miljø og helse nr. 3/4 - 2009
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
3-4/09Årgang 28
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
TEMA: Skoler og barnehager
Skolebygg med miljøfokuss. 4
Det må begynne med barna!s. 6
Støy i barnehagers. 15
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
Foto: Espira Raa barnehage
2
”BARNA I SKOGEN” – et SFO-tiltak for mer fysisk aktivitet og sunnere kostholdAv Jan-Kåre Fjeld, SFO-leder
Skolen og skolefritidsordningen (SFO)
ved Borge skole i Fredrikstad tok våren
2005 det spennende skrittet å bygge
en villmarksleir og aktivitetspark
rundt en stor lavvo i skogen like ved
skolen. I de tre og et halvt årene som
har gått har 25-35 barn tilbrakt all sin
ettermiddagstid i SFO der.
Årsaken til vår beslutning om å
flytte SFO fra ”inne” til ”ut”, var delvis
begrunnet i uhensiktsmessige SFO-lokaler
på skolen, men først og fremst av hensyn
til behovet hos ungene om mer tid ute
i frisk luft. All forskning viser at det er
utendørs det meste av fysisk aktivitet og
bevegelse skjer, naturlig nok.
Her følger to utdrag av tekster som
grovt oppsummerer det som har dannet
utgangspunkt for vårt valg om å gjøre
Borge SFO om til Borge natur-SFO, og som
vil gi ungene en sunnere, mer helsefrem-
mende hverdag:
Utdrag fra ”Handlingsplan for fysisk
aktivitet 2005 - 2009” (Helse- og
omsorgsdepartementet)
Visjonen er bedre folkehelse gjennom
økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet
er å øke andelen barn/unge og voksne
som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd
med faglige anbefalinger – som er minst
1 time daglig fysisk aktivitet for barn og
unge, og minst en halvtime daglig fysisk
aktivitet for voksne og eldre.
Handlingsplanen er et samarbeid
mellom åtte departementer og den
omfatter tiltak og virkemidler på disse
departementenes ansvarsområder,
dvs. idrett, friluftsliv og fysisk akti-
vitet i fritiden, økt fysisk aktivitet på
hverdagsarenaer som barnehage, skole
og arbeidsplass, aktivitetsfremmende
nærmiljøer og transportsystemer som gir
bedre muligheter for å gå eller sykle til/
fra jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt
helse- og sosialtjenestens bidrag til økt
fysisk aktivitet i befolkningen.
Utdrag fra ”Grønnbok om ernæring,
fysisk aktivitet og helse”, EU-
kommisjonen
I EUs medlemsland øker antallet over-
vektige skolebarn samlet med rundt
400 000 pr. år, og opp til 200 millioner
voksne kan defineres som overvektige.
Fedme er beregnet til å utgjøre mellom
to og åtte prosent av utgiftene knyttet
til helseomsorg. Den økende forekom-
sten av overvekt og fedme bringer med
seg store helseproblemer og økono-
miske kostnader knyttet til disse. Både
hjerte- og karsykdommer, høyt blod-
trykk, slag, luftveisproblemer, muskel- og
skjelettproblemer, diabetes og enkelte
krefttyper, er korrelert med overvekt.
Bedre motorikk, større utholdenhet
Med ovennevnte erkjennelse og mål
som fortsatt bakteppe, arbeider vi stadig
med å utvikle natur-SFO´en vår. Vi har
gjennom årene sett at ungene som får
dette tilbudet blir sterkere motorisk, mer
utholdende, og mindre kritiske til meteo-
rologiske forhold. Været karakteriseres
ikke som ”fint” eller ”dårlig”, vi snakker
derimot solskinn, regnvær og vind, varme
og kulde. Ungene er i stedet opptatt av
riktige klær for det været som venter.
De ungene som har hel plass og
benytter plassen daglig, tilbringer 10-15
timer i skogen per uke.
Aktivitetene er utalllige, og følger
naturlig årstidene:
Høsten er en tid for høsting, og bær
og sopp blir til sunne og lekre retter for
sultne ute-SFO-barn.
Videre fylles bekken og dammen opp
av det friske høstregnet, og lek med flåter
og strikkmotordrevne båter får fokus.
Ivrig jakt på skatter og ikke minst frosker,
er andre stimulerende aktiviteter. På
vinterstid er det lek i snøen som gjelder,
med ”SFOlympiske Vinterleker” som et
av mange høydepunkter. Våren kommer
med fuglekassebygging, det lages olabiler
til ”SFOlabil Grand Prix”, og arrangeres
vårcup i ”SFOtball”, mye av dette i samar-
beid med andre av byens SFO’er. På varme
sommerdager fylles det 5000 liters store
badebassenget, der ungene kan både
stupe, hoppe, svømme og dykke!
Andre aktiviteter er av den mer even-
tyrlige sorten. Ungene går på bjørne-
jakt, besøker Den Mørke Dalen i høst-
skumringen, og går i fakkeltog gjennom
vintermørket.
Vår aktivitetspark ”Tusenogtrefryd”
består av en rekke husker, slengtau og
taurutsjebaner, ved siden av klatretau av
forskjellige slag og diverse balansestokker,
3
alt omringet av skog og ulendt terreng,
godt for mange typer lek og ikke minst
for naturlig utvikling av grovmotorikken.
Vi ser at barn som er utrygge til og med
på slett underlag, etter kort tid i skogen
gjør store fremskritt i med hensyn til å
beherske ethvert underlag.
Kosthold
Ved siden av mer fysisk aktivitet
og frisk luft, har vi også hele denne
tiden fokusert på et sunnere kosthold,
gjennom matgrupper og en generell
oppgradering av kostholdet. Vi har tatt
bort det aller meste av sukkerholdig og
fet mat. Vi utfordrer ungene med nye
smaker, og opplever at toleransen for å
”prøve” øker, og etter hvert ser vi også
at de begynner å like nye smaker og
retter. Fisk har blitt en hit, og frukt og
grønt ”treffer” etter hvert også flere og
flere. Vi opplever at ved å stadig ekspo-
nere ungene for nye smaker, lukter og
konsistenser, sammen med svært positiv
omtale av det sunne, så utvikles apetitten
på et stadig mer variert kosthold.
Barne-TV-serie
Mer fysisk aktivitet i frisk luft er som
alle vet ønsket av leger og helsemyndig-
heter, i Norge som ellers i den vestlige
verden. Borge skoles natur-SFO er etter
hva vites enestående i Norge, og bør
være et eksempel til etterfølgelse for
mange av landets skoler og SFO’er med
beliggenhet nær skog, sjø, fjord eller fjell.
For å bringe våre erfaringer videre,
har vi nedfelt videreformidling som et
delmål i skolens/SFOs virksomhetsplan.
Et av tiltakene er å lage en barne-TV-
serie om hverdagslivet i natur-SFO´en.
Sammen med produsent Karivold Film
i Fredrikstad er det utarbeidet manus
for 13 episoder til visning på NRK. For
tiden arbeider vi med finansieringen til
første episode. Helsedirektoratet er så
langt med, og vi har stor tro på at også
andre søkerinstanser ser velvillig på dette
prosjektet.
Kurs og besøk
Som en følge av Borge skole natur-SFO
unike posisjon, er den et yndet sted å
besøke for de etter hvert mange som har
ambisjoner om å tilby mer fysisk aktivitet
og utetid i frisk luft for sine brukere,
enten det er i barnehage eller SFO. Mange
institusjoner er derfor stadig på besøk,
og vi holder også kurs, sist i samarbeid
med blant andre fylkesmannen i Østfold.
Et annet prosjekt som vi regner med
vil gi ytterligere effekt, er samarbeidet
mellom alle SFO›ene i Fredrikstad
som nå er under utvikling. Gjennom
«Fredrikstadseklaringen for SFO» er
målet at ALLE kommunens SFO›er skal
øke graden av fysisk aktivitet hver dag, og
danne en idebank og være inspirasjons-
kilder for hverandre. Dette samarbeidet
tar også kommunens folkehelsetjeneste
del i, og SFO er et av satsingsområdene
for folkehelsen i 2009.
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] for annonser i tidsskriftet
4
Skolebygg med miljøfokusAv Lise Støver, Miljøenheten, Trondheim kommune
Nardo skole i Trondheim er byg-get med stort miljøfokus - både i forhold til valg av materialer og i forhold til energibruk.
Skolen er bygget i massivtre og limtre,
og lavt energibruk oppnås gjennom god
isolering, god tetthet, varmegjenvinning
og ved å unngå kuldebroer. Bygget
har vannbåren varme med radiatorer
og golvvarme basert på fjernvarme og
varmepumpe som henter bergvarme
fra 14 energibrønner.
Opprinnelig var det meningen at
gamle Nardo skole skulle rehabiliteres
og oppgraderes, men etter en nærmere
gjennomgang ble det konkludert med at
det var mer lønnsomt å rive det gamle
bygget og bygge nytt. Tomta ble så
utvidet for å få plass til en barnehage
sammen med skolen. Resultatet har blitt
et moderne og funksjonelt anlegg som
passer godt i terrenget.
Tre - et miljøvalg
Det å bygge en miljøvennlig skole, var
en intensjon helt fra starten. Sommeren
2006 ble så Trondheim kommunale
tresatsing vedtatt, og i den sammen-
heng ble Nardo skole lansert som pilot-
prosjekt. Sokkelen er i betong, men
alle konstruksjoner over er i limtre eller
massivtre og utvendig trekledning er i
ubehandlet malmfuru og visor-wood.
Bruk av tre i bygg er positivt for inne-
miljøet. Trekonstruksjoner har evne
til å jevne ut døgnvariasjoner i relativ
luftfuktighet og temperatur. I tillegg
har treverk faktisk også evne til å absor-
bere gasser som NOx og formaldehyd.
I en større sammenheng er bruk av tre
positivt i miljøsammenheng ved at en
lagrer CO2 i bygningsmassen og at det
er et materiale som er godt egnet for
gjenbruk og energigjenvinning.
- Det er lagt stor vekt på miljørik-
tige materialvalg for hele skolen. Det
er for eksempel ikke brukt pvc, men
linoleum i gulvbelegg, og på uteom-
rådet er det valgt lekeapparater og
kantstokker i giftfrie materialer, forteller
Jakob Sørgjerd som er driftoperatør ved
Nardo skole.
Bygging under telt
Skanska vant anbudskonkurransen
om byggingen, men krevde bruk av telt
som værbeskyttelse i sitt anbud. Bruk
av telt er i utgangspunktet dyrt, men
gir også store fordeler og innsparinger.
Det var mye regn i byggeperioden. Uten
teltoverbygget hadde det vært større
sjanse for å få fargeforskjeller i treverket,
skjolder og sopp i bygget, og kostnadene
til uttørking av bygget ville blitt vesentlig
større. Værbeskyttelsen er også bra for de
som arbeider på byggeplassen, arbeids-
miljøet blir bedre og fraværet mindre.
Det var ingen personskader i prosjektet
som førte til fravær.
Behovsstyrt ventilasjon
Ventilasjonssystemet er oppdelt i soner
og styrt etter behov, og det er varme-
gjenvinner til ventilasjonslufta med høy
virkningsgrad. Varmegjenvinningen er
på 80%, kravet er 70%. Brukerne kan
selv regulere varmen noe, men bare
et par grader opp eller ned. Styringen
foregår hovedsakelig gjennom sentral
driftskontroll.
Det er hele syv ventilasjonsanlegg
ved skolen, de fleste er standard anlegg
med faste luftmengder, men ett anlegg
er mer avansert.
- I gymsal og amfi har vi ett VAV-anlegg
som reguleres etter hvor mange
mennesker som bruker rommene, tempe-
raturer og CO2-innhold i lufta, forteller
Sørgjerd.
Stort sett er brukerne svært godt
fornøyd med inneklimaet på skolen, men
det har vært noen problemer på rom som
er utsatt for solinnstråling. Her har det
blitt for varmt. I vår ble det derfor satt i
gang et prosjekt for å se om det er behov
for å montere utvendige persienner.
Energigjerrig bygg
Det er installert svært mange måle-
punkt på bygget for å kunne følge opp
energibruken detaljert. I en startfase
har det vært litt innkjøringsproblemer
på automatikken og styringen av det
tekniske anlegget, men det er ikke så
uvanlig når anlegget blir så komplisert
som på Nardo skole.
Til tross for at alt ikke har fungert
helt optimalt i en startfase, viser det seg
at energibruken har vært innenfor det
som har vært forventet. På bakgrunn
av registreringer av ukentlig forbruk
gjennom sist vinter, er det beregnet et
årlig forbruk av kjøpt energi på 82,3
kWh/m2 per år – noe som er langt under
de nye kravene til skolebygg i Plan- og
Bygningsloven på 135 kWh/m2.
Kilder: Linda Eimhjellen: Nardo skole – Prosjekterfaringer
(Prosjektoppgave, NTNU, 2008) og Nardo skole –
Brukererfaringer og energibruk (Masteroppgave, NTNU, 2009)
5
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem
Redaksjonsgruppe:Randi Haugen
Hanne HerrmanSvein KvaklandReidun Ottesen
Lise StøverAnn Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helse
Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard
Ammerudveien 220958 OSLO
Telefon: 900 99 065E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner
Grytting
Fra innholdet:”BARNA I SKOGEN” ................................................................................................. s.2
Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjon ......s.9
Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehage .................................................... s.11
Mat og måltider i barnehagen i Østfold .............................................................. s.13
Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager.................. s.17
Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring? .......... s.29
Vinter og folkehelse i Bergen
I Bergen, hvor jeg bor, har det så langt vært en vinter utenom det vanlige. Etter et kraftig snøfall noen dager før jul, har det vært hvitt på bakken og stort sett strålende vintervær. Samtidig som det har vært den tørreste vinteren på over 60 år i denne byen, er det satt rekord i antall sammenhengende dager med snø.
Bergenserne er vant med ustabile og relativt milde vintre med mye ”ferdigmåket snø”. Årets unormale sesong har definitivt satt sitt klare preg på byen og dens befolk-ning. Og miljørettet helsevern har vært mye i fokus. Den største konsekvensen av værforholdene har nemlig vært lange perioder med høy luftforurensning. Stabilt, kaldt og fint vær med lite vind har ført til såkalt inversjon. Det vil si at luften nærmest bakken har vært kaldere enn luftlagene over. I kombinasjon med de syv fjell som omkranser byen, har dermed mye luftforurensning blitt værende under et slags luftlokk. Det meste av forurensningen kommer fra biltrafikk, som det er mye av i Norges nest største by, og i lange perioder har målingene av NO2 og svevestøv vist verdier godt over grenseverdiene i forurensningsforskriften.
Media har på tabloid vis omtalt luftforurensningene som en ”giftsky”. Det har nok gjort sitt til å piske opp stemningen litt, men har vel lite med realitetene å gjøre. Det er ikke kjent at noen har blitt akutt forgiftet. På den annen side er det utvilsomt mange som har vært til dels sterkt plaget, og Helsevernetaten har rådet allergikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser til ikke å oppholde seg i utsatte områder. Barn har vært holdt hjemme fra skole og barnehage og voksne med mulighet for det har valgt å jobbe hjemmefra fremfor å utsette seg for den dårlige luften.
Inversjon og høy luftforurensning forekommer stort sett hver vinter. Det nye denne gangen har vært at det ikke har gått over etter få dager, men heller blitt forsterket og langvarig. Av mangel på god og langsiktig planlegging over mange år, har derfor Byrådet vært nødt til å innføre flere straktiltak for å begrense biltrafikken på kort sikt. Antall parkeringsplasser i sentrum har vært redusert, kjørefelt på innfartsårene har blitt avsatt til biler med passasjerer, det har vært gratis ekspressbusser til sentrum og det har vært noen dager hvor bare biler med odde- eller partall i bilskiltet har fått kjøre til sentrum.
En helt annen effekt av den tørre vinteren er at nivået i drikkevannskildene har begynt å minke drastisk. Og det har bidratt i feil retning at mange lar vannet renne for at rørene ikke skal fryse. Så langt er det ikke krise, men med lite nedbør resten av vinteren kan det bli problematisk. Og våren er faktisk normalt ganske tørr i Bergen. Eventuell mangel på vann i stor skala vil ha stor innvirkning på hygiene og helse. Vann- og avløpsetaten har derfor allerede gått ut med klare oppfordringer om å spare på vannet. Og de har satt seg ned med Mattilsynet og Helsevernetaten og planlagt mer omfattende restriksjoner og tiltak om situasjonen ikke bedrer seg.
Men den uvanlige vinteren har da også gitt store positive bidrag til folkehelsen i Bergen. Det har vært stor aktivitet med ski, skøyter, aking etc., og det er nok flere enn en utvandret østlending som meg som har følt det godt å slippe den stadige vekslingen mellom kulde og sludd og slaps.
Dette blir de siste ordene fra meg i denne spalten. Jeg vil nok en gang takke for mange fine år i Miljø & helse og ønske min etterfølger i redaktørstolen lykke til!
6
Naturen er Kulturens Hjem:
Det må begynne med barna!Av Nils Faarlund
Vi har etter hvert forstått at vår
levemåte har skjebnesvangre
konsekvenser for natur og menneske
og dermed for alt liv på jorden. De
utfordringer vi står overfor som
enkeltmennesker og som fellesskap, er
ikke bare av økonomisk og teknologisk
karakter. De handler om verdier og om
vår grunnleggende selvforståelse som
mennesker.
Slik begynner Stetind-erklæringen som
i sommer ble lansert under dette mektige
seilmerket som reiser seg i ett sveip fra
fjorden i nord der hvor Norge er som
smalest. Med denne erklæringen vil ”Råd
for øko-filosofi” inspirere til å:
Arbeide for en fornyet forståelse av
forholdet mellom natur og menneske
La denne forståelsen prege våre valg,
både som enkeltmennesker og som
fellesskap
Finne gleden ved å leve naturvennlig:
Det finnes ingen vei til naturvenn-
lighet, naturvennlighet er veien!
Stetind-erklæringen er blitt til ut fra at
en gruppe tindebestigere som sommeren
1966 slo opp sine telt under den 1000
meter høye sørveggen – P. W. Zapffe:
Klatrerens stenvordne drøm – bidro til
nytenkning i naturvernet. I en enestå-
ende økonomisk vekstperiode i to tiår
etter 2. verdenskrig hadde særlig kraftut-
bygningen gått hard ut over den norske
fjellverdenen. Klager over smertelige tap
av skjønnheten i storslagne landskap ble
feid til side av en befolkning som fortsatt
ivret for ”Gjenreisningen” etter krigens
herjinger.
Medlemmer av den nytenkende
”Tindegruppen” ved Norges tekniske
høgskole, forsterket med to fagfilosofer –
professor Arne Næss og magister Sigmund
Kvaløy, senere Setreng – sto etter 14 dager
ut Stefjorden i en sjark fra Haukøy med
forarbeidet til en tenkning som etter hvert
skulle bli virksom i samfunnsdebatten. I
”ledige stunder” hadde tindebestigerne
som betegnelsen fortsatt var den gangen,
tumlet med svaret på HVORFOR antatt
voksne mennesker kunne finne på å ferdes
i livsfarlige stup. Det var jo både livsfarlig
og unyttig. Med professor Næss hjelp fant
vi tanke- og verdimessig støtte i fagfiloso-
fien, særlig hos Spinoza. Dette ble til stor
hjelp for oss som måtte stå til ansvar for
å ha ”fristet” studiekamerater til ”møte
med vredesrynkene i jordens ansikt” som
Peter Wessel Zapffe uttrykte det.
