JulegaveideerFristil i Sierra LeoneHva er JUBA?

Motiv-skolen: arranger et årsmøte

Bli med på tebesøk

MMotiv #03.12Medlemsblad for Juvente

G R A F I S K M A N U A L

Tilbake til meny

Logo

HovedversjonHovedversjon av logoen. Kan brukes så lenge den står på hvit bakgrunn.

Versjon for farget bakgrunnEn versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor det ikke er hvit bakgrunn.

Lav versjonEn lav versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor hovedversjonen blir for høy.

Jeg har bestemt meg for å gi meg som redaktør for Motiv, og med det avslutter jeg et kapittel i livet mitt. Det har vært veldig spennende å få være Motiv-redaktør fordi jeg kan utforme bladet omtrent akkurat som jeg vil, og fordi jeg får muligheten til å møte så mange spennende personer både innenfor organisasjonen og utenfor. Det har vært lærerikt fordi jeg har laget et helt blad, fra å tenke på mange ideer (og ikke minst motta mange ideer) – til å skrive de (og motta de).Også sender jeg bladet til design, og får ut et produkt som ser helt fantastisk ut. Det har også vært utfordrende. Å jobbe med Motiv med samme timeplan som skoletimer, lokallag- og kretsarbeid i tillegg til å stå bak kassa på en liten kiosk er ikke lett. Men alt i alt – det har

vært en meget spennende tid som redaktør, og jeg håper at dere synes det gikk bra, dere også.

Som en tidligere vedtektsfestet rettighet, nå som en sedvane, har Motiv-redaktøren deltatt på landsstyrets møter med den formelle

tittelen «observatør». Det har gitt særdeles god innsikt i hvordan Juventes toppledelse (både landsstyre og administrasjonen) jobber. Som et ledd i å øke bevisstheten blant medlemmene angående hva landsstyret jobber med, har jeg fått i oppdrag å skrive en artikkel på juvente.no etter hvert møte om de viktigste sakene, redaksjonelt sett. Nå som jeg går av som redaktør, ønsker jeg å fortsette med å bryte ned barrikadene mellom landsstyret og medlemmene.

Inntil da er det ikke noe annet enn å si takk for at jeg fikk lov å være redaktøren deres i et og et halvt år. Jeg vil gjerne også takke ALLE (!) som har bidratt til Motiv, enten én gang eller mange ganger, enten med tekst, bilder, ideer, korrektur, kritikk, henvisninger eller hva det måtte være. Takk også til vår eminente grafiker, Espen Willersrud som driver selskapet Blåis, som har designet Motiv i flere år, og trolig utformet et av Norges beste blad utseenemessig.

God jul!

Petter Holstadredaktør, Motiv

Takk for nå

Motiv er medlemsbladet til Juvente. Du finner oss også på motiv.juvente.no

Ansvarlig redaktørPetter Holstad / petter@juvente.no

Opplagxxx

Redaksjonen og andre bidragsytereDaniel Pybus SollidDag EndalEllen BjølsethLisa ZhuangMarie EvensenMariMarthe AspenæsMartin GjøenPetter Wilhelmsen

KorrekturPetter Wilhelmsen – generelt flink i både bokmål og nynorsk og vinner av Kvinnherad Mållags pris for god og stødig nynorskbruk 2011.

BilderForsiden: Petter Holstad. Side 2: Eivind Marienborg. Side 3: Petter Holstad

Redaksjonen avsluttet4. november 2012

UtgivelseUke 47/2012Nummer 3 av 3 i 2012.

BladbunadBlåis / blaais.no

TrykkeriGunnarshaug Trykkerigunnarshaug.no

E-postmotiv@juvente.no

Adresseendringjuvente@juvente.no

PostadresseMOTIV c/o Petter Holstad Tennevik 9445 TOVIK

På nettmotiv.juvente.no

Ikke fått Motiv?Send adresse til motiv@juvente.no.

2 MOTIV #3.12

RedaktøRen Takk for nå

ledeRen Gi Juvente en julegave

Gi Juvente en julegave!Det nærmer seg jul og det nærmer seg årets slutt. Vi er alle travle i julestria og opptatt av å få gjort unna viktige ting før årets slutt. Det er Juvente også.

Vi har fått til mye i år. På alle plan, lokalt, politisk og innenfor forebygging. Vi fikk et stort gjennomslag i Stortingets stortingsmelding om rus: Se meg – en helhetlig ruspolitikk. Juvente krevde at vi fikk nasjonale retningslinjer for kontroll av salgs- og skjenkesteder. Vi krevde at det ble lagd et helthetlig sanksjoneringssystem for brudd på alkoholloven. Og vi krevde at antallet kontroller ble økt fra 3 til 5 kontroller per bevilling pr år.

Vi fikk gjennomslag for to av tre krav. Regjeringen skal lage en veileder for kontroll av salg- og skjenkesteder. Denne har allerede vært på høring og er ganske bra. Regjeringen har også bestemt at det skal lages en ny forskrift for brudd på alkoholloven slik at kommunene blir bedre på sanksjonering. Regjeringen sa at de skal vurdere å øke kravet til antallet kontroller som må gjennomføres. Kolon har de siste årene vært under utvikling, men nå er det ferdig. Prosjektet er blitt helt forandret, det er fortsatt rettet mot videregåendeelever, og satser på å øke ungdoms kunnskap rundt rusmidler, men med et nytt virkemiddel. Vi tester ut en helt ny arena og metode og skal bruke en nettbasert læringsplattform som skal knyttes opp mot sosiale medier. Dette er noe helt nytt som ingen andre har prøvd før innen rusforebygging. Det blir derfor spennende å se resultater fra prosjektet når vi lanserer det i 2013.

Vi har også gjort andre spennende ting. Edruss et helt

nytt forebyggingsprosjekt som gjennomført for første gang i år. Prosjektet er rettet mot edru russ og ville fokusere på at russetiden ikke bare er en tid for fyll. Fristil er Juventes største forebyggingsprosjekt og har fått en stor seier i år, vi har blitt evaluert av Bergens-klinikkene som kan slå fast at Fristil virker og har en forebyggende effekt. Hurra! Dette gjør at vi kan fortsette det viktige arbeidet og være stolte av alt vi får til.

Med andre ord, Juvente er en viktig organisasjon. Vi driver et imponerende forebyggingsarbeid blant ungdom i forhold til størrelsen vår, vi får gjennomslag i politikken og lokalt gjøres det en stor jobb for å skape et alternativ til fylla. Derfor er det også viktig for oss at vi vokser som organisasjon sånn at vi kan fortsette å gjøre dette arbeidet og for å kunne gjøre enda mer!

Jeg skulle ønske jeg med sikkerhet kunne si at vi har vokst i medlemstall i år. Det ser ut til at vi legger oss ganske likt tidligere år. Derfor er denne siste måneden avgjørende. Vi må verve og få medlemmene til å betale kontingenten sin.

Så hvis du er du glad i Juvente og mener vi gjør et viktig arbeid. Da håper jeg du vil gi Juvente en julegave ved at du betaler medlemskontingenten din!

God jul og takk for et fantastisk år!

Amanda Rose Stratford Gamstleder, Juvente

MOTIV #3.12 3

Bli med på julesamlingTekst: Marie Jahren Fludal ● Foto: Ida Braaten

Denne oversikten er basert på hvilke aktiviteter som var tilgjengelig 28. oktober 2012 på juvente.no/aktivitet. Ny informasjon og nye aktiviteter kan ha bli lagt til etter denne datoen.

HoordalandHordaland krets sitt julebord blir arrangert mellom 14. og 16. desember. Stedet er dessverre ikke fastsatt enda. I løpet av denne helga får du ikke bare et heidundrende julebord med skikkelig god mat, men også maange deltakere, både fra Hordaland og fra flere steder i landet. Hvis det kommer over 90 personer, blir det en liten overraskelse. Deltakeravgift 200 kr for medlemmer og 250 kr for ikke-medlemmer.

HedOpp – jeej!HedOpp holder som vanlig sitt tradisjonsrike julebord. Her er heller ikke sted fastsatt, men blir i følge sikre kilder forhåpentligvis i Elverum. HedOpp er kjent for sine pepperkake-borger – og det skal det ikke bli lite av i år heller! Verdens beste julebrus er også garantert. Deltakeravgift er ikke satt.

TrololofotenTrofotens julebord blir i år avholdt på Nordborg vgs på Finnsnes, og tar 200 kr for alle medlem-mer. Trofoten sine er ikke de største, men skal visstnok være ganske så koselige. I år som i fjor har Trofoten krets skaffet til veie en undervei-sutdannet kokk til å lage julematen. Perfekt for alle sørbeboere som ønsker å se nordlyset!

HedOpps berømte pepperkakeborg

4 MOTIV #3.12

aktivitet Julesamling

Julebordene har lovt at påmeldingsfristen er en liten stund etter at du fikk Motiv

Hva er egentlig en vennehelg?– En vennehelg, vil jeg si er en hyttetur hvor både Juvente medlemmer og ikke- medlemmer tar med seg en eller flere venner. Dette er for å vise de som aldri har vært på en samling før hvor gøy dette faktisk er, og hvordan Juvente generelt er. Noen ganger er det program for helga, andre ganger ikke. Men det er vanlig å ha en time hvor et Juventemedlem holder foredrag om Juvente, slik at de nye får litt basic kunnskap om Juvente. Hele poenget med å ha vennehelg, og ikke en vanlig samling, er å få flere medlemmer i Juvente, sier Oland.

Hva trenger man for å kunne arranger en vennehelg?– Det man trenger for å ha en vennehelg er å ha et sted å være, noen ledere, god informasjon til deltakere, et bra «ta med en venn»-fordel og selvsagt alt det praktiske som penger og planlegging.

Og hva har Sjøstrand Juvente planlagt fremover da?– Sjøstrand Juvente har planlagt to vennehelger nå før jul, og noen dagsaktiviteter som bowling, vervestands osv. Vi har også planer om å bli litt bedre i Sprint enn det vi var i fjor, så bare pass dere, avslutter Oland.

Arranger en vennehelg!Tekst: Marie Evensen ● Foto: Petter Holstad

Sjøstrand Juvente arrangerte vennhelg 26 – 28. oktober. Vi tok en liten prat med Renate Oland om dette.

Illustrasjonsfoto

MOTIV #3.12 5

aktivitet Vennehelg

Edruss 2!I fjor ble prosjektet Edruss prøvd ut for første gang. I år er det et nytt russekull som skal prøve seg, og de har planene klare!

Over ser du bilder fra russebilen Edrus Vest eier. Bildet under er et illustrasjonsfoto.

6 MOTIV #3.12

edRuss 2

I år blir organiseringen annerledes. Edruss blir et prosjekt på lik linje med Fristil, Kolon, Skjenkekontrollen og Kompis – og aktivitetslag rundt om i landet skal skape Edruss-aktivitet der folk bor.

– Prosjektet venter svar på en søknad (i slutten av oktober red.amn) som vil avgjøre hvordan vi skal jobbe videre. Her på Vestlandet har vi i alle fall startet opp et aktivietslag som er oppe og går, sier Daniel André Selstø, leder for Edruss Vest.

Selstø forteller at mye allerede er gjort: - Vi har bestilt en bil som snart er godkjent for kjøring, vi har bestilt plakater som vi skal henge på videregåendeskoler på Vestlandet, og vi prøver å få fikset en avtale slik at vi kan gi bort gratis brus i russetiden, sier Selstø i en SMS til Motiv.

Han oppfordrer også alle som ønsker å være Edrusser til å kontakte Daniel på e-post, slik at aktivitetslaget får oversikt over de. Send en slik e-post til daniel.andre.selsto@gmail.com

Som utvekslingselev i Storbritannia, har jeg tanker å dele når det gjelder forskjeller i alkoholkulturen og vanene. Jeg har vært medlem i Juvente i omtrent et år nå, man kan vel si at jeg var med på å bygge opp Juvente i Elverum, siden Amalie derfra er lillesøsteren min. Jeg er seksten år gammel i skrivende stund, men når dette kommer på trykk, har jeg fylt sytten. I stedet for å gå andreklasse på Elverum Videregående, bor jeg nå i Hast-ings. Hastings ligger i East Sussex, sør i England, og er en by som hadde havnet på topp fem-lista over største byer hvis den lå i Norge, men her i England er den bare en av mange mindre byer.

