norsk sjømat 2/2015

56
NUMMER 2 2015 Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ]

Upload: truongcong

Post on 07-Feb-2017

254 views

Category:

Documents


7 download

TRANSCRIPT

Page 1: Norsk Sjømat 2/2015

N U M M E R 2 – 2 0 1 5

Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ]

Miljøfondet [ SIDE 9 ]

Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ]

Permaskjørt [ SIDE 28 ]

Page 2: Norsk Sjømat 2/2015
Page 3: Norsk Sjømat 2/2015

Egenskaper Stalam tineteknologi:· Tineprosess på kun få minutter

· Uniformt resultat

· Ingen avrenning

· Null bakterievekst

· Kontinuerlig prosess

· Kostnadseffektiv

Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien.

Tlf : 67 53 29 70 | e-post: [email protected]

Hjemmeside: www.navestad.no | Kirkeveien 59, 1363 Høvik

Page 4: Norsk Sjømat 2/2015

INNHOLD

NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING.

Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe

Trondheim:Telefon 73 84 14 00Telefax 73 84 14 01Mobil 916 33 222Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 TrondheimBesøksadresse: Dronningens gt. [email protected]

Redaksjonsråd:Jurgen Meinert Frode KvamstadKari Merete GriegelFrode ReppeStian Lernes

Annonsesalg:Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77Mobil 414 32 400

Web: www.nsl.no

Abonnementspris:kr. 550,- pr. årAbonnementet løper til det sies opp.

Forsidefoto: © horstgerlach | istockphoto.com

Grafisk design:Britt-Inger Håpnes

Trykk:Trykkpartner AS

ISSN 0807-1551

Bladet er trykket på miljøpapir.

Brussel er mer enn bare Grand Place 6

Miljøfondet 9

Røyking på timeplanen 10

Skyhøy laksevekst i Tyrkia 12

Brødrene Vega kurerer ikke lakenskrekk 14

Eivind Austad – eier av ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg 16

NM I SJØMAT 2015 – meld deg på! 19

Lakseoppdrett i et 100-årsperspektiv 20

Sjømat på barnas premisser 22

Visningsanlegg i Havbruk: Engesund Visningssenter 24

Det viktige hjemmemarkedet 26

Ny teknologi og nye metoder: Permaskjørt 28

Norges fiskeri- og kysthistorie: Høg, låg og midt i mellom i Fiskar-Norge 30

SG Finans AS 34

Hva er Metalicerapporten, og hva er Tumasrapporten? 37

Advokatens Hjørne: Hvilke områder bør avsettes til akvakultur? 38

Fremtiden ligger i havet, velg marin næring! 41

Rett fra rogna: Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret 43

Henter ut «gull» fra fiske- og planterester 44

Kjøkkenbenken: Reker med kokos 47

Samarbeidspartner med ambisjoner for havbruksnæringen 48

FIASNYTT 50

SJØMATNYTT 52

4 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 5: Norsk Sjømat 2/2015

LEDER

Sjømatrådet for hugg

NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL.

NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.

NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.

NSL

Etter press fra et fåtall store aktører fremmer Nærings- og fiskeridepartementet fredag 13. februar et forslag om at det skal kuttes i eksportavgiften på fisk. Kuttene er omfattende og vil nærmest halvere inntektene til Sjømatrådet. Dette synes vi i NSL er et lite gjennomtenkt og dårlig forslag, og bærer i sterk grad preg av å være et bestillingsverk.

Vi i NSL mener inntektsreduksjonene i stor grad vil påvirke aktivitetsnivået, ikke bare på den generiske markedsføringen, men også på de øvrige aktivitetene Sjømatrådet bedriver, og som i mange tilfeller er vel så viktige.

Konsekvensene av kutt i inntektsgrunnlaget vil i første omgang dreie seg om en kraftig reduksjon i aktiviteter som har til hensikt å øke etterspørselen etter norsk fisk. På lengre sikt vil en stor reduksjon av markedsaktiviteten kraftig bidra til å svekke posisjonen til norsk sjømat som helhet. Fordi denne posisjonen er avhengig av markedsinvesteringer av et visst nivå, vil reduksjonen som høringsforslaget legger opp til, kunne medføre at en del av investeringene for norsk sjømat som er gjort over tid være tapt dersom de ikke følges opp på et tilstrekkelig nivå i årene som kommer.

Både i høringsforslaget og i den etterfølgende debatten ser det ut til å herske en oppfatning om at det foregår en merkevarebygging av norsk sjømat utenfor Norge ved siden av det arbeidet som Norges sjømatråd driver på vegne av fellesskapet, og som har potensial til å fylle det vakuumet som nødvendigvis må oppstå når Sjømatrådet må redusere sin virksomhet. Fra et markedsføringsperspektiv er det viktig og ikke forveksle helhetlig merkevarebygging med den blotte tilstedeværelse av varemerker og produktnavn. Sannheten er at de foregår lite eller ingen merkevarebygging av norsk sjømat internasjonalt, det være seg i form av TV-

reklame, PR-aktiviteter, annonsering i aviser og tidsskrifter og kampanjer i butikk.

For sjømatens omdømme er det en sterk sammenheng mellom markedsføring og beredskap. Den sterke posisjonen som norsk sjømat har fått internasjonalt er et resultat av at sjømatnæringen gjennom Sjømatrådet har tenkt helhetlig om omdømme. Det vil si at næringen har sett verdien av å bygge og sikre et godt omdømme, like sterkt som å reparere når noen har angrepet. Jeg advarer mot å forrykke denne balansen, og svekke det viktige arbeidet som bygger omdømmekapitalen til norsk sjømat. Konkret erfares hver uke at det er helt essensielt med lokal tilstedeværelse i utlandet for å kunne ha en god beredskap for norsk sjømat.

Vi opplever betydelig økonomisk vekst i mange land i Asia, Afrika og Amerika. Disse landene har tidligere ikke hatt kjøpekraft og tradisjon for å konsumere norsk sjømat. Etter hvert som kjøpekraft og distribusjon bedrer seg ligger det et betydelig potensiale i utvikling av mange av disse nye markedene for norsk sjømat. I en startfase er volumene begrenset og gjerne mest interessant for mindre norske leverandører. Men over tid ligger det et betydelig potensiale i disse markedene.

Det er noen ytterst få, store aktører som har mulighet til å kapitalisere på det arbeidet som fellesskapet har finansiert over mange år, og trekke stigen opp etter seg. Konkret betyr dette at de små og mellomstore aktørene vil miste inngangen til sentrale markedsaktører.

Fiskeriministeren uttaler under Stortingets spørretime 4. mars at hun har notert seg at det er «litt ulike syn mellom mindre og større aktører». Hvis hun med dette mener at de store er for og de små i mot, er hun i beste fall ført bak lyset, i verste fall mistolker hun signalene fra næringa. Det siste burde ikke være mulig, men vår uro er der.

Fellesskapstankegangen står heldigvis ennå sterkt i Norge, noe den store oppslutningen for NSLs’ standpunkt i saken viser. Så la oss håpe at engasjementet viser seg å være nok til å snu et departement som gjentatte ganger på kort tid har vært på kollisjonskurs med den norske sjømatnæringa.

NORSK SJØMAT 2-2015 5

Page 6: Norsk Sjømat 2/2015

Litt tørr info Brussel er Belgias hovedstad og har en befolkning på rundt 150,000 personer. Men, hvis man også regner med de som bor i regionen som hører til Brussel øker befolkningen til cirka 1 million mennesker.

De to hovedspråkene i byen er Flamsk og Fransk. Opprinnelig var Brussel neder-landsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederland i 1830 talte majoriteten av befolkningen nederlandsk. I våre dager har størstedelen av innbyggerne fransk som morsmål, mens en liten del (10-15 %) snak-ker flamsk-nederlandsk. I tillegg utgjør immigranter fra blant annet Marokko og Algerie en stor gruppe, som utad bruker fransk. Også de fleste av de ansatte i EU, internasjonale myndigheter og bedrifter velger fransk hvis de må lære seg et lokalt språk.

Og litt, om ikke enda tørrere, info I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen Le Muette

de Portici ved De Munt-teateret (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på den belgiske revolusjonen som førte til det sørlige Nederlands løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske Leopold I av Belgia. Under Leopold IIs regjeringstid gikk byen igjen-nom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarter ble sløyfet, det enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt.

Pengene som ble brukt til å finansiere dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyt-telse av kolonien Kongo som var kongens

Brussel er mer enn bare Grand Place

Som jula er mat og familie, påsken er sol og ski, så er Brussels Fiskerimesse en

norsk helaften på Grand Place i Brussel. Her dyrker norske

eksportører sin flokkmentalitet og deler vellykketheten med noen av sine fineste kunder.

Ikke noe feil med dette, det er jo norsk å være best, og alle bør være enige i at relasjonsbygging

etter en lang dag på messa er viktig. Men noen har kanskje

anledning og behov til rekrea-sjon, løfte blikket og bruke litt

tid til å ble kjent med Brussel og Belgia og det hva området ellers

har å by på.

Rådhuset på Grand-Place (Stortorget) i Brussel

Brussels byvåpen

Foto

: © L

uc V

iato

ur

6 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 7: Norsk Sjømat 2/2015

personlige eiendom. I 1908 overtok staten landet som Belgisk Kongo. Kolonien ble styrt med ytterste brutalitet fra Belgia, der Kongostaten var basert på slaveri, tortur og terror. Et engelsk-hollandsk-margarin- og såpekokeri, for den norske fiskeindustrien bedre kjent som UNILEVER-konsernet, og senere sammen med WWF grunnleg-ger av sertifiseringsorgan MSC, (Marine Stewardship Council), fikk i 1911 konse-sjon over et kjempeområde for produksjon av palmeolje. Helt i Leopolds ånd baserte UNILEVER like godt virksomheten sin på slaveri som ekstra gunstig arbeidskraft.

Belgisk Kongo var forresten en av de siste landene der slaveri ble avskaffet i 50- årene. Kolonien løsrev seg fra Belgisk styre i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og massemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.

Belgias naboer i øst og vest var ikke uten videre imponert av den nye staten som oppstod i 1831. Etter å ha blitt inva-dert to ganger i løpet av 1900-tallet og under første og andre verdenskrig, forlot Belgia sin langvarige og muligens ikke helt vellykkede nøytralitetspolitikk. Nasjonen sluttet seg til NATO og ble et av de grunn-leggende medlemslandene i EU. I dag er Belgias hovedstad Brussel hovedsete for mange viktige EU institusjonene:

• Europakommisjonen• EU-rådet• Europaparlamentet• Regionrådet• Økonomisk og sosial komité

EFTA-sekretariatet og EFTAs overvå-kingsorgans kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet. En slik fortetning av folk med stort parlamentarisk iver farger selvsagt også Belgias innenriks-politikk. Så er det ingen overraskelse at verdensrekord i regjeringsforhandlinger ble satt i Brussel i 2011 etter 540 tøffe for-handlingsdager.

Og hva av de mer håndfaste ting man bør vite?Belgia er jo rene sjokoladelandet, og de fleste har smakt på den kjente hvite sjokola-den, ofte i skjellform. Men, belgisk sjoko-lade er langt mer. Ved et besøk til Brussel vil man møte på sjokoladebutikker overalt, noen av disse er steder der man kjøper bokser med Belgisk konfekt til mellom 10 og 15 Euro, mens andre steder kjøper man eksklusive godbiter i løsvekt.

Hvis man ønsker å kjøpe tradisjonelle sjokoladeplater er Corte D¨Or kanskje det mest kjente merke. Går man derimot løs på løsvekts sjokolade er de mest kjente merkene Leonidas, Godiva og Neuhaus. Det er ikke spesielt billig, men noe av grunnen til det er også at de bruker mye og svært god kvalitet på kakaobønnene som gir grunnlaget for sjokoladen. De er også eksperter på å produsere fylte sjokolader i stor kvantitet, så sjokoladeelskere har noe å se fram i mot.

For nordmenn flest, og særlig dem som jobber med fisk, er selvsagt Dahls og Mack øl selve inkarnasjonen av godt øl. Men i Belgia har man faktisk en øl-kultur som overgår det meste i europeisk målestokk. Bryggerier i og rundt Brussel produserer eksempelvis Kriek, et øl som man tilsetter sure kirsebær. Grunnstammen er Lambic, et surt og tørt spontangjæret belgisk øl, gjæret på luftbåren gjær. Lambic modnes mellom tre til åtte måneder på trefat før saften av kirsebærene eller hele bær blir tilsatt. Gjennomsnittlig tilsettes det 200 gram kirsebær per liter øl. Kirsebærene blir så liggende og modne sammen med ølet i ni måneder før de blir silt av. Dette gjør at det tilsatte sukkeret gjærer. Vanligvis vil det ikke være igjen noe sukker, noe som gir ølet en fruktsmak uten sødme.

Etter at bærene er fjernet fortsetter modningen på flasker. Flaskene må derfor tåle trykk. I følge tradisjonen blir Kriek derfor tappet på 75 cl champagneflasker.

© TEKST: JURGEN MEINERT

Området ved Grand-Place etter at Ludvig XIV har beskutt byen

NORSK SJØMAT 2-2015 7

Page 8: Norsk Sjømat 2/2015

Nå finnes det også mer kommersielle vari-anter på 25 cl flasker med metallkork på markedet.

For å imøtekomme smaken til et større publikum, har enkelte Lambic-bryggerier nylig tilsatt sukker til sin Kriek for å gjøre den mindre bitter. De bruker også kirse-bærjuice istedenfor hele kirsebær og kor-tere modningsperioder.

En annen høy verdsatt øl-tradisjon er Trappistøl. Dette er øl brygget av trappist-munker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostera i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl.

Alt trappistøl brygges og selges for å finansiere klosterets drift, veldedig arbeid og gode, kristne formål i regionen. Det er vel noe som er verdt å se på også?Det er en selvfølge at en hovedstad med respekt for seg selv har utallige museer og attraksjoner som er verdt et besøk. Lista har ingen krav til fullstendighet men tar heller utgangspunkt i messebesøkernes begrensete tid og orienteringssans:

Atomium ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen i en jernkrystall, forstørret 165 milliarder ganger. Monumentet er 103 meter høyt. Heysel stadion er den tradisjonsrike arenaen for belgisk fotball. Mest kjent er tragedien som skjedde på stadion i 29. mai

1985 i forbindelse med finalen i Serievin-nercupen i fotball mellom engelske Liver-pool FC og italienske Juventus FC. En time før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned gjerdet som skilte de to supporter grup-pene. Juventus-tilhengerne ble presset til-bake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. 39 mennesker ble drept, hoved-sakelig Juventus-tilhengere. Allikevel ble kampen blåst i gang og Liverpool tapte.

De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie)Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830 og er vuggen til staten Belgia.

Mikael- og Gudula-katedralen er en gotisk domkirke oppkalt etter byens skytsengel, Erkeengelen Mikael. Det tok forresten 300 år å ferdigstille denne flotte bygningen. Grand-Place/Grote Markt er byens stor-torg, som ble oppført på UNESCOs ver-densarvliste i 1998. Inneholder bl.a. råd-huset, en rekke gamle laugsbygninger og nyere skjenkesteder. Det var forresten den franske solkongens soldater som helsa-

nerte område grundig ved å skyte i stykker den bestående bebyggelse under i beleiring i 1694.

Koekelbergbasilika skal være verdens fem-te største kirke. Den er bygget i art deco-stil og er 89 meter høy og 167 meter lang.

Triumfbuen i Jubelpark er et enorm pompøst monument bygd under Leopold II. Og hvis man nå først står med veldig god tid under buen er det vel også mulig-het for å ta turen innom Museum Centre, Brussels opprinnelige messeområde i Jubelparken (Cinquantenaire Park). Alle-rede i 1880 åpnet det første museum på område, the Royal Museum of Art and History. Senere ble bygningen utvidet til å huse the Royal Army Museum (1922) og the Air and Space Section i 1965.

Autoworld, en fantastisk samling av biler og motorsykler, kom i 1986.

Artikkelen er på ingen måte ment for å utsette norske fiskehandlere for kultur-sjokk og aller minst til å gi grobunn til ukontrollert atspredelse og unnasluntring. Fiskeri-Norge vil nok også i år stå samlet på Grand Place.

Men kanskje vil noen ta seg en duk-kert i Brussels mange bidrag til europeisk kultur og historie. Og hvis noen lurer på hvorfor det er så lite med belgiske kjen-diser til steder i denne vakre byen, vel, Van Damme bor i Hollywood og Dr. Evel, Poirot, Tintin og Lucky Luke finnes jo ikke engang.

De Munt-teateret (fransk: La Monnaie)

Cinquantenaire Park ( Jubelpark), Museum Centre

Foto

: © L

uc V

iato

ur

8 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 9: Norsk Sjømat 2/2015

Miljøfondet

© TEKST: FRODE REPPE

NSL har i høringsprosessen vært opptatt av at næringa skulle ansvarliggjøres iht prinsippet om at «Forurenser betaler». I denne forbindelse ser vi frem til et godt samarbeide med premissleverandørene, ikke bare når det gjelder handlings-reglene, men også når det gjelder å utvikle faktagrunnlaget.

Dette mener NSL om Departementes tilnærming til utfordringene NSL er meget godt fornøyd med at Depar-tementet har valgt en tilnærming der de ber næringen om å redusere innslaget av oppdrettslaks i elvene. Dette åpner opp for at andre metoder enn utfisking kan benyttes, og dermed gis også fondet større fleksibilitet og perspektiv når det gjelder utførelsen av oppdraget. At fondet nå som et eksempel kan gå inn i elvene, i den hensikt å øke en laksestamme for slik å redusere innslaget av oppdrettslaks, åpner opp for perspektiver som i første omgang handler om at det nå kan skapes en felles

plattform hvor næringa, forskningsmiljø-ene og lokale elveeier- og sportsfiskerorga-nisasjoner kan samarbeide fra. Regelverket for det frivillige Miljøfondet var vesentlig mer rigid enn dette, og forhindret etter NSLs syn synergiene og merverdien som dette regelverket nå åpner for.

