Nasjonal leseprøve

5. trinn

2017

Bokmål

Denne teksten er skrevet av Jenny Jordahl og Ole Mathismoen og stod på trykk i

Aftenposten Junior i mai 2016. Bruk teksten når du svarer på oppgavene.

Plastkuler på tannbørsten?

Du eier garantert mange ting av plast! På kjøkkenet hjemme er det drøssevis av

plastdingser. Pennalet, kosedyret og skoene dine inneholder også plast. Vi er avhengig av

plast.

Det tar mange, mange år før plast går i oppløsning hvis det havner i naturen. Plast som

havner i havet, løses opp i tusenvis av nesten usynlige mikrobiter etter lang tid.

Spytter ut plast

De fleste vet at det er teit å kaste plast i naturen eller i havet. Men kanskje spytter du ut plast

når du pusser tennene? Uten at du aner det. Det er nemlig plastkuler i noen tannkremer.

Og det er stor sjanse for at det er plast i sjampoen eller balsamen du bruker. Eller i

pappas barberskum eller mammas maskara eller skrubbkrem. Og hva med familiens

solkrem?

Hvordan finne riktig

tannkrem?

I USA er det forbudt å bruke

plastkuler i kosmetikk og

pleieprodukter. I Norge er det

fortsatt lov.

Men hvordan kan du vite om det

er plastkuler i tannkremen eller

solkremen? Den enkleste måten

er å bruke en app på mobilen. Be

voksne rundt deg installere appen

«Beat the Microbead». Med den

kan du skanne strekkoden bak på

produktet og sjekke.

Vi skannet to barnetannkremer

med appen. Én hadde plastkuler,

én hadde det ikke.

Umulig å se

I mange kosmetikk- og pleieprodukter er det nemlig

tilsatt mikroskopiske plastbiter. De hjelper blant annet

til å skrubbe tenner og hud.

De er veldig små, oftest mindre enn én millimeter.

Det er nesten umulig å se dem. Du må ha mikroskop

for å få øye på dem.

Ender opp i havet

Alt vann vi har brukt – i vasken, i dusjen og i do –

renner i rør til et renseanlegg før det slippes ut i havet.

Problemet er at renseanleggene ikke klarer å fjerne

disse små plastkulene.

Derfor ender de opp i havet. Der suger de til seg

miljøgifter. Ofte klumper de seg sammen og ser så

spennende ut at fisk spiser dem. Miljøgiftene på

kulene tas opp i fiskekjøttet. Og kanskje fisker vi

fisken og spiser den.

Altså: Vi pusser tennene med tannkrem med

plastkuler. Vi spytter ut og forurenser havet og fisken.

Da får vi fisk med gift i på middagstallerkenen. Ikke

bra!

1 Hva viser tegneserien?

A hvordan fiskene klarer å skille mat fra plast

B hvorfor det er viktig å pusse tennene etter man har spist

C hvordan plastkuler beveger seg fra tannbørsten til middagsbordet

D hvorfor tannkrem med plastkuler smaker vondt

2 Hva vil den ene dykkeren vise fram gjennom forstørrelsesglasset sitt?

A en klump som inneholder plast og miljøgifter

B tannkremen som jenta spyttet ut i vasken

C små dyr i havet som fiskene spiser

D småfisk som spiser miljøgifter

3 Hvorfor er det plastbiter i noen typer tannkrem?

A Plastbiter gir bedre smak på tannkremen.

B Plastbiter skrubber tennene rene.

C Plastbiter inneholder viktige næringsstoffer.

D Plastbiter gjør at tannkremen varer lenger.

4 Hva anbefaler forfatterne deg å gjøre for å finne ut om det er plastkuler i

tannkremen?

A å lese informasjonen som står på tannkremtuben

B å skanne strekkoden på tannkremtuben med en app

C å spørre en ansatt i en dagligvarebutikk

D å studere tannkremen med et forstørrelsesglass

5 I teksten står det at det er forbudt å bruke plastkuler i tannkrem i USA. Hvorfor

nevner forfatterne dette?

A Forfatterne syns plastkuler burde vært forbudt i Norge også.

B Teksten var opprinnelig skrevet for amerikanske lesere.

C Forfatterne hadde vært i USA like før de skrev teksten.

D Politikere i USA har blitt påvirket av det norske forbudet mot plastkuler.

6 Forfatterne av teksten vil at leserne skal …

A spise mindre fisk fra havet.

B la være å spytte tannkrem i vasken.

C pusse tennene etter alle måltider.

D bruke tannkrem uten plastbiter.

Teksten nedenfor er satt sammen av flere tekster som handler om pirajaer. Bruk

teksten når du svarer på oppgavene.

Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt?

Da den tidligere amerikanske presidenten Theodore Roosevelt dro på safari i

Brasil i 1913, opplevde han noe uventet og sjokkerende. Fra elvebredden så

han at blodtørstige pirajaer angrep en ku. Det kokte av pirajaer i det blodige

vannet, og etter et minutt eller to fløt ku-skjelettet opp til overflaten.

Roosevelt ble vettskremt, og i boka Gjennom den brasilianske villmarka skrev han

blant annet: «Pirajaene er de mest blodtørstige fiskene i verden. De hugger til og

spiser hele fingre om du er så uforsiktig å la hånda gli gjennom vannet. De lemlester

svømmere, og i alle landsbyer ved elvene i Brasil er voksne menn blitt revet i stykker

og spist levende.»

Slik startet ryktet om at pirajaen er grusom og blodtørstig, men stemmer det?

Små, men farlige tenner

Pirajaene er ikke så store. De lengste kan bli cirka 60 cm, men de fleste er bare 15–

20 cm lange. Bare i Amazonas lever det 20 forskjellige arter.

Rødbuk-pirajaen (Pigocentrus naterreri) er den minste, men likevel den mest

glupske. Tennene er bare 4 mm lange, men de er skarpe som barberblad, og kjeven

er konstruert for å spise svært effektivt. Når fisken lukker kjeven, går tennene

sammen i et glidelåsmønster: Tennene i overmunnen fletter seg sammen med

tennene fra underkjeven som mange bitte små barberblad-skarpe sakser.

Effektive måltider

Skumle tenner og sterke kjever er bare én av grunnene til at en pirajastim kan spise

dyr så store som en ku. En annen grunn er at pirajaene ikke kaster bort tiden med å

tygge. De biter av litt kjøtt, svelger og er straks klare for en ny bit. Fiskene lever i

svære stimer med flere hundre fisk, og når de spiser, beveger de seg hele tiden. De

svømmer i stor fart til og fra byttet. Derfor ser det ut som om vannet koker når de

spiser.

Det er ikke sannsynlig at pirajaer vil prøve seg på friske mennesker som svømmer

i elva, men av og til angriper en fiskestim dyr som er for svake til å kjempe imot, for

eksempel en syk ku som går uti elva.

Pirajaene er åtseletere, så selv om det fra tid til annen blir funnet skjeletter av dyr

og mennesker som er spist av pirajaer i Amazonas, er ikke dette noe bevis på at

pirajaene angriper levende vesener. Disse dyrene og menneskene har rett og slett

vært døde da de ble angrepet. I motsetning til hva ryktet forteller, går pirajaene veldig

sjelden til angrep. Det gjør de stort sett bare når de føler seg truet.

Overdrevet rykte

Pirajaens rykte som en fryktet drapsmaskin er altså noe overdrevet. Mesteparten av

tiden spiser de verken levende eller dødt kjøtt. De spiser frukt og planter som faller

ned på vannflaten, insekter, andre fisker og innimellom andre pirajaer. 12 av de 20

artene i Amazonas overlever ved å ta småbiter av finnene og skjellene på fiskene

som tilfeldigvis svømmer forbi. Fiskene som blir spist på, svømmer videre uten større

skader, og finnene gror ut igjen ganske fort.

Roosevelt-hemmeligheten

Hva var det så Roosevelt ble vitne til i 1913? Var kua syk? Nei, sannsynligvis var det

andre spesielle hendelser som førte til drapet på kua. Roosevelt var nemlig ikke noen

vanlig safari-turist, og landsbyboerne hadde forberedt seg godt til besøket. De ville

gjøre ære på den berømte gjesten ved å gi han en spesiell opplevelse. Flere dager

før presidenten kom, hadde folk i landsbyen stengt av en liten strekning av elven

med netting. Så fanget de en stor mengde pirajaer og slapp dem ut i dette

kjempeakvariet. Etter hvert ble det lite mat til fiskene, som ble mer og mer sultne. Så

da en ku ble jaget uti elva, var pirajaene drevet til vanvidd av sult og klare for et

festmåltid.

7 Hva er den vanligste maten til pirajaene?

A kyr som går uti elva

B syke eller døde mennesker

C andre åtseletere

D frukt, planter og insekter

8 Hva er grunnen til at vannet ser ut som om det koker når pirajaene spiser?

A Byttet kjemper imot med kraftige bevegelser.

B Pirajaene svømmer med stor fart til og fra byttet.

C Byttet slipper ut tarmgass under vann.

D Pirajaene kolliderer med hverandre mens de spiser.

9 Hvilken setning om pirajaer stemmer med det som står i teksten?

A En piraja kan bli maksimalt 20 cm lang.

B I Amazonas finnes det 12 ulike piraja-arter.

C Jo større pirajaen er, jo mer blodtørstig er den.

D Pirajaen svelger maten uten å tygge den.

10 I teksten står det at pirajaene er åtseletere. Hva betyr dette?

A at de har veldig skarpe tenner

B at de lever i Amazonas

C at de spiser døde dyr

D at de lever i store flokker

11 Hvorfor ville landsbyboerne vise Roosevelt at pirajaene kunne spise en hel ku?

A De ville vise hvor farlige pirajaene var.

B De ville imponere han.

C De ville oppfylle ønsket hans.

D De ville skremme han bort.

Teksten nedenfor er en fabel med ukjent forfatter. Illustrasjonen er laget av Ulf

Carlsson. Bruk teksten når du svarer på oppgavene.

Tusenbeinets vakre dans

Det var en gang et tusenbein som var som

alle andre tusenbein. En dag sto han opp og

gikk ut fra hulen sin. Det var en vakker dag.

Akkurat passe kjølig i luften, slik det er på

fine morgener. Sola var i ferd med å stå opp,

morgenfuglene sang, og løvet raslet i vinden.

Tusenbeinet kravlet seg opp på en stor stein.

Han satte seg godt til rette og tittet mot

stedet der sola snart skulle stige opp over

horisonten. Og så skjedde det som alltid

pleide å skje. Idet solstrålene stakk opp over

fjelltoppene, ble alt stille. Fuglene sluttet å

synge, vinden stilnet, det var som om alt

levende holdt pusten i noen sekunder for å

ta imot den nye dagen.

Og tusenbeinet? Tusenbeinet kjente seg

med ett så lett og god og fin. Han ville opp,

opp, opp, og der sto han, med bare de

bakerste beina i bakken, og overkroppen

vuggende med hodet høyt til værs. Og han

danset. Han hadde aldri danset før, han

hadde ikke engang visst at tusenbein kunne

danse, men nå danset han som om han aldri

skulle ha gjort noe annet. Og idet sola sto

opp denne dagen, ble den møtt av

tusenbeinets dans, og den sendte noen

varme øyekast ned over den vakre,

dansende skapningen.

De andre dyra som var i nærheten, så

også tusenbeinet. Og de ble stående og se.

De kom nærmere, og snart sto det en liten

flokk dyr rundt tusenbeinet. Bier, frosker,

fugler og til og med en slange hadde samlet

seg der.

Hver morgen gjentok det samme seg. Tusenbeinet krøp ut fra hulen sin, gikk bort til

steinen, satte seg stille ned og ventet på sola. Og med sola kom dansen. Og med dansen

kom dyra. Flere og flere dyr og insekter flokket seg rundt tusenbeinet.

Så en dag skjedde det noe nytt. Mens tusenbeinet drev på med dansen sin, var det et av

dyrene som avbrøt tusenbeinet. Det var ei padde som i lang tid hadde sett på tusenbeinet og

vært misunnelig. Kanskje hun hadde klekket ut en plan for å sette tusenbeinet på plass, eller

kanskje hun selv gjerne skulle ha danset og nå lurte på hvordan hun skulle få det til.

– Du! ropte padda.

Tusenbeinet ble revet ut av dansen og så ned. Så mange dyr det var der! Det hadde han

ikke lagt merke til tidligere. Han hadde bare danset og danset. Nå ble tusenbeinet nesten litt

sjenert, han rødmet og så seg rundt.

– Du! sa padda igjen.

– Ja? svarte tusenbeinet.