I motsetning til i Norge, har ikke England løsningen med vinmonopol. All alkohol kan bli kjøpt i alle super-marked, som er åpne nesten døgnet rundt, hver eneste dag. Det er attenårsgrense her også, men så snart man fyller atten, har man nærmest ubegrenset tilgang på alkohol. Jeg tror det hadde vært ganske håpløst å være Juvente i et land som England, for kulturen og regelverket rundt alkohol er veldig annerledes hjemme. Mens vi i Norge har kampanje for å sørge for at reglene om alkoholreklame blir fulgt ordentlig, så er alkoholreklame her helt lovlig.

Bussholdeplassene er visst et fint sted å ha alkoholreklame! På den positive siden har jeg også sett reklamekampanjer som minner om at alkoholinntaket bør være ansvarlig, og de plakatene som reklamerer for alkoholprodukter har alltid en liten ‘drinkaware.co.uk’-notis i et hjørne.

Jeg bor jo i vertsfamilie mens jeg er her i England, men å sammenligne hvor mye familien min her drikker i forhold til familien min hjemme fungerer ikke, siden begge foreldrene mine var aktive i NGU og var avholds til de var omtrent 30 år gamle. Uansett, jeg har fått inntrykk av at det er veldig mye vanligere å drikke øl i hverdagene her. Øl mens man ser på TV en tirsdag er helt vanlig, eller et glass med vin til middagen.

På skolen jeg går på her, henger det informasjon om hvordan alkohol påvirker kroppen, ikke ulikt det man kan finne på videregående skoler i Norge. For å være ærlig, så har jeg fått inntrykk av at ungdommens holdninger til alkohol her ikke er særlig annerledes enn det er hjemme. Ungdommene her drikker og fester, men slik er det jo hjemme også. Jeg vil kanskje si alkoholforbruket til tenåringene her er mer godkjent av foreldrene og andre voksne enn det er hjemme, men at det som hjemme varierer fra familie til familie.

Jeg føler at jeg har møtt en del «du er på utveksling og er under aldersgrensen for alkohol både i Norge og her i England, men det er helt ok om du drikker, så lenge du ikke gjør noe dumt»-holdning. Jeg drikker ikke uansett og har heller ikke vært i mange situasjoner hvor folk rundt meg har vært veldig beruset, men jeg har blitt tilbydd alkohol og sagt nei, noe som det ikke ble satt spørsmål-stegn ved. Det er jeg selvsagt takknemlig for, for jeg er jo medlem av Juvente!

Brev fra EnglandTekst: Sina Drtina Øversveen ● Foto: Sina Drtina Øversveen, André Zehetbauer (CC)

Hei, kjære juventere.

MOTIV #3.12 7

ReisebRev Alkoholkultur i England

Tekst: Mari M

ette Apenæs

Mange forhold i voksenverdenen virker negativt inn på barns situasjon. Det kan være både politiske vedtak og kulturelle og sosiale fenomener blant voksne. Juba er spesielt engasjert i hvordan bruk av alkohol og narkotika rammer barn. Mange barn får sin oppvekst ødelagt av at voksne beruser seg, opptrer uansvarlig i fylla og i mange tilfeller også vanskjøtter og mishandler barn. Det er behov for organisasjoner og enkeltpersoner som taler barnas sak i slike situasjoner. Gjennom prosjektet Trygg Oppvekst har Juba samlet kunnskap om «de usynlige barna»; barn som vokser opp i familier med rusproblemer.

Juba er en frivillig barneorganisasjon. Våre lokale avdelinger er gode, trygge og lærerike møteplasser for barn. De fleste medlemmene er i alderen 6–14 år, men alle som støtter formålet kan være medlemmer. Friluft. Teater. Sang. Dans. Leirer. Turer. Hobby. Lek. Klubb. Vennskap. Dette er noen stikkord for hva som skjer i de lokale Juba-gruppene. Aktivitetene kjennetegnes av våre fire profiler:

Juba vil bidra til å redusere alkohol- og narkotikabruken i samfunnet, vi lærer opp barn til demokratisk deltakelse og vi vil bidra til en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Juba er en landsomfattende organisasjon som er åpen for alle, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Juba inviterer voksne til å engasjere seg i å skape trygge oppvekstmiljøer for barn. Slik kan vi bidra til at barn får utvikle sine talenter og sosiale ferdigheter. Slik kan barn få oppleve gleden ved å gjøre noe sammen og å gjøre noe for andre. Barn trenger voksne som rollemodeller, voksne som har positive verdier og setter klare grenser. Til gjengjeld får vi som voksne gleden av å se hvordan barn kan voksne og utvikle seg når de får trygge rammer og er under god ledelse.

Samarbeid mellom Juba og Juvente. De fleste barna i Juba er mellom 6 og 14 år. Ved å ha et aktivt samarbeid med Juven-telag i nærheten vil flere av barna forhåpentligvis fortsette å være aktive i Juvente når de «blir for gamle for Juba». På sentralt plan jobbes det nå for et mer aktivt samarbeid mellom organisasjonene i avholdsbevegelsen (Familien: Juba, Juvente, IOGT og DNT). Dere kan begynne samarbeidet lokalt:■■ Juventelaget kan komme på besøk til Juba-gruppen og arrangere en aktivitet med jevne mellomrom, kanskje samtale med barna om rusmidler eller verdispørsmål.■■ De eldste Juba-barna kan inviteres med på sosiale Juvente-arrangementer

■■ Juventelaget kan dele lederoppgavene mellom seg, og drive et Juba-lag.■■ Juventere kan melde seg som hjelpeledere i Juba.

Det viktigste er at barna i Juba vet hvem Juvente er, at de kjenner noen som er med der, og at de vet litt om hva slags aktiviteter de driver med.

Det hadde vært fint om de eldste barna hadde et attraktivt ungdomstilbud når aktivitetene i Juba begynner å bli for «barnslige».

Vil du bli Juba-leder? Juba jobber nå med å starte nye grup-per over hele landet, og trenger mange ledere!

Hva kan Juba tilby. Ved å være leder i Juba er du ikke bare med på å gi et viktig tilbud til barn som trenger deg og mulighet til å være med på å gjøre verden bedre. Du får ut-vikle deg selv gjennom kurs, samlinger og erfaringer i møtet med barn og andre voksne. Juba har masse hjelpemidler og aktivitetstips til de som vil starte opp en gruppe. Og du får støtte av et utrolig hyggelig miljø av dyktige ledere som hjelper hverandre. Det er en erfaring som er verdt å få med seg, og det ser ikke så verst ut på cv’en heller.

Hva må du gjøre. Det er mange måter å bidra i Juba på og stor fleksibilitet i forhold til hvordan en gruppe kan organis-eres. Enten du vil lede møter med barna hver uke, hjelpe til å henge opp lapper og verve barn, lage mat på en helgesamling, eller ta med barna på tur ganger i året. Alle som melder seg som frivillige blir fulgt opp, og avhengig av hvor mye tid du har og hva du er god på, og liker å gjøre finner Juba ut sammen med deg hvordan organisasjonen best kan ha nytte av ditt bidrag.

Vi søker spesielt etter voksne-juventere som kan stå som ansvarlig leder i en gruppe. Frivillige og engasjerte voksne er nøkkelen til gode oppvekstmiljøer for barn. Slik også i Juba. Det er voksne som er hovedledere både i de lokale avdelingene og på leirer, kurs og andre aktiviteter vi har. Andre voksne støtter opp som hjelpeledere, som FORUT medhjelpere på praktiske oppgaver og som instruktører i teater, dans, hobby osv.

Meld deg til: marimarthe@juba.org - 942 58 833

Hva

er

?

8 MOTIV #3.12

Jubas fire profiler:JUBAs lokale grupper og aktiviteter skal gi barnOPPLEVELSER: gode opplevelser sammen med andre barn og trygge voksneVEKST: muligheter for personlig vekst og utviklingANSVAR: gleden og stoltheten ved å hjelpe andre

Aktivitetene som JUBA inviterer barn med på, skal ha noen felles kjennetegn. Disse profilene er rettesnorer for lederne, og barna skal kjenne dem igjen enten de møter Juba på lokalt eller nasjonalt plan. De fire profilene er:

Aktivitetetsmodellene:Klubb. Barnegrupper som kombinerer vanlige lagsmøter med aktiviteter; hobby, lek, dans, teater, friluft osv. Mø-tene skal være en fast ramme om aktiviteten, de skal ledes av medlemmene sjøl og skal gi barna en første opplæring i organisasjonsarbeid og demokrati.

Nettverk. En mer fleksibel aktivitetsmodell der det er et antall barn og deres familier møtes med visse mellomrom for å drive med aktiviteter som deltakerne har lyst til. Dette kan være aktiviteter fra Jubas øvrige modeller eller andre opplegg som faller innenfor organisasjonens rammer.

Scene. En aktivitetsmodell der barn kan få prøve seg på teater, sang og dans. Utprøving skjer i trygge former der vi legger vekt på læring og opplevelser underveis. Juba har tilbud om materiell og opplæring innenfor flere sceneak-tiviteter; Astrid Lindgrens Verden, ShowKids og Sirkus.

Friluft. Slike grupper har uteaktivitet, friluftsliv og

miljøvern som hovedfokus. Valg av aktiviteter tilpasses årstid, klima og de mulighetene som lokalmiljøet byr på. Uteaktivitet kan en drive alltid og over alt. Juba tilbyr aktivitetsopplegg som Mat ute, Tau og tre, Vann og Sykkel.

Brevklubben Junix. Barn som bor et sted der det ikke er Juba-gruppe oppfordres til å bli med i Junix, men den kan også være et fint supplement til aktiviteten i en gruppe. Juba er opptatt av barn skal få gode opplevelser sammen med trygge voksne. Seks ganger i året får Junix-barna en utsending med aktiviteter tilpasset sitt alderstrinn (6-12 år) som de kan jobbe med sammen med foreldrene sine. Familien skal etablere vaner for å samtale om viktige emner eller saker som kan være vanskelige å ta opp. Det kan være tema som alkohol, tobakk, vennskap og ærlighet. Foreldre og barn snakker sammen om emnene i utsendin-gene og løser oppgavene.

Bli medlem. Juba trenger flere medlemmer. Både fordi flere barn bør få oppleve å være med i en så bra organ-isasjon, men også fordi Jubas økonomi er avhengig av medlemskontingenter og offentlig støtte. Bra aktiviteter koster dessverre også litt penger. Offentlig støtte beregnes ut fra antall medlemmer under 26 år, og Juba har akkurat nå litt færre betalende medlemmer enn minstekravet for å utløse støtte.

Vi håper du vil tipse alle barn du kjenner om at de må bli med i verdens beste barneorganisasjon. Er det ikke lag der de bor ennå, kan de være i brevklubben Junix så lenge. Og ikke minst JUBA trenger DEG som medlem.

Meld deg inn på juba.org

MOTIV #3.12 9

Hvordan jobber Juba med rekruttering?– Juba har denne perioden valgt rekruttering av medlem-mer og det å starte nye grupper som satsingsområde. Jeg er imponert over hvor gjennomført denne satsingen er, hvor godt Juba er organisert og hvor mange positive mennesker jeg møter. Jeg er ansatt i 30 prosent stilling i ett år for å starte grupper, og tenkte jo først at det er jo begrenset hvor mange grupper man rekker å starte om man bare jobber litt over en dag i uka. Men det er utrolig mange flinke frivillige som deltar aktivt i dette, så jobben min består mye i å følge opp initiativ og ideer fra distriktene, og hjelpe folk som er interessert i å bli ledere.

