museumsvirksomheten i levanger innhold, samhandling og … · 2010. 12. 3. · hvordan styrke...

Museumsvirksomheten i Levanger Innhold, samhandling og organisering

Forprosjekt 2009-2010

Identitet, tilhørighet og fellesskap gjennom interesse

og engasjement for nær og fjern fortid.

Museumsvirksomheten i Levanger Et forprosjekt

2 av 42

Innhold:

SAMMENDRAG

1. INNLEDNING, - bakgrunn, prosjektgruppe, mandat,

prosess

2. PLANFORUTSETNINGER , STATUS OG UTFORDRINGER

3. MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 4. ORGANISERING OG SAMHANDLING

5. KOMPETANSE

6. ØKONOMI

7. REFERANSER OG KILDER

8. VEDLEGG 9. MINDRETALLETS MERKNADER


3 av 42

SAMMENDRAG

Museumsvirksomheten i Levanger sett i trøndersk sammenheng det mest omfattende og varierte som finnes i en enkelt kommune.

De lokale museene skal hver for seg og i samhandling med kommunen og det konsoliderte museet (SNK), samt andre fagmiljø formidle Levangers historie og ha en aktiv samfunnsrolle.

Museene i Levanger er ulike, har forskjellig organisering og ivaretar enkeltvis og samlet, lokale, regionale og nasjonale oppgaver. Museene forvalter hver på sin måte områder av lokal, regionale, nasjonal og til dels internasjonal betydning.

En samhandlingsarena anbefales etablert – Museene i Levanger - som skal fungere som en felles arena for de deltagende museene, kommunens politiske ledelse og rådmannen.

Det anbefales igangsatt en prosess med mål å omdanne Stiftelsen Levanger Museum til et spesialisert fotomuseum. Når omdanningen er et faktum oppnevnes et interimstyre for Museene i Levanger (MiL) inntil dette har fått sin organisasjonsmessige form. I dag er alle museer med unntak av Falstadsenteret og Rinnleiret Museum konsolidert under Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK).

Det er behov for økte ressurser - inkludert stillingsressurser - på museumsområdet i Levanger.

Museene bør ta egen organisering opp til vurdering og etablere en fastere struktur, f.eks. fra ideell organisasjon til stiftelse/foretak/samvirke-organisasjon og lignende.

Museene arbeider med utvalgte og viktige deler av kulturminnearbeidet, men ikke alt. Derfor bør det utredes en samordnet forvaltning (forvaltningsplan/-er) av kulturmiljøer og -minner i kommunen som politisk forankres i Kommuneplanen, og der museumsvirksomheten inngår.

Dette forprosjektet anbefales videreført i en museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt), der satsingsområder, økonomi og kompetanse ses i en totalsammenheng.

Det politiske nivået - ordfører v/driftskomiteen - bør initiere en årlig museumspolitisk drøfting og evaluering (årsrapport).


4 av 42

1 INNLEDNING Bakgrunn Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Levanger Museum, de ubemannede museene og Levanger kommune. Gruppen gikk igjennom virksomhet, organisering av de enkelte museene, og la fram en forstudie til politisk behandling i mai 2008. Driftskomiten fattet vedtak (Saksnr. 25/08 i DK), om at arbeidet skulle videreføres i et forprosjekt. En prosjektgruppe ble oppnevnt i mai 2009 (Saksnr. 15/09 i DK) Prosjektgruppas sammensetning: Rolle/ansvar Navn Prosjektansvarlig Odd Håpnes Prosjektleder Sveinung Havik Sekretær Arild Pettersen avsluttet 1. mars 2010 Prosjektmedlem Sigmund Laugsand for de ubemannede

museene Skogn Museumslag, Åsen Museums- og Historielag og Ytterøy Bygdetun

Prosjektmedlem Kjellrun Støp for Bymuseet Levanger Prosjektmedlem Nils Torske for Stiklestadmuseene, avd.

Levanger Prosjektmedlem Rolf Vestvik for Rinnleiret Museum Prosjektmedlem Randi Aasenhuus for Stiftelsen Levanger

Museum Mandat:

1. Lag en prosjektplan som viser hvordan oppgaven skal løses. Prosjektplanen skal være godkjent av prosjektansvarlig PA innen 1. juni 2009.

2. Med bakgrunn i den foreliggende forstudie skal prosjektet komme med forslag

til mål og satsningsområder for museumsvirksomheten i kommunen. Mål og satsningsområdene skal drøftes opp mot ambisjonsnivå - kommunalt, regionalt, nasjonalt.

3. Prosjektet skal klargjøre kommunens ansvar og roller i museumsvirksomheten

og samtidig ivareta og utvikle videre den frivillige innsatsen museumsarbeidet.

4. Innenfor det foreslåtte satsningsområdene skal kompetansebehovet klargjøres. Prosjektet skal vurdere hvordan dette kompetansebehovet skal dekkes.

5. Prosjektet skal avklare hvordan de konsoliderte museene/museet kan dekke de

kompetansebehov som er avdekket mht. museumsvirksomheten i kommunen innenfor de rammeoverføringer kommunen i dag bidrar med, og hvordan eventuelle økte


5 av 42

overføringer kan styrke kompetansebehovet/type kompetanse. Prosjektet skal prioritere hvilke kompetanse som skal prioriteres ut fra kommunens behov.

6. Prosjektet skal komme med et forslag til organisering av museumsvirksomheten

i kommunen og hvordan denne/deler av denne kan organiseres og knyttes opp mot de konsoliderte musene/museet.

7. Prosjektet skal komme med forslag til rammer for kommunalt tilskudd til

museumsarbeidet i kommunen og bruken av disse. 8. Prosjektets forslag til mål, satsingsområder, kommunens ansvar og rolle og

organisering av museumsvirksomheten leveres i en egen fagrapport. Egen sluttrapport som omhandler gjennomføringen av prosjektet med erfaringer, måloppnåelse – administrativ rapport skal i tillegg leveres. Frist for endelige prosjektrapporter 01.11.2009.

Mandatet er meget omfattende og gruppen har definert oppdraget innenfor fire punkter; mål/satsingsområder, organisering/samhandling, kompetanse og økonomi. Gruppen har ikke funnet politiske vedtak eller plandokument som beskriver kommunens ambisjonsnivå, satsningsområder, ansvar og roller på museumsfeltet. Levanger har mange kulturmiljøer (-minner), utredet første gang i kommunedelplan kulturminner 1996-1999 (1995), men som går utover ansvarsområdet for museumsdrift i Levanger. Det samla kulturminnevernet omfatter forvaltningsområder der det offentlige har et tydelig ansvar for tilrettelegging. Mandatet omfatter i hovedsak museumsfaglige utfordringer. Prosess Arbeidet kom i gang høsten 2009 og det har vært avholdt 13 møter. Gruppen bestemte tidlig at styrelederne for de ubemannede museene skulle involveres i planarbeidet. Hensikten var å få oppdaterte synspunkter og innspill på de utfordringer Levangermuseene har i sin daglige virksomhet. På denne måten søkte vi å oppnå en inkluderende og forpliktende arbeidsform. Underveis i prosessen har Driftskomiteen avgitt høringsuttalelse om Museums-strategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune (Saksnr. 32/09 i DK) 4. nov. 2009. Ordføreren orienterte prosjektgruppen om forhandlingene mellom kommunen og SNK 26. jan. 2010, og kontakten er videreført fram til dato. Prosjektlederen har hatt møte med fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø 23. feb. og SNK v/Per Steinar Raaen 2. mars. Høringsmøte med styrelederne i Levangermuseene gjennomført for andre gang 16. feb. 2010. Dette forprosjektet avsluttes med to mindretallsmerknader (se pkt. 9).


6 av 42

2 PLANFORUTSETNINGER, STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 PLANFORUTSETNINGER

2.1.1 Kommunal strategi: Kulturminner og kulturmiljø forvaltes og ivaretas som kilde til kunnskap, - og skal gjennom bruk gi grunnlag for opplevelse og utvikling av de fysiske omgivelsene, samt øke bevisstheten om kommunens historie, særpreg og byggeskikk. Strategisk kulturplan (2005-2010)

2.1.2 Fylkeskommunal strategi: ” Fyljande fire strategiske innsatsområde blir føreslått som grunnlag for fylkeskommunen arbeid med regional utvikling og framtidige driftstilskot for musea: 1) Ungt eigarskap Nord-Trøndelag treng museum som inviterer til ungt eigarskap gjennom innhald, formidling, og marknadsføring. Ungdom må få rom for deltaking, utforsking og medbestemmelse. Musea må bli opne arenaer og ein naturleg møteplass for unge. 2) Felles museumskart Nord-Trøndelag treng museum som i museumsfagleg utvikling nyttiggjer seg fellesskapsfortrinna og samarbeider om ansvaret for å ivareta det totale historiebilde i regionen gjennom tidene.

3) Museum for alle Nord-Trøndelag treng museum som opplevast tilgjengelege for alle, også dei som er uvant med å bruke musea ut frå forskjellar som utdanning, alder eller geografisk bustad. 4) Museum i bevegelse Nord-Trøndelag treng museum som speglar dei endringane samfunnet gjennomgår og som gjer nytte av kulturarven vår til å kaste lys over samtida. Ut frå musea sin nye samfunnsrolle kan ein sjå synergiar mellom framlagte strategiske innsatsområde for museumsdrift og målsetningar i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringar i Trøndelag. I Nord-Trøndelag tok konsolideringsarbeidet til i 2001. Konsolideringsreforma er venta sluttført i 2009. Forhold som gjeld museea sin struktur, organisering, samlingsforvaltning og drift er i grove trekk på plass, men må videreutviklast framover.” Museumsstrategisk plattform (2009)

2.1.3 Nasjonal strategi: ”Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for nå forskjellige målgrupper. Det innebærer også at formidlingen må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk og virkemidler.”


7 av 42

St.meld nr.49 (2008-09); s. 102 Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying 2.2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR MUSEUMSFELTET I Levangermuseene har det over mange år vært ulike tolkninger av hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver som paraplyorganisasjonen Levanger Museum skulle ivareta. Levanger Museum ble konsolidert i mai 2004, og i praksis ble museumsbestyrer ansvarlig for samhandling innenfor paraplyorganisasjonen Levanger Museum. Det fotohistoriske arbeidet ble hovedsatsingsområdet for SNK på Levanger.