Miljøfondet kan nå bli en faktaleverandør når det gjelder rømt oppdrettslaks NSL har hele tiden vært opptatt av den dårlige kvaliteten på faktagrunnlaget når det gjelder villaksen, også på generelt grunnlag, og vi er dermed svært godt fornøyd med at næringa nå får en ikke ubetydelig rolle i arbeidet med dette frem-over. Da snakker vi ikke bare om rømt oppdrettslaks, men også om bestandsut-vikling og lusas påvirkning i denne sam-menhengen.

Bevisst bruk av ordet reduksjon i stedet for utfisking? Vårt forslag om endring i ordbruken bar

også med seg konsekvensene. Dermed kan ikke dette bety annet enn at Depar-tementet også ønsker en bedring av for-holdene mellom oppdrettsnæringa og de lokale elveinteressene.

UtgifterMed et slikt ambisjonsnivå for fondet må vi påregne større utgifter i en oppstarts-fase enn det vi ellers ville ha fått. Imidler-tid har vi stor tro på at disse utgiftene vil falle etter hvert som vi får kontroll i elve-ne. Totalt sett i en tiårsperiode vil utgif-tene bli lavere, rett og slett fordi vi slipper å springe etter løse påstander i pressen om store innslag av oppdrettslaks i elvene. Vi slipper også uberettigede påstander om at vi har ødelagt en laksestamme, rett og slett fordi vi vil kunne presentere et alter-nativt faktagrunnlag.

Størrelsen på avgiften kjenner vi ikke ennå, men fondet bør ha mellom 15 og 20 millioner årlig de første årene om vi skal lykkes med å etablere ønsket kontroll vha kameraer i elvene.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) stiller seg bak forskriften som har til hensikt å redusere nivåene av oppdrettslaks i elvene.

Foto

: © g

peet

/shu

tter

stoc

k.co

m

NORSK SJØMAT 2-2015 9

Page 10: Norsk Sjømat 2/2015

10 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 11: Norsk Sjømat 2/2015

Vi er på Geitmyra matkultursenter, midt i Oslo, en torsdag i mars. 30 sjetteklassinger fra Haugen skole sitter rundt to store bord på et fargerikt og moderne kjøkken inne i et laftet tømmerbygg fra 1700-tallet. Elev-ene har vært her og laget mat hver dag hele uken, og nå nyter de fruktene av arbeidet: Fat på fat med økologisk mat de har laget selv. Pent danderte oppskårne grønnsaker, hardkokte egg fra hønsegården, hjemme-laget kaviar, nykinnet smør, hjemmebakt grov focaccia med urter, grønnkålpesto av grønnkål fra dyrkekassene på tunet, hjemmelaget prim og nypisket majones. Og showets stjerne – en hel side nyrøkt økologisk røykelaks.

Elevene har ventet lenge på røyke-laksen. På tirsdag dro de forsiktig ut alle de små sidebena fra fisken med pinsett. De dekket laksesiden med en blanding av salt og sukker og satte den kaldt. Onsdag tok de en titt på fisken, helte av den overflødige laken og snudde fileten. Torsdag morgen, før de gikk inn på kjøkkenet og satte i gang med dagens matlaging, samlet de seg rundt røykovnen ved stabburet. May Britt holdt opp den gyllenrøde laksesiden:

”Her er laksen vår. Jeg kjenner at den har blitt fastere i fisken. Saltet og sukkeret har trukket ut mye av vannet. Fisk, akku-rat som oss mennesker, er jo mest vann!

Vi har jo snakket om osmose. Litt av saltet har også gått inn i fiskekjøttet. Det virker konserverende, det gjør at maten ikke blir dårlig så fort. Dette var ikke noe man gjorde for smakens skyld. Mye av fisket i Norge er sesongbasert. Torskefisket var best på vinteren, laksefisket på sommeren. For å ha nok mat hele året uten kjøleskap og frysere lærte vi oss måter å konservere maten; tørking, salting, røyking, graving og speking. Alle gir sin spesielle smak.”

”Røyking av mat er noe mennesker har drevet med siden steinalderen. De hengte maten opp i taket på hulen eller teltet og fyrte opp bålet sitt. Røyken holdt mugg og insekter unna, og drepte bakterier, så de fant nok ganske fort ut at maten holdt mye lenger.”

May Britt åpner røykskapet og viser hvordan det fungerer. I røykkammeret nederst legger hun et lag med spon. Hun fester en glødegaffel slik at den varmer spo-net og lager røyk. ”Blir det varmt i skapet?” spør en elev. ”Nei, det var bra du spurte om. Vi skal kaldrøyke fisken, da bør det være under 29 grader. Blir det varmt kaller vi det varmrøyking. Da blir fisken stekt samtidig.”

May Britt peker ut to elever. ”Nå skal dere to få et ekstra ansvar. Dere skal passe på at det er røyk her hele dagen. Dere må ut og sjekke en gang i timen. Men pass på – ikke ta på glødegaffelen! Det gjorde jeg en gang, da satt den fast i huden min.”

Abima (11) og Bishmad (12) tar opp-gaven alvorlig. De får instruksjon i å tenne på sponene med gasspistolen, og i å slukke flammene ved å kaste på mer spon. Og noen timer senere er fisken klar. Kristian (11), Yasin (12) og Assad (12) får i oppdrag å ta med fisken inn på kjøkkenet. De bærer laksesiden over tunet på gullstol før May Britt skjærer den i pene tynne skiver. Alle samarbeider om å dekke bordet. Elevene er rutinerte nå, de har vært her hele uken. De finner frem stearinlys og bretter servietter, dekker pent på. Fatene kommer bugnende

på bordet, men snart er de tomme. Det er ikke en eneste skive røykelaks igjen.

RøykelaksDen enkleste måten å røyke fisk på er å henge den over ilden, men tenner du på litt spon i en blikkboks før du slukker flamme-ne vil det gløde og lage røyk en god stund. På Geitmyra har vi et eget røykskap, men det går også an å røyke laks i et telt, og vi har tidligere brukt et gammelt kjøleskap. På Geitmyra bruker vi økologisk laks.

Ingredienser (til én side røykelaks)1 laksefilet med skinn, ca. 2 kg 4 dl salt1 dl sukker

Framgangsmåte 1. Spre litt av salt- og sukkerblandingen

utover i et stort fat. Legg fisken oppå og dekk med resten av blandingen.

2. La fisken ligge i 2-3 dager. Snu den én gang om dagen.

3. Ta laksen ut av salt- og sukkerbland-ingen og skyll og tørk den godt. Best blir fisken om du nå lar den henge på et kaldt sted eller ligge utildekket i kjøleskapet et døgn for å tørke.

4. Røyk laksen i 3-4 timer. Nå er den klar til å spises, men den blir enda bedre om den får henge kaldt et døgn.

© TEKST: MAGNUS THORVIK/GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN. FOTO: MAGNUS THORVIK/KAARINA BORUD

Røyking på timeplanen

NORSK SJØMAT 2-2015 11

Page 12: Norsk Sjømat 2/2015

I januar og februar 2013 eksporterte Norge 767 tonn laks til en verdi av 27 millioner norske kroner til Tyrkia. I januar og februar 2015 har tallene steget til 1645 tonn, verdt 67 millioner norske kroner. Av de marke-dene som Norges sjømatråd investerer i, har Tyrkia den største prosentvise veksten. Tyrkia er totalt det 11 største vekstmarke-det målt i tonn. Dette er mer enn en for-dobling i volumet, og en ganske ekstrem vekst.

Økende interesse fra næringenTyrkia er et relativt nytt marked som nærin-gen har vist økt interesse for. De siste to årene har Sjømatrådet økt investeringene

på laks i markedet og jobber mye med PR og promotering av den norske laksen. Bare Sjømatrådets PR-prosjekter det siste året har generert en pressedekningsverdi på rundt 60 millioner norske kroner. I tillegg ble den første mediekampanjen på norsk laks lansert høsten 2014, omtrent på den tiden den kraftige økningen begynte.

Norsk laks tilgjengelig, sunt og godt Norge har eksportert laks til Tyrkia i mange tiår. Tidligere gikk det mest i røykt laks, men de siste årene har også Tyrkia fått opp øynene for at laks kan brukes som mer enn pålegg. Tre trekk har vært med på å styrke

markedsarbeidet for norsk laks i Tyrkia, og har vært med på å løfte den i den grad tallene over viser. Disse tre trekkene er til-gjengelighet, de positive helseeffektene og at laksen tilpasser seg det lokale kjøkkenet. For det første spiser stadig flere tyrkere norsk laks fordi det i økende grad har blitt mer tilgjengelig på markedet.

Et annet trekk er at helsetrenden er sterk i Tyrkia, tyrkere blir mer og mer opp-tatt av helse og ernæring. Spesielt gjelder dette de unge. Laks blir sett på som symbo-let for sunn og god mat for et stadig større publikum i Tyrkia.

Det siste trekket handler om laksens tilpasningsdyktighet over hele verden,

Skyhøy laksevekst i TyrkiaNorsk laks har aldri før vært så populær i Tyrkia som den er nå.

Vi kan ganske enkelt kalle veksten skyhøy, så hva er det med norsk laks, Tyrkia – og med kombinasjonen?

Norsk laks er populær i Tyrkia først og fremst på grunn av sin

smak, men tilgjengeligheten, helseeffektene og tilpasnings-dyktigheten betyr også svært

mye for veksten.

12 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 13: Norsk Sjømat 2/2015

også i Tyrkia. Laksen er så klart populær på grunn av sin gode smak, men det er også en fisk som lett kan tilpasses tyrkiske smakspreferanser og lokale smaker. Da er det enklere for tyrkiske husholdninger og kjøkken å ta i bruk mer laks når de lager mat.

Matkultur er nemlig viktig i Tyrkia. Her har maten og det du setter på bordet, en sterk posisjon blant folk. Tyrkerne har lange tradisjoner på å la seg inspirere av andre kulturers kjøkken, men det er viktig å tilpasse den norske laksen til tyrkiske ganer.

Et av tiltakene for slik tilpasning er samarbeid med kokkene. På slutten av 2014 ble det arrangert en konkurranse for tyrkiske kokker i regi av Norges sjømatråd, der premien var en tur til Norge. Kokkene skulle lage tyrkiske retter basert på norske råvarer, som torsk, laks, sild eller makrell. Å engasjere kokkene på den måten er sen-tralt i promoteringen av den norske sjøma-ten. Det er viktig å utvikle oppskrifter som passer den tyrkiske konsumenten. Gjen-nom slike samarbeid med lokale kokker får vi en unik forståelse av deres matkultur.

Kan vokse merTross den store veksten er Tyrkia fortsatt et lite marked målt i volum. I en av verdens raskest voksende økonomier, med 17 mil-lioner innbyggere bare i Istanbul, er det fortsatt stort potensial for vekst.

For ytterligere å vokse i det tyrkiske markedet er det viktig å ha kompetanse i og om markedet. Markedet bygges lag på lag sammen med den norske sjømatbran-sjen, og Sjømatrådet har tro på at den nor-ske laksen kan vokse enda mer i Tyrkia.

© TEKST: MARIA KIVIJÄRVI HEGGEN, NORGES SJØMATRÅDS FISKERIUTSENDING TIL TYRKIA OG SENTRAL-EUROPA

Norges sjømatråd arrangerte i fjor høst konkurranse for tyrkiske kokker, som laget tyrkiske retter basert på norsk sjømat.

Kokkene er viktige ambassadører og døråpnere for norsk laks i Tyrkia.

NORSK SJØMAT 2-2015 13

Page 14: Norsk Sjømat 2/2015

Historien i «Brødrene Vega» er enkel. Brødrene er oppdrettere, og de ødelegger nordlandsnaturen og villaksen. Som om dette ikke er nok bedriver de også gen-manipulering. De må stoppes, koste hva det koste vil. Jeg husker Vegabrødrene fra Reservoir Dogs og Pulp Fiction, og kanskje er det Vincent og Victor som har inspirert forfatteren til å skape karakterene Gunnar og Torvald Vega. Bland i tillegg inn noen økofascister og russere som samler på selv-skutte utstoppede mennesker, og de fleste skjønner hvor galt dette bærer av sted.

Figurene i boka fremstår som irra-sjonelle, på tross av at forfatteren bruker svært lang tid på å forklare hvem de er, og hvilken livssituasjon de befinner seg i. Det er rett og slett ikke mulig, uansett hva barndommen har bydd noen, å bli

så ravende gale som disse karakterene. Hensikten med dette kan ha vært å tilføre humor, og som sådan fungerer det sånn noenlunde. Imidlertid lider troverdigheten i historien under dette.

Romaner må gjerne ha et politisk bud-

skap, men da må forfatteren passe seg vel for ikke å snakke seg inhabil. Lars Lenth må, for å forsvare brutaliteten i boka, la persongalleriet fremføre så mange absurde usannheter om oppdrettsnæringa, at en nærmest får et inntrykk av at den er et superhemmelig komplott mot menneske-heten, som om en fremmed makt var i ferd med å montere et anlegg for utskyting av ballistiske atommissiler gjennom hullet i Torghatten. Slik ofret forfatteren boka som et innspill i den politiske debatten til fordel for det brutale og irrasjonelle.

Selv om historien er lagt til et av de flotteste områdene i Norge, så klarer ikke Lenth å beskrive landskapet annet enn som forblåst, kaldt og mørkt. Jeg fikk med en gang mistanke om at han aldri hadde vært i Velfjorden, langt mindre besøkt et opp-drettsanlegg. Etter min mening gikk han her glipp av en fin mulighet til å gi leserne enda en dimensjon, nemlig spenningen mellom det han mener er stygt, og den fantastisk vakre Nordlandsnaturen.

Jeg er en storforbruker av bøker, og de

beste av dem kurerer en langt fremskreden lakenskrekk ved at de får meg til å koble av, og sovne. De beste kan ha et bra plott, de kan være spennende, eller jeg kan bare fryde meg over måten de er skrevet på. «Brødrene Vega» har dessverre ingen av disse kvalitetene.

Brødrene Vega kurerer ikke lakenskrekkDet finnes mange årsaker til at noen vil skrive en roman. Noen har rik fantasi, mens andre har en enkeltstående historie, gjerne selvopplevd, som de vil at andre skal ta del i. Lars Lenth har ingen selvopplevd historie, men fantasi har han i så stort monn at det til tider går over grensen til det vanvittige, for ikke å si det burleske.

© TEKST: FRODE REPPE

14 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 15: Norsk Sjømat 2/2015

NORSK SJØMAT 2-2015 15

Page 16: Norsk Sjømat 2/2015

Bakgrunn:Jeg er født inn i en matglad familie i Tromsø. Jeg vokste opp med hjemmebakt brød, ekte smør, og mat laget fra bunnen – og med en historie og sjel; med en mormor på Vest-landet som var kjent for sin kokkelering – og kystbønder med landbruk, kystfiske og fangst på farssiden. Jeg var fra tidlig alder glad i å lage mat og hadde min faste dag i uken med ansvar for middag. Nåde den som kom for seint når middagen skulle serveres. Man skal vente på maten, ikke omvendt!

Jeg tenkte aldri på kokk som et yrke, men jeg endte opp med å begynne kokke-linja etter 3 år på allmennfag.

Samtidig som jeg gikk på skolen, hadde jeg seks jobber, alle matrelatert og hos de beste i byen.

Lærlingtiden min var i Oslo under Stephen Hamilton. Jeg var ett år på Baltazar (italiensk fin bevertning), så ett år på Mad-serud Gaard. Stephen byttet jobb, og jeg flytt et med. Dette var en tøff, men meget lærerik tid.

Etter læretiden kom noen år med job-bing i ulike stillinger på forskjellige restau-ranter og steder her til lands. Jeg sparte penger for å dra til Japan. Før avmarsj til Japan, lagde jeg en smaksopplevelse i fjel-let på baksiden av Sanna, Træna. Dette var smaker av det som vokste på og ble fangstet nært Træna. Et rikt matfat.

Første tur til Japan ble en unik opple-velse på alle områder. Jeg ville dra til Japan fordi det landet har den mest sofistikerte

Hele ideen med å ha en gammel ferge liggende i kanalen i Trondheim og drive restaurant om bord er å ta vare på kystkultur. Matfatet er mye rikere enn de fleste er klar over

– det meste kan brukes og er av ypperste kvalitet.

Eivind Austad – eier av ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg

16 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 17: Norsk Sjømat 2/2015

og lengste historie med mat og drikke for alle sanser. I Japan har man tatt til seg ulike tilberedningsmetoder og perfeksjonert dem. Før jeg dro, fikk jeg kontakt med Stig Drageide som jobbet i Japan på verdens største matmesse for grønt, ris, kjøtt, salta og tørka fisk. Han satte meg i kontakt med Fujiita Osamu som jobbet på Mutsukari, i Ginza, Tokyo. Etter en del mailer hadde vi avtalt at jeg kunne få være på restauranten i to dager. Det ble til fem.

Mutsukari er Kaiseki ryori. Det er det ypperste av japansk matlaging. Jeg mangler ord for min erfaring og lærdom derifra. Hva er det viktigste steget i en rett? Er det når den settes på bordet foran gjesten? Alle steg er viktigst. Bonden som sår og høster, overrekkelse av råvare til restaurant, vide-reforedling og tilberedning på kjøkkenet, fat, utsmykningen i restaurant, sesonger; kunsten å ta vare på gjesten.

Dit ville jeg tilbake å jobbe som lær-ling! Dette ble et langdistanseløp. Jeg fikk beskjed om at det var veldig vanskelig, men at det var mulig å komme på prøvejobbing følgende januar i to uker. Sannsynligvis ville jeg ikke få jobben – altså bortkastet tid og penger. Dagen før avmarsj, datt jeg på hålka og ødela fingeren. Legen sa den måtte gip-ses, men siden jeg hadde fått denne Japan-muligheten, ville jeg dra. Jeg fikk med et

natt-hylster til fingeren slik at den var rett under søvn. Etter to uker, 150 japanske ord, mye god kulturutveksling, ble jeg innkalt til samtale med Enokizonosan, excecutive chef. Han hadde ikke trodd at han ville jobbe for å få meg, en europeer, til Japan på hans restaurant, men etter de to ukene og fordi at jeg brakk fingeren, skulle han nå gjøre sitt beste. Det er godt å vite at man kan knekke en finger for å få jobbe. Tror også at stå-på-viljen hjalp meg.

