maritanytt nr 1 2011

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 1 – 1 9 . å r g a n g

SIDE 3

SIDE 7

SIDE 12

Stig Morten Seierstad Med behov for spenning og actionNan Inger

politiets utstrakte håndJarl Vilming

”å leve er å tegne uten viskelær” Foto

: Gun

nbjø

rg L

injo

rd

ville være unaturlig å ikke fokusere også på dette.

Det er dessverre så alt for mange som trenger hjelp til å endre sin livssituasjon, så det er behov for alle som vil bidra. ”Én beseirer tusen, to beseirer ti tusen”, står det i en gammel bok. Gjennom samarbeid og samhandling, ikke bare i vår egen organi-sasjon, men også tverrfaglig, mangedobler vi effektiviteten og resultatet av arbeidet.

Vi har lenge hatt et godt og nært sam-arbeid gjennom KRAFT (www.stiftelsen-kraft.no) med flere andre organisasjoner på landsbasis. Vi er også veldig glade for at samarbeidet med Evangeliesenteret har blitt enda bedre og mer formalisert det siste året. Vi har også et godt samarbeid med politiet, fengselsmyndigheter, Way-Back, ulike skoler, Kriminalomsorgen, NAV, Oslo Kommune, med flere.

offentlig og privat støtteVi får en del støtte fra Oslo Kommune, Justisdepartementet og fra Helsedirekto-ratet, noe vi er veldig glade og takknem-lige for. Dette er imidlertid på langt nær nok til å dekke alle utgiftene forbundet med arbeidet. Vi bruker for eksempel flere årsverk på vårt fengselsarbeid og oppfølgingen rundt dette, men mottar kun 100.000 kroner årlig i offentlig støtte til dette. Det sier seg selv at uten støtte fra stiftelser, legater, menigheter, bedrifter og privatpersoner, ville store deler av vårt arbeid ikke vært mulig. Tusen takk skal dere ha, alle sammen! Håper at vi kan fortsette samarbeidet.

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.www.teenchallenge.com

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Konkurransementalitet versus

Konkurransementalitet kan være bra å ha, i alle fall dersom man driver med konkurranseidrett. Jeg er selv et konkur-ransemenneske av natur, men når det gjelder den jobben vi gjør for å hjelpe folk i en vanskelig livssituasjon, bør konkur-ransementalitet være bannlyst! Dette er veldig viktig for alle, enten vi arbeider ut fra en frivillig organisasjon, eller i kom-munal eller statlig regi. Vi trenger hver-andre. ”Sammen er vi krutt”, sier Nan om samarbeidet mellom Opplandspolitiet og Maritastiftelsen (se artikkel side 7). Andre organisasjoner med samme mål som oss er ikke konkurrenter, bare mu-lige samarbeidspartnere!

samarbeid og samhandling”Andre har arbeidet, og dere har kommet inn i det arbeidet de har gjort,” sa Jesus til noen av sine etterfølgere. Historien om Stig Morten, som du kan lese på side 3, er et godt eksempel på hvordan ulike men-nesker fra forskjellige sammenhenger og organisasjoner har utfylt hverandre, med å bistå ham i prosessen som har ført ham inn i et nytt og oppreist liv. I dette num-meret av Maritanytt vil vi presentere deg for noen av disse hjelperne gjennom ar-tiklene om Nan, Jarl og Bjørn. Når man skriver et nyhetsbrev er det nærliggende å kun fokusere på egen organisasjons fortreffelighet. Det skal jo ikke stikkes under en stol at vi med våre nyhetsbrev håper på å inspirere folk til å støtte vårt arbeid, men for oss er det tverrfaglige samarbeidet så viktig og verdifullt at det

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

tverrfaglig samarbeid

Trond (t.h.) er en god medvandrer, som går den

ekstra milen sammen med mennesker.

Av Leiv HolstadFo

to: J

ofrid

Lan

da

Forfulgt avsannhetenStig Morten Seierstad har tilbrakt syv av sitt 32-årige liv bak murene. Nå jobber han i Maritastiftelsen.

Han tilhørte et hardt kriminelt miljø, og ble styrt av destruktive krefter som var i ferd med å ødelegge både hans eget og andres liv. I stedet tok han et radikalt valg.

– Enten måtte jeg leve som en fullblods kriminell med alt det innebar, eller så måtte jeg velge å adlyde sannheten fullt ut, sier Stig Morten, som i dag bruker sin erfaring til å motivere ungdom til å ta positive valg og bevisstgjøre dem om konse-kvenser av dårlige valg.

3MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falsk-het og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme rundt meg. etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyraav løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham til politiet for egen vinnings skyld.

Forfulgt av sannheten

behov for spenningHan vokste opp i en god familie, var flink på skolen, men noen ganger mer aktiv enn det lærerne likte. Han hadde et sterkt behov for spenning og action, men opp-levde ikke å få nok utløp for det der han vokste opp.

– Det ble også en del bråk og slagsmål i friminuttene, men jeg var på ingen måte hyperaktiv, sier Stig Morten, og hever røs-ten for å understreke dette. Merkelappen hyperaktiv settes altfor lett på ungdom, synes han.

