96/51 1996Notater

Hanne Marit Teigum

Undersøkelse om kommunal ogfylkeskommunal organisering1996Dokumentasjonsrapport

Avdeling for personstatistikk/Seksjon for intervjuundersøkelser

Forord

Undersøkelsen om kommunal og fylkeskommunal organisering 1996 ble gjennomført påoppdrag for Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Kommunal- ogarbeidsdepartementet (KAD). Kontaktperson hos oppdragsgiver var Terje P. Hagen vedNIBR. I Statistisk sentralbyrå var Hanne Marit Teigum prosjektleder, Jørn Y. Leipart varrådgiver, Thore Nafstad-Bakke var edb-ansvarlig og Elisabeth Pedersen var prosjektsekretær.

3

Innhold:

Innledning 7Datainnsamling i kommunene 7Datainnsamling i fylkeskommunene 7Frafall i kommunene 8Datakvalitet 10Vedlegg 20

Informasjonsbrev til kommuneneInformasjonsbrev til fylkeskommuneneFølgebrev fra Kommunal- og arbeidsdepartementetTelefaxskjema for melding om kontaktpersonSpørreskjema for kommuneneSpørreskjema for fylkeskommunene

Tabeller:

Tabell 1. Svar og frafall fordelt på fylke, landsdel, kommuneklasse og bosettingstetthet.Prosent 9

Tabell 2. Kommunenummer, kommunenavn og resultat fra undersøkelsen 11

5

Innledning

Statistisk sentralbyrå gjennomførte våren og sommeren 1996 en undersøkelse omkommunenes og fylkeskommunenes politiske og administrative organisering. Undersøkelsenble gjort på oppdrag for Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Norsk institutt forby- og regionforskning (NIBR).

Formålet med undersøkelsen var å samle inn data til en database med kommunaleorganisasjonsdata. Første runde med datainnsamling ble gjennomført våren 1995 (uten atSSB var involvert). Departementet ser en slik database som et viktig verktøy i oppfølging ogevaluering av kommuneloven. Kommunenes sentralforbund og kommunene selv vil også hanytte av en systematisk registrering av ulike organisasjonsforhold i kommunene. I forhold tilde endringsprosesser mange kommuner står overfor, er det interessant for den enkeltekommune å få oversikt over hvordan andre tilpasser seg kommuneloven og annet regelverk.

Datainnsamling i kommunene

26. april ble det sendt ut et spørreskjema til alle landets 435 kommuner. Sendingen varadressert til kommunens administrasjonssjef (rådmannskontoret), men skjema kunne besvaresav andre i kommuneadministrasjonen. Sammen med spørreskjema, fulgte et følgebrev fraSSB, et fra KAD, samt en telefax-side for utfylling av kontaktperson i kommunen (sevedlegg). Faxen skulle sendes over snarest mulig, slik at vi kunne ta direkte kontakt medriktig person ved eventuell purring. Svarfristen for spørreskjema ble satt til fredag 10. mai.

14. og 15. mai gjennomførte vi en purring over telefon til 280 kommuner som vi verken haddemottatt skjema eller fax fra. Under purringen ble det fylt ut en «fax» for hver kommune ogkontaktperson ble registrert. Ved purringen ble det registrert frafall på 4 kommuner som ikkeønsket å delta. 10. juni ble det gjennomført en ny telefonpurring til kontaktpersonene i de 150kommunene som til da ikke hadde sendt inn spørreskjema. På grunn av ferieavvikling og storarbeidsbelastning i kommunene, var det nødvendig å utvide innsamlingsperioden. De sisteskjemaene kom inn rundt 15. august.

Datainnsamling i fylkeskommunene

Spørreskjema til fylkeskommunene ble sendt ut 21. mai. Skjema gikk til fylkesrådmannen ialle fylkene bortsett fra Oslo. Spørreskjema var noe forkortet i forhold til det somkommunene fikk og ellers var det tilpasset fylkeskommunenes organisering. Sendingen varellers lik den som gikk til kommunene, med et følgebrev fra SSB, et fra KAD og entelefaxside for utfylling av kontaktperson (se vedlegg).

Målsetningen var å få inn skjema for alle fylkeskommunene, og for å oppnå dette ble detforetatt mange, individuelle purringer. Det ble satt endelig sluttstrek i begynnelsen avoktober, og da hadde vi fått inn svar fra 17 av 18 fylkeskommuner. Nordland fylke gikk tilfrafall.

7

Datamaterialet for fylkeskommunene er tilrettelagt i en egen datafil.

Frafall i kommunene

I alt kom det inn skjema fra 372 kommuner. Dette gir en svarprosent på 85,5 og et frafall på63 kommuner.

Tabell 1 viser svarprosent og frafallsprosent for hvert fylke. Det er dels store variasjonermellom fylkene. Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud har svarprosenter på over 95, mensSogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms har under 80.

Tabellen oppsummerer også resultatene på landsdel, og viser at «Østlandet ellers» har ensvært god svarinngang på 94%. De nordligste landsdelene har lavest svarprosent med 79,6% iTrøndelag og 77,5% i Nord-Norge.

Videre er kommunene gruppert etter SSBs hovedklassifisering for kommuner (NOS C192).Kommunetypologien kombinerer næringsstruktur og sentralitet. Tabell 1 viser atfiskerikommunene og de mindre sentrale blandede tjenesteytings- og industrikommunene harhøyest frafall med 27,6 og 25,7 prosent. Mindre sentrale tjenesteytingskommuner ogflersidige industrikommuner peker seg ut med svært høye svarprosenter.

Til slutt er kommunene gruppert etter bosettingstetthet (NOS C192). Tabellen viser at detikke er noen direkte sammenheng mellom kommunenes bosettingstetthet og svarprosent. Deter minst frafall i kommuner hvor 80-89,9% eller 10-19,9% av befolkningen bor i tettbygdestrøk. Med denne klassifiseringen er det bare en kategori hvor svarprosenten er under 80,nemlig de mest spredtbygde kommunene.

Oppsummerende kan vi si at frafallet var størst i mer perifere kommuner i midtre og nordligestrøk av landet. Ved statistikkproduksjon på dette materialet bor en derfor være oppmerksompå farene for at det systematiske frafallet kan fore til skjevheter i resultatene for variable somhar sammenheng med denne dimensjonen.

8

I alt

FylkeØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMore og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark

LandsdelOslo og AkershusØstlandet ellersAgder og RogalandVestlandetTrøndelagNord-Norge

KommuneklasseLandbrukskommunerFiskerikommunerLandbruk og industriIndustrikommuner flersidigeIndustrikommuner ensidigeUsentrale tjenesteyting/industriSentrale tjenesteyting/industriUsentrale tjenesteytingskommunerSentrale tjenesteytingskommuner

Bosettingstetthet0 - 9,9 % i tettbygde strok10,0 - 19,9% i tettbygde strok20,0 - 29,9% i tettbygde strok30,0 - 39,9% i tettbygde strok40,0 - 49,9% i tettbygde strok50,0 - 59,9% i tettbygde strok60,0 - 69,9% i tettbygde strok70,0 - 79,9% i tettbygde strok80,0 - 89,9% i tettbygde strok90,0 - 100% i tettbygde strok

Tabell 1. Svar og frafall fordelt på fylke, landsdel, kommuneklasse og bosettingstetthet. Prosent.

Svar FrafallAntallkommuner

85.5 14.5 435

94.4 5.6 18

81.8 18.2 22100.0 • - 195.5 4.5 22

100.0 - 2695.2 4.8 2186.7 13.3 15

88.9 11.1 1893.3 6.7 1580.0 20.0 15

88.5 11.5 26

82.4 17.6 3476.9 23.1 26

92.1 7.9 38

80.0 20.0 2579.2 20.8 24

75.6 24.4 4572.0 28.0 2589.5 10.5 19

82.6 17.4 2394.2 5.8 120

87.5 12.5 5684.7 15.3 9879.6 20.4 4977.5 22.5 89

89.1 10.9 6472.4 27.6 2986.7 13.3 60

93.6 6.4 47

89.5 10.5 1974.3 25.7 74

88.5 11.5 78

96.7 3.3 3082.4 17.6 34

79.1 20.9 67

93.5 6.5 3189.1 10.9 4684.3 15.7 5183.6 16.4 6182.9 17.1 3585.7 14.3 4988.2 11.8 3496.6 3.4 2981.3 18.8 32

9

Datakvalitet

Underveis i datainnsamlingsperioden fikk vi en del henvendelser fra kommuner som haddespørsmål og kommentarer til skjema. Under dataregistreringen ble det også gjort noenmerknader til enkelte spørsmål. Her følger en oppsummering av de viktigste kommentarene.For utformingen av spørsmålene, vises til spørreskjema i vedlegg.

Spørsmål 1.En del kommuner forer ikke lenger separate journaler for A-saker og B-saker (B-saker er=tatt offentlighet). Dette gjorde det noe arbeidskrevende å finne ut hvor mange A-saker ogB-saker kommunen hadde behandlet.

Spørsmål 6.Her var det uklare grenser for hvilke utvalg og komiteer som skulle føres opp, og hvilke somikke skulle registreres. Det burde ha vært en instruks om at løsere nemnder uten særligvirksomhet ikke skulle registreres.

Spørsmål 14.En del kommuner praktiserer en fast godtgjøring pluss en ekstra godtgjøring pr. møte. Slikeordninger ble vanskelig å føre inn i skjemaet. I tillegg var det uklart hvorvidt man skulleregne med bare den rene godtgjøringen som ble gitt, eller om man også skulle regne innfrikjøpsordninger.

Slik det var planlagt, skulle man på delspørsmål 2 enten sette kryss i en av rutene for antalldager man ga godtgjøring, eller så skulle man fylle ut et beløp pr. år. Mange har gjort beggedeler, og ved senere runder bør man se nærmere på skjemautformingen av dette spørsmålet.

Spørsmål 32.Svarkategoriene var ikke uttømmende for de organisasjonsformene kommunene benytter forde ulike tjenestetilbudene. F.eks. er elektrisitetsforsyning en oppgave som fylkeskommunentar seg av i Nord-Trøndelag. Renovasjon var et eksempel på en oppgave som ble lostinterkommunalt.

I tillegg var det noen som savnet en presisering av oppgavene som man skulle redegjøre for.Når det gjelder boligforvaltning, kan det være ulik praksis på trygdeboliger og andre boliger.Når det gjelder kantinedrift, var det uklart om vi var ute etter kantinedrift for kommunaltansatte eller kjøkken på institusjoner.