Det ble 2 år med 6 dager i uken på jobb på Mutsukari, 2 av nettene i uken på jobb hos fiskehandleren på Tsukijii (fiskemarked med mange forhandlere, vegg i vegg med grønnsakmarkedet), te-seremoni annen hver søndag (jeg har studert urasenke chado).

Jeg brukte en måned på slutten av opp-holdet til å reise rundt i Japan for å besøke

© AV EIVIND AUSTAD

Eivind sammen med sin læremester Fujiita Osamu fra restaurant Mutsukari i Tokyo.

MS Bjørnvåg fortøyd i kanalen, Trondheim.

Foto

: © T

rond

heim

Hav

n

NORSK SJØMAT 2-2015 17

Page 18: Norsk Sjømat 2/2015

små-produsenter av unike produkter, bok-hvete-bonde, grønnsaksbønder og marke-der, en sildeby, produsenter av te, soyasaus, nihonshu (sake risvin).

Etter Japan oppholdet jobbet jeg på Vulkana, en hvalskøyte omgjort til et spa, et nordnordsk onsen, Der etablerte jeg kontakt med, og jobbet direkte med, bønder, kyst-fiskere, fangstfolk, urte-dyrkere og sankere.

I denne perioden ble Espen Kaspersen’s unike ide, Fishy export, skapt. Kystfisker med salgsbevilling skal ha direkte kontakt til restaurant. Jeg som kokk kan prate med fiskeren og bestille fisk. Helt avgjørende for kvaliteten på fisken.

Jeg flyttet til Trondheim, begynte å job-be på Rica Nidelven under Lars Vesterdal. Ble sous-chef. Jeg jobbet med mange lokale produkter og fikk etablert kontakt med pro-dusentene.

Vi kjøpte M/S Bjørnvåg i mars 2012.

Dette skulle bli et serveringssted som vide-reformidler kystkultur, tar var på gammelt håndverk både når det gjelder råvarer, pro-dusentene, veien til bordet og vedlikehold på båt.

Kona mi, Tonje og jeg har jobbet direk-te med produsenter, vært på selfangst, plukket sopp og bær. Vi jobber direkte med økologiske småbønder. Nå sist var vi på Berg gård på Inderøya for å velge ut dyrene vi skulle ha til pinnekjøtt, ta vare på innvoller, blod – og se og oppleve gårds-slaktingen.

Daniel Weiss er en øko-bonde som driver med grønnsaker. Jeg kunne ønske å leie en del av hans åker hvor han dyrker mine grønnsaker, de jeg vi ha. Lagring av grønnsakene på gammelt vis, slik at gulrota i sesong har en smak og på vinteren er det et annet produkt. Lagring i jordkjeller med sand. Verdens beste råvarer til lands og til vanns finnes like utenfor stuedøren når man er så heldig å bo her.

Det tar tid å innarbeide et nytt restau-rantkonsept. Man kan egentlig jobbe hele døgnet, hele uka gjennom hele året. Jeg begynte på et langdistanseløp og fremdeles midt i løpet.

"Den skal tidlig krøkes...." Lettmatros Emma (datter) har spist blåskjell med største fornøyelse fra 7 måneders-alder.

18 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 19: Norsk Sjømat 2/2015

PÅMELDING – Frist for påmelding er 30. april 2015

Arbeidssted: _________________________________________________________________________________________________________________________

Postadresse: _________________________________________________________________________________________________________________________

Telefon: ____________________ Faks: ____________________

Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: 95207531) • E-mail:[email protected]

Navn: ______________________________________________________________________________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________________________________________________________________________

Postnr.: ________________ Poststed: ___________________________________________________________________________________________________

Telefon: ________________ Mobil: ________________ E-mail: _____________________________________________________________________________

NM I SJØMAT 2015 – meld deg på!

NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkur-ransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnska-pen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott sjømat til svært mange tilskuere, dette ønsker vi å fortsette med, så finalen blir i Oslo på Matstreif også i år.

Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og

entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Medie-fokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at konkurransen oppnår disse målene.

Årets konkurranse består av uttakskonkurranser og finale. Antall uttakskonkurranser settes opp ut i fra antall påmeldte. Mer informasjon om tid og sted for uttakskonkurransene kommer i etterkant av påmeldingen.

NORSK SJØMAT 2-2015 19

Page 20: Norsk Sjømat 2/2015

Fiskeren i 1915 hadde nok mer til felles med sine kolleger på Jesu tid enn med sine kolleger i 2015.

Det er en spennende tanke hva sjø-matnæringen i dag vil ha til felles med sjø-matnæringen i 2115. Vil ”vi” kjenne igjen dagens næring om 100 år?

Vil det stå laks i ventemerder ved et lakseslakteri, eller høster vi genmodifisert tang og tare som smaker og inneholder det samme som laks og kanskje ser ut som et laksemåltid? Eller er det noe helt annet og i dag utenkelig som er maten vår i 2015?

Flere fiskeriministrer har sagt at hvis vi forvalter den blå åkeren rett, ja da er den en evigvarende ressurs.

Hvis vi dveler litt ved noen milepæler de siste 10-årene:

På 50-tallet fant forskerne James Wat-son, Francis Crick og Maurice Wilkins DNA-molekylets struktur. I 1962 delte de tre Nobels pris i medisin for DNA-oppdag-elsen.

Forståelse og bruk av genteknologi har blant annet ført til en enorm medisinsk utvikling og en ny måte å produsere mat på.

20. juli 1969 satte det første mennesket føttene på månen. DNA-oppdagelsen og månelandingen var i 1915 utenfor et hvert menneske sin fantasi. Men i 2015 er de to begivenhetene en del av vår historie.

Havbruksnæringen i Norge har også sett en kraftig utvikling. Lakse- og ørret-oppdrett har siden begynnelsen av 70-tal-let utviklet seg fra nesten ingen ting til for

få år siden å gå forbi den konvensjonelle fiskerinæringen i eksportverdi.

Det blir mange munner å mette her på jorda. I dag er vi litt over syv milliarder. I 2050 tror FN at vi er rundt ni milliarder. FN tror også at mye av maten må komme fra den blå åkeren. Det er ikke mye mer å hente fra konvensjonell fiskeri. Derfor er det havbruk veksten må komme fra.

Laks vil ikke bli den store bidragsyte-ren. Det er det nok litt mindre edle arter som må stå for.

Med det er all grunn til å tro at lakse-oppdrett fortsatt vil vokse.

Spørsmålet er om lakseopprett vil ”reise” fra oss her i Norge lenge før ny teknologi langt inn i framtida gir oss muligheter til å produsere mat på en i dag utenkelig måte?

Lakseoppdrett i et 100-årsperspektiv

Må vi slakte en laks eller en gris om 100 år for å få mat? Svaret er nødvendigvis ikke ja når vi ser tilbake på utviklingen de siste 100 årene.

20 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 21: Norsk Sjømat 2/2015

© AV JOURNALIST AGNAR BERG

Norskekysten er som skapt for lakse-oppdrett. Det er 45 år siden brødrene Sivert og Ove Grøntvedt på Hitra satte ut den første laksesmolten. Merdene i dag er av plast og stål og ikke av tre slik som på 70-tallet. Men prinsippet er det samme, åpne merder i sjø.

Miljøorganisasjonene har lenge jobbet for å få slutt på oppdrett i åpne merder i sjø. De mener det ikke er bærerkraftig. Oppdrettslaks rømmer og merdene funge-rer som fabrikker for lakselusproduksjon. I tillegg går fôrspill og avføring rett i sjøen.

Lukkede merder i sjøen vil et stykke på veg løse disse problemene fordi en har kontroll med vann inn og vann ut og de skal i teorien være rømmingssikre.

For få år siden ble lukkede merder avvist som en teit og dyr måte å oppdrette laks på. I dag drives det forsøk med luk-kede merder i Norge, tvunget fram av «bærekraftkreftene». I dag snakkes det også om å flytte lakseoppdrett fra den blå åker til store industrihaller på land. I Dan-mark og Kina er det allerede kommersiell lakseoppdrett på land.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) satte i oktober i fjor ned en ekspertgruppe som skulle vurdere om regelverket for sjø-basert oppdrett kunne brukes eller tilpas-ses landbasert oppdrett. I ekspertgruppen satt også representanter fra FHL og Norske Sjømatbedrifters Landsforening.

15. januar i år kom ekspertgruppen med sin enstemmige rapport. Ekspert-gruppen går inn for at konsesjonene for landbasert lakseoppdrett skal være gratis og at det ikke skal være noe øvre tak for dem. Ekspertgruppen mener også at land-basert oppdrett gir store muligheter for norsk leverandørindustri i utvikling av ny oppdrettsteknologi.

I stortingsmeldingen om vekst i hav-bruksnæringen, som ble lagt fram 20. mars, gir Aspaker grønt lys for ekspert-gruppens konklusjoner. Vegen fra havet til landjorda blir dermed kortere.

Hva skjer med norsk lakseoppdrett når

landanleggene like godt kan ligge i Kina, nær markeder med enorme vekstpotensial?

Rørledninger kan strekkes ut i havet for å hente ”optimalt” vann for lakseoppdrett. Resirkulasjonsteknologi utviklet i Norge reduserer behovet for stadig nytt vann.

Det som taler imot landanlegg er natur-inngrep med store industrihaller. Det vil blant annet føre til at oppdrettsnæringen får ”nye” fiender.

Det er et paradoks om vi skal forske

oss vekk fra vårt komparative fortrinn. Kanskje går utviklingen den vegen uansett. For selv om Norge er langt framme når det gjelder oppdretteteknologi, så er det andre land i verden som også kan utvikle denne typen teknologi.

Vi får nok utviklerrollen, i hvert fall til å begynne med. Det spørs imidlertid om sveisehallene på kysten fylles opp med resirkuleringsanlegg, eller om ikke det vil skje i andre land slik det gjøres med byg-ging av fôrflåter, oljeplattformer, skip, og så videre.

Kreftene er store for å dra oppdrett vekk fra den skjermede kysten. De som ikke trekker mot land, trekker mot stor-havet.

Langt der ute, utenfor vår 200 mils økonomiske sone, ligger det et eventyr og venter som ikke rammes av akvakultur-loven og vårt konsesjonsregime. Der ute må en ikke ha konsesjon for å drive med lakseoppdrett. I internasjonalt farvann er det heller ingen særnorske regler for hvor mye fisk det kan stå i merdene.

Salmar er allerede på veg ut fra den

skjermede kysten med sitt Ocean Farming prosjekt. Men ser en på kartet hvor Salmar har noen av sine lakselokaliteter i dag, er de mest utsatte nærmest å regne som off shore anlegg allerede. Det er ikke mange holmer og skjær som skiller dem fra stor-havet.

På Salmars hjemmeside står det dette om mulighetene utaskjærs:

”Havbasert Fiskeoppdrett – En ny æra!”

Det er bare store selskaper som kan lykkes med å flytte ut fordi det er stort steg videre i industrialisering av næringen. Og det krever kapital. Off shore-lokalitetene til Salmar er langt innenfor 200 milsgrensen. Men slike prosjekter baner veg for opp-drett langt ute i havet.

Riktig nok kan norske myndigheter regulere virksomheten til norske aktører på verdenshavene. Men hvem har sagt at off shore selskapene trenger å være norske.

Så hvilken veg tar næringen, fortsetter den med åpne merder på kysten, eller luk-kede merder på kysten? Kanskje opp på land, eller ut til havs?

”Om hundrede år er alting glemt”, skrev Knut Hamsun i diktsamlingen Det vilde kor fra 1904. Er derfor dagsens mange muligheter for oppdrett bare mid-lertidige løsninger som er relevante noen tiår til. For i 2115 og der omkring har kanskje noe utenkelig skjedd med måten mat produseres. Like utenkelig som at noen kunne forstille seg i 1915 at gentek-nologi i dag gjør det mulig at vi kan leke Gud ved for eksempel at genforskere kan flytte gener fra en laks til en tomat. Hva blir det neste?

Vel kanskje er det litt sidrumpa å si at hvis vi forvalter den blå åkeren riktig, så er den en evigvarende ressurs. Svar meg på hva som er evig inn i framtida!

Agnar Berg, journalist i Fiskeribladet Fiskaren.

NORSK SJØMAT 2-2015 21

Page 22: Norsk Sjømat 2/2015

Til tross for at vi er en av verdens fremste sjømatnasjoner, spiser mange av oss for lite sjømat. Og det er de yngste som spiser minst. Barn, unge og foreldrene deres, er de aldersgruppene som bidrar minst til statistikken.

Gode vaner etableres tidligTrender påvirker matvanene våre. De eldre generasjonene har med seg gode sjømat-vaner fra sin barndom, mens de som er foreldre i dag har andre vaner med seg fra sin barndom. Hverdagsmiddagen består ikke lengere like selvfølgelig av fisk 3 ganger i uka. Det betyr igjen at dagens barn ikke etablerer de samme gode vanene når det kommer til den helsebringende fisken som

At barn ikke liker fisk, er bare noe vi voksne tror. Barn liker mat som de får lage selv, og de liker å gjøre egne valg.

Sjømat på barnas premisser

Foto

: © Ø

rjan

Ber

tels

en

Foto

: © S

tudi

o D

reye

r-H

ensl

ey

22 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 23: Norsk Sjømat 2/2015

er så viktig for Norge. Enn så lenge flyter vi på en besteforeldregenerasjon som er stor-spisere, men hva skjer etter hvert som nye generasjoner kommer til? Er det sånn at vi spiser mer sjømat bare vi blir eldre?

I Sjømatrådet velger vi å ikke stole på at det er slik det henger sammen. Vi velger å gjøre vårt for at gode sjømatvaner skal eta-bleres tidlig, og vare livet ut. Derfor sørger vi for at sjømaten får en plass på nye arenaer, som festivaler og andre arrangement der vi når ut til mange barn og unge. Vi job-ber for å få sjømaten inn i de nye trendene, for eksempel sushi, som vi vet appellerer til de unge. Vi jobber dessuten målrettet mot barnefamilien, og ikke minst mot barna selv gjennom det nasjonale kostholdsprogram-met Fiskesprell.

Sjømat på barnas premisser- Å la barn og unge tilberede egen sjømat og gjøre selvstendige valg, skaper ofte en positiv preferanse til maten som lages. Når de får velge selv, øker preferansene mot det alternativet som velges, sier forsker og stipendiat Siril Alm ved Nofima. Hun har i flere studier sett på hva som skal til for at barn og unge skal bli glade i sjømat. I sin forskning har hun sett at barn som fikk velge mellom ulike typer sjømat, likte det valgte produktet bedre enn de som ikke fikk velge. Mye smak og spennende tilbehør øker også gleden over å spise mat fra havet.

Gjennom Fiskesprell legger vi til rette for at barna skal få gode opplevelser med sjømat i barnehage og skole, slik at de kan ta med seg kunnskap og opplevelser hjem, og lære de voksne der hvor enkelt det er å lage god sjømat. Det handler egentlig bare

om å la barn og unge oppdage hvor godt de liker sjømat!

Tverrsektoriell satsningMålet med alle aktivitetene i Fiskesprell er å legge til rette for at barn og unge skal spise mer sjømat. Vi henvender oss til de voksne som har ansvar for å tilberede mat for og sammen med barn, fordi det er de som ska-per preferanser og repertoar hos barna. Og det gjør de ofte basert på egne holdninger til kosthold og sjømat. Vi jobber derfor for å øke kunnskapen og kompetansen rundt sjømaten, og ikke minst for å gi flest mulig gode erfaringer med å tilberede og spise sjø-mat som vi vet at barn og unge liker.

Fiskesprell startet opp i 2007, og erfa-ringene med tiltaket har vært svært gode. Fiskesprell er et eksempel på et vellykket tverrsektorielt samarbeid, der Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgs-departementet, Norges sjømatråd og fiske-salgslagene sammen står for finansiererin-gen, og tiltakene er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Deler av programmet organiseres gjennom partnerskap for folkehelse i fylkeskommu-ner og kommuner.

Målgrupper og tiltakVåre hovedmålgrupper er ansatte i barne-hage og SFO, samt lærere i mat og helse. 90 % av norske barn går i barnehage, i skolen når vi tilnærmet alle. Hittil har vi gitt mer enn 10.000 kursdeltakere kunnskap om og gode erfaringer med sjømat gjennom kursene våre. Det gir gode sjømatambas-sadører, og slik når vi ut også til de barna

som ikke erfaring med sjømat hjem-mefra. I tillegg har nærmere 600.000 elever i barne- og ungdomsskole hit-til mottatt under-visningsmateriell og råvarestøtte i faget mat og helse, og på den måten fått erfaring med å tilberede sjømat. Undersøkelser viser at barnehager som har hatt ansatte på kurs bruker mer sjømat enn barnehager som ikke har deltatt, på samme måte som lærerkurs, råvarestøtte og under-visningsmateriell bidrar sterkt til at sjømat kommer på timeplanen i skolene.

På toppen av dette legger vi til rette for at gode vaner fra barnehage og skole skal bli med barna hjem, gjennom vårt tiltak med økonomisk støtte til foreldrear-rangement der barna tilbereder og serverer sjømat til foreldrene.

Ønske om økt samarbeid med fiskeri- og havbruksnæringen Fiskesprell ønsker å legge til rette for at bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringen kan bidra regionalt og lokalt. Spesielt har vi et ønske om at bedrifter kan invitere barnehager og skoler på besøk, slik at kunnskapen om næringen styrkes. Ikke bare vil dette styrke arbeidet til Fiskesprell direkte, men et slikt sam-arbeid kan i tillegg knyttes til langsiktig rekrutteringsarbeid og omdømmearbeid der man styrker den lokale stoltheten.