Hvordan begynner du arbeidet med å starte en avdeling?– Noen ganger har vi fått tips om en person eller flere voksne i et område som på en eller annen måte har gitt uttrykk for at de ønsker å engasjere seg i Juba, og da begynner jeg med å kontakte dem og høre hvor mye de har tid til å legge ned, hva de er interessert i å drive med, og hvilke oppgaver de trenger hjelp med. Andre ganger er det kretsen som ønsker aktivitet i et område, f.eks. fordi de har flere passive medlemmer der, eller fordi det er IOGT/DNT/Juvente-lag i området som det kan være positivt å samarbeide med. Losje Concordia i IOGT eier f.eks. et flott hus på Lillestrøm, og Oslo og Akershus krets i Juba ville gjerne at vi skulle få i gang en Juba-gruppe som hadde møtene sine der. Når jeg tok kontakt med IOGT, viste det seg at de var flere som hadde jobbet med barnegruppe tidligere som kunne tenkte seg å ta ansvar for dette. De ville gjerne ha med seg noen flere yngre hjelpeledere. Vi har bestemt oss for å forsøke å engasjere foreldre, og høre med Juvente. De begynner de snart med rekruttering av barn, og vi regner med å få laget opp og stå i løpet av våren.

Hva gjør du når folk melder seg som ledere?– Jeg snakker med dem, og hører hva de ønsker. Noen ganger trenger folk egentlig bare noen å snakke med om hvordan de skal gå frem. Jeg har en god del organisasjon-serfaring, og etter hvert som jeg har hjulpet flere grupper, har jeg en del tips og ideer til måter å løse ting på, oversikt over aktuelt materiell som Juba tilby etc. Det er spennende å se at det er så ulikt hva folk synes er interessante og overkommelige oppgaver. Noen synes det er helt greit å ta

seg av papirarbeidet og kontakten med forbundet, men de orker ikke starte lag fordi de ikke har tid til å være på alle møtene, andre kvier seg for å bli leder på grunn av alt det administrative. Noen kan godt lede møtene, holde en liten samlingsstund og være den barna har et forhold til, men de ønsker hjelp til hovedinnholdet på møtet, andre ønsker ikke å forplikte seg til å møte opp hver gang, men bidrar gjerne med en aktivitet i ny og ne.

Hvor mye tid må man ha for å melde seg som leder?– Det går fint an å melde seg som interessert selv om man bare kan hjelpe til litt. Det kan være akkurat den hjelpen en annen trenger for å orke å ta på seg jobben som hovedleder.

Hva er din oppfordring til Juventere?– Jeg håper jo mange Juventere vil ta kontakt med meg etter dette, og tilby seg å bidra som frivillig i Juba, eller melde seg inn og støtte oss som passivt medlem. Selv om de ikke har mulighet til å bidra i Juba, håper jeg de kanskje kan la seg inspirere av engasjementet og stemningen i Juba til å bidra til å få til mer og bedre aktivitet i Juvente. Jeg tror det er positivt for Juba å ha et nært samarbeid med Juvente. I Juvente får mange ungdom god trening i å lede bra arrangementer, og de jobber med temaer og verdier som er viktige også for Juba. Juventere som blir Juba-ledere har derfor en unik kompetanse, som de som kommer rett inn som voksne-ledere mangler. I tillegg er det fint å kunne tilby Juba-barna muligheten til å fortsette sitt engasjement i Juvente når de blir for gamle for Juba. Men jeg tror også at Juvente kan ha nytte av et samarbeid med Juba.

– Jeg oppfordrer gjerne Juventere til å melde seg som ledere i Juba. Juba gjør en viktig innsats for å skape trygghet og opplevelser for barn, som gjør dem i stand til å bli aktive og selvstendige ungdommmer. Gjennom å gjøre en innsats for barna er du med på å skape en bedre fremtid. Også lærer man utrolig mye av å jobbe med barn. Du får utfordret meninger og verdier på en helt annen måte når du må forklare det enkelt og svare på de helt grunnleggende spørsmålene. I tillegg er det et utrolig koselig miljø i Juba, og et flott sted å bruke engasjementet sitt i den perioden når føler seg litt gammel på Juventearrengementer, men ikke føler seg helt klar for IOGT og DNT ennå.

10 MOTIV #3.12

Jobber med å stifte Juba-grupperMari-Marthe Apenæs er nyansatt i Juba for å stifte nye grupper og hjelpe de som vil sette i gang Juba-aktivitet. Motiv har snakket med henne.

Minecraft serveren har vært oppe til Juvente bruk siden august i år. Det var da Alf og Tobias bestemte seg for å la andre Juventere få lov til å komme på serveren og gjøre litt hva de vil. Tobias postet IP-adressen til Minecraft på Juvente sin facebook side og fikk mye positiv tilbakemeld-ing. Deretter lagde de en Facebook-gruppe for Juventere som spiller Minecraft. Alle i Juvente med en Minecraft-konto har lov til å være med, men de må bli «whitelistet» før de kan begynne å spille.

Når du begynner for første gang å spille Minecraft, starter du i jungelen ved den første byen Juvente-medlemmene lagde. Det er masse å se og oppleve på serveren som er skapt av andre Juventere. Det er en kjempestor «Rubik’s Cube» som svever i himmelen. Det er også et stort luftskip og masse mer som nesten må bli opplevd selv.

Hvordan fikk du ideen med å lage en Minecraft-server for hele Juvente?– Jeg fikk ideen med Tobias på Solfaktor fra en annen person i Juvente. Vi hadde allerede selve serveren så det var bare å gjøre den om til en Minecraft-server. Vi trodde ikke at den skulle bli så populær. Jeg er veldig fornøyd med at det er så mange som bruker den, sier serverskaperen Nordheim.

Hva syntes du selv om serveren?– Jeg syntes det ble en suksess fordi folk bruker den. Det

var vel egentlig alt vi håpet på … altså at den ikke skulle brukt den ene dagen og så ikke bli brukt igjen, forteller Tobias.

Takler serveren deres i dag all trafikken?– Origianlt brukte jeg mitt eget nett til å hoste Minecraft-serveren, men etter at Tobias skrev innlegget på Facebook så ble det så mye lagg at det ble at problem. Så vi var ganske heldige da Juvente Nerd tilbød seg å holde den oppe med sine midler. Vi er svært takknemmelige for det, sier Alf.

Kjører dere «standard Minecraft» eller en moddet utgave?– Det er vanlig Minecraft, men den har en mod som jeg kommer på nå i farta. Det er warp moden som gjør slik at folk kan dra til andre verdener og bygge der og gjøre andre ting, sier Alf.

Har dere noen store planer?– Nei ikke sånn nå med en gang, men om noen har lyst til å arrangere noe der som The Hunger Games så er det bare å si ifra, avslutter Tobias.

Slik blir du spiller på Juventes Minecraft-serverIP-adressen er 46.105.111.156:25618. For å bli whitelistet, send en melding til Alf Hauge Norheim på Facebook. Facebook-gruppen heter «Juvente Minecraft Server»

MineCraftTekst: Daniel Pybus Sollid ● Foto: Skjermdump

Om du har fulgt med de siste månedene så har du kanskje fått med deg at Juvente har en egen Minecraft-server som ble opprettet av Alf Hauge Norheim og Tobias Gellein tidligere i år.

Den Minecraft-designede Juventelogoen, utført av Tobias Gellein.

MOTIV #3.12 11

MinecRaft

Jula starter tidligere og tidligere hvert år. De første julevarene var på plass i butikkene for flere uker siden. Folk går fornøyd rundt med en flaske julebrus i hånda og spiller All I want for Christmas is you i klasserommet. Høyt og jævlig. Og kanskje vi skal ha julekalender på skolen i år?

Jeg har allerede fått spørsmål om hva jeg ønsker meg til jul. Og hva ønsker jeg meg egentlig til jul, da? Det er veldig enkelt. Jeg ønsker å få julefred. Gi oss som ikke er så glad i denne tiden av året en pustepause. Ikke gjør en lang høytid enda lengre. Jeg vil at folk får øynene opp for jula ikke er en fin høytid for alle. For enkelte er det vanskelige og ensomme dager. For noen er det dager hvor man må smile, selv om man ikke er glad. Det er ikke akseptert ikke å være blid i jula. Da er man en gledesdreper og i tillegg faller man utenfor. Ikke misforstå det jeg sier, jeg vil at julen skal være en tid for glede, latter og familietid. Det behøver ikke være fokus på det som er vanskelig, ikke i det hele tatt, jeg bare mener at det ikke er nødvendig å

forsøke å presse på meg julestemning. Gjør det dere mer lykkelige hvis jeg synger med på julesangene?

Om det er for vanskelig å utsette jula til jula, så ønsker jeg at medmenneskene mine finner frem forståelsen i seg. Det er vel ikke så rart at dette er en tid på året som er vanskelig for enkelte? Omtanke, folkens! For jula skal da handle om omtanke og omsorg. Greia med jula er stikker jo dypere enn om man skal kjøpe presangen på nett eller i butikk? Oppfordrer dere til, egentlig hele tiden, men spesielt i tiden frem mot jul, å se menneskene rundt dere. Jeg vet i alle fall at det hadde gjort mine dager lettere, å føle litt omtanke.

Jeg tror det er enkelt å gjøre jula til en lettere tid, nettopp ved å vise mennesker at man bryr seg om dem. Spørsmålet er om vi bryr oss nok til å ta tak. Til å forandre noens høytid. Jeg tror, og jeg håper at det er mulig. Det var det jeg hadde å si. Min oppfordring. Det var mitt juleønske. Ønsker alle en fin og ikke minst glad høytid!

Ikke bare jul med din gledeTekst: Anonym ● Foto: Petter Holstad

Vil du skrive en kommentar til Motiv? Det kan handle om hva du vil, enten innad i Juvente eller om forhold i samfunnet. Innlegget bør ikke være lengre enn 650 ord. Signer med fullt navn, selv om du ønsker å være anonym. Hvis du har et bilde av deg selv eller et godt illustrasjonsbilde i god oppløsning, send det med. Tekst og eventuelle bilder sendes til motiv@juvente.no.

KOMMEnTAR

12 MOTIV #3.12

koMMentaR Jul

@lfakrøll i gang

MOTIV #3.12 13

aktivitet @lfakrøll

25. oktober 2012 var det duket for åpning for ungdomsklubben @lfakrøll, drevet av noen juventere. Klubben er lokalisert i Hårsteinsgaten 18 i Laksevåg, og aldersgrensen er mellom 13 og 18 år. Åpningstider vil være annenhver torsdag fra 25. oktober, klokken 18.00-21.30. Her er noen bilder fra åpningskvelden.

Camilla sammen med Mrs. Biamba, guidance councillor på Laura Dove Vocational School.

14 MOTIV #3.12

Ung-til-ung i Sierra LeoneTekst: Ellen Bjølseth ● Foto: FORUT

I Freetown, Sierra Leones hovedstad, har 25 skoler etablert skolelag, kalt «fredsklubber». Viktigste aktivitet er rusforebygging.

Elever ved Vive Memorial Secondary School dramatiserer og problematiserer rusmisbruk.

Det er Juventes egen bistandsorganisasjon, FORUT, som står bak dette tiltaket. Juvente ble invitert med på tur for å sjekke ut muligheten for et samarbeid med disse klubbene som ledd i sitt internasjonale arbeid. Fristils leder, Camilla Bogetun Johansen, ble med til Sierra Leone en uke i oktober.

Skoleprosjektet i Freetown har som siktemål å demme opp for utstrakt og økende bruk av alkohol og narkotika blant elever på ungdomsskolenivået. På skolene har FORUT gitt støtte til bygging av møtelokaler – en platting med tak, som elevene har gitt navnet «fredshyt-ter». Her får elevene opplysning om tobakk, alkohol og narkotika på en for oss noe autoritær måte. – Det var spennende å se virkeligheten i skolesystemet og formi-dlingen mellom lærer og elev, sier Camilla, som mener at ung-til-ung-metoden kanskje kunne bli et viktig bidrag fra Juvente til fredsklubbene. – Her kan vi bygge noe sammen med folk i Sierra Leone, slik at det kan skapes gode rollemodeller for elevene og andre, fortsetter Camilla.

