Pske 2015Nr. 34 - rgang 8

StyrelederMaria Belugaleder@eurasierklubben.noMobil: 993 57 099Harald Sohlbergs vei 12, 1064 Oslo

NestlederKristian Folkedalnestleder@eurasierklubben.noMobil: 906 00 592Juviknipa 60, 5918 Frekhaug

StyremedlemSiv Merethe Nybakkmedlem@eurasierklubben.noMobil: 476 53 445Sannervegen 27, 2335 Stange

VaramedlemAnita Forberg Steenpost@eurasierklubben.noMobil: 977 05 678Kjerkevegen 146, 2040 Klfta

SekretrMarlene Wilhelmine Jensensekretaer@eurasierklubben.noMobil: 934 93 077Spireaveien 12 A, 0580 Oslo

Web-ansvarligIltaf Sahraouiwebmaster@eurasierklubben.noMobil: 415 73 820Ullevlsveien 56D, 0452 OsloKo

ntak

t styr

et

Redaktrens hjrneKjre leser,n har vren begynt vise sine tegn og snen smeltes av pskesolen. I denne utgaven fr dere lese om Mie og blir tatt med gjennom hennes reise til bli terapihund. Dere finner ogs spenndende lesing om agility i Oslo, og kanskje dere fr lyst til prve det ut selv?

Nytt i denne utgaven er det kommende faste innslaget fra oppdrettere, og i denne utgaven mter vi Anne-Grete Rnningsbakk og Kennel Amentino!

Marlene Wilhelmine Jensen har n hovedansvaret for NEK Nytt, s vi jobber hardt for prioritere dette og samle inn viktig stoff og annet dere er interessert i lese. Vi hper at dere blir fornyd med NEK Nytt framover. Send gjerne inn saker, bde store og sm!

God pske!

Medvennlig hilsen

Maja Nikolic

Innhold

Nytt fra styret 4

Bli kjent med styret! 6

Intervju med oppdretter 12

Lokalavdelingen 18

Vlerutstillingen 22

Veien til terapihund 24

Informasjon om HD 30

Nytt fra avlsrdet 37

Utstillingsresultater 38

Eurasier p Agilitybanen 40

Championat 45

HD-resultater 46

AD-resultater 47

4Nytt fra styretHei alle sammen,

n er vi allerede godt inn i 2015, og vrstemningen nrmer seg med stormskritt eller har allerede gjort sitt inntog i store deler av landet. Dagene blir lysere, trre og kalde vinterpoter forsvinner sakte men sikkert, og plut-selig str psken for tur for bde oss og vre firbente venner.

Som vanlig er det mye som rrer seg i vr klubb, og vi i styret ser fram til nok et r med en fullbooket aktivitetsplan i de kommende mnedene. Siden sist har styret jobbet jevnt og trutt med sm og store saker og aktiviteter, og vi arbeider kontinuerlig med holde oss oppdaterte p klubbens stadig kende medlemsmasse og det som ellers mt-te vre nytt i eurasierverdenen i vrt langstrakte land.

Den 7. mars avholdt Norsk Eurasier-klubb vrt 9. rsmte, og til vr store glede var det en fantastisk oppslutning av medlemmer som mtte opp p Gar-der Kurs og Konferansesenter denne dagen. Et femtitalls medlemmer del-tok p rsmtet, noe som faktisk ut-gjr ny oppmterekord p et rsmte i klubben vr. Dette vitner om et stadig kende engasjement for rasen vr, og det er flott se at vi har s mange flinke

og interesserte medlemmer som n-sker vre med p bestemme hvor-dan vi nsker at vr klubb skal vre i rene framover.Vi har ogs valgt inn et nytt styre, og med dette sier vi velkommen til nye styremedlemmer Marlene W. Jensen og Siv Merethe Nybakk, og takker sam-tidig for en fantastisk innsats fra tidli-gere styremedlemmer Camilla Bogen Johansen og Stig- Arne Skotterud. Det nye styret har allerede avholdt vrt fr-ste styremte, og vi er alle svrt mot-iverte for et r med mye jobb og mye moro for klubben vr! Mer informa-sjon om det nye styret kan dere lese om lengre bak i bladet.

Mnedene som kommer vil vre en travel tid, da vr- og sommerseson-gen p mange mter er en av de trav-leste rstidene i klubben vr. I r som i fjor arrangerer Norsk Eurasierklubb vr tradisjonsrike dobbeltutstilling med lydighetsstevne p Vlerbanen to dager p rad, og i r planlegger vi ogs en strre rasespesial enn vi noen gang har hatt tidligere. I tillegg arrangeres det for frste gang European Dog Show i Norge i r, og vi i NEK skal selvsagt jobbe for at vr rase blir representert svrt godt p dette arrangementet ogs. Et annet arrangement som vi ser svrt mye fram til, er at Norsk Eurasi-

5erklubb i april for aller frste gang skal arrangere et eget Rallylydighetsstevne i Rogaland. Rallylydighet er en stadig kende hundesport, og vi gleder oss til se vre engasjerte medlemmer i Rogaland vise at vr rase er duganes flere ulike aktiviteter enn man kanskje skulle tro!

Vi merker at vren er en skikkelig val-petid, og at vi fr mange nye medlem-mer og interesserte i klubben p denne tiden av ret. S, til alle dere nybakte matmdre og matfedre nyt valpeti-den, og ikke vr redd for ta kontakt

med styret og/ eller klubbens distrikts-kontrakter dersom dere har sprsml eller nsker bli mer aktive i miljet! Bare send en mail til post@eurasier-klubben.no, s hjelper vi gjerne til med det man mtte lure p.

Ellers nsker vi i styret alle en riktig god vr, og ikke minst en riktig god pske for bde to- og firbente!

Vennlig hilsenStyretv/ Maria

Annonsepriser, medlemmer:

2 s A5 300,-2 s A5 600,- for et r1 s A5 200,-1 s A5 400,- for et r1 s A5 championat gratis!1 s A5 til minne gratis!

Utgivelsesplan/materiellfrist 2015:

Uke 12 frist 1. marsUke 25 frist 1. juniUke 39 frist 1. septemberUke 51 frist 1. desember

6Styreleder - Maria BelugaHei! Jeg heter Maria og jeg er en 25 r gammel Harstadvring som bor i Oslo. Jeg er har en mastergrad i internasjonale menneskerettigheter, og jobber n som avdelingsleder i Flyktningtjenesten hvor jeg jobber med oppflging av flyktningers rettigheter og ulike sprsml knyttet til dette.Jeg har to eurasiertisper, Attilla av Vebema p 5 r, og Snefrid av Geehrbacch (Ba-luba) p 11 mnd. Jeg har et stort engasjement og interesse for rasen vr, og jeg stor-trives med stadig f ny kunnskap om rasen og ikke minst bli kjent med mange hyggelige eurasiervenner underveis.Jeg tar for tiden NKKs ringsekretrutdanning, og jeg er ogs utdannet figurant for K- test, Mentalbeskrivelse Hund og Funksjonsanalyse - noe jeg synes er kjempe-spennende! Er ellers en del p utstilling her og der, og prver s godt jeg kan vre med p det meste av eurasieraktiviteter rundt omkring. I 2012 ble jeg valgt inn i styret i klubben, og har siden den gang sittet som vara, nestleder og n som leder. Jeg nsker jobbe s godt jeg kan for et trivelig og inkluderende milj for alle vre medlemmer, oppdrettere og andre eurasiervenner!

Bli kjent med styret!

7Nestleder - Kristian FolkedalHei! Mitt navn er Kristian Folkedal, 31 r og bor ca 30 min nord for Bergen i Me-land Kommune. Her bor jeg med min kone og min datter og vre 3 hunder, 2 eu-rasiere og 1 golden retriever.

Til daglig jobber jeg som Brannsikringsmontr i Firesafe. P fritiden er jeg veldig aktiv i eurasiermiljet i Bergen og omegn. Mye av tiden gr med til utstillingstre-ninger, treff og lignende, da jeg ogs er distriktskontakt i Hordaland i tillegg til nestlederrollen i Eurasierklubben. Driver selv aktivt med utstilling med begge eu-rasierne. Jeg er ogs slagverker, og har spilt i forskjellige korps og band i over 20 r.Vi fikk vr frste eurasier i 2011. Vi oppdaget rasen ved en tilfeldighet da vi leitet etter en ny kompis til golden retrieveren vr. Vi var solgt fra frste blikk! Og da det samme kveld, dukket opp en helsort nydelighet p finn.no var vi rask med ta kontakt. S i oktober kom Caro fra Kennel Amentino i Trndelag, hjem til oss, og vi har aldri angret et sekund. Vi falt helt for rasen og i 2013 bestemte vi oss for skaffe oss enda et lite sjarmtroll.

Jeg kom inn i styret i Norsk Eurasierklubb som nestleder i 2014. Jeg brenner veldig for rasen, og er veldig interessert i bde lre mer, og gi videre av min kunnskap. Ett av mine hovedfokus er hvordan vi kan bevare rasen p best mulig mte.