Status pr. dato (tab.1) Museet Status Utfordringer Stiftelsen Levanger Museum Bemannet og konsolidert

Overbyggende organisasjon for de deltagende museene. Har fylkeskommunalt fotoansvar fra ca. 1985 Forvaltning, forskning og formidling av en unik fotografisk kulturarv basert på lokale fotosamlinger 550 000 foto og de eldste fra ca. 1860 Konsolidert som del av Stiklestadmuseene (SNK) mai 2004 Tilhold i Kirkegt 11 (gamle Byskolen)

Opprette status før konsoli-dering mai 2004 med to faste stillinger. (Vakant museums-bestyrerstilling utlyst 10. jan. og tilsatt d.å.)

• Økt aktivitet gjennom bevaring, forskning, utstillinger og www

• Styrke det regionale ansvaret gjennom økt aktivitet på Levanger og andre steder i fylket (for eksempel utstillinger og kursvirksomhet)

Sikre at fotomuseet skal være på Levanger for framtida

Bymuseet i Levanger Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Frittstående org. (350 medl.)

Skilt ut fra Levanger Museum i 1998 Eier seks bygninger og ca. 4000 gjenstander. Fem satsingsområder: 1) Embetsmannskultur og arbeiderkultur 2) Martnas- og byhistorie. Handel og håndverk. 3) Skolebyen Levanger (skolemuseum)

• Stor del av virksomheten ligger innenfor et kulturmiljø under fredning

• Hvordan makte – økonomisk og praktisk – å ta vare på fredede og verneverdige bygninger?

– Konflikt mellom museal virksomhet og utleievirksom-het

• Hvordan opprettholde et


8 av 42

4) Bilmuseet Hveding Auto 5)”Emelies hus” Levanger sentrum står på Nord-Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer

høyt aktivitetsnivå basert på dugnad?

Hvordan styrke bevaring og formidling og av denne omfattende kulturarven – helhetlig - i samarbeid med kommunen?

Rinnleiret Museum Delvis bemannet og utenfor konsolideringen Organisering: Frittstående org. (135 medl.)

Museet etablert av Rinnleirets Venner i 1994. Komplett kavalerileir fra 1800 -tallet. 21 fredede bygninger. Betydelig museumsvirksomhet. Mer enn 3000 gjenstander, fotos og materiell. Største forsvarshistoriske gjenstandsamling nord for Trondheim. Foreningen har overtatt eiendomsretten til den gamle offisersmessen, og gjennomført totalrestaurering av denne bygningen. Driver kontinuerlig vedlikehold av øvrige bygninger. Utfører vedlikehold og vaktmesterfunksjoner på oppdrag fra kommunen Offentlige tilskudd gitt til restaureringsoppgaver og spesielle arrangementer. Ikke faste offentlige tilskudd. Drives med egeninntekter.

• Skape økonomisk grunnlag for drift

• Utbedring av museumssamlingene

• Utvikle pedagogiske opplegg og arrangement

• En ny organisasjons-form som sikrer museets eksistens, for eksempel ved opp-rettelse av stiftelse eller annen selskaps-form

• Skille mellom museumsdelen (Rinnleirets venner) og areal- og bygningsmassen (Levanger kommune)

• Fortsatt ta vare på engasjement fra venneforeningens 140 medlemmer og stimulere til lokal og frivillig arbeidsinnsats.

Opprette avtaler som sikrer grenser mellom museums-virksomhet og kommunal næringsdrift. Ivareta og videreutvikle det faglige samarbeidet med Rustkammeret og/eller Forsvarsmuseene

Skogn Museum- lag Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering:

Kommunens eldste museum – 1920-årene - del av kultstedet Alstadhaug med prestegård, kirke, gravhauger i et kulturlandskap Ivaretar bare deler av kulturmiljøet på Alstadhaug (Ammestua).

• Fortsatt ta vare på lokalt engasjement og dugnadsånd.

• Hvordan opprette et fast samarbeid mellom kommunen og museumslaget som ivaretar kulturminnene i kulturlandskapet


9 av 42

Frittstående org. (50 medl.)

Står på Nord-Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer

(helhetsbevaring) • Ivareta helheten av

kulturmiljø på Alstadhaug i samarbeid med kommune og andre

Sikres tatt inn i kommune-planens samfunnsdel og arealdel

Stiftelsen Ytterøy Bygdetun Delvis bemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Stiftelse.

Stiftelsen Ytterøy bygdetun etablert 1994. Tre temaområder:

1) Hovedvekt på gårdsanlegget Øver-Bjørvika.

2) Samferdels på sjø og land

med utgangspunkt i Jørstadsjøkai.

3) Formidling av bergverkshistorie med utgangspunkt i gruveområdet Berghaugen.

Ytterøy står på Nord-Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer

• Samferdsel på sjøen (Jørstadsjøen Dampskibskai)

• Kobber- og svovelverkets historie (Gruvedrift tilbake til 1600-tallet)

• Hvordan opprette et fast samarbeid mellom kommunen og stiftelsen som ivaretar kulturminnene i kulturlandskapet (helhetsbevaring).

Sikres tatt inn i kommune-planens samfunnsdel og arealdel

Åsen Museum og Historielag Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Frittstående org. (100 medl.)

Bygdesamling med 3 hus langs E6 (Fossum landhandel mm), samt Elvheim Bygdetun. Stor og omfattende gjenstandssamling Mange spor etter småindustri og energiproduksjon langs Hoplavassdraget

• Ivareta frivilligheten og den store bygningsmassen

Organisering og samhandling med resten av museumsaktørene i Levanger

Falstadsenteret Nasjonalt minnested og senter for menneskerettigheter inkl. museumsdel Organisering: Stiftelse.

Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter, med en betydelig museumsdel. Lokal institusjon som deltar i nasjonale og internasjonale

Hvordan styrke dialogen mellom


10 av 42

nettverk Dialog gjennom den ”Kulturelle Skolesekken” og voksne i livslang læring

senteret og kommunen og hvordan kan Levangermuseene hente inn kompetanse fra Falstad-senteret?

”Museum på rot” Kulturminner og kulturmiljøer utenfor de etablerte museene

Levanger har flere store kulturmiljøer, kulturminner og kulturlandskap- ”museum på rot” - som er like viktig som kulturminner som har fått plass i museene. Eksempel på slike kulturmiljø er Levanger sentrum, Hallstein, Munkeby-Munkrøstad, Gjeite, Alstadhaug, gruvedriften på Ytterøya, Skånesområdet, Øvre-Forra m.fl.

Hvordan finne gode og forpliktende avtaler som styrker kulturminnevernet i balanse mellom frivillighet, kommunal, fylkeskommunal og nasjonale myndigheter?

2.3 UTFORDRINGER Med bakgrunn i gruppens drøftinger, skisseres fem utfordringsområder:

• Sterkere politisk innvolvering av og innflytelse på museumsarbeidet i kommunen. • Kunne forholde seg til en tydelig og samordnet museumsstruktur • Finne et forsvarlig økonomisk nivå for museumsdrifta til Levangermuseene i dialog

med fylkeskommunen og SNK • Utvikle egenkompetansen i Levangermuseene og sikre tilgang til spesialkompetanse

gjennom kontrakter/avtaler (Falstadsenteret, Riksantikvaren og Rustkammeret) • Skape en helhetlig forvaltning av kulturmiljøer og -minner i kommunen sammen med

Levangermuseene forankret i Kommuneplanen Utfordringene blir drøftet i pkt. 3 – 6. 3. MÅL OG SATSINGSOMRÅDER Mandatets pkt. 2 Med bakgrunn i den foreliggende forstudie skal prosjektet komme med forslag til mål og satsningsområder for museumsvirksomheten i kommunen. Mål og satsningsområdene skal drøftes opp mot ambisjonsnivå - kommunalt, regionalt, nasjonalt. Mandatets pkt. 3 Prosjektet skal klargjøre kommunens ansvar og roller i museumsvirksomheten og samtidig ivareta og utvikle videre den frivillige innsatsen museumsarbeidet.


11 av 42

3.1 VISJON Identitet, tilhørighet og fellesskap gjennom interesse og engasjement for nær og fjern fortid. 3.2 HOVEDMÅL Museene i Levanger har som mål å ta vare på og formidle kunnskapen om Levanger historie. Levangermuseene skal gjøres i stand til å ivareta samfunnsoppgaver hver for seg og samlet

• samhandle i arbeide mot felles mål, slik at museet i fellesskap

framstår enhetlig

• samle, ivareta og registrere bygninger, gjenstander og annet av kulturhistorisk verdi.

• formidle ved å fortelle historien om utviklingen av nærområdet i et

historisk perspektiv, på en måte som gjør historien til gode referanser for utviklingen av det moderne samfunn.

• forske og bidra til forskning om Levangers kulturhistorie (-arv)

3.3 DELMÅL 3.3.1 Det må etableres en samhandlingsarena – Museene i Levanger, MiL,

som fungerer som en felles arena for de deltakende museene i Levanger og kommunens politiske og administrative ledelse.

3.3.2 MiL skal være en del av det konsoliderte museet (SNK). 3.3.3 I samarbeid med det konsoliderte museet (SNK) skal MiL bidra til at

den etablerte fagstaben blir tilstrekkelig dimensjonert. MiL skal også være et rådgivende organ for museumsvirksomheten i Levanger.

3.3.4 Stiftelsen Levanger Museum omstruktureres og omdannes og gis

navnet <Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger (NTFiL>. NTFiL skal ha ansvar for å ivareta og formidle den historie som foto kan fortelle. NTFiL skal på lik linje med de andre museene framstå som et selvstendig museum i Levanger. Med utgangspunkt i den fotosamlingen som er gitt stiftelsen, og i samarbeid med fagstaben, skal NTFiL settes i stand til å forvalte også sitt fylkesansvar.


12 av 42

3.3.5 I samarbeid med fagstaben skal MiL arbeide for å stimulere og

ivareta den frivillige innsats. 3.3.6 MiL skal arbeide for at fagansatte og gitte økonomiske ressurser blir

brukt i tråd med mål og prioriteringer. 3.3.7 MiL skal fungere som rådgivende organ for kommunens politiske og

administrative ledelse i museumssaker.

3.3.8 De lokale museene skal, i samråd med tilgjengelig relevant kompetanse, settes i stand til å samle, ivareta og registrere materielle og immaterielle kulturminner.

