NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144.

NORDRE FEMUNDBESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE

REKTANGELKART

AV

GUNNAR HOLMSEN

MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHEROG ENGLISH SUMMARY

081.0 1935

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

MBnPEPOTSIBUOTEKETPOSTBOKS 278 - 8601 MO

il' a/ 'vy

Innhold.Side

Beliggenhet og natur • 5Tidligere undersøkelser 6Berggrunnen 7

Grunnfjellet 7Fyllittformasjonen 10Sparagmittformasjonen 12

Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas

gneis. Femundskvartsitt 25Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28

De løse avleiringer 29Brebevegelsens retning 29Bregruset 33Bredemte sjøer 40

Tufsingdalens bresjø 41Terrasser ved Femunden 41Gruveldalens bresjø 42

Sortert sand og grus 44Torvjord 45

English Summary 48Litteraturfortegnelse 54

Beliggenhet og natur.

Rektangelkartet nordre Femund omfatter landet på begge siderav Femunden nord for Buviken. Sjøen deler området ito like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt somtil foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvistopper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og motøst til riksgrensen.

Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord overRøros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Ostil Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til sydenden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, somforener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Underbygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Nården blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenskeveinett og nordre Østerdalens over Tolga.

fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en narder Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom iden iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB,3verize oz ?rvBil. OampbatforbindelBen kar natt Btor betvdninzfor besolkninzenB kar.

Femunden li^zer 663 mO. n. VeBetaBjonen omkring Bjsener fattiz, mere Bom f^lze av den tsrre, lite nserjn^zivende jordbunn enn av nsiden over kavet. Ln zli3Ben furuBkoz iet bunndekke av renlav pa Btenet mark er det inntrykk den reiBendepa dampbåten far av plantevekBten i Bje>enB om^ive^er. troBBfor at et birkebelte mandler kar do^ Bjsen i Bol3kinn en ezenBkj6nnket. I kjellene omkring er der zan3ke vakre linjer, fe»rBt08 fremBt i 3vukuen 03 i den innenfor likende Llzako^na.I^Nrmere nordenden, pa Bje>enB veBtBide, tar 033a?lenBkampeneBiz zodt ut med Bine avrunnede topper.

6

Tidligere undersøkelser.

På grunn av det uveisomme landskap, en spredt bebyggelseog ulendt stenmark i dalene hører Femundstrakten til de minBtbeferdede steder i vart land. I 1700-tallet streifet ikke destomindre flere svenske naturforskere inn på det området somkartbladet omfatter, således i året 1734 Linné på hvis iakttagelser av strandlinjene ved Gruvelsjøen A. G. Nathorst harhenledet opmerksomheten (11). Året efter besøktes Gruvelsjøenav Johan Browallius og Daniel Tilas. Om den sistes reiseberetning og iakktagelser fra året 1734 og fra årene 1741 —43og 1745 da han deltok i grensekommisjonens arbeider, harnylig N. Zenzén utgitt en avhandling (18). — I året 1817 utstrakte W. Hisinger sine reiser til området på østre side avFemunden og gjorde herunder notater om lanciBkapBformen såvel som om fjellgrunnen, og målte dessuten med barometer høiderav en del fjell og vann.

I midten av forrige Krnundre foretok Benere for3tmeBterd!. tlere Btore reiBer med geoloziBk formal og gjennem

vandret nerunder ogBa den van3kelig tilgjengelige trakt mellemFemunden og rikBgren3en. er offentliggjort i to av-N2ndlinger (8, 9) 8a rike pk iakttagel3er og av en 8a grei Bkrivemate at de ennu er av den Bte»rBte verdi for geologien.

I begvnnelBen av 1870-arene optok O. 3cme>i'? BineBtudier over Bpar2gmitt-kvartBfjellet og kom i Blutten 2v forrigekrnundre og i inneværende gjentagne ganger inn pa Kartbladet3område, foruten iakttagelBer over berggrunnen i dette og tilsettendeegne nar Zcnist? tallrike iakttagelBer til bede»mmelBe av iBtidBbreeneB bevegelBe (12— 15).

I 1915 utgav geologiBke I_lnder3ejkelBe et geologiBkover3iktBkart i maleBtokk l : 400 000 over G3terdalen—Femund

3trsket (5). Bom led3ager kartet er utarbeidet pa grunnwg2V den litter2tur Bom da forela.

Den g6ologiBke kartlegging av bwdet er foretatt i Bomrene1926. 1931. 1932 og 1933.

7

TylUttForm

Grunnfj eLL

Berggrunnen.I dalførene er de løse avleiringer så mektige, at det der

er sjelden åse berg stikke frem. Også på fjellene kan bregrusetvære såpass tykt og jevnt at det for det meste skjuler bergunderlaget. Fremstillingen av det faste fjells utbredelse vil undersådanne forhold gjerne bli overdrevet på de løse avleiringersbekostning. Det er jo et uforholdsmessig stort arbeide a inntegnehver fjellknatt i riktig målestokk og med full nøiaktighet. Omdet skal være et overkommelig arbeide å tegne et geologiskkart må det derfor være tillatt til en viss grad a skematiserefremstillingen. Den geologiske bygning vil derved også tretydeligere frem.

De optredende tormaBjoner er grunnfjell, Bparagmittsorma3jon og fvllittsorma3jon.

(irunnkjeiiet.

I ?uf3ingdalen NnneB en grovkrvBtallinBk gra granitt i bekken80M kommer fra ttsgaBen mellem Nidtdalen ogLergarten er noget preBBet. ?eltBpatten er ikke friBk, BXrlig erplagjoklaBen BericittiBeret, og den nar boide lameller. I granittenligger ganger av en msrk, tinkornig, Bterkt omvandlet bergart,en Kloritt3erpentin Bom innenolder 3a meget KalkBpatt at denbruBer nar tynn BaltBvre drvppe3 pa den.

Fig. 1. Profil i Høgåsen, Tufsingdalen.

8

Det er ikke noget Btort omracle granitten me6inne3lutningerav omvancllet oljvjng2bbro er Bynlig pa. men clen l2grekke BomBee3 over gr2nitten er av Btor betvclning for KjennBk2pet tilbergbvgningen.

3om for2NBtaencle prossl fremBtiller ligger fvllittformaBjonenker clirekte pa grunnfjellet. Der er imicilerticl en ne»iBt bemerkelBeB

verdig overgangB3one mellem granitten 03 fvllittformaBjonenBbaB2lkonglomer2t. I 6enne Bone, Bom nar en tvkkelBe av ca. 20 mbe3tar bergarten, en 2rkoBeci2nnelBe, av et Bammenkittet granittgruB. i Nere nenBeencler forBkjellig fra granitten ciet tttammerfra. Der er fornol6BviB mere 2v Kv2rtBkorn i overgangBbergarten enn i granitten. Granitten nar tvcleligvis natt en overflatemcci langt fremBkre6et forvitring 6a konglomeratet blev avBatt.Xornene nar letnet fra nverancire til et enBartet gruB, n vorfra feltBpattog glimmer i ganBke Btor utBtrekning er fsrt vekk. Den gjenvXrencie feltBpatt er Bterkt omvancllet, grønnlig og ufriBk Bammenlignet mccl granittenB. Granitten fsrer bade mikroklin og plagio-KI2B. Det BiBte miner2l nar en omvancilet kjerne, men viBer,Bett mccl mikrozkop, plagiokl2Blameller langB kanten av kornene.Mkroklinen er friBkere. — I elet Bammenkittecle granittgruB erall feltBpatt 8a meget omvancllet at cler ikke lenger kan erkjenneforBkjell pk cle to Bl2gB feltBp2tt. I elet un6erBe»kte prep2r2tNnneB ikke et ene3te korn 2v feltBp2tt, Bom viBer pl2gioklaBlameller eller pertittBtriper.

Dertil kommer, at cle gangformige inneBlutninger av clenmsrke, Nnkornige KlorittBerpentin mangler i grunnfjelletB forvitrecie overfl2tel2g.

Oventil clekkez elet for3tenete gr2nittgru3 2v et konglomerat.Knollene i clette utgje»re3 ikke alene av clen unclerliggenclegranitt og 2v gr2nittgruBet, Bom nok er cle nvppigBte, men ogBaav knoller Bom rna vsere tilfsrt iclet cle beBtsr av en tett, nvitKvart3itt. fotografi 2v Konglomer2t6t er frem3tillet pa pl. I.

er msrk og Bkifrig. — Oet3 mektignet ervecl bekken fra 3»nclre Langtjern et par meter. De sverjeclecimeter utgj«reB av et vel Bortert lag beBtaencle ucielukkencieav n«tteBtore KvartBittknoller.

3ammenlignet mccl anclre grunnfjellBomr2cler p2K2rtbl2cletnur clette i liten utbreclning for elet clekke3 2v cle

9

Fig. 2. Mikrofotografi av grunnfjellsgranitten.m = mikroklin, p = plagioklas, s = sericittisert feltspatt, k = kvarts.

Fig. 3. Mikrofotografi av arkosen. fe = kvarts, s = sericittisert feltspatt.

10

IsBe avleiringer. 3elve bergarten er mindre omvandlet enn

grunnfjellBgranitt6n andre BtedB, og ligner meget Vigelenz «granitetricolor". Den Bkiller 3ig ved fe»rBte «3ieka3t fra bergartene innenkartbladet andre grunnfjellBforekoMBter ved at den ikke Bom

diBBe er pre3Bet inntil Bkifrigket. med denB overgangtil ba^lkonglomerat for den grakittBkifer farende formaBjon overden frembyr en lagfe»lge Bom kan tyde pa, at grunnfjellet i lukingdalen er autocktont, og at graKttBkjferen, den fvllittiBke Bkiferog blakvartBen over granitten, er op3tatt av omvandlede kambro-BiluriBke avBetninger in Bitu.

Fyllittformasjonen.VeBt for viBer rektangelkartetB KoriBontal

kurver en topograk Bom Bkiller 3ig fra svrige.fjellrygger og vaBBdrag nar et utpreget retningBbeBtemt nordveBt-Bvde»Btlig forlsp. ?a de eldre geologiBke karter nar ogBa dette omrade vsert avlagt med Bparagmittform2BjonenB farve, gammelgrube, nar ng2rm6Bt vsert noldt for a tilnsre etopBtikkende grunnfjellBomrade innen 3paragmitten.

Det fremgikk av den geologißke kartlegning, at gruben liggeri et Bkiferomrade, og at det er Bkiferen Bom nar Batt Bitt pregpa topografien. Ln fvllittißk Bkifer, pa sine Bteder med grafitt-Bkifer, vekßler med mektige blakvart3benker, Bom utgjsr detmeßte av lagrekken mellem grunnfjellet og den overßkjsvneBparagmittformaßjon. Zkiferavdelingen kar en betvdelig utßtrekning fra til l^srendalen. nar vgertopmerkßom pa at der nNrm63t over grunnfjellet i I^srendalenfslger en Berie bergarter med upreß3et uweende (17, 8. 162).Da diBB6 ligger mellem grunnfjellet og den i trakten rådendeomvandlede Ivße Bparagmitt, antar kan at de tilksrer den eldreBparagmittavdeling. bergarter nevner kan blakvartß medkalkkjertler, ler3kifer og kvit, Bukkerkornig KvartBitt. — QraNtt-Bkiferen omtaler kan derimot ikke. I^ettop denne i forbindelßemed de Kißforekomßter den fsrer gjsr det 3and3vnlig at Bkiferavdelingen tilksrer fvllittforma^onenl, nsermere be3temt de

1 Fyllittformasjonen brukes her som betegnelse for de omvandlede kambro-siluriske formasjoner. — Se Bjørlykke: Lærebok i geologi, 3. utgave,Kristiania 1919, s. 190 o. f.

11

omvancllecle Kambrißke lag mccl alunßkiferen. 3om omtalt paBicle 8 innlede kvllittformaßjonen mccl et b2B2lkonglomer2t avgrunnkjell3berg2rter. Over Konglomer2tet fslger en msrk kvart-Bitt mccl Btrskorn av Bvrt Kvartß, tvpißk blakvartß, mccl lag avgraNt^kifer, Bom er Krußet 03 foldet og ofte feirer litt Kiß.'?ufßingclal necilagte Bslvgrube mccl 3inkblencle, blvglanß, magnet-Kiß og Bvovelkiß ligger i graNtt3kifer. — Der er tallrike Bporekter Bkjerpning pa Kißen i gratttt3kifereri, og i Noberget ovenfor Noßeteren pa veßtßic!en av 3ikßje»en ligger en6og en gammelgrube. Inn un6er berget nvor Bkogen Blutter Beeß i en KvartBittgjennem3att av srer me6melkekvart3 ciecimeter tykke uregelmeßßige lag av BVovelkißimpregna3jon. (bruden gar inn un6erimpregn2Bjon3malmen, men er alcleleß gjenraßt.

Fyllittformasjonens mektighet ovenfor Røsten i Tufsingdalen er ca. 100 m. Den danner formentlig underlaget for deløse avleiringer i Tufsingdalen og rundt Siksjøen, hvor detimidlertid er så overdekket at det faste fjell ikke stikker frem.I lien syd for Siksjøen er fyllittgrus med tallrike blokker avgrafittskifer, og på nordsiden av sjøen særlig fra Bakkevoldenog nordover er der en 8a frodig plantevekst som kun milde,kalkholdige skifere kan fremdrive. Der vokser tallrike arterorchidéer, og ved skoggrensen Salix reticulata, i det hele tatt enfor Femundstrakten forøvrig fremmed artsrikdom. I bekkennær Bakkevolden står en fyllittisk skifer.

I'ukBingclalen og I^Gren6alen Nnner vi femunclBkvart-Bitten i cle ne»ieBte rygger og Bkiseren i clalene. I^angB l>l«3raer 3kiferen bra blottet. Det er en Kru3et fvllitt mccl KvartB

kjertler. Den faller mot norcwBt og innenolcier benker avblakvart3.

LlakvartBen i ttsgaBen ligner mccl Bin m»rke farve og3trskorn av Bort Kvart 3fullBtenclig blakvartBen i ValclreB. LllerBkan KvartBittbenkene i fvllittforma^onen ogBa beBta av en IvBBtripet bergart, Bom lett forvekBleB me 6semunciBkvartBitten.

Det er Banclßvnlig, at '?ufßing6alen3 fort3ettel3e mot norcl,(^ra6alen, ogßa ligger i fvllittsorm23jonen. ?lantevekßten innuncler I^ogna kuncle ikke vsere 32 froclig om ikke Bkiferenclannet unclerlaget. ver nar imicllertici ikke vsert opßtikkenclefjell a Be. — I^srnebonm nar iakttatt bl2kv2rt3, 82 vel msrk

12

80M Ivß, i 3tenfjellet GBt for 0r2621en. M6e del- og i ljorenclalen Knneß t2llrike blokker av konglomerat me 6blakvartß.

knoller 82mt blokker av en Bort Bkifer. opf2tning tilnGrer N2turligviß ogß2 blakvart3en i 3tenfjellet clenelcire Bparagmitt.

På østsiden av Femunden finnes blåkvarts av den mørketype med sorte kvartskorn på flere steder og sandsynligvis tilhørende to forskjellige nivåer, nemlig ved Røas utløp av nedreI^o2Bten, i 3tormvr33en og ved Mugga. Mellem I^Gvolclen og lioaztensees en blokkrad av uren dolomittisk kalksten og huller ijordsmonnet sådan som det ofte forekommer i kalkfjell. Underblåkvartsen finnes en skifer med krusete, rødlige feltspattstriper,mere lik en øiegneis enn en fylfitt. Skiferen viser svakt fallmot nordøst.

Sparagmittformasjonen.

l^runnfjellBeruptiver Bom zrenBer til Bp2r2zmittform2Bjonenkan tiere Btecl3 iakttar Nnn6B cje omvan6lecie BparazmittiBke laz over grunnfjellet, men ciet forekommer 0332 (il<vernvjkne»z6a, Oigerkletten, 3alekinna) at la^tillingen er invertert. De NeBte grunnfjellBomracier b^rer i tiere nen3eencler preg2V 2 vNre tlvttet Bammen mccl Bparagmjttform23jonen og a nacieltatt i Bamme metamorfoBe Bom clenne. (Grunnfjellet (unntagen'7uf3ingclalenB) og Bp2r2gmittformaBjonen BK2I cierfor ner omt2leBuncier ett Bom en egen I2grekke liggencle over fvllittform2Bjonen.

Sparagmittformasjonens lagfølge i Femundstrakten er undersøkt av Schiøtz, Tornebohm og i den senere tid av Holtedahl.Hørbye har også tallrike iakttagelser over lagstillingen.

3cnie»t2 opBtiller fe»lgencle wgrekke (12. B.'M), Bom ttoltecl2nlN2r bekreftet i Bitt 2rbeicie om fjelibvgningen innen rekwngelk2rtet omrkcie:

GverBt: kvitvow Kv2rtBet2Bje, et yngre Kv2rt3fjel! nviB 2lcierikke nsermere K2N beBtemmeB.

l<2lk3kifer og 3vrt 3kifer mcc! ortnocerer og encrinitt-Btilker, et2Bje 3 og 4.

I^erBkjfer, gra Bp2ragmitt, 82mt bl2kv2rtB, et2Bje 2I^scl Bparagmitt, etaBje l.

?<ecler3t: (Grunnfjell.

13

Den rscle Bparagmitt er grovkornig, ofte Konglomer2tiBk.?arven kommer novecl3akelig av at feltBpatten er rscl, clelB 0g32av at dinclemicllet er ro^farvet. konglomeraterinnenolcler knoller av pegmatittkvartB, KvartBittiBk BanclBten 03rsclliolett Kv2rtBitt i6entiBk mccl I'rvBilB2nclBtenen. (7 3. 28.)

Den gra Bpar2gmitt er dåre necier3t KonglomeratiBk. Oventiler clen i uomvancllet tilBtan6 ikke til a Bkjelne fra Nj«33traktenBKvartBBanci3ten. (7, 8. 33).