8Styremedlem - Siv Merethe NybakkJeg heter Siv Merethe Nybakk, er 43 r og bosatt p Stange. Her bor jeg sammen med samboeren, en gammel katt, vr eurasier Reidun av Geehrbacch (Ziva) og om noen uker utvides familien med en eurasier jente til.

Jeg er for tiden heltidsstudent og er snart ferdig med bachelor barnehagelrer ut-danning og et rsstudium i tysk. P fritiden er jeg glad i vre sammen med ven-ner, sang & musikk og g turer. Mye tid gr ogs med til Ziva med trening og utstillinger. Som ny hundeeier og i klubben er jeg veldig interessert i lre mer om alle sidene ved det ha hund og hvordan vi best mulig kan forvalte den flotte rasen vi har valgt oss. Alle valg vi tar i dag som valpekjpere, eiere, oppdrettere og styret i klubben, er med p bestemme hvor rasen er i Norge i rene fremover og akkurat denne tematikken synes jeg er veldig utfordrende, interessant og spennende f lov til vre en del av.

Jeg er ogs opptatt av at vi skal vre en klubb med raushet og stor takhyde for alle tanker og meninger som alle medlemmene har. Nr vi ser p de flotte hundene vre, hvor ulike de er bde i farger, strrelser og mentalitet.m vi ogs tenke det samme om oss som eiere, vi er ulike, men alle er like viktige! Jeg gleder meg til ta fatt p jobben i styret og hper bli nrmere kjent med flere av medlemmene i tiden fremover!

9Varamedlem - Anita Forberg SteenHei! Jeg heter Anita Forberg Steen, nrmer meg 40 r med stormskritt og er fdt og oppvokst i Oslo. Bor n p Klfta sammen med samboer og to eurasierjenter, INTUCH NORDUCH KBHV06 Bergliot av Geehrbacch p 10 r og NUCH Met-telins Freia p 6 r.

Jeg jobber som kredittsjef i et stort internasjonalt selskap og p fritiden min er jeg aktiv som bde spiller og trener i innebandy. Var med og startet klubben i 2006 og har sittet i styret siden som leder og n det siste ret som varamedlem.

10

Sektretr - Marlene Wilhelmine JensenHei! Jeg heter Marlene Wilhelmine Jensen, er 26 r og bor i Oslo. Her bor jeg sammen med min samboer og vr eurasiergutt Qaare av Geehrbacch p snart 2 r. Til daglig studerer jeg Sivilingenir i prosessteknologi ved Norges Milj- og Biovi-tenskapelige Universitetet i s, og ved siden av studiene synger jeg i kor og bruker mye av tiden p min favoritthobby; nemlig Qaare!

Jeg har alltid hatt en forkjrlighet for dyr, og etter en tid sammen med min sam-boer ble vi enige om skaffe oss en hund. Vi begynte sket etter rase blant spiss-hundene, og jeg falt pladask da jeg fikk mte den gang 5 mneder gamle Noah av Geehrbacch. Vi begynte undersker rasen, og konkluderte med at eurasier var det perfekte valget for oss. Sommeren 2013 fikk vi med oss en liten bamseklump hjem og vi har aldri angret p det valget.

Jeg er interessert i bde utstilling, helse, genetikk og avl, og det meste som har med eurasier gjre, og jeg syns det er morsomt flge med p ting som skjer i eurasi-ermiljet. Jeg har tidligere sittet i styret i Studenthunden ved NMBU, og er n valgt inn som styremedlem og sekretr i Norsk Eurasierklubb. Jeg gleder meg til lre mer om den flotte rasen vr og miljet rundt, og som styremedlem nsker jeg bidra med engasjement og vre med p jobbe for det beste for rasen.

Jeg har tidligere sittet i styret i Studenthunden ved NMBU, og er ogs ny distrikts-kontakt for Oslo i tillegg til vre ny sekretr i styret i NEK.

11

Webansvarlig - Iltaf SahraouiHei! Iltaf er mitt navn, og jeg er stolt eier av Trigger (av Nixenspitze) som selvsagt er den fineste Eurasieren i hele verden (helt objektivt sett).

Jeg sitter i styret som Webmaster, s alle innspill/tanker/meninger om hjemmesi-den kan sendes til meg p webmaster@eurasierklubben.no :)

Jeg bor i Oslo, jobber som innholdsansvarlig p telenor.no (i Telenor), har to kat-ter og en hund. Nr jeg ikke trener selv, trener jeg med Trigger. Han er en allsidig hund, s vi har forskt oss p det meste. Er kanskje over gjennomsnittet glad i hund og den mentale delen, s jeg er veldig glad for at jeg fr holdt p med hund og Eurasierklubben.

12

Intervju medoppdretter

Mitt navn er Anne-Grete Rnningsbakk og jeg er innehaver av Kennel Amentino. Vi holder til p Fannrem i Sr-Trndelag, hvor vi har en egen bolig med 1,5 ml

tomt som hundene kan boltre seg fritt p.

13

Jeg er s heldig f vre frst ute med presentere meg og mitt opp-drett. Vi har ogs oppdrett av rasen Mittelspitz.

Hvordan og nr startet din/deres interesse for eurasiere?Jeg har hatt hund siden 1986. Min frste hund var en Golden Retrie-ver-hann. Da han dde 12 r gam-mel s hadde jeg lyst p en ny rase som ikke alle har. Satte og bladde i et hundeleksikon, og s da et vak-kert bilde av en Eurasier. Leste om den p internett, og fant ut at den var midt i blinken for meg.

Den gang var det bare en oppdretter i Norge, men det var flere i Sverige.

Kom i kontakt med en oppdretter der, og ble helt sikker p at dette er rasen jeg vil ha.

Da jeg kjpte Zelda s var hun Eu-rasier nummer 18 i Norge. Hadde ogs en Keeshund samtidig.

Fortell om kennelnavnet, hvordan ble det til?Mitt Kennel navn ble godkjent i 2010. Navnet er satt sammen av navn p hunder som jeg har hatt og har betydd mye for meg.

Fortell om hvordan du trener dine eurasiere? Nr det gjelder trening av mine hunder s er vi mye ute i skog og

Anne-Grete Rnningsbakk og hundene.

14

mark. Vi har hytte ved sjen og har fjellet i nrheten. Om vinteren kan jeg ta de med p sparkturer og p ski.

Hver mandag er vi p hundeklub-ben p lydighetstrening og utstil-lingstrening. Hundene er mye ute i vr hage og der kan vi leke med sporsk etter godbiter, ball, frisbee og andre leker. Ellers s er vi mye finne i utstillingsringen, bde i Nor-ge og i utlandet.

Fortell om hvordan du som opp-dretter jobber med valpene i ukene

fr de er klare for nytt hjem?Mine valper blir mye sosialiserte. Har masse venner med barn som gjerne kommer p besk og leker og koser med valpene. Ute fr de g sammen med resten av flokken un-der tilsyn. De blir trent p kloklipp, brsting, tannsjekk osv. De fr hre masse forskjellige daglige lyder fra kjkken, vaskerom, radio/TV, mas-se forskjellige lyder fra leker. Jeg kaster ting rundt de s de ikke blir skvetne, vi kjrer bil, noen valpe-kull har blitt med oss p skogsturer, hyttetur osv.

B-valpene til Hanna

Dennis

Eico, 8 uker

15

Hva mener du er mest positivt med rasens utvikling, og minst?Mentalt sett s synes jeg at rasen er blitt bedre de siste rene. Selv om det absolutt finnes noen som er vel mye reserverte i dag ogs. Nr det gjelder sykdommer p rasen, s sy-nes jeg ikke det er verre n enn fr. Vi har n et strre avlskrav noe jeg synes er positivt.Det som skremmer meg mest er at det fdes alt for mange kull. Ikke alle hunder m g i avl!En del hunder har n for drlige bakbensvinkler, da de har for mye chow-chow-preg over seg (runde rer, kort nakke, kort kropp osv.). Mye pigmentfeil blir avlet videre p, for mye jaktinstinkt osv.

Hvilken hund har betydd mest for deg i ditt oppdrett og hvorfor?Et vanskelig sprsml, men den hunden som har betydd mest for meg m vel vre vr hannhund Dennis. Da vi fikk han begynte det for alvor ta av litt med utstilling. Dennis gjordet det veldig bra i rin-gen. Han er n champion i 7 land, og har flere vinnertitler. Har ogs ei tispe som heter Hanna som er min yesten. Hanna er ogs champion i 6 land. Har vrt BIS og BIM p vr rasespesial. Ei fantastisk snill og stdig tispe, og ei god mor for sine valper. Det har resultert i at jeg n-sket meg flere tisper, og drmmen om det avle selv ble en realitet.

Anne-Grete og mannen hennes ble BIR og BIM med Hanna og Dennis.