Spørsmål 33.Formuleringen av spørsmålet var tung, og kunne misforstås. Det kunne gjerne ha stått eninstruks om at svaret måtte bli nei dersom det var krysset av for ordinær kommunalforretningsdrift på spørsmål 32. I tillegg til dette, var det vanskelig å svare da det er ulikpraksis når det gjelder nybygg og drift.

Spørsmål 36.Ved skriftlige og hemmelige avstetnninger er det vanskelig å svare på hvem som støttetordføreren.

10

Tabell 2. Kommunenummer, kommunenavn og resultat fra undersøkelsen.

Komm.nr Kommunenavn Resultat

101 Halden Svar104 Moss Svar105 Sarpsborg Svar106 Fredrikstad Svar111 Hvaler Svar118 Aremark Svar119 Marker Svar121 Rømskog Svar122 Trøgstad Svar123 Spydeberg Svar124 Askim Frafall125 Eidsberg Svar127 Skiptvet Svar128 Rakkestad Svar135 Råde Svar136 Rygge Svar137 Våler Svar138 Hobøl Svar

211 Vestby Svar213 Ski Svar214 Ås Svar215 Frogn Svar216 Nesodden Svar217 Oppegård Svar219 Bærum Svar220 Asker Svar221 Aurskog-Høland Svar226 Sørum Svar227 Fet Frafall228 Rælingen Svar229 Enebakk Svar230 Lørenskog Svar231 Skedsmo Frafall233 Nittedal Svar234 Gjerdrum Svar235 Ullensaker Frafall236 Nes Svar237 Eidsvoll Frafall238 Nannestad Svar239 Hurdal Svar

301 Oslo Svar

402 Kongsvinger Svar403 Hamar Svar412 Ringsaker Svar415 Løten Svar417 Stange Svar418 Nord-Odal Svar419 Sør-Odal Svar420 Eidskog Svar

11

423 Grue Svar425 Åsnes Svar426 Våler Svar427 Elverum Svar428 Trysil Svar429 Åmot Svar430 Stor-Elvdal Frafall432 Rendalen Svar434 Engerdal Svar436 Tolga Svar437 Tynset Svar438 Alvdal Svar439 Folldal Svar441 Os Svar

501 Lillehammer Svar502 Gjøvik Svar511 Dovre Svar512 Lesja Svar513 Skjåk Svar514 Lom Svar515 Vågå Svar516 Nord-Fron Svar517 Sel Svar519 Sør-Fron Svar520 Ringebu Svar521 Oyer Svar522 Gausdal Svar528 Østre Toten Svar529 Vestre Toten Svar532 Jevnaker Svar533 Lunner Svar534 Gran Svar536 Søndre Land Svar538 Nordre Land Svar540 Sør-Aurdal Svar541 Etnedal Svar542 Nord-Aurdal Svar543 Vestre Slidre Svar544 Øystre Slidre Svar545 Vang Svar

602 Drammen Svar604 Kongsberg Svar605 Ringerike Svar612 Hole Svar615 Flå Svar616 Nes Svar617 Gol Svar618 Hemsedal Svar619 Ål Svar620 Hol Frafall621 Sigdal Svar622 Krødsherad Svar623 Modum Svar624 Ovre Eiker Svar625 Nedre Eiker Svar

12

626 Lier Svar627 Røyken Svar628 Hurum Svar631 Flesberg Svar632 Rollag Svar633 Nore og Uvdal Svar

701 Borre Svar702 Holmestrand Svar704 Tønsberg Svar706 Sandefjord Frafall709 Larvik Svar711 Svelvik Svar713 Sande Svar714 Hof Frafall716 Våle Svar718 Ramnes Svar719 Andebu Svar720 Stokke Svar722 Nøtterøy Svar723 Tjøme Svar728 Lardal Svar

805 Porsgrunn Svar806 Skien Svar807 Notodden Svar811 Siljan Frafall814 Bamble Svar815 Kragerø Svar817 Drangedal Svar819 Nome Frafall821 Bø Svar822 Sauherad Svar826 Tinn Svar827 Hjartdal Svar828 Seljord Svar829 Kviteseid Svar830 Nissedal Svar831 Fyresdal Svar833 Tokke Svar834 Vinje Svar

901 Risør Svar904 Grimstad Svar906 Arendal Svar911 Gjerstad Svar912 Vegårshei Svar914 Tvedestrand Svar919 Froland Svar926 Lillesand Svar928 Birkenes Svar929 Åmli Frafall935 Iveland Svar937 Evje og Hornnes Svar938 Bygland Svar940 Valle Svar941 Bykle Svar

13

1001 Kristiansand Frafall1002 Mandal Svar1003 Farsund Svar1004 Flekkefjord Svar1014 Vennesla Svar1017 Songdalen Frafall1018 Søgne Svar1021 Marnardal Svar1026 Åseral Svar1027 Audnedal Svar1029 Lindesnes Svar1032 Lyngdal Svar1034 Hægebostad Frafall1037 Kvinesdal Svar1046 Sirdal Svar

1101 Eigersund Svar1102 Sandnes Svar1103 Stavanger Svar1106 Haugesund Frafall1111 Sokndal Svar1112 Lund Svar1114 Bjerkreim Svar1119 Hå Svar1120 Klepp Svar1121 Time Svar1122 Gjesdal Svar1124 Sola Svar1127 Randaberg Svar1129 Forsand Frafall1130 Strand Svar1133 Hjelmeland Svar1134 Suldal Svar1135 Sauda Svar1141 Finnøy Svar1142 Rennesøy Svar1144 Kvitsøy Svar1145 Bokn Frafall1146 Tysvær Svar1149 Karmøy Svar1151 Utsira Svar1154 Vindafjord Svar

1201 Bergen Frafall1211 Etne Svar1214 Olen Frafall1216 Sveio Svar1219 Bømlo Svar1221 Stord Svar1222 Fitjar Svar1223 Tysnes Frafall1224 Kvinnherad Svar1227 Jondal Svar1228 Odda Svar1231 Ullensvang Svar1232 Eidfjord Svar

14

1233 Ulvik Svar1234 Granvin Frafall1235 Voss Svar1238 Kvam Svar1241 Fusa Svar1242 Samnanger Svar1243 Os Svar1244 Austevoll Svar1245 Sund Frafall1246 Fjell Svar1247 Askøy Svar1251 Vaksdal Svar1252 Modalen Svar1253 Osterøy Svar1256 Meland Svar1259 Øygarden Frafall1260 Radøy Svar1263 Lindås Svar1264 Austrheim Svar1265 Fedje Svar1266 Masfjorden Svar

1401 Flora Svar1411 Gulen Svar1412 Solund Svar1413 Hyllestad Frafall1416 Høyanger Svar1417 Vik Svar1418 Balestrand Frafall1419 Leikanger Svar1420 Sogndal Svar1421 Aurland Frafall1422 Lærdal Svar1424 Årdal Svar1426 Luster Svar1428 Askvoll Svar1429 Fjaler Svar1430 Gaular Frafall1431 Jølster Svar1432 Førde Svar1433 Naustdal Svar1438 Bremanger Frafall1439 Vågsøy Svar1441 Selje Frafall1443 Eid Svar1444 Hornindal Svar1445 Gloppen Svar1449 Stryn Svar

1502 Molde Svar1503 Kristiansund Svar1504 Ålesund Svar1511 Vanylven Svar1514 Sande Svar1515 Herøy Frafall1516 Ulstein Svar1517 Hareid Svar

15

1519 Volda Svar1520 Ørsta Svar1523 Ørskog Svar1524 Norddal Svar1525 Stranda Svar1526 Stordal Svar1528 Sykkylven Svar1529 Skodje Svar1531 Sula Frafall1532 Giske Svar1534 Haram Svar1535 Vestnes Svar1539 Rauma Svar1543 Nesset Svar1545 Midsund Svar1546 Sandøy Svar1547 Aukra Svar1548 Fræna Svar1551 Eide Svar1554 Averøy Svar1556 Frei Svar1557 Gjemnes Frafall1560 Tingvoll Svar1563 Sunndal Svar1566 Surnadal Svar1567 Rindal Svar1569 Aure Svar1571 Halsa Svar1572 Tustna Svar1573 Smøla Svar

1601 Trondheim Svar1612 Hemne Svar1613 Snillfjord Frafall1617 Hitra Svar1620 Frøya Frafall1621 Ørland Svar1622 Agdenes Svar1624 Rissa Svar1627 Bjugn Svar1630 Åfjord Svar1632 Roan Svar1633 Osen Svar1634 Oppdal Frafall1635 Rennebu Frafall1636 Meldal Svar1638 Orkdal Svar1640 Røros Frafall1644 Holtålen Svar1648 Midtre Gauldal Svar1653 Melhus Svar1657 Skaun Svar1662 Klæbu Svar1663 Malvik Svar1664 Selbu Svar1665 Tydal Svar

16

1702 Steinkjer Svar1703 Namsos Svar1711 Meråker Frafall1714 Stjørdal Svar1717 Frosta Svar1718 Leksvik Svar1719 Levanger Frafall1721 Verdal Svar1723 Mosvik Svar1724 Verran Svar1725 Namdalseid Svar1729 Inderøy Svar1736 Snåsa Svar1738 Lierne Svar1739 Røyrvik Frafall1740 Namsskogan Svar1742 Grong Svar1743 Høylandet Svar1744 Overhalla Frafall1748 Fosnes Svar1749 • Flatanger Svar1750 Vikna Svar1751 Nærøy Svar1755 Leka Frafall

1804 Bodø Svar1805 Narvik Svar1811 Bindal Svar1812 Somna Svar1813 Brønnøy Svar1815 Vega Svar1816 Vevelstad Svar1818 Herøy Frafall1820 Alstahaug Svar1822 Leirfjord Svar1824 Vefsn Frafall1825 Grane Svar1826 Hattfjelldal Svar1827 Dønna Frafall1828 Nesna Svar1832 Hemnes Svar1833 Rana Svar1834 Lurøy Svar1835 Træna Svar1836 Rødøy Frafall1837 Meløy Svar1838 Gildeskål Svar1839 Beiarn Svar1840 Saltdal Frafall1841 Fauske Svar1842 Skjerstad Svar1845 Sørfold Frafall1848 Steigen Svar1849 Hamarøy Svar1850 Tysfjord Frafall1851 Lødingen Svar1852 Tjeldsund Frafall

17

1853185418561857185918601865186618671868187018711874

1901190219111913191519171919192019221923192419251926192719281929193119331936193819391940194119421943

20022003200420112012201420152017201820192020202120222023202420252027

EvenesBallangenRøstVærøyFlakstadVestvågøyVåganHadselBøØksnesSortlandAndøyMoskenes

HarstadTromsøKvæfjordSkånlandBjarkøyIbestadGratangenLavangenBarduSalangenMålselvSørreisaDyrøyTranøyTorskenBergLenvikBalsfjordKarlsøyLyngenStorfjordKåfjordSkjervøyNordreisaKvænangen

VardøVadsøHammerfestKautokeinoAltaLoppaHasvikKvalsundMåsøyNordkappPorsangerKarasjohka-KarasjokLebesbyGamvikBerlevågDeatnu - TanaUnj arga-Nesseby

SvarFrafallSvarSvarSvarSvarFrafallSvarSvarFrafallSvarSvarSvar

SvarSvarSvarFrafallSvarFrafallSvarFrafallSvarSvarSvarSvarSvarSvarFrafallSvarFrafallSvarSvarFrafallFrafallSvarSvarSvarSvar

SvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarSvarFrafallSvarFrafallSvarSvar

18

2028 Båtsfjord Svar2030 Ser-Varanger Svar

19

014, Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Alle kommunerv/administrasjonssjefen

Oslo, april 1996Saksbehandler: Hanne TeigumSeksjon for intervjuundersøkelserTelefon: 22 86 46 67

Kongens gt. 6Pb. 8131 Dep.

