netpower kickoff
TRANSCRIPT
2
Agenda for oppstartsmøte
12.40 - 13.10: Marika/SINTEF - Sosiale medier og innovasjon
13.15 - 13.45: Alf Martin/Induct - Demonstrasjon av dagens Induct-løsning
15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te
14.00 - 14.10: Devoteam: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.10 - 14.20: Arbeiderpartiet: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.20 - 14.30: Innoco: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.30 - 14.40: Induct: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.40 - 15.30: Åpen diskusjonsrunde om arbeidsplan og prosjektets konkrete innhold
15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te
Nå har vi allerede hatt gleden av å høre Tord Mortensen fortelle litt fra IdeaWork-prosjektet (takk til Kenneth og Thomas for å tipse meg om Idea Work).
Resten av programmet er som følger, kommenter kort.
VIKTIG PUNKT: Forventninger til prosjektet og innspill til arbeidsplanen.For at dette skal bli et vellykket prosjekt, der alle partnere føler de får noeverdifullt igjen for å delta, må vi få frem hver enkelt partners forventinger.Arbeidsplanen som jeg sendte ut i forrige uke, er et utkast og et første innspill.I hvilken grad svarer dette til hva dere har sett for dere? Er prosjektet fortsattvagt og vanselig å få tak på? Hva ønsker vi egentlig å oppnå?Dette er viktige spørsmål og derfor er det satt av godt med tid for å utveksleerfaringer. Jeg kommer også til å ta dette opp med en lydopptaker. I tillegggjør jeg et forsøk på å notere underveis.
3
Agenda for oppstartsmøte
15.45 - 16.05: Jan Håvard/SINTEF om egeninnsats: Hva teller som timer? Hvordan føretimer? Hvordan dokumenteres innsats. Prosjektorganisering, stillingsbrøk, frivilligeorganisasjoner.
16.05 - 16.30: Strategi for bruk av Induct og Origo som arbeidsverktøy i NetPower. Forslag:Origo er vårt ansikt utad, og Induct er vårt interne arbeidsverktøy.
16.30 - 17.00: Organisering/prosjektledelse fra august 2009 - februar 2010. Fastsettelse avmøtetidspunkter høsten 2009.
Siste del av oppstartsdagen er viet mer administrative poster. Tidspunkteneher er noe omtrentlige, og det kan være vi blir ferdige før klokken 17.
Men jeg har altså satt opp meg selv som neste post på programmet - og jegønsker særlig å fokusere på hvilke forventinger som deles av mange sosialemedie-entusiaster i våre dager:
4
Sosiale medier og innovasjon
Jeg har lyst til å begynne Charles Leadbeater, som i 2008 skrev boken WeThink. Boken er oppsummert i en liten film du kan se på YouTube, og somjeg gjerne viser et lite klipp fra:KLIKK FOR FILM.
Men dette lille klippet sier jo ikke stort om hva man faktisk kan oppnå.Jeg har derfor lyst til å vise et par andre eksempler. Det ene eksemplet erhentet fra en applikasjon en medarbeider i Bengler står bak, men som han ikkehar laget som en del av Benglers arbeid:For en drøy måned siden lanserte Alexander Staubo en ny og bedreapplikasjon for brukere av Oslos bysykkelordning. Problemet medbysykkelordningen har vært at du lett kan risikere å komme til et tomtsykkelstativ når du trenger en sykkel, eller at sykkelstativet er fullt når du skallevere fra deg sykkelen. Clear Channel tilbyr en løsning på dette problemet,der syklisten hetner inn data for et sykkelstativ om gangen. Det er tungvint.Dette har Staubo altså gjort noe med. I mai lanserte han sin egen Google Mapsapplikasjon, som henter data fra Clear Channel, men der syklisten mottar datafra alle sykkelstativer på en gang. For å ikke belaste serveren til ClearChannel mer enn nødvendig, har Staubo lagt inn en liten forsinkelse, menresultatet er likevel en applikasjon som gir deg nesten real-time informasjonom statusen på sykkelstativene i Oslo.Det ser slik ut:
5
Hvorfor gjør Alexander Staubo dette?
• Han har selv opplevd dette som et problem?
• Han har kompetanse til å gjøre noe med det?
• Med sin kompetanse tok det egentlig ikke særlig tid?
• Han får anerkjennelse for sitt arbeid?
• Fordi det er gøy?