17

Hva er bra med utstilling og hva er mindre bra?Utstilling er ndvendig for oss opp-drettere for f tilbakemeldinger p vrt avlsarbeid; hva som er bra og hva som er mindre bra. S er det veldig sosialt treffe andre oppdret-tere og valpekjpere for utveksle erfaringer p rasen.

S er vel kanskje dommerstanden for sprikende p vr rase. Det er bra at klubben n skal holde dommer-konferanse p rasen vr. Kanskje fr vi da en jevnere rase der de ligner en Eurasier og ikke for eksempel en chow-chow.

Hva nsker du med ditt oppdrett?I mitt oppdrett s nsker jeg avle frem sunne, rasetypiske Eurasiere med godt gemytt! Gemytt hos rasen er det jeg setter hyest.

Har du gjort opp en mening om hvordan vi kan avle opp en sunnest

mulig rase?Ikke avle p alt og alle. Ha et tettere samarbeide med andre oppdrette-re. Vi m da ha et felles ml i riktig retning p standarden. F laget en egen nordisk database over syk-dommer p linjer som vi vet om. rlighet varer lengst, og er til det beste for rasen vr!

Hva er deres ambisjoner og nsker for fremtiden?Mine ambisjoner for rasen m vel vre beholde den sunn og frisk. Og avle frem enda vakrere eksem-plarer av vr fantastiske rase. Der-for har jeg n importert meg to nye avlstisper med gode helsemessige linjer som jeg hper kan bringe inn masse nytt friskt blod til rasen vr for fremtiden.

Anne-Grete RnningsbakkKennel Amentino

18

LokalavdelingenLokalavdeling stlandTil alle medlemmer

nsker du bli medlem av Norsk Eurasierklubb Lokalavdeling stland og ha stemmerett p rsmtet til lokalavdelningen? Send oss en mail p lokalavdeling@eurasierklubben.no. Dette har ikke noe si i forhold til stemmerett p Norsk Eurasierklubb sitt rsmte.

Vil takke alle medlemmer som mtte opp p vrt rsmte og ekstra ordinre rsmte. Hyggelig se s mange som engasjerer seg i klubben og den jobben som lokalavdelingen gjr.

Vil takke Siv Merethe og Mona for kaker, Geir for kaffe og lokale. Vil samtidig takke Nils Oskar og Hkon for den gode jobben som de har lagt ned i lokalavdelingen dette ret, og nsker samtidig Jan Tore og Sunniva velkommen inn i styret og Beate inn i valgkomiteen! nskes det referat fra begge rsmtene, blir de lagt ut p eurasierklubben.no eller send oss en mail, s sender vi det til deg.

Vennlig hilsenLokalavdeling stland

19

Lokalavdeling stland - Nye medlemmerKari-Anne Hulleberg - NestlederJeg er 48 r, gift, og bor i Gaupen i Ringsaker. Hatt hund nesten hele livet, og har n 2 eurasiere, Bessie av Vebema p snart 3 r, og Sigurd av Geehrbacch p 11 mnd. Jeg har tidligere sittet i styret i Fellesforbundet i Hedmark, Aof og Ringsaker lokallag av Fibromyalgiforeningen. Jeg er interessert i lydighetstrening, og drar ogs mye p utstillinger.

Jan Tore Olsrud - StyremedlemMitt navn er Jan Tore Olsrud og jeg er 62 r. Jeg er gift og bor i Vler i Solr. Har gtt av med pensjon etter 42 rs jobb i Forsvaret.Etter foresprsel fra valgkomiteen om jeg ville sitte i styret til NEK lokalavdeling stlandet har jeg sagt ja da jeg er meget interessert i hundehold og dyrevelferd. Av erfaring innen hundehold har vi hatt hund siden 1985. Den frste hunden vi hadde var en Golden Retviver, s en Norsk Svart Elghund og n har vi to Eurasier som er 8 og 9 r.

Jeg har bred erfaring fra forskjellige foreninger og klubber. Disse er: snes og omegn hundeklubb og vrt med 4 r ved utstillingen p Vler Banen.- Flere forskjellige styreverv i Norsk Bonde og Smbrukarlag lokal lag.- Leder i Forsvarets Seniorforbund avd Haslemoen.- Nestleder i et lokalt torvmuseum.- Hatt div. verv i Vler Lions.

Sunniva Sjveian Pettersen - VaramedlemMitt navn er Sunniva Sjveian Pettersen, jeg blir 21 r, bor p Hvaler i stfold og jeg studerer for bli lrer. Jeg kjpte min frste eurasier for 4 r siden og flere har det blitt. I huset bor det n 4 eurasiere og jeg driver oppdrettet Wannabe Wolves med min mor. Jeg er ofte se p utstillinger rundt omkring i Norden.

Beate Aurbekkholen Leder valgkomitMitt navn er Beate Aurbekkholen, jeg er gift og har ei datter p 10 r. Jeg bor p Grinder og jobber som leder ved Skolefritidsordningen ved Grue barne- og ungdomsskole p Kirkenr. Jeg er eier av en eurasiergutt p 2 r. Rasen har jeg visst om siden den var temmelig ny og falt pladask for den allerede da. Men det skulle g mange r fr jeg

20

endelig fikk eie en selv. Jeg har ikke angret p valg av rase en eneste gang. Jeg er glad i vre ute i skog og mark og har prvd Paulus p blodspor. Dette er noe jeg kommer til drive mer med. Ellers er jeg mye se i utstillingsringen. Jeg gleder meg til gjre en innsats i klubben!

Mona Heggelund - StyremedlemJeg heter Mona Heggelund, er 43 r og bor p Ridabu i Hamar kommune. Jeg skaffet meg min frste eurasier for 5 r siden og den kommer fra Kennel Geehrbacch, men etter 2 1/2 r s mtte jeg ha en til. Den kommer ogs fra Kennel Geehrbacch. De heter Jotti og Ninni av Geehrbacch. I oktober hadde Jotti sitt frste kull og hun fikk 4 valper. Jeg har beholdt den ene valpen selv, den heter Amy av Nizitaz. Nizitaz er vres kennelnavn. Jeg har aldri angret meg p ha skaffet meg flere eurasier og anbefaler alle ha minst 2 eurasier.

Jeg har vrt p noen utstillinger med begge de voksne hundene,ogs p Eurasier-spesialen i Sverige. N stilles ogs Amy p valpeshow.Synes Eurasier er en fasinerende rase, fordi alle er forskjellige og har sin sjarm.

Trives veldig godt i hundemiljet, det er bde koselig og sosialt, s derfor nsker jeg bidra i Eurasier-klubben.Sitter n som styremedlem i NEK lokalavdeling st.

INFORMASJON TIL ALLE MEDLEMMER

Alle medlemmer m huske endre eller reg-istrere e-post adresse, dersom dette ikke er gjort tidligere eller hvis man har ftt ny e-post. Det gjr det lettere for oss holde orden p all informasjon som kommer ut per e-post.

21

22

Vlerbanen 2015, 18.-19. juliHelgen 18. og 19. juli arrangerer Norsk Eurasierklubb og Norsk Eurasierklubb avd. stland for syvende r p rad Dobbelutstilling, Valpshow for alle raser og Lydighetsstevne p Vlerbanen i Solr.

Det er et stort apparat som er i sving og i fjor deltok ca 550 hunder pr dag. Dette vil da ogs si at vi trenger hjelp fra klubbens medlemmer.

Hva slags hjelp trenger vi?For arrangrklubbene starter det praktiske arbeidet med selve utstillingen p fredag ettermiddag med rigging. Alt skal p plass fr kvelden er omme. P lrdag og sndag er det gjennomfringen som gjelder, fr alt skal pakkes ned igjen sndag kveld.

Vi trenger frivillige til disse oppgavene: Rigging fr og etter stevnet Rydding/plukking av sppel Skriving (for dommerne) Ringservice (pse at personalet i ringene har det de

trenger papirer, slyfer, kaffe, mineralvann) Bemanning i premiebua Bemanning av sekretariatet Premieutsetting i finaleringen Annet

Vlerutstillingen

23

Vi er godt utstyrt med walkie talkies og diverse kjrety for frakte utstyr utover det er et stort omrde!

Hvem trenger vi?Vi trenger alle som nsker bidra! Unge og gamle, frisk og rask eller litt mer skranglete det er nok av oppgaver som passer for alle. Kan du ta p deg vakter hele helgen er det kjempefint. Passer det bare en av dagene eller kanskje bare noen timer s er det ogs fint. Jo flere som melder seg, jo frre og kortere vakter p hver og en.

Lnn for strevet?Lnn for dette arbeidet fr vi alle i himmelen, men det er morsomt vre med. Og slitsomt, hyggelig og sosialt! Det vi kan tilby alle p vaktlistene er en god frokost, varm lunsj og en felles grillmiddag begge dagene. P utstillingsomrdet er det camping hvor du/dere kan sette opp campingvogn eller telt gratis. Og selvsagt kan alle f stille hund dersom man vil det. Vi disponerer en stor, kjlig garasje hvor hundene kan ha det behagelig i burene sine mens mor og far jobber.