Fordi det var sivilingeniørene som
regisserte de drastiske inngrepene
vi ble minnet om når medlemmer av
”Tindegruppen” var på oppdagelses-
ferd, så var jeg som tidligere ”oppmann”,
motivert for å finne frem til objektive
argument til forsvar for den frie natu-
rens egenverd. Med bakgrunn i økologi-
studier ved en tysk høgskole i 1958/59
brakte jeg inn i Stetind-samtalene denne
naturvitenskapen som til da var ganske
upåaktet i Norge. Slik kom vi sommeren
1966 til å ”føye sammen” fagfilosofisk og
økologisk tenkning. Slik foranlediget vi
øko-filosofisk tenkning.
Det skulle imidlertid fortsatt ta noen
år før tenkningen var utviklet som f eks
økofilosofi /økopolitikk (Setreng) og
økosofi/dypøkologi (Næss) i Norge og
internasjonalt. Milepæler ble Mardøla-
aksjonen i 1970 og EF-kampen i 1972.
Økologisk orientert tenkemåte påvirket
samfunnsplanlegningen (se f. eks.
Regjeringens Langtidsprogram for de
første valgperiodene på 1970-tallet). Flere
polititiske partier profilerte seg også på
økopolitiske program, vasskraftutbyg-
ningen ble bremset opp og økologi ble
skolefag.
Det har gått en mannsalder siden den
grønne dreiningen i norsk politikk og
siden økologi ble en del av folkeopplys-
ningen. Likevel er Norge en av verdens
stater som har hatt den største økono-
miske veksten og som derfor har bidratt
aktivt til tidens erkjente klimakrise (sml
FNs klimapanel). Hvordan kunne dette
skje hos oss - når vi hadde kunnskapen?
Siden jeg har vært engasjert i en
etter mitt syn nødvendig endring av vår
moderne levemåte siden 1966, har jeg ikke
nøyd meg med å være tilskuer til utvik-
lingen. Jeg sa opp min stilling som forsker
i biokjemi og mikrobiologi tre måneder
etter at jeg forlot Stetind. Jeg bestemte
meg for å arbeide på heltid med forsvar
for fri natur – den natur som får være
seg selv, som får utfolde sine rytmer fritt:
Årstidsrytmer, døgnrytmer, vekstrytmer.
Jeg valgte møtet med fri natur som veg
til å vinne venner for natur. Det begynte
med tindenes friluftsliv, men ble snart
utvidet til vinterens friluftsliv til fjells,
kajakk på elver, tradisjonelle bruksbåter
til sjøs og vandring til skogs. Parallelt
med vegledning i friluftsliv medvirket
jeg også i samfunnskritikk og utforming
av økopolitiske mønster for ”grønne”
fremtidssamfunn.
Det er nærliggende å forklare neder-
laget for modernitetens instrumentelle
tenkemåte (jfr Dag Østerbergs utredning
i boken ”Det moderne”) med stikkordet
”oljeeventyret”. Ja, det var ”rått parti” å
utfordre den oppfyllelse av fremtidsop-
timismen (Østerberg) som oljealderen
førte med seg. Men: I ettertankens klare
lys er det også viktig å ta inn over seg
7
at satsingen på ”motekspertise” var en
blindveg. I fremgangens tid på 1970-tallet
var nok vår evne til å møte utbyggerne
med skarpsindig, ”instrumentell tenke-
måte” vel så mye i bruk som øko-politisk
tenkning. Vi hadde ikke fått med oss
Einsteins advarsel. Selv om han døde
så tidlig som i 1955, hadde han tydet
mønsteret:
En tenkemåte som utløser kriser, kan
ikke hjelpe oss ut av uføret.
Da naturvernerne som de fortsatt ble
kalt den gang, møtte veggen på 1980-
tallet – i jappe-tiden – greide Fredric Hauge
i ungdommelig iver å en-spore bestre-
belsene for den frie naturens fremtid.
Med effektivitet som ”suksesskriterium”,
forstått som medieoppmerksomhet, ble
verdi- og helhetstenkning avskaffet, mens
alt ble satset på sak-til-sak-aksjoner og
utbyggersponset motekspertise. Hvor
dette har brakt oss, fikk vi entydig svar
på i høstens valgkamp: Økonomisk vekst
og nye, teknologiske løsninger – også
kalt ”bærekraftig” utvikling. Vi skiller oss
ikke mye fra froskene som lar seg koke
levende, når vannet varmes laaangsomt
til det er for sent å unnslippe...
Når vi nå har så solide tilbakemel-
dinger fra virkeligheten om at Per-ogPål-
tenking – Einstein: En tenkemåte som
utløser kriser – bare fører oss dypere inn
i krisesituasjoner, da trenger vi å endre
tankemønster. Stetind-erklæringen står
for Askeladd-tenkning. Det vil for det
første si:
Det er for sent å være pessimist nå!
Så lenge vi tenker som Per og Pål er
det selvsagt håpløst. Hva kan vel jeg
gjøre alene? ”E vi fleir, hjælp´ det lit´grain
meir”, het det i ”Vømmøl”-kulturen på
1970-tallet. Ser vi på de store vendin-
gene i verdenshistorien, skyldes de ikke
alltid virkningen av store armékorps: Det
britiske imperium måtte oppgi India etter
at Gandhi hadde begynt i det små, mens
”Muren” falt i Berlin og ”jernteppet”
veltet etter de mange nålestikk som
svekket makthaverne.
Vinteren på våre breddegrader blir
ikke ryddet med en hær av brøytemann-
skap. Isen på elver og vann blir heller
ikke smeltet med et enormt oppbud
av arbeidskraft og teknologi. Det blir
vårløsning og sommer etter at det ene
vårtegnet har forsterket det andre i en
kjedereaksjon.
Askeladden gikk i livets og naturens
skole. Han var modig nok til å høre på
gamle kjæringer og tålmodig nok til å
lære av rev og bjørn. Han gikk i lære i
tradisjonens livsforståelse og lærte av
den frie naturen ved å være under vegs.
Er du en del av problemet, eller en del
av løsningen, spurte Gandhi. Per og Pål
går målstyrte til oppgaven som de tror
kan løses med slik maktbruk som er en
del av problemet (sml Einstein). Espen
Askeladd har øvet opp sitt skjønn mens
han gikk i naturens og kulturens lære.
Han skjønner mønsteret når han møter
det uvisse. Til det er ikke kunnskap nok:
Det man har pugget eller kopiert uten å
ha blitt fortrolig med stoffet. I Gandhis
– og Askeladdens ånd – fremholder
Stetind-erklæringen:
Det finnes ingen vei til naturvenn-
lighet, naturvennlighet er veien!
Vegen til endring er uten tanke på kort-
siktig belønning å finne sitt ”vårtegn”-
prosjekt. Det kan være et selvstendig
tiltak. Det kan like gjerne være medvirk-
ning i et vårtegn som andre har kommet
i gang med. Med arbeidsglede er vi ikke
avhengig av kortsiktig belønning. Det
gjelder altså å:
Finne gleden ved å leve naturvennlig
Stetind-erklæringen vil ikke tre
utopiske løsninger ned over hodet på
samtidens mennesker. Det undertrykker
fantasien. Vi har også for lengst fått nok
av oppramsing av alt som går galt og
kjeklingen om det virkelig er så ille som
”miljøvernerene” hevder. Vi trenger å
slippe gleden til ved å åpne for ”jeg-fant,
jeg-fant!” Vi trenger å:
Arbeide for en fornyet forståelse av
forholdet mellom natur og menneske
og
La denne forståelsen prege våre valg,
både som enkeltmennesker og som
fellesskap
Natur vennlig tenkemåte med
menneske- og naturverd som kjøl og
ror, åpner som i jazzens verden for en
mangfoldig og fargerik improvisasjon
med felles rytme og toneart. Ja, men (!)
Nye tankemønster av slikt slag kommer
ikke av seg selv!
Det er ikke til å komme forbi. Itno kjæm
ta sæ´ sjøl! Den i sin tid mye påaktede
vitenskapshistorikeren Thomas S. Kuhn
kom til at makteliten bak de fremher-
skende tankemønstrenes innen naturvi-
tenskapen – den instrumentelle tenke-
måte – må dø ut, før nye ”paradigmer”
slipper til. I livets harde skole har vi fått
bekreftet sannhetsgehalten i Kuhns funn.
Det gjelder ikke bare de som har ”opera-
sjonalisert tvilen” for å kunne påberope
seg ”objektiv” viten. Det viser seg like
mye å gjelde modernitetens toneangi-
vende tenkere”: Økonomene. Men også
innenfor universitetsverdenen er det på
tross av tidens målstyringsbyråkrati, fort-
satt muligheter for ”vårtegn”-prosjekt.
Den fremste blant likemenn i naturvi-
tenskapens eliteserie – den teoretiske
fysikeren Albert Einstein – ga oss et vink:
Til naturens hemmeligheter leder ingen logikkens vei,
dit kommer vi kun med erfaringer gjort med innlevelse og tolket med intuisjon
8
Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.
Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av
etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.
Opplysningene vi kan presentere
denne gangen er:
Øystein Solevåg er ansatt som daglig
leder i det nye
selskapet Åle-
sundregionen
Interkommuna-
le Miljøselskap
(ÅRIM). Selska-
pet eies av 12
kommuner på
Sunnmøre og tar i løpet av 2010 over
kommunene sine lovpålagte oppga-
ver innen innsamling, gjenvinning og
behandling av avfall og slam. Solevåg
kommer fra en stilling som rådgiver i
Bergfald & Co.
Randi Haugen
ved Gjøvikregi-
onen Helse- og
miljøtilsyn IKS
gikk ut i fød-
selspermisjon i
slutten av sep-
tember 2009.
Hallgeir Rogstad begynte som
vikar for Randi Haugen 1. november
2009. Rogstad har sin utdannelse fra
Høgskolen i Telemark, natur- og mil-
jøvernfag. Han har tidligere vært vikar
ved Gjøvikregionen Helse- og miljøtil-
syn IKS og arbeidet innen bedriftshel-
setjeneste.
Vi kan være takknemmelige for at en
forsker av Einsteins kaliber har gitt norsk
friluftslivstradisjon en slik enestående
anbefaling. For dem som har skoleal-
deren bak seg, er møte med fri natur
altså i følge Einstein, mer enn en veg til
god kropslig helse. Fordi som adferds-
forskeren og Nobelprisvinneren Konrad
Lorenz konkluderte:
Naturen er umiddelbart forståelig
Er friluftsliv i den norske tradisjonen en
veg til naturvennlig tenke- og handlemåte,
også for de utlærte, de ”utstuderte”.
”Det umiddelbart forståelige” natur-
møtet bør fremfor alt være tilgjengelig for
barn fra barnehavealderen av. De senere år
har barnehavepedagogikkens Askeladder
i Skandinavia energisk arbeidet seg ut
av usunne hus, forbi innhegninger med
rom for fantasiløse lekeapparater og inn
i hundremeterskogene. Listen over alle
fortrinnene som følger med å slippe barn
til i natur, fortrinnsvis fri natur, er lang
som en ønskeliste til Julenissen:
Kroppslig utvikling, mestringsglede
i kroppslig utfoldelse, undrings- og
oppdagerglede, trygghetsfølelse som
følge av fortrolighet med kulturens hjem:
Naturen, oppøvelse av skjønn og virkelig-
hetsnær vurderingsevne, selvhjulpenhet
og handlekraft, samarbeidsevne, felles-
skapsfølelse, fantasi, improvisasjonsevne,
naturvennlighet…
Naturen er ikke overtalende, indoktri-
nerende, partisk, hevngjerrig, gammel-
dags… Naturen blir aldri gammeldags
og når vi går i naturens skole, kan alle få
”tilpasset” læring. Det er ikke manglene
på dyre skolebygg, kostbare undervis-
ningsmidler og lærere med ”spisskom-
petanse” i den abstrakte, instrumentelle
tenkemåte som effektivt bremser utvik-
lingen til naturvennlig levemåte.
Det som skal til er en læring som åpner
veier til naturens hemmeligheter. Eneren
blant de ”instrumentelle tenkerne”,
Albert Einstein, har for lengst gitt oss
løsningen: … dit kommer vi kun med
erfaringer gjort med innlevelse og tolket
med intuisjon. Det må nå bli mønsteret for
fremtidens barnehage og skole. I Norge
har vi heldigvis fortsatt fri natur. Vi har en
enestående – og levende, norsk frilufts-
livstradisjon. Vi har også en 40-årig tradi-
sjon for å levendegjøre denne tradisjonen
gjennom vegledning i friluftsliv. Slipp
veg-glederne til, så blir det vår! Man må
ha gått på skolen for ikke å skjønne at
Det finnes ingen vei til naturvenn-
lighet, naturvennlighet er veien!
9
gangsmåte være å gi dispensasjon.
For eksempel skal man være 18 år for
å kunne inngå ekteskap, men fylkes-
mannen har i ekteskapsloven adgang
til å dispensere fra kravet.
Adgangen til å stille vilkår er
altså aktuell der godkjenningsmyn-
digheten mener det er nødvendig å
pålegge virksomheten ytterligere krav, i
tillegg til de krav som følger forskriften.
Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler er utformet
som funksjonskrav, hvilket innebærer
at virksomheten kan oppfylle krav i
forskrift selv om man av avviker fra de
faglige anbefalingene i for eksempel
veilederen. Det må da gjøres rede
for at og hvordan funksjonskravet er
oppfylt. Departementet antar at når
regelverket er utformet med krav til
resultat (funksjonskrav), vil behovet
for både dispensasjoner og vilkår (i
tillegg til forskriftens krav) være mindre
enn om regelverket stiller detaljerte
krav til fremgangsmåte (prosedyre-
krav). For eksempel var det i den gamle
forskrift om hygieniske forhold ved
kirker fra 1968 gitt detaljerte bestem-
melser om rengjøring av kalker som
benyttes under nattverden, blant
annet skulle kalker vaskes med børste
eller linklut og lufttørkes. Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og
skoler har som kjent i § 7 et generelt
krav om at virksomheter som omfattes
av forskriften skal være helsemessig
tilfredsstillende. Denne vil kunne fange
opp forhold av betydning for barnas
arbeidsmiljø som ikke er regulert i de
spesielle bestemmelsene i kapittel 3.
Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjonAv seniorrådgiver Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet
Forskrift om miljørettet helsevern i
skoler og barnehager stiller krav om at
alle virksomheter skal være godkjent.
Etter at godkjenningsordningen ble
innført har det i mange kommuner
blitt gitt ”midlertidige godkjenninger”
og ”godkjenning på vilkår” til virk-
somheter som ikke oppfyller alle krav
i forskriften. Dette er imidlertid en
praksis som ikke kan sies å være i tråd
med verken kommunehelsetjenestelo-
ven eller forskriften.
Krav til godkjenning av barnehager
og skoler
Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler stiller som kjent
krav om at virksomheter som omfattes
av forskriften skal være godkjent av
kommunestyret (eller det kommunale
organ som har fått delegert myndig-
heten). Formålet med godkjenningsord-
ningen er den samme som for forskriften
for øvrig; å bidra til at miljøet i skoler
og barnehager (og andre virksomheter
som omfattes av forskriften) fremmer
helse, trivsel, gode sosiale og miljømes-
sige forhold samt forebygger sykdom og
skade. Skoler og barnehager er virksom-
heter der barn oppholder seg over lange
perioder, som regel med obligatorisk
oppmøte. Forskriften fungerer (sammen
med opplæringsloven kapittel 9a) som
barnas arbeidsmiljølov, og godkjennings-
ordningen er et sentralt virkemiddel for
å sikre barns arbeidsmiljø.
Godkjenningsordningen for
skoler og barnehager følger av forskriften
§ 6 som pålegger virksomheter om å søke
godkjenning forut for etablering, utvi-
delse eller endring av virksomheten.
Generelt om godkjenningsordninger,
vilkår og dispensasjoner
Kommunehelsetjenesteloven § 4a-4
er lovgrunnlaget for godkjennings-
ordningene i miljørettet helsevern.
I bestemmelsens tredje ledd følger
det at ”kommunestyret kan ved
godkjenning sette vilkår for å ivareta
hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og §
4a-1.” Forarbeidene til § 4a-4 i Ot.prp.
nr. 60 (1993-1994) viser til at denne
adgangen til å stille vilkår i forbindelse
med godkjenning følger alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper.
Begrepet vilkår kan ha ulik
betydning i forskjellige sammen-
henger, men her brukes det for å
beskrive forvaltningens (kommu-
nens) adgang til å knytte plikter
til et ellers begunstigende vedtak
(godkjenning for skole/barnehage).
Kommunehelsetjenesteloven sier ikke
noe om hva slags vilkår kommunen
har adgang til å stille, men generelt
kan det bare stilles vilkår som er i tråd
med formålet og som ikke er uforholds-
messig tyngende sett i forhold til det
som skal oppnås. Med vilkår menes i
denne sammenheng verken at det gis
en presisering av eller dispensasjon fra
forskriften, men krav som gis i tillegg
til de kravene som følger av forskriften.
For å illustrere dette kan man
for eksempel si at kravene for å få
førerkort er at man har fylt 18 år og at
man har bestått førerprøven. Statens
vegvesen kan ikke utstede førerkort
til en 17-åring med vilkår om at han
fyller 18 år. Dersom det allikevel gis
en godkjenning til tross for at alle
krav ikke er oppfylt, vil riktig frem-
10
innebærer altså ikke nødvendigvis at
virksomheten ikke kan drives videre,
men manglende godkjenning bør tilsi at
virksomheten får nærmere oppfølging
fra tilsynsmyndigheten for eksempel
gjennom rettevedtak.
Status for godkjenning av skoler
I 2008 ble det utført en undersøkelse
av det fysiske miljøet ved grunn- og
videregående skoler på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet. Undersøkelsen
viste blant annet at om lag 50 prosent av
skolene i undersøkelsen ikke er endelig
godkjent etter forskriften om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler.
På bakgrunn av denne under-
søkelsen sendte helse- og omsorgsmi-
nisteren og kunnskapsministeren i 2008
ut et felles brev til landets fylkesmenn,
fylkeskommuner og kommuner om
undersøkelsens funn og de tilhørende
ansvarsforhold. Spesielt ble skoleeiers
ansvar understreket som etter nevnte
forskrift er ansvarlig for at skolene har
et forsvarlig arbeidsmiljø for barn. I
brevet het det bl.a. at ”kommunen som
skoleeier må aktivt forsikre seg om at
skolene er godkjente, ev. så raskt som
mulig legge opp en prosess for å sikre
at de blir godkjent.”
