mette-lise mikalsen tfn f21 12.3. 2011 · jeg kan lese svært korte, enkle tekster. jeg kan finne...

Mette-Lise Mikalsen

TFN

F21 12.3. 2011

Tilpasset opplæring

Språkpermen

Språklæring

Læringsstragier

Mette-Lise Mikalsen, TFN

”Opplæringa skal tilpassast evnene og

føresetnadene hjå den enkelte eleven,

lærlingen og lærekandidaten.”

”Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet

er grunnleggende elementer i fellesskolen”(Læreplanverket for Kunnskapsløftet)


“den enkeltes elevs evner og forutsetninger blir vektlagt i

forhold til mengde og vanskegrad på stoffet vi jobber med”

“At hver og en har noe å strekke seg etter”

“Lærer vet hva eleven kan, eleven vet hva den kan, sammen nå

nye mål gjennom ulike arbeidsmetoder og ulike oppgaver ut i fra

nye mål elevene skal nå”

“Å tilrettelegge slik at elevene får den faglige utfordringen de

trenger”

“Å legge til rette for at alle får arbeide på den måten de lærer

mest av”

“Konkrete tilbakmeldinger på arbeid”

“Undervisning tilpasset det nivå eleven er på”

Lærere fra implementeringsprosjektetMette-Lise Mikalsen, TFN

Elevautonomi

Refleksjon over egen språklæring

Læringsstrategier

Elevens erfaring med språk ogspråklæring

Synliggjøring av læringsmålene

Vurdering/egenvurdering

Dokumentasjon av elevens progresjonog produkter

Tilpasset opplæring

Praktisk tilnærming til språklæring

Interkulturell kompetanse Mette-Lise Mikalsen, TFN

6www.fremmedspraksenteret.no


http://www.fremmedspraksenteret.no/index.php?ID=14798

”Jeg bruker permen som en veiledning i den

forstand at permen er et læringsverktøy for

eleven. Jeg tar utgangspunkt i målene og

bruker disse til å lage undervisningsopplegg”(Lærer fra implementeringsprosjektet)


8


9

Felles europeisk nivåbeskrivelse

Stor vekt på kommunikasjon

Flerspråklighet

Letter egenvurdering


10

A1 A2 B1 B2 C1 C2

F

O

R

S

T

Å

E

L

S

E

L

Y

T

T

I

N

G

Jeg kan kjenne igjen vanlige

ord og svært enkle uttrykk

som angår meg selv, min

familie og mine nære

omgivelser når man snakker

langsomt og tydelig.

Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer

knyttet til områder av umiddelbar

personlig betydning (f.eks. svært enkel

informasjon som gjelder meg selv, min

familie, nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv).

Jeg får kan oppfatte hovedinnholdet i

enkle, korte og tydelige beskjeder og

meldinger.

Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar,

standard tale om kjente emner knyttet til

bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå

hovedinnholdet i mange radio- og TV-

program om aktuelle saker eller om emner

som er av personlig eller faglig interesse

for meg, når man snakker relativt


Jeg kan forstå lengre sammen-hengende tale og

foredrag og følge komplekse

argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis

kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og

aktualitets-program på TV. Jeg kan forstå de aller

fleste filmer der man bruker standard tale.

Jeg kan forstå lengre, sammen-hengende

tale også når den ikke er tydelig

strukturert, og når deler av innholdet er

under-forstått og ikke kommer tydelig

fram. Jeg kan forstå fjernsyns-program og

filmer uten altfor store anstrengelser.

Jeg forstår uten problemer alle former

for muntlig språk både i det virkelige

liv og i media, også når

morsmålsbrukeren snakker i et naturlig

og hurtig tempo, dersom jeg får litt tid

til å gjøre meg kjent med dialekten.

L

E

S

I

N

G

Jeg kan forstå kjente navn,

ord og svært enkle setninger,

for eksempel i annonser, på

plakater eller i kataloger.

Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg

kan finne spesifikke, forutsigbare

opplysninger i enkel, dagligdags

informasjon som reklame, brosjyrer,

menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå

korte, enkle, personlige brev.

