naturundersøkelser i forbindelse med sertifisering til...

- Naturundersøkelser, sertifisering, økologisk skogbruk, Nordre- og Østre Pavestad -

- Siste Sjanse notat 2006-6, side 1

Naturundersøkelser i forbindelse med sertifisering til økologisk skogbruk, Nordre- og Østre Pavestad i Aurskog-Høland (Akershus)

Gårdsnavn Gnr/bnr Eier Adresse

Nordre Pavestad 136/5 Petter Simonsen (kontaktperson) 1970 Hemnes

Objekt for sertifisering

Østre Pavestad 136/8 Kari Aas Simonsen og Kristian Klemet Simonsen

1970 Hemnes

Fylke Akershus Kommune Aurskog-Høland Høydelag 120-235 Skogareal Ca. 1000 daa

Sertifiseringsobjektet ligger sør i Aurskog-Høland kommune nord for Skulerudvann, avgrenset i øst av Røyrtjenn og i vest av Hølandselva.

Lav Middels Høy Imp. Bonitetfordeling 530 170 270 35 Dato feltbefaring 8. september 2006 Dato rapportert 20. september 2006

Registranter Øystein Røsok og Terje Blindheim (Siste Sjanse) Innledning Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Petter Simonsen gjennomført kartlegging og dokumentasjon av biologisk viktige områder (nøkkelbiotoper) som grunnlag for sertifisering for økologisk skogbruk gjennom Debio. Til grunn for utvelgelsen av nøkkelbiotoper har vi lagt til grunn to definisjoner:

• Nøkkelbiotoper er områder som er særlig viktige for bevaring av det biologisk mangfold fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet (Siste Sjanse 1996).

• En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas ved dagens skogbruk (Gundersen og Rolstad 1998).

I områder som er hardt påvirket over lang tid vil det ofte ikke være mulig å finne 5 % nøkkelbiotoper av høy kvalitet. Her må verdier nyskapes over tid (restaurering). De utvalgte lokalitetene er klassifisert og verdisatt i henhold til DN-håndbok 13 – 1999 (Nasjonalt program for kartlegging av naturtyper). Lokaliteter som ikke tilfredsstiller verdikriteriene i dette systemet er kalt restaureringsbiotoper i denne sammenheng. Eiendommene i et landskapsperspektiv Skogen i Aurskog-Høland og i de lavereliggende delene av Hedmark og i Østfold er generelt hardt påvirket. Store deler av kommunen har vært lett tilgjengelig for skogsdrift. Dette har gjort at det er lite areal med biologisk gammel skog igjen i kommunen. Dette illustreres ved at det ikke finnes skogreservater i kommunen og at det gjennom den kommunale naturtypekartleggingen kun er identifisert to skoglokaliteter, begge med lokal verdi. Typisk for kommunen er forholdsvis unge (i biologisk forstand) furuskoger på skrinn og sur berggrunn. Enkeltstående, eller grupper med boreale, tildedels grove løvtrær som bjørk og osp i barskogen, samt svartor i fuktige partier er også vanlig. Rikere vegetasjonstyper, som



