norsk politi · 2017-06-20 · 2 norsk politi mai 2017 norsk politi mai 2017 3 norsk politi akkurat...

MAI 2017

NORSK POLITIFagblad for politi- og lensmannsetaten

Vi har besøkt ett av politidistriktene hvor ulike kulturer nå skal forenes. Side 8

NORSK POLITI MAI 2017 32 NORSK POLITI MAI 2017

NORSK POLITI

Akkurat nåVi møter ansatte i Politi-Norge.

POLITISJEFMØTE

Smiler etter en tøff tidDan Eliasson (55) var i strålende humør da han nylig besøkte Norge, til tross for sterk kritikk i hjemlandet.

TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

Den svenske rikspolitisjefen var i Oslo for å møte sine nordiske politisjefkolleger. Det var politidirektør Odd Reidar Humlegård som hadde invitert de nordiske politisjefene og fagforeningslederne til toppmøte i Oslo. For-målet var å diskutere erfaringer med refor-mer samt utfordringer politiet står overfor.

Politiet i de nordiske landene opplever sammenfallende trender med mindre tradi-sjonell kriminalitet, men også nye og kreven-

de kriminalitetsformer, ikke minst digitalt. På møtet var det enighet om at det trengs be-tydelig satsing på ny teknologi, metodeut-vikling og ledelses- og kompetanseutvikling.

Før han dro tilbake til Stockholm, lot Dan Eliasson seg intervjue av Politiforum.

–Det vanskeligste for en leder er å holde stø-dig kurs. Når endringer treffer enkeltmennes-ker, blir det uro. Da må man stå fast og holde ut. Jeg har fått mye kritikk, og det er vondt.

Tettere samarbeid i ny operasjonssentralI mars ble de tre tidligere operasjonssentralene i Innlandet politidistrikt samlet i en felles sentral.

– Driftsformen er ny, og vi jobber mye mer i team. Det er et større fagmiljø og flere kolleger å spille på, fastslår oppdragsleder Kristian Bjaanes.

Sammen med de andre ansatte ved opera-sjonssentralen har han vært gjennom en intensiv periode med oppbygging av ny sentral, nedleg-ging av de gamle og en hektisk oppstartsperiode.

– Det har vært en forandring for mange, med flere henvendelser og mer å drifte hele tiden, men samtidig er vi flere på jobb, sier Morten Bjerke-strand, leder for operasjonssentralen.

Det går mot en 20-dobling av ka-pasiteten i politinet-tet. En avtale med en ekstern leveran-dør gir politiet bedre

nettverks kapasitet. Utrullingen skal være ferdig i løpet av året og åpner nye muligheter, for eksempel for avhør over nett, overføring av store mengder beslagsdata og livestreaming fra dro-ne og helikopter.

Politiet i Sandvika fikk nylig et hygge-lig brev fra en mam-ma. Hun roset po-litiets innsats mot narkotika. – Takk for

at dere reddet mitt barn fra det ond-sinnede, farlige og forferdelige som følger av hasj og annen narkotika. Det har gått bra med vår familie tak-ket være dere i politiet. Stå på og fjern alle narkolangere, skrev kvinnen.

Samarbeid reduse-rer voldskriminali-tet. Gjennom mange år har politiet i Sarps-borg, Fredrikstad og Hvaler samarbeidet

med restaurantnæringene og kom-munene om alkoholhåndteringen for å skape et trygt og trivelig uteliv.

Politiet får nytt sys-tem for førerkortbe-slag. BOT-registe-ret, som blant annet brukes til å føre mid-lertidig beslag av

førerkort, inndragning av førerkort i straffesak og tilbakekalling av fører-rett i forvaltningssaker, blir erstattet med det nye systemet BENE.

Planlagt oppstart-dato for utstedelse av nye pass og na-sjonalt ID-kort med e-ID utsettes fra 1. april 2018 til høs-

ten 2018. Det kom frem i Revidert nasjonalbudsjett. Ifølge fagdirektør i Politidirektoratet, Atle Roll-Matthie-sen, får politiet nå enda bedre tid til å sikre kvaliteten på leveransen av nye pass og ID-kort med eID.

Dan Eliasson (i midten) og Lena Nitz har vært uenige om politireformen i Sverige. Den finske rikspolitisjefen Seppo Kolehmainen til venstre.

Sjumilssteg nordoverTEKST OLA HENMO FOTO NADIA NORSKOTT

Etter 13 år med etterforskning av drap i Oslo, har Finn Erik Rød-sand flyttet hjem til Nord-Nor-ge. Men jobben i Bodø blir slett ingen retrettstilling.

Fredag 28. april, etter en uke fri for drap, logget han for siste gang av som etterforskningsleder ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt. Uken etter var han på plass som leder av den nye enheten for etterforskning, etterretning og forebygging i Nordland politidistrikt.

– Jeg er født og oppvokst i Svolvær, har slekt både i Lofoten og Bodø, og har med ujevne mellomrom tittet nordover. Da denne stillingen dukket opp, kunne jeg bare ikke bli stående på perrongen, sier han.

Med mastergrad i etterforskning fra Storbritannia, er Rødsand en av Norges fremste kapasiteter på området.

– Oslo har brukt store summer på min faglige utvikling, så det er slett ikke med lett hjerte jeg forlater byen. Men jeg håper å kunne bidra til å utvikle fag og metode også i Nordland. Nå bare gleder jeg meg til virkelig å komme i gang.

Morten Bjerkestrand og Kristian Bjaanes.

1

2

3

4

5

NYHETER FRA POLITIETS INTRANETT

Kilden

Vil legge ned UP og PUNylig la Særorganutvalget frem sin rapport. Her er noen av anbefalingene:

Dagens særorganstruktur blir erstattet med to enheter for henholdsvis etterforskningsbistand og beredskapsbistand, underlagt POD.

Økokrim og Kripos blir slått sammen til en felles bistands- og etterforskningsenhet for bekjem-pelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, økonomisk kriminalitet og IKT-kriminalitet.

Ansvar for etterforskning av alvorlig miljøkriminali-tet blir overført fra Økokrim til Trøndelag politidistrikt.

Trafikkoppgaver blir overført fra UP til politidistrik-tene, og POD styrker strategisk styring på området som sikrer fortsatt god trafikksikkerhetsinnsats.

Politiets utlendingsenhet blir avviklet i nåvæ-rende form.

Kriminalomsorgen overtar ansvar for driften av utlendingsinternatet ved Trandum.

Nasjonale beredskapsressurser (NB) blir eta-blert som et eget politiorgan for nasjonal bered-skap, direkte underlagt POD.

POD bør skille tydeligere mellom strategiske og operative oppgaver overfor underliggende enheter.

4 NORSK POLITI MAI 2017 NORSK POLITI MAI 2017 5

Innsatsleder Arild Skarø i Øst politidistrikt ser appen Mitt oppdrag som en liten revolusjon for å redusere responstiden og bedre kvaliteten på arbeidet i første fase av hendelser.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO SIV DOLMEN

Appen har vært tilgjengelig for nett-brett i snart to år. I mai kommer mobilversjonen, som for eksempel gjør at en hundefører ute på søk kan fortsette å holde seg orientert

om oppdraget.Skarø ønsker å gi ros til Responstidpro-

sjektet i Politidirektoratet som har utviklet et verktøy han og mange andre har savnet.

–Sambandet er fremdeles vår viktigste in-formasjonskanal, men når situasjoner blir komplekse og det skjer mye på en gang, rek-ker ikke sambandet å ta unna, sier han. – I Mitt oppdrag ligger informasjonen lett tilgjengelig og man får hele tiden oppdateringer.

Mitt oppdrag bidrar til økt situasjonsforstå-else før operative mannskaper når frem til hendelsesstedet, forklarer Skarø videre. Det

betyr raskere og riktigere respons, og bidrar til at medarbeiderne kan senke skuldrene noe. Operasjonssentralen kan konsentrere seg om å støtte det taktiske arbeidet ute i ste-det for å drive og gjenta informasjon over sambandet.

Appen har kartfunksjon som gjør at pa-truljene vet hvor de er i forhold til åstedet og hverandre. Det gjør at man kan posisjonere seg smartere, og arbeidet kan planlegges ut fra at man vet hvem som kommer først og sist frem.

Mitt oppdrag begynner å bli et etablert verktøy i etaten, med 500 unike brukere i døgnet. Politiinspektør Philip Tolloczko i Politi direktoratet sier han har fått tilbakemel-dinger fra brukere om at appen har bidratt til å berge liv i for eksempel leteaksjoner.

MITT OPPDRAG KOMMER NÅ PÅ MOBIL

– Et av de viktigste verktøyene vi har fått siden terroranslaget 22. juli

ORGANISASJON

Ny lokal strukturArbeidet med etablering av funksjonelle driftsenheter og staber er godt i gang, og per-sonalløp for disse enhetene er i sluttfasen. Ny lokal struktur er besluttet og klagesaker er vurdert og oversendt Justis- og beredskapsde-partementet for endelig beslutning.

FINNMARK OG VEST

Felles straffesaks-inntakFelles straffesaksinntak er startet opp i Vest og Finnmark. Straffesaksinntaket skal sik-re innbyggerne lik behandling i distriktet uavhengig av hvor de kriminelle handlin-gene skjer.

NYE OPERASJONSSENTRALER

Større og mer solideFire nye operasjonssentraler var satt i drift ved utgangen av april i Agder, Finnmark, Innlandet og Oslo. Operasjonssentralene er større og mer robuste, og dekker hele politidistriktet. Iverksettelse av ny opera-sjonssentral betyr nye måter å jobbe på og oppdatering av IKT-systemer.

STRAFFESAKSSYSTEM

Nasjonal BL I mars ble det iverksatt en ny og oppdatert na-sjonal versjon av straffesakssystemet BL. Sake-ne er nå samlet i en felles database, noe som gir et sømløst samarbeid mellom politidistrikter.

15. JUNI

Politikontakter på plassInnen 15. juni skal alle norske kommuner få sin egen politikontakt. Politikontakten skal sammen med den enkelte kommune jobbe med forebyggende politiarbeid lokalt, og skal være det faste kontaktledd mellom kommu-nene, innbyggerne og politiet.