Hver skole har utpekt sine såkalte «animatorer», som i samarbeid med FORUT driver opplysningsarbeidet. Prosjektet har et forbedringspotensial, og FORUT mener Juvente har noe å bidra med i så måte, på tross av kulturforskjeller. Camillas oppgave var å vurdere aktiv-iteten og hva Juvente eventuelt kan bidra med, både når det gjelder innhold og metode. Metoden i Sierra Leones

skoler er preget av relativt mye enveiskommunikasjon, og budskapet er i stor grad basert på skremsel. Dette ble diskutert med animatorene under oppholdet. Inntrykket er at de ønsker fornyelse, og det skal bli spennende å se om et samarbeid vil la seg realisere.

– Rådgiverne der nede kjemper med rammevilkår som er helt fjerne for oss, fortsetter Camilla. Som eksempel forteller hun at en dem som jobber med alkohol- og narkotikaforebygging hadde sitt lille kontor vegg i vegg med et sted som ble kalt gettoen, der ungdom samlet seg og røykte hasj så marihuanatåken la seg som en sky over området.

Metodene som ble brukt i forebyggingsarbeidet var interessante og kanskje noe som Juvente kunne lære noe av, mener Camilla. Quiz, teater og gruppediskusjon var viktig, og det påfallende var konsentrasjonen mens de holdt på. Ingen bruk av powerpoint, ingen forstyrrende mobiltelefoner eller iPads; kun kjernen i det de arbeidet med fanget oppmerksomheten.

Juvente ønsker å jobbe mer målrettet internasjonaltog tror de kan lære mye av FORUTs strukturer og helhetlige innsats. Oppholdet i Sierra Leone ga mange impulser, og hun er glad for at hun fikk denne sjansen til å bli kjent med FORUT Sierra Leone og finne muligheter for å kunne jobbe i en internasjonal kontekst, noe som hun mener vil være spennende for mange juventere.

MOTIV #3.12 15

PRosjekt Fristil

FORUT eies av Juvente, JUBA og IOGT i Norge, og har i over 30 år drevet med bistandsarbeid i fem land, med fokus på rusmidler, krisehåndtering, kvinner og likestilling og barnerettigheter. Du kan donere penger til FORUT på forut.no, enten ved engangsbetaling eller med fast AvtaleGiro-avtale. Her kan du også lese nyheter fra FORUTs arbeid og handle i FORUTs nettbutikk.

Slikt kan et årsmøte se ut.

Hva er et årsmøte?Du er sikkert vant med møter der folk kommer sammen, diskuterer og kommer frem til vedtak ved å stemme. Slik fungerer også årsmøtet. Hvis du skal arrangere et årsmøte for lokallaget ditt, inviterer du alle medlemmene i lokallaget en gang hvert år, til å få en rapport fra styret hvordan året har vært, se på regnskapet, bestemme arbeidsplan og budsjett og velge et nytt styre.

Alle lokallag og kretser i Juvente må ha årsmøter for å kunne telles som aktive lokallag. Dette gjelder også for å få penger fra Frifond, delta på landsmøtet og så videre. De som gir Juvente penger for å drive aktivitet (slik som Helsedirektoratet, Barne- og ungdomsdirektoratet, Frifond) krever at alle lokallag skal arrangere disse. Det er dessuten helt vanlig at alle lokallag arrangerer årsmøter i alle organisasjoner.

Slik gjør du det:Det er normalt styret i et lokallag som skal arrangere et årsmøte. Hvis lokallagsstyret ikke er aktivt, eller bare

noen få i styret er aktiv, kan man løse det på andre måter. Ta kontakt med Juventekontoret for å høre hvordan det kan løses der du er.

Styret finner et en dato og et tidspunkt for årsmøtet. Steder kan være på et kontor, en ungdomsklubb, rådhuset, biblioteket, en pizzarestaurant og så videre. Se hva som er mest praktisk for dere. Husk å reservere plass!

Det skrives en innkalling til årsmøtet. Juventes vedtekter sier at innkallingen skal komme senest to uker før årsmøtet skal begynne. Innkallingen skal sendes til alle medlemmer i lokallaget. Aktivitetssekretæren kan hjelpe deg med å skrive en innkalling og sende denne ut.

Styret forbereder sakene som skal tas opp. Se eget avsnitt om saksliste. Det bestemmes hvem som skal presentere hvilken sak på møtet. Det er lov å dele ut ark, vise på prosjektor eller liknende.

Tilpass årsmøtelokalet etter hvor mange deltakere som er ventet, og hvordan dere ønsker å sitte.

Ha årsmøte! Lokallagslederen har som regel ordet til å begynne med. Diskuter saker og kos dere.

Slik arrangerer du årsmøteTekst og foto: Petter Holstad

Når kalenderen tipper over til året 2013, er årsmøte noe som står i mange lokallags kalendere. Men hvordan arrangerer du egentlig et årsmøte? Motiv gir deg oversikten!

16 MOTIV #3.12

Motiv-skolen Årsmøter

Motiv-skolen gir deg ny kunnskap fra alt hvordan man arrangerer og gjennomfører, til hva som er et godt sosialt miljø. Hva ønsker du å lære i Motiv-skolen? Send en e-post til motiv@juvente.no.

MOTIv-SKOlEn

■■ Vær godt forberedt, da tar det kortere tid å gjennomføre møtet.■■ Pass på å skrive ned alle gode ideer i referatet, slik at det ikke blir glemt.■■ Ikke rakk ned på andres meninger, og respekter uenighet. Alle uenigheter bør løses ved avstemning.■■ Ikke bank igjennom saker uten at alle har fått en mulighet til å diskutere og forstå.

HUSK!På landsmøtet i år endret landsmøtet på vedtekten som sa at årsmøter for lokallag skulle holdes i januar-februar. Det betyr at årsmøter nå kan avholdes hele året, for eksempel ved skolestart (fordi mange begynner eller slutter på skole, jobb, millitær, etc.)..

vil dere ha pizza på møtet?Det er populært å legge årsmøter til pizzarestau-ranter eller bestille pizza. Husk å beregne ca. hvor mange pizzastykker hver spiser, og vurder nøye om dere skal betale for brus og andre ting. Det kan fort bli dyrt hvis man ikke tenker seg om.

Hjelp!Trenger dere hjelp eller har flere spørsmål, kontakt aktivitetssekretæren på telefon 23 21 45 50 eller juvente@juvente.no.

Sak 1: ÅPnIngHer kan lokalagslederen eller noen andre ønske velkommen.

Sak 2: KOnSTITUERIngDenne saken er demokratisk viktig. Her skal man «godkjenne» innkallingen og sakslisten. Hvis de ikke blir godkjent, kan man ikke ha årsmøte. En årsak til å ikke godkjenne innkallingen eller sakslisten, er hvis den ikke tar opp saker som skal tas opp, kom alt for seint, og så videre.

Her velger man også hvem som skal lede møtet, og hvem som skal skrive referatet fra møtet.

Sak 3: ÅRSMEldIngDette er et dokument som forteller hvordan styret har gjort siden forrige årsmøte. Årsmeldingen skal være nedskrevet og kan presenteres muntlig. Årsmøtet kan velge om de vil endre på innholdet hvis de føler for det. Et årsmøte godkjenner en årsmelding, eventuelt med endringer.

Sak 4: REgnSKAPKassereren (eller noen andre med kjennskap til regnska-pet) forteller hvor mye penger man fikk inn, og hvilke som gikk ut. Man skal ha et skriftlig regnskap med nøyaktige tall, men man kan presentere den med ca.-tall. Det viktigste er deltakerene får en forståelse av hva det er brukt penger på, og hvor mye penger man kan bruke fremover. Regnskapet skal ikke endres på hvis det er korrekt ført, bare godkjennes.

Sak 5: ARBEIdSPlAnEn arbeidsplan skal fortelle hva lokallaget skal drive med i neste periode. Man kan ha et utkast klar til møtet, eller man kan begynne fra bunnen av. Det viktigste er at lokallaget får skrevet ned noen punkter over hva som skal gjennomføres av aktiviteter og liknende.

Sak 6: BUdSjETTEt budsjett er det samme som arbeidsplanen, bare at den er i tall. Den skal altså beskrive hvor man forventer å få inn penger (Frifond, kommunen etc.) og hva man forventer å bruke de på.

Sak 7: InnKOMMEndE SAKERHvis styret eller noen andre i lokallaget ønsker å ta opp noe på årsmøtet, kan det gjøres her. Det kan for eksempel handle om hvem som skal dra på landsmøtet i år, ønske om samarbeid eller andre ting som faller utenfor de andre sakene. Regelen er at saker som kommer fra medlemmene, skal sendes en uke før møtet.

Sak 8: vAlgAlle medlemmer av lokallaget kan sitte i lokallagsstyret, og derfor kan alle stille til valg. Man må velge en leder, en kasserer og en sekretær, og man kan også velge styremedlem-mer og varaposter. Det anbefales å justere størrelsen på styret etter hvor mange medlemmer det er i laget. Alle må avholde demokratiske valg ved avstemining, og der det er flere kandidater til et verv, anbefales det skriftlig avstemning.

Dette må dere diskutere på et årsmøteSakslista til årsmøter i lokallaget bør se slik ut:

TIPS fOR ET gOdT ÅRSMøTE

MOTIV #3.12 17

Dette er landsstyretLandsstyret er de som leder Juvente mellom landsmøtene.

Vil du vite hvem de er og hva de jobber med? Her får du svaret.

AMAndA ROSE STRATfORd gAMSTI en alder av 21 overtok Amanda lederposisjonen og møteklubba på landsmøtet i år. I tre år har hun sittet i landsstyrer og forbundsstyrer og vært både aktivitetsansvarlig og jobbet med strategiarbeid. Hun har jobbet både i JUBA, LNU og Fristil og skal over nyttår begynne å jobbe på Juventekontoret som leder. Amanda kommer fra Trysil, men bor i dag i Oslo.

e: amanda@juvente.nom: 959 01 057

MARTIn gjøEnSom hordalendinger flest er Martin ofte aktiv på ulike Juventesamlinger, og gikk inn i landsstyret i 2011 som styremedlem i to år. I fjor ble han dessuten valgt som nestleder av organisasjonen. Han bor og studerer i dag i Bergen med å ta en bachelorgrad i energiteknologi. Han har hatt flere verv i flere lokallag og i kretsstyret til Hordaland, og er opptatt av Fristil, Skjenkekontrollen og lokal, jevnlig aktivitet. Han er blant annet en av hodene bak Sprint. Martin er 20 år.

e: martin@juvente.nom: 468 96 565

KRISTOffER HOlMI likhet med Sara kommer 21 år gamle Kristoffer også fra HedOpp, nærmere bestemt Moelv. Det siste året har han bodd i Oslo og jobbet som Fristil-sekretær på kontoret, men studerer nå ved UiO. Han er godt kjent med samtlige av prosjektene til Juvente, har god teknisk kompetanse og er utdannet mediedesigner. Han liker å jobbe med prosjektene, internasjonalt arbeid og han sitter som økonomiansvarlig og leder av Økonomi- og administrasjonsutvalget. Kristoffer er valgt for to år.

e: kristoffer@juvente.nom: 469 65 669

SvEInUng KnUdSEn nødIngSveinung er 20 år, og har flere år i styret i Sjøstrand Juvente og i aktivitetslaget Juvente Nerd, og vært leder for det de tre siste årene. Han kommer fra Kristiansand, men bor nå i Oslo og studerer matematikk. Sveinung liker å jobbe med Fristil og Skjenkekontrollen, og lokallagsdrift.

e: sveinung@juvente.nom: 482 42 658

øKOnOMI- Og AdMInISTRASjOnS-UTvAlgETØkonomi- og administrasjonsutvalget (ØAU) skal passe på at Juventes økonomi er god og forsvarlig, og utgjøre styret i Hjelpefondet. ØAU kontaktes på oau@juvente.no.

Leder: Kristoffer Holm (fra landsstyret)Medlem: Martin LøvlienMedlem: Heidrun Ullerud1. vara: Christine Helena Hilsen (fra landsstyret)2. vara: Valgeir Freyr Grinde

KOnTROllKOMITEEnKontrollkomiteen skal kontrollere at det landsstyret og ØAU vedtar er i tråd med vedtektene, og at det for øvrig ikke vil ødelegge organisasjonen. Komiteen kan kontaktes på kontroll@juvente.no.

