medlemsblad slektslekt 1995 for slekt slektslektreferat fra dette finner du på s. 15. en deltaker...

Slekt og Data 2/95 Side 1

SlektSlekt og DataSlektSlekt

SlektSlektSlekt

SlektSlekt

Slekt

Slekt

Løssalg kr. 35,-

Medlemsblad

DIS-Norgefor

19952

Side 2 Slekt og Data 2/95

Slekt og DataMedlemsblad for DIS-Norge

Nr. 2 /1995. Årgang nr. 6ISSN 0803-0510

Redaksjon:Alf Christophersen

4909 Songetlf. 37 16 42 09 (p.), 22 85 41 97 (a.)

fax: 22 85 41 94 (a.)

Redaksjonsutvalg:

Lars Harald Alstadsæter, Bjørn Nilsen,Wilhelm Færden

Bladets adresse:Postboks 146 Manglerud, 0612 Oslo

Opplag: 2600Abonnement for bibliotek og liknende

institusjoner kan tegnes for kr. 75,- pr. år.

DIS-NorgePostboks 146Manglerud0612 OSLOTlf. 22 26 66 77

Styrets medlemmer :

Leder: Sjur MadsenPostboks 47, 1430 Ås

Tlf. 64 94 13 44 (p.), tlf. 64 94 20 65 (a.)Fax: 64 94 25 63

Nestleder: Jan M. KeusFagertunvn. 149, 1342 Jar

Tlf. 67 14 84 75 (p.), tlf. 22 44 02 28 (a.)

Sekretær: Bjørn NilsenGrenseveien 79E, 0663 Oslo

Tlf. 22 65 79 79 (p.)

Kasserer: Rune BratfossGaupeveien 20, 1914 Ytre Enebakk

Tlf. 64 92 49 18 (p.)

Lokallagskontakt: Lars Harald AlstadsæterBrekke, 3220 Sandefjord

Tlf. 33 44 11 22 (p.)

Styremedlem: Kari LarsenKirkebyenga 14, 1487 Tøyenhaugen

Tlf. 67 07 52 85 (p.)

Varamedlemmer:

Jan SolbergKjennveien 15 B, 1470 Lørenskog

Tlf. 67 90 77 51 (p.)

Per AlvebergEmil Stangs vei 19D, 1346 Gjettum

Tlf. 67 54 39 95 (p.)

Hilde PrydzOlav Nygaards vei 214 A, 0688 Oslo

Tlf. 22 27 69 45 (p.)

På kontoret:Monica Jakobsen

Slektsforum BBS (SLEKT)Tlf. 35 99 09 91/92 (Åpen for alle)

Tlf. 35 99 09 93 (Kun DIS-medlemmer)Systemoperatør: Gunnar Aabøe

(Tlf.: 35 990 990)Medoperatør: Bjørn Nilsen

Oversikt over andre BBS'er som tilbyrSlekt-konferansen:

Oslo: Thunderball Cave (CAVE)

Lillehammer: Odin BBS (ODIN)

Sandefjord: Dasan Databank (DASAN)

Stavanger: Norway BBS (NORWAYBBS)

Trondheim: PC's Nest BBS (NEST)

Bodø: Midnight Sun BBS (MIDNIGHT)

Danmark: Danish Key Board BBS (DKBBBS)

Via Usenet Netnews: no.slekt

Trykk:Ås-Trykk, 1430 ÅS

Annonser kan tegnes vedhenvendelse til

DIS-Norge

Annonse-priser:1/4 side

1/2 side1/1 side

1 gang

kr. 1000,-kr. 1500,-

kr. 2500,-Vedlegg, pris etter avtale.

4 ganger

kr. 3400,-kr. 4800,-

kr. 7500,-


Vennlig hilsenSjur Madsen

Formannen har ordet

Det går nå fort mot sommer og sol, og mange vil vel helt eller delvis legge vår felles hobby på “hyllen”for en stund fremover. Vær da lykkelig klar over at det til høsten blir et nytt Slektsforskerdagene.Komiteen som arbeider med dette har gjort en verdifull innsats med opplegg og program, som vil skilleseg fra fjorårets arrangement ved at det blir enklere å velge foredrag. Kurs eller workshop som vi kaltedette i fjor blir helt borte. Derimot tilbys det i sammenheng med Slektsforskerdagene et svært rimeligopphold like ved Riks-/Statsarkivet. Her vil våre medlemmer kunne kombinere et Oslo-besøk med eneller flere dager på Riksarkivet. Jeg tror sågar det arbeides med en form for fadderordning, slik atnybegynnere på Riksarkivet skal komme raskt og greit igang med sin forskning. Dette lover godt, ogjeg tror derfor at de ca. 150 plassene blir fylt opp på kort tid.

DIS-Norge er med i et nordisk samarbeid bestående av de fleste organisasjoner innen slektsfors-kning i Norden. I dette forum har det nettopp vært avholdt et arbeidsmøte i København, og det er bådeimponerende og inspirerende å se hva man driver med i andre organisasjoner og i andre land. På siktfår vi se om dette vil danne grunnlag for nye aktiviteter også i DIS-Norge.

Vår forening arrangerte sitt årsmøte i Trondheim i slutten av mars . Det var vårt første“utenbys” møte, og jeg må som formann ha lov til å beklage at så få av våre medlemmermøtte opp. Det var kun 28 personer tilstede som tilsammen representerte 128 stemmer.Dette tilsvarer bare ca. 2-3% av medlemmene i DIS-Norge. Nå skal jeg med en ganginnrømme at de saker som var oppe til behandling, ikke var av de mest “brennbare”, mendet er jo i sammenkomster med andre slektsforskere man treffer aner og etablerer nyekontakter. Jeg håper derfor på et bedre fremmøte og engasjement neste gang, samtidigsom jeg takker DIS-Sør-Trøndelag for god og verdifull hjelp med avviklingen avårsmøtet. Arbeidsdato for neste årsmøte er 23. mars 1996 på Sjøfartsmuseet i Oslo.

Begynner nå ungdommen også med slektsforskning ? I dette nummer av Slektog Data er det i hvertfall en som har markert sin interesse på en overbevisendemåte. La oss alle prøve å informere våre unge om hva vi egentlig holder på med,og ikke minst hvor praktisk hjelpemiddel data er til dette. Kanskje er det noensom kaster ut alle spillene og begynner med slektsforskning i stedet.

Redaksjonskomiteen har nå hatt anledning til å starte sitt arbeid. Noe vivil se spor av i dette nummer av Slekt og Data. Jeg tror det blir et godt skritti retning av å styrke en av hovedpilarene i DIS-Norges medlemstilbud. Taderfor pennen - unnskyld, PC’n fatt og skriv hva du synes - på godt ogvondt.

Ha en god sommer !


Redaktørensspalte

Jeg sitter på flyet fra Tromsø og skriver redaktørensspalte. DIS-Norge har nylig blitt medlem av den interna-sjonale organisasjonen Association for History and Com-puting, AHC. En av aktivitetene, ved siden av å utgimedlemsbladet “History and Computing”, er å arrangereårlige konferanser i forskjellige arrangørland. I og med5. Nordiske Symposium ble arrangert 18.-20. mai, del-tok vi med redaktøren som observatør. Et meget vellyk-ket arrangement. En kort rapport finner du på s. 18. Vihåper å kunne komme mer inn på de forskjellige foredragsenere.

Jan Keus har intervjuet en ung slektsforsker sombrukte dette som tema i sin avhandling ved sin avslutningved Steiner-skolen i Oslo.

Tore Vigerust har denne gangen bidratt med etresyme av sin ‘Workshop’ om Gulsvik-ætta på forrigeSlektsforskerdager på Sørmarka konferansesenter. Ar-tikkelen inneholder en rekke referanser til trykt materi-ale, så her skulle det være store muligheter til å finne nyetråder for de som evt. antar at de skulle være etterkom-mere. Tore Vigerust ber oss for øvrig gjøre alle lesereoppmerksom på at det kan lønne seg å sette seg inn istoffet han skal gå gjennom på årets Slektsforskerdager.

Som du vil se av midtsidene, blir du nå invitert til åmelde deg på på årets Slektsforskerdager som i år arran-geres på Kringsjå Konferansesenter 30. september til 1.oktober. Vær oppmerksom på at symposiet er rettet motdeg, og i mindre grad mot profesjonelle slektsforskere,men sistnevnte gruppe er også meget velkomne, isærsom bidragsytere ved vårt planlagte ‘Slektsforskertorg’.

Vi har også en del for brukere av Brothers Keeper,ikke minst om hvordan du kan bidra med ditt materialetil DIS-Treff. For øvrig, har du husket å ta backup? Ogsåom det har vi med noen ord.

Til sist må vi nevne at vi siden sist har hatt årsmøte.Referat fra dette finner du på s. 15. En deltaker har ogsåen rapport om hvordan han opplevde det.

Brother's Keeper -Tilbud om

oppdateringOtto Jørgensen, 2020 Skedsmokorset, Norge

Mange av S&D lesere bruker også Brother's Keeper.Siste offisielle versjon, 5.2, kom våren 1994. Denne fikkalle registrerte brukere tilsendt fra USA.

Siden versjonen ble lansert, er det foretatt en delutbedringer, samt at nye muligheter er blitt tilgjengelige,spesielt på rapportsiden.

Forbedringene og nye funksjoner er ivaretatt ved atnye filer er lagt ut på Slektsforum BBS, telefon 35990991-2.

Mange har hatt anledning til å hente filene direktederfra, men brukere uten modem har ikke hatt dennemulighet. Det er ønskelig at også disse brukerne, skal fåglede av disse forbedringene.

Dette lar seg enkelt realisere ved at brukerne fårtilsendt nødvendig oppdaterte filer.

Dette er jeg villig til mot dekning av mine kostnader.

Det trengs ved

- oppdatering fra BK5.2: en diskett 1.44Mb

- oppdatering fra andre versjoner av BK5.*:2 disketter 1.44Mb

Oppdateringen kan gjøres på to måter;

enten ved at

- brukeren sender meg: 1 - 2 stk 1,44 Mb disketter.Det legges ved en ferdig frankert og adressert returkon-volutt samt et par ekstra frimerker a kr 3.50.

eller ved at

- brukeren sender meg: kr. 30.00 pr. diskett fordekning av mine utgifter.

Det MÅ oppgis om det brukes K=Kvinne ellerF=Female for den kvinnelige av de registrerte persone-ne.

Skulle etterspørselen bli stor, vil jeg måtte prioritererekkefølgen for retursendinger.

1: Registrerte brukere av programmet (á jour pr. 3mai 1995)

2: Medlemmer av DIS.

3: Øvrige interesserte.

Deadline18. august

Vi trenger enkorrekturleser!

Kan du tenke deg å gjøre en innsats forbladet fire dager i året gjennom å lesekorrektur på tekstutskriftene like før visender originalene til trykkeriet? Ta kon-takt med redaksjonsutvalget!


Pettersen, en bekjent av meg fra Ballangen. Teksten erkonvertert fra WordPerfect.

Roots surname finder

Denne tjenesten lar deg søke i et etternavnregister[3] samlet av Karen Isaacson med ca. 42.000 etternavn.Den inneholder informasjon om hvem som forsker påhvilke etternavn med tidsperiode og områdeangivelse.Når man finner noen som jobber med de samme slektenesom en selv kan man ta kontakt ved hjelp av adressein-formasjonen i databasen.

Soc.genealogy.surnames

På USENET news i gruppen soc.genealogy.sur-names blir det daglig postet rundt 50 slektsetterlysnin-ger. Disse er søkbare via email.

Bokdatabaser

Det finnes flere bokdatabaser på Internet, hvoravden største i Norge er BIBSYS [4], som inneholderinformasjon om nesten alle bøkene til høyskolene iNorge. I tillegg finner man endel folkebibliotek [5] somhar lagt ut bokdatabasen sin til søking.

DIS-Norge

DIS har egen hjemmeside [6], laget av Alf Christop-hersen [7]. På denne hjemmesiden finner du medlems-liste med email-adresser og WWW-sider, et filarkiv medslektsprogrammer og datafiler. Her er også linker tilnorske og utenlandske slektsinfosider samt et introduk-sjonskurs i slektsforskning (red. anm.).

Slektsdatabaser

En god del slektsdatabaser er lagt tilgjengelig påWWW. Det er alt fra en enkel anetavle [8] til interaktiveslektstre [9] med presentasjon av all registrert informa-sjon.

En stor slektsdatabase finnes samlet i GenServ [10].Dette er et frivillig prosjekt, der man får tilgang tildatabasen ved å sende inn sine egne data som GED-COM. De reklamerer i skrivende øyeblikk med mer enn650.000 navn i basen.

Referanser

1. http://www.uit.no/rhd/

2. http://www.ub.uit.no/genealogy/index.html

3. http://www.rand.org/cgi-bin/Genea/rsl

4. http://www.bibsys.no/bibsys.html

5. http://www.bibsyst.no/bibliofil/bibliotek.html

6. http://www.uio.no/~achristo/disnorge.html

7. http://www.uio.no/~achristo/index.html

8. http://www.stud.unit.no/~firing/anetavle.html

9. http://www.idt.unit.no/~oysteing/

10.http://www.cs.ncl.ac.uk/genuki/GenServ/

Artikkelen finnes tilgjengelig påhttp://www.cs.uit.no/~petterr/reports/SD.internet.html

Internet forslektsforskere

Petter Reinholdtsen [email protected]

Internet tilbyr uante muligheter for slektsforskere tilå finne og utveksle informasjon. Jeg skal i denneartikkelen gi en kort presentasjon av noen, med referan-ser for å finne dem selv. Egen tilgang til Internetforutsettes. Denne artikkelen vil ikke gi deg forklarin-gen på hvordan utgangstjenesten (WWW) fungerer,men gi deg tips til hvor du finner informasjon via denne.

Jeg er for tiden student ved Seksjon for Informatikkved Universitetet i Tromsø. Jeg jobber også deltid somWWW-ansvarlig ved universitetetsbiblioteket ogWWW-konsulent på RHD.

Tjenester via WWW

Registreringssentralen for historiske data

RHD har sin egen WWW-tjener [1] ved Universite-tet i Tromsø der de har lagt ut informasjon om seg selvog om de data som finnes hos dem. Her vil man finneoppdatert prisliste med oversikt over den registrertedatamengden. De har lagt et fint (og for meg overrasken-de) kart over hvor stor del av Norge som er registrert.

RHD forsøker å holde oversikt over hvilke historis-ke persondata som er lagt inn elektronisk i Norge. Dennedatabasen ligger tilgjengelig. Planen er at dette også skalgjøres søkbart sammen med de folketellinger og kirke-bøker RHD har. RHD har også lagt ut Histform -Standard for registrering og utveksling av folketellings-data (1865-1910) i fulltekst på WWW.

Norske folketellinger / tingbøker

Jeg har ved hjelp av de frigitte folketellingene forTromsø 1865, 1875 og 1900 laget et fritekstsøk [2] somRHD hadde sans for, og som forhåpentligvis blir utvikletvidere. Dette er lagt fritt tilgjengelig sammen medtingbok for Salten. Denne er transkribert av Magnus

ftp


I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ble ætten, etterdet jeg kan se, for første gang introdusert ved et spørsmåli 1985 - besvart av Geirr I. Leistad samme år.1 Spørsmål-stilleren kunne ha nøyd seg med å presentere ætten somet genealogisk problem og deretter spørre etter hva somer kjent, men fremførte i steden en rekke uriktige påstan-der i spørsmålet. Med Geirr I. Leistad ble ellers fag-kritikken for første gang brakt inn i den genealogiskedrøftingen av ætten. Han hadde våren 1986 holdt etforedrag for Ringerike Slektshistoriegruppe om Guls-vik-ætten og hadde som den første noensinne studert(deler av) den store arkivsamlingen i Riksarkivet somvar kommet inn fra lensmann Ole Gulsvik i 1847 og1852 - Gulsviksamlingen på omlag 120 dokumenter -det eldste fra omkring 1520.

Et nytt og spennende bidrag til den kildekritiskebehandlingen av Gulsvik-ætten så dagens lys våren1994. Forfatteren var genealogen Jens Petter Nielsen (f.1963), kjent for leserne gjennom sine to store artikler1987-1988, forfattet i samarbeid med Jan Fredrik Lys-aker Engedahl (f. 1955).2 Tittelen på artikkelen 1994 varmye av en brannfakkel: Gulsvik-slektens opphav. Enstudie i stormannsgalskapens tegn .3 Forfatteren roper etvarsko mot alle nyere spekulasjoner som har vært of-fentliggjort om ættens angivelige historie, og konklude-rer blant annet med at ætten ikke kan føres lenger tilbakei tiden enn til stamfaren Sigurd (Sjurd) Bondes dødsenest 1482, og at ingen beboere av Gulsvik før 1620brukte en øks i sitt segl.

Jens Petter Nielsen angriper tre navngitte forfat-tere for å konstruere eller videreformidle slektsfor-bindelser som ikke lar seg dokumentere. Artikkelen erdermed et partsinnlegg som sikkert vil bli besvart og påden måten kunne gi grunnlag for en interessant debatt.Innleggets viktigste bidrag i så måte er den klare oppfor-dringen til aktiv kildekritikk. Det er et eksempel påopprydding i slektsgranskingens fallgruber.

Det kanskje mest fascinerende med Gulsvikætt-litteraturen er dens omfang av upubliserte håndskrifter,til dels fremkommet ved avskriving av andre upubliser-te håndskrifter. Her - gjennom all kopierings-

Av Tore Hermundsson Vigerust

Ved Slektsforskerdagene 1994, arrangert av DIS-Norge, ble det lørdag 1. oktober holdt et 4-timersseminar med tittelen Middelaldergenealogiske nøtter .Adelsprosjektet ved undertegnede sto for gjennomfø-ringen. Første del av seminaret omhandlet Gulsvik-ætten. Denne lille artikkelen gir en kort historiografiskbakgrunn for problemet knyttet til ætten og avsluttermed en stamtavle som ble drøftet under seminaret.