– Jeg hadde alltid et sterkt behov for å kjenne at jeg var levende, og at det hele tiden skjedde ting rundt meg. I ungdoms-skolealderen fant jeg meg mest til rette i fest- og drikkemiljøet. Mange av de andre gutta spilte fotball, men det var ikke min greie. Jeg fant dem som snakka mitt språk i drikkemiljøet.

lengsel etter tilhørighetEtter hvert ble Stig Morten stadig mer aktiv i et kriminelt miljø.

– Jeg begynte å røyke hasj i 16-årsalde-ren, og solgte også en del til andre. Da jeg hadde passert 18 år, var jeg blitt far, men

et vellykket familieliv og et stadig økende amfetamin- og ecstasyforbruk var ingen heldig kombinasjon. På denne tiden bodde jeg i Oslo, og var en del av house- og rave-miljøet som var i sterk framgang.

I dette miljøet fant han både noe av den spenningen han søkte, men også et slags fellesskap hvor han følte tilhørighet og fikk anerkjennelse – et slags broderskap hvor man sto opp for hverandre.

– Når jeg ser tilbake, husker jeg at jeg al-lerede i barndommen følte meg annerledes. Jeg var nok litt opprørsk av natur. Jeg lette

på en måte etter ”min flokk”, et sted der jeg kunne oppleve samhørighet. Dette mente jeg å finne litt av i rusmiljøet, fordi der traff jeg mennesker som tenkte på samme måte som meg, og som tok imot meg med naturlig hjertelighet.

I media blir det kriminelle miljøet ofte fremstilt svart-hvitt. Skurkene er alltid

onde. Dette provoserer Stig Morten sterkt.– Det er ikke slik at alle i dette miljøet er

tvers gjennom onde. Det finnes vennskap og samhold, og folk er minst like ærlige der som andre steder, i hvert fall når det handler om å ha en selverkjennelse.

Miljøets baksideI begynnelsen trodde Stig Morten at han hadde funnet svaret på sin søken, men når han kom dypere inn i miljøet, opplevde han at det hadde en bakside som kanskje var verre enn miljøet han hadde flyktet fra.

– Volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falskhet og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme rundt meg. Jeg tenkte at; ”og du kaller deg bror, men nå svikter du meg for penger?” Etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyra av løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham til politiet for egen vinnings skyld.

I 20-årsalderen tok den kriminelle kar-rieren til Stig Morten et skritt videre. Han begynte med biltyverier og annen vin-ningskriminalitet. Et par år senere, etter en kortere fengselsdom, begynte han å jobbe i et treningsstudio. Han trente mye, og begynte også å misbruke anabole ste-roider. I tillegg jobbet han som dørvakt på et av byens utesteder, og fikk stadig tettere kontakt med folk fra ulike gjengmiljøer.

vendepunktetMen så, midt i en forferdelig situasjon som førte til flere års fengsel for kidnapping og grov vold, fikk Stig Morten en slags aha-opplevelse som førte til at han tok et radikalt valg.

– Det ble veldig klart for meg at jeg måtte ta et valg i forhold til det livet jeg levde. Om jeg fortsatte som kriminell, ville

Stig Morten (t.h.) og Trond i hyggelig passiar i Maritastiftelsens tre-

ningsstudio.

Foto

: Jof

rid L

anda

4 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

Jeg måtte velge mellom et liv som kriminell, eller å adlyde sannheten. i ytterste konsekvens førte det til at jeg la alt frem for politiet. Jeg visste at dette ville skape et sterkt skille mellom meg og det kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre til represalier.


jeg ødelegge både mitt eget og andres liv, sier Stig Morten.

– Spesielt gjaldt det jenta jeg var sammen med på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt at jeg nok skulle klare meg selv, men jeg så at hun ble mer og mer ødelagt, og følte et vel-dig ansvar for å hjelpe henne ut av miljøet. Vi kunne ikke leve som par i kjærlighet og samtidig være en del av et miljø som bygde på egen vinning, vold, løgn, narkotika og kriminalitet.

Så du ble på en måte konfrontert med sann-

heten?

– Ja, men jeg tok ikke skrittet fullt ut med en gang. Etter hvert ble det tydelig for meg at dette ville få radikale konsekvenser for livet mitt. Jeg måtte velge mellom et liv som kriminell, eller å adlyde sannheten. I ytterste konsekvens førte det til at jeg la alt frem for politiet. Jeg visste at dette ville skape et sterkt skille mellom meg og det kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre til represalier. Likevel, uansett konsekvenser, valgte jeg å stå for mitt valg.

Etter til sammen rundt 40 timers avhør på politihuset i Oslo, ble Stig Morten dømt til fem år og åtte måneder i fengsel.

Kunne du unngått dette ved å holde kjeft?

– Jeg kunne i alle fall unngått halvparten

av straffen. Men jeg følte et sterkt indre press om å bli ferdig med alt, tømme hele ryggsekken, slik at jeg kunne starte på nytt med blanke ark. Jeg hadde ikke regnet med den positive overraskelsen jeg fikk da jeg i fengselet fortalte mine tidligere ”kolleger” at jeg hadde lagt alle kort på bordet for politiet, forteller Stig Morten.

– I stedet for represalier, fikk jeg respekt og ble ønsket lykke til videre. Jeg har fort-satt et godt vennskap med mange av dem.

gud banket påSå du bekjente dine synder ovenfor politiet,

men også for Gud. Når kom Gud inn i bildet?