Leder: Jan Tore EvensenMedlem: Petter HolstadMedlem: Maria Aspen1. vara: Ingunn Aanes2. vara: Eivind Marienborg3. vara: Hege Falch Moen

vAlgKOMITEEnValgkomiteen skal stille inn forslag til

nytt landsstyre, ØAU, kontrollkomité og

valgkomité til neste års landsmøte. De

kontaktes på valg@juvente.no.

Leder: Martin Strand

Medlem: Lene Eide

Medlem: Elisabeth Selvik

1. vara: Trude Skåret

2. vara: Marie Evensen

3. vara: Eirik Tryland Haugdal

18 MOTIV #3.12

lIv HAUgE nORHEIMLiv (23) kommer fra Sjernarøy i Rogaland, men bor i dag i Oslo med samboeren og tidligere Motiv-redaktør Stian. Hun satt tidligere i landsstyret fra 2007 til 2009, og kom inn igjen i 2011 da hun ble valgt for to år. Liv har skrevet Motiv, laget kulturverksted, hatt mange verv i krets og lokallag, sittet i ulike arbeidsgrupper og utvalg, var leirsjef på Kontra og Experience, jobbet både som Fristil-sekretær og Hvit jul-ansvarlig og hatt mange Fristil-kurs. I dag tar hun pedagogikkutdanning i Oslo og jobber på et transittmottak i byen, og liker å jobbe med skolering og organisasjonsbygging og vil være med på å gjøre Juvente til en så trygg, inkluderende og spennende organisasjon som mulig.

e: liv@juvente.nom: 977 90 570

øyvInd KInd ROBERTSEn20-åringen fra Harstad har vært med på å drive lokallaget sitt og kretsen sin i Nord-Norge, og arrangert flere samlinger og kurs. Han har også jobbet i Motiv-redaksjonen i flere år. I dag studerer han statsvitenskap i Tromsø og sitter i styret til IOGT i Tromsø. Øyvind er opptatt av alkohol- og narko-tikapolitikk og informasjonsarbeid, og er sekretær i landsstyret. Han ble valgt inn som styremedlem for to år i 2011.

e: oyvind@juvente.nom: 988 78 882

SARA HAUgESara er ny i landsstyret fra 2012 etter et år på folkehøyskole på linjen «Fred og solidaritet – Latin-Amerika», og studerer nå videre på europastudier i Oslo. Den 20 år gamle Gjøvikingen har tidligere vært lokallagsleder i Gjøvik, kretsstyemedlem i HedOpp og jobbet med en del internasjonalt arbeid, spesielt i internasjonalt utvalg. Hun sitter i dag i skoleringsutvalget og i FORUT-styret. Sara er valgt for to år.

e: sara@juvente.nom: 994 60 157

vIl dU SITTE I lAndSSTyRET?Til sommeren er det landsmøte. Valgkomiteen kommer med sin innstilling i god tid før møtet, og da kan man stille benkingsforslag både i forkant og på møtet. Det er tre stykker i landsstyret som er valgt for to år, og dermed ikke kan velges i år – men alle de andre postene står åpen for valg.

Erlend Moen har trukket seg fra landsstyret, og er derfor ikke med her.

CHRISTInE HElEnA HIlSEnChrinstine kommer fra og bor i Son og har i det siste jobbet seg til å bli faglært kokk. Ellers har hun hatt verv i korps og på skolen, i tillegg til fem år i Son/Follo-lokallaget. Hun har deltatt på og arrangert en rekke sam-linger, og vært Fristil-ansvarlig i OAØ krets. Christine er glad i FORUT og prosjektarbeid. Hun er 20 år.

e: christine@juvente.nom: 993 47 990

SIgRId RAgnARSdATTER STEInSlAndSom landsstyrets yngste er 20-årige Sigrid også fra Kristiansand som Erlend, men bor i dag i Sverige der hun tar lærerutdanning og studerer fransk ved Göteborgs universitet. Hun kom inn gjennom Rusfri Diil og har sittet i flere utvalg tidligere, samt har hun vært leder for lokallaget sitt hjemme i Kristian-sand. Er opptatt av internasjonalt, og sosialt arbeid som Kompis.

e: sigrid@juvente.nom: 900 83 575 / (+46) 76-900 99 12

Leder: Martin Strand

Medlem: Lene Eide

Medlem: Elisabeth Selvik

1. vara: Trude Skåret

2. vara: Marie Evensen

3. vara: Eirik Tryland Haugdal

MOTIV #3.12 19

MidtsidenykterenSara Hauge (20) er styremedlem i landsstyretFoto: Petter Holstad

Hvor lenge har du vært med i Juvente? – Siden mars 2007

Hva brenner du for?– Rettferdighet. Jeg vil at alle skal ha de samme mulighetene, og at ingen skal diskrimineres fordi de ikke følger den samme normen som alle de andre.

Hva er ditt beste argument for at man skal bli medlem av Juvente?– Fordi det er letter å stå for valget man har tatt med en hel gjeng kule ungdommer i ryggen.

Hva har du i glasset på fest?– Oftest brus. Kan anbefale kombinasjonen iste med sitron og bitter lemon.

Hva er det beste du spiser til middag?– Taco. Enmanns-taco.

Hva er hverdagslykke?- Såpebobler. Sjokolade på en tirsdag. Fin neglelakk. Han søte som smiler til deg på bussen.

Beskriv deg selv med tre ord?– Engasjert, nysgjerrig og glad.

20 MOTIV #3.12

MOTIV #3.12 21

TA En TITT I fORUT-BUTIKKEnFORUT er en solidaritetsorganisas-jon Juvente er medeier av. I nett-butikken deres på forut.no, kan du kjøpe leker, hjemmeartikler, musikk, film, bøker, vesker og julekort for å nevne noe. Det meste blir produsert og imporert fra land FORUT jobber med i sør, og ved å handle gir du et viktig bidrag til produsentene, sikrer arbeidsplasser og gir et bidrag til FORUTs viktige arbeid.

PS: Du kan også gi et pengebeløp til FORUT gjennom nettbutikken, og gi kvitteringen i julegave til noen.

Pris: Variert mellom 30-300 krHvor: forut.no/nettbutikk

AlKOHOlfRI-UTvAlgET PÅ vInMOnOPOlETTil tross for at det er en minoritet i vareutvalget, kan du finne mange godbiter på Vinmonopolets alko-holfriavdeling. Alt fra eplemost til rødvin er å finne, og du trenger ikke være over 18 år for å handle blant det alkoholfrie utvalget. Det kan dog hende at de spør om legitimasjon i kassa, og da får du bare si at det er alkoholfritt. Hvis du lurer på noe, er Vinmonopolets ansatte godt kjent med utvalget og kan hjelpe deg å finne riktig drikke til riktig anledning.

Pris: 20 – 100 kr (pluss frakt hvis du kjøper på nett).Hvor: Alle Vinmonopolets filialer eller på nettbutikken på Vinmonopolet.no.

Kule julegaveideer!Innrøm det, du har ikke funnet alle julegavene enda. Eller klarer du ikke

svare når folk spør hva du ønsker deg til jul? Motiv gir deg oversikten over

noen kule julegaver du kan kjøpe – eller foreslå.

22 MOTIV #3.12

Motiv har ikke blitt sponset i denne saken.

Alle forslag er rent redaksjonelle forslag.

dOn’T BREAK THE BOTTlEDenne julegaven passer best for de som er glad i vin. Vinpuslespillet Don’t Break The Bottle er en konstruksjon av tre og snorer som du enkelt fester på flasken. Ved hjelp av logisk sans og mye prøving er poenget at mottakeren til slutt kunne «frigjøre» vinflasken. Den har mottatt mye god kritikk på salgsnettsiden, og dyr er den heller ikke. Vinflasker er ikke inkludert.

Pris: 198 kr + 39 kr i frakt.Hvor: coolstuff.no

dRIKK MER!I boken Drikk mer får du 103 gode tips på alkoholfrie drinker du kan lage og kose deg med. Boken er laget som en hyllest til Frelsesarmeen arbeid og er skrevet av Thomas Jørgensen og Jan Aasmann Størksen.

Pris: ca. 300 krHvor: bokhandlere

KjøP En SOMMERlEIR!Vil du at vennen din skal komme på som-merleir, eller en annen samling? Det er ingen unnskyldning å ikke komme hvis man får det gratis! Det løses lett ved å bare tilby deg selv å betale på nevnte samling, for eksempel sommerleiren og landsmøtet i sommer. Alternativt kan du betale reisen, og sikre at dere får sitte sammen på flyet eller toget.

Pris: 500-1500.Hvor: juvente.no/aktivitet

MOTIV #3.12 23

24 MOTIV #2.12

På tebesøk hos

Yeni og SabrilTekst og foto: Petter Holstad

24 MOTIV #3.12

Motivet Yeni og Sabril

– I Islam er det en lære som sier at vi skal ta imot gjestene våre på best mulig måte, sier Yeni. Vi er på besøk på en mandag, men det ser ikke ut til å ha noe å si. Leiligheten til Yeni Mulia (34) og Sabril Haris (36) er pyntet, og både middagsmaten og kakene står klar. – Vil du sove her til i morgen, skal du også få lov til det. I Islam skal man ha huset sitt åpent for alle gjester som vil overnatte i maksimalt tre dager.

En muslimsk familie i Norge. Ekteparet Yeni og Sabril kommer opprinnelig fra Indonesia, en øygruppe i Sørøst-Asia. – Indonesia er et veldig fint land, litt som en rekke smaragder på ekvator, slik sier man om den vakre Indonesia, sier de. Men det er fint her i Norge også. Det er litt mindre folk her.

I 2007 bestemte ekteparet å flytte til Norge for å studere: - Jeg ville ta doktorgraden min, og jeg ønsket å ta den i utlandet. Vi søkte rundt til flere forskjellige land som Japan, USA og Australia, men vi fikk ikke stipend derfra til å studere. Men vi fikk innvilget stipend hos NTNU her i Trondheim, så da flyttet vi hit, sier Sabril.

I dag er Sabril sivilingeniør og doktorgrad-kandidat ved NTNU. Yeni er utdannet siviløkonom, men sliter med å finne arbeid. – Jeg bruker derfor en del tid på å stille opp i moskeen for omvisning på frivillig basis. Jeg tar imot skoleklasser og andre, sier hun.

Tenker dere noe på å flytte hjem igjen?– Vi tenker mye på det. Vi har det veldig fint her

i Norge, men samtidig tenker vi på foreldrene våre. I muslimsk tradisjon er det en kjernelære at barna tar vare på foreldrene, siden de tok vare på oss når vi var små, forteller Yeni.

Sabril mistet moren i desember i fjor og hadde dessverre ikke mulighet til å være med henne den siste tiden. Nå er det kun svigerforeldrene som er igjen.

– We must take care of them when they are older, skyter Sabril inn på engelsk.

– Ja, det er sant. Eldrehjem i Indonesia er bare for folk som ikke har noen familie som kan ta vare på seg, men har de barn, kommer de ikke på eldrehjem. Det er helt annerledes enn i Norge, sier Yeni.

Utdanning er viktig for muslimer, helt fra barne-

hagen. I Indonesia er det vanlig at moren også jobber, og dermed må de plassere barna i barnehage.

– Det virker som at barnehagebarn i Norge for det meste bare leker. Det er ikke sånn det er i Indonesia. Når de blir 4 år, skjer det læring også i barnehagen.

Hvorfor er utdanning så viktig?– Jo mer kunnskap man har, jo flere tanker får man og jo større perspektiver kan man se ting i. Profeten sa at vi skal lære fra vi er barn til vi dør, og dermed er utdanning veldig viktig i Islam. Det er også viktig for barneop-pdragelsen å ha utdannede foreldre, sier de.

Sabril sier han snart skal be, og gjør seg klar. Yeni går på kjøkkenet for å servere kake. På kjøleskapet henger det en tabell med mange forskjellige tider på.