Lagtykkelsene er meget variable. Mens den røde sparagmitti Rendalssølen er over 1000 m mektig mangler den øst forEngerdalen, hvor derfor den grå sparagmitt hviler direkte pågrunnfjellet. Den grå sparagmitt har på kartet Engerdalensområde vest for Osa en tykkelse av 50—100 m mens den vedhusene på gården Høgberget bare måler 4 m.

Mellem den røde og den grå sparagmittavdeling ligger iEngerdalen en lagrekke med rød og grønn skifer. Denne skiferavdeling er ikke med sikkerhet funnet noget sted på bladetnordre Femunds område.

'lsrnebonm anBer Bparagmittlagene ve 6k^emuna! a Bvare tilclen syre Bparagmittavcleling i iVljsBtrakten, forcli eie mot Bvc!veBtgar over i kienclal33e»len3 rs6e 3paragmltt, og clen grk Bp2r2gmittmccl bl2kv2rtBen SBt kor syre Lngercl2len til Bpar2gmittform2-Bjonen3 un6re 2vcleling. I overenBBtemmel3e nerme6 regner N2Nclen bl2kv2rtB Bom N2N fant like over grunnfjellet i l^srencwlene»Bt for Zalekinna til clen elcire Bparagmitt, menB clenne blal<v2rt3ekter nvaci elet fremgår av kartleggingen ligger mellem lag avgraKttBkifer mccl KiBforekomBter og clersor Bann3ynligviB tilnsrerfv!littformaBjonen.

Den re»6e 3paragmitt 3trekker 3ig i Bammenneng fra kartdlaciet LngerclalenB omracle over Bsncire l^emunciB ve3tlige 6elinn pa 6en Bvclve3tlige Bnipp av norclre k^emunclB. LergartenveBt for Luviken, i Kvernlien mellem Kvernvikn«3g6aB og OrnammerenB grunnfjell, 8a vel 3om i Btran6en av I^emunclenmellem Kl»v3tenoclclen og l<r2knolmen beBtar av grovklaBtiBkBparagmitt mccl rscilige knoller og korn. I Kvernlien er clen clogtil clelB Bterkt pre3Bet og KvartBittiBk og er cia gra.

Dette er clen norcllig3te Bnipp av clen Bikre rocle BparagmittB omracie.

14

På østsiden av Femunden er bergarten mindre grovklastiskog synes å mangle konglomerater. Farven er iv 3grålig nården er Kv2rtBittiBk og rødlig når den er mindre omvandlet.Schiøtz anser kvartsfjellet" mellem Elgåhogna, Salsfjellet ogRøa for å tilhøre den eldre, røde sparagmittavdeling. Det erikke under kartleggingen funnet noget som kan tale herimot.I den 3vciveBtre del av Mossestøten vest for Llganogna harSchiøtz sett en styg, mørk grønlig lerskifer, gjennemsat avsletter" (12, s. 76) som han formoder henger sammen med enlignende skifer i skråningen av Storslaaga mot Elgådalen påkartbladet søndre Femunds område. Det er vel ikke umulig atdette kan svare til den røde og grønne skifer som ligger mellemden grå og den røde sparagmitt i Engerdalen. Den gjenfinnesimidlertid ikke flere steder innen bladet nordre Femunds områdeuten muligens i Høgpiken nær riksrøs 143 B, hvor cler forekommer en grønn skifer i løse blokker. Den kan derfor ikketjene til nogen orientering i stratigrafien.

3paragmittbergartene «38t for er min3t omvanciletBvclligBt. l^omvan6let Knkornig BanclBten BeeB like over grunnfjellet i 3alBfjellet 8a vel Bom pa Langfjallet e»3t for <^ruvelBjsen.

norcl tiltar metamorfoBen. 3anclBtenen er omvancllet til

KvartBitt over neie omraclet, og norcjligBt veci k^emuncienB Btranclog i 38en mellem l^orclviken og 3onclerviken er Belv konglomeratene omvancllet neBten til ukjennelignet. — I-ivaclog 3cnie»t? i clenne trakt betegner Bom talkBkifere, talknolcligeKvartB3kifere og lignencie, er Bkifrig KvartBitt mcci Bericitt paglicieNatene.

I^ite omvancllet bergart forekommer vecl Zlgaen langß veientil Btrak3 ovenfor 3 km Btolpen. Det er en rsc! 3paragmitt mccl enkelte Bpreclte ne»tteßtore rulle3tener. I^orcl for

Btar bergarten pa overgangen til KvartBitt, mencler Beeß ennu rscllige feltßpattkorn i clen. Llanclt blokkene ibunnmorenegrußet er rscl Bparamitt cien alminciligßte og clerNnne3 enclog en og annen av rsclt konglomerat. I Noß3eßtstener bergarten mer gralig, og clenne farve er cien almincielige itoppene. 3cni«t2 angir clog at nan nar Bett rscilig Bparagmitt ivekßling mcci gralig, Kvartßittaktig bergart i norclnellingen avnogna i cien clal nvorfra 3agbekken kommer 3a vel Bom pk

15

toppen. Dette taler imot clen antagel3e, at bergarten i cle ne»ießtetopper Bkulcie Bkrive 313 fra 6en gra Bparagmitt eller fra Kv2rtß-Banclßtenen.

I (^ravola norck kor Ligaen er en Iv3 3paragmitt mecl temmelig rikelig av re»6e korn fra en grvnB til en ert3 Bt»rrelBe.Enkelte Bprec!te knoller av valn«tt3tsrrelBe forekommer og3a.Lergarten er iallfall ikke 8a meget preget at KorneneB run6eform er clesormeret pa noget viB. I clen e»Btenfor liggencle 3ancitjernvola 3tikker berget frem bare i ve3tBkraningen av 6en veBtlig3te topp 03 i 68t8kraninzen av clen SBtli^Bte. Det er clen Bammebergart Bom i (-ravola, men pa 6et aller nsieBte 3om er tilzien^eljz av 6et faBte fjell Bee3 o^3a en mere KvartBittiBk berzartzjennemBatt av et nettverk av kvartårer.

I 3vuku Btikker litet av dertet frem. LeBt er clet blottet inorcjBkraninzen. l^er er meBt av lvBezra, Kvart3ittaktiz Ban6Bten.I^lo^en Boner fe»rer 1^36^(16 korn. pa toppen 3eeB en kvartettmec! dvite Kvart3arer. Det lave3te 3tecl berget viBeB pa i 3vukuer ve6 utløpet av cle zamle breelvfar ovenfor 3vukuri3mvren.Det beBtar ner av en NnkorniZ, nozet omvancllet Iv3 3para^mitt,80m vecl KlippeklGstenB munninz over i en benk av kon^lomerati3k Bp2razmjtt. — I lille 3vukuen oz i kievlinzkletten be3taro^Ba fjellgrunnen av vek3lencle roclliF og IvBegra bergart i clenBiBtnevnte topp til clel3 ogBa av mere grovkornig, normal, rsclBparagmitt.

I Orotnogna, 3vlfjellet og l?sn3j«lruten er fjellgrunnen BterktsroBtBprengt. I 3vlsjellet gar civpe, lociclrette klufter norcl-3vc! oge»3t-veBt, 8a 6et er umulig a avgjsre nvorcian lagene faller. Lergarten er en lvB kvartett Bom vekBler meci minclre preget, kornig3paragmitt. l^ra (^r»tnogna og ke»nBjGruten nar 3cnie>t^ forutenKnkornig, gralig bergart notert mere grovkornig og rscilig.li«3N3i«3Vola beBtar GverBt av tett KvartBitt Bom ca. 30 m unclertoppen, 1020 m 0. n., ant2r et kornig utBeencle.

Kr2tlvola og fjellene I2ngß rik3gren3en beßt2r 2lle 2v vek3lencle mere eller mincire Kvartßittißke lag. 3yciligßt i l^ogpikenNnne3 Bpor av en grsnn Bkiferbergart i form av 1«33e blokker.Ilagen lang tran3port av c1i336 kan ikke na funnet 3teci, men ifa3t fjell kuncie Bkiferen ikke Nnneß. Konglomerat^k Bparagmitter kun iakttatt norclligßt i 3kebro^elltangen, ellerß beßtar toppene

16

av 3kebrofjell, og VonßjsgU3ten av Ivßegra KvartBitt,80M petrograt^k ikke 3killer Big fra kemuncißkvartßitten.

LangB Btran6en av I^emunclen er faBt fjell en Bjelclennet.Den rscllarvecle Bparagmitt gar ikke lenger norci enn til

3agdekken vecl Ligaen.På sjøens vestside stikker berggrunnen frem syd for Jonas

volden pa degge sider av Bergviken. Det er en lysegrå kvartsittgjennemsatt av årer med nydannet hvit kvarts.

Hørbye har falliaktagelser som viser at han har sett fastberg ved Pemuncj3nvtten og ved Røbækken syd for Røa. Hankaller bergarten en gråvakkeaktig kvarts- eller talkskifer.

Nord for Røa er fast fjell i Granbekkodden, i Båtbergetøst for I^G3tneB3et og mellem vizeroc!6en og Susodden, densiste forekomst på sjøens vestside. På alle tre steder er bergartengrovklastisk og overmåte sterkt presset. Om bergarten påGranbekkodden skriver Schiøtz at kvartsen hyppig ligger i storelameller paralelle med skifrigheten. Det samme er under kartleggingen iakttatt a være tilfelle også med bergarten på sjøensvestside. Kvartsittknollene og de grove korn er, helt flate. — IBåtberget består bergarten av et presset konglomerat hvis rullestener nu er stenglige.

Det er en Bjel6ennet a Nnne en berznammer mccl lite omvancilet BparazmittiBk 3anci3ten innen kartdlaclet norcire ?emuncl.Det er fortrinBviB fjellene innen KartblacletB B<3n6re clel Bom i3in sot fremvi3sr zrovklaBtiBk rscl Bparazmitt. loppene deBtar0z32 ner meBt av I^egra Kvart3itt, men KvartBittlazen6 vekBlermccl mincire omvan6lecle lag, nvori Btre»korn av r«36li^ feltBpattkan Bee3. Det er clerfor ikke 82nci8vnlj^ at toppeneB KvartBittBkriver Biz fra KvartBBanclBtenen over Bparazmitten.

Grunnfjell i sparagmittformasjonen.

A. Vest for Femunden.

I Ornammeren mellem Kvernviken oz utl«3p ergrunnfjell. Lergarten er Bterkt omvancllet, clelß granittißk ognaget porfvrißk, cielß amNdolittißk og 3kifrig. 3kifrignetßretningener for3kjellig, Nak me 6Btikk motBatt Bkifrignet Btster Bammen.Ornammeren ligger i Bkogen og Bteclet er temmelig overdekket,

17

men her og der kommer berggrunnen til syne. Under rotenav et nedblåst tre viste bergarten sig breccieartet med eplestore,kantede bruddstykker, og på en annen bergknatt gjennemvevetaplittiske røde granittårer en grovkornig, epidotiseret granitt. —På holmene i Femunden utenfor Nålodden optrer pressedeog omvandlede granittiske bergarter med rødlig feltspatt.

I <^en «38tlige topp av Kvernvikne»g6a er et gabbroomracieav en Beig, msrk og tung bergart, clelB Knkornig til tett og 6elBlitt grovkornig.

I clen veBtlige topp av KvernviknGgcia, fjellet nor^ korc!ampBkibBanlspet Luviken, er grenBen mellem grunnfjellet

Trig.fiU. ¦££

Fig. 4. Profil i Kvernvikhøgda.

og sparagmittformasjonen blottet. Profilet viser, at lagstillingen her er inverteret, idet grunnfjellet overleirer sparagmittenB lag.

l Kvernviknsg6aB ve3tlige topp beBtar bergarten vekBelviBav granitt og e»iegnei3. l et par meter 3 av3tan6 fra grenBenmellem formgBjonene gar grunnfjell3grgnitten over til en IvBKvartBjtt. L^t Bte6 BeeB i kvartetten et avBlitt lag av en buklet,Bort BericjttBkifer, Bom nar vsert for^skt Bom brvneBten. — I clen«38tre topp av Kvernvikne»gcla er en msrk, Nnkornig tilciel3 tettgabbrobergart, men clalen mellem toppene er nelt overciekket.

I elet e>Btre avnelc! av cien topp, nvorpa varcien Btar, 3eeßen gra, noget omvancllet Kvartßfeltßpattßanclßten a falle inn unclergrunnfjelizgranitten mccl fall 20^ mot nor6ve3t. 3anclßtenen erikke mere omvancllet enn at cler 3eeß enkelte Karakterißtißke

rs^tiolette korn i 6en. — I>lNrmeßt opuncler grunnfjellet, 8e Ng. 4,3eeß et breccieartet lag me 6til 6e13 no6e3tore bruciclßtykker,

Norges Geol. Unders. Nr. 144. 2

18

nvoriblandt nogen av den oprinnelig underliggende granitt.Dessuten sees bruddßtvkker av en rødfiolett Kvart3itt forskjelligfra den, det overliggende grunnfjell viser. Der kan ikke væretvil om at dette er sparagmittformasjonens basallag. — plogenfå meter fra det breccieartede overgangslag mellem formasjonenefører den naget kvartsittiske sparagmitt et konglomeratlag avsmå kvartsittknoller, hvoriblandt ikke finnes nogen av grunnfjellets bergarter.

Den synlige mektighet av det inverterte sparagmittflak er20 m. Dessverre er dets grense mot den underliggende grunnfjellBF2bdro aldeles overdekket.

Fig. 5. Lunner Berget.

B. Nord for Femunden.

Nord for Femunden er på gamle karter avlagt et grunnfjellsområde. I Østhellingen av Knappen på Aursundbladetstikker der frem en grovkornig, presset granitt. Landskapet ermeget overdekket, så på kartbladet nordre Femund er der nærmestbare nogen ka knatter a se av granitten meilem Olbektjerneneog Stenfjellet. Bergarten er ens overalt hvor den stikker frem.

I l^emund33Ben e»Bt for kvor de to kartblader

me»teB, er en berzvezz, 3vnner Lerzet", med mellemgrunnfjellet oz den derpå nvilende BparazmittformaBjon blottet.

(Grunnfjellet ner be3tar av en mezet 3terkt preB3et,korniz granitt med rsdlig feltBpatt. I grenBelaget mellem de toforma3joner BeeB en IvB Kvart3itt, nvori ligger kornige, i Bkjfrjgnet3retningen 3terkt uttrukne brudd3tvkker gjennemB2tt i alleretninger av 3prekker med nvit KvartB. Dette er BandBvnligviBBp2ragmittformaBjonenB 3terkt omvandlede baBallag. 3om oven-Btaende proNI fremBtiller, ligger der ca. 20 m over granittgren3enet Bterkt preBBet konglomeratlag av nogen de3imeterB tvkkelB6,nvori de epleBtore KvartBittknoller vi3er Big Bterkt uttrukne.3kifrignet3trekningen gar 1^ 50^ L med fall SBtlig 54°. Overkonglomeratet ligger grovkornig, Bterkt preB3et Bparagmitt.

19

C. Øst for Femunden.

Uellem l^emun6en og rikBgrenBen tinne3 grunnfjell bareBvcilig3t innen kartomraclet.

I Btranclen 3v6 kor utlsp nser Llgaen Btikkerfrem en grovkornig, pre33et og omvancllet granitt Bom i «38tligretning gjenNnneB vecl ttanBtjernene og i nogen knatter nsermereVolBjsvola. Not Bvcl gar grunnfjellet ikke forbi l<je»nno66en,iallfall ikke 8a langt Bom til Lrennnaugen, nvor cler Btkr enomvancilet Bparagmitt. Det er BaledeB bare et Bmalt belte avgrunnfjellet Bom er tilgjengelig i 3tranclen pa begge Bicler avI^emunclen.

Opover Elgåens dal er ikke berget synlig før langs veienstraks ovenfor 3 km stolpen, hvor der stikker frem en hellemed rød sparagmitt. På sydsiden av elven er der grunnfjell.I nordskråningen av topp 789 er en grovkornig sterkt pressetog omvandlet grønnlig granitt, og i Brennhammeren litt lengerop i dalen en ennu mer omvandlet eruptiv tilhørende grunnfjellet, en gråsort øiegneis tett besatt med små øine. I skråningenav Brennhammeren ned mot Elgåen forekommer små innpressedeflak av finkornig, rød sparagmitt i grunnfjellet. I den nordligedel av Volsjøvolas topp 882 er en presset, nogenluncie jevnkornig granitt. Den gjennemsettes ifølge Tørnebohm (17, side163) av ganger av frisk, småkornig olivindiabas.

I clen 3v6lige ciel av Vol3jsvola er Bterkt rscl, miclclelBkornigBparagmitt.

anBa grunnfjellet Bvcl kor Ligaen for a tilne»reet overBkje»vet parti og fanclt Btstte for cienne opfatning cieri,at grunnfjellet 3 forBkifring og omvanclling er 3terkere ve6fotenav VolBjsvol2 enn pa toppen. Dette kan tvcle pa at bergarteneligger over et over3kvvningBplan. — clenne opkatning narBenere og3a 2^^,^^^ Biuttet Big (18, Bicle 578). og mine egneiakttagewer av c!e innpreBBecle Bparagmittllak i LrennnammerenBsiegneiB gar i Bamme retning.

Nellem Llganogna og 3al3fjellet ligger et Btort grunnfjellBomracle Bom mot norci omfatter Zylvola og 3om mot e»3t gartil foten av langfjellet, kontakten mellem grunnfjellet og c!enoverliggencie Bp2ragmittsormaBjon er iakttatt pa et par Btecier Bvmneclenfor omtaleB.

20

Omrkdet er meget overdekket. (Grunnfjellet BvneB 2 innenolde meget granitt 3om for det me3te er Bterkt preB3et og omvandlet. — I forborgen NnneB dog en pen, jevnkornig granittgjennemB2tt med amNbolittganger. — I 3vlvola deBtar berggrunnen av en rsdlig, nezten KvartBittiBk granitt med preB3retningnordveBt-3vde»3t, og 3vm faller 3terkt mot norde»3t. Den gjennem3ette3 av grovkornige noget pre3Bede granittganger.

