Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen

v. 1.0, 4.10.2011

2

INNHOLD INNHOLD ................................................................................................................................................. 2

TABELLER ................................................................................................................................................. 5

FIGURER ................................................................................................................................................... 5

Bakgrunn ................................................................................................................................................. 7

Mål ........................................................................................................................................................... 7

Delmål 1 ............................................................................................................................................... 7

Delmål 2 ............................................................................................................................................... 7

Organisering og gjennomføring ............................................................................................................... 8

Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt ......................................................................... 9

VCM ..................................................................................................................................................... 9

Alertsymbol .......................................................................................................................................... 9

Microsoft Health Common user interface - MSCUI ........................................................................... 10

Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0 .......................................................... 10

Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0 ....................................................... 11

Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 .............................................................. 11

Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0 ..................................................................................... 12

ISO 15223-1 ........................................................................................................................................ 12

Utvikling og validering av symboler ...................................................................................................... 13

Kurve og bruk av symboler ................................................................................................................ 13

Utvalg av symboler ............................................................................................................................ 14

Kliniske variabler/målinger ............................................................................................................ 14

Hjertefrekvens / puls .................................................................................................................. 15

Blodtrykk ..................................................................................................................................... 15

Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon .............................................................................. 15

Temperatur ................................................................................................................................. 15

3

Forordning og utførelse ................................................................................................................. 16

Terminologiske merknader ........................................................................................................ 16

Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen ........................................................................................ 16

Design av symboler ............................................................................................................................ 17

Gjennomføring av to iterasjonstester ................................................................................................... 17

Anbefalinger fra prosjektgruppen ......................................................................................................... 19

Sammendrag av anbefalte symboler ................................................................................................. 19

Generelle anbefalinger ...................................................................................................................... 20

Symboler for kliniske målinger .......................................................................................................... 21

Anbefalinger for puls og temperatur ............................................................................................. 21

Anbefalinger for respirasjon og saturasjon .................................................................................... 22

Anbefalinger for blodtrykk ............................................................................................................. 22

Legemiddelforordning og -administrasjon ........................................................................................ 22

Symbol for forordnet enkeltdosering ............................................................................................ 23

Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt ............................. 23

Symbol for Midlertidig seponering ................................................................................................ 23

Visualisering av signering, mv. ....................................................................................................... 24

Doseendring ................................................................................................................................... 24

Symbol for Seponering ................................................................................................................... 24

Symbol for Tilleggsinformasjon ...................................................................................................... 24

Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .......................................................................... 24

Standardisering av termer ..................................................................................................................... 26

Termer for utvalgte kliniske variabler................................................................................................ 26

Termer for medisinsk utstyr .............................................................................................................. 26

Standardisert representasjon av kliniske variabler ........................................................................... 27

Puls ..................................................................................................................................................... 27

Kroppsemperatur ............................................................................................................................... 27

4

Blodtrykk ............................................................................................................................................ 28

Respirasjon......................................................................................................................................... 28

Forslag til videre arbeid ......................................................................................................................... 29

Vedlegg .................................................................................................................................................. 30

Vedlegg A - Termer – kliniske variabler ............................................................................................. 31

Vedlegg B - Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan ......................................................... 33

Vedlegg C - Symboler-Tabeller ........................................................................................................... 37

Vedlegg D - Figurer ............................................................................................................................ 41

Vedlegg E - Case ................................................................................................................................. 47

Vedlegg F – Alert Symbol ................................................................................................................... 48

5

TABELLER Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet .................................................................................................... 37

Tabell 2 Symboler for BT ....................................................................................................................... 37

Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon ............................................................................................. 37

Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur .............................................................................................. 38

Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler ....................................................................................... 38

Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene ................................................... 38

Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene ........................ 40

FIGURER Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) ........................ 10

Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) ........................................................................................................ 11

Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) ................................................................................ 12

Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) ..................................................................... 12

Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) ...................................................................... 12

Figur 6 Eksempel på papirkurve ............................................................................................................ 13

Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler ................................................................................. 19

Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon ............................................ 20

Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .............................................. 20

Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) ................................ 41

Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) .......................... 41

Figur 12 KMF DocuLive - symboler og deres betydning i forordningsoversikten ................................. 41

Figur 13 KMF DocuLive - symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet ............................. 41

Figur 14 KMF DocuLive - symboler i forordningsoversikten ................................................................. 41

Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk ......................................................... 41

Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk ........................................................................... 42

6

Figur 16 Symboler for målt blodtrykk.................................................................................................... 42

Figur 17 Grafisk fremstilling av blodtrykk.............................................................................................. 42

Figur 18 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst ................................................................ 42

Figur 19 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr ....................................................... 42

Figur 20 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ A .................................. 43

Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ B .................................. 43

Figur 22 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A ..................................................................... 43

Figur 23 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B...................................................................... 43

Figur 24 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. A ..................................................... 43

Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. B ..................................................... 43

Figur 26 2.iterasjonstest - seponering alt. A ......................................................................................... 44

Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. B .......................................................................................... 44

Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. C .......................................................................................... 44

Figur 29 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A. ......................................... 44

Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B ......................................... 44

Figur 31 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A ..... 44

Figur 32 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B ..... 44

Figur 33 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A ................................................................................ 45

Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B ................................................................................ 45

Figur 35 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A ............................. 45

Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B ............................. 45

Figur 37 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A .......................... 45

Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B .......................... 45

Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A.............................. 45

Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B .............................. 45

7

Bakgrunn I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 271 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som

prosjektleder. Arbeidsgruppen i prosjektet foreslo i sin rapport disse oppfølgende aktivitetene:

Behov for standardisering innenfor konkrete områder.

Anbefalte Archetypes-metodikk og SNOMED CT på de områder som ikke var dekket av

eksisterende terminologier/klassifikasjoner

Anbefalte forprosjekt for symbolbruk.

På basis av dette vedtok prosjekteierforum igangsetting av to tiltak:

Gjennomføre standardisering av termer i brukergrensenitt (’mindre tiltak’). Igangsatt som

tiltak 39 hvor symbolbruk i kurven også er et viktig element.

Gjennomføre et pilotprosjekt på bruk av Arketyper og terminologibinding med SNOMED CT.

Igangsatt som tiltak 41.

Mål I henhold til prosjektdirektivet er prosjektets hovedmål er å utvikle og forankre en standard for

termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT-systemer.

Delmål 1 Prosjektets delmål 1 er å realisere et fritt tilgjengelig, åpent bibliotek av symboler og tilhørende

termer til bruk for:

Nasjonale helse-it leverandører som skal utvikle grensesnitt til kurveapplikasjoner, andre

komponenter for visualisering av kliniske variabler, klinisk arbeidsflate eller andre

brukergrensesnitt.

Internasjonale helse-it leverandører som skal tilpasse internasjonalt utviklede applikasjoner

til norske forhold.

Delmål 2 Prosjektet skal utarbeide forslag til standardisering for representasjon av variabler som skal

visualiseres i kurveapplikasjoner. Dette oppfattes som en mindre oppgave i prosjektet all den tid det

forventes at et separat prosjekt2 vil fokusere på dette samt knytning til terminologi (fra

prosjektdirektivet).

1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer

2 Her refereres det til det nevnte tiltak 41

8

Organisering og gjennomføring Prosjektet ble organisert på følgende måte:

Prosjektleder har vært Jostein Ven, KITH AS. I tillegg har Trine Fresvig og Astrid Brevik Svarlien utgjort

den interne prosjektgruppen. Den eksterne prosjektgruppen har hatt følgende sammensetting:

Inger-Pauline Landsem, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital HF

Silje Ljosland Bakke, Helse Bergen HF

Kjersti Oterhals, Helse Bergen HF

Torsten Eken, Oslo universitetssykehus HF

Lene Cecilie Mathisen, Oslo universitetssykehus HF

Skule Mo St. Olavs Hospital HF

Styringsgruppen har bestått av

Trond Rostad, Helse Sør-Øst, avløst av Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst

Arbeidsgruppe / prosjektgruppe

Styringsgruppe

Tiltak 39

Prosjekteier

Nasjonal IKT

Prosjektleder

Prosjektansvarlig

Referansenettverk:

IT-leverandører,

Legeforeningen,

Sykepleierforbundet

Prosjektoppdrag

Leveranse

Programkontor

Nasjonal IKT

Intern (KITH)

prosjektgruppe-

deltaker

Ekstern

prosjektgruppe

Klinisk ref.grp

Klinisk IKT Fagforum

(rådgivende)

9

Arild Faxvaag, NSEP

Bente Nedrebø Saltnes, Helse Bergen HF

Gunn Hege Valøy, Nordlandssykehuset HF

Det ble gjennomført 3 møter med prosjektgruppen. Underveis ble det arrangert flere

planleggingsmøter når det gjelder gjennomføringen av testingen av symbolene.