– Det er ikke like lett her i Norge å be til faste tider på grunn av at dagene kan være både lange og korte, og vi ser ikke solen så lett, så muslimer som bor i andre land kan finne bønnetider for sitt sted på internett, sier Yeni.

Klokken er 19.57 og Sabril går i et hjørne og begynner å be, mens Yeni dekker på bordet. Motiv møtte ekteparet midt i ramadan, fastemåneden – og først nå kan de begynne å spise.

– For barn er det ikke obligatorisk å be, man må begynne først når man kommer i puberteten. Før dette, skal foreldrene lære barna om religionen og hvordan man praktiserer den. De kan begynne å be da også, men de må ikke, sier Sabril.

– Vi tror på at det finnes engler, og at de fører et regnskap over gode og dårlige gjerninger. Dette regnska-pet begynner først å telle når man kommer i puberteten, skyter Yeni inn. Dette gjelder også ramadan og andre regler i Islam.

Er det vanskelig å be når man er på skolen og på jobb?– Når jeg søkte jobb, spurte jeg arbeidsgiveren min om det var greit at jeg ba en gang om dagen på jobb. Han sa det var helt greit. Vi trenger jo tross alt ikke mer enn 5-10 minutter og en liten flekk på gulvet. Jeg plager ingen og er helt stille. Det er mange som tar seg røykepauser eller kaffepauser. Vi gjør ingen av de delene, så det burde ikke

Antirasistisk senter ønsker at nordmenn og muslimer som bor i Norge skal møtes, gjerne over en kopp te. Med en sort tekoppsiluett som logo har de lokket både nordmenn og muslimer til å melde seg, og administrasjonen og Facebook fører de sammen. For å drikke te – og bli venner. Rett før Solfaktor dro Motiv for å møte en slik Teatime-familie i Trondheim. Her møtte vi Yeni og Sabril, som mer enn gjerne ville ta imot oss.

Norges og verdens 2. største religion, ca. 1,57 millioner muslimer, en fjerdedel av verdens befolkning. I Norge er andelen på 2-3 prosent. «Islam» er religionen, mens «muslim» er betegnelsen på folkegruppen som følger religionen. Muslim betyr «surrender», altså å under-kaste seg (til Gud). Islam kommer fra ordet «salam», som betyr fred. Muslimer tror på seks ting: 1) At det bare er én Gud, Allah. 2) At engler finnes. 3) Profetene, spesielt Mohammed, som var den siste profeten. 4) Skriftene - dvs. at Gud har åpenbart flere skrifter: Koranen, Torah, Evangeliet, Salmene, Abrahams skrifter. 5) Dommedag. 6) At skjebnen og Gud bestemmer alt som skjer. Muslimer må be fem ganger om dagen etter et visst tidsmønster. Barn, og kvinner med menstruasjon slipper dette. Man kan be hvor man vil, men må være vendt mot Mekka.I snever, vestlig betydning er «halal» og «halalmat» islamske lover for mat, og spesielt islams slaktem-etode. Det er forbudt for en troende muslim å spise mat som ikke er tilberedt på denne måten, med mindre alternativet er at man sulter i hjel. Sharia er et kompleks system som blir brukt som muslimers «levemåter». Det inneholder en rekke regler og anbefalinger Kilde: Wikipedia.

KORT OM ISlAM:

MOTIV #3.12 25

være noe problem for arbeidsgiveren, sier Sabril. – Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe hos en arbeidsgiver som ikke vil la meg be.

Til middag blir Motiv servert kyllingvinger, ris, litt salat, tofu («soya cheese») og peanøttsaus. – Vanligvis spiser vi sterkere mat, men vi tenkte siden du kom, så var det best å ha det litt mildt, ler Yeni. Vi spør om de liker å spise ute:

– Nei, vi er ikke så mye ute. Det er vanskelig å finne restauranter som tilbyr halalmat. Kanskje det er flere steder i Oslo, men vi ønsker ikke å flytte dit. Vi liker Tromsø, da. Om vi vurderer å flytte fra Trondheim, vil vi definitivt se på Tromsø, sier Yeni.

«Halal» handler også om at alkohol er forbudt for muslimer. – Hvorfor tror du det er slik at Juvente nesten ikke har muslimer som medlemmer? – Vi vet ikke helt, men kanskje de rett og slett ikke får nok informasjon. I moskeen jeg jobber i, bruker vi å invitere muslimske ungdommer når vi får en skoleklasse, slik at de kan bli kjent.

Som nevnt over er det en regel i Islam at muslimer skal ta imot gjester på best mulig måte. – Vi skal lage best mulig mat og gi de alt de trenger. Dette er bare en av mange leveregler profeten Mohammad lærte oss. En annen ting er at vi ikke skal drikke vannet sånn her: «glugg, glugg, glugg», og vi unngår å puste slik at det ikke kommer luft inn i vannet. Vi har lært at det er den beste måten, og derfor praktiserer vi det. Det er fra Sharia.

– Vi er åpen om religionen vår, og vi er overrasket over å høre på nyhetene at det folk mener så mye dårlig om Islam. Det er jo ikke sant. For eksempel tror folk at «ja, hun har hijab, hun blir undertrykket hjemme av mannen sin», men det stemmer jo ikke. For meg er hijab noe jeg selv velger å ha. Hijab er min identitet som muslimsk kvinne. Og det er en fin og viktig del av hverdagen.

– Our prophet said that: «The best man is the man who serves best his wife», sier Sabril. – There is no pressure.

– Du må snakke norsk, Sabril! Begge ler. – Han kan norsk, men får ikke praktisert det så mye fordi i jobben hans snakker han mest engelsk. – Personlig opplever vi ikke noe direkte rasisme eller diskriminering rundt oss. Negative holdninger kan skapes gjennom media, og da er det lurt å ha prosjekter som Teatime. Men vi treffer bare gode og snille mennesker, avslutter Yeni.

Sabril skal be en gang til, så går vi til bussen. Nå kan undertegnede endelig bryte tradisjonell portrettint-ervjustil, og skrive «jeg» (som i Petter) istedenfor «vi» (som i Motiv). – Hvis du kjenner noen som skal til Trondheim og trenger et sted å sove, eller vil bli kjent med oss, så er det bare å si ifra. Vi er bare glad i å møte nye folk.

Og det skal jeg signere på, det var slettes ikke så verst å bli kjent med to nye personer over en kopp te. (Og kake. Og middag. Og dadler. Og sukkerfruktdrikken til Yeni.) Og bestemmer de seg for å komme til Harstad, så skal i alle fall mine dører stå åpne.

26 MOTIV #3.12

Motivet Yeni og Sabril

Under besøket ble Motiv servert en kopp med en spesiell drikk vi likte spesielt godt: sukkervann og frukt. Her er oppskriften.

du trenger:Melon (i dette tilfellet var det brukt honningmelon)JordbærGeléBasilikumfrø (kan sløyfes)Sukker

Slik gjør du:Yeni heller sukker og basilikumfrø oppi en kjele med vann og koker det. Deretter lar hun det stå i kjøleskapet og avkjøle seg. Lag gelé. Skjær opp biter av melon, jordbær og geleen, oppi og server det i glass med skje.

I glASSET - yEnI SPESIAl

MOTIV #3.12 27

Reisebrev fra Sri LankaEn torsdag sent i september møtte jeg for første gang fem mennesker jeg skulle reise med de neste ti dagene. Reisemålet vårt var Sri Lanka, en øynasjon sørøst for India, et land som har vært preget av borgerkrig i mange år. Hit reiste jeg med representanter fra både JUBA og IOGT, samt reiselederen vår generalsekretær i Forut, Morten Lønstad.

28 MOTIV #3.12

SRI LANKA

Før man reiser til et slikt land, prøver man å skape seg

et bilde av hva man kan forvente når man kommer dit.

Det gjorde i hvert fall jeg, basert på hva jeg har hørt

andre fortelle om lignende land, men ingenting kunne

ha forberedt meg på hvordan det faktisk var å komme

dit. Sri Lanka er et utrolig vakkert land som blant annet

er verdenskjent for sin fantastiske te. Frukt, grønnsaker,

klær og fisk, er andre viktige eksportvarer i Sri Lanka,

noe jeg la godt merke til mens jeg var der. Til tross for

at Sri Lanka er et vakkert land, kunne man tydelig se

både fattigdommen og resultatet av borgerkrigen på

stedene vi reiste. Vi startet prosjektbesøkene helt nord i Sri Lanka, i

distriktet Jaffna. Her driver organisasjonen RAHAMA,

en av Foruts lokale samarbeidsorganisasjoner med

gjenoppbygging av hus, brønner og toaletter til

hundrevis av familier som har mistet alt. Vi fikk være

med rundt i landsbyene og se på selve gjenoppbygging-

sprosessen i tillegg til at vi fikk være med på åpninger

av to barnehager og et samfunnshus. Noe av det som

satt mest inntrykk på meg i løpet av disse besøkene, var

hvor utrolig takknemlige alle var for det lille de hadde.

Vi reiste videre sørover i en hvit van, og stoppet

underveis på forskjellige prosjekter RAHAMA driver i

forskjellige distrikter. Etter noen dager kom vi ned til

distriktet som heter Kandy. I fjellene i Kandy besøkte

vi prosjekter drevet av en annen av Foruts samar-

beidsorganisasjoner, FISD. FISD driver blant annet

med å jobbe med barnerettigheter, kvinnerettigheter

og rusforebygging. Vi besøkte både en barnehage og en

landsby hvor FISD har prosjekter.Vi var også litt turister underveis på turen, og dette

var en fin måte å kunne snakke om og reflektere over

det vi så ute i prosjektene, i en litt annen setting. Blant

annet klatret vi opp fjellet Sigiriya, som er en populær

turistattraksjon og vi var både på elefantsafari og

besøkte elefantbarnehjemmet Pinnawela, hvor vi fikk se

elefantene bade. Turen har vært utrolig spennende, fylt med store

inntrykk og enorme kontraster i et relativt lite land.

Turen har vist meg hvor godt Forut har arbeidet i

landet i mange år, hvor mange som er stolte av å jobbe

med og hvor mange som er takknemlige for den jobben

Forut gjør i landet.

Christine Helena Hilsen

sitter i landsstyret i Juvente, og dro i september på studietur med FORUT. Her har hun skrevet om hva hun opplevde.

CHRISTInE HElEnA HIlSEn

MOTIV #3.12 29

SRI LANKA

Bare de færreste ved skolen visste hvor stort beløpet skulle bli denne gangen. Lysejordet har tidligere samlet inn veldig rause beløp til FORUT. Ville de klare det igjen? Svaret var så absolutt ja. Da Jacob, Anna og Iris fra elevrådet (bildet) holdt opp sjekken, ble det jubel i for-samlingen. Tallet som kom opp, var hele 106 300 kroner. Lysejordet skole klarte det igjen! FORUT gratulerer og takker. Pengene skal FORUT nå formidle til bygging av flere skoler i Sierra Leone og India.

I Skoleløpet som FORUT arrangerer sammen med skolene, er opplegget at elever løper, jogger eller går en fast runde rundt på skolens område. På forhånd har elevene skaffet seg sponsorer som har lovet å betale et avtalt beløp for hver runde av løypa som eleven klarer. Sponsorene er mamma og pappa, onkler og tanter, besteforeldre og søsken, naboer og venner. Dette blir det mye penger av, når det gjøres som på Lysejordet: god organisering fra skolen, ivrige og spreke elever og velvillige familier.

– Foreldrene er nok de eneste som taper litt på Skoleløpet, sa Dag Endal fra FORUT da han takket Lysejordet-elevene for pengene. – For øvrig er det bare vinnere i Skoleløpet. Alle som bidrar, - elever, skolens ansatte og elevenes sponsorer, kommer ut som vinnere fordi de bidrar til et godt resultat for et godt formål. Men de største vinnerne er de tusener av barn som får ny skole

og skolegang på grunn av pengene som kommer inn i Skoleløpet og Barneaksjonen i FORUT.

