Metaforar og andre språklegegrep (eller omvendt)

Norunn Askeland

MFS

20.09.13

Andre språklege grep(Dysthe mfl., 2000)

Organisering 1

1. PL-modellen– Situasjon

– Problem

– Løysing– Evaluering

Organisering 2

• 2. IMRoD-strukturen med trådsnella (ei gammal ei)

Meir om trådsnella (Swales 1990)

Innleiing

• Presentere saka

– Rett på sak

– Spørsmål

– Forteljing (fint med «eg» med måte)

• Rydde seg plass

• Skape ein nisje og okkupere den

Avslutning

• Propp i flaska

• Sirkelkomposisjon

• Gjerne same språklege verkemiddel som i innleiinga

• Peike framover

• Sitat

• Ordspråk

• Open slutt

Andre retoriske grep

• Kontrast

• Veksling mellom generelt og spesielt (Jf. Hellesnes om storytelling (K))

• Metaforar (pedagogisk og humoristisk potensial)

• Simulere dialog, retoriske spørsmål

• Kome lesaren i forkjøpet

• Allusjonar og intertekstualitet (open eller skjult) (Jf. Ridderstrøm (K))

• Sitering og stemmer og stemme («röst»)

Intertekstualitet

Å smi og vri språket

• Gjentak og rytme (parallelle setningsstrukturar)

• Gjentak og stigning

• Tretalslova, tretrinnsraketten (det viktigaste til slutt)

• Bokstavrim og rytme (allitterasjon og assonans)

• «Bare språket, ikke bildene, har den egenskapen at det både kan avsløre dumhet og bære kloke tanker fram.

– Bør vi le av dårlige artikler?»

Om metaforen

metaforener tankens kroppdenne kroppen er sliten nåkroppen begynner å trekke på årene (…)

metaforen er kommet til veis endeog møter sin tanke i døren (…)

metaforen er tankensbrudekjole, slitt i sømmeneetter mange bryllup

Metaforar avlar metaforar

Metaforens funksjon (Low 2008)

• Er del av teoriutforming (Kuhn, Marx mm)

• Gjer det mogleg for oss å kommunisere med kvarandre, overbevise, forklare etc.

• Gjer det mogleg å visualisere og konkretisereabstrakte begrep

• Gjer læring motiverande, er underhaldande

• Gjer det mogleg å hugse det ein har lært

• Har fleire funksjonar samtidig

12

Teoretiske tilnærmingar (Steen, 2011)

• «The contemporary theory of metaphor. Nownew and improved!»

• Metafor og tanke (Lakoff mfl)

• Metaforar i språket (korpusstudier, Deignan et al)-ofte sakprosa og vitskap

• Metaforar i kommunikasjon (studiar av metaforar brukte for retoriske formål i retoriske situasjonar) –ofte kalla direkte metaforar (ca 1% av alle metaforar i tekstar)

Metaphors about Anders Behring Breivik -Universidad de Belgrano- Nov 10, 2012

norunn.askeland@hive.no

Kognitiv metaforteori (Lakoff mfl. 1980, 1999)

norunn.askeland@hive.no

Kildeområdet: det vi låner fraMålområde: det vi snakker om

kildeområde målområde

reise kjærlighet

veisted

bevegelsemål

transportmiddel

Vi står ved en korsvei.Hvor er vi?

Vi må gå hver vår vei.Nå er det for seint å snu.

Vi står fast.Vi har spora av.

Metafor og tanke

• Vi er fødde inn i språket

• Språket er større enn oss (det store arkivet)

• Metaforane er noko vi “arvar” frå forfedrane

• Metaforane kan vere ulike i ulike kulturer

• Reisemetaforar og behaldarmetaforar er felles for dei fleste kulturar, men det språklege uttrykketkan variere. Kroppserfaringar er avgjerande for etableringa av slike metaforar.

• Indirekte metaforar (Steen, 2011) ??

Metafor og retorikk: Kva er ein direkte metafor?

• Metaforar som har ein kommunikativ og retorisk funksjon

• Vi møter eit nytt (og uventa) kjeldeområde.• A er B• A er som B• Utbygde metaforar• Ein utbygd metafor blir repetert i data• Direkte metaforar er ofte signaliserte eller «flagga»• «Open» and «closed» metaphors (Knudsen 2003, Steen

2011)• «The career of metaphor»

M-flagg eller signal(Goatly 1997, Cameron & Deignan 2003, Steen et al 2010)

Eksplisitt eller

metaspråklig

Forsterkarar Demparar Ambivalente

Metaforisk Bokstaveleg talt På ein måte Ein slags

Billedleg Verkeleg, faktisk Ein slags Nesten som

I meir enn einforstand

Rett og slettAkkurat

Praktisk talt, nesten

Ser ut som

I betydninga Absolutt Ikkje så mykje som Følest, smakar som

Som Komplett Om ikkje Tenkt som

Lik Heilt Så å seie Sett på som

Som om Ytterlegare «hermeteikn»

Det minner om Sant å seie Tenk deg at

17

Signaliserte metaforar (mange utbygde)

• For Behring Breivik er damer det svake kjønn, fødemaskiner som forråder landet ved å jobbe. Men han er omringet av dem (presse, aktor, administrator, to bistandsadvokater, selv i hans forsvarerteam.