Langs turistveien fra Sylen til Håvlingskållorna sees omtrent ved tregrensen en berghammer med grovkornig, rød granitt.Nogen hundre meter øst for granitten står temmelig upressetBan6Bten med svakt østlig fall, og ennu lenger op i lagrekkensees litt øst for riksgrensen en finkornig, noget kvartsittisk sandsten. Fallet for denne er s—lo°5 — 10° østlig. — I en hammer sydfor Sylen gård på sydsiden av Gruvelåen stikker en grovkornig,rødlig granitt frem lik den som ligger nordøst for gården langsveien til Havlingkallorna. Lenger opover Salsfjellet er derkvartsittisk sandsten.

I Llzanozna nar grunnfjellet neBten op til topp 1392. Det erner Bkilt fra Bparazmittkorma3jonenB lag av en liten dal innundertoppen fylt av ur oz brezru3 8a zren3en mellem form3Bjoneneer overdekket. Den Band3ten Bom er iakttazbar nserme3t overgrunnfjellet er en zraliz, grovkorniz og lite omvandlet 3paragmitt.

3cnist^ be3kriver granitten i e»Btlige 3kraning. Oen var tildel3 Btripet, et 3ted 8a utpreget at den temmlig tetteIvß rsdlige bergart B^nteß lagdelt med nordlig fall. I^ike i nserneten Btod en Bmukk Krv3talljnßk utviklet granitt, grsnnlig felt-Bpatt dannende likeBom en grunnmaß3e for rod feltßpatt, Bortglimmer og Kvartß. (Granitten fulgte3 mot nordveßt nen til 3tsten,og den Bteg 0g32 nsit op i denne 3«38tre Bkraning. Den varBnart Kr^Btalljnßk utviklet grsnnlig og rodlig, vißende 3ort glimmer,Kvart 3og rsdlig feltßpatt Bamt meget grsnnlig feltßpatt, 3narttett, Btvgg mork grsnnlig og Ivß rødlig, tildel3 Btripet. I^olieringenvar undertiden 3gerdeleß utpreget, Balede3 e»verßt oppe" (12,Bide 55). Denne beßkrivelße paßßer ogßa pa det grunnfjell Bom3tikker frem i 3torßlagßkaret og e»Bt for 3torßlaga. — I veßtßkraningen av 3alßfjellet3 Bvdlige topp veksler en rsdlig middelßkornig granitt med en grovkornig, og i den lille naug Bom pkkartet er betegnet med nsidetallet 1086 3tikker grovkornig, 3terkt

21

omvandlet granitt frem. ?a Bine Bteder Ber den rent breccieartetut med en Band3tenlignende grunnmaßße av neßten utelukkendeKvart3korn. I^ike pa denne bergart ligger en grovkornig kelt-Bpattfe»rende tilßvnelatende upreß3et Bandßten med enkelte nstte-Btore Kvartßboller. ?elt3patten er påfallende usrißk oz forvitret.

I den sydligste topp av Salsfjellet hvor det trigonometriskepunkt ligger (på bladet søndre Femund) påtreffes enkelte bergskjær av presset sandsten nær det høieste av ryggen. På vestskråningen av fjellet er berggrunnen bra blottet. Her skyter

Fig. 6. Profil i Salsfjellets vestskråning

Biz ned en tunze av BparazmittjBk BandBten over grunnfjelletBom beBtar av en grovkorniz pre3Bet granitt med inne3lutningerav en mindre preget, Nnkornig vakkert rsd granitt. Oen grovkornige er pa Bine Bteder 8a Bterkt preB3et og omvandlet at dener nse3ten Kvart3ittiBk med enkelte felt3pattkorn.

Direkte pa grunnfjellßgranitten ligger avs/ltte iaZ av enNnkornig, Nolett Bkifer, inntil V2meter mektig. Over den fslgeren uomvanciiet rsdlig Bandßten, temmelig Nnkornig, B—lO8 — lO m'Btvkkelße. ?a denne ligger en like tvkk gra 3andßten Bom lsrernoget nvdannet Kvartß. ?arveovergangen mellem de to Band3tenbenker er Bkarp. Derpå felger et lag med vekkende mektignet beßtaende av gra, noget omvandlet Bandßten, nvori liggerinnklemte lag av en lignende Nolett 3kifer Bom den, der optrermellem grunnfjellet og den uomvandlede rsde 3and3ten. Lt Bted

22

mklteß Bkiferinnleiringenß tvkkelße til 4m. Over dette lag liggeren tvkk denk med Kvart3ittißk Bandßten ( femundßkvartß)." —pk toppen av 3al3fjellet Nnneß kornige, fornold3viß lite omvandlede 82nd8ten8lag vekslende med Kvartßitti3ke lag.

En lignende lagfølge som i Salsfjellet forekommer også overgrunnfjellet øst for Sylen, hvor det imidlertid ikke har lykkeså finne kontakten mellem grunnfjellet og den overliggende formasjon blottet. Men den rødlige uomvandlede sandsten sees,og den ligger i Långfjallets fot under kvartsitten.

Ca. 1000 meter nordvest for grunnfjellskontakten mot sparagmittformasjonens lag i Salsfjellet ligger det profil, som er omtaltpå side 20, hvor en breccieartet overgang mellem granitten ogsandstenen tyder på at der hviler sparagmittformasjonen autochtontpå sitt grunnfjellsunderlag, hvorav store områder mk anseesrevet med i overskyvningen.

I Llgknogna er zren3en mellem grunnfjellet og 3p3ragmittformaBjonenB lag ikke direkte iakttatt. De laveMggende tilgjengelige lag av Bparagmitten er og3k ner lite omvancilet.

Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken.

Den innverterte lag3tilling i l<vernviknogda (3. 17) vi3er atgrunnfjellet ner med full Bikkernet inngår Bom et tektoniBk leddi Bpar2gmittform2Bjonen, BkledeB Bom I^^^^^Lo»^ nar frem-Btillet det (l6og 17, 3ide 16l 0. f.) (^neiBen i 3Klekinna betrakterI^rnebonm Bom et oppreBBet parti grunnfjellBgranitt, Bom BtrekkerBig fra Zklekinna til fjellene e>Bt for l^srendalen og videre nelt tilFemunden. Da ZKlekinna er traktenB ne»ieBte fjel! er der grunntil k knytte dette navn til det eiendmmelige bergartkomplekBBom ner NnneB imellem Bp2ragmittformaBjonenB lag.

Det er Bannßvnlig at 8k vel grunnfjellet i Ornammeren, pknolmene i Femunden Bom grunnfjellet 3vd for Llgken narvsert medrevet i Btore overßkvvninger. I^srnebonm antar dette(16, 8. 162 og 163) og I^. 2en?kn nevner, at 8k Bannßvnligviß narvsert tilfelle med grunnfjellet i Idre, e»Bt for den Bvdlige l^emundßtrakt. — Nen dette grunnfjell ligger ikke over 3edimentNre

23

lag. Om elet er Nyttet, 3a kar clette 3kjeclcl i fordinclelße mcclkeie Bparagmittform3Bjonen3 for3kvvning.

Grunnfjellseruptivene ved Femunden og øst for denne ervisstnok sterkt omvandlet, men ikke i den grad som Sålekinnasgneis. Heller ikke viser det østlige grunnfjells bergarter sammeomvandlingsgrad. I Volsjøvola gjennemsettes den pressede granittav en mørk, finkornig meget sri3k olivindiabas i ganger, ogporfyrgranitten mellem Elgåhogna og Salsfjellet har inneslutninger av en aplittisk, meget mindre omvandlet granitt. Detsynes i det hele tatt som om grunnfjellets yngre eruptiver ermindre omvandlet enn de eldre, og at derfor ikke metamorfosensgrad i grunnfjellet kan gi nogen ledetråd med hensyn til omdet ligger på plass eller er forskjøvet. — Granitten i Tufsingdalen er mindre omvandlet enn nogen annen grunnfjellsbergarti trakten og om noget grunnfjell i denne landsdel er autochtontmå det være dette i liten utstrekning synlige område. Om såskulde være tilfelle tilhører det dog intet peneplan. Det liggeri en høide av 720 m 0. h. og gjenfinnes ikke noget sted langsstranden av Femundens nordre halvdel 57 m lavere. — Grunnfjellets grense mot sparagmittformasjonen i Synner Berget vedLangen ligger på 690 m. o. n. mens granitten vest for Olbsektjernene som tilhører samme område hever sig ialfall til 780 m,så her kan heller ikke grunnfjellet danne noget peneplan.

(Granitten i ?emuncienB nivå vecl ?t«3lbekkenB utle»p Bvcl for

Ligaen og eruptivbergartene pa kolmene nor 6 for I^alo6clenBkiller 3ig meget fra tusBing6alBgranitten veci Bin Bterkere omvan6ling. I^ra ttslbekken Btrekker grunnfjellet Big til Vol^Gvolaog Lrennnammeren til nser 900 m'B nsicle, og fra kolmene vecil^aloclclen ve3tover til OrnammerenB topp 759 m 0. n., ogalle Btecl3 er elet 3terkt omvan6let. — (Grunnfjellet i forborgen

og Llganogna Btiger til 1250 m, i 3v1v012 til 1020 og i 3alBfjellettil 1250 m. ?a clen fe»rBte og clen 3iBte lokalitet er jo BparagmittformaBjonen til 3tecle over grunnfjellet i 3amme nsicle. men BtrakBveBt kor 3alBfjellet er kontakten opbevart i nsicien 1086 m, 8anoget peneplan kan neller ikke ner Bpore3.

3alekinnaB gneiB be3krive3 av Bom en gre»nnaktig, temmelig grovkornig dergart.

24

I fjellene øst for Sålekinna innen vårt kartblad finner viogså meget av en skifrig, grønnlig bergart med eller utenporfyroblaster av rød feltspatt. I toppene av Blåklettene ståren jevnkomig gneis med rødlige, forholdsvis små feltspattøine.I skifrige soner optrer pegmatittiske årer. — I Gråhøgda ergrønnlige, skifrige bergarter med rødlig feltspattøine. Der forekommer også soner med tydelig, kornig gabbrobergart. — IDigerkletten er bergarten skifrig, men meget variabel. Enkeltesoner er grønnlige, småkruset med rødlige feltspattporfyroblaster,andre rødlige, grå KvartBittiBl(e, visstnok omvandlet granitt. Herog der Bee3 tommetykke pegmatittårer. — I Langkletten vekslermetertykke, rent KvartBittiBke zranittlaz med lag av ordinærøiegneis. — I Vardehøgdas fot sees en noget vekslende, omvandlet granitt, i toppen øiegneis, som holder sig hele ryggenbortover mot Kvernvikhøgda, og endelig optrer i Kvernvikhøgdas vestlige topp vekselvis granitt og øiegneis.

I dalen mellem cle to topper av 3alekinna (kartbladet '7e»nBet)Btikker der frem en knatt med Kvart3ittiBk Bpargzmitt underzneiBen. ven sveipte del av er under kartleFninzenBjennem3treifet pa Krv3B oz tverB uten at det nar vsert muliza kinne en eneBte knatt med faBt fjell. De av omtaltebergarter av upreBBet utBeende beljende under BparaBmittBkiferennar det ner vsert umuliz a I foten av 3alekinna

BeeB derimot Nere BtedB zneiBen Bom I^rnebonm nar tegnetover den pregede Bparazmitt. Det er en berbart av Bamme3128 Bom den, der er utbredt i fjellene mellem Llakletten 03Kvernviknszda, 8a der er ikke tvil om at ner lizzer grunnfjellover 3paraBmitt innen et mezet Btort område

I dette Btore BrunnfjellBomrade 3eeB Nere BtedB innpreBBedeBparazmittflak. foruten i Kvernviknozda Bee3 KvartBittiBk Band-Bten mellem I^anzkletten 03 Lseken^eteren, Bamt mellem Oi^erkletten 0Z den BvdliBBte topp av Llaklettene. Det Bvne3 rimeligat det er fort3ettelBen av dette BiBte Isrnebonm nar Bett i l^srendalen norde»Bt for 3alekinna oz 3om optrer i dalen mellem deto topper av 3alekinna.

I topp !062 i faller 3alekinnaß zneiß inn underfemundßkvartßitt. l^renßen er ikke blottet. O^a i toppen av3alekinna er Zneißen overleiret av en lyß, Kvartßittißk Bparazmitt,

25

nvori I^rnebonm fancit enkelte tynne laz mccl Bma, Bterkt3trukne knoller.

Det er vel cia Bancl3ynliz, at 3alekinn23 zneiB er et zrunnfjellBomracle meclrevet i en 3tor overBkvvninZ.

Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsittover Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt.

Over fyllittformasjonen i Tufsingdalen følger en mektig lagrekke av presset og omvandlet sandsten med enkelte konglomeratiske lag. Et sted er også funnet utvalsede dolomittlag.— Dette er Hørbyes Fæmuns Sandsteen" eller quartssandsten"(8, 8. 30, o. f.). Hørbye beskriver bergarten som tydelig klastiskmed kvarts og oftest rødlig feltspatt. Den er finkornig til tettkvartsittisk. De tette variteter er i almindelighet lysegrå og degrovere ofte smukt rødlige. Schiøtz betegner (12, s. 86) lagrekken som kvartsfjell yngre enn etasje 3 og 4, men som hvisalder ikke nærmere kan bestemmes og kaller den efter fjelletKvitvola i Engerdalen Kvitvola kvartsetasjen". Dette kvartsfjell,sier han, bygges for en stor del av sandsten med kvarts og feltspattog av kvartsitt. Selv om bergarten er fullstendig kvartsittisksees nesten alltid feltspattkorn på forvitrede flater av den. —I Kvitvola er kvartsetasjens synlige mektighet 1450 fot ( = 483m).

I l^len3kampene ve3t for l^emun6B norciencle er la^tillin^enBvevencie. I^er 3ee3 femunci3kvartBitten nelt fra Bj«enB nivå663 m 0. n. til toppen 1292 m, ialt en la^tvkkelBe pa 640 m.Nen KvitvolaB Kv2rtBetaBje kan na ennu 3te»rre mektiznet. II^versjellet (kartblaciet I^n^erclalen) anzir 3cnist^ cien til 1150 m.

I I'ekBt til overBiktBkart over G3tercialen, I^emun6B3tre»ket" (5, 8. 18) kar forfatteren zitt nec!enBtaen6e kortfattecleover3ikt over av6elin^en3 plaBB i lazrekken. Bomfe»rBt dacicle clen opfatnin^ at clen var av overBilurjBk eller poBt3iluriBk a!6er kom 3enere til clen anBkuelBe at Kvitvola Kvart3

et2Bje utFje»re3 av omvancllet Bparazmitt Bkjsvet over eie kambro-BiluriBke laz. De vecl baBi3 av avclelinzen Bpar3omt sorekommencleclolomittlaz Bvarer til birikalken (17, 8. 135).

Bjørlykke har påvist (1, 8. 97, o. f.) en ca. 6 m mektig soneav gnuggsten mellem de nederste lag av Kvitvola kvartsetasjen

26

og de omvandlede Kambro-Bilurißke lag. <^nugg3tenen er opknu3t03 3mafoldet av den Bterke frikßjon under overßkvvningen og kanmener, at der ikke kan rade nogen tvil om, at man ekter dettegrenßelag kar en forßkvvningßßone. Videre gjsr nan opmerkßompa, at bergartene i 3cnie»t^'3 Kvitvola Kvart3etaßje minner Bterkt ompreßßecle former av den rødlige Bparagmitt, Bg3rlig minner de mezetom UorakjellZ Bparazmittß2n6Bten meci6e tvnne,zrGnnljßeßkiferlaz.

Senere har også Holtedahl (7) på grunnlag av sine studierover fjellbygingen i Engerdalen stuttet sig til den opfatning atKvitvola kvartsetasje ikke ligger in situ, men sannsynlig er langveisforskjøvne sparagmittiske dekker.

l^renBen mellem fvllittforma^onen oz 6en overlizzencleKvartBitt er ikke nozet Bteci innen kartbladet funnet blottet. Ifjellet I^anzen nser I'ufBinzcial Be»lv^rub6 Btikker viBBtnok ber^-grunnen frem, men menB arbeidet mcci kartleggingen ner pågikk i3i3te nalvclel av juli måned 193 1 Ia der en Bnefonn over kontakten,

er opunder femund3kvartBitten overmåte 3terkt KruBetog Bmafoldet. l<vartBitten ligger ganBke Natt over den.^

I^lederBt i femundBkvartBitten forekommer uregelmeBBigelag og klumper av en KvartBittiBk dolomitt med en lett kjenneligrødlig forvitring3sarve. Llokker av denne isinelallende bergartNnneB ikke 82 Bjelden, men i faBt fjell er den bare iakttatt et3ted, nemlig nser k^jerdingBkletten i I en fjellveggved mvren nord for kletten BaeB et prokil nvor et l a 2 m t^ktdolomittlag er av3litt, gjennemBatt av kvartorer og foldet tilKru3ning. 3a vel over Bom under dolomittlaget ligger kalknoldig3kifer. I et Btup mot e»Bt av I^jerdingkletten gjenNnne3 denkalknoldige Bkifer Bom ner beerer en frodig plantevekBt, mendolomittlaget trer ikke frem.

I aBene mellem 3ikBje»en og l<e»rendalen ligger femundB-kvartetten i rvggene og f^llittsorm23jonen i dalene. Der er Bterktoverdekket 8a av fvllittform2Bjonen er det meBt bare blakvartBen30m viBeB. ?a grenBen mellem forml3jonene KnneB neBten overaltdolomittiBke inneBlutninger. medbrakt nandBtvkke fra enopBtikkende bergnabb i veBtBkraningen av Noberget (nordsBtfor t^ulBeteren) er ogBa kalknoldig, idet det bru3er Bvakt narfortynnet BaltBvre dryppe3 pa det.