Prosjektgruppen ga de innledende føringene for testingen. Disse ble deretter detaljert gjennom

planlegging av test og design av symboler i samarbeid med grafisk formgiver. 2. prosjektgruppemøte

behandlet resultater fra 1. test og drøftet utkast til termlister. 3. prosjektgruppemøte behandlet

resultater fra 2. test og reviderte termlister.

Det ble gjennomført et dialogmøte med leverandører (og andre interesserte) 29. april 2011, hvor

prosjektet fikk verdifulle innspill som ble brukt i prosessen med å lage grunnlaget for den 2. testen.

Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt Prosjektet skulle innhente informasjon om eksisterende symbol som man kunne ta utgangspunkt i.

Etter sondering hos internasjonale kontakter fant prosjektet følgende potensielle symbolspråk.

VCM Visualisation des Connaissances Médicales3 (VCM) er et symbolspråk som hevdes å kunne

representere medisinsk kunnskap ved hjelp av symboler (icons). Dette ble av KITH-gruppen vurdert å

være såpass interessant at vi ønsket å få dette vurdert av den eksterne prosjektgruppen. Men

allerede på første prosjektgruppemøte ble dette forkastet og vurdert som uegnet for bruk i

elektroniske kurvesystemer.

Alertsymbol4 I Sverige har man utviklet et symbol for “uppmärksamhetsinformation”. Symbolet har ulike deler for

ulike typer informasjon (kritisk informasjon, observandum, implantater, allergier, smitte, mv). Se

vedlegg F. Arbeidet er basert på en konkret informasjonsmodell. På første prosjektgruppemøte

vurderte prosjektgruppen det slik at det var noe prematurt å ta dette området inn i arbeidet i tiltak

39. Det foregår andre nasjonale løp (kjernejournal m/kritisk informasjon) som bør vurdere det

svenske arbeidet.

3Lamy JB, Duclos C, Bar-Hen A, Ouvrard P, Venot A: An iconic language for the graphical representation of

medical concepts. BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:16

(http://www.biomedcentral.com/1472-6947/8/21).

4 http://www.alertsymbol.com/

https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=ZGVmYXVsdGRvbWFpbnx3YXJuaW5naW5mb3JtYXRpb2

58Z3g6NDdjNDU4MGQ2YmIzMzgwNw&pli=1

10

Microsoft Health Common user interface - MSCUI5 MSCUI tilbyr dokumenter som gir veiledning i design av brukergrensesnitt (Design Guidance) og

kontrollmekanismer (Toolkit controls). Hensikten er at eHelsesystemer som utvikles bedre skal

ivareta krav til pasientsikkerhet ved at brukervennlighet for helsepersonell bedres. Veiledningen i

design av brukergrensesnitt spesifiserer for utvikler hvilke retningslinjer (med unik ID) som bør følges

for å sikre at brukeren både får registrert og får tilgang til konsise og relevante data i optimale

brukergrensesnitt.

Clinical Documentation Solution Accelerator er en plattform for definisjon og utvikling av kodet

klinisk informasjon. Funksjonaliteten skal omfatte løsninger for mapping av registrerte kliniske

opplysninger (for eksempel i en blokk med fritekst eller semistrukturert tekst) til maskinlesbar koding

som SNOMED CT eller HL7 CDA. MSCUI omfatter også design av integrasjonsløsninger mot medisinsk

teknisk utstyr.

Helsepersonell har vært intervjuet (fra 12 til 15 personer) i forbindelse med utarbeidelse av noen av

veiledningene. Enkelte av veiledningene som er spesielt relevant for Tiltak 39 omtales nærmere her.

MSCUI presiserer at det er behov for ytterligere undersøkelser ved design av brukergrensesnitt og

pasientsikkerhet når ikoner og symboler benyttes i kliniske applikasjoner. Veiledningene er ikke å

anse som fullstendig.

Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0

Veiledningen inneholder anbefalinger for å identifisere vitale dataverdier og mønstre over tid, både

som single og flere dataserier, innen grafer og tabeller. Dette for å sikre at spesifikke dataverdier for

kliniske variabler blir tolket riktig. Konsistent visuell presentasjon av dataverdier og dataserier bidrar

til å redusere sjansen for feil eller forsinket diagnose og behandling på grunn av feil analyse av data.

Det er brukt kliniske variabler som puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon i eksemplene. Det gis

eksempler på symboler som er egnet (figur 1), samt lite hensiktsmessige symboler (tvetydige ikon,

størrelse, form, uidentifiserbart midtpunkt)

Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1)

Det anbefales at det må være mulig for bruker å se verdier i sammenheng med en vertikal fokuslinje

som synliggjør verdier for alle datapunkt (for flere kliniske variabler) som linjen skjærer gjennom.

For grafisk presentasjon av blodtrykksmålinger anbefales bruk av vertikal linje6 mellom den systoliske

verdi og tilhørende diastoliske verdi. Det advares mot grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske

verdier, og med tilsvarende advarsel for diastoliske verdier. Men det tas forbehold om at

interpolering kan være mest nyttig ved tolkning av mønster.

5 http://www.mscui.net/Default.aspx

6 Merk at dette er i motstrid med de konklusjoner prosjektgruppen trakk på basis av 1. iterasjonstest.

11

Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0

Veiledningen er et grunnlagsdokument ved design av kliniske applikasjoner som inneholder ikoner og

symboler. Veiledningen har fokus på å sikre en konsistent visuell representasjon av ikoner og

symboler. Tilrettelegging for rask, presis og intuitiv tolking av ikoner og symboler, på en måte som

brukere finne akseptable, er sentralt. Veiledningen skal overholde internasjonalisering krav og

standarder for tilgjengelighet. Den er basis for anbefalinger som gis i veiledningen for

advarselsymboler ”Design Guidance Exploration - Alert Symbol Design”

Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0

Det er et rammeverk for beskrivelse av advarselssymboler, oversikt over eksisterende symboler og

anbefalinger ved design av advarselssymboler for eHelsesystemer.

Symboler kan erstatte informasjon som krever mye tekst for å beskrive mening. Symboler kan trekke

oppmerksomhet mot spesifikk informasjon for eksempel advarsler og øke informasjonshastigheten,

spesielt når informasjon gjentas i frekvenser eller er særlig viktig. Symboler kan også kommunisere i

situasjoner når mennesker ikke forstår skriftspråk.

Prinsipper som er lagt til grunn ved design av symboler

Tegn skal baseres på koder som mottaker (helsepersonell) har et forhold til

Tegn skal baseres på koder som allerede er i bruk og forstås

Tegnsystemet skal være så enkelt som mulig for å sikre lett innlæring

Tegn skal være lett synlig i de aktuelle brukergrensesnitt

Tegn skal være lett å skille uten at fargen er meningsbærende

Det anbefales tre typer advarselsymboler (figur 2)

Forbudssymbol (prohibition) som skal hindre helsepersonell å gjøre en handling

Påbudssymbol (mandatory) som pålegger helsepersonell en handling

Varselsymbol (warning) som gir helsepersonell en advarsel om mulig risiko i en

situasjon/handling

Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI)

Begrunnelse for anbefalingene er at symbolene er i bruk som internasjonale sikkerhetssymboler.

Kombinasjon form og farge for de enkelte symbol er betegnende for det tegnet symboliserer.

Symbolene er visuelt distinkt forskjellig. Fargen er ikke primær for det enkelte symbol og

fargevalgene medfører ikke problemer ved fargeblindhet. Det er i samsvar med EU direktiver, ISO

standarder og andre internasjonale føringer.

Det er identifisert behov for et ikon som symboliserer at det foreligger mer klinisk informasjon

(forslag til handlinger etc.). Det er ikke funnet noe symbol som anbefales, og det er behov for flere

studier.

12

Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0

Veiledningen gir anbefalinger for design og funksjonalitet ved grafisk fremstilling av kliniske data om

en pasient over en tidsperiode. Den beskriver layout og skjermbilder som skal gjøre det mulig for

helsepersonell å benytte en applikasjon på en hensiktsmessig måte.

Det benyttes symboler med mer i illustrasjonene. MSCUI presiserer at symboler, farger og fonter kun

er med i veiledningen for å illustrere de visuelle presentasjonene. Men det gis noen anbefalinger for

utforming av symboler og linjer som skal brukes i grafisk fremstilling av kliniske data bl.a.

Symbolene skal være vertikal symmetrisk med tydelig sentrering til tidsaksen

Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI)

Sammenhengende og samme tidslinje (form og farge) benyttes uavhengig om det skal markeres

behandlingsperiode for et medikament eller om det er pasientens tilstand i en tidsperiode som

skal synliggjøres, og uavhengig om det er fortid, nåtid eller fremtid. Tydelig start og sluttpunkt på

tidsperioden symboliseres med nedbøyning av tidslinjen (figur 4). Det advares mot enkelte

tidslinjer for eksempel figur 5.

Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI)

Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI)

ISO 15223-17 Dette er en av flere standard for merking av medisinsk utstyr, og derfor ikke umiddelbart relevant.

Likevel ble noen av symbolene vurdert inn i arbeidet: informasjonssymbol, advarselssymbol og

symbol for den kliniske variabelen temperatur.

7 Medical devices – Symbols to be used with medical device labels, labelling and information to be supplied –

Part 1: General requirements.

13

Utvikling og validering av symboler

Kurve og bruk av symboler Pasientjournalen har to bærebjelker. Den ene er den tekstbaserte journalen; helsepersonellets

fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. Den andre er kurven; et skjema

for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske funksjoner, pasientens legemiddelplan,

tilkoblet utstyr og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over.

Kurven har ikke kun funksjon som dokumentasjonsverktøy for observerte og målbare funn. Kurven er

et prosessverktøy for ulike grupper av helsepersonell som samhandler. Den fungerer som en

arbeidsliste eller arbeidsverktøy der noen kan ha rolle som bestiller og andre utfører. Den samlede

informasjon gir et bilde av pasientens situasjon; hva er resultat av målinger og behandling, hva er

bestilt og hva er utført av helsehjelp.

Papirkurven inneholder en grafisk del der symboler benyttes for registrering av kliniske funn (figur 6).

Papirkurven har en fleksibilitet som gir brukeren mulighet til å skrive en kommentar etc. direkte

tilknyttet en registrering. Ved for eksempel bruk av heltrukket linje synliggjøres at behandling pågår.

Figur 6 Eksempel på papirkurve

Et elektronisk kurvesystem er i denne sammenhengen et system for tidsorientert registrering,

sammenstilling og visualisering av utvalgte kliniske opplysninger. I kurvesystem inngår vanligvis

opplysninger som for eksempel observasjoner, væskebalanse, legemiddelforordning og –

14

administrasjon, samt andre planer og tiltak, f.eks. tilknyttet undersøkelser eller medisinsk utstyr. Et

kurvesystem inneholder i hovedsak strukturerte kliniske variabler, og inneholder lite fritekst

sammenlignet med kliniske dokumentasjonssystemer. Kurvesystemet er et sentralt arbeidsredskap

for utredning og behandling av innlagte pasienter og er det viktigste skriftlige bindeleddet mellom

leger/behandlere og pleiepersonell.

Symbolbruk i den elektroniske kurven skal i størst mulig grad imøtekomme helsepersonells behov for

raskt å få informasjon om registreringer vedrørende de viktigste kliniske variablene. Bruk av

symboler skal minimalisere fare for misforståelser ved tolkning.

Det er små ressurser til opplæring i bruk av systemene ved helseforetakene. Derfor er det prosjektets

mål at de symboler og forkortelser for kliniske variabler som velges i størst mulig grad er intuitive,

dvs. det skal være minimalt behov for opplæring for å kunne forstå og benytte symbolspråket.

Utvalg av symboler

Oppgave 2 i prosjektdirektivet sier:

”Prosjektet skal først kartlegge relevante internasjonale aktiviteter rettet mot standardisering

av termer og symboler i brukergrensesnitt og om mulig tilpasse disse til det norske

språkområdet. Hvis et egnet symbolbibliotek ikke finnes internasjonalt, skal prosjektet utvikle

et bibliotek av symboler. Symbolene skal valideres gjennom testing på et mindre utvalg

helsepersonell (5 leger og 5 sykepleiere, minimum 2 iterasjoner). Testen skal foregå i et

brukbarhetslaboratorium.

Den interne arbeidsgruppen har etter innledende arbeid valgt å fokusere på 4 sentrale

fysiologiske parametre som det er konvensjon for å representere vha symboler og

grafrepresentasjon: puls, blodtrykk, temperatur og respirasjon. I tillegg har gruppen bestemt

seg for å fokusere på symbolspråk for ’tilganger’ (kateter, arteriekraner, venefloner). Det

aktuelle symbolspråket bør dekke: forordning, innsetting og fjerning, samt representasjon av

den tiden tilgangen har vært operativ.”

I samarbeid med prosjektgruppen ble det besluttet å fokusere på:

1. kliniske variabler som er vanlig å framstille med symboler: blodtrykk, puls, hjertefrekvens,

respirasjonsfrekvens, oksygenmetning.

2. en felles tilnærming til symboler for forordninger og utførelse av arbeidsoppgaver. Eksempler

her kan være forordninger av legemidler, infusjoner og andre tiltak som innlegging av utstyr

(kateter, dren, etc.).

Kliniske variabler/målinger

Både symboler som benyttes i papirkurver og i elektroniske systemer ble vurdert ved utvikling av

symboler for test.

15

Hjertefrekvens / puls

Hjertefrekvens (HF) er antall ganger hjerte trekker seg sammen i minuttet. Puls er en direkte følge av

hjertefrekvensen.8 Runding/prikk, sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært

brukt ved grafisk fremstilling av puls på papirkurver. I elektroniske systemer benyttes også andre

symboler.

Tabell 1 viser hvilke symboler som er funnet for puls/hjerteaktivitet.

Blodtrykk

Blodtrykk (systolisk og diastolisk) registreres og presenteres alltid i en sammenheng. En vanlig måte i

papirkurven er å markere manuell auskultatorisk blodtrykksmåling9

systolisk BT med en ”V” der spissen/bunnen markerer høyeste trykkverdi

diastolisk BT med en omvendt ”V” (^) der toppen markerer laveste trykk

Spesielt på intensivenheter er det vanligere å benytte trekantsymbol for å markere at målinger er

utført med aktivt medisinsk utstyr10. En åpen trekant brukes for non-invasive målinger, mens det

benyttes fylte trekanter for invasiv måling via arteriekran. Samme praksis er for eksempel ikke

gjennomført på sengeposter eller poliklinikker. Tabell 2 viser hvilke symboler som er funnet for

grafisk presentasjon av blodtrykk i elektroniske systemer.

Det er også praksis at det trekkes grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier og

tilsvarende linjer mellom diastoliske verdier. Hensikten er å få frem mønster i variasjon av

blodtrykksverdier.

Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon

Respirasjonsfrekvensen registreres vanligvis med tall i kurven, selv om grafisk fremstilling benyttes

enkelte ganger.

Måling av oksygenmetning/saturasjon (SpO2) utføres spesielt på pasienter som har behov for

anestesi og/eller intensiv helsehjelp. I papirkurve har det vært vanlig å skrive målt tallverdi for SpO2.

I de elektroniske kurvene kan verdien fremstilles som en grafisk måling med eget symbol. Tabell 3

viser hvilke symbol som er funnet for presentasjon av respirasjon og oksygenmetning.

Temperatur

Runding/sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk

fremstilling av målt kroppstemperatur. Tabell 4 viser hvilke symboler som er identifisert for

elektronisk presentasjon av målt kroppstemperatur.

8 Puls er uttrykk for hjertes aktivitet (dvs. trykk, støt, slag) som blodet forårsaker ved hjertesammentrekning.

Undersøkes (tas) oftest ved fingertrykk på radialarterien rett ovenfor håndleddet. En pulskurve er den grafiske

opptegnelsen (diagram) av de målte verdier av pulsen. (Lindskog, B.I., (1998) Store medisinske ordbok

Universitetsforlaget, Oslo) 9 Tradisjonell blodtrykksmåling der trykket angis i millimeter kvikksølv (mmHg) målt med et såkalt

sfygmomanometer. 10

Aktivt medisinsk utstyr: utstyr som er avhengig av elektrisk energi eller annen energikilde inklusiv frittstående

programvare (jfr. forskrift om medisinsk utstyr)

16

Forordning og utførelse

Terminologiske merknader

I dette dokumentet brukes forordning som en overordnet term for å beskrive bestillinger av

handlinger. Disse oppgavene kan være knyttet til legemiddelhåndtering eller andre handlinger

knyttet til utredning og behandling. Termen legemiddelforordning benyttes for å beskrive bestilling

av handlinger knyttet til legemiddelbehandling. I legemiddelhåndteringsforskriften11 brukes termen

ordinering ”når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette

journalføres.” Legemiddelforordning i dette dokumentet er synonymt med ordinering i forskriften.

Videre benyttes termen legemiddeladministrasjon synonymt med utdeling slik det er definert i

forskriften: ”Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten

ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle

umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.”

Kurven har en funksjon for bestilling av oppgaver/handlinger som skal utføres i henhold til pasientens

behov. Den har også en viktig funksjon for å vise at den bestilte oppgaven er utført, når den er utført

og om oppgaven er utført i henhold til spesifikasjonen eller om det er informasjon om noen former

for avvik.

I papirkurven benyttes i tillegg til tekst, for eksempel vertikale og horisontale streker/linjer for å

fremstille dette. I elektroniske løsninger er det utviklet og tatt i bruk mange ulike symboler (se

eksempler figur 10 - figur 14).