Gulsvik-ætten fra Flå sogn i Hallingdal slutteraldri å påkalle ens oppmerksomhet. Det ser nærmest uttil at ætten har en sterk tiltrekningskraft på slektsinter-esserte. Ætten kan karakteriseres som en jordeiendebondeætt fra Hallingdal, kjent fra 1482. Den har megettallrike etterkommere i dag, og ætten kan forenkletregnes som alle hallingenes og ringerikingenes aner.Ætten er i litteraturen behandlet av rundt 25 forfattere.Mange har karakterisert ætten som lavadelig, og noenhar til og med antydet at ætten hadde en kongeligbakgrunn. Vi i Adelsprosjektet har derfor interessert ossfor Gulsvik-ætten på bakgrunn av alle de fantastiskeopplysningene som har vært gitt i litteraturen. Det kanfastslås at en eventuelt lavadelig herkomst ennå erubekreftet. Verken jordegods, slektsnavn, personnavn,bruk av segl, titulatur, embete, beskatning eller sosialeforbindelser gir noen antydning om adelskap.

Ættens to eldste kjente menn har båret tilnavnetbonde. Det er omtvistet hvor vanlig bruken av tilnavnvar i norsk middelalder, men av de tilnavn som er kjent,er bonde et av de vanligste. Men det trengs forskning forå fastslå hva som legges i tilnavnet i de enkelte tilfelle- og om det er rimelig å snakke om en sosial fellesnev-ner.

Eivind Fjeld Halvorsen brukte betegnelsenGulsvikfolket (1982), mens Thorleif Solberg og KjellHallmann (1976) og siden Botolv Baklien (1981) bruk-te Sigurd Bondes ætt. Betegnelsen Gulsvikmennene blirbrukt i et vitneprov av Olav Gapkjenn fra Flå i 1633 (nåi RA-dipl-papir).

Søkelys på Gulsvik-ætten fraFlå i Hallingdal

Guttorm Jonssons segl 1609.Gjengitt etter Knut Am. Gulsvik 1985 s. 32

Helge Jonssons segl1614


1 Torgunn Sjurdsdottern. (1510-20)~ Erland Sjurdssonn. 1490

Guttorm Bonde Sigurdsson (Sjurdsson) i Gulsvik n. (1510-20) - d.f. ca 1520 ~ (ukjent)

Helge Erlandsson n. (1510-20)

Fredrik Guttormssonn. (1510-20)-1524på Trommald 1528df 1555

Helge Guttormsson i Gulsvik n. (1510-20)-48, d.f. 1555~ Ingrid Monsdottern. d.f. 1563

Torgeir Guttormssonn. 1542-48

- - G u l s v i k m e n n - - - - -- - - - Åse

Helges-dtr

RagnildHelgesdtr

AstridHelgesdtr

KittilHelgesonpå Stavei Ål

JonHelgessonpå Gulsvik n. 1546-df-931~ TaranHalvorsdtr2~ ÅsePålsdottern. 1593

PålHelgessonpå Neråln. 1558-df 69~ GuridGudulvsdtr(Ringnes-ætten)

BjørnHelgessonpå Gulsvikn. 1557-631~2~Live Hal-lvardsdtrn. 1601

HalvorFrede-riksson n. 1551

KnutFrederikssonpå Trommald n. 1560-1565~ Gro Lidvards-dtr (Li-ættenfraLyngdal)n. 1565

SigridHelgesdtr

SjurdHelgessonpåÅrnegardn. 1556-63

dtrGunnvorKittilsdtr~ ArneEilivsson

BarbroJonsdtr

BirgitteJonsdtr~ HaraldØysteins-son Hiden. 1601-04

HelgeJonssonn. 1601-1604

GuttormJonssonn. 1593-1604

SigurdPålssonn. 1569

SigurdBjørnssonpå Gulsvikn. 1604

Jon og HerbrandGuttormssønnerav Gulsvik n. 1633

Tavle over Gulsvik-ætten

virksomheten og all interesse for ætten for øvrig - inntarmuligens denne ættesagaen en fremtredende plass inorsk slektsgransking.

Som et hjelpemiddel for alle dem som vil granskevidere, presenteres det nedenfor en bibliografi overbidrag til Gulsvik-ættens historie. Fremdeles venter vipå at noen skal skrive et større vitenskapelig arbeid omGulsvik-ætten. Ætten kan dokumenteres godt og etgenealogisk forskningsresultat kan tjene til å illustrereen vanlig bondeslekts historiske utvikling.

Trykt litteratur (og lokale kildeutgivelser)Ivar Sæter: Krødsherred. Jubilæumsskrift 1914 (Kris-

tiania, 1914), s. 97, «Ringnes».Hans Hegna: Flaa, Hallingdal 1920 (Kristiania, 1921).

Kapittel «Gaardshistorie», s. 87-130 (Mebøen 90 f, Tromm-ald 92-94, Gulsvik 123-128, kap. «Gamle brev», s. 131-132.

«Gislerud gaard I Flaa. Hvor historien blir levendegjort»,Hallingen (Utgivet av Hallinglaget i Amerika, Fergus Falls,Minnesota), Hefte 246, March 1974, s. 9-13.

Kristen Svarteberg: Mellomalderdiplom frå Hallingdal,Dølaminne. Årbok for Hallingdal (utgjevar HallingdalHistorielag), 1976 (Ål), s. 31-40.

Thorleif Solberg og Kjell Hallmann: Sigurd Bondes ætt1482-1976, Ringerike, 1976 (utgitt av Ringerike Ungdoms-lag, Ringerikes Museum og Ringerike Historielag), s. 13-16.

Knut Amundsen Gulsvik: Sigurd Bondes Aett paa Guls-vik, Hallingdal, Hallingen nr. 259, juni 1977. 2 s.

Guro Hoftun Narum: Slekter i Gol, 1 (Gol, 1979), særligs. 50 [1600-tallet].

Botolv Baklien: Sigurd Bondes ætt, Ringerike, 1981, s.35-36, 40.

Eivind Fjeld Halvorsen: Nyrydding av gårder i Sokne-dalen, Ringerike, 1982, s. 19-26.

Sanford K. Fosholt: Conjectual Ancestry Diagram forGoplerud, Fosholt, Gulsvik & Vaagaard . [Stamtavle, 1 side,stort format] 1983.

Lisbeth M. Meistrand: Spørsmål nr. 587, NST XXX(Oslo 1985-86), s. 106.

Geirr I. Leistad: Svar på spørsmål 587, NST XXX, s. 176(tr. 1985).

Botolv Baklien: Hallingslekter (med inngifta ætter fråandre stader). Baklien-ætta, med greiner av ættene Bergs-gard, Huus, Sel, Villand, Skarsgard og mange fleire (egetforlag, Oslo, 1987).

[Thorleif Solberg]: Gulsvik i Flå, Gjallarhorn. Tidsskriftfor Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud, nr. 1 (1988), s. 1-8, Oppegården i Soknedalen, s. 1-4.

Odd Arne Helleberg: «Lange armer». Om en slekts-forbindelse Gulsvik i Flå - Bolkesjø i Gransherad, Gjallar-horn, nr. 2 (1988), s. 84-89.

Michaela M. Lelek: Fra Sigurd Bonde til Ole Ve, Vest-oppland Slektshistorielags Tidsskrift, nr. 2 1990, s. 143-145.

Sigurd (Sjurd) Bonde i Gulsvikdød (lenge) før 14821~ N2~ Una Webjørnsdotter n 1482 (u.b.)

1


Sanford K. Fosholt: The Charcoal Burner’s Legacy. AHistory of the Goplerud Family (Muscatine, Iowa, USA,1990). lxxii+802 s. innb.

Torgrim Redalen: Hvite/Kane-slekten og innvirkningenpå noen slekter i middelalderen, Langs Lågen 1993, s. 28-34,72-77.

Jens Petter Nielsen: Gulsvik-slektens opphav, Gjallarhornnr. 12, 1994, s. 32-35.

Mangfoldiggjorte (kun delvis offentlige) håndskrifterAmund Gulsvik: Gårdshistorie for Gulsvik og Aavest-

rud. 1920-årene (en liten bok, nevnt i forord til Knut Am.Gulsvik 1985).

Erling Bjørke: (forfatter av en perm om Gulsvik-ættenoppstilt i Ringerike Bibliotek).

Jon Hvitsand: Sigurd Bonde, Bøherad på Grenland jan.1957, s. 15-19 av O.K. Opsahl a.a. 1957.

Knut Robberstad: brev (1950-tallet) til Erling Bjørkeeller O.K. Opsahl. I Opsahl, a.a. 1957.

O[lav] K[olbjørnson] Opsahl: Gulsvik, 1957, Etterskrift1958 (stensil A4, 1+68+ 9 s.).

- « - : Gulsvik [Nordre], 1957 (stensil A4, 1+89 s.).- « - : Gulsvik [Mellem- og Kaarmo i Flaa] , 1957 (stensil

A4, 1+45+2+6+7 s.).- « - : Nordre Gulsvik gård og slekt gjennom 500 år , 1957

(i følge forord til Knut Am. Gulsvik 1985).Gulsvik gård og slekt gjennem 500 år [Medalgaarden] .

Stensilert, 45 s. 1957. [Etter Morten Hansen 730.]Gulsvik gård og slekt gjennem 500 år [Knutsgaarden] .

Stensilert. 89 s. 1957. [Etter Morten Hansen 731.]Thorleif Solberg: Sigurd Bonde til Gulsvik - 1482. Halling-

dalens, Tverrdalens og Ringerikes stamfar. Utdrag fra ErlingBjørkes og Olaf K. Opsahls arbeider (manuskript, 1970-tallet, stensil A4, 1+7+3+5 sider).

Finn A[sbjørn] Wang: om Gulsvik-ætten (manuskript,trolig trykt i Tønsberg Blad før 1983, muligens 1970-t).

Knut Amundsen Gulsvik: (1 side om Gulsvik, ca. 1981-83).

Knut Amundsen Gulsvik: Gulsvikslekten. Egen bok,1985. [Han har også laget et arbeid senest på 1970-tallet,]

Per Goplerud: (manuskriptsamling om Gulsvik, 1980-tallet; grunnlag for Fosholt 1983 og 1990).

Ole Uggen: Gulsvik-slektene. (En bok, 1980-tallet, ref.av Tom Larsen).

Geirr I. Leistad, upublisert manuskript om Gulsvik-ættentil foredrag i Ringerike Slektshistoriegruppa, våren 1986.

Tom Larsen: En oversikt over slekten fra Ringerike -Hallingdal. Søstrene Berte og Maren Engebretsdatters for-fedre og etterslekt Fjeldheim og Brodahl (mangfoldiggjordtmanuskript i kopi, A4, (2)+225 sider, Oslo 1989), s. 9-61,kap. «Gulsvikslekten via Strande-Blakstvedt-Fjeldheim».

Lensmann Ole Gulsviks samling 1847-52

Tabellen nedenfor gir en kort oversikt over den eldstedelen av arkivet som Ole Gulsvik ga til Riksarkivet. Det er tattmed opplysninger om arkivplassering, datering og trykteutgaver. DN viser til Diplomatarium Norvegicum med bind-og brevnummer. Listen, som neppe er komplett, inneholderbare brev eldre enn 1593.RA-dipl-papir, yngre avskrift, 1329 7.5, trykt i DN XI nr. 14RA-dipl-perg mars-april, ca 1510-20, tr. DN XXI nr. 728.RA-dipl-perg 1524 5.8 XXI nr. 741RA-dipl-perg 1524 31.10 XXI nr. 742

RA-dipl-papir 1542 21.2 XXI nr. 860RA-dipl-papir 1546 20.2 XXI nr. 901RA-dipl-perg 1548 17.1 XXI nr. 919RA-dipl 1551 1.1 XXI nr. 953RA-dipl-papir 1555 2.11 XXI nr. 1024RA-dipl-perg 1563 uten dag X nr. 765RA-dipl-perg 1566 u.d.RA-dipl-papir 1566 u.d.RA-dipl-perg 1571 u.d.RA-dipl-papir 1575 9.3RA-dipl-perg 1576 14.3RA-dipl-perg 1577 20.12RA-dipl-papir 1582 24.2RA-dipl-papir 1586 25.2RA-dipl-papir 1589 3.5RA-dipl-papir 1589 16.8RA-dipl-papir 1591 21.2RA-dipl-papir 1591 6.4RA-dipl-papir 1591 24.4RA-dipl-papir 1591 22.8RA-dipl-papir 1592 14.5RA-dipl-papir 1593 7.6RA-dipl-papir 1593 10.11RA-dipl-papir 1593 21.12

Dessuten har det eksistert et brev av 17.10 1325 ividisse på pergament av 14.10 1622 (DN X nr. 16) somhar vært oppbevart på Gulsvik. Det er ukjent hvor breveter nå (kanskje på Gulsvik?). Arkivplasseringen er ogsåuviss for et brev 30.9 1483 i avskrift av 1711 fra Gulsvik(DN X nr. 259). Av andre brev om Gulsvik-ætten kanblant annet nevnes DN XXI nr. 735 (1522), 859 (1542);DN X nr. 763 og 765 (1563); XIII nr. 710 (1558).

1 Geirr Ivarsson Leistad (f. 1942), patentingeniør, tidli-gere medredaktør av NST, har bl.a. publisert: Ad HerlogHudfat: En kommentar, NST XXIX, s. 101-106 (trykt 1983);Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger inorsk middelaldergenealogi, NST XXX, s. 124-130 (trykt1985); Den norske adel i senmiddelalderen, Middelalder-forum - forum mediaevale 10 (Oslo, 1985), s. 34-41; samt enbokanmeldelse av Gunnar Børsum, Historiske fragmenter I(1991), i NST XXXIV (1994), s. 212-215.

2 Jens Petter Nielsen og Jan Fredrik Engedahl: Laurits«Jensen» Viken i Eiker, hans kone, og deres nærmeste slekt,NST XXXI (1987-88), s. 46-58; Jan Fredrik Lysaker Enge-dahl og Jens Petter Nielsen: Kopperud på Eiker 1606, NSTXXXI, s. 404-445. Jf. også deres to fellesartikler: Litt omslekten til prestekona Ollaug Herbrandsdtr. Haugan fra Sig-dal, Dølaminne. Årbok for Hallingdal (utgjevar HallingdalHistorielag, Gol) 1988, s. 47-61, og De eldste slektsleddenepå gården Oppheim i Ål, Dølaminne 1990, s. 76-83. JanFredrik L. Engedahl har alene publisert: Om Niels OudensenRognstad på Toten, Tidsskrift for Vestoppland Slektshisto-rielag 1987, s. 222-224; Eiker-slekter I. Grøsland, Gjallar-horn. Tidsskrift for Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud nr.9 (1992), s. 10-34 og nr. 10 (1993), s. 43; (utg), Akershus lenbygningsskatt jonsok 1593 [Bragernes fogderi], Gjallarhornnr. 11 (1993), s. 6-9; Kort om Sole-slekta i Eggedal, Gjal-larhorn nr. 11, s. 10-12.

3 Jens Petter Nielsen: Gulsvik-slektens opphav. En studiei stormannsgalskapens tegn, Gjallarhorn. Tidskrift for Slekts-historielaget Vestfold-Buskerud, nr. 12, Januar 1994, 7. År-gang, s. 32-35.


Har du sikretdine data?

Etter å ha brukt mange, lange kvelder på åtaste inn dine slektforskningsdata i etprogram, skjer det: Noe går galt. Og duhar mistet alle dine data! Hva da? Jo, da erdet bare å finne fram den siste sikkerhets-kopien du laget, starte programmet somtilbakefører disse dataene til maskinen din,og, vips, så har du det meste på plassigjen. Er det selve programmet ditt somhar brutt sammen, så er det bare å instal-lere det på nytt. Men dataene er det baredu som har. Derfor er det viktig at du lageren skikkelig sikkerhetskopi av disse medjevne mellomrom.

Arild Tangerås

Har du ikke sikkerhetskopi, sier du?

Mange medlemmer av DIS har drevet med slekts-granskning i mange år, men er ganske uerfarne medbruken av datamaskiner. Det er da viktig å ha lettforståelige rutiner for å ta sikkerhetskopi (backup) avdataene. Er du noe datakyndig, finnes det gode verktøyerfor å lage sikkerhetskopier. Med i DOS pakken dinfølger programmene Backup og Restore (eller MSRes-tor i DOS 6.2), eller du kan bruke shareware programmersom PKZip og PKUnzip. Dette går greit dersom du harorganisert dataene dine fornuftig i kataloger på diskendin, noe som også krever litt datakunnskap. I tillegg kandet kreve at du forstår engelsk dataspråk sånn noen-lunde. PKZip gir f.eks. sine meldinger og ordrer tilbrukeren på engelsk, noe som for enkelte gjør at brukenblir enda vanskeligere. En melding som “PKZIP: (E27)Warning! Non-removable or unsupported device” erikke like lett for alle å forstå, finne ut av grunnen til ogrette opp. Og en kommandolinje som“PKZIP -& -rP A:BKDATA C:\BK5\DATA\*.*” kanvirke kryptisk for mange.

Derfor er det viktig at programmer for slektsfors-kning inneholder gode rutiner for sikkerhetskopieringav dataene. I den pågående programundersøkelsen somDIS nå gjennomfører, vil en bl.a. prøve å finne ut omprogrammene har en slik rutine og hvor gode de er.

