Med to målformer i

klasserommet

Hvordan kan vi best mulig legge til rette for god

språklæring både i hovedmål og sidemål i

skoleklasser der begge målformer er

representert som hovedmål blant elevene?

Fra avisa Valdres, 25. oktober 2016

Situasjon

Elever fra 3 språknøytrale og 3 nynorskkommuner

Mange bytter fra nynorsk til bokmål i overgangen

Nynorsk som hovedmål mindretall

Sidemål blir synonymt med nynorsk

Sprik i kompetansen

De fleste lærere bruker bokmål

Utfordringer

Sprik i kompetansen gjør det vanskelig å «legge lista»

Nynorskbrukere får møte egen målform i for liten grad

Bokmål som sidemål blir underkommunisert

Holdninger blant elever og lærere

Todelt oppgave

Hva sier rammeverket?

Hva sier elevene?

Rammeverket

Lise Lauritzen Brekke, 2013

Opplæring i hovedmål og sidemål

Opplæring på hovedmål og sidemål

Lærebøker

Tavlespråk

Planer

Prøver

Skille mellom grunnskole og videregående

Undervisning på hovedmålet

Grunnskolen: «Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg

arbeid» (opplæringslova, 1998, § 2-5)

Hva betyr dette i praksis der det er to målformer?

Mållovstilsynet konkluderer med at paragrafen er uklar

Videregående: Kun opplæringslovens § 9-4, om lærebøker og andre

læremiddel, som bestemmer språklige rettigheter.

Forskrift til opplæringsloven: Krav om parallellutgaver av «læremiddel som

skal brukast regelmessig i opplæringa og dekkjer vesentlege delar av

kompetansemåla eller er viktig for dei grunnleggjande ferdigheitene i

læreplanen for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet» (2006, § 17-1)

Gråsonetekster

Undervisning i begge målformer

Videregående, læreplan for studiespesialisering:

Lese på begge målformer, økende krav til forståelse

Skrive på begge målformer, økende krav til innhold

Beskrive grammatiske særtrekk i norsk

Vagt eller ingen beskrivelse:

Like ferdigheter på begge målformer?

Forholdet mellom hovedmål og sidemål

Forholdet mellom bokmål og nynorsk

Jamstilling

Teoretisk jamstilling, men i praksis…?

«Går eg på eit bibliotek i Sogn og Fjordane (!), vil majoriteten av

bøkene vere på bokmål, og det hadde ikkje forundra meg om den

vesle resterande delen inneheldt fleire engelske enn nynorske

bøker. Skal eg skrive inn noko i eit omsetjingsprogram, må eg skrive

på sidemålet mitt. Dersom eg googlar noko på nynorsk, vil talet på

treff vere ingenting samanlikna med når eg søkjer på bokmål.»

Thea Berg, ung nynorskbruker (2017)

Sidemål = nynorsk?

Søk i litteratur og på nett: Sidemålsundervisning =

nynorskundervisning

Hva med kvaliteten på sidemålsundervisningen i bokmål

i språkblandete klasser?

Er språkbading nok?

Hva sier elevene?

Metode

Ikke representativt utvalg

Språkbevisste og skoleflinke elever

Unngå prinsipiell motvilje i undersøkelsen

Ulik språklig bakgrunn

Tørre tall

6 av 7 hadde nynorsk som hovedmål i grunnskolen

1 elev hadde vekslet mellom målformer flere ganger på

grunn av skolesammenslåinger

4 av 7 valgte bokmål ved starten på videregående

1 valgte bokmål ved starten på vg2

Det store spriket

10 år med bokmål

Tilfeldig nynorskundervisning

fra 10. klasse

10 år med nynorsk

som hovedmål i en

nynorskkommune

Tilrettelegging i hverdagen –

opplæring på egen målform

«Har du opplevd noen form for press om å bytte målform på videregående?»

Ja, eg får ikkje

tilrettelagt

skulekvardag som

einsam

nynorskbrukar.

Ble et naturlig

press, siden det

meste av

undervisningen

foregikk på

bokmål.

«Skolen legger ikke til rette for nynorsk som hovedmål.»

«Opplever du at lærere tar i bruk begge målformer i undervisningen sin, enten

vekselvis eller parallelt? Det kan være f.eks. på periodeplaner, prøver, tavle og

presentasjoner.»

Det eneste faget som

tilpasser etter hvilken

målform vi har er

norskfaget. Alle andre

foregår på bokmål.