27

I l»e»rendalen ligger en ra6av dolomittblokker e»verBt vedLjsrbekken nvor Bikkert grenBen mellem fvllitten og Kv2rtBeta3jengar. Nen den er kull3tendig overdekket. Det Bamme er tilfelleved l-iollenBeteren Byd for KorBBj<3kjellet og i (^rkdalen innunderI^ogna.

pa e»3tBiden av pemunden gjenknneB ved I^e»aB utlsp avI^oaBten KalkBkileren og dolomittblokkene like over blakvartBen,Bom ner er det ene3te 3om Btikker frem av fvllittsormaBjonen3 laz.

Til sammenligning skal anføres, at Holtedahl beskriver(7, s. 390. o. f.) en rekke steder på kartbladet Engerdalen, hvorhan har sett kardonatberzarter som basis for Kvitvola kvartsetasjen.

Ved Tufsingdal sølvgrube ligger grensen mellem fyllittformasjonen og femundskvartsitten nær 900 m'3 koten, og i sammehøide finnes dolomittlaget nordøst for Hulseteren i Moberget.På nordsiden av Siksjøen finner vi denne formasjonsgrense iFjerdingkletten på ca. 850 m, og i Grådalen ligger den sannsynligvis ennu litt lavere. På østsiden av Femunden ligger blåkvartsen ved Røas utløp av Roasten på 720 m o. h., og dolomittlaget i femundskvartsittens basis umiddelbart over denne, såskyveplanet senker sig mot øst. I Høgberget innunder Kvitvolaligger det også på ca. 720 m o. h.

Ned undtazelBe av dolomittla^et ved bunnen av kvartetteta3jen beBt2r neie l2^Berien av IvBe^ra KvartBitt oz linkornizKvartBitti3k BandBten. fjellene meliem 03 Femunden8a vel 80M fjellrypene meliem o^ I^orendalen nord for

er bvzzet ner2v. I Kor3BjGfjellet Bom Knne3 2vl2^ti K2rtetB nordveBtre njsrne BeeB en 82nd3ten8kifer med inne-Blutninzer av av3litte tynne iaz sieznei^ Bom neppe er annetenn medrevne partier av grunnfjell. I lien e»3t for lille Kor^jsenNnne3 den Bamme 3kiker med riller av sie^neiB.

GverBt pa toppene, 32lede8 p2 l^lenBkampene, er det almindeliz2t Kne, nvite årer av nvdannet KvartB Aennemdrar KvartBittenpa Krv3B oz tverB. er bare no^en fa millimeter tykke.pk den forvitrede fjelloverflate er de 3nenvite, men nar en Blarav Btvkker av berget viBer det Biz at arene ikke er 3vnlize mereenn 10— 12 cm innover, 32 den nvite farve er tvdeligvi3 bare enfslge av forvitringen.

28

I stranden av Femunden, som ifølge det foregående formodeså ligge under skyveplanet, sees hverken fyllittformasjonens lageller grunnfjellet, men grovklastisk konglomerataktig sparagmitt.Femundskvartsitten må derfor her være skjøvet hen over sparagmittunderlag. Spor av fyllittformasjonen finnes dog ved Roastenpå østsiden av sjøen hvor en mørk blåkvarts med sorte kvartskorn stikker frem, og umiddelbart over denne en blokkrad avden urene dolomitt som hører hjemme i foten av Kvitvolakvartsetasje.

Ellers har det ikke vært gjørlig på østsiden av Femundenk klarlegge utbredelsen av femunci3kvartBitten. Syd for Røaer sparagmitten mindre metamorf enn bergarten i femundskvartsitten pleier være. Den er tydelig klastisk bestående avkvarts og feltspatt der som oftest er rødlig, og nkr feltspattkornene er litt store blir hele bergarten en grei, rød 3p3ra^mitt.I toppene finnes imidlertid nokså almindeliz en grå tett KvartBitt.

Ztrsket GBt for Femunden undtazen partiet omkring I^e»2Butwp, der nenrezneB til l<vitvola KvartBet2Bjen, anBer 3c«i«3?xk tilnsre den eldre Bparazmitt2vdelinz, oz der er ikke under denzeoloz^ke kartlezzin^ funnet no^et Bom taler nerimot.

I 3karpkBen nord for ksa Bee3 et proNI, Nz. 7, Bom ikkekan t^deB anderledeB enn at ner lizzer en mvlonitti3ert Bone, etBkvveplan over femund3kvartBitten. l^«3idefor3kjellen mellemdenne lokalitet oz eta3jenB daBallaz ved lioaBten er ca. 140 m,80m 3kledeB blir femun3kvartBitten3 tvkkelBe i denne trakt.

Blåkvartsen over Femundskvartsitten.

I^e>«LV^ fant dlkkvart^iznende berzart veßt for nedre Nuz-Bje»en innen kartbladet lender kartle^nin^arbeidet pkdladet nordre Femund er der kunnet dlkkvartß med Btrskorn av

Bort Kvartß A'ennem3att av tynne Kvartßkrer i Nuzßj«3fallet vedutlop av nedre oz i 3tormvrkßen. Ler^arten

pk toppen av 3karpkßen kan ozßk veere en forßkifret blkkvartß.l-ier Btikker Bom Kz. 7 vi3er det fa3te fjell frem. l>lederßt Beeßden i trakten almindeliz utdredte I^3e KvartBitt oz derover lizzer enkalott av 3ort, Krußet Bkifer med Bkifrizneten en annen vei ennkvartetten, Bklede3 Bom teznet pk prosslet. 3kiferen er tett

29

satt av glideflater. Med mikroskop 3eeß at disse er belagt medsericitt og at bergarten består av en finkornig blanding av kvarts,sericitt og noget kalkspatt samt en del større korn av feltspatt,mikrolin. Bergarten bruser svakt når der dryppes fortynnetsaltsyre på den.

Schiøtz nevner (12, 8. 83) at han anser det for sikkertefter Hørbyes iakttagelser at blåkvartsen ved Mugsjøen Btar iforbindelse med helleflinten på Vigelens vestside.

Fig. 7. Toppen av Skarpåsen. Kvartsitten faller svakt N 35° W.

ve l«8L avleiringer.

Brebevegelsens retning.

I en avhandling som utkom i året 1 855 (9) påvisteJ. C. Hørbyeat løse blokker av et grovknollet serpentinkonglomerat fra et liteområde av fast fjell ved Røragen øst for Aursunden hadde blittflyttet og gjenfantes en halv mil vestenfor, spredt over heledalbunnen, ja en og annen blokk endog på høidene ved Røros.På samme måte fant Hørbye at Stener av Vigelens granitt varført over Aursunden til Rugeldalen. Han mente a kjenne dem påde mange små krystaller av titanitt som Vigelgranitten fører.

I overenBBtemmel3e mcc! cli3Be iakttazel3er antok I^srbve,at 6e vanclreblokker av porfvrer oz ancire BrunnfjellBber^2rter80m nan na6cle Bett vecl k^emun6en matte vsere kommet fra e^nepa clen Bven3ke Bi6e av zren3en, cia cler pa 6en norBke ikkefante 3 no^et omracie nvorfra cle mcci rimeli^net kuncie anta3 aBtamme. Lster l-tiBinzer3 publikaBjoner Bkulcie ber^^unnen iDalarne nettop be3ta av bergarter Bom eie nan kac!6e Bett Bomfremmede pa bezze 3i6er av k^emunclen.

LlokktranBportenB retning fant nan bekreftet ved at Bkurinz33tripene pekte 3amme vei (lO).

30

l^srbveB iakttagelBer var av Btor betvclning 03 meget ene3taen6e forBavi6t Bom lseren om i3tia!en clen gang ennu ikkevar frem32tt. vet tok lang ticl fe»r forBtaelBen av lan6i3en3bevegede blev 32P388 fullkommen, at l^srbve3 iakttagelBer kuncieinnpaB3eB 03 bringe klarnet over elet merkelige fenomen, at i3enna6cle tranBporten bregruB fra lavereliggende Btre»k i Bvcie»Bt pavar kalvo til doiereliggencle i norclveBt.

Geologer som senere har reist i de samme strøk som Hørbyehar bare kunnet stadfeste riktigheten av hans opfatning, og ettersom berggrunnens bygning er blitt bedre kjent har flere avvandreblokkenes hjemsted^kunnet fastslås.

Vanclreb l 0 k k e r .

3c«ie>i2 omtaler (14, 8. 250) at i cien clal norclveBt fornozna 80m zar ne6mot 3azbekken 8a nan en clel Btore, tilruncie6eblokker av et Bterkt farvet konglomerat mecj Btore knoller avme»rk teBlBtenre»o! KvartB i en rsclliF zrunnmaBBe. I^an anBkcliBBe for a veere av Bamme berbart Bom 6e van6reblokker I^srbveticllizere naclcle funnet vecl ?emun^Bnvtten, oz Bom l^srbvemente matte Btamme fra 6et av l^iBinzer beBkrevne jaBpiBkonzlomerat i I^ima i Dalarne, men 3cnie»t^ tillsier, at 8a lanzt Bvclfra kan 6e vanBkeliz vsere kommet.

I^ser Kuvol3eteren, veBt for3vuku, zjenfant 3cnist2 6e Bammeblokker Bom na6cie Bett av en siegneiB fullBtencliz lik?re»nber^etB. — Denne siezneiB Btar i fgBt fjell BtrakBe»3t for rikBzrenBen omkring (^ruvelaenB cial. ?a zrunn av BineBtore, rscle feltBpattinn3prengninzer er 6et en lett kjenneliz berbart,nvorav 1«38e blokker KnneB Btre»cl6 mellem 3vuku oz Llzanozna,oz clereB nvppiznet tiltar merkbart mot Bvcle»Bt. ?a Bv^e»Bt'3kraninzen av 3j«3nszcla oz 3al3fjellet ve 6(-ruvelBje»en 3ee3maBBer av ciem. Llokkene er kommet mcci iBen opover (^ruvelaenB clal. nar gjenkjent blokker fra l^re»nberzetB sieznei^omracle pa BvdBkraninzen av 3vuku (18, 8. 582).

(IrunnfjeliBblokker fra omraclet mellem 3vlvola, forborgenog 3alBsjellet nar fulgt cien Bamme iB3trsm Bom ?r«3nbergetB siezneiB og iinneB nelt til toppen av 3vuku, og clen Bv6e»3tligeBkraning av I^ille 3vuku er overBacicl mccl grunnfjellBblokker.

31

Dette at de kjennbare vandreblokkerB antall tiltar 8a 3terktnenimot det Bted nvorfra de 3t2mmer, tyder ikke pa nogen intenBbretr2NBport, men retningen av brebevegelBen regiBtrereB jo godtav dem.

Llokker av den dolomittiBke K2lkBten vecl I^e»3B utlsp avKoaBten gjenNnneB pa ne»iden 788 e»Bt kor I^e»o3en. De er fsrten naiv milB vei mot nordvei.

På vestsiden av Skebrofjelltangen ligger nogen blokker avuren kalksten. Hvor denne bergart skal søkes i fast fjell vitesikke. Det samme er tilfellet med de kalkformede blokkerHørbye har beskrevet fra Femundsklauva, odden mellem Zoncierviken og Nordviken.

Opover KorBBjsfjelletB BvclBkranin^ li^er blokker av en6olomittiBk KalkBten Bvm antaB a 3krive Biz kra (iolomittlazetnor 6for

Gver3t i l^raclalen li^er Bamme Bla^ blokker, formocientli^fra en overdekket lokalitet lenzer nede i 6alen. — Llokker avcien ciolomittiBke KalkBten med rsciliz forvitrinz3nucl er for svriznokBa alminnelige. 6a bergarten BvneB a na en vid utbrecielB6 ved baBiB av femunclBkv2rtBitten, er de ikke alltidzode ledeblokker.

?ra fvlllttomradet i I'ufBingdalen er der i Btor ut3trekninzfsrt fvllittzruB nordve3tover. I liene pa be^e Bider av 3ikBje»enBeeB mezet av kvllittkormaBjonen3 lett kjennelige ZraNttBkifer.Llokker av denne Bee3 langB Btien fra Kvilvangen til l^ollenpa underlag av femundBkvartBitt. tter ligger ogBa en Btorblokk av grunnfjellBgranitt fullBtendig lik granitten i l^sg23LN8 fot.

Llandt de meBt ioinefallende vandreblokker er Bterkt rodligfarvede konglomerater. 3a vel grunnm2BBen 3om knollene erf2rvet. De 3iBte beBtZr ofte 2v en rsdkolett Kv2rt3itt. Konglomeratet nsrer njemme i den rsde 3paragmitt Byd for Femunden,muligenB ogBa pa den Bven3ke Bide av rikBgrenBen, og er fsrtnordover og nordv6Btover. Vandreblokker av det rinne3 pa beggeBider av Femunden, i Bådalen og i l>lsr23 d2l nelt til (blommendalen.

32

3kurin^BBtriper.

På det faBte fjell har ikke istidens breer efterlatt mange spori Femundstrakten. Dette skyldes 82 vel isens langsomme bevegelsesom berggrunnens art. Grensen mellem isbevegelsen til Atlanterhavet og til Den botniske bukt, isskillet, lå ialfall under istidenssiste del over den sydlige PemunciBtr2kt, så nogen rask transporthar breene her alldri hatt og følgelig ingen stor erosjonsevne.Hørbye beretter dogom at han har iakttatt isskurte fjellformer på østsiden av fjellene Vonsjøgusten, Rogsvola og Skebrofjell (9, 3. 350).I Vonsjøgusten har de fremstående kvartsittnabber form av kvaler" som i Nordland, med temmelig dype utslipningerimellem, sier han.

Ler^zrunnen er av 3prekker 03 ber^etB over-Nate 3terkt tZeret, 8a ciet er Bjelcien a Nnne Bkurin^33triper. Deter veBentliz elter oz 3cnie»tx'B iakttaze^er Bkurinz33tripene pa kartet er avlagt.

?a I^oBBVola er tvclelize BkurinzBmerker mcci retninz l^ 50° V—N 75° V. På toppen av Skebrofjellet angir Hørbye retningenN67°V. På Skebrofjelltangen er under kartleggingen notertN45°V. På de isolerte fjell Kratlvola. Grøthogna, 3vlfjelletog Svuku er berget så frostsprengt at „ toppene ligge for størsteDelen i Ruiner", så der er ingen spor å finne efter isen annetenn enkelte vandreblokker. I Sandtjernvola mellem Gråvola ogSandtjern er lys, finkornet sparagmittsandsten med striperN 40° V.

I Btran6kanten av l^emunclen 3eeB 3kurinz33triper pa fslzen6eBtec!er:

Veci Oranbekko6cien nor 6for ttsa: 40° V,pa ve3tBiclen av BjGen mellem Dizero66en oz 3uBoc!cien

N 52° V,norc! for pa et BkjNr av lv3zr»nnli^ KvartB3an^Bten

35° V.

?2 ve3tßiclen 2V k^emuncien nar I^srbve iakttatt Bkurin^33triper pa tre Btecler. pa GBtßiclen oz Bvclsßtßiclen av (-ranG^claveßt for 3eter i er 3tripene3 retning nNrme3tI>l 50° V. — Vecl li^er 6e mellem l^ 34° V

33

og N 4l° V. — I Bakkekletten på dalneset mellem Tufsingdalenog Grådalen N 35° V.

Sammen med den vei vi finner at vandreblokkene har tattgir disse skuringsstriper et godt billede av storbreens bevegelsesretning. Vi ser at isen ma ha gått nordvestover, på skrå overFemundens lengderetning og det dalføre som forbinder sjøeneFeragen og Femund, uten i sin bevegelse å bøie av nordoverekter dette.

Bregruset.

Femundstrakten er beryktet for sin ulendte stenmark. Makentil det ulende en finner omkring Røavassdraget og Vonsjøene,i Kverndalen og i den øverste del av I^srendalen, skal en ogsålete lenge efter. Morenehauger med store blokker ligger tett itett som bølgerygger på et stivnet hav. Renlaven dekker forrederske huller mellem stenene og på stille dager kan myggeplagen være rent uutholdelig. Landskapet mellern I^o23ten ogRogen er vrient å orientere sig i også. Übebodd er det der imiles omkrets, og den karrige jordbunn bærer bare en ensformigvegetasjon. Det hendte for nogen år siden at en sportsfiskerfra Røros gikk sig vill her. Han tullet og gikk omkring i eggenei flere dager. Matløs og uten fyrstikker som han var Blet hanvondt, og 100 mann var ute for å lete etter ham. Han haddehverken sett eller hørt nogen av disse, men fant selv omsiderfrem til fiskerbua ved Røvollen, som han hadde gått ut fra.

omkrinB k^emundenB nordliBe nalvdel nar e»kBen 03 3koBbrand i foreninB nerjet BkvBen. Ved ?emund3nvtten er dettrebart nelt ned til Bj6en, 03 3a vel pa I^len3kampene3 BkraninB80M pa 3vukuB er der tvdeliBe teBn til at 3koBB>'enB6n er BterktBenket i ni3toriBk tid.

Den ulendte mark NnneB i dalene under den naturlig 3KOB'BrenBe. I^er liBB^r breBruBet i rvBB^r 08 voller, n«Ben BtedBordnet pa rad 08 rekke, men 0332 nulter til bulter uten ennverorienterinB- Over BkoBB^n^^n er det Blutt pa morenene 08 otte083 a pa ulendet. Der er Bale6eB en ne»ideBrenBe for morenelandBkapene.

De Bißts reßter av ißtidenß breer nar lißßet i dalene, 08det er dißße 3vm nar laßt iAen breßrußet i rvßß^r «8 voller.

Norges Geol. Unders. Nr. 144. 3

34

I^ojfjellet er kritt for morenenauger. Da isen gikk over berg08 dal, 3adan Bom Bkuringß3tripene vi3er, kan elet ikke na vsertmeget bregruß i den del av i3en Bom Ik over fjellene. Det rnana Bamlet Big Bammen i de dvpe3tliggende lag i innlandßi3en,oz det vil 8i der, nvor dalførene gar. Der er nok et Bammennengende dekke av bunnmorenegru3 i nelifjellet og3g, men rvggeroz voller mandler.