– Han var der hele tiden. Advokaten min spurte meg en gang om jeg var en kristen, noe jeg bekreftet, men jeg ba ham om ikke å nevne dette i retten fordi jeg mente at jeg fortjente å bli dømt for det jeg hadde gjort. Jeg ville ikke bruke det at jeg ville være en kristen til å oppnå fordeler.

Denne indre stemmen, som viste deg sann-

heten og skapte en indre lengsel etter me-

ning og brorskap, var det egentlig Gud som

banket på hjertedøra di?

– Ja. I dag ser jeg at Gud faktisk hadde vært etter meg hele livet mitt, men jeg skjønte det ikke da. Jeg hadde hele tiden et indre rop etter sannhet og ekte kjærlighet, sier Stig Morten og understreker at denne lengselen ikke bare handlet om damer og ekteskap, men vanlig mellommenneskelig kjærlighet.

sannhet som frigjørDa Jesus sto ansikt til ansikt med Pilatus,

som var presset av de religiøse øverstepres-

tene og dømte ham til døden, sa Jesus til

Pilatus at ”hver den som er av sannheten,

hører min røst”. Pilatus responderte med å

spørre: ”Hva er sannhet?” Hvordan vil du

svare på dette spørsmålet?

– Jesus er Sannheten med stor S, og sann-heten er Jesus. Når jeg ser tilbake, forstår jeg at denne sannheten hadde banket på hjertedøra mi i mange år. Sannheten er en del av ”Jesu røst”. Han kaller jo seg selv for Veien, Sannheten og Livet. Generell sannhet kan misbrukes. Man kan slå folk

i hodet med den, men når sannheten er styrt av kjærligheten, vil den være til opp-byggelse både for en selv og for de man omgås, mener Stig Morten. – Om vi velger kjærlighetens vei, det som bygger opp vår neste, velger vi sannheten.

gud vanker i kriminelle miljøer!Mens Stig Morten fortsatt var i det krimi-nelle miljøet, opplevde han at Gud var der og talte inn i livet hans.

– Flere ganger mens jeg satt i fengsel og grubla, ropte til Gud og ikke fikk sove, opplevde jeg at andre innsatte, som ikke

Stig Morten jobber også i Monsterbe-driften med å rive bad i leiligheter som

skal renoveres. Dette er skikkelig ”mannfolkjobb”. Fra venstre: Rustan,

Ola, Henning og Stig Morten.

Foto

: Jof

rid L

anda


engang var kristne, snakket rett inn i livet mitt! Gud har flere ganger brukt folk i det kriminelle miljøet til å si meg sannheten rett i trynet, forteller Stig Morten. – For eksempel fikk jeg høre at jeg noen ganger var altfor svart-hvitt i min måte å forhol-de meg til omgivelsene på. På den måten er Gud like mye tilstede i det kriminelle miljøet som i kirka, gjennom mennesker rundt oss. Jesus var ikke veldig positiv til egenrettferdige mennesker, som det var mange av, spesielt i de religiøse miljøene. Kanskje det var nettopp derfor Han vanka så mye sammen med de såkalte synderne, undrer Stig Morten seg – Det nye livet mitt begynte ved at jeg erkjente den smertefulle sannheten om meg selv og tok konsekven-sene av dette.

livet utenforStig Morten er glad for støtten han har fått fra sin egen familie, og fremhever særlig far, søster og onklene. I fengselet kom han i kontakt med Maritastiftelsen, og nevner spesielt Trond Akerholdt, som leder Mari-tastiftelsens fengselsarbeid og som jevnlig besøkte ham under hele fengselsopphol-det. Under siste del av dommen, jobbet Stig Morten i Maritastiftelsens bruktbutikk i ukedagene, mens han ellers oppholdt seg i fengselet. I august 2010 hadde han so-net ferdig, og siden da har engasjementet hans i Maritastiftelsen bare økt. I dag er han brennende engasjert som leder av en del av Maritastiftelsens forebyggende arbeid blant rus- og kriminalitetsbelastet ungdom. Her samarbeider han med Vestoppland Politi-distrikt. (Les mer om dette i artikkelen om Nan Inger, side 7).

stig Morten om trond: ”Gjennom Maritastiftelsen begynte Trond fra 2007 å komme på ukentlige besøk til meg i fengselet. Han var utrolig tålmodig med meg, mente det han sa og trodde på meg! Dette betydde enormt mye for meg – særlig siden jeg møtte mye motgang i systemet! Vi møttes på prestekontoret på Ullersmo, ba sammen og leste i Bibelen. Etter at jeg ble løslatt, har Trond og familien rett og slett tatt meg under ly og latt meg bo sammen med dem! Trond er en god medvandrer som går den ekstra milen sammen med mennesker – og viser rett og slett Jesu kjærlighet i handling.”

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 Lørdag: kl 10.00 – 16.00

MaritabutikkenMarkveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]


Trond (t.h.) er en god medvandrer, som går den

ekstra milen sammen med mennesker.

Foto

: Jof

rid L

anda


Nan er Oppland-politiets ut-strakte hånd til ungdom som har

kommet i konflikt med loven.

Vindu til

Av Jofrid Landa

”Hva kan jeg hjelpe deg med?” møtes ungdom med når de har blitt ”dømt” til samtale med

Nan Inger, etter de har blitt tatt for nasking eller mindre kriminelle lovbrudd. Møt Norges eneste

sivilt ansatte i politiet som nå samarbeider med Maritastiftelsen i det forebyggende arbeidet

blant ungdom i Oppland.