NYE OPERASJONSSENTRALER

Driftssetting i Nord-land og TromsI slutten av mai blir nye operasjonssentraler driftssatt i Nordland og Troms. I dette ligger også at den gamle operasjonssentralen for Midtre Hålogaland legges ned, og aktiviteten flyttes til de to nye sentralene i Bodø og Trom-sø. I samme tidsrom iverksettes også ny orga-nisasjon i de to distriktene, som deler Midtre Hålogaland mellom seg.

MOTOREN I REFORMEN

De seks funksjoneneI arbeidet med å etablere nye politidistrikter er seks funksjoner prioritert i 2017. Sammen er disse funksjonene motoren i den fasen av reformen vi er inne i nå for å heve kvaliteten på polititjenestene. Funksjonene må virke sammen og er avhengige av hverandre for at innbyggerne skal få likere polititjenester med høyere kvalitet. De seks funksjonene er etter-retning, politiråd og politikontakt, tjeneste-planlegging, politipatruljen, operasjonssen-traler og felles straffesaksinntak.

STRUKTURARBEID

Endelig strukturJustis- og beredskapsdepartementet avgjør klagene på geografisk struktur før somme-ren. Iverksettelse av den nye strukturen skal skje i løpet av høsten 2017 og våren 2018.

LANSERING AV POLITIET.NO

Nye nettsiderLansering av nye nettsider – politiet.no – er planlagt før sommeren. Dette er en første versjon, og nye leveranser vil pågå ut over høsten. Det blir ny utforming og sidene til-passes mobile enheter.

PILOT I TRE DISTRIKTER

Kunnskapsbasert patruljeAgder, Sør-Øst og Trøndelag etablerer pi-lot om kunnskapsbasert patrulje. Arbeidet med dette vil pågå til høsten 2017.

OPPLÆRING

Politiarbeid på stedetInnen september 2017 vil ca. 5700 ansatte ha fått opplæring i Politiarbeid på stedet. Denne måten å jobbe på frigjør kapasitet ved at mye av saken gjøres ferdig umiddel-bart. Som en del av den nye arbeidsmeto-den, avhører nå politiet fornærmede og vit-ner på stedet, og siden juli 2016 er antall lydavhør mer enn firedoblet.

Innsatsleder Arild Skarø i Øst politidistrikt gleder seg over arbeidsverktøyet Mitt oppdrag som nå kommer som mobilversjon.

MAI 2017

Min forventningVi tar pulsen på Politi-Norge.

DETTE HAR VI GJORT DETTE GJØR VI NÅ DETTE SKAL VI GJØRE

POLITIREFORMEN

Mye på gang


DET ER NOTERT

I mars og april kom det inn 3396 skytevåpen. I tillegg ble 845 hagler etterregistrert og 2,4 tonn ammunisjon inn-levert. Årets våpenamnesti er det tredje siden årtusen-

skiftet. I de to foregående kom det inn 35 724 (2004–2005) og 13 660 (2008) våpen.

I dag er det registrert 1 331 568 skytevåpen i politiets sentrale våpenregister. An-tall våpeneiere er 486 256. I tillegg til de registrerte våp-nene, kommer flere hundre tu-

sen lovlige uregistrerte hagler.

Politidirektoratet har ikke satt noe måltall for våpe-namnestiet. En av grunnene til dette er at det er vanskelig å lage en oversikt over ulov-lige uregistrerte våpen. Men

hvert ulovlig våpen som kommer inn i lovlige former under amnestiet er viktig.

Folk som benytter seg av amnestiet kan søke om å beholde våpenet, selge det, plombere det eller få det de-struert. Før 1. oktober 1990 kunne hagler erverves uten å

søke politiet om tillatelse. Disse er registre-ringspliktige om de har byttet eier etter 1. oktober 1990.

Erfaringen viser at folk ven-ter til siste liten med å be-nytte amnestiet. Derfor blir det ofte kø hos politiet de siste dagene av amnestiet.

Styrker innsatsen mot kriminalitet på det mørke nettet

Ved hjelp av en simulator lærer poli-tiet i de nordiske landene hvordan de skal forebygge og bekjempe kriminalitet på det mørke nettet. Det mørke nettet er i realiteten in-

ternett med anonymiserte brukere som be-nytter kryptert informasjon. Her foregår den mest alvorlige kriminaliteten fordi det er lett å skjule kriminelle handlinger. Sjansen for å bli tatt er liten og gevinsten kan bli enorm. Norsk politi har tatt initiativet til opplæringen, som er et samarbeid mellom Interpol, Politi-høgskolen, NTNU og Politidirektoratet. Nå skal samme type opplæring gis i politidistriktene.

TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ

Tom Saghei (til venstre) og Terje Egge (til høyre) er politiets spisskompetanse når det gjelder teknisk testing av våpen, ammunisjon og verneutstyr. Seksjonen ledes av Dag Willy Minsås (i midten).

Tom Saghei avfyrer en av politiets tjenestepistoler i en testbenk, som blant annet kan brukes for å teste presisjon i våpenet.

REVIDERT NASJONALBUDSJETT

Mer penger til politiet11. mai ble det kjent at flere nye satsinger til-kommer politiet.

Regjeringen foreslår blant annet at politiet skal kjøpe inn et tredje politihelikopter, opprette dyre-politi i Øst politidistrikt og bevilge 100 millioner kroner til utstyr og biler. I tillegg skal politiet få 25 millioner kroner til objektsikring.

– Vi er glade for de ekstra midlene som regjerin-gen nå foreslår at politiet skal få. De vil hjelpe oss i en krevende budsjettsituasjon. POD vil nå gå inn i forsla-gene og spesielt se på hvordan de 100 millionene kan fordeles slik at de kan komme politiet til gode på best mulig måte, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Politiet får nye biler. Denne tilhører Oslo politidistrikt. Politimester Hans S. Sjøvold og operasjonsleder Finn Belle.

OSLO POLITIDISTRIKT

Ny operasjonssentralI slutten av april ble den nye operasjons-sentralen i Oslo satt i drift.

Det skjedde ved at politimester Hans Sverre Sjøvold sendte ut melding til alle på sambandet om at den nye operasjonssentralen nå «var på».

Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral for både planlagt og hendel-sesstyrt operativ virksomhet. Lokalene på politihuset i Oslo er tilpasset den nye operasjonssentralen, og en god del teknisk utstyr er byttet ut og oppgradert. Det er også gjort omfattende endringer i IKT-systemene.

1. mai iverksatte for øvrig Oslo, som første poli-tidistrikt i Norge, sin nye organisasjon. Det skjed-de ved en høytidelighet der blant annet justismi-nisteren og politidirektøren var til stede.

Dag Willy Minsås er seksjonsleder for politi-teknisk materiell i Politiets Fellestjenester (PFT). Han forteller at PFTs satsing for å byg-ge opp et kompetent fagmiljø som er i stand til å teste våpen og ammunisjon ut fra god-

kjente standarder bærer frukter. Det sikrer at det ikke er tilfeldigheter som gjør hvilket materiell politiet velger, enten det gjelder våpen, ammunisjon eller verneutstyr.

Med seg har Minsås fagansvarlige for våpen og am-munisjon, Tom Saghei og Terje Egge. Saghei og Egge er PFTs spisskompetanse på våpen og ammunisjon. Begge har mangeårig våpenteknisk bakgrunn fra For-svaret og ammunisjonsindustrien.

Tester kvalitetFor snart sju år siden flyttet daværende PDMT inn i nytt bygg på Jaren. I bygget fikk de en skytebane for testskyting av våpen og ammunisjon. Banen er et av svært få som ligger i lokaler hvor resten er kontor-bygg. Den er så godt lyddempet at folk som sitter i møterommene vegg i vegg knapt registrerer at det skytes med skarpt få meter unna.

TESTER VÅPEN, AMMUNISJON OG VERNEUTSTYR

Med kvalitet i sikteTror du at det er tilfeldig hvilken patron du legger i kammeret på tjenestevåpenet? På Jaren finner vi et av politiets minste og mest spesialiserte fagmiljøer. De har bokstavelig talt siktet seg inn på kvalitet innenfor fagområdet våpen og ammunisjon.

TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ

–Vi tester ammunisjon slik at vi er sikre på at den er innenfor den standarden vi krever. Presisjonen skal være god, og patronene skal fungere like godt i -20 grader som i +40. Ammunisjon som ikke er innenfor standarden kan føre til feilfunksjonering og skade skyt-teren. Eller så kan den ikke virke i det hele tatt, noe som kan utsette tjenestemenn for fare, forklarer Egge.

–Minst like viktig er det at vi tester det som skjer når kula treffer målet. Her skytes det i ballistisk gel, som viser hvordan ulike kuler opptrer når de treffer en masse som tilsvarer en menneskekropp. Kravet for ekspanderende ammunisjon er kontrollert ekspande-ring, slik at kula stopper i personen som blir påskutt og dermed hindrer at andre blir skadd. Den skal også gi tilstrekkelig effekt, slik at en gjerningsmann raskt stoppes, sier han. For PFT er det viktig å teste selv, slik at de ikke er prisgitt det som produsentene oppgir.

Utviklet internasjonal standardI løpet av et år skyter norsk politi om lag åtte millioner skudd med treningsammunisjon og 1,5 millioner skudd med tjenesteammunisjon.

–Derfor kjøper vi inn ammunisjon sammen med politiet i Sverige og Danmark. Det gir oss ammunisjon i bedre kvalitet og til bedre pris, forteller Terje Egge.

Svensk og dansk politi bruker også PFT på Jaren til tes-ting av sine egne produkter. Alle testene som gjøres føl-ger en standard, slik at om samme produkt testes med flere års mellomrom, gir det sammenlignbare resultater.

I dag finnes det ingen egen standard for testing av ammunisjon for politiet, men det er en under utar-beidelse. Standarden er ferdig utviklet, men blir ret-ningslinjer i to år før den blir godkjent som standard.

Tester verneutstyrInne på skytebanen på Jaren står det en rute langs veggen med tydelige skuddskader. På gulvet ligger en hjelm med visir. I visiret sitter en kule fast mellom la-minatlagene. Her tester de også politiets verneutstyr.

–Dette visiret er skutt på flere ganger, men det hol-der, forteller Saghei og tar frem en PC hvor en film i høy hastighet viser testen.