N-0033 OsloTel.: +47-22 86 45 00Fax: +47-22 86 49 73

Postgiro/ Postal account:0801 5053004

Bankgiro/ Bank account:8200 01 32450

Innsamling av kommunale organisasjonsdata

Statistisk sentralbyrå gjennomfører nå på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) ogNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), en undersøkelse om kommunenes politiske ogadministrative organisering. Datainnsamlingen er andre runde i departementets oppbygging av endatabase med kommunale organisasjonsdata. Når det gjelder formålet med undersøkelsen ellers,vises til vedlagte følgebrev fra KAD.

Vi ber om at den gule svarslippen returneres snarest, med opplysninger om navn og telefonnummer tilden personen i kommunen som far ansvaret for å besvare skjema. Vi ber om at skjemaet fylles ut aven person i administrasjonssjefens stab, men på enkelte spørsmål vil det være nødvendig å konsultereandre deler av organisasjonen. Vær vennlig å sende svarslippen på telefax nr 22 86 49 89 snarestmulig. Spørreskjema bes returnert i vedlagte svarkonvolutt til Statistisk sentralbyrå innen fredag 10.mai.

Det er frivillig å delta, men for å få best mulig kvalitet på datamaterialet, håper vi at flest muligsvarer. Ved utfyllingen av skjema kan det av og til være svaralternativ som ikke passer helt nøyaktigtil situasjonen i den enkelte kommune. Det er likevel viktig at alle forsøker å svare ut i fra dedefinisjoner som er brukt i skjema, og at det krysses av for det svaralternativet som ligger nærmestkommunens situasjon. Eventuelle kommentarer kan noteres på slutten av skjema eller legges ved påeget ark. Dersom det er spørsmål til deler av skjema, kan de rettes til prosjektleder Terje P. Hagen(NIBR) på telefon 22 95 88 00 eller til saksbehandler i Statistisk sentralbyrå, Hanne Teigum påtelefon 22 86 46 67.

På forhånd, takk for hjelpen!

Vennlig hilsen

;tr.\Svein LongväAdm. direktør • 44-

Gustav HaraldsenSeksjonssjef

j(4U-0,60(.,---

ustav Hara dsenSeksjonssjef

40 Statistisk se tralbyråStatistics Norway

Alle fylkeskommuner- v/Fylkesrådmannen

Oslo, 21. mai 1996Saksbehandler: Harme TeigumSeksjon for intervjuundersøkelserTelefon: 22 86 46 67

Kongens gt. 6Pb. 8131 Dep.

N-0033 OsloTel.: +47-22 86 45 00Fax: +47-22 86 49 73

Postgiro/ Postal account:0801 5053004

Bankgiro/ Bank account:8200 Cl 32450

Innsamling av kommunale og fylkeskommunale organisasjonsdata

Statistisk sentralbyrå gjennomfører nå på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) ogNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), en undersøkelse om kommunenes ogfylkeskommunenes politiske og administrative organisering. Datainnsamlingen er andre runde idepartementets oppbygging av en database med kommunale organisasjonsdata. Når det gjelderformålet med undersøkelsen ellers, vises til vedlagte følgebrev fra KAD.

Vi ber om at den gule svarslippen returneres snarest, med opplysninger om navn og telefonnummer tilden personen som far ansvaret for å besvare skjema. Vi ber om at skjemaet fylles ut av en personFylkesrådmannens stab, men på enkelte spørsmål kan det være nødvendig å konsultere andre deler avorganisasjonen. Vær vennlig å sende svarslippen på telefax nr 22 86 49 89 snarest mulig.Spørreskjema bes returnert i vedlagte svarkonvolutt til Statistisk sentralbyrå innen fredag 7. juni.

Det er frivillig å delta, men for å få best mulig kvalitet på datamaterialet, håper vi at flest muligsvarer. Ved utfyllingen av skjema kan det av og til være svaralternativ som ikke passer helt nøyaktigtil situasjonen i den enkelte kommune. Det er likevel viktig at alle forsøker å svare ut i fra dedefinisjoner som er brukt i skjema, og at det krysses av for det svaralternativet som ligger nærmestkommunens situasjon. Eventuelle kommentarer kan noteres på slutten av skjema eller legges ved påeget ark. Dersom det er spørsmål til deler av skjema, kan de rettes til prosjektleder Terje P. Hagen(NIBR) på telefon 22 95 88 00 eller til saksbehandler i Statistisk sentralbyrå, Hanne Teigum påtelefon 22 86 46 67.

På forhånd, takk for hjelpen!

Vennlig hilsen

Svein LongvaAdm. direktør

Gunnar Andr,ésenAvdelingsdiréktor

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTKONTORADRESSE: AKERSGT. 59 - POSTADRESSE: POSTBOKS 8112 DEP., 0032 OSLO

TELEFON 22 24 90 90 - TELEKS 21414 KOMDP N

Alle kommunervi administrasjonssjefen

Deres ref

Vàr ref Dato

96/1992 K 25.04.1996

UNDERSØKELSE OM KOMMUNAL ORGANISERING - KOMMUNAL- OGARBEIDSDEPARTEMENTETS ORGANISASJONSDATABASE

Kommunal- og arbeidsdepartementet er nå i gang med andre runde i datainnsamlingen tildatabasen om kommunale organisasjonsdata. Første runde av datainnhentingen blegjennomført våren 1995 og hovedresultatene ble sendt alle kommunene i form av en rapportfra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ved påsketider i år. I samarbeid medN1.3R og Statistisk sentralbyrå viderefører departementet nå arbeidet med databasen. Etterdenne datainnsamlingen vil databasen bli oppdatert hvert ijerde år.

Oppbygging av en database med kommunale organisasjonsdata er et viktig verktøy ioppfølging og evaluering av kommuneloven. I tillegg til Stortinget og departementet, vilogså Kommunenes sentralforbund og kommunene selv ha nytte av en systematiskregistrering av ulike organisasjonsforhold i kommunene. I forhold til de endringsprosessermange står overfor, vil det være interessant for den enkelte kommune å ra oversikt overhvordan andre tilpasser seg kommuneloven og annet regelverk.

For at databasen skal ha best mulig kvalitet, er det viktig at alle kommunene svarer påspørreskjemaet. Datamaterialet vil senere bli gjort tilgjengelig for kommunene, og det tassikte på at hovedresultatene i undersøkelsen gjøres kjent i løpet av 1996.

På forhånd talde for hjelpen!

ed hilsen

Eivind Dale e.f.Fungerende ekspedisjonssjef

TELEFAKS: 22 24 95 45 POLITISK LEDELSE - 22 24 27 37/22 24 27 40 PLAN- OG ADM. AVD. - 22 24 95 46 ARB. MILJØ- OG SIKKERHETSAVD - 22 24 27 38 REGIONALPOL. AVD.22 24 95 48 INNVANDRINGSAVD. - 22 24 27 35 KOMMUNALAVD, - 22 24 27 36 BOLIG- OG BYGNINGSAVD. - 22 24 27 71 AVDELINGEN FOR SAMISKE SPØRSMÅL22 24 95 49 ARBEIDSAVD.

160 Statistisk sentralbyråStatistics Norway Telefax

Til: Statistisk sentralbyråseksjon for intervjuundersøkelser

Telefax: 22 86 49 89Telefon: 22 86 46 67

Fra:Telefax:Telefon:

Datainnsamling om kommunal organisering - kontaktperson i kommunen

Følgende person i kommuen har ansvaret for utfylling og retur av spørreskjemaom kommunal organisering:

Navn:

Stilling:

Telefon:

Svarslippen bes returnert til Statistisk sentralbyrå snarest!

Statistisk sentralbyrå4110 Statistics Norway

Undersøkelse om kommunal organisering

Del I - Politisk organisering

Vi starter med en del spørsmål om kommunens formelle politiske organisering. Vi begynner med å spørre omantallet møter i de overordnede politiske organ, og om kommunestyrets arbeidsform

1. Hvor mange møter hadde kommunestyret og formannskapet (eller tilsvarende) i 1995, og hvor mangesaker, både A-saker og B-saker, behandlet de?

1.Antall møter:

2.Antall A-sakerbehandlet:

3.Antall B-sakerbehandlet:

Kommunestyret

Formannskapet...

2. Omfatter kommunestyrets virksomhet i 1996 noen av de følgende arbeidsformer? Kryss av ved dealternativene som er aktuelle.

EJ TemamoterD Innbyggernes spørretime i kommunestyret/"Apen post"1:1 Horinger

Interpellasjoner/spørsmål fra politikerneE) Andre aktiviteter av lignende type, evt. hvilke?

3. Har kommunen i 1996 en styringsmodell basert pi....

formannskapsprinsippetEl det parlamentariske prinsipp => hopp til spin 5

4. a) Hvor mange medlemmer er det i formannskapet?

medlemmer

b) Hvor mange av disse er kvinner?

medlemmer

5. De politiske utvalgene (etter kommunelovens §10) kan organiseres på forskjellige måter. Ethovedskille går mellom følgende kommunale styringsmodeller:

A) Faste utvalg med egen beslutningsmyndighet (f.eks. hovedutvalg). Utvalgene kan også hainnstillende myndighet i forhold til formannskap og kommunestyre.

