Midt-Østens jordbrukskompleks

• Hva er ”sivilisasjon”?

• Samfunnshierarkiets basis og historie– Makt– Ressurser– Status– Ideer– Historie– Individualitet

Midt-Østens jordbrukskompleks

• Hovedmomenter:– Jordbruksrevolusjonens virkninger– Sivilisasjon og nettverk– Ikke enkeltbegivenheter eller –personer– Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

”Den fruktbare

halvmåne”

Jarmo

Jarmo

Husdyrhold

• Husdyrhold som mulig forklaring på korndyrking

• Sesongmessige forflytninger

• Kveg som rikdom

• Befolkningsvekst og press på ressursene

Midt-Østens jordbrukskompleks

• Hvete, bygg, erter, linser

• Sau, geiter, kveg

• Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

Midt-Østens samfunnsstruktur

• Sentrale utviklingstrekk:– Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader– Begynnende sosial lagdeling– Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

Tidlige byer i Midt-Østen

Eridu

• Antakelig grunnlagt ca. 4000 f.v.t.

• De første kongenes by• En av fem byer før den

store flommen• De eldste kjente ruinene av

pyramider

Løvestatue fra tempel for vannguden Enki

Urbanisering

• Tempelets sentrale rolle:– Byens sentrum, kult

– Tid og planlegging

– Kunnskap

– Handel

– Elitens sted

Fasade fra tempel i Uruk, 4. årtusen f.v.t.

Elam

Elam

• En sentralisert stat?

• Ca. 3000 – 1500 f.v.t.

• Sentrum i Susa

• Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord

Modell av Susa

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.

Byene på det mesopotamiske slettelandet

• Stor befolkning, god jord, raskt økende folketall

• Behov for økning av ressursene– Øke produksjonen– Øke territoriet– Monopolisere territoriet

Byene på det mesopotamiske slettelandet

Keramikk fra Uruk

Kvinnehode fra

Uruk, ca. 3000 f.v.t.

Stjålet fra Nasjonalmuseet i

Irak, våren 2003

Templet i Ur, ca. 2100 f.v.t.

Templet i Ur, 2004

(http://www.usm.edu/armyrotc/cpthilt.htm)

Iraq's Ur Temple Dhief Muhsen, son of the Ur Temple curator, explains the history of the temple to members of the 402nd Civil Affairs Battalion April 1, 2003 at a forward deployed location in southern Iraq during Operation Iraqi Freedom. U.S. Air

Force photo by Staff Sgt. Shane A. Cuomo

(http://www.defendamerica.mil/photoessays/apr2003/p040303a2.html)

Nasjonalmuseet i Bagdad, 2003

Den verdslige makten

• Et anakronistisk begrep?

• Håland: Det er ”omstridt hvordan den verdslige makt vokser frem”

• Hvor kommer makten fra?

• Håland: ”Materialet tyder på at en adelig klasse fikk en uforholdsmessig stor del av det samfunnet produserte.”

Nomader og fastboende

• Permanent spenning og teknologisk drivkraft

• Overtakelse av eksisterende strukturer og forestillinger

• Grunntrekk ved eurasiatisk historie frem til 1400-t. e.v.t.

• Ca. 2330 f.v.t.: første kjente nomadiske erobring: Sargon

Sargons erobringer – Det akkadiske riket ca. 2300 f.v.t.

Sumerisk sivilisasjon

• Nettverk

• Byråkrati

• Ulike statsdannelser, riker og imperier – men også utviklingen av ett nettverk, én sivilisasjon

• Spenninger i pensum:– Begivenheter versus evolusjon og stabilitet– Herskere og dynastier versus nettverk– Folkegrupper versus ”menneskeheten”

Det babylonske riket

Det babylonske riket

• Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t.

• Lovstyre

• Flere ekspansjonsfaser– Nebudkanesar I, ”grunnlegger”– Nebudkanesar II, erobring av Jerusalem 597 f.v.t.

Hammurabis lov

Babylon

Det assyriske riket

Det assyriske riket

• Kjerne i Assur ved Tigris

• Ekspansjon drevet av jordknapphet

• Militær overlegenhet

Det assyriske riket: Relieff som kanskje viser krigsguden Asshur i skikkelse av en ørn som sitter på en krigsvogn. Fra Nimrod

Det assyriske riket

Portvokter, Nimrod

Det assyriske riket

Religion

• Det gudegitte som legitimering av lov og regime

• Israelittenes gud: – Monoteisme– Kontraktsforhold: utvalgt status mot troskap– Kontraktsvilkår i endring

Israelittenes gud

Hettitt-riket, ca. 1650 – 1200 f.v.t.

Fønikiske handels- og koloniområder