I Brother’s keeper (BK) som jeg selv bruker, finnes“Backup av datafiler” som et valg i hovedmenyen. Den

måten BK gjør denne jobben på er imidlertid ikke heltgod, selv om den lager en sikkerhetskopi som er uendeligmye bedre enn ingen ting, og som for mange nok tar varepå det meste. Det BK gjør er bare å lage en kopi på diskettav de viktigste datafilene. Dersom en av filene blir forstor til å få plass på en diskett, får du problemer. I tilleggkan du i BK knytte tekst- og billedfiler til personer, ogdisse filene blir det ikke tatt sikkerhetskopi av. Hellerikke finnes det en rutine for å hente tilbake data fra ensikkerhetskopi. Det er laget et lite program (BKBackup)som skal gjøre det lettere å lage en fullstendig sikkerhets-kopi av dataene i BK, og dersom uhellet skulle være ut,er det også enkelt å få dataene tilbake på plass igjen.Programmet benytter PKZip/PKUnzip programmenesom er tillatt brukt gratis til privat bruk. BKBackup gjørimidlertid at du slipper å tenke på kryptiske koder ellerhvor du har spredd dataene på disken din.

Gjør noe nå!

Dersom du ikke har en sikkerhetskopi av dataenedine, gjør noe aktivt for å få laget en raskest mulig!Finnes rutinen i programmet ditt, så bruk den med jevnemellomrom. Har programmet ikke en slik rutine, ellerden ikke gjør jobben fullt ut og du ikke vet hvordan duskal lage en sikkerhetskopi, så ta kontakt med noen somkan hjelpe deg. Sørg for å få lagt inn en rutine pådatamaskinen din som gjør at du selv med letthet kanlage ny sikkerhetskopi når du synes dataene dine fortje-ner det. Når du lager en ny sikkerhetskopi, kan detforresten være lurt å gjemme på den gamle, som du såkan skrive over neste gang du tar sikkerhetskopi. Der-med har du alltid den nest siste sikkerhetskopien å falletilbake på, dersom noe skulle gå galt med den siste. Ogda skulle du være (nesten) sikker!


Slektsforum BBSpå papirPå DIS-Norges BBS (elektroniske oppslagstavle) deltar enrekke DIS-medlemmer i mange spennende debatter om slekts-forskning og bruk av dataprogrammer. Selv om det er storaktivitet på BBS'en, så er det bare noen hundre DIS-medlem-mer som har anledning til å være med på disse debattene. Vivil derfor i Slekt & Data ta med en kort oversikt over noen av

temaene som diskuteres på Slektsforum BBS. Utdragene av debattene gir i de fleste tilfelleringen konklusjoner, men skal forsøke å avspeile problemene som diskuteres. Eventuellekonklusjoner står for undertegnedes regning.

Lars Harald Alstadsæter

Registrering av navn

Hvordan skal personnavn regis-treres? Mange dataprogrammer set-ter begrensninger for hvor mangeulike navn en person kan ha (i verstefall aksepterer registreringspro-grammet ditt bare en navneversjon).I virkeligheten er det ofte nødven-dig å registrere flere navn for sam-me person. Det kan gjelde kvinnersom har ett døpenavn, men sombytter navn ved gifte, eller det kanvære personer som tar nytt etter-navn (i tillegg til patronymikon) nårde flytter fra et sted til et annet.

I debatten om dette på Slektsfo-rum er det stor enighet om at hvisprogrammet ditt bare kan registrereet navn, så er det døpenavnet («pi-kenavnet») som skal registreres. Defleste er imidlertid enige om at detikke kan være dataprogrammet somsetter begrensninger for hvor man-ge navn du kan registrere. I virkelig-heten er det imidlertid fortsatt slik atmange slektsforskerprogrammersetter slike begrensninger, både nårdet gjelder registrering av navn, kil-der, datoer osv. Ønskene om merfleksible programmer - som blir styrtav brukeren, og ikke omvendt - erstore, og i tida framover skjer detsikkert mye på dette området.

Stedsnavn

En annen debatt som ofte duk-ker opp på Slektsforum BBS er hvor-dan stedsnavn skal registreres. Toproblemstillinger er de hyppigste:Skal dagens kommunenavn brukeseller skal kommunenavnet på tids-punktet for hendingen brukes? Eteksempel fra Vestfold kan illustrereproblemet. John Kristoffersen Nes(min tippoldefar) ble født i Kveldesogn i Hedrum kommune i 1830.Fra 1987 er Hedrum en del av Lar-vik kommune. Skal han da registre-res som født i Hedrum, eller somfødt i Larvik? For meg er svaretgreit, men debatten dukker til tideropp på Slektsforum.

Den andre problemstillingensom ofte blir diskutert er hvordanstedsnavn skal føres opp. La ossbruke eksemplet med John Kristof-fersen Nes. De fleste debattantenepå Slektsforum mener at hans føde-sted bør registreres som: Nes, Kvel-de, Hedrum, VF. Altså en registre-ring bygd opp slik: gård/sted, sogn,kommune, fylke. Jeg har her bruktfylkesforkortelsen VF for Vestfold.Også dette debatteres, kanskje sær-lig fordi Oslo får forkortelsen OS,som jo også er et kommunenavn.Mange mener derfor at fylkesnavnbør registreres fullt ut.

Hvor er vi født?

Er vi født der vi bor eller påsykehuset i nabokommunen? Noken gang gir dataprogrammene oss etproblem, fordi de gir oss få mulig-heter til selv å definere hva vi øn-sker å registrere. Et eksempel: Enkvinne i Hedrum, som nå er i Larvikkommune, må til Tønsberg (Vest-fold sentralsykehus) for å føde. Erhennes barn født i Hedrum (ellerLarvik), hvor familien bor, eller erbarnet født i Tønsberg? Eller endaverre, hva hvis barnet blir født iambulanse (eller en drosje) på vei tilsykehuset. Hva skal slektsforskerenregistrere som fødested i sitt data-program? Debatten har pågått enstund på Slektsforum BBS. Noenmener at det virkelige fødestedet(f.eks kommunen hvor sykehuset/fødestua er) skal brukes, mens an-dre mener at moras bosted er stedetsom bør registreres. På fødselsat-testen står sannsynligvis kommu-nenavnet der sykehuset er. Hva somstår i fødselsattesten hvis du er fødti en drosje på E18 mellom Larvik ogTønsberg vet ikke jeg.

Hvilket dataprogram erbest?

Dette er kanskje det hyppigststilte og hyppigst besvarte spørsmålpå Slektsforum BBS. Og hvis viskal tolke svarene, så er alle slekts-


programmene glimrende. Mangeprogram har sine gode forsvarere.Noen bruker saklige argumenter, somgir oss søkende konstruktive tanker,mens andre bare er strålende for-nøyd med sitt program fordi det erdet beste.

Hvis vi skal trekke noen konklu-sjoner ut av debattene om program-vare, så må det være at mange ønskermer fleksibilitet i programmene. Detmå være brukeren som legger pre-missene for hvordan informasjon skalskrives inn og hvilken informasjonsom kan skrives inn. Mange brukereønsker også gode og fleksible ut-skriftsmuligheter. Det holder ikke åbare få ut et par typer tavler og tabel-ler. Det kan også virke som om norskspråk i programmet og registrerings-muligheter tilpasset norske forholder viktig.

Slektsboken om Øyeslektenfra Lærdal.

Bakgrunnen for denne boken var det arbeid som Ragnar Øye (minmorfar) begynte med da han ble pensjonist på slutten av 60-tallet. Hanarbeidet intenst med å skaffe underlag og sjekke opplysninger. Han skrev etutall av brev til utland og innland, samtidig som han besøkte slektninger ogulike arkiver i Norge. Mesteparten av dette arbeid ble utført fra 1965 til1975.

Dag Jarnøy

Ragnar Øye ble dessverre svek-ket av alder og døde før han haddefått sluttført sitt arbeid. Jeg, hansbarnebarn, «arvet» en stor del papi-rer i en svær eske. Dette var dessver-re i en meget uoversiktlig form. Pa-pirer lå hulter i bulter og nummere-ringssystemet var gått helt i oppløs-ning. Jeg prøvet å finne frem, mendet var uråd. Det var et utall avkopier med forskjellige rettinger. Dethele ble satt på loftet hvor det sto i 15år. Det var PC som ble løsningen.Jeg begynte å skrive det hele inn påtekstbehandling. Mulighetene til åflytte tekst rundt, samt muligheten

I boken om Øyeslekten følger vialle etterkommere i rett nedadsti-gende linje fra Haakon Øye født iLærdal i 1620 til Thomas Andersen3. født 1813.

Vi følger herfra alle etterkom-mere etter Ragnhild AndersdatterRaa og Tomas Andersen 3. Øye,som hadde 14 barn. Vi har da 14grener som følges i mange tilfelle til1994 både i Norge og Amerika. Detblir da en slektshistorie hvor Øye-slekten er en ledetråd, men veldigmange andre slektsnavn kommer inn.

Jeg har valgt å tilføre litt merestoff om hver enkelt person for ågjøre boken litt mer leselig og ikkebare ha korte personlige data.

Boken er nå trykket i over 100eksemplarer og finansiert ved salgtil slektninger. Bakerst i boken er etalfabetisk navneregister sortert etteretternavn (gårdsnavn). Her er ca.2000 navn. Her har datamaskin værttil stor nytte.

Senere er mesteparten av slekts-data lagt in i Disgen dataprogram forslektsforskning og også sendt inn tilDIS-Treff database.

til søk på navn og årstall m.m. gjordedet hele lettere. Først etter å ha skre-vet alt stoffet begynte jeg å se kontu-rene av slektstreet.

Under gren 9 finner vi RagnarØye sin far, Thomas Thomassen Øye,han kom fra gården Øye i Lærdal.Han flyttet senere til Nesbyen i Hal-lingdal og drev der Øye Hotell, skyss-stasjon, poståpneri og gårdsbruk.Denne gården het opprinnelig De-vegge, men skiftet navn til Øye etterat Thomas Øye ble inngiftet meddatteren på gården i siste halvdel av1800-tallet. Slik kom Øyenavnet og-så til Hallingdal.

Tilbud på Slekt og DataMedlemsbladet til DIS-Norge er det eneste i sitt slag her ilandet. Vi har fortsatt komplette sett av årgangene fra 1993og 1994.

Til dere som er interessert i å ha disse bladene, kan vitilby dem til følgende priser:

Hele 1993-årgangen (4 utgaver) tilbys for kr. 120,-

1994-årgangen selges for vanlig utsalgspris (kr. 35,-pr. eks.)

Vi tar kun imot bestillinger med forskuddsbetaling. Tilgjengjeld blir bladene tilsendt portofritt.

Send bestilling til DIS-Norge, postboks 146 Manglerud,0612 OSLO.Postgiro 0824 0764750


Jeg spurte henne, og hun svarte.

Det var farens historier og fortellinger fra “dengang” , som inspirerte henne. Og fotografier som komfrem. Bilder av ukjente ansikter. Skikkelser som vitnetom livet i gamle dager. Om et annerledes samfunn. Omsamhold og gudsfrykt. Dette skapte interesse hos henneog etterhvert ble ønsket om å vite mer om disse mennes-ker, grunnen til at hun begynte med denne forskningen.Forfedrenes liv ble et budskap til henne. Til henne, somslektet på dem og som ble bevisst denne arv.

Katrine satte i gang og snakket videre med faren,med besteforeldre og med en grandonkel, som haddedrevet med lokalhistorie. Hun besøkte MormonernesSlektsforskningssenter i Oslo og fikk hjelp der; hun varpå Riksarkivet og skaffet seg dessuten samtlige bygde-bøker fra det aktuelle området som slekten kom fra.

Og hun brukte data! Det ble PAF og Word Per-fect.

På Mormonsenteret fikk hun faglig veiledning avNorunn Klettum. Men research, det måtte hun gjøre selv.Og hun hadde bare ett år på seg. Ett år ved siden av altannet skolearbeide på gymnasnivå.

Resultat

Det ble et praktverk! Mang en slektsforsker kan læreav henne. En praktbok, selvlaget og selvinnbundet. Egneillustrasjoner. Et gedigent omslag med preget slektsmo-tiv. Og en illustrativ og dekorativ tavle, som kan prydemangt et arbeidsværelse.

Ungdommeligleting etter

forfedreSamtale med en ung slektsforsker

Tekst og foto: Jan Keus

Det er vår i Bærum.Jeg har møtt Katrine Røsaker. Hun er enjente på 18 år, og sitter rett overfor meg påden andre siden av bordet i et klasserompå Steinerskolen i Bærum og vi prater omhennes årsoppgave som omhandlet slekts-forskning.

Det våres ute i skolegården. En periode er snartavsluttet i hennes liv. Hun har vært på Steinerskolensiden 6. klasse og føler seg meget vel i dette miljø. Omikke lenge skal hun forlate skolen.

Livet ligger åpent foran henne og hun skal velgehvilken vei hun vil gå videre.

Oppgaven og valget

I den eksamenfrie Steinerskolen er årsoppgaven enfordypning i et fritt valgt emne som skal tilsvare etlinjefag ved allmennfaglig studieretning i den offentligeskolen. Det er meget viktig å få gjennomført sin årsopp-gave. Den er like viktig som engelsk, eller matematikk.Det visste Katrine og hun valgte sin oppgave med omhu.

Valgte?

Ja, allerede i 11. klasse velger hver elev seg enoppgave som hun/han arbeider med på egen hånd et heltår og den presenteres på vårparten i 12. klasse. Oppgavenskal ha en skriftlig, teoretisk og praktisk eller kunstne-risk del.

Hvorfor akkurat slektsforskning?

Katrine valgte altså slektsforskning. Skolen aksep-terte valget og hun fikk en veileder. Og tanken gårdirekte hen til spørsmålet: “Hvorfor velger en ung jentei dagens pop- og motebetonte samfunn noe så ‘kjedelig’som å sitte på et arkiv og studere nesten uleseligetekster?” Sysle med avdøde mennesker, som ikke betyd-de noe mer i verdenshistorien enn at de brakte slektenvidere og gjorde sitt til at de selv og familien overleveti datidens hårde virkelighet. Hvordan kan dette fengsleen ung jente?

Katrine Røsaker har lagt ned et imponerende arbeid iframstillingen av sin slektsbok


Dette er et forbilde på hvordan man ved å utnyttedatabehandling kan presentere et “håndlaget” og nær-menneskelig resultat, som virkelig kan bli et familiedo-kument. Katrine har laget en separat anetavle med per-sonnummerering som kan brukes ved lesning av omta-lene av de enkelte gårder. Hver gård har fått sin beskri-velse og man kan følge de forskjellige slektsledd påtavlen ved siden av. Morsomme tegninger illustrereranekdoter fra tidligere tider og her har Katrine beholdtden lokale dialekten. Man kunne kanskje ønske segfigurene hadde et litt mer tidsriktig antrekk. De er litt formoderne kledd. Tross alt snakker vi her om vanlige folkfra 1700-tallet. Men dette er småplukk. Det som fengerer helheten og gjennomføringen av den.

Det som inspirerte meg til å oppsøke henne helt frabegynnelsen, var det at dette er laget av en ungdom. Medtilsvarende pågangsmot og uortodokse løsninger.

Fremtid

Katrine skal gå videre med sin forskning. I denneårsoppgaven har hun, med faren som proband utforsketsine aner, men har ennå mange linjer å følge. Og det sominspirerer henne mest, er de nedadgående linjer til nåle-vende slektninger, til dagens mennesker. Til de individsom har de samme røtter som hun har. På Røsaker bor detfortsatt slektninger.

Det er ellers interessant å notere seg at Katrine på siktønsker å utdanne seg til jordmor. Det er hun som skal taimot neste generasjon og sørge for at de kommer velfrem til livets begynnelse, samtidig med at hun ogsåsøker tilbake til alle de personligheter, hvis gener varmed på å forme akkurat henne.

Det er gledelig å erfare at slektsforskning har appelltil ungdom. Bruk av EDB bør ytterligere kunne forsterkedenne interesse. Her har vi i DIS-Norge en stor oppgave.Kanskje burde vi sette i gang en spesielt rettet markeds-føring?

Utstilling

På kommende Slektsforskerdager 1995 som holdespå Kringsjå Kurssenter i weekenden 30. september til 1.oktober, vil både plansjen og slektsboken være utstilt.

Bedømmelse

Jeg har ikke studert teksten i slektsboken eller vur-dert hennes forskning. Katrines årsoppgave er vurdert avlektor og arkivar Kari Bøe i Universitetsbiblioteket iOslo og denne vurderingen er med i Katrines vitnesbyrdfra Steinerskolen.

Resultatet er verdt å beskue.


Oppsett for 1streader mot

Slektsforum:

I 1st:

I åpningsbilde på 1st, velger du SETUP,velg såSWITCHES og sett valg i ADVANCED FEATURES tilON, avslutt og lagre.

Nå er du tilbake i åpningsbilde til 1st. Velg NEWBBS eller REVISE hvis du alt har lagt inn Slektsforum:Her skal det stå:

QWK ID:SLEKT

SYSTEM NAME:SLEKTSFORUM (eller hva du måtteønske).

Skriv inn ditt NAVN og PASSORD.

Skriv inn TLF nr og hastighet (prøv med 19200 først).

GRAPHICS:Y (Du kan sette N hvis du vil).

DOOR COMMAND:OPEN 1

LANGUAGE:0

SCRIPT NAME:CAMMAIL

CONFERANCE:0

Avslutt og lagre.

Nå er du tilbake i åpningsbilde til 1st.

Slektsforum oppsett:

Velg TERMINAL i 1st og tast inn TLF nr tilslektsforum,klikk OK og du ringer opp Slektsforummanuelt.

Velg ENGELSK som språk (Language) Skriv X forå sette EXPERT MODUS til ON i PCBOARD, (hjelpe-menyen forsvinner, men du behøver bare å skrive ? forå få den frem).