Grønn, gul, rød, blå.Jeg bor i Herman Foss gate, sjekker på iPhone (nå er riktignok dette en iPod,men vi later som) at det er ledige sykler i krysset Collets gate/Geitemyrsveien.Hopper over gjerdet på toppen av skrenten (jeg later som jeg ikke er sågravid) og løper opp og ned Geitemyrsveien for å nå den siste ledigesykkelen.Sykler opp til siste sykkelstativ før jobben, har sjekket at det skal være ledigplass.Enkelt!Jeg har ikke spurt Staubo hvorfor han brukte fritiden sin på å lage denneapplikasjonen, men jeg tror vi kan si det skyldes en eller flere av dissegrunnene:SLIDEEr det noe vi i NetPower kan lære av dette?
Det neste eksemplet er hentet fra Dell:
6
For to år siden lanserte Dell sin idemyldringstjeneste. Målsetningen meddenne siden var å motivere kunder til å dele sine tips og ønsker for nye Dell-produkter og tjenester. Men det stopper ikke der: forslagene kan stemmes oppeller ned, eller kommenteres og således forbedres av andre. Dette erselvfølgelig helt sentralt og bidrar til at Dell samtidig får en oversikt overhvilke forslag som er de mest populære og således som faktisk harmarkedspotensial. For enkelte forslag blir realisert.Det er et premiss: inviterer du først kunder til å dele sine tips og forslag, mådu også vise at du lytter til dem.Men det er ikke bare aktører som Dell som kan benytte seg av offentligidemyldring: Den danske kommunen Skanderborg hadde en lignendeideoffensiv i 2007.
Da jeg forberedte denne presentasjonen, ble jeg svært fristet til å vise frem etprosjektverktøy vi bruker på SINTEF. Dere kjenner det kanskje allerede:eRoom.eRoom har en rekke funksjoner og er sannsynligvis et nyttig verktøy. Isamarbeidsprosjekter kan vi invitere partnere utenfra til å få tilgang tilprosjektrommet, vi kan dele dokumenter, og vi har tilgang til et forum der vikan poste innlegg og diskutere.
Det er sikkert skikkelig nyttig, men min erfaring er at vi bruker det lite.
7
Slik ser eRoom ut når jeg logger meg inn.Jeg kan f.eks. velge å logge meg inn på RECORD-prosjektet.Her er visse mapper definert slik at jeg har tilgang til dem, andre har jeg ikke tilgang til.Jeg kan legge til nye hendelser eller elementer i rommet,KLIKK CREATEF.eks. legge til en diskusjon.
Det er en masse muligheter, menJeg bruker minimalt med tid i eRoom.Det har også vært vanskelig å skape aktivitet i eRoom sammen med andre partnere (men her
må andre rette meg).
Jeg ønsker ikke egentlig å henge ut JOINT, som står bak tjenesten. Det ville være direktedumt, jeg har jo knapt gitt tjenesten en sjanse.
Men jeg tror og håper vi skal klare hvertfall to ting i NetPower:1) Lage gode prosjektstyringsverktøy basert på lærdom fra sosiale medier.2) Komme frem til hvordan vi bruker disse verktøyene for å fremme en god
organisasjonskultur, en effektiv prosjektgjennomføring og grunnlag for fornying.
Slik jeg ser det handler NetPower om tre ting: SOSIALE MEDIER, ÅPEN INNOVASJON,BRUKERDREVEN INNOVASJON.
8
SOSIAL PROGRAMVARE/SOSIALE MEDIER
Altså alle de nye verktøyene vi har fått, og som i stor grad er knyttet tilplussord som deltakerkultur, demokrati, massenes visdom, kollektivintelligens.
9
Foto: whurley - CC 2.0 Generichttp://www.flickr.com/photos/whurley/347165426/
Henry Chesbrough snakker om åpen innovasjon som et nytt paradigme, sombryter radikalt med den vertikale integrasjonsmodellen kjennetegnet avbedriftsinterne utviklingsaktiviteter som leder frem til produkter som sådistribueres av bedriften.Åpen innovasjon handler på sin side om å bevisst benytte seg avkunnskapsstrømmer inn og ut av organisasjonen for slik å forsterke deninterne innovasjonen. Kort sagt: man må anerkjenne at de gode ideene kanbefinne seg utenfor organisasjonens grenser.Det man trenger er en arkitektur og et system for å kombinere interne ogeksterne ideer.Jeg skal også passe på å nevne at Induct har fått Chesbrough til å lede sittrådgivende styre.