© TEKST: KARI-ANNE JOHANSEN, PROSJEKTLEDER FISKESPRELL

Kari-Anne Johansen,prosjektleder Fiske-sprell

Foto

: © S

tudi

o D

reye

r-H

ensl

ey

Foto

: © S

tudi

o D

reye

r-H

ensl

ey

NORSK SJØMAT 2-2015 23

Page 24: Norsk Sjømat 2/2015

«Hvorfor hopper fisken»? Spør østlending som for fyrste gong har satt sin fot på eit oppdrettsanlegg, som er ein av mange inn-an Noregs nest største eksportnæring. «Jo, du skjønne da» seier eg, «da e ein gla’ laks», og så smiler eg lurt. Østlendingen humrar litt, og skjønar at det mest sannsynleg var ein spøk. Eg forklarar deretter at det nok er fleire teoriar til kvifor laksen hoppar, men sidan laksen ikkje kan snakke, får me aldri spurt den kva som er sanninga. Mest sann-synleg er alle teoriane delvis riktig. Øst-lending humrar igjen. Etter ei orientering om historie, utviklinga innan oppdrett, røktarens jobb og fiskens livssyklus er det ein østlending med ny kunnskap og godt humør, som gliser strålande idet han tar av

seg flytetøyet, etter ein forfriskande tur i det vakre øylandskapet i Fitjar.

Dette er berre eit av mange eksempel på besøk både frå innland og utland, lokalt og nasjonalt, me har hatt her på Engesund Visningssenter i Fitjar Kommune.

For å byrje med starten. Engesund Fiskeoppdrett har sine røter i pionertida, nærare bestemt i perioden 1964 – 1972. Då starta Lars Kleppe med oppdrett av regnbogeaure i ei bukt på Engesund. Han var som mange andre oppdrettspionerar oppvaksen med fiske, blant anna storsild-fiske. Men å ale opp fisk, akkurat som eit anna husdyr. Det var noko heilt nytt og

Engesund Visningssenter

Foto

: © T

om H

aga/

Nor

ges

sjøm

atrå

d

© TEKST: LISA INSTEFJORD GILJE. FOTO: STEIN ERIK GILJE

24 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 25: Norsk Sjømat 2/2015

utfordringane stod i kø. Men tross slitet var det nok givande likevel, for etter at kon-sesjonane blei innført søkte han om å få starte opp igjen. I 1987 fekk han innvilga konsesjon, med grunngjevinga at han var jo ein av pionerane. Same året sette han i gong, saman med barn og svigerbarn det som me i dag kjenner som Engesund Fis-keoppdrett. Det var starten på eit eventyr basert på laks og aure. Og som så mange andre eventyr har det vore hinder ein møter på vegen, men ein ender med å vinne stor gevinst. Kanskje inga prinsesse i dette eventyret, men eit lite kongerike er det jo.

Januar 2013 hadde me vår offisielle opningsdag for visningssenteret. Men vis-ningar byrja me å ha idet me fekk inn-vilga konsesjonen i desember 2011. Ein av visjonane våre er at det er eit fantastisk matprodukt me har, og difor ynskte me at dei som kjem på besøk skal få smake den gode laksen. Det blei då bygd ei flåte som var berekna for både oppdrettsdrift og visning for gjester. Kanskje draumane var større enn fornufta tenkte me ei stund, men oppdaga fort at både storkjøkken og

2 lokale med plass til 40 og 60 gjester var absolutt verdt investeringa. Me ser etter to fulle sesongar at folk kjem gjerne igjen for maten sin del, og tar med seg gjester frå både inn og utland. Hos oss får dei jo både ein spennande attraksjon og eit delikat måltid basert på lokale råvarer.

Det finnes vel knapt noko meir givande enn å få ein skeptikar på besøk, med samanbitne tenner og stram i maska. Dei

vanskeligaste spørsmåla er dei kjekkaste, sjølv om ein ikkje alltid kan svare på alt. For då kan ein få lov å vera ærleg og seie «Det veit eg ikkje», og ærlegdom varer lengst. Ærligdom ser me også er viktig når det gjeld utfordringar i næringa, folk er blant anna svært opptatt av både miljø og fiskevelferd. Når me viser til utfordringane, og viser til kva me gjer, og kva me ikkje får til, og kvifor me ikkje får det til, får folk flest respekt for det me held på med. Ein får jo også vise korleis det faktisk er på eit vaskekte oppdrett, så folk ser med eigne auger. Då er allereie mykje gjort, og dei innser at kanskje media ikkje alltid repre-senterer eit nøytralt syn.

Det aller beste med visning; Når ein køyrer skeptikaren tilbake til land, han går ut av båten med eit smil om munnen, og eit noko meir nyansert bilete av oppdrett.

Og dersom du heller ikkje veit kvifor laksen hoppar, kom gjerne innom så kan me fortelje deg det.

www.engesund.no

[©] TEKST: EV

Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH) www.akvavisning.no

ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH.

NORSK SJØMAT 2-2015 25

Page 26: Norsk Sjømat 2/2015

Det viktige hjemmemarkedetNorges sjømatråd jobber nå med planene for det viktige hjemmemarkedet, ambas-sadørmarkedet for norsk sjømat, for de neste tre årene. Vi jobber med en lang horisont fordi vi skal gjøre en jobb for å påvirke holdninger og atferd over tid, og gjennom det øke konsumet av og styrke omdømmet til norsk sjømat også i Norge. Fundamentet for arbeidet er den innsik-ten vi har gjennom årelange studier av norske forbrukere over år, både handle-mønster, spisevaner – og ikke minst hva de sier og tenker om hvorfor de spiser eller ikke spiser sjømat. Vi skal i alt vårt arbeid spre matglede og framheve den gode smaken og de mange og moderne

variasjonsmulighetene sjømaten gir, etter-som dette er de faktorene som fremmer sjømatkonsumet. Basert på de nevnte stu-diene innretter vi vårt arbeid for å senke hovedsakelig tre sentrale barrierer for å spise mer sjømat i Norge: Oppfatningen om at det er komplisert å lage sjømat, at det tar lang tid – og at det ikke er så popu-lært blant barn. For å senke den sistnevnte barrieren er Sjømatrådet også en av part-nerne i kostholdsprogrammet Fiskesprell, et effektfullt spleiselag og fellesløft mel-lom det offentlige og sjømatnæringen, inkludert salgslagene, for å bygge sunne og gode holdninger og matvaner rundt sjømat blant barn og unge.

I tillegg til dette ser vi nå på to mulige nye strategiske retninger i de nye planene for Sjømatrådets arbeid i Norge. Den ene av disse er økt fokus på det norske opphavet også i Norge, mens det andre er omdøm-mebygging ved et helhetlig perspektiv på verdikjeden.

For å ta det første først: Den beste nigirien har norsk laks og ikke importert tunfisk på toppen av risen, enten sushien serveres på restaurant eller hjemme. Og: Det er bedre med norske reker enn scampi inne i makirullen. Ja, det er nok den nor-ske sjømatnæringen enig om, Norges sjø-matråd inkludert. Likevel er det ingen selv-

Økt fokus på sjømatens opphav, kombinert med å bygge videre på matglede og smak, vurderes når Sjømatrådet legger en ny treårsstrategi for arbeidet i det norske markedet. Dette var også utgangspunktet for PR-turneen «Fiskenasjonen» langs norske veier i fjor vår,

der nordmenn ble kjent med både produktene, historien bak og næringen som produserer dem.

26 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 27: Norsk Sjømat 2/2015

følge: Laksen har vokst i Norge, i takt med den internasjonale sushitrenden. Det har imidlertid også de importerte ingredien-sene: I 2013 spiste nordmenn 30 prosent mer tunfisk og 260 prosent mer scampi enn ti år tidligere.

Når de sunneste, reneste og ferskeste råvarene er tilgjengelig i våre egne farvann, er det ingen grunn til å gå utaskjærs – bok-stavelig talt – for å få tak i andre. Derfor vil Sjømatrådet i det fremtidige markedsarbei-det i hjemmemarkedet vurdere nødvendig-heten og effekten av å løfte fram det norske opphavet. Norske forbrukere velger ikke norsk sjømat av seg selv. De velger den når de vet hva opphavet i Barentshavet og svømmeturen derfra gjør med skreien, når de kjenner verdiene i den norske laksenæ-ringen, når de vet at den norske laksen er den eneste fisken du kan legge rett på sushi uten å fryse den først og når de vet at den søte, friske smaken på rekene kommer av at de vokser så langsomt i kalde farvann.

En tydeligere kommunikasjon av det norske opphavet er derfor en mulig drei-ning i Sjømatrådets markedsarbeid i Norge de neste årene. En annen viktig strategisk retning er at vårt markedsarbeid skal vise mer enn sjømaten på tallerkenen. Vi skal også vise fram næringen med dens histo-rie, verdier og stolte representanter. Slik vil både produktene og næringen som står bak dem, være med på å øke opp-merksomheten og preferansen for norsk sjømat. Et eksempel på en slik prioritering er Sjømatrådets engasjement i en tredje runde av omdømmekampanjen «Laks er viktig» i Norge. Gjennom denne kampan-jen ønsker vi at også konsumenten skal ta del i stoltheten, begeistringen og forstå-elsen for hva den norske laksenæringen skaper. Dette prioriterer vi fordi sjømatnæ-ringen har signalisert at Sjømatrådet skal prioritere omdømme og beredskap enda sterkere framover, noe som også kom til uttrykk i utviklingen av Sjømatrådets nye strategi. Disse to feltene, markedsføring og beredskap, henger sterkt sammen og bygger på hverandre i omdømmearbeidet. Godt markedsarbeid som framhever den norske sjømatens smak og kvalitet og sjø-matnæringens verdier, bygger det vi kaller omdømmekapital og forebygger eller min-

ker effekten av negative saker lenger ned i løypa, slik at omdømmesikringen blir lettere.

Kjøttbransjen har sitt Matprat, og sjømatnæringen har Godfisk som sin fel-les plattform for å bringe ut informasjon og inspirasjon om fisk og skalldyr. Det er ingen selvfølge at du finner oppskrifter med norsk laks, torsk og annen sjømat på baksiden av Dagbladet flere ganger i uken. Det er ikke uten grunn at norske matma-gasin har reportasjer om klippfisk til påske og sild til jul, eller at journalister og forbru-kere har noen å ringe til når de lurer på noe om norsk sjømat. Det henger sammen med at Sjømatrådet også har rollen som det nor-ske opplysningskontoret for sjømat, med kompetanse for å gi oppdatert og inspire-rende informasjon om fisk og skalldyr.

Gjennom Godfisk viser vi imidlertid først og fremst at det er enkelt, raskt og populært å sette mer sjømat på middags-bordet. Det gjør vi i det som til enhver tid av året er den mest treffsikre miksen mel-lom det vi kaller eide, betalte og fortjente kanaler. Eide kanaler er de vi har selv, hovedsakelig Godfisk på nett og i sosiale medier. Betalte kanaler er den eksponerin-gen av norsk sjømat som vi betaler for, det være seg avisannonser, bannerannonser på webaviser, digitale bilag eller TV-reklame. Fortjente kanaler er det andre skriver eller sier om norsk sjømat, for eksempel på blogger eller i media. Dette kommer ofte som en følge av oppmerksomhet i de to første gruppene av kanaler.

Samhandling er viktig her, på minst to plan. For det første mellom disse kana-lene for å få full effekt av dem. Like viktig er det at vi samordner vårt arbeid med de sjømatprodusentene som jobber i vårt hjemmemarked. På den måten sikrer vi en felles plattform for kommunikasjonen og aktivitetene og skaper løft for hveran-dres arbeid. Skreikampanjene på vinte-ren og grillkampanjene hver sommer de siste årene er eksempler på godt integrert arbeid.

Gjennom Godfisk har den norske sjømatnæringen investert mye i media for å påvirke holdninger og gjennom det

øke konsumet av norsk sjømat. Det siste store løftet på budsjettene for Sjømatrådets arbeid i Norge kom på plass da markeds-avgiften som finansierer vårt arbeid, ble lik for alle bransjer innenfor sjømatsektoren. Dette løftet har blant annet vært synlig i form av TV-reklamer for norsk sjømat. Blant annet fordi gruppen av betalte kana-ler også omfatter flere av de digitale, anser vi fortsatt disse markedsføringsflatene som svært effektfulle for å påvirke konsumen-ten ved å formidle budskapet om rask og anvendelig norsk sjømat. Likevel er det spesielt i de betalte kanalene det vil være utfordrende å holde et like godt trykk ved en eventuell reduksjon av Sjømatrådets budsjetter.

Nordmenn spiste litt mer fisk i 2012 og 2013, etter at tendensen over flere år har vært nedadgående. Det viser den siste rapporten fra Helsedirektoratet om trender i det norske kostholdet. I den samme rapporten sier Helsedirektoratet at vi nordmenn spiser mer og mer kjøtt – og at vi bruker tre ganger så mye penger på søtsaker og brus som på fisk. De gode effektene sjømaten har på helsa vår, er kjent blant nordmenn flest og dermed ikke det viktigste budskapet å legge trykket på når vi markedsfører sjømat i Norge. Tallene fra Helsedirektoratet illustrerer imidlertid et viktig poeng for vårt arbeid: Det er en kamp om norske middagstallerkener og fredagskos. Posisjonen for norsk sjømat er verken sterk nok – eller vunnet for alltid.

© AV MARKEDSDIREKTØR BØRGE GRØNBECH I NORGES SJØMATRÅD

NORSK SJØMAT 2-2015 27

Page 28: Norsk Sjømat 2/2015

© TEKST: ANDREAS MYSKJA LIEN, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK AS

I det følgende omtales arbeid fra prosjektet "Permanent skjørt for redusering av luspå-slag på laks" (Permaskjørt). Alle rapportene fra prosjektet er tilgjengelige på www.sintef.no/permaskjort.

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er i dag den største utfordringen for hav-bruksnæringen med hensyn til å oppnå miljømessig bærekraft. Lakselus er en verts-spesifikk parasitt som fester seg til laks og spiser av slim, skinn og blod. Dette med-fører overflateskader på laksen, innvirker på den osmotiske saltbalansen, reduserer

immunforsvaret mot andre infeksjoner, og kan ende med at laksen dør. I tillegg til den fiskevelferdsmessige og miljømessige påvirkningen fra lakselus, påfører parasitten oppdretterne store kostnader. Kostnadene er i form av behandlingstiltak, som det er pålagt å ta i bruk dersom lusepåslaget i anlegget blir for stort, og i verste fall tap av tilvekst og eventuell dødelighet.

Forskning har vist at lakseluslarvene hovedsakelig finnes i de øverste meterne av vannsøylen, og siden lakselusen i liten grad svømmer selv, og den blir transportert med

vannstrømmene, kan et skjørt omkring de øverste meterne av en oppdrettsmerd redu-sere lusepåslaget betraktelig (figur 1).

Permaskjørt-prosjektet har pågått i peri-oden 01.12.2011-31.12.2014, og deltakere har vært Botngaard AS, Xylem Water Solu-tions Norge AS, Aqualine AS, Storvik Aqua AS, Yara Praxair AS, Sinkaberg-Hansen AS, Ellingsen Seafood AS, SalmoNor AS, Linga-laks AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Veterinærinstituttet, og Havforskningsin-stituttet. Andreas Myskja Lien ved SINTEF Fiskeri og havbruk har vært prosjektleder,

Permaskjørt er et ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak mot lakselus på laks i oppdrettsmerder. Konseptet går ut på å skjerme merden mot lakseluslarvene som transporteres med vannstrømmene, og på den måten redusere lusepåslaget på laksen.

Permaskjørt – et effektivt ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak mot lakselus

Figur 1. Merd med påmontert skjørt (illustrasjon: SINTEF).

28 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 29: Norsk Sjømat 2/2015

og prosjektets styringsgruppe har bestått av Kjell Braa, Botngaard AS, Finn Wilhelm Sinkaberg, Sinkaberg-Hansen AS, Noralf Rønningen, Aqualine AS, og Kjell Maroni, Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-fond (FHF). Brit Uglem Blomsø, Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL), og Kristin Sæther/Stian Lernes, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), har deltatt som observatører. Prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF prosjektnummer 900711), og industripartnerne.

Med tanke på risiko for skade på utstyr og fisk, og potensiell rømming, er det i prosjektet blitt gjennomført modellforsøk i SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank i Hirtshals, Danmark, for å studere hvor mye et påmontert skjørt påvirker anleggets fortøyning (figur 2). Ytterligere studier av deformasjon og krefter har blitt gjort ved simuleringer i FhSim, en simuleringskjerne utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk med tilhørende numeriske modeller for fiskeri og havbruksapplikasjoner.

For å estimere strømningsmønster i og rundt en merd med påmontert luseskjørt, er det blitt gjennomført computational fluid dynamics (CFD) i softwaren OpenFOAM, samt fullskala strømningsforsøk med far-gestoff på et kommersielt oppdrettsanlegg med fisk (figur 3).

Til vurdering av effekt av Permaskjørt i forhold til luspåslag, ble det samlet inn data fra 17 forskjellige lokaliteter som har brukt Permaskjørt i 2013 og 2014 (figur 4). Lokalitetene var spredt over hele Norge. Til måling av oksygen ble det plassert ut oksy-

genmålere flere steder inne i, og utenfor, merder med skjørt på flere av lokalitetene. Strømforhold og temperatur ble også målt. Ekkolodd ble brukt til å overvåke fiskens vertikale posisjon på fire av lokalitetene.

Resultatene fra prosjektet indikerer at:• Permaskjørt kan redusere luspåslag med

et gjennomsnitt på 18 % (med variasjon fra 6 til 28 %) i enkeltmerder dersom skjørt blir satt på før luspåslag. I tillegg kan en få en lokalitetseffekt på gjennom-snittlig 54 % (med variasjon fra 0 til 80 %) dersom skjørt blir brukt på alle mer-dene på lokaliteten.

• Permaskjørt reduserer vannutskifting i merden. Oksygennivåene er lavere innenfor det avskjermede volumet, men fisken står ofte dypere dersom den har tilgjengelig plass under skjørtet.