Synliggjøring av at det foreligger en forordning for medikamentell behandling av en pasient (fremtid)

med synliggjøring av hva som skal gjøres når og hva som er utført (fortid) er sentral for samhandling

mellom helsepersonell.

Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av praksis i papirkurver, tilgjengelige symboler i elektroniske

løsninger, prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Prosjektgruppen besluttet at ”play”-symbolet dvs.

en grønn pil skulle brukes som utgangspunkt for design av symboler for test av medisinering.

”Play”-symbolet betyr som vi skal se spesifikasjon av en fremtidig handling.

Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen

Helsedirektoratet er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med

produsenter og tekniske kontrollorgan.12 Helsedirektoratet sier dette om medisinsk utstyr:

”Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på

mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom,

skade eller handikap. Også visse svangerskaps-forebyggende midler, samt hjelpemidler til

funksjonshemmede faller inn under definisjonen.”

11 FOR 2008-04-03 nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter

helsehjelp http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20080403-0320.html

12 http://www.helsedirektoratet.no/medisinsk_utstyr/medisinsk_utstyr___seksjonsintro_20722

17

I enkelte situasjoner er det behov for å markere at pasienten skal ha eller har påmontert medisinsk

utstyr. I papirkurven kan det for eksempel være markert med en heltrukket linje i den tidsperioden

pasienten har utstyret.

På samme måte som ved forordning av legemidler inkludert utførelse, kan medisinsk utstyr

forordnes i forbindelse med utredning, behandling eller pleie av en pasient. Forordning av utstyr kan

være direkte, for eksempel pasienten skal være tilkoplet telemetri 24 timer. Oppgaver knyttet til

utstyr kan følge implisitt av en annen oppgave, for eksempel når pasienten skal kateteriseres for urin,

der et urinkateter må benyttes for å utføre oppgaven.

En tydeliggjøring av medisinsk utstyr i kurven kan ha flere funksjoner; spesifisere hva som skal gjøres,

når det skal gjøres, hvilke type utstyr som pasienten er påmontert, og når det skal fjernes.

Prosjektgruppen har ønsket å teste helsepersonellets behov for symbolmarkering av utstyr og hva

som evt. er forordnet.

Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av dagens praksis i papirkurven, tilgjengelige

symboler/markeringer i elektroniske løsninger (figur 15 og figur 16), prosjektdeltakernes forslag og

ønsker.

Design av symboler Symbolene ble utviklet i samarbeid og dialog med en grafisk formgiver. Denne deltok på idédugnad

og på planleggingsmøter underveis, og har vært godt innsatt i prosjektets mål og intensjoner.

Gjennomføring av to iterasjonstester Det ble i prosjektet etablert et samarbeid med Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP)

som gjennomførte iterasjonstester av symbolene. Et utvalg av symbolene ble testet i et NTNUs

brukbarhetslaboratorium. Brukbarhetslaboratoriet består blant annet av et testrom og et

kontrollrom. Testrommet er utstyrt med kamera og mikrofoner i taket, slik at man kan ta både bilde-

og lydopptak underveis. Fra kontrollrommet styres det tekniske utstyret.

NSEPs testrapporter kan man få tilsendt på forespørsel.

Fokus for testene var å få tilbakemelding fra helsepersonell på utviklede symboler, både isolert og i

kontekst, samt rangering etter foretrukket bruk.

Totalt 18 personer med helsefaglig bakgrunn (åtte leger, ti sykepleiere) og klinisk erfaring deltok i de

to testene, den første i mars 2011, den andre i mai 2011. De deltok individuelt (varighet på 45 – 75

minutter). Deltakerne var rekruttert fra ulike klinisk miljø. Ingen var superbrukere eller hadde

tilknytning til utvikling av elektroniske systemer.

Testene forløp som semi-strukturerte intervjuer som inkluderte oppgaver med aktiv bruk av

artefakter som kort og skjema, samt ”mock-up” skjermbilder.

Det ble til hver test laget kliniske case (se vedlegg E). Deltakerne i testene fikk forelagt casene med

opplysninger om endring av pasientens puls, temperatur og blodtrykk. Det ble opplyst hvordan

medisineringen (”nulling”, innsatt på nytt, nytt medikament, seponering, eventuell-medisinering) ble

18

endret under pasientenes opphold. Caset i 2. iterasjonstest innholder også en beskrivelse der bruk av

medisinsk teknisk utstyr inngår.

I 1.iterasjonstest deltok totalt åtte personer. Testen var tredelt og symbolene ble presentert både

som enkeltsymboler og i kurvekontekst (figur 19).

Symboler for kliniske målinger (puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon og

oksygenmetning/saturasjon)

Medisineringssymboler

Symboler for utstyr

Ti personer deltok i 2.iterasjonstest. Symboler for medisinering og utstyr testet. Medisinering ble

testet i disse kontekster:

• Administrering/ medikamentet er gitt

• Fravær av symbol

• Medikamentet er midlertidig seponert – ”nullet”

• Doseendring

• Medikamentet er seponert

• Tilleggsinformasjon til medisinering

Symboler for utstyr ble testet i noen kontekster

• Forordning av utstyr

• Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet

• Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr

19

Anbefalinger fra prosjektgruppen Dette kapitlet inneholder oppsummert anbefalingene fra prosjektgruppen. Deretter kommer en del

som gir supplerende beskrivelse av funnene fra testene og drøftingene i prosjektgruppen.

På første prosjektgruppemøte ble det vedtatt at prosjektgruppen kunne overprøve konklusjonene fra

testpanelet. Resultatene fra hver iterasjonstest ble behandlet i prosjektgruppen. Det endelige

resultatet fra prosjektet er altså prosjektgruppens anbefalinger, men selvsagt i stor grad i harmoni

med resultatene fra testene.

De symboler som er utviklet og vurdert underveis kan man få tilsendt på forespørsel. De symboler

som gjengis i ”Sammendrag av anbefalte symboler” er det settet av symboler som prosjektgruppen

ved prosjektets slutt har besluttet å anbefale.

Sammendrag av anbefalte symboler

Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler

20

Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon

Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr

Sammendrag av andre generelle anbefalinger Basert på innspill fra testpanelet og behandling i prosjektgruppen.

Informasjon knyttet til nåtidspunktet bør fremheves i brukergrensesnittet, for eksempel med fet

skrift eller annen fargetone i feltet. I en døgnkurve bør også aktuelle time fremheves.

Symboler bør være lette å lære, enkle og entydige i betydning (helsepersonell er utsatt for

kognitivt stress med høyt arbeidstempo, tidspress og skiftarbeid)

Rene symboler foretrekkes, flere symboler oppå hverandre bør begrenses

21

Behov for tilpassede brukergrensesnitt: Ulike behov for symboler ut fra rolle og ansvar (for

eksempel kan lege synes at forordningssymbol for medikament er overflødig, mens sykepleier

oppfatter det som nyttig fordi det fungerer som en arbeidsliste)

Symbol bør kun endres ved aktiv handling; et innspill som kom i begge testene

Behov for at tekstlig forklaring er tilgjengelig, for eksempel gjennom bruk av ’tool-tip’

Totale mengde av symboler må begrenses, dette innspillet var spesielt knyttet til symboler for

legemiddelforordning og administrering

Ønske om at samme symbolbruk benyttes flere steder i kurven for eksempel

utredning/undersøkelser/aktivitetsplan

Fargebruk bør begrenses i den elektroniske kurven og få farger bør benyttes både til symboler og

grafer i tillegg til bakgrunnsfarger. Eksempelvis ønsker deltakerne utstrakt bruk av sort, men at

enkelte ting kan fremheves med rødt, blått eller grønt. Orange/gul er en farge ingen av

deltakerne ønsker at skal inkluderes til verken grafer eller til symboler

Antallet grafer bør begrense i samme koordinatsystem pga at flere grafer i samme

koordinatsystem vil vanskeliggjøre avlesning av verdiene. Deltakerne vil heller foretrekke flere

koordinatsystem, der man ikke har alle koordinatsystemene synlig hele tiden, men at man kan

”hente opp” koordinatsystemene ved behov

Feiltolkning av symboler for medisinering kan ha fatale konsekvenser

I test er det for deltakerne lett å forstå symboler for forordning av medisiner, gitt/administrert

medisinering og seponert, men det er større utfordringer å forstå visualisering av

tilleggsopplysninger.

Hvert enkelt kurvesystem skal brukbarhetstestes før drift (totale mengde av symboler og

kompleksiteten i kontekst)

Prosjektgruppen anbefaler at det ved design av løsninger tas hensyn til de ulike behov

helsepersonell har ut fra rolle og ansvar. Kurven har flere funksjoner; samhandlingsverktøy,

arbeidslister, historisk oversikt, planlegging, skape oppmerksomhet om spesiell informasjon

vedrørende pasienten med mer. Prosjektgruppen anbefaler at elektroniske kurveløsninger bør ha

funksjoner for ulike visninger i henhold til behovene.

Manglende kunnskap om bruk av flere symbol for samme kliniske variabel bør kompenseres ved

hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring.

Supplerende informasjon om funnene i testene

Symboler for kliniske målinger Anbefalte symboler for kliniske variabler finnes i Figur 7 ovenfor. Supplerende informasjon om funn

og anbefalinger for de utvalgte variablene beskrives nedenfor.

Anbefalinger for puls og temperatur

Prosjektgruppens anbefalinger for symboler for puls og kroppstemperatur er i samsvar med funn i

iterasjonstest (tabell 5).

Symbolet ”runding/sirkel” anbefales for puls Den grafiske linjen bør trekkes gjennom midten av

hvert målepunkt. Fargevalg er ikke entydig selv om flertallet foretrekker rødt.

22

Symbolet kryss X anbefales for temperatur. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort

fremfor rød, blå eller grønn som farge for symbolet.

Anbefalinger for respirasjon og saturasjon

I klinikken er det ulike behov for symbol for grafisk fremstilling av respirasjon og saturasjon. Ofte er

det tilstrekkelig med kun tallverdier. Det frarådes fra testpersonene i første test å benytte

”ruter/diamant” symbolet i samme koordinatsystem som ”runding/sirkel” da disse to symbolene vil

være vanskelige å skille fra hverandre (tabell 5). Det frarådes at saturasjon og respirasjon inngår i

primær koordinatsystemet.

Prosjektgruppen anbefaler ikke noen spesifikke symbol verken for måling av respirasjon eller

saturasjon.

Anbefalinger for blodtrykk

Deltakerne i test var ikke godt kjent med de ulike symbolene for markering av blodtrykk i forhold til

målemetode. De fleste foretrakk fylte trekanter (vanligvis forbeholdt invasiv måling), uavhengig av

målemetode (manuell auskultatorisk måling, non-invasiv automatisk måling med oscillometrisk

blodtrykksmåler eller invasiv måling). Ut fra prosjektgruppens vurdering skiller helsepersonell i liten

grad på målemetode for non-invasive målinger i dagens papirkurver (i sengeenheter, poliklinikk etc).

Det er usikkerhet om helsepersonell ønsker flere symbolvalg for non-invasive målinger ved

registrering av måling. Ut fra et medisinsk faglig perspektiv kan det være hensiktsmessig at symbolet

samtidig synliggjør målemetoden når resultatet presenteres. Elektronisk utstyr for måling av

blodtrykk brukes i økende grad. Synliggjøring av invasiv måling er særlig viktig for intensivt personell

slik at et symbol som viser forskjell på non-invasiv og invasiv måling er vesentlig.

Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes symbol for blodtrykksmåling som ivaretar behov for

synliggjøring av forskjell mellom non-invasiv og invasiv måling. Det anbefales å skille mellom ulike

auskultatorisk eller oscillometrisk målemetode (begge non-invasive målinger).

Prosjektgruppen anbefaler at ”V” symbol brukes for non-invasiv auskultatorisk måling. Ikke- fylt

trekant anbefales for non-invasiv oscillometrisk måling. Det anbefales at symbolet med fylte

trekanter benyttes for invasiv måling av blodtrykk.

Samme farge for symbolet for systolisk og diastolisk bør benyttes. Fargevalg er ikke entydig, men

flere foretrekker sort for grafisk fremstilling. Det bør kun brukes rene grafiske linjer for henholdsvis

systolisk og diastolisk fremstilling dvs. ingen markering eller skravering mellom en systolisk måling

med tilhørende diastolisk måling13. Den grafiske linjen anbefales å trekkes fra spiss til spiss

(horisontalt) (A i figur 18).

Legemiddelforordning og -administrasjon Anbefalte symboler for legemiddelforordning og – administrasjon finnes i figur 8. Supplerende

informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor.

13

Dette er ikke i samsvar med anbefalingene i MSCUI, se Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v.

2.0.0.0

23

Prosjektgruppen besluttet som nevnt over at symboler for legemiddelforordning og -administrering

skulle testes. Symbolene skulle muliggjøre en framstilling av en prosess fra ordinering dvs. forordning

av medikamentell behandling til pasienten har fått medikamentet (administrert) inkludert midlertidig

stopp av medikamentell behandling og seponering av medikament.

Anbefalinger om legemiddelforordning og -administrasjon er et resultat av prosjektgruppens egne

vurderinger samt vurderinger av funn fra testene (tabell 6).

I prosjektet er det fremkommet to sentrale områder som ikke er testet:

Det ene er hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter

som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under

innleggelse i sykehuset

Det andre er ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et

konkret tidspunkt for administrering.

Symbol for forordnet enkeltdosering

Prosjektgruppen besluttet at det i testene skulle brukes et bestemt forordningssymbol. Symbolet ble

forutsatt i testen (varianter av symbolet ble ikke testet).

Forordningssymbolet ble forstått av de fleste deltakerne, og de aksepterte symbolbruken. Flere av

legene kommenterte imidlertid at de opplevde symbolet som overflødig, og oppfattet det som

unødig støy som de ikke har behov for å se. Begrunnelsen er at de har behov for å vite hva

forordningen innebærer, og her mener de at den tekstlige forordningen er tilstrekkelig. De fortalte at

de har behov for å vite når medisin er gitt, og om hvor mye som er gitt, og om medisin ikke er gitt.

Sykepleierne oppfatter imidlertid forordningssymbolet som nyttig, da de opplever at de grønne

pilene gir dem en oversikt eller påminner om når de skal gi medikamenter.

Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt

Flere symbol ble testet, både som enkeltsymboler og i ulike kontekster.

Prosjektgruppen anbefaler et enkelt symbol for å synliggjøre at forordningen er utført dvs.

medikamentet er gitt til pasienten. Prosjektgruppens anbefalinger samsvarer med hva flertallet

foretrakk i testene14. Symbolet viser tydeligere forskjell på hva som er forordnet og hva som er

administrert enn andre testede symbol. Også når oppgaven er å finne enkelte doser som pasienten

ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, synes det å være lettest

å oppdage mangler når dette enkle symbolet for administrert/gitt benyttes.

Symbol for Midlertidig seponering

En null ”0” blir ofte brukt i kurven for å markere at det er besluttet at pasienten på gitte tidspunkt

ikke skal ha et bestemt legemiddel som pasienten ellers bruker. Det kan også besluttes at pasienten

skal ha samme medikament, men ny dosering forordnes. Disse situasjonene er inkludert i testene.

14

Det er også i samsvar med anbefaling i MSCUII, se over.

24

Prosjektgruppen anbefaler at symbolet ”0” benyttes for midlertidig seponering. Det er i samsvar med

funn fra iterasjonstestene.

Visualisering av signering, mv.

Det er ikke testet eller foreslått symboler for å visualisere signering/dobbelt/trippelsignering av

medikamentforordninger i kurve. Dette er et viktig aspekt ved legemiddelhandtering som må

ivaretas på annet vis.

Doseendring

I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke

testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen.

Symbol for Seponering

Symbol for seponering var med i begge tester. En skråstrek umiddelbart etter siste dose synes å være

symbolet som foretrekkes fordi tegnet er kjent og lett å forstå. Det reduserer fare for misforståelser

og feiltolkninger. Rødt er foretrukket farge.

Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes en tydelig markert skråstrekk umiddelbart etter siste

dose som pasienten skal ha.

Symbol for Tilleggsinformasjon

Flere symboler i forhold til forskjellige situasjoner ble testet. Situasjonene omfattet spesiell

informasjon ved forordningen og ulike avvik ved administrering av medikamentet. Mange symboler

beregnet for ulike situasjoner synes å forvirre og gir store rom for feil forståelse.

Basert på denne entydige tilbakemeldingen i 1.iterasjonstest besluttet den interne prosjektgruppen i

KITH å gå bort fra spesifikke symboler for administrasjon med avvik/betinget forordning og benytte

et mer generelt informasjonssymbol som grunnlag for 2.iterasjonstest.

Ut fra funn i 2.iterasjonstest synes et ordinært informasjonssymbol å kunne dekke behovet for

påkalling av oppmerksomhet vedrørende ekstra informasjon i mange situasjoner. Symbolet er kjent

og lett å legge merke til. Bruk av et symbol til flere formål støtter ønske om at så få symboler som

mulig benyttes i elektronisk kurve. Bekymring for at helsepersonell ”overforbruker” symbolet bør

kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring.

Prosjektgruppen anbefaler at informasjonssymbolet benyttes. Det bør vurderes om

informasjonssymbolet skal brukes til andre formål enn de som er testet og vurdert i dette prosjektet;

for eksempel tilknyttet visualisering av utstyr.

Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Anbefalte symboler for innlegging og fjerning av utstyr finnes i figur 9. Supplerende informasjon om

funn og anbefalinger beskrives nedenfor.

25

I klinisk praksis er det lite erfaring med symboler for forordning (bestilling av arbeidsoppgave) av

medisinsk utstyr som skal tilkobles pasienten. Markering i kurven av at pasient har medisinsk utstyr

tilkoblet er vanligere.

Resultatene fra testingen av symboler for forordning, innsetting, seponering og fjerning er ikke

entydige (se tabell 7).

Prosjektgruppen mener at det kan være aktuelt med symboler for forordning og seponering, mens

testpanelet (begge tester) mener dette ikke er nødvendig. Testpanelet mener det er tilstrekkelig med

symbolisering av tidsperiode for innlagt utstyr, med klar markering tidspunkt for innsetting og

fjerning (vertikale streker). Det er mulig at testene ikke har vært grundige og tydelige nok med tanke

på å skille mellom bestilling/utførelse på den ene siden, og visualisering av hvilket utstyr som faktisk

er tilkoblet pasienten og hvor lenge det har vært tilkoblet.

Når symboler for forordning av utstyr blir presentert i samme brukergrensesnitt som

legemiddeldelen, foretrekker testdeltakerne at symbolene var ulike. Prosjektgruppen er ikke enig

med testdeltakerne på dette punktet. Det ønskes at samme symbol som forordning av

medikamenter benyttes for forordning av utstyr og planlagte handlinger vedrørende medisinsk

utstyr.

Prosjektgruppen synes ikke at grunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi noen anbefalinger mht symbol

forordning og seponering av utstyr. Flere forhold er uavklart; skal symbolet informere om utførte og

fremtidige handlinger for helsepersonell eller informere om at pasient har/bruker medisinsk utstyr?

Bør symbolene for kort tids bruk av medisinsk utstyr (engangshandling) være forskjellig fra medisinsk

utstyr som pasienten har over lengre tid (kontinuerlig)? Hvis det skal benyttes symboler for

medisinsk utstyr, bør symbolene være de samme som for medisinering eller bør det være forskjellige

symboler? Hvis det skal benyttes symboler, skal det gjelde alle former for medisinsk utstyr eller

utvalgt utstyr?

Prosjektgruppen anbefaler på bakgrunn av dette at symboler for medisinsk utstyr testes ytterligere.

26

Standardisering av termer Oppgave 1 i prosjektdirektivet sier:

”Prosjektet skal ta utgangspunkt i de variabler som ble identifisert i forprosjektrapporten, og

lage et begrunnet forslag til termer og forkortelser for bruk i brukergrensesnitt. Dette vil

anslagsvis berøre ca 50 kliniske parametre/variabler.”

Termer for utvalgte kliniske variabler Termer for utvalgte og sentrale kliniske variabler er satt opp i tabellen i vedlegg A

Termer for medisinsk utstyr Termer for ulike typer medisinsk utstyr er satt opp i tabellen i vedlegg B

Medisinsk utstyr er nærmere definert i forskrift om medisinsk ustyr § 1-5:15.

a) medisinsk utstyr: ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen

gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er

tiltenkt å brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske formål og som kreves for riktig

bruk, og som er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på:

- diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom,

- diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller

handikap,

- undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess,

- svangerskapsforebyggelse,

og der den ønskede hovedvirkning i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk

eller immunologisk virkning eller ved å påvirke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til

dets funksjon

c) aktivt medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en elektrisk

eller annen energikilde, med unntak av den energi som direkte utvikles av menneskekroppen

eller tyngdekraften.

d) aktivt implanterbart medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som er bestemt til helt eller delvis

å bli implantert varig i menneskekroppen ved et kirurgisk eller medisinsk inngrep eller i en

naturlig kroppsåpning ved et medisinsk inngrep.

l) elektromedisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr, inkludert systemløsninger, som for å fungere er

avhengig av en elektrisk energikilde.

Forskriften er tilpasset norske forhold med utgangspunkt i EUs direktive for medisinsk utstyr.16

Medisinsk utstyr er klassifisert med grunnlag i EU direktivet. (Vedlegg ØMU IX: Klassifikasjonskriterier

i forskriften). Kriteriene omfatter klassifisering av tidsbruk av medisinsk utstyr, ulike typer av

medisinsk utstyr, formål og regler ved anvendelse av medisinsk utstyr.

15

Forskrift om medisinsk utstyr http://lovdata.no/for/sf/ho/to-20051215-1690-001.html#1-5 16

Council Directive 93/94 EEC of 14 June 1993 concerning medical devices

27

Det er tre kategorier av varighet for bruk av medisinsk utstyr som brukes kontinuerlig over en

periode: midlertidig tidsbruk < 60 minutter, kortvarig bruk ≤ 30 dager, lengre bruk >30 dager.

I klassifikasjonskriteriene inngår bl.a. definisjon av invasivt utstyr, kirurgiske instrumenter som kan

gjenbrukes, aktivt (avhengig av energikilde) utstyr, terapeutisk aktivt utstyr, aktivt utstyr til

diagnostisk bruk.

Standardisert representasjon av kliniske variabler De sentrale fysiologiske variablene foreslås strukturert etter prinsippene i openEHR/EN13606, dvs.

gjennom kliniske informasjonsmodeller (archetypes). Videre standardisering av disse

informasjonsmodellene vil bli vurdert i Nasjonal IKTs tiltak 41. Noen eksempler følger nedenfor i form

av mind map-representasjoner. Arketypene er tilgjengelig i strukturert form fra

http://www.openehr.org/knowledge.

Puls Utkast fra openEHR

Kroppsemperatur Godkjent/publisert fra openEHR.

28

Blodtrykk Godkjent/publisert av openEHR.

Respirasjon Godkjent/publisert fra openEHR.

29

Forslag til videre arbeid Utvikling og forankring av symboler:

o Vurdere, utvikle og standardisere symboler for respirasjonsfrekvens og saturasjon

o Vurdere hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste

medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell

behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset

o Vurdere hvordan synliggjøre ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å

benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering.

o Vurdering av symbol for doseendring: I kurvesystemene må endringer i doseringen

fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt

informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen.

o Symboler for forordning og utførelse av arbeidsoppgaver knyttet til utstyr.

o Følge opp ev. implementeringer av anbefalingene fra prosjektgruppen.

o Utvide standarden for termer i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer.

Innspill til kodehjelp@kith.no.

Organisatorisk

o I møte med leverandørene ble det foreslått at arbeidet tas videre gjennom en

nasjonal gruppe som kan foreslå og prioritere innsatsområder når det gjelde

symbolbruk i kurvesystemer og i andre behandlingsrettede informasjonssystemer.

o Det bør vurderes om det skal etableres et fast nasjonalt testmiljø for testing av

brukergrensesnitt i kurvesystemer og andre behandlingsrettede

informasjonssystemer. I tiltak 39 ble NSEP benyttet, men man har ingen garanti for

at det finnes kapasitet/mannskap i NSEP til å yte bistand på prosjektbasis.

30

Vedlegg

31

Vedlegg A - Termer – kliniske variabler Variabel/forkortelse Engelsk

forkortelse Forslag til

forkortelse (tomt betyr

ikke noe forslag)

Frarådd Kommentar

”Kjernevariabler”/Sengepostvariabler

Hjertefrekvens (Som målt ved EKG, auskultasjon etc) HR HR

Puls Pulse Puls, P

Kroppstemperatur BT Tp BT Angis med relevant temperaturskala (K, C, F).

Kroppsvekt BW Vekt < 10 kg: angis i

gram, ≥ 10: kg

Kroppslengde/kroppshøyde Høyde, Lengde

Lengde om spe-/småbarn, høyde senere

Kroppsoverflate BSA BSA

Forskjellige blodtrykksvariabler:

Manuelt blodtrykk BP BT

Manuelt systolisk blodtrykk SBP Auskultatorisk

blodtrykksmåling

Manuelt diastolisk blodtrykk DBP Auskultatorisk

blodtrykksmåling

Non-invasivt middelblodtrykk NIBPM

Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt)

Non-invasivt blodtrykk NIBP NIBP

Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt)

Non-invasivt systolisk blodtrykk NISBP NIBPS

Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt)

Non-invasivt diastolisk blodtrykk NIDBP NIBPD

Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt)

Invasivt middelblodtrykk MAP MAP

Invasivt arterielt blodtrykk ABP

Invasivt arterielt systolisk blodtrykk SABP SAP

Invasivt arterielt diastolisk blodtrykk DABP DAP

Sentralt venetrykk CVP CVP SVT (pga

32

misforståelse ift Supraventrikulær Takykardi

Innkilt lungearterietrykk PCW PCWP

Lungearterietrykk PAP PAP

Diverse respirasjon/gassutveksling

Respirasjonsfrekvens RR RR

Perifer oksygenmetning SpO2 SpO2/SpO2

Arteriell oksygenmetning SaO2 SaO2/SpO2

Blandet venøs oksygenmetning SvO2 SvO2/SvO2

Sentralvenøs oksygenmetning SvcO2 ScvO2/ScvO2

Partielt oksygentrykk PaO2 PaO2/PaO2

Partielt karbondioksidtrykk PaCO2 PaCO2/PaCO2

Forsert vitalkapasitet FVC

Forsert ekspirasjonsvolum ett sekund FEV1

O2-fraksjon i inspirasjonsluft FiO2 FiO2/FiO2

Kardielle data

Hjerteminuttvolum CO CO

Slagvolum SV SV

Ejeksjonsfraksjon EF

Systemisk vaskulær motstand SVR SVR

Timediurese TD

Døgndiurese DD

Diurese

Diuresemål ml/kg/t

Drensproduksjon/drenstap

33

Vedlegg B - Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan Tabellen under er et forslag til kategorisering av medisinsk utstyr i forhold til organ som kan relateres

til utstyret. Listen over medisinsk utstyr er ikke uttømmende. Hver term krever en entydig definisjon

før det kan publiseres og implementeres i systemene.