Med slike penger, supplert med støtte fra Norad, har FORUT bygd 25 skoler i Sierra Leone, Drømmeskolen i Bangalore er støttet, og nå er et nytt skoleprosjekt i gang: Namma Bhoomi som FORUT-partneren CWC bygger på Indias vestkyst.  Samtidig fortsetter byggingen av landsbyskoler i Sierra Leone i Vest-Afrika.

Alle er vinnere i Skoleløpet, men samtidig er det ikke til å underslå at de færreste skolene, om noen i det hele tatt, klarer å matche de beløpene som Lysejordet skole samler inn. Ikke bare i år, men også tidligere. Forklaringen ligger i at en klarer å holde temaet varmt gjennom skoleåret med god organisering og oppfølging. Ett av virkemidlene skolen bruker, at kakesalg i tillegg til selve Skoleløpet. Flere ganger i løpet av året selger elevene kaker til inntekt for FORUT.

106 300 kroner fra Lysejordet går nå fra FORUT til skolebygging i Sierra Leone og India. Dette er samtidig et bidrag til den store globale dugnaden Tusenårsmålene. Alle verdens land har gått sammen om åtte felles mål som skal nås fra år 2000 og fram til 2015. Ett av målene er at alle verdens barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdanning.

Lysejordet skole samlet inn 106 000 kr til FORUTTekst og foto: FORUT

I dag markerte elever og ansatte ved Lysejordet skole i Oslo slutten på skoleåret. Dette skjedde med en flott fellessamling med sang, musikk og taler i skolens gymsal. FORUT var invitert til samlingen for å motta penger som skolen har samlet inn i løpet av året gjennom blant annet å delta i Skoleløpet.

Elevrådet ved Lysejordet skole

30 MOTIV #3.12

foRut Skoleløpet

22. juni i år la Regjeringen frem stortingsmeldingen «Se meg! En helhetlig ruspolitikk», som ga Juvente gjen-nomslag på flere alkoholpolitiske saker. Når Regjeringen legger frem en stortingsmelding, skal den til behandling og høring i en komité i Stortinget. Rusmeldingen ble tildelt helse- og omsorgskomiteen, og de holdt 16. oktober høringen sin. Juvente var representert med leder Amanda Rose Stratford Gamst og daglig leder Kjetil Vesterås.

I høringssvaret Juvente har sendt til Stortinget, mener Juvente blant annet følgende:

Det er synd at Regjeringen ikke har gått inn for å korte ned skjenketiden fra kl. 03.00 til 02.00, til tross for at SIRUS-forsking har vist at dette er et effektivt hjelpemiddel for å redusere vold. Meldingen oppfordrer derimot til differansierte skjenketider i kommunene, men vi mener det ikke er godt nok.

Sanksjonene salgs- og skjenkesteder får er veldig forskjellig fra kommune til kommune. I noen kommuner er det bare en skriftlig advarsel, i andre er det flere ukers

inndragelse av salgs- eller skjenkebevillingen. Vi mener at komiteen bør være tydeligere ovenfor Regjeringen at strengere regler på sanksjoner er viktig for å redusere fylla.

Rapporten foreslår å vurdere å øke antall kontroller som gjennomføres, men Juvente mener det burde gjennomføres, ikke bare vurderes.

Fristil er et forebyggingsprosjekt som retter seg mot ungdom i skolen. Juvente som eier Fristil, blir derfor i kategoien «frivillige organisasjoner» som driver med rusforebygging. Stortingsmeldingen legger ikke opp til at frivillige organisasjoner som i dag driver rusforebyggend arbeid skal få innpass i skolen. Dette kan true Fristils og flere andre prosjekters eksistens. Vi mener derfor at det er viktig at ungdom ikke bare er passiv målgruppe for forebyggende arbeid, men også bidrar i utformingen og formidlingen gjennom ung-til-ung-metoden.

På motiv.juvente.no kan du lese hele høringssvaret Juvente sendte og se videoen fra høringen.

Stortingsmeldingen om rusmidler

Amanda Rose Stratford Gamst og Kjetil Vesterås under høringen om stortingsmeldingen. Bildet er hentet fra Stortingets videoarkiv på stortinget.no.

MOTIV #3.12 31

Politikk Stortingsmeldingen

Juvente har i mange år invitert skoler fra nært og fjernt i vårt langstrakte land til å ta del i Fristil-prosjektet. Hvert år blir mange ungdommer sendt på Fristil Intro-kurs for å tilegne seg kunnskap som de senere skal innføre sine

respektive klasser i. Det har blitt til en tradisjon og er godt likt blant gamle og nye Fristil-elever.

Fristil handler i hovedsak om å informere niendeklassinger om rusmidler og deres virkninger, både

Tekst og foto: Petter Wilhelmsen

Som Juventes viktigste prosjekt jobber Fristil aktivt med å rekruttere ungdom via praktisk læring. Skoler over hele landet deltar i prosjektet, og flere og flere niendeklassinger blir oppslukt i organisasjonen vår. Likevel trues Fristil av større ting enn motvillige lærere.

i fare?

32 MOTIV #3.12

PRosjekt Fristil

kroppslig og sosialt. Gjennom praktisk læring tilegner elevene seg gunstige erfaringer om det å jobbe med rusforebyggende arbeid, samt å videreformidle informas-jon til sin egen aldersgruppe. Man får også nyttig innsikt om det å være leder og slike roller generelt. I tillegg får de oppleve et godt, rusfritt sosialt miljø sjølv på kurset.

Noen elever fra hver klasse får mulighet til å dra på Fristil Intro, som er første del av 4 kapitler i Fristileven-tyret. Her blir de kurset om forskjellige temaer rundt alkohol og rus, der de senere skal fortelle dette videre til sin egen klasse. Dette har vist seg å være en veldig effektiv måte å drive «undervisning» på, da man blir mer engasjert og lyttende til sine jevnaldrende.

Oliver-Alexander Press fra Blokkhaugen skole i Åsane var Fristil-deltaker i 2011-12-sesongen. Han har hatt en holdning som tilsier null alkohol fra tidlig alder. Dette gjorde at han mer enn gjerne meldte seg frivillig som representant for klassen da de ble informert om det rusforebyggende prosjektet.

– Det var kjempebra å være med på Fristil Intro. Jeg lærte om hvordan rus påvirker forskjellige mennesker og hva Juvente handler om, sier han.

Endret det dine synspunkter på alkohol?– Nei, ikke egentlig. Det gjorde meg vel mer negativ

overfor alkohol. Jeg meldte meg inn i Juvente rett etter Opplevelse fordi jeg følte meg hjemme der.

Hva syns du om Fristil?– Det er et viktig prosjekt som formidler informasjon

til ungdommen. Det er noe jeg syns andre ungdommer bør melde seg på med én gang, dersom man får sjansen til å være med på Fristil. De kommer til å få de beste helgene i deres liv.

Som en oppfølgingsprosess kombinert med samhold og underholdning er Fristil Opplevelse også en viktig del av prosjektet. Her samles Intro-elevene og deres venner og klassekamerater for å oppleve Juventes rusfrie miljø. Op-plevelse kan innebære alt fra konkurranser til minikurs, og er mest en slags fest for de som har vært med på Fristil.

Fristil er først og fremst et rusforebyggende arbeid, sier Camilla Bogetun Johansen, prosjektleder for Fristil:

– Vi jobber med niendeklasser da de er i alderen rett før de drikker. Det er mye enklere å styrke en adferd enn å endre den. Målet med Fristil er nemlig å utsette debutalderen. Begynner man å drikke senere, er det påvist gjennom forskning at det forekommer mindre uheldige situasjoner. Dette har med hvordan «voksne» drikker og oppfører seg, i forhold til ungdom, spesielt hvilke valg man tar, sier prosjektlederen.

Det som kanskje gjør at Fristil skiller seg mest ut blant andre rusforebyggende prosjekter er at det blir brukt en metode kalt «peer-to-peer» (PTP), eller «ung-til-ung» som vi sier på norsk.

– Det at ungdom snakker til ungdom gjør at man får mer gjennomslag for det man vil fram med, og skaper et engasjement ingen voksne kan få fram i ungdommen. Foreldrene får også en helt spesiell opplevelse, da de lærer noe helt nytt om deres barn som skal fortelle om det de har lært om gjennom Fristil, forteller Camilla.

Å være ansvarlig for Fristil er vel og bra, men hva får noen til å ønske å være øverste ledd i forebyggingsprosjek-tet?

– Jeg ble medlem av Juvente i en alder av 29 år, bare fordi jeg syntes arbeidet var så viktig og bra. Troen min på Juvente og Fristil gjorde meg engasjert, så interessen for å jobbe med ungdom er stor. Arbeidet med PTP er så bra og så gøy, og jeg liker å arbeide med ungdom.

Camilla oppfordrer Juventere til å skolere seg i Fristil:– Det å være med på Fristil-prosjektet er ulikt noe

annet. Man får en helt unik ledererfaring og man lærer å tenke mer helhetlig. Det er, for meg, en utrolig prosess å se på når det kommer en sjenert ungdom på Intro, og etter 4 dager står han/hun på scenen og dummer seg ut, eller kanskje forteller han/hun en personlig historie foran gruppa. Den blomstringsprosessen er så utrolig.

Det å drive forebygging i skolen gjør at man treffer mye mer ungdom enn på noen annen arena. Uheldigvis står Fristil i fare for å miste den økonomiske støtten til prosjektet sitt. Å forklare alt kan være veldig detaljert, men det handler om at Helsedirektoratet (som støtter Fristil med penger) ønsker å ha oss i skolen, men det ønsker ikke Utdanningsdirektoratet.

– Vi har satt i gang to prosesser:1. Vi jobber med å utvikle Fristil. For at prosjektet

skal ha noen effekt på dagens samfunn må vi forandre måten vi jobber på hele tiden. Selv om vi (Fristil) er 40 år gamle, betyr det ikke at vi jobber på samme måte som vi gjorde den gangen, og slik må vi fortsette å endre oss.

2. Juvente skal jobbe med å utvikle et nytt prosjekt. For å nå ut til ungdommen slik vi ønsker er det viktig å ha flere bein å hvile på, og et nytt prosjekt er akkurat det.

En annen viktig grunn til at Fristil har tatt seg litt vann over hodet er at det er for få aktive ledere. Fristil Lederskolering 2012 hadde likevel deltakerrekord på 106 deltakere! Forrige rekord var på rett under 90 og ble satt for 5-6 år siden.

– Det er helt utrolig. Jeg ser for meg at i framtiden er Fristil et større prosjekt med flere aktive ledere, i tillegg til bedre finansiering. Å spå hvordan Fristil ser ut om 10-20 år er derimot veldig vanskelig. Det er veldig uklart hva som skjer framover, forteller Johansen tenkende.

Leder i Juvente, Amanda Rose Stratford Gamst, mener at Fristil er en nødvendighet i skolen.

- Lærerne i skolen har for dårlig kompetanse. De vet ikke hva de snakker om når det gjelder temaet rus, og det at vi har ledere som er skolerte i dette temaet burde gi oss en selvsagt plass i skolesystemet. Dersom Fristil forsvinner, og Juvente mot all formodning ikke har kommet opp med et nytt prosjekt, er det viktig at vi viser oss for ungdom-men og folk generelt. Dette er heldigvis ikke et sannsynlig scenario. Istedenfor skal vi fornye Fristil, vise oss på nye måter og rett og slett bli bedre.

Elevene utvider ikke bare horisonten når det gjelder kunnskap, men også når det gjelder dem selv. Erfaringene fra Fristil er gull verdt senere i livet og i arbeidslivet. Jeg har snakket med to lærere som selv var med på Fristil, og de forteller at det de lærte om lederskap på Fristil og informativt arbeid har vært til stor hjelp, avslutter Gamst.

MOTIV #3.12 33

I glassetMORgEndRIKKTreg morgen? Morgendrikk er en god og næringsrik drikk som gir deg en kikkstart på dagen. Vi anbefaler drinken sammen med en god frokost.

Ingredienser for to porsjoner:2 stk eggeplomme 3 dl appelsinjuice 1 stk liten banan 1/2 beger yoghurt naturell 1 ts vaniljesukker 1 ss honning

Slik gjør du:Alt du trenger å gjøre er å kjøre alle ingrediensene i en foodprocessor. Drikken helles i et glass og serveres kald.