• Montering av Permaskjørt på opp-drettsmerder er teknisk mulig, både håndteringsmessig og med tanke på belastninger. Skjørtet medfører økte fortøyningskrefter som det er viktig å ta hensyn til.

Resultatene viser at oppdrettere opplever ulik effekt av Permaskjørt. For å kunne gi en anbefaling til hvilke lokaliteter som egner seg for å bruke denne innretningen til å redu-sere luspåslag, er det nødvendig med videre arbeid for å undersøke under hvilke forhold skjørt kan fungere, og under hvilke forhold

det ikke fungerer. Dette omfatter kunnskap om anleggets omgivelser og oseanografiske forhold, spesielt vannstrøm og hydrografi, og topografi påvirker effekten av skjørtet med hensyn til å skjerme mot lakselus. Vide-re vil det være hensiktsmessig å beskrive en beste praksis for bruk av Permaskjørt. For å kunne gjøre dette, må man kunne svare på hva som er det beste tidspunktet for mon-tering i forhold til fiskeutsett, tid på året og miljøparametere, hvordan ulike parametere ved lokaliteten påvirker hvordan lusa "opp-fører seg" på vei mot merdene i anlegget, og om skjørtet kan tas opp i perioder for såkalt "behovsbasert bruk".

Figur 2. Modell i skala 1:17 av en 157 m merd med sylindrisk not med flat bunn og påmontert skjørt.

Figur 3. Fargestoff pumpet ut på oppstrøms side av en merd med skjørt, der fargestoff treffer skjørt og bøyer av.

Figur 4. Lokaliteter som har brukt Permaskjørt og bidratt med informasjon til prosjektet.

NORSK SJØMAT 2-2015 29

Page 30: Norsk Sjømat 2/2015

Då engelskmannen, litteraten og sjømannen William Hurton var med jekta «Bergethe Marie» frå Bergen til Tromsø i juni 1850, fortel han at ho hadde med seg

et dusin familier om bord, på vei til Nordland. De hørte alle til de lavere samfunnslag. […] Disse nordlendingene, så åpenbart fattige de enn var, så hadde de ikke ved seg denne skitne, knugende elendighet som man ser hos tilsvarende samfunnslag i Storbritannia.1

Samuel Laing (1780–1868), som kom frå ein velståande jordeigarfamilie på Orkn-øyane, og som mellom anna hadde erfaring med å organisere sildefiske der, budde

nokre år i Trøndelag i 1830-åra. Han meinte der var ei likeverdig haldning blant folk: «Å late som ein er betre enn andre er fullstendig ukjent for den norske folkekarakteren».2

Slik kunne det sjå ut for ein som var godt kjent med meir klassepolariserte bri-tiske og orknøyske samfunnsforhold. Han hevda også at «[g]ode manerar går lenger ned i dei sosiale lag enn i andre land», og samanlikna med Skottland var «ekstrem naud like sjeldan som stor rikdom». På denne tida var det ikkje uvanleg blant bri-tiske og andre europeiske overklasseturistar og reiseskribentar å peike på den «flate» klassestrukturen i Norge,3 og då vart den sett i forhold til andre europeiske land.

Norges fiskeri- og kysthistorie

Høg, låg og midt i mellom i Fiskar-Norge

© AV ARNLJOT LØSETH

Lurøy, ein av storgardane i Nordland.

Utdrag fra bind 2, Ekspansjon i eksportfiskeria 1720-1880 Norsk havbruksnærings historie

Les nytt utdrag fra verket i neste utgave av Norsk sjømat

Bøkene fås i din nærmeste bok-handel og på www.haugenbok.no

1 Hurton 1851/1982:65–66.2 Snekkvik 1997:6; Laing 1837/1997:142, 215.3 Laing 1837/1997:142, 195; Fjågesund og Symes 2003:181.

30 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 31: Norsk Sjømat 2/2015

Fiskarsamfunn i Nord-Europa og Nord-AtlanterenSamanlikna med mange andre fiskerisam-funn i Europa var store delar av Fiskar-Norge prega av egalitære samfunnsforhold. Norge var ein del av det som gjerne blir kalla «det demokratiske skandinaviske systemet». I dei gamle båtlaga eigde fiskaren ofte part i båten og fekk lott etter det. Sjølve motbildet er dei britiske trålarane der fiskaren fekk fast lønn, same kor store fangstane var.4

I dei industrialiserte delane av Stor-britannia vart det frå midten av 1800-talet skapt eit moderne og industrialisert fiske, som ikkje hadde utspring i fiskerisamfunna, men i dei nye industrimiljøa i byane og tett-stadane. Trålfisket utvikla seg raskt og det baserte seg på heilårs havfiske etter torsk og annan kvitfisk. Parallelt med ei gruppe proletariserte heilårsfiskarar vaks ei gruppe fiskebåtreiarar fram (kapittel 11). Det var vanskeleg å hyre kystfiskarar, som såg på sjølvstende som viktig ved fiskaryrket. Fis-karane ved til dømes dei skotske sildeham-nene heldt på båtane sine. Dei ville ikkje arbeide som lønnsarbeidarar på dampbåtar eigde av reiarar og bli degraderte til ufrie eigedomslause fiskarar.5

Der var altså klare kontrastar også i Stor-britannia. Både den engelske og den skotske sildeflåten på fastlandet, som også vart meir kapitalintensiv, var i hendene på fiskarane sjølve, etter kvart ofte skipperen. Til dømes var Buckie i Nordaust-Skottland ein landsby med familieeigde båtar tidleg på 1800-talet og vart etter kvart ein landsby med skipper-eigarar. Til forskjell frå damptrålarane greidde fiskarane på sildedampdrivarane å halde på det som tradisjonelt hadde vore vanleg i britisk kystfiske: å få lott som del av fangsten.6

Også i Nord-Russland var lottdeling utbreitt. Rett nok kunne kloster eige fiskeri-stasjonar, båtar og reiskap. Fiskarane kunne få ein del av fangsten, men mest vanleg var

det at dei fekk fast betalt (som ved Solo-vetsky kloster i Kvitsjøen). Men vi må skilje dette frå pomorfiskestasjonane, der det ikkje berre var vanleg med lottdeling, men også med omfordeling av fiskeplassane, slik at ingen fekk varig kontroll over dei beste.7

I New England i USA var fiskarane uavhengige næringsdrivande som ikkje arbeidde for fast lønn, men for lott i fang-sten. Adam Smith (1723–90) valde ut fis-keria i New England og lovprisa dei i The Wealth of Nations (1776). For han var fisket eit spanande døme på korleis økonomien kan blomstre viss individa får eit miljø utan restriksjonar. Fiskarane på nordaust-kysten av USA ville helst ha lott («shares») framfor fast lønn på 1800-talet. Mange båteigarar og arbeidsgivarar ville det same fordi dei meinte at lottsystemet motiverte folk til å arbeide hardare.8

I mange av øysamfunna i «gamlelandet» var fiskarane gjerne bundne til å fiske for jordeigaren, som fekk mesteparten av fang-sten. Lewis i Ytre Hebridene og Shetland var halv-føydale samfunn fram til 1880-åra. «Laird»ane hadde kontrollen over både jorda og fiskeria. Rett nok var der fiskar-

bønder på Shetland som eigde båtar, men mesteparten av dei «haaf»-gåande båtane var eigde av jordeigarane. Var båten i part-seige, vart fangsten delt i lottar, og var båten eigd av jordeigaren, gjekk halve fangsten til han. Den andre halvdelen skulle delast mellom mannskapet på seks, men jordleiga til godseigaren – fastsett i fisk – skulle først trekkast frå. Etter at «laird»ane mista mykje av makta si i 1880-åra, vart fiskareigde båtar det vanlege på Shetland og også etter kvart på Lewis.9

I mange av dei baltiske kystområda i Austersjøen hadde grunneigarane rett til fisken sjølv langt ut på sjøen. Noko liknande kan vi finne i mange kystsamfunn i Nord-Atlanteren. På Island hadde mange bønder kjøpt det meste av jorda frå kyrkje og stat rundt 1800 og kom til å kontrollere robåt-flåten ut gjennom 1800-talet, fordi dei eigde hamnene og jorda som låg i tilknyting til dei beste fiskeplassane. Dei sende arbeidsfolka sine til sesongfiskeria og fekk mesteparten av fangsten. Mange leiglendingar kom også langvegsfrå til fiskeværa for å vere mann-skap på båtane (kapittel 11). Etter at han-delen på Island vart frigjeven i 1855, utvikla

4 Johansen 1996:301; Holm 1991:224ff.5 Thompson 1983:10–36, 361–362; Wicken 1995:5–6.6 Thompson 1983:30ff., 228, 237, 321.7 Lajus, Kraikovski og Yurchenko 2009:45, 50. Fiskeplassane vart klassifiserte som enten gode, dårlege eller gjennomsnittlege. Dette kan minne om det russiske mir-systemet, karakterisert ved at jorda vart disponert i fellesskap av familiane i ein landsby, men omfordelt av landsbyfellesskapet (miren) med jamne mellomrom alt etter korleis dei skiftande behova for jord var i familiane. Mir var den russiske nemninga for landsby. Den vart leia av ein «eldste» som var omgitt av alle familiefedrane.8 Kurlansky 2000:80; Candow 2009:387–389, 410–411.9 Thompson 1983:265–269, 314, 322.

Orknøyane, Whitehall, var sentrum for fiskebåtar for heile øygruppa.

NORSK SJØMAT 2-2015 31

Page 32: Norsk Sjømat 2/2015

ei middelklasse seg, og den tok etter kvart over bøndene si rolle. Kjøpmenn investerte i fartøy, og bygde også opp ein fiskeindustri. Det vart etter kvart slutt med det gamle sys-temet der dei fleste fiskarane var bundne til ein sjølveigande bonde.10

Slik var utviklinga også på Færøyane. Dei rikaste bøndene utrusta tradisjonelt båt-ane, mens andre i landsbyen vart bundne til å vere mannskap («båtsband»). Då folke-talet auka utover 1800-talet, vart det press på ressursane. Fleire vart meir avhengige av sjøen og ville eige sine eigne båtar. Det førte til sosiale konfliktar i øysamfunnet. I 1868 vart det hata «båtsbandet» oppheva, og konsekvensen vart fleire familieeigde båtar, men etter kvart – som på Island – fekk handelsmenn hand om store delar av fiskeflåten.11

I fjernfisket ved Newfoundland hadde portugisarane store moderskip med ei

besetning på 60–70 mann. Fisket vart drive frå doryar, ein mann i kvar, og fiskarane fiska med handsnøre og fekk oppgjer etter talet på torsk. Klasseforholda var rigide på dei portugisiske fartøya, og autoritært kun-ne det også vere ved det portugisiske kyst-fisket: Skipperen hadde absolutt kontroll over mannskapet. Ved delinga av fangsten fekk eigaren av båten ein viss del, og resten vart delt mellom skipper og mannskap etter lokale skikkar.12

Ved kystfisket i Baskarland var fiskarane organiserte i laug frå slutten av seinmel-lomalderen og fram til 1867, då lauga vart avskaffa. Laug eksisterte også i Galicia, og dei hadde jurisdiksjon over nokre fiskeri. I Galicia vart sardinfisket utført med enorme garn som ein trong dusinvis av fiskarar for å handtere. Fiskebankane og kva slags dagar fisket kunne gå føre seg, vart strengt regulert, og å ettersjå dette var ei av lauga

sine viktigaste oppgåver. Lottdeling var van-leg i Galicia. Fiske med billeg reiskap vart ofte drive av individuelle familiar, men var reiskapen dyr, slo gjerne familiar seg saman – dei dreiv «kollektivt» fiske. I delar av Galicia hadde likevel jordherrar, kyrkjelege institusjonar eller borgarar kontrollen over fisket og over tilverkinga.13

Ved franskmennene sitt fiske ved Newfoundland og Island følgde betalings-systemet den nederlandske modellen, det vil seie faste daglege lønningar. I kystfisket, som var det viktigaste i Frankrike, vart fangsten delt. Delinga gjekk føre seg enten mellom fiskarane og eigarane av fartøy og fiskeutstyr, som i Galicia og på Island, eller mellom medlemmane i det enkelte båtlaget, som i Norge. I Vest-Frankrike fekk til vanleg båteigaren frå halvparten til to tredelar av fangsten, resten delte mannskapet.14

10 Holm 1989:54; Jónasdóttír 2000:24–29; Thór 2009:331–332.11 Joensen 1987:35–38, 88; Joensen 2009:314–315. 12 Amorim 2009:285.13 Badía 2000:21; Badía, Rivero og Abeledo 2000:68, 71; Carmona og Losa 2009:260.14 Badía 2000:21; Pavé 2009:217–218.

Scalloway med ruinar etter slottet til jarl Patrick Stewart.

32 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 33: Norsk Sjømat 2/2015

NORSK SJØMAT 2-2015 33

Page 34: Norsk Sjømat 2/2015

Felles for sjømatnæringen er nettopp at vi forholder oss til mat, og alle involverte må da ivareta ekstra krav til sikkerhet, spor-barhet og riktig transport. SG kan følge opp dette gode arbeidet og se til at kun-den får god og riktig behandling helt frem til fakturaen er betalt. Tilpasset oppfølg-ning av kundemassen, også mot kunder i utlandet, er gjennom mange år utviklet sammen med bedrifter innen sjømatnæ-ringen.

I tillegg til en tilpasset administrativ løsning, står som regel tilstrekkelig finansi-

ering sentralt for å imøtekomme bedriftens målsetning om vekst og ekspansjon. Flere av våre kunder innen sjømatnæringen ser merverdien av å bruke factoring, istedenfor tradisjonell bankfinansiering, for å lykkes med å nå fremtidige vekstambisjoner.

Kontroll på risiko, reduksjon av faste kostnader og bedret likviditet er som kjent sentrale behov for mange virksomheter. En factoringavtale bidrar til å nå alle disse målene – en god hjelp når skjerpet kon-kurranse og press på marginer er en del av hverdagen.

SG Finans ASSG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen equip-ment leasing og factoring. Selskapets produkter markedsføres under vare-merkene Societe Generale Equip-ment Finance og Societe Generale Factoring. Selskapet inngår i franske Societe Generale Group, som er et av Europas største finanskonsern.

SG Finans har en sterk lokal forankring med over 50 års historie og 22 kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Hovedkontoret for virk-somheten i Skandinavia er på Lysa-ker. Selskapet har en forvaltnings-kapital på rundt 32 milliarder NOK og 360 dyktige medarbeidere, som alle arbeider for å gi våre kunder og samarbeidspartnere gode løsninger for deres virksomhet.

SG Finans ASSG Finans har inngått et bredt samarbeide med Fiskerinæringens

Innkjøpsselskap AS på produkter innen leasing og factoring-tjenester. SG-gruppen har mange gode produkter og tjenester for ulike behov

aksjonærene trenger i den daglige driften.

Factoring – Hvilke fordeler har det for våre bedrifter?Fo

to: ©

Nor

stec

AS

34 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 35: Norsk Sjømat 2/2015

Få bedrifter gjør alt likt, og bare gjennom å kartlegge den enkelte bedrifts behov kan vi finne frem til de riktige produktene og tjenestene. Ofte vil en kombinasjon av løsninger være rett for å optimalisere oppfølging og finansiering av utestående fordringer. Her er en kort oversikt over forskjellige løsninger innen produktom-rådet:

Ordinær factoringFactoring gir inntil 90 % finansieringsgrad på kundefordringene, samtidig som at vi tar oss av fordringsadministrasjonen. I praksis betyr dette at bedriften oppnår samme likviditetseffekt som om 90 % av omsetningen var kontantsalg. Ved økende omsetning eller kundefordringer øker automatisk disponibel driftskreditt.

EksportfactoringEksportfactoring fungerer som ordinær factoring, og er aktuelt for bedrifter med kunder og kundefordringer i utlandet. En slik løsning muliggjør salg i åpen regning, utløser ikke krav om remburs eller garan-tier, og resulterer i en meget begrenset

tapsrisiko. Eksportfactoring kobles ofte opp mot en kredittforsikringsavtale.

ValutafactoringValutafactoring gjør det mulig å finansi-ere bedriftens kundefordringer i fremmed valuta. En virksomhet som har leverandør-gjeld i én valuta og inntekter i en annen, er alltid utsatt for en viss valutarisiko. Risikoen kan utlignes ved å fakturere i den samme valuta som leverandørgjelden er i.

BlockfactoringBlockfactoring gir inntil 80 % finansier-ings-grad på kundefordringene, og bedriften fører selv kundereskontro og ivaretar innkrevings-funksjonene mot kundene. Produktet passer til virksomheter med et finansieringsbehov som overstiger NOK 10 millioner.

VarelagerfinansieringVarelagerfinansering gir virksomheten god utnyttelse av varelagerpantet med inntil 50 % finansieringsgrad på bokført verdi på varelageret. Denne finansieringsløsningen forutsetter at selskapet benytter factoring eller blockfactoring.

© TEKST: FRODE KVAMSTAD

Løsninger og produktområder

LeasingPå generelt grunnlag bør alle som skal foreta investeringer gjøre vurderinger av finansieringsform i forhold til den konkrete investeringen; – Hvordan er likviditetsbehovet fremover? Har bedriften tilstrekkelige reserver?– Hvilken krav til sikkerhet kreves ifm konkret finansiering?– Hva er kostnadene til forskjellige finansieringsformene etter skatt?– Hvordan er finansieringen totalt sett i dag? Bør bedriften spre seg finansielt? Leasing som produkt har egenskaper som langt på vei gir svar på disse spørs-målene:• Det belaster ikke bedriftens likviditetsreserver – vi kan finansiere inntil 100% av investeringen• Ingen forskuttering av merverdiavgift da dette er på leasingselskapets hånd• Normalt tjener investeringsobjektet som eneste sikkerhet slik at det skal ikke belaste pantereserver• Oppnår en hurtigere skattemessig utgiftsføring av investeringen, som dermed gir en skattekreditt • Banken er viktig til andre finansielle formål, som krever ledig pante- sikkerhet

SG Finans har flere kunder innen sjømat-næringen som benytter våre tjenester i for-bindelse med håndtering og finansiering av kundefordringer. Vi har løsninger til-passet de fleste aktørene innen næringen; både produsenter, tradere, eksportører og engros-selskaper.