Nrmere informasjon og pmelding som frivillig:Vi er i gang med planleggingen s send epost til utstilling@eurasierklubben.no allerede i dag! Fristen er 1.mai 2015.

Styrene og utstillingskomiteen hper at mange medlemmer ser dette som en mulighet til bli bedre kjent med hverandre, til ta i et tak for klubben og lre mer om utstilling og apparatet som er i sving i kulissene p slike arrangementer.

24

Hsten 2012 leste jeg i Hundesport at det fantes utdanning for terapihund i Norge. Tenk f drive med det! Et fr var sdd, som fikk spire litt i det stille noen uker. Da fret brt ut i dagslys var tiden kommet til fortelle mannen hvilken tanker jeg syslet med. Til min store overraskelse og glede var han po-sitiv helt fra starten, enda det innebar skaffe ny hund (den jeg hadde ville aldri kunne kvalifisere)! S januar 2013 begynte jeg for alvor underske om dette var noe jeg ville g inn for. Jeg

leste mye p nettet om terapihunder, arbeidet de gjorde, hvor de jobbet. Jeg ringte Norske Terapihundskolen og Antrozoologisenteret, snakket med sy-kehjem og skoler som hadde pnet for terapihund, og jeg ringte noen interes-seorganisasjoner for hre om de var interesserte etter endt utdanning (mar-kedsunderskelse) og jeg leste enda mer p nettet.

Etter noen uker med lesing, snakking og tenking var jeg klar; dette var den

Veien til terapihundTekst: Karen Valeur Flaten

FAKTABeskshund kan kalles en klappe/kose hundTerapihund brukes i terapeutisk arbeid der det settes ml som kan evalueres. Norske Terapihundskolen samarbeider med Svenska Terapihundskolan, og sammen er de Skandinavias strste utdanningsinstitusjonfor besks/terapihund.

25tingen som ikke skulle vre uprvd nr jeg er gammel og gr.

Jeg bestemte meg for ta utdanningen hos Norske Terapihundskolen, etter-som hunden hos dem er med under hele undervisningen, og undervisnin-gen varierer mellom teori og praksis. Dette betyr at ved endt utdanning kjen-ner skolen hunden s godt at de vet hva de godkjenner. For meg betydde det en ekstra betryggelse.

Dermed begynte jakten p et terapi-hund-emne. Jeg tok kontakt med om-plasseringssentra, veterinren min og fulgte med p Finn.no. Underveis i min sken snublet jeg over Eura-sieren og falt pladask. Men finne en tispe mellom 1,5 og 3 r med ret-

te psyke? Alderen var satt fordi jeg ville komme fort i gang med utdan-nelsen (hunden skal vre et r fr de kan begynne), og ikke ville jeg ha en for gammel; hunden skal helst kunne jobbe noen r etter endt utdanning. Men jeg var heldig, bare to uker se-nere dukket Mie opp p Finn, rik-tignok noen mneder yngre enn jeg hadde tenkt (8mndr), men jeg bare VISSTE, at her er terapihunden min. Mie bodde stp, jeg i vest selger og jeg avtalte mtes midtveis dvs p Merket (drives av Rde Kors), der Gunn Pedersen, leder i Norske terapi-hundskolen har sitt daglige virke.

Da mannen og jeg kom frem til Mer-ket en times tid etter Mie palmehelgen 2013, var hun nesten godkjent terapi-

Bilde: Mie ver inn ny aktivitet til bruk p jobb.

26

hund allerede! Det var pskeleir for psykisk utviklingshemmede der, og Mie var raskt blitt omringet av man-ge rare mennesker som ville hilse p henne. Mie tok det p strak labb og lot seg ikke vippe av pinnen og Gunn Pe-dersen var mektig imponert. Da mat-mor kjrte av grde, kikket Mie opp p meg, som for si n er det deg og meg.

Mie flyttet inn til en 6 r gammel tis-pe og 7 r gammel katt, med hodet og halen hyt til vrs og tok sin plass med strste selvflge. To alfatisper sloss de to frste dagene ved enhver anledning, s roet det seg, og arbeidet med bli kjent og knytte bnd kunne starte.

Jeg startet treningen med introdu-sere klikkeren til Mie, noe hun tok til

raskt. Dette viste seg vre lurt, for Norske Terapihundskolen bruker ogs klikkertrening. Vi begynte med hver-dagslydigheten hun allerede kunne, og etter hvert ble det lagt inn velser som snurr og rull rundt. Mie var fantas-tisk godt sosialisert da hun kom til oss, men det var ogs viktig holde det ved like.

Samtidig hadde jeg nedtelling til frste kurssamling i september, som skulle vre her i Bergen! Forskrekkelsen var derfor stor da jeg en mned fr kurs-start fikk beskjed om at kurset var av-lyst; det var for f pmeldte. Jeg hev meg p telefonen til Gunn Pedersen; var det plass p kurset p Merket? Av-lyst det og! Men Pedersen hadde mer-ket seg at jeg var dedikert og ivrig, s Mie og jeg fikk et spesialtilbud; kom

Bilde: Kontakt

27

til Merket og ta et intensivkurs. Vi s gjorde. Vi kom opp en fredag ettermid-dag, slukte litt mat og satte oss deretter ved skolebenken.

Helgen varierte mellom Power Point presentasjoner om lringsteorier, dy-revelferd, hundens sprk og helse, tre-ning og demens og trening og testing av Mie. Vi vde p apportering, f frem initiativet hennes ved la henne un-derske en kasse, hun mtte spkel-se, en person i rullestol og hun ble leid rundt av en vinglete person med rul-lator som krsjet inn i mbler og veg-ger. Jeg lrte hvordan jeg skulle sttte henne i ulike mtesituasjoner og fikk treningstips. Det var mange inntrykk for Mie, s hun var godt fornyd med slappe av ved siden av meg under teoribolkene. Jeg er heldig med min bakgrunn som frskolelrer, s en del teorier kunne vi hoppe greit over; kan det, annet kunne vi ta lett p pga livserfaring, og mange programmer p Animal Planet og hundelitteratur. Da vi reiste hjem sndag kveld hadde vi gjort unna 4 kurshelger p en helg, og vinket farvel til Gunn som hadde stor tro p oss!

Alle Power Point presentasjonene fikk jeg p mail, bde de vi hadde gtt gjennom sammen, og de som gjensto. Neste trinn var komme seg i praksis og skrive en eksamensoppgave. Iveren var der, men andre ting kom i veien, s frst utp nyret 2014 kom jeg i gang med ske praksisplass. Det er obliga-

torisk med praksis p sykehjem. Der foregr den praktiske eksamen, og det er ikke til komme forbi at det ogs er der de fleste jobber er finne pr i dag. Jeg s p hjemmesidene til de lokale sykehjemmene, og festet meg raskt ved et. Jeg tok kontakt og ble invitert til mte daglig leder og hennes avdelings ledere for presentere Mie og meg og hva vi kunne tilby. Jeg forberedte meg grundig, og mtet gikk bra. Signalene fra daglig leder var positive, jeg skulle f beskjed. To uker senere ringte en avdelingsleder og sa Det er jeg som er s heldig som skal f dere p avdelingen min. Jeg fl-te vi var veldig velkommen.

Vi ble et par uker senere tatt godt imot av personalet p en demensavdeling. Ogs de fleste beboerne syntes det var kjekt se oss og ville klappe Mie. Hun var noe usikker de frste gangene, vim-set litt rundt, men lot seg villig klappe av dem som nsket kontakt.

To minner stikker seg spesielt ut fra den frste tiden der; en beboer som absolutt ikke ville ha oss der og som skjelte oss ut i starten snudde plutselig helt om fjerde gangen. Da var det ikke mte p hvor fin Mie var, og beboeren bde koste, ga godbiter og godsnakket. En annen beboer hadde bare taust og uttrykkslst fulgt Mie med ynene under beskene, men plutselig en dag kom det kommentarer om Mie, og hun tok frem hnden og klappet henne. Da

28

sto det pleiere med trer i ynene og s p. Det var sterkt, og en bekreftelse p at jeg hadde begynt p noe godt.

Ettersom jeg jobber med barn el-lers, hadde jeg et nske om ogs ha praksis p en skole. En tilfeldig ut-talelse fra meg overfor en person fr-te til at det ordnet seg; hun var rek-tor p en barneskole viste det seg! Der ble hovedoppgaven vr lesetrening med to utvalgte elever, og vi hadde frie hender. Det ene barnet kunne ha van-skelige dager, og det var fantastisk se

hvordan Mies nrvr roet ham slik at han til slutt klarte konsentrere seg om det han skulle.

Etter hvert introduserte jeg ogs matte til den andre eleven, noe bde skolen og eleven satte stor pris p.

S utover vren i fjor hadde vi en dag i uken vi reiste til skolen, og en dag i uken vi beskte sykehjemmet. Det var ikke bare jeg som gledet meg til dis-se dagene, det var tydelig p Mie nr vi nrmet oss praksisplassene at ogs

Bilde: Berring

29

hun trivdes med dette.