Det ble videre varslet en ny
undersøkelse i 2009. Målet med under-
søkelsen er å få frem hvilke forbe-
dringer som har blitt gjort, og behovet
for sterkere virkemidler dersom ikke
resultatene fra undersøkelsen viser en
betydelig forbedring. Helsedirektoratet
og Utdanningsdirektoratet har nå
gjennomført denne undersøkelsen
og resultatene vil snart legges frem.
Utfordringen knyttet til godkjenning
og tilsyn med barnehager og skoler vil
også bli fulgt opp i et arbeid som nå
pågår med å gjennomgå forvaltningen
av miljørettet helsevern generelt.
Praksis for godkjenninger etter
forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler
Godkjenningsordningen etter forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler har i mange kommuner har vært
praktisert slik at enkelte virksomheter
er gitt godkjenning med vilkår om at
et eller flere konkrete krav i forskriften
oppfylles på et senere tidspunkt. Denne
praksisen var en måte for kommunene
å håndtere det store antall skoler og
barnehager som naturlig nok eksis-
terte fra før godkjenningsordningen
ble innført.
Departementet mener praksisen
med å gi ”midlertidig godkjenning”
eller ”godkjenning på vilkår” ikke kan
sies å være i tråd med lov og forskrift,
og bør avvikles. Etter § 6 skal virksom-
heter være godkjent av kommunestyret
(eller det organ som har fått delegert
myndigheten), og da skal alle krav i
forskriften være oppfylt. Kommunen har
en viss mulighet til å unnta fra kravene
i forskrift permanent eller midlertidig,
men da ikke ved å sette vilkår men ved
å gi dispensasjon etter forskriften § 26
andre ledd. Denne bestemmelsen lyder:
”Kommunestyret kan i særskilte tilfeller
gi dispensasjon fra bestemmelser i denne
forskrift.” Dispensasjonshjemmelen er
inntatt for ikke å utelukke muligheten
for å gjøre unntak i enkelte særskilte
tilfeller, og skal praktiseres strengt. Det
kan ikke gis dispensasjon for krav som
utgjør et hovedformål eller en hovedin-
tensjon med forskriften. For eksempel
vil det ikke være aktuelt å dispensere fra
kravet om tilfredsstillende innemiljø i §
19 ved for høy radonkonsentrasjon.
Konsekvenser av manglende
godkjenning
Dersom en skole /barnehage ikke
oppfyller kravene i forskriften, og
det ikke er aktuelt å dispensere, skal
kommunen ikke godkjenne virksom-
heten. En godkjenning av virksomheter
som ikke oppfyller kravene i forskrift vil
lett kunne gi et uriktig bilde av status
for skoler og barnehager, og gir et signal
om at forskriftens krav ikke er så viktige.
Det kan for eksempel ha som konse-
kvens at en kommunal virksomhet med
”midlertidig godkjenning” har (enda)
større vanskeligheter med å nå frem
i fordelingen av budsjettmidler som
trengs for å utbedre lokalene.
At en skole /barnehage mangler
godkjenning innebærer ikke nødven-
digvis at virksomheten skal stanses/
stenges. Kommunehelsetjenesteloven
§ 4a-4 femte ledd lyder:
”Dersom nødvendig godkjenning fra
kommunestyret eller vurdering fra
akkreditert inspeksjonsorgan ikke fore-
ligger, eller vilkår1 ikke oppfylles, kan
kommunestyret kreve virksomheten
stanset. Stansning kan bare kreves
dersom ulempene stansningen vil
medføre, står i rimelig forhold til den
helsefare som unngås. Stansning kan om
nødvendig gjennomføres med bistand
fra politiet.”
Manglende godkjenning kan
altså i § 4a-4 være stansingsgrunn
selv om det ikke er ”overhengende
fare for helseskade”, slik kravet er i
stansingssaker etter § 4a-10. Det er
imidlertid en forutsetning etter §
4a-4 femte ledd at stansing skal være
forholdsmessig, og ofte vil det ikke
være forholdsmessig å stanse en skole/
barnehage fordi virksomheten ikke
oppfyller et krav kommunen tidligere
har satt ”med vilkår om oppfyllelse.”
Når en virksomhet ikke
oppfyller kravene i forskriften skal
den heller ikke ha godkjenning. Dette
1 Dvs. krav som i forbindelse med godkjenning blir stilt i tillegg til forskriftens krav.
11
Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehageAv Kommunikasjonsveileder Julie Berge Larsen, Idrettsbarnehage AS. Foto: Idrettsbarnehage AS
Idrettsbarnehagene har fokus på bevegelse og kosthold. Aktive barn og voksne har en hverdag som består av variert lek og læring.
- Leken er det mest sentrale hos oss,
vi leker inn bevegelsesglede! sier
fagsjef Anette Hegna-Gundersen i
Idrettsbarnehage A/S. Nå ligger tre
barnehager under barnehagekonseptet
som eier Beate Amdahl– Skorpen startet
i 2006. Den fjerde står ferdig sommeren
2010. To andre barnehager er tilknyttet
dette idrettsbarnehagekonseptet.
Aktiv lek
- På tur liker jeg best å lage gjørmekake
og i hallen er det gøyest å spille fotball,
sier Martin (4 år) omringet av lekekame-
rater i Ekeberghallen. Idrettsbarnehagens
hovedfokus er leken. Bevegelse og lek
går i hverandre i barnas hverdag.
- Barnehagenes fokus er at barn skal
få oppleve glede ved å være i bevegelse,
både ute og inne, på tur og i idretts-
hallen, sier fagsjef Hegna- Gundersen.
Gjennom en aktiv hverdag utvikler barna
selvfølelse og selvtillitt. Dette er et viktig
utgangspunkt for at barna skal ha det
godt med seg selv og andre.
Læring i bevegelse
Idrettsbarnehagens hovedfokus er
bevegelse og kosthold. Hver barnehage
er knyttet til et idrettsanlegg, har egne
idrettpedagoger og egen kokk. Et viktig
mål for barnehagen å se muligheter for
aktivitet og bevegelse i alle fagområdene
til rammeplanen for barnehager. Lek og
læring foregår i trygge omgivelser med
aktive voksne.
- Idrettsbarnehagen er som tradisjo-
nelle barnehager en viktig læringsa-
rena. Her lærer barna om alt fra verdens-
rommet og småkryp i naturen til musikk,
forming og bokstaver, sier fagsjef
Hegna-Gundersen. Barnehagen har både
voksenstyrte aktiviteter og god tid til lek.
Barna utvikler sin sosiale kompetanse
gjennom aktiv lek med barn og voksne.
Helsegevinsten blir en god bonus.
Utfordringer
- De voksne i barnehagen er flinke til
å gi fart på huska. Og flinke til å danse
disco, mener Vilde (4 år) i Ekeberg
Idrettsbarnehage. Idrettspedagogene
og de andre ansatte bidrar til en aktiv
og variert hverdag.
- Vi skaper leker og aktiviteter som
har det lille ekstra. Gjerne knyttet til
historier barna kjenner til og lever seg inn
i, forklarer idrettspedagog på Ekeberg
Kristian Gulbrandsen. De ansatte har
ansvar for å finne aktiviteter som er
av interesse for alle barn. Alle barna
får utfordringer på sitt nivå. Å finne
riktig balanse i barnas hverdag mellom
aktivitet og hvile blir høyt prioritert.
God mat
Hver idrettsbarnehage har en egen kokk
som lager mat fra alle verdenshjørner.
Tre måltider, inkludert et varmmåltid,
serveres hver dag i barnehagen.
- Barna her er kjempeflinke til å spise
fisk og grønnsaker. Og de liker tradi-
sjonell mat som kjøttkaker med stuet
kål og tyttebær, de er glad i gode
Aktivitetsdag i Haslum Idrettsbarne-hage.
Lek i Haslumhallen.
Pedagogisk leder Camilla Aasgaard og Oline(2) viser bevegelsesglede.
Gøy å kaste ball!
12
smaker, forteller kokk på Ekeberg Bente
Gundersen. Hun understreker at det er
viktig at måltidene har riktig sammenset-
ning av næringsstoffer. En ernæringsfy-
siolog kvalitetssikrer Idrettsbarnehagens
kostholdsarbeid.
Bevegelse
- I barnehagen vår ønsker vi at barna
skal bli så glad i aktivitet at de tar det
med seg videre i livet. At de heller velger
å ta med venner ut i gata for å leke, enn
å spille data inne, sier idrettspedagog
Kristian Gulbrandsen.
Idrettsbarnehagen vil fremme aktivitet
og bevegelse som en naturlig del av livet.
- Vi har fått tilbakemelding fra
foreldre til barn som har gått her. De
forteller at det ofte er barn fra idretts-
barnehagen som drar i gang lek på
SFO. Barn som har gått hos oss inspi-
rerer andre barn til aktiv lek, forteller
idrettspedagog og Kristian Gulbrandsen.
Kvalitet
- En idrettsbarnehage må tilfredsstille
flere kvalitetskrav. Den skal ha tilknytning
til et idrettsanlegg. En del av personalet
Idrettsbarnehagens mål Aktiv tilretteleggelse av barns hverdag uavhengig av forutsetninger
• Ivareta og utvikle barns beve-gelsesglede og motorikk
• Sikre et sunt kosthold i hverdagen
• Utvikle selvfølelse og sosial kompetanse gjennom aktiv lek
• Vektlegge læring gjennom ulik aktivitet og bevegelse
• Utvikle synergi mellom idretts-anlegg og barnehager
• Fokusere på faglig kunnskap og utvikling av ansatte
Hvor finner du Idrettsbarnehage AS:Ekeberg Idrettsbarnehage i OsloLopperud Idrettsbarnehage i OsloHaslum Idrettsbarnehage i Bærum
Franchisebarnehager:Kristiansund Idrettsbarnehage i KristiansundGrasdalen barnehage i SandnesTonsenjordet Idrettsbarnehage i OsloI buldreveggen på Haslum.
skal ha idrettsutdannelse og etterutdan-
ning blir gitt på feltet, forteller deres
fagkonsulent Ejgil Jespersen.
- Det som skiller oss ut fra andre barne-
hager er idrettsforståelsen som ligger
til grunn for vårt arbeid. Den motoriske
leken blir verdsatt og får stor plass hos
oss, men barnehagen er ikke en arena
for opplæring i særidretter, avslutter
eier Beate Amdahl- Skorpen.
Prosjekt ren barnehagejordAv Lise Støver, Trondheim kommune
Miljøverndepartementet la i 2006 fram
en handlingsplan for opprydding av
miljøgifter i barns utemiljø. Planen
omfatter kartlegging, av miljøgifter i
jord og bruk av CCA-impregnert trevirke
(kobber, krom, arsen), og opprydding
på lekeområdene i barnehagene i de 10
største byene og i 5 store industriom-
råder. Kartleggingsfasen ble avsluttet
i 2008. I de barnehagene der det er
nødvendig med opprydningstiltak, skal
opprydning være gjennomført innen 1.
september 2010.
Alle deltagende kommuner er nå i
tiltaksfasen for å rydde i eksisterende
barnehager. Alle nye barnehager skal
også undersøkes og ryddes for foru-
renset overflatejord, fortløpende og
før barnehagen tas i bruk.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har
publisert fire veiledere som er knyttet
til handlingsplanen for opprydding i
forurenset jord på barns utelekeom-
råder, både for eksisterende og nye
barnehager. Oppdaterte veiledere ligger
på www.sft.no/Tema/Forurenset-grunn/
Barnehager-og-lekeplasser/
I noen barnehager finner man høy
forurensning av enkelte miljøgifter.
Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har
gitt ut en veiledning for vurdering av
strakstiltak i barnehager, lekeplasser
og skoler der det er påvist grunnforu-
rensning. Veiledningen fra FHI finnes
på neste side.
13
Mat og måltider i barnehagen i ØstfoldAv Irene Teigen Paulsen, ernæringsfysiolog ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS og Torhild Wessel Holst, avdelingsingeniør ved Miljørettet helsevern i Moss
Artikkelen omhandler en rapport
fra tilsyn etter §§ 10 og 11 i Forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager
og skoler mv og kartlegging av mat
og måltidstilbud. Nye retningslinjer
for mat og måltider i barnehagen fra
Helsedirektoratet kom i september 2007.
Miljørettet helsevern i kommunene
forvalter ”Forskrift om miljørettet helse-
vern i barnehager og skoler mv”. Denne
forskriften er unik med tanke på at den
stiller krav til mattilbudet gjennom merk-
nadene til § 11 om måltid. Undersøkelsen
er en oppfølging i forhold til å avdekke
om de nye retningslinjene er forankret i
barnehagens MHV-internkontroll (planer)
og om mattilbudet er i tråd med retnings-
linjene. Vi ønsket samtidig å følge opp §
10 som stiller krav til mulighet for akti-
vitet og hvile. Dette fordi mat og aktivitet
begge inngår som elementer i å fremme
helsen. Barnehager er dessuten et tilbud
der det forventes at statlige retningslinjer
følges. Resultatene i undersøkelsen er
oppløftende i forhold til tall fra 2005.
Barnehagen – en viktig arena for gode
matvaner
Mer enn halvparten av norske barn
tilbringer dagen i barnehagen og
antall barn med fulltidsplass er økende.
Måltidene som tilbys i barnehagen utgjør
dermed en vesentlig del av barnets kost-
hold. Stortingsmelding nr 16 (2002-2003)
Resept for et sunnere Norge, gir strategier
for folkehelsearbeidet i Norge. Et sentralt
virkemiddel er å legge til rette for gode
mat- og måltidsrutiner i barnehagen. Nye
retningslinjer for mat og måltider i barne-
hagen, kom i september 2007. I Østfold ble
de nye retningslinjene presentert samtidig
som det ble delt ut støttemateriell for å
bedre mattilbudet og fremme fysisk akti-
vitet. Fra fylkesmannens helseavdeling,
fylkeskommunen samt andre kommunale/
interkommunale bidragsytere har det de
siste årene vært en bred satsing, nettopp
på barnehager og skoler innenfor området
kosthold og aktivitet i Østfold. Sentrale
myndigheter har også markedsført de
nye retningslinjene overfor barnehagene
og anmodet fylkene om å følge opp, noe
Østfold har gjort.
Hva har skjedd siden 2005
Denne undersøkelsen er en oppføl-
ging i forhold til å avdekke om mattil-
budet er i tråd med de nye retningslinjene
for mat og måltider i barnehagen fra
Helsedirektoratet og om disse er foran-
kret i barnehagens MHV-internkontroll
(planer) jf § 11 i Forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler mv. Vi
ønsket samtidig å følge opp § 10 som stiller
krav til mulighet for aktivitet og hvile.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom
avdelinger for miljørettet helsevern i
Halden, Sarpsborg, Mosseregionen og
Indre Østfold. Undersøkelsen ble gjennom-
ført på slutten av 2008. Helsedirektoratet
gjennomførte i 2005 en kartlegging av
mat og måltidssituasjonen i norske barne-
hager (Landsdata 2005). Vi har valgt å
sammenligne våre tall med denne under-
søkelsen der det er mulig, for å si noe
om utviklingen.
Utvalg og metode
Tilsynet og spørreskjemaunder-
søkelsen baserer seg på barnehager
fra Mosseregionen (33 av 52, 63%),
Sarpsborg kommune (43 av 55, 78%),
Halden kommune (28 av 35, 80%) og
alle 10 kommunene i Indre Østfold (54
av 61, 88%), til sammen 158 barne-
hager. Både kommunale, private og
familiebarnehager har deltatt i under-
søkelsen. Vi hadde en svarprosent på
78%. Tilsynet ble gjennomført i form av
en MHV-selvangivelse (spørreskjema).
I tillegg ble barnehagene bedt om å
svare på et spørreskjema om mattilbudet.
Kjennskap til forskriften og
retningslinjene for mat og måltider
I 2005 oppga 33% av styrerne å ha
kjennskap til de offisielle retningslinjene
for mat og måltider i barnehagen på
landsbasis. I Østfold 2008 svarer 98% at
de kjenner til retningslinjene. Dette er en
markant bedring. Arbeid rundt mat og
måltider i henhold til § 11 i forskriften,
er forankret hos 83% av barnehagene.
Resultatene fra 2005 viste at 40% ikke
hadde hørt om forskriften som ble
gjort gjeldende i 1995. Arbeid rundt
fysisk aktivitet og utemiljø i henhold til
§ 10 er forankret hos 80% av barneha-
gene. Omtrent 70% har fått opplæring
i emnene ”Retningslinjer for mat og
måltider i barnehagen” og fysisk akti-
vitet. Mattilsynet skal ha melding om
mattilbudet og ca 80% av barnehagene
har sendt slik melding.
14
Endringer i mattilbudet siden 2005
Retningslinjene for mat og måltider i
barnehagen lister i 15 punkter hva barne-
hagen bør gjøre i forhold til måltider
og hva som bør tilbys av mat og drikke.
Vi har stilt spørsmål i forhold til hva
retningslinjene gir av anbefalinger og
vurdert svarene opp mot disse.
Undersøkelsen viser at alle barn har
minimum 30 minutters spisepause.
Dette er en fordobling sammenlignet
med landsdata fra 2005. Det å tilby to
fullverdige måltider i barnhagen, er
en presisering i forhold til de gamle
retningslinjene. Det legges til rette for
to måltider utenom frokost hos 96% av
barnehagene.
Flere tilbyr grovt brød i barnehagen
enn tidligere, 58% mot 29% (2005).
Noen tilbyr både halvgrovt (kneipp) og
grovt. Tilbud av helmelk er redusert fra
20% til 2% og tilbud av ekstra lettmelk
har økt fra 0% til 24%. Nesten alle (98%)
tilbyr mager melk i barnehagen mot
tidligere 84%. Det serveres lite saft i
barnehagen. Tilbudet er mindre enn 1
gang per uke for 96% av barnehagene.
Ved merkedager og feiringer er bruk av
kaker og søte drikker redusert. Dette
innebærer at flere bruker alternativer
til søte kaker, for eksempel frukt eller
annen mat. I noen barnehager har man
egne bursdagsmenyer som barna kan
velge mellom til lunsj. Der det tilbys kake,
er dette i mer begrensede mengder enn
tidligere. Flere har fokus på leker og at
bursdagsbarnet skal være i sentrum og
være med å bestemme.
Mange barnehager har hatt tradi-
sjon for å servere et varmt måltid en
gang per uke. I retningslinjene gis det
ingen råd om at man bør servere varm
mat, men det stilles krav til at et hvert
måltid skal settes sammen av bestemte
matvaregrupper som nevnt i punkt 10 i
retningslinjene. Av erfaring vet vi at det
er grønnsakene som ofte er fraværende
i de varme måltidene. Tallene viser at
det er en økning i tilbudet av varme
måltider, både når det gjelder en og to
ganger per uke. Det er imidlertid fortsatt
24% til 43% av barnehagene i denne
undersøkelsen som serverer varm mat
mindre enn 1 gang per uke. Servering av
varm mat daglig er lite utbredt. Mindre
enn halvparten av barnehagene serverer
alltid grønnsaker til det varme måltidet
og dette er et tankekors.