Skriv OPEN 1 for å gå inn i CamMail døra. ICamMail velger du S for SELECT OPTIONS MENY,her skal du velge en bokstav om gangen og skrive den,slik at det blir stående:A: PKZIPB: YESC: YESD: NOF: YESG: YESM: YESN: YESR: YESS: YESW: YES

Skriv tilslutt Q for å avslutte. Nå er du i åpningsbildetil CamMail døra igjen.

Så kan du skrive C for å gå inn på CONFERANCElista og ADDe de konferansene du vil og avslutt. Nå erdu tilbake i åpningsbilde til CamMail døra igjen. Nå mådu også skrive X for å sette XPERT MODUS til ON iCamMail døra, (som i PCBOARD behøver du også herbare å skrive ? for å få frem hjelpemenyen).

Skriv G for å koble deg av Slektsforum.

Nå er du tilbake i 1st

Trykk ALT+X for å komme tilbake til åpningsbildei 1st.

Uthev (marker) Slektsforum og velg GET MAIL.

Nå vil 1st ringe opp Slektsforum automatisk ogsende/hente meldinger for deg.

Nå når du har fått 1st reader til å fungere, er det påtide å registere den. “HUSK” at i demoversjonen av 1streader kan du bare lese 20 meldinger i hver konferanseog for å ikke gå glipp av noen må du i tilfelle sette oppCamMail døra på slektsforum til max 20 meldinger prkonferanse, som da vil forårsake at du kanskje må tamange pålogginger etter hverandre for å få med lest allenye meldinger. Derfor: REGISTRER din 1st reader; detkan du gjøre på Euronet BBS 52716021. Det finnes nåogså et rabatt-tilbud til medlemmer i DIS,slik at du kanfå kjøpt registert versjon av 1st reader via Slektsforum.For nærmere opplysninger om dette kan du se side 31,BBS-spalten.

Får du problemer med å få 1st reader til å fungere,sålønner det seg å lese godt i gjennom den gode «HJELP»funksjonen som er i 1st reader, nesten somme hvor dustår i 1st reader så kan du velge «HELP» knappe (funk-sjonen) og du får opp en god forklaring om de forskjel-lige ting. Det bør også taes som en selvfølge at du leserigjennom DOC filene, som følger med 1st reader. Får dulikevel problemer med å få 1st reader til å fungere motSlektsforum bbs, så kan du sende en melding på Slekts-forum om hva som ikke fungerer riktig, så vil det væregode muligheter for å få hjelp.

Konferansen 1streader-S

Er du medlem av en BBS som har Scannet, lønner detseg å lese konferansen 1streader-S. Her er det samlet engod del veldig erfarne brukere av 1st reader,hvor en fårhjelp for det meste, høre siste nytt, eller tips om tilleggs-funksjoner, osv om 1st reader.


Styremedlem, (ikke på valg):Bjørn Nilsen, 0663 OsloJan M. Keus, 1342 Jar

Kari Larsen, 1487 Tøyenhaugen

Varamedlem for 1 år:Jan Solberg, 1470 Lørenskog

Per Alveberg, 1346 Gjettum

Hilde Prydz, 0688 Oslo

Revisor for 1 år:

Thore Staff, 0393 Oslo

Valgkomité for 1 år:Gunnar Aabøe, 3766 Sannidal

Wilhelm Færden, 0870 Oslo

Torill Grønningsæter, 6050 Valderøy

6. Budsjett for 1995.

Sjur Madsen orienterte om styrets forslag til budsjettfor 1995. Det kom inn forslag om å lage 4 kolonneristedet for 3 som i dag, for å få med sammenlignbartbudsjett for det årsregnskap styret fremlegger. Styretvurderer dette. Budsjettet ble ellers vedtatt.

7. Kontingent for 1996 og refusjonssats for lokal-lag.

Kontingenten og refusjonssatsene for 1996 ble ved-tatt uforandret.

8. Øvrige poster.

Sjur Madsen orienterte om:

Teleslekt:

Folketellingen for 1900 er ferdig registrert, det erkun korrekturlesing som mangler. Det ble orientert omTeleverkets Nye Muligheter i denne forbindelse.

DIS-Treff:

Under halvparten av de som var til stede har benyttetDIS-Treff. Det henstilles til medlemmene om å sendeinn til DIS-Treff. Basen består idag av ca. 360.000 navn.

Nordisk samarbeide:

Alder på de nordiske lands foreninger er som følgen-de: DIS-Sverige 15 år, DIS-Danmark 10 år, DIS-Finland7 år og DIS-Norge 5 år.

9. Årsmøtet avsluttet.

Trondheim 25.03.1995

Sjur Madsen (møteleder)

Fritz Nordberg (referent)

Dato: 25.03.1995

Kl.: 11.00

Sted: Vitenskapsmuseet (Shum-huset) Trondheim.

1. Møtet åpnes, registrering av fullmakter.

Det 5. årsmøtet i DIS-Norge ble åpnet av formannenSjur Madsen som ønsket velkommen til 28 frammøttemedlemmer. (128 stemmer tilstede.)

2. Valg av møteleder og referent, som begge skalundertegne protokollen.

Sjur Madsen ble valgt som møteleder.

Fritz Nordberg ble valgt som referent.

3. Godkjennelse av innkalling og dagsorden.

Møteleder orienterte om utsendelse av innkallingen,og den ble enstemmig godkjent.

Dagsorden ble godkjent med en kommentar, somgikk på at pkt. 6 skal være 1995.

4. Styrets årsberetning og revidert regnskap.

Styrets beretning for perioden 06.02.1994 til16.02.1995 ble gjennomgått. Medlemstallet viser fort-satt en tilfredsstillende økning, og er nå over 1820 stk.Det har vært avholdt 3 stiftelsesmøter i mai 1994, for DISOslo/Akershus, DIS Sør-Trøndelag og DIS-Møre ogRomsdal. DIS-Norge har nå 6 lokallag. Det er i periodenavholt 6 styremøter. For øvrig vises til styrets beretningsom fulgte med innkallelsen. Beretningen ble enstem-mig godtatt.

Revisors beretning ble opplest.

Sjur Madsen leste opp regnskapet. Det reviderteregnskapet ble godkjent.

5. Valg.

Valget ble ledet av valgkomiteens formann Per Hen-rik Bache. Valgkomiteens forslag er referert i innkallin-gen.

Valgresultatet ble:

Formann for 1 år: Sjur Madsen, 1430 Ås

Styremedlem for 2 år:Rune Bratfoss, 1914 Ytre Enebakk

Lars Harald Alstadsæter, 3220 Sandefjord

Årsmøtet i DIS-Norge


Inntrykk fra årsmøteti DIS-Norge 1995.

Einar Runå

Som nyvalgt lokal-leder i klassen “grønnrekrutt” fra DIS-Vestfold ble jeg invitert tilårsmøtet i DIS-Norge i Trondheim 25mars d.å. Dette ble en stor og spennendebegivenhet for meg og jeg har lyst til ådele noen opplevelser med dere.

Vi skulle møtes på “Suhm-huset” kl. 1100, og det varikke lett å finne for en utenbygdsfra som ikke engangkunne språket noe særlig. Etter gjentatte besøk i diverseforretninger og bakgårder langs Erling Skakkes gate, oguten mulighet til å finne noe system i gatenummerneoppdaget jeg plutselig et kjent fjes jeg hadde sittet vedsiden av på flyet. Han var ute i samme ærend som meg- på jakt etter “Suhm-huset” - og hadde tydeligvis noebedre informasjon og stedsans enn meg. Jeg hengte megpå og ble loset frem til det etterspurte sted.

Her samlet det seg etter hvert en stor flokk, og en iflokken foreslo at vi skulle besøke museet for å hilse pånoen av våre forfedre... synes jeg han sa. Jeg fulgte etterflokken og fikk se mange interessante ting som de haddebrukt, både klær, spiseutstyr, pynteting, kniver og masseannet rart. Men jeg kjente ikke igjen noen fra minfamilie, men andre var kanskje mer heldige.... Foran iflokken gikk en mann og snakket hele tiden, men flokkenvar så stor at det var lite jeg hørte.... Men ihvertfall varturen meget interessant. Deretter returnerte vi til “Suhm-huset” som er svært gammelt og som de holdt på åmodernisere. Inne i den ene enden var det en stor båt somvar for stor til huset og som de derfor hadde delt i to ogbare tatt vare på den fremre halvdelen. I midten var detet langt rom med noen bord og stoler i, og i den andreenden var det et rom som de kalte auditorium eller noeslikt. Det var veldig bratt med mange sitteplasser og enscene foran.

Jeg trodde vi skulle se film eller noe slikt, men istedet ble det et interessant foredrag av en mann somhette Harald Nissen. Han var visstnok ikke i slekt medjulenissen, men du verden hvor mye han visste ommange ting og mange forfedre. Noen av navnebrødrenehans het visstnok Herald og de visste han mye om....

Etter at foredraget var ferdig gikk vi opp det bratterommet og inn i det lange rommet med bord og stoler. Nåskulle vi spise lunch og her ble servert (mot en litenerleggelse) både drikke og de deiligste hjemmebaktewienerbrød jeg har smakt. Jeg foreslår at neste årsmøteogså blir lagt til Trondheim.... Mitt spisebord stod forres-

ten ved siden av en utstillingsmonter hvor en kjempestorfugl hadde forvillet seg inn. Jeg tror det var en albatross,og den var i så fall langt hjemmefra.... Der var også enannen langhåret skapning som stod å holdt seg fast i enstolpe der inne, men jeg dro ikke kjensel på ham og trorbestemt at det ikke var en av mine forfedre.... for jeg ernesten barhodet.

Så kom det store øyeblikket. Vi ble påny invitert nedi det bratte rommet, for nå skulle årsmøtet begynne.Flokken fordelte seg utover i rommet, men ikke alle fikklov å sitte der de ønsket, men måtte gå og sette seg påførste benk.... Så ble det ønsket velkommen og - det vargutter og jenter som hadde forberedt seg godt. Det helevar nesten over før det hadde begynt. For meg med minvesle datakapasitet var det vanskelig å få med seg alt,men heldigvis fikk vi det meste skriftlig, både dagsor-den, styrets beretning, valg og regnskap, så nå får jeganledning til å sette meg nærmere inn i hva jeg har værtmed på....

Gratulerer med årsmøtet og takk for invitasjonen.

DIS-NorgePostboks 146Manglerud0612 OSLOTlf. 22 26 66 77

Lyst til åinformere om

foreningen vår?Vifpr en del henvendelser fra medlemmer

som gjerne vil gi litt informasjon om DIS-Norgetil venner og andre interesserte. Ønsker du å fåtilsendt noen eksemplarer av vår presentasjons-folder, er det bare å sende oss noen ord! Vi harogså to informasjonsark; ett om kjøp av PC og ettom valg av slektsprogram.

Kunne du tenke deg å holde en orientering omEDB i slektsforskning på vegne av DIS-Norge, ervi svært interessert i å høre fra deg. Vi får etterhvert en del henvendelser fra historielag etc. omslike orienteringer.


Slektsforskerdaghos mormonerne i

Bergen 29/4-95Da DIS-Norge ved DIS-Hordaland varinvitert til å presentere seg for slekts-forskningsinteresserte medlemmer hosmormonerne i Bergen (Jesu Kristi kirke avde siste Dagers Hellige) og jeg tilfeldigvisvar på besøk i Bergen, var det naturlig atSlekt og Data var tilstede for å fortellevåre lesere hvilke nyheter mormonernekan presentere.

Alf Christophersen

Møtet var planlagt i to bolker, i første bolk var detforedrag ved forskjellige inviterte ressurspersoner, ogetter en lunsj var det demonstrasjon av programmer ogbruk av mikrofiche.

Som første foredragsholder var Kari Brownlee fraDrammen. Hun orienterte om Slektshistoriesentere somvar tilgjengelig i Norge og hvilke kilder man der kunnefå låne, uansett om man var medlem eller ei i kirken.

Hun startet opp med å fortelle kort om historikkenfor disse, hvor man i 1894 startet i Utah med 20 bind omslekter, til idag hvor man har mer enn 258000 bind ogover 2 millioner ruller med mikrofilm. Til 1938 samletman bare slektshistoriske bøker, mens fra 1938 samletman også mikrofilmer av kilder etc.

Idag konsentreres arbeidet med mikrofilming omøstblokklandenes kilder da man ikke vet hvor lenge dissevil være tilgjengelig for filming. Arbeidet i vestlige lander i denne tiden nedtrappet (midlertidig).

Sentrene i Oslo, Drammen og Moss er pr idag fulltutbygd, mens andre står for tur, bl.a. Bergen. For norskefilmer er det ubegrenset innlånstid, mens for utenlandskekilder er det maks. 6 mnd. Filmene kan kun brukes vedsenteret.

Det såkalte uttrekningsprogram pågår fortsatt forfullt. I dette prosjektet skrives av dåp og vielse og leggesinn i IGI-filene som nå er tilgjengelig på CD og i nærfremtid også vil være til salgs til medlemmer.

Et nytt prosjekt er under oppbygging for å skrive avalle folketellinger, unntatt 1891 som ikke er mikrofil-met.

Via Slektshistoriesentrene kan man bestille inn allemikrofilmer som finnes i Salt Lake. Det tar en viss tid åfå filmene, alt avhengig av hvor nærmeste kopi befinnerseg. På CD kan man finne opplysninger i IGI, SocialSecurity Index, døde i Korea- og Vietnam-krigen og iAncestral File.

Av materiale som finnes i biblioteket i Salt Lake Cityer nå ca. 80% av dette tilgjengelig på mikrofilm.

Neste mann ut var Egil Nysæther fra Fylkesarkiveti Hordaland.

Han ga en kort orientering om arkivene som finnesi Hordaland. Eldst er Statsarkivet i Hordaland. Fra ca.1970 er det også et eget fylkesarkiv. De har en godoversikt over litteratur i Bergen og Fana til 1973 og bl.a.en lokalhistorisk samling, men ikke slektsbøker. Myemateriale for gårdsgistorie, skifteprotokoller etc. Videreorienterte han kort om Landslaget for lokalhistorie.

Yngve Nedrebø ga deretter en orientering om Stats-arkivet i Bergen. Før 2. verdenskrig var det omtrent bare“finere” anetavler som ble laget. Etter 1990 har det værten stor pågang til kildene. I den senere tid også myeetterspørsel etter “vanskelige” kilder som omstreifere,barn utenfor ekteskap mv.

Ny trend med kritisk kildeforståelse. Dataassistertundersøkelse har vist at 45% av oppgitte fedre til uektebarn er forfalsket.

I samarbeid med Historisk institutt har man regis-trert 1801-folketellingen, emigrantprotokollene for Ber-gen (dekker 85% av de som virkelig reiste, mange avmannskapene ved seilskutene stakk også av og emigrer-te).

Ang. registrering av kilder på data har man konsen-trert seg om kilder med høy bruksfrekvens og høyslitasje.

Som siste foredragsholderfør lunsj orienterte ArneSolli om DIS-Norge og deretter om DIS-Hordaland.

Ellen Andersen ga en orientering om bruk av kilderpå mikrofilm og fiche og viste forsamlingen hvordanbruke en mikrofilmleser. Som eksempler hadde manhengt opp lyskopier på veggen fra en del aktuelle kilder.Dette kunne være bygdebøker, manntall og folketellin-ger, kirkebøker, matrikler, kirkegårdsprotokoller, emi-grasjons- og immigrasjonsprotokoller. Hun kom ogsåinn på andre viktige kilder, derav den viktigste av alle, demuntlige kilder i nærmiljøet.

I et annet rom ga Kari Brownlee en smakebit avhvordan bruke PAF som registreringsprogram. Videreviste hun kort om hvorledes man kan bruke IGI på CD-ROM samt Social Security Index, døde i Vietnam-krigen samt Ancestral File.

I et tredje rom viste Arild Tangerås fra DIS-Horda-land om hvorledes man bruker Brothers Keeper for åregistrere sine data etter å ha gitt en kort, men meget godoversikt over hvorfor bruke EDB i slektsgranskingen oghva som finnes av tilgjengelig programvare.

Som avslutning ble alle igjen samlet i plenumsalenhvor man fikk anledning til å stille spørsmål. Bl.a. fikkvi her vite at Ancestral File kun kontrolleres av innsen-der, men likevel kan Ancestral File være en god peke-pinn om hvor man bør lete hvis man står fast, på lik måtemed IGI.


Nordisk møte i Association for History andComputing 18. Mai - 20. Mai 1995.

sjonsprosjektet, Universitetet i Osloovertok deretter ordet med foredra-get “En integrert database for dehumanistiske fag”. I dokumenta-sjonsprosjektet ønsker man å lage ensentral database som inneholderoversikt over en rekke samlinger veduniversiteter og andre steder.

Utflukt

Fredag kveld ble avsluttet meden biltur ut til Sommarøy og båttur uttil Tussøy hvor vi fikk en orienteringom plasser som hadde vært der igammel tid.

Grafiske anvendelser ogFormidling til skoleverket

Som førstemann neste dag for-talte Stefan Fogelvik, Stockholms his-toriska databas om “Ritning av kar-tor och annan grafikk med interakti-va moduler i SAS”. Deretter ga Gun-nar Thorvaldsen, RHD en oriente-ring om “Optisk lesing av historisketrykksaker: Hva er mulig i dag?” ogviste blant annet et russisk programfor optisk lesning hvor man har fåttlaget en spesialversjon som klarer ålese matrikkel av 1886. Som avslut-ning på seminaret fikk vi to foredragrundt temaet “Formidling til Skole-verket”. Terje Marøy, Norsk sam-funnsvitenskapelig datatjeneste, Ber-gen var først i ilden og orienterte om“Hvordan legge historiske data tilrette som lærepakker vha. NSDstat”og ga i denne sammenheng oversiktover en del data som hadde blittsamlet av skoler, systematisert avNSD og senere brukt videre i under-visningen av den enkelte skole. Somsiste mann var Kåre Andersen, Uni-versitetet i Oslo i ilden med “Inte-grasjon av edb i lokalhistorisk un-dervisning”. Hans oppsummering avdagens situasjon var at det er mangeentusiastiske skoler med hensyn til åregistrere historiske data, men at fåtil nå hadde lyktes med hell, selv omnoen skoler hadde gode ressurser åvise til.