Opplever at det er naturlig

for stort sett alle lærere å

bruke bokmål som

skriftspråk.

Aldri fått en prøve

skrevet på nynorsk

(tror jeg).

«Har du innspill til hvordan skolen i større grad kan ta hensyn til at vi har elever

med to ulike hovedmål?»

Bruke begge

målformer på

power pointer og

variere prøvene

mellom de to

målformene.

Tilrettelegge for at

elevar får

informasjon og

oppgåver på sitt

hovudmål.

Ha fleire lærarar som har

tavleundervisning på

sidemålet til dei fleste

(nynorsk).

Et betimelig spørsmål

Er ikkje lærarane godt

nok utdanna i begge

målformer? Og er det

der problemet ligg?

Hovedmålsundervisningen

«Opplever du at du har fått god nok opplæring i ditt eget hovedmål?»

Både og. Har ikke

vært så mye direkte

undervisning i

bokmål, men føler

heller ikke jeg har så

mye behov for det

da det kommer

naturlig.

Både på barne- og

ungdomsskolen ble

det lagt godt til rette

for

nynorskundervisning,

men på videregående

ble det ikke det da jeg

hadde nynorsk.

«Hvis nei, hvordan kunne det vært gjort bedre?»

«Jeg mener at (…) Vidaregåande Skule burde ha all

undervisning på nynorsk, fordi vi er en nynorskskole. Når

læreren skriver på tavla, burde det skrives på nynorsk. Jeg

mener at bokmål skal tydeliggjøres som et sidemål, og at vi

skal ha bokmålsundervisning på lik linje med

nynorskundervisning i norskfaget, uavhengig av hvilket

hovedmål elevene i en klasse har.»

Sidemålsundervisningen

«Opplever du at du har fått god nok opplæring i ditt sidemål?»

Nei. Vet ikke om det

bare er meg eller

feil læremåte for

meg, men klarer

ikke å bli trygg på å

skrive nynorsk.

Nei

Ja, fordi ein lærer

mykje av media og

omgjevnadane rundt

seg. Hadde det ikkje

vore for dei hadde

svaret mitt vore nei.

«Hvis nei, hvordan kunne det vært gjort bedre?»

Flere

undervisningstimer

med sidemål.

Ville sett stor fordel med

å startet med

sidemålsundervisning

mye tidligere.

Større fokus på sidemål i

de periodene vi har om

det. Generelt mer

nynorsk i

norskundervisningen.

Jeg kan egentlig ikke huske at jeg i

første klasse hadde mer enn en

skriveoppgave på sidemål. (…) Når

vi startet i andre klasse fikk vi et

raskt nynorsk kurs, men først i tredje

klasse ble vi drillet i nynorsk(noe

som var svært nyttig).

Mine refleksjoner

Det er stort sett i norskfaget elevene møter nynorsk

De leser mer nynorsk enn de tror (i norskfaget)

Elevene opplever at de «språkbades» tilstrekkelig i bokmål

Men de ber om eksplisitt undervisning i nynorsk

Går glipp av et viktig virkemiddel hvis det kun er i norsktimene

elevene møter nynorsk

Forsømmer vi oss mot § 9-4 hvis vi ikke gir informasjon og fagstoff på elevenes hovedmål?

Mulige tiltak

Skoleledelse må stille tydelige krav til lærere i alle fag

Mer eksplisitt sidemålsundervisning i begge målformer

Jf. apen og elefanten har kanskje skolen et særskilt ansvar for

nynorsken

Styrke nynorskkompetansen hos alle lærere

Jobbe med elevenes holdninger, slik at de aksepterer å få

informasjon og prøver på vekslende målformer

Den vanskeligste utfordringen?

«Snik-nynorskifisering» oppfattes ikke som nynorskundervisning

Tilbakemeldinger på tekst oppfattes ikke som nynorskundervisning

Det største potensialet i prosess-skriving?

Tilpasset undervisning

Konkret

Kan justere språket også for de som behersker det grunnleggende

Uklart hva elevene mener med nynorskundervisning, men etterspør de

faktisk grammatikk og drill?

Avslutning

Flere spørsmål enn svar

Har pekt på noen mulige løsninger

Undersøkelsen har ført til større bevissthet for egen del

Einaste læraren som tilpassar det er

norsklæraren min. Om det er fordi det er

pensum å veksle på enn om det er fordi ho

sjølv er klar over det veit eg ikkje. Men er

uansett hyggeleg sjå litt nynorsk i ein

kvardag dominert av bokmål.