–Høyhastighetskameraet lar oss følge alle bevegel-sene til kula, sier han. Vernevestene testes på en litt annen måte. Her måles det hvor langt inn og med hvor stor kraft kula treffer plata bak vesten.

–Slik kan vi regne ut hvor stor kraft politimannen som bærer vesten treffes av. Det er ikke noe poeng å ha en vest som stopper kula, om den som bærer ves-ten dør av trykket, forteller Saghei.

«Vi tester ammunisjon slik at vi er sikre på at den er innenfor den standarden vi krever. Presisjonen skal være god, og patronene skal fungere like godt i -20 grader som i +40.»TERJE EGGE

1

2

3

4

5

VÅPENAMNESTI

5 ting du bør vite om amnestietNasjonalt våpenamnesti gjennomføres fra 1. mars til 31. mai. Målet er å få flest mulig ulovli-ge uregistrerte skytevåpen inn i lovlige former.

Kristin Kvigne i POD og Trygve Aandstad i Interpol er sentrale i arbeidet mot kriminalitet på den mørke nettet.


Trøbbel i vente?

Øst politi distrikt venter på 1. juni. – Det er en magisk dato, sier visepolitimester Arne J. Olafsen. Nå skal politikulturene

i Follo, Romerike og Østfold smeltes sammen. Det har allerede ført til både

frustrasjon og usikkerhet.TEKST OLA HENMO FOTO SIV DOLMEN


Hvem f… er Harald Holmsen, spør plutselig Harald Holmsen.

Har det rablet for lederen av spesialjuris-tene på Romerike?

Nei da. Han bare ser for seg hvordan hans kommende underordnede i Follo og Østfold snakker om ham for tiden.

–De er garantert like usikre og frustrerte som jeg er, sier han.

For idet vi møter Holmsen i Lillestrøm, er det bare en drøy måned til 1. juni. Det er datoen da de sammen-slåtte, funksjonelle enhetene i Øst politidistrikt skal være i full drift. Men fremdeles har ikke lederen av det nye avsnittet for vold og seksuelle overgrep møtt sine 15–16 nye medarbeidere i Sarpsborg og Ski.

–De aner ikke hvem jeg er, og jeg vet like lite om hva og hvem som møter meg. Jeg må snarest komme meg ned til dem, presentere meg og markedsføre meg litt. Dette er jo en revolusjon av folks arbeidshverdag, sier han.

Holmsen har lenge oppfordret sine sjefer til å organi-sere fellesmøter der kommende kolleger skal bli kjent med hverandre. Men ingenting har skjedd.

–Det har rett og slett ikke blitt tid. Alle har mer enn nok med å få hverdagen til å gå opp, forteller han.

Aner ikkeKonsekvensen er at Holmsen ikke kan gi noe godt be-grunnet svar på om det er store kulturforskjeller mel-lom Romerike, Follo og Østfold.

FAKTA

De gamle distriktene

Østfold politidistrikt omfatter 235 000 mennesker, 15 grenseover-ganger hvorav to av Norges største på vei, Svinesund (E6) og Ørje (E18).

I Romerike politidistrikt bor det i overkant av 290 000 mennesker. Har elleve lensmannskontorer og to politistasjoner, og ansvar for poli-titjenesten ved Oslo lufthavn Gar-dermoen.

Follo politidistrikt har 187 000 innbyggere. Gjennomførte en omfat-tende reform i 2007–2010 og består av to politistasjoner. Follo ligger mellom Oslo og svenskegrensa og har derfor både hovedstads- og grenseproblematikk.

– Det blir et liv i bil: Jeg ønsker å jobbe iallfall én dag i Sarpsborg og én dag i Ski hver uke. Jeg kan jo ikke utelukkende lede via telefon, sier Harald Holmsen.

«De andre er garantert like usikre og frustrer-te som jeg er. De aner ikke hvem jeg er, og jeg vet like lite om hva og hvem som møter meg.»HARALD HOLMSEN

– Jeg har jo egentlig ikke peiling, men jeg antar det. Vi har helt sikkert forskjellige måter å gjøre ting på. Og skal jeg makte å få dette til å bli en velfungerende og «smooth» enhet, må jeg snart få bli kjent med medar-beiderne mine. Men jeg vet allerede at de er dyktige, og jeg er overbevist om at dette kommer vi til å klare, sier Holmsen.

Selv står han foran en omflakkende tilværelse. For selv om Øst politidistrikt har sitt hovedkvarter i Ski, skal de 22 medarbeiderne i den nye, sammenslåtte av-delingen i første omgang bli sittende der de sitter i dag.

–Det blir et liv i bil: Jeg ønsker å jobbe iallfall én dag i Sarpsborg og én dag i Ski hver uke. Jeg kan jo ikke utelukkende lede via telefon.

SlutterPolitiledelsen forsøker å organisere det nye, sammen-slåtte Øst politidistrikt slik at færrest mulig må bytte arbeidssted. Men hvis ansatte i Sarpsborg og Lille-strøm fortsatt ønsker å jobbe på operasjonssentralen, har de ikke noe valg.

For fra mars neste år har Øst politidistrikt bare én operasjonssentral. Og den skal ligge i Ski.

Dit blir ikke Petter Olausson (57), operasjonsleder på Lillestrøm, med. Etter 36 år i etaten velger han i stedet å bli pensjonist.

– Av to grunner: Den ene er at jeg kan; jeg er gammel nok. Den andre er at jeg nekter å være med på denne utviklingen. Follo, Østfold og Romerike har tre helt


forskjellige kulturer. Noen er gode på sjø, noen på fly-plass, og jeg har ikke sett noen tegn til at det settes av tid og midler til å utveksle erfaringer, etablere felles rutiner og lage en god felles operasjonssentral. Skulle dette blitt bra, måtte bemanningen styrkes betrakte-lig. Operasjonssentralen er hjertet i politidistriktene, men det virker det ikke som om alle forstår, sier han.

TrafikkaosDen sene aprildagen vi besøker ham på jobb, laver snø-en ned. Østlendingene er som alltid like uforberedt og spinner rundt på sommerdekk. Olausson tar i løpet av noen korte morgentimer imot mer enn 30 meldinger om trafikkuhell.

–Og de som ringer forventer selvfølgelig at vi vet hvor Setskog og Aurskog er. Men det kan de ikke len-ger regne med når operasjonssentralen legges til Ski. Lokalkjennskap er uvurderlig; alt kan ikke løses med GPS, sier han.

Han akker seg over nærpolitireformen, som han mener gir færre patruljer ute blant folk, der de virke-lig behøves.

–Men jeg tror egentlig ikke politikerne ønsker et ef-fektivt politi. For da blir det flere dommer, noe som krever flere fengselsplasser, og da går ikke soningskø-ene ned, og da får de kjeft, lyder hans lett konspira-tive analyse av motivasjonen for nærpolitireformen.

MantraetPolitidirektoratet har definert kultur som «måten vi gjør det på hos oss». Det er sant å si ikke verdens mest konkrete bruksanvisning for den som har fått i opp-gave å smelte tre kulturer sammen til én.

Etter 36 år velger Petter Olaussen å bli pensjonist, han nekter å være med på utviklingen i politiet.

Operasjonssentralen i Lillestrøm.

«Men jeg tror egentlig ikke poli-tikerne ønsker et effektivt politi. For da blir det flere dommer, noe som krever flere feng-selsplasser, og da går ikke sonings-køene ned, og da får de kjeft.»PETTER OLAUSSEN

Elisabeth Bråten Engen leder Prosjekt nye politidistrikter (PNP) i Øst politidistrikt.


Men Elisabeth Bråten Engen, som leder Prosjekt nye politidistrikter (PNP) i Øst politidistrikt, virker slett ikke desillusjonert når vi møter henne i Lillestrøm.

– Jeg har heldigvis denne å støtte meg til, sier hun, og viser fram en lapp med de seks delmålene for nær-politireformen (se faktaboks).

– Vi har vært 27 politidistrikter i Norge, og på mange områder har vi gjort ting på 27 forskjellige måter. Da er det godt at vi har disse seks retningslinjene felles. De er vårt mantra; vi slipper å finne på ting selv, sier hun.

SvettMen å vifte med en liste med fine mål er neppe nok til å fjerne all usikkerhet hos dem som utsettes for endringene.

– Jeg visste jo at jeg kom til å møte motstand. Heldig-vis er det få av de 1700 ansatte i Øst som er svært nega-tive. Men jeg blir litt svett iblant, sier Engen.

For alle de gamle distriktene har sin måte å gjøre ting på. Og samtlige er overbevist om at deres måte er den beste.

–Så noen må overbevises om at andre faktisk har bedre metoder, alternativt at ingen av dem har fun-net den beste løsningen, og at alle derfor må jobbe på en helt annen måte, forteller hun.

– Hvis alle mener at deres kultur er overlegen, er det vel stort potensial for konflikter?

–Absolutt. Jeg tror vi kommer til å bruke lang, lang tid på virkelig å innarbeide forslagene som vedtas og bli familiære med felles rutiner.

Store forskjellerIfølge Engen er det tre svært ulike politidistrikter som slås sammen.

–Det skyldes ikke minst at de har så forskjellig his-torie. Østfold var gjennom en stor endring i Reform 2000, Follo ble omorganisert i 2010, mens her på Ro-merike har vi ikke opplevd endringer «på hundrevis av år».

Og selv om Øst formelt ble ett distrikt for halvannet år siden, er det foreløpig få som tenker på det som sin arbeidsplass, ifølge Engen.

– Jeg er ikke sikker på at de som jobbet i Østfold for 17 år siden og fremdeles jobber der er kommet helt over reformen ennå. Dette vil ta lang tid. Men det er maktpåliggende at vi etter hvert tenker på oss selv som Øst politidistrikt, ikke som Romerike, Follo og Østfold, sier hun.

KaosvalgAt tilhørigheten til de gamle distriktene henger hardt i, ble demonstrert da Politiets fellesforbund i Øst skulle velge felles styre 25. januar.

Valgkomiteen hadde innstilt en leder fra Romerike og nestledere fra henholdsvis Østfold og Romerike. Men da leder Jan Arne Kongsmo var valgt som leder ved akklamasjon, kom et benkeforslag om å erstatte nestlederen fra Romerike med en fra Follo.