Oppbygging av termer for medisinsk utstyr for presentasjon i brukergrensesnitt i elektroniske

kurvesystemer.

Prosjektgruppen anbefaler at produktnavn ikke benyttes som primær term for medisinsk utstyr.

Produktnavn, størrelse, mv. kan inngå som supplerende informasjon etter primærtermen.

Gruppen anbefaler at den primære termen skal være en kombinasjon av organ/anatomisk

lokalisasjon og type utstyr.

Spesifikke problemstillinger

Det har vært utfordrende for gruppen å velge hvilke termer som anbefales. Nedenfor beskrives noen

av disse problemstillingene.

I dagligtale forekommer det ofte at man bruker andre termer enn det som oppfattes som den

korrekte. I noen tilfeller har gruppen valgt å anbefale den dagligdagse termen, f.eks. når det gjelder

Abdominaldren istedenfor Laparocentesedren. I andre tilfeller, når man i dagligtale vanligvis benytter

et produktnavn, for eksempel Veneflon, anbefaler gruppen å benytte termen venekateter.

Arteriekran benyttes i daglig tale som synonym for arteriekateter, gruppen anbefaler at termen

Arteriekran tas med i tabellen.

Ikke alle primærtermer inneholder angivelse av organ/anatomisk lokalisasjon. Et eksempel er

oksygenmaske, hvor det er implisitt at det er relatert til luftveier. Likeledes kan et sårdren benyttes

for ulike anatomiske lokalisasjoner, dette bør framgå av informasjon knyttet til utstyret. I tabellen

nedenfor har vi benyttet kategorien Ytre for utstyr som ikke kan knyttes naturlig til et enkelt organ.

Kanyle vs. kateter:

Termen venekanyle benyttes i dagligtale som synonym til venekateter. Her har gruppen valgt å

anbefale termen venekateter, da kateteret er det utstyret som faktisk er tilkoblet pasienten. Kanylen

er nålen som benyttes for å få satt kateteret på plass. Et annet eksempel er ”spinalkanyle” versus

”spinalkateter”. Her tas termen spinalkateter med.

CVK vs. SVK

Den dagligdagse betegnelsen på sentralt venekateter er CVK. Det er uklart for gruppen hva

etymologien (opprinnelsen) for denne forkortelsen er, sannsynligvis fra svensk. Noen steder benyttes

SVK, som må sies å være den mest korrekte språklige formen. Gruppen er delt i dette spørsmålet,

men anbefaler å benytte CVK som forkortelse for sentralt venekateter, da dette ser ut til å være den

mest utbredte termen og siden SVK virker unaturlig for mange.

34

Forslag til

inndeling

etter organ

Eksempler på medisinsk utstyr Kommentarer

Luftveier

Oksygenmaske

Oksygenkateter

Endotrakealtube (dagligdags term trakealtube

anbefales ikke)

Underkategori

Orotrakealtube

Nasotrakealtube

Trakeostomitube (anbefaler ikke

trakealkanyle)

Larynxmaske (maske som dekker

strupehodet)

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure

(kontinuerlig luftveisovertrykk))

Respirator

BIPAP (Bifasisk positiv airway pressure)

Toraks

Pleuradren

Toraksdren

Pleuradren og toraksdren er

egentlig synonymer, men man har

en tendens til å kalle de små

drenene som man bruker for å

fjerne pleuravæske for

”pleuradren” og de større for

pneumotoraks for ”toraksdren”

Hjerte/kar/

lymfe

Venekateter

Underkategori

Navlevenekateter

Arteriekateter

Underkategorier

Pulmonalt arteriekateter

Arteriekran

CVK (sentralt venekateter)

Blodtrykksmåler

Elektrokardiogram (EKG)

Telemetri

Blodtrykksapparat: manuelle og

elektroniske apparater for

engangsmåling, kontinuerlig

(intensiv overvåkning) eller

døgnmåling (24 timer). Type

blodtrykksapparat kan spesifiseres

som tilleggsinformasjon.

EKG: til intensiv overvåkning eller

for diagnostisk formål (hvile EKG,

arbeids EKG, langstids EKG/24 – 48

35

timers (Holters metode). Holter

EKG leveres av flere leverandører

Telemetri: elektroniske

fjernmålinger, overføring

registreringer av blodtrykk, puls,

EKG m.m. fra en pasient eller

forsøksperson til et

observasjonssted, for eksempel

vaktrom eller vaktsentral

Fordøyelses-

organer og

milt

(inkl, munn,

tenner, kjever,

pharynx)

Ernæringssonde

PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi)

Ventrikkelsonde

Duodenalsonde

Jejunumsonde

Rektalsonde

Ileostomikateter

Colostomikateter

Nyre/urin-

veier

Blærekateter

Suprapubiskateter

Urostomikateter

Nefrostomikateter

Ureterkateter

Abdomen Abdominaldren

Nervesystem

Epiduralkateter

Spinalkateter

ICP-måler

Intrakraniell ventrikkelshunt

ICP-måler: sensor for trykkmåling i

hjernen

Genitalia/

Mamma(e)

Uteruskateter

Bølgedren (mamma)

Foster/

Graviditet/

Fødsel

Skalpsonde

CTG (cardiotokograf)

STAN®

STAN metode som kombinerer

analyse av fosterets EKG kombinert

med CTG

STAN er produktnavn fra Neoventa

sammensatt av ST (ST-segmentet i

EKG-komplekset) og AN for analyse

Bevegelses-

apparat

Skyllekateter ledd

Øyet og

øyeregion

Skyllelinse

Hud

Subkutankateter

Sårdren

Bølgedren

36

Bandasje

Ytre

Ortoser (støttebandasjer og skinner)

Kinetec-skinne

Gips

Bandasjer

Kuvøse

Hjelpemidler i kategori krykker, rullestol etc

Ortose: erstatter, gjenoppretter

eller bedrer tapt funksjon i et

bevegelsesorgan ved hjelp av

ortopediske korsetter og

hjelpemidler/skinner.

37

Vedlegg C - Symboler-Tabeller

Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet

Kilder for vurdering av symboler for puls/hjertefrekvens Symboler

Fra VCM language learning and reference manual ( symbol for hjerte og hjerterytme)

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)

Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst)

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)

Tabell 2 Symboler for BT

Kilder for symboler for blodtrykk Symboler

Fra VCM language learning and reference manual

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)

Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst)

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)

Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon

Kilder for symboler for respirasjon og SpO2 Symboler

Fra VCM language learning and reference manual

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)

Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst)

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)

38

Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur

Kilder for symboler for temperatur Symboler

Fra VCM language learning and reference manual

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)

Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst)

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Siemens (Helse Midt) ?

Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler (Deltakerne kunne velge flere alternativer for eksempel både grønn og sort temperatur)

BEGREP ● ◆ ✖ SORT RØD BLÅ GRØNN

PULS 8 2 5 2

TEMPERATUR 1 7 4 2 2 2

SATURASJON 2 1

RESPIRASJON 4

Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene

Kontekst Symbol Funn

Forordning • Kun et symbol, ikke testet.

