misjonstidende nr 7_ 2014

misjonstidende 7 - 2014 1

misjon sn r . 7 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidende

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsiDe: Kristian KonstaliaboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Det er høst, en ny start, og vi som jobber med innsamling i NMS lurer på om vi klarer å nå de må-lene som er satt for året. Det er et stort ansvar vi har sammen med dere som er givere. Mange men-nesker blir påvirket av om vi lykkes eller ikke. Derfor bruker vi tid på å analysere hva som skal til for å engasjere nye givere.

Her en dag traff jeg Alice i kantinen på NMS-bygget i Stavanger. Alice har passert 80 år. Hun sitter blid og full av energi, klar til å starte oppkjøringen til årets julemesse sammen med resten av komite-en. Du leste riktig: julemesse. Dette har hun vært med på lenge, men det viser seg etter hvert at hun er litt urolig for framtiden til en av regionens store innsamlingsbegivenheter. Nå er komiteen nede i fire medlemmer, fra seks for et par år siden. Hun sier at det er vanskelig å få folk til å engasjere seg til å sitte i komiteen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av messen. Hun setter navn på det mange av oss mener å registrere, at det er vanskeligere enn før å få folk til binde seg til noe over tid, enten det er komiteer, styrer eller råd. Alice er redd for at det kan bli vanskelig å gjennomføre jule-messen om noen år. 300 000 kr i gaveinntekter vil da falle bort. Som hun selv sier: Det skal en del andre innsamlingstiltak til for å erstatte dette beløpet.

I dette nummeret skriver Stina Neergård om hvordan hun har vært engasjert i NMS for å lete etter nye måter å engasjere givere og støttespillere på. La deg inspirere til å tenke nytt. La deg engasjere til å finne nye måter å jobbe på for å sette fokus på det vi holder på med: Å sikre at flere mennesker kan leve et verdig liv og få et varig håp.

Kanskje du skal forplikte deg til å være med å arrangere en julemesse i noen år? Kanskje du skal stille til valg i et regionstyre eller et områdeutvalg, eller kanskje du skal overraske oss og finne på noe helt nytt som kan utløse giverglede og engasjement i deg selv og de som er rundt deg?

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser


nye arbeidsformer: velg din hjertesak Finnes det muligheter for ny vekst i misjonsarbeidet i Norge?

vekst: flere vil bli evangelister i kamerun

sammenligning: kan man bli litt høy på pæra av å være nordmann på Madagaskar?

hald connect: fotokonkurranse

100 år siden: Norsk Missionstidende Hva skrev Norsk Missionstidende om i året 1914?

biogass: genialt enkelt Biogass er en genial løsning som hjelper mennesker og miljø. Bli med på en utviklingsstudents oppdagelsesreise på Madagaskar.

første legemisjonær: oppsagt for meningene sine Christian Oftebro ble oppsagt for sine kontroversielle synspunkt, men ideene hans lever i NMS den dag i dag.

4

6

8

10

12

14

20

iNNholD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDsjett 2014: 86 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.skattefrie gaver til Mhs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 8 14 34

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

fokus

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

2

15

16

17

18

26

28

32

34

faste spalter

misjonstidende 7 - 20144

Når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss. Glede gir krefter og utholdenhet, og er en viktig drivkraft for misjonsarbeidet i Norge.

Velg din

hjertesak


Når ENgaSjEMENtEt vårt kOMMEr Fra HjErtEt, Er dEt glEdE SOM drivEr OSS.

tekst: Stina M. aa. NeergårdFoto: Solfrid lien reite

Da NMS ble til var vi forut for vår tid. En moder-ne organisasjon med banebrytende arbeidsfor-mer som forandret og moderniserte samfunnet. En bevegelse drevet av en motivert grasrot som det var attraktivt å bli med i. Kan det bli slik igjen?

stort tap Norge anno 2014 kontra 1842 er to forskjellige ver-dener. Sekularisering og økt fokus på individet på bekostning av fellesskapet er to forklaringer på at foreningsbevegelsen smuldrer opp. Generasjonene under 60 år glimrer med sitt fravær, og 75 prosent av giverne er over 60 år. Siden NMS fremdeles får over halvparten av sine gaveinntekter fra forenin-ger og enkeltpersoner, har dette utviklet seg til å bli NMS’ største utfordring i Norge. Tapet er ikke bare økonomisk, men også åndelig, siden disse gruppe-ne har hatt uvurderlig verdi som forbedere.

hvorfor MisjoN?Det er avgjørende for NMS at vi finner tilbake til drivkraften og motivasjonen som satte organisa-sjonen i gang. Hva er visjonen vår? Våre holdnin-ger til misjon, evangelisering og vitnetjeneste hen-ger sammen med vår tro på Jesus. Tror vi på ham når han sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. In-gen kommer til Far uten ved meg»? Gjør vi det, får det konsekvenser for hvordan vi tenker, snakker og handler. Jesus sa også: «Dere er mine vitner». Vi har fått en oppgave som ikke er avsluttet. Vitnetjeneste er vår stillingsbeskrivelse som kristne. Med dette per-spektivet er det mindre viktig hvorvidt de sam-funnsmessige og kulturelle endringene i Norge gjør misjonsarbeidet vanskeligere. Oppgaven er uansett gitt oss for at vi skal gå inn i den.

hvorfor NMs?NMS står for kvalitet. 170 års erfaring gjør ikke or-ganisasjonen gammeldags, men bunnsolid og pro-fesjonell. Arbeidet som drives i våre samarbeids-land er til å være stolt av. Først og fremst er det barn og unge mennesker som får et nytt liv og nye muligheter takket være NMS’ prosjekter. Organi-sasjonen er derfor en god kanal for den som vil ta Jesus på ordet når han sier at de som tror på ham skal være hans vitner til jordens ender.

velg eN hjertesakHva kan vi gjøre? Først og fremst er det viktig at vi ikke trenger å gjøre noe for å «redde NMS». Vårt engasjement bunner i visjonen som driver oss, og den må være forankret i Jesus. Det er befriende. Da slipper vi opplevelsen av at det går nedover med

misjonsarbeidet. For Jesus går det jo uansett oppo-ver. Sammen med ham er vi på vinnerlaget. Det er en god ting å velge sine hjertesaker. For når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det gle-de som driver oss, og glede gir krefter og uthol-denhet.

gleDe soM DrivkraftMan kan selvfølgelig ordne sitt misjonsengasjement med avtalegiro og faste trekk. Ingen ting er bedre enn faste givere. Samtidig trenger NMS både nye givere og nye arenaer. Dessuten trenger NMS bøn-nearbeid. Da organisasjonen ble til, var det ikke an-satte som rekrutterte nye givere, men engasjerte fri-villige som følte at de var med på noe stort. Slik kan det bli igjen. Da er glede en forutsetning. Det skal være givende å arrangere og morsomt å bli med.

Nye geNerasjoNerDet er oppmuntrende at det ikke bare går nedover med misjonsengasjement i Norge. Hver generasjon har sine særtrekk. De som er født etter krigen og fram til 70-tallet, har gjerne strittet imot det å enga-sjere seg fullt og helt og holde noe for absolutt sant. Generasjonene som er født på 80- og 90-tallet, har lettere for å la seg engasjere. Det er igjen mulig å tro at vi alle kan forandre verden til det bedre. Vil-jen til langvarig forpliktelse som preget generasjo-nene før krigen, har derimot ikke fulgt med på las-set. Konsekvensen er at det er blitt enklere å få folk til å engasjere seg for kortere tid og for avgrensede oppgaver, men vanskelig å få folk til å bli med i tra-disjonelle misjonsforeninger.

DrøMMeNDet viktigste er ikke hva vi gjør, men at motivasjo-nen vår springer ut av glede over å få ta del i opp-draget Jesus har gitt oss, og at vi velger innsam-lingsmetoder som vi liker selv. Dette er drømmen: Når NMS inviterer, vet vi at det blir så hyggelig, spennende og fornyende at vi ikke vil gå glipp av arrangementet. Når NMS informe-rer om misjonsarbeidet som drives, er det en glede å gi både penger og tid.

nYe ARBeidsFoRmeR

Forslag til aktiviteter med en ny vri:www.nms.no/blimed

misjonstidende 7 - 2014 7misjonstidende 7 - 20146 misjonstidende 7 - 20146

HåpEt Er at EvaNgEliSEriNgS- iNNSatSEN vil vOkSE.

tekst & foto: Egil johannes reindal/NMS-info

Hele 23 studenter hadde sin første skoledag i sep-tember 2013, noe som er mange flere enn de små kullene årene før. NMS har i alle år ønsket å styr-ke evangeliseringsarbeidet i Den evangelisk-luth-erske kirke i Kamerun (EELC). Dette var derfor gode nyheter.

praktisk evaNgeliseriNgEgil Johannes Reindal fra NLA Høgskolen i Ber-gen var i høst utleid for å undervise ved bibelsko-len på Meng og studentmenigheten i Ngaoundé-ré. Fra desember til mars praktiserte studentene det de hadde lært, og i vår var Reindal tilbake for å sluttføre undervisningen. I mai fortsatte studen-tene med sin evangeliseringstjeneste, og nå har de funnet sine plasser i lokale menigheter. Håpet

er at de viderefører lærdommen og at evangelise-ringsinnsatsen vil vokse i de lokale menighetene.

lite erfariNgFlere av studentene hadde lite erfaring fra evange-lisering, men arbeidet ga resultater. Flere passivi-serte kristne fikk nytt ønske om å ta kontakt med kirken. De var glade for at noen fra kirken kom hjem til dem og delte evangeliet. Studentene mer-

Bibelskolen på Meng i Kamerun fikk et overraskende stort evangelistkull i 2013.