Tilrettelagt fysisk aktivitet
Barnehagene ble bedt om å beskrive
type tilrettelagt fysisk aktivitet. Dette
var et åpent spørsmål. Det mest vanlige
som oppgis er faste turdager og bruk
av gymsal ukentlig. Ellers oppgis inne-
og uteaktiviteter, lek i kupert terreng,
bevegelsesleker, trim i fellesrom. Det ser
ut til at de aller fleste barnehagene har
noe tilrettelagt fysisk aktivitet. Det er
likevel stor variasjon mellom barnehagene
i forhold til hvor mange faste aktiviteter
de har. Utelek blir brukt av alle.
Utfordringer for barnehagene
• Utfordringene kan kort oppsum-
meres i følgende punkter:
• Frukt og grønnsaker til alle måltider.
Kun 43% tilbød alltid grønnsaker.
• Tilbud om grovt brød. Andelen
grovt brød er 58%.
• Bursdagsfeiringer med mindre kaker
Satsing har gitt resultater
Avdelinger for miljørettet helsevern i
Østfold er godt fornøyd med resultatene,
sammenlignet med landsdata fra 2005.
I Østfold har mat i barnehagen vært
satt på dagsorden fra både fylkesmannen
og lokale aktører. Vi har hatt en bred
satsing mot barnehagene gjennom kurs-
tilbud både teoretisk og praktisk. Vi har
også delt ut idèhefter for mat og aktivitet
som et ledd i å sette mat og måltider på
dagsorden i barnehagene.
I flere av Østfold-kommunene har
det vært arbeidet aktivt med denne
forskriften gjennom flere år, og vi har nok
ligget et hakk foran landsdataene når det
gjelder å bekjentgjøre forskriftsteksten.
Forskrift om miljørettet helsevern i
skoler og barnehager mv er unik i forhold
til at den henviser via merknader til
retningslinjer for mat og måltider i både
barnehage og skole. Vi har derved en
mulighet til å påvirke mattilbudet både til
barn og unge. Vi oppfordrer andre fylker/
kommuner til å bruke denne muligheten.
0102030405060708090
100
Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss
Har barnehagen forankret arbeid rundt mat og måltider i § 11 i sin MHV-internkontroll?
Ja
Nei
%
0102030405060708090
100
Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss
Hvilke måltider blir servert i tråd med retningslinjene?
Frokost
Lunsj
Etterm.
Ingen
%
0102030405060708090
100
Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss
Serveres det grønnsaker til de varme måltidene?
Alltid
Noen ganger
Nei
%
Helse- og velfredsetaten i Oslo
har laget en idébank for mat i
barnehager. Denne finnes på
hjemmesidene
www.helse-og-velferdsetaten.
oslo.kommune.no.
Iidébanken inneholder eksempler
fra arbeid med mat og måltider
som en del av det pedagogiske
arbeidet i barnehagen.
15
Støy i barnehager Av yrkeshygieniker/HMS-rådgiver Morten Lunde, Sandnes kommune
Støy er den største enkeltårsaken
til yrkesskader i Norge. Bak disse
tallene gjemmer det seg også
eksponering for støy på nivåer
som ikke skader hørselen, men
som allikevel antas å kunne gi
helserelaterte plager som høyt
blodtrykk, konsentrasjonsvansker,
stress og muskelspenninger og
fordøyelsesbesvær.
Støy og støyeksponering har tradisjonelt
vært sett på som et problem i industri og
ved håndtering av tunge maskiner og
utstyr. Svært lite er kjent omkring hvilke
støynivåer arbeidstager innefor yrker
opplæring, banehager helse, omsorg
blir eksponert for.
Etter å ha arbeidet som yrkeshygieniker
i en kommunal bedriftshelsetjeneste i
flere år, hadde jeg etter hvert dannet meg
en oppfatning om at barnehager var en
arbeidsplass der støy, ikke overraskende,
var en fremtredende arbeidsmiljøfaktor.
Støy var imidlertid ikke en arbeidsmil-
jøbelastning som ble viet mye oppmerk-
somhet i HMS-arbeidet til barnehager
generelt, og det var ikke foretatt kart-
legginger for å anslå hvilke støynivåer
ansatte og barn i barnehager faktisk var
eksponert for.
Heller ikke da det ble forsøkt å
innhente data fra barnehager i andre
kommuner lykkes det å fremskaffe gode
data. Det ble imidlertid noen ganger vist
til enkelmålinger som lå i områder som
er nær den verdien der arbeidstilsynet
krever helseoppfølging på bakgrunn av
eksponering (ekvivalentnivå på 80 dBA),
og enkelte kommuner hadde innkalt
barnehageansatte til audiometri med
bakgrunn i slike kartlegginger.
En stor dansk kartlegging fra BPUL
(det danske fagforbundet for pedagoger
og klubfolk) ”Støj- og indeklima - en
rapport” viste at det i danske barne-
hager forekom støynivåer opp mot det
en vanligvis finner i tung industri (over
85 dBA).
Full barnehagedekning har de sener
år vært et høyprofilert politisk prestisje-
prosjekt. Det har ført til massiv utbygging
av barnehager. Kombinert med kommu-
nale budsjettkutt der løsningen for å
dekke opp kutt i budsjettet i eksisterende
barnehager har vært å ta inn flere barn
i allerede trange lokaler, har dette ført
til flere og fullere barnhager. Støy har,
så langt jeg kjenner til, aldri vært omtalt
som en problemstilling eller luftet som
et tema i denne forbindlese.
Med bakgrunn i dette ble det startet
et prosjekt for å kartlegge støy alle
barnehagene i Sandes kommune. Støy
ble kartlagt ved bruk av to støydosi-
meter (personbårne støyloggere). I
alt ble det gjennomført 100 kartleg-
gingsdager i perioden 2006 til 2008.
Regelverk og retningslinjer
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at støy
skal unngås, kravene er presisert i arbeids-
tilsynets bestillingsnummer 398: Vern mot
støy på arbeidsplassen. Videre stilles det
krav til romakustikk og etterklang samt
støy fra tekniske innretninger i Norsk
Standard 8175 Lydforhold i bygninger,
Lydklasser for ulike bygningstyper.
Støy på arbeidsplassen
Forskriften skiller mellom 3 ulike katego-
rier ut i fra hvordan støyeksponeringen
forventes å være og hvilke krav det stilles
til den ansatte i arbeidet. Det skilles også
på anbefalte nivåer og øvre tillatte grense
(tiltaksgrense) og hvilke nivåer en skal
søke å oppnå ved planlegging av arbeids-
plasser og tiltak for å redusere støyek-
sponering (anbefalt maksimumsnivå). I
tabellen under er kategoriene og kravene
i korte trekk oppsummert.
Tiltaksgrense Anbefalt maksimums-
nivå
Gruppe I arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,
55 dB(A) 45 db(A)
Gruppe II arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,
70 dB(A) 60 dB(A)
Gruppe III arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II
85 dB(A)(grenseverdi)
75 dB(A)
Tabell 1: Støyklasser og eksponeringsverdier
I tabell 1 er nivåene i gruppe I og II
er gitt ut i fra den mest støyfulle timen i
arbeidsdagen, mens den i gruppe III skal
vurderes ut i fra en 8-timers eksponering.
Ved planlegging av arbeidsplasser skal en
alltid søke å oppnå lavest mulig grad av
støyeksponering og tilfredstile anbefalt
maksimumsnivå eller lavere.
I denne rapporten vil barnehager bli
vurdert i gruppe II, med en grenseverdi
på 70 dB(A) den mest støyfulle timen i
arbeidsdagen, støy fra egen aktivitet
16
Figur 1: Totalt ekvivalentnivå (gjennomsnittsnivå) for alle barnehager (linjene viser anbefalt nivå for gruppe II (60dB(A)), tiltaksnivå for gruppe II (70 dB(A)) og maksimumsnivå for gruppe III (85 dB(A)).
Figur2: Støynivåer fordelt på årstider (med spredning, som viser at alle kartlagte nivåer er over 70 dB(A)).
skal ikke inkluderes. Dette er umulig å få
til, og det er ikke gjort noe forsøk på å
korrigere resultatene i forhold til dette.
Forskriften stiller også krav til impuls-
støy (plutselige høye støynivåer som
kraftige smell og dunk). Impulsstøy skal
ikke overstige 130 dB(C)
Norsk Standard 8175
NS 8175 stiller krav til støy fra tekniske
innretninger (som ventilasjonsanlegg)
og de akustiske egenskapene til ulike
rom og bygningstyper. Minimumskravet
er gitt under klassifisering C, med en
maksimal etterklangstid på 0,6 s og støy
fra tekniske innretninger på maksimalt
32 dB. I klasse C antas det at inntil 20 %
av berørte personer kan forventes å bli
forstyrret av lyd og støy.
Material og metode
Kartleggingene ble gjennomført ved
Figur 3: Aktiviteter og støy (etter angivelser fra de ansatte).
Figur 4: Andelen hørselskadelig støy i barnehager.
bruk av to støydosimetre (Klasse 2).
Dosimetrene ble programmet til å logge
støy hvert minutt fra 7:30 – 16:30 på
kartleggingsdager. Barnehagen avgjorde
selv hvem som skulle bære loggeren, og
den ble kun brukt av en person hver
kartleggingsdag. Personen som bar
støynivåmåleren ble bedt om å gjøre
rede for:
• Når logger ble tatt av og på
• Hvilke aktiviteter som foregikk fra
time til time
• Uventede eller spesielt støyende
hendelser (for eksempel slag eller
skriking direkte mot mikrofon)
• Subjektiv oppfattelse av støynivå
Resultater
Resultatene er presentert under. Alle
resultater ble gjenomgått og vurdert.
Resultater som lå langt over gjennom-
snittet (2-3 standardavvik) ble forkastet
og ansett som ikke representative og
ble ekskludert fra videre behandling.
Årsaken til ”feilregistreringer” kan være
flere. Slag/støt mot mikrofon og i noen
tilfeller fukt og kondens i mikrofon kan
bidra til høye ikke-reelle registreringer.
Ved en anledning løsnet mikrofonled-
ningen fra loggeren slik at registreringen
ikke ble gjennomført.
Samlet støynivå fra alle kartleggin-
gene, usikkerheten tar i betraktning
standardavviket i målingene og usikker-
heten for resultatene fra klasse 2-måler:
Gjennomsnittlig støynivå i barnehager
(n=100): 78 dB(A) ± 5 dB(A)
Gjennomsnittlig støynivå den mest
støyfulle timen i barnehager(n=100):
82 dB(A) ± 6 dB(A)
De samlede resultatene er også
presentert i figur 1.
Flere ansatte som deltok i kartleg-
gingene mente at støynivåer gene-
17
Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehagerAv Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe ved Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes
for kjemiske bekjempelsesmidler
(pesticider). Det er derfor svært viktig
at bekjempelse av skadedyr som
inkluderer pesticider, gjennomføres
på en sikker måte der barn oppholder
seg. I følge gjeldende regelverk er
det kommunene som har oppgaven
med å gjennomføre offentlig tilsyn
med skadedyrbekjempelser. Dette
ansvaret er ofte delegert videre til
miljørettet helsevern. Tilsyn kan bidra
til en mer restriktiv bruk av pesticider
enn det som er tilfelle i dag. Direkte
kontakt med skoler og barnehager
samt besøk hos skadedyrfirmaer bør
derfor være en prioritert oppgave hos
tilsynsmyndighet.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en
egen veileder om trygg skadedyrbekjem-
pelse for skoler og barnehager. Veilederen
gir tips om forebygging mot skadedyr og
informasjon om hva som bør gjøres dersom
et skadedyrproblem oppstår. Veilederen
kan også benyttes i forbindelse med tilsyn
da dette er Folkehelseinstituttets anbe-
faling om hvordan bekjempelse i disse
sårbare miljøene bør gjennomføres.
Bakgrunn for veilederen
Folkehelseinstituttet blir ofte kontaktet
av barnehager og skoler angående hva som
er korrekt skadedyrbekjempelse i disse
miljøene. Uheldige forhold som spred-
ning av pesticider i områder der barn vil
senere oppholde seg, påføring av slike
skadedyrmidler når barn er til stede og
overforbruk av pesticider forekommer
regelmessig. Dette ble også avdekket av
en undersøkelse utført ved Miljørettet
helsevern i Indre Østfold (MHVIØ) som ble
omtalt i ”Miljø og Helse” tidligere i år. Ved
å innarbeide visse tiltak i både utforming
og daglig drift av barnhager/skoler, kan
relt var høyere ved aktiviteter inne
sammenlignet med aktiviteter ute.
Lydtrykksnivået ved høyere andel ute-
aktiviteter (sommer-halvåret) sammen-
lignet med vintermåneder (mer inne-
aktivitet) viste seg å være rundt 40 %
lavere (figur 2). November måned var
likevel den måneden med nest lavest
gjennomsnittlig støynivå.
Ansatte som bar støydosimeter ble
bedt om å notere aktiviteter, støyende
hendelser og subjektiv vurdering av
støynivået. I figur 3 presenteres ulike
situasjoner og betraktninger som ble
rapportert sammen med tilhørende kart-
lagte støynivåer i samme tidsrom.
Hørselsskadelige nivåer
Arbeidstilsynet vurdert at ekspo-
neringer for støy fra 80 dB(A) over 8
timer øker risiko for hørselsskader. 30
% av eksponeringsmålingene viser
ekvivalentnivåer over arbeidsdagen på
over 80 dB(A). 2% av kartleggingene
var over grenseverdien på 85 dB(A).
Ekvivalentnivåene er korrigert for en
gjennomsnittlig arbeidstid på 7 timer og
19 minutt (figur 4).Impulsstøy over 130
dB(C) ble kartlagt. Etter å ha gjennom-
gått resultater og sammenholdt disse
med dags-oversiktene ansatte ble bedt
om å fylle ut, kunne flere peak-registre-
ringer relateres til av og påmontering av
utstyr eller slag mot mikrofon. Det var
likevel 34 registreringer av peak-nivåer
(over 130 dB(C)) som ikke kunne gjøres
opp for, flere av disse kan også være ikke
reelle (slag/støt mot mikrofon) (figur 5).
Enkelte registreringer kunne derimot
relateres til faktiske hendelser og viser
reelle eksponeringer for impulsstøy
(for eksempel ved hamring på siker).
Impulsstøy kan gi hørselsskade etter en
enkelt eksponering, det er derfor svært
viktig å begrense aktiviteter og risiko
for at slik støy oppstår. Arbeidstilsynet
krever umiddelbare tiltak ved slik
eksponering.
”Goe lyd”
Ikke uventet vakte disse resultatene
oppsikt og bekymring rundt hvordan
foreldre og ansatte ville reagere på resul-
tatene. Fra sentralt hold i kommunen ble
støy umiddelbart satt på dagsorden,
og det ble satt i verk tiltak og arbeids-
grupper for å arbeide med å utarbeide
tiltak for å redusere støynivåene.
Rapporten har blitt presentert både for
ansatte og foreldre som har tilknytning
til barnehagene og responsen har vært
overveiende positiv. Oppfattningen
er at de fleste er positive til at støy og
støyproblematikk i barnehager er blitt
satt på dagsorden.
Arbeidet har nå kulminert i et større
prosjekt som har fått navnet ”Goe lyd”.
Det inkluderer arbeidsgrupper som
ser på organisatoriske og praktiske/
rutinemessige tiltak, faggruppe som
der på tekniske og bygningsmessige
tiltak. Ikke minst har alle AMU i barne-
hagene deltatt på samlinger som har
hatt som mål å bidra til fokus på støy og
støyreduserende tiltak. Alle 5-åringer i
barnehagene i Sandnes kommune er for
tiden invitert til å delta på en forestil-
ling som har som formål å fokusere på
viktigheten av å ikke bråke for mye inne.
Prosjektet inkluderer og nye runder med
kartlegginger i 2010 og i 2011.
18
problemer med skadedyr sterkt reduseres.
Dersom bruk av kjemiske bekjempnings-
midler (pesticider) samtidig minimeres og
kun inngår som en mindre del av en skade-
dyrbekjempelse, kan bekjempelsen gjøres
vesentlig mer helse- og miljøvennlig. Vi har
i veilederen forsøkt å være så konkrete som
mulig og gi flere eksempler på hvordan
skadedyrbekjempelse kan gjennomføres
på en effektiv og trygg måte.
Bruk av pesticider
Det kanskje aller viktigste når en skade-
dyrbekjempelse gjennomføres i barne-
hager og skoler, er at denne utføres på
en trygg måte for barna. Spesielt viktig
er det å forhindre at barna utsettes for
pesticider som kan skade deres helse
på kort og lang sikt. Derfor skal man så
langt som mulig bruke andre bekjempel-
sesmetoder og kun bruke et minimum
av pesticider i kombinasjon med andre
metoder. Pesticidbruken må da være mest
mulig sikker slik at produktene påføres
utilgjengelig for barn. Dette inkluderer
blant annet at en bekjempelse ikke skal
foregå med barn tilstede, at pesticider i
hovedsak ikke skal benyttes innendørs
og at de kun skal påføres akkurat der
skadedyrene befinner seg.
Alle skoler og barnehager bør ha en
strategi for bekjempelse av skadedyr
Å ha etablert klare regler for hva
som gjøres for å forhindre skadedyran-
grep, og hvem som gjør hva når et mulig
problem dukker opp, er en stor fordel.
Dette gjelder ikke minst hvordan man skal
beskytte barn dersom det er nødvendig
med kjemisk bekjempelse i barnehagen/
skolen. Veilederen foreslår derfor at det
i internkontrollsystemet til barnehagen/
skolen inkluderes en klar strategi for
bekjempelse av skadedyr. En person bør
tildeles rollen som ”skadedyransvarlig” på
skolen/i barnehagen. Denne personen skal
følge ekstra godt med om reglene etter-
leves og ved behov melde fra til ledelsen,
slik at justeringer i driften kan gjøres. De
andre ansatte bør informeres om innholdet
i strategien, gjerne på allmøter slik at
spørsmål kan avklares der og da.
Enkle tiltak for å forebygge mot
skadedyr kan skolen/barnehagen utføre
selv, og skadedyransvarlig leder dette
arbeidet. Er arbeidet mer komplisert bør
dette utføres av en profesjonell skadedyr-
bekjemper. Skadedyransvarlig bør allikevel
involvere seg i utformingen av tiltak samt
følge med og stille spørsmål dersom man
mener at hensynet til barn og ansatte ikke
er tilstrekkelig ivaretatt.
Hvordan håndtere problemer med
skadedyr?
Veilederen gir konkrete tips til fore-
bygging og bekjempelse av skadedyr i
barnehager og skoler. Forebyggende
tiltak inkluderer godt vedlikehold av
bygningsmassen, dvs. jevnlig inspeksjon
og reparasjon av skader, tildekking av
åpninger hvor skadedyr kan komme inn
og kontroll med matkilder som gamle
nistepakker, søppelkasser og lignende.