– Så fantastisk nydelig du danser, sa padda. Jeg skulle også gjerne ha kunnet danse

slik, fortell meg hva du gjør?

– Hva jeg gjør? svarte tusenbeinet.

– Ja, jeg har forsøkt selv, men jeg skjønner det liksom ikke. Hvilket bein tar du først, hva

gjør du etterpå, og hvilken musikk danser du til? Fortell meg alt, trinn for trinn!

– Jeg, jeg … jeg vet ikke helt, sa tusenbeinet. Han så nedover kroppen sin og forsøkte å

danse på samme måte som han hadde gjort. – Jeg tror … jeg tror … sa han, og rørte litt på

det 93. beinet, og så på det 65. Han ble stående forvirret.

Så var dansen slutt for den dagen.

Dagen etter gikk tusenbeinet på nytt ut av hulen sin, bort til steinen og satte seg og

ventet. Men idet sola sto opp, tittet han seg rundt og så på alle dyrene. Deretter så han på

nytt ned på beina sine.

– Hva er det jeg gjør, tenkte han for seg selv. Hva er det jeg gjør?

Han rettet opp ryggen, holdt hodet opp, men beina ville ikke. Han forsøkte å bevege seg

fram og tilbake, men han så ikke lenger mot sola, han så på alle dyrene. Tusenbeinet skjønte

ikke lenger hvordan han skulle danse. Alt han kjente, var 1000 stive bein som skalv.

Stille satte han seg ned igjen, snudde seg, og gikk tilbake til hulen.

12 Hva var grunnen til at tusenbeinet begynte å danse første gang?

A Tusenbeinet hadde nettopp lært seg en vakker dans.

B Tusenbeinet ville danse til den vakre fuglesangen.

C Tusenbeinet ble inspirert av den vakre soloppgangen.

D Tusenbeinet ville vise seg fram for de andre dyrene.

13 Hvem var det som «sendte noen varme øyekast» mot tusenbeinet?

A morgenfuglene

B padda

C slangen

D sola

14 Hvordan reagerte de andre dyrene på tusenbeinets dans?

A De gjorde narr av tusenbeinet.

B De ble imponert av dansen.

C De prøvde å få tusenbeinet til å slutte.

D De begynte å danse selv også.

15 En av grunnene til at padda ba tusenbeinet forklare hvordan han danset, var

kanskje at …

A hun ville ødelegge for tusenbeinet.

B hun ikke kunne se tusenbeinet fra der hun satt.

C hun trodde at tusenbeinet ikke hadde funnet på dansen selv.

D hun ville at alle dyrene i skogen skulle lære seg dansen.

16 Hva var grunnen til at tusenbeinet sluttet å danse?

A Tusenbeinet følte at de andre dyrene lo av han.

B Tusenbeinet ville ikke lære bort dansen til de andre.

C Tusenbeinet klarte ikke å danse når han tenkte på dansetrinnene.

D Tusenbeinet skadet seg da han skulle danse for padda.

17 Hvordan hadde tusenbeinet det på slutten av fortellingen?

A Han var sjalu.

B Han var glad.

C Han var trist.

D Han var stolt.

Tekstene og kommentarene nedenfor er hentet fra NRK Supers nettsider. Bruk tekstene

når du svarer på oppgavene.

Mobilfri skole: En god idé?

På flere og flere skoler må elevene levere fra seg mobiltelefonene når skoledagen

starter. De får dem ikke tilbake i friminuttene engang.

– Det går greit, men jeg har jo lyst til å ha mobilen. Jeg mener vi kunne ha fått den

tilbake i friminuttene, sier Sonja, som går på Toppen skole. Der har rektor bestemt at det

skal være forbudt med mobil hele skoledagen.

Sonjas lærer Svein har merket at elevene er sammen på en annen måte nå:

– Elevene spiller kort, snakker sammen og driver med sosiale aktiviteter. Det gjorde de

ikke før. Da satt de og spilte på hver sin telefon, forteller han.

Men ikke alle er enige i at man bør ha mobilfrie skoler. Noen eksperter mener man

heller bør lære elevene bedre måter å bruke mobilen på, og ikke bare ta den fra dem.

– Det er bedre om vi snakker med elevene om innhold og bruk, sier Karoline Tømte som

er dataekspert.