3.3.9 De lokale museene skal settes i stand til hver for seg og i samhandling, å formidle Levangers kulturhistorie.

3.3.10 De lokale museene skal forplikte seg til å åpne museene/samlingene

for forskning, og bidra til at forskning gjennomføres når det er aktuelt.

3.3.11 Forvaltningen av kulturmiljøer og - minner i kommunen skal styrkes og politisk forankres i Kommuneplanen. Forprosjektet videreføres i en museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt).

3.4 Drøfting Tydelige mål og satsingsområder skal føre til bedre samhandling og heve kvaliteten på museumsarbeidet. Det kommunale ambisjonsnivå bør være sammenfallende med regionale og nasjonale føringer. Det betyr at Levanger kommune fortsatt må delta aktivt i det økonomiske partnerskapet mellom fylke og stat. Kommunens ansvar og roller må først og fremst være å legge forholdene til rette slik at museene klarer å formidle historien om Levanger slik det sies under delmålene. Videre vil prosjektgruppen understreke at dette ambisjonsnivået må politikerne drøfte og få etablert i fbm den årlige kommunale bevilgningen til SNK. Kall det gjerne ”museumsdebatten”. Den skal sikre at politikerne i framtida blir tydelige premissleverandører. Nye og klare mål betyr at ressurstilgangen må være langsiktig med utgangspunkt i ”en politisk realistisk ambisjon” som også må koordinere den store frivilligheten som allerede finnes. Under status og utfordringer i tab.1 går det fram at museumsfeltet er mangfoldig og med ulikt utviklingspotensiale. Innenfor dette spennet ligger det lokale


13 av 42

bygdetunet, en unik fotosamling, by- og trehusbebyggelse, kulturmiljøer og trøndersk militærhistorie. Det er viktig å finne balansen mellom spissing, bredde og samordning. Skulle det vise seg at ulikt innhold krever forskjellige modeller (Rinnleiret, bymuseet og fotosamlingen) hva angår faglig forankring og tilgang til kompetanse, så må vi ta høyde for det. Levangermuseene må holde fast på en felles samhandlingsarena, som gjør sitt til at de dokumenterte ulikhetene ikke blir stående i veien for utviklingen i og utenfor konsolideringen. Tilsammen utgjør dette kommunens store potensiale for å få en større plass på det nordtrønderske museumskartet. Stiftelsen Levanger Museum med fotomuseets oppgaver er å ta vare på, forvalte og formidle Levangers og Nord-Trøndelags fotografiske arv i lokal, nasjonal og internasjonal målestokk. Gjennom fylkesfotoansvaret være ressursinstitusjon i arbeidet med å ta vare på, forvalte og formidle kulturhistorisk fotografi i Nord-Trøndelag. Fremme forståelse for fotografiets rolle som historisk dokument, i egenskap av både immaterielt og materielt kulturminne. Ivareta fotografiets egenart. Besitte, ta vare på og formidle kunnskap om fotografiens historie og historiske fotografiske prosesser. Bistå med fotografiske tjenester overfor Levangermuseene, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og andre. I sin mindretallsmerknad understreker bestyreren at fotomuseet bør ha en så fri stilling som mulig innen den nye konstellasjonen i Levanger kommune fordi virksomheten på fotomuseet avviker i ganske stor grad fra det som skjer på et ”vanlig” museum. Det er krav om helt andre, svært spesialiserte kunnskaper og virksomhetsområder. I høringsuttalelse om ”Museums-strategisk plattform for Nord-Trøndelag Fylkeskommune” vedtok (Saksnr. 32/09 i DK); ”Fotosamlingene som eies av Levanger museum bør prioriteres og utvikles slik at Levanger framstår som fotohovedstaden innenfor den konsoliderte museumsorganisasjonen i N-T fylke”. Bymuseet i Levanger har sin museale virksomhet i og like ved det kulturmiljøet som Riksantikvaren beskriver slik: ”Levanger er en av Norges mest interessante trebyer med store nasjonale kulturminneverdier.” Formålet med fredningen er først og fremst å ta vare på sammenhengen og helheten i dette miljøet. Dette kan utløse tilskudd fra Riksantikvaren (RA), og samtidig befeste et godt bomiljø og vekst i sentrum. Dette er et nytt felt som kan utvikles innenfor konsolideringen. Kombinasjonen av museale oppgaver og ”museum på rot” kan gi en synergi i form at en kombinert stilling som trolig kommunen må ha for å kunne ivareta denne lokale forvaltningen. På Røros er det i dag en kulturminneforvalterstilling som samler flere aspekter av kulturarven i byen og randområdene av sentrum. Noe liknede kan være en mulig løsning for Levanger på sikt. Rinnleiret Museum eies og drives av Rinnleirets Venner, stiftet 20. april 1994. Levanger kommune er medlem av foreningen. Foreningen har som mål å ta vare


14 av 42

på og formidle kunnskapen om den militærhistorie som knytter seg til Rinnleiret. Herunder inngår å samarbeide med Levanger kommune og sikre at de verneverdige bygninger blir tatt vare på. Foreningen har et nært samarbeide med Forsvarsmuseet/Rustkammeret. Dette gjelder registrering av gjenstander, samt utlån og utplassering av gjenstander. Museet er av nasjonal og internasjonal betydning. Eneste bevarte militærleir med bygninger som viser en komplett kavalerileir fra attenhundretallet. 21 fredede bygninger. Foreningen har til nå utført et stort arbeid når det gjelder restaurerings- og bevaringstiltak. Arbeidet er utført dels på dugnad, dels med innleiet arbeidshjelp og finansiert med midler skaffet av foreningen. Foreningen har overtatt eiendomsretten til den gamle offisersmessen og har gjennomført en totalrestaurering av bygningen. Utstillingene består av mer enn 3000 gjenstander, fotos, arkiv og bibliotek, uniformer, våpen og utstyr og en mengde kjøretøyer. Ved siden av utstillinger som viser Dragonregimentetets historie, er det utstillinger for Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge, FN-troppene, Sanitetsforeningene, Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13, Rinnleiret Kulturlandskap og Karolinerprosjektet. Til neste sommer åpnes en ny utstilling som viser jernbanens historie i Nord-Trøndelag. Foreningen mottar ingen faste offentlige tilskudd. Økonomien er basert på en avtale med kommunen, der foreningen får inntekter ved utleie av innkvartering og møterom. Det er mottatt tilskudd fra Norsk Kulturminneråd, Riksantikvaren, fylkeskommunen og sponsorer til restaureringsoppgavene. Dessuten får foreningen inntekter ved salg av gjenstander og bøker, inntekt ved omvisninger, billettsalg ved arrangementer og medlemskontingent. Skogn Museumslag Laget konsentrerer aktiviteten rundt Ammestua og gjenstandene som er samlet der gjennom de siste 75 år. Ammestua på Alstadhaug er datert til 1747 og sto opprinnelig på Skogn Prestegård, revet og flyttet til foten av Olvishaugen ved Alstadhaug kirke i perioden 1910-1927. I perioden 1978-83 ble den restaurert fra grunnmur til tak og er siden holdt i god stand i samråd med fagfolk ved NT fylke. Huset rommer et stort antall gjenstander fra mange områder av daglig liv i Skogn i gamle dager. Ammestua ble fredet i 1923 og står i dag som en naturlig del av det vakre kulturlandskapet på Alstadhaug. Her ligger det godt til rette for et samarbeid mellom det lokale museet og kommunen om å tilrettelegge og formidle kunnskap om en rekke verdifulle kulturminner. Ytterøy Bygdetun Stiftelsen har et overordnet ansvar for alle kulturminner på Ytterøya. I dag er hovedsatsingen rundt gårdstunet i Øver-Bjørvika, et unikt og komplett gårdsanlegg fra midt på 19-hundretallet. Alle gjenstander, både i våningshuset og de fem andre husene på gården, er originale. Det er bare familien Nøvik som har


15 av 42

skaffet de til veie, enten kjøpt eller laget sjøl. Familien eide gården fra 1870 til den ble et bygdetun i 1994. Framover vil det være behov for økonomi og kompetanse til å fullføre restaureringen av Jørstadsjøkaia, og dermed synliggjøre båttrafikken på Indre Trondheimsfjorden og dens betydningen for øya. Tilrettelegging av kopper- og svovelkistida på Berghaugen er et annet stort prosjekt som kan utvikles innenfor konsolideringa, og f.eks. med faglig bistand fra Røros Kobberverk. Åsen Museum og Historielag Åsen Museum og har sine lokaler i flere hus ved Fossingelva. Ved Fossingreita ligger ”Gammel-meieriet”, hvor det er samlet bl.a. landbruksredskaper og industrihistorie, skolerom og legekontor. Like overfor ligger ”Fossinghusa”, hvor Fossums landhandel og skiverksted er rekonstruert. Her er det også en krigsutstilling og ”tausloft”. Lenger nede ved elva, ved Bakken, ligger ei smie som laget disponerer. Laget eier også eiendommen Elvheim, hvor et bygdetun er under utvikling. Her er det bolighus, fargeribygning, stabbur og kraftstasjon, overtatt med alt inventar. Laget har en stor utfordring i å dokumentere og formidle kunnskap om Hoplavassdraget fra Hoklingen til utløpet av Hoplafjorden. Falstadsenteret Et nasjonalt studie- og dokumentasjonssenter lokalisert i hovedbygningen i den tidligere tyske fangeleiren Falstad. Kjerneaktivitetene er forskning, formidling og undervisning i temaene krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Falstads historie inviterer til ettertanke og refleksjon. Dette i kombinasjon med moderne lokaler gjør stedet attraktivt for møter, kurs og konferanser. Falstadsenteret er et spesielt egnet sted til å belyse tema som berører etiske spørsmål, kulturforståelse og mellommenneskelige forhold. I tillegg har Falstadsenteret gjennom 10 år (2000) vært et nasjonalt senter på linje med Stiklestad Nasjonale Kultursenter. ”Museum på rot” – kulturmiljø og kulturminner Innenfor Levanger kommunes grenser finnes et rikt og variert utvalg av kulturminner/-miljøer fra ulike tidsepoker. Utviklingen av Levanger by har nær sammenheng med økonomisk og kulturell forhold i bygdene omkring. Her var tidlig etablering og grunnlag for ulik nærings-virksomhet, skole og offentlig forvaltning. Omlandet fikk den første kjøpstad nord for Trondheim i 1836. Med sikker isfri havn kan dette tettstedet (”Leuangh mercken”= markedsplassen Levanger) vise seg å ha en tusenårlig tradisjon. All denne menneskelige aktivitet skapte grunnlaget for den kulturarv som nå er viktig å ta vare på, samt videre-formidle til innbyggere og tilreisende fremover. Med dette som utgangspunkt kan vi stille flere sentrale spørsmål omkring utviklingen i by- og bygdekommunene som siden 1962/-64 utgjør Levanger kommune.


16 av 42

- Hva forteller dagens landskap og miljø om områdets opprinnelse, utvikling og karakter?

- Hvorfor har enkelte bygningers-/institusjoners-/personers-/ virksomhet hatt en spesiell samfunnsmessig betydning i lokalsamfunnene våre?

- Hvilke historiske elementer og karaktertrekk har spesiell verdi og derigjennom et utviklingspotensiale for Levanger kommune?

- Hvordan kan områdets (f.eks. industri-minnene langs Hopla-vassdraget i Åsen, kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøy eller trehundre år sammenhengende militærhistorie på Rinnleiret) historiske karakter og ressurser forvaltes og utvikles?

Gjennom varierende forvaltningspraksis finnes det gode eksempler på materielle og immaterielle kulturminner som gjør det mulig å lese og forstå den historiske utviklingen for oss som lever i dag. Eksempler på dette kan være byplanen (kvadratur med park-akse) og trehusbebyggelsen som er en av fem kulturmiljøer som er tatt inn i ”Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag”. De øvrige er Alstadhaug (kirka og Olveshaugen), Ytterøy (kulturlandskap, gruvedrift og sjøverts kommunikasjon), Øvre-Forra (fjellbiotoper, fjellkulturlandskap og jernvinne) og Rinnleiret (militærleir, bygningsmiljø og brakkvannsbiotoper). I framtida vil det være viktig å finne permanente forvaltningsordninger som overlapper det ansvaret som i dag er hjemlet i lovverket/kontrollert av forvaltningsnivåene og hvor skjøtsel og ansvar ivaretas av andre enn det lokale museet. Det kan dreie seg om samhandling mellom grunneier, frivillige og historielag, Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren. Med utgangspunkt i det store antall ”museum på rot” som er dokumentert i kommunen er det viktig at en forvaltningsplan blir et sentralt tema i prosessen videre. Prosjektgruppen er enig i at museene skal utvikle sin samfunnsrolle. Gjennom deltakelse i ”Den kulturelle Skolesekken” bidra til økt kunnskapen og forståelse av lokalhistoria blant barn og unge. Legge grunnlaget for identitetsfølelse og stolthet av kommunens kulturarv. Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom virksomheter basert på et kulturminne, kulturmiljø, tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. Vern av kulturarv har tradisjonelt vært begrunnet med historiske, kulturelle og sosiale hensyn. Men kulturarven kan også ha en økonomisk verdi, ved at gamle ting kan ha en høyre markedspris enn nye ting og indirekte ved at kulturminner og tradisjoner kan øke verdiskapingen i produksjon av andre varer og tjenester, for eksempel bidra til lokal og regional næringsutvikling. Kulturarven kan inngå som en produksjonsfaktor i næringsvirksomhet, for eksempel innenfor turisme. Kulturarven kan også påvirke


17 av 42

folks valg av bosted. Vern av kulturarv kan følgelig ha betydning for om og hvordan byer og tettsteder utvikler seg over tid. Ved inngangen til 1970-tallet begynte viktige aktører å stille spørsmål ved den utviklingen som skjedde i flere bysentra rundt omkring i Norge. Med bakgrunn i dette ble blant annet år 1975 valgt til ”Arkitektvernåret”. I Levanger ble det tatt et initiativ for å bevare resterende trehusbebyggelse. Initiativtakere var blant annet lokale arkitekter, kommunen og bygningsrådet. I ettertid kan det trekkes frem fem milepæler:

• I 1984 skiftet saneringsfondet navn til restaureringsfondet • I 1989 ble heftet ”Byggeskikk på Levanger” publisert • I 1993 ble en reguleringsplan for sentrum vedtatt • I 1993 ble Festiviteten restaurert, og ble kommunens ”nye” storstue • I 1998 ble Musikkens hus etablert

I tillegg kommer initiativet og forarbeidet med Cittaslow (Det gode liv i byene), der kommunen oppnådde medlemskap høsten 2003. Da man ikke lyktes med å fylle kulturvernet med innhold, ble det historiske særpreget svekket og de siste årene har kampen om trehusbebyggelsen på nytt kommet i fokus. Riksantikvarens midlertidig fredning av des. 2008 og folkemøtet i april 2010 har på nytt ført til at elementene i et kulturmiljø inngår i en verdiskapingsprosess. Det at småbyen Levanger har oppnådd denne viktige status kombinert med at det fotomuseale ansvaret i Nord-Trøndelag ble lagt hit er neppe tilfeldig. Dette gir et samlende utviklingspotensiale for det immaterielle og materielle kulturvernet som ingen av de andre byene på Innherred kan vise opp. Det ligger til rette for at by- og tettstedsutvikling kan bli et nytt felt innenfor SNK. I tillegg har Levangermuseene samlet kvaliteter av regionale, nasjonale og internasjonale interesser. På nytt vil det være interessant å spørre hvordan dette områdets historiske karakter og ressurser kan forvaltes og utvikles til noe nytt innfor det nord-trønderske museumskartet? I dette perspektivet tvinger det seg fram små og større satsingsområder som prosjektgruppa ikke har klart å prioritere. Gruppen vil understreke verdien av det museale mangfoldet i kommunen, og mener at det er mulig å gjøre flere ting samtidig. Likevel er det nødvendig å skape et fyrtårn (by-, trehus- og tettstedsutvikling med regional fotosatsing) som kan gi synergi, utvikle mangfoldet ved de øvrige musene og sikre at kulturminneforvaltningen blir forankret i det kommunale planverket med tanke på god forvaltningsparaksis. Dette er et langsiktig program som må komme til uttrykk gjennom en museumsstrategisk plan (hovedprosjekt) for Levangermuseene. 3.5 Satsingsområdene

• foto


18 av 42

• trehusbyen med handel og håndverk • sjøverts samferdsel • bergverk og industri • kulturmiljø • militærhistorie • skolehistorie

4. ORGANISERING OG SAMHANDLING Mandatets pkt 6 Prosjektet skal komme med et forslag til organisering av museumsvirksomheten i kommunen og hvordan denne/deler av denne kan organiseres og knyttes opp mot de konsoliderte museene/museet. 4.1. Innledning I 1997 vedtok kommunestyret Museumsplan Del I. Vedtaket førte til dannelsen av Stiftelsen Levanger Museum (SLM). Stiftelsen skulle koordinere museumsarbeidet i kommunen, og ha personalansvar for felles ansatte med en museumsbestyrer som leder. Planen var å følge opp Museumsplan del I med en del II. Del II skulle ta for seg museumspolitikken, satsningsområdene og SLM sin funksjon i forhold til de lokale museene, og veilede kommunens politiske og administrative ledelse i museumsspørsmål. Det skulle legges vekt på økomuseumsprofilen. Museums-plan del II ble det aldri noe av. Følgende lokale museer ble med i Stiftelsen Levanger Museum; Åsen Museum og Historielag, Skogn Museumslag, Bymuseet i Levanger (tidligere Levanger Museum) og Stiftelsen Ytterøy Bygdetun. Levanger Kommune betinget seg retten til å oppnevne to av styrets representanter. For øvrig ble styremedlemmene valgt av et representantskap som var satt sammen av en rekke interesseorganisasjoner. SLM fikk direkte eier- og driftsansvar for den stadig økende fotosamlingen. Rimelig kort tid etterpå kom signalene fra dept.et/ABM om samordning og redusering av antall museer. Museene skulle konsolideres – bli sterkere - ved denne organiseringen. I Nord-Trøndelag ble det vedtatt en todeling med den følge at Stiftelsen Levanger Museum v/fotomuseet, ble med i det konsoliderte Stiklestadmuseet sammen med Egge Museum, Verdal Museum og Stjørdal Museum. Personal- og driftsansvar ble overført til den konsoliderte enheten, i dag Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). I ettertid er det framkommet


19 av 42

kritikk mot den valgte organisasjonsmodellen og eierstrukturen i det konsoliderte museet og konsekvensene av den. En bredt sammensatt prosjektgruppe, nedsatt av Levanger kommune, la i 2008 fram en forstudie – Museumsarbeidet i Levanger Kommune. Forstudien tok særlig for seg de lokale museenes situasjon etter at Museumsplan del I ble vedtatt i 1997 og fram til dags dato. Forstudien slår bl.a. fast at SLM ikke har fungert slik som forutsatt. Videre foreslås stiftelsen nedlagt eller omdannet til et rent fotohistorisk museum, og at en ny overbyggende samhandlingsarena etableres. 4.2. Forslag til organisering. 4.2.1 Tilnærming til utvikling av orgnisasjonsstruktur Det er en klok tilnærming til konstruksjon av organisasjonssystemer, å ta utgangspunkt hvor i organisasjonen den skapende virksomheten foregår, eller skal foregå. I neste omgang reises spørsmål om hvilken struktur denne skapende virksomheten på driftsnivået trenger for å fungere optimalt. Driftsnivået består i dag av museer med ansvar for egne aktiviteter. Ingen av organisasjonene har i vesentlig grad overlappende temaområder. Museene har hver sin spesialitet som til sammen presenterer historien om utviklingen i Levanger kommune. De foreslåtte modellene tar utgangspunkt i det positive ved museenes selvstendighet. Museumsarbeidet vil nok i overskuelig fremtid være avhengig av ildsjelers interesse for det uegennyttige arbeide med kulturhistorien. Ildsjeler næres deriblant av forståelsen av den innsatsen som etterspørres, og at de selv har ansvar for virksomhet og måloppnåelse i eget aktivitetsområde (lokal-samfunnet). Dette betyr ikke at selvstendige museer ikke skal forplikte seg i et fellesskap. Basert på forståelsen av et fellesskap, som ble synliggjort første gang i ”Museumsplan for Levanger, del 1” og i forstudien før dette prosjektet, konstaterer prosjektgruppen at museene i Levanger fortsatt har behov for et felles overordnet nivå, som skal bidra til lokal samhandling. 4.2.2 De foreslåtte organisasjonsmodellene (fig.2 )


