Midtnorsk VA treff 2010

Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnettSvein Husby Trondheim bydrift

Tema

Hva bestemmer fornyelsestakt i dagHvilke typer ledninger fornyesHva er riktig fornyelsestaktHvilke typer ledninger bør fornyesEksempler på hvor vanskelig fornyelse er

Rørmaterialer

175.0

149.7

241.2

207.3

Fordeling av rørmateriale

SJG

SJK ubeskyttet

SJK beskyttet

Annet

Levetid på rør

Når er levetid oppbrukt ?Grått støpejern 1862 – 1964 ► 50 - 150 årDuktilt. støpejern ubesk 1964 – 1975 ► 30 - 60 årDuktilt støpejern besk. 1976 - ► 150 - 200 årLokale forhold avgjørDriftsdata i Gemini er grunnlag for vurderinger

Hva bestemmer fornyelsestakt i dag

Prognose for fornyelse 2000 - 2050

Prognistisert fornyelsesbehov vannledninger (KANEW)

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0

10,0

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

2022

2024

2026

2028

2030

2032

2034

2036

2038

2040

2042

2044

2046

2048

2050

Leng

de [k

m]

SJKSJGSJDSJABCPVCPEMGABETONG

Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt

Norsk Vann benchmarking gir ”rødt kort” ved < 0,5 % fornyelseVår målsetting er 6,o km pr. år ►0,8 % (Kanew w)Hva er kriterier for at en ledning bør fornyes?

Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt

Vurderingskriterier ved fornyelse bør være:Antall lekkasjer pr. km ledningAntall lekkasjer pr. km ledning pr. leveår (eksempel)

Antall lekkasjer pr. km ledning fra 1. lekkasjeKostnader ved lekkasjerep. kontra fornyelseSparte kostnader ved framtidige lekk.rep når det fornyes

Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt

Redusert lekkasjetap, økonomisk gevinstRedusert helserisiko ved færre hull på ledninger (trykkløst nett-innsug)Samfunnskostnader ved stadig reparasjonerSamhandling med annen infrastruktur (eksempel)

Omdømme

Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt

Budsjett styrer, men tekniske/økonomiske vurderinger bør bestemmeGode driftsdata i Gemini er grunnlaget for riktig valg

Saneringsplan vil påvirke fornyelse

Statistisk analyse av Gemini data (SINTEF)Liste over 100 ledninger med høyest forventet lekkasjefrekvens

Eget prosjekt som ser på lekkasjer, trender og prognoser i forhold til materialer

Lage retningslinjer for når ledninger bør fornyesLage forslag til fornyelsestakt frem til 2015

Lekkasjekurve for Trondheim

0

50

100

150

200

250

300

350

1970

1972

1974

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Lekkasjer annet materiale

Duktilt støpejern

Lekkasjer - rørmaterialet

919

1476

153

837

Lekkasjer fordelt på materiale

SJG

SJK ubeskyttet

SJK beskyttet

Annet

Lekkasjefrekvens duktilt støpejern

Feil per km per anleggsår for SJK

0.00

5.00

10.00

15.00

20.00

1964

1966

1968

1970

1972

1974

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Anleggsår

Feil

per k

m p

er a

nleg

gsår

(fei

l/km

)

Feilrate for SJK

Lekkasjer på duktilt ubeskyttet

0

50

100

150

200

250

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Lekkasjer duktilt ubeskyttet

”Værstingliste”

År Dim Matr Lengde MDato Gatenavn Antall Brudd/km

Brudd-frekvens stk/km/år

(fra_leggeår)

Brudd-frekvens stk/km/år

(fra_1.brudd)

1973 150SJK 59,63 09.08.2000OSLOVEIEN

1973 150SJK 59,63 14.11.2007OSLOVEIEN

1973 150SJK 59,63 15.11.2007OSLOVEIEN

1973 150SJK 59,63 08.05.2008OSLOVEIEN

4 6,7 0,2 0,7

Er ledningen ”død”?

”Værstingliste”

År Dim Matr Lengde MDato Gatenavn Antall Brudd/km

Brudd-frekvens stk/km/år (fra_legge

år)

Brudd-frekvens stk/km/år (fra_1.bru

dd)

1969 150 SJK 164,0 13.08.1990 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 22.08.1991 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 11.04.1995 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 18.05.1995 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 03.05.1996 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 13.06.1996 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 31.07.1997 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 26.11.1997 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 07.09.1998 KOLSTADFLATA

1969 150 SJK 164,0 05.04.1999 KOLSTADFLATA

10 61,0 1,5 3,1

Ledninger ≥ 3 lekkasjer

34 36 41 51 61 7188 100

116132

160

y = 27.01e0.1616x

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Rørmateriale duktilt 1964 - 1975Antall ledninger med ≥ 3 DBR

360

300

260

190220

420

Lekkasjefrekvens

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015Bruddfrekvens SRB fra leggeår 56.3 60.1 66.7 80.4 91.9 107.4128.4139.6195.0213.6243.4Bruddfrekvens SJG fra leggeår 13.7 13.8 15.7 20.4 22.3 22.0 26.5 30.1 31.2 34.1 39.1

0.0

100.0

200.0

300.0

400.0

500.0

600.0

700.0

Ledninger med ≥ 3 lekkasjer 1999-2009 Sum lekkasje-frekvens_stk/km/år (fra_leggeår)

Antall lekkasjer – rør årsklasser

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

Lekkasjer i forhold til anleggsår

SJG

SJK

Lekkasjefrekvens – årsklasser

0.0

5.0

10.0

15.0

20.0

25.0

1860 -1900

1901 -1910

1911 -1920

1921 -1930

1931 -1940

1941 -1950

1951 -1960

1961 -1970

1971 -1980

1981 -1990

1991 -m 2000

2001 -2009

Bruddfrekvens Grått støpejern - årsklasser

SJG DBR/km nedlagte ledninger SJG DBR/km i drift

Konklusjoner

Prognoser frem til 2015 viser:1. Dramatisk økning av antall ledninger med ≥ 3 lekkasjer2. Dramatisk økning av lekk.frekvens på duktilt ubeskyttet

kontra grått støpejern3. Bør fornye mer duktilt ubeskyttet, mindre grått støpejern4. Bør øke fornyelsestakten5. Bør omdisponere innvesterings-budsjett eller signalisere

budsjettøkning6. Bør klargjøre sparepotensiale ved å øke fornyelse

Et vanskelig valg

Klæbuvegen: 150 mm, 1957, 140 m, 4 lekkasjer

Ingen ”fasit” for fornyelse

Ledning til Byneset: 150-200 mm, 1977-1978