Jeg kan forstå tekster der språket i stor

grad er preget av frekvente, dagligdagse

ord og uttrykk eller et språk knyttet til

arbeidet mitt. Jeg kan forstå personlige

brev med beskrivelser av hendelser,

følelser og ønsker.

Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle

problemstillinger? der forfatteren gir uttrykk for

spesielle holdninger eller synspunkter. Jeg kan

forstå prosalitteratur fra vår egen tid.

Jeg kan forstå lange, komplekse

faktatekster og skjønnlitterære tekster og

legge merke til trekk som er typiske for

ulike stilnivå. Jeg kan forstå fagartikler og

lengre, tekniske instruksjoner selv når de

ligger utenfor mitt felt.

Jeg leser uten problemer praktisk talt

alle former for skriftlig språk,

inkludert tekster om abstrakte emner

og tekster som er komplekse når det

gjelder språk eller struktur, som

instruksjoner, fagartikler og litterære

verk.

T

A

L

E

I

N

T

E

R

A

K

S

J

O

N

Jeg kan delta i en samtale på

en enkel måte hvis samtale-

partneren er villig til å gjenta,

omformulere, snakke

langsomt og hjelpe meg å

formulere meg. Jeg kan stille

og svare på enkle spørsmål

knyttet til umiddelbare behov

eller til svært kjente emner.

Jeg kan delta i enkle og rutine-pregede

samtalesituasjoner som innebærer enkel og

direkte utveksling av informasjon om

kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke

og forstå vanlige høflighetsfraser, men

forstår som regel ikke nok til å holde

samtalen gående.

Jeg kan klare meg språklig i de fleste

situasjoner som kan oppstå når man reiser

i et område der språket snakkes. Jeg kan

uforberedt delta i samtaler om kjente

emner, emner av personlig interesse eller

som er viktige i dagliglivet (f eks: familie,

hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser).

Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at

samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på

særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i

diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan

uttrykke og begrunne synspunktene mine.

Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant

uten at det i særlig grad merkes at jeg leter

etter uttrykksmåter. Jeg kan bruke språket

fleksibelt og effektivt både i sosiale og

faglige sammenhenger. Jeg kan formulere

ideer og meninger presist og forholde meg

til samtalepartnerne på en hensiktsmessig

måte.

Jeg kan uten anstrengelse delta i alle

former for samtale og diskusjon og har

god kjennskap til idiomatiske uttrykk

og alminnelige talemåter. Jeg kan

uttrykke meg flytende og formidle

finere meningsnyanser på en presis

måte. Hvis jeg får et språklig problem,

kan jeg omformulere meg slik at det

nesten ikke merkes.

M

U

N

T

L

.

P

R

O

D

.

Jeg kan bruke enkle uttrykk

og setninger for å beskrive

stedet der jeg bor og

mennesker jeg kjenner.

Jeg kan bruke en rekke uttrykk og

setninger for på en enkel måte å beskrive

familie og andre mennesker, boforhold,

min utdanningsbakgrunn og min

nåværende eller tidligere jobb.

Jeg kan gi en enkel, sammen-hengende

framstilling av hendelser, erfaringer,

drømmer, håp og planer. Jeg kan kort

forklare og begrunne mine meninger og

planer. Jeg kan fortelle en historie eller

gjenfortelle handlingen i en bok eller film

og beskrive reaksjonene mine.

Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor

et vidt spekter av emner knyttet til mitt

interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en

gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og

ulemper ved ulike alternativer.

Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser

av komplekse emner der jeg trekker inn

delmomenter, utdyper enkelte punkter og

runder av med en passende konklusjon.

Jeg kan beskrive og drøfte/

argumentere på en klar og flytende

måte, bruke et språk/en stil som passer

i sammenhengen, strukturere det jeg

sier på en hensiktsmessig og logisk

måte, slik at den som lytter kan legge

merke til og huske viktige poeng.

S

K

R

I

F

T

S

K

R

I

F

T

L

.

P

R

O

D

.