10
Foto: jeanbaptisteparis CC 2.0 Generichttp://www.flickr.com/photos/jeanbaptisteparis/3362243959/
Eric von Hippel:Lead-user innovation
Brukerdreven innovasjon
“Users that innovate candevelop exactly what theywant, rather than relyingon manufacturers to act astheir (often veryimperfect) agents”
Hovedpoenget her er at å invitere brukere/konsumenter (eller borgere for densaks skyld) inn i innovasjonsprosessen øker sjansen for å skape de riktigetjenestene og produktene.(KLIKK SLIDE FOR SITAT)For von Hippel dreier ikke bruker-dreven innovasjon seg kun om å inviterebrukere inn i high-end produkt og service utvikling, men også om hvordanbrukerne tweeker produkter for slik å tilpasse dem egne behov.Et av von Hippels eksempler er hvordan terrengsykkelen er brukerskapt:Hard-core syklister gjorde endringer i forhold til egne behov og hvordan defaktisk benyttet sykkelen.
10-15 år etter at denne brukerskapte skreddersyingen av sykler begynte på 70-tallet, ble terrengsykler dominerende på markedet.
Og siden sykler er noe av det fineste jeg vet:
11
Det finnes en egen pool for bike-hacks på flickr: “All cleaned up!This is my townie/grocery bike. I picked it up for $15 at yard sale. Iadded the handlebars, grips, cranks, rear freewheel, had the rearwheel re-dished and the Brooks. Tomorrow she gets a new set offluted fenders and some leather mudflaps. I made the front box byattaching the legs from an old wald basket to an antique Pepsi box.I live on top a steep hill so the gearing is 40x18 so I can make ithome“.CC-licence: http://www.flickr.com/photos/hrtmnstrfr/2675103239/.
Kort om bike-hacks-pool på flickr:
Kombinerer vi sosiale medier, åpen innovasjon og lead-user innovasjon,nærmer vi oss Tapscott og Williams hovedpoenger i boken Wikinomics fra2007:
12
WIKINOMICS som forretningsmodell?
“These new forms . . . enable firms toharvest external knowledge, resources,and scale that were all previouslyimpossible. Whether your business iscloser to Boeing or P&G, or more likeYouTube or Flickr, there are vastpools of external talent that you cantap with the right approach.Companies that adopt these modelscan drive important changes in theirindustries and rewrite the rules ofcompetition”
Argumentasjonen i denne boken er til tider problematisk, og jeg har tidligerekritisert hvordan dugnadsånd og deltakervilje nærmest kan se ut til å bliutnyttet:Tapscott og Williams mener å se konturene av dype strukturelle endringer ogen ny modus operandi for økonomie, som de altså oppsuemmerer i nyordet“wikinomics”.Wikinomics betegner en økonomi basert op åpenhet, deling og brukerskaptinnhold, og er retorisk sett et lite mesterverk fordi den er så overbevisende iforhold til hvorfor en hver aktør bør satse på at også mennesker utenfororganisasjonen bidrar som innholdsleverandører: fordi de har noe å tjene pådet: kanskje både i kroner og øre, men hvertfall indirekte gjennom mer lojalekonsumenter, kunder og brukere.
Et illustrerende eksempel er i så måte threadless.com:
13
Hvorfor bruke penger på å designe t-skjorter, når du kan la ivrige brukeregjøre det for deg? Du trenger ikke en gang betale dem, hvis du ikke dabestemmer deg for å bruke deres design.Dessuten, ved å la potensielle kunder bestemme hvilke designs det faktiskskal lages t-skjorter av, er du sikker på at produksjonen blir utsolgt.
Dette er forretningsmodellen bak threadless.com – et eksempel som tidligerenevnte von Hippel er ganske begeistret for.
Kan vi lære av dette i NetPower?
Kanskje skinner det gjennom en viss skepsis fra min side: Jeg er særlig opptattav hvordan denne deltakerkulturen kan fremstilles på utnyttingsvis (og det erselvfølgelig ikke bra), alternativt hvordan vi kan fremstille denne delings- ogdeltakerkulturen som noe som gavner alle uten at noen blir kommersieltutnyttet som gratisarbeidere. Det kan virke som om grunnideen er den samme,men at det er retorikken som tipper disse tankene den ene eller andre veien.Charles Leadbeater er en som ser ut til å klare å fremstille dette som noeubetinget positivt, og noe som ikke handler om kommersiell utnyttelse:
14
Foto: DavePress CC 2.0 Generichttp://www.flickr.com/photos/theclosedcircle/3098344517/
Charles Leadbeater
Mass innovationnot mass production
“If the culture that the web iscreating were to be reduced to asingle, simple design principle, itwould be the principle of With.The web invites us to think andact with people, rather than forthem, on their behalf or evendoing things to them. The webis an invitation to connect withother people with whom we canshare, exchange and create newknowledge and ideas through aprocess of structured lateral,free association of people andideas. The principle underlyingthe web is the idea of endless,lateral connection.”