I februar var Gunn Pedersen i Bergen og hun testet Mie p yngre barn, en test som Mie selvflgelig besto med glans. Samtidig fikk jeg vist Gunn at Mie n kunne g slalom mellom bena mine, noe Gunn hadde veddet hatten sin p at hun ikke ville lre.

Avtalen var vi skulle ta praktisk eksa-men i juni, men den mtte utsettes til over sommeren fikk jeg beskjed om. Sommeren brukte jeg til skrive eksa-mensoppgaven min, og gleden var stor da den var godkjent. Det var tross alt mange r siden jeg sist hadde skrevet en oppgave. Den praktiske eksamen ble ikke tatt fr i oktober, og da var det godt Gunn Pedersen kjente Mie godt og visste hva hun var god for. For Mie hadde da lpetid og var ganske s hor-monell og mye av det hun kunne var som blst bort, hun var ukonsentrert og vimset rundt. Men vi besto, om ikke akkurat med glans.

N var vi kommet s langt at det var p tide ta seg betalt for tjenestene. Firma ble registrert og sykehjemmet fikk et tilbud de ikke kunne motst. N ble jobben utvidet til ogs gjelde en annen avdeling, som kan vre en krevende arbeidsplass for Mie. Men det gikk veldig fint; Mie taklet mil-jet med sin vanlige ro og ledelsen er strlende fornyd med innsatsen. Dessverre s ikke skolen seg rd til oss videre.

N er vi inne i et nytt r, og ny avtale med sykehjemmet er p plass. N tar vi full pris, noe som har frt til noe redusert arbeidstid p sykehjemmet, forelpig. Signalene derfra er imid-lertid at det vil ordne seg etter hvert. Daglig leder og jeg har de samme n-sker for fremtiden med Mie der, s der har vi tatt fatt p en spennende reise. Men arbeidskapasiteten vr er strre, s markedsfring overfor andre poten-sielle oppdragsgivere str p planen n fremover.

Vr vei frem til godkjent terapihund ekvipasje ble ganske spesiell, p godt og vondt. Godt fordi vi ble godt kjent med Gunn Pedersen, og omvendt, og at vi fikk ta ting i eget tempo. Vondt fordi jeg sto alene i utdannelsen uten medstudenter diskutere med.

Forelpig er vi ikke mange ekvipasjer i Norge og vi jobber forelpig ganske alene. Men positive ting er i ferd med skje; NODAT er blitt vr interesseor-ganisasjon, vi blir noen flere ekvipasjer for hvert r, og inntrykket mitt er at stadig flere har hrt om terapihunder, og vi vinner med sm skritt nytt ter-reng.

30

Informasjon om HDHofteleddsdysplasi hos hundTekst: Astrid Indreb(Veterinr fagsjef i Norsk Kennel Kubb og leder av Helseavdelingen)

Hva er HD?Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan ang ett eller begge hofteledd. Defekten bestr i at hofteskla og lrhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundrforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan ogs oppst unormal slitasje inne i hof-teleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger p deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsk p reparere de skadene som har opp-sttt. Det finnes ulike grader av denne defektenog rntgenavlesning av hof-teleddene graderes etter flgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Hva er rsaken til at en hund fr HD?Utviklingen av HD hos en hund skyl-

des en kombinasjon av arv og milj. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Arvbar-het er den forskjellen mellom individe-ne som skyldes arv; arvbarhet er ikke det samme som arvelighet. Arvbar-heten for HD varierer noe fra rase til rase, og underskelser av NKKs mate-riale viser en gjennomsnittelig arvbar-het p i underkant av 30% (variasjon fra 1048%). Dette innebrer at ogs andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imid-lertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig dispo-sisjon, men en hund trenger ikke ut-vikle HD til tross for at den kan vre arvelig disponert.

Hvor stor betydning har HD for hunden?HD utvikles mens hunden vokser. En

31

hund som har utviklet HD, kan f pro-blemer av varierende grad, menslett ikke alltid. Hvorvidt den vil f kliniske symptomer, er i frste rekke avhengig av graden av HD, men ogs i vesentlig grad av hele hundens kon-struksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en drlig og usunn konstruksjon, vil ofte f strre problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt kon-struert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig!

En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt nor-malt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det strre risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunk-tet for nr disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne vise en tendens til stivhet i bakparten ved 45 rs alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vilvise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon og tre-ner den riktig og fornuftig, vil en hund med middels HD som er sunt konstru-ert ofte oppn like hy levealder som en HDfri hund, og tilvrelsen vil ikke vre smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp sn, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imid-lertid ikke anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man m imidlertid vre klar

over at det finnes hunder med mid-dels grad HD som har tydelige kliniske symptomer p defekten.

Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen strre for at den fr kliniske problemer. For noen hunder er sterk HD direkte invalidiserende, og i en-kelte tilfeller kan avlivning vre beste utvei. Men man skal vre klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og vre svrt aktive langt opp i hy alder uten vise tegn p smerte. Riktig mosjon er viktig!

Det er alts ikke ndvendigvis sam-menheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et rntgenbilde og hvordan hundens kliniske til-stand er! Det er viktig at man ikke be-gynner behandle hunden sin somom den skulle vre invalid, kun p grunnlag av rntgenbildene.

Hvordan skal jeg trene en hund med HD?En hund med HD m trenes fornuf-tig. Det er viktig at den fr bygget opp muskulatur, og at sener, ledd og ledd-bnd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden kes gradvis etter-som hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det frst konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den m trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foreg p et relativt mykt underlag som f.eks. i skogenIKKE p

32

asfalt. Lengden p turene kes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken for s f en lang og anstrengende tur hver sndag. Jevn mosjongjerne i noe ul-endt terrenger det beste. Og hunden m vre i normalt hold aldri tung og feit da dette vil ke belastningen p skjelettet betraktelig.

Kan HD behandles?HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske opera-sjoner.

SmerteterapiGjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer p HD f et bedre liv. Nr smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan f bygget opp muskulatur og fungere langt bedre. Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med dyrlegen din.

Akupunktur har vist seg vre effektivt for enkelte hunder med HD. Ved Nor-ges veterinrhgskole er det gjennom-frt en underskelse av effekten av en alternativ smertebehandling: implanta-sjon av sm gullbiter p spesielle punk-ter i muskulaturen rundt hoftene. Effek-ten av metoden har vist seg vre god.

Kirurgiske operasjonerDet er prvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske gr ut p skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utfres p en-

kelte strre dyreklinikker. Resultatene ser forelpig ut til vre relativt gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dy-reklinikk som utfrer slike operasjoner.

En mindre drastisk operasjon gr ut p foreta en muskeloperasjon som gjr at lrhodet blir riktigere plassert i hof-teskla. Dette vil kunne redusere smer-tene i leddet s mye at hunden blir halt-fri, ogs p lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskl og lrhode er nrmest normale mht dybde og fasongog at det er ingen eller lite forkalknin-ger. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.

Avlesning av HD-resultatScreening innebrer underskelse av et stort antall dyr i en rase for en spesiell sykdom eller defekt, uavhen-gig av kliniske symptomer. Screen-ing for HD ved hjelp av rntgenfo-tografering av hofter har foregtt i en lang rekke land siden frste hal-vdel av 1970tallet.

Prosedyrer ved HD-fotografering og avlesning-kvalitetssikringFCI har utarbeidet prosedyrer for HDfotografering og avlesning. FCI er en verdensomspennende organi-sasjon med 86 medlemsland og kon-traktspartnere.

I Norden har vi gjennom Nordisk Kennel Union (NKU) en ekspert-

33

gruppe kalt NKUs Rntgenpanel. Denne ekspertgruppen ble opprettet p 80tallet, og bestr av avleserne for HD og AD (albueleddsdysplasi).

Etter FCIprotokollen bedmmes HDbildene etter en 5trinns skala med betegnelsene A, B, C, D og E. Overgangsformer mellom de ulike gradene kan i blant vre vanske-lige bedmme, og nettopp det bedmme disse overgangsformene mest mulig likt ved s presise avle-sningskriterier som mulig, er gjen-stand for mye arbeid i NKUs Rnt-genpanel. Dette panelet har mter 2 ganger per r. I 2005 ble det satt i gang et nordisk prosjekt for opti-malisere kvalitetssikringen av diag-noser. Et visst antall bilder fra hver av de nordiske kennelklubbene, pluk-ket ut etter et fastsatt system, blir sendt avleserne i de vrige landene for avlesning, uten at noen kjen-ner til de andres avlesningsresultat. Dersom det foreligger uenighet om resultatet, gjennomgs den aktuelle saken p mte i Rntgenpanelet. Mlsetningen er f likest mulig av-lesning av alle bilder, samt ogs like krav til kvalitet av bildene inkludert posisjonering av hunden under fo-tograferingen.