Da det forslaget ble vedtatt, trakk Kongsmo seg. Nestleder Hans-Kristian Ek fra Østfold rykket opp som hovedtillitsvalgt. Med seg fikk han nestledere fra Follo og Østfold.

Romerike var plutselig helt ute av ledertroikaen. – Vi hadde nok undervurdert alle de sterke følelsene

rundt denne sammenslåingen. Selv om ingen av kandi-datene formelt representerte sitt gamle distrikt, ble vi fortsatt oppfattet sånn, og Follo reagerte på den fore-slåtte kabalen, forteller Ek.

BusslasterDen neste månedene var preget av mye usikkerhet og uro, men 6. mars ble det innkalt til ekstraordinært års-

møte. Mens 180 medlemmer hadde møtt til det ordinæ-re årsmøtet i januar, stilte denne gangen 580 personer.

De kom i busslaster fra hele distriktet til et stort au-ditorium på universitetet i Ås. Der vedtok et flertall at valgresultatet skulle bli stående.

– Siden har det vært ro. Folk opplevde at de fikk være med og bestemme, at styret er demokratisk valgt. Man-ge syntes det var fint endelig å møtes. De innså at kul-turene ikke er så forskjellige som det skapes inntrykk av. For oss i styret spiller det ingen rolle om du er fra Hurdal eller Sarpsborg, Halden eller Lillestrøm. Ho-vedsaken er uansett lik og høyest mulig lønn for likt arbeid, sier Ek.

ErfaringI Follo sitter visepolitimester Arne J. Olafsen med mas-se erfaring fra røffe endringer. I 2010 ledet han arbei-det med å slå sammen 13 lensmannskontorer i Follo og Indre Østfold til to enheter.

Protestene uteble ikke. I hjemkommunen Oppegård ble barna hans oppfordret til å skrive under på opprop mot farens planer. I Spydeberg gikk lensmannen for-rest i demonstrasjonstoget mot reformen.

SEKS DELMÅL

Slik skal reformens målsetting nås

1. Et mer tilgjengelig og tilstedevæ-rende politi med god lokal forankring og samhandling2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kva-litet over hele landet3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og be-redskap4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og læ-rer av erfaringer5. Et politi som skaper bedre resulta-ter i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap6. Et politi som arbeider mer effek-tivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi

«Vi hadde nok undervurdert alle de sterke følelsene rundt denne sam-menslåingen. Selv om ingen av kan-didatene formelt representerte sitt gamle distrikt, ble vi fortsatt oppfat-tet sånn.»HANS-KRISTIAN EK

– Jeg har heldigvis denne å støtte meg til, sier Elisabeth Bråten Engen om «jukselappen» hun har liggende på bordet. Politihuset i Sarpsborg.

Politihuset i Lillestrøm.

Nestleder Hans-Kristian Ek fra Østfold (til venstre) rykket opp som hovedtillitsvalgt etter at leder Jan Arne Kongsmo trakk seg. Her sammen med Espen Orud (i midten) og Tore Sandberg (til høyre).


Iveland kommune i Agder politidistrikt mistet lens-mannskontoret allerede på 1970-tallet.

–Den åpne og gode dialogen mellom ordfører, rådmann, SLT-koordinator og lensmannskontor har vært avgjørende for at vi likevel kan si at vi er for-

nøyde med polititjenestene, sier ordfører Mykjåland.To ganger i året har det vært lokalt politirådsmøte med

drøfting av saker og utfordringer. Både politiet og kommu-nen bidrar med informasjon til et felles situasjonsbilde.

–Når vi har hatt utfordringer, for eksempel med vill-mannskjøring, har vi bedt politiet være synlig. Og det har de gjort når de har hatt ressurser, forteller ordføreren.

Tyngde og fullmakterDa politireformen ble presentert for kommunene, så My-kjåland det som en mulighet for å få bedre polititjenester for innbyggerne, som ikke hadde eget lensmannskontor. Hun sier hun likte opplegget med tettere samarbeid mellom kommune og politi, men for å lykkes må begge parter yte.

–Kommunen må være ører og øyne mot befolkningen

og sørge for å bringe kunnskap om utfordringene til poli-tiet. Fra politiet forventer jeg en politikontakt med tyng-de og fullmakter slik at avgjørelser kan tas kjapt i samråd med kommunen og man slipper byråkratiske prosesser før ting skjer. Stillingen må ikke bli en lyttepost.

Hyppige skifter av personer i stillingen må også unn-gås, ifølge ordføreren. Politiet må dessuten holde løftet om mer synlig politi ute.

–Det holder ikke med en fartskontroll i ny og ne, det er den jevne kontakten som bygger tillit og gir kunnskap.

Hennes inntrykk er at mange kommuner på Sørlandet er godt i gang med politiråd, både lokalt og regionalt, og man ser fordelene med tettere samarbeid mellom politi og kommune.

Ordføreren sier at hun ikke er opptatt av at politikon-takten skal ha kontor i kommunehuset. Det er viktigere at vedkommende er ute i felt og treffer barn, ungdom og andre, bygger tillit og får overblikk over utfordringene.

– Ser du frem til samarbeidet? – Ja, det gjør jeg!

Politikontakt og lensmann John Tomas Homme (bildet) ved Vennesla og Iveland lensmannskontor sier han ikke ser den nye oppgaven som en stor forandring:

–Vår dialog med Iveland kommune har vært tilnær-met som foreskrevet i instruksen for politikontakten. For eksem-pel har vi praktisert bekymrings-samtaler og kjernegrupper ved skolene i flere år. Terskelen for å ta kontakt med oss, har vi opp-levd som lav. Det som er forskjel-lig er at samarbeidet blir mer forpliktende og formalisert, sier Homme.

15. JUNI GÅR STARTSKUDDET FOR POLITIKONTAKTENE

– Ser frem til tett og godt samarbeidOrdfører Gro-Anita Mykjåland (Sp) i Iveland kommune sier hun ser frem til et tettere samarbeid med politiet.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO IVELAND KOMMUNE OG POLITIET

«Kommunen må være ører og øyne mot befolkningen og sørge for å bringe kunn-skap om utfor-dringene til politiet.»GRO-ANITA MYKJÅLAND (SP)

POLITIKONTAKT

Ordfører Gro-Anita Mykjåland (Sp) sier hun håper politikontakten kan bidra til et enda tettere samarbeid mellom Iveland kommune og politiet.Noe nytt skal bygges, og da handler det om mer enn hus. – Vi har snakket altfor lite om de betydelige kulturforskjellene distriktene imellom, sier visepolitimester Arne J. Olafsen.

Britt Hjeltnes, namsfogd på Romerike, mener sammenslåingen vil slå ut positivt for den sivile rettspleien.

– Kanskje grunnen til at motstanden og usikkerheten nå er sterkest på Romerike, er at de har mindre erfa-ring med reformer enn Østfold og Follo. Det er i tilfelle helt naturlig, sier Olafsen.

Han er ikke i tvil om at sammenslåingen var riktig og nødvendig i 2010. Men han vedgår at ledelsen i det nye distriktet ikke har vært flink nok til å ta de ansat-tes bekymringer på alvor.

Selvkritikk –Vi skulle vært mer rundt og besøkt de ansatte som lu-

rer på hva som skjer med dem, hvor de skal jobbe, hva som blir ansvaret deres. Vi har snakket altfor lite om de betydelige kulturforskjellene distriktene imellom, dem man merker så fort man setter foten innenfor døren.

–Men nå skal vi bruke tid på å finne ut hvordan vi vir-kelig vil ha det i Øst og skape en felles kultur. Vi skal være mye sammen og etablere felles arenaer der vi blir kjent med hverandre. Da merker man forhåpentlig at forskjel-lene oss imellom er mindre enn fryktet, sier Olafsen.

Han erkjenner at mye er uavklart før de funksjonelle enhetene skal være operative 1. juni.

– Mange må legge godsiden til. Men det må man nes-ten kunne forlange at folk gjør i arbeidslivet. Nå blir det en lederoppgave å fortelle medarbeiderne at de kan senke skuldrene og puste med magen. Reformen er vedtatt av demokratisk valgte organer, og det fører ingenting godt med seg å bruke kreftene på å være misfornøyd med Stortinget. Da får de heller gå inn i politikken, sier han.

NAMSFOGDEN

Etterlengtet sammenslåing– Sammenslåingen av Øst gir den sivile rettspleien et løft, sier namsfogd Britt Hjeltnes på Romerike.

Hun forteller at namsfogdene alltid har kjent et «felleskap i utenforskapet», og at denne samhørigheten nå styrkes.

– Vi vil alltid være lavt prioritert. Et drap eller en voldtekt er nødvendigvis viktige-re enn et tvungent lønnstrekk. Men nå får vi færre enheter, og det vil gi sterkere og

mer attraktive fagmiljøer. Jeg tror andelen namsfogder med juristutdannelse vil øke fra dagens 50 prosent, sier hun.

Også blant namsfogdene er det kultur-forskjeller mellom distriktene.

– Vi har gjort ting på litt forskjellig vis, men begynner allerede å finne måter å jobbe sammen på. Stemningen har snudd fra «det-te vil jeg ikke» til «dette er fornuftig og kommer til å gå helt fint». Vi gleder oss, sier Hjeltnes.


Tilbakemeldingsmøtet er innført i alle politidis-trikter som en del av satsingen på politiarbeid på stedet. Hensikten er å sikre gode rutiner og tryggere medarbeidere ved å studere eksem-pler på utført arbeid, evaluere og diskutere

arbeidsmetoder.

Ordens- og trafikkavdelingen ved Karmøy lensmanns-kontor ønsket selv å komme tidlig i gang med ordningen, og har hatt tilbakemeldingsmøter siden februar i fjor.

Avdelingens nestkommanderende, Inger Margareth Frøyland-Jensen, forteller at de første seks–syv møtene ble viet til gjennomgang av avhør med lyd. Både jurist og etterforskningsleder var med og ga råd.

–På møtene tar vi frem eksempler på arbeidet som er gjort, gir ros for det som er bra og vurderer om noe kun-ne vært gjort bedre, forteller politioverbetjenten. – Det er ingen tvil om at avdelingen i dag er tryggere og mer kompetent. Juristene melder om merkbar bedre kvalitet på avhørene.