SITROn-lIMOnAdEDenne drinken tar litt tid å lage, men er sannsynligvis den beste lemonadevarianten i verden.

Ingredienser for åtte porsjoner:8 stk sitron225 g sukker9 dl farris1 l isbiter

Slik gjør du:1. Fjern skallet fra fire sitroner i lange tynne skiver med den potetskreller og legg de til side. Riv resten av skallet grovt.

2. Press saften fra alle sitronene og bland sammen med revet sitronskall og sukker, til alt suk-keret er oppløst.

3. Fyll en kald stor (ca. 2 liter) glassmugge med isbiter, mens du fordeler sitronstrimlene mellom. Tilsett sitronblandingen, fyll opp med farris og server.

34 MOTIV #3.12

MAndElMElKOm vinteren er det kaldt. Mandelmelk er en søt mjølk for frosne kropper, og herlig til mørke, kalde kvelder.

Ingredienser for 4 porsjoner1stk vaniljestang 8 dl melk 100 g skåldete mandler 2 ss honning

Slik gjør du:1. Splitt vaniljestangen på langs, og skrap ut frøene. Ha frøene og stang i en kjele sammen med melken, og gi blandingen et oppkok. Ta kjelen av platen, og la den stå i fem minutter.

2. Ta vaniljestangen ut, og la blandingen få et nytt oppkok.

3. Hell melken i en blender/kjøkkenmaskin sammen med mandler og honning. Kjør til alt er godt blandet og mandlene finhakket.

4. Hell melken i glass og server. Tenn opp i peisen.

Alle oppskriftene er hentet fra Matprat.no. Her kan man gå inn for å se fleire oppskrifter, eller søke opp disse for å endre antall porsjoner.

Alle foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

MAngOlASSIEMangolassie er en forfriskende indisk yoghurtdrink til maten eller etter litt hot indisk mat. Kan også serveres alene.

Ingredienserfor 4 porsjoner:2 stk modne mango 2 dl appelsinjuice 2 dl yoghurt naturell eller kefir/kulturmelk 4 ts sukker (kan sløyfes)

Slik gjør du:1. Skrell mangoene og skjær i biter. Ha dem over i en bolle og tilsett alle ingrediensene (unntatt isbitene). Kjør med en stavmikser til en jevn drikk.

2. Server i glass med mye isbiter.

Har du ikke stavmikser kan du bruke en foodprocessor eller mose mangoene for hånd.

MOTIV #3.12 35

Hvordan gjør du det?Enkelt forklart: besvar oppgavene og send de inn til Motiv. Du kan sende

inn hver dag, eller du kan sende flere for hver dag. Du må nødvendigvis

ikke gjøre alle oppgavene til den dagen det står. Det viktigste er at vi får

inn svar og løsninger.

Hvordan velges vinneren?En jury bestående av noen folk i Motiv-redaksjonen vil se på alle svarene

som kommer inn etter at konkurransen er over, og vurdere om det er

svart riktig og om oppgavene er løst på en kreativ eller god måte. Vi deler

ut en første-, andre- og tredjeplass, fordelt på kunnskap og kreativitet.

Det er ikke et krav til at du sender svar og løsninger på alle oppgavene,

men ta så mange du kan.

KonkurransereglerAlle bidrag må sendes inn innen fristen. Bidrag som sendes etter fristen,

telles ikke. Bare medlemmer av Juvente som har betalt kontingenten

for 2012 kan delta. Ta kontakt med 23214550 eller juvente@juvente.no

om du er usikker på om du har betalt, eller vil betale. De som har vært

involvert i konkurransen, kan ikke delta. Du må delta med fullt navn

og adresse. Vi sender premien i posten uten fraktkostnader innenfor

Norges grenser. Det er ikke mulig å avtale noen andre premier eller å få

premiens verdi i kontanter.

Finn et søtt kattebilde på internett og send det til motiv@juvente.no

Fortell oss hvilke filmer/bøker du ser på/leser i jula!

Send en julehilsen på e-post til motiv@juvente.no!

Bak pepperkaker med Juvente-tema! Send inn bilde.

Hva står OAØ for?

Hva syns du kunne vært bedre med/i Juvente?

23

45

6 7

Hva heter lederen i Juvente?

1

Premier

1. plass: Canon Ixus 230 HS digitalkameraEt bra kompaktkamera du kan ta med på Juvente-samlinger eller hvor som helst.

2. plass: Gavekort – verdi 500 kr. Supergavekortet.no gir deg tilgang til en hel rekke kjente varemerker og butikker i alle kategorier. Graantert noe for alle.

3. plass: En gratis t-skjorte, genser eller bukse fra Juventebutikken.

Send inn svar på oppgavene til motiv@juvente.no eller på sms/mms til telefonnummer 92696496

Tekst og idé: Lisa Zhuang

Velkommen til Motivs store julekalender! Det er ikke alltid like lett å telle dagene ned til

den store dagen, men vi i Motiv-redaksjonen håper å gjøre ventetiden litt morsommere

for deg. Under finner du mange spørsmål og oppgaver du kan løse og sende inn til Motiv.

Motivs store julekalender!

36 MOTIV #3.12

Når var Fristil lederskolering i år?

Hvem er lokallagsleder i Sjøstrand Juvente?Fullfør setningen: Uten Juvente hadde jeg ikke…

Hva het årets sommerleir?Les MOTIV på en kreativ, annerledes og kanskje litt rar måte, ta bilde og send det inn.Hva er postadressen til Juventekontoret?

Send inn et bilde fra en Juventesamling du har vært på i år.

Hvor mange ble vervet under verveturneen denne sommeren?

Hvordan er Fristilmodellen?

Lag en av hyttene til Juvente som pepperkakehus! Send inn bilde.Hvilke band spilte på årets sommerleir?

Verv noen!

Du MÅ passe på at navnet ditt kommer på feltet «Vervet av», ellers kan vi ikke godkjenne oppgaven. Vervingen kan skje i hele desember. Betaling må gjennomføres.

Hvilken dato ble Juvente «født»?

Kjøp/lag en julegave til deg selv, ta bilde og send det inn.

Tenn et lys for noen som fortjener det. Send inn bilde og forklaring.

Hva er den desidert viktigste tradisjonen i julefeiringen? Skriv til oss.

Gledelig jul; send inn et jule- og/eller Juvente-bilde som gjør deg glad og forklar hvorfor.

1112

1314

1516

1718

19

2021

2223

24

8 9

10

Hva heter lederen i Juvente?

MOTIV #3.12 37

Les mer om hvert enkelt produkt og andre gaveidéer i vår nettbutikk på forut.no Alle priser er inkl. mva. Porto og ekspedisjonsgebyr på kr. 69,- kommer i tillegg. Gratis frakt på bestillinger over kr. 500,-. Varene kan også bestilles på telefon 61 18 74 00.

Se flere flotte gaveidéer i vår nettbutikk på forut.no

rettferdig handel som skaffer viktige inntekter fil FOrUTs bistands- og utviklingsprosjekter i asia og afrika.

Mange fine jUlegaveidéer i vår nettbutikk

Skulderveske fra NepalRobust skulderveske med glidelås og borrelås i åpning, tre lommer i front med knapper. Liten innerlomme til mobil, lommebok e.l. Fås i fargene turkis eller rød. Str ca 40x25 cm.

laptopmappeSmart og fargerik mappe til laptop 11-14”. Mappa har vattert fôr og smart lukkemekanisme i toppen som gjør at den sitter tett og sikkert rundt laptopen.

TøymapperFine tøymapper med applikert tekst. Mappene er i 100 % bomull, er fôret og har glidelåslukning. Farge: rosa eller blå, str.: ca. 20x11 cm.

Tre jule-hjerterTre julehjerter fra et papirverksted som FORUT støtter i Katmandu. De er laget av resirkulert papp og er dekorative i vinduet, på juletreet eller som dekor på pakker.

julekort i treFuglen kan sendes i posten i medfølgende konvolutt, så kan mottaker sette sammen de to delene og ha fuglen som pynt. Laget av tre, med mulighet til å skrive på baksiden av fuglen. Måler ca 10 x 7cm

Y50,-Kr.

Julekort i tre

Y60,-Kr.

Tøymapper

Y99,-NÅ

LaptopmappeFør 149,-Y50,-Kr.

Tre julehjerter

Y120,-NÅ

SkulderveskeFør 200,-

HEISEn BORTE!I Juventes kontorer i Torggata 1 i Oslo har heisen som bringer avholdsfolk og andre opp daglig forsvunnet. I følge kidnapperene skal heisen være i «ustand» - og en ny heis skal komme på plass om noen måneder. Det er uvisst om det vil bli krevd løsepenger for heisen.

Fristil søker ledereVi er tre jenter på 32, 30 og 24 - og en gutt på 20 som søker medlemmer i alle aldre som kunne tenke seg å lede et Fristil-kurs i 2013. Må være medlem i Juvente, utdannet til hjelpeleder, leder eller hovedleder på Fristil lederskolering de 20 siste årene, være glad i å sove på hytte- eller leirstedsenger, liker turer i skog og mark, vil være leder på Fristil Opplevelse etterpå, kan tenke seg å holde en tematime eller en sosialtøkt og kunne samarbeide med andre ledere. Vi på kontoret sender gjerne et bilde av oss til deg. Kurslista finner du på motiv.juvente.no. Ring oss på 23 21 45 52 eller fristil@juvente.no. Klem, Ca. Mila, 2MAS, Zynne og P3RN1LL3.

KOnTROllERTE 130 BUTIKKER PÅ 10 TIMERMotiv fikk rett før deadline kjennskap til at på 10 timer sammenlagt kontrolltid over to dager, ble det kontrollert 272 ganger i 130 butikker. Leder i Juvente Bergen, Daniel André Selstø, forteller at det hele var nøye planlagt:

- På forhånd hadde vi lagt opp til reiseruter, fordelt deltakere på grupper og passet på at de fikk nok penger. Det var bare å sette seg i bilen og kontrollere, forteller Selstø entusiastisk.

Fire biler ble brukt med tre personer under 16 i hver bil. I tillegg gikk en gruppe til fots i Bergen sentrum. – Jeg vil anbefale alle som bor i et stort område om å planlegge godt for å være effektiv, avslutter Daniel.

nESTE ÅRS ACTIvE-SOMMERlEIRHar du tenkt deg til utlandet til sommeren? Hvorfor ikke ta turen innom Actives sommerleir? I 2013 er det bestemt at leiren skal være i Bosnia-Hercegovina. Det er Active-organisasjonene CEM og LINK som skal arrangere. Dato er ikke klar, men følg med på Actives hjemmesider: activeeurope.org.

EndRET AdRESSEI forbindelse med nedleggelse av postkontoret i Oslo sentrum, har Juvente fått en ny postadresse. Det er den samme som besøksadressen til Juvente, så nå er det enda enklere å huske! Og for de som vil besøke oss, vi befinner oss i fjerde etasje.

JUVENTETorggata 10181 OSLO

MOTIV #3.12 39

sMånytt

JuventeSvarsending 11890090 OSLO

Navn:Jente [ ] Gutt [ ]Adresse:Postnr.:Sted:Mobil:Telefon:Fødselsdato (dd.mm.åååå):E-post:Medlemsløfte: «Jeg ønsker en verden basert på menneskeverd, og avstår fra alkohol og andre rusmidler så lenge jeg er medlem av Juvente.»Signatur:Betalt 50 kr [ ] Betalt 100 kr (etter 1. juli) [ ] Send giro/SMS [ ]Vervet av:

Ble du inspirert til å verve? Klipp ut blanketten under, og verv noen, da vel. Porto er betalt, så det er bare å legge det i postkassa!

Ser dette fristende ut?Dette er vervepremier som gjelder ut året. Benytt sjansen og verv noen. Se fullstendig oversikt over premier og regler på verv.juvente.no/premier.

Avs: Juvente, Torggata 1, 0181 OSLO

POSTEN NORG

E

P. P. P O R T O B E TA

LT