Alf Christophersen

29 medlemmer av AHC fra Norge, Sverige, Danmark, USA og Canadavar samlet til den 5. Nordiske AHC-konferanse med tema "Mer brukervenn-lig utnyttelse av historiske persondata" 18. -20. Mai i Tromsø med RHD somverter. Undertegnede var til stede som representant for DIS-Norge.

Nettverk og forskning

Etter en velkomst ved Gunnar Thorvaldsen overtok Terje Holtet, RHD,ordet. Hans bidrag var ”World Wide Web som informasjonssenter forhistoriske data”. Han ga en kort innføring i hva WWW er og viste eksemplerpå bruk og ga en orientering om hva man kunne tenke seg å bruke det til. LarsNygaard, Teleslekt, Oslo overtok deretter ordet. Hans foredrag var “Søkingi genealogiske data via telenettet”. Han ga først en orientering om Teleslektog dets muligheter som en organisasjon for å registrere kilder. Blant annetkom han inn på hvordan man tenker seg søkemuligheter gjennomført. Denviktigste måten er planlagt å være via WWW, men definitivt er det ikkeavgjort, noe som kom frem i media omtrent samtidig.

Etter kaffen overtok så Gulbrand Alhaug, Institutt for språk og littera-tur, UiTø ordet og ga en morsom beskrivelse om “Namn som statussymbol.Om bruken av forbokstav i staden for heile fornamnet i 1865-folketeljinga”.Det viser seg at en hel rekke mennesker bruker kun forbokstav som fornavn.‘Hvorfor’ var spørsmålet som han forsøkte å svare. Deretter ga GunnarThorvaldsen, RHD en orientering om “Hva kan folketellingsmaterialet si omgeografisk mobilitet på 1800-tallet?” Som siste mann på torsdag fortalteWilliam Hubbard, Historisk Institutt, Universitetet i Bergen om “Vekst ogendring i et vestlandsk bysamfunn: Haugesund 1855-1920”.

Registreringsmetodikk og databaser

Neste dag åpnet Mads Berggren og Leif Sundin, Riksarkivet, Stockholmmed en orientering om “Project folkräkning 1860-1890”. Deretter overtokHans Jørgen Marker, Dansk Data Arkiv, Odense og Samarbejdskomiteenfor Kildeindtastninger (SAKI) ordet og ga en meget interessant orienteringom “Kildeindtastningsprosjektet” hvor blant annet DIS-Danmark er invol-vert. (For øvrig en interessant, alternativ modell for hvordan registreringsarbeidskal arrangeres i fremtiden hvis andre pågående prosjekter skulle mislykkes.) Etterkaffepause overtok Ola Tovmo, Dovre dataarkiv ordet og ga en grundigorientering om “Standard for registrering av nominative data”. Denne vil inærmeste tid bli tilgjengelig via WWW på deres server. Marianne Erikstad,RHD fortalte så om en del synspunkter på “Utvalg av data og valg avteknikker ved registrering av skiftemateriale”.

Etter lunsj fortsatte Bjørg Pettersen, RHD med å fortelle om “Modelle-ring av folketellingsdata i tabellform: Et eksperiment med sluttbrukerpro-grammet Access”. Deretter overtok Erik Opsahl, Historieseksjonen, UiTøog ga en orientering om “Prosopografi og relasjonsdatabaser”. For de somlurer på hva prosopografi betyr, så er ordet avledet av ‘prosopon’ ansikt/åsynog ‘grafi’ å beskrive. Forskjellen fra en biografi består i at prosopografibestår i en kollektiv beskrivelse av en yrkes gruppe, mens en biografi er enindividuell beskrivelse. Pär Vikström, Demografiska databasen, UmeåUniversitet fortalte etter en kaffepause om “POPUM - ett relationellt sätt attåterskapa historien”. Blant annet kom han inn på hvorledes manglendeeksakte datoer kan gi problemer med å beskrive flyttinger i et område ogbeskrev et forslag til hvordan man med datointervaller likevel kunne kommenærmere en løsning på problemet. Christian-Emil Smith Ore, Dokumenta-


Hvordan lage DIS-Treff fil fraBrother's Keeper

Otto Jørgensen

0. Sikkerhetskopiering!

Ta først sikkerhetskopi av dine datafiler (filer somender på *.bk5). Dette er alltid fornuftig.

Standard datoformatet for GEDCOM er DD MMMYYYY, det vil si oppsett 8 i oppsettbilde 1. For å lagestandard GEDCOM-file som enkelt kan utveksles medandre brukere, må dette format 7 eller 8 brukes.

Dersom du velger et annet oppsett for dato, kan duallikevel utveksle filer med andre, men da må dette væreavtalt med mottaker av GEDCOM-filen. Best og enklester å benytte standard GEDCOM-grensesnitt.

For å lage GEDCOM-file til DISTREFF, trenger dukun ha med årstallet.

Etterfølgende forutsetter datoformat 8 og atBKGED5.EXE er av 18.2.1995 (81212) eller nyere og atselve slektsprogrammet er plassert i katalogen C:\BK5,datafilene i C:\BK5\DATA, tekstfilene i C:\BK5\TXTog filene GEDKUNAR.EXE og DBGED.EXE iC:\BK5\GEDCOM

Har du plassert filene annerledes, må du ta hensyn tildette i dine etterfølgende svar.

1. GEDCOM Import/eksport

1.1 Velg V - GEDCOM Import/eksport

1.2 Velg C for å skape en GEDCOM-fil

1.3 Du får spørsmål om hvilke parameter som skal medi filen. Det som er minimum i en GEDCOM-file, kandu ikke velge bort, men ellers har du mange mulig-heter.

Når du har gjort endringene, svar J til å lage en GED-COM-fil og trykk <ENTER>.

1.4 Programmet spør hvor BK-datafilene ligger. Vi for-utsetter du har dataene som beskrevet ovenfor; skrivC:\BK5\DATA og trykk <ENTER>.

1.5 På spørsmål om navn på den nye GEDCOM-filen,svar C:\BK5\GEDCOM\abcd.ged (abcd.ged er nav-net på den nye filen) og trykk <ENTER>.

1.6 Programmet åpner så filene og forteller hvor mangenavn som er i datafilene. Du får videre spørsmål omdu vil endre månedsnavn i GEDCOM-filen til en-gelsk. Svar J og trykk <ENTER>. Programmet vil nåendre alle månedsnavn til store bokstaver samtidigsom månedsnavnene oversettes til engelsk; f.eks.mai til MAY, okt til OCT og des til DEC.

1.7 På spørsmål om du er klar til å lage GEDCOM-filen,svar J og trykk <ENTER>.

1.8 Neste spørsmål er opplysninger om deg selv; navnog adresse på deg selv. Dette er opplysninger somskal med i filen. Straks du har svart på spørsmålene,starter programmet og etter kort tid er filen ferdig.Filen er nå klar til å lage DIS-fil.

Du har nå en generell fil som du kan sende til andrebrukere med program som kan motta GEDCOM-format.

2. FILTRERE DATA (fjerne dag ogmåned) FOR DIS-FORMÅL.

Det kan være at du ikke har et rent datoFORMAT.Dette kan skyldes at du har skrevet annet enn dato idatofeltet. Da DIS-TREFF kun trenger årstall, kan deøvrige elementer i datofeltet fjernes med programmet,GEDKUNAR.EXE, som er laget for dette formålet.GEDKUNAR.EXE skal være plassert iC:\BK5\GEDCOM.

For å få til en slik filtrering må du først gå til DOS.

2.1 Stå i C:\BK5\GEDCOM, skriv GEDKUNAR ogtrykk <ENTER>.

Programmet vil starte og du vil få et meny-bilde,hvor det skal være en fil med navnet abcd.ged (dendu laget under pkt 1.4). Hvis du ikke finner filen der,har du muligens skrevet noe feil ovenfor (det ermeget sannsynlig at du finner filen blant datafiler).

2.2 Velg filen du vil behandle og trykk <ENTER>.

Programmet bearbeider abcd.ged; fjerner dag ogmåned fra datofeltet, slik at den nye filen kun inneholderårstall. Filen får automatisk navnetC:\BK5\GEDCOM\KUNAR.GED. (Hjelpefilen,GEDKUNAR.LOG inneholder alle registrerte feil un-der dette arbeidet.)

3. LAGE FIL FOR DISTREFF

Før filen sendes til DISTREFF, må filen forberedesytterligere.

Dette siste trinnet gjøres med programmetDBGED.EXE, plassert i C:\BK5\GEDCOM\.

3.1 Stå i C:\BK5\GEDCOM, skriv DBGED kunar.geddis1234.ged 1234 og trykk <ENTER>.

(KUNAR.ged er filen du laget i pkt 2.2, dis1234.geder navnet på den nye filen og 1234 er ditt medlemsnum-meret i DIS.)


Arbeidet går fort og filen er klar til å sendes inn.

4. INNSENDING AV FIL TIL DISTREFF.

Ta en tom og formatert diskett og sett inn i A: luken.

Stå i C:\BK5\GEDCOM, skriv COPY DIS1234.GEDA: og trykk <ENTER>.

Filen vil nå bli kopiert over på disketten som du kansende til DISTREFF:

Torild Lohne

DIS TREFF

3750 Drangedal

Husk å legge med en ferdigadressert og frankertreturkonvolutt. Det kan ta 1-2 uker før disketten kommertilbake med resultatet.

Hvordan du skal tolke resultatet fremgår av skrivetsom følger disketten, eller se nr 3/94 av Slekt og Data.

5. FORETA UTVALG AV DATA FORVIDERE BEHANDLING

Det kan være at du kun ønsker å overføre noen avdine data (foreta et uttrekk av data) til GEDCOM-format. Da vil du ha behov for å dele databasen din.

5.1 Gå til C:\BK5 og lag underkatalogen C:\BK5\BKDIV

5.2 Gå til Menyvalg “U - Del 1 datasett i to”

5.3 Ved spørsmål om du vil fortsette svarer du J.

5.4 Du blir spurt hvor datafilene ligger, f.eks.C:\BK5\DATA

5.5 Du blir spurt hvor de nye filene skal legges, f.eks.C:\BK5\BKDIV

5.6 Dersom det ikke er datafiler i katalogen, blir du spurtom du vil lage nye; noe du svarer J til. Trykk<ENTER> og 5 tomme .dt5 filer dannes.

5.7 Du får nå en rekke alternativer til å velge uttrekk fra.Forklaringen på skjermen skulle forklare det meste.Velg det alternativ som passer ditt behov. Program-met starter straks å generere programfiler ut fra devalg du har gjort.

5.8 Når du er ferdig med valgene, velg C og trykk<ENTER>. Programmet starter straks og lager etnytt sett datafiler med personene ut fra dine valg.

5.9 De nye filene ligger nå i C:\BK5\BKDIV og du kannå fortsette fra pkt 1.

6. ENDRE DATO I BROTHER’S KEEPER

Brother’s Keeper versjon 5.2 har i alt 11 alternativedatoformat. Alle formatene er ikke like gode å generereGEDCOM-filer fra. Det kan være forskjellige årsaker tilat du ønsker å bruke et spesielt datoformat. Vi anbefalerimidlertid å bruke datoformat 7 eller 8.

6.1 Velg W for hjelpeprogram

6.2 Velg “E - Konvertere dato-format” for å forandredatoformat.

6.3 Svar J på spørsmål om du vil konverter og trykk<ENTER>.

6.4 Skriv inn kode for nåværende datoformat (se “E-Oppsett”, linje 4 i oppsettskjema 1). Velg 8 som nyttdatoformat. Programmet starter straks konvertering.

7. ENDRE BOKSTAV FOR KJØNN IBROTHER’S KEEPER.

I Brother’s Keeper kan du alternativt bruke F=Femaleeller K=Kvinne for å registrere kvinner. Grunnen kanføres tilbake til de første utgavene av programmet. Vianbefaler imidlertid at det brukes K=kvinne i program-met. Det kan imidlertid være ønskelig å kunne skifte fraK til F og motsatt.

For å kunne skifte mellom K og F, må en ha program-met bkchange.exe (tilgjengelig på BBS SLEKT) samttilhørende språkfiler for aktuell bokstav en skal skifte til.


192 nye medlemmer siden sist!På de neste tre sidene

finner du en oversikt over de somhar blitt medlemmer av DIS-Norge

siden matrikkelen kom ut.Vi ønsker alle hjertelig velkommen!

(Bokstavene bak telefonnummeret har samme betydning som i matrikkelen)4959 100 Vigesdal, Trond Underhaugsveien 130354 OSLO 22 46 06 254960 100 Vassli, Magnhild Gravdal Geilhaugen 247203 VINJEØRA 72 45 45 83 M4961 100 Glad, Alf B. Anton Schjøths gate 150454 OSLO 22 60 45 864962 100 Ulsaker, Halgrim3550 GOL 32 07 75 464963 114 Theodorsen, Kjell Helge Fredrikke Qvams gate 150172 OSLO 22 20 08 37 C4964 100 Blichfeldt, Erik Sogn studentby 31410858 OSLO 22 18 84 934965 100 Sibbern, Stein E. Cathinka Guldbergs vei 122034 HOLTER 63 99 56 314966 115 Berg, Hans Arne Røsslyngveien 16011 ÅLESUND 70 14 38 904967 100 Thommesen, Gøsta Kirkeveien 400368 OSLO 22 69 02 264968 100 Aandalen, Svein Tårnvegen 52800 GJØVIK 61 17 90 67 C4969 100 Harbo, Bjørn Trosterudveien 53 B0386 OSLO 22 14 75 06 Q4970 100 Nilsson, Ulf Morgan Stenklevvei 184800 ARENDAL 37 02 21 31 C4972 100 Gundersen, Svein Sleipners vei 103155 ÅSGÅRDSTRAND 33 08 27 04 C4973 100 Moe, Bjørn Lilleåsen 91362 BILLINGSTAD 66 84 78 75 C4974 100 Liahagen, Wigger Movegen3550 GOL 32 07 50 924976 100 Norbakk, Hans Arne Tistelveien 38450 STOKMARKNES 76 15 11 204977 115 Seth, Ingmar Postboks 656280 SØVIK 70 21 24 26 C4978 100 Eikemo, Kjell Hellestrand6982 HOLMEDAL 57 73 43 35 C4979 100 Alvestad, Trygve6240 SJØHOLT 70 27 01 14 C4980 116 Bugge, Odd Kjellengveien 53125 TØNSBERG 33 36 94 034981 116 Rom, Grethe Romsvegen 26, Oseberg3114 TØNSBERG 33 32 65 52 C4982 116 Salvesen, Gerd Stenmalveien 16 A3111 TØNSBERG 33 31 43 814983 116 Iversen, Arthur Fossnes3240 ANDEBU 33 33 93 694984 916 Bexrud, Sverre Trymsvei 13115 TØNSBERG 33 39 97 66 B4985 116 Agelin, Else Sofie Sanne3140 BORGHEIM 33 38 49 18

4930 114 Johannessen, Johnny Maridalsveien 2500467 OSLO 22 18 33 874931 100 Knudsen, Tom Erik Bjerkelundsveien 86 C1340 BEKKESTUA 67 12 16 88 Q4932 110 Skålnes, Knut Hagevegen 985233 HAUKELAND 55 24 16 77 C4933 100 Thøring, Mikal M. Lesjaverk Gård2667 LESJAVERK 61 24 40 48 C4934 111 Nordaas, Aud Heiryggen 288614 YTTEREN 75 16 81 254935 100 Simonsen, Jesper Werdelin 4. Tverrvei 10 A0486 OSLO 22 22 89 754936 100 Iversen, Jan Valveien 238900 BRØNNØYSUND 75 02 31 07 Q4938 114 Sletner, Torhild Wang Bilidt1816 SKIPTVET 69 80 97 56 B4939 514 Silli, Leif H. Postboks 93 Kaldbakken0902 OSLO 22 16 02 194940 114 Blakstad, Alfred Steinspranget 131156 OSLO 22 74 17 604941 100 Nodeland, Thorleif Hamangskogen 271300 SANDVIKA 67 56 40 44 C4942 100 Johnsen, Torill Brekkelia 2 E0882 OSLO 22 18 46 43 Q4943 115 Fredheim, Kåre Borgundfjordvegen 1036017 ÅLESUND 70 14 64 834944 100 Utstrand, Stig Hegdehaugsveien 170352 OSLO 22 46 90 54 C4945 100 Eliassen, Ronny Osnesveien 39400 HARSTAD 77 07 02 56 C4947 100 Aanesen, Finn Sondreveien 3 C0378 OSLO 22 14 23 77 J4948 100 Rimehaug, Erik Håkon Tveters vei 130682 OSLO 22 27 86 194950 100 Skjellevik, Olav Krystallveien 394300 SANDNES 51 67 38 694951 100 Vik, Reidar Bergliots vei 434320 HOMMERSÅK 51 68 94 484952 100 Kjøland, Dagfinn Bjerkåsveien 161390 VOLLEN 66 79 63 17 M4953 100 Danielsen, Hans-Chr. Marsfeltet 53055 KROKSTADELVA 32 87 88 33 M4954 900 Danielsen, Bente Marsfeltet 53055 KROKSTADELVA 32 87 88 334956 114 Lid, Fredrik Hanevoldveien 181370 ASKER4957 100 Hauge, Dag H. Varden9018 TROMSØ 77 67 43 644958 100 Hegstad, Gisle Meiseveien 53482 TOFTE 32 79 52 50 C