Charles Leadbeater ga i 2008 ut boken “We think”, der hovedargumentet er atvi tenker bedre sammen enn alene, og at nettet er et ypperlig verktøy nettoppfor å understøtte kollektivt tekning. Han bruker sin egen bok som eksempel:tidlige utkast av boken ble postet på nettet, og han mottok en rekkekommetnarer, kritikk og forslag, som fikk konsekvenser for argumentasjonenog eksemplene som benyttes i den endelige boken.
I et senere essay skriver han følgende:(KLIKK FOR SLIDE)
Vi lever med andre ord i en tid da forventingene til hva vi kan oppnå ved hjelpav nettverksteknologi og nye innovasjonsparadigmer er skyhøye.
Og jeg regner det som selvsagt at også våre forventninger er svært store i såmåte: Vi forventer rett og slett at det vi skal få til ved hjelp av sosialprogramvare generelt, og Induct og Origo spesielt er noe bedre enn det vi kanklare uten. Vi forventer rett og slett at prosjektet skal gjøre en forskjell.Før jeg går videre, vil jeg gjerne gå tilbake til det Leadbeater avslutter sitatetmed: “The principle underlying the web is the idea of endless lateralconnection”. Dette gir meg assosiasjoner til en mye referert til klassiker førstegang utgitt av sosiologen Mark Granovetter i 1973:
15
MARK GRANOVETTER (1973)
Svake bånd (kontakter/mennesker vi ikke har nære sosialerelasjoner til) har stor verdi, fordi disse menneskene er del av andrefellesskap og dermed sitter de også på en annen kunnskap enn vårumiddelbare sfære.
Det er nettopp denne nettverksmekanismen vi kan utnytte endabedre med nettverksteknologi: Bygge opp og opprettholde storesosiale nettverk og gjennom dem få den informasjonen vi trenger(eller ikke visste at vi trengte).
Foto: Cobalt123 - CC 2.0 Generichttp://www.flickr.com/photos/cobalt/34248855/
«Six degrees of separation» and svake bånd. Nettsamfunn bringermennesker sammen og gjør verden mindre. I følge hypotesen om ”six degreesof seperation” (se for eksempel Barabási, 2003 og Rasmussen, 2008 fordiskusjoner) kan vi nå hvilken som helst person på planeten gjennom seksvenneledd, eller kanskje mer presist kontaktledd. Six degrees of separationunderstreker at vi alltid kjenner noen som kjenner noen. Slik sett har denlikheter til Granovetters studie og teori om svake og sterke bånd (Granovetter,1973).
Et av Granovetters hovedpoenger er at de svake båndene(”kontakter”/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi,fordi disse menneskene er del av andre fellesskap og dermed sitter de også påannen kunnskap enn vår umiddelbare sosiale sfære. Det er nettopp dissepoengene nettverkstjenester kan utnytte og forenkle: vi kan bygge ogopprettholde store sosiale nettverk og igjennom dem få den informasjonen vitrenger (eller ikke visste at vi trengte). Eller evt. de innspillene vi ikke vissteat vi trengte.Poengene mine så langt har i stor grad dreid seg potensialet ved å åpne enorganisasjons prosesser utad – å slippe andre mennesker og perspektiver til.Dette er kun en side av NetPower, den andre handler om de internekommunikasjonsprosessene:
16
Trekke veksler på eksternkunnskap og eksterneressurser.
INNOVASJONSkape mer effektivesystemer for samarbeid ogkreativ idéutvikling internt iorganisasjonen (uavhengigav tid og rom).
Altså vi ønsker å skape innovasjon gjennom å trekke veksler på eksternkunnskap og eksterne ressurser.
Men, vi ønsker også å skape mer effektive systemer for samarbeid og kreativideutvikling internt i organisasjonen.Det siste har jeg ikke fokusert på, og kommer jeg heller ikke til å snakke myeom i denne presentasjonen. Her tror jeg dere sitter på mer relevant kunnskapenn meg, og vi kunne ha byttet roller. Her kommer også BI inn i bildet.