Flere vil bli evangelister

misjonstidende 7 - 2014 7misjonstidende 7 - 20146

KAmeRUn

Det startet blant studentene i studentmenighe-ten på Dang. Nå har Alpha-kurs blitt populært i hele landet.

Det siste året har det vært 50 Alpha-kurs for-skjellige steder i landet, der til sammen 1 516 mennesker har deltatt. Det hele begynte da studentmenigheten på Dang startet det første Alpha-kurset høsten 2007, der 20 kom. I 2009 var hele 250 studenter samlet til Alpha-middag. Veksten bare fortsatte.

NasjoNal iNteresseStudentene tok etter hvert hånd om det meste. I 2009 ble det også drevet opplæring av ledere, og flere kurs startet opp i lokale EELC-menig-heter i Ngaoundéré. Også andre menigheter i området begynte å vise interesse, og noen år senere hadde arbeidet spredt seg til flere me-nigheter i området. Litt etter litt vokste arbei-det til å bli et nasjonalt arbeid. I mars 2014 var det Alpha-kurs i 35 menigheter i Kamerun, der rundt 50 kurs ble gjennomført. Også flere nye menigheter er i startgropen, og studenter fra studentmenigheten på Dang har også tatt kur-set med seg til andre land.

bærer frUktAlpha-kursene i Dang har hatt en svært positiv effekt på studentene. Flere sier at de har gått fra å ha et distansert forhold til troen, til å erfare hva Jesus har gjort for dem. De har skjønt at de er kalt til å være etterfølgere av ham i hver-dagen. Derfor er det også en økende interesse for evangelisering blant studentene. Gudstje-nestedeltakelsen på Dang har dessuten sett en markant vekst de siste syv årene; fra rundt 900 studenter på gudstjeneste i 2007 til rundt 1700 i 2014.

fakta:Bibelskolen på Meng er en del av prosjektet “Kir-kelig undervisning”, der NMS også støtter tre an-dre bibelskoler. Bibelskolen gir både katekist- og evangelistutdanning. NMS støtter også Alpha-kurs gjennom prosjektet “Gi evangeliet videre”. Les mer på www.nms.no/kamerun

ket også at mange muslimer var åpne for å høre evangeliet. Flere hadde et sterkt ønske om å lære mer om Jesus, og ble regelmessig fulgt opp. Noen av disse fikk også kjenne på betydelig motstand fra sitt lokalmiljø. Enkelte brøt da kontakten med evangelisten de hadde kontakt med, men noen fortsatte. Studentene fikk dermed et klart bilde av utfordringene med å drive evangelisering i et miljø der islam står sterkt.

kristNe og MUsliMerDe senere årene har man merket en økende spen-ning mellom kristne og muslimer i enkelte områ-der av Kamerun. Derfor arbeider kirken med å ha en god dialog med de lokale muslimske lederne. Å drive evangelisering i en konfliktfylt situasjon er ikke enkelt, men man ser at det åpner opp for gode muligheter. Bønnen er at dette kan skje gjennom det nye evangelistkullet fra Meng.

v Evangelistkullet ble i fjor overraskende stort på bibelskolen på Meng. Det lover godt for Den evange-lisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC), som ønsker flere evangelister i de lokale menighetene.

r50 Alpha-kurs ble ar-rangert forskjellige steder i lan-det i fjor. Det betyr at 1 516 mennesker har fått lære mer om tro.

Bildet over: Studentmenigheten på Dang startet det første Alpha-kurset høsten 2007. Her er le-derne for Alpha-arbeidet i 2008.

Alpha-arbeidet spres i hele Kamerun


– Er dEt Mulig å ikkE kOMME på dEttE i NOrgE?

tekst: Marie Cathrine løver, Hald-student på MadagaskarFoto: privat

Alle mennesker gjør det: Sammenligner jobb, ut-seende, økonomi, familie, venner, klær og andre ting. Ingen er fullt og helt fornøyd med seg selv hele livet. Alle har opplevd å være usikker. Da sammenligner vi oss med mennesker som har det vi ikke har. Det kan ha to utfall: Vi sammenligner oss med mennesker som er flinkere, og mister mo-tet. Vi sammenligner oss med noen som ikke har det så bra som oss, og blir hovmodige og stolte. Så hvorfor sammenligner vi?

aNNerleDes hverDagHverdagen på Madagaskar er annerledes. Flere ganger har jeg sammenlignet gassisk levemåte med den norske. Gassiske metoder virker av og til mer tungvinte. «Hvorfor kan de ikke bare gjø-

re slik som oss?», har jeg tatt meg selv i å tenke. Dette har fått meg til å innse at jeg, som nord-mann på Madagaskar, kan bli litt høy på pæra. Andre ganger ser jeg gasserne gjøre ting på en måte nordmenn ikke kunne tenkt på en gang. «Er det mulig å ikke komme på dette i Norge?», ten-ker jeg da.

saMMeNligNer økoNoMiJeg sammenligner hver dag. Ta matprisene for ek-sempel. På Madagaskar kan jeg lage gode og inn-

HVorFor sammenligne?“Som nordmann på Madagaskar kan man bli litt høy på pæra.”

Marie Cathrine løver


HVorFor sammenligne?

holdsrike middager til 15 kroner. Jeg kan spise meg god og mett sammen med en venninne, og enda ha rester til overs. I Norge hadde dette kostet minst 200 kroner. Det er så annerledes her at det er umulig å ikke sammenligne. På Madagaskar, hvor de fleste lever under fattigdomsgrensa, finnes det så mange som aldri klager. De møter hverdagen og hverandre med store smil og glede.

vil være bestNår vi i Norge sammenligner oss med hverandre, finner vi alltid noe som kunne vært bedre. Vi ser ikke at dette gjør oss nedtrykte, at det fører til at vi ønsker å forandre på utseendet, eller at vi alltid må kjøpe det nyeste og beste. Fra barneskolealder er det snakk om merkeklær og hvor viktig det er å være best. I tenårene sammenlignes utseende, po-pularitet og kjærester, noe som ofte fører til klik-ker. Jeg har selv opplevd at slike grupper ikke all-tid er bra. Det kan ødelegge selvtilliten til de som ikke er med, og sammenligningen kan følge med oss senere i livet. Vi kan lure på hvordan det går med “den kule gjengen” nå som vi har det så mye

bedre selv. Vi undersøker kanskje om de har det bedre enn oss nå, og det blir en evig konkurranse.

MiNDre saMMeNligNiNgJeg vet ikke alt om Madagaskar, men blant dem jeg har møtt er det lite sammenligning. På skolene har alle en uniform, så man merker ikke forskjellene. På torget ser jeg mennesker sitte ved bodene, glade og fornøyde. De ser ikke ut til å sammenligne seg med folk som har det bedre, og ser heller ikke ut til å være stolte over å selge mer enn personen i nabo-boden. Så hvorfor kan ikke vi også være glade for det vi har, uten å heve oss over de som har det ver-re? Sett din egen standard. Se på dine egne hand-linger og arbeid. Ikke sammenlign deg med andre for å føle deg bedre.I “En levende bibel” står det:«Hver og en må tenke gjennom sine egne handlin-ger, og ikke sammenligne seg med andre. Vær ikke stolte over dere selv, bare fordi andre kanskje er et hakk verre.» Gal. 6:4

connect


BlinkskuddNår Connect-studentene ved Hald Internasjonale Senter har med seg kamera rundt om i verden, får vi mange gode blink-skudd hjem. Her er vinnerne av årets fotokonkurranse.

portrett «Øyne du kan se et helt

liv gjennom» rFoto: Ingrid Handeland,

Madagaskar Her har fotografen klart å fange

to gode blikk, uten at det blir oppstilt. Barna ser ut til å være midt i en strandlek, og øynene

utstråler ekte entusiasme.

heDerlig oMtale v «Stor nok» Foto: Jorunn Flatin, Brasil Dette bildet synes vi for-tjener en hederlig omtale på grunn av det gode ansiktsuttrykket som fo-tografen har klart å for-evige her. Bildet er også godt teknisk.

fra Connect


FotoKonKURRAnse

NatUr v «Kveld i Kamerun» Foto: Erlend Mongstad, Kamerun Fotografen har klart å fange en helt spesiell stemning i dette bildet. Både lyset, komposisjonen og detaljene gjør dette bildet til det beste naturbildet.

fritt valgv «Bærende kvinne» Foto: Erlend Mongstad, Kamerun Bildet har ikke bare flotte farger og detaljer, men det forteller en historie om en kamerunsk kvinne som bæ-rer maten og barnet sitt.

aCtioN «Dagens speil» s

Foto: Ingrid Handeland, Madagaskar Den lille gutten ser seg i speilet på en

bil, kanskje bare i noen få sekunder. Nettopp dette morsomme øyeblikket har fotografen klart å fange, og derfor

er dette det beste situasjonsbildet.

jUryeN har bestått av

Misjonstidendes redaksjon.


sVein RAGnVALd sLUtteR

Hva skrev Norsk Missionstidende for 100 år siden? Året er 1914. Det Norske Missionselskab er en livskraftig organisasjon med utdannelse av egne misjonærer. De mange kvinneforeninger landet rundt er viktige støttespillere. Gras-rota markerer grunnlovsjubileet med kampanjen «Gi en million!» Det er mye penger, men ideen fenger. Missionselskabet har 17 misjonærer i Sør-Afrika, 41 på Madagaskar og 19 i Kina. Avstandene er store, og reisene foregår med skip og tog. Periodene ute er lange, opptil seks år. Postgangen tar lang tid, og nyhetene i Norsk Missionstidende er langt ifra ferske. Hva skrev vi om i 1914?