Matvarer på barnehage- og skolekjøkken
bør oppbevares i tette bokser. Skulle skolen
og barnehagen allikevel få problemer må
det lages en plan for bekjempelse. Riktig
identifisering av skadedyr og omfang av
problemet er viktige elementer i valg av
bekjempelsesmetode. En bekjempelse som
innebefatter flere metoder vil ofte være
bedre enn kun bruk av en metode. Etter
bekjempelsen må det foretas etterkontroll
for å se om målet ble nådd.
Utdrag fra veilederen:
Eksempel på strategi mot skadedyr i en
barnehage - faktaboks
Styrer i Granskauen barnehage mottar
et skriv fra Folkehelseinstituttet angående
skadedyr i barnehager og skoler. Styrer
tar kontakt med miljørettet helsevern i
kommunen som har erfaring med skade-
dyrproblematikk, og får gode råd om
hva en skadedyrstrategi kan inneholde.
På et personalmøte senere informeres
de andre ansatte om innholdet i brevet
fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd
kommunen har gitt for å utforme en
strategi. I løpet av møtet etablerer man en
enkel strategi for håndtering av skadedyr
samt utnevner en person som skadedy-
ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/
vaktmester).
Utpå vårparten oppdager barn og
ansatte på avdelingen Solstua at det går en
maursti over gulvet bort til spisebordet der
maurene spiser av matrestene som finnes
under bordet. De følger maurstien og ser
at maurene kommer opp bak en list på
ytterveggen. Avdelingsleder tar kontakt
med barnehagens skadedyransvarlig, som
søker hjelp på Folkehelseinstituttets inter-
nettsider og ringer skadedyrtelefonen (tlf
21 07 77 00). Via dette får skadedyran-
svarlig vite at siden det er vår, er det sann-
synlig at det er snakk om svart jordmaur
som kommer inn utenifra på jakt etter
mat. Det blir besluttet å være ekstra nøye
med å fjerne matrester i barnehagen, samt
å vaske vekk maurstien med såpevann en
gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker
også om det er mulig å se hvor maurene
kommer inn. Det er det ikke, men siden
det er blomsterbed med jord inntil veggen
er det sannsynlig at maurene har reir her.
Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene
forsvinner i løpet av to uker.
Svart jordmaur kommer
ofte inn på våren for å finne
mat. Tegning: Kristine
Stangeland
Bruk av profesjonelle
skadedyrbekjempere
Ofte vil et profesjonelt skadedyrfirma
gjennomføre bekjempelser i barnehager/
skoler. Dette er personer som skal være
godkjent av Folkehelseinstituttet (se www.
19
fhi.no/skadedyr). Et skadedyrfirma kan
hjelpe til med flere ting: identifisering
av skadedyr, gi råd om forebyggende
tiltak, planlegge og gjennomføre bekjem-
pelse, utføre etterkontroll med mer. Det
er viktig at firmaet som man velger gir
en grundig begrunnelse av hvordan
deres bekjempelse er trygg for barna.
Folkehelseinstituttet har også utarbeidet
skrivet ”Tips ved kjøp av skadedyrbekjem-
pelse” som beskriver hva man bør passe
på når man vurderer å skaffe profesjonell
hjelp til å løse et mulig skadedyrproblem
(se www.fhi.no/skadedyr).
Folkehelseinstituttet – en rådgiver ved
skadedyrbekjempelse
Avdeling for skadedyrkontroll ved
Folkehelseinstituttet kan gi råd om skade-
dyrbekjempelse i barnehager og skoler.
Alle kan ringe skadedyrtelefonen, tlf 21
07 77 00, som er betjent mandag til fredag
mellom kl 13 og14. Viktig informasjon om
forebygging og bekjempelse samt egne
faktaark om de vanligste skadedyrene
finnes på våre nettsider. Vi kan også
identifisere dyr som sendes inn til oss.
Utdrag fra veileder:
Tysk kakerlakk – fjerning av næring og
korrekt bruk av pesticider
Det dukker opp kakerlakker på et
skolekjøkken. Alle matvarer fjernes eller
puttes på tette bokser. Søppel tømmes,
søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres
grundig. Et skadedyrfirma kontaktes. Disse
bestemmer størrelsen på angrepet og
anvender forgiftet åte i bekjempelsen.
Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester.
For mer informasjon om bekjempelse av
kakerlakker, se faktaark.
Tysk kakerlakk klarer seg
ikke utendørs i Norge, men
kan forekomme i stort
antall inne.
Tegning: Halvard Elven
Rotter – bruk av klappfeller, tetting av
åpninger og fjerning av næring
Det dukker opp rotter inne på en skole
etter at byggearbeider startet på nabo-
tomten. Klappfeller settes ut, og mel strøs
ut der rottene ble oppdaget for å finne
fotspor til der de kommer seg inn. Alle
på skolen blir gjort oppmerksom på at
matrester ikke må bli liggende, men plas-
seres i tette avfallsbeholdere slik at dette
blir utilgjengelig for rottene. Det under-
søkes nøye om det har dukket opp nye
sprekker i bygningsmassen eller om det er
andre opplagte steder som rottene kan ha
kommet seg inn. Nettingen i en lufteventil
har gått i stykker, og fotspor fra rottene
går bort til denne. Nettingen i ventilen
tettes. Klappfellene fanger rottene som
allerede har kommet seg inn i skolebyg-
ningen. Etter to uker er alle rottene borte.
For mer informasjon om sikring mot rotter
og rottebekjempelse, se faktaark.
Rotter bør fortrinnsvis tas i klappfeller.
Foto: Reidar Mehl
Hele veilederen finner dere her:
www.fhi.no/skadedyr
Lokale retningslinjer for natur- og friluftsbarnehager i GjøvikregionenAv Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS
Friluftsbarnehager er en heterogen
masse og det er ikke alltid like
lett å vurdere helsemessige og
hygieniske forhold utfra regelverket
– hva er greit og hva er godt
nok? Gjøvikregionen Helse- og
miljøtilsyn IKS har i samarbeid med
barnehageadministrasjonene i
deltakerkommunene Gjøvik, Vestre
og Østre Toten, Nordre og Søndre
Land utarbeidet lokale retningslinjer
med utgangspunkt i Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager
og skoler m.v. og veileder.
Retningslinjene er i utgangspunktet
en ønsket standard for vår region,
og er delt inn i tema etter aktuelle
problemstillinger.
Det har de siste årene dukket opp
et mangfold av ulike typer natur- og
friluftsbarnehager, samt gårdsbarne-
hager og ulike turgrupper i ordinære
barnehager i Gjøvikregionen. Noen barn
blir levert og hentet på et leirsted ute
i skogen, mens noen er på tur et par
dager eller noen timer i uka.
Forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler m.v. omfatter
alle driftsformer for barnehager,
men veilederen og retningslinjer fra
sentralt hold er hovedsakelig rettet
mot tradis jonelle , ”innendørs”
barnehager, noe som kan gjøre det
vanskelig å overføre konkrete vurde-
ringer/erfaringer til naturbarnehager.
20
Vi så derfor behovet for å utarbeide
noen felles føringer for å ivareta helse,
miljø og sikkerhet for barna i naturbar-
nehager, gårdsbarnehager og barne-
hager som er mye ute på tur. Ved å følge
retningslinjene vil vi oppnå en ensartet
praksis i vurdering av helsemessige og
hygieniske forhold i natur- og frilufts-
barnehager i Gjøvikregionen.
Målgruppen for retningslinjene er
godkjenningsmyndighetene i form av
barnehageansvarlig i kommunen, kommu-
neoverlegen, samt barnehagestyrere og
andre som er ansvarlig for barnehage-
driften i naturbarnehager, gårdsbarne-
hager og andre former for friluftsbar-
nehager. Også utegrupper i ordinære
barnehager vil ha nytte av retningslinjene.
Barnehagene kan fravike retningslinjene
hvis det foreligger risikovurdering med
god begrunnelse og dokumentasjon på
at dette er hensiktsmessig og forsvarlig.
Styrer/ ansvarlig for barnehagedriften
vil ha ansvar for helse, miljø og sikkerhet
i den enkelte barnehage, og det legges
stor vekt på barnehagens egne risiko-
vurderinger av ulike forhold.
Retningslinjene er delt inn i tema
etter aktuelle problemstillinger. For
områder som ikke er beskrevet her,
henvises det til Veileder til Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v.(IK-2619). Mattilsynet lokalt
har gitt innspill vedr. matservering og
drikkevann/ vannforsyning og brannve-
senet i Gjøvik kommune innspill vedr.
brannsikkerhet.
1. Krav til lokale – grad av
uteaktivitet
2. Leirområde
3. Lavvo/ gapahuk/ grillhytte etc –
krav til inneklima
4. Internkontrollrutiner
5. Sikkerhet
6. Hygiene – håndvask/ sanitærfor-
hold for barna
7. Skadedyr
8. Rengjøring/ vedlikehold
9. Matservering
10. Drikkevann/ vannforsyning
11. Gårdsbarnehager – dyrehold
Retningslinjene i sin helhet er lagt ut
på Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn
IKS hjemmeside: www.ghmt.no, eller
kan fåes ved å kontakte Gjøvikregionen
helse- og miljøtilsyn på e-post til: post-
for hvorfor Gjøvikregionen har valgt å
utarbeide lokale retningslinjer for denne
type barnehager.
Trond Vedum og Ole Dullerud fra
Høgskolen i Hedmark som utdanner
førskolelærere med fokus på friluftsliv
fikk så ordet og snakket om positive
sider ved natur- og friluftsbarnehager.
Dette er en pedagogikk som er unik for
Norge og noe vi bør ta vare på. Alle er vi
opptatt av helse, miljø og sikkerhet for
barna og det er viktig at dette er ivaretatt
gjennom faglig kompetente voksne med
erfaring eller utdannelse innen friluftsliv.
Det hevdes at barna i disse barnehagene
Lokalt seminar om natur- og friluftsbarnehager i GjøvikregionenAv Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS
Den 18.september 2009 arrangerte
Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn
IKS seminar om lokale retningslinjer
for natur og friluftsbarnehager
i regionen. De ca. 60 deltakerne
var styrere og ansatte i natur- og
friluftsbarnehager eller i barnehager
som er mye ute på tur.
Barnehagesjef i Søndre Land kommune
Inger Torun Tangen Holmgren åpnet semi-
naret med å fortelle litt om bakgrunnen
21
Første omfattende risikovurdering av avløpsslam i NorgeFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)
For første gang er det i Norge
foretatt en omfattende
risikovurdering av avløpsslam
som jordforbedringsmiddel.
VKM konkluderer med at
konsum av mat som er dyrket
i jord tilsatt avløpsslam ikke
utgjør noen signifikant
helserisiko for de vurderte
forurensende stoffene.
Risikovurderingen er gjennomført av
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
(VKM) på oppdrag for Mattilsynet.
Det er imidlertid mulig at folk som
kun spiser grønnsaker dyrket på slamført
jord får i seg mer kadmium og kobber
enn de estimerte tolerable inntaksver-
diene, men sannsynligheten for et slik
scenario, for eksempel der bønder bare
spiser egenproduserte grønnsaker, er
ikke vurdert i denne risikovurderingen.
Merk at ifølge regelverket kan man ikke
dyrke grønnsaker, bær og poteter på
slamført jord de første tre årene etter
slambehandling.
Modellen som er brukt til å beregne
jordkonsentrasjoner indikerer at man
vil kunne se en økning av metallene
kadmium og kvikksølv i tillegg til kobber
og sink ved bruk av avløpsslam over tid.
Det anbefales derfor at konsentrasjo-
nene av disse metallene i avløpsslam
overvåkes. Videre anbefales kontinuerlig
arbeid med å redusere innholde av disse
metallene i avløpsslam.
VKM anser at bruk av avløpsslam
medfører liten risiko for jordøkosys-
temet. Oktylfenol, nonylfenol og linære
alkylbenzenesulfonater (LAS) er de
eneste forurensende stoffene i denne
risikovurderingen som er estimert til
å nå konsentrasjoner som overskrider
estimerte ikke-effektsnivåer (predicted
no effect concentration, PNEC-verdiene)
for jord. Disse stoffene brytes raskt ned i
jord og de høyeste konsentrasjonene nås
rett etter hver tilførsel av avløpsslam.
Imidlertid er konsentrasjonene usikre,
tilgjengelighet av forekomstdata for
oktylfenol, nonylfenol og LAS i norsk
avløpsslam er begrenset og det finnes
begrenset informasjon om effektene
av disse stoffene i jord.
Det er lite sannsynlig at antibakteriell
resistens vil utvikles i avløpsvann fra
slamrenseanlegget, i avløpsslammet
eller i jord som følge av bruk av avløps-
slam som jordforbedringsmiddel. Et
unntak kan være mulig utvikling av
resistens til fluorokinolonene ciproflo-
xacin i jord på grunn av langtidsper-
sistens og begrenset mobilitet av disse
forbindelsene i jord.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
ble av Mattilsynet bedt om å risikovur-
dere i alt tolv eksponeringssveier for
7 uorganiske stoffer (kadmium, bly,
kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom),
organiske stoffer (ftalater, oktylfenoler-
og oktylfenoletoksylater, nonylfenoler
og nonylfenoletoksylater, linære alkyl-
benzensulfonater (LAS), polyklorinerte
bifenyler (PCB) og polysykliske aroma-
tiske hydrokarboner (PAH)) i tillegg til
legemidler.
Rapporten trykkes opp og kan
bestilles gratis fra VKMs sekretariat på
e-post [email protected].
er mindre syke, mer selvstendige, samar-
beidsvillige, trygge og harmoniske, men
det finnes ingen norsk dokumentasjon
på dette foreløpig.
Randi Haugen fra Gjøvikregionen
Helse- og miljøtilsyn IKS presenterte så de
lokale retningslinjene for Gjøvikregionen
som setter en lokal standard for hvordan
vi ønsker denne type barnehager skal
ivareta helse, miljø og sikkerhet for barna.
Retningslinjene er ikke bindende for
barnehagene, men det er viktig at andre
løsninger er gjennomtenkt og at det
er foretatt risikovurdering av de ulike
aktivitetene.
Mattilsynet som har gitt innspill til
retningslinjene presenterte så sitt regel-
verk ift. natur- og friluftsbarnehager. Det
ble her lagt vekt på hygiene ved matser-
vering og at de ansatte i barnehagen
gjør en risikovurdering selv for hva som
er akseptabelt ift. regelverket. Elisabeth
Harrang fra Distriktskontoret for Valdres
og Gjøvikregionen holdt innlegget.
Brannforebyggende avd. fra Gjøvik
kommune stilte også med to repre-
sentanter; Dag Nilsen og Harald Jahr
Åslund og snakket om brannsikkerhet
ved leirplasser og bålbrenning. Også her
ble det lagt stor vekt på barnehagens
risikovurdering.
Avslutningsvis holdt Randi Haugen fra
Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS
et innlegg om internkontroll i barnehager.
Ulike problemstillinger ble luftet og disku-
tert og seminaret ble avholdt i en positiv
tone hvor fokus var å utveksle mest mulig
kunnskap for å ivareta barnas helse, miljø
og sikkerhet. Alle som holdt innlegg var
enige om at nødvendig kunnskap og
risikovurdering er viktig for best mulig
å ivareta ulike regelverk. Barnehagens
internkontroll skal dokumentere at dette
gjøres på en hensiktsmessig måte.
22
Ny rapport:
Hvordan virker miljøfaktorer på helsa vår?Av Folkehelseinstituttet, fra fhi.no
Vi utsettes daglig for et stort antall
miljøfaktorer, men vet ikke mye
om hvordan disse, sammen og
enkeltvis, virker inn på helsa vår.
Det vi vet i dag om helseskader av
luftforurensning, støy, passiv røyking,
radon, UV-stråling og trafikkulykker
er samlet i en fersk rapport fra
Folkehelseinstituttet. På alle
områder er det nødvendig med mer
forskning for å få sikker kunnskap
om sammenhengene mellom miljø og
helse.
Rapporten baserer seg på en kritisk viten-
skapelig vurdering av allerede forelig-
gende kunnskap og data om mulig
helseskade som kan være forårsaket
av miljøfaktorer.
En enkelt miljøfaktor alene fører
som oftest ikke til sykdom eller
død, men kan være en medvirkende
årsak sammen med andre faktorer,
både av genetisk og miljømessig art.
Bakgrunn for rapporten
I forbindelse med en bred gjennom-
gang av miljørettet helsevern i Norge,
fikk Folkehelseinstituttet i 2008 i opprag
fra Helse- og omsorgsdepartementet å
gjøre en vurdering av kjemiske, fysiske
og biologiske miljøforholds betydning
for helse i vårt land, og fordelingen
av disse.
Man ønsket også at det ble fore-
tatt en vurdering av de ulike miljø-
faktorers betydning for helsen, for
eksempel uttrykt i ”Disability Adjusted
Life Years (DALYs) og tapte leveår.
Utredningen skulle videre omfatte en
vurdering av hvilken kunnskap og data
som mangler for å få en bedre oversikt.
Innhold, begrensninger og metode
Rapporten baserer seg på en kritisk
vitenskapelig vurdering av allerede fore-
liggende kunnskap og data om mulig
helseskade som kan være forårsaket av
miljøfaktorer.
På grunnlag av data er det gjennom-
ført beregninger for tallmessig å fast-
sette helsevirkningene av miljøfaktorer
og av tiltak som kan gjennomføres for
å redusere dem. For å kunne beregne
omfanget av helsebelastning som hver
miljøfaktor kan bidra til må tre kriterier
være oppfylt:
• Det må finnes veldokumentert
kunnskap om årsakssammenheng
mellom en helseskade og den
aktuelle miljøfaktoren, og denne
sammenhengen må kunne kvantifi-
seres med en anslagsverdi for risiko.
• Det må finnes nasjonale data på
antall nye tilfeller av helseskaden
over en viss periode, eller data på
hvor mange personer som lever
med helseskaden.
• Det må finnes tilstrekkelig informa-
sjon om befolkningens eksponering
for miljøfaktoren.
Disse tre kriteriene er lagt til grunn
for beslutningen om hvilke miljøfaktorer
som skulle inkluderes i denne rapporten.
I tillegg er miljøfaktorene valgt hvis de
er antatt å bidra vesentlig til miljøbe-
tinget helsebelastning i Norge, og hvis
det er mulig å redusere helseskadene
av eksponeringen. Denne rapporten
belyser miljøfaktorene utendørs luftforu-
rensning, støy i bomiljø, passiv røyking,
radongass, ultrafiolett stråling (UV) og
trafikkulykker, samt fordelingen av disse
faktorene.
Grunnen til at det ikke er inkludert
andre miljøfaktorer som potensielt kan
medføre økt risiko for helseskade, er
først og fremst at kriteriene nevnt i
punktene over ikke er oppfylt. Det er
prinsipielt mulig å forestille seg at det
finnes ukjente miljøfaktorer som kan
ha betydelige effekter på helse og som
ikke er inkludert i denne oversikten på
grunn av mangel på data.