Politibetjent Vegard Hjelmervik innrømmer at han var spent før det første møtet:

–Det føltes litt skummelt at arbeidet vårt skulle drøftes og evalueres i plenum.

Han sier han fort skjønte at tilbakemeldingsmøtet var et godt tiltak. Særlig nyttig syns han den grundige gjen-nomgangen av avhør med lyd har vært.

– Juristen evaluerer kvaliteten og sier om avhøret ville holdt i rettssalen. Jeg tror tilbakemeldingsmøtene har bi-dratt til å gjøre oss tryggere i oppgavene. Å ta lyd under avhør på stedet er nå blitt en del av rutinen vår.

Referat og diskusjonIfølge Frøyland-Jensen har man etter innføringen av til-bakemeldingsmøter sett kvalitetsheving på flere områder, blant annet rapportskriving. Men det er særlig innen av-hør med lyd at medarbeiderne er blitt sikrere.

–Alt av avhør ute på hendelsesstedene gjøres nå med lyd, sier hun.

Tilbakemeldingsmøtet er et nasjonalt krav til alle politi-distrikter, og skal gjennomføres ukentlig. Møtet er ment for ordensavdelingene, men ved Karmøy lensmannskon-tor har også flere etterforskere deltatt.

–Det er blitt sagt at det er vanskelig å samle folk til fel-lesmøter, men vår erfaring er at man har nytte av møtet selv om man ikke har anledning til å stille, sier Frøyland-Jensen. – Vi skriver møtereferat som alle kan lese, og ser at medarbeiderne diskuterer temaene enten de har del-tatt eller ikke.

Tilbakemeldingsmøtene ved Karmøy lensmannskontor har hatt fokus på ordensforstyrrelser, kroppsskader, skade-verk, familievold, arbeidsulykker, trafikkulykker og andre forhold som ansatte ved ordensavdelingen jevnlig møter.

–Vi mener å se en klar sammenheng mellom tema vi har tatt opp og håndtering av konkret oppgaveløsing, sier Frøyland-Jensen.

DødsulykkerBare noen dager etter et møte som fokuserte på trafikku-lykker med døden til følge, kom politibetjent Vegard Hjel-mervik først til et hendelsessted med kollisjon mellom personbil og lastebil. Fordi avdelingen nettopp hadde dis-kutert Riksadvokatens tipunkts rundskriv for slike ulyk-ker, følte han seg ganske trygg på hva han skulle foreta seg og vurdere, sier han. En ukes tid etter hendelsen kom han igjen først til en trafikkulykke med døden til følge.

Politibetjent Thomas Saltvedt gikk glipp av et tilbake-meldingsmøte om arbeidsulykker med dødelig utgang. Under kveldsvakten samme dag var det nettopp en slik ulykke patruljen hans måtte rykke ut på.

–Oppdraget gikk bra, men vi kjente begge på at vi gjer-ne skulle vært på det møtet. Da hadde vi vært bedre rus-tet, sier han.

– Tror du tilbakemeldingsmøtet er med og hever kvalite-ten på norsk politi?

– Ja, på sikt tror jeg det. Møtene gjør oss mer bevisste på problemstillingene. Det fantes ikke slike møter mens jeg var i praksis som student, og jeg merket at jeg savnet en form for tilbakemelding. Jeg syns særlig det er lærerikt å gjennomgå hele saker, følge prosessen fra politiet rykker ut og til påtaleavgjørelse.

BEGEISTRING FOR TILBAKEMELDINGSMØTET

– Tryggere medarbeidere og høyere kvalitet på arbeidetOrdens- og trafikkavdelingen ved Karmøy lensmannskontor har praktisert tilbakemeldingsmøter i et drøyt år.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO GUNVOR SALTVIK

Politioverbetjent Linn Tove Strand og nestkommanderende ved ordens- og trafikkavdelingen, Inger Margareth Frøyland-Jensen, under et tilbakemeldingsmøte på lensmannskontoret i Karmøy. Politibetjentene Vegard Hjelmervik og Thomas Saltvedt ved Karmøy lensmannskontor forteller at tilbakemeldingsmøtene gjør dem tryggere i tjenesten og bedre rustet til jobben.

FAKTA

Tilbakemeldings-møtet

Opplegg: Fast ukentlig møtepunkt mellom patrulje, etterforskning og påtale for tilbakemelding på avhør og andre etterforskningsskritt gjennomført på stedet.

Hensikt: Heve kvalite-ten på etterforskningen. Redusere saksbehand-lingstid ved at patruljene får bedre kjennskap til kravene som stilles. Skape helhetsforståelse, kompe-tanse, trygghet og moti-vasjon.

GODE ERFARINGER


– En synlig endringPolitiets gamle skinnjakker byttes ut etter over 20 års tjeneste. Den symboltunge profilbæreren er både fornyet og forbedret.

TEKST BENTE SØNSTEBY KLÆSTAD FOTO B. T. STOKKE

FAKTA

Politiets nye jakkekonsept

Tre jakker i ett konsept for ulike årstider og vær-forhold.

Stor fleksibilitet – velg den kombinasjonen som passer deg best.

Funksjonelt design med stor bevegelighet.

Lett tilgang til utstyrs-beltet.

Plassering av refleks i brysthøyde gir god syn-lighet.

Vi har stilt mange spørsmål underveis, og nå gleder vi oss til å se de nye jakkene i bruk, forteller Eld-bjørg M. Brekke i Politiets Fellestjenester.

–Vi møter ofte polititjenestepersonell som har et forhold som veksler mellom kjærlighet

og hat til skinnjakken fra 1994, smiler Brekke, som har le-det utviklingsarbeidet.

– I løpet av disse årene er det heldigvis kommet nye materialer og løsninger som fungerer mye bedre i ope-rativ hverdag.

Oppdraget var å erstatte den gamle skinnjakken med en ny og moderne type. Men ved å tenke helhetlig bruk ble resultatet ikke bare en ny jakke, men et helt nytt og tre-delt jakke konsept som består av skalljakke, softshelljakke og et isolasjonsplagg. Dette gir brukerne stor fleksibilitet.En viktig profilbærer –Det har vært viktig å videreføre jakken som profilbærer

og symbolprodukt. Samtidig skal den være funksjonell i ulike tjenester, kombineres med vernevest, gi feste til ra-dioterminalen og tilgang til utstyr i beltet, sier Brekke.

–Vi som jobber i politiet opplever ofte endringer gjen-nom politireformen. Men for folk flest blir kanskje disse

jakkene et av de mest synlige endringsbevisene. Plasse-ring av refleks i brysthøyde istedenfor nederst på jakka gjør i alle fall at politiet blir mer synlig.

PFT utfordret markedet til å tenke nytt. –Vi i PFT kjenner politiet og deres uniformsbehov,

mens leverandørene kjenner markedet og produktene best. Derfor inviterte vi til en dialogkonferanse i forkant av prosjektet. Både produsenter, agenter og designere re-sponderte veldig bra, forteller Marianne Engen, som har ledet anskaffelsen.

Testet av brukerneMen viktigst har det vært å involvere de som faktisk skal bruke jakkene ute i operativ tjeneste. Over 130 polititje-nestemenn- og kvinner fra hele landet var med på å teste ni ulike jakkekonsepter over mange måneder.

–Vi ønsket bred testing i ulike typer tjeneste og under ulike klimatiske forhold. Den omfattende brukertesten ble en av flere viktige vurderingsfaktorer i anskaffelsen, og vi skylder alle som bidro en stor takk. Dette har vært et teamarbeid og en viktig forutsetning for sluttresulta-tet, avslutter Brekke.

De nye politijakkene er fortsatt godt synlige og lett gjenkjennelige. I tillegg er de komfortable og funksjonelle.Tore Salvesen og Line Solheim har funnet tonen i en sofa i Politidirektoratet.

Solheim og Salvesen treffes for første gang.

Jakkene har solid festeanordning til sambandsterminalen.

Politiets nye jakker blir godt synlige og lett gjenkjennelige.

Eldbjørg M. Brekke og Marianne Engen ved PFT.

Jeg ble slengt inn i rollen som innsatsleder etter mindre enn to år i politiet. Det er spennende, men kjempeskummelt; jeg kjenner meg ek-stremt fersk. Ledere får sjelden noen oppføl-ging, så for meg er mentoringprogrammet ge-

nialt, sier Line Solheim. –Du har jo vært seks år i Forsvaret først, du har

masse ledererfaring! Jeg skal love deg at det var enda mindre oppfølging før, og da fantes det ikke rom for å innrømme at man var usikker, responderer den me-get erfarne Tore Salvesen, som har vært leder siden 1994 og stasjonssjef i Bergen Vest de siste ti årene.

De sitter i en sofa i Politidirektoratets kantine. Bare noen minutter er gått siden de fikk beskjeden om at de er «matchet» og skal være henholdsvis mentor og adept det neste året. Men allerede flyter samtalen uanstrengt, og Salvesen forteller at også han håper å suge til seg lærdom.

–Da jeg var ferdig på politiskolen, tok det åtte år før jeg ble sendt på et kurs. Nå er jo spørsmålet hvor mange bachelorgrader de nyutdannede har i tillegg til politiutdannelsen. Så jeg håper at også jeg gjennom

mentoringprogrammet kan få andre og nye perspek-tiver, sier han før de forsøker å avtale neste møte.

Må være trygg –Skal jeg få noe ut av samarbeidet vårt, er det avgjø-

rende at jeg klarer å være åpen og ærlig om utfordrin-ger og problemer. Den trygg heten som kreves for at jeg skal åpne meg, får jeg nok bare hvis vi møtes an-sikt til ansikt. Men jeg er litt bekymret for hva sjefene vil synes om at jeg må tas ut av turnusen og at de må bruke penger på å sende meg til Bergen, sier Solheim.

–Det skal du overhodet ikke tenke på. Politi mestrene har sagt at dette programmet, det er de med på. Da kan de ikke si nei nå, beroliger han.

Så da blir det møte i Bergen i juni. Og det gleder Solheim seg til, forteller hun når vi kontakter henne dagen etter den første «blind daten».