Jeg kan skrive et enkelt

postkort, f eks et julekort. Jeg

kan fylle ut skjema med

personlige opplysninger, som

navn, nasjonalitet, adresse.

Jeg kan skrive, korte, enkle beskjeder om

saker knyttet til de viktigste områdene i

dagliglivet. Jeg kan skrive et svært enkelt

personlig brev, f eks et takkebrev.

Jeg kan skrive enkle, sammen-hengende

tekster om emner som er kjente eller av

personlig interesse. Jeg kan skrive

personlige brev der jeg beskriver

opplevelser og inntrykk.

Jeg kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt

spekter av emner knyttet til mine interesser. Jeg

kan skrive en sammenhengende framstilling eller

rapport for å formidle informasjon eller

argumentere for eller imot et bestemt synspunkt.

Jeg kan skrive brev som tydelig viser hvilken

betydning visse hendelser og erfaringer har for

meg.

Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster

og gi uttrykk for mine synspunkter på en

utfyllende måte.

Jeg kan skrive om komplekse emner (i

brev, rapporter, artikler eller ”stil”) og

understreke hva jeg mener er de viktigste

punktene.

Jeg kan velge en stil som passer til den

som skal lese teksten.

Jeg kan skrive klare tekster med god

flyt i en passende stil. Jeg kan skrive

komplekse brev, rapporter og artikler

der jeg legger fram en sak med en

hensiktsmessig og logisk struktur som

hjelper mottakeren til å legge merke til

og huske viktige poeng Jeg kan skrive

sammendrag og anmeldelser både av

faglige og litterære arbeider.

Jeg kan forstå kjente

navn, ord og svært

enkle setninger, for

eksempel i annonser,

på plakater eller i

kataloger.

Jeg kan bruke en rekke uttrykk

og setninger for på en enkel

måte å beskrive familie og

andre mennesker, boforhold,

min utdanningsbakgrunn og

min nåværende eller tidligere

jobb.

Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og

gi uttrykk for mine synspunkter på en

utfyllende måte.

Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev,

rapporter, artikler eller ”stil”) og understreke

hva jeg mener er de viktigste punktene.

Jeg kan velge en stil som passer til den som

skal lese teksten.

Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar,

standard tale om kjente emner knyttet til

bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå

hovedinnholdet i mange radio- og TV-

program om aktuelle saker eller om emner

som er av personlig eller faglig interesse

for meg, når man snakker relativt


Jeg kan bruke språket så flytende og

spontant at samtaler med

morsmålsbrukere ikke byr på særlige

problemer. Jeg kan delta aktivt i

diskusjoner i kjente sammenhenger, og

jeg kan uttrykke og begrunne

synspunktene mine.


A1 A2 B1 B2 C1 C2

Lytting

Lesing

Muntlig produksjon

Muntlig samhandling

Skriving


A1 A2 B1 B2 C1 C2

Lytting

Lesing

Muntlig produksjon

Muntlig samhandling

Skriving

(Lisbeth Brevik)Mette-Lise Mikalsen, TFN

13

Et dokumentasjonsverktøy

… og et refleksjonsverktøy


stiller ”Who could

say” spørsmål om det

jeg har lest for å lese

mellom linjene.

tar notater i en

tidslinje for å huske

rekkefølgen på det

jeg har lest.

tar notater i et venn

diagram for å

sammenligne to ting

jeg har lest om.

(Lisbeth Brevik) Mette-Lise Mikalsen, TFN

Kastellet skoleMette-Lise Mikalsen, TFN

Jeg legger ofte opp til at aktivitetene er

felles for å få et grunnlag for temaet, men i

perioder arbeider de friere med en større

oppgave, f.eks. i grupper. Da kan elevene

selv foreta valg for arbeidet sitt, og kan

utvide ordforrådet etter eget behov ved

hjelp av kilder, øvelser og hjelp fra lærer.

Lærer fra implementeringsprosjektetMette-Lise Mikalsen, TFN

Språkpermen er et verktøy som brukes til

bevisstgjøring på hva hver enkelt kan og hva

de må jobbe videre med. Vi bruker

sjekklister/bobler til dette. Elevene kan

også evt. ved hjelp av språkpermen

reflektere over / uttrykke hva de liker å

gjøre og hva de lærer av og dermed få

mulighet til å lære på den måten de liker

best.