B) Komiteer som i første rekke har innstillende myndighet overfor kommunestyret (f.eks. etter modell avkomitesystemet i Stortinget), såkalte kommunestyrekomiteer.

Hvilken av disse to modellene er dominerende i kommunen i 1996?

A) Faste utvalg med egen beslutningsmyndighetE] B) Kommunestyrekomiteer

6. Her ønsker vi en oversikt over hvilke faste politiske utvalg eller kommunestyrekomiteer kommunenhar pr. i dag, og enkelte opplysninger om disse.

Nr. 1.Utvalget/komi-teens navn

2.Antallmedlemmer iutvalget/komi-teen og deravantall kvinner

3.Er utvalget/komiteentildelt avgjo-relsesmyndig-het?

4.Har utvalget/komiteen innstil-lingsrett til for-mannskapet ogkommunestyret?(Sett så mangekryss som aktuelt)

5.Ivaretarkommune-styrerepre-sentantenealle vervsom med-lemmer iutvalget/komiteen?

6.Hvilken valgordningble brukt ved konsti-tueringen av utval-get/komiteen?

1Medl: E Ja

E Nei

Formannskapet

E Kommunestyret

Ja

Nei

Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

2Medl: E] Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

0 Ja

E Nei

El Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

Medl: E Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

E Ja

E Nei

E Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

Medl: E Ja

E Nei

El Formannskapet

E Kommunestyret

E Ja

E Nei

E Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

5Medl: E Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

Ei Ja

1:1 Nei

E Forholdstallsvalg

ED FlertallsvalgKvinner:

6Medl: E Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

E Ja

ED Nei

E Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

7Medl: E Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

E Ja

E Nei

E Forholdstallsvalg

E FlertallsvalgKvinner:

8Medl: E Ja

E Nei

E Formannskapet

E Kommunestyret

E Ja

E Nei

E Forholdstallsvalg

E] Flertallsvalg

•

Kvinner:

3

Type sak- skolesaker

Nummer på utvalg/kommunestyrekomite

- tekniske saker- kultursaker- helse- og sosialsaker

miljøsaker- næringssaker- arbeidsgiveransvaret

7. Hvilket fast utvalg eller hvilken kommunestyrekomite har ansvaret for følgende saksområder? Angiutvalg/komite med nummer fra spørsmål 6.

8. Hva slags organisasjonsprinsipp har kommunene lagt til grunn for utvalgs- eller komiteor-ganiseringen? Vi ønsker at du skal ta utgangspunkt i våre definisjoner når du besvarer dettespørsmålet, og ikke hvilke begreper som brukes i kommunen.

Formålsorganisering, dvs. at det opprettes politiske organ (utvalg/kommunestyrekomiteer) som tilsvarerden tradisjonelle sektorinndelingen i kommunene (skole, helse og sosial osv.), eller ulike kombinasjonerav sektoroppgaver i et utvalg (f.eks. kultur og undervisning).

Funksjonsorganisering, dvs. inndeling av politiske organ (utvalg/kommunestyrekomiteer) ut fraoppgavetype, f.eks. ved at ett politisk utvalg har ansvaret for alle utviklingsoppgaver, et annet for alledriftsoppgavene (skole, helse og sosial osv.), mens et tredje kan ha ansvaret for forvaltnings- ellerplanoppgavene.

Annet Spesifiser:

9. Har det ved overgangen fra forrige kommunestyreperiode (1991-1995) til inneværendekommunestyreperiode skjedd vesentlige endringer i formannskapets oppgaver og funksjon, f.eks. vedat en vesentlig del av oppgavene er overfort fra formannskapet til andre politiske organer eller ved atmange og vesentlige oppgaver er tilført formannskapet? Sett ett kryss.

E] Nei, det har ikke skjedd vesentlige endringer i formannskapets oppgaver og funksjon

Ei Ja, en vesentlig del av oppgavene er overført fra formannskapet til andre politiske organer

Ja, mange og vesentlige oppgaver er tilført formannskapet

[T] Ja, det har skjedd andre endringer i formannskapets oppgaver og funksjon. Spesifiser:

4

10. I hvilken grad ivaretar formannskapsmedlemmene i 1996 verv som medlemmer av de faste utvalgeneeller kommunestyrekomiteene? Sett ett kryss.

El Alle formannskapsmedlemmer ivaretar verv

• De fleste (mer enn 75 %) av formannskapsmedlemmene ivaretar verv

• En del (mellom 25% og 75%) av formannskapsmedlemmene ivaretar verv

• Få (mellom 1% og 25%) av formannskapsmedlemmene ivaretar verv

EJ Ingen av formannskapsmedlemmene ivaretar verv

Hensikten med det neste spørsmålet er åfå en oversikt over hvor kommunene legger ansvaret for enkelte av deoppgavene som det tidligere var knyttet scerlovsutvalenemnder til. I tillegg omfatter spørsmåletansvarsfordelingen for enkelte oppgaver hvor vi erfaringmessig vet at en har valgt ulike løsninger.

11. Kan du for hver av sakstypene som er listet opp nedenfor angi hvilket politisk organ som harhovedansvaret for saksbehandlingen? Videre ber vi deg spesifisere om organet kun behandler dennesakstypen, eller om den ivaretas sammen med andre typer saker. Sett ett kryss pr. linje.

Ivaretatt avformannskapet

Ivaretatt av fastutvalg/kommunestyrekomite

Ivaretatt av annetutvalg (underutvalg)

Type saker: Bare dennesakstypen

Sammen medandre saker

Bare dennesakstypen

Sammen medandre saker

Miljøsaker

Landbrukssaker

Viltsaker Ei -Finans- ogøkonomisaker

J III

Klientsaker ettersosialtjenesteloven

Klientsaker etterbarnevernsloven

12 a. Har kommunen opprettet kommunedels-/bydelsutvalg?

Ja

• Nei 1::› Hopp til spm. 14.

b. Hvor mange kommunedels-/bydelsutvalg er det opprettet i kommunen?

Antall utvalg:

C. Hvilke oppgavetyper er utvalgene tillagt? Sett om nødvendig flere kryss.

• UttalerettI] Utredningsmyndighet

Innstillingsrett

EI Avgjørelsesmyndighet

Kommunedels-/bydelsutvalgene kan ofte fritt ta opp til behandling en rekke ulike saker som angår de lokaleforholdene. Her er vi interessert i de områdene hvor utvalgene er tildelt avgjørelsesmyndighet (dvs. at de fatterendelig beslutning).

13. Kan du i oversikten under sette kryss ved de kommunale tjenesteområdene hvor kommunedels-/bydelsutvalgene i visse saker fatter endelig avgjørelse?

• Grunnskolen BibliotekEi Spesialundervisning Kino

EI Barnehager Idrett, friluftsliv o.l.• Skolefritidsordninger Andre kulturformål

Ei Musikkskoler Kirkeformål• Voksenopplæring Bygningskontroll, oppmålings- og

Helsetjenesten reguleringsvirksomhet• Sosialkontortjenesten Lokale trafikksaker

• Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Andre tekniske formål

EI Tiltak innenfor barne- og ungdomsvernet

Klientsaker etter lov om sosial omsorg• Pleie og omsorg for eldre og funksjons- Klientsaker etter barnevernsloven

hemmede - i hjemmet

Annet: • Pleie og omsorg for eldre og funksjons- Annet:

hemmede - i institusjon

6

14. Vi ønsker også opplysninger om kommunens regler for godtgjøring for ulike politiske verv. Kan dufor hver type verv i oversikten under angi om det gis godtgjøring og hvor stor andel av ordinærarbeidstid godtgjøringen omfatter? Dersom det gis et bestemt kronebeløp pr. år kan dette angis i sistekolonne.

1. Har politikernegodtgjøring frakommunen?

2. Godtgjøringen omfatter:

-Type verv: Mindre enn 2

dager pr. uke2 - 4 dager pr.uke

Mer enn 4dager pr. uke

Beløp pr.år

Ordfører E Ja c> 1=>Nei

Ei

Varaordfører E Ja * (=>Nei

Ordinære formannskaps-medlemmer

Ja * *

E Nei

Ordinære kommunestyre-medlemmer

Ja * c>

E Nei

Ledere av faste utvalg/kommunestyrekomiteer

E Ja * *Nei

Medlemmer i faste utvalg/kommunestyrekomiteer

E Ja =:). c>

Nei

Medlemmer i kommune-dels-/bydelsutvalg

Ja * *

E Nei

Opposisjonsleder Ja *. *Nei

Gruppeledere Ja c> *0 Nei

15 a. Har kommunen opprettet et eget kontrollutvalg i henhold til kommunelovens §60?

E] Ja

LI Nei c=> Hopp til spin. 16.

b. Hvilke av gruppene nedenfor er medlemmer av kontrollutvalget i 1996? Sett gjerne flere kryss.

• Politikere• Representanter fra organisasjoner• Representanter fra næringslivet (f.eks. jurister)Ei Andre:

C. Hvor mange saker behandlet kontrollutvalget i 1995?saker

7

16 a. Har kommunen opprettet andre ordninger for å føre tilsyn med den kommunale forvaltningen?

Ja

El Nei * Hopp til spm. 17.

b. Gjør nærmere rede for denne ordningen (hva den går ut på, hvem som er medlemmer (jfr. spm.15b), type og antall saker som behandles):

17. Ved innføring av ny kommunelov ble også reglene i forvaltningsloven om klage gjort gjeldende forvedtak fattet av organer i medhold av kommuneloven. Hvem ivaretar oppgaven som internklageinstans i din kommune? Sett ett kryss

El Kommunestyret[21 FormannskapetEi Egen nemndEi Andre

8

Del II - Administrativ organisering og andre forhold

18 a. Er noen av kommunens tjenester administrativt lagt ut i flere distrikter i kommunen? For at viher skal snakke om distriktsinndeling av en tjeneste forutsetter vi at det er en eller annen form foradministrativ ledelse knyttet til tjenesten(e) i distriktet.

El Ja

Li Nei => Hopp til spm. 19.

b. Her ønsker vi å vite i hvilken grad ulike kommunale tjenester administrativt er delt inn i ulikedistrikter. Kan du gå gjennom oversikten nedenfor og sette kryss ved de tjenesteområdene som admi-nistrativt er lagt ut i flere distrikter i kommunen, og for hvert av disse angi hvilken del av administ-rasjonen tjenesteområdet rapporterer eller forholder seg til, og hvilket politisk organ som er gittansvar for de ulike tjenesteområdene?