Forskning har ofte slagside i form av
”publication bias” slik at undersøkelser
som viser fravær av effekt er vanskeligere
å få publisert enn de som viser tydelige
tegn på effekt. Likevel er det grunn til
å tro at helseeffekter som det finnes
best data om, også er de som har størst
helsemessig betydning.
En enkelt miljøfaktor alene fører
som oftest ikke til sykdom eller død,
men kan være en medvirkende årsak
sammen med andre faktorer, både av
genetisk og miljømessig art. Det er kjent
at befolkningen eksponeres for et stort
antall faktorer samtidig, og helseskader
knyttet til enkeltfaktorer kan - avhengig
av virkningsmekanisme - komme i tillegg
til hverandre, forsterke hverandre eller
motvirke hverandre.
Det foreligger imidlertid lite kunn-
skap om hvilke effekter som kan komme
av kombinasjonseksponeringer og om
virkningsmekanismer knyttet til dette.
I tillegg skal det understrekes at det for
mange miljøfaktorer er vanskelig eller
umulig å vurdere omfanget av helseskade
som faktoren kan bidra til på grunn av
begrenset kunnskap om miljøfaktoren,
manglende data om befolkningens
eksponering, eller manglende kunn-
skap om relevante helseskader.
Med andre ord er usikkerheten oftest
23
stor rundt hvor mye helsebelastning en
enkelt miljøfaktor kan bidra til. Generelt
kan det sies at påvirkning fra miljøfak-
torer kan tenkes å øke antallet av allerede
utbredte sykdommer, samtidig som de
antakeligvis oftest er medvirkende årsak
til dødsfall av utbredte sykdommer, eller
at miljøfaktorer fører til en forverring av
allerede eksisterende sykdom.
For de faktorene der det er mulig,
anslår denne rapporten et omfang av
helsebelastning som skyldes at befolk-
ningen eksponeres på dagens nivå.
Miljøfaktorene er i ulik grad påvirkbare,
og for flere av dem er det urealistisk eller
svært lite aktuelt å fjerne all eksponering.
Det totale omfanget av helsebelast-
ning som en miljøfaktor kan bidra til kan
derfor ikke alltid unngås. Unødvendige
helsetap derimot, er det samme som
potensielle helsegevinster som samfunnet
kan oppnå gjennom forebyggende tiltak,
og det kan være mer hensiktsmessig å
beregne omfang av helsebelastning som
det kan være realistisk å unngå.
I beregningene i denne rapporten er
det anslått helsetap som er påført befolk-
ningen i ett år av langvarig unødvendig
eksponering for en miljøfaktor. Det betyr
at det er inkludert helsetap som utløses
umiddelbart av miljøbelastninger (for
eksempel trafikkskader), helsetap som
hovedsakelig skjer blant allerede syke og
svekkede personer (for eksempel passiv
røyking) og helsetap som særlig gjør seg
gjeldende ved eksponering over lang tid
(for eksempel radon).
Omfanget av helsebelastninger som
presenteres, både de totale og de redu-
serte ved tiltak, inneholder ofte mye
usikkerhet, og tolkningen og bruken
av resultatene må derfor ta høyde for
dette. En rangering av miljøfaktorene
etter størrelsen på helsebelastning er
som følge av dette problematisk og bør
unngås.
Rapporten har nummer 2009:7. Den
foreligger elektronisk og kan lastes ned
som pdf fra www.fhi.no. Den kan også
bestilles i trykt utgave.
Legionellautvalget i Fredrikstad og SarpsborgAv Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune
Fredrikstad og Sarpsborg har
siden 2005 vært gjennom to
legionellautbrudd. 107 personer
ble syke under utbruddene og 12
personer døde. Smittekilden i 2005
ble knyttet til en luftskrubber ved
Borregaard mens man i 2008 fant
det rimelig å anta at smitten hadde
sammenheng med legionellafunn
(funn i biologisk renseanlegg og i
skrubber) ved Borregaard.
De to utbruddene har ført til omfat-
tende arbeid og stort fokus på å hindre
nye legionellautbrudd. Borregaard
bruker tiden fremover til å forske frem,
teste og verifisere tiltak som gjør at de
kan drive legionellasikkert i fremtiden.
Sykehuset i Fredrikstad gjennomfører
et forskningsprosjekt hvor man ser på
eventuelle langtidseffekter og psykiske
ettervirkninger hos dem som ble syke
under utbruddet i 2005. Sykehuset har
også opparbeidet seg stor kunnskap
om metoder for å påvise sykdommen.
Fredrikstad og Sarpsborg kommuner
har gjennomført en omfattende prøve-
taking i Glomma for å følge med på
legionellakonsentrasjonen før og etter
at det biologiske renseanlegget på
Borregaard ble stengt. Sarpsborg og
Fredrikstad kommuner har også gjen-
nomført systemrevisjon ved alle bedrif-
tene med kjøletårn/skrubber.
Fredrikstad og Sarpsborg har til
sammen 18 kjøletårn og 15 skrubbere.
De fleste innretningene er plassert i eller
i nærhet av tettbebyggelse.
Under revisjoner av bedrifter med
kjøletårn/skrubber kom det frem at virk-
somhetene ønsket mer informasjon fra
kommunen og mer kontakt med andre
virksomheter med kjøletårn/skrubbere.
I tillegg sitter bedriftene, tilsynsmyndig-
hetene og sykehuset på kompetanse
innen legionellaproblematikken som
det er viktig å dele med hverandre.
Med et overordnet mål om å unngå
flere legionellautbrudd i området, ble
legionellautvalget opprettet i april 2009.
Hensikten med utvalget er å utveksle
erfaringer og kunnskap. Alle bedriftene
med kjøletårn/skrubber deltar, samt
tilsynsmyndighetene i de to kommunene
og en forsker ved sykehuset i Østfold.
Utvalget har møter to ganger i året.
En representant fra bedriftene er leder
av utvalget mens tilsynsmyndighetene
stiller med referent. Møtene holdes
ute på bedriftene, og det settes alltid
av tid til å se på bedriftenes kjøletårn/
skrubber.
Som tilsynsmyndighet ser Fredrikstad
og Sarpsborg kommuner veldig positivt
på det nyopprettede utvalget. Den nære
kontakten og samarbeidet som oppar-
beides i utvalget er viktig, og kanskje
avgjørende, i arbeidet for å unngå flere
legionellautbrudd.
24
Utdanningsdirektoratets Felles Nasjonale tilsyn 2010 – Elevenes psykososiale miljøAv Utdanningsdirektoratet
Felles nasjonalt tilsyn er en
årlig kontroll av kommuners,
fylkeskommuners og private skolers
etterlevelse av opplæringsloven og
privatskoleloven. Den utføres til
samme tid av samtlige fylkesmenn.
Temaet for felles nasjonale tilsyn
2010 er elevenes rett til et godt
psykososialt miljø. Tilsynet starter
høsten 2010, men det er ikke endelig
avklart hvor stort omfang tilsynet
skal ha. Utdanningsdirektoratet har
foreslått for Kunnskapsdepartementet
at tilsynet gjennomføres over en
periode på to år. Tema og innretning
for felles nasjonalt tilsyn bestemmes
av Kunnskapsdepartementet.
Her følger en kort gjennomgang av
temaet og formålet med dette tilsynet.
Om elevenes psykososiale miljø
Det psykososiale skolemiljøet er et
vesentlig virkemiddel for måloppnåelse
av formålsparagrafen i opplæringsloven
§ 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre
til mistrivsel blant elevene, som igjen
vil ha direkte betydning for elevenes
læringsutbytte.
Det psykososiale miljøet har med
mellommenneskelige forhold å gjøre
og er bestemt gjennom samhandling og
kommunikasjon mellom individene. Etter
Utdanningsdirektoratets oppfatning er et
godt psykososialt miljø grunnleggende
for at den enkelte elev skal kunne utvikle
seg positivt. Skolen er en av de mest
sentrale arenaer i barn og ungdommers
liv og erfaringer. Det er her barn og unge
befinner seg store deler av hverdagen.
Skolen er stedet for læring og utvikling,
men uten en grunnleggende følelse av
trygghet, tilhørighet og inkludering hos
den enkelte elev vil læring ikke få fokus.
Det er dokumentert i svært mange under-
søkelser at læring forutsetter et trygt,
inkluderende, motiverende fellesskap
og et godt sosialt miljø.
Opplæringslovens krav til elevens
psykososiale miljø
Hovedbestemmelsene om elevenes
rett til et godt psykososialt miljø finnes i
opplæringslovens kapittel 9a. Kapittelet
trådte i kraft 1. april 2003 og er i stor
grad en videreføring av tidligere plikter i
forskrift om miljørettet helsevern i skoler
og barnehager.
Opplæringsloven § 9a-1 gir anvisning
på et grunnleggende tilstandskrav for
skolemiljøet og gir klare handlingsplikter
og prosesser både for å forebygge og for
å rette opp svakheter for miljøet. Dette
er en bestemmelse om hvordan miljøet
til enhver tid skal være for elevene.
Hovedansvaret for skolemiljøet ligger
hos skoleeier, men etter kapittel 9a er
også skoleledelsen og personalet ansvar-
liggjort. Det er i forarbeidene til kapittel
9a understreket at ansvaret for rektor og
personalet ikke rekker lenger enn det som
er mulig innenfor de organisatoriske og
ressursmessige rammene skolen har fått
av skoleeier. I § 9a-3 er skolen pålagt en
aktivitetsplikt for å fremme skolemiljøet
og skolen er pliktig til å sette i verk både
forebyggende og reparerende tiltak.
Etter § 9a-3 har alle tilsatte ved skolen
plikt til å gripe inn dersom de får mistanke
om adferd som har negativ betydning
for det psykososiale miljøet. Alle tilsatte
har også en undersøkelses og varslings-
plikt dersom de får kunnskap om eller
mistanke om mobbing, vold, rasisme eller
lignende negativ adferd. Videre må det
presiseres at det er skoleledelsen som har
det daglige gjennomføringsansvaret for
internkontrollsystem og i forlengelsen
av dette arbeidet med det psykososiale
skolemiljø. Dette følger av § 9a-4.
Opplæringsloven definerer rettigheter
og plikter til alle aktørene i skolemiljøet.
For at elevene skal ha et godt psyko-
sosialt miljø er det flere faktorer som
må henge sammen samtidig. Skoleeier,
skoleledelsen, tilsatte ved skolene, staten,
elevene og de foresatt vil alltid være de
sentrale enhetene i dette samspillet.
Som følge av dette vil det også være
nødvendig å føre tilsyn med at det er
opprette skolemiljøutvalg ved skolene
og at det er lagt til rette for at dette
utvalget avholder møter og virker. Det
vil i denne forbindelse også være naturlig
å kontrollere utvalgets sammensetning.
Utvalget skal bestå av representanter for
elevene, foreldrerådet, tilsatte, skolens
ledelse og kommunen.
Sektortilstand
Staten har tidligere satt i verk en rekke
tiltak for å bedre læringsmiljøet i norske
skoler ved for eksempel Manifest mot
mobbing, forebyggingsprogrammer, anti-
mobbeprogrammer, forskning og formid-
ling, veiledning og utdanning av lærere
og skoleledere. Elevundersøkelsene
de seneste årene viser imidlertid at en
ikke har greid å redusere omfanget
av mobbing i perioden 2005-2009.
Elevundersøkelsen 2009 viser at 8,5 %
av elevene oppgir at de mobbes to til
tre ganger i måneden eller mer. I 2008
var tilsvarende tall 8,6 %. Over tid er det
liten endring i tallene.
Likevel er det få elever som klager på
25
Miljøretta helsevern i Møre og RomsdalAv Svein Kvakland, Molde kommune
Fagmiljøet innen miljøretta helsevern i Møre og Romsdal har tradisjonelt vært lite. Fram til nylig er det bare de tre
byene Ålesund, Molde og Kristiansund som har hatt egne stillinger innen dette feltet. De siste årene har dette endret
seg betraktelig ved at det har blitt etablert to interkommunale ordninger.
• Kystlab AS yter tjenester til
kommunene Nesset, Averøy,
Smøla, Eide, Aure og Sandøy.
• Miljøretta helsevern i Surnadal
på Nordmøre samarbeider med
Tingvoll, Halsa, Rindal og Sunndal
etter vertskommunemodellen.
Alle som arbeider i dette feltet ser
verdien av å ha et faglig fellesskap på
lokalnivå. I løpet av 2009 har vi hatt to
samlinger, i april og september. I den
første fokuserte vi i stor grad på å bli
kjent med hverandre og hvordan vi
jobbet, mens samlingen i september
hadde et større faglig innslag.
Vi var så heldige å få besøk av Sverre
Lundh Limtun fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Han holdt et engasjerende innlegg om
sikkerhet ved lekeplasser og utstyr, og
hvordan direktoratet og kommunene
kan samarbeide.
Deretter orienterte Åsa Lindblom og
Elisabeth Rosenberg fra Arbeidstilsynets
kontor i Ålesund om tilsynskampanjen
«Med skolen som arbeidsplass» som
omfatter rundt 600 skoler rundt om i
landet. Resultatet etter kampanjen var
ikke klart ennå, men vi fikk en foreløpig
beskrivelse av hvordan den har vært lagt
opp. I år har fokuset vært på de ansattes
situasjon og kommunenes arbeid med
inkluderende arbeidsliv etc. Det ser ut
til at kampanjen skal videreføres neste
år, og at man da vil fokusere mer på
bygningsmessige forhold, inneklima osv.
Også Helsetilsynet/Fylkeslegen i Møre
og Romsdal var representert denne
dagen ved rådgiver Helene Lossius, som
bl.a. er tildelt ansvar innen miljøretta
helsevern. Vi opplever det som posi-
tivt å ha en «insider» som vi kan ha en
mer direkte og uformell kontakt med,
og håper vi kan opprettholde denne
kontakten.
Den neste samlingen vil bli lagt til
Ålesund i februar. Temaet blir vann-
behandling, både mtp drikkevann og
bassengbad. Det ser vi fram til.
Vi som jobber innenfor dette feltet
og var med på samlinga er:
• Inger Mundheim og Svein Gunnar
Drabløs, Kystlab AS
• Sigrid Roald og Roar Pedersen,
Ålesund kommune
• Frode Tømmervåg, Kristiansund
kommune
• Oddrun Fiske, Surnadal kommune
• Svein Kvakland, Molde kommune
det psykososiale miljøet. I 2008 ble det
kun registrert 20 klagesaker på det psyko-
sosiale miljøet hos fylkesmennene. Dette
var en nedgang fra 2007 på 39 saker.
Det er godt dokumentert i mange
undersøkelser at læring forutsetter et
trygt, inkluderende, motiverende felles-
skap og et godt psykososialt miljø. Videre
viser all forskning at et godt psykoso-
sialt miljø er en forutsetning for et godt
læringsutbytte.
Hvorfor tilsyn
Lovregulering er ett av statens virke-
midler for å styre samfunnet i en ønskelig
retning. For at statens målsetning med
regelverket skal oppnås forutsettes det
at disse følges av de aktørene som regel-
verket er ment å nå.
Tilsyn med regelverksetterlevelsen
et viktig og nødvendig virkemiddel fra
statens side for å oppnå økt regeletter-
levelse. Tilsyn fører for til at lovbrudd
avdekkes og korrigeres.
For å få økt regelverksetterlevelsen
ser Utdanningsdirektoratet det som
nødvendig å legge forholdene bedre til
rette for kunnskapsbygging og erfarings-
utveksling. Utdanningsdirektoratet har
derfor i denne sammenheng tatt initi-
ativ overfor KS, Utdanningsforbundet,
Barneombudet, FUG, Elevorganisasjonen,
Arbeidstilsynet mfl i et forsøk på å tilret-
telegge for noen kommunikasjonskanaler
mellom de ulike nivåene i sektoren og
aktører som på en eller annen måte har
en rolle i sektor.
Formålet med dette arbeidet er for det
første å tilrettelegge for størst mulig grad
av relevans og forankring for det nasjo-
nale tilsynet 2010. I denne sammenheng
vil det opprettes en referansegruppe
med formål å øke bevisstheten omkring
tilsynstemaet hos ulike sentrale aktører
på området og for å få innspill til rele-
vante innfallsvinkler på tilsynstemaet. For
det andre ønsker Utdanningsdirektoratet
å opprette en generell dialog med de
nevnte aktørene vedrørende generelle
spørsmål og tiltak for å øke regeletter-
levelsen i opplæringssektoren.
Økt fokus på regelverksetter-
levelse gjennom tilsyn vil et ter
Utdanningsdirektoratets oppfatning
også bidra til å forenkle skoleeiers og
skoleledelsens ansvar til å oppfylle sine
øvrige ansvarsområder i regelverket.
26
Nytt frå verdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn/ Høgskolen Stord/Haugesund
Årsaker er ikkje til å spøke med!ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
I den vestlege kulturkrinsen har
vitskapen strevd systematisk med å
finne haldbare årsakssamband til ulike
fenomen i samfunn og natur i alle fall i
2500 år. I den gamle greske vitskapen,
til dømes representert ved historikaren
Tukydid og den hippokratiske medi-
sinske tradisjonen, ser vi leitinga etter
årsakssamband. Stundom kan eg undre
meg over at vi framleis i dag strevar med
nokre av dei same grunnlagsproblema
som ein gjorde då.
Ikkje minst i miljømedisinen står både
vitskapsfolk og praktikarar svært ofte
overfor problem knytte til å klårgjere
årsakssamband. Det kan vere spørsmål
om kvifor folk i ein kommune opplever
ei opphoping av kreftsjukdom, eller
undring om elektromagnetisk stråling
frå mobiltelefonar kan gje helseskadar
på kort eller lang sikt.
I nyare tid har epidemiologisk forsking
gitt spennande og praktisk brukbare
tilskot til årsakstenkinga. Eit sentralt
namn er Sir Austin Bradford Hill. I 1965
føreslo han eit sett med kriteria som
måtte vurderast når ein skulle fastslå
eit årsakssamband (1). Dei handla ikkje
berre om styrken i den statistisk samva-
riasjonen, men dessutan ei rekkje meir
kvalitative og kunnskapsteoretiske
kriteria. Eg har ikkje inntrykk av at dei
har vore særleg kjende utanfor krinsen
av epidemiologisk skolerte folk. Men
i løpet av det siste året har eg merka
meg to spennande artiklar som gjer
aktivt bruk av Hill sine kriteria. Begge
desse tekstane er lesverdige og lett
tilgjengeleg i vitskaplege tidsskrift med
open tilgang på internett. Og om du no
skulle vere nysgjerrig på kva kriteria som
Hill eigentleg føreslo, vil begge desse
artiklane gje svar på det, saman med
døme på bruken av dei.