Indvielsen av den nye missions-skolebygning og skolens 50-aars-jubileum 29de april (...) Tidlig begyndte folk at strømme til skolen, hvor man hadde heist det nye missionsflag for første gang. Man samledes i den nye skolebyg-ning – ca. 400 mennesker. Efter at gjesterne var ønsket velkommen, sang missionsskoleelever-nes sangkor. Sekretær Dahle gav en oversigt over skolens historie og udvikling. Forstander Myhre oplæste de indløbne telegrammer, i det hele ca. 60. Tilslut nedbad forstander Myhre Herrens velsignelse. Der var nu anledning til at bese den nye skolebygning. Derefter samledes en hel del indbudne til et aftensmaaltid. Meget arbeide er nedlagt. Vi vender vor tak til vor tro-faste Gud.

Vaar Takk for Grundloven: En million til missionen i 1914!Regnskabet for 1913 viser indtægter paa vel kr. 926000. MILLIONEN MAA VI MED GUDS HJÆLP KUNNE GREIE IAAR – hvis vi for alvor tar fat. Med inderlig tak til Gud meddeler vi dette. Naar man ser, at maalet kan naaes, faar man dob-belt mod og kraft. Herren lægge sin velsignelse til!

l.d.

Fra Mausund kvindeforening Det er ikke saa ofte dere hører fra denne del av den norske skjærgaard. Dog er vi en liden flok, som trofast har holdt ud med at arbeide for evan-geliets udbredelse, skjønt lunkenhed og skrøbe-ligheder ofte har truet med at stanse vort arbeide. Det første medlemstal for 26 aar siden var kun 3. Nu er vi 18. Vi holder møde hver 3dje uge og be-gynder og slutter med salmesang og bøn. Forøv-rigt læsning av opbyggelige stykker samt Mis-sionstidende. Vore bidrag har dreiet sig om ca. kr. 80.00 om aaret. Maa Herren gi velsignelse til fortsat arbeide.

Misjonsstudenter ved kaffebordet i hagen våren 1914.Fra v. : bl.a. Isaksen, Tromberg, Haaland, Klepp, Fitje, Kraisti pedersen, Ofstad og J. Nome.Foto: Ukjent


Røverierne i KinaDet var med dyb bedrøvelse vi læste at røvere hadde overfaldt Det norske Kinamisjonsfor-bunds stationer der lægemisjonær Frøyland blev dræpt. Dette skyldes den beryktede “Den hvi-de ulv” og hans bande. Røverier har fra gam-mel tid fundet hyppig sted i Kina. Efter revolu-tionen sendte man hjem tusindvis av soldater. Disse blev hvervet av “Ulven”, som udøvet et fuldstændigt voldsherredømme.Røverne drog fra by til by, brændte, skjændte, dræbte og plyndret. De kom hertil ved solop-gang. En trak kniven og befalet mig at finde søl-vet. Han stak mig flere gange. De satte særlig pris paa uldne beklædningsgjenstande, haandklær og skind. To timer senere begyndte byens folk atter at vise sig (...)

Fra Umbonambi og Empangeni (S. Afrika)(…) Der har været adskillig sygdom paa Umbo-nambi. Vi blev selv (misjonær med hustru og barn) syge og kunde ikke engang sørge for os selv. Saa fik vi et stort regnskyl, saa jernbanebroene blev øde-lagt. Vi fik ikke post og proviant. En av de indfødte kristne kvinder forlod mand og børn og pleiet os. Da gjenvandt vi saapas kræfter, at vi orket at reise. Paa Empangeni fik vi en venlig modtagelse av me-nigheden. Man faar straks indtryk av at være kom-met til et mere civilisert sted. Paa stationen er kir-kesøgningen meget god. Missionæren har ogsaa anledning til at predike for fangerne i fængslet (…)

m.f.borgen

Fra Manambondro (Madagaskar)(...) Ude paa landet driver vi det udelukkende ved husbesøg og samtale med den enkelte. Møder udenfor kirkehusene er forbudt, saa kirkens ydre kaar her er trange. Muhamedanernes modstand og forfølgelse er mindre end det franske kolonistyres. Vi har sendt ansøgninger om at faa aabne syv kirker, men uden at faa noget svar. Dog, vi fortviler ikke. Kongernes Konge og Herrer-nes Herre drar ud seirende og for at seire (…)

b.m.hodneland

misjonstidende FoR 100 ÅR siden

Tekstene er forkortede utdrag fra forskjellige nummer av Misjonstidende som ble utgitt i løpet av året 1914. Tekstene er funnet fram av Carl Bjarne Johnson. Alle foto: Misjonshøgskolen-Misjonsarkivet

Zuluforeningen Stavanger - Ragnhilds veninder. Ragnhild Rødseth (f. Hærem) var misjonær i Sør-Afrika. Foto: Ukjent

Misjonsskolens 10 kull (1909-14) Foto: Henrichsen & Co, Stavanger

Otto Aadnesgaard og p. A. Rødseth (tils.mann). Tatt på Umbonambi. De hadde ridd fra Eshowe.Fotograf: Ukjent


tekst: NMS-info Foto: privat

Hun er tilbake etter syv måneders utveksling på Madagaskar gjennom Fredskorpset Ung og ut-vekslingsprosjektet Green Network. Sammen med fem andre norske ungdommer har hun hatt praksis på landbruksskoler, internatskole for døve og utvi-klingsprosjekt i regnskogsområder, i tett samarbeid med den lutherske kirken på Madagaskar. Her fikk hun øyene opp for biogassprosjektet i NMS.

biogassEn helg i februar fikk hun mulighet til å bli med råd-giver Stine Hedeager Pedersen i NMS for å se på for-skjellige biogassanlegg utenfor byen Fianarantsoa. – Vi fikk høre familier fortelle hvordan det er å bruke slike anlegg. Det var interessant å høre de-res erfaringer, sier Mevatne, som er imponert over hva biogassprosjektet fører til.– Avskoging er jo en stor utfordring på Madagas-kar. Biogass-systemet gjør at man slipper å fyre og dermed hugger ned mindre skog. Folk slipper den helseskadelige røyken på kjøkkenet etter all fyrin-gen, og lys på kveldene gjør at barn kan gjøre lek-ser, fortsetter hun.Gassen gjør også at maten lages kjappere, og folk får mer tid til inntektsgivende arbeid.

– Så hvorfor bruker ikke alle gassere dette syste-met? Anlegget er billig å drive. Man trenger jo bare bioavfall og vann. Det som koster er materiell og selve installeringen.

saMarbeiDRådgiver Stine Hedeager Pedersen i NMS har som mål å se 120 nye biogassanlegg i løpet av 2014. – De velger ut husstander som har behov for det. NMS og Digni stiller med sement, stålvaiere, plast-rør og diverse måleinstrumenter, mens beboerne selv stiller med utgraving av grop, grus, sand, stein og arbeidskraft, forklarer utvekslingsstudenten.Man må også ha nok bioavfall og vann til å forsyne an-legget. Det betyr enten to kyr, fire griser eller 40 mann.– Jeg håper de får i havn alle de planlagte anlegge-ne. Biogass utnytter enkle og allerede eksisterende ressurser. Det sparer miljøet og hjelper mennesker i fattigdom til å kunne se lyst på framtiden.

genial gass – Biogass er en genial løsning som hjelper både mennesker og miljøet, sier utvekslingsstudent Liv Stavnes Mevatne (19).

Liv Stavnes Mevatne blir forklart hvor-

dan biogss fungerer. på

bakken ser man lokket på hovedtanken.

gaSSEN gjør at FOlk Får MEr tid til iNNtEktSgivENdE arBEid.

BioGAss


UtgaNgspUNkt

Generalforsamling, sommerfest og ferie er over. Hva nå?Arbeidet med ny strategiplan er også over. Nå skal den settes ut i praksis. Arbeidet med konkretisering av handlingsplaner innenfor det enkelte arbeidsfelt er allerede i gang. Føringer gitt i strategiplanen skal prege alt NMS sitt arbeid i årene som kom-mer. Små og store endringer skal innarbeides. Vi vil jobbe for å virkeliggjøre visjonen og drømmene våre.

Et grunnlagsdokument står fast; Bibelen og Jesu befaling om å gå ut i all verden. NMS er en misjonsorganisasjon, og vi vil for alltid holde fast på oppdraget om å gå uten-for våre egne landegrenser. Vi drømmer fortsatt om en levende, handlende og misjo-nerende kirke i alle land. Vi drømmer også om å gi mennesker verdig liv og varig håp gjennom vårt arbeid, og om at kristne i Norge deler sin tro med andre og følger Jesus i hverdagen.

Strategiplanen sier at vi skal øke engasjementet i Europa, Midtøsten og Nord Afrika. Samtidig må vi redusere andre steder. Alt samarbeid organiseres i prosjekt, og vurde-ringer av prosjektplaner skal først og fremst prøves opp mot strategien innenfor det enkelte program. Men vi vil også måtte gjøre geografiske vurderinger, i respekt for den strategiplanen generalforsamlingen har vedtatt. Dette vil måtte få konsekvenser for NMS sin tilstedeværelse på Madagaskar, i Japan, Thailand, osv. For mange vil dette virke skremmende, men jeg tror vi kan få en god fortsettelse av samarbeidsrelasjo-nene til våre partnere i disse landene, også i en periode hvor vi reduserer noe på enga-sjementet fra NMS sin side. Strategiplanen sier klart at relasjonen skal opprettholdes selv om prosjektsamarbeid reduseres. Kanskje vil dette føre oss inn i nye former for samarbeid, med nye muligheter for kirkene til å vokse? Hvor store endringene blir, av-henger også av hvor mye støtte vi får til misjonsarbeidet i tiden som kommer. NMS kan ikke være alt for alle, men vi ønsker fortsatt å få bety mye for mange. Vi er skapt til å dele!