ForanDrInGfOr uNgdOM

Foto

: Jof

rid L

anda


Nan Inger har de siste åtte årene jobbet i Oppland politi med rusforebygging, og de to siste årene mer konkret i Vestoppland politidistrikt. Hun er utdannet lærer fra Sverige, har studert rusmiddelproblema-tikk og jobbet flere år på ungdomsskole. Derfor bruker hun nå skolene som arena i arbeid med forebygging, og kurser blant annet nøkkelpersoner i ungdoms- og vi-deregående skole.

dømt til samtalerHva går jobben din ut på?

– For to år siden startet Vestoppland poli-tidistrikt noe som heter påtaleunnlatelse med vilkår for ungdom. Det er mest i for-hold der det er rus med i bildet. Påtaleunn-latelse med vilkår vil si at ungdommene som blir tatt dømmes til samtale med meg fra seks til ti ganger i året, noen må også ha urintesting.

Fra før har politiet et redskap som he-ter bekymringssamtale, som brukes for å kalle inn ungdom man er bekymret for. Det er en samtale som man er pliktet å møte til, men det er som regel bare én samtale.

– Når noen dømmes til samtaler med meg er alternativet ofte en bot på inntil 7000 kroner og inndratt eller utsatt fører-kort i ett år. Det er jo ikke så rart at de vil til meg, smiler Nan.

24/7 for ungdomHvis en ungdom for eksempel har blitt tatt for nasking på butikken, og politiet er ko-blet inn, kaller politiet denne situasjonen for ”et vindu til forandring”. Det er her Nan kommer inn i bildet.

– Målet er å gi ungdom en hånd å holde i og veilede i forhold til rus og kriminalitet. Det som er fantastisk med politiet er at det alltid er folk på jobb – 24/7, forteller Nan begeistret. – Særlig når en jobber med ungdom er dette unikt, for ungdom i krise har ikke tålmodighet til å vente.

sidelinjen. – Jeg vil ha Nan med på alt for hun har tro på å hjelpe! Hun er der, ikke bare i kontortiden, men stiller opp og tar telefoner også på kvelden.

Hvem er de ungdommene som kommer til

samtale?

– De fleste er mellom 13 år og opp til noen og tjue, forteller Nan. – Mange er margina-liserte. De er barn til rusmisbrukere og er i faresonen, de er sårbare. Rusen ødelegger livet for dem. De som har ressurssterke familier kan ofte få hjelp til å komme seg på rett kjøl. Men de som kommer fra res-surssvake familier mangler dette. Andre må se dem og klare å redde dem fra å gå til helvete som 16-åringer.

løfte ungdom til å bli fantastiskeNan har alltid vært interessert i de som er

”på vei ut” med et sterkt ønske om å redde dem! Gjennom jobben i skolen har hun sett altfor mange unge gå til grunne.

– For ungdommene er det ikke noe morsomt å komme til politiet. Derfor må man finne noe positivt om dem. Men det er også viktig å være til stede, man må ikke være stressa og ha mye å gjøre når man er i kontakt med ungdommene. De er ofte på leit etter noe, de er såret eller lei seg. Det er sjelden noen ruser seg hvis de er superharmoniske. Man må sette grenser og løfte dem til å bli fantastiske i seg selv, forteller Nan engasjert.

Stig Morten fortsetter: – Det er veldig lett i samtale med disse ungdommene å bli problemfokusert i stedet for å se på det gode. Men alle har noe vakkert i seg!

”russerus”-suksessI begynnelsen av arbeidet gikk det tungt med undervisningen på skolene. Men nå har kontoret til Nan blitt et kompetansesen-ter på rus, og det er mange som ringer og spør henne om råd. Nan leser mye og holder seg faglig oppdatert, for hun synes det er viktig å følge med på fronten, da det skjer mye nytt hele tiden. Hun ønsker å vite noe om miljøene for å være der som ungdom er.

Nan trekker frem en ting som har vært en suksessfaktor de siste syv årene. I hele Oppland er hun engasjert med et prosjekt som kalles ”Russerus”, der hun før rus-setiden hvert år reiser rundt på videre-

Stig Morten om Nan:”Hun er som et levende evangelium. Hun bruker ikke ord, men handling. Hun går alltid med hjertet og kjærligheten først. Nan er en god menneskekjenner som ser lett sårbar-heten i mennesker.”

Nan jobber også med et eget team på sykehuset i forhold til selvmord, og er tett knyttet til hjelpeapparat-nettverket. Tid-ligere jobbet hun mye med voksne som rollemodeller, også da i tett samarbeid med politiet.

– Det var en politimann som en dag sa at han hadde jobb til meg, uten at han en gang visste at jeg hadde så mye kompe-tanse på rusforebygging, forteller Nan.

sammen er vi krutt!Nå samarbeider Nan også med Mari-tastiftelsen i det forebyggende arbeidet, og jobber tett med Stig Morten Seier-stad, (se artikkel side 3). Det var faren til Stig Morten som først tok kontakt og ba henne besøke sønnen som satt i fengselet på Gjøvik.

– Jeg trodde jeg skulle hjelpe ham og at jeg skulle gi ham gode råd. Men det be-høvde jeg jo ikke, smiler Nan. Stig Morten ønsket å begynne å jobbe med meg, men jeg var ikke sikker. Men siden han ikke ga seg, så lot jeg han være med en gang i et møte med en hasjbruker som var litt van-skelig. Hasjbrukeren så ut som han hadde kjørt berg- og dalebane etterpå, og sluttet med hasj. Da skjønte jeg at dette kunne være et spennende samarbeid!