Det er altså ikke slik at jeg underkjenner betydningen av dette punktet, og detkommer definitivt til å være en viktig del av prosjektet, spesielt for Induct,Devoteam og Innocos del.
17
HVORDANLYKKES?
Spørsmålet er hvordan vi skal lykkes?Jeg har ikke en gang snakket om optimismen som preger sosiale-mediermiljøet i Norge når det gjelder potensialet slike løsninger har.Med “sosiale medier miljø” mener jeg en rekke journalister og konsulentersom har tatt blogger, sosiale nettverkstjenester og mikrobloggingstjenester(som Twitter) i bruk, og som hver dag hevder å få noe igjen for dette.Når de snakker om fordelene ved å bruke sosiale medier, snakker de gjerneom- Nettverkseffekter: hvordan nå ut til de riktige menneskene når du trengerdem mest.- for å spre ideer og tanker, eller- for å få innspill til eget arbeid:
Et eksempel er f.eks Anders Brenna, nettsjef for teknisk ukeblad
18
Artikkelen det gjaldt i dette tilfellet var Brennas kommentar til en hemmeligkjennelse fra Stavanger Tingrett – det er uvisshet om hvorvidt StavangerTingrett påla bredbåndsleverandøren Lyse Tele å utlevere kundeinformasjontil advokatfirmaet Simonsen i forbindelse med en privat etterforskning påinternett.Stavanger Tingrett hemmeligholder kjennelsen i det som blir beskrevet somen midlertidig sikringsfase.
Slik utlevering av kundeinformasjon (så som IP-nummer) er selvfølgelig avsvært stor prinsipiell betydning for personvern.
Igjen, dette handler om å nå ut til mennesker som kan hjelpe deg å gjøre ditteget arbeid bedre eller mer effektivt.
De samme menneskene kommer gjerne også med gode tips om hvordan mankan lykkes i forhold til å skape innovasjon ved hjelp av sosiale medier:
19
Monologue has given way to dialogue.
Content is the new democracy and we the people, are ensuring that our voices are heard.
The evolution of social media is also forcing anincredible transformation in PR and corporatecommunications – its most dramatic to date;even more significant than the introduction ofradio, television and motion pictures.
Engage or dieSocial media is about speaking with, not “to” or “at” people.
It all starts with respect.Listening is marketingParticipation is marketing.Media is marketing.Conversations are marketing.Comments are marketing.
http://www.briansolis.com/2007/06/future-of-communications-manifesto-for.html
http://www.flickr.com/photos/hyku/2789806344 (CC)
Brian Solis råd og tips:
Når det gjelder HVORDAN vi kan lykkes, tror jeg vi kan lære en hel del avvellykkede eksempler (som på ingen måte er hentet fra den hardenæringslivsverdenen):
20
Bidra med bra innhold!Kommuniser og delta i dialog!Oppfordre til innholdsproduksjon!
INNSATSVILJE
Vi har ikke alle svarene på hvordan, men det som sannsynligvis er heltsikkert, er at en vellykket bruk av sosiale medier krever innsats.
Jeg har tenkt litt på dette, og lurer på om vi kanskje kan lære noe av andrevellykkete eksempler på bruk av sosiale medier?
1) Som Lasse Gjertsen på YouTube? Han gir oss bra innhold!2) Og hvorfor får noen så mange kommentarer på nettdagboken sin? Fordi de
gir oss bra innhold og i tillegg tar seg bryet med å svare!3) Hvordan få andre til å delta med innspill og erfaringer? Oppfordre og ta på
alvor!Når det gjelder det tredje punktet kunne jeg også vist dere Dagbladets satsning
på leserkommentarer, eller kanskje NRK Betas involvering av publikum iide- og utviklingsprosesser.
De to siste eksemplene er kanskje spesielt interessante, fordi Dagbladet harslitt en del med uønskede kommentarer, mens NRK Beta har en hardkjerne av bidragsytere, som virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Dettekommer sikkert Eirik Solheim til å fortelle mer om.
Oppsummert kan vi derimot med sikkerhet si at en vellykket bruk av sosialemedier krever stor innsats og betydelig ressursbruk. Selv om det ermedlemmene som skal stå for mye av innholdet.
Spille på lag med bidragsytere, verdsette aktiviteten uten å utnytteLegge til rette for medlemskontrollerte mekanismer (varsle upassende
innlegg)