Den første artikkelen er skriven av
norske forfattarar og handlar om årsaks-
sambandet mellom ein viss type munn-
penslar (Dent-O-Sept) og eit utbrot av
pseudomonasinfeksjon i 2002 (2). I
tillegg til å knytte funna i infeksjonsopp-
klåringa opp mot Hills kriteria, moder-
niserer dei tenkinga vidare gjennom å
vise korleis bruk av DNA-fingeravtrykk
kan koplast på den meir kunnskapsteo-
retiske tilnærminga til Hill. Den andre
artikkelen er litt meir ”eksotisk”. Den
handlar om reduksjon i bestanden av
bier i høgintensive landbruksområde i
Frankrike. Forfattarane prøver å relatere
oppfatningar om sambandet mellom
reduksjonen og bruk av ein insektdrepar
(Gaucho) til Hills kriteria (3). Dei argu-
menterer godt for at Hill sine kriteria
også kan nyttast utanfor det epidemio-
logiske fagfeltet. Samla sett meiner eg
at desse to tekstane er leseverdige for
alle som møter årsaksutfordringa i det
praktiske miljøretta helsevernarbeidet.
Kanskje denne tilnærminga kunne vere
verdt å prøve seg på også i den etter
kvart ganske heftige debatten om den
globale klimautfordringa?
Litteratur
1. Hill AB. The environment and
disease: Association or causation?
Proceedings of the Royal Society
of Medicine – London. 1965,
58:295-300. (www.ncbi.nlm.nih.
gov/pmc/articles/PMC1898525/pdf/
procrsmed00196-0010.pdf)
2. Iversen BG, Hofmann B, Aavitsland
P. Questions on causality and
responsibility arising from an
outbreak of Pseudomonas aeru-
ginosa infections in Norway.
Emerging Themes in Epidemiology
2008, 5:22 (www.ete-online.com/
content/5/1/22)
3. Maxim I, van der Sluijs JP. Expert
explanations of honeybee losses
in ares of extensive agriculture
in France: Gaucho® compared
with other supposed causal
factors. Environ. Res. Lett 5 (2010)
014006 (12pp) (stacks.iop.org/
ERL/5/014006) (www.iop.org/EJ/
journal/erl)
27
Ny folkehelselov Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen
av forvaltningsreformen. Denne nye loven slår fast at fylkeskommunene har en rolle og et ansvar i det brede
folkehelsearbeidet.
Det brede folkehelsearbeidet krever
tverrsektorielle løsninger for å skape
gode oppvekst- og levekår, og for å
utvikle et samfunn som legger til rette
for sunne levevaner og fremmer felles-
skap, deltakelse og trygghet for den
enkelte. I tillegg til bedre samhandling
og forebyggende innsats i helsetje-
nesten – som i hovedsak er rettet mot
enkeltindivider og grupper, kreves det
innsats på befolkningsnivå rettet mot
bl.a. samfunnsforhold og miljøfaktorer.
Loven vil sikre at hensyn som påvirker
befolkningens helse og som kan bidra
til en mer rettferdig fordeling av helse,
blir underlagt politisk styring og på den
måten være gjenstand for vurderinger i
lys av ulike lokale utfordringer og behov.
Slik samfunnsrettet innsats vil være et
nyttig supplement til samhandlingsre-
formen i helsetjenesten.
Ny folkehelselov
Den nye loven slår fast at fylkeskom-
munene har en rolle og et ansvar i det
brede folkehelsearbeidet:
• Fylkeskommunene får et ansvar
for å fremme folkehelse i egen
virksomhet – som tjenesteyter(den
offentlige tannhelsetjenesten og
videregående opplæring), i forvalt-
ning og planlegging, og i regional
utvikling.
• Fylkeskommunene får et lovpålagt
ansvar for en pådriver- og samord-
ningsfunksjon for det brede og
sektorovergripende folkehelsear-
beidet regionalt og lokalt med
vekt på å understøtte arbeidet i
kommunene. Denne funksjonen
utføres i dag på frivillig basis
gjennom de etablerte partnerskap
for folkehelse.
• For at fylkeskommunene på en
god og kunnskapsbasert måte skal
ivareta disse oppgavene, vil det
være et krav om å ha nødvendig
oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer med betydning
for folkehelsearbeidet i fylket og i
fylkets kommuner.
Det økonomiske opplegget er
varslet i kommuneproposisjonen 2010.
Regjeringen vil i forslaget til budsjett
2010 vil komme nærmere tilbake til
konkret beløp som vil bli innlemmet i
fylkeskommunenes rammetilskudd – og
som skal kompensere for oppgaver som
følger av loven.
Fylkeskommunene framstår som
en mer kraftfull aktør – også for
folkehelsen
Ved forvaltningsreformen er fylkes-
kommunene gitt en viktigere rolle og
flere virkemidler som regional utvi-
klingsaktør og som planmyndighet,
samtidig får fylkeskommunene flere
oppgaver – på områder som betyr mye
for folkehelsen.
I den forsterkede rollen som regional
utviklingsaktør, forventer vi at fylkes-
kommunene tar grep og lederskap om
folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid
med kommunene og andre relevante
aktører i fylket – som regionale stats-
etater, næringslivet, høgskole- og kunn-
skapsmiljøer og frivillige organisasjoner,
mv. Her vil regional planstrategi være
et nytt og viktig verktøy for forankring
og prioriteringer, og den vil gi grunnlag
for forpliktende samarbeid eller partner-
skap i gjennomføringen. Vi minner også
om betydningen av fylkeskommunenes
veilederansvar etter plan- og bygnings-
loven overfor kommunene i deres stadig
viktigere rolle som samfunnsutvikler.
Felles utfordringer og mål
Vi har tro på at et lovfestet ansvar
for fylkeskommunene vil styrke arbeidet
for folkehelsen – og gi muligheter for
nødvendig forutsigbarhet og langsik-
tighet i arbeidet.
Vi har forventninger til at dette skal
bringe arbeidet videre – nettopp fordi
oppgavene er av en slik art at de er
egnet for politisk skjønn og må ha basis i
regionale og lokale muligheter og behov,
- og ikke minst fordi de er avhengige av
både folkelig og folkevalgt engasjement.
Og dette er nødvendig for å møte
utfordringene framover. Sammenlignet
med de fleste andre land har vi som
bor i Norge gode muligheter til å leve
et godt liv – og vi lever lenger enn de
fleste. Vi står likevel overfor betydelige
utfordringer på folkehelseområdet. Det
er store forskjeller i helse mellom kjønn,
sosiale lag, etniske grupper og i ulike
deler av landet. Sykdommer knyttet til
levevaner øker og utgjør en stadig større
del av sykdomsbildet. Det er faktisk
slik at den epidemiologiske utviklingen
sammen med den demografiske utvik-
lingen kan utgjøre en reell trussel for
samfunnets økonomiske bæreevne.
Nasjonale mål for folkehelsepoli-
tikken er flere leveår med god helse i
befolkningen som helhet og reduserte
helseforskjeller. Dette er vårt felles mål
og dette målet ligger fast.
28
Risikovurdering av helsefare ved spredning av gylleFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)
VKM har, på oppdrag fra Mattilsynet,
gjennomført en vurdering av helsefaren
ved spredning av gylle (vannblandet
husdyrgjødsel) under norske forhold.
Det er lagt særlig vekt på mulig spred-
ning av Salmonella, Cryptosporidium,
Campylobacter, Escherichia coli og
Yersinia enterocolitica, enten direkte
til mennesker eller indirekte ved spred-
ning via vann, planter og husdyr.
Eksponeringspotensialet for gylle er
særlig knyttet til spredningsmetode,
meteorologiske forhold som relativ
fuktighet, temperatur og vind samt
spredningstidspunkt.
Det er ikke kjent at spredning av gylle
skal ha vært årsak til infeksjonsutbrudd
i Norge. Større utbrudd med dette som
smittekilde er derfor også av denne
grunn lite sannsynlig. Det er heller ikke
kjent om sporadiske enkelttilfeller av
sykdom kan ha hatt gylle som smit-
tekilde, men i slike tilfeller blir smitte-
kilden praktisk talt aldri påvist. En slik
mulig sammenheng kan ikke utelukkes.
Risikovurdering av parasitter i drikkevannFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)
VKM har foretatt en risikovurdering
av parasittene Giardia og
Cryptosporidium i drikkevann.
Risikovurderingen konkluderer
med at de fleste i Norge ikke
blir eksponert for parasitter i
drikkevannet til daglig under normale
forhold, og at vannbehandling
som reduserer parasittinnholdet
med minst 99 % fører til en god
beskyttelse mot eksponering for
parasitter i norsk drikkevann.
Parasittene Giardia duodenalis og
Cryptosporidium kan forårsake store
utbrudd dersom de forurenser drikke-
vannskilder og ikke fjernes eller inak-
tiveres før vannet når konsumentene.
Det er gjort flere studier på forekomst
av disse parasittene i dyrepopulasjo-
nene i Norge, selv om det også her er
begrenset med informasjon.
Innsamlet data indikerer at begge
parasittene er utbredte i både ville og
tamme dyr, og at arter/genotyper med
zoonotisk potensial er relativt utbredt.
Data på forekomsten av parasittene
i vann før vannbehandling utført på
90-tallet indikerer en generell lavgradig
kontaminering, på linje med det som er
rapportert fra mange andre land.
Risikoen for at parasittene skal fore-
komme i drikkevannskilder og forår-
sake utbrudd er avhengig av en rekke
faktorer; forekomsten av parasitter i
befolkningen (og dermed risiko for
kontaminering via septiktanker, avløp
osv.), forekomsten i ville dyr og husdyr
i nedbørfeltet til vannkilden, mulig-
heten for forurensning av vannkilden,
enten direkte eller ved avrenning, hva
slags vannbehandling det enkelte vann-
verket har, hvor effektivitet av denne
vannbehandlingen er mot parasitter,
hvor stor risikoen er for forurensning
etter vannbehandling (på vannverket
eller i distribusjonssystemet), hvor mye
ukokt vann den aktuelle befolkningen
drikker eller på annen måte får i seg
(tannbørsting, vasking av grønnsaker
osv.) og befolkningens mottakelighet
for infeksjon og sykdom forårsaket av
de variantene av parasittene som de
eksponeres for via drikkevannet.
Risiko for utbrudd øker når én eller flere
hendelser fører til en økt forurensning
til vannkilden, sammenfallende med en
svikt i eller manglende vannbehandling.
Fylkesmannsavgjørelse vedrørende inneklima i skole
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har
behandlet klage på avslag om dispen-
sasjon vedrørende antall elever per
klasse.
Bydelsoverlegen i Bydel Stovner påla
en skole i Oslo å utbedre inneklima-
forholdene og satt et tak på 25 elever
pr. klasserom. Skolens søknad om
dispensasjon vedrørende antall elever
ble avvist. Skolens ledelse påklaget
vedtaket. Fylkesmannen behandlet
klagen og stadfestet bydelsoverlegens
vedtak.
Saken kan leses i sin helhet på
www.fmh.no
29
Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring?Av forsker Lars Klæboe, Statens strålevern
Den økte bruken av trådløse tjenester som mobiltelefoni, overføring av data og bilder osv. har gjort det nødvendig å sette opp basestasjoner slik at det blir best mulig dekning og at overføring av store mengder data kan muliggjøres.
Med utbyggingen av mobilnettet har
enkelte uttrykt bekymring for ekspo-
nering fra basestasjonene og tatt til
orde for at man ikke må innføre mer
av denne teknologien før man vet mer
om helsekonsekvensene. Forskning gir
så langt ikke grunn til å anta negative
helseeffekter forbundet med svake felt
fra basestasjoner, selv om det fremsettes
påstander om det motsatte. Spesielt
fokus har det vært på basestasjoner som
er plassert nær skoler og barnehager.
Hva er en basestasjon
Et basestasjonsanlegg består av en
eller flere antenner som sender og
mottar radiosignaler. De kraftigste
antennene er som regel montert 10-50
meter over bakken i master eller på
hustak, og har maksimal sendeeffekt
på 30 Watt. Radiobølgene fra disse
basestasjonene nås ikke over alt,
derfor monteres mindre basestasjoner
på bakkeplan og innendørs, såkalte
repeatere, slik at man får dekning i
lokale områder som ikke nås av de store
antennene. Utsendt effekt fra disse
basestasjonene er vesentlig svakere,
gjerne i området 0,5-2 watt, avhengig
av hvor de er montert.
Hvordan sender en basestasjon
Hver antenne sender ut radiosig-
naler i én bestemt retning. Signalene
sendes ut nesten horisontalt (fig 1),
og kan sammenlignes med hvordan en
lommelykt sender ut en lyskjegle. Disse
antennene er plassert høyt over bakken.
Feltet under og i andre retninger enn
framover fra antennene, er svært lavt.
Effekten bak er kraftig dempet i forhold
til effekten foran antennene. Det betyr
at innenfor omkring en halv meters
avstand bak de kraftigste antennene, vil
feltet være lavere enn de internasjonale
grenseverdiene for befolkningen. Hvis
vi bruker eksempelet med hvordan en
lommelykt sender ut en lyskjegle, ser
man at lysstrålen går rett fremover,
mens det vil være relativt mørkt under,
på sidene og bak lommelykten.
Figur 1: skjematisk bilde av mobilantennens sendemønster.
Feltet reduseres raskt med avstand fra antennen. For de kraftigste antennene kan grenseverdien for befolkningen overskrides nærmere enn 5 meter fra antennen i hovedstråleretningen, det vil si i høyde med selve antennen. På grunn av plasse-ringen høyt over bakken vil ingen komme så nær antennen, og eksponeringen vil ligge langt under grenseverdien.
Plassering av mobilantenner
Mobiloperatørene søker å sette opp
antennene i områder hvor radiosigna-
lene kan sendes mest mulig uhindret,
slik at dekningsforholdene for mobilte-
lefoner skal bli best mulig. Slike områder
kjennetegnes som åpne plasser, tilsva-
rende de man kan finne i skolegårder
og på taket på høye bygninger. Som en
ser av figur 1 vil strålingen fra basesta-
sjonene i hovedsak passere høyt over
skolens område, og først treffe bakken
minst 100 meter unna. Personene som
30
oppholder seg på skolens område vil
derfor bli svært lavt eksponert. Ut fra
et strålevernssynspunkt kan derfor en
slik plassering av mobilantenner være
gunstig.
Bekymring for mobilantenner i
skolegårder
I den senere tid har imidlertid flere
uttrykt bekymring for helserisiko når
master med tilhørende antenner plas-
seres der barna oppholder seg. Statens
strålevern har kun mandat til å uttale seg
om de ulike aspektene som gjelder strå-
ling, og sikre at mobilantennene plas-
seres slik at befolkningen ikke ekspo-
neres unødig. Plassering av antenner
i høye master i skolegårder kan være
gunstigere med hensyn til ekspone-
ring av barna som oppholder seg rundt
denne sammenlignet med f eks om
antennene monteres 100 meter unna
med senderetning mot skolegården.
Det er likevel ikke til å komme bort
fra at plassering i skolegårder av ulike
grunner skaper bekymring. Informasjon
om hvordan basestasjonene sender er
viktig, selv om enkelte har en emosjonell
tilnærming. I dette bekymringsaspektet
må lokale myndigheter selv ta stilling
til hvordan man ønsker å forholde seg
til støyen som oppstår i kjølvannet av
dette. Sett ut fra et videre perspektiv
skal man ikke se bort fra at en reduksjon
av bekymring kanskje er vel så viktig som
gunstig plassering av mobilantenner,
men dette må vurderes lokalt. Lokale
myndigheter flere steder opplever et
sterkt press fra ulike aksjonsgrupper, en
situasjon en bør være oppmerksom på.
Dokumenterte effekter fra
radiofrekvente felt
Per i dag er radiobølgenes oppvar-
ming av kroppsvev (termiske effekter)
den eneste veldokumenterte effekten
av eksponering for radiofrekvente felt
mennesker oppholder seg er ekspo-
neringen vanligvis 1/100 til 1/1000 av
grenseverdien.
Mobildekning
Signalstyrken fra mobiltelefonen er
avhengig av dekningsforholdene der
man snakker i telefonen. Er det stor
avstand til nærmeste basestasjon, vil
mobiltelefonen sende med sterkere
signal enn om man befinner seg nær
en basestasjon. Telefonen vil stadig
søke etter nærmeste basestasjon som
gir best dekning. Sammenlignet med
basestasjoner gir egen mobiltelefon
langt høyere eksponering mot kroppen.
Bruk i områder med god dekning kan
gi opptil tusen ganger lavere ekspo-
nering sammenlignet med områder
med dårlig dekning. Et godt utbygget
mobilnett er derfor gunstig sett ut fra
et strålevernssynspunkt.
Blir det mer og mer stråling i
samfunnet pga økt utbygging av
basestasjoner?
For at mobildekningen skal være så
god som mulig, monterer teleselskapene
opp stadig flere mobilantenner. Vi får
antennene stadig nærmere inn på oss,
og flere blir bekymret for at ekspone-
ringen mot befolkningen øker. Det er
en forstålig reaksjon, men faktum er
at totalstrålingen i samfunnet trolig
ikke har økt de senere årene. Jeg vil i
det følgende utdype dette; ”Gamle”
kilder for radiofrekvente felt utfases og
erstattes med nye som sender svakere
. TV- og radiosignaler som før sendte
ut relativt kraftige analoge signaler, er
nå erstattet med digitale sendere som
sender med lavere effekt. Bildet er altså
at få sendere med relativt høy sendeef-
fekt er erstattet med flere sendere som
hver for seg sender svakere signaler.
Dette bekreftes av en rapport utgitt av
svenske strålevernsmyndigheter, som
som kan gi negative helseeffekter. Det
har imidlertid vært framsatt hypoteser
om at enkelte frekvenser og pulsing
av signaler indirekte kan gi negative
helseeffekter, såkalte ikke-termiske
effekter. Enkelte studier viser effekter
på cellenivå ved eksponering for svake
felt, men disse er ikke sett ved tilsva-
rende studier ved andre laboratorier.
Status i dag er at man ikke har doku-
mentert noen ikke-termisk mekanisme
for hvordan eksponering for svake felt
under grenseverdien kan gi helseskade-
lige effekter.
Grenseverdier
På samme måte som det er utviklet
grenseverdier for tilsetningsstoffer i
mat, konsentrasjoner av kjemikalier
i vann og luftforurensning, finnes
det også grenseverdier for å hindre
at mennesker blir overeksponert for
radiofrekvente felt.
Omfattende eksperimentell forskning
har vist at eksponering som medfører
en økning av kroppstemperaturen på
over 1°C kan gi fysiologiske reaksjoner
hos spesielt utsatte individer. Det er
beregnet hvilken eksponering som kan
gi en slik oppvarming. Grenseverdien
for personer som blir eksponert i sitt
yrke er satt en faktor på 10 lavere enn
dette. For befolkningen generelt er det
lagt inn en ytterligere sikkerhetsfaktor
på 5. Grenseverdien er altså satt 50
ganger lavere enn de laveste nivåene
man antar kan gi målbare effekter på
kroppen. I praksis innebærer dette at
grenseverdien aksepterer en tempe-
raturøkning på 0,02°C, en verdi som
ligger godt innenfor kroppens naturlige
temperatursvingninger.
Hvor kraftig er eksponeringen fra
basestasjoner?
Post- og teletilsynet har utført
målinger flere steder i Norge. Der
31
viser at totalstrålingen i samfunnet
har vært konstant eller nedadgående
siden 2001, til tross for økt utbygging
av basestasjoner og bygging av digitalt
bakkenett for TV.