Stig Morten kommer nå ca en gang i uka til Gjøvik og er med i samtaler med ungdommene.

– Det har stor gjennomslagskraft i sam-talene å ha med Stig Morten med sin his-torie og personlige erfaring, forteller Nan. Han er en karismatisk lederfigur og han har vært der de er. Han avslører løgnene når rusmisbrukeren lyver for seg selv og omverdenen. Sammen er vi krutt! Det viser seg at arbeidet nå gir bedre resultater, sier Nan fornøyd.

Med hjertet på rett sted– Hun starter med hjertet og fortsetter med hjertet, skyter Stig Morten inn fra


gående skoler for å drive forebyggende arbeid blant russen. – Det handler ikke om at russen ikke skal ruse seg, men om å sette grenser, forteller Nan. Mannen min sa alltid at; ”russen blir bedre og bedre for hvert år!” – Dette er et prosjekt som gjøres i samarbeid med Trygg Trafikk, og som Stig Morten skal få opplæring i og overta etter hvert, sier Nan og smiler lurt til Stig Morten.

Menneskelig kontaktHva er det mest utfordrende i arbeidet blant

ungdom?

– Ungdom som opplever mangel på men-neskelig kontakt. Det er her Marita har noe spesielt! Ungdommene behøver sti-mulans og menneskelig kontakt. Mange sitter og venter i mange måneder på å få tildelt fosterhjem. De føler seg avvist, og mange tenker at ”jeg duger ikke og ingen vil ha meg!”

Nan drømmer om å få et systematisert hjelpeapparat; et samarbeid mellom fø-deavdelingen og helsesøster. Hun mener foreldre som strever med samspill bør få tilbud om veiledning en gang i uken, gjer-ne med tilskudd, for å gjøre det attraktivt.

– De to –tre første årene i barnets liv er av vesentlig betydning for hjernens utvikling og barnets trygghet. Jeg drøm-mer også om at unge som sliter skal få sin egen positive coach som kan løfte dem opp i mestring og i lyset. Vi behøver å lære ut at tankene kommer før følelsene og at det er kjempemuligheter for alle om man lærer seg å tenke riktig og program-mere sin hjerne. Det går faktisk an å velge glede. Hvis man for eksempel smiler i 11 sekunder, lurer man seg selv til å bli mer positiv. Og det er noe vi gjerne lærer bort, avslutter Nan med et smil!

Nå er det mulig å støtte maritastiftelsen ved bruk av avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ du kan stoppe tjenesten når du vil

det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO”Sammen er vi krutt”, sier

Nan om samarbeidet med Stig Morten.

Foto

: Jof

rid L

anda


– Skulle jeg valgt yrke om igjen, hadde jeg valgt det samme, for jeg savner det å være i klasserommet, sier pensjonist Bjørn Andersen entusiastisk! Hele sitt yrkesliv viet han til skolen – de siste tret-ten årene av karrieren som undervisnings-inspektør ved Ullersmo fengsel.

MED HJErTE ForAv Jofrid Landa

å løfte opp andre

Foto

: Jof

rid L

anda

MARITANYTT :: Nr. 1 – 201110

slutt på hobbyklubbDet første Bjørn gjorde da han ble ansatt ved Ullersmo fengsel, var å få slutt på ”hobbyklubben” og gjøre skolen om til videregående skole. –Det var for mye kurs og for lite skole. Skal man drive skole, må man gjøre det i henhold til læreplanen, slik at elevene får et vitnemål. Dette er så viktig, sier Bjørn engasjert, -elevene skal kjenne seg igjen i skolen. Det ble for barnslig å holde på med grunnskole-kunnskap for de gutta, fortsetter Bjørn, som også kjempet for at de som satt på lukket avdeling skulle få et rettmessig tilbud om studier.

Bjørn begynte også å organisere all-møter med elevene fast hver 14. dag. Han var opptatt av å ta elevene på alvor og gi de tilbakemeldinger både når han var for-nøyd eller misfornøyd med noe. – Det er ikke nødvendig å moralisere, men det er viktig hvordan du behandler de innsatte, sier Bjørn.

Noen knep lærer man seg jo gjennom et liv bak kateteret! Når Bjørn hadde klasser med elever som laget bråk, noterte han all-tid på tavla i friminuttet slik at han kunne ha blikket på elevene hele tiden og slippe å snu ryggen til dem i timen. – Ofte lot jeg den som kom sist inn i klasserommet komme rett til tavla for å skrive, sier Bjørn. – Det ble færre som kom for sent til timen!

Samtidig var det uforutsigbart å være lærer i fengselet. – En elev jeg hadde ble plutselig flytta til et annet fengsel rett før

muntlig eksamen. Da sa jeg bare at dette går ikke – vi bryter loven! Elever har nem-lig rett på å få ha muntlig eksamen med den læreren de har fulgt undervisninga med. Det endte med at eleven ble henta tilbake for å ta muntlig eksamen! Det var ikke populært, men man lærte noe, for det skjedde ikke igjen, forteller Bjørn.

tillært hjelpeløshetFor Bjørn var det irrelevant å vite hva de innsatte satt inne for; han så på det totale mennesket. – Mange hadde gjort ting jeg ikke vet noe om. Jeg ville ikke gjøre avhør

eller grave i fortida deres, og derfor leste jeg heller aldri rapporter, for det var ikke min business.