4986 116 Gaasholt, Reidar3243 KODAL 33 11 08 28 C4987 116 Nilsen, Svein Erik Vestre vei 93150 TOLVSRØD 33 32 54 83 F4988 116 Grøtting, Jorunn Runes vei 73150 TOLVSRØD 33 32 63 104989 116 Gilje, Knut Nedre Fjærholmvei 433132 HUSØYSUND 33 38 42 73 G4990 116 Jensen, Ernst Ulvåsveien 123135 TORØD 33 38 55 164991 116 Nordberg, Frank Hjorteveien 63160 STOKKE 33 33 71 89 C4992 116 Eger, Christl Nagel Sundveien 33115 TØNSBERG 33 31 71 45 CG4993 116 Langeland, Olav Trostestien 23189 HORTEN 33 04 35 14 C4994 116 Vold, Bjørn Thv. Bugges gate 183188 HORTEN 33 04 49 884995 116 Steen-Karlsen, Torbjørn Leirfjellveien 2, Buer3135 TORØD 33 38 46 504996 116 Berglund, Thor Skogergata 173112 TØNSBERG 33 31 73 664997 116 Stiansen, Stian Maratonveien 13224 SANDEFJORD 33 47 70 984998 116 Borud, Arnulv Tors vei 113155 ÅSGÅRDSTRAND 33 08 23 53 C4999 116 Hansen, Aslaug Ø. Fritzøe gate 33264 LARVIK 33 18 66 34 A5000 116 Hansen, Svein R. Vestre gate 103264 LARVIK 92 23 44 605001 100 Muggerud, Øistein Vinterbroveien 213500 HØNEFOSS 32 12 27 055002 110 Augestad, Stein Odins vei 20 C3041 DRAMMEN 32 81 33 08 C5003 100 Tolnæs, Stein Østre vei 20678 OSLO 22 27 83 04 B5004 100 Nordsven, Ole Vei 21021 Nr. 170980 OSLO 22 21 02 385005 113 Kirkemo, Knut Bømloveien 54029 STAVANGER 51 54 17 58 C5006 110 Gandrud, Eli Hunstadsvingen 25037 SOLHEIMSVIKEN5007 110 Leknes, Margrith M. Reksten Søndre Skogvei 305037 SOLHEIMSVIKEN 55 22 11 625008 110 Kvamme, Johan Ludvig Steinestøveien 4765092 HYLKJE5009 110 Eknes, Anne-Sofie Hoff Steinsvikveien 2045060 SØREIDGREND 55 13 13 26 C5010 110 Staaløy, Gunn Nesveien 95084 TERTNES5011 114 Ellevseth, Stein Erik Hamborgveien 150860 OSLO 22 95 02 915012 110 Nygaard, Lilly Harriet Horsøyveien5300 KLEPPESTØ 56 14 03 22 C5014 100 Knoph, Gunnar Flatevad 185095 ULSET5015 115 Hoff, Oddvin6057 ELLINGSØY 70 15 63 94 A5016 100 Thordarson, Thordur Anna Rogstads vei 180592 OSLO 22 65 93 665017 114 Herstad, Jarle Erland Rustadsaga 10693 OSLO 22 74 46 33 Q5018 100 Storø, Bjørn Bertheus Normanns vei 38530 BJERKVIK 76 95 26 555019 100 Spica, Konrad A. Vibeveien 31555 SON 64 95 91 90 C5020 110 Hjeltnes, Leif Sivleveien 70

5700 VOSS 56 51 26 54 Q5021 100 Pedersen, Bjørn F. Skullerudstubben 481188 OSLO 22 29 09 91 C5022 100 Anmarkrud, Dag Fjellveien2044 FROGNER 63 82 07 44 C5023 100 Jancey, Morten Åbyfaret 551392 VETTRE 66 79 44 475024 100 Kvikne, Marta Postboks 325850 BALESTRAND 57 69 16 09 Q5025 100 Nicolaisen, Per Ivar Ogndalsveien 1727700 STEINKJER 74 16 66 09 C5026 100 Køhl, Arild Vibe7700 STEINKJER 74 16 63 85 C5027 100 Vågen, Steinar Postboks 25058061 LØPSMARKA 75 51 03 485028 111 Naustvik, Konrad Malmveien 1628500 NARVIK 76 94 63 16 M5029 111 Dahl, Heidi Breivika9426 BJARKØY5030 100 Bru, Maryann Maggevarden 115363 ÅGOTNES 56 32 24 445031 100 Karlsen, Karl Robert Postboks 78220 RØSVIK 75 69 62 54 C5032 100 Bottolfsen, Nina Johanne Tiurveien 231930 AURSKOG 63 86 39 39 F5033 112 Sandaker, John-Erik7391 BERKÅK 72 42 77 59 F5034 116 Runå, Einar Moloveien 103150 TOLVSRØD 33 32 87 01 E5035 100 Jensen, Jan M. Sandhåland4272 SANDVE 52 82 05 345036 100 Farstad, Hjalmar Lienfossvegen 223670 NOTODDEN 35 01 30 93 C5037 113 Stenhård, Johnny Gauselgeilen 10 B4032 GAUSEL 51 57 51 35 C5038 113 Horpestad, Thor Jan Postboks 1194750 KJEVIK 38 06 37 50 C5039 110 Johannesen, Willy Einar Naustvegen 325088 MJØLKERÅEN 55 18 07 09 M5040 100 Tallerås, Atle Andgård2662 DOVRE 61 24 04 44 R5041 100 Fossum, Lars Krokenveien 72006 LØVENSTAD 63 83 92 605042 100 Silset, Kåre Postboks 28 Sentrum6001 ÅLESUND 70 12 22 27 A5043 100 Pedersen, Terje Postboks 275192 HOSTELAND 56 36 71 305044 100 Skimmeland, Turid Sørhaugleite 115500 HAUGESUND 52 72 97 245045 100 Johnny, Simensen Måstadveien 19 A1793 TISTEDAL 69 19 26 625046 112 Hammervik, Rolf7263 HAMARVIK 72 44 63 365047 115 Vasskog, Bjørg Gangstuveien 2 A0952 OSLO 22 25 82 48 C5048 110 Johannessen, Andreas H. Harald Skjolas vei 14 A5045 SKJOLDTUN 55 13 71 215049 100 Fisknæs, Hans-Martin Enerhauggaten 30651 OSLO 22 57 18 55 C5050 100 Stiansen, Jan Arild Odden, Laget4950 RISØR 37 16 44 58 C5051 100 Ertesvåg, Ivar Blåklokkeveien 29 D7035 TRONDHEIM 73 93 20 945052 100 Nessemo, Joar Olav Volden7660 VUKU 74 07 04 92 Q5053 100 Høgstmyr, Bjørn Glaserveien 1153727 SKIEN 35 53 87 34 C


5054 100 Christensen, Bjørn8140 INNDYR 75 75 76 54 D5055 100 Skille, Dagfinn7623 RONGLAN 74 09 97 43 C5056 100 Brøto, Torstein Herad3550 GOL 32 07 49 58 R5057 100 Høksås, Vidar Toftenes4500 MANDAL 38 26 29 71 M5058 100 Randby, Roald Henrik Nedre Porsvei 84056 TANANGER 51 69 65 945059 100 Tøtlandsmo, Ole-Steinar Mannesveien4275 S’VELANDSVIK 52 81 52 325060 100 Nilsen, Ragnvald Framveien 25500 HAUGESUND 52 71 48 645061 114 Linnerud, Karin Asperudveien 991436 SKOTBU 64 86 32 145062 100 Bull-Njaa, Geir Osebergstien 204028 STAVANGER 51 54 30 955063 100 Storrønningen, Trygve Amtmannsveien 79500 ALTA 78 44 03 22 C5064 100 Føreland, Olav Eppeland Rostveit4837 DØLEMO 37 08 21 89 C5065 110 Rosendahl, Michael Austre Steinsvikåsen 15 H5060 SØREIDGREND 55 13 63 69 F5067 100 Johansen, Pål Otto Blehrs vei 140588 OSLO 22 22 51 74 Q5068 113 Jacobsen, Arvid Storesundsgata 105 A5500 HAUGESUND 52 71 37 65 C5069 100 Bolstad, Merete Storåsveien 248500 NARVIK 76 95 56 46 GC5070 113 Bakke, Knud J. Traneveien 4 C4300 SANDNES 51 66 17 86 C5071 100 Sørlund, Kjell Østhusveien 404276 VEDAVÅGEN 52 82 48 11 C5072 100 Molland, Kurt-Jon Gravdal5192 HOSTELAND 56 36 71 545073 100 Helgesen, Rolf H. Grønnlia 253060 SVELVIK 33 77 12 31 M5074 100 Aabelvik, Rune Drangedalsvegen 203920 PORSGRUNN 35 56 66 415075 110 Aspevik, Erling Hylkjevegen 985092 HYLKJE5076 100 Nilsen, Frank-Ole Flintegata 8 A6500 KRISTIANSUND N 71 67 08 075077 100 Bjelland, Rolv Kringsjåveien 1 A1470 LØRENSKOG 67 97 50 225078 112 Krokan, Knut Markaplassen 3817053 RANHEIM 73 57 40 93 CD5079 100 Døssland, Magne Beverveien 363470 SLEMMESTAD 31 28 11 59 Q5080 100 Schjelderup, Asbjørn Store Kalvøy6285 STOREKALVØY 70 21 23 81 C5081 110 250sen, Tone Grete Østby Bjørdalen 145009 BERGEN 55 32 10 72 C5082 100 Solemslie, Svein Stigerbakken 91349 RYKKINN 67 13 00 93 F5083 100 Snekkervik, Bjarne Toppen 11512 MOSS 69 27 05 155084 100 Johansen, Knut A. Hogane 4 C6800 FØRDE 57 82 01 875085 100 Rennan, Jarle E. Vist7700 STEINKJER 74 16 79 59 M5086 114 Bøvold, Asbjørn Orreveien 7 B1415 OPPEGÅRD 66 99 34 88 C5087 114 Stoltenberg, Trygve Skullerudveien 911188 OSLO 22 29 01 81 C5088 100 Langbråten, Svein Ivar Hamnevegen 25

2140 SANDER 62 96 56 24 Q5089 115 Utnes, Arve Idar Vedvik6710 RAUDEBERG 57 85 55 79 A5090 112 Bekvik, Johan Birger Klarinettveien 247560 VIKHAMAR 73 97 66 01 J5091 110 Fosse, Viggo M. Sageneset 525047 FANA 55 91 59 56 C5092 100 Hansen, Tommy Orreveien 31404 SIGGERUD 64 86 82 205093 100 Nilsen, Olaf Myrvang 126011 ÅLESUND5094 100 Aabakken, Jo Prahmsgate 183600 KONGSBERG 32 72 44 04 C5095 115 Urke, Paul Skåtalia 236010 ÅLESUND 70 14 09 00 C5096 100 Pisani, Oddvard Skeielia 1085046 RÅDAL 55 13 67 68 Q5097 114 Sneve, Per-Asle Gjellebæk Verven 463041 DRAMMEN 32 81 88 73 B5098 110 Kolstad, Alf Jutulfaret 195033 FYLLINGSDALEN 55 16 20 645099 115 Rogne, Per Forhjellen 236400 MOLDE 71 21 88 81 LC5100 100 Tveito, Leif Ottar Postboks 504760 BIRKELAND 37 27 60 90 F5101 111 Kristensen, Oddmund Kurlandsåsen 382006 LØVENSTAD 67 97 03 015102 100 Pettersen, Dag8820 SOLFJELLSJØEN 75 05 53 28 C5103 110 Smedsdal, Magne5103 SEIM 56 35 50 615104 112 Holthe, Sture Ole Rossvei 477075 TILLER 72 88 81 07 C5105 100 Onstad, Karin Sarpemyrveien 141560 LARKOLLEN 69 26 35 725106 113 Solheim, Kåre Barkvegen 44056 TANANGER 51 69 64 805107 100 Walsø, Johnny Parkgata 149008 TROMSØ 77 68 45 72 C5108 100 Knutsen, Henning Linderudveien 20594 OSLO 22 65 17 565109 100 Jøraholmen, Trond-Eivind Postboks 4598801 SANDNESSJØEN 75 04 15 78 C5110 100 Simonsen, Helge Gamle Bygdevei 2301284 OSLO 22 62 05 89 C5111 100 Rykkje, Ernst5610 ØYSTESE 56 55 52 20 C5112 114 Aabo, Laila Kirkegårdsgata 20558 OSLO 22 35 27 15 M5113 100 Vestad, Tommy Andr‚ Fresiaveien 23228 SANDEFJORD 33 46 97 74 Q5114 100 Kittelsen, Sverre A. C. W. Wilhelmsens vei 12 B1347 HOSLE Q5115 114 Amundsen, Gerd Harald Halvorsens vei 180666 OSLO 22 64 97 63 C5116 100 Stærk, Dagfinn Statsråd Tanks gate 31777 HALDEN 69 18 23 79 C5117 100 Haugestad, Helga-Elise Postboks 743155 ÅSGÅRDSTRAND 33 08 26 025118 110 Gravdal, Per Brothaugen 465200 OS 56 30 19 565119 100 Kokko, Peter Postboks 17651 VERDAL 74 04 14 245120 116 Jacobsen, Tor Martin Sagrønningen 203271 LARVIK5121 116 Brænne, Ulf Harald Hårfagres gate 2 B3116 TØNSBERG


DIS-Norge rundtSiden forrige utgave av Slekt & Data har DIS-Norge fått et sjuendelokallag. DIS-Vestfold ble stiftet i begynnelsen av mars. I alle lokalla-gene er det god aktivitet, og alle har hatt årsmøter i løpet av vinteren.Nedenfor finner du en oversikt over det som har skjedd, og det somskal skje landet rundt til over sommeren.

DIS-Salten

Siste nytt: DIS-Salten er et av destørste lokallagene med godt over100 medlemmer.Laget har i vinter gjennomført kursi tyding av gotisk skrift. Mer enn25 deltakere har fullført kurset.Laget arbeider også med å datare-gistrere alle skifter i Salten fogderifra 1713 og framover. Til nå ermer enn 22.000 navn registrert.Dette arbeidet gjøres av frivillige iforeninga.Laget registrerer også alle dødsan-nonser i lokalavisene. Hvert år blirdisse annonsene sortert alfabetiskog montert i bøker.Leder: Steinar Kaspersen,tlf a: 75 52 80 53tlf p: 75 51 39 99Adresse: Hernesveien 13A, 8003Bodø

DIS-Sør-Trøndelag

Siste nytt: Medlemstallet i DIS-Sør-Trøndelag har i løpet av ett årøkt fra under 20 til nesten 100. Detskyldes ikke minst en del åpnemøter som laget har arrangert.Laget planlegger å kjøpe en PChvor informasjon om medlem-menes forskning, aktuell litteraturog annen interessant informasjonskal lagres - og være søkbar formedlemmene. Laget vurderer ogsåå lage ei bok etter modell av dendanske «Hvem forsker hva».Leder: Arthur Antonsentlf p: 72 55 88 25Adresse: boks 2820 Elgsæter,7002 Trondheim.

DIS-Rogaland

Siste nytt: BBS-gruppa er DIS-Rogalands flaggskip. Hver månedmøtes BBSerne for å ringe opp altfra Slektsforum BBS til amerikan-ske baser. BBS-gruppa gir blantannet starthjelp til nye modem- ogBBS-brukere.Laget forsøker i mai å starte eitilsvarende gruppe i Haugesund,fordi det er både langt og dyrt formedlemmene i nordre del av fylketå reise til Stavanger.I fjor registrerte laget hvilkeaktiviteter medlemmene ønsket.Kilderegistrering av kirkebøkerkom på topp. Dette er et arbeidstyret i laget ønsker å prioritere iår.Leder: Gunnar Aasetlf p: 51 52 33 32Adresse: Torkel J. Lendes gt 6,4011 Stavanger.

DIS-Vestfold

Siste nytt: DIS-Vestfold er detferskeste lokallaget. Laget blestiftet i mars, og nesten 60 perso-ner var til stede på stiftelsesmøtet.To medlemsmøter er arrangert ivår, og det har vært mer enn 30deltakere på hvert av disse møtene.På det første møtet ble 8 ulikeslektsforskningsprogrammerdemonstrert.Leder: Einar Runåtlf p: 33 32 87 01Adresse: Moloveien 10, 3150Tolvsrød

DIS-HordalandSiste nytt: Se egen artikkel s. 26Leder: Ulv Tore Skaartlf p: 55 93 21 21Adresse: boks 1255, 5001 Bergen

DIS-Oslo/Akershus

Leder: Finn HanvoldRugveien 250679 OSLOTlf. 22 26 55 29E-mail:[email protected]

Adresse: DIS-Oslo/AkershusPostboks 3 Tårnåsen1413 TårnåsenPostgiro: 0826 0737644

Medlemsmøter høsten 1995Møtene arrangeres i Riksarkivetskantine, Folke Bernadottes vei 21,0862 OSLOAlternativt møtested blir bekjent-gjort.

Emner- Slektsforskning, generelt ogindividuelt, innspill fra medlem-mer- Fadderordningen- Modem og tilhørendekommunikasjonsprogram- BBS

Kurs«Nøkkel til slektsforskning», erunder planlegging.

Brukergruppe for «Modem ogBBS», er under planlegging.