1. Kryss av ved de områ-dene hvor en eller fleretjenester er lagt ut i dis-trikter i kommunen:

2. Tjenesten rapporterer/forholderseg administrativt til:

3. Politisk ansvarlig organ fortjenesten er:

Rad-mannen

Hoved-enheten(etaten, virk-somhets-området)

Admini-strativkommune-delsleder

Formann-skap

Fastutvalg/kommu-nestyre-komite

Kommu-nedels-/bydels-utvalg

1:1 Grunnskole

Barnehage

Helsetjenester

Sosialkontortjenester

Tiltak for rusmid-delmisbrukere

Tiltak innenfor barne-og ungdomsvernet

0 J,

j i

Pleie og omsorg foreldre og funksjonshem-mede i hjemmet

Pleie og omsorg foreldre og funksjonshem-mede i institusjon

E] Annet, oppgi hva:

EI Annet, oppgi hva:

9

19. Nedenfor er gitt to ulike beskrivelser av den administrative ledelsen av kommunen, spesielt avforholdet mellom rådmannen/administrasjonssjefen og etatsjefer (ofte også benevntvirksomhetsledere, kommunaldirektører):

A: Rådmannen/administrasjonssjefen gir og mottar signaler og synspunkter fra etatsjefer el, f.eks. gjennomsåkalte "etatsjefsmøter". Rådmannen/administrasjonssjefen fatter (administrative) beslutninger (gjerneuformelle) på bakgrunn av denne informasjonsutvekslingen.

B: Rådmannen/administrasjonssjefen og (de sentrale) etatsjefer har utviklet et integrert lederteam (eller"rådmannnsteam") som fatter (administrative) beslutninger (gjerne uformelle), og som samlet står bakbeslutningene.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for hvordan den administrative ledelsen erorganisert i din kommune i 1995 og 1996?

...i 1995: El A [1] B

...i 1996: A B

20. Hvilke av organisasjonsendringene i oversikten nedenfor gjennomførte kommunen i forrige periode(1991-1995), og hvilke er iverksatt eller planlagt i denne perioden (1995-1999)? Vi vil oppfatteendringen som planlagt først når det foreligger konkrete vedtak om at endring skal skje. Sett såmange kryss som passer.

Type endring:

Ingen endringiverksatt ellerplanlagt

Endringiverksattforrige periode

Endringiverksatt ellerplanlagt denneperioden

Innføring av parlamentarisme

Endring i utvalgsstruktur/komitestruktur

Etablering av kommunedels-/bydelsutvalg

Endring i administrativ organisering

Distriktsinndeling av hele eller deler avadministrasjonen

Endring i administrativ organiseringinnenfor en eller flere av hovedenhetene

Annet, evt. hvilke endringer:

Annet, evt. hvilke endringer:

10

Kommuneloven pålegger kommunen å opprette partssammensatte utvalg/administrasjonsutvalg for ivare-takelse av de ansattes interesser, dersom kommunen som arbeidsgiver og ansattes organisasjoner ikke avtalernoe annet. Med partssammensatte utvalg forstår vi utvalg hvor kommunen som arbeidsgiver og de ansattedeltar.

21. Har kommunen partssammensafte utvalg i dag?

C1 Ja

Nei c* hopp til spm. 23.

Partssammensatte utvalg kan opprettes enten med eller uten politisk deltakelse. Videre kan utvalgene entenvære rådgivende eller tildelt avgjørelsesmyndighet.

22 a. Hvor mange partssammensafte utvalg med politisk deltakelse er det opprettet i kommunen?

Oppgi antall:

b. Hvor mange av disse er tildelt avgjørelsesmyndighet?

Oppgi antall:

C. Hvor mange partssammensatte utvalg uten politisk deltakelse er det opprettet i kommunen?

Oppgi antall:

d. Hvor mange av disse er tildelt avgjørelsesmyndighet?

Oppgi antall:

Kommuneloven pålegger kommunene å informere om sin virksomhet. Det er opp til kommunene hvordaninformasjonsarbeidet organiseres og hvilke tiltak som iverksettes. Videre stiller vi noen spørsmål omkringkommunens eksterne informasjonsvirksomhet, dvs. informasjon i forhold til befolkningen. Vi vil være opptattbåde av den informasjon som rettes mot innbyggerne/velgerne og eventuell informasjonsinnhenting fra innbyg-gerne/velgerne.

23. Har kommunen pr. i dag etablert noen av de følgende tiltak for ekstern informasjon (dvs.informasjon i forhold til befolkningen), og når startet en i så fall opp med de ulike tiltakene? Sett ettkryss pr. linje.

Type informasjonstiltak:Tiltakeksisterer ikke

Startet opp i1995 eller før

Oppstarting i1996

Informasjonsmedarbeider for bl.a. ekstern informasjon (ihel eller deltidsstilling)

Informasjonsavis •

Fast informasjonsspalte e.l. i lokal dagspresse p

Nærradio-/lokalTV-sendinger fra kommunestyremøter 0 _Fast ordning med åpne informasjonsmøter

Ei EiAnnet:

Annet: 0

11

24. I den senere tid har enkelte kommuner forsøkt å skaffe seg informasjon om "folkemeningen" påandre måter enn gjennom kommunevalgene. Har kommunen i løpet av 1995 eller 1996 gjennomførtnoen av de tiltakene som er beskrevet nedenfor?

Ja NeiFolkemøter i. forbindelse med utarbeidelseav kommuneplanen eller andre kommunale planer fl EJ

Brukermøter for diskusjon av kommunens tjenestetilbud. Ei

Befolkningsundersøkelser, her forstått som undersøkelseri forhold til befolkningen generelt

Brukerundersøkelser, her forstått som undersøkelser blantenkelte brukergrupper J E]

Annet tiltak, Ei DHvis «Ja», oppgi hvilket:

Annet tiltak, EI Ei

Hvis «Ja», oppgi hvilket:

Den nye kommuneloven gir tildels nye retningslinjer for den kommunale økonomiforvaltningen. I denforbindelse er vi interessert i hva slags praksis kommunene har på økonomiforvaltningsområ det, og ompraksisen har endret seg over tid

25. Ble det i 1995, eller vil det i 1996 bli, utarbeidet 4-årig økonomiplan/langtidsbudsjett i kommunen?Sett ett kryss pr. linje.

••• i 1995 (for budsjettårene 1996-1999) E] Ja 13 Nei

... i 1996 (for budsjettårene 1997-2000): fl Ja EI Nei

12

26. De siste fasene i årsbudsjettprosessen i kommunene kan bl.a. organiseres på følgendetre måter:

A: Hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet el) og deretter de faste politiske utvalgenebehandler budsjettforslagene før rådmannskontoret. Rådmannen/administrasjonssjefen samordner såforslagene og legger tilrette et samlet budsjettforslag for formannskapet, som ifølge kommuneloven skallegge årsbudsjettet fram for behandling i kommunestyret.

B: Rådmannen/administrasjonssjefen legger fram et samordnet forslag til årsbudsjett for behandling i de fasteutvalgene. På dette grunnlag følger formannskapets budsjettforberedelser og formannskapets framleggelseav årsbudsjettet i kommunestyret.

C: Formannskapet (eller et annet politisk utvalg) regisserer budsjettprosessen (altså et løpende og tett sam-arbeid mellom formannskap/annet politisk utvalg/komite og rådmann/administrasjonssjef underveis), ogformannskapet fremmer sin innstilling overfor de faste utvalgene og kommunestyret.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for hvordan budsjettprosedyren ble gjennomført idin kommune i 1995 og 1996?

...i 1995 (for budsjettet 1996): EA

...i 1996 (for budsjettet 1997): EI A 1:3 B El C

27. Med fullført saksbehandling forstår vi i denne sammenhengen en form for administrativ saksbehand-ling der rådmannen/administrasjonssjefens synspunkt er innarbeidet i saksframlegg til politiskeorganer på alle nivå. Fullført saksbehandling i kommunen kan praktiseres bl.a. på følgende måter:

A: Saken utredes/saksbehandles i hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) uten at det erkommunikasjon med rådmannen/rådmannskontoret underveis i saksbehandlingsprosessen. Rådmannen/ad-ministrasjonssjefen mottar altså saker fra hovedenhetene etter at de er ferdig saksbehandlet, og må eventueltsende en sak tilbake dersom det er ønskelig med endringer for den legges fram for politisk behandling.

B: Enhetslederne (etatsjef, kommunaldirektør e.l.) er ansvarlige for å få utfart arbeidet med den konkrete saks-utredningen, men det holdes løpende kontakt/kommuniseres med rådmannen/rådmannskontoret underveis.Enhetsleder og rådmann/administrasjonssjef kommer i løpet av saksbehandlingsprosessen fram til en fellesforståelse av den innstillingen som endelig presenteres for politikerne.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for saksbehandlingsrutinene ved framleggelse avordinære saker for formannskapet/kommunestyret i din kommune i 1995 og 1996?

... i 1995:0 A E] B

... i 1996: A Ej B

13

Spørsmål 28 og 29 omhandler delegasjon i budsjettsaker.

Dersom kommunen har utarbeidet retningslinjer for dette, inkl. disponering av evt. overskudd/ansvar forinndekking underskudd, ber vi om at en kopi av reglementet vedlegges.Vi ønsker å benytte dette som utfyllende informasjon, og ber derfor om at du i tillegg svarer på spørsmålenenedenfor.

28. Forutsatt at kommunen totalt sett har et driftsmessig overskudd:Har noen av hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) eller kommunensbedrifter/institusjoner anledning til å overføre hele eller deler av overskuddet fra ett regnskapsår tilneste års budsjett? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene El Ja, alle E] Ja, enkelte El Nei

Bedrifter/institusjoner El Ja, alle E] Ja, enkelte E] Nei

29. Skal noen av hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l ) eller bedriftene/institusjonene dekke inn underskudd i ett regnskapsår på neste års budsjett? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene El Ja, alle E] Ja, enkelte El Nei

Bedrifter/institusjoner El Ja, alle Ej Ja, enkelte Ej Nei

30. Kan noen av hovedenhetene (etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) eller kommunensbedrifter/institusjoner overskride vedtatte driftsutgifter når dette motsvares av økte inntekter, dvs. atde har en såkalt «merinntektsfullmakt»? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene El Ja, alle 1:1 Ja, enkelte Ej Nei

Bedrifter/institusjoner F=1 Ja, alle Ej Ja, enkelte El Nei

31. I hvilken grad omfattes følgende oppgaver av revisjonens virksomhet? For å få sikrest muligopplysninger anbefaler vi at kommunens revisjonskontor konsulteres. Sett ett kryss pr. linje.