De rvzzer oz voller av drezru3 Bom vi nu Ber 8a me^etav i er 6erfor ikke frontmorener avleiret av

cialbreer uncier 038ila8joner o^ frem3te»t. De nar a!6ri natt nozetmcci drekanten a zjsre. InnlanclBi3enB bevezelBe nar formentligvNrt en annen i dalene enn over fjellene, nvorve6 morenematerialet Bom cien fsrte mcci Biz er blitt Bam!et op der ozinneBluttet i i36N3 lavere laz. Vec! clenneB avBmeltninz er rv^enedlitt tildake Bom ablaBjoNBmorener.

3tort Bett faller rvzzeneB lenz6eretninz Bammen mccl cienretninz i3en nar beveget Big i, eller pa Bkra neciover mot cialse!retBmidtlinje i iBbeveBelBeBretnjngen. Veci rikBgren3en er 6en e»Btve3tljge retning, nvorvel ikke ganBke alminclelig, ciog megetnvppig", Bier l-le>rbve.

VonBj«en og Orstadalen 3a vel Bom i (-ruvelcialenog Nere andre 3tedB tinneB cler imidlertid nsie og lange vollertverB over iBbevegelBenB retning Bom 3er aldeleB ut Bom endemorener. I (^ruveldalen er der to. Den ene ligger nord forLrum3dalBbekkenB Bammenle»p med tverB over dal,og den andre ligger BtrakB pa den Bven3ke Bide av grenBen, pkdegge Bider av l^ruvelBjsen nvor to odder er avlagt pa kartet.

I Bkaret mellem to e»Btlige topper liggerBammenBkje»vne rvgger av 3karpkantet blokkmateriale. l-ier karen lokalbre med nordlig ekBpoBiBjon under eller elter av3meltningBtiden lagt op frontmorener. Lignende morenevoller forekommer pa nord3iden av Nere av de n«3ieBte fjell, BaledeB mellemtoppene 1335 og 1378 i 3vuku og i den nordvendte botn avLlganogna nvorfra 3agbekken Bpringer ut.

3a vel pa veßt3iden Bom pa «38t8iden av 3vuku 3ee3 regelme3Bige Natt mot nord nellende Btriper 3om ligner Btrandlinjeretter bredemte 3jser. De er imidlertid ikke norißontale menfaller med nogen sa meter pr. kilometer mot nordveßt. Linjene

35

er blokkrader nvor Bmeltevannnet langß brekanten nar renßpyltbregru3et. pa nordGßtßiden av 3vuku Bee3 Nere parallelle linjerover nverandre, og pk 3vdveßtßiden av fjellet er de graver, 3om iBin tid blev beßkrevet av ekter mening (18) furerekter brevann Bom nar rent fra 3vde»Bt mot nordveßt. Der er

Nere breelvlsp, nvorav det e»ver3te fortßetter nordover Bom ennellende terraßße. lender clenne del av 2VBM6ltningßp6riodennar altßa ikke ißen ople»8t Bi^ i lokalbreer, men nar li^zet 3vmen jevn Nate mcci Bvakt fall mot norclve3t. 3te»rrebevezelße nar ciet 6a 3ikkert ikke vsert i ißen. Den kar littester litt Bunket Bammen til en cie>cliß. nvorvecl 6enß inne3lutnir>Ber

av drezruß er kommet frem pa overNaten o^ Bi6en er blittavleiret pa bunnmorenen eller ber^unclerla^et.

På Pl. II fig. I er fremstillet en strandlinjelignende dannelsefra Kvernlien, beliggende i kartets sydvestlige hjørne. Vi sernordover i isbevegelsens retning som ner har gått mot dalenshellning, og har foran oss et skogklædd morenelandskap oversådd med hauger og rygger av storblokket bregrus. Erosjonslinjentil venstre på billedet faller svakt opover dalen og er en brerancllinje hvor smeltevann nar rent langs brekanten. Den avgrenserdet ulendte landskap med morener i dalen fra den jevne fjellflate som stiger op til venstre. Her kan vi tydelig se at detsiste stadium av istiden har vært en næsten horisontalt liggendedødbre, aldeles nedgravet av morener i likhet med de dødbreerHelland og Steenstrup nar beskrevet fra Grønnland.

?I. II 68-2 trem3tiller et soto^raN fra <3re»taclalen S3t forI^emuncl, tatt e»Btover mot Kratlvola fra foten av 3vuku. ?otograsset vi3er morenenauzene i clalBiclen o^ nvordan sjellBicienovenfor mandler morener, fjellet er nelt overBaclcl av blokker,men cliBBe clanner et Natt dekke over fjellgrunnen.

PI. 11l ss^. l viBer et toz av parallelle rv^er nord for3vukuriBet turiBtnvtte. fotografiet er tatt fra tregrenBen motBvciveBt. I bakgrunnen viB63 litt av Femund og kjellene Llgepiggen og l^lofoken.

Det blokkmateriale morenene beßtar av kan ikke vsere

langt tranßportert. Allerede I^srbve bemerket at blokkenenoved3akelig er av den Bamme eller en lignende Kvartßbergart80m den nvorav det kaßte fiell er bvgget. ja nogen av dem

36

BVN6B endog Blett ikke 2 vNre Nvttet fra Bin p1283 i Bkiktrekkene,Bier lian, uten forß2vidt Bom de er l«Bbrutt og bersvet BinBammenneng med clen fazte fjellgrunn.

Pl. 111 fig. 2 viser en morene av storblokket materiale nordfor Roasten øst for Femund. — Dette så vel som det dekkeav store blokker som ligger opover fjellskråningene i fjelleneKratlvola, Sylfjellet, Grøthogna og flere, er IsB3prengt fjell så 2si in situ.

l-iorbye nar en meget livlig beBkrivelBe av eggene" Bomer det Btedlige N2vn p 2rvzzene, oz 6et lanclBk2p 6e preger.

«I^^ene i ?emunciBtrakten deBtar ikke av Ban6 oz mindrerulleBtener Bom vi andre 3teclB Ber det, men utelukkende avdlokker av ofte keie favne3 tverrmål, Bgmmennopet til lanz-Btrakte fra 20 til 40 fot tisie rvgzer Bom Bnart ekter rette Bnartetter bside linjer fortBetter pa en lengere Btrekninz. BtedBzar de parallelle, andre BtedB i forBkjellize retninger, l^vppizlizzer de e»3t^veBt. fremmede rulleBtener BeeB ikke i dem.

Da dißße blokkrvz^er er tallrike der dvor de optrer, den eneved 3iden 2V eller like mot den annen, oz de33uten deßtar 2v dlokker av betvdeliz Btsrrelße, er det lett forßtaeliß at de nar natt innflvdelße pa landßkapet3 karakter. 3aledeß er ekßempelvi3 vaßßdragene i di3Be llate egne i I^saß ovre del preget av dem. Dedemmer op tjern og Bkvter Bom lange, Bmale odder ut i Bjseneog er ofte langt pa vei til 2 dele dißße i to med en naturligbro. ?a denne mate blir enkelte Btrsk ved rikßgren3en ikkealene de meßt uveißomme i vkrt land, men endog abßoluttufremkommelige i almindelig forßtand. De tallrike i veßt forVon3jsen liggende Bmatjern, Kr2tlkjsnnan, er opdemt av egger.Det ene av diß3e tjern ligger bare i et bsßßeßkuddß avßtand fraet 3te»rre vann, men til tro33 nerfor 20 fot tisiere. Neßt påfallendeer eggeneß virkning ved syre I^sa, BNrlig pk elvenß 3vdßide.Ln vandring ner beßtar i en ÜBtanßelig klatring op og ned avvollene. IBtedetfor en elv utgjsreß vaßßdraget av en tallrikrekke Bjser forbundne med elvedrag av übetvdelig lengde,«ljåene" er novedßaken, Belve elven noget underordnet. I^lkrnu nertil kommer at naene ikke alltid dar Bin lengderetning iV2BBdragetß novedretning og at de 3kvter ut viker til Bideneefterßom eggene 3 retning forlsper, 8a fremkommer nerved

k

37

likeBom en Btricl om nerreclsmmmet mellem vann o^ land BomBikkert er Bjel6en i et norßk fjellancl3kap."

3meltevannet nar i Btor utBtrekninz vaBket ut Knmaterialetav cle»cliBenB morener. Neilem e^zene forekommer breelvelop,Bom pk Bine Btecler tyder pk at Btre»mmen nar vsert rivencle.I (-rstaciaien, nvor vannmaBBene fra l^ruvel3je»enB breBje> forenetBiz mccl elet nuvserencle vannwp, er clalbunnen prezet av at lanztBtsrre vannmåler en nuticlen3 dar

Ved Grøtådalseteren kan en se flere gruskjegler avsatt avforskjellige breelver til forskjellig tid. Det ene elveleie har skåretsig ned i det annet. En breelv fra skaret mellem Sylfjellet ogRønsjøruten har først jevnet bre^ru3et utover til en svakt hellendeslette, se fig. 8. I denne har senere Grøtåen skaret sig nedder hvor på kartskissen er skrevet „ Gammelt løp av Grøtåen".Erosjonsskrenten i breelvens gruskjegle er 12— 15 m høi. Grøtåenhar på denne tid hatt sitt løp der hvor nu Sylfjellbekken gåreftei* at den nar forenet sig med bekken fra Rønsjøen. I avsmeltningstiden hadde engang Gruveldalens bresjø avløp overRønsjøen. Breelven herfra bygget op en annen stor gruskjeglemellem dalbunnens morener litt vestenfor Sylfjellets gruskjegle.Endelig tok Grøtåen nytt løp der hvor den nu går gjennemmorenen øst for seteren og la op den store slette som følgerelvens venstre bredd langt nedover dalen, og skar herunder utdet nederste av Rønsjøelvens gruskjegle.

De elvelsp omkring (3rstaclal33eteren illuBtrerer nvilkeBtore soranclrin^er cier kan na foresatt mccl morenene ekterclscliBen uncler clem 3meltet. Nen 0333 uncler Belve avBmeltnin^Bperioclen nar rinnencle vann arbeiclet i clem 03 reBultatet neravviBer Biz otte cieri, at i moreneneB fot o^ i kor3enkninB6n mellemrvzzene kan alt Nnere vsere bortBkvllet.

3ammen me 6morenervzzene NnneB cler aBer. I^ar alttwmateriale er utvaBket, Bom okte er tilfellet mccl dre^ru3et i?emunclBtraktene, men blokkene lite tran3portert oz lite kant-Blitt, kan en vsere i tvil om en 3kal betegne rv^zene Bom a3ereller Bom morener, nei clel av ciem er 0333 bunnmorenervzzer, clrumliner, ela cle liz^er i brebeve3elBenB retning.De rvzzer kotozraNet pl. 111 Nz. 1 foreBtiller er formodentligclrumliner.

20

u.

5

§-i

39

Åser med rullet grus og sand forekommer mellem Sønderviken og Langen, ved Røa, ovenfor Revlingsjøene, ved Elgåenog fremfor alt i Tufsingdalen.

Ved Sønderviken ligger flere parallelle rygger med rulletgrus og sand. En kan følges i sammenheng fra Sandodden iFemund til Langen gård straks utenfor kartrammen i nord,hvorfra flere a3er strekker sig til Håsjøen, og herfra viderenedover Hådalen, hvor den bekjente Langeggen følger dalføret ii hele dets lengde. Ved Femunden veksler materialets kornighet fra hestelasstore, rullede blokker til sand. Der er grustaksom viser at åsenes indre består av sortert sand, selv om gruseti overflaten kan være temmelig grovt.

Ved utløpet av Røa er en stor gruskjegle av sortert sandog grus som opover langs elven danner en bølget mo, formodentlig breelvmateriale. Straks ovenfor Røvollen er nogenrullestenåser i elvens retning med vel rundede, hodestore blokker.Langs stien fra Røvollen til Langeggtjernene er en annenrullestenås med retning loddrett på den første. Mellem tjernenesvinger den mere østover samtidig som dens materiale blirmere finkornig. Åsen har forgreninger og i gropene er derrullet grus og sand selv om ryggene består bare av rulledeblokker.

Ovenfor Kevling3je»ene ligger en 3ancla3 pa elven3 noireBi6e 30M kan fslgeB 2a3 km opover clalen. ?a norclBiclen avI^evlingBjsene ligger Nere rygger nvorkra Nnmaterialet er va3ketvekk av breer.

pa S3tBicien av 6en 3tore gruBkjegle ve 6Zlgaen er (!erNere Btsrre aBer me6Ban6 og gruB.

I^2ng3 neie ci2lforet <^ra6alen—'7ufßing6alen er 28er. 3elveOracialen er nelt opkvlt av 3anciegger me 6litt gruß i overNaten.De er Bnaunugget og bevokßet me 6renlav, cierfor grk". Dalfsret k2iler 3vakt mot og i cien brecie 62lbunn kancler pa Bine Btecler, Bale6e3 3om Btrakß Bvcl for l^racl2lßgarcjeneog omkring optre et virvar av egger. I^ang3fjellfoten ligger pk begge cl2lßicler rygger mccl blokkksrenclebregruß. i eggene er mest 3an^ mccl enkelte blokker.I groper og claler mellem clem er 32ncl. — I^2ngßBee3 meget Btore Banclegger pa elvenß 3ycl3icle. Oereß lengcleret

40

ning er forskjellig, men i det store og hele går de i dalens retning.Ofte er de buet.

Nedover Tufsingdalen kan en egg følges i dalretningen helttil Strømsvollen. Den kan ha utløpere og forgreninger somLangeggen ved Røros, men er ikke så høi som denne.

materiale er i mo^etning til bregruBet rullet oz80rtert. 3lit2Bjen nar foresatt i elveleier pa i3en. LlveleieneBne^kjering gjennem i3en er blitt BtanBet fsr bunnmorenen erna66 enten ve 6at breelven nar munnet i en breciemt Bje>, ellerveci at 6en kar natt utlsp over en terskel, Bom til en viB3 ticlnar BtanBet cien3 tilbakezaencle eroBjon (6, 8. 34). I elveBenzenpa iBen akkumulere38a 3anci oz zruB. ?sr3t efterat nytt avlsp eråpnet for iBreBtenB Bmeltevann Bkjkerer breelven BiF nelt izjennemiBen oz ssnner vei lan^ dalbunnen. I eie kanaler Bmeltevannetformer ut i cie»cliBen BkvlleB eie z^mle breelvBenBer necl oz avleireBmcci ufullkommen Borterinz Bom ezzer.

Bredemte sjøer.

Under istidens avsmeltningsperiode lå isresten syd forFemund og demte op vassdraget så noget avTrysilelvens nedbørområde fikk avløp mot nord. Vannskillet mellem IrvBilelvenog Glomma er så lavt, at allerede en dam av et par metershøide ved Gløtas utløp av Femunden vilde bringe vannet til årinne nordover i Feragen. Mellem Nordviken og Feragen erder merker efter gamle elveløp som viser at vannet fra Femundenengang har hatt sitt naturlige løp denne vei (4, 8. 144). I året1759 besluttet Røros verk a benytte sig av den lette adgang tili NstninZ3e»iemecl a føre Femunds necibsromra6e over i l^aelvenB,°g bygget en dam ved utløpet. Dammen måtte imidlertid rivesfa år senere efter påtrykk av rendølene, hvis fiske angivelig tokskade, og av svenskene som fryktet at ulykker kunde opstå iKlaravassdraget i tilfelle av dambrudd. Røros verk etablerte daen liten gravning mellem Nordviken og et tjern, hvorfra vannetrinner til Feragen. Ved hjelp av denne nar der siden gått etlite vannløp fra Femunden til (ilommavaBBclr2Bet.

Da ?emuncienß terßkelne»icie mot nor 6liz^er 8a nser eletnaturlige utlspß, finner vi ikke terra33er oz Btrancllinjer fra elet

41

Btadium 62 Bmeltevannet nådde avlsp over Nordviken. De fallerBammen med den nuværende Btrandkant. Lfter nGiereli^endevannop3tuvninzer finneß imidlertid Bpor pa flere Bteder.

Tufsingdalens bresjø.

I Tufsingdalen, Grådalen, i Hollenberget og i lien vest forLille Korssjøen (de to siste lokaliteter på kartbladet Tønset) såvel som ved Store Korssjøen (på bladet Røros) sees en strandlinjepå høiden 780 mo. h. Dette er litt høiere enn vannskillet mellemTufsingdalen og Nørendalen ved Kvilvangen som ligger nær760 m o. h., så denne vei har vært stengt da vannet i Tufsingdalen opstuvedes. Nogen stor, åpen vannflate har bre3je»en pådette nivå ikke natt, da strandlinjen bare vises her og der.

I 6alneBet mellem oz (^racjalsn er berzet ren-Bpvlt i Btran6linjen3 nsi6e, oz fsrBt innover pa Qrac!alBiclen BeeBen blokkran6 av BVNre blokker ekter en Btrancikant. Vecl (-ra6alBBeteren clanner clen en ero3joNB3tran6ljnje i brezruBet. Denut^jsr en Bkarp rnellem cialfvlninzen mcci Bine ezzernedenfor Beteren 03 bunnmorenezruBet ovenfor. ?ra Bkaretmellem norcire 03 Be>n6re Lune»z6a viBe3 3tran6linjen beBt. Denkan nerkra mea! siet fslzeB i Bammennen^ fra Lakkekletten tilLratfallbekken. ?a dalfe»retB S3tBicle clen ikke.

De andre Btec!er nvor Btrancllinjen forekommer tilnsrer cielBI'snBetblaciet 03 clelB Den Bee3 pa norcl3i6en av3tore KorBBjsen Bom en 3ete. I^ra Kor3Bje>en er der et Bkar paca. 780 m 0. n. over til l^srendalen zjennem I^sbekkenB dal.?a vannBkillet Btikker fjellzrunnen frem. Det er 82N8vnli8 atBje>en ner nar natt 3itt utlsp.

pa bre3jsenB ticl nar dsdiB6n fylt dalene, 8a der er ikke inevneverdig ut3trekninz av33tt Bedimenter.