DIS-Møre og Romsdal

Leder: Jan Thomassentlf p: 71 51 47 00Adresse: Vebenstadkollen 7, 6532BådalenDIS-Møre og Romsdal ble stiftetfor litt over ett år siden, og erkommet meget godt i gjenge.Laget hører hjemme i et fylke der


kommunikasjoner er et ord medsærlig innhold. Byene Ålesund,Molde og Kristiansund er sentrale,men medlemmene bor spredt overhele fylket.

I siste nummer av medlemsbladet"Kjelda", opplyses det at styretlegger opp til å ha en god geogra-fisk spredning på møtearrange-mentene.

Dagbok

Torsdag 1. juni kl 19, Bergen:DIS-Hordalands Brothers Keeper brukergruppehar møte i St. Jørgen Hospital.Onsdag 7. juni kl 18.30, Trondheim:DIS-Sør-Trøndelag arrangerer medlemsmøte iRostenhallen.Onsdag 14. juni, Trondheim:DIS-Sør-Trøndelag arrangerer åpent møte iRostenhallen.Juni, Bodø:DIS-Salten arrangerer utflukt. Medlemmene fårnærmere informasjon om tid og sted.Mandag 4. september, Stavanger:DIS-Rogalands BBS-brukergruppe har møte.Kontakt Einar Iversen tlf. 51 54 76 30 eller VidarØverlie 51 69 80 89.Tirsdag 5. september, Tønsberg:DIS-Vestfold arrangerer medlemsmøte.Torsdag 14. september, OsloMøte DIS Oslo/Akershus. Sted og tittel ikkebestemt.Lørdag 30. september og søndag 1. oktober,Oslo:DIS-Norge arrangerer Slektsforskerdager påKringsjå kurssenter.Lørdag 23. september, Kristiansund:DIS-Møre og Romsdal arrangerer medlemsmøte.Mandag 2. oktober, Stavanger:DIS-Rogalands BBS-brukergruppe har møte. Se22. mai.Torsdag 12. oktober, Oslo:DIS-Oslo/Akershus arrangerer medlemsmøte.Mandag 6. november, Stavanger:DIS-Rogalands BBS-brukergruppe har møte. Se22. mai.Torsdag 9. november, Oslo:DIS-Oslo/Akershus arrangerer medlemsmøte.Lørdag 11. november, Ålesund:DIS-Møre og Romsdal arrangerer medlemsmøte.Mandag 4. desember, Stavanger:DIS-Rogalands BBS-brukergruppe har møte. Se22. mai.Torsdag 14. desember, Oslo:DIS-Oslo/Akershus arrangerer medlemsmøte.

Fadder -ordning

Turid E Bjerke

Jeg ser i oversikten over lokal-lag at bare ett lag har fadderordning.

Direkte hjelp til medlemmer nårdet gjelder å komme i gang medslektsprogram eller å klare å kom-me i gang mot vår BBS må foregå pålokalnivå.

Som jeg ser det, kan det foregåpå to måter:

1. Medlemmet selv går inn imedlemsmatrikkelen og finner an-dre medlemmer i sin nærhet somhar samme slektsprogram og spørom kontakt er ønskelig. Og da vildet sikkert også blant disse værenoen som har vært innom BBS’en.

2. Lokallaget spør noen ressurs-medlemmer om de kunne tenke segå være faddere for de forskjelligeprogrammer. En fadder behøver ikkevære ekspert, men ha holdt på noentid og blitt «varm i trøya». Ikke værredd for ikke å kunne svare på spørs-mål, her blir en aldri helt utlært. Ogpasser det ikke når et medlem rin-ger, så avtal heller en tid vedkom-mende kan kontakte deg igjen.

Det hender at en fadder ikke fårhjulpet et medlem kun ved hjelp avtelefon, men må ut «på bygda». Daer det en fordel at medlemmet ikkebor for langt unna, noe å tenke pånår man er i nød.

Håper disse linjer kan sette farti fadderaktiviteten !


DIS-HordalandUlv Tore Skaar

leder av DIS-Hordaland

Vi har prøvd å avholde med-lemsmøtene våre omtrent en gang imåneden, og dermed ender vi i prak-sis opp med 8-9 møter årlig. Der harvi hatt omvisninger på Statsarkivet,Byarkivet, Universitetsbiblioteketsamt Bergen Offentlige Bibliotek,som de siste årene har satset stort påslektslitteratur og -hjelpemidler.

Vi har også hatt en del foredragav folk fra disse institusjonene, ognylig hadde vi ett åpent møte medforedrag av Utvandrerarkivet «per-sonlig» Jahn Sjursen. Vi har ogsåavholdt fellesmøter både med «Sonsof Norway» og «Bergens HistoriskeForening». I forgårs fikk vi en innfø-ring i «Internet» hvor hele en tredje-del av medlemsmassen møtte opp!Det er kjekt å kunne være aktuell - .

Fordi der er folk med ulik bak-grunn i medlemsmassen, har vi ogsåsett det som viktig å avholde kurs,såvel i slektsgransking generelt, somi gotisk skrift. Når det gjelder brukav data i slektsgransking, se neden-for.

Utover dette har vi innimellommøter hvor vi presenterer ny pro-gramvare i den grad det måtte tilflyteoss, med sikte på å holde medlem-mene oppdaterte. Videre har vi hatten del åpne møter hvor folk har kun-net komme med sine problemer, go-de forslag etc. Dette siste er i storgrad miljøskapende, noe som vi eropptatte av å fokusere mer på. For åkunne bli mer skreddersydd med-lemmenes behov og ønsker, har sty-ret nylig sendt ut et spørreskjemasom vi forventer oss mye av.

Vi oppdaget i fjor vår at flere avmedlemmene ønsket seg et forumfor utveksling både av stamtrær (iden grad man beveget seg i de sam-me «snirklene») såvel som erfarin-ger med programvare, drøfting avkonvensjoner for registreringene vå-re etc. Vi fant det derfor hensikts-

messig å etablere en såkalt bruker-gruppe som raskt også ble et sosialttreffsted.

Det viste seg at de fleste somengasjerte seg her var brukere avBrother’s Keeper, og dermed var detogså naturlig at de mer erfarne hjalpde mindre erfarne til rette med data-bruken i så måte. Men i den grad derer mange nok brukere av annen pro-gramvare, er vi innstilt på å etablereflere brukergrupper.

Vår dårlige samvittighet er med-lemmene som bor et stykke unnaBergen, og dermed kan få vanskelig-heter med å delta aktivt i miljøet her.Vi har fått henvendelser om dette, ogi skrivende stund søker vi å bøte pådet ved også å etablere brukergrup-per ute i distriktene. Det skal blispennende å se hvorledes dette vilfungere, men vi i det nye styret serdet slik at vi har en klar forpliktelsepå oss til også å gi disse et tilbud elleret forum om dere vil.

Vårt største problem er at vi ikkehar noe eget lokale. Dermed blir detlille vi har oppsamlet eller ønskeross av hjelpemidler, bøker etc. hjem-løse og lite tilgjengelige for med-lemmene. En annen side av dette erat våre data-demonstrasjoner utenfaste installasjoner ikke så lett kanfremvises for medlemmene.

Vi har holdt til i Fortidsminne-foreningens lokaler en tid, og senerei Husmorforeningens lokaler, og selvom husleien er billig, og vertskapetimøtekommende, ønsker vi oss noemer «fast». Et sted folk kan stikkeinnom og tilreisende kan vite at vi erå finne. Der arbeides aktivt med åløse dette, og vi har bl.a. nå kontaktmed et av de lokale kulturkontorenei håp om å finne en løsning på «pro-blemet». Så når folk vet hvor de kanfinne oss, og vi vet mer om hva folkhar av ønsker i forhold til organisa-sjonen sin, da .........

DIS-Hordaland ble stiftet 23/91991 og er således blant de eldstelokallagene i landet. Jeg vil med detsamme få henlede oppmerksomhe-ten på logoen ovenfor som har fulgtoss siden «Arilds tid». Om den løs-ningen kan være et innspill i forsøketpå å finne frem til en felles norm forlokallagene på landsbasis, ville detglede oss.

Vi føler DIS-Hordaland er i ri-melig god gjenge. Det som følgerblir således noe av en «solskinnshis-torie»:

Siden starten har DIS-Hordalandvokst jevnt og trutt til vi i dag harrundt 70 medlemmer. Og dette utenaltfor store «salgsfremstøt» fra vårside: Vi har lagt ut brosjyrer derslektsgranskere ofte ferdes, somStatsarkivet og Biblioteket, og detteser det ut til at folk får med seg.

I fjor sommer hadde vi en standpå kjøpesenteret «Galleriet» i Ber-gen sentrum og fortsatt kommer derinn nye medlemmer som en følge avdette.

Planene for denne sommeren erennå ikke fastlagt, men vi kommer ialle fall til å være en helg på Hor-damuséet i begynnelsen av juni. Derhar vi fått tilbud om et eget hus hvorvi kan «breie oss ut». Styret arbeiderfor tiden med å fylle arrangementetopp med aktiviteter til glede for flestmulig, men først og fremst ser vidette som en enestående mulighetfor medlemmene til å treffes. Samti-dig er stedet et sted hvor vi synlig-gjøres blant folk som er opptatt avsine røtter. Der kan våre saker ståhele sommeren igjennom.

Hordaland


Etterlysning 12/95Danmark/Åsgårdstrand/Holmestrand

I følge Bondes bok «Slekten Bugge i Danmark ogNorge» hadde kjøpmann i Larvik, Ulrik Bugge (1674-1716) bl.a. en sønn Niels Bugge (1708- ) som muligensvar far til Peter Lorentz Bugge (1755- ), sjømann ogskomaker fra Helsingør (eller mulig Frederikshavn), ogsom omkring 1771 bosatte seg i Åsgårdstrand. I Borrekirkebok kalles han snart Lorents Nielsen, snart PeterLorents Nielsen Bugge.

Ifølge andre oppgaver var imidlertid ikke Peter Lo-rentz Nielsen (1730-1800) sønn av Niels Bugge. Detantas at han fikk/tok navnet Bugge ved sitt ekteskap medOlea (1732-1781) en datter av Hans Ottersen Bugge(1683-1745) i Holmestrand.

Deres sønn Niels Petersen Bugge (1767-1813), sjø-mann og død i britisk krigsfangenskap ombord i «Buck-ingham» (etter forsøk på å hente korn i Danmark), varmin stamfar. Hvis noen kan skaffe opplysninger omHans Ottersen Bugge og hvor han har fått Bugge-navnetfra, ville jeg være meget takknemlig.

Odd BuggeKjellengvn. 5,3125 Tønsberg.

Etterlysning 13/95Skjervøy/Gimsøy/Hol

Er det noen som kan gi meg opplysninger om AnneMeldal Larsdatter født ca. 1780. Hun ble gift 13. aug.1810 i Skjærvøy med Samuel Larsen, Meiland. De fikk11 barn, 5 av disse oppnådde voksen alder, blant demmin tippoldemor Christianna Bruun Samuelsdtr født 24.desember 1820.Hvor kom Anne fra og hvem var hennes foreldre ogsøsken?

Har du opplysninger om hennes svigerforeldre LarsSamuelsen og Helene Mortensdtr, Meiland er jeg takk-nemlig for å få disse. Videre søker jeg opplysninger om

Major Nicolaus Ringkiøbing som døde på Fenes i Bodini 1685. Da etterslekten er meget stor, må han ha hatt flereenn sønnen Thomas født 1673 og død 1718 i Gimsøy.Kjenner man til hvem Majoren var gift med, navn påbarna og datoer? Vet noen hvem Thomas var gift med?Jeg vet at han hadde minst to døtre, Sophie født 1708 ogElen, født 1712, for øvrig gift med Christian HansenSparbo i Hol. Om du ikke har noe nå, kanskje du finnernoe senere, gi meg det du vet!

Karl AndreassenØreveien 211533 MossTlf. 69 25 29 39

Etterlysning 14/95Fredrikstad

Jeg søker i min kones slektsgren BRUUN fra Ferd-rikstad-området. Hun selv er fra Trondheim. Jeg er kjentmed at det finnes mange slekter Bruun i Norge, bl.a. medopphav i Kongsberg, Oslo, Trondheim og på Vestlandet,hvorav noen sikkert har forbindelse med hverandre. Jeghar ikke funnet forbindelse til Bruun-familien i Fredrik-stad utenom Fredrikstad-Onsøy. I familienedtegnelserantydes at slekten kommer fra Danmark med nærmestestamfar som garnisons-prest i København, muligensmed navn Torger Andreas Bruun . I 1930, til 1000-årsjubileet for Nidaros, var det utlånt fra Danmark tilutstilling i Bispegården et maleri av en Torger AndreasBruun, i sjøoffisers gallauniform. Dette navnet, og PeterAndreas , går igjen i flere ledd i den norske grenen. Detførste leddet av stammen i mitt Brother Keeper registerer Iver Bruun , født 1740, død 1806 og gift med Ragn-hild M Arntsdtr født 1745.

Iver var lensmann i Onsøy til i hvert fall 1801 (f.t.)og hans sønn kjøpmann Peter Andreas Bruun og ensønnesønn, kjøpmann Elias Bruun samt en annen sønne-sønn, skipsfører Torger Andreas Bruun, er nevnt i Fred-rikstad bys historie, herunder også Bruunegården, Tor-get 1, som tilhørte familien. Nevnt er også ChristianBruun, også sønn av Iver, og lensmann i Onsø efter ham.

Med Iver Bruun og hustru har jeg tapt sporet, og harikke funnet dåps- eller vielsesregister for noen av parte-ne i Fredrikstad og omegn.

Kan noen lede meg tilbake på sporet?

Jeg er koplet til Slektsforum BBS og tar gjerne innmeldinger der.Beste hilsenerOddvar H. LienJaktlia 29C1345 Østerås

EtterlysningerDenne spalten er åpen formedlemmer av DIS-Norge.Det koster ingenting, menkost gjerne på deg å væreklar og konsis når du skalformulere din etterlysning.Lykke til!


Etterlysning 15/95Nordfjord

Eg etterlyser opplysningar om Oline Olsdtr Rø fødti Nordfjord 1800.

Oline var gift med Karl Madson Bø f. 1798 på bruketKvalbø under garden Myklebust i Gursken i Sandekommune i Møre og Romsdal.

Dei overtok farsgarden hans.

Oline døydde 14. september 1879, medan Karl døyd-de 3. september 1885.

Det har ikkje lukkast meg å finne kvar i NordfjordOline kom frå. Kan nokon hjelpe ?

Helsing Geir StrandNordåsen 26860 Sandane

Etterlysning 16/95Slekten Landmark

Jeg er i gang med å oppdatere vår familiebok: LAND-MARK (Oslo 1924)

Familieboken vår oppgir våre forfedre tilbake tilNils Svensson Landmark , født 2/10 1737 i Långbans-hyttan, Filipstad, Värmland, Sverige, som tok familie-navnet LANDMARK da han ble immatrikulert vedUniversitetet i Uppsala for å følge tidens akademisketradisjon.

Siden familieboken utkom er det meg bekjent ikkegjennomført noe felles tiltak for å ajourføre vår stamtav-le.

Ved hjelp av programmet "Brother's Keeper" har jeginntastet basisopplysningene for samtlige Landmark'er iboken med tillegg av de opplysninger jeg selv har fåttkjennskap til fra min far og fra andre familiemedlem-mers notater. Bl.a. har jeg kunnet fastslå at det fins endansk LANDMARK-familie som stammer fra omegnenav Haderslev i Sønder-Jylland (ikke nevnt i LAND-MARK-boken fra 1924).

Mye arbeide gjenstår og jeg håper å være i stand tilå utnytte Internet's muligheter i den videre innsamling avinformasjoner og planlegger å kunne yte assistanse til deLandmark'er som kontakter meg med utfyllende opplys-ninger fra det 18., 19. og 20. århundre.

Jeg inviterer derfor lesere av dette budskap somkjenner eller har kjent medlemmer av LANDMARK-slekten i inn- og utland til å kontakte meg.

Hvis du leser dette og mener at du kan bidra med noesom kan lette meg i informasjonssøkningen er du megetvelkommen til å kontakte meg:

Vennlig hilsenMichael G Landmark.Hestkøb Vænge 33DK-3460 Birkerød (København)

E-mail: [email protected] : +45 4281 5014tlf : +45 4281 6025

Etterlysning 17/95Sunnmøre/Senja

Jeg ønsker meg opplysninger om Ole HenningsenNormann .

Hvor kom han fra? Hvem var hans foreldre?

Jeg har følgende opplysninger fra Berg og Torskenbygdebok:

Ole Henningsen Norman (født 1759 på Sunnmøre,død 1808 i Torsken på Senja).

Kom til Moursund på Grunnfarnes på Senja omkring1783 og ble styrmann på jekta der. I tiden 1790-1799drev han bondehandel og gjestehus på Helland (Hamn oSenja). Ole var lensmann i Torsken fra 1797 til sin død.

Gift 1. gang 1790 med presteenka og futedotteraMaren Wang Ursin (1744-1801).

Ingen felles barn.

Gift 2. gang 1802 med Gjertrud Marie Pedersdtr, fraSifjord. De fikk tre barn sammen.

Er det noen som har opplysninger, så ta kontakt medmeg på telefon 7709 0363 eller skriv til:

Tone Nilsen9426 Bjarkøy

Etterlysning 18/95Saltdal/Elverum/USA/Tylldal/Vik påHelgeland

Jeg etterlyser opplysninger om følgende personer:

1. Mathilde Martinsdtr . f.1879 i Saltdal, hun ble giftomkring 1900 med Olaf Hansen som visstnok kom fraElverum. Jeg kan tenke meg at han var født en gang på1870-tallet, han kom nordover til Saltdal på veiarbeidhvor han traff Mathilde. De utvandret til Amerika, anta-gelig først på 1900-tallet. Av brev sendt heim til Mathil-des mor i Saltdal, viser det seg at denne familien førstbodde i Brockton, Massachusetts til 1910, deretter flyttetde til Cuba, Turiguana, i 1911. Der har de kjøpt seg enplantasje. Mathilde og Olaf fikk 5 barn - Karen, Olga,Herman, Evelyn og Ingeborg som ble født 11.11.1910 iBrockton. Jeg skulle så gjerne ha visst hvor det ble avdenne familien, om det finnes noen etterkommere.