– Det var godt for dem å møte folk som sto for noe annet og aksepterte dem. Siden så mye annet i fengselet er unormalt, var det viktig at fangene kunne føle at skolen var noe normalt.

Bjørn mener de innsatte i fengsler blir fratatt sin verdighet. – Vi må ha fengslene, men vi trenger ikke umyndiggjøre folk og frata dem evnen å bestemme! De innsatte burde kunne lage sin egen mat, vaske egne klær og styre egen økonomi, for det får konsekvenser når de ikke gjør dette. Det sørger for tillært hjelpeløshet, noe som er fundamentalt galt, sier Bjørn oppgitt.

Med hjerte for de med lærevansker– Jeg har bestandig vært interessert i spesi-

alpedagogikk og de elevene som har lære-vansker, sier Bjørn. For meg er det viktigere å løfte en elev fra karakteren 1 til 2, enn fra 5 til 6! De som ingen andre lærere ville ha, tok jeg. Jeg trengte andre utfordringer enn bare faglig. Men jeg har aldri rukket å få noen gullklokke, smiler Bjørn. – Jeg skiftet alltid jobb når jeg begynte å kjede meg, selv om jeg holdt meg innen skoleverket.

den gode samtalepartnerenBjørn møtte Stig Morten Seierstad (se ar-tikkel side 3) for første gang i år 2000, og gjennom Stig Morten har han blitt kjent med Maritastiftelsen. Bjørn mener tiden etter løslatelse er vanskelig. – Det er lett å skli inn i samme miljø som før sammen med de folka som anerkjenner deg. I feng-selet blir man flytta rundt på ulike avde-linger og det er et ustabilt liv.

Derfor mener Bjørn det er viktig at det finnes ulike organisasjoner, både kristne som Maritastiftelsen og andre ideelle or-ganisasjoner som har tilbud om ettervern/oppfølging.

– Tidligere innsatte er ikke vant med å kunne forholde seg til noen som er der for dem over lengre tid. Jeg har tro på dia-logen. Det å ha en god samtalepartner er det som teller – en som ser muligheter og utfordringer sammen med deg og er der for deg, også når du driter deg ut.

At Bjørn har vært en god samtalepart-ner for mange vises ikke minst ved at han flere ganger har blitt kontaktet av løslatte som det har gått bra med. Flere har også invitert ham på besøk, og sammen med kona har Bjørn vært på tur til bl.a. Kosovo, Makedonia, Nederland og Litauen.

omstrukturering av livetNå har Bjørn trådt inn i pensjonisttilvæ-relsen. – Det er rart, særlig det at årsløpet ikke er som før – jeg kan ikke lengre glede meg til ferien, ler han! – Man må omstruk-turere livet. Vi reiser en del og driver med hagearbeid, men fra januar til påske blir det mye lesing, for jeg liker ikke å gå på ski, avslutter han. Og så har han vikariert litt på Bruvoll fengsel. Det er jo ikke bare enkelt å slutte for en som har levd ut drømmen sin gjennom et helt yrkesliv!

Stig Morten om Bjørn: ”Jeg har kjent bjørn helt siden første soning. da jeg satt i va-retekt og ikke hadde noe fornuftig å gjøre, ordnet han med en lærer til meg, så jeg kunne ta konsentrert allmenne fag og jobbe med skoleoppgaver i noen måneder. i 2006, da jeg ble løslatt fra den ene varetekten, stilte bjørn opp som nærmeste pårørende for meg. Han var også den første som besøkte meg da jeg ble overført til Oslo fengsel, og han stilte opp i retten som familie for meg. det som er fantastisk med bjørn er at han møter deg! Han er så genuint interessert i å hjelpe mennesker, at han trosser systemet – dog uten å bryte loven! Han er tvers igjennom en god mann som står bak deg når han lover deg noe!”

Med hjertet for å løfte opp andre


å leve er å tegne uten viskelærHvordan var møtet med Stig Morten?

– Stig Morten satt i varetekt, som for mange er en sårbar og usikker periode siden man må vente og ikke vet hvor lenge man må sitte. Jeg fikk en spesiell god kontakt med Stig Morten, og det var berikende å følge prosessen hans.

– Vi jobbet sammen i over ett år, og hadde lange samtaler hver dag, for-teller Jarl. – For meg var det viktig å formidle og peke på hans positive sider og han tok tak i livet sitt og job-bet aktivt for å endre det. Alle må ha sin egen prosess. Han tok et oppgjør ved å ta ansvar for det han hadde gjort.

På nåde i

Siden 1979 har Jarl Vilming med noen års unntak vært

en trofast medarbeider i ulike stillinger i flere fengs-ler. Han møtte Stig Morten

Seierstad (se artikkel side 3), for første gang i fengselet i

desember 2006.

fengselet

Av Jofrid Landa

Foto

: Jof

rid L

anda

En danske har sagt at ”å leve er å tegne uten viskelær”. Fortiden må man bære med seg, men det kan komme noe godt ut av noe som ser håpløst ut.

kalletJarl jobber nå som fengselets koordinator til WayBack. Det er en stiftelse som jobber med å hjelpe de som blir løslatt tilbake til et liv i samfunnet uten rus og kriminalitet. I tillegg jobber han med renhold i Oslo fengsel. Hvorfor valgte du å jobbe i fengsel?

– Som 16-åring lå jeg en dag på sofaen og hørte på radioen at det var ledig stilling i fengselet. Da ble det bare klart for meg at det var dette jeg ville. Begrepet kall er vanskelig, men det var et kall til meg som kom fra Gud, en gave til meg.

– Fire år senere begynte jeg på fengsels-skolen. Men den første tiden som ansatt i fengselet ble et hardt og brutalt møte med en virkelighet jeg ikke hadde forventet. Det var ikke de innsatte som var problemet, men det var mye av systemet i fengslene som kostet meg både selvtilliten og selvfø-lelsen, forteller Jarl. – Det var særlig kona som hjalp meg gjennom denne perioden, samtidig som jeg også hadde flere gode kollegaer. Etter hvert snudde den vanske-lige situasjonen seg og jeg opplevde å få gradvis tilbake selvtilliten i jobben.

om selvforakt og nådeHva var det som hjalp deg til å klare å snu?

– Jeg ba til Gud om å få det samme syn på meg selv som Gud hadde til meg. Jeg så at jeg var avhengig av Guds nåde.

Hva er nåde for deg?

– Nåde for meg er at Jesus elsker meg ak-kurat som den jeg er, med min styrke og svakhet. Det er nok for meg. I møte med

utfordringer i livet prøver jeg å se andre mennesker slik Gud ser dem.

Gjennom fengselsarbeidet har Jarl sett hvor lite nåde mange innsatte viser seg selv. Han møter mange mennesker som straffer seg selv og har stor selvforakt, selv om domstolen har dømt dem til fengsel.

– Min egen opplevelse i starten av yrkes-karrieren har vært en fordel i møte med mange av de som sliter med selvforakt og dårlig selvtillit. Å formidle budskapet om

nåde, er utfordrende. Alle skal greie seg selv og har ikke bruk for Guds frelse. Noen har slettet alle leveregler, andre følger Guds regler til punkt og prikke. Men bare nåden bærer oss fremover, sier Jarl.

lærer av å møte menneskerGrunnen til at Jarl jobber med renhold er at det er en utmerket måte å komme

i kontakt med de innsatte på og bli kjent med dem.

– Menn liker jo ikke å sitte og snakke slik som kvinner. Så det er bedre å gjøre noe

praktisk sammen, og sånn blir en kjent. Jeg kan spørre om ting, men de styrer det selv og sier i fra om de vil prate eller ikke, sier Jarl, som er bevisst sin rolle som maktperson.

Hva betyr gudstroen for deg i jobben?

– Jeg kunne ikke ha jobba i fengselet uten gudstroen. Jeg er nysgjerrig på mennesker og det er spennende å møte helt andre ty-per mennesker, med andre meninger. Det jeg lærer mest av er å høre på dem jeg ikke

er enig med, og prøve å forstå hvorfor de mener og tenker som de gjør.

Jarl sier han har vært utrolig heldig. Drømmen er å kunne fortsette som ko-ordinator og være i kontakt med folk som ønsker endring.

– Jeg ønsker å påvirke ved å lytte, være et speil og være en man kan samtale med, avslutter Jarl.

Stig Morten om Jarl:”Under varetekten i oslo fengsel møtte jeg Jarl, og vi jobbet sammen fem dager i uka gjennom en periode på ett år og fire måneder. Jarl er en mann som får deg til å føle deg perfekt som du er, og han lærte meg om nåde! Han er lite utbasunerende og er grunnfesta i troen på Jesus, noe han viser gjennom omsorgen til menneskene rundt seg. akkurat som Jesus– viser han kjærlig-het i handling til mennesker han møter! På mandager hadde han ofte med seg brownies eller noe ekstra som gjorde dagen bedre! Jarl vitnet også i alle rettssakene for meg, noe som er veldig spesielt siden de som jobber i fengselet helst ikke skal stille som vitner. Men siden jeg hadde tatt et helhjertet valg om å bryte med miljøet og legge alle kortene på bordet, gikk Jarl til ledelsen for å be om å få stille som vitne. Dette fikk han lov til to ganger, og stilte også opp en tredje gang, før det ble endret til at ingen fengselsansatte lenger har lov å vitne i retten.”

Jarl om Stig Morten:”stig morten var blitt tatt, og etter hvert som andre kjenninger også ble satt inn i fengselet, gikk han rett bort til dem og sa dem rett opp i trynet at han hadde snakket om dem. aldri har jeg opplevd at noen har gjort dette i fengselet. Han imponerte rått! stig morten har en personlighet som gjør at når han tror på en ting, så er det full fres. Han er målrettet og skal fremover!”

På nåde i fengselet


En solstråle iAv Marte Maria Norberg

MARITA…

Hvis du kommer til Maritabutikken i Markveien er det stor sjanse for at du treffer Sandeep Singh Johnsen. Han har alltid et smil og noen gode ord på lager, og er du en bekjent av ham, så får du nok en god omfavnelse i tillegg. Denne gutten er en av solstrålene i Maritastiftelsen.