I storgrad

I noengrad

I litengrad

Ikke idet heletatt

Tallmessig regnskapskontroll

Kontrollere at politiske vedtak blir satt ut i livet

Vurdere økonomistyringssystemer

Vurdere forvaltningsordninger

Vurdere effektivitet i hele eller deler avkommuneorganisasjonen (forholdet mellomressursmengde og de produkter som er fremskaffet)

Vurdere måloppnåelse innenfor hele eller deler avkommunen

Undersøkelse og gransking ved mistanke om uregel-messigheter og misligheter

14

Flere kommuner har, kanskje spesielt i de senere årene, overlatt en del oppgaver til private eller til egenkommunal forretningsdrift. I det folgende stilles spørsmål om organisering av noen tjenestetyper.

32. På hvilken måte blir hovedtyngden av den enkelte oppgave i oversikten under ivaretatt i dag?

Sett ett kryss pr. linje.

Oppgaver: Innenforordinær kom-munal drifteller kom-munal for-retningsdrift

Gjennomaksjeselskapeller stiftelsehvorkommuneneier minst 50%

Gjennomaksjeselskapeller stiftelsehvorkommuneneier under 50%

Gjennom privatvirksomhet

Elektrisitetsforsyning - produksjon

Elektrisitetsforsyning - distribusjon

Vannforsyning

Boligforvaltning

Renovasjon

Vaskeritjenesten f. eks. forsykehjem)

Rengjøring

Kantinedrift

Kino EI CI

33. Blir hovedtyngden av den enkelte oppgave i oversikten under tildelt de utførende partene etterinnledende anbudsrunder?

Oppgaver: Ja Nei

Elektrisitetsforsyning - produksjon

Elektrisitetsforsyning - distribusjonii

Vannforsyning

Boligforvaltning_

Renovasjon

Vaskeritjenesten (f.eks. forsykehjem)

Rengjøring

Kantinedrift 0

Kino

15

Avslutningsvis stiller vi noen spørsmål om valg av ordfører for inneværende periode.

34. Fikk ordføreren mer enn halvparten av de avgitte stemmene ved første avstemning?

Ja hopp til spm. 36.

Ej Nei

35. Fikk ordføreren mer enn halvparten av de avgitte stemmene ved andre avstemning?

Ja

El Nei

36. Hvilke politiske partier og grupperinger stemte for ordføreren ved konstitueringen av kommunestyreti 1995/96 i siste avstemning (dersom det kun var én avstemning benyttes denne som grunnlag forutfylling)? Kryss av for de aktuelle partiene. Dersom det forekom partisplittelser kan dettekommenteres spesielt.

ED ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyre

1:1 Kristelig FolkepartiPensjonistpartietRød Valgallianse

E] SenterpartietSosialistisk venstreparti

El VenstreEl Annen liste, evt. hvilken:Ei Annen liste, evt. hvilken:El Annen liste, evt. hvilken:

Kommentarer for eventuelle partisplittelser:

37. Har du utfyllende kommentarer til de spørsmål som er stilt, kommentarer til spørreskjemaet e.1., kandu benytte resten av siden og/eller legge ved egne ark.

Når du har besvart alle spørsmålene, ber vi deg sende det utfylte skjemaet i vedlagte svarkonvolutt til Statistisksentralbyrå snarest. Porto er betalt.

Tusen takk for hjelpen!

16

40 Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Undersøkelse om fylkeskommunal organisering

Del I - Politisk organisering

Vi starter med en del spørsmål om fylkeskommunens formelle politiske organisering. Vi begynner med å spørreom antallet møter i de overordnede politiske organ, og omfylkestingets arbeidsform.

1. Hvor mange møter hadde fylkestinget og fylkesutvalget (eller tilsvarende) i 1995, og hvor mangesaker, både A-saker og B-saker, behandlet de?

1.Antall møter:

2.Antall A-sakerbehandlet:

3.Antall B-sakerbehandlet:

Fylkestinget

Fylkesutvalget

2. Omfatter fylkestingets virksomhet i 1996 noen av de følgende arbeidsformer? Kryss av ved dealternativene som er aktuelle.

• TemamøterEl Innbyggernes spørretime i "Åpen post"• Høringer

Interpellasjoner/spørsmål fra politikerneE] Andre aktiviteter av lignende type, evt. hvilke?

3. Har fylkeskommunen i 1996 en styringsmodell basert pi....

formannskapsprinsippetdet parlamentariske prinsipp r::> hopp til spin 5

4. a) Hvor mange medlemmer er det i fylkesutvalget?

medlemmer

b) Hvor mange av disse er kvinner?

medlemmer

5. De politiske utvalgene (etter kommunelovens §10) kan organiseres på forskjellige måter. Ethovedskille går mellom følgende kommunale styringsmodeller:

A) Faste utvalg med egen beslutningsmyndighet (f.eks. hovedutvalg). Utvalgene kan også hainnstillende myndighet i forhold til fylkesutvalg og fylkesting.

B) Komiteer som i første rekke har innstillende myndighet overfor fylkestinget (f.eks. etter modell avkomitesystemet i Stortinget), såkalte fylkestingskomiteer.

Hvilken av disse to modellene er dominerende i fylkeskommunen i 1996?

Ej A) Faste utvalg med egen beslutningsmyndighetE] B) Fylkestingskomiteer

2

6. Her ønsker vi en oversikt over hvilke faste politiske utvalg eller fylkestingskomiteer fylkeskommunenhar pr. i dag, og enkelte opplysninger om disse.

Nr. 1.Utvalget/komi-teens navn

2.Antallmedlemmer iutvalget/komi-teen og deravantall kvinner

3.Er utvalget/komiteentildelt avgjo-relsesmyndig-het?

4.Har utvalget/komiteen innstil-lingsrett til fyl-kesutvalget ogfylkestinget? (Settså mange krysssom aktuelt)

5.Ivaretarfylkestings-represen-tantene alleverv sommedlemmeri utvalget/komiteen?

6.Hvilken valgordningble brukt ved konsti-tueringen av utval-get/komiteen?

1Medl: Ja

Nei

E Fylkesutvalget

Fylkestinget

Ja

Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

2Medl: Ja

Nei

E Fylkesutvalget

E Fylkestinget

[:: Ja

Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

Medl: Ja

Nei

E] Fylkesutvalget

Fylkestinget

Ja

Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

Medl: Ja

E Nei

Fylkesutvalget

Fylkestinget

Ja

Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

Medl: Ja

E Nei

El Fylkesutvalget

E Fylkestinget

Ja

E] Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

Medl: Ja

D Nei

.

Fylkesutvalget

Fylkestinget

0 Ja

0 Nei

E] Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

_

7Medl: Ja

Nei

D Fylkesutvalget

Fylkestinget

Ja

J Nei

Forholdstallsvalg

J FlertallsvalgKvinner:

Medl: E Ja

Nei

E Fylkesutvalget

Fylkestinget

Ja

Nei

Forholdstallsvalg

FlertallsvalgKvinner:

3

Type sak Nummer på utvalg/fylkestingskomite- skolesaker- kultursaker- helse- og sosialsaker- miljøsaker- næringssaker- arbeidsgiveransvaret

7. Hvilket fast utvalg eller hvilken fylkestingskomite har ansvaret for følgende saksområder? Angiutvalg/komite med nummer fra spørsmål 6.

8. Hva slags organisasjonsprinsipp har fylkeskommunen lagt til grunn for utvalgs- eller komiteor-ganiseringen? Vi ønsker at du skal ta utgangspunkt i våre definisjoner når du besvarer dettespørsmålet, og ikke hvilke begreper som brukes i fylkeskommunen.

Formålsorganisering, dvs. at det opprettes politiske organ (utvalg/fylkestingskomiteer) som tilsvarerden tradisjonelle sektorinndelingen i fylkeskommunen (skole, helse og sosial osv.), eller ulikekombinasjoner av sektoroppgaver i et utvalg (f.eks. kultur og undervisning).

D Funksjonsorganisering, dvs. inndeling av politiske organ (utvalg/fylkestingskomiteer) ut fraoppgavetype, f.eks. ved at ett politisk utvalg har ansvaret for alle utviklingsoppgaver, et annet for alledriftsoppgavene (skole, helse og sosial osv.), mens et tredje kan ha ansvaret for forvaltnings- ellerplanoppgavene.

Annet Spesifiser:

9. Har det ved overgangen fra forrige fylkestingsperiode (1991-1995) til inneværende fylkestingsperiodeskjedd vesentlige endringer i fylkesutvalgets oppgaver og funksjon, f.eks. ved at en vesentlig del avoppgavene er overført fra fylkesutvalget til andre politiske organer eller ved at mange og vesentligeoppgaver er tilført fylkesutvalget? Sett ett kryss.

• Nei, det har ikke skjedd vesentlige endringer i fylkesutvalgets oppgaver og funksjon

E] Ja, en vesentlig del av oppgavene er overført fra fylkesutvalget til andre politiske organer

• Ja, mange og vesentlige oppgaver er tilført fylkesutvalget

E] Ja, det har skjedd andre endringer i fylkesutvalgets oppgaver og funksjon. Spesifiser:

4

10. I hvilken grad ivaretar fylkesutvalgsmedlemmene i 1996 verv som medlemmer av de faste utvalgeneeller fylkestingskomiteene? Sett ett kryss.

D Alle fylkesutvalgsmedlemmer ivaretar verv

• De fleste (mer enn 75 %) av fylkesutvalgsmedlemmene ivaretar verv

• En del (mellom 25% og 75%) av fylkesutvalgsmedlemmene ivaretar verv

111 Få (mellom 1% og 25%) av fylkesutvalgsmedlemmene ivaretar verv

E] Ingen av fylkesutvalgsmedlemmene ivaretar verv

Hensikten med det neste spørsmålet er åfå en oversikt over hvor fylkeskommunene legger ansvaret for enkelteav de oppgavene som det tidligere var knyttet scerlovsutvalenemnder til. I tillegg omfatter spørsmåletansvarsfordelingen for enkelte oppgaver hvor vi erfaringmessig vet at en har valgt ulike løsninger.