20 av 42

(fig.3 )

4.3 Drøfting


21 av 42

Prosjektgruppa har ulikt syn på organiseringa av Levangermuseene (se også vedlagte merknader under pkt. 9). Den første modellen er en matriseorganisasjon som er en organisering godt tilpasset et driftsnivå med varierende behov for ressurser og kompetansestøtte. I modellen er driftsnivået basert på selvstendige museer med sammenfallende funksjoner og samfunnsoppgaver, og med tilnærmet likt krav til generell museal kompetanse. Modellen tar utgangspunkt i at Levanger kommune i dag har en museumsstruktur med et ”knippe” av museer som alle har samlinger knyttet til bygninger, gjenstander og kulturhistorie. Den andre modellen tar utgangspunkt i at museene har forskjellig tema og omfang definert ut fra lokale, regionale, nasjonale og internasjonale interesser. Her brytes en flat struktur opp og åpner for proaktive løsninger. Dette forutsetter at den faglige forankringa må bli forskjellig og inngå i ulike modeller, med ulik selvstendighet eller fristilling, men at alle skal bidra i samhandlingsarenaen lokalt. Det betyr at Rinnleiret vil bli stående utenfor konsolideringen, fotomuseet vil få en friere stilling først og fremst grunnet det fylkeskommunale ansvaret og by-museet foreslås fortsatt konsolidert, og vil dessuten kunne forsterke samarbeidet med det nasjonale kulturminneprosjektet Levanger, som ledes av Riksantikvaren. Falstadsenteret vil være en viktig ressurs for vertskommunen i kraft av sin nasjonale posisjon og status. Sentrets viktigste aktiviteter er undervisning, formidling og forskning om krigens fangehistorie og menneskerettigheter, og det er spesielt forskerkompetansen som gir sentret faglig internasjonal tyngde. I fjor passerte besøkstallet 15 000, mange av disse var skolebarn og studenter. 4.3.1 Driftsnivået Med unntak av fotomuseet og Rinnleiret Museum, består driftnivået i de foreslåtte organisasjonsmodellene av de museene som sammen med Levanger kommune dannet SLM i 1997. Rinnleiret Museum har nå sett det hensiktsmessig å søke samorganisering med de andre lokale museene i Levanger under visse forutsetninger. Alle museene er i dag selvstendige organisasjoner med et totalansvar for egen virksomhet. Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger er en nyskapning. Prosjektgruppen foreslår at Stiftelsen Levanger Museum, som i dag er eiere av fotosamlingen i Levanger, omdannes. SLM gis nytt navn – <Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger (NTFiL)>. Vedtektene endres slik at stiftelsen får en formålsparagraf og en styresammensetning som avspeiler NTFiL sin rolle og funksjon i Levanger på samme måte som NTFiL også i framtida vil ha et fylkesansvar som omfatter fotobevaring og formidling. Prosjektgruppen er innforstått med at denne


22 av 42

endringen bare kan gjennomføres av stiftelsens styre etter godkjenning av Stiftelsestilsynet, jfr Stiftelsesloven. Prosjektgruppen har uformelt vært i kontakt med Falstadsenteret med forespørsel om en mulig tilknytning til ”Museene i Levanger”. Tilbakemelding er at dette er lite aktuelt. Prosjektgruppen har drøftet om det skal foreslås at andre private samlinger skal tas med. Gruppen har kommet fram til at driftsnivået ikke skal utvides med flere museer/samlinger. Prosjektgruppen har tatt opp til diskusjon om de museene som er organisert som foreninger, bør vurdere andre organisasjonsformer. De lokale museene er alle eiere av eller gitt disposisjonsrett over betydelige formuesgoder i form av bygninger og samlinger. Sett fra et offentlig synspunkt og fra en utenforstående bidragsyters ståsted, ville det vært mer betryggende om museene hadde en fastere organisatorisk struktur med blant annet regnskapsplikt og revisjonsplikt. Prosjekt-gruppen anbefaler museene å ta opp sin egen organisering til vurdering. 4.3.2 Overordnet samhandling Stiklestad Nasjonale Kultursenter har ansvaret for den konsoliderte virksomheten der fem av Levangermuseene er med. Rinnleiret Museum inngår ikke i konsolideringen med SNK, men søkes organisert med en sterkere tilknytning til Ruskammeret/Forsvarsmuseet. Falstadsenteret – museumsdelen er organisert utenfor den fylkeskommunale konsolideringen. Levanger kommune vil på ulike måter være en aktiv partner for å styrke og utvikle dette nasjonale museumsfeltet. 4.3.3 Det overordnede kommunale nivået Museene i Levanger (MiL) Stiftelsen Levanger Museum (SLM) var tiltenkt rollen som det samordnende organ for museene i Levanger og har derfor vedtekter med formålsparagraf som beskriver og ivaretar museenes funksjon og roller. Prosjektgruppen ser at stiftelse som organisasjonsform kan diskuteres i denne sammenheng. Prosjektgruppen foreslår at SLM omdannes og rendyrkes som fotomuseum, og at stiftelsen som samhandlingsorgan avløses av en annen organisasjonsform. Etter å ha vurdert alt fra kommunalt foretak til et løsere sammensatt råd, vil prosjektgruppen foreslå at dette overordnede samlende organ organiseres som et samvirke (SA) med navnet Museene i Levanger, jfr. Lov om samvirkeforetak av 1.1.2008 (SaL). Denne samvirkeorganisasjonen gis et ”representantskap/årsmøte” - Levanger Museumsråd.


23 av 42

MiL skal fungere som rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse i museums- og kulturminnesaker. Levanger Museumsråd Prosjektet ser for seg at Levanger Museumsråd skal ha to hovedfunksjoner:

1. Være årsmøte for museene i Levanger <MiL> og organisasjonens høyeste organ, jfr SaL kap. 5

2. Være samhandlingsarena for kommunen og de lokale museene og andre

interessenter som kan være interessante for organisasjonen. Årsmøtet Årsmøtet i et samvirkeforetak har de samme funksjoner som årsmøter i vanlige medlemsorganisasjon. Alle medlemmer har møterett og stemmerett med en stemme. Medlemmene i Museene i Levanger SA vil alle være organisasjoner som møter i årsmøtet med utsendinger. Antall og stemmerett fastsettes i egne vedtekter. Levanger kommune bør ha en vedtektsfestet rett og plikt til ledervervet i årsmøtet. Den nye samvirkeloven har i utgangspunktet krav om at et medlem bare kan få medlemskap dersom medlemmet har en økonomisk interesse. Dersom det skal åpnes for medlemskap for andre interessenter enn de deltakende museene, må det dokumenteres at disse medlemmene på en eller annen måte har en slik økonomisk eller sammenlignbare interesse av å være medlem. Samvirkeloven åpner også for mulighet for at representanter til årsmøtet kan vektes ulikt etter betydning for organisasjonen i forhold til stemmerett. Samhandlingsarenaen Forstudiet til dette prosjektet antyder i sin rapport at museenes overordnede organ kunne være et råd tilsvarende kommunens idrettsråd. Et råd som kunne påvirke politikken innenfor sitt område og være kommunens rådgiver i fordelingssaker. Prosjektgruppen ser behovet for en slik samhandlingsarena med et selvstendig styre. Samvirkeloven er en ny lov som i liten grad er brukt på fagfeltet. Prosjektgruppen har vært i kontakt med ”Samvirkesenteret” og drøftet vilkårene for å bruke denne organisasjonsformen i vår sammenheng. Vi har fått positivt svar med tilbud om ytterligere råd og veiledning.


24 av 42

Slik prosjektgruppen ser det, er alternativet til samvirke enten å fortsette med stiftelse eller å etablere et foretak med begrenset ansvar (BA). Prosjektgruppen vil derfor foreslå at politikerne oppretter et interimstyre med mandat å utrede omdanningen av Stiftelsen Levanger Museum, og dessuten fungere som et interimstyre for ”Museene i Levanger” inntil dette blir etablert. Levanger kommune Finansieringsgrunnlaget for konsolideringen SNK (tab. 4)

Levanger kommune:

Fylke:

Stat:

SNK:

Partnerskaps-avtale

Tildelingsbrev med politisk bestilling

Finansierings-form med bakgrunn i museums-reformen

Partnerskaps-avtalen mellom NTFK og Levanger kommune skal sikre inntekter til SNK-drift og tilbakeføre museums-tjenester til kommunen

Levanger kommune er en bidragsyter til det konsoliderte museet (SNK) ved årlige økonomiske overføringer. En støtte som ved sitt bidrag, forutsetningsvis

Fylkes-

kommunen 24 %

Staten 60 %

Kommunene Steinkjer, Verdal,

Levanger og Stjørdal

16 %


25 av 42

skal utløse økonomisk støtte fra fylke og stat etter en fastsatt størrelsesorden. Se fordelingsnøkkel s. 41. Prosjektgruppen har vurdert om kommunen burde splitte sitt bidrag slik at én del går til de konsoliderte museene og én del i direkte støtte til lokal museumsvirksomhet. Prosjektgruppen har lagt til grunn i sin vurdering at bidrag gitt til det konsoliderte museet skal gi en forsterkende effekt. Gruppen vil derfor fraråde at kommunens bidrag splittes opp. Dette forhindrer ikke at kommunen må være innstilt på gi økonomisk støtte til spesielle prosjekter lokalt i kommunen. Kommuneledelsen er representert i rådgivende organ til SNK, og bør aktivt bruke denne påvirkningsmuligheten. Levanger kommune utfører oppgaver innenfor kulturminnefeltet som ikke ivaretas av museene i dag. Enten ved økonomisk støtte eller gjennom rådgiving. Dette feltet er viktig å ta med i denne sammenhengen. Kommunens oppgaver omfatter Falstadskogen (grunneier og regionale myndigheter), Alstadhaug og Munkeby (Fortidsminneforeningen), Bergkunst på Holtås, Ekne og Okkenhaug (regionale myndigheter), friluftsområder f.eks. på Skånes (grunneier) og trehusbebyggelsen (regionale myndigheter og Riksantikvaren). Dette er et stort og sammensatt felt som bør nedfelles i en framtidig kulturminneplan. I nært samarbeid med museene bør det lages en analyse som med fordel kan inngå i den tidligere omtalte museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt). Det skal også sikre at mål og satsingsområder nevnt i pkt. 3 innarbeides i en ny kulturminneplan og i revidert strategisk kulturplan. Stiklestad Nasjonale Kultursenter Konsolideringen i søndre del av Nord-Trøndelag ble gjennomført ved at det ble opprettet et datterselskap under Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Datterselskapet ble kalt SELS BA, og besto av følgende stiftere: • SNK AS • Stiftelsen Egge museum • Stiftelsen Levanger museum • Stjørdal museum KF. SNK AS og SELS BA utgjorde dermed til sammen det konsoliderte museet i denne delen av fylket og ble benevnt ”Stiklestadmuseene”. SELS BA ble senere avviklet. Alt driftsansvar i Stiklestad-museene ble ved konsolideringen overført til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette betyr at SNK AS har personal-, økonomi- og driftsansvar ved alle fire enheter innenfor det konsoliderte museet. Dette gjelder dermed også for virksomheten ved Levanger Museum, som etter konsolideringen, og etter SELS BA’s avvikling, benevnes Stiklestad Nasjonale Kultursenter, avdeling Levanger (fotomuseet).


26 av 42

SNK er i dag tillagt det overordnede ansvaret for drift av museene i sørdelen av fylket. I Levanger er det en klar forventning til at SNK forvalter dette ansvaret slik at Levangermuseene blir tydelig på museumskartet i Nord-Trøndelag. I begge organisasjonsmodellene er det museumsfaglige personalet samlet under betegnelsen Levanger museumsdrift med plassering i Levanger. 4.3.4 Levanger Museumsdrift Levanger Museumsdrift skal ha den kompetanse og de ressurser som er nødvendige for å utvikle museumsvirksomheten i Levanger kommune. Prosjektgruppen mener at denne fagstaben må styrkes for å ivareta museumsfeltet. Det vil også være både behov for temporær tilgang på spesialkompetanse utenfor SNK. Prosjektgruppen har lagt til grunn en økt bemanning på tre nye årsverk innen utgangen av 2013 foruten museumsfotografen og en museums-bestyrer som fagansvarlig. Gruppen legger til grunn at drift-, økonomi- og personalansvar skal ligge til det konsoliderte museet (SNK). I tillegg til fagstaben vil museumsarbeidet fortsatt være avhengig av frivillig innsats. 4.4. Beskrivelse av dagens konsolidering Levanger Museum ble konsolidert i SNK gjennom en samarbeidsavtale fra mai 2004. SNK overtok driftsansvaret for Levanger Museums virksomhet med hovedområdet foto. Museene innenfor paraplyen Levanger Museum skulle kunne gis gratis rådgivningstjeneste innenfor ”rimelighetens grenser”. SNK kommer med et notat som gir en nærmere føring mht. omfang for dette arbeidet. Denne rådgivningstjenesten er selvsagt ikke direkte knyttet opp mot stillingene ved Levanger Museum, men ”spiller på” den fagkompetanse som er innenfor SNK. Hvis kommunen ønsker å prioritere flere områder som vil kreve bemanning, må kommunen påregne ytterligere økning av sitt tilskudd til SNK. 4.5 Konklusjon Prosjektgruppen er delt på punktet om struktur og organisering. Medlemmene Laugsand, Støp og Aasenhuus går inn for organisasjonsmodell 1 vist i fig. 2 fordi, den vil fungere best i forhold til det museumslandskapet som finnes i Levanger kommune, og samtidig være en god modell for samarbeid med kommunen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Vestvik, Torske og prosjektleder Havik mener at modell 2 vist i fig. 3 ivaretar de ulikhetene som er dokumentert i Levangermuseene på en bedre måte. Det er viktig at fotomuseet, bymuseet og Rinnleiret Museum gis muligheter til å utvikle


27 av 42

sine spesialfelt. Her vil det være avgjørende å åpne for at museumsutviklingen kan gå i ulike retninger – også ut over fylkesgrensen – hva angår spesielt kompetanse, men også økonomi. Rinnleiret Museum vil også i framtida ha sin naturlige forankring mot Rustkammeret og ulike andre forsvarsmuseum. Fotomuseet ønsker seg en fristilling lik Nils Aas Kunstsenter, og museumsfotografen peker på at virksomheten ved fotomuseet i stor grad krever svært spesialiserte kunnskaper. Større frihet på driftsnivået står ikke i motsetningsforhold til god lokal samhandling og aktivt samarbeid med konsolideringen. Prosjektlederen støtter synspunktene fra Torske og Vestvik, og vil også understreke at Bymuseet i Levanger vil være tjent med en friere stilling innenfor skisserte modell. Det vises til utfyllende merknader under pkt. 9. 5. KOMPETANSE Mandatets pkt. 4 Innenfor det foreslåtte satsningsområdene skal kompetansebehovet klargjøres. Prosjektet skal vurdere hvordan dette kompetansebehovet skal dekkes. Mandatets pkt. 5 Prosjektet skal avklare hvordan de konsoliderte museene/museet kan dekke de kompetansebehov som er avdekket mht. museumsvirksomheten i kommunen innenfor de rammeoverføringer kommunen i dag bidrar med, og hvordan eventuelle økte overføringer kan styrke kompetansebehovet/type kompetanse. Prosjektet skal prioritere hvilke kompetanse som skal prioriteres ut fra kommunens behov. 5.1 Drøfting Alle Levangermuseene vil i større eller mindre grad ha behov for grunnleggende museumsfaglig kompetanse, som:

Museumsfaglig/antikvarisk kompetanse. Alle har behov for kunnskap

om innsamling, registrering/katalogisering og bevaring av materielle og immaterielle kulturminner. Ulike fagområder kan være aktuelle: Historie, etnologi, arkitektur, arkeologi mm.

Bygningsfaglig/håndverksmessig kompetanse. Alle museene eier eller disponerer en eller flere bygninger. Alle har fra tid til annen behov for hjelp/veiledning fra personell med kunnskap om eldre byggeskikk,


28 av 42

teknikker, materialbruk mm. Det vil også være behov for konserveringskompetanse mht. museenes gjenstandsmaterialet.

Informasjon/formidlingskompetanse. God formidling forutsetter kompetanse på de fagområdene man skal formidle innenfor, men også kompetanse på formidlingen i seg selv. Behov for bistand til å utforme utstillinger, lage forskjellig informasjonsmateriale, benytte digitale formidlingskanaler mm.

Administrativ/økonomisk kompetanse. De fleste vil ha behov for hjelp med spørsmål vedr. lover og regler, budsjett og regnskap, personal, ITK mm.

Vi ser for oss ulike kompetanseområder og ulike komeptansemiljø:

• Egenkompetanse som eksisterer i de ubemannede museene er av avgjørende betydning og må følgelig utfylles med den spesialkompetanse som kan hentes inn fra Falstadmuseet, Rustkammeret og forsvarets øvrige museer.

• Kompetansen kan en forvente å finne innenfor det

konsoliderte museet (SNK) eller i kommunen. • Falstadsenteret har stor og verdifull utstillings- og

digital formidlingskompetanse som kan nyttes av Levangermuseene. De har også erfaring med bygging av nettverk.

• Rustkammeret/Forsvarsmuseet og den andre

konsolideringen i fylket ”Museet Midt”.


29 av 42

Behov for kompetanse (tab.5)

Levanger Museum

Bymuseet i

Levanger

Rinnleiret Museum

Skogn Museumslag

Ytterøy Bygdetun

Åsen Museum

og Historielag

Forsv.hist. våpen. mil.utstyr

X

Foto,foto-historie X

Bergverks- hist.,gruve- Drift

X

Arkitektur, trehusbyen

X

Arkeologi, middelalder- Bosetning

X

Industri- reising, tidlig 1900-tall

X

X

Samferdsel (sjø, tog og vei)

X X X

Landbruk X Skole og utdanning

X

Formålet med etableringen av det konsoliderte museet var at en skulle utnytte den samlede faglige kompetanse ved eksisterende museer, og bygge denne videre ut slik at den kunne betjene samtlige museer. Museene har forskjellig behov for faglig kompetanse. Det vil være nødvendig å opprette nye stillinger for å dekke dette. Med de ressurser staten og fylkeskommunen vil kunne stille til disposisjon, kan det ikke forventes at SNK i rimelig fremtid kan makte å bygge ut sin spesialkompetanse i tilstrekkelig grad, og derfor må en være åpen for nye modeller og allianser (f.eks. Rinnleiret-modellen). Det er i dag et faktum at de museene som står utenfor konsolideringen (SNK) må betale for den kompetanse de skal ha. Innenfor konsolideringen vil situasjonen bli slik at det enkelte museum kun betaler for materialbruk, men ikke for den arbeidstid som brukes. En av museenes viktigste oppgaver er formidling. Allerede nå ser vi at i ”Museet Midt” (det konsoliderte museet i nordre del) har man tatt i bruk såkalte mobile- og sosiale teknologier. Gjennom Digitalt Museum og Arkivportalen åpnes muligheten for en digital dialog med brukerne. I St.meld. nr. 24 (2008-2009)

Museum Kompetanse


30 av 42

”Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv” sies det at ...”det skal legges til rette for utprøving av nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet.” Dette betyr at vi også må ha med oss den nyeste teknologi (informasjons- og formidlingskompetanse) slik det er tatt i bruk ved for eksempel Rockheim i Trondheim. I den forbindelse illustreres hvor viktig, men likevel utfordrende dette kan bli; ”Museum X planlegger en utstilling om 80-tallet. I stedet for at de ansatte ved museet selv setter sammen utstillingen i en (for publikum) lukket prosess, publiserer de sine tanker og ideer i bloggen sin. De er ennå tidlig i planleggingsfasen, og de vet at det de nå publiserer i bloggen er uferdige tanker. De bestemmer seg for å be sitt nettpublikum om hjelp. Gjennom museets egen blogg inviteres alle til å komme med innspill om hvilke gjenstander som best definerer 80-tallet for innbyggerne i regionen. Bloggen fungerer som et diskusjonsforum der prosessen med planleggingen av utstillingen skjer for åpne dører. Muset legger ned en del arbeid i å svare på kommentarer og å holde bloggen oppdatert om progresjonen ved museet, men det oppstår også diskusjoner innbyggerne imellom. Ustillingen blir etter hvert klar for lansering…(…)…publikum strømmer på: De vil jo se resultatet av prosessen de var med på, og diskusjonene har ført til at 80-tallet er skikkelig ”hot” i regionen.” (ABM-utvikling: Mobile- og sosiale teknologier, 2009) Den nye museumsbestyreren vil kunne bidra med mye generell kompetanse av typen ledelse, administrasjon og nettverksbygging, men også spesialkompetanse. Behovet for å styrke bemanningen og kompetansen ved fotoavdelingen er stort. Det er uforsvarlig at én person skal forvalte de store gjenstandssamlingene, og samtidig yte rådgivningstjenester til resten av fylkets kommuner. Tre nye stillinger anses som helt nødvendig. Alle museene har behov for kompetanse som kan heve kvaliteten på formidlingen og på denne måten gjøre satsingsområdene interessante. Fotoavdelingen med sine ca. 550 000 enheter må ha høy prioritet fremover på digitalisering og formidling. Med bruk av ny teknologi er det fornuftig å styrke IKT-kompetansen. Når det gjelder IKT mener gruppa dette er nødvendig å styrke, både innenfor konsolideringa generelt, og spesielt på Levanger. Den midlertidige fredningen av trehusbebyggelsen i Levanger sentrum har tydeliggjort behovet for kompetanse innen bevaring av eldre trehus. Disse kompetanseområdene foreslås prioritert:

• Generell kompetanse (museumsbestyrer) • Økt foto- og formidlingskompetanse (IKT og museumspedagogikk) • Antikvarisk bygningsfaglig kompetanse (kulturminneforvalterstilling)


31 av 42

6. ØKONOMI Mandatets pkt. 7 Prosjektet skal komme med forslag til rammer for kommunalt tilskudd til museumsarbeidet i kommunen og bruken av disse. 6.1 Drøfting Det er nødvendig å gi et historisk tilbakeblikk for å vise hva som ble lagt inn i konsolideringen. På den andre siden er det vanskelig å synliggjøre hva dette har gitt tilbake. Tabellen nedenfor viser pengestrømmen før konsolideringsåret og de påfølgende år i partnerskapet Levanger/SNK. Regnskapstall (inntekter og utgifter) før og etter konsolideringa (tab.6) ÅR

2001 2002 2003 2004 Før/etter

2005 2006 2007 2008 2009

Tilskudd fra LK*

300 300 320 <O> 320 349 572 407 451

Tilskudd fra stat

----- ----- ----- 421 <O> 430 479 534 608 661

Tilskudd fra fylke

473 576 ----- 198 <O> 203 217 284 268 290

Lønn og driftutg. ** 746

** 777

** 599

<O> 1.0 991 1.3 977 1.3

* (i 1000 kroner) ** (personal- el. lønnskostnader) Tabellen nedenfor viser pengestrømmen fra de andre enhetene i det konsoliderte museet. Bevilgninger til SNK (tab.7) Kommuner 2004

2005 2006 2007 2008 2009 2010

Steinkjer*

650** 260 853**

Verdal Levanger 320 320 348 528 419 450 460 Stjørdal * (i 1000 kroner) ** (inkl drift av Jekta Pauline) Da Levanger Museum ble konsolidert som del av Stiklestadmuseene, våren 2004 bidro Levanger kommune med kr 320.000.- i tilskudd til den konsoliderte enheten for 2004. Dette beløpet skulle i prinsippet utgjøre 16% i en fordeling der fylkeskommunen skulle bidra med 24% og staten 60%. I møter med SNK bl.a. i


32 av 42

2007 ble det presisert at det var summen av tilskuddene fra de 4 kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer skulle utgjøre minst 16% av det samlede tilskuddet til SNK. Ved flere anledninger har SNK i møter med Levanger kommune påpekt at Levanger kommune bidrar med ”det laveste museums tilskuddet i forhold til de andre 3 kommunene som inngår i SELS” og at dette må sees i sammenheng med de økonomiske ressurser som brukes på Levanger Museum/det fotohistoriske museet i Nord-Trøndelag. Til sammenligning var Steinkjer kommune sitt tilskudd for 2004 på kr 650.000.-. Så langt virker dette rimelig, Levanger ligger åpenbart lavere i årlige tilskudd. Her vises til tabell 6 hvor det er verdt å merke seg at driftstilskudd fra Steinkjer kommune til konsolidert enhet – Egge Museum – oppgis å være kr. 650 000,-. Men så viser seg at av tilskuddet på kr. 650 000.-, har Steinkjer kommune hele tiden øremerket 60% til drift av Pauline, som ikke var konsolidert i 2004. Dette betyr at Levanger kommune helt fram til Pauline ble konsolidert inn i SNK i 2009, har betalt inn et større beløp til Levanger Museum, SNK enn Steinkjer kommune har betalt til Egge Museum, SNK. Prosjektgruppen finner dette noe merkelig og understreker det alvor som ligger i disse tallene. Likevel er det gruppens oppfatning at kommunen skal delta aktivt i det økonomiske partnerskapet mellom fylke og stat, og sikre en god dialog i rådet (SNK). Mål og satsingsområdene skal gjennom samhandlingsarenaen (MiL) påvirke kompetansebyggingen i Museumsdrift Levanger. Gruppen mener at foto har en spesiell status, og skal være et tydelig politisk signal om satsing inn i konsolideringen (SNK). Levangermuseene har i høringer og innspill til gruppen dokumentert et stort behov for tilskudd, og må tas inn i tidligere skissert som en museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt). Det anbefales at det kommunale tilskuddet forsatt skal gå inn i konsolideringen (SNK), og målet er størst mulig forsterkende effekt. Samtidig er det avgjørende at samhandlingsarenaen (MiL) og museumsbestyreren samordner /utvikler/styrker prosjektkompetansen for å tilføre eksterne midler. Noen av Levangermuseene har vært dyktige på dette området, mens andre har mye å hente. Spesielt kan det åpne seg nye tilskuddsordninger som en konsekvens av Riksantikvarens kulturminne-fredning av trehusbebyggelsen i Levanger. Prosjektgruppen mener at målrettet kommunal satsing må komme til uttrykk i de økonomiske budsjettrammer fremover. Ny kompetanse prioriteres rundt fotomuseets virksomhet. Målet med å styrke formidling- og IKT-kompetansen er å få fokus på gode web-løsninger i tillegg til forvaltning/konservering.


33 av 42

Museumsbestyrer tilsatt pr. dato. Bevilgninger til museumsfeltet 2011-13 (tab.8) Levanger 2010 2011 2012 2013 SNK 460** 500*** 540*** 580*** Falstad 100 100 100 100 Frie midler 150 200 200 200 * (i 1000 kroner) ** (personal- el. lønnskostnader) *** (forventet økning pga statens oppjustering av tilskudd som forutsetter økning i det kommunale tilskuddet) Prosjektgruppens konklusjon – tre nye stillingshjemler - foreslås innarbeidet i budsjett og økonomiplan for Levanger kommune i årene framover. Det er en forutsetning at de samlede ressursene som legges i konsolideringen (SNK) skal gi økt museumsfaglig aktivitet gjennom rådgivning til alle Levangermuseene. ”Frie midler” foreslås brukt f.eks.som egenandeler ifbm eksterne prosjektmidler hvor det er krav til egenandeler. Økonomien foreslås ivaretatt slik:

• partnerskapsavtalen mellom LK og NTFK fornyes • styrking av ressurstildeling fra SNK til museumsfeltet i Levanger gjennom

fortsatt dialog • de økonomiske konsekvenser av dette og prosjektgruppens forslag skal

innarbeides i Økonomiplanen

7. REFERANSER OG KILDER Lokale og regionale utredninger som har relevans for museumsfeltet • Museumsplan for Levanger. Del I. Målsetting og organisasjonsplan (1996) • Verneplan for kulturmiljø (Se >>> http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2860&amid=1004059&utskrift=1 • Kulturarv og næringsutvikling – Møllebyen i Moss og Levanger-Inderøy-Verdal. ECON-rapport nr. 2003-

121 • Den kulturelle skolesekken. Virksomhetsplan (200?) • Sluttrapport forstudie (2008) • Kulturhistorisk stedsanalyse. En veileder i bruk av DIVE (2009) • Museumsstrategisk plattform. Høringsnotat fra N-Trøndelag fylkeskommune (2009) • Strategisk kulturplan (2005-2010)

Stortingsmeldinger som har ..... St.meld. nr 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 , kalt kulturmeldingen, videreførte og utdypet signalene i abm-meldingen. Meldingen varslet den kommende finansieringsordningen der alle museene med statstilskudd blir samlet på en budsjettpost fra 2004. St.meld nr. 49 (2008-09) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying


34 av 42

8. VEDLEGG Prosjektplan (ikke vedlagt) Fordelingsnøkkel for årlig museumstilskudd (udatert) Avtale vedr. konsolideringen av 03.05.04 (ikke vedlagt) Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Sak nr. 10/6 i Fylkestinget. (ikke vedlagt) Høringsuttalelse om Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Saksnr. 32/09 i Driftskomiteen. (ikke vedlagt) Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Utg. juni 2010. (ikke vedlagt) Kulturarv og næringsutvikling: - Møllebyen i Moss og Levanger – Inderøy - Verdal. (ikke vedlagt)

9. MINDRETALLETS MERKNADER Et mindretall bestående av medlemmet Torske er av den oppfatning at fotomuseet må har en friere faglig stilling. Dette er begrunnet i eget vedlegg s. 36ff. Et mindretall bestående av medlemmet Vestvik er av den oppfatning at organisasjonsmodell 1 vist i fig. 2 ikke ivaretar Rinnleiret Museum og venneforeningens muligheter til faglig utvikling i konsolideringen SNK. Organisasjonsformen gir ikke sikkerhet for at museet får del i statlige og fylkeskommunale driftsmidler, uten at museet blir fratatt full råderett over drift og eiendomsrett til bygninger og samlinger. Dette er begrunnnet i eget vedlegg s. 38ff. De øvrige prosjektmedlemmene, med unntak av prosjektleder, går inn for organisasjonsmodell 1 vist i fig. 2 fordi; den vil fungere best i forhold til det museumslandskapet som finnes i Levanger kommune, og samtidig være en god modell for samarbeid med kommunen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK).