2. Så var det min oldefar Martin Larsen Søgaard . Iklokkerboken for Tylldal, nr. 4, 1814-1879, står det:Martin Larsen Reten f. 28.06.1859, dpt. 31.08.1859 -foreldre Ungkarl Lars Pedersen Guldmoen i Øyen ogpige Marit Hansdtr. Marken i Tønset. Foreldrene varikke gift. I samme klokkerbok står Martin Larsen Sø-gaard oppført som konfirmert 11.10.1874 og moren ståroppført som Marit Olsdtr. Skulle gjerne hatt opplysnin-


ger om stedet han kom fra og om foreldrene, om hanhadde søsken og om hvor det ble av foreldrene.

3. Jeg leter også etter Magnus Johansen , f. omkr.1892 Vik på Helgeland. Han var antagelig sjømann, etterdet jeg har fått opplyst arbeidet han ombord på en avSDS-båtene omkring 1913. I 1914 fikk han en datter medBente Jensdtr. fra Saltdal, de var ikke gift.

4. Søker også opplysninger om: Lensmann JørgenPedersen Braad og kone Maren Thomasdtr. Ferschou .

Jørgen f. ca. 1673 og døde på Dverset i Saltdal i1731. Maren f. ca. 1673 og døde på Dverset i 1757. Debodde i Saltdal i 1701 og fikk 8 barn.

Karen Jørgensdtr Braad ble gift med Daniel Peder-sen, Seivåg i Bodin

Abelone Jørgensdtr Braad ble gift med Josef Chris-toffersen, Kvalnes i Skjerstad.

Peder Jørgensen Braad ble gift i Saltdal.

Inger Jørgensdtr Braad ble gift med Størcher Peder-sen, Setså, Saltdal.

Kom Jørgen og Maren fra Bergen?

Var Jørgen sønn av sogneprest Peder Hansen Braad,Bamble i Telemark?

Skulle noen ha opplysninger om disse personeneville det glede meg mye. På forhånd takk

Margrethe AndreassenDrageid8250 Rognan

Etterlysning 19/95Qvalvaagen/Bergen/Melbo

Jeg prøver å finne opplysninger om følgende person:

Albert Henrichsen Melbo f.1754 (ukjent sted). Hanflyttet til Skudneshavn på Karmøy i Rogaland i 1811 ogbosatte seg der. Han var sannsynligvis gift 1. gang medMarie Munkeberg og de giftet seg i så fall 24.1.1780 iNye Kirken i Bergen (kilde ektevidde i Nye Kirken,Bergen).

Han er nevnt i folketellingen i Bergen i 1801 hvorhan bor sammen med sin unge sønn. Han tok borgerbrevsom skipper i Bergen og det ble da notert at han var fraQvalvaagen og var skipper hos Vedeler (kilde borger-brev for Bergen).

Jeg har funnet en Henrich Ravert Melbo i folketel-lingene i Bergen, men har ikke klart å knytte disse tosammen og har heller ikke klart å spore opp hvor dekommer fra.

Jeg har gode informasjoner om etterslekten etter athan flyttet til Karmøy, men trenger bistand med å loka-lisere opphavet.

Vennlig hilsenHans GangstøUdlandsvingen 345500 Haugesund

Etterlysning 20/95Lofoten

1. Jeg ønsker opplysninger om Elen Marie Dreyerf. 19.03.1836 i Hol (Hartvigen?), Buksnes.

Hun var født utenfor ekteskap av Lisabeth Johan-nesdatter fra Hag (bosatt i Gimsøy?), hennes far hetWillatz Dreyer fra Sydalen (eller Lyngvær). ElenMarie fikk en datter utenfor ekteskap, Hansine ElineBlix Olsdtr (født i Hol, Buksnes).

Den 30.12.1868 giftet Elen Marie seg med JensHenrik Hansen (f. 17.01.1833 i Bodø el. Godøen,Salten). Sammen fikk de tre barn: Hagbart Martin ,Rikardine Emilie og Gjertrud Wilhelmine. De bodde på“Stjernes gård”, Sundklakk på Gimsøy i Lofoten.

En gang mellom 1880 og 1885 ble de tre yngstebarna satt bort i pleie på en gård i Jøndalen (?), kanskjehos en familie ved navn Dreyer. Jeg kan ikke finneforeldrene i kirkebøkene i denne perioden, men noe måha tilstøtt dem siden de ikke lenger kunne ha omsorgenfor barna sine.

Jeg har ingen idé om hvor jeg skal lete for å finne utav dette. Er det noen som har opplysninger som kan væretil hjelp for meg?

2. Er det noen som har opplysinger om a) AronChristiansen Aronsen , f. 24.05.1834 i Borge, Lofoten(hans foreldre var Aron Johannesen og Maren MalenaOlsdatter , Klepstad) og b) Inger Margrethe KristineJohanne Zachariasdatter , f. 06.12.1838, i Borge, Lofo-ten (hennes foreldre var husmann Zacharias Hansen ogElen Anna Jensdtr Lie ).

3. Jeg etterlyser også opplysninger om “tunel-formand” Johan (John) Lund , født i 1883, hvor vet jegikke. Den 23.10.1916 fikk han en datter, Hjørdis Marg-aret med Inga Julie Gudrun Jakobsen . Dette var iSenjehast (?), Bjarkøy i Troms. Inga og datteren flyttetsenere til Sunnmøre. Er det som kan gi meg opplysningerom denne Johan Lund?

Heidi Merethe K. LarsenKlokkarberget6240 SjøholtTlf. 70 27 07 25

Til salgsNy ubrukt videolog «Lunbex» tilsalgs kr. 4000

Tlf. 33 38 36 83Vennlig hilsenHenrik Eddie

Medlem nr. 3279


Etterlysning 21/95Slekten Mamen

Jeg har en kopi av et slektstre over Mamen-familien.Stamfar i dette treet er Christen Mamen , født i Randers,Danmark, 13/9-1746. Dette treet ser ut til å være gam-melt, og det er laget av John Mamen . Jeg vet ikke hvorhan er fra, eller når han ble født. Jeg har oversikt overetterkommerne etter Borghild Helgesen ut fra dettetreet. Kan noen av leserene hjelpe meg med opplysnin-ger?

Petter JørgensenSkougaardsgt. 423970 Langesund

Etterlysning 22/95Skarperud, ?/Paalsrud, ?

Jeg søker en av mine stamfedre. Det jeg vet om haner følgende: Han het Lars og etternavnet skal visstnokvære Skarperud . Han ble også kalt Lars Tambur , forhan skulle etter sigende ha vært tamburslager i 7-årskri-gen. En av hans sønner het Andreas Larsen Skarpe-rud , f. 14.03.1828. Han var gift med Ingeborg Enge-bretsen Paalsbraaten , f. 29.02.1828. Deres barn varLauritz Edvard, Maren, Jens Anton, Marie, Ole, BirteMarie, Josefine, Kristian.

Wenche HinzeManglerudv. 240678 Oslo

Etterlysning 23/95Hitra

Etterlyser opplysninger om etterkommere etter føl-gende:

Ingeborg Christoffersdatter Hammer , f. 24. mai1835, Buvik, Byneset, g. (1) 05.10.1857 Hitra , medAnton Nilsen , f. 1832, Skibnes, Dolm, Hitra, d.26.12.1869, Skibnes, Dolm, Hitra. g. (2) 29.10.1871Dolm, Hitra, med Johannes Eilertsen , f. Hofstad, Hi-tra .

Barn med Anton Nilsen:

i Anna Gurine Antonsdatter , f. 17.03.1862, Skib-nes, Dolm, Hitra

ii Nils Antonsen f.1863, Skibnes, Dolm, Hitra.

Barn med Johannes Eilertsen:

iii Anton Edvard Johannesen , f. 7.04.1872, Dolm,Hitra , g. 14.11.1900, Dolm, Hitra med Ingeborg OlineOlsdatter , f. 1876, Rognvik, Hitra.

Alle opplysninger mottas med takk.Einar IversenMidtre Vågen 194085 HundvågTlf. 51 54 76 30

Etterlysning 24/95Trondheim/Orkdal

Jeg etterlyser opplysninger om Jon Jensen Moe .Har ikke sikre opplysninger om når, eller hvor han blefødt, men han kom visstnok fra Stadsbygd prestegjeld.(Identisk med Jon Jensen Singstad, f. 1784 i Lensvika?)

Det jeg vet om ham er at han giftet seg 19.03.1812 iTrondheim Domkirke m. Elen Birgitte Larsdtr. Øvre ,f. 1792 i Orkdal. Han var da bakersvenn hos baker Frank.16.04.1812 fikk de sønnen Johan Andreas som ble døpt18.05 i Domkirken. Ble skilt fra Elen Birgitte et par årsenere.

I 1820 bodde han hos Jacob Johnsen Dahl på Bakk-landet i Trondheim, og livnærte seg da som snekker ogtømrer. Det er alt jeg vet om ham.

Hans fraskilte kone Elen Birgitte Moe ble i 1818dømt for barnemord på sin uekte sønn Olaus, f. 1815. Ifengselet ble hun kjent med Gjest Baardsen, og fikk idesember 1818 en datter med ham. Hun ble sluppet fri frafengselet i 1833 pga. god oppførsel, og etter det vet jegikke noe mer om henne.

Er det noen som vet f.eks. hvor og når hun døde?Håvard Ler7095 Ler

Etterlysning 25/95Kinn, Flora

Eg manglar opplysningar om fødselen til følgjandetre personar, som alle budde i Kinn prestegjeld i Sunn-fjord i vaksen alder, dvs. i noverande Flora kommune.Det er sjølvsagt mogleg at dei var tilflytta:

1. Anne Nilsdatter (bustad: Batalden i Kinn), giftden 11.07.1810 i Kinn pgj. med gardbrukar Bertel Nils-sen Batalden (f. 1778 Ullaland, Førde pgj.; d. 1847). Hodøydde den 3. mars 1859. Då er alderen oppgitt til 80 år;etter dette skulle ho vere fødd ca. 1779. Men eg trur deter for tidleg - ein gong midt på 1780-talet er meir rimeleg.Born med Bertel: Nille Juditte (1811), Inger Oline (-13),Jan Lyder (-15), Elen Marie (-18), Gregorius (-20), Nils(-23), Simon (-26).

2. Rasmus Olsen (bustad: Erikstad på Svanøya iKinn), gift fyrste gong den 29.12.1776 med enkje AlesJonsdtr. Erikstad (ca. 1737-91); han har då gardsnamnetSvanøe (dvs. Svanøya i Kinn). Kjende born: Kornelius(1778), Ananias (ca. -83). Rasmus gift igjen i mai 1792med Nille Simonsdtr (f. 1759 Stavang, Kinn pgj.; d.1839). Born: Anders (1792), Gunder (-94), Simon (-96),Anne Olave (-99). Rasmus bygsla Erikstad frå 1779 tilhan døydde i 1808. Alderen er då oppgitt til 69; i 1801-teljinga står det 55. Han er altså truleg fødd på 1740-talet.

3. Pernille Olsdatter (bustad: Indre Rekstad i Kinn),gift den 11.01.1764 med klokkar Tomas Bjørnsen Klin-genberg (f. ca. 1725 Reksta d. 1805). Ho døydde i 1798.


Då er alderen oppgitt til 59; ho skal altså vere fødd ca.1739. Born med Tomas: Mads Henrik (1764), BerteKatrine (-66), Bjørn (-69), Maren Susanne (-74).

Veit du meir om nokon av desse tre? Eller er duetterkommar av nokon av dei? Skriv i så fall til:

Torodd KinnLægdesvingen 655030 Landås

Etterlysning 26/95Martinus Bjørndal

Eg veit at det blei født ein Martinus Bjørndal påMeland /Ho den 30. mars 1855. Han var son til Elling M.Indre Bragstad og hans andre kone Pernille Pedersdtr.Øvre Dale.

Eg veit og at oldefaren til kona mi heiter MartinusBjørndal og han gifta seg med Ingeborg Løtveit født påOsterøy. Dei fekk ein gut i Vaksdal/Hordaland den 6.Sep 1884. Martinus Bjørndal flytta seinare til Voss derhan starta kraftstasjonen og vart første maskinisten der.

Problemet er å lenke de to Martinusene saman. Eghar per i dag ikkje noko sikkert indisium på at han somblei født i Meland er den same som gifta seg seinare,troleg på same plass der de fekk sin første son Oluff.

All hjelp mottas med glede. Er det nokon frå Vosseller Vaksdal som kan gi meg hjelp.

Michael Willig,Flataberget 10,4230 SandEmail: [email protected] [email protected]

Kommentar til etterlysing 9/95

Som tysk statsborger har eg vert ein del i kontaktmed tyske arkiv, kyrkjer og slektsforeninger i Tyskland.

Til Marit Bertling kan eg fortelje at ho kan henvendeseg til DAGV. Dette er ein takorganisasjon av allegenealogiske foreninger i Tyskland. Der fer ein adressetil ein lokalforening.

Til dette arbeidet er det av fordel om ein veit nokomeir om kor de kom i frå. Utan noko meir haldepunkt erdet som å leite etter nåla i høystakken.

Etter mitt skjønn er ikkje Annichen noko fransknamn. Eg ville heller tippe på belgisk eller hollandsksom antyda.

Ho kan prøve å leite etter Bertling på internett inewsgruppa soc.german.genealogy. Det kan hende atnokon kan hjelpe henne der. 90 % av alle som skriv dersitt nok i USA.

Michael WilligMdlnr.:44 55

BBS-nytt

Etter noen mindre innkjøringsproblemer er Slekts-forum BBS nå i stabil drift med 3 linjer inn. Vi skylderstor takk til vår «kollega» Jon Orten som driver Thunder-ball Cave i Oslo. Han har lang driftserfaring og biståralltid med råd når det ser som mørkest ut.

Det ser også ut til at delingen av SLEKT-konferan-sen er blitt vellykket. Som kjent er meldinger som angårselve databehandlingsdelen i forbindelse med slekts-forskning flyttet til konferansen NO-SLEKTSPRO-GRAM. Den opprinnelige konferansen er nå rendyrketfor slektsforskningsformål. Her er spørsmål (og svar!) iforbindelse med etterlysninger, tips til steder å lete,utveksling av erfaringer osv.

Ikke full tilgang?

Det er fortsatt en del nye brukere som er overrasketover at det ikke automatisk blir opprettet konto for dempå BBS’en når de blir medlemmer av DIS-Norge. Detteer ikke mulig; vi vet jo f.eks. ikke hvordan hver og enforetrekker å skrive navnet sitt her, og hvilket passordman velger. Første gang du logger deg på Slektsforum,må du altså ha tenkt over dette. Unngå å bruke æ, ø ellerå i navnet. Bruk i stedet a, o, a (aa).

Når du er registrert som medlem (har mottatt giro-kort med medlemsnummer), kan du nå benytte en spesi-alkommando for å oppgradere deg selv på BBS’en, slikat du får adgang til alle linjer. Fra hovedmenyen skriverdu kommandoen ‘DIS’. Når du har svart korrekt påspørsmålene som blir stilt, blir du automatisk oppgra-dert.

Rabatt på 1stReader!

Fra distributøren av 1stReader (kommunikasjons-program og meldingsleser) har vi fått et gunstig tilbud pålisensfil for dette programmet. Lisensfilen er nødvendigfor å oppnnå full funksjonalitet i 1stReader. Medlemmerav DIS-Norge kan få kjøpt en slik lisensfil for kr. 200,-. Du bestiller den ved å bruke kommandoen ‘S’ frahovedmenyen på Slektsforum. Når du har betalt beløpetpå den tilsendte giroblankett, vil du like etterpå mottalisensfilen som vedlegg til en privat melding til deg påBBS’en.


BLAD

DIS-NorgePostboks 146 Manglerud0612 OSLO

Returadresse:

ñHar du fått stjerne på

adresseetiketten?Det er faktisk ikke fordi du har vært flink. Snareretvert imot! Det er en liten påminnelse om at du harkontingentrestanse. Se etter om du ikke harliggende en giroblankett for betaling av kontingenttil DIS-Norge. Har du betalt i løpet av de sisteukene, kan du derimot klippe ut stjernen og hengeden på veggen!

InnholdFormannen har ordet 3Redaktørens spalte 4Brother's Keeper - Tilbud om oppdatering 4Deadline

18. august 4Internet for slektsforskere 5Søkelys på Gulsvik-ætten fra

Flå i Hallingdal 6Har du sikret dine data? 9Slektsforum BBS på papir 10Slektsboken om Øyeslekten fra Lærdal. 11Tilbud på Slekt og Data 11Ungdommelig leting etter forfedre 12Oppsett for 1st reader mot Slektsforum: 14Årsmøtet i DIS-Norge 15Inntrykk fra årsmøtet i DIS-Norge 1995. 16Slektsforskerdag hos mormonerne i Bergen 17Nordisk møte i Association for History and

Computing 18Hvordan lage DIS-Treff fil fra Brother's Keeper 19DIS-Norge rundt 24Fadder - ordning 25DIS-Hordaland 26Etterlysninger 27BBS-nytt 31

medlemsblad slektslekt 1995 for slekt slektslektreferat fra dette finner du på s. 15. en deltaker...

Documents