MRSA MIKROBIOLOGIKjersti Wik Larssen

Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi

St. Olavs Hospital HF

Gule stafylokokker (S.aureus)

• Hovedvert: Menneske• Bærerskap: - 20% permanent - 60% intermitterende - 20% aldri• Helsepersonell, kronisk

hudlidelse, sykehus og sykehjemspasienter: økt bærerskap

• Kan gi infeksjon i de fleste organsystem

• Penetrerer ikke intakt hud

Hva er MRSA?

• S.aureus med nytt ervervet gen (MecA) • MecA genet sitter på et mobilt genelement,

SCCmec, som det fins flere typer av. (I,II,III, IVa, IVb)

• Mec A genet koder for et nytt Penicillin Bindende Protein (PBP2a eller PBP2’)

• Gir resistens mot alle beta-lactam antibiotika

MRSA

• Virulens varierer som hos meticillin sensitive S. aureus (MSSA)

• Samme sykdomspanorama som MSSA.• Vanskeligere (og dyrere) å behandle da

færre antibiotikavalg • Økte pleiekostnader, diagnostiske kostnader• Økt sykelighet og dødelighet

Hvor kommer MRSA fra?

• Utviklet seg fra ”vellykkede” epidemiske stammer av MSSA

• Først påvist i 1961(2 år etter introduksjon av meticillin)

• Ulikt spredningspotensial• EMRSA = Epidemisk MRSA.

Internasjonalt kjente sprederstammer av MRSA.

Community Acquired (CA)-MRSA• MRSA hos pasient uten kjent forbindelse til

helsevesen• Skiller seg genetisk fra tradisjonelle

sykehus MRSA. (Ofte SCCmec IV, mens sykehusisolater ofte er SCCmec I-III).

• Sjeldnere multiresistent • Ofte PVL gen assosiert med hud og

bløtdelsinfeksjoner. (+pneumonier)

MRSA epidemiologi

• Endemisk i mange land ila 70 tallet. • I Norge utgjør MRSA < 1% av alle

stafylokokkinfeksjoner (blodkulturer)• Infeksjon meldepliktig til MSIS siden 1995• Frem t.o.m 1997 var de fleste MRSA

tilfellene i Norge ervervet i utlandet. • Nå smittes de fleste i Norge og utenfor

sykehus

MRSA infeksjoner i Norge-smittested

0

50

100

150

200

250

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

NorgeUkjentUtlandetTotalt

Tilfeller Meldt tilMSIS

Risikofaktorer MRSA erverv og spredning

• Høy alder• Skadet hudbarriære• Antibiotikabruk (bredspektret)• Langvarig sykehusopphold (Intensivavdeling)• Personalmangel , overbelegg• Flyt av personale/pasienter mellom avdelinger• Få enerom • Manglende erfaring med resistente mikrober• Reisevirksomhet (endemiske områder)

Prøvetaking-MRSA• Innside nesevinger• Hudlesjoner (sår,

eksem, arr)• Perineum• Innstikksted• Kateterurin

• Hals??

• Nese + hals:86%• Nese + perineum:93%• Nese + hals + perineum: 98%• Coello et al. Eur J Clin Microbiol Infect Dis.

1994;13:74-81.

• Ingen metode 100% sikker• Intermitterende bærerskap• Seleksjon ved antibiotikakurer

Dersom MRSA mistanke

• Prøve til dyrkning og resistenstesting

• Bekrefte at isolatet er MRSA

- PCR av mec A gen og nuc gen

(referansemetode)

• Om > 2 MRSA ved en avdeling: samme type og uttrykk for spredning? Pulsfelt gelelektroforese

• Påviser genetiske hendelser som skjer relativt ofte

• Epidemisk MRSA? Samme stamme som tidligere utbrudd? Multilocus sekvenstyping

• Ser på gensekvensen i 7 ”husholdningsgener” som er relativt lite utsatt for forandringer

• Stammer som ser ulike ut på pulsfelt kan bli like ved MLST

Oppsummering• MRSA= Vanlig gul stafylokokk med nytt gen

(mec A)• MRSA i Norge økende• Betydelig økte kostnader sammenliknet med

MSSA • Flere epidemiske stammer (EMRSA). Noen ikke

relatert til sykehus (CA-MRSA) • Genteknologiske metoder kan oppklare utbrudd

(PFGE) og bekrefte om det er en sprederstamme. (MLST)