• OK for deltakerne å resonnere seg frem til betydningen

Administrering/

medikamentet er gitt (figur

21 og figur 22)

Fravær av symbol (figur 23

og figur 24)

A:

B:

C:

• Når situasjonen er at pasienten har fått all forordnet medisin

foretrekker fortrekker fem alt. A, fem alt. B

• Kommentarer på at alt. B tydelig viser forskjell på forordning

og administrering

• Når konteksten er å finne enkelte doser som pasienten ikke

har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva

pasienten har fått, foretrekker åtte av ti alternativ B

Medikamentet er midlertidig

seponert – ”nullet”

Doseendring

(figur 25 og figur 26)

A: 0

B: tomt felt

• Samtlige foretrekker alt. A ”null” som symbol for midlertidig

seponering, kjent fra dagens praksis

• Doseendring der samme medikament oppføres på flere linjer

oppleves som forvirrende

• Doseendring må visualiseres ytterligere for eksempel ved et

informasjonssymbol

Medikamentet er seponert

(figur 27, figur 28 og figur 29)

A: tomt felt

B:

C:

D:

• Tydelig seponeringstegn ønskes

• Alt. B foretrekkes av 7 av 8 (1.test)

• Fem fortrekker alt. B og fem alt. C, men flere hadde ulike

fortolkninger av alt. B og fraråder bruk av B (2. test)

• Alle fortolker at siste dose som skal gis er siste dose før

39

seponeringstegnet

• Rødt for markering av seponering foretrekkes

• Usikkerhet hvor seponeringstegnet bør plasseres; umiddelbart

etter siste dose (flest ønsker det) eller der neste dose skulle

vært

Tilleggsinformasjon til

medisinering (forordning og

administrasjon) (figur 30,

figur 31, figur 32 og figur 33)

A:

B:

• OK med et informasjonssymbol (2.iterasjonstest)

• Alt. A foretrekkes (9 av 10), ”I” er et kjent informasjonstegn,

symbolet er lett å legge merke til (form og farge).

Utropstegnet er utydelig, ikke intuitivt og med mange

fortolkningsmuligheter

• Må kunne komme direkte til tekstlig informasjon ved å

klikke/peke på symbolet

I 1.iterasjonstest:

Betinget forordning dvs.

medikamentet skal gis under

omstendigheter der spesielle

hensyn må tas

• Ikke testet i kurvekontekst i 1.test. Usikkerhet om symbolet

bør inngå i en kurve

• Deltakerne er usikker på hvilke medisiner/forordninger dette

ville gjelde.

• To foreslo at symbolet kan være relevant for

behovsmedisinering.

• (Symbolet brukes i nye og flere kontekster i 2.iterasjonstest)

Kun 1.iterasjonstest:

Forordningen er ikke utført

dvs. pasienten har ikke fått

medikamentet

• Symbolet forvirret, grunnlag for flere tolkninger.

• De fleste tolket at betydningen var ”nullet ut” dvs. at

pasienten midlertidig ikke skal ha et medikament som

pasienten ellers bruker fast.

• Deltakerne ønsker ikke at et symbol automatisk skal endre

seg, kun endring ved aktiv handling.

• Behov for symbol for ”nulling”

Kun 1.iterasjonstest:

Forordnet medikament er

administrert/gitt til

pasienten, men det er et

avvik i forbindelse med

medisineringen

A:

B:

C:

• Ingen intuitiv forståelse av symbolene. Ved forklaring var de

fleste positiv.

• 4 foretrakk alt. B, 3 alt. C. Forslag om at ”play” symbolet

fjernes som bakgrunn

Kun 1.iterasjonstest: Ukjent

om forordningen er utført

dvs. man vet ikke om

pasienten har fått

medikamentet

A:

B: .

C:

D:

• Ingen fortolket symbolet i den tenkte betydningen.

• Alle fortolket betydningen til å være ”avvente administrering”

dvs. vent med å gi medikamentet til medisineringen er endelig

bestemt

40

Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene

Kontekst Symbol Funn

Rangering av

symbol for visning

av utstyr

(1.iterasjonstest)

For visualisering foretrekker fire alternativ F og

to alternativ B

Alternativ E og C ble rangert dårligst.

Begrunnelsen var at tidslinjen ikke blir synlig,

noe som ansees som viktig

Fargekoding er ikke viktig mener de fleste

• Usikkerhet om behovet for å skille mellom

forordning og utførelse (for eksempel legge inn

et venekateter)

Forordning av utstyr

(figur 34, figur 35,

figur 36 og figur 37)

A:

B:

• Ingen entydig svar om det bør være symbol for

utstyr

• Alt. B foretrekkes (7 av 10) når de i kontekst må

velge

Utstyr som er

kontinuerlig

tilkoplet (figur 38 og

figur 39)

A:

B:

• Alt. B foretrekkes av seks (enkel og tydelig

start/slutt)

• Alt. A (4 av 10) foretrekkes pga fargebruk. Alt. A

er tvetydig mht tidspunkt for start/stopp

Kvitterer for utført

handling og

seponering av utstyr

(figur 40 og figur 41)

A:

B: tomt felt

• Ulike erfaring og behov med dokumentasjon

(lege og sykepleier)

• De fleste vil synliggjøre at utstyr er i bruk, ser

ikke behovet for å visualisere at det foreligger en

forordning av utstyr

• Alt. B (tomt felt) foretrekkes for seponering (8 av

10) pga at det ofte er problematisk å planlegge

seponering av utstyr

41

Vedlegg D - Figurer

Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning)

Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført)

Figur 12 KMF DocuLive - symboler og deres betydning i forordningsoversikten

Figur 13 KMF DocuLive - symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet

Figur 14 KMF DocuLive - symboler i forordningsoversikten

Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk

42

Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk

Figur 17 Symboler for målt blodtrykk

Figur 18 Grafisk fremstilling av blodtrykk

Figur 19 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst

Figur 20 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr

43

Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ A

Figur 22 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ B

Figur 23 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A

Figur 24 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B

Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. A

Figur 26 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. B

44

Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. A

Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. B

Figur 29 2.iterasjonstest - seponering alt. C

Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A.

Figur 31 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B

Figur 32 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A

Figur 33 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B

45

Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A

Figur 35 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B

Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A

Figur 37 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B

Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A

Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B

Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A

Figur 41 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B

46

47

Vedlegg E - Case Mann 58 år, lårhalsbrudd under fjelltur. Tok 12 timer før han kom til lege. Operert dagen etter, settes inn hofteprotese. Alle

blodprøver normale. Bruker Albyl-E og ACE-hemmer på grunn av tidligere hjerteinfarkt.

Operasjon ukomplisert, fikk antibiotikaprofylakse på grunn av langvarig operasjon og innsettelse av implantat. 3 dag

begynner temperatur å stige, det er normalt etter stor operasjon, infeksjonsprøver ikke klare på at det er infeksjon. 4 dag

feber og blodtrykksfall, pasient går inn i sepsis.

Case 1.iterasjonstest

Kvinne, 75 år er innlagt 1.mai kl. 05.00. Hun har hypertensjon og angina pectoris. Hun har hatt uspesifisert feber i flere dager

før innleggelsen. Hun har nyoppstått urinveisinfeksjon. Kvinnen utredes i tillegg for lungebetennelse. Ved innleggelsen står

hun på flere faste medikamenter:

Fosamax 70 mg x 1 pr. uke (1 tablett hver mandag min. ½ time etter frokost, inntas i oppreist stilling), Albyl-E 75 mg x 1

(1 enterotablett hver morgen ½ time før frokost), Atenolol 50 mg x 2 (1 tablett hver morgen og hver kveld, tas i

forbindelse med måltid), Furix tablett 20 mg x 3 (1 tablett hver morgen, middag og kveld)

Dag 1: (innleggelsesdagen mandag 1.mai): Kvinne starter med kur for urinveisinfeksjon og får febernedsettende

Trimetoprim 160 mg x 2 i tre dager (1 tablett hver morgen og kveld)

Paracet 1g x 4 (1 tablett hver morgen, middag, ettermiddag og kveld)

Dag 2: startes behandling med antibiotika

Penicillin 1 mill IE x 4 intravenøst (behandlingsoppstart kl. 12 – tre doser 1.behandlingsdag)

Dag 3: endres faste medikamenter

Atenolol 50 mg x 1 (1 tablett hver morgen, tas i forbindelse med måltid)

Furix tablett 20 mg x 2 (1 tablett hver morgen og kveld)

Paracet seponeres (får siste dose om morgenen tredje dag)

Dag 4: ny seponering og samtidig nulling

Albyl-E seponeres (får siste dose om morgenen fjerde dag)

Atenolol nulles ut (får en dose om morgenen fjerde dag, skal deretter ikke ha noe på dag 5, 6, 7, 8 og 9)

Under oppholdet er det enkeltdoser som ikke blir gitt pga pasientens tilstand

Dag 3: Pasienten har uregelmessig puls og skal utredes for atrieflimmer.

• EKG utføres. Etter EKG settes hun på telemetri i 48 timer.

Dag 4: Kvinnen har vært plaget med residiverende urinsveisinfeksjoner de siste to år. Det mistenkes at hun har betydelig

resturin etter miksjon, utredes. Det startes med kateterisering og måling av resturin

• Starter med RIK (ren intermitterende kataterisering) x 3 daglig

Dag 5: Innsatt venekateter i forbindelse med intermitterende antibiotika behandling skal skiftes etter tre døgn.

• Skifte av venekateter

Case 2.iterasjonstest

48

Vedlegg F – Alert Symbol