Terrasser ved Femunden.

Ved I^emundßnvtten er der nord for l^vtteelven en imponerende 3tor, Nat blokkmark 3om lizner en avNatet morene.Materialet er Kantßlitte, nodeßtore blokker med en oz annnen3te»rre Bten iblandt. slaten3 bredde er 20—50 m, 03 den eraldeleß vannrett i en lengde av 350 m lanzß Btrandkanten.

42

Hytteelven er der en liten grop som efter et gammelt elveleie.Dens høide over Femunden er 29 m. Det øverste av skråningenfra flaten ned mot sjøen består av samme vegetasjonsløse blokkmateriale som selve flaten.

Ved Røas utløp er der på elvens sydside to horisontaleakkumulasjoner på henholdsvis 9 og 17,5 m over sjøen. Dennederste flate er en gruskjegle i to trinn av rullet, grovt materialedirekte i fortsettelsen av et gammelt elveleie. Den øverste bestårav finere grus til dels med sand. Den litt hellende akkumulasjon har ytterst en bratt marebakke. Innerst bærer den enblokkrad.

Langs Elgåen ligger der en meget stor gruskjegle fra avsmeltningstiden. Oventil går den på Elgåens nordside over iegger hvorfra en del av dens materiale er tilført. På elvens sydside avgrenses gruskjeglen av en bratt skrent som går ned fraen høiereliggende terrasse eller gruskjegle. Denne skrent harformentlig støttet sig til dødisen. Den høieste gruskjegle liggerca. 30 m over Femunden. Den utgår fra rygger og voller avbregrus i Elgådalen. Dens innerste del har utallige zrvtenull.

Gruskjeglen står mot Femunden ien steil skrent av — 15m's høide, utarbeidet av bølgeslaget i den nuværende sjø.

6ruvol<lalenB dreBj«.

l^unclt om clen nordre del av QruvelBjsen er cler Btrancllinjeri 3alBfjellet, 3vlvola oz Lan^fjallet ekter en opBtuvet breBje». ?1.IV fiz. l viBer Btrancllinjene i 3vlvola, nvor 6en nsieBte nar tilca. 170 m over (iruv6lBjsenB nivå. I ciette fjell, Bom cianner et6alneB oz 3om derfor nar vsert 3Nrliz utB3tt for bslzeBlaz, erflere av Btrancllinjene uteroclert til 3eter.

Gruvelsjøen har ifølge kartet høiden 760 m o. h. Med barometer er med denne som utgangspunkt målt følgende strandlinjehøider:

Strandlinje ved Gruvelsjøens utløp 783 m o.k.I

Stenrand i Sylvola 815 —l # Strandlinje ved Gruvelsjøens utløp 822 —

834 —Nederste sete i Sylvola 850 —

43

6. 3tor. brecl Bete i 3vlvola 862 m o. n.7. 3tenran6 — 8748. 3ete 884

9 a. 9009079b. —

10. GverBte og Bte»rBte Bete i 3vlvola 930

Den høiestliggende strandlinje finnes også lenger nord påbegge sider av Rønsjøen, men ikke sønnenfor Sylvola, hverkeni Långfjållet eller i Salsfjellet. Dette tyder på at isen har fyltGruvelsjøen så langt nord som til og med disse fjell da vannetbegynte å samle sig. Likeså må isen ha demt av passet øst forGrøthogna, som ligger lavere. — Utløpet har gått gjennem skaretmellem Lille Svukuen og Rønsjøruten og nedover til Grøtåenlangs Vonbekkens dal. Her er gamle elveløp og erosjonsskrenteri moreneryggenes fot som tyder på at større vannmasser ennnutidens tidligere nar gått her.

Vannskillet mellem Brumsdalsbekken og Grøtåen øst forGrøthogna ligger ifølge darometermalinz samme dag som strandlinjene i Sylvola blev målt, på høiden 873 m o. h. Noget høiere,i foten av Grøthogna, ligger to kraftig nederoderte breelveløphvorigjennem den bredemte sjø i Gruveldalen har natt avløp.Begge far er nu tørre. Det øverste, og største hvorav på pl. IVfig. 2 er fremstillet' et fotografi er ca. 100 m bredt, og straksnedenfor utløpsoset er det skåret henved 1 0 m ned i blokkmaterialet.Ved oset er der en fjellterskel hvis høide etter barometermalingenligger på 905 m o. h., svarende til høiden av den nest øverstestrandlinje i 3vlvola.

vet neclre breelvkar bezvnner mccl nsiclen 884 m 0. n., korreBponclerencle mccl Bamme Beten«3icie i 3v1v012. vet er minclrenecl3karet enn elet syre elveleie, men nar til Zjen^jelcl en Btsrrebreclcle. I elve3enzen er alt Nnmateriale fe»rt vekk oz en clelBpre6te, meget Btore blokker BeeB ker og cler.

I2t an3eeligt, tort elveleie Bee3 ogBa i clalbunnen pa vannBkilletmellem LrumBclalBbekken og Qre»taen, altBa i nsiclen 873 m 0. n.

ciette Bvarer ogBa en av 3vlvolaB Btranc!linjer.vette er elet lave3te paBB 3om forer ut av Qruvelaen3 neclbsr

omra6e, og eie uttapninger av vannflaten nvorom cle lavereliggende

44

3trandlinjer vidner rna ka foregått over i3en den vei vannet nu tildagß renner.

Omkring 3vlen og 82 langt op Bvm til LrumBdalBbekkenpatreffeB et kvabblag over bregruBet. OetB mektignet er ikkeBte»rre enn at blokkene Btikker op gjennem ciet. Kvabben erreBtene ekter et iBBjsBediment.

Sortert sand og grus.

I motBetning til den Btore mengde bregruB Bom forekommerinnen kartbladet Knne3 der lite av Bortert Band og gruB. Det eri zrunnen bare i ?ufBinz6alen o^ i Oraclalen at Borterte avleiringernar nevneverdig utbreclelBe.

eggene i (^racialen ligger finere eller grovere Bandnvorigjennem enkelte blokker Btikker frem. LangB erder breelvcleltaer i Nere trinn, og i Belve novecidalen er bunnenNat og vid og be3tar av BtrsmBkiktet Bancl. Vecl Bammenlspetav elven fra 3ikBjsen og ?lena er Btore Bandmoer avB2tt underav3meltningen av dodiBen.

Qradalen og er Bandfvlw, NnB dermerkelig nok ingen BandavBetninger i den dal nvor 3ikBje»enligger. fra 3ikBjsen gar nele veien over bregruB.

denger nedover dalen beBtar dalkvllingen av lagdelt Bandog UBortert bregruB 3om i lave morenenauger 3tikker op gjennemden Btre>m3kiktede Band. I lindene ligger blokkfsrende bregru3.Enkelte blokker kan overalt forekomme, Belv i Banden.

I^ederBt i dalen er der et virvar av lave Bandnauger meden del rundede blokker i overflaten. Oi33e nauger KnneB overLrenna nelt til Lilleaen. tro3B for at materialet er Bortert,er det pa kartet avlagt Bom bregruB, da naugene ikke er jevnetutover av vannlsp.

Lnkelte Bteder i 7'ufBjngdalen3 bunn KnneB kvabb. Kvabbenforekommer bare lokalt, og den kan neppe opfatteB Bom et breBjs3ediment.

Omkring utlsp er der et Natt og bredt Btarrbevokß6t belte, tter Nnneß rot3tubber etter Btore furutrer nvor

der nu Btar vann neie Bommeren. ?olk mener at den gamle damkra midten av det 18. arnundre foran ?emunden3 utwp ikke blev

45

kelt nedrevet, oz at dette kar forar32ket en opdemninz av 3j«3enBom nar medfsrt forßumpnin^ omkring I'ukßinßaenß utlsp. —Zlven le^er i Btor utßtrekninz op Nne Bedimenter.

I den øvre del av Grøtådalen er der foruten den tidligerebeskrevne gruskjegle ved Grøtådalsseteren flere andre moer sombreelven i sin tid har bygget op. Disse består av grovere ellerfinere grus. En større sandmo ligger i dalbunnen øst for Grøthogna. Stedet heter Finnvollene, men navnet er ikke inntegnetpå kartet.

Veci 3om munner i l^orciviken, er cler litt lazclelt Bancl,viBBtnok oplazt av elven i 2VBmeltninzBti6en.

3v6 for Luviken er <^er oZBa en ciel lazclelt Ban6 Bom lizzeri Nate nauzer over brezruBet.

'lorvjor^.

?a 6et topo3raNBke kart er myr avlagt mccl Bitt konven8)onelle tezn. Nvrte^net detvr imidlertid ikke alltid at grunnenbeBtar av torvjord. I den topo^ran^ke deteznelBe for myr innzar o^Ba Bumpize Btrekninzer bevok3et med Btarr, zravidjer ozdverzbirk.

torvjorden innen kartbladet Nordre k^emundB ramme eropBtatt av nvitmo36mvrer eller zreB3rike nvitmoBemvrer.

Hvitmosemyrene har en tuet overflate og bærer på tueneen vegetasjon fortrinnsvis av krekling, røslyng og multeplanteri lav- eller hvitmosebunn, og av enkelte lite næringskrevendegress såsom myrull og bustgress (scirpus caespitosus). Partierav hvitmosemyr veksler nesten alltid med tuefri strekninger hvorfriskt, surstoffrikt vann siger hen over overflaten og gjør at littmere næringskrevende starrarter og flerhodet myrull kan vokseder sammen med gråvidjer.

Den torvjord Bom opBtar i nvitmo3emvrene pleier ialfall inGifjellet a vsere msrk o^ vel fortorvet. l^vitmoBemvrer av denneart er de Btore mvrBtreknin^er e»Bt for Femunden, (-ruvelBjskloeneoz 3vukuriBmvren.

diruvelBje»floene mellem oz 3alBsjellet li^er me^etnger i 1000 m'3 nside. ?a BvdBiden av (Gruvla er mvren te»rr.Lekkene nar Bkaret Biz zi^nnem torvjorden oz drenerer mvren,Bom er en multemvr med en del dver^dirk o^ re>3BlvnB.

46

På nordsiden av Gruvla er myren våtere, bevokset medstarrarter, bustgress og myrull i hvitmosebunn. Der forekommerogså tørrere partier med tuet hvitmosemyr. Nederst på myrstrekningen inn mot Forborgen er en ganske stor gressrik hvitmo3emvr med Btarrarter og andre mvr^re33 sammen med lavegråvidjer. Denne del av myren utnyttes som slåtteland, fornemmelig langs bekkene hvor der også vokser finnskjegg, blåtoppog andre gress.

3vukuriBmvren. pa BvclveBt3iclen av 3vuku, nar pa våtepartier bevok3ninzer av Btarrzre3B i nvitmo3ebunn mccl zravi6jero^ clverzbirk. ?a torrere 3tecler er mvren en tuet nvitmoBemvrme 6multer.

På vestsiden av Femunden er der store myrstrekningermellem Buviken og Øversjødalen. De er mest gressrike hvitmosemyrer. De ligger i hellende situasjon og er av stor utstrekning, men dog mere opdelt av små opstikkende grusryggerenn kartet gir uttrykk for. Foruten starrartene Carex rostrata,C. panicea og C. pauciflora som tør være de hyppigste, vokserner flere mvrullarter og i stor utstrekning gråvidjer. Overflatener ikke tuet og gjennemgående meget våt. De utnyttes til slåtteland. Toryen er mørk og trevlet, og dens tykkelse kan bli fleremeter.

I er pa kartet anzitt myr i Btor utBtrekninzmellem zarclene 3eter oz nvor cler ikke Nn3 nevnevercliztorvjorcl. av myrene er lvnz- oz lavbevokBte Bletter mcciclverzbirk pa et tvnt ranumuBlaz. GBt for 3Nter er clerimotBtore torvmyrer, o^ likeBa lenzBt necle i clalen vecl I"ufBinBgenButlsp. De BiBte er ikke clvpe. De lizzer pa et unclerla^ av Nn82n6. VeBetaBjonen utA'e»reB noveciBakeliz av Btarrarter, 3omnvert ar B>aeB. bivrer vekBler mcci BtarrbevokBte Bumper nvoritorvjorcien er Bterkt Banclnolcliz oz neie mvrBtrekninzen ermezet vat.

Ve6syre encle av 3ikßjsen er et furußtubbelaz i en myr,Bom vißer at vannßtanclen i clenne ciel av Bje>en nar Btezet esterat furuen vokßte cler. til ca. l m'B clvp unclervannßtan6en 3alecle3 Bom clenne var i juli manecl 1933. I^eclerßter en zreßßmvrtorv, clerover torv mccl kirkereder, oventil av3luttet mccl et Btubbelaz av furu. Over Btubbelazet lizzer ca. 1,5 m

47

tykk hvitmosetorv. Der såes furustubber stående på sin plassi torven akkurat i vannkanten, og birkerøttene lå til dels undervann. En masse furustubber på roten stod på ca. 0,5 m's vanndyp, men det lot sig ikke med sikkerhet avgjøre om disse stodpå sitt oprinnelige voksested.

l>lar torven ve6 3ikBje»en3 norclveBtre en6e iallfall zarbetvcieli^ un6er BjGenB 30mmervann8tan6, er clette BannBvnli^vi3en fsl^e av lancietB iBost23ebeveZelBe etter clen ti6 furuen vokBtepa mvren (Bubboreal ti6?), nvorve6 Bje»enB utlsp er nevet i fornolcltil clen norclve3tre encle oz vannet er blitt op3tuvet.

English Summary.

Description of the Geological MapNorthern Femund.

The mapped district is situated on botn sides of the northernpart of lake Femund and borders eastward to Sweden. Thelake is marking the lowest part of tne area — 663 m abovesea. West of the lake the highest mountains rise to almost1300 m and east of the lake to more than 1400 m. The greaterpart of the land is rising above the climatic limit of treeB, >vnicnis nearly 900 m a. s.

I^ne ciiBtrict belonzB to tne mvBt Bparelv populatecl oneB oftne country, >vnicn i 3ciue more to itB miBerlv 3oil tnan to tneneiznt. remote tractB nave but Belclom been vi3ite6 byzeolozj3t3. In tne p2Bt centurv l-Isrbve, 3cnist? an6occ23lonallv 3trave6 into tke area of tne map.

The Rocks.

rockv zroun6 i 3botn in tne vallevB anci on ZreaterpartB of tne mountain wilcl3 coveret by zlacial 6rift, ane! i8tnerefore viBible onlv to a minor extent. On tne Bummit3 tne rocki 8 more uncovere6, but nere it i 3UBuallv 30 broken by fro3ttnat it i 3 in ruinz".

tne occurinz formationB tne rock i8tneolc!e8t one. It conBiBtB of more or le3B preBBecl izneouB rockB,3peciallv zranite veinB of ciiaba3e ane! zabbro. Incrock 36it?er zreatlv in tne variouB ciiBtrict3 vvnere it i8uncovered,ancl tne vounzer veinB croBBinz o!6er oneB — moBtlv porpnvriczraniteB — 3eem to be lesB met2morpno3eci tnan tne olcler veinB.

In I'ufßinzcialen, near tne farm li»Bten, occur3 a coar3ezraine6 Nolocrv3talline zranite, >vnicn, wnen borcierin^ to vounzer

49

kormationß, i 8a!i3plavjnß an acivance^ clizintezration. In 2 laver,almoßt 20 m tmck, un6er tne d282l conzlomerate ok tne adovelvinz formation tne zr2inß ok tne z^nite nave deen Bubmitteclto 2 Belection. I^ne numder ok tne qu2rt2-zr2in3 nave incre2Be6on tne expen36 of zrainß ok kelßp2r anci mica. I^ne remaininzkelßpar i 8completelv alteret into kaolin ancl it i8no lonzerpoß3ible to ciißtinzui3n microcline from pl2^iocl2Be. In tne orizinalzranite tne microcline i 3relativelv fre3n, ancl — altnouzn tnepl2Bioclaße 3NOXVB 2 verv aclvancecl metamorpnjßm — traceß ofalbite lamella3 can de ob3ervecl microßc)opic:allv at tne ecißeß.?iz. 2 2nd 3 Bdow a micropnotozrapn ok tne zranite ancl tne2one ok it 3a!isinteßration.

On tne zranite ok I'ukBinzcja!en kollo>vB 2 tninconBlomer2te xvitn KnollB of tne unclerwvinz zranite 28 >vell 28ok qu2rtxite, not vi3idle in tne rocl( 2t preBent, 2nci ontniB conBlomer2te i 8 Ivinz 3cniBt xvitn pvrite clepoBitBalternatinz >vitn blue quart^ laverB.

IneBe Btr2t2 2re Buppo3ec! to delonz to tne pnvllite form2tionor tne 2itereci d!ambro-3iluri2n, tne zr2pnite BcniBtB prob2blvbeinz tne 32me 28 tne one >vnicn i8founci norm os tne M2p in tne

3erie3 of tne BVBtem. In tne proNle (liz. 1) oftne Bp2r2Bmite form2tion i 8miBBinz. 'lne equivalent

of tni3 sorm2tion i3nere tne ciiBintezration ?one of tneroclc, wnicn Bno>vB tnat tne rock naB deen locateciout3icie tne Bp2ra^mite 6epreBBion

In all otder part3xvitnin tde map-are2 tke more or IeBB 2lterecllaverß of tke Bpar2^mite form2tion inclucle tr2Nßportecl eruptiveßof tne rock. Orclinarilv traceß ok a conzlomerate detxveentne t>vo sormltjoNß can 3till de founcl. Lut tne daßal laver of

tne Bpar2zmite formation zener2lly 2ppe2rß 2ltere6 to Buen 2ciezree tn2t it i3verv narcl to cli3tinßuißn' tne conzlomerate atall. In tne 3outn-e2Btern corner ok tne M2p, in 3alßsjellet, 2proMe (N^. 6) i 8cievelopeci, vvnicn Bno>vß tnat tne metamorpnißmok tne Bparaßmite korm2tion ne2reßt to tne rock naßbeen verv Blißnt. Ok 2 purple Kne Bckißt rem2inß okup to 0.5 m tnickneß3 can de kouncl rizdt on tne altereclzr2nite, 2n6 tneße rem2inß mav be a mvlonite. In Bucce3ioncomeß 2n 2lmoßt uncn2nzec! 32nci3tone, vvnicn not bekore 12—l4m

Norges Geol. Unders. Nr. 144. 4

50

adove tne borcier ok tne formation aclaptß gny metamorpnißmnortn mentioninZ.