Hva mener du? Er det en god idé å ta fra elever mobilen hele skoledagen?

Kommentarer:

Mikkel

Hallo, de fleste av oss bruker mer enn nok tid med telefonene våre på fritiden, så det er

kanskje greit å ha en liten mobilpause på skolen? Personlig har jeg i alle fall sansen for

å være mer sosial på skolen, i stedet for at alle sitter og knøtter med hver sin

smarttelefon. Vi blir jo lett opphengt i disse elektroniske duppedittene.

Noora

Jeg synes det er bra at man ikke får bruke den i skoletiden, fordi da blir man mye mer

sosial. Det er jo litt dumt om alle bare sitter på mobilen hele friminuttet. Men det burde

være lov å ha den i sekken og ikke måtte levere den inn. Så kunne vi brukt den i

skolearbeidet av og til, når læreren sier det er greit.

Sofie

Jeg synes det er greit å ha mobil på skolen. På skolen min så snakker vi sammen mens

vi er på mobilen, og vi viser bilder og videoer. Jeg synes ikke mobilen går ut over det

sosiale.

Vegard

Vi må jo kunne bruke mobilen til skolearbeid! Jeg søker opp informasjon på mobilen når

vi har prosjektarbeid. Det er jo som å ha en data. Jeg føler at jeg har lært mye av å

bruke mobilen på fritiden også.

Julia

Jeg synes at alle bør ha mobilfri skole. Når jeg er ute i friminuttene, sitter alle vennene

mine på mobilen unntatt meg – for jeg får ikke ha med mobil på skolen. Og i

skolereglene så står det at vi ikke får ha mobil på skolen. Det er min mening.

18 Hvilken regel for mobilbruk gjelder ved Toppen skole?

A Elevene får bare lov til å bruke mobilen i friminuttene.

B Elevene får ikke lov til å bruke mobil i skoletiden.

C Ingen av elevene får ha med seg mobil på skolen.

D Elevene kan bruke mobil dersom bruken er en del av undervisningen.

19 Hvem i teksten sier noe om hva elevene på Toppen skole gjør i friminuttene?

A en elev

B en lærer

C rektor på skolen

D en dataekspert

20 Hva mener dataekspert Karoline Tømte om mobilfri skole?

A Hun mener man heller bør snakke med elevene om hva de bruker mobilene til.

B Hun mener at skolene ikke har rett til å ta mobiltelefonene fra elevene.

C Hun mener mobilfri skole er lurt, men at elevene bør få bruke mobil i friminuttene.

D Hun mener at det bør være forbudt med mobil hele skoledagen.

21 Sett kryss for hvem som mener hva.

Mikkel Noora Sofie Julia

Jeg synes vi bruker mer enn nok tid på mobilen på

fritiden.

På min skole er det mange som ikke følger

skolereglene for mobilbruk.

Jeg synes det er dumt at man må levere inn mobilen.

Jeg synes det går an å være sosial mens man bruker

mobilen.

22 En av dem som har kommentert saken på NRK Super, sier at man kan lære noe av å

bruke mobil. Hvem?

A Mikkel

B Noora

C Vegard

D Julia

23 I teksten står det hva noen dataeksperter mener om mobilbruk på skolen. Hvem av

dem som kommenterte saken på NRK Super, er enige med dataekspertene?

A Mikkel og Sofie

B Sofie og Julia

C Noora og Vegard

D Julia og Mikkel

Denne teksten er hentet fra «Havets mysterier. Utrolige historier fra virkeligheten» av

Henning Røed og Erling Svensen. Bruk teksten når du svarer på oppgavene.

Brennmanetens beste venn

På sommeren, når det endelig er tid for bading, kan det dukke opp brennmaneter langs

badestrendene våre. Mange rødgule brennmaneter. Noen ganger veldig mange! De ser

kanskje ikke så farlige ut, men på undersiden skjuler de tråder som kan være flere meter

lange. De henger som fiskesnører etter maneten og brenner om du kommer borti dem. Men

hvorfor brenner de så fælt? Det er fordi trådene er fulle av bitte små piler med gift – og de

brenner akkurat som brennesle. Når fisk og andre smådyr i havet blir truffet av giftpilene, blir

de lammet, slik at maneten kan spise dem. For maneter er skikkelige rovdyr.

Om vi svømmer for tett på en manet og får trådene på huden, kan det brenne i timevis.

Manetene jakter ikke på oss, men de brenner nesten alle som kommer for nær.

Du har sikkert sett både små og store brennmaneter. I Norge blir de største omtrent like

store som en middagstallerken. Som oftest er de rødgule, men det finnes også en blålig

brennmanet.

De fleste fiskene vet at manetene er farlige, og derfor holder de seg på god avstand. Men

ofte kan vi se stimer av fiskeyngel som lever tett innpå brennmanetene. Hvorfor spiser ikke

maneten slike små fiskebarn? Hvorfor får akkurat de lov til å være i fred?

Manetloppe, Hyperia galba

Havforskere har studert dette, og de forstod ganske raskt hvorfor fiskeyngel svømte så tett

på et så farlig rovdyr. Brennmaneten er en slags barnevakt, som beskytter enkelte fiskebarn

mot store og farlige fisk. Dersom de store fiskene kommer for nær, blir de truffet av

brennmanetens giftpiler.

Det er ikke alle fiskebarn som får lov til å gjemme seg under manetene. Først og fremst er

det barna til hvittingen, men også små torsk, hyse og hestemakrell. Hvorfor er barn av disse

fire fiskeartene blitt vennene til maneten? Den gjør vel ikke dette bare for å være hyggelig?

Manetloppa

En forsker la merke til noe rart. Han oppdaget små krepsdyr

som angrep manetene. De spiste og laget ganger inni

manetene. Ofte bodde krepsdyret inni maneten. Det så

nesten ut som et uhyre fra en annen planet, med svære øyne,

og en kropp som var beskyttet av et kraftig panser med

pigger. Krepsdyret fikk navnet manetloppe.

Forskeren forstod at manetloppa ikke var bra for manetene.

Men han så også at småfisk spiser manetlopper og andre

små krepsdyr. Sånn må det være, tenkte forskeren: Dersom

en manetloppe prøver å nærme seg en manet, så vil de små

fiskene spise den opp. Brennmanetene beskytter de små

fiskebarna mot deres store fiender. Og de små fiskene

beskytter maneten mot de små manetloppene. I havet er det slett ikke uvanlig at forskjellige

arter hjelper hverandre.

En manet har ikke en vanlig hjerne, slik de fleste andre dyr har. På mange måter er maneten

bare en stor, flytende mage, og ikke har den øyne heller. Derfor er det ganske rart at den

klarer å «se» forskjell på mat og venner. De fleste fiskene som kommer for nær, blir truffet av

giftpilene. Andre blir passet på. Når et hvittingbarn svømmer inn mellom trådene, kjenner

brennmaneten dem igjen og vet at de er dens venner. Men hvordan brennmaneten merker

forskjell, nei, det vet vi fortsatt ikke.

24 Hvorfor har forfatteren skrevet denne teksten?

A for å få folk til å beskytte brennmaneten

B for å advare folk mot farer i havet

C for å forklare hvordan brennmaneten skaffer seg mat

D for å fortelle om hvordan ulike dyr kan ha nytte av hverandre

25 Hvem er brennmanetens «beste venn», ifølge teksten?

A manetloppa

B havforskere

C fiskere

D fiskeyngel

26 Hvem spiser hvem i denne teksten?

A Små krepsdyr spiser fiskeyngel.

B Fiskeyngel spiser manetlopper.

C Brennmaneter spiser manetlopper.

D Hvitting spiser brennmaneter.

27 Hva bruker brennmaneten de lange trådene sine til?

A å skaffe seg mat

B å bevege seg

C å lokke til seg småfisk

D å forsvare seg mot manetlopper

28 Teksten slutter med «nei, det vet vi fortsatt ikke.» Hva er det vi fortsatt ikke vet?

A hvordan maneten klarer å produsere så mye gift

B hvordan maneten kan spise uten en ordentlig munn

C hvordan maneten kan skille ulike typer fisk fra hverandre

D hvordan manetloppa klarer å gnage seg inn i maneten

29 Hva kan være årsaken til at manetloppa ikke blir skadet av trådene til

brennmaneten?

A Manetloppa er beskyttet av et hardt panser.

B Brennmaneten tror at manetloppa er en venn.

C Fiskeyngel beskytter manetloppa.

D Manetloppa ser ut som fiskeyngel.