lågurtskog, kalkskog, edellauvskog eller høgstaudeskog er sjeldne eller ikke forekommende. På bedre boniteter er det typisk med plantet granskog, mens naturlig biologisk gammel granskog er sjeldent. Kommunen har en del myr og våtmarksområder, illustrert ved 6 våtmark- og 5 myrreservater i kommunen. Mye sumpskogsareal er grøftet og ofte tilplantet. Aurskog-Høland kommune er forholdsvis dårlig undersøkt for arter knyttet til skog, men de registreringene som er gjort av sjeldne sopp, lav og moser knyttet til skog er likevel meget få. Fire rødlistede sopp, hvorav ingen er knyttet spesielt til kontinuitetsmiljøer, tre rødlistede moser, samt noen få funn av lavarter fra lungneversamfunnet er funnet i kommunen. Som det framgår av beskrivelsen av eiendommene, er disse nokså typisk for skoglandskapet i kommunen. Generel beskrivelse av eiendommene Skogen bærer preg av å være utnyttet i lang tid, og har en forholdsvis stor andel av skogen som ungskog (hkl. 1 og 2), en mindre andel i yngre produksjonsskog (hkl. 3) og ca. halvparten av skogen er i eldre produksjonsskog og gammelskog (hkl. 4 og 5). En forholdsvis stor andel av skogen på høy bonitet er enten ungskog eller yngre produksjonsskog. En god del av dette er tilplantet med gran. Dette gjelder også mye av den resterende skogen på høy bonitet, som består av eldre produksjonsskog av gran. Det aller meste av eldre produksjonsskog og gammelskog (hogstklasse 4 og 5) finnes i et relativt større, sammenhengende område i de østlige delene av eiendommen. Skogen her er hovedsakelig furuskog på skrinn røsslyng-blokkebærmark fordelt på tre rygger splittet opp av sumpskog med gran og innslag av løvtrær. Skogen på ryggene er stort sett ensjiktet furuskog på lav til middels bonitet (F8 -14), med liten aldersspredning. Brysthøydediametre på 25 cm er vanlig, og med maksimalstørrelser på opp mot 40 cm. Kun ett biologisk gammelt furutre ble påvist på eiendommen. Dette er et grensetre ved nord i Langmyr, og har blitt spart ved tidligere hogster. Furuskogen er forholdsvis lys og åpen, med innslag av halvstore bjørker, opp til 20 cm i brysthøydediameter, og mindre graner innimellom. Det er forholdsvis lite innslag av død ved på ryggene og de slakeste partiene, men enkelte rotvelt av furu forekommer. Skogen bærer preg av å være utnyttet i lang tid, da det ikke finnes riktig gamle trær her, innslaget av død ved er sparsomt, og det finnes synlige hogstspor. Det er ikke stor forskjell på furubestand taksert til hogstklasse 4 og hogstklasse 5. De biologisk mest interessante områdene fant vi i tilknytning til Langmyr. De viktigste kvalitetene er avgrenset som nøkkelbiotop, og beskrevet som lokalitet 1 (Langmyr).

Typisk furuskog på middels bonitet.



Typisk plantet og avstandsregulert granskog på høy bonitet (G20).

Resultater Nr. Lokalitet Naturtype(r) Verdi

Areal (daa)

1 Langmyr Gammel granskog, gammel furuskog, sumpskog C 72 2 Mjerma Gråor-heggeskog (liskog/raviner) Restaurering 13

De to registrerte lokalitetene representerer et tverrsnitt av bonitetsforholdene på de to eiendommene med en overvekt på middels bonitet. Lokalitetsbeskrivelser Langmyr (1) Generelt Lokalitet 1 utgjøres av det meste av Langmyr, samt furuskog på ryggene som omgir Langmyr, til sammen ca. 72 daa. Furuskogen ned mot Langmyr er flere steder preget av ustabil grunn, med rasmark og noe høyere forekomst av død ved. Her finnes også partier med bergvegger, skrenter og tresatt ur. Dette gjelder særlig de bratteste delene ned mot den vestligste delen av Langmyr. Den vestligste delen av Langmyr er drenert. Denne delen domineres av yngre granskog med trær med brysthøydediameter mindre enn 20 cm. Noen eldre graner forekommer. Det er også innslag av bjørk, opp til 40 cm, furu, 35 cm, osp, 20 cm, og svartor, 15 cm. Slik denne delen av Langmyr fremstår i dag kvalifiserer den ikke som en viktig naturtype (på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå) i henhold til DN-håndbok 13-1999, men representerer likevel noe av det viktigste på eiendommen på grunn av en delvis funksjonell sumpskog med forholdsvis (sammenliknet med resten av eiendommen) god treslagsammensetning. Den biologisk mest verdifulle delen av lokalitet 1 er den østligste delen av Langmyr som strekker seg nord til eiendomsgrensen. Her er det en intakt, ugrøftet sumpskog omgitt av mindre skrenter. Her er skogen glissen, men sjiktet. Gran er dominerende treslag, med trær opp til 45 cm i brysthøydediameter. Dette representerer trolig den eldste granskogen på eiendommen. Det er godt innslag av svartor, med dimensjoner opp mot 40 cm, og innslag av bjørk på ca. 25 cm. Det finnes en del, men ikke store mengder død ved her. En



bekk danner en liten dam i kløfta. Langs sidene finnes partier med osp opp mot 50 cm i diameter. Denne delen av lokaliteten har tilstrekkelige kvaliteter til at området kan defineres som naturtypen rikere sumpskog med lokal verdi (C verdi). De sørligste delene av Langmyr er grøftet, og plantet med furu, og har etter vår mening lite interessante biologiske verdier. Tre storfuglleikområder i furuskogen som omgir Langmyr er inkludert i lokalitet 1.

Bilder fra de mest intakte sumpskogsmiljøene i østre kløft. Død ved, svartor på sokler m.m. Nederste bilde viser forholdsvis produktiv furuskog ned mot vestre del av lokalitet.