Avtale med veterinrerSom den frste kennelklubben i FCI har NKK siden 2006 inngtt en skriftlig avtale med veterinrer som

sender inn rntgenbilder til avle-sning av HD og AD (albueledds-dysplasi). Avtalen er utarbeidet i samarbeid med Den norske veter-inrforening (DNV). Avtalen reg-ulerer de krav og forpliktelser som gjelder for innsending av rntgen-bilder for avlesning og registrering av offisiell HD og AD diagnose. Kun de veterinrer som har undertegnet avtalen kan sende bilder til offisi-ell avlesning. Avtalen inneholder et krav om at veterinrene m ha gjen-nomgtt et sentralt kurs for HDog ADfotografering, som arrangeres i samarbeid mellom NKK og DNV. Mlsetningen for kurset er stan-dardisering ved fotograferingen, slik at resultatet av avlesningen blir et best mulig hjelpemiddel i avlsar-beidet med minst mulig risiko for feildiagnostisering. Det er utarbei-det en skriftlig prosedyrebeskrivelse for rntgenfotograferingen.

Det er angitt i avtalen at for hin-dre at rntgenbilder av hunder med HD eller AD ikke blir sendt inn til offisiell avlesning, noe som vi bidra til feilaktige statistikker og indeks-beregninger for avlsdyr, m flgendeprosedyre flges: Ved rutinemessig rntgenfotografering for HD og AD skal eier ved sin underskrift gi tilla-telse til at bildene sendes NKK for avlesning, at resultatet for fremtiden vil flge hundens vrige data som NKK har i sitt register og at resul-

34

tatet sendes raseklubb og fotografer-ende veterinr. Eiers underskrift skal foreligge fr rntgenbildene tas, og bildene skal sendes inn.

Det er alts slik at en veterinr ikke har lov til ta et HDbilde av en hund som er over minimumsalder uten at eier p forhnd har gitt sitt skriftelige samtykke til at bildet skal sendes NKK for avlesning.

Mulighet for ny avlesning eller anke av resultatetRefotografering ny vurderingDersom en hund nskes vurdert p nytt for se om diagnosen har en-dret seg, skal det g minst 6 mned-er fra forrige fotografering. Dette er ikke en anke, bare et nske om en ny vurdering p bakgrunn av nytt bilde.

Anking av resultat ved avlesningHundens eier kan anke resultatet av NKKs avlesning. Det aktuelle rnt-genbildet som danner grunnlaget for den opprinnelige diagnosen vil da bli oversendt til ankepanelet i NKU, som bestr av avleserne i de vrige nordiske landene. Avleseren i det landet anken er fremsatt deltar ikke i denne ankekomiteen, og anke-komiteen fr ikke opplyst resultatet fra den opprinnelige avlesningen.

Det aktuelle rntgenbildet som dan-net grunnlaget for den opprinnelige diagnosen sendes mellom komi-teens medlemmer, og disse stiller sin

diagnose uavhengig av hverandre. En flertallsdiagnose dannes pgrunnlag av komiteens bedmmels-er; diagnosen fra NKK teller ikke i denne flertallsdiagnosen. Dersom en eller flere av medlemmene i NKUs Ankepanel mener at et bilde er av for drlig kvalitet til kunne avleses, blir det ikke noe ankeresul-tat; anken kan kun sluttfres hvis alle medlemmene av ankepanelet leser bildet. Hvis bildene ikke god-kjennes av samtlige medlemmer i ankepanelet, kan det tas nye bilder som sendes NKK for ny vurdering.

Et ankeresultat fra NKUs Ankepan-el er endelig og kan ikke forandres eller overprves av annen instans.

Ved fremsettelse av en anke betal-er eier et gebyr til NKK p kr 700. Dersom ankeresultatet fra NKUs Ankepanel gir hunden en bedre sta-tus enn det opprinnelige avlesnings-resultatet fra NKK, tilbakebetales ankegebyret.

Hunder med HD under offisiell min-imumsalderFor sikre registrering av klare diag-noser for HD p hunder som er yn-gre enn offisiell minimumsalder, harNKK og Smdyrpraktiserende vet-erinrers forening utarbeidet ret-ningslinjer for slik registrering. For HD gr de i korthet ut p at dersom underskende veterinr stiller diag-

35

nosen HD p bakgrunn av kliniskesymptomer og rntgenfunn, kan bildene sendes NKK sammen med kopi av registreringspapirer og sk-jema underskrevet av hundens eier. Dersom hunden i NKK avleses med middels (D) eller sterk grad (E), reg-istreres denne diagnosen i NKKs register. NKK bekoster utgiftene til avlesning.

Avlsarbeid for redusere fore-komsten av HDHDindeks (avlsverdi for HD)Avlsarbeidet gjennom en lang rek-ke r har gitt liten reduksjon av forekomsten av HD hos de fleste av rasene, selv om det i overveiende grad kun er brukt HDfrie hunder i avl i de fleste raser. Utvalg av avlsdyrhar i det alt vesentlige foregtt p bakgrunn av hundens egen HDsta-tus. For f et bedre verkty i avl-sarbeidet, innfrte NKK i oktober 2008, som den frste kennelklubben i FCI etter hva vi kjenner til, en ras-espesifikk HDindeks basert p den skalte BLUP (Best Linear Unbiased Prediction) og en skalt Animal Modell (AM). Beregningene utfres av Per Madsen, seniorforsker, Aar-hus Universitet i Danmark. Han harskrevet en artikkel om disse bereg-ningene Hundesport 1112/2008s 8687; informasjon er ogs tilgjengelig p nkk.no.

I beregningen av HDindeks tas

det hensyn til alt kjent slektskap mellom hundene i NKKs database (Dog-Web). Individets indeks gir flgelig et mye bedre ml for hund-en risiko for nedarve HD til sine avkom enn kun hundens eget HDresultat. Indeksen forteller oss alts mye om hvordan hunden er genetisk og flgelig avlsmessig mht HDegenskaper i forhold til rasens gjen-nomsnitt. I flere raser kan en hund med Chofter ha langt bedre HDin-deks enn enkelte med Ahofter.

Det er laget en relativ HDindeks for hver rase utifra en genetisk base som bestr av rasens hunder med kjent HDstatus som er 27 r p det tid-spunktet indeksen beregnes. Denne gjennomsnittlige indeksen oppdat-eres hvert r. Gjennomsnittlig HDindeks for den genetiske basen for en rase = 100.

Ved kombinasjon av avlsdyr er an-befalingen at indeks mor + indeks far skal vre hyere enn 200, dvs at gjennomsnittlig indeks skal vre bedre enn gjennomsnittlig indeks for rasen. Dette vil vre et langt be-dre hjelpemiddel for redusere fore-komsten av HD hos den enkelte rase enn kun ta hensyn til avlsdyrets ogeventuelt de nrmeste slektninger egen HDstatus.

Per i dag publiseres HDindeks for 40 raser p DogWeb. For at NKK

36

skal beregne HDindeks for en rase, er det ndvendig med en viss popu-lasjonsstrrelse og at en stor del av hundene har kjent HDstatus. NKKhar satt som minimumskrav at det registreres gjennomsnittlig minst 100 hunder av rasen per r (beregnetut fra de 510 siste rene) og at mer enn 35% av hundene som har op-pndd rntgenalder i denne peri-oden har kjent status.

Oppfordring til oppdrettere og raseklubberBruk HDindeksen ved utvalg og kombinasjon av avlsdyr! Dette er et langt bedre verkty i avlen enn kun ta hensyn til hundens egen HDstatus. Hvis summen av indeks for mor + far er over 200, er risikoen for at avkommene utvikler HD min-dre enn gjennomsnittet for rasen. Jo hyere indeksen for kombinasjonen er, jo mindre er risikoen for HD hos avkommene.

Ta hensyn til HELE HUNDEN ved utvalg av avlsdyr! Ved utvalg av avlsdyr er det viktig vurdere hele hunden og rasen; det er ikke tilstrekkelig kun ta hensyn til resultater fra screeningunderskels-er (som for eksempel HD) eller eventuelle DNAtester for spesifikkesykdommer. Det finnes mange an-dre alvorlige sykdommer som m tas hensyn til ved utvalg av avlsdyr, men som ikke kan registreres i

DogWeb p samme mte som HD, AD, yelysning eller DNAtester. Som eksempler kan nevnes ge-myttproblemer (som aggressivitet eller skyhet), kroniske hudsykdom-mer, kneproblemer, yesykdom-mer, hjertesykdommer, hormonelle sykdommer, mage/tarmproblemer etc. Det er grunnleggende i sunn hundeavl at bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Det er imidlertid ikke nok at en hund er klinisk frisk, men dette er en forut-setning for i det hele tatt vurdere bruke en hund i avl! Fri for HD (eller god HDindeks) m ikke brukes som unnskyldning for bruke en usunn hund i avl!