Føre var
Flere tar til orde for at man må være
føre var, en holdning Statens stråle-
vern også støtter. Spørsmålet er imid-
lertid hvor langt man skal strekke dette
begrepet. I dagens situasjon er ekspone-
ringen over alt der personer oppholder
seg som tidligere nevnt under 1/100 av
grenseverdien, som i seg selv er satt 50
ganger lavere enn de laveste nivåene
man antar kan gi målbare effekter i
kroppen. Det er allerede innbakt en
sikkerhetsmargin på 50 i grenseverdien
og når eksponeringen i samfunnet er
ytterligere minst 100 ganger lavere enn
dette, er det ut fra et faglig grunnlag
vanskelig å forsvare en ytterligere føre-
var holdning. Forvaltningen på dette
området, som alle andre områder, må
legge faglige kriterier til grunn.
Helsebekymring
Det er fremsatt påstander om at
det er dokumentert sammenheng med
eksponering fra basestasjoner og kreft
eller andre sykdommer og helseplager.
Dette baserer seg oftest på upubliserte
undersøkelser. Disse kan være interes-
sante funn eller danne grunnlag for
videre forskning, men en samlet vurde-
ring av fagfeltet må imidlertid hvile
på forskning som følger internasjonalt
definerte krav til kvalitet og som er
publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Selv om man fortsatt ikke kan trekke
en endelig konklusjon, gir forskning
så langt ikke grunn til å anta at det er
noen slik sammenheng.
Skader på arveanlegget er ett av
de første trinnene i utvikling av kreft.
Eksponering fra basestasjoner er for
svak til å skade cellenes arveanlegg. Den
eneste veldokumenterte helseeffekt
av eksponering for radiofrekvente felt
er som tidligere nevnt, oppvarming av
vev som skyldes at energien fra radio-
bølgene absorberes i cellene i kroppen
og omdannes til varme, såkalt termiske
effekter. På grunnlag av mange års
forskning er det utviklet grenseverdier
for å sikre at eksponeringen ikke fører
til helseskade.
Det forskes også på om strålingen
kan skade celler på andre måter enn
ved oppvarming, såkalte ikke-termiske
effekter. Enkelte resultater fra laborato-
rieeksperimenter kan tyde på at svake
elektromagnetiske felt kan ha virkninger
på celler og cellesystemer, men det er
ikke vist at dette har betydning for
mennesker. Det må skilles mellom biolo-
giske effekter og helseskadelige effekter.
En biologisk effekt er enhver fysiolo-
gisk respons på eksponering, den kan
være positiv, ikke influere på helsa i det
hele tatt, eller innebære en helseskade.
El-overfølsomhet
Enkelte mener de blir syke eller opplever
ubehag ved eksponering for felt fra
basestasjoner og ved nivåer som ligger
langt lavere enn grenseverdien. Forskning
har ikke kunnet påvise en slik årsaks-
sammenheng og man er ikke i stand til
å forklare hvordan eksponering kan gi
slike symptomer. Det utelukker ikke at
man ser alvorlig på slike helseplager og
dette bør følges opp fra medisinsk hold.
Forskning
Det har vært forsket på helseeffekter
fra radiofrekvente felt siden etter 2.
verdenskrig. Forskningen har hoved-
sakelig vært knyttet til eksponering fra
radarer og TV- og radioantenner, innret-
ninger som er svært sammenlignbare
med eksponeringen fra basestasjoner.
De siste ti årene har forskningen i høy
grad vært rettet mot bruk av mobilte-
lefoni, da det er dette som gir høyere
eksponering mot kroppen.
Internasjonale forskningsmiljøer og
strålevernsmyndigheter har etter en
samlet vurdering ikke kunnet doku-
mentere helseskade ved bruk av mobil-
telefoner selv om enkeltstudier viser at
effekter kan forekomme. Det eksisterer
relativt lite forskning rundt helseef-
fekter fra basestasjoner direkte, men
med utgangspunkt i befolkningsstudier
og laboratorieforsøk knyttet til mobil-
telefonbruk og andre radiofrekvente
kilder som gir mye kraftigere ekspone-
ring enn basestasjonene, er det svært
liten grunn til å frykte at den svake
eksponeringen fra basestasjoner inne-
bærer risiko for helseskade eller plager.
Konklusjon
Det er liten grunn til å anta at ekspo-
nering fra basestasjoner innebærer
noen form for helserisiko eller plager.
Basestasjoner som er plassert høyt over
bakken i skolegårder vil høyst sannsynlig
gi lavere eksponering enn ved alterna-
tive plasseringer i omgivelsene rundt
skolegårder. Hvorvidt man skal tillate
basestasjoner i skolegårder og barne-
hager må bli opp til lokale myndigheter
å avgjøre, dette må vurderes opp mot
andre faktorer av betydning.
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av
produkter, tjenester mm.
Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] for
annonser i tidsskriftet
32
Som kommuneoverlege innenfor
området miljørettet helsevern
må du holde deg orientert om en
rekke områder. Ett av de områdene
som har bydd på utfordringer de
siste par årene, er spørsmålet om
helseskader av radiofrekvent stråling.
Det tilflyter informasjon fra mange
kilder med ulike synspunkter på
problemet. Statens strålevern er satt
til å forvalte fagkunnskapen i Norge
på dette området, og sammen med
Folkehelseinstituttet vil de være
vår premissleverandør. Ofte står
deres informasjon i sterk motstrid
til informasjon fra Foreningen
for el-overfølsomme (FELO),
Naturvernforbundet og en del
utenlandske kunnskapskilder.
Mitt engasjement i problematikken
omkring barns bruk av mobiltelefon og
hvorvidt basestasjoner skulle plasseres
på eller i nærheten av skoler, startet med
en ytring fra kollega Egil Bjørløw (helse-
sjef i Stavanger og konstituert overlege i
Sola på det tidspunkt) på et nettsted for
kommuneleger. Han opplevde et sterkt
press fra bl.a. Naturvernforbundet om at
han måtte forby basestasjoner på skoler
og barnehager. På samme tid hadde jeg
fått en forespørsel fra Bygg- og eiendom
i Trondheim som var i ferd med å foreslå
regler som gikk på å forby basestasjoner
på skoler. Og vi hadde registrert at Oslo
kommune ved Undervisningsbygg sågar
hadde besluttet å fjerne eksisterende
basestasjoner på skolegårder og forby
nye.
Bjørløw og undertegnede var enige
om at vår fagkunnskap egentlig tilsa
det motsatte, nemlig at en burde tilrå
etablering av basestasjoner på skoler
for å redusere utgangseffekten på
mobiltelefonene til barna. Strålingen
fra en mobiltelefon er lavere jo nærmere
basestasjonen en oppholder seg. Både
Statens strålevern og Statens strålskydds-
institut i Sverige hevder at strålingen fra
basestasjoner er forsvinnende liten i
forhold til strålingen fra mobiltelefo-
nene, dersom en monterer basestasjo-
nene i høyden og slik at de ikke stråler
ned mot skolegården.
På et seminar for helsepersonell i
Tønsberg våren 2009 fikk jeg bekreftet
dette av forsker Lars Klæboe ved Statens
Strålevern. Hans råd til kommunene,
inklusive Oslo kommune, hadde likevel
vært å unngå etablering av basesta-
sjoner på skoler fordi publikum var så
bekymret for basestasjoner.
I Statens stråleverns anbefalinger
vedrørende barn og mobiltelefoni står
Om barn, mobiltelefoni og basestasjonerAv overlege Guttorm Nustad Eilertsen, Miljøenheten, Trondheim kommune
det som ett av fire råd: ”sørg for god
dekning”.
På sidene til Folkehelseinstituttet
(FHI) om miljø og helse står det:
”Basestasjoner plassert i skolegårder
har i den senere tid skapt mye bekym-
ring, og man kan av den grunn søke å
unngå slik plassering”. Dette rådet er
gitt i samråd med Statens strålevern.
Jeg har overfor Lars Klæboe og
redaktøren av Miljø og Helse-sidene
til FHI gjort rede for problemene vi
har med troverdighet når vår fremste
fagekspertise på feltet går ut med et
villedende råd bare fordi de tror at
publikum ikke vil like å høre sannheten,
slik den presenterer seg med nåtidens
kunnskap. Jeg opplever at vi er enige i
sak, men uenige om hva som er riktig
informasjonsstrategi. Så langt har ikke
FHI endret teksten vedrørende basesta-
sjoners plassering.
Min bekymring gjelder bare under
forutsetning av at barna bruker sine
mobiltelefoner på skolen til å telefo-
nere. Dersom de kun bruker dem til
SMS, vil jeg anta at regnskapet ser noe
annerledes ut. Det kan jeg ikke ha noe
begrunnet synspunkt på, for ingen har
presentert meg for det regnskapet så
langt.
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] for annonser i tidsskriftet
33
Etter flere års arbeid innen miljørettet
helsevern, med fokus på rådgivning,
godkjenning, tilsyn og klagebehand-
ling, har jeg nå tatt plass på den andre
siden av bordet. Da som rådgiver for
virksomhets eier, byggeier, utbygger
og tilsynsobjekt. For undertegnede ble
det et lite sjokk da jeg fikk innblikk
i hvordan byggeier, virksomhetseier,
utbygger, arkitekter, rådgivere og entre-
prenører ser på miljørettet helsevern,
eller snarer hvor lite de bryr seg. Dette
står i stor kontrast til den fokus de har
for å innrette seg etter forskriftskrav og
pålegg fra blant annet Arbeidstilsynet,
Mattilsynet, bygningsmyndigheter,
forurensningsmyndigheter, vann og
avløp, samt brann og el-tilsynet. Dette
skyldes i stor grad at dette er myndig-
heter som på hvert sitt område har fått
utviklet retningslinjer og søknadsskjema/
meldeskjema som er standardisert for
hele landet, og at de dermed frem-
står på en mer enhetlig og profesjo-
nell måte. I tillegg får det konsekvenser
dersom nødvendige godkjenninger ikke
foreligger. Videre har de direktorater
i ryggen som bistår med utvikling av
veiledninger, maler, standardformu-
larer, landsomfattende tilsyn, informa-
sjonskampanjer og gode nettsider. Skal
miljørettet helsevern komme seg opp og
frem må noe av det samme skje innenfor
dette området.
Utdanningsetaten i Oslo kommune
er Norges største kommunale etat med
ca 12 000 medarbeider og 77 188 elever
og lærlinger. Disse er fordelt på 136
grunnskoler, 25 videregående skoler, 1
kombinert grunnskole og videregående
skoler, og 6 voksenopplæringssentre. I
utdanningsadministrasjonen som jeg
sitter er vi ca 200 medarbeider, og hoved-
oppgaven vår er å tilrettelegge og bistå
skolene på best mulig måte. Selve skole-
byggene er eid av Undervisningsbygg
som er et kommunalt foretak, og er
Oslos største eiendomsforvalter med 1,3
millioner kvadratmeter fordelt på 750
bygninger. Undervisningsbygg skal eie,
utvikle, bygge, drifte, forvalte skolebygg
i Oslo. Utdanningsetaten bestiller og
leier skolebygg av Undervisningsbygg.
De neste 10 årene skal det som følge av
befolkningsveksten i Oslo nesten bygges
en ny skoleklasse i uka. Dette blir en
formidabel oppgave som overgår full
barnehagedekning.
En av de store oppgavene innen miljø-
rettet helsevern er godkjenning/melding
og tilsyn av en rekke virksomheter og
installasjoner. Til nå har dette vært løst
på en rekke ulike måter ute i kommu-
nene. Lite har vært standardisert, og
mye har til tider virket mer eller mindre
hjemmesnekret i form av ulike former for
søknadsskjema, meldeskjema, tilsynsrap-
porter, informasjonsbrev og godkjen-
ningsvedtak. Når det er sagt så er det
viktig å nevne at mange kommuner har
forsøkt å samarbeide for å utvikle og
dele maler og standardbrev. Mye kan
tyde på at dette til nå vært mer eller
mindre vellykket. Miljørettet helsevern
er fortsatt lite kjent, og utbyggere og
rådgivere bryr seg lite om feltet. Likevel
fortsettes det med å utvikles en rekke
former for standardskjema og standard-
formuleringer ute i kommune Norge. Og
det er her et av de store problemene for
miljørettet helsevern ligger mener jeg.
Denne måten å jobbe på og fremstå på
virker både lite profesjonell og gir til
dels store forskjeller mellom kommuner
når det gjelder saksbehandlingen. For
virksomheter som det føres tilsyn med
eller hvor det må søke godkjenning/
sende inn melding, fremstår ofte de
skjema som presenteres fra miljørettet
helsevern som lite standardiserte og ofte
langt på vei hjemmesnekrede. I tillegg
kan de være store og omfattende, samt
at flere av spørsmålene langt på vei er
uforståelige for søker. I tillegg får det
sjeldent konsekvenser å unnlate å søke
eller sende inn melding til miljørettet
helsevern.
Skjemaene som blant annet
Arbeidstilsynet og bygningsmyndig-
hetene bruker er mye kortere og mer
konkret, hvor mye av ansvaret pålegges
utbygger i form av å bygge i henhold til
gjeldende krav. I stede for store skjema
med mange spørsmål legges det opp til
at det skal vedlegges en rekke vedlegg,
og dette er dokumenter som alltid utar-
beides i forbindelse med byggepro-
sjekter. Innen miljørettett helsevern er
det vanlig å spørre om veldig konkrete
og spesifikke ting i søknadsskjemaene.
Videre blir utbygger ofte bedt om å
beskrive forhold i søknadsskjemaet som
ellers ville vært vanlig å legge ved i et
vedlegg i form av en eller flere konsu-
lentrapporter som de allerede har fått
utarbeidet. På denne måten kan det
langt på veg virke som at miljørettet
helsevern i kommunen går god for at
bygget blir tilfredsstillende dersom
vedkommende søker svarer fornuftig
på spørsmålene. Dette gjør at utbygger
ikke får det samme trykket og fokuset
på å bygge i henhold til gjeldende regler
innenfor miljørettet helsevern så lenge
godkjenningen er på plass. En eventuell
godkjenning fra miljørettet helsevern
Vil miljørettet helsevern overleve som en kommunal oppgave uten mer standardisering?Av Halvard Lamark, Fagkonsulent HMS, Utdanningsetaten i Oslo kommune
34
blir dermed ofte glemt når bygget detalj-
planlegges og når selve byggearbeidene
starter. Det er heller ikke krav til å sende
inn noen sluttmelding til miljørettet
helsevern.
En annen ting som forvirrer en
utbygger en god del er at for eksempel
søknadsskjema om godkjenning av en
skole inneholder en rekke spørsmål som
angår selve driften. Dette er spørsmål
som ikke hører hjemme på dette stadiet
i prosessen, og som andre enn utbygger
burde være den rette til å svare på. Så
kan en kanskje si at det burde være
rektor, som ofte er virksomhetens eier,
som skal søke om godkjenning av skole-
bygget. Dette har de fleste rektorer ikke
forutsetning for i forbindelse med et
nybygg eller en større rehabilitering. Den
som kjenner bygget er prosjektansvarlig,
prosjektleder, rådgivere og arkitekter.
Det er også de som sørger for å søke
og fremskaffe dokumentasjon til de
øvrige søknadsinstansene. Slik må det
også være for søknader til miljørettet
helsevern.
Skal miljørettet helsevern få den
plassen jeg mener den fortjener, som
en viktig rådgiver og forvalter innen
forebyggende helsevern, må doku-
menter og saksbehandlingen standar-
disere mye mer. Både Arbeidstilsynet,
Mattilsynet, bygningsmyndighetene og
brannmyndighetene er gode eksempler
på forvaltere av regelverk hvor det er
stor grad av standardisering innenfor
skjemaer, rundskriv/informasjonsskriv,
vedtak og tilsynsrapporter. I tillegg har
de direktorater i ryggen som bidrar med
internopplæring av avdelingskontorene,
utvikling av informasjonsmateriell, orga-
nisering og koordinering av sentralt
styrte tilsynskampanjer, utvikling av
skjemaer, rundskriv og veiledninger,
samt informative nettsider. Her mener
jeg at Helsedirektoratet på mange måter
har sviktet miljørettet helsevernarbeidet
ute i kommunene. Hver kommune blir
ofte sittende alene å utvikle alt dette,
og mye av det har vært mindre vellykket.
At miljørettet helsevern fortsatt er så
lite kjent blant virksomhetseiere, samt
at krav og regelverk blir tatt så lite
høytidlig, gjør at det blir store forskjeller
i saksbehandlingen mellom kommunene
og de ulike bransjene. Skal miljørettet
helsevern ha en viktig funksjon i frem-
tiden må mye gjøres innenfor standar-
disering, koordinering og profilering. I
tillegg er vel miljørettet helsevern den
eneste offentlige instansen hvor det
ikke tas saksbehandlingsgebyr. En kan
jo spørre seg om statliggjøring av miljø-
rettet helsevern ville vært en løsning for
å løfte og synliggjøre feltet. Kanskje
burde miljørettet helsevern i kommu-
nene inngå som en del av Helsetilsynet.
Miljørettet helsevern i kommunene har
aldri fått den plassen og autoriteten
som ”Helserådene” i sin tid hadde. Nå er
ikke det sikkert at det er noe mål heller,
men noe må gjøres for å få miljørettet
helsevern opp og frem.
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-
skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-
gige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene tidsskriftet
drives (Redaksjonen består av entu-
siaster som gjør dette i tillegg til sin
jobb.) har vi begrensete muligheter til
å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag
til å øke bredden i stoffet og gjøre
tidsskriftet mer spennende. Alt som
er relatert til forebyggende miljø- og
helsearbeid er interessant, enten det
er fra en kommunal hverdag eller fra
en doktorgradsavhandling. Alle dere
som jobber med slike spørsmål i det
daglige har mye å bidra med til andre,
samtidig som hver enkelt har mye å lære
av andre. Ikke føl noen begrensning på
å skrive eller komme med tips!
I hvert nummer ønsker vi å ha en
blanding av blant annet:
• Et tema - enten faglig eller tids-
aktuelt - presentert med ulike
vinklinger
• Faglige artikler
• Aktuell debatt
• Presentasjon av spennende
prosjekter
• Aktuell informasjon
• Forumsstoff
• Presentasjon av fagmiljøer og
personer
• Omtale av interessante saker
• Reportasjer fra konferanser, semi-
narer og andre begivenheter
• Store og små, positive og nega-
tive erfaringer
Artikler ønskes tilsendt elektronisk
til Forum for miljø og helse
35
Forum for
inviterer til konferanse
om helse, miljø og byutvikling,
Union Scene i Drammen
26. og 27.april
Noen av temaene på konferansen:
• helse og byutvikling• støy• tilsynsmetodikk• risikovurdering
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.
Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 900 99 065E-post: [email protected] eller [email protected] te
85
• L
ayou
t: G
rafis
k se
nter
, Tro
ndhe
im k
omm
une
•
Tryk
k: F
agtr
ykk
Tron
dhei
m A
S
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO