målretta arbeidsprosesser - regionraadet · 2016. 11. 18. · forsterkning positiv forsterker en...

Målretta

arbeidsprosesser

Monica Stolen Dønnum, SUA

Anders Johansen, Glenne

Monica og Anders - Hallingdal 2016

Dagens program - Målretta miljøarbeid

- Holdninger

- Kommunikasjon

- Atferdsanalytiske grunnbegreper

- Utfordrende atferd

- Oppgaver

- Lunsj og pauser

Målrettet miljøarbeid:

• ”Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør”

(Linde og Nordlund, 2003)

• For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier

• ”Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer”

(Horner, 2002)

• ”Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.”

Målrettet miljøarbeid:

Målretta miljøarbeid

”Miljøarbeid bygger på at vi påvirker hverandre når vi er sammen. Resultatet er at vi lærer. Dette er noe som skjer hele tiden, uten at vi planlegger samhandling og uten at vi planlegger å påvirke.

Men vi kan systematisere vår del av samhandlingen – hva vi gjør og derved oppnå en endring i hva andre gjør.

Det er bedre å vite hva man gjør, når man likevel gjør noe”

(Horne & Øyen, 2005)

Målrettet miljøarbeid

”Systematisk forandring av betingelser (inkludert egne og andre miljøarbeideres atferd) med sikte på å oppnå forandring i en eller flere personers atferd, hvor hensikten er å bedre personenes fungering i daglige omgivelser”

(Horne & Øyen, 2005)

Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005)

• Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker.

• Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre.

• Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer.

• Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.

Holdninger

Profesjonelle ferdigheter

Målrettet arbeidsprosess

Profesjonelt målrettet miljøarbeid

HOLDNINGER

Grunnlaget for vår yrkesutøvelse

Hva er holdninger?

“Kjenner vi en persons holdninger, kan vi til en

viss grad forutsi deres atferd”.

(En mye brukt påstand i markedsføringssammenheng)

- Våre tanker, ord og gjerninger?

Noen eksempler…(tanker)

”Huff, det er så ekkelt når han sikler så fælt…”

”Ja, ja jeg får dra over gulvet en gang ekstra etter

at han er ferdig med å vaske…”

”Fiskeboller til middag… Jeg spør om han vil ha

ostesmørbrød i stedet jeg…”

”Jeg tror vi går denne veien jeg, så slipper vi å

møte de beboerne fra den andre boligen…”

Noen eksempler…(utsagn)

”Ta litt til du – så blir du stor og sterk” ”Nå var du flink gutt som ryddet bort oppvasken etter deg” ”Du har kanskje ikke sett sånn som denne før du?” ”I dag har hu frøkna holdt det gående…” ”Det er ikke så rart at han sitter litt urolig da, han har jo tross alt ADHD” ” Nå er du i Norge – da må du følge reglene vi har her…” ”Han får ikke med seg noe av det vi snakker om…”

Noen eksempler…(handlinger)

- Sitter i fellesareal med cola og smågodt…

- Oppbevaring av håndvesker på «fellesen»

- Våken nattevakt som legger seg på sofa, med

alarm på mobilen…

- Parkering på handicap-parkering

- Unnlater å snakke med/møte pårørende

Forventninger ”Det du tror om meg,

slik du er mot meg,

hvordan du ser på meg,

slik blir jeg”

(M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill)

• Hvilke forventninger har personen til seg selv?

• Hvilke forventninger har vi til vedkommende?

• Liker vi vedkommende?

• Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?

0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket

1. Målsetting for tiltaket

2. Planlegging av tiltaket

3. Gjennomføring av tiltaket

4. Evaluering av tiltaket

5. Avslutning

5. Nye målsettinger

Målrettet arbeidsmodell

0. Kartlegging /observasjon

• Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå?

• Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring.

• Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen

Overordnet målsetting

Generell mål

Spesifikke mål

Evt. del mål

1. Målsettinger

1. Målsettinger

Mål skal være SMARTE

• Spesifikke

• Målbare

• Aksepterte

• Realistiske

• Tidsbestemte

• Enkle

1. Målsettinger

• Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv)

• Kommunikasjonstrening

• ADL ferdigheter

• Renslighetstrening

• Forebygging av passivitet

• Behandling og håndtering av utfordrende atferd

Mål er uttrykk for prioriteringer

Vil en økning eller reduksjon av atferd Cooper, J.O., Heron, T.E. & Heward, W.L. (2007) Applied Behavior Analysis (2.ed) Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Merrill Prentice Hall.

Ja Nei

gi økt tilgang på attraktive hendelser

være nødvendig for å på sikt lære hensiktsmessige sammensatte ferdigheter

gi tilgang på nye arenaer der andre viktige ferdigheter kan brukes eller læres

føre til at andre samhandler med personen på en mer støttende og positiv måte

øke muligheter for å oppnå nye potensielt attraktive hendelse på kort eller lang sikt

Er atferden aldersadekvat

Om personen skal gjøre mindre av noe, finnes det en alternativ atferd med samme funksjon

Er det hva personen sier eller det han / hun faktisk gjør som er utfordrende

hvis målet i seg selv ikke er en atferd (for eksempel å gå ned i vekt), vil endringen bidra til å nå målet

Nei / Aldri

Sjelden Noen ganger

Ofte Ja / alltid

Er atferden farlig for personen selv eller andre?

Hvor ofte vil personen kunne bruke ferdigheten / hvor ofte forekommer problematferden?

Hvor lenge har dette vært et problem

Vil atferdsendringen redusere negativ og / eller uønsket oppmerksomhet fra andre?

Er atferden nødvendig for lære andre ferdigheter / økt selvstendighet?

Vil atferdsendringen være til betydelig glede for viktige nærpersoner?

Hvor sannsynlig er det man lykkes med å endre den aktuelle målatferden?

Hvor mye vil det ”koste” å endre atferden?

- språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker

• Han var urolig mens han venta på middag.

• Hun ble sint når jeg sa nei..

• Plutselig ble han frustrert og bet seg hardt i armen.

• Jeg stilte ikke noe krav engang, jeg sa bare at maten var klar, og da ble han sint.

1. Målsettinger

Hvordan skal mål utformes?

Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer:

A) Hvordan atferden ser ut

(Atferdsverb eks. skriver, snakker, går)

B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger

atferden forekommer

( Betingelser)

C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller

hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå

(Kriterier)

Eks:

"Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)”

2. Planlegging av tiltak

• Valg av metodikk

• Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier…

• Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr …

3. Gjennomføring av tiltaket

• Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på… Lojalitet !!!

• Opplæring og veiledning

• Gode registreringsrutiner

4. Evaluering av tiltaket

• Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden.

• Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden

• Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt… BRA…

5. Nye målvalg eller avslutning

• Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke?

• Nye mål, hvis målet er oppnådd

• Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet

• Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd…

Psykisk utviklingshemming

Grad IQ-poeng Mental alder Prevalens i %

Lett 50-69 9 til under 12 år Ca. 85%

Moderat 35-49 6 til under 9 år Ca. 10%

Alvorlig 20-34 3 til under 6 år Ca. 2-3 %

Dyp 20 Under 3 år Ca. 1-2 %

Ca. 2 – 3 % av befolkningen har en psykisk utviklingshemming Normal IQ regnes fra 85 – 115 IQ-poeng

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6

Autismespekterforstyrrelse

• Kjennetegnes ved omfattende språk- og kommunikasjonsvansker

• Spesielle og avvikende relasjoner til andre mennesker/ vansker med gjensidig sosialt samspill

• Spesielle relasjoner til omgivelsene/ begrenset, stereotyp og repetitiv atferd

Forståelsesvansker

Utviklinghemning innebærer nedsatte generelle kognitive og adaptive ferdigheter

Kognitive evner omfatter;

Tenkning og problemløsning

Språk og språkforståelse

Begrepsdannelse

Kausalitetsforståelse

Forståelse av konsekvenser av handlinger

• Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og medfører blant annet nedsatt sentral koherens

– Redusert fleksibilitet

– Insistering på rutiner

– Vansker med språk og språkforståelse

– Stereotype og rigide handlingsmønstre

– Vansker med sosial samhandling

Kognitiv svikt

Psykisk utviklingshemming

• Tekning

• Problemløsning

• Læring

• Hukommelse

• Persepsjon

• Språk

Autisme

• Svekket evne til innlevelse i andres tanker og følelser

• Tenker og resonnerer langsomt og omstendelig

• Rigid i tankemåte og atferd

• Vansker med å planlegge, organisere og målrette aktiviteter

• Vansker med sosialt samspill

Hjernens fungering www.autismesiden.no

http://www.autismesiden.no/

GAP Individuelle forutsetninger:

• Noen faktorer som påvirker individets forutsetninger:

• Biologiske forutsetninger

• Fysiske forutsetninger

• Kognitive forutsetninger

• Kommunikative forutsetninger

Miljøets eller samfunnets krav:

• Noen eksempler på rammebetingelser:

• Rettigheter/lovverk

• Omsorgsmiljø

• Fysiske rammefaktorer

• Økonomiske faktorer

• Sosiale nettverk

• Kulturelle normer og forventninger

PUH

ASD

Utfordrende

atferd

..vitenskapelig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre

• Finnes mange ulike teorier, det er ikke slik at en rett og en annen er feil.

• MEN det er forskjell på å ha vitenskaplige forankrede forklaringer, og å bruke ”folke vett”.

• Om dere folk med ulike faglig bakgrunn, BRA – ulike forklaringsmodeller kan forklare ulike sider ved det vi observerer, det er bra for helhetlig tenkning.

Atferdsanalyse - grunnleggende begreper

SD : R - SR

US - UR BS - BR

http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3A

Hva er atferd?

• Atferd er det vi ”gjør”

• Indre og ytre atferd

• Observerbar atferd

• Reflekser

Avhengighet - kontingens

• To hovedklasser av atferd

– «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli

– «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli

Kartlegging

• For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det.

• Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle.

• Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.

Topografi og funksjon

• Atferd må analyseres med hensyn på:

Topografi – Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør

Funksjon – Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden

for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?

Oppgave

Anvendt Atferdsanalyse

SE MO SD O SR

P

Setting Events

Motivasjonelle operasjoner

Diskriminative Stimuli

Operant

Forsterkende hendelser

Prompts

Forsterkning og straff

Tilføre Fjerne Forsterkning Positiv forsterker

En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter.

Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.

Straff

Positiv straff

En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter.

Negativ straff

En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.

Hva er en positiv forsterker?

• En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.

• Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke…

Hva er en negativ forsterker?

• En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.

• Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

Potente forsterkere

• En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder.

• Altså, ingen økning i målatferd – ikke riktig forsterker!

Ekstinksjon/Utslokking

• Atferd som tidligere har blitt forsterket, forsterkes ikke lengre – Sr holdes tilbake

• Atferd som vanligvis funker, funker ikke mer

• Først en midlertidig økning i respondering / atferden, så reduseres den

Andre strategier for å få til ekstinksjon

0

20

40

60

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

• DRA

– differensiell forsterkning av alternativ atferd med samme funksjon

– Gjøre noe annet som funker

• DRI

– differensiell forsterkning av uforenelig atferd

– Gjøre noe som du ikke kan gjøre målatferd samtidig med

• DRO

– differensiell forsterkning av annen atferd

– Ikke gjøre målatferd (obs – forsterker utsettes ved målatferd)

• NCR

– nonkontingent forsterkning

– Forsterker leveres uavhengig av atferd, både når målatferd forekommer og ikke.

– Ekstinksjon eller metning?

Er det mulig å forme atferd ved å fokusere på endringer i miljøbetingelser ved bruk av

forsterkning (og straff)?

• http://www.youtube.com/watch?v=PKAWGzzOZWo

http://www.youtube.com/watch?v=PKAWGzzOZWo

Eksempler på atferd opprettholdt av forsterkere:

Motivasjonelle operasjoner

MO

Foranledning

SD

Atferd

R

Forsterker/konsekvens SR+/SR-

Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett

Er kvalm Toalett tilgjengelig

Kaster opp Kvalmen forsvinner

Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører

Krav om å gjøre oppgave

Utfører oppgave Får ros av lærer

Krav om å gjøre oppgave

Utfører oppgave Får klistremerke (token)

Oppgave:

• Velg atferd en ”målatferd”

• Beskriv / definer målatferden

• Bruk FAK skjema, beskriv foranledninger, atferd og konsekvens

Lurt å være sikker på…

• Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd – eller om man forsterker ”uønsket atferd”!

• Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med?

• Er det elevens atferd som forsterkes – eller er det din egen atferd som blir forsterket?

Tegnøkonomi

Hva er tegnøkonomi?

• Tegnøkonomi er et ”kunstig” motivasjons-system

• Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder.

• Et tegnøkonomisystem består av ”tokens”, eller betingede forsterkere. • De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles

inn i en sluttforsterker. • Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom

forsterkeren er potent). • Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke

”klarer” å vente på en forsterker.

• Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!

Når forsterkerne ikke virker…

• Hvis forsterkerne ikke virker – da er de ikke forsterkere!

• Kan skyldes metning

• Kan skyldes vikarierende forsterkning

• Hva kan vi gjøre?

Hvem kommuniserer dere med?

Kommunikasjonsferdigheter:

Tenkning

Lytting

Vokal

Nonverbal

Fordeling av det vi formidler…

Et eksempel

Hun ska'kke se meg når jeg er nedfor. Alle gardiner er der for å bli trekt for. Føler meg som flere folk enn Eckbo. I søkelyset, hater å bli sett på. Hver dag er bare nerver og drama men løper fortsatt foran kamera, veiver med arma. Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma? For mannen oppå skulderen min er jævlig forbanna. Tyner og tyner meg han der styggen på ryggen. Hvisker inn i øret hvem som styrer den giggen. Kan'ke gjøre annet enn å høre på styggen der han jobber for å ødelegge kidden. Ta'kke telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt. Alt jeg har er tid, men det leger ingen sår…

https://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmo

https://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmohttps://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmo

En toveis løpende prosess

Gode kommunikasjonsferdigheter

For å gi lytteren en god opplevelse

• Bekrefte • Stille åpne spørsmål • Reflekterende lytting

• Oppsummere

Når det er vanskelig å komme i posisjon til dialog (defokusert) • Ta utgangspunkt i personens kommunikative nivå (gester, språk,

avstand, tema) og forsøk å få et felles fokus ”utenfor” personen.

• Sitt ved siden av, fremfor ovenfor.

• Still åpne og undrende spørsmål, fremfor direkte spørsmål.

• Snakk om nøytrale tema, og unngå direkte fokus på personens opplevelser og følelser.

• Gi personen mulighet til å svare (tid) ved å legge inn noen ”pauser”, men sørg for å opprettholde ”dialogen” dersom svaret fra personen uteblir.

• Kontakt må reguleres – kommunikasjon med personen må tøyes i små trinn.

• Tj.yter må være avslappet og arbeide med å oppnå trygghet i forhold til personens reserverthet/taushet.

• Humor kan virke avvæpnende.

• Å si til personen at den ikke trenger å snakke til deg, kan virke frigjørende for personen.

• Hold et moderat affektnivå, og unngå å se på personen i begeistring over at den snakker.

• Planlegg din fremgangsmåte for samtalen på forhånd.

Hva bør vi tenke på?

• Hva sier vi?

• Hvordan sier vi det vi sier?

• Til hvem sier vi det vi sier?

• Hvorfor sier vi det vi sier?

• Må vi si det vi sier?

• Hvordan samsvarer kroppsspråket mitt med det jeg sier?

Utfordrende atferd

• Hvordan arter den seg, hvorfor forekommer den og hvordan kan vi håndtere den?

Illustrasjonsfoto

Begrepsavklaring

• ”Utfordrende atferd” er et begrep som dekker atferd som også blir omtalt som problematisk, vanskelig, negativ, avvikende, antisosial, uønsket, uakseptabel og overskytende atferd.

• Begrepet ”Utfordrende atferd” oppfattes av mange som mer positivt ladet og gjenspeiler optimisme på at atferden byr på utfordringer – og dermed også muligheter!

(Eknes, 2000)

Definisjon;

• ”Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltakelse i samfunnet”

(Emerson mfl., 1996)

• ”En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte utfra kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning”.

(IS-10/2004)

Nok en definisjon;

• ”Med atferdsproblemer menes ofte uhensiktsmessige handlinger eller handlingsmønstre med en tendens til å gjenta seg hos samme person i nokså lik form”.

• Omfatter også mangel på hensiktsmessig atferd i situasjoner der man ville forventet spesifikk atferd

Hovedkategorier av utfordrende atferd

• Utfordrende atferd omfatter ulike typer atferd

• Kan deles i tre hovedkategorier;

– Overskuddsatferd

– Underskuddsatferd

• Manglende atferd

• Vanligvis er det overskuddsatferd som gir mest bekymring i omgivelsene, underskuddsatferd blir ofte ”oversett”

Problematferd – typer (Willis,LaWigna,Donnellan,1993)

• Måltider og spiseproblemer

• Urin og avføringsproblemer

• Natt og søvnproblemer

• Muskulære problemer og spesielle vaner, selvstimulering

• Følelser og emosjoner, aggressiv atferd

• Oppmerksomhets og aktivitetsproblemer

• Opposisjonell atferd

• Andre atferdsproblemer

• Engstelig atferd

•

Utfordrende atferd – hva skaper bekymring?

• De atferdsproblemer som skaper mest bekymring er; – selvstimulering

– selvskading

– aggressiv atferd

• Det er her hovedtyngden av henvisning til Habiliterings/spesialisthelsetjenester ligger

• Ordner man de andre problemene selv?

Atferdsvansker i skolen

Atferdsvansker i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings- og læringsaktiviteter og dermed også elevens læring og utvikling, og den vanskeliggjør samhandling med andre (Ogden, 2002, s. 15)

Hvorfor gjør de det?

• Utfordrende atferd er ofte et tegn på ønske om endring:

» Ønske om annen aktivitet

» Ønske om å unngå aktivitet

» Ønske om å bli sett

» Ønske om å få være i fred

» Ønske om å bli forstått

» Ønske om å slippe (eller endre) krav

» Ønske om hjelp/bistand

» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander

• Altså kan utfordrende atferd være et forsøk på å kommunisere egne behov

Mulige årsaker til utfordrende atferd

• Fysisk ubehag - somatisk

• Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov)

• Sosial misstilpasning

• Konflikter

• Dårlig nettverk

• Reduserte muligheter til å takle nye situasjoner

• Problemer med å gjennomføre vanlig ADL

• Materiell nød

• Medikamenter

• Organiske påvirkninger

• Sykdommer i nervesystemet

• Psykiatrisk lidelse

Flere årsaker til utfordrende atferd

• TICS

• Tvangspreget atferd

• Epilepsi

• Psykoser

• Læringshistorie

Generelle risikofaktorer for utvikling av utfordrende atferd

• Generelt dårlige levekår

• Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet

• Fokus på uønsket atferd

• Inkonsekvente reaksjoner

• Kompliserte sosiale situasjoner

• Deprivasjon

• Utsatt for misbruk

• Uheldige modeller

• Avvisning

Generelle sårbarhetsfaktorer for utvikling av utfordrende atferd

• Sviktende mestring av dagliglivssituasjoner

• Lært hjelpeløshet

• Mangelfulle kommunikasjonsferdigheter

• Avhengighet av bistand

• Påvirkbarhet/Ytre styrt

• Redusert motstand mot stress

• Redusert indre ”rehearsal”

• Redusert evne til å løse følelsesmessige konflikter

• Negativt selvbilde

• Oppmerksomhetsproblemer

• Emosjonell ustabilitet

• Sanseproblemer

Hva kan vi gjøre med utfordrende atferd?

Overskuddsatferd

Underskuddsatferd Manglende atferd

Atferd som forekommer for hyppig eller for intens i forhold til de normene som gjelder for den situasjonen den forekommer i

Atferd som forekommer for lite eller for sjelden

Atferd som personen ikke kan eller har på sitt atferdsrepertoar, men som det er ønskelig at han/hun skal mestre

Eks: Fysiske angrep på andre elever/jevnaldrende

Eks: Rekke opp hånden i klasseromsundervisning

Eks: Be om hjelp i situasjoner som krever det

Mulige tiltak: - Funksjonell analyse - Tilrettelegge miljøbetingelser -Ekstinksjonsprosedyrer -Etablere alternativ atferd

Mulige tiltak: - Funksjonell analyse -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting

Mulige tiltak: - Etablere atferd -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting

Funksjonelle analyser

Ulike fremgangsmåter

Metoder/verktøy

Indirekte analyser

MAS FAIG

Deskriptive analyser

Scatterplot ABC-skjema (FAO)

Eksperimentelle analyser

Presentere målpersonen for betingelser som er fastlagt på forhånd


Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO)

Forutgående trigger (SD)

Atferd (O)

Opprettholdende konsekvenser (SR)

Sitter bakerst i klassen

Ser at annen elev får hjelp av lærer

Dunker hodet i pulten – gjentatte ganger

Læreren kommer umiddelbart bort til pulten

Eksempel på utfordrende atferd opprettholdt av positiv forsterkning (oppnåelse av gode)

Foranledning Atferd Konsekvens

http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3Ahttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bamsemums.JPG




Atferd (O)


Sitter bakerst i klassen

Ser at annen elev får hjelp av lærer

Rekker opp hånden

Læreren kommer til pulten – for å gi eleven hjelp

Eksempel på alternativ til å unngå forekomst av den utfordrende atferden ved å etablere ny ferdighet ”rekke opp hånden”




Atferd (O)


Forebyggende tiltak (Knyttet til skole/botiltak)

• Forutsigbarhet/struktur

• Tydelige (og få) instrukser

• Forberede endringer

• Etablering av nye ferdigheter/vedlikeholde etablerte ferdigheter

• Personavhengighet vs. Systemavhengighet

• Balanse mellom autonomi og bestemte regler/aktiviteter

• Behandlingsklima/omsorgsklima/opplæringsklima

• Kompetanseheving

• Spontanitet – bør være planlagt!






18.11.2016 Monica Stolen Dønnum

Hva, hvordan, når, hvor?

18.11.2016 Monica Stolen Dønnum

Hva? Utfordrende atferd Psykisk lidelse Tanker, følelser, form Svingninger Funksjon

Hvordan? Standardisert • Intervjumaler • Sjekklister Ikke standardisert • Intervju • Registreringer

Hvor? • Egnede situasjoner

• Initiativ i frileik • Uegnede situasjoner

• Motorisk uro når fastspent under biltur Hvor synelig er det for andre at vi står der og teller?

Når? • Kontinuerlig

• Hver dag • Hele dagen

• Perioder • 1 uke hver mnd • 1 time x pr dag

Registrere / telle? Telle hver forekomst / frekvens Telle antall timer / intervaller

Tall er alltid nok – kvalitative metoder har også en viktig funksjon! Din mening er viktig! Den kan vi bruke så lenge vi vet at det er din mening vi får og ikke en et forsøk på en objektiv sannhet.

Takk for i dag!

• [email protected]

• 41 43 95 97

• www.glennesenter.no
mailto:[email protected]://www.glennesenter.no/

målretta arbeidsprosesser - regionraadet · 2016. 11. 18. · forsterkning positiv forsterker en...

Documents