Generalforsamlingen ber oss også om å evaluere dagens programstruktur og partner-skapstenkningen slik den praktiseres i dag. Samtidig skal vi jobbe videre med å finne ut hvordan misjonærrollen kan fungere best mulig i dagens misjonsarbeid. Dette ut-fordrer oss til å tenke nyskapende og konstruktivt om misjon i vår tid, samtidig som vi ikke må bli så ivrige etter fornyelse at vi endrer på ting som fortsatt fungerer godt. Jeg ønsker å møte disse utfordringene med en offensiv holdning, i tro og forventning til at vi skal få være med på en positiv videreutvikling av NMS som en levende og aktuell misjonsorganisasjon.

Vi vil satse! Vi vil ta oppdraget fra generalforsamlingen på alvor. Vi vil gi mennesker verdig liv og varig håp.

Ut i all verden

Foto: iStockphoto

inger kari Søylandprogramsjef og ass. generalsekretær

i det Norske Misjonsselskap (NMS)


NistepakkeN

anne Brit Hatleskog, representant for thailand og Mekong.

For tre år siden fikk kirken her i Thailand ny biskop. Noe av det første han gjorde var å innføre andakt- og bønnesamling hver torsdag ettermiddag på hovedkontoret. Obligatorisk fremmøte for alle ansatte.

Takket være husmoren som banker på alle kontordørene og minner om at «nå er klokken snart 14», klarer også en

glemsom misjonær å komme seg til samlingen i tide.Sist uke var det biskopen som

delte et bibelvers. Jeg kan like godt innrømme med en gang at jeg helt har glemt hvilket vers det var, men da jeg gikk tilbake på kontoret hadde jeg en liten lapp der jeg hadde skrevet: «Hvis du leter etter gjørme, vil du finne gjørme». Biskopen ønsket å sette fokus på hvordan vi møter hverandre. Leter vi etter feil hos våre kolleger, vil vi helt sikkert finne feil. Ser vi etter svakheter og grums hos dem vi møter, vil vi garantert få øye på mye. Fordi vi er mennesker. Er det kjærlighet og raushet for hverandre som karakteriserer oss kristne og vår kirke? Ser vi hverandre med Guds øyne? spurte biskopen. Det var stille rundt bordet på møterommet.Min første tanke var at «jeg er nå i alle fall mer raus enn mange av dere andre som sitter her», og med det hadde jeg vist for meg selv hvor raskt jeg hadde lett og funnet den første gjørmeklumpen.Vi fikk alle noe å tenke på denne torsdagen: Å bare lete etter gjørme gagner ingen. Det skitner oss bare til, alle sammen. Vi vet det jo så godt, men plutselig finner vi oss selv midt i gjørma likevel. Og da står vi ofte litt fast. Som misjonær i Thailand får jeg lov til å jobbe sammen med en ny, ung og liten kirke. Det er spennende og utfordrende. Vi er så

ulike, og det er så mye vi ikke forstår. Så skal vi sammen formidle evangeliet om en kjærlighet og en nåde som er revolusjonerende

annerledes. Vi trenger påminnelser, noen som stiller oss de rette spørsmål. Slik vokser vi som kristne og som kirke.

Skal vi, som kristne over hele verden, være troverdige, må vi rett og slett begynne med oss selv: Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Så skal vi også få takke Gud for at han gir oss, hver dag, nåde over nåde.

«Hvis du leter etter gjørme, vil du finne gjørme».

ElSk HvEraNdrE iNdErlig SOM

SøSkEN, SEtt dE aNdrE HøyErE ENN

dErE SElv. rom 12,10

Foto: iStockphoto


bøNNesiDeN

Mali:• TakkforatNMSbidrartilatflereogflerefulanier blir kjent med den kristne tro

• TakkogbeforNMS-misjonærene

• TakkogbeformenighetslederneiSévaré og Douentza

• Takkforatettbarn,fireungdommerogenvoksen bledøptiSévaré1.påskedag

• Takkogbeforbibelundervisningen

• Beomfortsattstabilitetogroilandet

• Beforregntidenogomgodeavlinger

• Beforundervisning,søndagsskoleog gudstjenester i menighetene

• BeforevangeliseringsarbeidetiogrundtBamako

• BeforarbeidetmedåoversetteDetgamle testamentet til fulani

• Beomatlandsbyutviklingsprosjektetsmålomå redusere omskjæring av jenter må lykkes

Misjonshøgskolen: • Takkogbeforalleansatte,beomGudsledelsei utviklingen og driften av skolen

• TakkogbeforallenyestudentervedMHS;omat de må få utvikle seg faglig, menneskelig og åndelig

• Befordesomharavsluttetstudieneogforderes oppstart i arbeidsliv, kirke, misjon og samfunn

• Beomgodforvaltningavskolensmenneskeligeog materielle ressurser

kia: • Takkogbeforallekristneinnvandrere

• Takkogbeforfrimodigekristneasylsøkereog flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger

• Takkogbeforalleansatteogfrivillige

• BeomatGudernærhosasylsøkerepå mottakene

• Beomatkristnefårhjerteforinnvandrere • Beomflerefrivilligesomengasjerersegi KIAs arbeid

gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. ikke bare å snakke, men også å lytte. ikke bare å kreve, men også å ta imot. ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

ikke å forandre guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

grace adolphsen Brame

v

vvNMs region Møre: • Takkogbeforansatte,frivillige,regionstyret og områdeutvalgene. Be om visdom til å ta rette avgjørelser.

• Takkogbefortrofasteforeningsmedlemmer

• Takkogbeforgjenbruksbutikkene

• Takkogbeformenighetenemedmisjonsavtaler

• Beformisjonæreneogderesfamilier

• Beforhøstensarrangement

Norge:• Takkogbefordetnyelandsstyret

• Takkogbeforansatteogfrivillige

• BeforhøstensUcrew(ettåringer)

FOkuS: laNDsbyUtvikliNg i etiopa

Sufiya samlet ved, som familien solgte for å livnære seg, før landsbyutviklingsprosjektet gav henne muligheten til å gå på skolen hver dag. Nå er hun snart ferdig på videregående sko-le i Begi i Vest-Etiopia. Hun vil studere businessfag på uni-versitetet og mulighetene ligger åpne.

Dessverre er hun den eneste av sju søsken som får fullføre videregående. Hun vet at hun ikke hadde vært der hun er i dag uten hjelp.

Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det ble mulig fordi noen delte med henne.

Suifya tilhører en muslimsk folkegruppe som inntil nylig ble behandlet som slaver. Hun hadde ikke råd til å gå på skole.

Sufiya får utdanning fordi noen delte

• JORDBRUK:Bønderlæreromklimavennligogbærekraftigjordbruk,frukt-og grønnsaksdyrking,husdyrstellogbirøkt.

• MATSIKKERHET:Bønderlæreråbekjempetermittersomskaderavlingen. Frukttrærplantes,grønnsakersås,ogdelæreromvanningsjordbrukpåsmåarealer.

• HELSE:Detfokuserespåfamilieplanlegging,ernæring,hygiene,HIV/Aidsog omskjæringavkvinner.

• UTDANNING:Jenteroppmuntrestilågåpåskole,ogsårbaregrupperstøttesmed skolemateriellogskolepenger.Trealfabetiseringssentreeretablert,dervoksneoppfordres tilåtautdanning.Undervisningsmateriellpålokalespråkproduseres.

• LIKESTILLING:Menneskerfårtreningiåfremmelikestillingmellommennogkvinner.

• MILJØ:Skogvernes,ogfolklæreråbrukeenergisparendeovnerogtavarepånaturen.

LANDSByUTVIKLING=

I august flytter Sophie Küspert-Rakotondrainy og familien til Etiopia. Her skal hun jobbe som rådgiver i prosjektet landsbyutvikling.

Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det ble mulig fordi noen delte med henne. Vil du bli med å gi enda flere mulighet til utdanning?Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030 og merk med 620 465. Les mer på www.nms.no/etiopa

Landsbyutvikling i Etiopia

landsbyutviklingSufiya får utdanning fordi noen delte

– Jeg skal jobbe med sårbare grupper, særlig kvin-ner og etniske minoriteter, i tillegg til kompetan-sebygging og uformell utdanning, sier rådgive-ren, som også skal være med å bygge opp et kul-turelt senter. – Jeg skal være pådriver og inspirator for diskusjo-ner og nytenkning, og håper å kunne komme med kreative forslag.

Sophie tok masteren sin i Etiopia. – Jeg undersøkte hvordan undervisning på morsmål påvirker gruppeidentiteten til etniske grupper, og fant mye interessant som jeg tror kan bli nyttig i jobben. Arbeidet handler jo nettopp om hvordan man får til utvik-ling uten at folkegrupper mister sin tradisjonelle identitet, sier Sophie.I området hun skal jobbe i, er fol-kegruppen oromo majoritet, mens de mindre folkegruppene ofte blir marginalisert. Særlig mao-komo- og gumuz-folket har i lang tid blitt

Sophie Küspert-Rakotondrainy, mannen Mparany og barna

Markus (5) og Jakob (3).

sett på som mindreverdige. – Det kan være vanskelig å komme ut av dette nega-tive selvbildet. Siden de er i mindretall, er det van-skelig å synliggjøre kulturen, til tross for rike tradi-sjoner, eget språk og unik musikkarv. Dette er noe av det vi ønsker å ta tak i.

Vil styrke SårBarE gruppEr


tekst: kristin Fjelde tjelleFoto: Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen

Misjonshistorien er full av drama. Mennesker med brennende kall kunne kollidere i meningsutveks-linger om hvordan misjon burde drives. Historien om Christian Oftebro er en slik historie.

ble legeMisjoNærBondesønnen fra Lyngdal dro til sjøs etter konfir-masjonen, ble rammet av tyfoidfeber og endte på et sykehus på Mauritius. Her fikk han besøk av Hans Paludan Smith Schreuder, en pionermisjonær fra NMS som var på vei til Zululand. Schreuder tok med seg pasienten til onkelen Ommund Oftebros misjonsstasjon, hvor Christian jobbet som assistent noen år. I 1868 begynte han på Misjonsskolen i Sta-vanger, og ble deretter sendt til Skottland for å stu-dere medisin. I 1877 kom han tilbake til Zululand for å jobbe som legemisjonær for NMS.

DiskUterte MisjoNsMetoDerPå 1880-tallet bølget diskusjonene om misjonsme-todikk blant misjonærer i Sør-Afrika og ledelsen i Norge. Oftebro ble den viktigste talsmannen for en linje som ble anklaget for å bryte med luthersk tradi-sjon. Han vektla «plogen» mer enn «Ordet», var in-ternasjonalt orientert og hentet inspirasjon fra skotsk frikirkemisjon, amerikanske kongregasjonalister og britiske metodister. Disse praktiserte en praktisk og jordnær kristendom, hvor yrkesopplæring og ut-danning ble vektlagt på lik linje med evangelisering

og kirkebygging. Misjonsstasjonene ble sentra for en fremadstormende afrikansk, kristen mellomklasse som fant nye muligheter innenfor den kapitalistiske, koloniale økonomien. Oftebro drev sine misjonssta-sjoner med kommersiell jordbruksdrift, verksteder, småindustri og noe gruvedrift. Han forfektet ideer om misjonsstasjonen som en økonomisk selvforsynt koloni av frie bønder, og ivret for at kristne zuluer skulle få opplæring i jordbruksdrift, håndverk og småindustri. Dette var like viktig som evangelise-ringen, mente han. Slik utfordret han skillet mellom «direkte» og «indirekte» misjonsarbeid. Direkte mi-sjon bestod av evangelisering, undervisning og pas-

Ble oppSAgt

NMS sin første legemisjonær ble oppsagt på grunn av sine kontroversielle synspunkt, men ideene hans lever i or-ganisasjonen den dag i dag.

Christian Oftebro (1842-1888) var NMS sin første lege-misjonær. Han ble oppsagt på dramatisk vis for sine meninger om misjonsarbeidet og misjonærrollen.

for meningene sine


FøRste LeGemisjonæR

OFtEBrO iNtrOduSErtE idEEN OM BiStaNd SOM EN dEl av MiSjONEN. Ble oppSAgt

toralt arbeid, og ble regnet som det overordnede. Drift av misjonsstasjonene, undervisning, helse og sosialt arbeid var sekundært.

DraMatisk MisjoNæroppsigelseOftebro introduserte ideen om bistand som en del av misjonen. Dette er i dag akseptert tenkning i NMS, og uttrykt gjennom programmene Budskap, Bistand og Bygging. På 1880-tallet var det kon-troversielt, og Oftebro ble dramatisk oppsagt. Le-delsen sendte for første gang generalsekretær Ole Gjerløw på inspeksjonsreise til misjonsfeltet. Han innkalte til ekstraordinær misjonskonferanse like etter ankomsten, og i alles påhør kunngjorde han beslutningen om å avsette Oftebro. Hans metoder og tenkning ble kritisert, og han ble beskyldt for å arbeide i strid med luthersk teologi. Hans kom-mersielle virksomhet på egne og misjonsstasjo-nens vegne ble funnet uforenlig med rollen som misjonær. Man skulle operere innenfor det «ån-delige regimente» og ikke det verdslige. Oftebros kamp for større autonomi og råderett til den lokale misjonærkonferansen ble oppfattet som mangel på lydighet og underordning. I tillegg ble han ankla-get for å ha en verdslig livsstil og sosial omgang med britiske settlere, noe som ble funnet uforenlig med idealene om «verdensforsakelse».Oppsigelsen ble møtt med vantro og sjokk av kol-

anerkjennelse av visjon og beklagelse av tragedieHistorien om Christian Ofte-bro handler om en mann og en misjonær som på flere måter var forut for sin tid. Han hentet im-pulser fra ulike tradisjoner og var internasjonal i god forstand. Han var også talsmann for en helhet-

lig misjonsforståelse, hvor diakoni og bistand had-de en selvstendig eksistensberettigelse ved siden av evangelisering og menighetsbygging. Dette samsvarer med NMS sin egen misjonsforstå-else slik den framkommer i NMS sitt misjonsteolo-giske profildokument «Verdensvid Glede» fra 2004. I vår tid har dette også blitt rådende misjonsforståelse i den verdensvide kirke: Misjonsdokumentene «Misjon i kontekst» utgitt av Det lutherske verdensforbund (2004),«Misjontilforvandling»avDennorskekirke(2012)og«Sammenpåveimotlivet»avKirkenesVer-densråd(2013)ereksemplerpådet.

Kristin Fjelde Tjelle skriver at Oftebro hadde en visjon om å sette mennesker i stand til å klare seg selv, i ånde-lig og verdslig forstand. I vår tids misjonsidelogi kaller vidette«empowerment»,sombetyr istandsettingpånorsk. Oftebro var langt forut for sin tid med sin tenk-ning omkring dette.

I konflikten med NMS sin ledelse, er det tragisk at Of-tebro ble behandlet som han ble. Det er sterkt bekla-gelig at han ble avsatt, og at NMS sin ledelse har lagt lokk på Oftebro sin skjebne i så mange år. Det er ikke mulig å gjøre det godt igjen overfor Oftebro, men et-terkommerne hans fortjener en oppriktig og dyp be-klagelse. Beklagelsen fra NMS sin ledelse er med dette gitt. Vi håper dette vil korrigere ettermælet til Oftebro og gi en viss oppreisning.

Jeffrey Huseby, generalsekretær

legene på feltet. Like etter ble Oftebro syk og døde. Hendelsen ble mye diskutert internt i misjonsbe-vegelsen og i regionale aviser i Norge. Saken vak-te oppsikt i settlermiljøet i Natal, og det ble satt i gang en innsamlingsaksjon for å reise en minne-støtte ved hans grav. Ikke før i 1949 ble Oftebro-saken omtalt i NMS-sammenheng i Olav Guttorm Myklebusts historikk om NMS sine første hundre år i Sør-Afrika.

faMilietrageDieChristians familie mottok meldingen om hans død med sorg og sjokk. Ikke nok med at de mistet en kjær slektning, omstendighetene rundt dødsfallet var ydmykende og skambelagte. At misjonsledel-sen stilte spørsmål ved Christians sjelstilstand, og sådde tvil om han noensinne hadde vært omvendt, rammet familien hardt. Tragedien har fulgt slekten i generasjoner, ifølge Torstein Oftebro, som i 2013 ga ut en bok om Christian Oftebro.


Si-REISER er kristenfolkets egen turoperatør og ønsker DEG velkommen på tur også i 2014.Du får en tur som er …mer enn ferie!

Planlegg høstferien sammen med Si-REISER.

BIBELFERIE I SYDEN KROATIA 13. - 27. septemberKRETA 20.09 - 04. oktoberMALLORCA 12.09 - 26. septemberKYPROS 20.09 - 04. oktober 04.10 - 18. oktober 26.09 - 10. oktoberGRAN CANARIA 25.10 - 08. november

ISRAEL Direkte Norge – Tel Aviv3 ulike Rundreiser,Løvhyttefest 04. - 15. oktoberRundreise og badeferie 04. - 19. oktoberFottur 04. - 15. oktoberFamilietur, Team Sulebakk 04. - 15. oktoberRadio Sentrum 15. - 25. oktober

BUSSFERIE Felleskjøring fra hele landet:Velkommen til Si-REISERS 35-jubileum på GeiloBussturer frå hele landet . 12. - 15. septemberHøsttur til Beitostølen 07. - 12. september40 års jubileumsweekend med Marit og Irene i Oslo. 24. - 26. oktober

OPPLEVELSE: USA og CANADA 08. - 19. septemberSANTIAGO De COMPOSTELA 26.09 - 6. oktoberMALTA 20.09 - 1. oktoberASERBAJDSJAN 03.10 - 11. oktoberEILAT 24.10 - 02. novemberGOSPELCRUISE, Caribbean 30.01 - 11.februar 2015

Ta kontakt: www.si-reiser.no telefon 70179000

6793 INNVIK

Arrangement hausten 2014 8.-12. sept.: “Vi over 60”. Tema: “Talsmannen” Talar: Marta Irene Eriksrød. Song: Harry Andersen Husfolk: Signy og Finn Bjarnastein

17.-19. okt.: Ekteparhelg Marianne og Morgan Fosstveit

Velkommen med di påmelding!

Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no


Velkommen til kvinneweekend på Phillipshaugen Misjonssenter

26. - 28. september 2014

Phillipshaugen Misjonssenter ligger idyllisk til i Øksendal i Sunndal kommune på indre Nordmøre.

Tema: “Skapt til å dele”

Medvirkende: Anne Marit Riste, Sonja Kaldhol, Gunn Berit Torvik, Bjørn Hovde m.fl.

Utdrag av program: Bibel- og misjonstimer • Utflukt til Jenstadhaugen fjellgård • Festkveld • 3- retters Lord Phillip meny • Sang • Gudstjeneste m.m

Pris: fra kr. 1600 – kr. 1900 + kr. 150 for lunsj på fjellgården (tillegg for enkeltrom)

Påmelding senest 15. september til:e-post: [email protected] eller NMS kontoret: Tlf. 70 12 22 00 eller SMS til 404 06 060

T. Oftebro:

”Visjon og TragedieLiv og virke til misjonslegeChristian T. Oftebro, 1842-1888”

Pris:Kr.150,[email protected],Nøsteveien91,3402Lier.

ny misjonslitteratur:

Melddegpåvårtnyhetsbrevpå

www.nms.no

ETIOpIA

3. - 15. nov. 2014 (2 ledige plasser)– Kom på besøk - bli med på Ravinala-tur! NMS Etiopia ønsker deg velkommen, skriver misjonær Marit Breen. Noen ledige plasser. Påmelding haster.Reiseleder: Rune Skagestad. Turpris: 17 532,- + skatt.

THAILANDOGLAOS23. jan. - 6. feb. 2015– Laos har satt noen sterke spor som kommer til å prege meg i lang tid framover. Ja, det har gjort noe med livet mitt, sier Terje Sindland etter forrige tur til Thailand og Laos. Blir du med på neste tur?Reiseledere: Eivind Hauglid og Terje Sindland. Turpris: 23 350,- + skatt. Turen arrangeres i samarbeid med NMS Stavanger.

Store opplevelser, små grupper og lokalkjente reiseledere.

GRIpSJANSEN!

Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

KINA

24. okt. - 6. nov. 2014 (påmelding haster)– Bli med til noen av Kinas store perler som den kinesiske mur, den himmelske freds plass, terrakotta- museet og mye mer. Vi besøker også sykehuset Yiyang og bibel-trykkeriet i Nanjing. Turen starter i Beijing og avsluttes i Shanghai. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland. Turpris: 22 230,- + skatt.


Martha Helene Frønsdal har vært

lærer i kamerun.

På skolen må barna ofte skrive læresetninger for å overbevise seg selv og andre om at de faktisk har lært noe. Tror jammen jeg skal prøve det samme.

• Jegharlærtatdetienbykanbyggesopptilflererundkjøringeriløpetav en juleferie.• Jegharlærtatenbykangåfraåværeskittentilåbliganskerensimpelthen ved å forby plastposer.• Jegharlærtatdetåpilleseginesenmensensnakkermedandreslettikke blir oppfattet som uhøflig alle steder. • Jegharlærtatdetslettikkealltiderlettåværerikereenndeflesterundtseg.• Jegharlærtatåvære«rettpåsak»,somnoenavossnordmennerså opptatt av, kan virke uhøflig på andre.• JegharlærtatkultureneiNorgeogKamerunkanskjeertoytterpunkteri forhold til det å eksponere en gudstro.• Jegharlærtatdettilenvissgradgåranåvennesegtilulikesmåkryp,til og med store, ekle insekter.• Jegharlærtatkabba(enkjolemodell)ilikhetmed«onepiece»,eret ukledelig klesplagg som du likevel skjønner poenget med når du først får den på deg.• Jegharlærtatkamerunereikkenødvendigviserspesieltmusikalskei utgangspunktet, men mange tør både prøve og eksperimentere, og øvelse gjør som kjent mester. • Jegharlærtatuttrykket«africantime»,somiveldigforsinket,slettikkeer tatt ut fra løse luften. Samtidig har jeg blitt fortalt at det normale i Nigeria er å være veldig presis. Såpass at du i ditt eget bryllup risikerer at seremonien starter uten deg, om du er sent ut.

Forhåpentligvis har jeg lært mye mer. Det vet jeg egentlig at jeg har. Ikke minst om meg selv og om Norge.

dette har jeg lært...oM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://marthafronsdal.blogspot.no/

Kamerun

Foto: Martha Helene Frønsdal


Vevekurs gir håpoM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.nmsikina.blogspot.no/

Foto: Sigurd Egeland

Kina

Et vevekurs gir håp og inntekter for kinesiske kvinner i Hunan-provinsen. Kurset er en del av NMS sitt internasjonale utvekslingsprogram for biogass.

–Heionkel,sierPengShuSan(3)ogklatreropppåvevenmedetlurtsmil. Denne treåringen har mye energi og er i godt humør. ViharakkuratblittinviterthjemtilMiErMei(38)ogblirvarmtmottattselvomdet er kaldt i leiligheten. Hun tilhører folkegruppen tujia, og har nylig avsluttet et vevekurs. På kurset lærte hun hvordan man lager tradisjonelle tujia-bilder. Dette kurset gir liv til en gammel håndarbeidstradisjon, samtidig som det gir en god inntekt for Mi ErMei og de andre kvinnene på kurset.Mannen til Mi ErMei døde i år. Selv om hun smiler, er ansiktet preget av sorg. Klokken nærmer seg ni på kvelden, og det er mørkt ute, men datteren i huset, PengShuYi(12),erfortsattpåskolenfordihunharkveldsundervisningidag.Kveldsundervisning betyr at hun må spise i kantinen, som også betyr en ekstra utgift. Mi ErMei vet nøyaktig hvor mye middag i kantinen koster. Selv om kanti-nen er veldig billig, teller Mi ErMei hvert øre. Hun har et stramt budsjett.

For noen få måneder siden visste hun ikke hvordan hun skulle klare seg økono-misk etter mannens bortgang. Hvordan skulle hun kunne betale for datterens skolegang? Grønnsakene på gården alene er ikke engang nok til å gi barna nok mat. Med veven og hennes nyvunne kompetanse ser livet mye lysere ut, forteller hun. Nå kan hun veve når det passer henne, og bildene gir en god inntekt i til-legg til hveten hun høster på gården.

tom-Kamau Rode-christoffersen arbeider med prosjekter innen diakoni og bistand.


Hei!

Det gode med konkrete nytt-årsforsett er at dei er lette å måle. Det negative er at det er like lett å sjå kor dårleg ein ligg an. I år skulle eg lese Bibelen på eit år. Det vart vanskelegare enn eg hadde trudd. Det går forholdsvis greitt i kvardagen, men med eitt det kjem ei reise eller noko anna som bryt opp kvardagsruti-nane, er det gjort. Eg dett av. Fram til no har eg klart å ta meg inn att. Enkelte dagar utan å få med meg så mykje. Andre dagar med innleving og leseglede. Det har både vore lærerikt og inspireran-de, men også tungt og tørt. I Det gamle testamentet di-rekte skremmande av og til. Samstundes slår det meg alt eg har gått glipp av ved å aldri før ha lest Bibelen frå perm til perm. Eg kan ikkje seie at det har vore udelt fantastisk. Det er ein grunn til at eg, etter GF og ferie, no ligg grundig et-ter. Men dette har eg lært: Å gå gjennom Bibelen på eit år er ei vandring. Nokre gongar er landskapet tørt, tungt og einsformig. Andre stader er det leikande lett. Somme tider hastar eg forbi, mens eg andre gonger får eg med meg dei fine detaljane. Å vandre gjennom Bibelen gjer noko med oss sjølv om kjenslene varierer undervegs.Ein annan ting eg har lært, er at om eg ikkje klarar det i år, såkjemdeteit2015. Helene:)

rUNDtUreN

Helene uglem,redaksjonssekretær

feirer tre jubileum på ein kveld10. september feirer Misjonshøgskulen (MHS) at dei tre eldste bygga på Misjonsmarka i Stavanger fyller 150, 100 og 50 år.

tekst & foto: Helene uglem – Vi har eit rikt arkiv med flotte, gamle bileter. Dei inviterte vil få inn-blikk i korleis livet var for studentar og tilsette på 1800-talet, fortel høgskuledirektør Kristin Fjelde Tjelle ved MHS, som har ei sentral rolle i planlegginga av kvelden. I tillegg til bildeframsyning og kulturelle innslag, vert det også histo-riske glimt og kåseri ved Helge Ole Bergesen, Gunnar Skadberg, Tor-stein Jørgensen og Kristin Fjelde Tjelle.

KLOSTERET På EIGANES MHS starta allereie i 1843, men leigde då forskjellige lokale i Stavanger. – Å kjøpe denne store landtomta var den første store investeringa i NMS si historie, fortel Fjelde Tjelle. I 1864 kom det første bygget på plass. – Her budde misjonærstudentar, forstandaren med familien og tenestefolk. Også undervisninga føregjekk her. Like ved låg det ein gard som studentane var med å drive, fortsetter Fjelde Tjelle. Misjonsskulen sette fort sitt preg på området, som etter kvart fekk namnet Misjonsmarka, og Misjonsvegen som ligg like ved. – Folk kalla det klosteret på Eiganes. Skulen var nemlig prega av kustus og kontroll. Brev som gjekk inn og ut vart lest, og det var strenge reglar for kva studentane fekk delta på av sosiale akti-vitetar, fortel høgskuledirektøren. Det 150 år gamle trebygget vert no brukt til hyblar for internasjonale masterstudentar.

GYMNASUTDANNING I 1914 kom det eit bygg til. – Det vart satsa på gymnasutdanning, og skulen trengte meir plass. Studiet vart fort populært, men kosta mykje for skulen. Ein låg prosentdel gjekk vidare på teologistudiet, og etter nokre tiår vart gymnastilbodet avslutta, seier Fjelde Tjelle. Det praktisk teologiske seminaret held no til i det 100 år gamle bygget, som også husar forskarar og doktorgradsstipendiatar i kortare periodar. – Med jubileet ønskjer vi å uttrykke takk for alt det frivillige arbeidet som er lagt ned for å gi sku-len flotte og funksjonelle bygg. Vi håpar også jubileet vil inspirere til fortsatt satsing på utdan-ningsinstitusjonen MHS.

Høgskuledirektør Kris-tin Fjelde Tjelle inviterer til å feire dei ærverdige bygga på MHS som fyl-

ler 150, 100 og 50 år.


hjeM- og UtreiseMiriam Valle Landmark dro fra Estland til Norge 15. juni etter endt Ucrew.

Ingrid Husøy dro fra England til Norge 25. juni etter endt Ucrew.

Marie Lund dro fra England til Norge 30. juni etter endt Ucrew.

Charlotte Liepelt dro fra England til Norge 22. juli etter endt Ucrew.