– Jeg har bare positivt å si om Tore. Så utadvendt og fin å diskutere med. Og da han begynte å fortelle om ut-fordringene han hadde møtt som ung leder, kjente jeg meg sånn igjen. Det var befriende å høre ham fortelle at slike utfordringer lar seg løse, oppsummerer hun.

FAKTA

Mentorprogrammet

Line Solheim (31) fra Narvik er som en av 36 adepter plukket ut til første utgave av politiets na-sjonale mentoringprogram.

Norsk Politi følger henne gjennom året.

10. mai var det startsamling i POD, med matching av adepter og mentorer.

Vellykket «blind date»Adept Line Solheim og mentor Tore Salvesen er begge overbevist om at de selv er den som vil få mest ut av samarbeidet det neste året.

TEKST OLA HENMO FOTO KÅRE M. HANSEN

NYE JAKKER

MENTORPROGRAMMET

Det første møtetNorsk Politi følger Line Solheim (31) fra Narvik gjennom mentorprogrammet. Dette er artikkel to.Følg med i bladet og se på Kilden for første del og flere artikler.

22 NORSK POLITI MAI 2017

FAGPRAT

EXIT, SPESIALGRUPPEN FOR MENNESKEHANDEL

– Å se at det nytter er min drivkraftLinda Ervik i Vest politidistrikt har vært med og bygd opp et av landets sterkeste fagmiljøer innen bekjempelse av menneskehandel.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO HELGE HANSEN/MONTAG

Mange stiftet bekjentskap med henne i Brennpunkt-dokumen-taren om rumenske tiggere i Bergen. Siden har hun vært på «Lindmo» og i andre kanaler og

fortalt om menneskehandel og tvang, og det på et svært engasjert og overbevisende vis.

Man skulle nesten tro at hun alltid har visst at det var dette fagfeltet hun ville jobbe med, men faktisk var det ganske tilfeldig at Linda Ervik begynte å jobbe med menneske handel. Da de første sakene dukket opp i Bergen i 2005, var hun tilknyttet Orgkrim-seksjonen i Hordaland politidistrikt og jobbet med nar-kotikasaker.

–Vi visste egentlig ikke hva menneskehan-del var på den tiden, arbeidet var ganske kaotisk, men vi sto på og gjorde så godt vi kunne, sier hun.

Saken endte med domfellelse for organi-sert menneskehandel. Ikke lenge etter fikk seksjonen en ny stor menneskehandelsak i hendene. Man skjønte at det var nødvendig med en spesialgruppe til å håndtere saksfel-tet, sier hun.

Oppsøker jenteneExit ble etablert samtidig med at sexkjøp-loven trådte i kraft i 2009. Linda Ervik har vært med hele tiden, og er nå faglig leder.

– I min første sak klarte vi å hjelpe en 17 år gammel rumensk jente som var solgt av mo-ren sin og jobbet som prostituert på gata i Bergen. Hun var i svært dårlig fysisk og psy-kisk forfatning da politiet traff henne. Å se at det går bra med jentene etterpå er en viktig drivkraft for meg. Av og til treffer jeg dem til-feldig i byen, flere har fått familie, er i jobb eller tar utdannelse. En er snart vernepleier.

–Fra hjemlandet er de vant til en annen type politi, og det tar litt tid før de forstår at i Norge kan man faktisk stole på politiet, sier Ervik. – Selv om jentene i leilighetene skif-tes ut, blir visittkortene fra politiet liggende, gjerne sentralt plassert, for eksempel på stue-bordet. Det er fint å se når vi kommer tilbake. Det kan virke som om jentene ikke hører på oss når vi kommer, men vi sår en spire i dem om at politiet faktisk kan hjelpe.

Tverretatlig løftEn annen suksessfaktor for Exit er ifølge Er-vik et godt tverretatlig samarbeid. Politiet er i tett dialog med barnevernet, Nav, kommu-nen, utekontakten, UDI, krisesentrene og an-dre instanser. Straks politiet etablerer en sak om menneskehandel, er tverretatlig opera-tivt team på banen. Ofrene følges opp frem til rettssak og også etter avsagt dom.

– Hvordan velger dere saker som skal etter-forskes?

– Alvorlighetsgraden er som regel det avgjø-rende. Deretter ser vi om det er mindreårige involvert. Akkurat nå holder vi på med en sak med en russisk kvinne som er blitt ødelagt i underlivet av en mann som ønsket å være hennes beskytter. Jenta var mentalt skadet etter mange år i prostitusjonsvirksomhet og et lett offer for bakmenn. Det er langt fra sik-kert vi kommer i mål, men vi har prioritert saken fordi kvinnen er ekstremt sårbar.

Tvang og menneskehandel forbindes gjer-ne med prostitusjonsmiljøet, men ifølge Er-vik er det også tvangsforhold blant tiggerne og utøvere av svart arbeid.

–Publikum må avgjøre selv om de ønsker å gi penger til tiggere, men politiet bør opp-lyse om at mye av pengene som gis, havner hos kriminelle nettverk, sier hun. – Om folk ønsker å hjelpe, er det bedre å gi til bistands-organisasjoner.

Hun er også opptatt av at politiet jevnlig bør minne publikum om at svart arbeidskraft kan være utsatt for tvangsforhold. Bakmen-nene finner svake personer som er lette å lede og lure inn i utnyttelse.

FAKTA

Linda Ervik

Stilling: Fagleder for Vest politidistrikts spesialgruppe for menneskehandel, Exit.

Bakgrunn: Uteksaminert ved Politihøgskolen i 1997. Ti år ved seksjon for organisert kriminali-tet i Hordaland politi distrikt. To års utstasjonering i Bulgaria og Romania.

UTPRESSING

Sexkjøpskunder spesielt utsattExit har i det siste fått høre om tilfeller av utpressing av personer som kjøper sex.

Kunden filmes av hallik eller den prosti-tuerte, og trues etterpå med at materialet legges ut på nettet eller distribueres til fa-milie, venner og arbeidsgiver om vedkom-mende ikke betaler ekstra. Fordi få kunder tør si fra eller anmelde forholdet, er det store mørketall, ifølge Linda Ervik, faglig leder i Exit.

Hadde ikke Exit tatt saken, ville de ganske sikkert vært ødelagt som menneske nå. Det er selvsagt også svært motiverende når vi kla-rer å ta bakmennene og få dem domfelt. Gode dommer er forebyggende.

Hordaland politidistrikt hadde per 31. januar 2015 hele 16 rettskraftige dommer innen men-neskehandel, ifølge et intervju i Bergensavisen med daværende politiadvokat Rudolf Christof-fersen, som sa at det var like mange dommer som resten av landet til sammen. Antall dom-mer hadde per 1. mai 2017 økt til 19.

– Jeg mener at straffeutmålingene i disse sakene er for lave. Vi kan sammenligne ut-nyttelse av prostituerte med gjentatte vold-tekter. Det finnes ingen frivillige prostituer-te fra for eksempel Romania. Dette er jenter og kvinner som blir utnyttet på det groveste. Sammenlignet med voldtekt, som har min-stestraff på fire år, er det absurd at det i saker som angår menneskehandel blir utmålt straf-fer på bare to–tre år i Norge.

Ifølge Linda Ervik er gruppens enga-sjerte medarbeidere en viktig suksessfak-tor. Ved oppstart søkte gruppen etter folk med interesse for saksfeltet. Exit teller i dag åtte politi ansatte og to sivile. De sivile job-ber med saksredigering, research, kontakt med bistandsadvokater etc., noe som gjør at etterforskerne kan konsentrere seg om etter-forskningsoppgavene.

Seks av de åtte etterforskerne er operati-ve og jobber turnus. Blant annet mye kon-taktetablering skjer på kveldstid og i helge-ne. Gruppen ringer på annonser og besøker jentene i leilighetene hvor tjenestene selges. Politiet legger igjen visittkort og oppfordrer jentene til å ta kontakt ved behov, for eksem-pel om det er en voldelig kunde.


Bildet er tatt under Agder politidistrikts opptaksprøver til IP3-kurs 2. mai, hvor fem av de 23 søkerne var kvinner.

DET STORE BILDET

Politiet trenger flere med UEH-er-faring. Kursene gir styrke og erfa-ring som er nyttig i vanlig tjenes-te. Etter gjennomført kurs får man mer enn dobbelt så mye tid til tre-

ning. Utdanningen åpner dessuten dører om man ønsker lederstillinger i det operative fel-tet, sier visepolitimester i Trøndelag politidis-trikt, Marit Fostervold.

Hun mener at IP3-kursene åpenbart er en god karrierevei – hun har selv IP3-utdanning.

«Grunnutdanning innsatspersonell kate-gori 3» er en etterutdannelse for allerede ut-eksaminerte politibetjenter som praktiserer operativt i distriktene. Kurset går over tre uker og holdes i Stavern og Kongsvinger.

Kun 8,5 prosent av alle som gjennomførte IP3-utdanningen i årene 2014–2016 var kvin-ner, men andelen er stigende. Mens det i 2015 kun var fem kvinner som gjennomførte ut-danningen, var det året etter 23.

BEREDSKAP

Flere kvinner tar IP3utdanningEt stigende antall kvinner i politiet tar IP3-kurs. Avdelingsleder ved Politihøgskolen, Siw Thokle, sier at det er svært positivt.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO STIAN HERDAL

FAKTA

Hva er IP3- utdanning?

«Grunnutdanning innsatspersonell kategori 3» er en etter-utdanning for allerede uteksaminerte politibetjenter som praktiserer operativt i distriktene. Får tilleggskompetanse i håndtering av skarpe oppdrag. IP3-godkjente tjenesteperso-ner inngår i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH) og har mer enn dobbelt så mye treningstid som IP4-personell.

26 NORSK POLITI MAI 2017 NORSK POLITI MAI 2017 27NORSK POLITI MAI 2017 27

Hvorfor valgte du å ta IP3utdanning?

Vi har spurt fem kvinner om deres erfaringer med kurset.TEKST JAN P. SOLBERG FOTO STIAN HERDAL / PRIVAT

ENQUETE

ANLAUG OSEIDPOLITIOVERBETJENT OG OPERATØRTRØNDELAG POLITIDISTRIKT

For meg handlet det først og fremst om å få mer tid til å trene og stå trygt i situasjonene og ta de riktige avgjø-relsene når sekundene teller.