FIAS har i denne forbindelse snakket med Fiskcentralen AS, en av våre gode kunder innen næringen, og her følger et utdrag av samtalen med Økonomisjef Steinar Moskvil:

- Forventingene til en factoringavtale med SG Finans AS var økt likviditet og bedre oppfølgning av kundene. Det har blitt innfridd. Konkret har det medført at vi er blitt bedre rustet til å gjennomføre kampanjer der likviditeten ved nye bestil-linger naturlig nok blir presset. Han sier

videre: - på innfordringssiden har SG til-ført oss kompetanse på et felt vi ikke alltid har vært like gode. For vår del betyr det at vi bruker mindre tid på de "vanskelige" telefonsamtalene og at vi kan være mer "fremoversynt" i vårt daglige virke sier Moskvil. Når vi spør om hva som er viktig i en relasjon til SG gir han uttrykk for at proaktivitet fra SG's side og en god kom-munikasjon er viktig. De setter også stor pris på å ha en fast kontaktperson som kjenner vår bedrift" avslutter Moskvil.

Fiskcentralen AS er leverandør og produsent av fiskeprodukter til dagligvare og storhusholdning og holder til i Oslo. Fiskcentralen AS driver også Fiskeriet på Youngstorget i Oslo og Sandvika). De ble etablert i 1934, har ca 30 ansatte og hadde i 2014 en omsetning 194 mill.

Hvilke type bedrifter arbeider dere med og hvilken erfaring har dere fra sjømatnæringen vedrørende Factoring?

Foto

: © N

orst

ec A

S

Foto

: © O

livie

r Le

Moa

l/sh

utte

rsto

ck.c

om

NORSK SJØMAT 2-2015 35

Page 36: Norsk Sjømat 2/2015

Investeringen skal nedbetales over en avtalt periode. Varigheten på avtalen bestemmes etter investeringens art og kun-dens eget ønske om nedbetalingstid. Hva er teknisk-/økonomisk levetid på utstyret?

Ønskes skattefordeler tilsier det en kortere avtale. Er det fokus på likviditet, strekkes det utover en lengre periode. Dette bestemmes i dialogen med kunde hvor man gjør en vurdering av totaliteten.

Selve leasingleien består av en rente- og

avdragsdel og beregnes som en annuitet. I utgangspunktet er det dermed et leiebeløp som er likt i perioden, forutsatt at det ikke er renteendringer. Rentedelen er fallende – og avdragsdelen stigende utover i leas-

ingforløpet. Dette kan sammenlignes med et annuitetslån og rentebetingelsene er da også relativt like. Skattemessig utgiftsføres dog leiebeløpet på leasing i sin helhet, mens et låneforhold forutsetter aktivering (balanseføring og avskrivning) på kundens hånd hvor avskrivinger (skattemessig sal-doavskrivning) og rentekostnad utgjør den skattemessige utgiftsføringen. Selv om en leasingavtale avsluttes med et utkjøp, som ikke kan avtales på forhånd, vil man i de fleste tilfeller se at den skattefordelen leasingavtalen gir, dekker mer enn denne isolerte kostnaden.

I prinsippet kan alt utstyr som er avskrivbart leasingfinansieres, en fleksibel finansieringsform hvor nedskrivningen

skjer i takt med utstyrets verdiforrin-gelse og medfører en raskere skattemessig utgiftsføring.

Blom Fiskeoppdrett benytter leas-ing på tunge investeringer, som for eksempel arbeids båter og for flåter.

"Leasing har vært viktig på de investeringer vi har gjort hos Blom Fiskeoppdrett. Det er likviditets-vennlig og har god fleksibilitet mht nedbetalingsprofil. Vi er også opp-tatt av å kunne spre finansieringen og utnytte de muligheter som leas-ing gir," sier Øyvind Blom.

36 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 37: Norsk Sjømat 2/2015

Hva er Metalicerapporten, og hva er Tumasrapporten?

© TEKST: FRODE REPPE

MetalicerapportenKort fortalt angir Metalice rapporten at man på grunnlag av 101 vitenskapelige undersøkelser av betydningen av lakselus på utvandrende laks, ikke har funnet noen statistisk sammenheng mellom lak-selus i oppdrett og påvirkning på laksens tilbakevandring. Lakselus som sådan påvirker tilbakevandringen, men funnene indikerer at påvirkningen kan skyldes den ville lakselus-populasjonen nærmest uav-hengig av oppdrettsnæringa.

Dette betyr at man ikke har påvist at det er sammenheng mellom lakselusforekom-sten i oppdrettsanleggene og dødelighet på utvandrende smolt. Det er imidlertid ingen tvil om at lakselus påvirker omfanget av til-bakevandring av laks. I denne rapporten er størrelsen på denne økte sannsynligheten for at smolten ikke overlever pga lakselus i gjennomsnitt angitt til å være 1,18 sam-menliknet med sannsynligheten dersom lakselus ikke fantes. Sannsynligheten for at en smolt kommer tilbake ligger i stør-relsesorden 0,05. Det betyr at pr 1.000 utvandrende smolt vil bare 50 returnere. Dersom lakselus ikke fantes, ville antal-let øke til 50/(1/1.18)= 50 / 0,85 = 59 pr 1.000 utvandrende smolt, dvs 18% mer.

Dette betyr at å telle lakselus på villaks og sjøørret ikke kan brukes som indikator på miljøpåvirkningen av lus fra oppdretts-anlegg. I klartekst betyr dette det ikke er

noe faglig grunnlag for å bruke modellen som HI mener å kunne utvikle til å måle en eventuell miljøpåvirkning av lakselus i opp-drett. Det som da også er klart er at det som departementet bruker som premiss for sine forslag, om at det er en sterk sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen og lakseluspåvirkningen på ville laksebestan-der, særlig sjøørret, ikke er korrekt.

Metalicerapporten sier videre at døde-ligheten grunnet lus ikke forklarer den relativt store tilbakegangen i laksestamme-ne, og at denne dødeligheten må skyldes noe annet.

TumasrapportenTumasrapporten er også en metastudie, dvs den tar utgangspunkt i allerede gjen-nomført forskning på området.

Den viser det følgende: 1) Andel oppdrettslaks i norske elver har

hvert år i perioden 1989 til 2014 blitt registrert gjennom et utvalgsfiske i mel-lom 20 og 40 vassdrag. Siden antall laks en har sjekket opphavet til (opp-dretts- eller villaks) har vært relativt lavt i hver elv, har tallene fra overvåkingen av andel rømt laks hatt en høy unøy-aktighet. Dette er også tidligere påpekt i andre forskningsrapporter (Skillbrei m.fl. 2011). Når det blir rapportert for eksempel 10 % oppdrettslaks fra en elv

så kan det reelle ligge mellom ca. 2 % og 18 % med den utvalgsstørrelsen en har hatt til nå. Er det 2 % er det en god nyhet, er det 18 % er det en svært dår-lig nyhet. Det viktige med dette første funnet, er at en ikke vet hvor det reelle tallet ligger og at vi må finne mer nøy-aktige målemetoder.

2) Det neste viktige funnet i Tumas-rapporten er at oppdrettslaks er mer «bitevillig» under høstfisket enn det villaksen er. Det samme gjelder under sportsfisket. Konsekvensen av dette er at andel oppdrettslaks blir registrert for høyt dersom en baserer målingen på stangfiske. I de tre vassdragene for-skerne hadde data for, var fangbarheten ca. 7 ganger høyere for oppdrettslaks i overvåkingsfisket om høsten. Det betyr at andel oppdrettslaks i disse elvene ble registrert ca. 7 ganger for høyt.

3) Funnene i punkt 1) og 2) viser at andel oppdrettslaks i elvene er rapportert unøyaktig de siste 25 årene, og at ande-lene oppdrettslaks som er rapportert i denne perioden, i de fleste tilfellene har vært for høye.

Dette viser at tallene som har vært rap-portert når det gjelder trusselen fra rømt oppdrettslaks i elvene i realiteten har vært en oversikt over de laksene som har vært tatt ut.

De fleste har vel fått med seg diskusjonen rundt Metalicerapporten og Tumasrapporten, men vårt inntrykk er at langt færre har fått med seg hva de egentlig betyr.

Foto

: © S

trah

il D

imitr

ov/s

hutt

erst

ock.

com

NORSK SJØMAT 2-2015 37

Page 38: Norsk Sjømat 2/2015

En rekke kommuner har igangsatt pro-sesser for å lage nye kystsoneplaner der akvakultur avveies mot andre arealformål. Noen kommuner gjør dette alene, andre som ledd i interkommunalt samarbeid. En kystsoneplan er i planrettslig for-stand en kommuneplan. Det er reglene om hvordan en kommuneplan blir til, og hvilke rettsvirkninger den har, som dan-ner det rettslige utgangspunkt. Mange har tatt til orde for at man i større grad må få til en kunnskapsbasert forvaltning av havsonen. Alf Håkon Hoel og Jan Atle Knutsen ved Havforskningsinstituttet har levert fortjenestefulle bidrag i debatten. I en kronikk publisert i Fiskaren har Hoel og Knutsen understreket behovet for et solid kunnskapsgrunnlag for å få en vel-lykket forvaltning av kystsonen der man på en god måte balanserer det politiske ønsket om økt sjømatproduksjon med de andre hensyn som gjør seg gjeldende når det gjelder bruk av kystsonen.

Jeg er ikke uenig i synspunktene Hoel og Knutsen gir uttrykk for, men jeg vil samtidig peke på at kystsoneforvaltning er et særdeles praktisk arbeid, hvor det er en like stor utfordring å få til en vellyk-ket juridisk regulering av de de konkrete beslutninger som skal tas – som å etablere et godt kunnskapsgrunnlag.

Plan og bygningsloven er et kom-

plisert regelverk, men når det gjelder kystsoneforvaltningen koker regelverket ned til noen helt enkle regler om areal-bruk. Kommunen kan i kommuneplanens arealdel gi regler som tillater eller forbyr bestemt bruk av kystsonen. I praksis lager

kommunen et kart der de med stor frihet kan velge om de vil reservere områder til bestemt bruk, forby bestemt virksomhet i et område eller la bruken av områder være fri. Når det gjelder akvakultur kan kommunen altså velge at enkelte områder skal reserveres for akvakulturbruk, at akvakultur skal forbys i enkelte områder og de kan velge at områder skal være åpne både for akvakultur og annen virksomhet.

For å gjøre bildet komplett skal det legges til at man selvsagt ikke kan starte oppdrett i alle områder der akvakultur ikke er forbudt. Den som vil bruke et areal til oppdrett må ha en konkret lokali-tetstillatelse, og selv om kommuneplanen godtar virksomheten kan det hende at man får avslag av andre grunner. Både Kysteverket, Fylkesmannen, Mattilsynet og fylkeskommunen har sitt å si.

Men kommunen har stor frihet både når det gjelder hvilket arbeid man skal legge i kommuneplanen og hvilken kon-krete begrunnelse man har for å nekte akvakultur i et bestemt område. Uansett hvor gode faglige kunnskaper man har om kystsoneforvaltningen er situasjonen i dag at kommunene ikke vil ha noen plikt til å tilegne seg denne kunnskapen i forbindelse med planlegging i kystsonen. Og om de har kunnskap er det heller ikke noen plikt til å legge denne kunnskapen til grunn for de konkrete valgene som foretas ved utformingen av arealplanen. Riktignok sier naturmangfoldslovens § 7 at prinsippene om kunnskapsbasert forvaltning og føre-var skal gjelde som retningslinjer for all offentlig myndig-

hetsutøvelse. Prinsippene har betydning både ved fastsetting av generelle forskrif-ter og ved individuelle avgjørelser. Ordet retningslinje innebærer bl.a at prinsip-pene ikke trenger å være utslagsgivende for resultatet i enhver sak. Andre hensyn kan komme inn, f.eks. den frie skjønns-utøvelse en kommune har etter plan- og bygningsloven når kommuneplaner ved-tas. Vedtaket om arealplan er en politisk beslutning som tas av kommunestyret, og en konkret beslutning om å forby akvakultur i et område er lovlig uansett begrunnelse. Rettslig sett er vedtaket like lovlig om det bygger på en avansert ana-lyse for å få til optimal bruk av kystsonen som om det bygger på at kommunestyret har gitt etter for et politisk press fra aktive naboer som egentlig ikke har en saklig grunn for å ønske forbud mot akvakultur i det aktuelle området.

Det er ikke min oppfatning at man nødvendigvis skal endre dagens ordning der vedtaket om arealplaner er et politisk vedtak i kommunestyret. Mitt poeng i denne artikkelen er at jeg ofte savner en realistisk oppfatning av den rettslige regu-leringen i beskrivelsene av arealforvalt-ningen i forhold til oppdrettsnæringen. Dagens regulering innebærer et bevisst politisk valg som medfører at man nød-

Kystsoneplaner og kommunenes arealforvaltning:

Hvilke områder bør avsettes til akvakultur?

Advokat Lars S. Alsaker, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

38 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 39: Norsk Sjømat 2/2015

vendigvis ikke oppnår den optimale bruk av kystsonen ut fra faglige målsetninger. Og hvis målet faktisk er å optimalisere bruken av kystsonen slik at de beste oppdrettslokalitetene sikres til akvakul-turvirksomhet er det antakelig nødvendig å vurdere lovendringer som gir en over-prøving av om kommunens politiske areal-disposisjoner er faglig optimale – med

de konsekvenser det har for hensynet til lokaldemokratiet.

Men selv om en kommune neppe har

plikt til å basere sine vedtak om kystsone-plan på en grundig utredet og kunn-skapsbasert vurdering, så er det selvsagt ingenting i veien for at kommunene bruker ressurser på å kartlegge kystsonen

best mulig. Det er selvsagt en fordel og noe kommunene bør oppmuntres til. Men for de kommuner som ønsker å vedta sine kystsoneplaner mer på alminnelig lokalkunnskap og lokalt skjønn, og ikke grundige og profesjonelle utredninger, så har de friheten til å gjøre dette.

Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand.

Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss

NORSK SJØMAT 2-2015 39

Page 40: Norsk Sjømat 2/2015

40 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 41: Norsk Sjømat 2/2015

© TEKST: JANITA ARHAUG, LEDER I SETT SJØBEIN

Søknadsfristene til videregående skole og høyere utdanning er nært forestående og mange elever er usikre på hva de skal velge. Mange foresatte er nok også usikre på hvilke råd de skal gi barna sine.

«Sett Sjøbein», som er et rekrutterings og kompetansesamarbeid for marin næring, ønsker at foresatte trygt skal kunne anbefale sine barn å utdanne seg til et yrke i tilknyt-ning til vår næring. Marin næring er for mange en ganske ukjent næring. Visste du for eksempel at vi i marin næring i til-legg til flinke fiskere og røktere også tren-ger flinke fagarbeidere i produksjonen, marinbiologer, biologer, miljørådgivere, salgssjefer, fiskerirådgivere, organisasjons-medarbeidere, forskere, fagsjefer for miljø og helse, konsument-analytikere, matroser, styrmenn, skippere, maskinister, maskin- sjefer, elektrikere, stuerter/kokk, driftsledere, jurister, advokater, eksportsjefer, fiske-helsebiologer, markedsrådgivere, matfaglige

konsulenter, veterinærer, sjømathandlere, baser, nettmenn, fabrikksjefer, formenn, personalansvarlige, mannskapsansvarlige, sikkerhetsansvarlige, kommunikasjonsan-svarlige, produktutviklere, næringsmiddel-teknologer, produksjonsteknikere, kvali-tetsansvarlige, HMS-ansvarlige, It-sjefer, finansdirektører, regnskapsmedarbeidere, skipsdesignere, merkevarebyggere, Fiskeri- og kystminister og mange flere typer arbeidsområder?

Norsk sjømatnæring er enestående. Vi har det kalde, rene havet som gjør at store deler av verden stoler på at vi tilbyr sjømat av førsteklasses kvalitet. Vi har stolte tra-disjoner og bedriftseiere som har satset alt de har på å skape merverdi av ressursene i havet og å skape arbeidsplasser for dyktige og hardtarbeidende mennesker både på sjø og land. Ny teknologi og nye produkter. Nye markeder. Fokus på miljø. Kanskje verdens strengeste regelverk å håndtere.

Et balansert uttak av ressursene i havet for at de marine ressursene skal bestå for evig. En raskt voksende befolkningsvekst i ver-den og dertil økende matbehov. Behovet for ny kompetanse.

Marin næring er en fremtidsnæring som har en stolt historie å se tilbake på. Fremover åpnes stadig nye muligheter, og nye suksesser skal skapes. Dette er noen av grunnen til at et utdanningsvalg som leder deg inn i marin næring vil være et godt valg. Sett Sjøbein anbefaler ungdom til bli med på det fantastiske eventyret som marin næring har å tilby nå og i fremtiden.

Besøk Sett Sjøbein på Facebook og vår nettside www.settsjobein.no for mer infor-masjon om yrkes- og utdanningsmuligheter.

-Fremtiden ligger i havet, velg marin næring!

Søknadsfristene for videre-gående skole er 1. mars og for høyere utdanning 15. april. I forkant av søknadsfristene har Sett Sjøbein sendt ut følgende pressemelding med en kort oppsummering av mulighetene som ligger i å velge utdanning rettet mot marin næring.

NORSK SJØMAT 2-2015 41

Page 42: Norsk Sjømat 2/2015

42 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 43: Norsk Sjømat 2/2015

Advarer mot kutt i markeds-føring av laks og ørret

Vi er på lik linje med en rekke andre eksportører svært bekymret over forslaget. Sjømatrådet er et svært viktig og godt red-skap for markedsføring av norsk sjømat og vi frykter at norsk laks og ørret vil bli skadelidende om avgiften som finansierer Sjømatrådets virksomhet reduseres. Sek-kingstad AS eksporterer laks som i hoved-sak leveres av små og mellomstore oppdret-tere fra Hardangerfjorden i sør og opp til Sognefjorden i nord.

Sjømatrådet har frontet sjømatnærin-gen i handelspolitiske saker. De har ofte vært flinkere enn bedriftenes egne organi-sasjoner til å samle næringen i viktige saker. Sjømatrådet har mulighet til å åpne dører i ulike land på en måte som enkeltekspor-tører ikke har.

Eksporten av ørret er hardt rammet

etter at Russland, det viktigste markedet, ble lukket for norsk fisk. Ørret produseres i hovedsak på Vestlandet. Med unntak Lerøy er det i stor grad mindre og mellomstore

bedrifter som eksporterer ørret. Disse tren-ger den viktige drahjelpen som Sjømatrådet gir. Redusert generisk markedsføring vil forverre situasjonen for ørretoppdretterne.

Fiskeriminister Aspaker bør legge merke

til at svært mange eksportører, oppdrettere og organisasjoner ønsker å beholde avgiften på dagens nivå. Det blir feil å redusere en avgift som er ønsket. Reduseres den viktige virksomheten i Sjømatrådet vil det i første rekke ramme små og mellomstore bedrifter, og ikke minst de som driver med produk-sjon av høyforedlede produkter. Konse-kvensene kan bli alvorlige for norsk laks og ørret, og spesielt kan foredlede produkter fra Norge bli rammet.

Norsk laks er en sterk global merkevare,

ikke minst takket være innsatsen fra Sjømat-rådet. Norsk oppdrettsnæring skal vokse i fremtiden. Generisk markedsføring av norsk laks er viktig når nye markeder skal bygges. Politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen harmonerer ikke med redusert satsing på

generisk markedsføring. Sjømatrådet skaper gjennom sitt arbeid et svært viktig funda-ment som vi og andre eksportører kan bygge videre på i markedsføring av våre produkter. Effekten av forslaget fra fiskeriministeren vil bety at mindre penger vil bli brukt på markedsføring av laks og ørret. Bedriftene vil i ulik grad benytte spart eksportavgift til markedsføring.

Bård Sekkingstad Adm. dir. Sekkingstad AS

Om Sekkingstad ASSekkingstad AS er en norsk familie-bedrift etablert på Sotra. Sekkingstad har over 90 års tradisjon fra norsk sjømatnæring. Laksen som eksporte-res er i hovedsak oppdrettet av loka-le små og mellomstore oppdrettere i Hordaland og Sogn. I fjor omsatte bedriften for 1,8 milliarder kroner. Bedriften betalte inn nærmere 10 millioner kroner i eksportavgift.

Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]

Regjeringen har foreslått en kraftig nedbygging av Sjømatrådets markedsaktiviteter, noe en rekke sjømateksportører er stert imot, blant andre Sekkingstad AS. Sjømatrådet driver generisk markeds-føring av laks og ørret nasjonalt og internasjonalt.

NORSK SJØMAT 2-2015 43

Page 44: Norsk Sjømat 2/2015

© TEKST: ÅSE DRAGLAND, SINTEF. FOTO: THOR NIELSEN/SINTEF

Henter ut «gull» fra fiske- og planterester

EU-prosjektet APROPOS har ønsket å vise hvilke verdier det ligger i matressurser som i dag for det meste går til dyrefôr. Forskere og industripartnere fra hele verden har utviklet nye, industrielle utviklingsløp. Med raps og fisk som utgangspunkt har man greid å produsere helt rene fraksjoner, uten organiske løsemidler og tilsetnings-stoffer. Dette vil sørge for at verdifulle pro-teiner, antioksidanter og oljer i restråstoff fra fisk og raps ikke går tapt. Verdifull råstoff blir ikke utnyttetNorge produserer laks for flere milliarder i året. I produksjonen går mye av råstoffet til spille. Når avskjær som hode og ryggfin-ner – samt innvoller er fjernet, gjenstår ofte bare 50 prosent av fisken.

Kulturplanten raps danner store, gule åkrer. Men det er bare de svarte frøene på blomsten som brukes til olje. Store meng-der med kjemikalier går med i prosessen der rapsoljen trekkes ut. Resten av frø-ene brukes til fôr og energiproduksjon. SINTEF har vært ansvarlig for én av sju arbeidspakker der målet har vært å utvi-kle “miljøvennlig prosessteknologi for å utnytte restråstoffet etter fiskefiletering til

human ernæring og sårbehandling.” – Vi har kjørt to løp med fiskeartene laks og Nilabbor, og analysert både olje og protei-ner av restråstoffet fra fisk samt frøartene raps og sennep, sier Rasa Slizyte ved SIN-TEF Fiskeri og Havbruk. Forskerne har tatt i bruk avansert NMR (nuclear magnetic resonance) som metode i arbeidet. Her greier de å følge endringer i ferskhet på det lagrede fiskeråstoffet, og samarbeidspart-nere i Spania har utviklet metodikk for å inkorporere og stabilisere fiskeproteinene i kosmetisk krem. Utviklet totrinns hydrolyseI tillegg har de norske forskerne jobbet med å finne bedre metoder for å utvinne kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte høye temperaturer for å ta ut olje i fisken. Men gjennom varmeprosessen taper man da proteiner fordi disse koagulerer. SINTEF-forskerne har koblet sammen to kjente teknologier, og separerer først oljen med svak temperatur. Deretter kjøres det hydrolyse og man får ut proteiner. – Vi sitter igjen med fin kvalitet på begge pro-duktene – og god lønnsomhet i prosessen, forteller Slizyte.

Industrien vil ta resultatene i brukTi industripartnere har vært med i APRO-POS-prosjektet. Norske Nutrimar AS, som arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks fra storprodusenten SalMar i Midt Norge, har deltatt som industri- og samarbeids-partner for SINTEF.

Salgssjef Tore Remman sier erfarin-gene fra APROPOS har vært til stor nytte for dem: – Vi har fått større innsikt i pro-duksjonsprosessen, blant annet hvordan råstoffet behandles i varmeprosessen. Den konkrete kunnskapen fra prosjektet vil bli brukt i den nye fabrikken vår som er under bygging og skal stå ferdig på Frøya neste år, forteller Remman.

Han tror de nye erfaringene vil gi sel-skapet olje-, protein- og beinfraksjoner som både har bedre kvalitet og høyere ernærings-verdi enn tidligere. – Ut fra dette kan vi tilby en rekke nye produkter med større verdi for selskapet og for kundene våre, sier han.

Hudkremer med fisk- og rapsekstrakterDet polytekniske universitetet ved Catalonia i Spania, arbeider med å utvikle hudpleie-substanser med uttrekk fra fiske- og raps-

Nye foredlingsmetoder i industrien sørger for å hente

ut verdifulle proteiner, antioksi-danter og oljer fra lakse-avskjær

og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost-, hud- og

ernæringsprodukter.

Bildet viser produktene fra totrinns-hydrolysen: Olje og proteiner.

44 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 45: Norsk Sjømat 2/2015

restråstoffer. Ekstraktene kobles til stabile nanopartikler. Disse kan fjerne både fiske-lukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra rapsekstraktet – noe som er viktige detaljer i et kommersielt kosmetikkmarked. Univer-sitetet har vurdert både betennelsesdem-pende og antimikrobielle muligheter – samt forekomst av antioksidanter. Neste steg er at fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kos-metiske produkter. Det spanske selskapet TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som base for en av sine kremer.

Fiskeproteiner må ikke smake fiskSINTEF-forsker Rasa Slizyte forteller at det det internasjonale samarbeidet både har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nett-verk. – Når det gjelder mat, har nasjoner så forskjellig smak at man ikke kan ope-rere med samme teknologi. For eksempel smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker ikke europeere, så smaken må reduseres eller fjernes. Våre afrikanske partnere skjønner derimot ikke problematikken. De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte.

Det er viktig for afrikanere å bruke alle naturlige resurser til mat siden en stor del av befolkningen ikke får nok ernæring. SINTEF har hjulpet med teknologiover-føring for hvordan rester av fiskeråstoff kan brukes til produksjon av proteiner og olje for menneskelig føde. På pilotanleg-get i Norge ble det produsert fiskeprotei-ner fra Nilabbor som ble sendt til Uganda for å testes til ulikt menneskelig konsum.

Konsortier bak APROPOS (2012-2014) har bestått av 8 forsk-ningspartnere og 10 industripartnere fra hele verden. Prosjek-tet har hatt fokus på å utvikle nye bærekraftige prosesserings-løp som skal løfte kvalitet og verdi på restråstoff fra fiskeri og jordbruk. Webside: www.apropos.eu

Arbeidet har vært delt inn i 7 arbeidspakker som skulle finne optimale løsninger for lagring, transportering, finne

riktig teknologi for produksjon og ekstraksjon av verdifulle komponenter, oppskalere teknologien, samt se på muligheter for benyttelse i kosmetikk- og helseprodukter.

APROPOS har ønsket å støtte utviklingsland rettet mot ernæring av spedbarn. India, Kenya og Uganda har deltatt i prosjektet, og bedriften Lasting Solution i Uganda hadde som oppgave å oppgradere god kvalitet på uutnyttet fiskeråstoff.

APROPOS

NORSK SJØMAT 2-2015 45

Page 46: Norsk Sjømat 2/2015

46 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 47: Norsk Sjømat 2/2015

Reker med kokos

Reker passer godt i eksotiske retter. Denne oppskriften inneholder blant annet hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk, en herlig blanding av smaker.

4 porsjoner:200 g reker, uten skall 2 stk løk 3 fedd hvitløk 2 stk vårløk 0,5 stk chili, rød 2 ss margarin, flytende 2 ts curry paste, rød 4 dl kokosmelk 0,5 ts salt 0,5 stk lime 0,25 ts pepper 2 ss koriander, frisk

Tilbehøreggnudler

Framgangsmåte:• Vask, rens og finhakk løk og hvitløk.• Vask, rens og skjær vårløk og chili i tynne ringer.• Surr løk i flytende margarin til den blir blank.• Ha i curry paste og bland godt.• Tilsett hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk, og la det koke i 2–3 minutter.• Smak til med salt, saft av lime og pepper.• Tilsett rekene rett for servering og dryss over frisk koriander.Server retten sammen med eggnudler.

Foto

: © S

tudi

o D

reye

r-H

ensl

ey

NORSK SJØMAT 2-2015 47

Page 48: Norsk Sjømat 2/2015

Spesialisering innen havbrukJon Botn Jørgensen start sin karriere innen-for bemanning- og rekruttering allerede i 1994 og var med på etableringen av sin egen bedrift Din BemanningsPartner as i 2004. Etter noen år med ordinær beman-ningsdrift innenfor bygg/anlegg og kanti-nedrift, økte aktiviteten og spesialiseringen innenfor næringsmiddelindustrien, og da i hovedsak innen havbruksnæringen.

Derfor ble havbruksatsningen inten-sivert og er i dag hovedaktiviteten i be-driften.

I alle år har bemanningsutleie vært hovedaktiviteten, hvor produksjonsmedar-beidere og spesialarbeidere innenfor slak-

terivirksomhet har vært mest etterspurt. Mer og mer av etterspørselen er nå vinklet inn på fagutdannet personell. Dette medfø-rer at personell innenfor f.eks røkter, elek-triker, automatiker, driftsmekaniker m. fl er blitt en viktig del av personellbasen.

Hvor rekrutterer DB-Partner as havbruk Hoveddelen av bedriftens ansatte er rekrut-tert fra Polen, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Sverige, Danmark, Island og Norge. Andre nasjoner er også represen-tert. Flytende engelsk er minimumskra-vet språkmessig, dog er kravet til norsk/ skandinavisk språkforståelse økende og det

legges ned store resurrser i norsk språk-opplæring og krav til norsk opplæring er nedfelt i HMS arbeidet. Se www.nydbp.no

Alle vikarene er fast ansatt i Din Beman-ningsPartner as.

Lavt sykefravær Høyt sykefravær er en utfordring i bran-sjen. På tross av at mange innen bedriftens vikarpooler er arbeidsinnvandrere, eller kanskje nettopp derfor, hadde vikarutleie- delen i 2014 av en sykefraværsandel på ca 1 %. Dette indikerer at bedriftens ansatte i tillegg til lite sykdom har en unik dedika-sjon, moral, arbeidsinnstilling og generell holdning til sin arbeidsplass.

Samarbeidspartner med ambisjoner for havbruksnæringen

Hvilke fordeler er det å ha en bemanningsspesialist som sin sparrings-/samarbeidspartner?

I flere bransjer, blant annet bygg og anlegg, har innleie av ekstern

arbeidskraft lenge vært regelen i istedenfor unntaket. Dette skyldes ofte prosjektbasert

arbeid og svingninger i behov.

Innenfor havbruksnæringen er sesongsvingninger og råvaretil-førsel et kjent begrep og derfor

bør det ligge helt opp i dagen at ekstern innleie er et godt alter-

nativ til fast ansettelse.

48 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 49: Norsk Sjømat 2/2015

© TEKST: FRODE KVAMSTAD

Rekruttering Ambisjon nummer 1 innen rekruttering til faste stilllinger i havbruksnæringen. I tillegg til innleie/bemanning tilbyr de sine kunder rekruttering til faste stillinger. Deres rådgivere på rekruttering har lang erfaring med å rekruttere ledere og spesia-lister til faste stillinger. (Se nærmere pre-sentasjon av disse på deres hjemmeside.) Å få riktig kompetanse til nøkkelstillingene i bedriften er helt avgjørende. Det krever kontinuerlig kontakt med kompetanse-markedene. Denne kontakten ser de på som en av deres avgjørende styrker. De har full fokus på næringsmiddelindus-trien og sjømatindustrien spesielt. Det er en ambisjon og et mål for bedriften å være den aktør i denne bransjen som kommer opp med de beste løsningene for sjømat-næringen.

Arne J. HalvorsenFor å lykkes med dette ble Arne J. Halvor-sen hentet inn som styremedlem og faglig ansvarlig for deres rekrutteringsfunksjo-ner. Arne J. Halvorsen har meget lang og allsidig erfaring fra search og rekrutterings- arbeid til næringslivet.

Arne arbeider i bedriften som rådgiver med spesielt ansvar for å utvikle selska-pets rekrutteringsfunksjon og kvaliteten av deres tjenester innenfor rekruttering, i tillegg til å gjennomføre rekrutteringsopp-drag.

Arne J. har også omfattende erfaring innen search og rekruttering av styremed-lemmer, bedriftsledere og andre ledere til bedriftens ledergruppe, mellomledere og spesialister, i det vesentligste til privat sektor. Særlig fokus har vært på bygge-

bransjen, handelsnæringen, næringsmid-delindustrien og kompetansebedrifter. Han har betydelig erfaring som rådgiver for ledere, samt team-, leder-, og organisa-sjonsutvikling. Han har bred erfaring fra styrearbeid.

Best blir løsningene når de kommer inn på et tidlig tidspunkt og får ta del i virksom-hetens strategi. Gjennom å finne de rette personene, bidrar de til at deres samarbeids-partnere når sine mål og strategier.

Ved rekruttering til faste stillinger hen-tes kandidatene i hovedsak fra Norden. Det rekrutteres bl. annet driftsledere, dag-lig ledere, produksjonssjefer m.fl.

Flere alternativer innen bemanning – rekruttering Det finnes flere alternative måter å løse en samarbeidspartners bemanningsbehov på. De bidrar selvfølgelig med innleie av personell, både permanent og ved sesongs-vingninger eller sykdom. Innleid personell kan overtas av bedriften etter en periode med innleie etter en avtalt modell.

Når det gjelder rekruttering kan opp-gaven løses ved annonsering. De kan ta seg av alt, fra utforming av annonse til sluttvurdering av søknadene, og selvfølge-lig all tilhørende administrasjon. Ofte rek-ker ikke det for å få tak i de beste kandida-tene. Ca. 60% av de som kunne tenke seg å bytte jobb responderer ikke på annonser. Da er search, eller med andre ord direkte søk i markedet og deres egne kandidatlis-ter som gjelder. Dette er nok den måten som sikrest skaffer de beste kandidatene til nøkkelstillinger.

Bedriften bistår også med sluttvur-dering av kandidater i prosesser deres

oppdragsgivere har kjørt internt gjennom intervju og personprofilanalyser. Samme jobb gjør de også når en intern kandidat vurderes for nye utfordringer internt.

Hovedsamarbeidspartnere har vært og er Marine Harvest, Grieg Seafood, Lofoten m.fl.

Nye utfordringerHavbruksnæringen er i stadig utvikling og behovet for spisskompetanse og mer fagspesialisering er sterkt økende. DB-Partner er innovative i så henseende og bygger opp sine baser med kompetanse personell fortløpende. Denne intern opp-byggingen krever et sterkt fokus på MHS og HR arbeid se www.nydbp.no

Din BemanningsPartner as (DB-Partner) Etablert 200414 ansatt i adm.250 personer i utleie til enhver tid

Omsetning 2014: 112,5 mill. DB-Partner as var Gaselle bedrift i 2011 og 2013.

Oppstart i Trondheim i 2004. I dag landsdekkende med hoved-kontor på Kolbotn i Akershus.

Lokalkontorer: Stavanger, Fosna-våg, Hitra, Sandnessjøen, Harstad, Alta og Lervik på Shetland.

For mer info: www.db-partner.no

– gir større volum og lavere priser SAMARBEID

FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS

www.fhias.no | tlf.: 73841400

NORSK SJØMAT 2-2015 49

Page 50: Norsk Sjømat 2/2015

De leverer i dag løsninger til kjøttindustri, fiskeindustri, bakerier, HoReCa. Både inn-leie fag-/ufaglært og rekrutteringsoppdrag opp til driftsledernivå. Hovedkontoret lig-ger på Kolbotn utenfor Oslo, men har også avdelinger i Stavanger, Fosnavåg, Hitra, Sandnessjøen og Harstad.

Din Bemanningspartner har lang erfa-ring med å skaffe personell til vår næring og har hatt en god vekst de siste årene og ble gasellebedrift både i 2011 og 2013.

Deres oppdrag er å skape muligheter for enkeltmennesker og næringsliv. For deg som trenger å leie inn arbeidskraft betyr dette at du får tilpassede ressurser ut ifra dagens behov og for den tidsperioden du trenger.

Mangel på personell, planlagt eller ikke, er en del av hverdagen for de fleste virksomheter i sjømatindustrien. De tilbyr raske og effektive løsninger for å avhjelpe dette. Deres personell har den erfaringen du trenger, det sørger de for.

Din bemanningspartner er et selskap som er preget av engasjement, har kunn-skap om den bransjen de jobber innenfor og arbeider aktivt og målrettet for å finne den beste kandidaten til nettopp ditt opp-drag.

Kontaktpersoner:Daglig leder: Jon Jørgensen Mob: 45000901E-post: [email protected] havbruk: Roger HemMob: [email protected] havbruk og nærings-middelindustri: Jan Peter AursnesMob: 46932027 E-post: [email protected]

Din Bemanningspartner og FIAS har inngått samarbeide på bemanningsløsningerDin BemanningsPartner og FIAS har inngått en samarbeidsavtale på bemanning og rekruttering av faglige dyktige medarbeidere til sjømatnæringen. Din BemanningsPartner leverer trygge, kvalitets-orienterte og bransjespesialiserte rekrutterings- og bemanningsløsninger. Gjennom en unik bransjekompetanse skal de bli den foretrukne leverandøren til våre bedrifter.

Fra venstre daglig leder og eier Jon Jørgensen og Frode Kvamstad.

50 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 51: Norsk Sjømat 2/2015

FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap ASAlle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 560 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no

SG Finans AS er Norges ledende finan-sieringsselskap innen equipment leas-ing og factoring. Selskapets produkter markedsføres under varemerkene Societe Generale Equipment Finance og Societe Generale Factoring. Selskapet inngår i franske Societe Generale Group, som er et av Europas største finanskonsern.

SG Finans har en sterk lokal for-ankring med over 50 års historie og 22 kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Hovedkontoret for virksomheten i Skan-dinavia er på Lysaker. Selskapet har en

forvaltningskapital på rundt 32 milliarder NOK og 360 dyktige medarbeidere, som alle arbeider for å gi våre kunder og sam-arbeidspartnere gode løsninger for deres virksomhet.

I Norge har de kontorer på følgende steder: • Bergen • Bodø • Drammen • Fredrikstad • Hamar

• Harstad • Haugesund • Kristiansand • Oslo (hovedkontor) • Oslo/Akershus • Sandefjord • Skien • Stavanger • Tromsø • Trondheim • Ålesund

NSL

SG Finans ASFiskerinæringens innkjøpsselskap AS har inngått et samarbeide med SG Finans AS. SG Finans AS har produkter og tjenester som mange av våre aksjonærer benytter og mange har et behov for slike tjenester i den daglige driften.

FIAS viderefører samarbeidet med Food Innovation AS og Permakem AS Arcon AS fikk nye eiere for en tid tilbake og næringsmiddelavdelingen i Arcon AS ble overført til den nye eieren – Food Inno-vation AS. Food Innovation er fra samme bransje og det vil innebefatte positive endringer for deg som kunde. Endringen vil medføre utvidet produktsortiment og en styrket organisasjon når det gjelder kvalitet, produktutvikling og teknisk opp-følging.

Arcon AS vil fortsatt bestå, men næringsmiddelavdelingen med kunder og produkter blir overført til selskapet Food Innovation AS.

Thorbjørn Johansen vil fortsatt være vår kontaktperson og beholder sitt mobil-

nummer 911 49 173, men får ny e-post-adresse. All e-post fra eksisterende adresse blir videresendt til ny epostadresse i en overgangsperiode.

Epost: [email protected]/ [email protected]

Permakem AS har de samme eierne som Food Innovation og FIAS utvider samarbeidet med en avtale på det produkt-spekteret som er i Permakem. Bedriften ble etablert i 1992 og har 10 ansatte med bred erfaring fra ulike industrier. Perma-kem er privateid av entreprenører innenfor råvarehandel og logistikk fra eget lager/

industriområde på Lørenskog. Deres for-retningside er å kunne levere råvare og hjelpestoffer raskt og effektivt til en kon-kurransedyktig pris.

De har en produktliste som omfatter 350 produkter og over 1200 kvaliteter. Hoveddelen av disse lagerføres for omgå-ende levering. Varespekteret deres er i stadig endring og fornyes i takt med mar-kedets skiftende behov og myndighetenes retningslinjer.

Ny adresse: Food Innovation AS Adresse: Haraldsvei 12, 1470 LørenskogTelefon: 6791 18 15Web. www.food-innovation.no

NORSK SJØMAT 2-2015 51

Page 52: Norsk Sjømat 2/2015

NY DOKTORGRAD: FØDT MED FISK I BLODET n Maria Wik Markhus disputerte 18. mars 2015 for Ph.D.-graden ved Universite-tet i Bergen med avhandlingen: «Sea-food consumption, mental health and infant development».

Et høyt innhold av marine omega-3-fettsyrer i blodet i siste del av svan-gerskapet kan redusere risikoen for fødselsdepresjon hos mor. I tillegg kan det være gunstig for spedbarnets utvikling.

Gravide og ammende anbefales å spise sjømat til middag 2-3 ganger i uken blant annet fordi sjømat inne-holder mange næringsstoffer vi fin-ner lite av i andre matvarer. Fosteret trenger spesielt mye av den marine omega-3-fettsyren DHA siste delen av svangerskapet og en periode etter fødselen da hjernen er i rask utvikling. Hvis mor har et tilstrekkelig innhold av marine omega-3-fettsyrer i blodet, vil også barnet få nok DHA. Hvis mor spiser for lite sjømat, vil tilgangen på DHA være lav. Dette kan være uheldig for barnets utvikling, og det kan gi symptomer på fødselsdepresjon hos mor.

Markhus har i avhandlingen fulgt ca 100 mødre og deres barn fra svangerskapet til barnets ett-årsdag. Avhandlingen viste at et lavt innhold av DHA i blodet hos mødrene under svangerskapet hang sammen med et høyere nivå av depressive plager etter fødselen. Ingen av deltagerne i studien var klinisk deprimerte, men noen var i fare for å utvikle fødselsdepresjon. Avhandlingen viste også at tilstrekke-lig DHA i mors blod i svangerskapet og i barnets blod etter fødsel er gunstig

for barnets utvikling målt ved ett-års alder. DHA i blodet hos mødrene i graviditeten hang sammen hvor mye sjømat de spiste og inntak av tran. Deltakerne i studien spiste i gjennom-snitt ett måltid med sjømat til middag i uken, i tillegg til ett måltid som pålegg. Variasjonen i inntaket var imidlertid stor. Flere av deltakerne spiste svært lite sjømat, mens andre spiste det flere ganger i uken. Avhandlingen viser at gravide også bør følge de norske anbe-falingene om sjømat til middag 2-3 ganger i uken, både med tanke på seg selv, og med tanke på barnet.

VEILEDER FOR ØKT KON-TROLL MED LISTERIA n Et FHF-prosjekt som har gått over fire år er nå avsluttet, og er et viktig bidrag i arbeidet for bedret kontroll med Listeria.

Prosjektet "Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen" har vært et prosjekt der næringsaktører har vært tett involvert, og prosjektet har derved gitt betydelig direkte konkret nytte for aktører i arbeidet med kontroll med Listeria i egen virksomhet.

På bakgrunn av kunnskapen samlet gjennom prosjektet har det blitt laget en veileder: Veiledning for forebyg-ging, overvåking og fjerning av Listeria i laksenæringen. Veilederen beskriver viktige tiltak og løsninger for å oppnå økt kontroll med Listeria i laksenærin-gen innenfor områdene forebygging, overvåking og fjerning av Listeria i prosesseringsanlegg for laks. Veilederen vil være et hjelpemiddel for å utøve målrettet arbeid og prioritere tiltak mot Listeria i produksjonsanlegg.

NY NYTTIG LEVERANSE FRA TORSKEPROGRAMMET n Torskepogrammet har vært og er en betydelig innsats fra FHF og nærin-gen på villfisk-sektoren, en satsing som ble startet i 2011. Det har vært et stort omfang av leveranser fra dette programmet gjennom hele perioden. Programmet har levert betydelige

bidrag til diskusjoner som preger hele næringen, og der ikke minst å bringe frem forskningsbasert dokumentasjon er viktig. I diskusjonene som pågår nå om struktur og fremtidig regimer for sektoren blir torskeprogrammet enda viktigere.

Nå foreligger en ny leveranse som har verdi og er svært nyttig, sluttrap-port fra arbeidspakke 1 om politiske og institusjonelle samfunnsbindinger.

Du finner info om torskeproram-met og de viktigste leveransene her:http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectNumber=900543

BAKTERIAR FRÅ KVEIS KAN BETRE HALDBARHEITA TIL FISK n Fiskefarse med bakteriar frå kveis har betre haldbarheit enn farsen utan bakteriane. Årsaka kan vere at auka konkurranse mellom fleire bak-teriar bremsar utviklinga deira, ifølge ein ny doktorgrad. I arbeidet med dok-torgrada si har Cecilie Smith Svanevik undersøkt mikroorganismar knytt til pelagisk fisk, og korleis dei kan betre haldbarheita til fisken. Bakteppet er å bidra til auka ressursutnytting av fisk og minska svinn.

Svanevik har blant anna sett på korleis kveisparasitten påverkar hald-barheita til fiskekjøtt. Kveis er ein parasitt som fisken får i seg gjennom maten den et. Vidare kan kveis ta seg frå tarmen til fisken og ut i fileten. Svanevik undersøkte om kveisen hadde med seg bakteriar frå tarmen, og korleis det kunne påverka fileten. Ho laga farse av filetar utan kveis, og tilsette så bakteriar frå kveis i ulike dosar. Hypotesen var at fiskefarse utan kveis ville ha lengst haldbarheit. Slik var det likevel ikkje. Farsane med

52 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 53: Norsk Sjømat 2/2015

SJØMATNYTT • NR 2

kveis hadde monaleg betre haldbar-heit enn farsane utan kveis. Resultatet overraska Svanevik, som trur grunnen er at fleire bakteriar i farsen fører til auka konkurranse mellom bakteriane, og at dei dermed utvikla seg saktare.

BURGER AV BIPRODUKT n Fram til i dag har biprodukter av krabbe vært et problem. Nå forsøker Rørvik Fisk å lage burger av det. For å utnytte biproduktene testes det stadig ut nye produkter Nå står kjøtt fra de små krabbebeina og fra krabbehuset samt rogn og lever på dagsordenen, skriver Ny Teknikk.

- Vi har veldig god tro på disse produktene, sier Ragnvald Pettersen ved Rørvik Fisk til avisa. Han under-streker likevel at de per dags dato ikke har konkrete eksportplaner, og at det ennå gjenstår mye markedsføring i det norske markedet.

Rørvik Fisk har fått produktene inn hos Coop og REMA regionalt og skal fremover prøve å få produktene inn på høyere nivå.

VIL TA BAKMENNENE n Glo-balt ulovlig fiske har en verdi på over 160 milliarder kroner. I dag starter et nytt internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet.

Dette melder fiskeriministeren:- For å bekjempe fiskerikriminalitet må man se på hele næringskjeden. Målet er å ta bakmennene - ikke bare båtene deres. For å bli mer slagkraf-tige må vi jobbe på tvers av etater og

landegrenser, sier fiskeriminister Eli-sabeth Aspaker.

Norge har tatt initiativ til et nytt internasjonalt samarbeid mot fiske-rikriminalitet og i dag stiftes Nord-atlantisk fiskerietterretning. Norge, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Irland, Danmark og Island deltar i samarbeidet, som skal jobbe for å avdekke økonomisk kriminalitet i fiskerinæringen.

- Ulovlig fangst og omsetning er ikke bare en trussel mot fiskebestan-dene, det gir også grunnlag for en enorm svart økonomi. Fiskerisek-toren er internasjonal, og kjenner ingen grenser. Vi skal ha nulltoleranse for ulovlig fiske, uansett hvor det skjer, sier fiskeriministeren.

I et styrket internasjonalt samar-beid skal fiskerimyndigheter, tollmyn-digheter og skattemyndigheter jobbe for å styrke informasjonsutvekslingen om alt fra ulovlig kapitalflyt til sosial dumping innen fiskerinæringen.

ÅRETS FORSKNINGSRAP-PORT KLAR n Havforskings-rapporten 2015 er klar for distribu-sjon, den er på 215 sider, og viser eit breitt spekter av aktiviteten som skjer på Havforskingsinstituttet. I havdelen er det blant anna to seriar; ein som drøftar ulike sider ved økosystemba-sert fiskeriforvaltning, og kor langt vi er kome med denne type forvaltning i våre farvatn. Den andre viser kva føl-gjer dei varsla klimaendringane kan få i kyst- og havområda utanfor Noreg.

Akvakulturdelen er delt opp i faste bolkar, og presenterer mellom anna nye kunnskap om rømt fisk; effektar og tiltak og fiskevelferd.

Ressursdelen gjer opp status for meir enn 50 artar som vert kommersi-elt utnytta i norske fiskeri, og inneheld i tillegg nøkkeltal og utbreiingskart. Det er også med nokre artar som ikkje vert hausta. Lyr og havmus er nye i årets ressursdel.Rapporten kan bestilles hos IMR.NO

NY AVTALE SKAL STYRKE KAMPEN MOT RØMMING AV OPPDRETTSFISK n Fiske-riministeren, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) undertegnet i dag en avtale som skal styrke kampen mot rømming av oppdrettsfisk.

Målet med avtalen er å styrke samarbeidet mellom næring og myn-digheter i arbeidet med å forhindre rømming og håndtere konsekvensene av rømt fisk, sier fiskeriminister Eli-sabeth Aspaker i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med at avtalen ble signert under FHLs årskonferanse i Bodø i dag.

Fiskeriministeren påla nylig næringen å finansiere utfisking av rømt oppdrettsfisk. Det vil etableres en sammenslutning bestående av representanter fra næring og myn-digheter som skal planlegge og dekke utgifter for gjennomføring av tiltak for å redusere forekomst av rømt opp-drettsfisk i naturen.

– Forurenser betaler-prinsippet gjelder for norsk havbruksnæring. Der prinsippet ikke kan gjennomføres, er partene enige om at det er havbruks-næringen som i felleskap bør bekoste utgiftene til fjerning av rømt fisk der det er nødvendig, sier Aspaker.

NORSK SJØMAT 2-2015 53

Page 54: Norsk Sjømat 2/2015

laboratorietjenester

Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringenNorges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi råd-givning, kurs og kompetansestøtte.

Eurofins Food & Agro Testing NorwayMøllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS [email protected] | www.eurofins.no

VI KAN MATVARETRYGGHET!

BRANSJEREGISTER

totalleverandør

Gjendemsjø Fisk ASP.O.Box 147, N-6282 Brattvåg

Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no

Mobil: 41 61 45 55Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]

Totalleverandør av fisk og skalldyr.

annet

kjøl, frys og lagring

.

Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet

Jovegen 67, 5514 HaugesundTlf.: 52 71 48 41

E-post:[email protected] www.permanor.no

Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.

Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99

kunnskap og opplevelse

Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskematwww.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik

28 laboratorier over hele landet

LA

BF

OR

UM

.NO

vannmat miljøANALYSE AV

Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 OsloTlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34

www.worldpac.no

REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR

NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN

Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien.

Gode råvarer fortjener ABC-produkter.

Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no

tilsetningsstoffer

utdanning

TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTERwww.salt.no | [email protected] | Tlf. 55 33 24 00

NORSK SJØMATSKOLE

Se www.nsl.noNSL

• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken

• Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken

Våre advokatkontorer:Oslo | Tønsberg | Ålesund | Bergen

Trondheim | Tromsø

www.steenstrup.no

Sjømatnæringens kompetansepartner NSL sin samarbeidspartner

54 NORSK SJØMAT 2-2015

Page 55: Norsk Sjømat 2/2015

BRANSJEREGISTER

reker, skalldyr og skjell

fiskemat

sildeprodukter

laks og ørret

HVITFISK & SKALLDYR

7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418www.seashell.no • [email protected]

Alt i fisk og skalldyr

Tel. 75 05 90 50Fax 75 05 90 55

E-post: [email protected]

totalleverandør

Grønnegt. 24 – 2317 HamarButikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09

[email protected]

Alt i sjømat, vilt og

spesialiteter Tlf. 02028

Fax 38 12 24 42

www.fiskeeksperten.no

Sjømat og landmat

FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDALTlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]

fersk hvitfisk

Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr.

Skaganeset, 5382 SkogsvågTlf.: 56319300 • Fax: 56337506

Url.: www.sekkingstad.noE-mail: [email protected]

Daglig innkomst avfisk og skalldyr

Brygga – 3210 SandefjordTelefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53

e-post: [email protected]

Brødr. Remø AS 6035 FiskarstrandTelefon: 70 19 89 70www.goldfish.no

Skalldyr i lakeRøkt og gravet laksFilet og loins av hvit fisk og laks

Delikatesser fra havet

Kvalitetsprodukt av laks og ørret

Tlf.: 73 83 77 50Fax: 73 83 77 51 www.isfjordnorway.no

Quality and tradition in seafood

7900 Rørvik • Tlf. 74 36 09 00www.williksen.com

Specializing in fresh airborne salmonAalesund - Norway

Eksportør av laks og ørretTlf: + 47 75 54 18 30 • P.b. 401, 8001 Bodø

www.polarquality.no

H.J. KYVIK A/STILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER

Postboks 134 NO-5501 HaugesundTel. 52 73 34 00www.kyviksild.no

OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK

TELEFON: 70114545MAIL: [email protected]

NORSK SJØMAT 2-2015 55

Page 56: Norsk Sjømat 2/2015

Avsender: Norske Sjømatbedrifters LandsforeningPostboks 639 Sentrum 7406 Trondheim

Norway Royal Salmon ASATelefon: +47 7392 4300 | E-post: [email protected]

www.norwayroyalsalmon.com

Et av Norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks