NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

3 & 13 4,5 & 7 8Nye emner og studier

Nye bøker fra NLA-ansatte

Gud og vitskapen

Mellom

humanetikeren teologen og

NR. 1 – MARS 2014

LIN

K

Side 10-11

2 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Med inspirasjon fra Lausanne

«ER DU TILBAKE i jobb nå?» Dette spørsmålet møtte jeg ofte fra venner og kjente – etter høstens forskningspermisjon. Jeg skjønner jo godt hva de mente…! Ja, det er godt å være tilbake i hverdagens mangfoldige og meningsfylte arbeidsoppgaver som viserektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

SAMTIDIG ER FORSKNING en avgjørende viktig oppgave for en høyskole. Derfor er det med stor tilfredshet at høstens skrivear-beid nå bærer frukt – i form av et større bind om den internas-jonale Lausannebevegelsen. Du kan lese mer om dette forsknings-bidraget på side 4 i denne utgaven av MLink.

NLA HØGSKOLEN EIES som kjent av en rekke kristne organ-isasjoner som har en klar tilknytning til Lausannebevegelsen gjen-nom medlemskap i NORME. Derfor er vårt sterke mediefaglige og forskningsmessige engasjement inn mot Lausannebevegelsen også et uttrykk for at vi ønsker et aktivt faglig samspill med våre eiere.

GJENNOM DEN SISTE TIDENS forskningsarbeid med Laus-annebevegelsens historie og tenkning, har jeg personlig fått et fornyet perspektiv på hverdagens oppgaver. I Cape Town- erklæringen, som er Lausannebevegelsens veikart for kristne ledere på ulike arenaer, finner vi nemlig følgende utfordring: Kristne er kalt til «å bære vitnesbyrd om Jesus og alt han lærte – blant alle folk, på alle samfunnets områder og på ideenes område».

VÅRT KALL ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen er å være integrerte kristne fagpersoner innenfor journalistikk, medier og kommunikasjon – i respekt for de spilleregler som gjelder innen-for hvert fagfelt.

I ALT DETTE er vi fortsatt helt avhengige av alle trofaste venner av NLA Mediehøgskolen Gimlekollen – både som talentspeidere, forbedere og givere. Takk for at dere står sammen med oss!

Lars Dahleviserektor, prorektor for samfunnskontakt

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 1.400

Forsiden: Foto: Egil Sæbø

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Postboks 410 Lundsiden, 4604 KristiansandTlf. 55 54 07 00E-post: post.gimlekollen@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/NLAMhG

Bankgiro: 8220 02 90174

3M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Emnet er ett av tre som tilbys om høsten i det nye tredjeåret ved journalist-utdanningen. De to andre emnene

«økonomi- og næringslivsjournalistikk» og «sport, journalistikk og medier» har allerede blitt gjennomført én gang. Nå er også emnet «undersøkende journalistikk» klart.

Redaksjonell vitamininnsprøytning– Vi er svært glade for dette, og vi tror at det vil være et sterkt bidrag til å ruste studen-tene til et arbeidsliv som stadig krever mer av nyutdannede journalister, forteller program-ansvarlig Espen Sørmo Strømme.

– Vi ønsker ikke å utdanne journalister bare for at de skal komme ut i jobb. Vi ønsker at de som utdannes hos oss skal oppleves som en ressurs og at de innehar kompetanse og ferdigheter som gir redaksjonene en vitamin-

innsprøytning. Da er dette ett av flere viktige bidrag, fortsetter Strømme.

Gleder seg til å graveEmnet er bygget opp slik at studentene jobber i grupper. De skal sammen lage en gruppe-kontrakt som beskriver hvem som skal ha ansvar for hva og hvor ambisjonsnivået skal ligge. Man må lage et prosjekt som kan bli publisert i reelle publiseringskanaler, og man fokuserer på å opprette kontakt med bransjen for mulig innsalg.

Student Susann Johannessen Rismyhr gleder seg til å ta fatt på gravearbeidet.

– Jeg syns dette høres veldig spennende ut. Det er smart at det er satt opp grupper fordi man da utfyller hverandre med kunnskap og hjelper hverandre med research-arbeidet.

Alt som produseres skal publiseres, enten

gjennom skolens kanaler, eller andre etablerte redaksjoner.

– Det kan trigge studentene, inkludert meg selv, til å få et best mulig resultat. Jeg tror jeg kommer til å lære av dette emnet, både teknikker, medie- og kildekritikk og viktigheten av gravende journalistikk, sier Rismyhr.

Alle emnene på tredjeåret tilbys dessuten som enkeltemner slik at også tidligere stu-denter og journalister i jobb kan følge dem.

Nytt emne i«grave-journalistikk»Det meste er klart for det nye emnet «under-søkende journalistikk» som starter opp på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen til høsten. Stu-dentene skal jobbe i grupper for å gjennom-føre og publisere spennende graveprosjekter.

– DE NYE EMNENE tilbys også som enkelt- emner slik at tidligere studenter og journalister i jobb kan følge dem, sier programansvarlig for journalistikk-studiet Espen Sørmo Strømme. Foto: NLA Høgskolen

– DETTE HØRES veldig spennende ut, sier student Susann Johannessen Rismyhr som mener at det er smart at studentene skal arbeide gruppevis med å grave fram saker. Foto: Marita Nilsen

4 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

I disse dager kommer Reg-num Books i Oxford med bok om Lausannebevegels-en. Redaktører er førstelektor Margunn Serigstad Dahle og viserektor Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, sammen med Knud Jørgensen, første-amanuensis II ved Menighetsfakultetet.

Boken er faktisk blitt omtalt som et standardverk om Lausannebevegelsen allerede i det den kommer ut, sier Lars

Dahle. Han forklarer at det tidligere er skrevet svært lite om dette internasjonale nettverket

av evangelikale ledere og tenkere, utenom det bevegelsen selv har publisert. Boken, som har fått tittelen «The Lausanne Movement: A Range of Perspectives on World Evangeliza-tion», er skrevet av folk både innenfor og utenfor bevegelsen.

100-årsmarkeringUtenom redaktørene er også flere andre i miljøet ved NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len representert blant de ca. 35 forfatterne fra hele verden, nemlig Kåre Melhus, Øyvind Økland og Stefan Gustavsson.

Boken utgjør ett av hele 30 bind i en serie som gis ut i forbindelse med 100-årsmarker-ingen for den første store internasjonale mis-jonskonferansen i moderne tid i Edinburgh (Skottland) i 1910. Det er det akademiske forlaget Regnum Books ved Oxford Centre for Mission Studies som står bak denne om-fattende bokserien.

– Lausannebevegelsen markerer sitt 40-årsjubileum i Lausanne i Sveits i begyn-

nelsen av mai. Derfor passer det jo godt at denne boka om bevegelsen kommer ut akku-rat nå, som en del av en større 100-årsmarker-ing, sier Lars Dahle.

En av hovudretningeneDahle kan fortelle at Lausannebevegelsen i dag representerer den ene av to hovedretnin-ger som det internasjonale misjonsarbeidet tok etter Edinburgh-konferansen i 1910. Den andre retningen er representert ved Kirkenes Verdensråd.

– Lausannebevegelsen har røtter helt tilbake til midten av 60-tallet, og sentrale skikkelser i oppstarten og videreutviklingen av dette globale nettverket var Billy Graham og John Stott. Gjennom disse førti årene har Lausannebevegelsen hele tiden hatt et globalt perspektiv på sitt arbeid, med et klart fokus på evangelisering, misjon og kristent sam-funnsengasjement, forteller Lars Dahle.

Egil Sæbø

Internasjonalt standardverk om Lausannebevegelsen

NLA-ansatte fører pennen:

The Lausanne Movement has since 1974 functioned as a platform and forum for Evangelical leaders fromvarious geographical and confessional strands. This year it will celebrate its 40th anniversary. This volumebrings together voices about both The Lausanne Movement and on the Cape Town Congress in 2010. It givesa broad perspective on the development of and reflection on mission and evangelism among Evangelicals,with a particular focus on the Lausanne movement.

It contains chapters about the historical, theological and missiological background and discusses key issuesand concepts of Lausanne as they have emerged over the years since 1974. It offers links to and reflections onCape Town and on Lausanne. Critical views of Cape Town and Lausanne are also included, aiming at openingup a dialogue with other views on evangelism and mission.

This book illustrates the development and achievement of the Lausanne Movement for World Evangelizationwhich is an important part of modern Christian history of mission and evangelism. I warmly recommend thiscollection of essays to envision the future of world evangelization.

Olav Fykse Tveit, General Secretary of the World Council of Churches

This book is an important one, because Lausanne matters, not only as historical moments but as an ongoing,quiet and powerful movement of God's Spirit.

Leighton Ford, Charlotte, Honorary Lifetime Chair of the Lausanne Movement

Margunn Serigstad Dahle is Programme Director for and Associate Professor in Communication and Worldviews atGimlekollen School of Journalism and Communication, NLA University College, Norway. She also serves as Team andProduction Director in Damaris Norway.Lars Dahle is Vice-Rector and Associate Professor in Systematic Theology and Apologetics at Gimlekollen School ofJournalism and Communication, NLA University College, Norway. He was appointed as Lausanne Senior Associate forMedia Engagement in 2013.Knud Jørgensen is Adjunct Professor in Missiology, Communication and Leadership at MF Norwegian School ofTheology. He is one of the editors of the Regnum Edinburgh Centenary Series. From 1998 and until 2010 he was directorof the Scandinavian mission foundation Areopagos and dean of Tao Fong Shan in Hong Kong.

www.ocms.ac.uk/regnum

The Lausanne MovementA Range of Perspectives on World Evangelization

The Lausanne Movem

entEdited By

Margunn Serigstad Dahle, Lars Dahle

and Knud Jørgensen

The LausanneMovement

A Range of Perspectives on World Evangelization

M S D

ahle, L Dahle and K Jørgensen (eds)

www.edinburgh2010.org

Regnum Edinburgh Centenary SeriesVOLUME XXxx

ED-Lausanne-cover-6:Layout 1 11/03/2014 07:12 Page 1

5M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Med støtte fra Rådet for Anvendt Medieforskning har de ulike fagmiljøene ved NLA Mediehøgskolen Gim-lekollen sett nærmere på norsk-somalisk ungdom sitt forhold til mediene.

Det er fagfolk innen interkulturell kommunikasjon, kommunikasjon og livssyn, og journalistikk som står bak

boken som kom ut på Portal Forlag i midten av mars med tittelen «Innvandrerungdom og mediebruk. Norsk-somalisk ungdom i en global medieverden.»

– Boken ser på mediebruken blant noen ut-valgte norsk-somaliske ungdommer. Samtidig

drøfter den funnene i forhold til andre undersøkelser om mediebruk blant innvandrere og innvandrerungdommer i Norge, forteller førsteamanu-ensis Øyvind Økland som er redaktør for boken.

Sammenligner mediebrukEt av spørsmålene arbeidet har hatt som mål å finne svar på er hvilke likheter og forskjeller det er mellom innvandrerungdom og annen norsk ungdom når det gjelder mediebruk, og et av kapitlene ser på hvordan ungdommene forholder seg til populærkulturen, og da spesielt til såpeoperaen Hotel Cæsar.

Men boken har også et videre fokus.– Et av kapitlene ser på Fædrelandsvennens

dekning av Somalia og somaliere. Boken har også kapitler om mediesituasjonen i Somalia, og om hvordan ungdommene selv oppfatter at de blir beskrevet i media. Ut fra funnene vi har gjort, ser boken på hvordan en kan forstå innvandrerungdoms mediebruk i lys av et større og globalt perspektiv, forklarer Økland.

Ser på utviklingenAndre bidragsytere i boken er førsteamanuen-sis Terje Skjerdal, høgskolelektor Hilde Kristin

Dahlstrøm, høgskolelektor Solveig Omland, førstelektor Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor Ingvild Thu Kro og tidligere student på Gimlekollen Kristian Badendyck Fjeldstad.

– Arbeidet startet allerede i 2010 og dermed har vi kunnet følge ungdommene

og sett på utviklingen deres litt over tid. I tillegg har vi kunnet presentere materialet på forskjellige internasjonale fagkonferanser og dermed fått nyttige innspill og tilbakemeld-inger, sier Øyvind Økland.

Egil Sæbø

Innvandrerungdom og mediebruk

Rykende fersk bok fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen:

6 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

NESTEN SAMME HVA som plager deg for tiden – Mindfulness synes å være løsningen. Denne sekulariserte buddhisme-avleggeren til-byr ro, konsentrert nærvær og helbredelse for såre og stressede sinn. Mindfulness selges som det innlysende svaret for oppkavede mennesker som alltid er på vei et annet sted. Finn roen i travelheten. Fortsett livet nesten som før, men bli mer harmonisk og lykkeligere. Du behøver ikke forandre deg. Du er god nok som du er.

ET VIKTIG PRINSIPP for Mindfulness, er å møte alle tanker og følelser hos deg selv på en vennlig, imøte-kommende, aksepterende og ikke-dømmende måte. Fri flyt, altså. Glem analyser og sammenligning med tidligere

erfaringer, legg for all del vekk moraliserende holdninger. Ingen tanker er farlige, de er jo ikke ditt egentlige «jeg».

DENNE IKKE-DØMMENDE holdningen kan minne om budskapet i klassisk kristen

tro. Forskjellen er likevel dramatisk. Mindfulness ber oss akseptere alle våre egne tanker. Kristen tro opp-fordrer til å akseptere alle Bibelens tanker. Rett etter 2. verdenskrig, da menneskenes evne til ondskap var grundig demonstrert, og konsekven-sene av å ta valg basert på gale tanker likeså, da skrev Bo Giertz: For å høre Gud tale i Bibelen må en legge vekk

alle moderne fordommer og hele sin falske tro på å eie noen åndelig norm eller noen religiøs

kunnskap (…) Ordet blir ikke levende før en bøyer seg under det (...)

MINDFULNESS TILBYR HARMONI i øyeblikket, Mindfulness i vestlig drakt er dennesidig. Men som kristen lever en i spenningen og samspillet mellom øyeblikket og evigheten. Livet er mer enn det vi ser nå. Mindfulness i et kristent perspektiv er derfor ikke nok for et helhetlig liv, til tross for sitt viktige budskap. Alle våre øyeblikk vil en dag gå over i en evighet utenfor denne tiden, og Bibelen sier at for å komme inn i Guds gode nærvær da, trenger vi å anerkjenne Jesus som frelser og herre nå, i de øyeblikkene vi har fått i gave. Bare da oppnår vi sann harmoni.

Anethe V. Birkeli, redaktør KrdOnlineGrs

TIL

ETTE

RTA

NKE

Sann harmoni

«Som kristen lever en i spen-ningen og sam-spillet mellom øyeblikket og evigheten.»

7M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Hva kan vi egentlig vite om Jesus? Er kildene om ham troverdige? Dette er spørsmål førstelektor Stefan Gustavsson svarer på i bo-ken «Skeptikerns guide till Jesus 1» som kom ut i Sver-ige i slutten av fjoråret.

Det har vært et savn i Sverige og Norden for øvrig i forhold til litteratur som gir en grundig gjennomgang av den

historiske Jesus og kildematerialet om ham. Jeg tror at boken slik sett fyller et behov, sier Stefan Gustavsson om denne utgivelsen som har fokus på evangelienes troverdighet.

– Historisk troverdig– Evangeliet er knyttet til historiske hendel-ser og i sentrum står en historisk person. De fire evangelienes troverdighet blir dermed en helt grunnleggende problemstilling for den som er kristen og spør seg selv om hva som er grunnlaget for den troen en har. Dette er også avgjørende for den som ikke er kristen, og som ønsker å undersøke den kristne troen og dens troverdighet, sier Gustavsson som har hatt et ganske bredt siktemål med boken.

– Jeg håper at den kan gi stor oppmuntring til kristne i forhold til egen tro når de ser at troen bygger på et historisk troverdig materi-ale. Samtidig håper jeg at den også kan brukes mye i evangelisering. Undrende og skeptiske mennesker kan se at det faktisk er mulig å nærme seg Jesus fordi dette dreier seg om en biografi fra antikken, sier Gustavsson.

– Historiske argumentHan understreker at det historiske materialet vi har å bygge på er langt sterkere enn de fleste gjerne forestiller seg.

Omtrent på samme tid som Gustavssons bok kom ut i Sverige ble boken «Eksisterer Gud?» av Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik gitt ut i Norge. Gustavsson tror at de to bøkene kan utfylle hverandre.

– Bøkene samspiller med hverandre og kompletterer hverandre i stor grad. Vi har de filosofiske argumentene for at det finnes en Gud, og videre de historiske argumentene

for at denne Gud har handlet i historien, og virket i og gjennom en bestemt historisk person, Jesus fra Nasaret. Vi behøver å arbeide grundig på begge plan for å vise hvilke gode grunner vi har for å tro at Gud finnes og har handlet på en unik måte i Jesus.

– Historiske faktaGustavssons bok kommer på norsk i løpet av året. Som tittelen antyder arbeider han med en bok nummer to. I den neste boken ser han nærmere på spørsmålene omkring Jesus som person, hans liv, undervisning, død og oppstandelse. Han mener at en gjennomgang

av det historiske materialet leder fram til at den beste forklaringen må være at Gud reiste Jesus opp fra de døde.

– Vi kan ikke føre bevis i forhold til histo-rien på samme måte som innen matematik-ken for eksempel, men holder vi sammen de historiske fakta og opplysninger vi har, vil den beste forklaringen være at Gud virkelig grep inn og gjorde noe helt unikt med Jesus og slik la grunnlaget for en ny eksistens, sier Gustavsson.

Egil Sæbø

Skeptikerens guidetil Jesus

8 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

I fakta- og debattpro-grammer, i avisspalter og i sosiale medier er det få temaer for tiden som synes å engasjere så mye som spørsmålet om Guds eksistens.

IKKE MINST ENGASJERER spørsmålet om Gud og vitenskap. Dette inkluderer også en rekke debatter, i den kristelige dagspresse og i sosiale medier, mellom ulike kristne tilnærminger til skapelse og evolusjon.

TEMAER SOM UNIVERSETS OPPHAV, livets utvikling og den menneskelige tanke fascinerer, engasjerer og skaper debatt. Den intensive faglige utforskingen og den intense samfunnsdebatten berører mange fagfelt, inkludert filosofi og te-ologi. Dessuten inneholder disse temaene også en klar eksistensiell, personlig dimensjon. En åpen, balansert og innsiktsfull offentlig debatt om slike sentrale spørsmål er derfor svært viktig.

DET ER DERFOR ALL GRUNN til å hilse NRKs miniserie «Gud og vitskapen» velkommen. Denne britiske livssynsserien, med originaltittelen «The God Question Series», ble sendt både på NRK2 og NRK1 i løpet av januar og februar. De tre programmene omhandler nettopp universets begynnelse og orden, livets utvikling, samt men-neskets tanke og bevissthet. Hensikten er å gi et innblikk i aktuell forskning og debatt om disse temaene, presentert i et populærvitenskapelig dokumentarformat. Dermed representerer denne dokumentarserien en mer objektiv tilnærming.

DENNE NYE TV-SERIEN står i sterk kontrast til flere tidligere mer subjektive dokumentarserier sendt på NRK om nærliggende temaer, med den kjente Oxford-biologen og nyateisten Richard Dawkins som programleder. Til forskjell fra disse dokumentarseriene, som først og fremst fremstår som partsinnlegg fra Dawkins som representant for et ateistisk grunnperspektiv, kjennetegnes «Gud og vitskapen» av en tredelt intensjon.

FOR DET FØRSTE ER SERIEN preget av åpenhet om ulike bidragsyteres livssynsmessige ståsted. For det andre har serien en balanse når det gjelder medvirkning av fagfolk og debattanter fra ulike sentrale livssynsposisjoner, enten dette gjelder teister, agnostikere eller ateister. For det tredje retter serien fokus på argumentene, med andre

KRO

NIK

K

Lars Dahle prorektor for

samfunnskontakt NLA Høgskolen

viserektor NLA Mediehøg-

skolen Gimlekollen.

– om å kunne ha to tanker i hodet samtidig«Gud og vitskapen»

9M - L I N K 1 – 2 0 1 4

ord hvordan kjente talsmenn forklarer anerkjente vitenskapelige funn og teorier i lys av et teistisk, agnostisk eller ateistisk livssyn. I serien «Gud og vitskapen» møter vi derfor både verdenskjente ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og nå avdøde Christopher Hitchens, men også kjente (kristne) teister som Wil-liam Lane Craig, John Len-nox og John Polkinghorne. Serien illustrerer dermed sentrale anliggender ved det livssynsåpne samfunn.

SERIENS TREDELTE INTEN-SJON er et bevisst valg fra produsentens side, som selv bekjenner kristen tro. At denne britiske livssynsserien nettopp har en slik tredelt intensjon, er også bakgrun-nen for satsingen fra NLA Høgskolen og høgskolens randsonevirksomhet Damaris Norge inn mot disse tre tv-programmene. Med etableringen av nettsiden snakkomgud.no, bidrar vi med aktuelle ressurser til programserien med tanke på samtale, debatt og undervisning. Samtidig bidrar vi på andre nettsteder – som snakkomtro.no og krdonline.no – med supplerende apologetiske res-

surser for menighetsarenaen, slik at kristne bedre kan settes i stand til å delta i livssynssamtaler og livssynsdebatt.

DET ER VERD Å MERKE SEG at denne doku-mentarserien foreligger i flere versjoner. TV-versjonen tar utgangspunkt i de vanligste vitenskapelige teoriene om universet (kosmologi), livets utvikling (evolusjon) og men-neskets bevissthet (hjerneforskn-ing). Følgende spørsmål står helt sentralt i serien: Dersom disse teoriene skulle være riktige, er da Gud blitt overflødig? Eller er det fortsatt rom for Gud? Dermed hjelper TV-versjonen oss som kristne til å fokusere på Guds eksistens og Gud som Skaper som de aller viktigste spørsmålene innenfor dette temafeltet. TV-versjonen ligger

for øvrig tilgjengelig på nrk.no ut august 2016.

DVD-VERSJONEN ER PRODUSERT for skole og menighet som arenaer, og planlegges utgitt på norsk av Damaris Norge. I denne versjonen gis også plass til å presentere og drøfte ulike kristne posisjoner til spørsmålet om hvordan Gud skapte.

Dette inkluderer både «ung jord», «gammel jord», «intelligent design» og «teistisk evolusjonisme». Dermed gir DVD-versjonen en balansert beskriv-else av ulike fortolkninger av 1 Mosebok 1. Men fortsatt er fokus på det aller viktigste spørsmålet: Finnes Gud? Er det ateisme eller (kristen) teisme som er det mest troverdige livssynet?

KORT SAGT MENER VI det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Dette særpreger vår satsing inn mot den aktuelle TV-serien «Gud og vitskapen». Vi ønsker å bidra til en innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten. For å sitere Oxford-professor John Lennox, som er en av de sentrale kristne bidragsyterne i serien: «Å bomme på spørsmålet om Gud, er å bomme på livets egentlige mening.»

Ressurser:www.snakkomgud.no – om serien og med aktuelle ressurser for samfunnsarenaenwww.snakkomtro.no – aktuelle ressurser om serien for menighetsarenaen

Vi ønsker å bidra til en

innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten.

10 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Det er mandag ettermid-dag på universitetet i Agder (UiA). Auditorium B1-007 er i ferd med å fylles opp av studenter og andre som vil overvære debatten «Skep-tisk til Gud?» der spørsmålet om Guds eksistens er tema.

Klokka nærmer seg 14.15 og de siste minuttene før åpning foregår det raske samtaler mellom arrangør og debat-

tanter. Så kan Elizabeth Severinsen ønske velkommen og presentere filosof Stein Rafoss og teolog Stefan Gustavsson som skal prøve sine argumenter mot hverandre.

– Utforsk kristen troElizabeth Severinsen er ansvarlig for arrange-

mentet «Skepsisuga 2014» ved UiA, som debatten markerer åpningen av. Som trainee i region Sør av Laget (NKSS, Norges Kristelige Student- og Skole-ungdomslag) ønsker Elizabeth å skape engasjement blant studentene i forhold til de store spørsmålene.

«Vi ønsker å gi deg muligheten til å utforske kristen tro med din kritiske sans i behold. Kom med dine spørsmål, din skepsis og din nysgjerrighet. Finn ut mer om Jesus, om Bibelen og de store spørsmålene i livet!» skriver Elizabeth på facebook om Skepsisuga.

– Jeg hadde hørt om slike arrangement fra Oslo, og fant ut at jeg ville organisere det samme her ved universitetet i Agder, sier den engasjerte 24-åringen som for tiden er deltids-student ved NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len parallelt med blant annet arbeid i Laget.

For å styrke sin kompetanse i forhold til arbeidet blant ungdom tar hun emnet «Krist-ent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv» (KL104) på studieprogrammet for Kommu-nikasjon og livssyn. Fra tidligere har hun en bachelor innen økonomi og administrasjon.

– Jeg fikk høre om KL-studiet gjennom Laget, og så hvor relevant det er for jobben jeg gjør der, sier hun.

Spørsmål og innvendingerEtter å ha ønsket velkommen og åpnet både debatten og Skepsisuga trer Elizabeth tilbake og ordet gis til debattant Stefan Gustavsson som blant annet er førstelektor ved NLA Me-

diehøgskolen Gimlekollen. Gustavsson har sin førstekompetanse nettopp innen apologetikk og hans strukturerte innlegg i løpet av debat-ten gir en god pekepinn på hva man kan få gjennom KL-studiene.

Filosofen og humanetikeren Stein Rafoss har sine innlegg, presenterer sine argumenter og utfordrer argumentene fra Gustavsson. For dem som har tatt KL-emner, er slike samtaler på tvers av livssyn kjent stoff. Her lærer man om ulike livssyn, om å møte spørsmål og innvendinger, og å gi gode argumenter for sin tro.

Senere i løpet av Skepsisuga skal hvem som helst kunne komme i auditoriet for å «grille»

Å formidle og forsvare troen

ELIZABETH SEVERINSEN åpner Skepsisuga og ønsker velkommen til alle som ønsker å utforske kristen tro med den kritiske sans i behold. Foto: Egil Sæbø

11M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Å formidle og forsvare troen

en kristen. Her kan man utfordre en kristen på alle de vanskeligste spørsmålene. Da er det viktig for den som skal forsvare troen å ha arbeidet med spørsmålene på forhånd.

Lagets egen generalsekretær Tor Erling Fagermoen har tidligere uttalt til M-link hvor god hjelp KL-studiene har vært for ham i møte med skeptisk og spørrende ungdom:

– Med KL-studiet fra Gimlekollen er man godt rustet til å forsvare kristen tro, og vise at den står på et solid fundament i den virkelige verden, sier han og påpeker hvordan studiet har vært til hjelp når han selv har stilt opp for å bli «grillet».

Elizabeth har mye å ta seg av som ansvar-lig for Skepsisuga og lar andre legge seg på grillen denne gangen. Dessuten er KL104 det første apologetikk-emnet hun tar.

– Jeg har ikke jobbet så mye med faget enda, sier hun, men antyder allerede nå at det ikke er usannsynlig at hun kan komme til å ta flere KL-emner, eller andre studier innen sammen område, for eksempel teologi.

Egil Sæbø

Tidligere studenter om KL-emner som tilbys høsten 2014

Andreas KarstadSenterleder v/Ungdom i Oppdrag, Grimerud

– Et flott felleskap der alle hadde som mål å forstå både samtiden og den kristne troen bedre – for så å kunne bygge en bro mellom dem. Dette fikk jeg mye ut av! Unner flere å ta KL101. KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring, 30 stp. Heltid/deltid.

Kjersti Holmedal Sandsmark Menighetspedagog, Aurskog/Høland

– Studiet har gitt meg ny inspirasjon og frimodighet som trosopplærer! Ungdom har mange spørsmål og er åpne for gode argu-menter. KL104 har hjulpet meg til å møte dette som formidler og veileder.KL104 Kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv, 20 stp. Heltid/deltid.

Henning BoklundMenighetsplanter og selvstendig næringsdrivende – Nå ser jeg klarere hvor mye film, tv-serier og musikk formidler av verdier, holdninger og livssyn. Og jeg har fått verktøy til å bruke dette i formidling av kristen tro, i respekt både for Bibelens og populærkulturens tekster. KL205 er svært relevant!KL205 Bibelformidling og populærkultur, 10 stp

Se www.nla.no/KL for mer informasjon, også om andre emner.

SOM ANSVARLIG for Lagets arrangement Skepsisuga ved universitetet i Agder hadde Elizabeth Severinsen fått med seg teolog Stefan Gustavsson (t.v.) og filosof Stein Rafoss til å debat-tere om Guds eksistens Foto: Egil Sæbø

12 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

- Jeg ville stå på stand fordi det er god øv-else i kommunikasjon, sier student Benedicte Watne Olsen som går på bachelorstudiet i kommunikasjon og medier.

NLA Høgskolen var representert med stand på utdanningsmesser både i Kristiansand, Oslo og Bergen i januar

og februar. Interessen blant messedeltakerne var stor. Det er spesielt de velkjente studiene ved NLA Høgskolen som fanger messedel-takernes interesse: Journalistikk, musikk og lærerstudier.

I Kristiansand var det naturlig nok til-budene innen journalistikk, medier og kom-munikasjon som var mest i fokus.

Her hadde studentene Benedicte Watne Olsen og Line Hellem meldt seg frivillig til å stå på stand, og utrustet seg med videokam-era med overføring til skjerm for å fange de besøkendes oppmerksomhet.

KommunikasjonsstrategiBåde Benedicte og Line meldte seg til å stå på stand for NLA Høgskolen for å få praksis innenfor sitt eget studiefelt kommunikasjon-sarbeid.

– Jeg ville stå på stand fordi det er god øvelse i kommunikasjon. Jeg liker å snakke med mennesker og utfordre meg selv litt, sier Benedicte.

Line syns det var interessant å se hvilke ressurser de ulike skolene brukte for å få oppmerksomhet blant elevene.

– Det var spennende å se hvilke kom-munikasjonsstrategier de hadde, og i hvilken grad de var pågående overfor de besøkende. Det var gøy å kunne praktisere det vi lærer på studiet i forhold til kommunikasjon på vegne av skolen, forteller Line.

Hun har selv dratt nytte av utdannings-messer med tanke på studievalg, og syns

derfor det kunne være kjekt å være med og hjelpe noen andre med å velge studium. 

Råd og veiledningBenedicte ser det på samme måten.

– Jeg liker å informere og svare på spørsmål. Målgruppa på slike messer er også en av grun-nene til at jeg ønsker å stå på stand, både fordi ungdommer kan være en utfordring, men også fordi jeg føler at jeg kan gi gode råd og veiledning om veien videre, sier hun.

På landets største messer i Oslo og Lille-strøm var det økonomi- og administrasjons-utdanningen ved Hauge School of Manage-ment i Staffeldtsgate de fleste stoppet opp før å høre mer om, ikke overraskende etter den gode søkningen til studiet i fjor. Det var også mange som viste interesse for det nye bach-elorstudiet i utøvende rytmisk musikk.

Egil Sæbø

kommunikasjonGod praksis i

– ETTER MESSEN er inntrykket at det er viktig å komme i direkte kontakt med mennesker. Informasjon på en skjerm eller i en brosjyre er ikke uten videre nok, sier kommunikasjonsstudent Benedicte Olsen, her i full sving på standen i Kristiansand. Foto: Egil Sæbø

13M - L I N K 1 – 2 0 1 4

I januar akkrediterte NOKUT mastergradsstudier i Intercultural Studies ved NLA Høgskolen. Master-gradstilbudet vil bli startet opp i Bergen høsten 2015.

NLA Høgskolen har levert en spen-nende søknad om et studium som ønsker å utvide mangfoldet i norsk

høyere utdanning. Søknaden er en naturlig følge av oppbygningen av et fagmiljø knyttet til NLAs mangeårige fokus på bachelorgrads-utdanning innen interkulturell forståelse i Bergen, et miljø som har blitt styrket etter sammenslåingen med Mediehøgskolen Gimle-kollen, skriver NOKUTs sakkyndige komite i rapporten som ledet fram til akkrediteringen.

Sterkt fagmiljø– Det er inspirerende å få bekreftet at også NOKUT mener at fagmiljøet er sterkt nok

til en masterutdanning, sier programansvarlig for interkulturell forståelse (IKF), Karina Hestad Skeie.

Et mastergradsstudium vil gi sterkere samspill mellom forskning og undervisning for

de tilsatte innen fagområdet. NLA Høgskolen Bergen har tilbudt års- og bachelorstudier i interkulturell forståelse i 16 år. Norges første professor innen feltet, Line Alice Ytrehus, ar-beider ved IKF-seksjonen som utgjør Norges største samlede fagmiljø i interkulturelle studier, med i alt ti vitenskapelige ansatte.

– Det er Ytrehus som har hatt hovedansvaret for utformingen av master-studiet. Vi gleder oss til å få jobbe enda mer i dybden tematisk, teoretisk og metodisk med studentene enn vi har mulighet til på bach-elornivå, sier Hestad Skeie.

Øker jobbmuligheteneMaster i Intercultural Studies  vil gi kom-petanse til å arbeide internasjonalt, for eksempel innen utviklingssamarbeid, misjon og bistand og mer spesialisert inn mot det flerkulturelle Norge. Mastergraden vil gi studentene kultursensitivitet og teoretiske innsikter og redskaper til å analysere og forstå,

forklare og finne løsninger på interkulturelle utfordringer og dilemma.

– Behovet for personer med interkulturell kompetanse er ikke begrenset til ett bestemt område. Derfor lærer studentene gjen-nom dette studiet å anvende det teoretiske verktøyskrinet på det området de ønsker i arbeidslivet, forteller Hestad Skeie.

Studentene kan velge spesialiseringsområde i forhold til hvilket arbeidsfelt de sikter seg inn på gjennom spissede fagemner, og gjen-nom forsknings- og utviklingsarbeidet som leder fram til masteroppgaven.

– Vi vil oppfordre våre studenter til å ta kontakt med relevante organisasjoner og institusjoner for å gjøre et feltarbeid basert på observerende deltaking og praksis under studiet. Dette vil trolig øke sjansene for fram-tidig arbeid, forklarer Hestad Skeie.

EngelskspråkligStudiet er engelskspråklig og vil bli åpent for

studenter fra utlandet.– Internasjonale studenter vil gjøre faget

mer levende og relevant, sier leder for inter-nasjonalisering Siri Elisabeth Haug.

NLA Høgskolen har samarbeidsavtaler med en rekke universitet og høgskoler som har bachelorgrader som kvalifiserer for denne mastergraden.

– Vi har flere universitet i Afrika det kan bli aktuelt med studenter fra. I tillegg kan norske studenter i dette mastergradsstudiet reise på utveksling for eksempel til Sør-Afrika, sier Haug.

For å søke mastergradsstudiene i Intercul-tural Studies må du ha en bachelor i interkul-turell forståelse eller interkulturell kommuni-kasjon fra NLA Høgskolen, eller tilsvarende bachelorgrad fra høgskoler og universitet i Norge eller utlandet. Studiet blir tilbudt fra høsten 2015 med søknadsfrist våren 2015.