11. Kan du for hver av sakstypene som er listet opp nedenfor angi hvilket politisk organ som harhovedansvaret for saksbehandlingen? Videre ber vi deg spesifisere om organet kun behandler dennesakstypen, eller om den ivaretas sammen med andre typer saker. Sett ett kryss pr. linje.

Ivaretatt avfylkesutvalget

Ivaretatt av fastutvalg/fylkestingskomite

Ivaretatt av annetutvalg (underutvalg)

Type saker: Bare dennesakstypen

Sammen medandre saker

Bare dennesakstypen

Sammen medandre saker

Miljøsaker El 1::Landbrukssaker E EJ E E EDFylkesplanarbeidet ,Finans- ogøkonomisaker

E E E Ei

5

12. Vi ønsker også opplysninger om fylkeskommunens regler for godtgjøring for ulike politiske verv.Kan du for hver type verv i oversikten under angi om det gis godtgjøring og hvor stor andel avordinær arbeidstid godtgjøringen omfatter? Dersom det gis et bestemt kronebeløp pr. år kan detteangis i siste kolonne.

1. Har politikernegodtgjøring frafylkeskommunen?

2. Godtgjøringen omfatter:

Type verv: Mindre enn 2dager pr. uke

2 - 4 dager pr.uke

Mer enn 4dager pr. uke

Belo/3 pr.år

Fylkesordfører Ja g> c>

fl Nei

Fylkesvaraordfører fl Ja c> g>

Nei,

Ordinære fylkesutvalgs-medlemmer

fl Ja g> c>

fl Nei

Ordinære fylkestings-medlemmer

c>Ja g>

fl NeiEl

Ledere av faste utvalg/fylkestingskomiteer

fl Ja g> a>Nei

Medlemmer i faste utvalg/fylkestingskomiteer

fl Ja c> g>

Nei

Opposisjonsleder Ja c> g>

Nei

Gruppeledere Ja g> c>

fl Nei

13 a. Har fylkeskommunen opprettet et eget kontrollutvalg i henhold til kommunelovens §60?

E] Ja

El Nei Hopp til spm. 14.

b. Hvilke av gruppene nedenfor er medlemmer av kontrollutvalget i 1996? Sett gjerne flere kryss.

PolitikereRepresentanter fra organisasjoner

EI Representanter fra næringslivet (f.eks. jurister)E:1 Andre:

C. Hvor mange saker behandlet kontrollutvalget i 1995?saker

6

14 a. Har fylkeskommunen opprettet andre ordninger for å føre tilsyn med den fylkeskommunaleforvaltningen?

Ja

ED Nei c=> Hopp til spm. 15.

b. Gjør nærmere rede for denne ordningen (hva den går ut på, hvem som er medlemmer (jfr. spm.15b), type og antall saker som behandles):

15. Ved innføring av ny kommunelov ble også reglene i forvaltningsloven om klage gjort gjeldende forvedtak fattet av organer i medhold av kommuneloven. Hvem ivaretar oppgaven som internklageinstans i din fylkeskommune? Sett ett kryss

EJ Fylkestinget

LI FylkesutvalgetEi Egen nemndEl Andre

7

16. Nedenfor er gitt to ulike beskrivelser av den administrative ledelsen av fylkeskommunen, spesielt avforholdet mellom rådmannen/administrasjonssjefen og etatsjefer (ofte også benevntvirksomhetsledere, kommunaldirektører):

A: Rådmannen/administrasjonssjefen gir og mottar signaler og synspunkter fra etatsjefer e.l., f.eks. gjennomsåkalte "etatsjefsmøter". Rådmannen/administrasjonssjefen fatter (administrative) beslutninger (gjerneuformelle) på bakgrunn av denne informasjonsutvekslingen.

B: Rådmannen/administrasjonssjefen og (de sentrale) etatsjefer har utviklet et integrert lederteam (eller"rådmannsteam") som fatter (administrative) beslutninger (gjerne uformelle), og som samlet står bakbeslutningene.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for hvordan den administrative ledelsen erorganisert i din fylkeskommune i 1995 og 1996?

...i 1995: A [::] B

...i 1996: Ei A El B

17. Hvilke av organisasjonsendringene i oversikten nedenfor gjennomførte fylkeskommunen i forrigeperiode (1991-1995), og hvilke er iverksatt eller planlagt i denne perioden (1995-1999)? Vi vil oppfatteendringen som planlagt først når det foreligger konkrete vedtak om at endring skal skje. Sett såmange kryss som passer.

Type endring:

Ingen endringiverksatt ellerplanlagt

Endringiverksattforrige periode

Endringiverksatt ellerplanlagt denneperioden

Innføring av parlamentarisme E E

Endring i utvalgsstruktur/komitestruktur

E

i,Endring i administrativ organisering E 13

Distriktsinndeling av hele eller deler avadministrasjonen

Endring i administrativ organiseringinnenfor en eller flere av hovedenhetene

Annet, evt. hvilke endringer:

Annet, evt. hvilke endringer:E

8

Kommuneloven pålegger fylkeskommunen å opprette partssammensatte utvalg/administrasjonsutvalg for ivare-takelse av de ansattes interesser, dersom fylkeskommunen som arbeidsgiver og ansattes organisasjoner ikkeavtaler noe annet. Med partssammensatte utvalg forstå' r vi utvalg hvor fylkeskommunen som arbeidsgiver og deansatte deltar.

18. Har fylkeskommunen partssammensatte utvalg i dag?

Ja

E] Nei t=> hopp til spm. 20.

Partssammensatte utvalg kan opprettes enten med eller uten politisk deltakelse. Videre kan utvalgene entenvære rådgivende eller tildelt avgjørelsesmyndighet.

19 a. Hvor mange partssammensatte utvalg med politisk deltakelse er det opprettet i fylkeskommunen?

Oppgi antall:

b. Hvor mange av disse er tildelt avgjørelsesmyndighet?

Oppgi antall:

C. Hvor mange partssammensatte utvalg uten politisk deltakelse er det opprettet i fylkeskommunen?

Oppgi antall:

d. Hvor mange av disse er tildelt avgjørelsesmyndighet?

Oppgi antall:

Kommuneloven på legger fylkeskommunene å informere om sin virksomhet. Det er opp til fylkeskommunenehvordan informasjonsarbeidet organiseres og hvilke tiltak som iverksettes. Videre stiller vi noen spørsmålomkring fylkeskommunens eksterne informasjonsvirksomhet, dvs. informasjon i forhold til befolkningen. Vi vilvære opptatt både av den informasjon som rettes mot innbyggerne/velgerne og eventuellinformasjonsinnhenting fra innbyggerne/velgerne.

20. Har fylkeskommunen pr. i dag etablert noen av de følgende tiltak for ekstern informasjon (dvs.informasjon i forhold til befolkningen), og når startet en i så fall opp med de ulike tiltakene? Sett ettkryss pr. linje.

Type informasjonstiltak:Tiltakeksisterer ikke

Startet opp i1995 eller før

Oppstarting i1996

Informasjonsmedarbeider for bl.a. ekstern informasjon (ihel eller deltidsstilling)

Informasjonsavis

Fast informasjonsspalte e.l. i lokal dagspresse

Nærradio-/lokalTV-sendinger fra fylkestingsmøterFast ordning med åpne informasjonsmøter -

EAnnet: E E EAnnet:

21. I den senere tid har enkelte fylkeskommuner forsøkt å skaffe seg informasjon om "folkemeningen"på andre måter enn gjennom fylkestingsvalgene. Har fylkeskommunen i løpet av 1995 eller 1996gjennomført noen av de tiltakene som er beskrevet nedenfor?

Ja NeiFolkemøter e.l. i forbindelse med utarbeidelseav fylkesplanen eller andre fylkeskommunale planer

Brukermøter for diskusjon av fylkeskommunens tjenestetilbud E:1 [11

Befolkningsundersøkelser, her forstått som undersøkelseri forhold til befolkningen generelt Ei

Brukerundersøkelser, her forstått som undersøkelser blantenkelte brukergrupper El ElAnnet tiltak, El EiHvis «Ja», oppgi hvilket:

Annet tiltak, ElHvis «Ja», oppgi hvilket:

Den nye kommuneloven gir tildels nye retningslinjer for den fylkeskommunale okonomiforvaltningen. I denforbindelse er vi interessert i hva slags praksis ftlkeskommunene har på okonomiforvaltningsområ det, og ompraksisen har endret seg over tid

22. Ble det i 1995, eller vil det i 1996 bli, utarbeidet 4-årig økonomiplan/langtidsbudsjett i fylkeskommu-nen? Sett ett kryss pr. linje.

... i 1995 (for budsjettårene 1996-1999) D Ja El Nei

... i 1996 (for budsjettårene 1997-2000): E] Ja Ei Nei

10

23. De siste fasene i årsbudsjettprosessen i fylkeskommunene kan bl.a. organiseres på følgendetre måter:

A: Hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet el) og deretter de faste politiske utvalgenebehandler budsjettforslagene før rådmannskontoret. Rådmannen/administrasjonssjefen samordner såforslagene og legger tilrette et samlet budsjettforslag for fylkesutvalget, som ifølge kommuneloven skallegge årsbudsjettet fram for behandling i fylkestinget.

B: Rådmannen/administrasjonssjefen legger fram et samordnet forslag til årsbudsjett for behandling i de fasteutvalgene. På dette grunnlag følger fylkesutvalgets budsjettforberedelser og fylkesutvalgets framleggelse avårsbudsjettet i fylkestinget.

C: Fylkesutvalget (eller et annet politisk utvalg) regisserer budsjettprosessen (altså et løpende og tett sam-arbeid mellom formannskap/annet politisk utvalg/komite og rådmann/administrasjonssjef underveis), ogfylkesutvalget fremmer sin innstilling overfor de faste utvalgene og fylkestinget.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for hvordan budsjettprosedyren ble gjennomført idin fylkeskommune i 1995 og 1996?

...i 1995 (for budsjettet 1996): EA fl B •E] C

...i 1996 (for budsjettet 1997): DA OB

24. Med fullført saksbehandling forstår vi i denne sammenhengen en form for administrativ saksbehand-ling der rådmannen/administrasjonssjefens synspunkt er innarbeidet i saksframlegg til politiskeorganer på alle nivå. Fullført saksbehandling i fylkeskommunen kan praktiseres bl.a. pfi følgendemåter:

A: Saken utredes/saksbehandles i hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) uten at det erkommunikasjon med rådmannen/rådmannskontoret underveis i saksbehandlingsprosessen. Rådmannen/ad-ministrasjonssjefen mottar altså saker fra hovedenhetene etter at de er ferdig saksbehandlet, og må eventueltsende en sak tilbake dersom det er ønskelig med endringer før den legges fram for politisk behandling.