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

n

MARITANYTT :: Nr. 1 – 201114

Det hele startet i 2002. Da var Stefan, en av de tidligere ansatte i Maritastiftelsen, på Hersleb skole og informerte om en ung-domsklubb han da var engasjert i. Sandeep var elev der, og gjennom denne klubben utviklet det seg et vennskap som har vart siden. Da Stefan i august 2008 spurte om Sandeep var interessert i være i arbeids-trening i bruktbutikken, ville han gjerne prøve det, og sånn ble det. Nå har han snart vært der i 2,5 år og forteller gladelig om hvordan det har vært å jobbe der og om forskjellene før og etter Marita.

Hva gjorde du før du kom til Maritastiftelsen?

– Da hadde jeg utplassering på et bilverk-sted gjennom skolen, men jeg trivdes ikke med det. Jeg sluttet der og gjorde ikke noe spesielt før jeg begynte i Maritabutikken.

Hvordan så en typisk dag ut for deg før du

begynte i butikken?

– Jeg gjorde ingenting. Var bare hjemme, tjente ikke penger, sov, gjorde null og niks! Spilte masse data. Nå jobber jeg 100%, står

opp hver dag kl 7, bortsett fra torsdager, da begynner jeg litt senere, og jobber 8 timer om dagen. Når jeg kommer hjem etter jobb så er jeg stort sett hjemme og bare slapper av. Det føles bedre etter en lang dag på jobb enn når man ikke har gjort noe som helst.

Hva har blitt annerledes etter at du begynte

å jobbe i Marita?

– Jeg føler meg veldig hjemme her, har blitt kjent med mange fine folk både i butikken og på kontoret. Jeg har fått venner.

Jeg har lært å ta valg og jeg har fått masse erfaring med transporten, med va-reprising og i butikken. Jeg har lært å være positiv, sier han med et stort smil.

En stor ting som har skjedd etter at Sandeep kom til Maritabutikken er at han har klart å ta lappen. Han har stått skikkelig på og øvelseskjørt med flere av de andre ansatte. Dagen han kjør-te opp ble feiret med kake i butikken.

– Jeg har til og med klart å spare så jeg har fått kjøpt meg en egen bil, sier han stolt.

Hvordan ville en som møtte Sandeep i dag

og for 2,5 år siden merke forskjellen?

Si det – jeg har jo forandret meg da – i utseende, ser mer voksen ut. Jeg har også blitt annerledes i personligheten, blitt mer sikker på meg selv. Mamma merker det på meg fordi jeg står opp hver dag og går på jobb.

Hva drømmer du om for fremtiden?

Kanskje kjæreste, at jeg gifter meg og får barn… Og så kunne jeg tenkt meg å jobbe i barnehage eller på en budbil. Jeg liker å kjøre bil….

I det jeg går kommer det fram et sterkt ønske fra Sandeep sin side: Si at jeg er åpen for kontakt med kristne, søte jenter mel-lom 22-24 år, da, ler han med et glimt i øyet.

Etter at dette intervjuet ble gjort, har Sandeep også begynt i arbeidstrening i en barnehage to dager i uka, noe han lenge har hatt lyst til. Det ordner seg for snille gutter…

Trond Akerholdt: - Sandeep er veldig blid, tjeneste-villig og har mye humor. Han er en hyggelig gutt som skaper liv rundt seg og han tåler en spøk. Jeg vil ikke påstå at han er den som er minst interessert i damer heller…

Marte Maria Norberg: - Sandeep er en gladgutt av dimensjoner, ukomplisert og spesielt glad i jenter…. Jeg har aldri hørt Sandeep si et stygt ord om andre men-nesker.

Stein Erik Mikalsen: – Sandeep er en gledes-spreder! En sjarme-rende, glad kar med godt humør. Han er flink til å komme når han skal, positiv, hjelper alltid til når du spør.

Folk i Marita om Sandeep


MarITakaFEEn

HuMMINGPEOPLE

Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

kalenderen viser tirsdag 14. desem-ber. En tirsdag som skal vise seg å bli litt annerledes enn andre tirsda-

ger på Maritakafeen. Telefonen ringer, og det er Joachim som lurer på hvor denne kafeen er

plassert, midt i mylderet av de trange og snøfylte oslogatene. Joachim Hansen er vokalist og bassist

i gruppa Humming People. Sammen med gitaristene John Hjeldsbakken og Christer Slaaen skal han i kveld

være med å spre glede og håp til gjestene gjennom sang og vitnesbyrd. Som alltid starter vi opp med en

medarbeidersamling fra kl. 17:30, og denne tirsdagen er guttene med på denne. Vi får mulighet til å bli bedre

kjent med hverandre, og stemningen er god før vi skal åpne kafeen kl. 19:00.

klokken over disken viser 20:00 i det de første gitarak-kordene løper ut fra gitarene guttene har hengende rundt

halsen. Forventningen sprer seg både blant gjestene og med-arbeiderne. om det ikke er den store skaren som fyller kafeen, så

får i hvert fall de som er der en minnerik aften. Foruten gitaren, drar Christer frem både mandolin, munnspill og kazoo som han

leker seg med. Stor applaus og begeistring fyller kafeen både under og etter konserten. Forhåpentligvis har gjestene fått med seg smak

av liv og smak av håp gjennom musikk og ord.

BESøkEr

Av Torgeir Persson Nygård

Foto

: Tor

geir

Pers

son

Nyg

ård

Foto

: Tor

geir

Pers

son

Nyg

ård

John (t.v.), Joakim og Christer lever seg inn i musikken.

Humming People delte også noen tanker med gjestene.

maritanytt nr 1 2011

Documents