Jeg bruker Språkpermen 6-12. Når vi jobber

med et mål i "Min språkbiografi", samtaler

jeg med elevene om hva målet innebærer.

Sammen med elevene kommer vi frem til

kriterier for måloppnåelse.

Kriteriene berører målet fra lav til høy

måloppnåelse.

Kriteriene noteres på tavlen og i elevenes

arbeidsbøker. Dermed kan alle elevene nå

samme mål, men med ulik måloppnåelse alt

etter hva de har mulighet for.


Vi drøfter også ved hjelp av omslag og

overskrifter hva som er hovedtemaet i

bladet. Her kan vi også ta i bruk

Språkpermen og drøfte strategiene vi bruker

i lesingen samt å finne ut ved hjelp av

sjekklister hvor mye vi greier av

tekstforståelse


Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer

knyttet til områder av umiddelbar

personlig betydning (f.eks. svært enkel

informasjon som gjelder meg selv, min

familie, mitt nærmiljø, innkjøp og

arbeidsliv). Jeg kan oppfatte

hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige

beskjeder og meldinger.

Høytlesing ≠ lesing


Gjøre elevene bevisste på hvorfor de leser

Elevene skal lese for fornøyelsens og den gode historiens skyld, for å hente informasjon, reflektere over og søke mening i det de leser.

Elevene skal erfare at de kan lese en tekst og ha glede av den uten å forstå hvert enkelt ord.

Hvilke lesestrategier bruker de?


Aktiviteter som forbereder elevene på temaet for teksten, trigger vokabular eller aktiverer kunnskap elevene allerede har om emnet. Slik blir elevene motivert for temaet, de vil lese mer bevisst og med større utbytte.

Forbered elevene på hva de skal lese for å aktivere tidligere kunnskap Tema, sjanger

Forbered elevene på hva hensikten med lesingen er Hva skal de skal se etter?

Til hvilken detalj?


Klippe opp tegneserier, finn den riktige rekkefølgen

Sette oppklippet tekst i riktig rekkefølge

Sette oppklippet spørsmål og svar riktig sammen

På nettet:

Kinoannonser: “Carl loves action films. Which film would he

prefer?”

Reklame for feriereiser: “Michele is very sporty, which holiday

would she prefer?”


Del klassen inn i grupper

Rundt omkring henger det “poster” med tekster og bøker

Eks:

Post1: På hvilken side finner dere informasjon om løver?

Post2: På hvilken side finner dere informasjon om Nelson Mandela?

Post 3: hvem handler denne teksten om?

Post 4: hva slags type tekst (sjanger) er dette?

Skriv ned alle strategiene dere bruker for å finne fram til

svarene


Intro:

Hva vil det si å lese en tekst?

Hvorfor leser vi?

Hva slags tekster leser vi? Og hva leter vi etter i ulike tekster? (hva er forskjellen på å lese ei matoppskrift og tv-programmet)

Oppgave: Løs leseoppgavene på hver post, og noter så mange strategier som mulig.

Oppsummering i gruppene: Hvilken oppgave var enklest? Hvilken tekst var enklest? Hvilken aktivitet likte dere best? Hvilke strategierbrukte dere?

Kort oppsummering i klassesamtale

Kan elevene bruke det de har lært i dag i videre arbeid?


stiller ”Who could

say” spørsmål om det

jeg har lest for å lese

mellom linjene.

tar notater i en

tidslinje for å huske

rekkefølgen på det

jeg har lest.

tar notater i et venn

diagram for å

sammenligne to ting

jeg har lest om.

(Lisbeth Brevik)

Mange

norske

navn

Ord som

ligner på

norske ord


Mette-Lise Mikalsen

Telemarksforskning Notodden

[email protected]


mailto:[email protected]



mette-lise mikalsen tfn f21 12.3. 2011 · jeg kan lese svært korte, enkle tekster. jeg kan finne...

Documents