• Det føltes som om han (ABB) krøp i blodårene hennes og forpestethenne med ondskap. Det skjer her nå. Vi forpestes. (ABBs tankar er sjukdom.)

• Han [psykiateren] knyter armene over brystet som for å avverge at noen kler ham naken.

• Hans [psykiaterens] røffe ansikt ser nå ut som om det jagede barnet som må ut i en skolegård.

• Sannheten er som et løv i et vindkast, og den flyttet seg da mektige aktører maste seg til en ny rapport. (K.Østli: Rettssal 250. Aftenposten 22.4.2012)

Kvifor barnelitteratur?

• Håret gredd som i en Stompa-film (ABB)

• Ridderjustituarius Breivik minner om barneboken Diktatoren. Boken handler om et barn som bestemmer over alle i landet sitt. Han blir rasende. Syng! Spis! Til stille! På siste side går det frem at han går i barnehagen og at hans storhet kun er i hodet hans. Forskjellen på diktatoren og tiltalte er at sistnevnte er virkelig, voksen og med tilgang på våpen.

Kva er det barnelitteraturen kan forklare oss?

• [Da aktor spilte av YouTube-filmen ABB laget for å markedsføre kompendiet 2083, gråt han.] Det minner om Stinky i Mummidalen: Mummidalen er en godhetsnasjon, men ingen liker Stinky. Han aksepterer ikke kodene i dalen, og utnytter godheten der. Når han blir tatt, gråter han i strie strømmer. Aldri av anger, men fordi Lille My og mummiene ikke forstår ham.

Metaforar i vitskap: Opne og lukkametaforar (Knudsen 2003)

Opne

• Ofte markerte somframandement i teksten

• Oftast å finne i populær-vitskaplege tekstar

• Gamle metaforar blir opnapå nytt

• Kan ikkje identifiserastuavhengig av kontekst

Lukka

• Innarbeidd i diskursen

• Usynleg og tatt for gitt

• Oftast å finne i vitskaplegetekstar

• Ofte introduserte som opnefør dei blir lukka

• Kan ikkje identifiserastuavhengig av kontekst

21

Metaforar i genetikk

• Frå 1900: gener framstilte som handlande agentar som kontrollerer utvikling. Cellekjernen (med arvematerialet) var det viktigaste, mens resten av cella var uinteressant.

• Dette førte til at arvelære vart meir interessant enn å studere korleis ei celle utviklar seg til ein kompleks organisme

• Den handlande agenten vart styrka då DNA vart omtalt som kode og script(Schrödinger 1944)

• Kromosomstrukturen er …»architect’s plan and builder’scraft- in one.»

• Etter befruktninga er utviklinga framover bestemt. • The language of genes, the book of life, samt instruksjons-

og informasjonsmetaforar gir autoritet til feltet/faget

22

Om vi nøstar opp språkmetaforen…

• The book of life• Genom=kromosomsett• Tenk om genomet er eit ukjent språk!• Å finne genene er å lage eit leksikon• Å forstå korleis genomet fungerer, er å finne den

metaforiske syntaksen.• Men for å forstå genomet, må vi forstå litteraturen,

motsetningane, nyansane, undertekstane• Å kunne eit språk er meir enn å kunne forstå vokabular og

syntaks. • «The literature of the genome will take centuries to unfold.

(Tudge 1999: 172 f)

23

Teoridannande og forklarandemetaforar (Boyd 1993)

Teoridannande

• Vitskapleg terminologi

• Kan ikkje parafraserast utaninformasjonstap

• Er den einaste måten å beskrive eit fenomen på

• Datamaskinmetaforen i kognitiv psykologi

Forklarande

• Forklarer eksisterendekunnskap

• Kan erstattast avalternative uttrykk

• MEN: er det heller snakkom to funksjonar og ikkje to kategoriar? Dei same metaforane kan brukastbåde til teoridanning ogforklaring

24

Teoridannande metaforar er systematiske

• Atomet er eit solsystem i miniatyr• Sola og planetane svarer til atomkjernen og elektronane• Sola og atomkjernen er større enn planetane og

elektronane og trekkjer dei til seg på ein slik måte at dei sirklar rundt.

• Metaforar brukt på denne måten har vore vanleg i vitskapen sidan 1700-talet.

• Metaforar med suksess kan dominere eit fagfelt, jfdatametaforar i kognitiv psykologi, informasjonsbehandling, input, output, hjerne og maskin gjer det same, jf, minne og kunstig intelligens, gjensidig påverknad («få dette inn og lagre det på harddisken»)

25

Kritikk av datametaforen

• Den framhevar visse aspekt ved målområdet (hjernen, medvitet): evna til å forstå og hugseinformasjon

• Den skjuler andre sider ved kognitive prosessar, som kroppsleg erfaring, kjensler, motivasjon, sosiale relasjonar og konteksten si rolle.