In Kvernvikhøgda, located in the south-western part of themapped area, Archæan rock is lying inverted to the sparagmiteformation. As the profile (fig. 4) shows, the basal laver of thesparagmite formation is here preserved and is dipping 20° underneath the Archæan. This Archæan rock is highly metamorphosed and contains besides granite also gneisses with orwithout felspar eyes. It is the same group of rocks which Tornebohm previously has described from Sålekinna (15) probablybelonging to an overthrust.

Isne "Kvitvola quartx ciivi3ion" i 8a tnick Berie3 ok rockBconBiBtinz ok altereci Bparazmite, limv Ban6Btone, quart^-83ncl8t0neancl pure quartxiteB, ancl i 3in Lnzerclaien, Boutk of tne nerecle3cridecl cliBtrict, Ivinz above tne ortnocer lime3tone.tne part of tne map "l^lortnern I^emunci" it i 8re3tinzon tne pn^llite formation, >vnicn i 3vi3ible in an6at tne river lisa. tne t)2Be of tne "Kvitvola quart? ciiviBion"occurB a tnin, but eaBilv cliBtinzuiBneci laver ok impure clolomite,>vnicn BuppoBeB muBt be tne alterecl Liri limeBtoneof tne 3p2ra^mite formation.

prodablv tne rock ea3t ancl nortn of lake k^emuncl,witn tne Bparazmite formation re3tinz on it i3allocktone.tne rock xvitnin tne 3kanciinavian ?eninBula i 8Ivinzuncli3turbecl itB contact xvitn tne voun^er form2tionB i8zenerallvforming a peneplane. i8not tne caBe in tne cliBtrict nerecieBcribecl. rock tnerefore xv3B prodablv fo!6e6ancl cliBplacec! in overtnru3tB, nave cli3turbecl tne apparentlvautocntone 3parazmite formation.

In tne nortn-eaBtern part of tne map-area occur Borneclepo3jteB of blue quart^ite of tne Barne kincl 28 tnoBe of tnepnvllite formation 2bove tne "Kvitvola qu2rt? Berie3". In 3k2rp28en (N^. 7) tnere i82 plainlv viBible tnruBt-plane in tne dluequart^. tni3 i 3of anv con3i6er2dle extent, i3, no>vever,not vet quite Bettlecl.

51

6lacial VepoBitB.

Just in the nere described district the inland ice verylikely dacl itB ZreateBt extent, as the iceshed between the icemotion to tne Atlantic Ocean and to the Gulf of Bothnia islocated a little south of the map. The shape of the country isnot marked by any heavy erosion of the ice. We can, however,within the entire area of the map by aicl of scouring marks anderratic boulders trace a north-western motion of the inland ice.

In the valleyB the gravel for a great part has beendeposited in oses and moraines, while it on the mountainsabove the forests is leveled to an even covering. The morainesof the valleyB are not front moraines pushed forward by glaciers.In fact it has nothing to do with the outlines of the glaciers.It is only interior moraines raised in oses and cames inside oron the inland ice. When the melting period of the glacial icewas so advanced that the highest summits within our districtwere appearing through the ice cover, very likely all movementof the inland ice stagnated, and its last stage is therefore thatof a dead ice. As this melted away the inner moraines sank,and was deposited on the rocky ground or on the ground moraine.A great part of the moraine ridges are drumlines with itB longitudinal direction running in the ciirection of tne ice motion. lunereis, however, also numerous ridges whose longitudinal axes arecrossing the direction of the scouring marks. That the ridgesmostly can be found in the valleys and along the lake Femund,and not on the mountains, is strange and must be due to anuneven motion of the inland ice, causing a congregation of themoraines in the depressions.

I"de material ok tne moraineB clifferB. 'lne nearer to tneice-3necl tne coarBer it iB, ancl tne leBB i3tde content ok gravelan63anc! lpl. 111 Kz. 4). Letween tne moraineB river3>vitn melting'ivater from tne ice nave lekt river beciB from wnicn all knematerial i 3carrieci a>vay.

Le3icleß ric!zeß of morainic zravel tnere alßo occur longerancl 3norter ridzeß of Borted 82ncl anci gravel, 0863. In tnebottom of tbe valley Oraclalen ancl it 3 continuation, I'ufßinzclalen. an 03e appearß, nnicn can be tracecl all alonz tne extencle6

52

vallev. location ok tne ricize in tne bottom os tne vallevi 330 tiizklv like 2 river courße tnat itß orizin mußt be traceciback to tne melting water on tne 6eaci ice. One mußt imazinetnat tne material ok tne ri6Z6B cleriveß from river beclß on tneice, wnicn knallv nave zatnere6 in tne tunnel or canyon wnicntne river naß cut.

Otner ri<^ze3 are kouncl at tne nortnern enc! ok tnelake ?emun6, at tne kevlinZ lakeB, in LlAcialen ancl in tnevallev of l^sa. Onlv nortn of I^emuncien are zaocl cutB3NOW tne nature ok tne material, 08e8 are built ok Borte<^material, a 3a rule coarBer on tlie 3urface tlian in tne core,xvnicli zenerallv con3i3tB of Bancl.

Ourinz tne melting perio6 ice remainB nave Btoppe6 tnenatura! outletB of tke meltinz water ancl lake3bave been clamme6.

are Btill Borne ver^ nice 3nore lineB from tn6Be lakeB,but ver^ little can be Been of tneir 3eclimentB. tne jointbetween (^raclaien an6I'ufBinB6alen, in Lakkekletten, a Bnore linei8Been at tne altitu6e ok 780 m. In tne nillBi6e on tke weBternBicle ok l^ra^alen it can be tracecl Borne 5 km. tde Barnealtitucle one meetB witk tne Bnore line Beveral timeB on tke

nei^nbourinz mapB an 6lisroB. It 3 neiznt corr6Bpon6Bwitn a paBB in tne mountainB, wnicn krom 3tore Kor3Bje»en leaclBto I^sraB Vallev, krom wnicn tne water at tne time ok tne meltingperio6 ran to tne ice 6amme6 lakeB in tne vallev ok (-lommen.I"ne clraina^e of tne lake took place to ?emunclen, wnicn in tneperio6 of tne ice-ciamme6 lake 3cirainec! to tne nortn, tnrouzlil-ia6alen to tlie (-lommen river. One meetB witn Bnore lineB

alonz ?emunclen at l^lorclviken anci at k^emunclBnvtten at analtitu^e of 30 m above tke lake, anci at Llzaen i 8a terrace ontne Barne level, wkicb inciicate3 tnat tne la3t iceciamme6 lakeextencleci all tde wav to Femunden.

In (^ruvel<Halen in tne Boutn-eaßtern corner ok tne mapnumerouß Bnore line3are Been above eacd otner. altitucjeß

are 3een on paze 43, an 6?I. IV N3. l Bnowß 2 pdotozrapk oktne Bnore lineß 23 tnev preBent tnemßelveß krom tne bottom oktne vallev. Onlv tne two nizkeßt 3nore line3correßpon6 witn cutßtnrouzn wnicn tne lake na6an outlet. Nrßt tke water naß clraineclto k^emun6en tnrouzn tne paBB between 3vuku ancl l^onßjsruten,

53

later on through a pass east of Grøthogna. At the latter placethe outlet has passed solid rock. (Pl. IV fig. 2.) The drainageof the lake has tåken place above or through tne remains ofthe ice. Around the farm Sylen are found spots of fine-grainedsand, which may be a sediment from the period of the icedammed lake.

Elsewhere there i8 not found much of sorted sand andgravel within tne district of tne map. At tne bottom of thevalley, in Tufsingdalen and Grådalen is lying stratified sand,which mostly seems to be of fluvio-glacial origin. As a rule tnesand cover is not thicker than tnat the greatest boulders of theground moraine are visible through the sand.

tnere 18 2 verv biz zravel cone. I'niB 2180 3eemBto cierive krom river3 ok tne melting periocl, 28 it to 2zreat extent N2B nole3 2nci cavitie3 krom lumpB ok ice.

In Orst2cj2!en, vvnere tnere 2re plentv of moraine riclzeB,tne riverB K2V6 >v2Bnec! 2 conBi6er2ble 2mount ok

coneB out ok tne3e. On pa^e 38 i8 reproclucecl 2 M2p >vkicnBNOW3 a 3mall 2re2, vnere different zwcier riverB N2ve c!epoBitecizr2vel con6B.

On tne topoBr2pnic map 3^2mp i3 marked >vitn 2 3pecialBizn. I^lot all tne M2r3ne3 on tne M2p contmn pe2t. In tne ni^nmount2inB BW2MPV are33 covereci d!arex-BpecieB ancl 3aliceBare okten mappecl 28 marBneB. even ik tnere i8 no peat Boil.

tne river3 alBo occur Bwamp3 witn LquiBetum and lllarex-Bpeci6B on Kne mudciv Bancl, in nnicn tne peat i8 quite Buborc!inate. I^ne peat bozz in tniB tr2ct orizinate from zr3BBV ZpnaznummarBne3. 'lnev are partiv ok zreat extent. but are not tnick.

I.itteraturk()rteBnelBo.

1. Bjørlykke, K. O.: Det centrale Norges fjellbygning. —N.G. U.nr. 39, 1905.

2. Hisinger, W. : Anteckningar i physik og geognosi under resoruti 3verize ocn I^orrize. 1^p8212. palmbwci sl IHo.1819, Hefte 1.

3. Hjort's, P. og ,Krag's P. S.: Etterretninger om Røraas Kobber-verk og Præstegjeld udgivne med Tillæg af John Aas.<I!kriBti2rli2 1846.

4. Holmsen, Gunnar: Brædæmte sjøer i nordre Østerdalen.

5. — Tekst til geologisk oversigtskart over Østerdalen—Fæmundstrøket. — N. G. U. nr. 74, 1915.

6. — Hvordan Norges jord blev til. —N.G. U. nr. 123, 1924.7. Holtedahl, Olaf: Engerdalen. Fjeldbygningen inden rektangel-

kartet LnBercl2lenB omraacie. — N. (^. l_l. 89. 1921.8. Hørbye,J. C: Et Strøg af Rigsgrændsen. — Nyt Mag. f. Naturv.

L. 8. 1855 03 L. 11. 1861.9. — Det erratiBke ?nsenomen paa I^lvt

f. I^lturv. L. 8. 1855.10. — ObBerv2tioNB Bur le3pnenomen6Bcl'^ro3ion en I^orveze.

— IBte Bern. 1857. dnriBti2nig,LrG^er Le <^nriBtie 1857. 4'°.

11. I^inonZ'!', l^.: I^inne'3 i2ktt2zelBer ofver 3trgnc!linjer vi6gransen mellan Sverige och Norge. G. F. F., B. 12,1890.

12. Schiøtz, O. E. : Beretning om nogle Undersøgelser overSparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del af Hamar3titt. — l^yt f. !^2turv. Z. 20, 1873.

— N. G. U. nr. 73, 1915.

55

13. Schiøtz, O. E. : Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del afHamar Stift. — Nyt Mag. f. Naturv. B. 27, 1882.

14. — Om Mærker efter Istiden og om Isskillet i den østligeDel af Hamar Stift, samt om Indlandsisens Bevægelse.— Nyt Mag. f. Naturv. B. 32, 1892.

15. — Om Øiegneisen i Sparagmitfjeldet. — Nyt Mag. f. Naturv.L. 34. 1895.

16. TOrnebohm, A. E. : Några notiser om Saalekinnen och dessn2i'M2Bte omgismnz. — <^. k^. ?. L. 14, 1892.

17. — Grunddragen av Det centrala Skandinaviens Berg-byggnad. — Vet. Ak. Handl. B. 28 no. 5, Stockholm1896.

18. Zenzén, Nils: Om de aldsta geologiska undersokningarna inomområdet oster om Fæmunden. G. F. F., B. 52, 1930.

19. — Referat av foredrag i geologiska foreningen i Stockholm3dje nov. 1932. —G. F. F. B. 54, 1932.

G. Holmsen 5. juli 1933.

PI. INorges Geol. Unders. Nr. 144.

Fyllittformasjonens basalkonglomerat i Høgåsen, Tufsingdalen.

Fig. 2. Morénehauger i Grøtådalen. I bakgrunnen Kratlvolaoversådd med vandreblokker.

c:, l-Io!m«en 27. juli 1932.

Norges Geol. Unders. Nr. 144. pl. II

Fig. 1. Brerandlinje i Kvernlien, Buviken.c:, «olmzen 31. jul! 193Z.

G. Holmsen 9. juli 1926.

No a Geol. Unders. Nr. 144. PI. 111

Fig. 1. Parallelle rygger av bregrus nær Svukuriset turisthytte.G. Holmsen 20. juli 1926.

Fig. 2. Morene med store blokker ved Roasten, øst for Femund.

Fig. 2. Utløpsoset av Gruveldalens bresjø i foten av Grøthogna på høiden905 m o. h. Vannet rant til Grøtådalen.

G. Holmsen 2. august 1932.

Norges Geol. Unders. Nr. 144. ?I. IV

Fig. l. Strandlinjer i Sylvola, sett fra Sylen gård.G. Holmsen 4. august 1932.

Norges Geologiske Undersøkelsehar utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. i Oslo:

I. lor !891. lir. 1. 50,2. Homan. Tekst til kartbladet Selbu. 1890. Kr. 1.00.3. J. H.L.Vogt. Salten og Ranen. 1891. Utsolgt.4. Reusch m. fl. Det nordlige Norges geologi. Utsolgt.5. Stangeland. Torvmyrer, «Sarpsborg". I kart. 1892. Kr. 1.00.6. J. H.L.Vogt. Dannelsen av jernmalmforekomster. 1892. Utsolgt.7. J. H. L.Vogt. Nikkelforekomster og nikkelproduktion. 1892. Utsolgt.8. Stangeland. Torvmyrer, ,I^anneBtad". 1892. Kr. 1.50.9. Helland. Jordbunden ! Norge. 1893. Utsolgt.

10. Helland. Tagskiffer, heller og vekstene. 1893. Kr. 3.00.11. W. C. Brøgger. Lagfølgen paa Hardangervidda. 1893. Kr. 2.50.12. Riiber. Norges granitindustri. 1893. Kr. 1.00.13. Rjørlykke. Tekst ti! kartbladet Gausdal. 1893. Kr. 1.00.14. Årbok for 1892 og 93 1894. (Innhold: Reusch, Strandflaten; Reusch, Mellem Bygdin og Bang.

Reusch, Isdæmmede indsjøer. Bjørlykke, Høifjeldskvarts. Fnis, Feldspat og glimmer. Helland,Dybder indsjøer; Helland, Lerfaldet i Værdalen. Ryan, Torvprøver.) Kr. 2.50.

15. J. H.L.Vogt. Dunderlandsdalens jernmalmfelt. 1894. Kr. 2.00.16. Helland. Jordbunden i Jarlsberg og Larviks amt. 1894. Kr, 3.00.17. J. H.L.Vogt. Nissedalens jernmalmforekomst. 1895. Kr. 1.25.18. Helland. Jordbunden i Romsdals amt. I 1895. Utsolgt.19. Helland. Jordbunden i Romsdals amt. 11. 1895. Utsolgt.20. Stangeland. Om Torvmyrer i Norge. I. 1896. Kr. 1.50.21. Årbok for 1894 og 95. 1896. (Reusch, Referater av geologisk litteratur vedkommende Norge

1890—95.) Kr. 2.00.22. J. H.L.Vogt. Norsk marmor. 1897. Kr. 5.00.23. Helland. Lofoten og Vesteraalen. 1897. Kr. 2.50.24. Stangeland. Torvmyrer i Norge. 11. 1897. Kr. 2.50.25. Bjørlykke. Kristiania by. 1898. Kr. 2.50.26 Norges Geologiske Undersøkelses utstilling i Bergen 1898. Utg. av Bjørlykke. Kr. 0.50.27. Friis. Jordboringer ! Værdalen o.s. v. 1898. Kr. 1 .00.28. Årbok for 1896 til 99. (Innhold: Hansen, Skandinaviens stigning. Helland, Strandlinjernes fald.

Rekstad, Foldalen. Rekstad, Forandringer hos bræer. Dal, Varangerfjord.) Kr. 2.00.29. J. H.L.Vogt. Søndre Helgeland. 1900. Kr. 2.50.30. Kunster. Tekst til kartbladet Lillehammer. 1901. Kr. 1. 00.31. W. C. Brøgger. Om de senglaciale og postglaciale nivåforandringer i Kristianiafeltet. 1900— 1901.

Kr. 10.00.32. Årbok for 1900. (Innhold: 9 avhandlinger av Reusch om geologiske forhold i Værdalen, Stjør

dalen, Valdres, Lister, ved Lysefjorden, Flekkefjord, Bergen og Trondhjem. Norges daler og fjeld.Kr. 3.00

33. Årbok for 1901. (Innhold: Reusch, Referater 1896—1900.) Kr. 2.00.34. Årbok for 1902. (Innhold: Klær, Etage 5 i Asker. Reusch, Rekstad og Bjørlykke, Fra Hardanger

vidden. Rekstad, Bræer i Sogn og Nordfjord. Rekstad, Velfjorden.) Kr. 2.50.35. Schiøtz, Den sydøstlige Del av Sparagmit-Kvartsfjeldet. 1902. Kr. 3.00.36. Årbok for 1903. (Innhold: Fnis, Andøen. Reusch, Det indre av Finmarken. Kaldhol, Suldals

fjeldene. Rekstad, Høifjeldsstrøket Haukeli — Hemsedal. Rekstad, Skoggrænsen.) Kr. 3.50.37. Årbok for 1904. (Innhold : Holmboe, Skjælbanker. Bjørlykke, Brumunddalen Hansen, Mjøs

jøkelen. Rekstad, Kartbladet Dønna. Kiær, Brumunddalen. Rekstad, Jotunfjeldene. Reusch,Eggedai.) Kr. 3.50.