37

Nytt fra Avlsrdet7. mars gjennomfrte vi et oppdret-termte. Der ble det lagt frem ulike forslag til endringer i avlsstrategiene. Oppdretterne stemte over de ulike for-slagene, og disse skal n opp i styret for en endelig avgjrelse. Deretter vil endringene bli offentliggjort, sammen med dato for ikrafttredelse. S vi ber alle, bde tispe og hannhund eiere som vurderer bruke sin hund i avl om sjekke NEKs avlskrav frst.

Patella (Kne) underskelsen er som fr. Alle veterinrer kan utfre denne un-derskelsen. Det er opp til eier om en nsker betale noen kroner ekstra, og f resultatet registrert i dogweb (NKK). Eller om en benytter seg av skjema p hjemmesiden og sender dette inn til oss. Vi oppfordrer alle til utfrer pa-tella underskelse p sine hunder. Send resultatet inn til oss. Vi trenger mye in-formasjon for skaffe oss en oversikt over patella luksasjon (PL) problemet i rasen. Har du en hund som i ung alder er diagnosert fri p PL, men senere be-gynner halte og fr diagnosen patella luksasjon. S vr snill send oss infor-masjon om dette.

Nr det gjelder HD (hofter) og AD (al-buer) oppfordrer vi alle til utfre dis-se helseunderskelsene p sine hunder. Vi har ftt tilbakemelding p at det fin-

nes veterinrer der ute, som sier at det bare er ndvendig ta rntgen av sin hund, om den skal brukes i avl. DETTE STEMMER IKKE! Har din hund en di-agnose p hofter eller albuer, er det av stor betydning for hunden at du som eier fr vite dette tidlig. Du vil da kun-ne iverksette tiltak, slik at hunden til-tros en diagnose fr et godt og langt liv.

Vi holder p utarbeide et nytt helse-skjema. Vi samler n alt p et ark, slik at det vil bli enklere for dere sende inn. I tillegg til patella og yne, kom-mer det en del nye punkter veterin-ren skal underske. Vi hper dere alle vil vre flinke og benytte dere av dette nye skjemaet i fremtiden, en gang et-ter hunden er fylt et r. For de av dere som har eldre hunder, ta med skjema-et til neste veterinr kontroll, ta med skjema og send inn til oss. Hundens alder har liten betydning, det viktigste er at vi fr inn informasjon p s man-ge hunder som mulig. Dette vil vre til stor hjelp i fremtidens avlsarbeid. I tillegg vil vi kunne skaffe oss mye in-formasjon til databasen som er under planlegging.

Har du sprsml angende helse og avl, nytt helseskjema eller de nye avlsstrate-giene, s ta kontakt med oss avl@eura-sierklubben.no. Hilsen oss i Avlsrdet.

38

Sandefjord Hundeklubb

15.01.2015 Janelle W. Robins

Birk Leonsson Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK BIR

Snefrid av Geehrbacch

Exc. JK1, CK, 1BTK BIM

Tnsberghundeklubb

16.01.2014 Jussi Liimatainen

Birk Leonsson Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK BIR

Unafortunas Circa

Exc. 1AKK, CK, 1BTK, BIM

Norsk Schnauser Bouvier klubb

24.01.2015 Birgitta Svarstad

Dhunga Cane Cana

Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BHK BIR

Qaran av Geehrbacch

Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK BIM

Norsk Grand Danois Klubb

25.01.2015 Rune Fagerstrm

Snefrid av Gehrbacch

Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BTK BIR

Norsk Welsh Corgi Klubb

07.02.2015 Pedro Delerue

Birk Leonsson Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK BIR

Zicatas Nettie of Cheveyo

Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK BIM

Utstillings-resultater

39

Norsk Boxerklubb

08.02.2015 Miroslav Redlicki

Unafortunas Bonzo

Exc.AK 1.AKK CK 1.BHK BIR

Ninni av Geehrbacch

Exc. AK1, AKK CK, 1BTK BIM CERT

len Etne Vindafjord hundeklubb

14.02.2014 Solie Bister Fancy Philip av Nixenspitze

Exc.JK 1.JKK CK 1.BHK BIR CERT

Norsk Kennelklubb B

21.02.2015 Leni Finne Unafortunas Circka

Exc.CHK 1.CHKK CK CACIB 1.BTK BIR

Birk Leonsson Exc.CHK 1.CHKK CK CACIB 1.BHK BIM

Nordhordaland hundeklubb

28.02.2015 William Dobbin

Redlances Kera Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BTK BIR

Fancy Philip av Nixenspitze

Exc.JK 1.JKK CK 1.BHK BIm CERT

Norsk Miniatyr-hundklubb

07.02.2015 Milivoje Urosevic

Bessie av Vebema

Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BTK BIR

Qaare av Gehhrbacch

Exc. AK1, AKK CK, 1BHK BIM CERT

40

Tidlig lrdag morgen 3.mai 2014 mtte 4 eurasiere opp friske og raske til agi-litykursdag ved Berg Grd i s. Med medbrakte campingstoler og matpak-ker var alle klare for en lang dag med mye morro. Kurset ble arrangert av Studenthunden ved NMBU, Norges Milj- og Biovitenskapelige Universi-tet i s, en forening for studenter med hund ved universitetet. Klubbens egne medlemmer hadde ikke vrt s ivrige til melde seg slik at det var noen le-dige plasser igjen, og dermed var det

noen spreke eurasiereiere som benyt-tet sjansen til bli med. Spiraltrollets Eventyrlige Tuva kom fra Drammen, mens Petronella av Geehrbacch, Penny av Geehrbacch og Qaare av Geehr-bacch tok turen fra Oslo. Ozita av Ni-xenspitze var ogs med, men fungerte som heiagjeng denne gangen. I tillegg var to andre hunder fra Studenthunden med. Instruktren p kurset var Hilde Bjerke fra Follo Brukshundklubb, som i tillegg til vre instruktr ogs er med p landslaget i agility.

Eurasiere pagilitybanenTekst: Marlene Wilhelmine Jensen

41

Vi startet dagen med litt teori om agility og fikk med oss et skriv som forklarte litt om de forskjellige hinderene og om agility generelt. Etter teoribiten gikk vi i gang med plassere ut hinderene og lage forskjellige baner. Det ble lagt opp til fire forskjellige runder, med nye hin-dere hver runde.

Den frste runden besto av slalom. Dette var mest energikrevende og tan-kekrevende hinderet for hundene, ifl-ge Hilde Bjerke, derfor var det best begynne med dette p starten av dagen. Her skulle hundene g inn fra hyre side og g sikksakk mellom pinnene og ut p andre siden. Det ble satt opp hjelpestenger rundt pinnene for hjel-pe til med geileide hundene riktig vei. Alle hundene fikk prve seg en og en, frst ut var Qaare, og deretter kom Penny, Petronella og Tuva. Den ene vor-ster-tispen som var med hadde lpetid, og ble derfor plassert til slutt i rekken for minimere forstyrrende lukt i ba-nene.

Etter frste runde var det klart for runde to med bom, mne og vippe. Her skulle

hundene g opp et skrplan opp p en bom og ned igjen, og det var viktig at minst en labb skulle vre p feltet bde p vei ned og p vei opp. Dette gjaldt ogs for mnen og vippen. Vippen kun-ne vre litt skummel, men her tok vi det sakte og rolig og Hilde Bjerke senket hver hund forsiktig ned.

Etter runde to kom vi til tunneller og hopphindere. Her fikk vi prve en rett tunnell og en buet tunnell, samt en pl-se; en slags tunnell med stoff i den ene enden som hang ned mot bakken. Vi testet ogs noen vanlige hopphindere og et dobbelt hopphinder, et skalt oxer. Tuva som hadde vrt med p dette fr fikk sette sammen flere hindere, frst tunnell og s oxer. Dette er mer kreven-de enn kun fokusere p ett hinder av gangen og passer best nr hundene har ftt litt teken p hinderene.

Etter denne runden tok vi en pause, fr vi gikk i gang med fjerde og siste runde. Her prvde vi oss p flere hoppehinder; mur, hjul og lengdehopp. Bde Petro-nella, Penny og Qaare var bare litt over 1 r, s de fikk justert ned hydene p

42

hinderene, slik at det ikke skulle vre s belastende. Tuva som var litt eldre og mer dreven fikk ta de vanlige hydene. Alle hundene var nybegynnere, utenom Tuva som hadde trent litt agility fr, s nivet ble lagt deretter.