• Forskarar burde vere meir klar over kor begrensa ein metafor kan vere, og heller bruke fleirealternative metaforar (Lakoff og Johnson 1980).

26

Korleis kan metaforar bli oppfatta? (Cameron 2003)

Sub-tekniske

(har pedagogisk potensial)

Tekniske Tekniske + teoridannande

Blodet er kroppens transportsystem

Kammer Vegg

Hjertet er ei pumpe

Arteria er rør 10-åringer ser dette som teikn på at hjertet er verna.Kammer? Hjertet er eitrom der ein kan lagre saker og ting.

10-åringer tenkjer på ei sykkelpumpe og trur at hjertet pumpar luft som dyttar blodet rundt i kroppen

Kan fungere om einkjenner kjeldeområdet

27

Oppsummering om metaforar

• Metaforar har fleire funksjonar samtidig• Metaforar kan identifiserast på ulike måtar• Det er mange ulike vitskaplege sjangrar og diskursar• Vitskap og kunnskap er språkleg konstituert• Teoridannande og forklarande metaforar kan overlappe kvarandre,

men dei første er ofte meir nøyaktige• Metaforar framhever, rammar inn og skjuler• Nokre metaforar lever lenge fordi dei har prestisje• Metaforane må nøstast opp om vi skal sjå kva dei skjuler• Metaforar kan vere opne eller lukka, i vitskap og

fagtekstar/lærebøker er dei ofte lukka og tatt for gitt• Det ligg eit pedagogiske potensial i å opne opp og forklare den

lukke metaforen. Jf hjertet som sykkelpumpe

28

Metafor-meisteren

STORM

Den som vandrer møter med ett den gamlekjempeeika, lik en forstenet elg medvidstrakt krone foran septemberhavets

svartgrønne festning.

Nordlig storm. Det er på den tid da rognbær-klaser modner. Våken i mørket kan manhøre stjernebildenes tramp på båsen

høyt over treet.

??Oversatt av Jan Erik Vold

Litteratur• Askeland, N (2006). Metaforar i fagtekstar og lærebøker. Pedagogiske og kulturelle utfordringar. I Maagerø, E. og E.S. Tønnesen (red.). Å lese i alle fag

(s. 88-108). Oslo: Universitetsforlaget• Askeland, N. (2008). Lærebøker og forståing av kommunikasjon: om forståing av begrepet kommunikasjon gjennom metaforar og metaforsignal i seks

læreverk i norsk for ungdomstrinnet 1997-99. no. 373, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo. • Askeland, N. (2010). Metaforar, politisk retorikk og pedagogiske tekstar. I B. Aamotsbakken & S. V. Knudsen (red.), Teoretiske tilnærminger til

pedagogiske tekster (s. 88-106). Kristiansand: Høyskoleforlaget.• Askeland, N. (2010). Metaforer i mange fag. I Skjelbred, D. og B. Aamotsbakken (red.), Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet (s 201-213),

Oslo: Novus• Askeland, N & Maagerø, E. (2010), Blod, snørr og gørr. Om å skrive om kroppen og kroppens funksjoner for barn. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B,

(red.), Faglig lesing i barnehage og skole (s 235-259), Oslo: Novus• Bitzer, L. (1968). The rhetorical situation. Philosophy and Rhetoric 1, (1), 1-14• Boyd, R. (1993). Metaphor and theory change: What is ‘metaphor’ a metaphor for? In A. Ortony (ed.): Metaphor and Thought, s. 481-532.

Cambridge: Cambridge University Press• Cameron, L. (2003). Metaphor in educational discourse. London: Continuum• Halliday, M. A. K. (1994). An Introduction to Functional Grammar. Second Edition. London/New York: Edward Arnold.• Goatly, A. (1997). The language of metaphors. London: Routledge.• Knudsen, S. (2003). Scientific metaphors going public. Journal of Pragmatics 35, (8), 1247-63• Low, G. (2008). Metaphor and education. In Raymond W. Gibbs (Ed.), The Cambridge Handbook of Metaphor (pp. 212-231). New York: Cambridge

University Press.• Musolff, A. (2004). Metaphor and political discourse: Analogical reasoning in discourse about Europe. Basingstoke: Palgrave MacMillan• Myers,G. (1990). Writing biology. Texts in the social construction of scientific knowledge. Madison, Wis: University of Wisconsin Press• Saban, A., Kokbeker, B.N, & Saban, A. (2007). Prospective teachers’ conception of teaching and learning revealed through metaphor analysis.

Learning and Instruction 17, 123-139• Schrödinger, E. (1944). What is life? The physical aspect of the living cell. Cambridge: Cambridge University Press• Semino, E. (2008). Metaphor in Discourse, s. 125-167. Cambridge: Cambridge University Press• Steen, G.et al (2010). A Method for linguistic metaphor identification: from MIP to MIPVU. Amsterdam: John Benjamins.• Steen, G. J. (2011). The Contemporary Theory of Metaphor - now new and improved!*. Review of cognitive linguistics, 9(1), 26-64. • Tudge, C. (1999). The language of the future. Index on Sensorship 28 (3), 172-80

30