Artsmangfold Det ble ikke påvist noen rødlistede arter på eiendommen. Følgende interessante lavarter ble registrert i lokalitet 1: Gammelgranlav (Lecanactis abietina) ble registrert på fire gamle graner. Gammelgranlav vokser på barken av gamle graner i områder med stabilt høy luftfuktighet. Arten er ikke tidligere påvist i Aurskog-Høland. Filthinnelav (Leptogium saturninum) ble registrert på ei grov osp i kanten av den drenerte sumpskogen der den østlige og vestlige delen av Langmyr møtes. Arten tilhører lungeneversamfunnet (Lobarion) av lav som ofte vokser på rikbarkstrær, gjerne osper i fuktige granskoger. Arten er påvist kun en gang tidligere i Aurskog-Høland. Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) ble registrert på ett tre i den intakte sumpskogen i østre del av Langmyr. Gubbeskegg er en hengelav som vokser ned fra grener oftest på grantrær i skog med stabil luftfuktighet. Arten er følsom for uttørking som konsekvens av hogst. Den er kun påvist tre ganger tidligere i Aurskog-Høland. Viltverdier Skogeier Petter Simonsen har registrert spillområde for storfugl tre steder i tilknytning til Langmyr, to på østsiden og et i møtet mellom østlige og vestlige del av myra, alle i eldre, litt glissen furuskog. Disse spillplassene er inkludert i lokalitet 1. Sumpskogen i nærheten er viktige som oppvekststeder for storfuglens kyllinger. På befaring 8/9 ble det observert jerpe i sumpskogen. Skog med god sjiktning, grantrær med greinsetting ned til bakken, et godt lauvtreinnslag med god tilgang på rakler og skudd fra bjørk og svartor, som utgjør vinterføden, samt fuktige marktyper med mye blåbærlyng gir godt grunnlag som jerpebiotop. Skjøtsel og hensyn Det anbefales at lokaliteten overlates til fri utvikling (ikke-hogst), med dannelse av grove trær og død ved i alle nedbrytningsstadier, samt opprettholdelse av sjiktet skog over tid. Gamle, grove trær av forskjellige treslag, samt kontinuitet i tilgang på død ved i alle nedbrytningsstadier av de samme treslagene, er kvaliteter som er av stor betydning for et stort antall arter av insekter, fugler, moser, lav og sopp. I den vestlige, grøftede delen av sumpskogen, anbefales det at grøtene tettes, slik at vannstanden heves, og området blir funksjonell sumpskog. Dette kan gjøres enkelt ved felle noen graner der de står tett og legge disse ned i grøftene. I de nordlige delene av den østlige delen av lokaliteten blir kun halve dalen inkludert i lokaliteten da eiendomsgrensa går midt nede i dalen. Det vil være et stort pluss for området om tilliggende areal på naboeiendom blir avsatt til ikke-hogst område. Kvalitetene på naboeiendommen er like store. Mjerma (2) Generelt Lokalitet 2 utgjøres av et bestand på ca. 13 daa med ung gråor-heggeskog på god bonitet (3A, B23). Dette fungerer som en kantsone mellom enga sør for skogen og elva Mjerma. Skogen består hovedsakelig av boreale løvtrær, dominert av partier med gråor opp til 20 cm i brysthøydediameter nær elva. Andre treslag er rogn (15 cm), bjørk (opp til 30 cm), hegg (15