Anders Vik Aarseth reiser fra Norge til Estland 25. august for misjonærtjeneste.

Ingeborg Marie og Torkel Alfsvåg Ekenes og datteren Eirin Helene reiser fra Norge til Japan 27. august for misjonærtjeneste.

Kristin Ugland reiser fra Norge 5. september for ettåringstjeneste (Ucrew) i England.

Arve Handeland reiser fra Norge 5. september for Ucrew i England.

Stine Anderssen reiser fra Norge 5. september for Ucrew i Frankrike.

Jakob Ekre Leinebø reiser fra Norge 5. september for Ucrew i Frankrike.

Sondre Fossan Dahle reiser fra Norge 5. september for Ucrew i Estland.

Elna Øhlund reiser fra Norge 5. september for Ucrew i Estland.

så du globene?Egill Jensen fra Sandefjord lagde to glober til Som-merfest & Generalforsamling. Den ene stod i den globale landsbyen og den andre var selve talerstolen på scenen. Begge er laget ut fra NMS sin logo og il-lustrerer den verdensvide kirke. Ønsket er at globene skal følge NMS videre på leirsted, arrangementer og generalforsamlinger. De står nå på Mesnali leirsted, men kan også brukes andre steder. Jensen har god erfaring med å lage lysglober til kirker og forsamlings-hus. Han fikk tilsendt skisser og kopi av NMS-logoen, og resultatet ble flott og funksjonelt. Den store glo-ben kan lett deles i tre for transport.

arnfinn Bjørgen

Sofie Slåtto Jakobsen nøt ferie og Misjonstidende i Dødehavet i Israel i sommer.

gratUlasjoNer Gerd M. Tunheim fyller 80 år 6. september. Hun er tidligere Kamerun-misjonær og hadde flere korte perioder der etter at hun pensjonerte seg.

Anders Rønningen fyller 40 år 9. september. Han er misjonær i norgestjeneste, og har vært misjonær på Madagaskar.

Dorrit Vignes Isachsen fyller 30 år 29. september. Hun er organisasjonssjef i NMSU.

Kari M. Pedersen fylte 80 år 6. juli. Hun begynte i NMS 20. november 1952 og ble pensjonist 31. juli 1999. Hun har jobbet i NMS i hele sin yrkesaktive karriere, 47 år. Pedersen var for det mes-te regnskapskonsulent/øko-nomikonsulent. Misjonstidende beklager at gratulasjonen ikke kom med i sommernummeret.

leserbilde

soMMerkryssorDet Løsningen av Misjonstidendes påskekryssord er: Velkommen til vandring på den kinesiske mur

Heldige vinnere av et Misjonstidende-krus er:Kari Tale Lindstrøm, Randaberg og Ellen Kildal, Drammen.


–ViønsketåformidleJesuspåenbarnevennligmåte,samtidigsomallebarnafranabolagetkunnekommesammenforåhadetgøy,sierGemmaMcManus,somvarmedåarrangereferieklubbiHolyTrinityChurchiEnglandisommer.

Hver ettermiddag i en uke var ferieklubben åpen.– Ledere fra Adelaide College i Skottland hadde med utstyr, håndverksmaterialer og sjokolade og lagde en sjokoladefabrikk. Frivillige fra Holy Trinity ordnet med mat, signerte barna inn og ut, og hadde kontakt med foreldrene, forteller Gemma om det vellykkede samarbeidsprosjektet.

Sjokoladefabrikk Sjokoladefabrikken ble fort populær. – Vi sendte ut gullbilletter til den lokale skolen før barna sluttet for sommeren. Med billettene inviterte vi barna til klubben, hvor de fant en sjokolademaskin ved navn Charlie. Charlie hjalp den gale sjokoladeoppfinneren, Emily, til å lage sjokolade av rare ting. Fantasihunder og fargerike bånd var noe av det som ble satt i maskinen, forklarer Gemma. Hver dag hadde ulike tema; alt fra ”kom og se” til ”alle er forskjellige og Gud elsker alle”.

Familiedagoggudstjeneste Høydepunktet for Gemma var søndagsgudstjenesten. – Lederne hadde dekorert kirken som en sjokoladefabrikk, og 42 barn framførte sang og dans de hadde lært denne uken. Å se kirkemedlemmene og barnas familier delta var fantastisk. Å måtte si til folk som møtte opp at «jeg håper du finner et ledig sete», må ha vært ett av de største høydepunktene, sier McManus. Detbegyntemed41barnførstedag.–Flerekominnometterhvert,ogtilsluttvarvi102.Vimåttebrukehverttilgjengeligeromi kirkebygget, forteller Gemma, som tror klubben hjalp kirken å skape et sted hvor barn kan uttrykke seg og ha det gøy. –Påfamiliedagenkom131barnmedfamilier,ogjegsåmangeukjente.Mangespurteomkirkeaktivitetene ellers, og vi ble svært oppmuntret av oppmøtet på søndagsgudstjenesten. Ferieklubben har utvidet vårt nettverk. Flere barn er nå interessert i å lære om Gud. Det blir spennende å se om de kommer tilbake utover høsten.

gliMt fra eNglaND:tekst: leah anne tjemsland

Foto: gemma McManus jesus i sjokoladefabrikken


– tEOlOgiSk uNdErviSNiNg Er NOE MaNgE lENgtEr EttEr.

tekst: Helene uglem

– Jeg tror at alle, ikke bare barn, trenger litt søndagssko-le. Noe annet enn forkynnel-se, som gir litt mer å tygge på, sier teologiprofessor Jostein

Ådna (bilde) ved Misjonshøgskolen (MHS).

Mer sUbstaNsDet er søndag klokka ti, og kirkeklokkene ringer inn til søndagsskole i Stokka kirke. Siden høsten 2013 har i gjennomsnitt 20 personer møtt opp for å lære litt mer om hva som egentlig står i Markus-evangeliet. Hvem var Markus? Hva betyr Guds rike? Hvorfor kom Jesus i strid med fariseerne? Og hvem var disse feilende menneskene som Jesus valgte som sine disipler? – Vi stiller spørsmål og ser på den historiske kon-teksten. Det er nok mer substans enn i de vanlige bibeltimene, sier Ådna, og legger til at det er lav terskel og ingen krav om å forberede seg til timene.

tjeNesteÅdna har arbeidet på Misjonshøgskolen i 21 år. Like lenge har Stokka kirke vært hans menighet. – De siste årene har jeg ønsket å engasjere meg mer i menigheten min. Nå har jeg funnet en tjeneste som passer meg, sier Ådna, som er professor i Det nye testamentet.– Viktige tyngdepunkt i min forskning har vært forholdet mellom GT og NT, Jesus som historisk person og misjon i NT og urkirken, legger han til.Denne kompetansen deler han nå med søndags-skoleelevene.

stort behov– Flere av deltagerne sier at de knapt har hørt slik undervisning før. Det dekker et behov for teologisk undervisning, noe mange lengter etter, sier Ådna.

De 45 minuttene er lagt opp som en forelesning. Fram til nå har Markusevangeliet vært fokuset. – Det inneholder mye direkte stoff om Jesus. Det er det eldste av de fire nytestamentlige evangeliene og det korteste. Tre gode grunner til å velge akku-rat dette, forklarer han.Ådna håper det vil komme flere i alderssjiktet 25–40 år til høsten. – Tilbudet er for alle over 18 år, men det er jo en gjennomgående utfordring at unge ikke deltar like mye på de kirkelige aktivitetene, sier Ådna.Dette tror han likevel er noe som kan fenge alle. – Vi har trosopplæring for barn i Den norske kirke, men også voksne trenger kunnskap om Bibelen.Høsten 2014 blir det søndagsskole om Galaterbre-vet med seks samlinger i Stokka kirke.

Søndagsskole for VoKSne

Før gudstjenesten holder Jostein Ådna søndagsskole for de voksne i Stokka kirke i Stavanger.

Teologiprofessor Jostein Ådna ved Misjonshøgskolen (MHS) holder søn-dagsskole for voksne i Stokka kirke seks søndager i høst. Foto: Oddvar Nessa

jostein ådna

teoLoGi


NYTT FRA inn- oG UtLAnd

– Evangeliet er ferskvare. Hver ny generasjon må kalles til misjon, ellers dør kirken, sier general-sekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, som skal delta på Agenda:UT. Over 1000 deltakere er ventet til Misjonskonferan-sen. Alle deler av det norske kirkelandskapet møtes i Stavanger og Sandnes 30. oktober - 2. november til samtaler om kirkens misjonsoppdrag. Det blir seminarer om ulike temaer innenfor de tre hovedområdene konferansen setter søkelys på; misjonale menigheter, ungdom for misjon og mis-jonsrefleksjon. Norges Kristne Råd og Norme står bak konferan-sen. Norges kristne råd er et felleskirkelig organ der de aller fleste kristne kirkesamfunn her i landet er medlemmer. Norme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) er en paraplyorganisasjon for 43 norske misjonsorganisasjoner.

kpk

stor misjonskonferanse

størst på feriereiser i kristen regiDe misjonseide reiseselskapene Si-REISER AS og Ra-vinala Reiser AS slår seg sammen og blir den største reiseoperatøren i Norge innen feriereiser i kristen regi.