Sissel Mæland

Mastergrad i Intercultural Studies akkreditert

14 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

n Den nye givernettsiden som nå er under utvikling skal etter planen lanseres i juni, og vil gi deg en enkel måte å holde kontakten med studenter og ansatte.

Enten du føler deg litt ekstra knyttet til ett bestemt studiested, eller om du brenner for NLA Høgskolen som helhet vil du finne infor-

masjonen som er spesielt relevant for deg.Gled deg til videosnutter med studenter og

ansatte, oppdateringer på hvordan pengene du gir brukes, elektroniske nyhetsbrev og intervjuer med andre givere. Du vil også få informasjon om arrangementer ved høgskolen, som du som giver er spesielt invitert til.

Målet er at vi som jobber ved høgskolen, og alle dere som støtter oss, lettere kan dele tanker om hvordan høgskolen best forvalter gavene, slik at vi stadig fortsetter å vokse – og kan tilby enda flere unge en høgskole med mer enn bare utdanning.

Ny nettside for deg som er NLA-giver

Forsking er ein viktig del av det å drive ein høgskule, og for NLA Høgskolen er forsking og utvikling sentralt i alle fagområder det vert undervist i.

Forskinga innan fagområdet er eit av vilkåra for godkjenninga av våre studie-program, forklarar Erik Waaler som er

prorektor for forsking ved NLA Høgskolen. – Vi treng og folk med høg kompetanse

innan dei ulike programma, til dømes profes-sorar, og slik kompetanse får ein gjennom forsking og utviklingsarbeid.

SamfunnsnytteMen det er ikkje berre sjølve høgskulen som nyt godt av at den har eit kompetent fagmiljø, for NLA har og stor betyding for samfunnet.

– Mellom anna vert vi nytta av offentlege myndigheiter til utreiing av ulike saker og vi utfører forskingsoppdrag for eigarorganisasjo-nane, fortel Waaler.

Han viser til at i skrivande stund held førsteamanuensis Heidi Iren Saure på med ei utreiing for finansdepartementet på kva bety-ding skogplanting har på klimautslepp. I fjor gjennomførte førsteamanuensis Rune Øystese ei undersøking på oppdrag frå fleire kristen organisasjonar om kva betyding kristent arbeid har for ungdomars kristne utvikling.

– I tillegg deltek vi i samfunnsdebatten gjennom forskingsbaserte kronikkar og inn-legg som er med på å prege norsk samfunn og kristenliv, fortel Erik Waaler.

Viktig støtteSom privat høgskule vert ikkje NLA Høgsko-

len tilgodesett med like store overføringar frå statleg hald som dei offentlege.

– Av den grunn er den støtta private og bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, ein svært viktig ressurs for høgskulen, skyt Erik Waaler inn. Og ei støtte til NLA Høgskolen er med på å bringe fram forsking som kjem samfunnet til gode.

– Til dømes har vi vore med på ei rekke utval og utgreiingar knytt til norsk skule, og kan der vere med å bidra til at vi får ei betre utdanning for barn og unge.

SkattefritakNLA fekk vel 3,7 millionar kroner i gåver i løpet av fjoråret. Ei stor testamentarisk gåve, gjorde sitt til at det vart ein auke i gåveinntek-tene i høve til 2012. Tala elles syner at det er ein viss nedgang i faste og sporadiske gåver.

For å få private med på å bidra til forsking som staten støttar gjennom budsjettmidlar, er det skattefritak for gåver til forskingsbaserte

institusjonar som NLA Høgskolen. I det året gåva vert gjeven, vert det gjeve frådrag opp til ti prosent av skattepliktig inntekt. I og med at slike gåver er knytt til forsking, kjem dette frådraget i ein annan kategori enn gåver til frivillige organisasjonar. Dermed får ein frådrag både for gåver til lag og organisasjonar og for gåver til NLA Høgskolen.

Steinar M. Heggen

Dersom du ynskjer å vere med å støtte forsk-inga på NLA Høgskolen kan du nytte giroen i som fylgjer med magasinet, eller gje via våre gåvekontoar:

Studiestad: Konto:Bergen 8220 02 88625Oslo 3000 17 00002Kristiansand 8220 02 90174

Viktig ressurs i forskinga

– STØTTE SOM PRIVATE og bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, er ein svært viktig ressurs for forskinga ved NLA Høgskolen, seier prorektor for forsking, Erik Waaler. Foto: Steinar M. Heggen

15M - L I N K 1 – 2 0 1 4

Ansatte fra NLA Medie-høgskolen Gimlekollen var sterkt involvert da temaet «Av utenlandsk opprinnelse. Språk og makt i media» var oppe til debatt under arrangementet Inspirasjons-KILDEN i februar.

InspirasjonsKILDEN er et arrangement som holdes med jevne mellomrom i Kristiansands nye storstue Kilden, og under

årets første samling var førsteamanuensis Terje Skjerdal med blant paneldeltakerne. Førstea-manuensis Øyvind Økland var programleder og arrangør.

To grøfter å gå iI panelet ble det diskutert hvordan medi-ene omtaler saker som gjelder innvandring og mangfold. Alle de største mediebedrif-tene stilte opp, inkludert redaktørene fra Fædrelandsvennen, Agderposten, NRK Sør-landet og dessuten Rajan Chelliah fra NRK

Migrapolis i Oslo. Medieviter Sharam Alghasi fra Markedshøyskolen innledet til debatten.

Det var forholdsvis stor enighet i panelet om at det har skjedd en gradvis endring til det bedre de senere årene, men at det fremdeles er et stykke å gå.

Terje Skjerdal mente at det er to grøfter å gå i, den ene er sympatigrøften, at man leter etter moment som støtter innvandrernes sak, og den andre er stereotypigrøften, der man setter lettvinte merkelapper på folk. Hoved-målet må hele tiden være å være etterrettelig, slik at en kan stå inne for fakta som kommer frem.

Regionalt perspektivInspirasjonsKILDEN har 4-5 samlinger hvert år, og har hatt fullt hus ved flere anledninger, slik som denne gangen. InspirasjonsKILDEN som konsept ble startet opp av Øyvind Økland.

– InspirasjonsKILDEN var en ide jeg fikk da jeg og noen andre jobbet frem idéen om et nettverk som nå er kalt Agder for alle. Jeg så at det manglet et forum som jevnlig tar opp interkulturelle spørsmål i regionen, sier Økland og forteller videre at man satser på å ha et regionalt perspektiv på generelle og nasjonale problemstillinger.

– Vi har oppnådd dette ved å ha med oss kapasiteter som Abid Raja, Amal Aden, Unni Wikan og så videre, i tillegg til en del lokale folk, sier Økland.

Nettverket er støttet av blant andre Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Integrerings- og Mangfoldsdi-rektoratet (IMDI).

Egil Sæbø

NLA-ansatte i mediedebatt i Kilden

– DET ER IKKE noe nederlag at vi må ha et eget program i NRK som tar opp innvandring og integrering spesielt, sier Rajan Chellia fra NRK Migrapolis (t.v). Videre f. v.: medieviter Terje Skjerdal fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, redaktør Eivind Ljøstad fra Fædrelandsvennen, distriktssjef Anders Sårheim fra NRK Sørlandet og redaktør Morten Rød fra Agderposten. Foto: Øyvind Økland

DET VAR FULLT hus på InspirasjonsKILDENs møte om medienes dekning av innvandring og integrering. Foto: Øyvind Økland

16 M - L I N K 1 – 2 0 1 4

n I januar kunne de som følger med på stillingsannonser se at NLA Høgskolen søker etter ny rektor. Bjarne Kvam går av etter endt åremålsperiode 31. desember 2014, og styret arbeider nå med å finne hans erstatter i en ny åremålsperiode på fem år.

Ved søknadsfristens utløp hadde fire personer søkt stillingen. Styret har satt ned et tilsettingsutvalg som skal vurdere søknadene, intervjue kandidatene, hente inn referanser og

innstille til styret. Tilsettingsutvalget består av styreleder, nestleder, en av studentrepresent-antene og en av de ansattes representanter i styret.

Professor Oddvar Johan Jensen er den eneste kandidaten som er offentlig. De tre andre har bedt om at søknaden holdes unntatt offentlighet.

Den nye rektoren overtar funksjonen frå 1. januar 2015.

Jakter på ny rektor

Stikk i strid med landsgjen-nomsnittet i ny undersøkelse er NLA-studenter godt fornøyde med den individu-elle oppfølgingen de får ved høgskolen.

Nylig la NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) frem Norges første nasjonale undersøkelse om studiekvalitet, Studiebarometeret. Over 17.000 studenter sa sin mening. 42 prosent er ikke tilfredse med den individuelle oppfølgingen, og 28 prosent er ikke tilfredse med tilbakemeldingene de får på eget arbeid.

NLA-studentene er derimot langt mer tilfredse enn gjennomsnittet, både med den individuelle oppfølgingen og med tilbake-meldingene de får på eget arbeid, viser tallene fra Studiebarometeret.

Studenter vi har snakket med ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate fremhever nettopp god kontakt med lærerne og tett oppfølging som noe av det de er mest fornøyd med.

Egil Sæbø

Lars Dahle er tilbake som viserektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fra 1. januar etter et forskningssemester høsten 2013. Fra samme dato tok han over som prorektor for samfunnskontakt for NLA Høgskolen etter Kristian Helland.

Bjørg M. Nyjordet (35) er ansatt som høgskolelektor i journalistikk fra 1. februar. Hun er utdannet tv-journalist fra Medie-høgskolen Gimlekollen, og har siden tatt mastergrad i nordisk språk og litteratur, og vært ansatt på Universitetet i Agder (UiA) som universitetslektor og stipendiat. Hun er fortsatt tilknyttet doktorgradsprogram-met ved UiA og skriver avhandling om små barns internettbruk.

Førstekonsulent Siv Ragnhild Holtvind har sagt opp sin stilling etter ett års permis-jon.

Høgskolelektor Hilde Kristin Dahlstrøm er tilbake etter fødselspermisjon fra 1. april.

Personalnytt

M-link, Hilsen og Staffeldts-nytt vert knytta tettare saman, får du fleire kan det vere tid for velge eit av dei.

Sidan fusjonen var eit faktum har informasjonsavdelingane på dei tre tidligare institusjonane jobba som ei avdeling.

Ei viktig oppgåve i arbeidet er dei tre magasina som vi gjev ut til tidligare studentar, støttespelarar og interesserte.

I og med at vi alle no representerer NLA Høgskolen, er det naturleg for oss at heile institusjonen i større grad vert synleg i dei tre magasina. Difor vil det no i år verte meir felles

stoff, sjølv om vi framleis har lokalt stoff som har fokus mot dei respektive studiestadane.

For de som får fleire av magasina vil dette verte tydleg, og vi oppmodar om at de vurderer om de framleis ynskjer å halde fleire magasin, eller om de ser dykk tent med eit magasin.

Dersom de ynskjer å endre noko i høve til abonnementet på magasina, er det berre å ta kontakt med oss – anten på epost post@nla.no eller på telefon 55 54 07 00.

Steinar M. Heggen

Tre magasin, hand i hand – kva for eit vil du ha?

Tilfredse NLA-studenter

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

13 14 15Retreat-suksess for 10. året på rad

Slumentreprenører

og Hauge School

of Management

Flerkulturelt fellesskap

NR. 1 – MARS 2014

Staffeldtsnytt

Glitter og

mot menneskehandel

glamourSide 11

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

3 & 13 4,5 & 7 8Nye emner

og studier

Nye bøker fra

NLA-ansatte

Gud og

vitskapen

Mellom

humanetikeren teologen og

NR. 1 – MARS 2014

LIN

K

12 16 20Utreder skog-planting på opp-drag fra staten

NLA Høgskolen:– Ja til Bibelen

Kronikk: «Gud og vitskapen»

Hilsen NR. 1 – MARS 2014 – ÅRG. 48

Ledendepå interkulturellestudierSide 3-9