Jeg anbefaler på det varmeste kvinner å søke opptak. IP3-bakgrunn kan også være et trinn på veien til operative lederstillinger. Jeg var i UEH i 13 år, jobbet så syv år som innsats-leder, er nå omplassert på grunn av skade og jobber som operatør, men søker stillinger som operasjonsleder.

Det er synd for etaten at så få kvinner tar IP3-utdanning. Jeg hus-ker at det i Trøndelag var flere kvin-ner i UEH i 1993 enn det er i dag.

Jeg er overbevist om at det er mange kvinner som oppfyller opp-takskravene til IP3-utdanning når de søker, men de blir likevel ikke tatt opp. Det hjelper lite å vedta på øverste nivå i politiet at man ønsker flere kvinner med i IP3 om lederne i leddene nedover forsetter å tenke som før.

SOLVEIG KRISTIN EIDEINNSATSLEDERTRØNDELAG POLITIDISTRIKT

Jeg tok UEH-kurset ni år etter at jeg var ferdig med Politihøgskolen. Jeg hadde tenkt på det lenge.

Kurset er egentlig en grunnmur. Det er den jevne treningen etterpå som gjør at man blir samtrent og tryggere. Mye trening gjør at man blir godt kjent med utstyr og våpen. Det gir en ro som gjør at man kan fokusere på oppdraget.

Jeg er nå innsatsleder, og for meg er det drømmejobben. Jeg vil sterkt anbefale kvinner i operative stillin-ger å søke IP3, først og fremst fordi det gir den enkelte mer trygghet i jobben. Samtidig tror jeg det er bra for etaten med en blanding av menn og kvinner i den ledende gruppen med innsatspersonell.

Slik jeg ser det har kvinner ofte en ekstra ro og er flinke til å kommuni-sere. Fysisk er vi ikke like sterke som menn, men min erfaring er at det er sjelden man har behov for ekstrem fysikk.

STINE HEDLUNDPOLITIBETJENT SØR-ØST POLITIDISTRIKT

Jeg tok IP3-kurset i fjor. Jeg stor-trives med operativt arbeid og ønsket å styrke kompetansen. Må også innrømme jeg har et ønske om lederstilling etter hvert.

Jeg har bare positivt å si om ut-danningen – tre lærerike uker med svært dyktige instruktører. En bra ting med å ha gjennomført utdan-ningen, er at man får dobbelt så mye tid til å trene. IP4-personell har 48 timer i året til trening, IP3 har 103 timer. Det er en stor forskjell.

Grunnen til at såpass få kvinner tar IP3-kurset tror jeg skyldes at mange ønsker arbeidserfaring først, men så får man barn og et-terpå er det mange som kvier seg for turnustjeneste. Jeg søkte opp-tak en gang før, men kom ikke inn. Jeg fikk oppbakking av en kvinnelig instruktør jeg trener sammen med til å søke igjen. IP3-kurs har også vært tema under medarbeider-samtalene mine.

HILDE ENGH STORBÆKKENPOLITIFØRSTEBETJENT OG INSTRUKTØRSØR-ØST POLITIDISTRIKT

Jeg søkte IP3-utdanningen for å øke kompetansen og bli tryggere i operativ tjeneste. At man som IP3 får muligheten til å trene vesentlig mer, ser jeg som minst like viktig som selve kurset. Større trenings-mengde øker mulighetene for å løse oppdragene på en sikker måte.

Kvinner som ser for seg en karri-ere innen det operative feltet, mener jeg bør søke IP3-utdanning. Som IP3 får man ledelsesansvar i aksjoner. Noen går videre og blir innsatsleder eller operasjonsleder.

Det er sagt at man ønsker å øke kvinneandelen i UEH. Det er bra, men ikke for enhver pris. Jeg er ikke for kvotering, men syns det må stilles de samme kravene til kvinner og menn. Jeg tror heller man må legge til rette for at kvinner som får fami-lie og barn fremdeles ser at det er mulig å jobbe operativt. Turnus uten tilpasningsmuligheter gjør at det er mange som slutter.

INGER MARGRETHE ROJAHNPOLITIFØRSTEBETJENT OG VAKTLEDERAGDER POLITIDISTRIKT

Min stilling er vaktleder ved ordens-avdelingen, men grunnet private omstendigheter har jeg nå tilrette-lagt tjeneste ved etterforsknings-avdelingen.

Jeg må innrømme at det er i den operative polititjenesten hjertet mitt ligger. Jeg har alltid likt å være der det skjer og hjelpe mennesker i første linje.

Jeg tok UEH-kurset i 2003. Gjen-nom kurset får man kjenne på egne styrker og svakheter, får tes-tet grenser og hvor klart man ten-ker under press. Som IP3-perso-nell får man over dobbelt så mange trenings timer i året. Det gjør at kom-petansen sitter i ryggmargen.

Jeg kjente meg veldig trygg ute på oppdrag, følte at jeg kunne det jeg holdt på med. På grunn av min mangeårige erfaring som IP3 var mannen min aldri redd for at jeg skulle skade meg på jobb. Min moti-vasjon for å stille i dette intervjuet er å oppfordre kvinner til å søke IP3-utdanningen, som jeg selv har stor nytte og glede av.


– Bør politiet ved Oslo lufthavn Gardermoen være bevæpnet?

– Jeg har ikke konkludert endelig i min vurdering, men jeg er tilbøyelig til å mene at bevæpning kan være et riktig tiltak ved Oslo lufthavn.

–Fremskutt lagring av vå-pen i politiets patruljebiler mener jeg langt på vei er en tilstrekkelig og god løsning for norsk politi generelt, sær-lig dersom man supplerer med elektrosjokkvåpen. Ved Oslo lufthavn passer ikke den løsningen like godt. Patruljemannskapene må parkere bi-lene på utsiden av terminalen og derfra gå til fots. Det er store avstander inne på flyplassen. Vi kan risikere at pa-truljen er langt fra sitt kjøretøy om det inntreffer en hen-delse som krever bevæpning. Om hendelsen skjer mellom patruljen og bilen, kan vi også risikere at mannskapene er avskåret fra å komme til bilen hvor våpnene er lagret. Vi vurderer ulike løsninger med fremskutt lagring andre steder inne på flyplassen, men slik det ser ut nå er dette dyre og dårlige løsninger.

–Det har vært en rekke anslag mot flyplasser, også i Europa. Flyplasser og luftfarten er terrormål. Landets hovedflyplass er et symbolmål hvor terror kan inntreffe. Det er selvsagt vanskelig å anslå hvor stor sannsynlighe-ten er, men ved å ha bevæpnet politi til stede vil man ras-kere kunne stanse pågående terror og også forebygge i noen grad at flyplassen blir valgt som terrormål.

–Andre yrkesgrupper som arbeider på flyplassen ut-trykker til oss at de gangene politiet har vært bevæpnet som følge av en forhøyet trusselvurdering, har de følt seg tryggere. Det var situasjonen etter hendelsen i Brussel og Istanbul.

–Etter min vurdering bør man vurdere å endre våpen-instruksen slik at det åpnes opp for permanent bevæp-ning av politiet på særskilte objekter – punktbevæpning – etter en konkret lokal vurdering. De negative sidene ved å ha et bevæpnet politi er mindre dersom man begrenser seg til særskilte punktbevæpninger, som Oslo lufthavn.

JON STEVEN HASSELDALPOLITIMESTER I ØST POLITI-DISTRIKT

– Bør politiet ved Oslo lufthavn Gardermoen være bevæpnet?

–Nei. Bevæpningsutvalget har vurdert spørsmålet grun-dig, men flertallet har ikke funnet saklige og tungtveien-de nok grunner til å gå inn for bevæpning av politiet på Oslo lufthavn nå. Dersom ordnin-gen med fremskutt lagring skal endres, må det begrunnes med et dokumentert behov, og det behovet har vi ikke funnet når vi legger prinsippene le-galitet, proporsjonalitet, nød-vendighet og ansvarlighet til grunn. Det finnes vel knapt noe tryggere område i Norge enn innenfor sikkerhetskontrollen på Oslo lufthavn.

– Hva med hendelsene på flyplassene i Istanbul og Brussel? –Vi har selvfølgelig vurdert hendelsene ved internasjonale

flyplasser, men de fremste innen terrorforskning som vi støt-ter oss til oppsummerer at et bevæpnet politi i svært liten grad har betydning for å hindre og håndtere slike hendelser. I stedet for å tro at bevæpning er nøkkelen til beskyttelse, ser utvalget det som viktig å vektlegge andre metoder, som etter-retning, bruk av ny teknologi og tilstedeværelse av politi og vektere på flyplassen. Å skulle innrette samfunnet etter «for sikkerhets skyld» og det verst tenkelige som kan skje, åpner for hendelsesstyrte panikktiltak. Man er nødt til å ha et per-spektiv som balanserer ulike hensyn. Flertallet i bevæpnings-utvalget mener at det er stor verdi i seg selv at reisende møter et ubevæpnet politi på flyplassen. Det gir et tydelig signal om hva slags samfunn Norge er. Samtidig har vi forslag til hvor-dan vi kan få til forbedringer på Oslo lufthavn, blant annet mer hensiktsmessige måter å forhåndslagre våpen på. Hvis PST skulle få informasjon om en bevæpne seg, det gir våpen-instruksen full mulighet til og det kan skje veldig fort.

–Tilhengere av permanent bevæpning nedtoner risi-koen ved et bevæpnet politi. Skytevåpen brukes oftere av politiet i Sverige og Danmark enn i Norge og England. Samme mønster viser seg i skader og død. Det er god grunn til å anta at dette henger sammen med den norske modellen og den begrensede tilgangen til skytevåpen.

LIV FINSTAD

«Det finnes vel knapt noe tryggere område i Norge enn innenfor sikkerhetskontrollen på Oslo lufthavn»

JON STEVEN HASSELDAL

«Flyplasser og luftfarten er terrormål. Landets hovedflyplass er et sym-bolmål hvor terror kan inntreffe»

LIV FINSTADPROFESSOR I KRIMINOLOGI VED UNIVERSITETET I OSLO, MEDLEM AV BEVÆPNINGSUTVALGET

Ja eller nei til bevæpning på Oslo lufthavn?

DILEMMA

JA NEI

Åpning av den nye delen av Oslo lufthavn har gitt debatten om bevæpning av politiet ny gnist. Politimester Jon Steven Hasseldal mener man bør vurdere endring av våpeninstruksen og åpne opp for «punktbevæpning» på særskilte steder, som Gardermoen.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO NADIA FRANTSEN

Utvidelsen av landets hovedflyplass innebærer en dobling av arealer og avstander. Politiets ansatte ved Oslo lufthavn har i media uttrykt bekym-ring for at det ved en akutt hendelse

vil ta for lang tid å hente våpen. Politiets Felles-forbund gikk i 2012 inn for generell bevæpning av politiet, et krav PF-leder Sigve Bolstad mener har styrket seg etter flere store terroraksjoner internasjonalt.

Stasjonssjef Paal Sørhagen ved politista-sjonen på Oslo lufthavn sier det kan være at fremskutt lagring av våpen holder for norsk politi generelt, men ved Oslo lufthavn ser han det som nødvendig med permanent bevæp-ning av politiet.

–Flyplassen har store avstander. Ved en

terrorhandling kan patruljen befinne seg langt inne i terminalbygget og da er det vel-dig langt til bilen for å hente våpen. Jeg ville følt meg tryggere på mine ansattes vegne, og samfunnsoppdraget de skal ivareta, om de om de hadde vært bevæpnet med etthånds-våpen, sier Sørhagen.

Bevæpningsutvalget, som la frem sin innstil-ling 29. mars, konkluderer med at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet, også på flyplasse-ne. Rapporten sendes ut til høring «i nærmeste fremtid», ifølge Justisdepartementet.

Mye tyder på at politimester Hasseldal i hø-ringssvaret kommer til å argumentere for end-ring av våpeninstruksen slik at det åpnes opp for «punktbevæpning». Altså permanent be-væpning av politiet på særskilte steder.

Det er blitt store avstander på Gardermoen etter åpningen av den nye terminalen. Det får betydning for politiets arbeid, mener politistasjonssjef Paal Sørhagen.


Når de nye 12 politidistriktene nå gradvis skal jobbe mer og mer sammen som ett nytt distrikt med ny ledelse, er det avgjørende at vi tar med oss det beste av den måten

de gamle distriktene til nå har løst oppgave-ne på.Det fordrer at medarbeiderne deltar i diskusjonen om hva som er bra og hva som må videreutvikles. Det fordrer også at vi er nysgjerrige på hvordan andre løser arbeids-oppgavene på.

Bedre og likere polititjenesterAlle er gode til noe, men ingen er gode på alt. I vårt langstrakte land er det slik at organise-ring og ressursbruk må tilpasses lokale for-hold og utfordringer.

Et viktig mål med reformarbeidet er at det skal bli bedre og likere polititjenester. Gjen-nom rammer og retningslinjer for en rekke sentrale funksjoner i de nye distriktene er det lagt til rette for at vi skal få til dette. Gjennom nye måter å jobbe på skal kvaliteten på poli-titjenesten bli ennå bedre enn i dag. Politiar-beid på stedet, felles straffesaksinntak og inn-føring av politikontakt er eksempler på dette.

100 millioner til materiell og utstyrDet er store forskjeller i kriminalitetsbilde og beredskapsutfordringer i politidistriktene. Ny organisering og ny tjenestestedsstruktur legger til rette for bedre polititjenester. Men politidekning, standard på biler, materiell og utstyr varierer fortsatt for mye mellom sam-menliknbare distrikt. Dette handler til syven-de og sist om hvilke forutsetninger man har for å tilby gode polititjenester.

Årets budsjett til distriktene ble fordelt på en noe annen måte enn tidligere, for å ret-te opp skjevheter innen bemanning, materi-ell og utstyr. Men også særorganene trenger større økonomisk handlingsrom.

Det nylig framlagte forslaget til revidert na-sjonalbudsjett gir oss 100 nye millioner til materiell og utstyr som skal brukes i år. Hvor-dan vi skal prioritere og fordele disse penge-ne vil vi diskutere i nasjonal ledergruppe før sommeren.

Nasjonal ledergruppe gir god innsikt og bedre grunnlag for beslutningerI nasjonal ledergruppe har politimestrene, særorgansjefer og ledelsen i Politidirektoratet brukt mye tid på å diskutere og lære av hver-andres erfaringer siden etableringen for snart halvannet år siden. Vi tar med oss videre det vi har erfart fungerer godt, innenfor fag, sty-ring og ledelse.

At politiets toppledelse sitter samlet i en ny nasjonal ledergruppe og diskuterer og be-slutter er en stor endring i ledelse av etaten. Det gir god innsikt i lokale utfordringer og bedre grunnlag for de beslutninger som tas for hele etaten. Denne måten å jobbe på blir viktig også når de nye ledergruppene etable-res i distriktene.

Særorgansutredning vil skape debattI skrivende stund ble utredningen om po-litiets særorgan og Politihøgskolen overle-vert justisministeren. Utvalget foreslår store endringer i organiseringen og berører mange medarbeidere. Utredningen skal nå ut på om-fattende høring.

Det er mange måter å organisere de nasjo-nale og mest spesialiserte oppgaver på. Det blir derfor interessant å lese utvalgets forslag og begrunnelser. Forslaget om å styrke politi-ets evne innenfor IKT-kriminalitet er det lett å slutte seg til. Det har vi jobbet for lenge. An-dre forslag vil nok skape mer debatt.

Ikke kopiere, men videreutvikle sammenI dette nummeret av Norsk Politi kan du lese om hvordan sammenslåingen av tidligere dis-trikter gir utfordringer og muligheter, nettopp fordi vi løser oppgavene våre på forskjellige måter. Når vi nå skal utvikle nye måter å jobbe på, er det ikke målet å kopiere andres løsnin-ger, men det er mulig å lære og videreutvikle bedre løsninger i fellesskap. Det er dette som nå må skje i distriktene, og det er dette som vil gi reformen et kvalitativt innhold.

Og det er måten vi gjør det på hos oss, som til slutt definerer politikulturen – kulturen for det gode!

ODD REIDAR HUMLEGÅRD

Kulturen for det gode politiarbeidet

I politiet har vi valgt å definere kulturen vår som «måten vi gjør det på hos oss». Men det betyr ikke at det bare finnes

en måte å gjøre mangfoldet av politioppgaver på.

TERRORANSLAGET I STOCKHOLM

Folk takket politietI april rammet terroren igjen et av våre naboland. Fem personer ble drept da en mann stjal en lastebil og kjørte ned folk i en av Stockholms travleste handlegater.

TEKST KÅRE M. HANSEN FOTO LINUS SUNDAHL-DJERF

Svensk politi har fått mye ros for sin hånd-tering av situasjonen. Flere patruljer var raskt på åstedet i Drottninggatan og varehuset Åh-léns. Politi folk som hadde fri forsto alvoret, og meldte seg på jobb for å trygge befolkningen og

etter forske saken. Etter bare noen timer kunne de pågripe den antatte gjerningsmannen, en 39-åring fra Usbekistan.

I de følgende dagene ga folk uttrykk for sin takknemlighet ved å gi politiet skulderklapp og varme klemmer. De over-drysset politiets biler med blomster. Andre brukte sosiale

medier for å gi uttrykk for sitt syn på politi innsatsen. – Jag är så imponerad och stolt över svensk polis! Aldrig

har jag känt mig så trygg trots att jag befann mig på en otrygg plats, skrev en person på Facebook.

Et paradoks er for øvrig at mens svenskene var godt fornøyd med politiets håndtering av terroren, var de ikke like begeistret for pressens dekning. Ifølge Dagens Nyhe-ter viste en meningsmåling fra Ipsos at kun 54 prosent av svenskene mente at mediene hadde gjort en meget god eller ganske god jobb.

Bilder som dette ble spredt over hele verden etter terrordramaet. Politibetjent Sebastian Henriksson omfavner en svensk borger i dagene etter terroranslaget.

Magasinet Norsk politiPolitidirektoratetPb. 8051 Dep., 0031 Oslo

Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no

Ansvarlig utgiverPolitidirektør Odd Reidar Humlegård

RedaktørKåre M. Hansen

Intern epostPostmottak POD

Ekstern e[email protected]

MedarbeidereWemunn Aabø, Jeanette Solheim, B. T. Stokke, Bente Sønsteby Klæstad, Cato André Forsström Mørk, Hans Petter Bergli, Anne Margrete Alværn, Karoline Lynne, Ola Henmo, Jan P. Solberg, Siv Dolmen, Stian Herdal, Jon Arne Berg/byHands, Gunvor Saltvik, Helge Hansen/Montag, Nadia Norskott, Nadia Frantsen, Edward Reibo/Slett og rett.

Design, desking og rådgivingEirik Norderud, Siv Tonje Solfjeld og Sigurd Bjerke.

All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi.ISSN 18902367

TrykkErik Tanche Nilssen AS

DistribusjonPosten

Opplag22 000

Neste utgaveJuni 2017

«Jag är så imponerad och stolt över svensk polis! Aldrig har jag känt mig så trygg trots att jag befann mig på en otrygg plats.»PERSON PÅ FACEBOOK

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Blå tonerTEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

Han smilte usikkert, gate-musikanten som nylig opp-trådte mellom to politibiler i Oslo.

Den unge mannen trakterte trekkspillet så godt han kunne, men folk lot seg tilsynelatende ikke begeistre. Nesten ingen la igjen penger i blikkboksen hans.

Også denne våren har det vært debatt om hvorvidt tig-ging bør forbys. Politiets politi-faglige råd er å innføre et nasjo-nalt tiggerforbud. Det er flere eksempler på at tiggere og ga-temusikanter har vært involvert i kriminell aktivitet.

Nå skal det sies at vi ikke mistenker spillemannen på bil-det for noe som helst. Forhå-pentligvis tilhører han den de-len av gateunderholderne de fleste av oss setter pris på.

PÅ BAKSIDEN

NORSK POLITI

norsk politi · 2017-06-20 · 2 norsk politi mai 2017 norsk politi mai 2017 3 norsk politi akkurat...

Documents