næringsutvikling i omstillingskommunane

21
Næringsutvikling i omstillingskommunane Undervegsrapportering 2007 - presentasjon for partnarskapen Skei 12. desember 2007 Oddbjørn Bukve

Upload: laurie

Post on 27-Jan-2016

36 views

Category:

Documents


5 download

DESCRIPTION

Næringsutvikling i omstillingskommunane Undervegsrapportering 2007 - presentasjon for partnarskapen Skei 12. desember 2007 Oddbjørn Bukve. Evalueringsgruppa ved HSF. Åge Vebostad, dr.gradsstipendiat - regional endring Veronika Trengereid, høgskulelektor - entreprenørskap og innovasjon - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

Page 1: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Næringsutvikling i omstillingskommunane

Undervegsrapportering 2007 - presentasjon for partnarskapen

Skei 12. desember 2007Oddbjørn Bukve

Page 2: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Evalueringsgruppa ved HSF

Åge Vebostad, dr.gradsstipendiat - regional endring Veronika Trengereid, høgskulelektor - entreprenørskap og

innovasjon Jon Gunnar Nesse, førstelektor – entreprenørskap og

innovasjon Harald Mundal, høgskulelektor – organisasjon og leiing Øyvind Glosvik, førsteamanuensis – organisasjon og leiing Oddbjørn Bukve, professor – organisasjon og leiing

Page 3: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Sentrale tema og spørsmål i evalueringa Organisering, ressursar og arbeidsmåtar

– Korleis er dei enkelte organisasjonane og prosjekta i næringsutviklingsarbeidet organisert? Kva har dei av ressursar, og korleis arbeider dei?

Nettverk og næringsmiljø– Korleis er samhandling og nettverk mellom aktørane i

omstillingsarbeidet? I kva grad er lokale oppfatningar og lokal merksemd retta mot nyskaping?

Resultat– Kva tiltak og prosjekt gjev teljande resultat i form av

arbeidsplassar og tilrettelegging? Kva tilhøve medverkar til gode resultat?

Læring– Kva erfaringar har aktørane gjort – kva har dei lært?

Page 4: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Analysenivå

Teknisk nivå– Dei enkelte tiltaka og prosjekta– Direkte/indirekte– Lokale / retta mot abs-regionen

Administrativt– Ressursmobilisering: Lokalt og eksternt– Organisering

Institusjonelt– Nettverk og samarbeid– Oppfatningar og verdiar - ”klima” for næringsutvikling

Page 5: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Datagrunnlaget Data om prosjekt og

prosjektorganisasjonar i omstillingsarbeidet

Data om det kommunale næringsarbeidet og partnarskapet om næringsutvikling i omstillingskommunane

Data om utviklingsarbeid i etablerte bedrifter og lokalt entreprenørskap

Aktørane sine oppfatningar, erfaringar og læring

Intervju med nøkkelaktørar Dokumentgjennomgang Følgje medieomtale Intervju med brukarar

Page 6: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Rapporteringa

2005– 4 PP-presentasjonar

med fokus på erfaringar og utfordringar

2006-2008 (årleg)– Skriftleg rapport som

rapporterer i detalj– PP-presentasjon som

kortversjon om resultat, erfaringar og utfordringar

Sluttrapport 2009– Hovuddel med vekt på

erfaringar og læring– Vedleggsdel med meir

teknisk rapportering, struktur som undervegsevalueringa

Page 7: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Organisering, ressursar og arbeidsmåtar

Felles– Alle tre kommunane har

etablert lokale omstillingsorganisasjonar etter IN-malen

– Samla personal-ressursar på 3-5 stillingar

– Alle har eit kommunalt næringsutviklingsselskap ved sida av omstillings-organisasjonen

– Alle har ei form for næringshage eller inkubator

– Utstrekt bruk av PLP-metoden og prosjektorganisering

Ulikt– I Flora brei

næringsrepresentasjon i omstillingsselskapet, I Høyanger og Årdal ei dominerande konsernbedrift

– Statleg ekstraløyving og pengar frå Hydro gjev langt meir midlar til disposisjon i Årdal og Høyanger

– Færre enkeltprosjekt og større innslag av akkvisisjon i Årdal og Høyanger

Page 8: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Nettverk og næringsmiljø

Felles for dei tre kommunane– Tette nettverk mellom lokale omstillingsorganisasjonar og

kommunar– Lokale nettverk fungerer bra etter ein periode for å ”gå seg til”– IN tett kopla på alle kommunane– Mykje bruk av eksterne konsulentar inn mot prosjekt– I ein fase diskusjon med fylkeskommunen om disposisjon av

midlar, merksemd og omstillingsstatus, men det er funne løysingar som aktørane er tilfreds med