Fr kurset hadde intruktren ftt be-skjed p forhnd om hvilke hunder som skulle vre med, og hun fortalte at hun var spent p hvordan det skulle funge-re med eurasiere og agility. De eurasi-erne hun hadde mtt fr var strre og grovere, og ikke s kvikke som andre typiske hunderaser i agility. Det er en del variasjon innen rasen vr, men etter denne dagen fikk hun et nytt, positivt inntrykk av eurasiere p agilitybanen. Her var det full fres fra bde Petronella og Penny, som begge s sitt snitt til ta noen seiersrunder/raptusrunder gjen-tatte ganger etter gjennomfrte hinde-re. Som flge av dette ble det etterhvert langline p Penny, som var ekstra ivrig p seiersrundene. Tuva hadde god fart og driv, og viste oss at hun hadde vrt med p dette fr. Den rolige eurasier-

utgaven Qaare hadde ogs mye iver og ureddhet by p, og hadde god fart gjennom hinderene. Alle eurasierene var relativt uredde og trygge i de nye si-tuasjonene med de forskjellige hindere-ne, og gjorde det generelt bra gjennom hele dagen. Plsen og vippen var to hin-dere som kunne vre litt skumle, men alle gjorde det veldig bra p disse. Hilde Bjerke var imponert over innsatsen og vi ble invitert til komme og trene agi-lity fast med Follo Hundeklubb hvis vi hadde lyst til det.

Alt i alt var dette en morsom dag med nye og spennende utfordringer for bde hund og eier. Eurasier sies ikke vre den beste rasen velge dersom man planlegger satse hyt i ulike konkur-ransesporter, men eurasiere kan abso-lutt brukes til det meste, ogs agility. Uansett niv er agility en morsom akti-vitet bde for hund og eier, og en super mte for f ut ekstra energi. Eurasier-gjengen som var p dette kurset koste seg og det ga absolutt mersmak for flere av oss.

43

Om agilityHva er agility? Ordet agility betyr rask og smidig. I hundesporten agilty skal hun-den gjennomfre en hinderlype p tid. Mlet er komme feilfritt og raskest mulig til ml. Dette krever godt samarbeid mellom hund og frer, og det er et fortrinn at hunden kan jobbe selvstendig selv p avstand fra freren. Alle raser og strrelser kan delta, s sant de er friske. Hydene p hinderene justeres etter strrelsen p hundene, hvor small er under 35 cm, medium er fra 35-43 cm og large er over 43 cm i skulderhyde.

Det er forskjellige hinderene som inngr i agility; bom/stige, vippe, mne, bord, hopphinder, hjul, mur, lengdehop, tunnel/rr, plse og slalom. P bommen/sti-gen skal hunden passere bommen med minst en labb p feltet opp og en p feltet ned. Det samme gjelder for vippen og mnen, en labb p feltet opp og en p feltet ned. Bordet skal hunden hoppe opp p og vre der i fri posisjon i 5 sekunder. Dersom hunden hopper opp fra baksiden blir det diskvalifikasjon. Hopphinderene skal hunde hoppe over uten rive ned pinnen mellom vangene. Hjulet skal hunden hoppe gjennom, og dette deler seg i to deler dersom hunden ikke skulle klare komme gjennom. Muren skal hunden ogs hoppes over uten rive ned. Bde hjulet, hopphinderene og muren har ulik hyde etter hundens strrelse; small, medium eller large. Lengdehoppet skal hunden hoppe over i lengderetning, mellom hjrnepinnene, uten rive eller trkke p hinderet. Her er det ogs ulig lengde for hver strrelsesklasse. Tunnelen/rret og plsen skal hunden passere gjennom, og kan vre bde rett p linje eller buet. Plsen er et et rr med stoff som henger ned p andre enden. Slalom har 12 pinner med 60 cm mellomrom. Hunden skal passere frste pinne p hyre siden og g sikksakk mellom pinnene til siste pinne.

Det er to konkurranseklasser i agility; agilityklasse og hoppklasse. Agilityklasse kan inneholde alle typer hinder, mens hoppklasse kan inneholde alle typer hinde-re bortsett fra hinder med kontaktfelt og bordet. Agility- og hoppklasse har sam-me inndeling nr det gjelder strrelse og ferdigheter. Det er tre ferdighetsklasser; klasse 1 for hunder som ikke tidligere har stilt i hyere agilityklasse, klasse 2 for hunder som tre ganger har oppndd maksimalt 0,00 feilpoeng i klasse 1 og klasse 3 for hunder som tre ganger har oppndd maksimalt 0,00 feilpoeng og plassert seg blant de tre beste i klasse 2.

5 feilpoeng gis ved hinderriv, for ikke ha berrt felt eller feil i slalom. Vegringer; nr hunden ikke tar hinderet med en gang, feil inngang p slalomen eller at den hopper av vippen fr den har vippet halvveis, gir ogs 5 feilpoeng. Tidsfeil inne-brer overskridelse av standardtiden. Diskvalifikasjon oppstr ved tre vegringer, dersom hunden gjennomfrer hinderet feil vei eller dersom hunden lper forbi et hinder og tar det neste.

Kilde: Hilde Bjerke

44

Eurasierspesialen 2015

Lillehammer/Hunderfossen 14.-16. august 2015

Hold av helgen! Vi nsker dere velkommen til en helg fylt med medlems-

mte, ringtrening, utstilling, lydighet, rallylydighet, god mat, hygge og

samvr med masse eurasiereiere!

Overnatting (+ plass til bobil/campingvogn) bes-tilles hos Hunderfossen, www.hunderfossenhotell.

no, direkte p tlf. +47 61274000 fr 01. juni.

45

ChampionatNKK B 22.02.2015SE FI UCH NORD JV-11 Fridlyckans Dixon Ble norsk og Nordisk utstillingschampion

Letohallen 08.03.2015Paavel av GeehrbacchFikk siste norske cert p 2 rs-dagen sin.

NKK B22.02.2015N UCH NJV-13 Bessie av VebemaBle norsk utstillingschampion

46

HD-resultaterRegnr Navn Diagnose AvlestNO55597/13 Carve Canem Kindin Kaiser B 09.01.2015

NO36291/13 Fanaikkas James Boris A 09.01.2015

NO43034/13 Qaran Av Geehrbacch A 16.01.2015

SE17291/2013 Soschies Ze Dorina A 16.01.2015

NO32042/14 Carve Canem Letabilis Liana B 22.01.2015

NO36720/13 Amentinos Eico C 22.01.2015

FI40748/13 Fabulous Dantas Bonus Amira A 22.01.2015

NO55599/13 Carve Canem Kandice Kenya A 27.01.2015

SE58583/2012 Just Pix Bibbi A 27.01.2015

NO32043/14 Carve Canem Luxuria Lucie A 27.01.2015

NO37340/13 Zicatas Nomo Of Cheveyo B 27.01.2015

NO52049/13 Kongshellas Bente Bertina B 30.01.2015

NO48477/13 Hannibal A 06.02.2015

NO32044/14 Carve Canem Lumina Luna D 10.02.2015

NO36717/13 Amentinos Ehro A 10.02.2015

NO48475/13 Teddy B 13.02.2015

SE38122/2013 Rocknikks Beebop Hound Dog A 13.02.2015

NO57081/12 Amentinos Draco A 16.02.2015

PKRV20405 Kalop Lupus Ferratus A 16.02.2015

NO53417/13 Bearcubs Gabriel C 20.02.2015

NO55596/13 Carve Canem Klemenis Kornelius B 20.02.2015

NO32700/14 Pasofinos Jimmi A 25.02.2015

NO32041/14 Carve Canem Lepidus Lilie C 25.02.2015

NO57083/12 Amentinos Dobby A 25.02.2015

NO50376/13 Bittebits Oscar A 25.02.2015

NO57013/12 Big Bowie Av Nixenspitze B 03.03.2015

NO33826/14 Ex Ero Av Nixenspitze A 06.03.2015

LOF5EUR7537/0 Igor De Prana Des Loups A 11.03.2015

NO36554/13 Bearcubs Fant A 14.03.2015

47

Regnr Navn Diagnose AvlestNO55507/13 Carve Canem Kindin Kaiser A 12.01.2015

NO36291/13 Fanakkas James Boris A 12.01.2015

NO43034/13 Qaran Av Geehrbacch A 21.01.2015

SE17291/2013 Soschies Ze Dorina A 21.01.2015

NO32042/14 Carve Canem Letabilis Liana A 01.02.2015

NO36720/13 Amentinos Eico A 01.02.2015

FI40748/13 Fabulous Dantas Bonus Amira A 01.02.2015

NO55599/13 Carve Canem Kandice Kenya A 02.02.2015

SE58583/2012 Just Pix Bibbi A 02.02.2015

NO32043/14 Carve Canem Luxuria Lucie A 02.02.2015

NO37340/13 Zicatas Nomo Of Cheveyo A 03.02.2015

NO48477/13 Hannibal A 07.02.2015

NO57081/12 Amentinos Draco A 18.02.2015

SE38122/2013 Rocknikks Beebop Hound Dog A 18.02.2015

NO32044/14 Carve Canem Lumina Luna A 20.02.2015

AD-resultater

Kunne du tenke deg vre distriktskontakt?Vi sker engasjerte medlemmer som kan vre distriktskontakter. vre distriktskontakt betyr i utgangspunktet ikke mye mer enn vre kontaktperson lokalt for medlemmer, potensielle medlem-mer og interesserte i rasen. Hres dette interessant ut eller har du sprsml? Send en epost til post@eurasierklubben.noP forhnd takk!

Godpske