cm) og selje (15 cm). Det finnes også noe osp (<20 cm), særlig mot jordekanten. Furu (20 cm) ble påvist. På bakken vokser markjordbær, liljekonvall, teiebær, bringebær, springfrø, enghumleblom, hengeving, gjøkesyre, brennesle, sløke, hundekjeks og skogsnelle. Det ble påvist bevergnag på løvtrestammer. Den østligste delen av bestandet utgjør en ravine. Her er det en del stubber av gran, 30-40 cm. En del smågraner kommer opp her. Godt utviklede gråor-heggeskoger utgjør verdifulle miljøer for biologisk mangfold, og er derfor blant de 56 prioriterte naturtypene på nasjonalt nivå (DN-håndbok 13 – 1999). Lokalitet 2 er per i dag ikke tilstrekkelig utviklet til å defineres som en prioritert naturtype på nasjonalt eller regionalt nivå, men representerer kvaliteter som er sjeldne på eiendommen, og bør derfor reserveres for biologisk mangfold. Skjøtsel og hensyn Det anbefales noe tynning av oppvoksende granbestand, slik at en høy løvtreandel opprettholdes. På sikt vil gråorskogen produsere en god del død ved som er viktige for sopp og insekter. Andre treslag, som bjørk, selje og osp vil kunne utvikle grove dimensjoner, og være viktige som næringstilgang for insekter. Fugler, for eksempel spetter, vil kunne utnytte insektene som næring, og trærne som reirtrær. Trærne vil også være viktige for sopp, lav og moser knyttet til gamle trær og den døde veden disse produserer. Konklusjoner Lokalitet 1 og 2 utgjør til sammen et areal på 85 daa daa, som utgjør ca. 8,5% av skogeiendommen. De utvalgte lokalitetene inneholder noen av eiendommenes viktigste kvaliteter for bevaring av biologisk mangfold. Det anbefales av begge lokalitetene reserveres for biologisk mangfold, slik at verdiene i lokalitetene bevares. For Lokalitet 1 anbefales fri utvikling og ikke-hogst, samt tetting av dreneringsgrøft. For lokalitet 2 anbefales tynning av ung, oppvoksende granskog, slik at løvskogen opprettholdes, ellers fri utvikling. For opprettholdelse av kvaliteter nødvendig for mer arealkrevende arter, som storfugl, vil tiltak ut over lokalitet 1 og 2 være nødvendig. Det har imidlertid ikke vært Siste Sjanses mandat å foreslå mer helhetlige landskapsøkologiske tiltak. Referanser Norsk LavDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/lav/ Norsk SoppDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm Norsk MoseDatabase: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/mose/nmd_b.htm Diretoratet for naturforvaltnings Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ DN-håndbok 13-1999. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold: http://www.dirnat.no/archive/13/default.htm DN-rapport 1999-3. Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998. Gundersen, V og Rolstad, J. 1998. Nøkkelbiotoper i skog, en vurdering av nøkkelbiotoper som forvaltningstiltak for bevaring av biologisk mangfold i skog, Rapport 5/98. Naturtjenester AS. 2005. Naturtyper og truede sopp og planter i Aurskog Høland: http://www.miljostatus.no/osloogakershus/

1

2

308000mE 09 310000mE

2010

00mN

Avgrensning av nøkkelbiotoper i forbindelse med økologisk sertifiserting av skogØstre og Nordre Pavestad

±1:6 000Målestokk

20.09.2006

7

8

5

9728

1332

11

16 36

131

22

21

20

33

19

2523

2A4 G20

5A8 F8

3A9 G20

2A1 G20

3A5 G17

3A6 B23

4A3 F14

3A6 F17

3A2 G20

4A4 F11

4A3 G20

2A2 F17

4A46 F14

2A41 F14

4A43 F11

2A47 F14

5A44 F11

2A34 F14

2A24 G20

2A11 F14

3A35 F17

4A42 F14 3A12 F14

2A39 F14

2A12 F17

2A10 G23

4A10 F11

3A27 F17

4A45 F17

1A48 F14

3A15 G20

2A37 G14

4A18 G20

5A49 F8

2A40 F14

2A30 G17

2A17 G23 2A26 G20

4A14 F14

5A13 F8

4A38 G14 4A29 G20

4A50 G20

136008-4

136008-3

136005-1

136008-4

136005-2

136005-1

136008-1

136008-2

136008-5

Hogstklasser

Hogstklasse 1

Hogstklasse 2

Hogstklasse 3

Hogstklasse 4

Hogstklasse 5

HOGSTKLASSEKART

Plannr.: 136005og 136008

Målestokk 1:10000

Nøkkelbiotop/figurnr.

Biologisk viktige områder

Buffersone til nøkkelbiotoppå naboeiendom:Kontakt nabo/skogeierfor.ved eventuell avvirkning

Nøkkelbiotop/buffersone

! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! !

Uproduktive arealer

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

Andre markslag

Myr

Vann

Uproduktive/andre arealer

®

(1

(1

(1

Prevista gjør oppmerksom på at eiendoms-grensene ikke er juridisk bindende.

Kartene kan falme ved påvirkning av lys over tid.De bør derfor oppbevares hensiktsmessig.

Linjesymboler/annet

Privat veg

Offentlig veg

Eiendomsgrense/F.tomt

Bekk, kontur

Naturverngrense

Vernskoggrense

Bestandsgrense

Utprikksgrense

Traktorveg

Sti/Slepe

Bestandspil

2

153A

G14 Bestandsnøkkel

Utprikkstekst

Fylke: Kommune: Taksert av: Kartografi: Kartbakgrunn: Ekvidistanse:

AkershusAurskog-HølandPrevista AS 2005Prevista AS 2006ØK, Statens Kartverk5m

Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: • Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. • Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien 120 0461 OSLO Tlf: 22716095 Internettadresse: www.sistesjanse.no

naturundersøkelser i forbindelse med sertifisering til...

Documents