B: Enhetslederne (etatsjef, kommunaldirektør e.l.) er ansvarlige for å få utført arbeidet med den konkrete saks-utredningen, men det holdes løpende kontakt/kommuniseres med rådmannen/rådmannskontoret underveis.Enhetsleder og rådmann/administrasjonssjef kommer i løpet av saksbehandlingsprosessen fram til en fellesforståelse av den innstillingen som endelig presenteres for politikerne.

Hvilken av disse beskrivelsene er mest dekkende for saksbehandlingsrutinene ved framleggelse avordinære saker for fylkesutvalget/fylkestinget i din fylkeskommune i 1995 og 1996?

... i 1995:0 A [-_] B

[DB

11

Spørsmål 28 og 29 omhandler delegasjon i budsjettsaker.

Dersom fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer for dette, inkl. disponering av evt. overskudd/ansvar forinndekking underskudd, ber vi om at en kopi av reglementet vedlegges.Vi ønsker å benytte dette som utfyllende informasjon, og ber derfor om at du i tillegg svarerpå spørsmålenenedenfor.

25. Forutsatt at fylkeskommunen totalt sett har et driftsmessig overskudd:Har noen av hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) eller fylkeskommunensbedrifter/institusjoner anledning til å overføre hele eller deler av overskuddet fra ett regnskapsår tilneste års budsjett? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene [2] Ja, alle [:] Ja, enkelte fl Nei

Bedrifter/institusjoner fl Ja, alle Ja, enkelte Nei

26. Skal noen av hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l ) eller bedriftene/institusjonene dekke inn underskudd i ett regnskapsår på neste års budsjett? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene Ei Ja, alle [7:1 Ja, enkelte El Nei

Bedrifter/institusjoner E] Ja, alle Ja, enkelte El Nei

27. Kan noen av hovedenhetene (etat, virksomhetsområde, resultatenhet e.l.) eller fylkeskommunensbedrifter/institusjoner overskride vedtatte driftsutgifter når dette motsvares av økte inntekter, dvs. atde har en såkalt «merinntektsfullmakt»? Sett ett kryss pr. linje.

Hovedenhetene E] Ja, alle E] Ja, enkelte I] Nei

Bedrifter/institusjoner Li Ja, alle Ei Ja, enkelte Nei

28. I hvilken grad omfattes følgende oppgaver av revisjonens virksomhet? For å få sikrest muligopplysninger anbefaler vi at fylkeskommunens revisjonskontor konsulteres. Sett ett kryss pr. linje.

I storgrad

I noengrad

I litengrad

Ikke idet heletatt

Tallmessig regnskapskontroll

Kontrollere at politiske vedtak blir satt ut i livet

Vurdere økonomistyringssystemer

Vurdere forvaltningsordninger

Vurdere effektivitet i hele eller deler avorganisasjonen (forholdet mellom ressursmengde ogde produkter som er fremskaffet)

Vurdere måloppnåelse innenfor hele eller deler avfylkeskommunen

Undersøkelse og gransking ved mistanke om uregel-messigheter og misligheter

12

Flere fylkeskommuner har, kanskje spesielt i de senere årene, overlatt en del oppgaver til private eller til egenfylkeskommunal forretningsdrift. I det følgende stilles spørsmål om organisering av noen tjenestetyper.

29. På hvilken måte blir hovedtyngden av den enkelte oppgave i oversikten under ivaretatt i dag?

Sett ett kryss pr. linje.

Oppgaver: Innenforordinærfylkeskom-munal drifteller fylkes-kommunalforretnings-drift

Gjennomaksjeselskapeller stiftelsehvor fylkes-kommuneneier minst 50%

Gjennomaksjeselskapeller stiftelsehvor fylkes-kommuneneier under 50%

Gjennom privatvirksomhet

Elektrisitetsforsyning - produksjon '

Elektrisitetsforsyning - distribusjon_

Vannforsyning

Boligforvaltning 0

Renovasjon

Vaskeritjenesten f.eks. forsykehjem)

Rengjøring E E Ei JKantinedrift E E E EKino E E E E I

30. Blir hovedtyngden av den enkelte oppgave i oversikten under tildelt de utførende partene etterinnledende anbudsrunder?

Oppgaver: Ja Nei

Elektrisitetsforsyning - produksjon0 E

Elektrisitetsforsyning - distribusjonE

Vannforsyning

Boligforvaltning

Renovasjon

Vaskeritjenesten (f.eks. forsykehjem)

Rengjøring

Kantinedrift

Kino

13

Avslutningsvis stiller vi noen spørsmål om valg av fylkesordfører for inneværende periode.

31. Fikk fylkesordføreren mer enn halvparten av de avgitte stemmene ved første avstemning?

Ja r* hopp til spm. 33.

[1] Nei

32. Fikk fylkesordføreren mer enn halvparten av de avgitte stemmene ved andre avstemning?

Ja

E] Nei

33. Hvilke politiske partier og grupperinger stemte for fylkesordføreren ved konstitueringen avfylkestinget i 1995/96 i siste avstemning (dersom det kun var én avstemning benyttes denne somgrunnlag for utfylling)? Kryss av for de aktuelle partiene. Dersom det forekom partisplittelser kandette kommenteres spesielt.

Arbeiderpartiet

EJ Fremskrittspartiet

El HøyreKristelig Folkeparti

EI Pensjonistpartiet1:1 Rod Valgallianse

Senterpartiet[2] Sosialistisk venstrepartiEl Venstre111 Annen liste, evt. hvilken:Ei] Annen liste, evt. hvilken:E] Annen liste, evt. hvilken:

Kommentarer for eventuelle partisplittelser:

34. Har du utfyllende kommentarer til de spørsmål som er stilt, kommentarer til spørreskjemaet e.l., kandu benytte resten av siden og/eller legge ved egne ark.

Når du har besvart alle spørsmålene, ber vi deg sende det utfylte skjemaet i vedlagte svarkonvolutt til Statistisksentralbyrå snarest. Porto er betalt.

Tusen takk for hjelpen!

14

De sist utgitte publikasjonene i serien Notater

96/21 H. Rudlang: EU-undersøkelsen 1994:Dokumentasjonsrapport. 114s.

96/22 H. Rudlang: Undersøkelse om folks forholdtil kommunen - 1996: Dokumentasjons-rapport. 108s.

96/23 H. Lövkvist: Prognosetall for sosialklientdatatilknyttet Styrings- og informasjonshjulet forhelse- og sosialtjenesten i kommunene. 31s.

96/24 S. Vestli: Avklaring av begrep og kjenne-. merker i familie- og barnestatistikken. 46s.

96125 K. Årdalen og T. Søsæter: Regional fordelingav leveranser i industri og bergverksdrift:Vedleggsundersøkelse til industristatistikken1994. 48s.

96/26 M.I. Faldmo og P.M. Holt: Skattestatistikk:Etterskuddspliktige 1994. 64s.

96/27 D.Q. Pham: Sesongjustering for import ogeksport av varer. 42s.

96/28 S. Drevdal og M. Kjelsrud: Bruk av innvand-reres kompetanse i arbeidslivet. 149s.

96/29 A. Faye: Utenlandske statsborgere ogkommunestyrevalget 1995: Dokumentasjons-rapport. 38s.

96/31 A. Bruvoll og H. Wiig: Konsekvenser avulike håndteringsmåter for avfall. 27s.

96/32 .A. Sørbråten: Inntekts- og formuesunder-søkelsen for aksjeselskaper: Dokumentasjon.70s.

96/33 M. Rolland: Militærutgifter i Norgesprioriterte samarbeidsland. 49s.

96/34 A. Faye: Undersøkelse om boforhold blantfamilier med lav inntekt: Dokumentasjons-rapport. 60s.

96/35 A.C. Hansen: Analyse av individerspreferanser over lotterier basert på enstokastisk modell for usikre utfall. 22s.

96/36 B.H. Vatne: En dynamisk spillmodell:Dokumentasjon av dataprogrammer. 22s.

96/37 E. J. Fløttum: Gruppering av næringer ioffisiell statistikk. 36s.

96/38 E. Heilund: Dokumentasjon av lønnsstati-stikken 1996: Utvalg, vektberegninger oggjennomføring av ESES. 63s.

96/39 B. Strand: D-nummerpopulasjonen. 22s.

96/40 K.N. Singh, V. Lower, R. Wølner og T.Heimdal: Rutiner for produksjon av statistikkover kommunale helsetjenester. 50s.

96/41 T. Strøm og A.H. Tangen: Forprosjektrapportom E0S-tilpasning og samordning av regn-skapsoppgaver for forsikringsselskaper. 151s.

96/42 M.V. Dysterud, L. Rogstad og P. Schøning(red.): Bærekraftig arealpolitikk og behovetfor arealstatistikk: Seminar 27. august 1996.151s.

96/43 D.Q. Pham og K.-I. Låstad: Sesongjusteringav AKU på UNIX: Dokumentasjon avrutiner. 60s.

96/44 K.G. Lindquist og B.E. Naug: Makroøkono-metriske modeller og konkurranseevne. 12s.

96/45 R. Golombek og S. Kverndokk (red.):Modeller for elektrisitets- og gassmarkedene iNorge, Norden og Europa. 28s.

96/46 T.B. Martinsen: Behov og muligheter forstatistikkproduksjon for noen næringer: Nace75:25: Brannvern, 90: Kloakk- og renova-sjonsvirksomhet, 91: Interesseorganisasjonerikke nevnt annet sted, 93: Personlig tjeneste-yting ellers, 95: Lønnet arbeid i private hus-holdninger, 99: Internasjonale organer ogorganisasjoner. 29s.

96/47 J.E. Sivertsen: Flyktninger og arbeids-markedet 4. kvartal 1995. 35s.

96/48 E. Lofthus: Yngre uførepensjonistersmaterielle levekår. 38s.

96/49 S. Blom: Holdning til innvandrere oginnvandringspolitikk: Spørsmål i SSBsomnibus i mai/juni 1996. 37s.

Statistisk sentralbyrå

OsloPostboks 8131 Dep.0033 Oslo

Telefon: 22 86 45 00Telefaks: 22 86 49 73

KongsvingerPostboks 12602201 Kongsvinger

Telefon: 62 88 50 00Telefaks. 62 88 50 30

ISSN 0806-3745

10 Statistisk sentralbyråStatistics Norway