Levanger: 29. september 2010

Sveinung Havik, prosjektleder


35 av 42

Mindretallsmerknad fra museumsfotograf Nils Torske Noen tanker omkring fotomuseet. Fotomuseets oppgaver: Ta vare på, forvalte og formidle Levangers og Nord-Trøndelags fotografiske arv i lokal, nasjonal og internasjonal målestokk. Gjennom fylkesfotoansvaret være ressursinstitusjon i arbeidet med å ta vare på, forvalte og formidle kulturhistorisk fotografi i Nord-Trøndelag. Fremme forståelse for fotografiets rolle som historisk dokument, i egenskap av både immaterielt og materielt kulturminne. Ivareta fotografiets egenart. Besitte, ta vare på og formidle kunnskap om fotografiens historie og historiske fotografiske prosesser. Bistå med fotografiske tjenester overfor Musea i Levanger, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og andre. Nåværende bestyrer mener at fotomuseet bør ha en så fri stilling som mulig innen den nye konstellasjonen i Levanger kommune, fordi: Det er vanskelig å se at fotomuseet vil kunne dra noen fordeler av å være underlagt en bestyrer for samtlige museer i Levanger. Virksomheten på fotomuseet avviker i ganske stor grad fra det som skjer på et ”vanlig” museum, det er krav om helt andre, svært spesialiserte kunnskaper og virksomhetsområder. Erfaringen tilsier at den kunnskapen som trengs for å drive Museene i Levanger på en god måte, er helt andre enn de som fotomuseet må ha. Fotomuseet behøver en bestyrer med bred erfaring innen fotobevaring, fototeknikk og fotohistorie for å kunne ta seg av museets store samlinger av fotografier og teknisk utstyr, og med bakgrunn i disse utvikle utstillinger, formidlingsprogram etc. Den bestyreren de øvrige museene trenger, er mer i retning av en folkemuseumsbestyrer, en som har gode kunnskaper innen generell museumsdrift, gjerne med utdannelse innen slike fagområder som historie, etnologi, bygningsvern, etc. Jeg er usikker på om dét vil gagne fotomuseet noe særlig. Fotomuseet er, som nevnt, tillagt et fylkesansvar for fotobevaring, med oppgaver og arbeidsområder som skal favne hele Nord-Trøndelag fylke. Oppgavene innen dette området bør etter min mening ikke knyttes for tett sammen med driften av Levangers øvrige museer. Undertegnede kan lett se for seg kryssende interesser her, både mht økonomi og prioriteringer. Det vil være svært uheldig om fotomuseet må si nei til oppgaver innenfor fylkesansvaret fordi bestyreren av Museene i Levanger av forskjellige grunner går imot det. Slikt vil virke negativt på personer og grupper som etterspør - og forventer - tjenester på dette området, og vil være med å undergrave både fotomuseets fylkesrolle, og dets eksistens. Ellers har fotomuseet behov for personale som har kunnskaper innen IKT og arkivering/klassifisering, på lengre sikt også fotokonservering, materialkunnskap og fotohistorie. En fotokonservator er noe som museet absolutt bør vurdere.


36 av 42

Midt-Norge har ingen med slik formell kompetanse, men behovet er absolutt tilstede. En fotokonservator vil passe godt inn i fotomuseets profil som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Jeg er av den oppfatning at fotomuseet i størst mulig grad bør styre seg selv. Ideelt sett bør fotomuseet ha samme stilling innen den konsoliderte enhet som Egge Museum, Stjørdal Museum og Nils Aas Kunstsenter. Dersom dette ikke er politisk og/eller praktisk mulig, bør arbeidsoppgavene fordeles slik mellom fotomuseet og Museene i Levanger at fotomuseet de facto fungerer som en selvstendig enhet. Særlig vurdert på bakgrunn av fylkesfotoansvaret, mener jeg også at fotomuseet bør ha – og være ansvarlig for - sitt eget budsjett. Fotobevaringsarbeidet i Nord-Trøndelag bør ideelt sett ikke være avhengig av hva som foregår i Museene i Levanger. Levanger, 15.02.2010/Nils Torske


37 av 42

Mindretallsmerknad fra Rinnleirets Venner. Generelt Rinnleiret Museum eies og drives av Rinnleirets Venner. Museet har den største samling av militærhistoriske gjenstander nord for Trondheim. Samlingene bygger på gjenstander som er tatt vare på fra Dragonregimentets historie. Dessuten har museet en betydelig samling basert på gaver fra privatpersoner. Museet samarbeider med Forsvarsmuseet/Rustkammeret, og Rustkammeret som har utplassert en stor mengde gjenstander på Rinnleiret. Rinnleirets Venner er kritisk til en organisasjonsmodell der museet blir integrert i Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Ordninger med konsoliderte museer slik den i dag fungerer, fratar etter foreningens mening lokale museumsorganisasjoner styringsretten over egen institusjon. SNK er et aksjeselskap eiet av fylkeskommunen og Verdal kommune, og øvrige kommuner har ingen reell innflytelse i de styrende organer i dette selskapet. SNK har ingen fagkompetanse innen forsvarshistorie, og Rinnleiret Museum vil derfor ha sin faglige tilknytning til Forsvarsmuseet/Rustkammeret. Målet for det kommunale engasjement innen museumsvirksomheten må etter Rinnleirets Venners vurdering være at en tar vare på den virksomhet som i dag finnes ved de ulike museer. Samtidig må en sikre at den store frivillige innsats som i dag legges ned blir ivaretatt. Rinnleirets Venner anbefaler at kommunen driver en museumsplitikk og utvikler støtteordninger til museumsdriften basert på følgende premisser: Egen integritet. Ivaretakelse av de enkelte museumsinstitusjoners egen integritet må ivaretas. Dette betyr blant annet at museene må styres av et eget lokalt styre som har ansvar for museets drift, eiendomsforvaltning og videreutvikling. Dersom styringsansvaret fratas den enkelte institusjon, vil det lokale engasjement kunne forsvinne, og museets funksjon i lokalsamfunnet vil svekkes i betydelig grad. Eiendomsrett Eiendomsretten til bygninger og gjenstander må være knyttet til det enkelte museums eierorganisasjon. I enkelte tilfelle kan kommunen selv inngå som medeier av deler av institusjonens aktiva. (Eks. bygningsmassen på Rinnleiret, hvor alle bygninger er eiet av kommunen, men disponering av disse til museumsformål er overlatt til Rinnleirets Venner.)


38 av 42

Frivillig innsats Ivaretakelse av forutsetningene for frivillig innsats må være en del av kommunens mål for museumsvirksomheten. Selv om en i fremtiden blir i stand til å øke de offentlige tilskudd, vil en ikke greie å ivareta museenes ulike oppgaver uten en betydelig frivillig innsats. Den frivillige innsats er dessuten et mål i seg selv. Skal nasjonen opprettholde en levende interesse for kulturvern og ivaretakelse av vår kulturarv blant befolkningen, er det viktig at flest mulig mennesker blir engasjert i praktisk arbeide med å ta vare på vår felles historie. Uten et slikt frivillig engasjement vil museene bli døde institusjoner med gjenstandssamlinger som den lokale befolkning føler liten interesse for. Innsamling av gjenstander De ulike museer får i dag tilført sine samlinger en betydelig mengde gjenstander fra privatpersoner. En viktig forutsetning for givere og donatorer er at gjenstandene blir tatt vare på i lokalmiljøet. Dersom museenes tilknytning til et lokalt styre forsvinner, og uten at en er forsikret om at gjenstandene forblir i lokalmiljøet, vil en i betydelig grad svekke interessen for at for at vanlig folk vil bidra med innlevering eller deponering av gjenstander. Økonomiske bidrag/sponsorer/donasjoner Ved siden av de offentlige tilskudd og egeninntekter ved billettsalg og annen virksomhet, vil museene også i fremtiden ha behov for økonomiske bidra fra enkeltpersoner, firmaer og andre. Interessen for å gi slike bidrag er ofte at bidragsyterne ønsker å stimulere til kulturvernarbeidet i nærmiljøet. En rekke statlige støtteordninger har dessuten som forutsetning av tilskuddene ikke skal gis til kommunale, fylkeskommunale eller statlige eiere. ( F. eks. Norsk Kulturråd og Norsk Kulturminnefond.) Tilknytning til konsolidert museum. (SNK.) Ordningen med konsoliderte museer innebærer at mulighetene for å få overført statlige eller fylkeskommunale midler til lokale museer er at man er tilsluttet denne ordningen. Den finansielle ordningen går ut på at det kommunale bidrag er på 16%, fylkeskommunens bidrag er 26 %, og statens bidrag er 60 %. Sett fra kommunenes side er dette en tillokkende ordning som synes å være svært gunstig. Men kommunen har ikke innflytelse på de prioriteringer som foretas av SNK, og til nå har en ikke fått overført midler fra SNK i forhold til den fordelingsnøkkel som ordninger bygger på. Rinnleirets Venner vil rå til at en reforhandler avtalen med det konsoliderte museet, og kommer fra til en ordning som sikrer at kommunen får overføringer i henhold til fordelingsnøkkelen. Vi dere må en finne fram til en ordning som sikrer de lokale museer råderett over egen institusjon.


39 av 42

Lokalt samarbeide Rinnleirets Venner vil delta aktivt i samarbeidet mellom museene i Levanger. Dette gjelder utvikling av felles informasjonsopplegg, brosjyrer, websider osv. Dessuten samarbeide om pedagogiske opplegg, opplegg for skoleklasser, utvikling av læremateriell. Samarbeide om kulturformidling gjennom møter og seminarer, foredrag og omvisninger. Utvikling av registreringsrutiner. Et slikt samarbeide kan drives uavhengig av om museene har ulike finansieringsmåter. Organisasjonsform Rinnleiret Museum eies og drives av en venneforening. Det forutsetter at venneforeningens medlemmer er villig til å engasjere seg frivillig. I likhet med mange andre lignende organisasjoner er det vanskelig å rekruttere unge medlemmer. På langs sikt er det derfor behov for å finne fram til en ny organisasjonsform, og styret har startet vurdert om det bør opprettes en stiftelse som overtar både eiendomsretten og den fremtidige driften av museet. Det er ønskelig at kommunen engasjerer seg i arbeidet med å finne fram til en ny organisasjonsform. Verdal; 13.09.2010/Rolf Vestvik


40 av 42


41 av 42

Foto: Levanger Museum - Renbjørsamlingen

”Det er så mangt i livet du ventar deg og vil.

Men meir enn det å vera, er det å høyra til.”

Dikt av Jan-Magnus Bruheim

museumsvirksomheten i levanger innhold, samhandling og … · 2010. 12. 3. · hvordan styrke...

Documents