Ulikskapar– Den lokale næringsforeininga sentral i Flora, på sida i

Høyanger og Årdal– Kommunale aktørar meir sentrale i

gjennomføringsorganisasjonane i Årdal og Høyanger– Tett kopling mot Hydro i Høyanger og Årdal, ikkje tilsvarande

konsernkopling i Flora

Page 9: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Resultata i Flora

2003: 500 oppsagde i Kleven, offentlege nedleggingar i tillegg– Arbeidsløyse april 2004: 7%

2007: Endra konjunkturar for marin og maritim sektor har skapt oppsving– Arbeidsløyse april 2007: 3%, oktober 2%

Grunnleggande næringsstruktur og sårbarheit ikkje endra, stagnerande folketal

Men det er etablert prosjekt og satsingar som kan gje meir levedyktige bedrifter i kjernenæringane– Td Deckhouse, Bropult, Superfrys, Fjordkysten– Også vellykka SMB-prosjekt: på veg mot målet om 70

arbeidsplassar?– Auka merksemd mot regionalt samarbeid

Page 10: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Resultat i Høyanger

119 vart ledige i Hydro og Kværner gjennom utfasinga av Søderberg

Alle som skulle ha nytt arbeid er i arbeid, men ikkje alle i ny industri i Høyanger

Kan bli 140 fleire industriarbeidsplassar i Høyanger i 2008 enn i 2003

SMB-prosjekt med mange som fall av, men gode resultat for dei som fullførde

Uvisse knytt til Fundo og nyetableringar som enno er i tidleg fase

Prosjekta i Høyanger har stort potensiale , men også risiko.

Fasit er ikkje endeleg.

Page 11: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Resultat i Årdal

134 miste arbeidet ved stenging av Søderberg Fire store industriprosjekt kan gje 250 nye

arbeidsplassar– Dooria, Norsun, Teknologisenteret, HMR– FRAS kjem i tilllegg

Framleis rasjonalisering i produksjon av primæraluminium – men produksjonen kan bli auka om ein får kraft

SMB-prosjekt har gitt ca 30 arbeidsplassar Måla for omstillingsarbeidet ser ut til å bli nådde

Page 12: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Arbeidsløysa i Flora

Page 13: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Arbeidsløysa i Høyanger

Page 14: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Arbeidsløysa i Årdal

Page 15: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Folketalet i Flora

Page 16: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Folketalet i Høyanger

Page 17: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Folketalet i Årdal

Page 18: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Lokale suksessfaktorar så langt

Høyanger og Årdal– Bruk av politiske nettverk– Innsprøyting av kapital– Akkvisisjon i nasjonale nettverk– Profesjonell prosjektvurdering og organisering

Flora– Har teke overgangen frå å peike ut satsingsområde til å

drive konkrete prosjekt – Har utvikla profesjonaliteten i omstillingsorganisasjonen– Har teke inn over seg at Flora er eit samfunn der det

krevst langsiktig utviklingsarbeid på brei front meir enn krafttak for omstilling

Page 19: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Status 2007: Ein fase er over

Høyanger og Årdal– Hydro har endra si rolle

• Ansvar for næringsutvikling overført frå Alu-Improver til lokale industriparkar

• Pengebidrag frå Hydro overført til lokale fond• HIAS (Høyanger Industriutvikling) nedlagt, HNU

(Høyanger Næringsutvikling) er blitt den lokale utviklingsorganisasjonen. Det same i ferd med å skje i Årdal.

– Flora endrar omstillingsstatus• Ned eit nivå• Med status 2 kan Flora få støtte til program for omstilling

og nyskaping

– Fylkeskommunen får nye omstillingskommunar å fokusere på

Page 20: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Utfordringar

Årdal og Høyanger frå omstilling til rekruttering?– Attraktive lokalsamfunn kjem i fokus– Også behov for større og meir fleksible

arbeidsmarknader – Regionforstørring eit svar

Korleis skifte fokus frå omstilling til utvikling?– Merksemd mot dei lokale bedriftene som går godt og

har potensiale– Merksemd mot staden sitt utviklingspotensiale– Frå minusfokus til plussfokus!

Page 21: Næringsutvikling i omstillingskommunane

Korleis føre programmet vidare?

Erfaringsutveksling mellom kommunane er viktig

Tema– Korleis lage gode prosjekt?– Lokal organisering og lokalt samarbeid– Regionen som ressurs– Eigendiagnose og strategiutforming

Bør ein utvikle eit prosjekt for erfarings-overføring?