Tanken bak fusjonen er at to solide selskaper skal bli enda bedre. I tillegg til feriereiser skal det sammen-slåtte selskapet tilby ulike reisekonsepter til skoler, in-stitusjoner og lignende.Selskapsnavnet blir Si-REISER, med en avdeling som viderefører Ravinala-navnet. Antall ansatte i selskape-ne blir ikke berørt av fusjonen.De to selskapene ser en felles strategisk interesse i å drive reiseoperatørvirksomhet på en måte som kan ut-nytte kompetanse og kapasitet enda bedre sammen. Den økonomiske gevinsten tilfaller eiernes misjons-virksomhet.Selskapet vil ha et stort nettverk av erfarne reiseledere og vil kunne skreddersy ulike typer reiser til store deler av verden, både for større og mindre grupper og for enkeltpersoner. Selskapet vil gjøre mindre kjente rei-semål tilgjengelige for folk flest.Si-REISER driver i dag reiseoperatørvirksomhet med basis i kristne feriereiser, ad hoc-reiser og reiser til Is-rael. Ravinala Reiser driver reisevirksomhet med ba-sis i reiser til land der det drives norsk misjon og bi-standsarbeid.Fusjonen skjer i form av en rettet emisjon. Si-REISER er det overtakende selskap. Etter fusjonen blir eier-strukturen slik at Normisjon, Indremisjonsforbundet og Det Norske Misjonsselskap med samarbeidende selskap (se fakta) vil ha ca. 20 prosent hver av aksje-ne, og til sammen eie ca. 60 prosent. Sunnmøre In-dremisjon vil eie nær 40 prosent og Indremisjonssam-skipnaden og Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil eie de resterende aksjene.Fusjonen planlegges gjennomført i løpet av 2014. Den vil ikke ha innvirkning på allerede fastlagte turer.

Fakta:Si-Reiser AS har kontor i Ålesund og eies i dag av Sunn-møre Indremisjon (48 %), Normisjon (24 %), Indremi-sjonsforbundet (ImF, 24 %) og de to ImF-tilknyttede kretsene Indremisjonssamskipnaden (2 %) og Nordmøre og Romsdal Indremisjon (2 %).Ravinala Reiser AS har kontor i Stavanger og eies i dag av Det Norske Misjonsselskap (NMS, 50 %) og Manova Invest AS (selskap som har som mål å skape nye arbeids-plasser på Madagaskar, 50 %).

petter Olsen, medieleder i indremisjonsforbundet

Den spente situasjonen i Irak og i Gaza har vore tema i to av dei siste produksjonane av ”Bridges”, aktualitetsmagasinet til SAT-7 Arabic som blir sendt kvar laurdag. Dei prøver å få fram kompleksiteten i utfordringane for regionen, samstundes som dei prøver å vurdera måtar å takla situasjonen på. Pro-gramdirektør George Makeen fortel at dei har hatt irakiske politikarar og andre offentlege personar derfrå i studio. I eit program såg dei på bakgrun-nen for ISIS; kvifor oppstod organisasjonen, og kva er grunnen til at den har fått så stor makt? I ei anna sending fokuserte dei på situasjonen for dei kristne i landet, særleg i Mosul-regionen. Nyleg var det uroa på Gaza som var i fokus. Bridges skygger ikkje unna dei tøffe problemstillingane, men er opptatt av å gå inn i dei i dialog, og med eit sterkt løysingsfokus.

NMS-info

sat-7 med aktuelt magasin


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

NMS har i mange år vært engasjert i utdannelsen av barn og unge på Madagaskar, gjennom ulike pro-grammer innen Den gassisk-lutherske kirke (FLM). ProVert avsluttes i desember 2014 og erstattes av prosjektet “Mampiaty”.

Siden 2007 har samarbeidet skjedd i rammen av et grønt undervisningsprogram (ProVert), som har fått støtte fra norske myndigheter. De siste årene, hvor også Digni er blitt involvert, har rammenn vært på 8 millioner kroner i året.Viktige satsingsområder i ProVert har vært interaktiv pedagogikk, vern av økologisk mangfold og inklude-ring av barn med nedsatt funksjonsdyktighet. Mye har gått bra, mens noe har gått mindre bra. Målset-tingene har nok vært litt ambisiøse, og en ekstern evaluering tidligere i år har anbefalt at en spisser programmålene i framtiden. Man får positive tilbake-meldinger på hva en har oppnådd i forhold til ”inclu-sion”, mens det er vanskelig å dokumentere konkret måloppnåelse innenfor miljøvern.Prosjektledere i ProVert, kirkeledere i FLM og represen-tanter for NMS har sammen diskutert veien videre de siste ukene. Man er nå blitt enige om å avslutte Pro-Vert den 31. desember 2014. Parallelt med en styrt av-vikling av dette grønne skoleprogrammet, forberedes det et helt nytt program under navnet «Mampiaty». Det nye programmet skal være tydelig rettighetsbasert, med høyt fokus på inkludering. En vil legge til rette for et inkluderende undervisningstilbud for de fattigste og for barn og unge med nedsatt funksjonsdyktighet. Egne strategier og planer blir utarbeidet for hørsels- og synshemmede og unge jenter.Det er spennende at NMS i samarbeid med FLM kan bidra til at de svakeste og mest sårbare gruppene på Madagaskar kan få utdannelse. Man er på denne må-ten med på å gi et nytt og konkret innhold til grunn-leggende kristne verdier. Håpet er at norske myndig-heter vil gi støtte til dette nye programmet.

arild M. Bakke

ettåringstjeneste for NMsTolv unge skal gjøre ettåringstjeneste (Ucrew) for Det Norske Mi-sjonsselskap (NMS) i utlandet i 2014-2015. De fordeles på landene England, Estland og Frankrike. To norske ungdommer skal gjøre tje-neste i Paris, to i Estland og to i England. Sammen med de to nor-ske i England er det også fire unge fra Brasil og to unge fra Taiwan, melder NMS U på sin nettside. Utplasseringen og tjenesten skjer i samarbeid med lokale kirker.

kpk

ENGLANDFra Norge til England

Fra Taiwan til England

Fra Brasil til England

Arve Handeland

Aline Weirich

Jonathan Schütz

Monica Wu

Kristin Ugland

Barbara Hardt

Matheus dos Santos Hofstätter

Huan yen (Angela)

ESTLAND

pARIS

Sondre Fossan Dahle Elna Øhlund

Jakob Ekre Leinebø Stine Anderssen

crew1 års tjeneste

Nytt gassisk skoleprogram


NMs U-siDeNe

tekst: vegar isachsen og Marit BreenFoto: Marit rødland

Det handler om å dele. Det handler om å gi og ta i mot.

Hvert skoleår har NMS U fokus på et land som vi gir penger til gjennom vår givertjeneste Usupport. For skoleåret 2014-2015 er Etiopia landet, og fo-kuset er blant annet på landsbyutvikling og ung-domssenteret i Kamashi.

istaNDsettiNgUngdomssenteret i Kamashi åpnet offisielt 6. ok-tober i fjor, men arbeidet startet lenge før. Det er etter hvert et mangfoldig program som tilbys ved senteret. NMS støtter to forskjellige prosjekt. Ambissa, leder for senteret, har ansvar for å koor-

dinere disse. Det ene kalles “empowerment” og handler om å sette ungdom i stand til å ta ansvar for eget liv, og ikke minst bidra til å skape endring i andres liv og i sitt lokalsamfunn. Men også le-dertrening, hvordan bruke biblioteket på senteret, ”Life Skills”, identitet, datakurs og sportsaktivite-ter er en del av dette prosjektet.

uNgdOM lærEr å ta aNSvar FOr EgEt liv, Og Bidra til å SkapE ENdriNg i aNdrES liv.

Skoleåret 2014-2015 støttes spennende prosjekter i Etiopia gjennom givertjenesten Usupport.


kapasitetsbyggiNg Det andre prosjektet, kapasitetsbygging, tilbyr for-skjellige kurs for befolkningsgruppen gumuz. Tid-ligere i år var 35 deltakere samlet i to uker med un-dervisning om helse, miljø, jordbruk, matsikker-het, kjønn, likestilling, engelsk og gumuz-språk. Flere slike helger står for døren.

laNDsbyUtvikliNg Landsbyutvikling er det nyeste prosjektet i Etio-pia. Arbeidet er en videreføring av et tidligere pro-sjekt som hadde fokus på å styrke innfødte folke-grupper på landsbygda i Vest-Etiopia. Noe av det nye er at det blir større fokus på lavlandet, som er bebodd av marginaliserte folkegrupper.

seks hoveDMålLandsbyutviklingsprosjektet har seks hovedsats-ningsområder: Miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning:NMS ønsker å være med å etablere planteskoler, verne og plante skog, samt gi opplærling i å soltør-ke murstein og bruke energisparende ovner.Jordbruksopplæring for bønder: Bønder lærer om bærekraftig jordbruk, grønnsaks-dyrking, birøkt og stell av frukttrær og husdyr. Forbedring av jordbruksproduksjon: Prosjektet gir familier økte inntekter. De lærer også å bekjempe skadelige termitter, plante frukttrær og ta i bruk bedre frøsorter.

Familieplanlegging og bedre helse: Det er fokus på å øke bevisst-het rundt familieplanlegging, hygiene, sunn mat, samt be-visstgjøringsaksjoner om hiv/aids og omskjæring. Skole- og utdanning: Studenter fra sårbare grupper får støtte til skolemateriell og skolepenger. Tre alfabetise-ringssenter skal etableres, og voksne oppmuntres til uformell utdanning. Også undervisningsmateriell på gumuz, mao og komo deles ut på skoler. Det etableres egne språk- og kulturklubber, og et lite ressurssenter hvor språk og kultur bevares og utvikles. Likestillingsarbeid: Mennesker lærer å fremme likestilling mellom menn og kvinner. I tillegg styrkes kvinners økono-miske uavhengighet og menn og kvinners samar-beid i det daglige.

USUPPoRT:NMS U sin givertjeneste for ungdom. Midlene som kom-mer inn her gis videre til NMS, som fordeler de innsam-lede midlene på det aktuelle prosjektet. Skoleåret 2014-2015 er Etiopia Usupport-prosjekt.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. årLyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 7-2014

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

Aktuelt om det som betyr noe

misjonstidende nr 7_ 2014

Documents