38. Stangeland. Om Torvmyrer i Norge. 111. 1904. Kr. 2.50.39. Bjørlykke. Det centrale Norges fjeldbygning. 1905. Kr. 10.00.40. Reusch. Kartbladet Voss. 1905. Kr. 2.00.41. W. C. Brøgger. Strandlinjens beliggenhet under stenalderen. 1905. Kr. 4.00.42. A.W.Brøgger. Økser av Nøsttvettypen. 1905. Kr. 2.00.43. Årbok for 1905. (Innhold: Bjørlykke, Selsmyrene og Lesjevandene ; Bjørlykke, Ra'erne. J.H.L.

Vogt, Eruptivfelter. J.H.L. Vogt, Andøens jurafelt. Rekstad, Folgefonnen. Indre Sogn. C.Bugge,Kalksten i Romsdals amt.) Kr. 3.50.

44. Årbok for 1906. (Reusch, Referater 1901 — 1905.) Kr. 2.50.45. Årbok for 1907. (Innhold: Rekstad, Folgefonnhalvøen. C.Bugge, Bergverksdriften 1901 — 1905.

Stenindustri. Reusch, Skredet i Loen 1905. Holtedahl, Alunskiferfeltet ved Øieren.) Kr. 3.00.46. J.H. L. Vogt. De gamle norske jernværk. 1908. Kr. 1.50.47. Reusch. Tekst med geol. kart Jostedalsbræen — Ringerike. 1908. Kr. 2.50.48. Bjørlykke. Jæderens geologi. 1908. Kr. 2.50.49. Årbok for 1908. (Innhold: Reusch, Den Geologiske Undersøkelses opgaver. Goldschmidt, Pro

filet Ringsaker— Brøttum. Holmsen, Børgefjeld. Rekstad, Fra Søndhordland (Etne m. m.).Kaldhol, Den nordøstlige del av Ryfylke. Rekstad, Kvartær, Nordmør.) Kr. 4.50.

50. Reusch. Norges geologi. 1910. Utsolgt.51. J. H. L. Vogt. Norges Jernmalmforekomster. 1910. Kr. 4.00.52a. Grimnes. Jæderens jordbund. 1910. Kr. 1.50, 52 b. Grimnes. Kart over Jæderen med angivelse

av høideforholdene og jordbundens art. 1 :50 000. Kr. 2.50.53. Årbok for 1909. (Innhold: Rekstad, Strøket mellem Sognefjord, Eksingedal og Vossestranden ;

Rekstad, Bindalen og Leka. Werenskiold, Øst-Telemarken. Goldschmidt, Tonsaasen. Oxaal, Børgefjeld. Th. Vogt, Langøen.) Kr. 4.00.

54. Hansen. Fra istiderne. Vest-raet. 1910. Kr. 3.50.55. Danielsen. Bidrag til Sørlandets kvartærgeologi. 1910. Kr. 2.00.56. C. Bugge. Kartbladet Rennebu. 1910. Kr. 2.50.57. Årbok for 1910. (Innhold : Werenskiold, Fra Numedal. Hoel, Okstinderne. Rekstad, Ytre del av

Saltenfjord. Reusch, De formodede strandlinjer i Øvre Gudbrandsdalen.) Kr. 3.50.58. Werenskiold. Fornebolandet og Snarøen I Østre Bærum. 1911. Kr. 2.00.59. Årbok for 1911. (Innhold : O^aal, Indre Helgeland. sse^ztaci, Hardanger. t7asstenz, Mo prestegjæld

Marstrander, Svartisen.) Kr. 3.50.

60. Werenskiold. Kartbladet Søndre Fron. > 91! Kr. 3.00.61. Årbok for 1912. (Innhold: Holmsen, Hatfjelddalen. Bugge, Trondhjemsfeltet. Rekstad, Bjellaa

dalen; Rekstad, Øerne utenfor Saltenfjord ; Rekstad, Mytilusfauna i Smaalenene. Oxaal, Eksportav sten 1870— Kr. 3.50.

62. Rekstad. Bidrag til Nordre Helgelands geologi. 1912. Kr. 3.00.63. Holtedahl. Kalkstensforekomster i Kristianiafeltet. 1912. Kr. 2.50.64. Reusch. Tekst med geol. oversigtskart over Søndhordland og Ryfylke. 1913. Kr. 2.50.65. Bjørlykke. Norges kvartærgeologi. En oversigt. 1913. Utsolgt.66. Werenskiold. Tekst med geol. oversigtskart Sætersdalen— Ringerike. >9!2. Kr, 2.50.67. Rekstad. Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen. 1913. Kr. 2.50.68. Årbok fot 1913. (Innhold: Oxaal, Hvit granit. Schietz, Isskillet, Fæmund. Reusch, Tryssil.

Foslie, Ramsøy titanmalmfelt.) Kr. 3.00.69. Årbok for 1914. (Innhold: Rekstad, Lyster og Bøverdalen. Oxaal, Kalkstenshuler ! Ranen Rek

stad, Kalkstenshuler i Ranen Rekstad, Kalksten fra Nordland. Reusch, ttltterenz og 3ms!en3geologi. Holtedahl, Fossiler fra Smølen.) Kr. 3.00.

70. Fem avhandlinger. (Innhoid. Reusch, Norges Geologiske Undersøkelse. Werenskiold, Det sydligeNorge. Th. Vogt, Nordland. J. H.L.Vogt, Bergverksdrift. Oxaal, Stenindustri.) 1914. Kr. 1.00.

71. Kolderup. Kartbladet Egersund. 1914. Kr. 2.50.72. /. H. L. Vogt. Gronggruberne og Nordlandsbanen. 1915. Kr. 2.00.73. Holmsen. Brædæmte sjøer i Nordre Østerdalen. 1915. Kr. 4.00.74. Holmsen. Tekst med geol. oversigtskart Østerdalen — Fæmundsstrøket. 1915. Kr. 2.50.75. Årbok for 1915. (Innhold: Holtedahl, lagttagelser over fjeldbygningen omkring Randsfjordens

nordende. Holtedahl, Nogen foreløbige meddelelser fra en reise i Alten i Finmarken. Rekstad,Kvartær tidsregning. Reusch, Den formodede littorinasænkning i Norge. Rekstad, Helgelands ytrekystrand. J. H. L. Vogt, Om manganrik sjømalm i Storsjøen, Nordre Odalen.) Kr. 4.00.

76 Oxaal. Norsk granit. 1916. Kr. 4.00.77. Goldschmidt. Konglomeraterne inden høifjeldskvartsen. 1916. Kr. 2.00.78. Holmgreen, Natursten. 1916. Kr. 1.50.79. Årbok for 1916. (Innhold: Holmsen, Rendalens bræsjø; Holmsen, Sørfolden — Riksgrænsen. Rek

stad, Kyststrøket mellem Bodø og Folden. Reusch, Litt om Jutulhugget.) Kr. 3.50.80. Rekstad. Vega, Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1917. Kr. 3.00.81. Årbok for 1917. (Innhold. Reusch, Seterne i Østerdalen. Holtedahl, Kalkstensforekomster paa

Sørlandet Holmsen, Sulitjelmatrakten. Rekstad, Fauske—Junkerdalen. Kr. 3.50.82. C. Bugge. Kongsbergfeltets geologi. [Karter og planener i konvolut.] 1917. Kr. 12.00.83. Årbok for 1918 og 19. (Innhold: Holmsen, Gudbrandsdalens bræsjø. Carstens, Geologiske under

søkelser i Trondhjems omegn. Reusch, Nogen kvartærgeologiske iakttagelser fra det Romsdalske.Rekstad, Geologiske iakttagelser fra strekningen Folla—Tysfjord. Holmsen, Nordfollas omgivelser.Kr. 3.50.

84. Holtedahl. Bidrag til Finmarkens geologi. 1918. Kr. 4,00.85. /. H. L. Vogt. Jernmalm og Jernverk. 1918. Kr. 3.50.86. Oxaal. Dunderlandsdalen. 1919. Kr. 3.00.87. Årbok for 1920 og 21. (Innhoid. Holtedahl, Kalksten og dolomit I de østlandske dalfører.

A. Bugge. Nikkelgruber ! Lamle. /^c>zi/e, Ivazna naritselt, sse/cslaci, Et fund av B!<zel!s«ren!ie leir iLørenskog. Falck-Muus, Brynestensindustrien i Telemarken. Reusch, Huler dannet ved forvitring.Rosenlund, Fæø gruber.) Kr. 5.00.

88. Rekstad, Kartbladet Eidsberg. 1921. Kr. 2.00.89. Holtedahl. Kartbladet Engerdalen. 1921. Kr. 2.50.90. Holmsen. Torvmyrernes lagdeling l det sydlige Norges lavland. 1922. Kr. 6.00.91. Rekstad. Kvartære avleiringer ! Østfold. 1922. Kr. 1.00.92. Rekstad. Grunnvatnet. 1922. Kr. 1.00.93. J. H. L. Vogt. Tryktunneller og geologi. Med et avsnitt: Fredrik Vogt: Spændinger i fjeldet ved

tryktunneller. 1922. Kr. 2.00.94. Grønlie. Strandlinjer, moræner og skjælforekomster i den sydlige del av Troms fylke. 1922.

Kr. 1.00.95. A. Bugge. Et forsøk paa inddeling av det syd-norske grundfjeld. 1922. Kr. 0.75.96. Rekstad. Norges hevning efter istiden. 1922. Kr. 1.25.97. Holtedahl og Schetelig. Kartbladet Gran. 1923. Kr. 2.50.9S. Årbok for ,922. Kr. 2.00.99. Holmsen. Vore myrers plantedække og torvarter. 1923. Kr. 5.00. Innbundet kr. 6.50

100. Rekstad. Hans Reusch. Nekrolog og bibliografi. 1923. Kr. 1.00.101. Andersen: Ildfaste oksyders fysikalske kemi. Statens Raastofkomite, publ. nr. 1. 1922. Kr. 1.50.

Plancher og tabeller til nr. 101 kan kjøpes særskilt in piano. Kr. 1.00.102. Holtedahl og Andersen: Om norske dolomiter. S. R. K. publ. nr. 2. Kr. 1.00.103. Andersen: En forekomst av ren kvarts i Krødsherred. S. R. K. publ. nr. 3. Kr. 0.75.104. Bull: Elektrisk metalsmeltning. S. R. K. publ. nr. 4. 1922. Kr. 0.75.105. Lindeman: Torv. S. R. K. publ. nr. 5. 1922. Kr. 0.75.106. C. Bugge og Foslie: Norsk arsenmalm og arsenikfremstilling. S. R. K. publ. nr. 6. 1922. Kr. 1.00.107. Goldschmidt: Om fremstilling av bariumlegeringer. S. R. K. publ. nr. 7. Kr. 1.00.108. Goldschmidt og Johnson : Glimmermineralernes betydning som kalikilde for planterne. S. R. K.

publ. nr. 8. 1922. Kr. 2.00.109. Johnson.- Om tilgodegjørelsen av kalifeltspatens kaliindhold. S. R. K. publ. nr. 9. 1922. Kr. 2.00.110. C. Bugge: Statens apatitdrift ! rationeringstiden. S. R. K. publ. nr. 10. 1922. Kr. 1.00.111. Gram: Undersøkelser over bituminøse kul fra Spitsbergen. S. R. K. publ. nr. 11. 1922. Kr. 1.00.112. Gram: Den kem. sammensætning av Spitsbergen— Bjørnøykul. S. R. K. publ. nr. 12. 1923. Kr. 1.00.113. Rødland: Oljefremstilling av Kingsbay-kul og kul og skifer fra Andøen. S. R. K. publ. nr. 13.

1924. Kr. 1.00.114. Hansteen Cranner : Om vegetationsforsøk med glimmermineralerne biotit og sericit som kalikilde.

8. R. K. publ. nr. 14. 1922. Kr. 1.50.115. v. Krogh : Undersøkelser over norske lerer. I. S. R. K. publ. nr. 15. 1923. Kr. 1.00.116. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. 11. S. R. K. publ. nr. 16. 1923. Kr. 2.00.117. Guertler og Bull. Kort oversigt over kobberets indflydelse paa jern og staal. S. R. K. Publ. nr. 17.

1923. Kr. 1.00.118. Bull: Prøver med en hærdeovn for kulstofstaal. S. R. K. pub!, nr. 18. 1923. Kr. 1.00.119. v. Krogh: Undersøkelser over norske lerer. II!. S. R. K. pub!, nr. 19. 1923. Kr. 1.75.120. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. IV. S. R. K. publ. nr. 20. 1924. Kr. 2.00.

121. Th. Vogt. Sulitelmafeltets geologi og petrografi. 1927. Kr. 14.00.122. Årbok for 1923. Kr. 2.00.123. Holmsen. Hvordan Norges jord blev til. 1924. Utsolgt.124. Rekstad. Hatfjelldalen. Beskrivelse til det geologiske generalknrt. 1924. Kr. 2.00.125. Rekstad. Træna. Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1925. Kr. 2.00.126. Foslie. Syd-Norges gruber og malmforekomster. 1925. Kr. 5.00.127. Foslie. Norges svovelkisforekomster. 1926. Kr. 3.00.128 a. Andersen: Feltspat. 1. 1926. Kr. 3 00.128 b. Andersen og Barth: Feltspat II og 111, 1931. Kr 3.00.129. Aasgaard: Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal—Tydal. 1927. Kr. 4.00.130. Arne Bugge: En forkastning i det syd-norske grunnfjell. 1928. Kr. 3.00.131. Torgersen: Sink- og blyforekomster på Helgeland. 1928. Kr. 2.00.132. Holmsen: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Braa. 1929. Kr. 1.50.133. Årbok for femårsperioden 1924—1928 (Innhold: Direktørens og statsgeologenes beretning om

arbeidet. Falck-Muus : Femårsberetning fra bibliotekaren. C.Bugge: Meddelelser om geologiskeundersøkelser i Hallingdal og Valdres. Falck-Muus: Norske bergverksarkivalia 11. A.Bugge:Oversikt over inndelingen av det sydnorske grunnfjell samt om fahlbåndene i Kongsberg ertsdistrikt.1929. Kr. 3.00.

134. Rekstad: Salta. Beskrivelse ti! det geologiske generalkart. 1929. Kr, 3.00.135. Holmsen: Grundvandet i vore leravsætninger. 1930. Kr. 3.00.136. Holmsen: Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart 1932. Kr. 4.00.137. Foslie og Jchnson Høst: Platina i sulfidisk nikkelmalm. 1932. Kr. 2.50.138. Brøgger: Essexitrekkens erupsjoner, den eldste vulkanske virksomhet i Oslofeltet. 1933 Kr. 3.00.139. Brøgger: Om rombeporfyrgangene og de dem ledsagende forkastninger i Oslofeltet. 1933. Kr. 1.50.140. Holmsen: Lerfall i årene 1930 — 1932. 1934. Kr 1.50.141. Olaf Anton Broch: Feltspat. IV. Kr. 3.00.142. Torgersen: Sink- og blyforekomster i dtt nordlige Norge. Kr. 2.00.143. Arne Bugge: Flesberg og Eiker. (Under trykning.)144. Holmsen: Nordre Femund. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. Kr, 2.50.145. Wolmer Marlow : Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. Kr. 4.00.

Statens Råstoffkomités publikasjoner.Av Statens Råstoffkomités publikasjoner er utkommet nr. 1—26, hvorav nr. 1— 20 er utgilt i

ovennevnte serie som N. G. U. nr. 101—120. Nr. 21 — 26 fåes foruten i bokhandelen også i TekniskUkeblads ekspedisjon, Oslo.

3mailBllllkter.Av denne serie, er utkommet:

Nr. 1. Andersen: Norges Geologiske Undersøkelse, dens opgaver og virksomhet. 1922. Gratis.2. Falck-Muus : Avhandlinger og karter utgit av N. G. U., systematisk ordnet 1922. Gratis.

„ 3. Holmsen: Erfaringer om jordskaden ved indsjøreguleringer. 1927. Kr, 0.50,

Karter.

Følgende farvetrykte geologiske karter er til salgs ved Norges Geografiske Opmåling:Rektangel- og gradavdelingskarter, kr. 1.00: Dunderlandsdalen, Eidsberg, Gausdal, Gjøvik, Gran,

Hamar, Haus, Henefoss, Kongsberg, Kristiania, Lillehammer, Melhus, Meråker, Moss, Rennebu,Sarpsborg, Selbu, Skjørn, Søndre Fron, Terningen, Tysfjord, Tønsberg med Larvik, Voss,

Utsolgt: Åmot, Nannestad, Eidsvoll, Bergen, Rindal, Stenkjær, Levanger, Stjørdal, Trondhjem.Av Oslofeltets serie er utkommet: Gran, Hønefoss, Nannestad, Flesberg, Kristiania, Fet, Kongsberg.

Moss, Tønsbeig med Larvik, samt oversiktskart.Forskjellige geologiske karter: Generalkartene: Hatfjelldal, Rana, Salta, Træna, Vega (kr. 2.00).

Oversiktskart over det sydlige Norge (utsolgt) og oversiktskart over det nordlige Norge(kr. 3.00).

A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S — OSLO, 1935

Angående utførelsen av den geologiske kartlegginghenvises til: Gunnar Holmsen N.G. U. nr. 144.

?

zo°y^

ryn

fallitt med grafittskifer

Blåkvarts

Sparagmittformasjon

Rød «paragmitt. tilsel» grovkornig og lite presset

Grunnfjell

olivingabbro.Granitt med ganger av omvandletOventil arkoseartet

Kisforekomst

SkoringSStripe med observasjonspunkt

Strøk og fall

•& Sink- og bly forekomst

1^^mmr^rw Erosjonsstrandlinje