en lang og blodig krig trakk Sovjetunionen styrkene sine ut

i 1989.

14. Hva betyr Glasnost og Perestrojka?

Glasnost:

Gorbatsjov lanserte 1985 glasnost som slagord for sin politikk. I praksis innebar dette blant

annet en sterk økning av ytringsfriheten i det sovjetiske samfunnet. Han ønsket gjennom

åpenhet i massemedia å synliggjøre for innbyggerne i Sovjetunionen at de befant seg i en

krise, og muliggjøre kritikk av det politiske systemet. Han ønsket å reformere, men

opprettholde, kommunistregimet og Sovjetunionen. Den økte ytringsfriheten bidrog til at

den politiske opposisjonen fikk profilert seg, og til at forbrytelser begått av makthaverne ble

gjort kjent. Glasnost var en viktig del av Gorbatsjovs reformpolitikk, som til slutt endte med

oppløsningen av Sovjetunionen 1991.

Perestrojka:

Perestrojka er også et sovjetisk politisk slagord, for den reformpolitikken, særlig på det

økonomiske området, som ble introdusert av Mikhail Gorbatsjov da han overtok som

partisjef i 1985. Gorbatsjov prioriterte økt satsing på teknologi og vitenskap, i tillegg til å

innføre en begrenset form for markedsøkonomi. Hans målsetning var å øke effektiviteten og

veksten i den sovjetiske økonomien. Betydelige politiske og kulturelle reformer fulgte i

kjølvannet av de økonomiske reformene. De økonomiske reformene møtte etter hvert stor

motstand, og landets økonomiske situasjon var på randen av sammenbrudd.

Reformprosessen endte med Sovjetunionens oppløsning i 1991.

15. Nedrustningsavtaler mellom USA og Sovjetunionen på 1980-tallet

Mikhail Gorbatsjov inngikk flere nedrustningsavtaler med USA etter å ha trekket ut styrkene

fra Afghanistan i 1989. Han ønsket å redusere antall atomvåpen i de to landene. Samme året

erklærte han at Sovjetunionen ikke lenger ønsket å blande seg inn i politikken til landene i

Øst-Europa. Helt siden 1945 hadde kommunistlederne i Sovjetunionen styrt Øst-Europa

sammen i løpet av et halvt år. I desember 1989 møttes Gorbatsjov og daværende president

George Bush i Malta. De erklærte da at den kalde krigen var over.

★ Waleed Aftab 10D ★

Side 6 av 6

16. Berlinmurens fall, Øst- og Vest-Tysklands gjenforening

Muren falt 9. november 1989, under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i Øst-Tyskland, og det er få spor igjen etter den. Kun enkelte plasser er det tegn etter den, den dag i dag. I dagene som fulgte etter at Berlinmuren falt, diskuterte tyskerne om de skulle samle landet til en nasjon igjen. Gorbatsjov erklærte at tyskerne selv måtte bestemme det. 3. oktober 1990 ble Øst-Tyskland og Vest-Tyskland gjenforent. Denne dagen er nå Tysklands nasjonaldag.

17. Sovjetunionens oppløsning

Høsten 1991 forsøkte en konservativ gruppe å gjøre statskupp for å bevare Sovjetunionen.

Kuppet mislyktes og varte bare i tre dager. I desember 1991 ble Sovjetunionen oppløst som

stat. Republikkene som unionen hadde bestått av, erklærte seg som selvstendige. Gorbatsjov

var blitt en leder uten land, og første juledag 1991 gikk han av. Boris Jeltsin ble president i et

selvstendig Russland.

18. Viktige personer

Harry Truman:

Harry S. Truman var en amerikansk demokratisk politiker. I forbindelse med opptrappingen av den kalde krigen offentliggjorde han 1947 Trumandoktrinen.

Winston Churchill:

Winston Churchill var en engelsk politiker, offiser og forfatter, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig. I forbindelse med den kalde krigen var det han som kalte denne splittelsen av verden “Jernteppet”.

Josef Stalin:

Josef Stalin var Sovjetunionens leder fra 1924 til han døde i 1953.

John F. Kennedy:

John F. Kennedy var President i USA fra 1961 til da han ble drept I 1963. Han hadde en viktig rolle under den kalde krig og tok noen viktige avgjørelser også under sin tid som president.

Nikita Khrusjtsjov:

Nikita Khrusjtsjov var leder i Sovjetunionen fra 1953 til 1964.

Fidel Castro:

Fidel Castro var statsminister i Cuba fra 1959 til 1976.

Ronald Reagan:

Ronald Reagan var president i USA fra 1981 til 1989 og han signerte den første nedrustningsavtalen sammen med Mikhail Gorbatsjov.

Mikhail Gorbatsjov:

Mikhail Gorbatsjov var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 og gikk av da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.